Robert Svarva ordfører

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 14/12 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 8. februar PS 15/12 Referatsaker PS 16/12 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2012 PS 17/12 Høringsuttalelse til ny fastlegeforskrift - Levanger kommune PS 18/12 Endringer i reglement for kommunestyret og formannskap. PS 19/12 Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger - forslag til nye retningslinjer. PS 20/12 Reglement for godtgjøring Levanger kommune - revisjon PS 21/12 Godkjenning ny selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS PS 22/12 Kredittramme Fokus bank - Levanger kommune PS 23/12 Fjerning av parkeringsavgift for korttidsparkering - bruk av urskiver PS 24/12 Høring - NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning PS 25/12 Revidering av selskapsavtale med endring av medlemskap for Innherred Interkommunale Legevakt (IIL IKS) - selskapsavtale for interkommunal legevakt mellom Inderøy, Frosta, Levanger og Verdal PS 26/12 Samhandlingsreformen - lovpålagte samarbeidsavtaler - Rusbehandling Midt- Norge PS 27/12 Oversendelsesforslag fra kommunestyret Landbrukspolitisk handlingsplan PS 28/12 Oversendelsesforslag fra kommunetyret om gjennomføring av utbygginger i henhold til boligsosial handlingsplan Orienteringer: Proneo rapportering om arbeid utført i 2011 i henhold til avtale, v/prosjektleder Randi Mona. Regnskap 2011 v/rådmannen. Levanger, den 1. mars 2012 Robert Svarva ordfører

2 Innhold PS 14/12 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 8. februar PS 15/12 Referatsaker... 3 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Høringsuttalelse til ny fastlegeforskrift - Levanger kommune Endringer i reglement for kommunestyret og formannskap Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger - forslag til nye retningslinjer.. 24 Reglement for godtgjøring Levanger kommune - revisjon Godkjenning ny selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS Kredittramme Fokus bank - Levanger kommune Fjerning av parkeringsavgift for korttidsparkering - bruk av urskiver Høring - NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning Revidering av selskapsavtale med endring av medlemskap for Innherred Interkommunale Legevakt (IIL IKS) - selskapsavtale for interkommunal legevakt mellom Inderøy, Frosta, Levanger og Verdal Samhandlingsreformen - lovpålagte samarbeidsavtaler - Rusbehandling Midt-Norge Oversendelsesforslag fra kommunestyret Landbrukspolitisk handlingsplan Oversendelsesforslag fra kommunestyret om gjennomføring av utbygginger i henhold til boligsosial handlingsplan Side 2 av 63

3 PS 14/12 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 8. februar 2012 PS 15/12 Referatsaker RS 7/12 Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Levanger barnevernstjeneste RS 8/12 Prosjektet "Levanger - Ren til Tusen" - sluttrapport RS 9/12 Skjenkebevillingskontroll og RS 10/12 Skjenkebevillingskontroll den Side 3 av 63

4 Levanger kommune Sakspapir Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hartvik M Eliasson hartvik.eliasson@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ /A10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til Levanger kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager med kommunale satser for driftstilskudd for 2012 vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager (FOR nr 1379). Vedlegg: 1 Lokal forskrift Levanger kommune og ikke-kommunale barnehager. 2 Uttalelse fra ikke-kommunale barnehager vedrørende lokal forskrift 3 E-post fra daglig leder Casa Musica barnehage på vegne av ikke-kommunale barnehager. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Fra og med 1. januar 2011 overtok kommunene ansvaret for finansiering av kommunale og ikke kommunale barnehager som var godkjent før 1. januar Kommunalt driftstilskudd 1.1. Kommunes forpliktelser Kommunen har plikt til å gi tilskudd til ikke-kommunale barnehager tilsvarende mellom 91 og 100 prosent av hva som tildeles egne barnehager per heltidsplass. Etter en opptrappingsplan skal alle være forpliktet til å yte 100% offentlig finansiering av barnehagene i I Levanger har vi 100% finansiering av ikke-kommunale barnehager. Vi er forpliktet til full finansiering da vi før vedtatt rammefinansiering hadde gjennomført dette. Levanger kommune er da forpliktet til samme finansiering av ikkekommunale barnehager målt mot kommunale barnehager som i Ikke-kommunale barnehager skal i tillegg gis en tilskuddsats for kapital. Her velger Levanger som de fleste andre kommuner nasjonal sats. I tillegg til vedtatte satser, beregnes i samsvar med gjeldene forskrift om likeverdig behandling, 4% påslag for administrasjon til ikkekommunale barnehager. Side 4 av 63

5 Side 5 av 63 Levanger kommune Formannskapet Sakliste I 2012 er forskriften om likeverdig behandling i all hovedsak likt fjorårets. Kunnskapsdepartementet har med bakgrunn i erfaringer gjort noen mindre endringer/tilpasninger Satser Det er vedtatt nasjonale satser for drifts- og kapitaltilskudd. Kommunene kan selv velge om en ønsker å benytte lokale eller nasjonale satser for beregning av drifts- og kapitaltilskudd. Ikke-kommunale barnehager skal underrettes om satsene seinest 1. februar. I dialog med ikke-kommunale barnehager fikk vi utsatt endelig beregning da vi ønsket å se endelig regnskapstall for kommunale barnehager. Levanger har i likhet med mange andre kommuner i landet vedtatt lavere satser enn nasjonale sats. Denne satsen har telemarksforskning tidligere kommet fra til er et realistisk anslag for utgifter i barnehagene. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett for kommunale barnehager er det foretatt en beregning av satser for barn over 3 år og barn under 3 år. En slik heltidsplass er beregnet til 45t/u. Nasjonale sats for 2011 var / kr. Levanger kommunes sats var kr for barn under 3år og kr for barn over tre år i tillegg kommer kapitalsatsen kr. Nasjonale sats for 2012 er / kr. Administrasjonens forslag for 2012 er samme satser som i Private eiere som driver familiebarnehager og åpne barnehager følger nasjonale satser da Levanger kommune ikke har slike tilbud (familiebarnehager / kr og åpne barnehager kr) Kommunale barnehager - regnskap 2011 Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager tar utgangspunkt i budsjett for kommunale barnehager. Etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager, skal de ikkekommunale barnehagene ha en kompensasjon dersom de kommunale barnehagene har et merforbruk (ut over den beregnede satsen for driftstilskudd pr. barn). For 2011 viser resultatet for de kommunale barnehagene samlet sett et merforbruk på kr pr Dette vil gi en tilsvarende utbetaling til de ikke-kommunale barnehagene kr noe som er avsatt som kostnad i regnskapet for Budsjett 2012 Kommunestyret vedtok i desember et barnehagebudsjett som var lavere enn budsjett for 2011 og en ramme som tilsa større reduksjon i rammen for barnehagene enn for øvrige sektorer. Barnehageregnskapet for 2011 viser samlet et merforbruk. Kommunale barnehager har brukt noe mer enn beregnet tilskuddsats skulle tilsi. Etter en nøye gjennomgang av regnskap 2011 og budsjett 2012 for kommunale barnehager, ser en at en ikke har muligheter for så store kutt i inneværende år som det var lagt opp til i budsjettsaken. Rådmannen vil derfor foreslå samme sats for kommunalt driftstilskudd i 2012 som i Dette innebærer likevel en innstramming, da det blant annet ikke ligger kompensasjon for prisstigning inne i dette og det forventes at barnehagene jobber med å redusere driftskostnadene også i Midler til lønnsoppgjør for barnehagene i 2012 er avsatt som del av sentral avsetning til lønnsoppgjør. En eventuell budsjettjustering i kommunale barnehager skal føre til justering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager som snart som mulig i etterkant.

6 Side 6 av 63 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Forhold i kommunale og ikke-kommunale barnehager som er vurdert og nye forhold som kan påvirke totalt forbruk av ramme i 2012 er følgende: Åpningstid og personalressurs Tiltak som reduksjon av dagens åpningstid har vært vurdert av kommunale barnehager, men det gir lite innsparing hvis en ikke reduserer åpningstida vesentlig. Kortere åpningstid vil føre til at søkere finner andre barnehager som kan tilby lengre åpningstid, som igjen fører til at det ikke er grunnlag for videre drift. Det har vært vurdert å redusere personalressurs med dagens åpningstid. Spesielt i de minste barnehagene vil dette være uforsvarlig. En ansatt vil få ansvar for uforholdsmessig mange barn over lengre tid. Selv med dagens norm er det i perioder utfordrende for de minste barnehagene. En reduksjon av personalressursen kan føre til økte sykefravær og økte vikarutgifter. Det meste av barnehagenes budsjett er knyttet til lønn. En nedskjæring av andre driftsutgifter har liten betydning, da disse i dag befinner seg på et minimum. Struktur og barnetallsutvikling I Levanger har vi en kommunal barnehagestruktur med tre relativt store sentrumsnære barnehager og de seks øvrige kommunale barnehagene er distriktsbarnehager som har et barnetall mellom 14 og 34. Tre av barnehagene har under 18 barn. Til sammenligning har Verdals minste kommunale barnehage 25 barn og nest minste barnehage 34 barn. Verdal kommune hadde i 2011 en lavere sats enn Levanger. Barnehagestrukturen i Verdal har gjort det mulig å vedta en noe lavere bemanningsnorm enn Levanger. I kommunale barnehager var barnetallet 310 barn pr og 293 barn Nedgangen i kommunale barnehageplasser skyldes i all vesentlige at Momarka barnehage tok inn færre unger grunnet nedleggelse av avdeling i Momarka grendehus. Til sammenligning gikk det 912 barn pr og 913 barn pr i ikke-kommunale barnehager. Kostnaden til barnehagedrift gikk likevel ikke ned fordi det var flere småbarn i 2011 enn i Fødselstall og prognoser viser at ganske stabile tall for 2009, 2010 og Skolestarterne til høsten representerer et ekstra stort kull. Det kullet som kommer inn i barnehage til høsten er ca. 30 færre enn de som går ut. Endring i kontantstøtteordningen kan føre til at flere velger barnehage. Dagens struktur med flere mindre kommunale barnehager, gir økonomiske utfordringer, når man vurderer redusert bevilgning til barnehagesektoren. Kommunal barnehagestruktur vil sammen med andre organisasjonsmessige endringer bli vurdert i kommende OU-prosessen som er planlagt sluttført november Det er også et stort antall mindre ikke-kommunale barnehager. Levanger kommune har et svært høyt antall enheter sammenlignet med tilsvarende kommuner. En endring av kommunal barnehagestruktur med påfølgende reduksjon av ramme til barnehagene vil føre til at ikke-kommunale barnehager også må restrukturere seg. Det kan bli en periode som er noe uoversiktlig hva gjelder tilgjengelige plasser. Kommunen har uansett ansvar for å tilby plass til alle barn med lovfestet rett til barnehageplass og arbeide for å ha gode prognoser på behov og tilbud. Norm for pedagogisk bemanning Med hjemmel i barnehageloven er det fastsatt en norm for pedagogisk bemanning i barnehagen (pedagognormen). Pedagognormen setter en maksimalgrense for antall barn per pedagog i barnehagen. Departementet har utarbeidet en veileder som tydeliggjør kravene til pedagogisk bemanning i barnehagen. Veileder med krav ble utsendt høsten Dersom barnehagen har over 18 barn må en ansette en ny pedagog selv om en bare

7 har 19 barn. I Levanger som i svært mange andre kommuner, har en praktisert kravet til pedagogisk bemanning slik at dersom en barnegruppe overstiger 18 barn har en økt pedagogressursen forholdsmessig. I samråd med fylkesmannen har vi gitt dispensasjon til barnehager fram til august Ny norm kan bli utfordrende i forhold til årets hovedopptak. Alle barnehager må her påse at antall barn barnehagen tilbyr plass fra høsten er i overensstemmelse med ny pedagognorm. Barnehager har gitt utrykk for at de vil kunne måtte redusere inntaket av barn, da en ikke vil få kompensert for økte lønnsutgifter som følge av endringen. Dette er den største usikkerhetsfaktoren i 2012 og kan i verste fall få konsekvenser for kommunens forpliktelser i forhold til å innfri lovfestet rett til barnehageplass. 0-åringer Kommunen får ikke tilskudd for barn som ikke har lovfestet rett til barnehageplass. Barnehagene kan likevel ta inn disse barna dersom de har plass dem. Det er 54 0-åringer (født etter ) som har barnehageplass i Levanger pr , hvorav 14 i kommunale barnehager. Andre forhold av betydning Øie-utvalget har lagt fram nytt forslag til barnehagelov som på sikt kan føre til at krav til bemanning øker. Det forventes at kommunene kompenseres for slike kvalitetsløft. 2. Lokal forskrift Forslag til lokal forskrift for 2012 ble sendt til alle ikke-kommunale barnehager, med frist for tilbakemelding 9. januar. I tilbakemelding pr. e-post ber ikkekommunale barnehager om å få utsatt frist til umiddelbart etter styrermøte Ikkekommunale barnehager har i e-post og sendt uttalelse til den lokale forskriften. Barnehageadministrasjonen hadde møte med AUP (Arbeidsutvalget for ikke-kommunale barnehager) vedrørende lokal forskrift og satser for Levanger kommune har på bakgrunn av innspill fra AUP utformet et revidert forslag til lokal forskrift en forskrift for hva som skal legges til grunn for tildelingen av midler til den enkelte barnehage. Forskriften fra 2011 videreføres med følgende endringer: Punkt 1. Kvalitet Her ønsker AUP at det skal stå oppfordres til istedenfor skal, dette gjelder følgende punktene 3,4,5 og 7. Kommentar: Punktene 3,4,5 og 7 mener vi kan endres til forplikte seg til, da dette vil være i tråd med en likeverdig behandling også lenge det er innenfor eksisterende lovverk. Om fellespotten 1b. Drifting av internt kontrollsystem/ felles opptakssystem.(kvalitetslosen og IST) AUP stiller spørsmål ved hvor mye av fellespotten som blir brukt til drifting av IST og kvalitetslosen. Ikke-kommunale barnehager bruker kvalitetslosen i liten grad og ønsker at dette evalueres. De spør om dette er lovpålagt. Kommentar: Kvalitetslosen er ikke lovpålagt, og kommunen kan ikke kreve at barnehagene skal bruke denne. Punktet endres i forhold til dette. Side 7 av 63

8 Punkt e) Mer-/mindreinntak (telledato 15.3, 15.6, 15.9 og 15.12). Tilskudd vil bli korrigert opp/ned i forhold til endringer i barnehageplasser. Administrasjonen foreslo i høringsutkastet følgende tilføyelse: Barnehageeier er ansvarlig at tilsendt skjema blir utfylt riktig. Feilrapportering vil kunne få konsekvenser for tilskuddet. Ikke-kommunale barnehagestyrere ønsker at feilrapportering skal være mulig å rette opp, da feil kan skje begge veier. Kommentar: Forslaget innebærer ikke at det er automatikk i at feilrapportering får konsekvenser - så det skulle ikke være grunn til å endre dette. Punkt 4.Opptak av barn i barnehage: Administrasjonen foreslo i høringsutkastet en tilføyelse pkt. b slik: b) Antall barn som rapporteres som grunnlag for utbetaling av tilskudd må til enhver tid stemme med antall barn som er plassert i dataprogrammet som benyttes av alle barnehager. Finner eier/styrer uoverensstemmelser her må en umiddelbart ta kontakt med barnehageadministrasjonen. Kommentar: Seinhøsten 2011 ble det innkjøpt nytt dataprogram som skal håndtere opptak av barn i alle barnehager. Tidligere program fungerte ikke etter intensjonen, og det var viktig å ta i bruk et program som kan være oppdatert når det gjelder hvilke barn som til enhver tid har plass i barnehagene. Når alle barnehagene har tilgang til dette verktøyet skal det være enklere for Levanger kommune til enhver tid å ha oversikt over barn med barnehageplass. Ikke-kommunale barnehager hadde ikke kommentar til dette punktet. Varighet Det foreslås at det tas opp etter en diskusjon på vårparten hvor lenge avtalen skal vare. Kommentar: Varighet bør vare ett år, da avtalen bygger på nasjonale lover og forskrifter. Endringer her skjer vanligvis en gang pr år, og det vil da være naturlig at avtalen løper ett år av gangen. Da en erfaringsmessig ikke har avklart alle forhold av betydning ved årsskiftet vil rådmannen foreslå at ny avtale løper fra Ikke-kommunale barnehager ønsker en at avtalen skal ha et tillegg som følger: Ikke-kommunale barnehagene får utbetalt ekstra tilskudd grunnet økte lønnkostnader i kommunale barnehager så snart som mulig. Kommentar: Det foreslås følgende tillegg: Nødvendige budsjettjusteringer i kommunale barnehager skal justere tilskudd til ikkekommunale barnehager så snart som mulig. Side 8 av 63

9 Vurdering: Rådmannen vil tilrå at lokale forskrifter for likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager med kommunale satser for driftstilskudd vedtas i tråd med vedlagte forslag. Side 9 av 63

10 LOKAL FORSKRIFT LEVANGER KOMMUNE OG IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Rammefinansiering av barnehager Lokal forskrift Levanger kommune og private barnehager en likebehandling av kommunale og private barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette innebærer har vi laget følgende lokale forskrift:. 1. Kvalitet Følgende kvalitetskrav legges som grunnlag for de kommunale tilskuddene til både ikkekommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene forplikter seg til: 1. Oppfylle gjeldende sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Delta i ulike felles kompetansehevende tiltak i tråd med vedtatt nasjonale føringer og i kommunens oppvekstplan. 4. Delta i nettverkene som tilbys. 5. Delta på styrermøter, ressursteam og andre aktuelle møter. 6. Følge gjeldende opptaksprosedyrer. 7. Følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage -skole. 8. Følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 9. Følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og årsplaner/virksomhetsplaner 10. Ikke-kommunale barnehager og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold. 2. Fordeling av midler til drift av barnehager. Barnehagepengene skal fordeles ut fra en felles fordelingsnøkkel. Denne fordelingsnøkkelen skal evalueres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen, og legges til grunn for tildeling av tilskudd det påfølgende året. Midler avsatt til barnehageformål finansieres: 1. Fellespott 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser 1. Fellespott I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger i tråd med oppvekstplanen osv ). b) Drifting av felles opptakssystem. c) Søskenmoderasjon (telledatoer og 01.12). Barnehagene sender lister sjekkes mot info/tall i IST. d) Kompensasjon minoritetsspråklige utover det som barnehagen får i statlig tilskudd. e) Mer-/mindreinntak (telledato 15.03,15.06,15,09 og 15.12). Tilskudd vil bli korrigert opp/ned i forhold til endringer i barnehageplasser. Side 10 av 63

11 Barnehageeier er ansvarlig at tilsendt skjema blir utfylt riktig. Feilrapportering vil kunne få konsekvenser for tilskuddet. f) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner g) En buffer til andre uforutsette utgifter/større variasjoner. 2. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser. Kommunen benytter nasjonale satser. 3. Driftskostnader etter antall barnehageplasser Kommunen bruker nasjonale satser for familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære private barnehager brukes kommunal satser. 4. Opptak av barn i barnehage. a ) Opptak i barnehage skjer gjennom det regelverket som kommunen har for samordnet opptak. b) Antall barn som rapporteres som grunnlag for utbetaling av tilskudd må til enhver tid stemme med antall barn som er plassert i dataprogrammet som benyttes av alle barnehager. Finner eier/styrer uoverensstemmelser her må en umiddelbart ta kontakt med barnehageadministrasjonen. Varighet Avtalen gjelder fra Dersom en barnehageeier mener at overnevnte lokale forskrift med beregningsmodell gir urimelige utslag i driftsvilkårene kan barnehagen ta dette opp med kommunen med sikte på en framtidig endring av modellen. Nødvendige budsjettjusteringer i kommunale barnehager skal justere tilskudd til private barnehager så snart som mulig. Side 11 av 63

12 Styrerne fra de private bhg, har gitt tilbakemeldinger på forslag om avtale/forskrift: UTTALELSE TIL LOKAL FORSKRIFT LEVANGER KOMMUNE OG PRIVATE BARNEHAGER 1. Kvalitet På punkt 3, 4, 5 og 7 mener vi det bør stå oppfordres til, istedenfor skal. 2. Fordeling av midler til drift av barnehager Det vises til PBL s gjennomgang av Levanger kommunes tillskuddsordning der de krever at Levanger kommune legger til grunn en tilskuddspraksis hvor driftstilskuddene er basert på driftskostnadene og offentlig finansiering i de kommunale barnehagene (Levanger kommune dokumenterer nøyaktig sammenheng mellom budsjetterte kostnader og budsjettert aktivitet, herunder antall årsverk og type årsverk knyttet til det ordinære barnehagetilbudet. Finansieringsansvaret kommunen har for de private barnehagene krever forbedrede og mer nøyaktig budsjettrutiner. Driftskostnader og offentlig finansiering, både i kommunale og private barnehager, avhenger i stor grad personalkostnader pr årsverk og bemanningstetthet i barnehagene) 1) Fellespott b) Det stilles spørsmål ved hvor mye av fellespotten som brukt til drifting av IST og kvalitetslosen. Private barnehager bruker kvalitetslosen i liten grad og ønsker at dette evalueres. Er dette lovpålagt? e) Private barnehagestyrere ønsker at feilrapportering skal være mulig å rette opp, da feil kan skje begge veier. 2) Private barnehager mener at det bør benyttes nasjonale satser Varighet Det taes opp til diskusjon på vårparten hvor lenge avtalen skal vare. Side 12 av 63

13 -----Opprinnelig melding----- Fra: CASA Musica Sendt: 21. februar :53 Til: Hartvik Eliasson Kopi: Gjemble barnehage Emne: Levanger kommune Formannskapet Sakliste Hei Hartvik Vi hadde kort oppsummering fra møte i går, og styrerne var stort sett fornøyd etter møtet. Det som kom fram, var at det var et stort ønske fra samtlige styrere om at vi burde få nedfelt i forskriftene vedr utbetaling av ekstra lønnskostnader ved en event lønnsøkning i mai. Slik Meier selv uttalte i møte, skulle det ikke være noe problem for dette. Barnehagene sliter jo med dårlig likviditet, slik at det kan by på problemer for flere av oss, hvis dette ikke lar seg gjøre. Mvh Heidi E Sandvik daglig leder v/casa musica barnehage Side 13 av 63

14 Levanger kommune Sakspapir Høringsuttalelse til ny fastlegeforskrift - Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ragnhild Holmberg Aunsmo rha@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/ /G00 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Kommunen støtter i hovedsak forslaget til ny fastlegeforskrift, men med helt nødvendige endringer som er anført i saksframlegget. Forutsetningen for at denne forskriften skal bli et positivt styringsredskap og danne grunnlaget for den lokale dialogen, er at staten bidrar med finansiering både av økning i antallet hjemler og av en mer realistisk listelengde som norm. Kommunen ber departementet (HOD) inngå i drøftinger med KS og fastlegenes organisasjon, for å avklare uenighetspunkter, drøfte mulige alternativer samt framforhandle enighet om vesentlige mål med forskriften. Målsettingen bør være tydeligere linket til kommunenes ansvar for å realisere samhandlingsreformens målsettinger. Hjemmel/bakgrunn for saken: Høringsbrev utsendt fra Helse- og omsorgsdeparementet (HOD) , med høringsfrist 22. mars Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til revidert fastlegeforskrift Saksopplysninger: Uttalelsen er utarbeidet ved at KS i Nord-Trøndelag satte ned en liten arbeidsgruppe og laget et utkast som hver kommune tilpasser. I arbeidsgruppa satt 4 personer med bakgrunn i helsearbeid i kommunene; Laila Steinmo (Steinkjer), Unni Røkke (Stjørdal), Turid Krizak (Verdal) og Ragnhild H. Aunsmo (Innherred Samkommune) I tillegg har fastlegene i Levanger og Verdal kommet med innspill. Fastlegene har understreket betydningen av vesentlige endringer i den grad at de vil si opp sine avtaler dersom forskriften vedtas i sin nåværende form. Vurdering: Ny kommunerolle Side 14 av 63

15 Kommunene er gjennom ny lovgivning og nylig oppstartet samhandlingsreform gitt et tydeligere ansvar for kvalitet og tilgjengelighet på nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Dette «sørge for ansvaret» pålegger kommunene blant annet å ha oversikt over tjenestenes kvalitet, hvordan de ulike deltjenestene samarbeider for å skape helhetlige og sammenhengende behandlingsforløp, og at alle tjenester har fokus på helsefremmende, forebyggende og mestringsorientert praksis. Det er allmenn enighet om at fastlegenes betydning er meget avgjørende for hvorvidt kommunene kan oppfylle sine forpliktelser etter lovverket, eller ikke Kommunene har et legitimt behov for at fastlegene integreres tydeligere i rolle og funksjon med den øvrige helse- og omsorgstjenesten. Forslag til ny fastlegeforskrift er ett av flere tiltak som er ment å underbygge at kommunene kan ivareta sin nye rolle, sitt tydeligere «sørge for ansvar», gi helse- og omsorgstjenester av mer faglig krevende karakter i stedet for sykehusinnleggelser etc. En større grad av forskriftshjemling av fastlegenes rolle og ansvar, vil være nødvendig for at kommunene skal kunne realisere målsettingene i samhandlingsreformen og fylle den nye kommunerollen. Fastlegene som del av den totale helsekompetansen Det er avgjørende for tjenestekvalitet, kommunenes mulighet til å etterleve «sørge for ansvaret», og realiseringa av samhandlingsreformens målsettinger, at kommunen og fastlegene sammen med den øvrige helsekompetansen i kommunen, drøfter seg gjennom og oppnår enighet om hvordan: En samla kan styrke arbeidet overfor utsatte grupper i samfunnet, innenfor psykiatri, rus, geriatri, rehabilitering etc. Hvordan fastlegene kan bidra til økt fokus på helsefremming, forebygging og mestring. Hvordan kommunen, eventuelt i samarbeid med andre kommuner, kan bygge opp kompetanse og tjenester for å redusere innskriving i sykehus, gi et døgnbasert øyeblikkelig hjelp tilbud, hvordan legehjemlene kan fungere samlet som helhet, blant annet i forbindelse med legevakt, etc. Legene kan bidra til kunnskap om helsetilstanden i befolkningen, bidra i planlegging av virksomme tiltak for å møte utfordringene innenfor en bærekraftig ramme og innenfor gjeldende lovverk. Sjøl om fastlegenes rolle og oppgaver nå i større grad hjemles i forskrift, vil kommunene påpeke behovet for å utvikle gode dialoger og formelle samarbeidsforum lokalt, som arena for lokale forhandlinger, drøftelser av utviklingstiltak, drøfting av kvalitetsmål og prioriteringer. Alt dette med utgangspunkt i den rammen som forskriften gir. Forslaget til ny forskrift inneholder mange gode intensjoner. De fleste vil nok være enige i at økt tilgjengelighet for pasienter økt tilgjengelighet for kommunen økt tilgjengelighet for øvrige samarbeidspartnere økt fokus på forebyggende helsearbeid bedre kvalitetskontroll Side 15 av 63

16 vil være ønskelig i den videre utvikling av fastlegeordningen. Hvis en imidlertid ser dette på bakgrunn av at de økonomiske rammer og antall pasienter på fastlegens liste vil være uendret, så fortoner disse gode intensjoner seg som ikke gjennomførbare. Dette fordi fastlegene i utgangspunktet har en effektiv tjenesteproduksjon innen de eksisterende rammer. Prioritering av enkelte områder vil gå på bekostning av andre. Kort sagt, krav om mer av alt innen de samme rammer, er urimelig. Kommentarer til enkeltelementer i forslag til ny fastlegeforskrift 1. Ved å pålegge fastlegene nye oppgaver og en mer samhandlende rolle i en helhetlig helse- og omsorgstjeneste, vil resultatet bli behov for flere fastlegehjemler i kommunene. Dette forutsetter statlig finansielt bidrag til kommunene. 2. Det er ikke realisme i å opprettholde listelengde på 1500 innbyggere per hjemmel, samtidig som vesentlige nye oppgaver og funksjoner tillegges fastlegene. Denne utfordringen berører økonomi, arbeidsforhold og eventuelt fare for nedprioritering av oppgaver som kommunen definerer som viktig at fastlegene går inn i. Det vil ikke være praktisk mulig å holde god kvalitet i pasientbehandlingen når listestørrelsen kan være opptil 1500 pasienter og listeansvaret så stort som ny forskrift tilsier. Stortingsmelding nr. 47 signaliserte pasientlister på 1000 innbyggere pr. lege. Dette er ikke fulgt opp i forskriften. Kommentarer til enkeltparagrafer i forslag til ny fastlegeforskrift 3. 7: Kommunens ansvar for kvalitet i allmennlegetjenesten Legen må selv stå ansvarlig for forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenesteutøvelsen i sin legepraksis. Kommunens ansvar bør være å se til at legen har på plass et internkontrollsystem Kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid Her bør videreføring av lokale samarbeidsutvalg nedfelles Kommunene må gis økonomiske virkemidler til å rekruttere flere leger til allmennmedisin. Leger som starter ny praksis, med ingen pasienter på listen, trenger økonomisk tilskudd fra kommunen til de har minst 500 innbyggere på listen. Uten økonomiske virkemidler, vil det være vanskelig å rekrutterer yngre leger til kommunene : Fastlegens listeansvar. Slik ny forskrift foreslår, kan det se ut som om legen er koordinator for pasientene. Det anbefales at det presiseres bedre at legen må være medisinskfaglig koordinator for listepasientene sine. Høringsnotatet side 43 sier noe annet enn den konklusjonen som kommer under. Helseattester skal skrives ut når det er et klart behov. Ikke nødvendigvis på enhver forespørsel : Fastlegens deltakelse i annet allmennlegearbeid i kommunen Kommunene ønsker at de innenfor de 7.5 timene kan pålegge legene ansvar som flyktningelege, lege som utvikler spesialkompetanse på asylsøkere, pasienter med rus og psykisk utviklingshemmede, og at dette medtas i forskriften under Side 16 av 63

17 kommunens mulighet for tilpliktning. Begrunnelse for dette er at disse pasientene trenger bedre oppfølging Samarbeid med kommunen Forskriften foreslår «Legen plikter å delta i nødvendige møter med kommunen». Her ønsker vi en presisering til «årlig møte» for å drøfte den enkelte leges virksomhet Rett til å anmode kommunen om å flytte person fra listen I overskriften står det at legen har rett til å anmode kommunen i teksten under er rett byttet ut med «kan anmode» Det er ønskelig at legene gis en rett her Krav til kvalitet. Det er behov for en setning som harmoniserer fastlegens ansvar til å ha internkontrollsystem med kommunens krav til å kontrollere om legen har internkontrollsystem. Se 7. Det bør stå at fastlegen har ansvar for å ha internkontrollsystem i sin legepraksis. Viktig informasjon bør gis til pasientene når det er hensiktsmessig ut fra legens skjønn Brukermedvirkning Det kan synes mest hensiktsmessig at det er kommunen som etablerer system for innhenting av bruker- og pårørende erfaringer om fastlegevirksomheten som en del av den kommunale tjenesteytingen Oversikt over listeinnbyggerne «Fastlegen skal ha et system for å identifisere innbygger på listen som; a) Benytter seg av tjenestetilbudet i vesentlig mindre grad enn personens medisinske behov tilser. b) Har flere kroniske lidelser der tett og koordinert oppfølging er nødvendig c) På fast eller langvarig basis er forhindret fra å kunne få dekke sine behov for legetjenester gjennom oppmøte i fastlegekontorets lokaler eller d) Har særlig risiko for legemiddelrelaterte problemer» Det stilles spørsmål om det er mulig å få frem et slikt system av informasjon, spesielt informasjon i forhold til punkt a. Om et slikt system hadde vært tilgjengelig ville det uansett vært svært ressurskrevende. Man kan også stille spørsmål ved nytten av slikt arbeid. Fastlegen kan ikke stilles hovedansvarlig for folks helse da et bærekraftig helsevesen også avhenger av at den enkelte pasient tillegges ansvar for egen helse Oppsøkende virksomhet Her står det at lege skal tilby konsultasjon og hjemmebesøk for de som ikke selv søker hjelp. Legen bør kunne vurdere om de skal tilbys konsultasjon eller hjemmebesøk. Man vil her vise til kommentaren under 19. For øvrig har 20 har en ordlyd som åpner for at fastlegen skal ha oppfølgingsansvar for alle tilfeller hvor sykdom kan mistenkes, også der spesialisthelsetjenesten har foretatt undersøkelsene. Side 17 av 63

18 Medisinskfaglig koordinering og samarbeid Denne paragrafen gjentar 10. Det kan stilles spørsmål om 10 og 21 bør være samordnet. Lege bør ikke være koordinator for ansvarsgrupper, da det vil være svært arbeidskrevende over lang tid og ta uforholdsmessig mye legeressurs. Som overskriften sier, må fokuset være at fastlegen må være medisinskfaglig koordinator. Overskrift og innhold må harmoniseres. Man finner at det å tillegge fastlegen en rolle som obligatorisk koordinator faktisk kan være til hinder for et smidig pasientforløp og utgjøre en unødig byråkratisering. Kommunale instanser må kunne samhandle med hverandre samt overfor spesialisthelsetjenesten uten at alle saker nødvendigvis skal innom fastlegen for vurdering og beslutning. Fastlegen bør imidlertid holdes informert og inkluderes i prosessene der dette synes formålstjenlig Allmenne tilgjengelighetsbestemmelser Paragrafen bør skrives om eller tas ut. Tilgjengelighet og pasientfornøydhet bør være ett av temaene som tas opp på den årlige individuelle samtalen mellom kommunen og fastlegen. Det er urimelig å sette krav i forskrift om at 80 % av telefonhenvendelsene skal besvares innen 2 minutt. Det er strengere responstid enn 113 og 112 sentralene har. Og det gir ingen kvalitativ nytte for pasienter som ringer hvis de får svar om at de ikke kan få hjelpe i dag. Og hvordan kan kommunene kontrollere og kvalitetssikre oppfyllelse av kravene? Krav om timebestilling på SMS og e-post synes OK. Men det må presiseres at det systemet ikke må brukes når pasienter har behov for øyeblikkelig hjelp. Generelt krav om time innen 2 eller 5 dager synes uhensiktsmessig. Det er viktig å kunne prioritere de som trenger time raskt. Det vil kunne medføre at uprioriterte behov må finne seg i å vente lenger. Tilbud om konsultasjon må vurderes i forhold til pasientens problemstilling. Ønsker du time fordi førerkortet ditt går ut i mai og du ringer i februar, så trenger du ikke time innen 2 eller 5 dager. Et slikt system vil prioritere de friske fremfor de sykeste, og det er ikke intensjonen med Samhandlingsreformen, og heller ikke kommunens ønske i forhold til prioritering og oppfølging av pasienter. Kravet til fastlegen bør være at han/hun får ansvar for å organisere en forsvarlig tilgjengelighet på telefon og en konsultasjonspraksis som er medisinskfaglig forsvarlig og som ivaretar de sykeste pasientene først Hjemmebesøk Denne paragrafen er svært uhensiktsmessig utformet. I prinsippet er det slik at fastlegen yter beste tjenester innen utredning og behandling på sitt kontor. Utfordringen vil da være hva som er hensiktsmessig transport til kontoret. I en del tilfeller vil det pga medisinske eller sosiale forhold være mer hensiktsmessig med hjemmebesøk. Det må da være fastlegens vurdering av behov som legges til grunn, og ikke pasientens ønske. En vil spesielt peke på fastlegens rolle i forhold til pasienter i omsorgsbolig. Dette kan være en prioritert gruppe for besøk, da et besøk også gjerne vil medføre en vurdering sammen med omsorgspersonell. Under punkt a anbefales det at det står «som på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til» og «ikke er forhindret». Side 18 av 63

19 Henvisningspraksis Dette punktet foreslås strøket. Punktet trenger ikke forskriftsfestes. Faglige veiledere er utarbeidet og er grunnlag nok Legemiddelforskrivning I en del tilfeller overtar spesialisthelsetjenesten pasientbehandlingsansvaret for kronisk syke pasienter. Da bør ansvaret for legemiddelgjennomgang ligge til spesialisten, som så rapporterer fortløpende til fastlegen Sykefraværsoppfølging Der fastlege er sykmelder, bør han/hun ha dette ansvaret, men ikke der fysioterapeut eller spesialist er sykmelder Elektronisk pasientjournal m.m Forskriftenes riktige påpekning av plikt til elektronisk registrering og kommunikasjon, medfører nødvendighet av at tjenestene for øvrig i kommunen og samarbeidende instanser innfører elektronisk kommunikasjonskanaler. Dette burde være styrt samla fra statens hånd, og fullfinansiert fra staten Tolk Denne paragrafen vil påføre kommunen ekstra utgifter til utarbeidelse av informasjonsmateriell på mange ulike språk. Dette bør være et statlig ansvar å utarbeide Krav til rapportering Oppfølging av definerte nasjonale funksjons- og kvalitetskrav vil kreve økt administrativ innsats fra kommunens side. Dette er både et kompetanse- og ressursspørsmål. Økning i oppgavemengden må finansieres Fastlegeavtale «Kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som skal delta i fastlegeordningen. Dette gjelder også om fastlegen arbeider i gruppepraksis eller er en del av en felles liste» Første avsnitt er ok. Avtalen skal regulere samarbeidet mellom kommunen og legen på system og individnivå. Forskriftsfesting av avtalens innhold kan fortsatt stå i rammeavtalene mellom KS og Den norske legeforening Sanksjoner ved manglende oppfyllelse av individuell avtale, rammeavtale eller regelverk. Fastlegen er gitt mulighet til å påklage kommunens avgjørelse om sanksjoner til Fylkesmannen. Kommunen er imidlertid ikke gitt samme rettighet til noe organ de kan rådføre seg med i sanksjonssaker. I tilfeller der fastlegen ikke oppfyller kommunens forventinger etter avtalene, så må kommunene ha et nasjonalt organ som rådgir og treffer avgjørelser i en evt. uoverensstemmelse. 24. Andre kommentarer De nye oppgavene til kommunene, mer oppfølging, rapportering, analyse av styringsdata, dialog og samhandling etc., vil underbygge behovet for mer interkommunale forpliktende samarbeidsløsninger. Side 19 av 63

20 Legene og kommunene må se sitt samfunnsansvar, og sitt delansvar for at kommunen oppfyller sin nye kommunerolle, så de samspiller konstruktivt og profesjonelt med helse- og omsorgstjenesten for øvrig, og at legene (på tross av at de er privat næringsdrivende) er villige til å delta aktivt for å utvikle kvalitet og et framtidsretta perspektiv i sitt møte med innbyggeren, som i alt bygger opp under intensjonen med samhandlingsreformen. Oppsummert Kommunen støtter i hovedsak forslaget til ny fastlegeforskrift, men med helt nødvendige endringer som er anført ovenfor. Forutsetningen for at denne forskriften skal bli et positivt styringsredskap og danne grunnlaget for den lokale dialogen, er at staten bidrar med finansiering både av økning i antallet hjemler og av en mer realistisk listelengde som norm. Kommunen ber departementet (HOD) inngå i drøftinger med KS og fastlegenes organisasjon, for å avklare uenighetspunkter, drøfte mulige alternativer samt framforhandle enighet om vesentlige mål med forskriften. Målsettingen bør være tydeligere linket til kommunenes ansvar for å realisere samhandlingsreformens målsettinger. Side 20 av 63

21 Levanger kommune Sakspapir Endringer i reglement for kommunestyret og formannskap Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/819 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Punkt 7 i reglement for kommunestyret og punkt 12 i reglement for formannskapet endres til: Ordføreren eller varaordføreren, eller om begge disse har forfall, en møteleder som velges ved flertallsvalg, leder møtet. Jfr. kommunelovens 32. Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens 31. Personalsaker skal som hovedregel behandles for lukkede dører. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede å overholde lovbestemt taushetsplikt. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Resultat og rapport fra åpenhetsindeksen: Saksopplysninger: Norsk Presseforbund (Presseforbundet) gjennomførte i 2011 en åpenhetsindeks for kommunenorge. Resultatet av undersøkelsen er sammenfattet i dokumentet Få opp døra! Åpenhetsindeks for norske kommuner (heretter undersøkelsen). Presseforbundet har foretatt undersøkelsen ved bruk av ulike metoder: Første fase: Våren 2011 ble likelydende innsynskrav sendt til alle landets kommuner: Jeg ber med dette om innsyn i følgende dokumenter ved kommunen: * Stillingsutlysningene for de tre sist utlyste stillingene. * (Arbeids)reglement for ansatte. * Reglement for kommunestyret. * Reglement for formannskap. * Reglement for kontrollutvalg. * Reglement for saksbehandling i politiske utvalg etter kommunelovens 39. Side 21 av 63

22 Side 22 av 63 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Presseforbundet ga poeng for responstiden på innsynsbegjæringen, gjennomgått dokumentene og gitt poeng etter det som ga svar på våre spørsmål. Andre fase: Gjennomgangen av samtlige kommuners hjemmesider etter nærmere kriterier. Til slutt ble poenggivningen sendt til høring i den enkelte kommune, som en kvalitetssikring. Når kommunen har protestert på noe, har vi vurdert poenggivningen på nytt. I følge undersøkelsen har kommunen en instruks som pålegger taushet utover det som følger av norsk lov. På side 32 i undersøkelsen står følgende: Kun tre fylker i landet har kommuner med et dårligere gjennomsnitt enn Nord- Trøndelag. At hele 16 av 24 kommuner har et reglement som pålegger politikerne taushet om alle opplysninger som fremkommer når dørene lukkes, er et høyt tall. De dårlige resultatene bør snarere enn refs, sees på som en mulighet til å bli litt bedre og litt mer åpen. Enkle grep kan utgjøre store forskjeller. Vi håper kommunene nå griper muligheten. Norsk Presseforbund sikter i denne sammenheng til punkt 7 i reglement for kommunestyret. Punkt 7 i reglementet pålegger at kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være tilstede under møter med lukkede dører skal bevare tausheten om det som fremkommer under behandlingen. Punkt 7 i reglement for kommunestyret hitsettes: 7. Møteleder. Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt Ordføreren eller varaordføreren, eller om begge disse har forfall, en møteleder som velges ved flertallsvalg, leder møtet. Jfr. kommunelovens 32. Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens 31. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede, så langt annet ikke blir vedtatt, å bevare taushet om forhandlingene. På den andre siden får Levanger kommune skryt i undersøkelsen når det kommer til ytringsfriheten: Når det kommer til ytringsfrihet er kontrastene svært store i Nord-Trøndelag. Reglementene i Levanger og Namsos slår fast med den største selvfølgelighet at kommunens ansatte på lik linje med alle andre innbyggere kan ytre seg kritisk om kommunen, og påpeker helt rett at ytringsfrihet er en grunnlovsfestet rettighet. Ansattes ytringsfrihet er slått fast i 15 av 24 kommunale reglement. Presseforbundets anmerkning i forhold til kommunens reglement for kommunestyret gjelder også for reglementet for formannskapet da reglementet har samme ordlyd som for kommunestyret. Vurdering: Det har lenge vært en utbredt misforståelse i kommunene at forhold som behandles bak lukkede dører i kommunestyre, formannskap og andre folkevalgte organer blir belagt

23 med taushetsplikt om drøftelser og vedtak på grunn av vedtak om lukkede dører. Dette er feil, og allerede i mars 2000 (Veiledning H-2112 B) anbefalte Kommunaldepartementet alle kommuner å korrigere sine reglementer på dette punkt. Kommunens reglement for kommunestyret punkt 7 og kommunens reglement for formannskapet er ikke i samsvar med gjeldende rett. Det foreslås derfor følgende endring i reglementene: Ordføreren eller varaordføreren, eller om begge disse har forfall, en møteleder som velges ved flertallsvalg, leder møtet. Jfr. kommunelovens 32. Møtet holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter kommunelovens 31. Personalsaker skal som hovedregel behandles for lukkede dører. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede å overholde lovbestemt taushetsplikt. Med den nye ordlyden vil det være åpning for å referere innhold fra lukkede møter så lenge det ikke strider med lovbestemt taushetsplikt. Rådmannen anbefaler at forslag til nytt punkt 7 i reglement for kommunestyret vedtas og nytt punkt 12 i reglement for formannskapet vedtas. Side 23 av 63

24 Levanger kommune Sakspapir Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger - forslag til nye retningslinjer. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Side 24 av 63 Arkivref: 2012/873 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /12 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til nye retningslinjer for rådet for funksjonshemmede i Levanger vedtas. Vedlegg: 1 Forslag til nye retningslinjer for rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende retningslinjer Rundskriv A-28/2007 Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Saksopplysninger: Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble vedtatt av Stortinget 17. juni Loven trådte i kraft 10. september Ifølge denne loven skal kommunene ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Selv om det ble lovfestet først i 2007 at kommunen skal ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, har Levanger kommune hatt ordninga med samordningsråd/kommunalt råd for funksjonshemmede siden Gjeldende retningslinjer for rådet ble vedtatt av kommunestyret i 1999, sak 75/99. Det er behov for å revidere retningslinjene, da ordninga vi har i Levanger ikke er i samsvar med lovbestemmelsene og de anbefalinger som gis i rundskrivet til loven. Retningslinjene har vært drøftet i rådet, og saken har vært gjennomgått av arbeidsutvalget i rådet. Ifølge gjeldende retningslinjer oppnevner rådet selv leder og nestleder ved konstituering av nytt råd. Etter lovens 6 skal leder og nestleder oppnevnes av kommunestyret. Når

25 det gjelder oppnevning av representanter og vararepresentanter for øvrig er gjeldende retningslinjer i tråd med loven. Det kommunale rådet for funksjonshemmede i Levanger består av 3 representanter fra de funksjonshemmedes organisasjoner 3 representanter fra kommunestyret og 3 representanter fra administrasjonen. Alle med personlige vararepresentanter. I departementets rundskriv til loven heter det videre at det av mandatet bør framgå: saksområdet til rådet om det er rom for nærmere avtale mellom rådet og kommuneadministrasjonen om hvilke saker rådet skal få til behandling rutiner og rettledninger for samarbeidet mellom rådet og kommunen hvem som er ansvarlig for sekretariatsfunksjonen og hvilke oppgaver sekretariatet skal ha krav til møtebok og til årsmelding Vurdering: Selv om ingen har hatt innvendinger mot den sammensetningen rådet har hatt fram til nå, mener rådmannen at rådet kun bør bestå av brukerrepresentanter og politisk oppnevnte representanter. Grunnen er at ordningen med kommuneadministrasjonens deltakelse i rådet i enkelte saker kan være vanskelig i forhold til kommunelovens bestemmelse om inhabilitet. Departementet tilrår heller ikke at representanter for kommuneadministrasjonen blir oppnevnt som rådsmedlemmer, jfr. rundskrivet til loven. Rådmannen vil foreslå at rådet skal bestå av 3 brukerrepresentanter og 3 politisk oppnevnte representanter. Alle med personlige vararepresentanter. En erfaring med det kommunale råd for funksjonshemmede er at rådet har behov for direkte dialog med administrasjonen, bl.a. ved å stille spørsmål. Dette behovet kan tilfredstilles ved at representanter for rådmannen møter i rådet uten stemmerett, men for å besvare spørsmål. Rådmannen vil foreslå at administrasjonen møter i rådet med 3 representanter fra enhetene: plan- og byggesak, kultur, helse/rehabilitering. Ifølge 7 i loven skal kommunene sørge for at de administrative funksjonene for rådet blir ivaretatt. Rundskrivet til loven utdyper dette med å si at det er mest naturlig at sekretariatet for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne legges til rådmannskontoret. Tilsvarende anbefaling er også gitt for eldres råd. Rundskrivet sier videre at det i alle tilfelle er naturlig at sekretariatene ligger samme sted. Rådmannens stab ivaretar pr. i dag sekretariatsfunksjonen for både rådet for funksjonshemmede og eldres råd. Rådmannen vil foreslå at sekretariatsfunksjonen fortsatt legges til rådmannens stab. Med bakgrunn i ovennevnte vil rådmannen legge fram forslag til nye retningslinjer for rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger. Side 25 av 63