Foto: Jan Erik Øygard. Plan for kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring skuleåret 2017/2018. Sogn og Fjordane fylkeskommune

Transkript

1 Foto: Jan Erik Øygard Plan for kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring skuleåret 2017/2018 Sogn og Fjordane fylkeskommune

2 Innhald Innleiing...3 Strukturen i planen:...4 Del 1: «Kompetanse for kvalitet» - dei statlege vidareutdanningsordningane...4 Vidareutdanning av leiarar...4 Vidareutdanning av lærarar...4 Tilskot i dei statlege vidareutdanningsordningane:...5 Yrkesfagløftet vidareutdanning for yrkesfaglærarar...5 Formell undervisningskompetanse for yrkesfaglærarar...5 Vidareutdanning av rådgjevarar...6 Vidareutdanning i PPT...6 Del 2: Etterutdanning nasjonale satsingar...7 Språkkommunar...7 Kompetanse for mangfald...7 Etterutdanning for lærarar og leiarar i vidaregåande opplæring som underviser vaksne...7 Etterutdanning i PPT...8 Del 3: Etterutdanning fylkeskommunale satsingar...8 Etterutdanning for lærarar og mellomleiarar...9 Grunnleggande ferdigheiter, relevant opplæring og vurdering for læring...9 Etterutdanning av leiarar...9 Ekstern skulevurdering...9 Etterutdanning av rådgjevarar i grunnopplæringa Etterutdanning i fag- og yrkesopplæringa Hospitering i fag- og yrkesopplæringa Etterutdanning av instruktørar og prøvenemnder Instruktørar og faglege leiarar Prøvenemnder

3 Innleiing Fylkestinget har gjennom mål- og strategidokumentet God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane vedteke at Sogn og Fjordane skal ha den beste opplæringa i landet. Gjennom fylkeskommunal målstyringssystem er det utarbeidd måleindikatorar på trivsel, meistring, gjennomføring og formidling. Kompetanseutvikling av leiarar, lærarar, instruktørar og prøvenemnder er eitt av dei mest sentrale verktøya for å nå måla. Fylkesrådmannen rapporterer årleg til fylkestinget på om ambisjonsnivået for dei ulike indikatorane er nådd. «God, betre, best!» er vedteke vidareført ut Fylkesdirektøren for opplæring har hatt ein gjennomgang av status for dei ulike innsatsområda. Gjennomgangen har danna grunnlag for utarbeiding av handlingsprogrammet for vidaregåande opplæring , og for prioritering av innsatsområda som er viktigast å vidareføre for å nå måla i «God-betre-best!». Hovudutvalet for opplæring vedtok følgjande satsingsområde: Kvalitet på opplæringa fellessatsingar i bedrift og skule Karriererettleiing og gjennomføring Vurdering for læring Skuleeigarrolla Danning Kvalitet på opplæringa i skule Digital satsing Fylkesdirektøren legg, gjennom plan for kompetanseutvikling, opp til å delta i den nasjonale satsinga «Kompetanse for kvalitet» for vidareutdanningar. Fylkesdirektøren prioriterer å nytte dei fylkeskommunale etterutdanningsmidlane i hovudsak til skulebasert kompetanseutvikling innanfor grunnleggande ferdigheter, vurdering, relevant opplæring og yrkesfaglærarløftet. For skuleåret har kompetanseutvikling i grunnopplæringa framleis høg prioritet i den nasjonale satsinga. Satsinga omfattar etter- og vidareutdanning for leiarar, pedagogisk personale, PPT og etterutdanning for aktørar i fag- og yrkesopplæringa. 3

4 Strukturen i planen: Del 1 omhandlar vidareutdanningsordningar for leiarar, lærarar, rådgjevarar og PPT (vidareutdanning gir formell kompetanse i form av studiepoeng). Del 2 omhandlar nasjonale etterutdanningssatsingar (etterutdanning er kurs og liknande tiltak som ikkje gir studiepoeng). Del 3 omhandlar fylkeskommunale etterutdanningstiltak. Del 1: «Kompetanse for kvalitet» - dei statlege vidareutdanningsordningane I Kompetanse for kvalitet strategi for vidareutdanning av lærarar vert kompetanse definert som summen av fire element som alle må vere til stades og fungere i eit samspel med kvarandre, for å vidareutvikle kompetansen til leiarar, lærarar og andre involverte i opplæringa (sjå figur under). Kunnskap, fagkompetanse Ferdigheit, metodekompetanse Kompetanse Haldning, sosial kompetanse Fleksibilitet, endringskompetanse Kompetanse for kvalitet strategi for vidareutdanning av lærarar vart lansert allereie hausten Strategien for vidareutdanning for lærarar og skuleleiarer er vidareført fram til Målsetjinga for strategien er å styrke læringa til elevane og gjere dei rusta for livslang læring, for framtidig arbeidsliv og til aktiv deltaking i samfunnet. Satsinga på vidareutdanning skal: Auke fagleg og didaktisk kompetanse for lærarar og styrke leiarfagleg kompetanse. Vere eit tilbod særleg tilrettelagt for skuleeigarar slik at dei kan oppfylle kompetansekrava for undervisning i engelsk, norsk og matematikk Utvikle kollektiv læring, og bidra til utvikling av profesjonsfellesskap på den einskilde skule Målgruppa for vidareutdanninga er lærarar i heile grunnopplæringa, kulturskulelærarar og skuleleiarar. Ordninga gjeld leiarar og lærarar som er i fast arbeid. Vidareutdanning av leiarar Rektorutdanning er vidareutdanningstilbod til skuleleiarar i grunnopplæringa gjennom den statlege ordninga «Kompetanse for kvalitet». Vi har i fleire år hatt tilsette med på denne utdanninga, som også i år vert prioritert frå fylkesdirektøren. Det er fire søkjarar til denne ordninga i år. Vidareutdanning av lærarar Delmål for perioden : Bidra til auka fagleg og didaktisk kompetanse for lærarar og til styrka leiarfagleg kompetanse for skuleleiarar 4

5 Vere eit tilbod til skuleeigarar for å oppfylle kompetansekrava for engelsk, norsk og matematikk i løpet av ti år. Det skal også bidra til å oppfylle krava til relevant kompetanse i alle faga Bidra til kollektiv læring, og utvikling av profesjonsfellesskap på den einskilde skule Tilskot i dei statlege vidareutdanningsordningane: Det er to ordningar for finansiering av frikjøp av lærarar til vidareutdanning: Vikarordning Stipendordning For studieåret er det statlege tilskotet i vikarordninga for 30 studiepoeng i matematikk og naturfag kr, og i andre fag kr. I stipendordninga kan ein få kr i støtte for å ta 30 studiepoeng. Lærarar som tek del i vikarordninga og tek 30 studiepoeng, skal totalt fristillast frå ordinære arbeidsoppgåver tilsvarande 37,5 % av full stilling. Korleis denne tida vert fordelt i løpet av året, vert avtalt lokalt etter retningslinjer frå fylkesdirektøren. Det er 27 lærarar som har søkt vidareutdanning innanfor begge ordningane i år. Sju av søkjarane er inne i eit «løp» i ei masterutdanning i matematikk, norsk og karriererettleiing. 14 er nye søkjarar på vidareutdanning i norsk og realfag. 6 av lærarane vart ikkje prioritert av rektor og skuleeigar. Det er færre søkjarar på denne ordninga for komande skuleår enn tidlegare. Yrkesfagløftet vidareutdanning for yrkesfaglærarar Regjeringa vil gjennom Yrkesfaglærarløftet satse på kompetanseutvikling av yrkesfaglærarane. Elevane/lærlingane møter eit arbeidsliv i stadig endring, difor er det viktig at yrkesfaglærarane har god oppdatert kompetanse innan sine fagområde. Yrkesfaglæraren har opparbeidd ein god del av kompetansen sin gjennom å hente erfaringar frå arbeidslivet. Å vere yrkesfaglærar inneber også å ha kjennskap til og kontakt med bedrifter, mellom anna for å kunne hjelpe elevar med praksisplassar og læreplassar. Det overordna målet med denne satsinga er: auka rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærarar god kvalitet og relevans i yrkesfaglærarutdanninga gode høve for kompetanseutvikling Tiltak fylkesdirektøren allereie har sett i gang innanfor Yrkesfaglærarløftet: Kartlegging av kompetanseutviklingsbehov blant yrkesfaglærarar Hospiteringsordning for fellesfaglærarar, programfaglærarar og instruktørar Yrkesfaglærarar skal få fagleg oppdatering i regi av arbeidslivet Gje fleire yrkesfaglærarar moglegheit til å ta vidareutdanning Kompetansepakkar for yrkesfaglærarar Tilby stipend og vikarordning gjennom «Kompetanse for kvalitet» Formell undervisningskompetanse for yrkesfaglærarar Fylkesdirektøren har kartlagt den formelle undervisningskompetansen til yrkesfaglærarane. Kartlegginga viser at det er fleire lærarar som er tilsett på vilkår då dei manglar PPU/PPY og YFL 5

6 (Yrkesfaglærarutdanning), og som såleis ikkje fyller dei formelle krava til å undervise i vidaregåande skule. Skuleeigar kan søkje om stipend hjå Utdanningsdirektoratet for tilsette i undervisningsstillingar som manglar denne kompetansen. Fagarbeidarar som ikkje er tilsett i skulen, men som skulen ynskjer rekruttere inn, kan også kome inn under ordninga og få rekrutteringsstipend. Fylkesdirektøren har søkt for 14 yrkesfaglærarar på denne stipendordninga. Høgskulen på Vestlandet har fått tilbod om å pilotere 4 vidareutdanningar for yrkesfaglærarar i 2017 på desse områda: Vurdering for læring i yrkesfaga(15stp.) Yrkesfagleg kompetanse i breidde og djupne (15stp.) Pedagogiske metodar og yrkesdidaktikk (15 stp.) Elevkunnskap og rettleiing (15 stp.) Sogn og Fjordane fylkeskommune, i samarbeid med Høgskulen Vestlandet, skal pilotere yrkesfagleg kompetanse i breidde og djupne og pedagogiske metodar og yrkesdidaktikk. Fylkesdirektøren vil legge til rette for at flest mogleg programfaglærarar skal få høve til å nytte seg av dette tilbodet. Studiet byggjer på yrkesfaglæraren si erfaring, som faglært og som lærar. Studiet vert finansiert både gjennom statlege og fylkeskommunale midlar. Vidareutdanning av rådgjevarar Det vert sett i gang eit studium i karriererettleing (30 studiepoeng ) for rådgjevarar i grunnopplæringa. Vidareutdanninga er samlings- og nettbasert, går på deltid over eit år (30 studiepoeng) og inneheld to hovudtema: Karriererettleiing i individperspektiv og karriererettleiing i systemperspektiv. Studiet er praksisnært. Målgruppa for studiet er rådgjevarar og lærarar i grunnopplæringa og rettleiarar i NAV. Éin rådgjevar held fram på masterstudie i karriererettleiing. Denne er finansiert gjennom stipendordninga i «Kompetanse for kvalitet». Vidareutdanning i PPT Formålet med Strategi for etter- og vidareutdanning i PPT (SEVU-PPT, ), er å styrke dei tilsette sin kompetanse og å bidra til å auke merksemda på PPT sitt systemretta arbeid. Fylkeskommunen samarbeider med Fylkesmannen, Statped. og kommunane i den vidare utviklinga av PPT. God rekruttering og gode rammevilkår for kompetanseutvikling er viktige suksessfaktorar her. Område som skal prioriterast i perioden: Organisasjonsutvikling/endringsarbeid Læringsmiljø og gruppeleiing Rettleiing og rådgjeving 6

7 Leiarutdanning Studietilboda har eit omfang på 30 studiepoeng og går over to semester. Tilboda er stort sett nettbaserte, med 2-3 samlingar per semester. Studia skal vere praksisnære og imøtekome behovet for fleksible løysingar for kompetanseutvikling. Målgruppa er tilsette som arbeider i kommunal eller fylkeskommunal PPT. Éin PPT-tilsett har søkt på vidareutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid. Kostnadane vert dekte gjennom statlege og fylkeskommunale midlar Del 2: Etterutdanning nasjonale satsingar Språkkommunar Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar og fylkeskommunar til å søkje om økonomisk tilskot for å bli ein språkkommune hausten Fylkesdirektøren har arbeidd for å få samarbeid om denne satsinga med vertskommunar eller -regionar til dei vidaregåande skulane, for å sjå heile grunnopplæringa i samanheng. Fylkesdirektøren har samarbeid med Nordfjordkommunane og Hafsregionen, som også søkte midlar. Det er laga strategiplan for språksatsinga i fylkeskommunen og ved dei to vidaregåande skulane som tek del. Skulane som er ein del av språkkommunesatsinga er med i eit nettverk med fellesskulering i lag med ander skular. Fylkesdirektøren føl skulane tett i dette arbeidet. Kompetanse for mangfald Sogn og Fjordane er eitt av fire fylke som er med i satsinga Kompetanse for mangfald frå Dette er ei satsing som gjeld barnehage, skule, vidaregåande opplæring og vaksenopplæringa. Dette er ei femårig kompetansesatsing ( ) som skal bidra til auka kompetanse til tilsette i grunnopplæringa innanfor det fleirkulturelle området. Målet er at tilsette skal vere i stand til å støtte ungdomar og vaksne med minoritetsbakgrunn på ein måte som bidreg til at desse gjennomfører utdanningsløpet. Det er kommunane Flora, Eid, Sogndal og Sogn og Fjordane fylkeskommune med Flora og Eid vidaregåande skular som tek del i satsinga. Ordninga er finansiert frå Utdanningsdirektoratet med om lag kr for kvar kommune. Etterutdanning for lærarar og leiarar i vidaregåande opplæring som underviser vaksne Kompetanse Norge (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk), tilbyr etterutdanningsmidlar for lærarar og leiarar i vidaregåande opplæring som underviser ungdom og vaksne. Midlane kan nyttast til å dekke utgifter med korte etterutdanningskurs innanfor desse tema: Skriveopplæring i alle fag Lesing, læringsstrategiar og baklengs planlegging av undervisning Praktisk og pedagogisk bruk av digitale verktøy Aktiv læring for lesing og skriving i alle fag 7

8 Matematikk med hjertebank Lese-, skrive- og reknevanskar i vaksenopplæringa Norsk i helsearbeidarfaget for deltakarar med anna fyrstespråk enn norsk Traumer og læring Kompetanse Norge oppfordrar fylkeskommunen til å utforme opplæringsaktivitetar som kan styrke kompetansen hos leiarar og lærarar i vidaregåande opplæring for vaksne, slik at det kan bidra til auka rekruttering og gjennomføring. Etterutdanninga kan finansierast etter søknad på utlyste midlar frå Kompetanse Norge og av fylkeskommunale midlar. Midlane kan ikkje brukast til å dekke vikarutgifter for lærarar. Kriterium for tildeling: Tiltak som inkluderer vaksenpedagogikk og/eller grunnleggande ferdigheter Tiltak som går over tid (skulebasert utvikling) Tiltak som inkluderer flest mogleg i målgruppa Fylkesdirektøren vil i samarbeid med rektorane kartlegge kva tiltak fylkeskommunen eventuelt skal søkje på. Etterutdanning i PPT Som ein del av den statlege etter- og vidareutdanningsstrategien (SEVU-PPT) skal det utviklast etterutdanningstilbod på prioriterte område. Det vart sett i gang hausten Etterutdanninga er praksisnær, og legg til rette for at kommunale og fylkeskommunale PP-tenester skal kunne ta del i kompetanseutvikling med heile eller deler av organisasjonen sin. Den skal bidra til auka merksemd på systemretta arbeid i PPT. Etter tilbakemeldingar frå alle PPT-kontora ynskjer fylkesdirektøren å setje i gang systemretta arbeid på desse områda: Arbeidet med ungdom og psykisk helse Fag- og yrkesopplæringa - arbeidet med lærlingar og lærekandidatar Arbeidet med minoritetsspråklege elevar Vi viser elles til utviklingsplan for PPT for vidaregåande opplæring Del 3: Etterutdanning fylkeskommunale satsingar Skuleforsking viser at å utvikle kollektive samarbeidskulturar, og å ha systemmerksemd, fører til vellukka endringsprosessar i skulen. Sosial læring gjennom lærarsamarbeid er ein effektiv strategi som krev gode møtestrukturar (Fullan 2014). Skuleleiinga må ha merksemd på korleis undervisning og læring kan forbetrast i organisasjonen. Skulebasert kompetanseutvikling har som mål å få i gang læreprosessar slik at heile skulen som organisasjon lærer, ikkje berre einskildlærarar. Skulane rapporterer om stort behov for ulike fagspesifikke etterutdanningstilbod. Fylkesdirektøren prioriterer difor å nytte dei fylkeskommunale etterutdanningsmidlane for skuleåret 17/18 til 8

9 skulebasert kompetanseutvikling i grunnleggande ferdigheiter i alle fag, vurdering for læring og hospitering. I fag- og yrkesopplæringa er det løyvd midlar til etterutdanning som er praksisnær, og som har arbeidsplassen som læringsarena. Målgruppa for etterutdanningane er lærarar, faglege leiarar og instruktørar i lærebedrift og medlemmer i prøvenemnder. Kompetansebehova i PPT er i stor grad samanfallande med skulane sine behov for kompetanseutvikling. Fylkesdirektøren meiner at PPT og skulane må samhandle om denne kompetansehevinga. Etterutdanning for lærarar og mellomleiarar Prioriteringane og satsinga skal skje gjennom kollektiv skulebasert kompetanseutviklingtiltak. Grunnleggande ferdigheiter, relevant opplæring og vurdering for læring Fylkesdirektøren prioriterer arbeidet med skulebasert kompetanseutvikling i dei grunnleggande ferdigheitene, relevant opplæring og vurdering for læring. Skulane må utarbeide ei skisse for eit opplegg for skulebasert kompetanseutvikling og søkje på midlar hos fylkesdirektøren. Skulane må samarbeide med PPT og trekkje dei aktivt med på denne kollektive etterutdanninga. Det har dei siste åra vore ei nasjonal og lokal kompetanseheving i grunnleggande ferdigheiter i alle fag og på elevvurdering. Det er synleggjort eit stort behov for kompetanseheving i vurdering. Behovet vert også spegla i skulane sine innmeldingar og planar. Etterutdanning av leiarar Profesjonelt leiarskap er ein føresetnad for skuleutvikling, og i dette arbeidet er rektorar og mellomleiarar heilt avgjerande. Fylkesdirektøren er i gang med etterutdanning av leiarane. Fylkesdirektøren er i ferd med å etablere eit strukturert nettverk for rektorane i tillegg til dei faste rektormøta. Nettverket skal vere fagleg relevant der formålet er å gje støtte opp under rektorrolla. Nettverket skal gje høve til refleksjon og erfaringsdeling. Omlag halvparten av opplæringstida skal vere praktisk trening. Fylkesdirektøren legg også opp til opplæring av nokre fylkeskommunale grupperettleiarar. Fylkesdirektøren hadde skuleåret 2015/16 etterutdanning av alle mellomleiarar i kunnskapsbasert leiing i lærande organisasjonar. Målsettinga for kursdagane er å betre mellomleiaren si evne til å analysere resultat på avdelingsnivå («kunnskapsbasert leiing»), og å styrke ferdigheiter i å leie eigne lærarar i betringsarbeidet med skulebasert kompetanseutvikling. Mellomleiarane skal vere tettare på praksisen i klasserommet. Denne etterutdanninga vert vidareført frå hausten Etterutdanninga vert finansiert av fylkeskommunale midlar og OU-midlar (midlar til leiarutvikling) frå KS. Ekstern skulevurdering Ekstern skulevurdering er pedagogisk utviklingsarbeid som baserer seg på kvalitetsutvikling innanfor eit bestemt område, pedagogisk og/eller organisatorisk, som skulen sjølv har bestemt. Området vert bestemt ved at skulen gjennomfører ein ståstadsanalyse med alle tilsette og finn samanfallande utfordringar mellom denne analysen og elevundersøkinga. 9

10 Arbeidet med ekstern skulevurdering har gitt oss viktige erfaringar med korleis skulevurdering som metode kan brukast i oppfølging av skulane. Fylkesdirektøren skal ha skulevurdering som metode for skuleutvikling og etablerer skulevurdering som ein del av kvalitetssystemet (HO-sak 3/2016). Ekstern skulevurdering er finansiert av fylkeskommunale midlar og arbeidet her er ein del av fylkesdirektøren sitt arbeid med å komme tettare på skulane. Skulane kan, etter ekstern skulevurdering, søkje om midlar til vidare oppfølging. Etterutdanning av rådgjevarar i grunnopplæringa Fylkeskommunen sin innsats for å styrke arbeidet med rådgjevartjenesta i grunnopplæringa vert gjort på fleire område. I dette arbeidet står også satsing på regionale karrieresenter sentralt. Karrieresentera bidreg i fagnettverka for rådgjevarane i grunnopplæringa. Fylkesdirektøren vil arbeide for at rådgjevarnettverka i fylket utarbeider ein felles plattform og eit felles verktøy for ein heilskapleg karriererettleiing frå årssteg. Innhaldet i nettverksarbeidet er å styrke karrierelæring som grunnleggande ferdigheit hos alle elevane gjennom eit felles karrierelæringssystem (CMS-system). Dette systemet har merksemda på å utvikle fire kompetansar hjå elevane: valkompetanse, sjå moglegheiter, evna til å handtere overgangar i livet og sjølvinnsikt. Utvikling av ein felles digital plattform for rådgjevarar og elevar i grunnopplæringa vert og ein viktig del av dette arbeidet. I tillegg arrangerer fylkeskommunen næringsreiser slik at rådgjevarane har kunnskap om lokalt næringsliv. Det vert gjennomført samlingar med tema om yrkes- og utdanningsmoglegheiter og rettleiingsmetodar. Her er nokre av tiltaka som er i gang og som fylkesdirektøren vil setje i gang: Karrieresentera og rådgjevarnettverka utviklar heilskapleg karriererettleiing frå årssteg Karrierekompetanse og karrierelæring Karriererettleiing i gruppe Utvikling av felles digital plattform Sosialpedagogisk rettleiing i gruppe (jente- og gutegrupper) Næringsreise Finansieringa av etterutdanninga til rådgjevarane skjer gjennom statlege og fylkeskommunale midlar. Etterutdanning i fag- og yrkesopplæringa I den nasjonale satsinga på etterutdanning innanfor fag- og yrkesopplæringa vert det presisert at den bør organiserast slik at alle aktørar får høve til å ta del, t.d. gjennom hospitering. Målet er at deltakarane skal sjå ein heilskap i opplæringa i skule og bedrift. Målgruppa for etterutdanningane er yrkesfaglærarar, tilsette i PPT, rådgjevarar, faglege leiarar og instruktørar i lærebedrifter og prøvenemnder. Skal hospiteringa føre til auka kompetanse må hospitanten ta del i relevante arbeidsprosessar. Skuleleiinga må vere ein pådrivar og leggje til rette for hospitering. Hospiteringsordninga kan også nyttast inn mot praksisdelen på vidareutdanning for programfaglærarar» Yrkesfagleg kompetanse i breidde og djupde (15studiepoeng)» som Høgskulen på Vestlandet skal pilotere for oss. Hospitering i fag- og yrkesopplæringa Hospitering vil i utgangspunktet seie at programfaglærar, fellesfaglærar, instruktør, fagleg leiar, tilsette i PPT, eller rådgjevar hospiterer i bedrift eller skule, anten samanhengande eller fordelt over skuleåret. For fellesfaglærarar kan hospitering i bedrift vere tilstrekkeleg for å hente kunnskap og 10

11 gode døme til bruk i undervisninga. Det kan ò g vurderast om fellesfaglærarar bør få høve til å hospitere i fleire bedrifter for å få erfaring frå fleire fagområde. Kunnskapsdepartementet si satsing på kompetanseheving for fag- og yrkesfaglærarane («Yrkesfaglærerløftet») har som ei av sine målsetjingar å styrke breiddekompetansen til yrkesfaglærarane. Dette gjeld særleg programfaglærarane på vg1, men også lærarar på vg2. Dei fleste utdanningsprogram skal førebu for mange ulike lærefag/yrkeskompetansar, og styrke lærarane sin breiddekompetanse. Det vil truleg gje elevane betre grunnlag for å velje vg2 og seinare lærefag. Fylkesdirektøren oppmoda skulane i 2016 om å kartleggje programfaglærarane sin breiddekompetanse i høve «vifta» av lærefag i dei ulike yrkesfaglege utdanningsprogramma. Kartlegginga som skulane har gjort kan vere eit godt verktøy når rektorane skal prioritere hospiteringssøknadar. Fylkesdirektøren vil prioritere søknader som legg opp til å styrke breiddekompetansen og lærarar som vert med å pilotere vidareutdanninga «yrkesfagleg kompetanse i breidde og djupne (15stp.)»Finansieringa av hospiteringsordninga er gjennom statlege- og fylkeskommunale midlar. Etterutdanning av instruktørar og prøvenemnder Instruktørar og faglege leiarar Opplæringskontora arrangerer kurs for instruktørar og faglege leiarar i sine medlemsbedrifter, med økonomisk og fagleg bistand frå fylkeskommunen. I tillegg tilbyr fylkeskommunen eigne kurs for instruktørar i bedrifter som ikkje er medlem av eit opplæringskontor. Tema er m.a. læreplanar, instruktørrolla og vurdering. Instruktøropplæringa er finansiert av fylkeskommunale midlar. Prøvenemnder Sogn og Fjordane fylkeskommune har prøvenemnder i nesten 50 fag, med til saman knapt 300 medlemmer. Desse har ansvaret for vurdering av fag-, sveine- og kompetanseprøvar i fylket, og har funksjonstid på 4 år om gongen. For å fordele arbeidet med fornying, blir om lag halvparten av nemndene fornya kvart andre år. Neste fornying vil skje frå januar Fylkeskommunen skal sikre at det blir vurderingsfagleg kompetanse i nemndene (forskrift til opplæringslova 3-56). Det skjer gjennom opplæring første våren etter oppnemninga, og så ei ny samling i løpet av perioden. Fylkeskommunen har også fått utvikla eit nettbasert introduksjonskurs for prøvenemnder, som vart teke i bruk våren I handlingsprogrammet er auka kompetanse i prøvenemndene eitt av tiltaka under fellessatsingar i bedrift og skule under vurdering for læring (HO-sak 3/2016). Etterutdanning av instruktørar og prøvenemnder er finansiert av fylkeskommunale midlar. 11