MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu rådhus - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 51/10 10/4 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 52/10 10/68 Samhandlingsreformen - prinsipper for videre arbeid og prosess 53/10 10/685 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer I starten av møtet vil kulturskolerådet ved Åste Domaas delta tema: Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre. I møtet vil det bli innslag fra kulturskolen. Middag ca kl Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 51/10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/10 Kommunestyret Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering Formannskapets behandling Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 10

3 Sak 52/10 Samhandlingsreformen - prinsipper for videre arbeid og prosess Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 52/10 Kommunestyret /10 Utvalg for tjenesteyting /10 Formannskapet Utvalg for tjenesteyting innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Klæbu kommune inngår et samarbeid med kommunene Malvik, Melhus, Trondheim, og event. Midtre Gauldal med tanke på å følge opp føringer gitt i St melding 47, Samhandlingsreformen. Samarbeidet skal bygge på følgende prinsipper: 1. Samarbeidet skal være i tråd med mål og veivalg i kommuneplanens samfunnsdel for Klæbu kommune Allerede vedtatte samhandlingstiltak skal videreutvikles. 3. Samarbeidet med nabokommunene skal bygge på en gjensidig nytteverdi og baseres på forpliktende avtaler. 4. Samarbeidet skal utvikle og forsterke den kommunale forhandlingskompetansen, slik at kommunene i fellesskap blir en likeverdig partner med spesialisthelsetjenesten. 5. Kommunen skal ikke overta spesialisthelsetjenesteoppgaver som ikke finansieres av staten. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Samhandlingsreformen Regjeringen la frem forslag til ny samhandlingsreform i juni I april 2010 vedtok Stortinget føringene som er lagt til grunn i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted til rett tid. Side 3 av 10

4 Sak 52/10 Gjennom samhandlingsreformen vil regjeringen sørge for at det lønner seg for sykehusene og kommunene å samarbeide. Det skal satses mer på forebygging. Økonomiske virkemidler skal stimulere kommunene til å etablere tilbud nær befolkningen. Det kan være tilbud før behandling på sykehus, etter behandling på sykehus, eller i stedet for behandling på sykehus. De ulike tjenestestedene som omfattes av Samhandlingsreformen skal ha større oppmerksomhet på det som kalles et helhetlig pasientforløp, øke innsatsen på forebygging og tidlig intervensjon, øke kommunenivåets mer framtredende rolle og sørge for at økonomiske insitamenter understøtter de helsepolitiske målene. Reformens konsekvenser for spesialisthelsetjenesten er blant annet at oppgavene blir mer spisset ved å vektlegge ansvaret for de mer spesialiserte tjenestetilbudene. Samtidig må spesialisthelsetjenesten utvikle større tilgjengelighet for veiledning for å understøtte kommunehelsetjenestens oppgaver. Videre er et av de mest grunnleggende momenter i reformen å gi kommunene en ny framtidig rolle som innebærer nye og endrede oppgaver. Oppgavene som vurderes lagt til kommunene spenner fra økt innsats på forebyggende arbeid, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og dermed unngå sykehusinnleggelse. Deler av disse oppgavene vil kreve kompetanse som gjør det naturlig for de minste kommunene å samarbeide med andre for å løse oppgavene. En viktig målsetting for kommunene blir å kunne møte spesialisthelsetjenestene som likeverdige parter i utforming og i oppfølging av avtaler som skal legges til grunn for samhandlingen. Regjeringen har følgende tre overordnete mål med samhandlingsreformen: Redusere sykelighet ved mer og bedre forebygging. Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte. Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved å ruste kommunene til å levere en større del av tjenestene. Problemer knyttet til samhandling rundt utskrivninger av omsorgstrengende pasienter fra sykehus har tradisjonelt vært et konfliktområde i samspillet mellom sykehus og kommuner. Kortere liggetider og raskere utskrivninger stiller store krav til kommunenes evne til å reagere raskt, når sykehuset melder om pasienter som trenger omsorg etter utskrivningen. Dette gjelder innen ulike fagområder (somatikk, psykiatri, rus m.v.), og aldersgrupper (barn, unge, voksne, eldre). Tjenester som Klæbu kommune pr. i dag har etablert i samarbeid med nabokommuner Tjenesteområde Legevakt ACT-team Krisesenter Barnevernsvakt Samarbeidsinstanser Trondheim, Malvik og Melhus kommune Melhus og Trondheim kommune, Tiller DPS Trondheim, Malvik og Melhus kommune Trondheim, Malvik, Melhus kommune, m.fl Side 4 av 10

5 Sak 52/10 Legevakt Trondheim kommune har inngått avtale om samarbeid med 3 nabokommuner og driver etter vertskommunemodell Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Samarbeidsformen er hjemlet i kommunelovens 28a jmf. 28b, administrativt delegert myndighet. Tjenesten følges opp av interkommunalt oppnevnte Administrativt utvalg og Faglig utvalg, og legger vekt på en god kvalitetsstandard. Legevakta leier lokaler inne i St. Olavs Hospital, i Akutten, Hjerte- og Lungesenteret. Legevakta har løpende dialog med ortopedisk avdeling om fordeling av pasientrettede oppgaver og er samlokalisert med skadepoliklinikken. Legevakta er plassert i etasjen rett over akuttmottaket. Legevakta har dermed i prinsippet lett tilgang på sykehusets akuttfunksjoner døgnet rundt. ACT-team Assertive community treatment (ACT) team er godt utprøvd i England. Kjennetegn ved ambulante team er at de oppsøker bruker/pasient i deres hjem eller der hvor bruker/pasienten oppholder seg. Ambulante team består av 6-10 ansatte med flerfaglig kompetanse. St. Olavs Hospital, divisjon psykisk helsevern og kommunene (5 årsverk) Trondheim (4 årsverk), Klæbu, Malvik og Melhus (1 årsverk) fikk 2,1 mill kroner fra helsedepartementet i 2010 for å etablere et slikt team. Departementet anvender begrepet aktivt oppsøkende team for å beskrive teamets funksjon. Målsettingen med teamet er å gi samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunen til personer med alvorlige psykiske lidelser. Teamet er i en etableringsfase og har per juli måned 40 pasienter/brukere. Teamet har kapasitet til ca Krisesenter Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven), som trådte i kraft 1. januar Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til både kvinner, barn og menn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I henhold til loven skal krisesenteret være et lavterskeltilbud med gratis midlertidig bo - og dagtilbud, døgnåpen telefonlinje og tilby oppfølging i en reetableringsfase. På bakgrunn av den nye krisesenterloven og de krav den stiller til kommunene, har kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik inngått avtale om drift av krisesenteret. Vurdering Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå bl.a. med en ny nasjonal helseplan, og en ny helse- og omsorgslov som skal tydeliggjøre kommunens ansvar for befolkningens helse. I tillegg vil det komme en ny folkehelselov som skal tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for å styrke folkehelsen. De to lovutkastene er nå ute på høring. Oppgavene som vurderes lagt til kommunene spenner fra økt innsats på forebyggende arbeid, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og dermed unngå sykehusinnleggelse. Tjenester som er planlagt/under utredning i samarbeid med nabokommuner Tjenesteområde Kriseteam Samarbeidskommuner Trondheim, Malvik og Melhus Side 5 av 10

6 Sak 52/10 Overgrepsmottak Helse- og velferdsvakta Velferdsteknologi Trondheim, Malvik og Melhus Trondheim, Malvik og Melhus Trondheim, Malvik og Melhus Nedenfor er disse områdene omtalt nærmere. Kriseteam Interkommunalt samarbeid om kriseteam omfatter en innsatsgruppe som kan rykke ut på kort varsel og bistå i en krisesituasjon som er av et slikt omfang at det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Innsatsen er rettet mot grupper av involverte i en hendelse, men det gjøres også en individuell observasjon og intervensjon mht til krisereaksjoner. Målsetningen er å ivareta involverte og deres pårørende i en krisesituasjon og bidra til mestring av krisereaksjoner, og dermed forebygge psykiske langtidsplager eller sykdomsutvikling. Kriseteamet skal videreformidle og overføre oppfølgingsansvar til ordinære tjenester, fortrinnsvis neste virkedag, der det er nødvendig. Trondheim kommune har denne funksjonen i beredskap hele døgnet, kombinert med funksjonen som barnevernsvakt. Teamet er lokalisert til Sentrum Politistasjon i Trondheim. Det arbeides nå med å få til et samarbeid mellom Malvik, Melhus og Trondheim kommune etter vertskommunemodellen. Overgrepsmottak I 2007 utarbeidet Helsedirektoratet en veileder som legger ansvaret til kommunene for å yte hjelp til personer utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold. Direktoratet forventer at kommunene i samarbeid lager sentraliserte overgrepsmottak for denne pasientgruppen, anslagsvis knyttet til det enkelte fylkets største (interkommunale) legevakt. Det er uklarheter omkring hvor omfattende kommunenes ansvar er ut fra veilederen, særlig i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Her gjenstår det noen sentrale avklaringer omkring ansvarsforhold. Et interkommunalt overgrepsmottak vil være avhengig av et samarbeid med St. Olavs Hospital for noen av funksjonene, men i prinsippet i form av henvisning. Et kommunalt overgrepsmottak har også som oppgave å tilby lett tilgjengelig hjelp til personer utsatt for flere typer vold, for eksempel psykisk langvarig trakassering eller trusselsituasjon i nære relasjoner, og ofre for akutt tilfeldig vold. Disse gruppene som ikke nødvendigvis trenger gynekologisk kompetanse, bør nå få opprettet et forsvarlig tilbud, og det tenkes løst i samarbeid mellom flere kommuner. Helse- og velferdsvakta Målet med prosjektet helse- og velferdsvakta er å kunne gi befolkningen større trygghet for at de enkelt finner frem til og får de tjenestene de trenger ved uplanlagte behov for helsetjenester på kommunalt nivå og i spesialtjenesten gjennom å: 1. Utvikle en interkommunal 24 timers informasjons- og vakttjeneste for tjenester som yter døgntjenester for uplanlagte behov for helse- og velfredstjenester, og som kan: a. Gi direkte råd til pasienten. b. Videreformidle behov til rette instans, inklusiv spesialisthelsetjenester og nasjonale kontakttjenester. Side 6 av 10

7 Sak 52/10 2. Bidra til utviklingen av en kjernejournalløsning som er tilpasset behovene lokalt og integrert med kommunale tjenester og som med pasientens samtykke kan gi et bedre beslutningsstøttegrunnlag for helsepersonell for trygt å kunne hjelpe pasienter med uplanlagte behov for helsetjenester. a. Opplyse om viktig pågående legemiddelbehandling og spesielle hensyn som bør tas. b. Gi viktig kontaktinformasjon pårørende, fastlege, hjemmetjenester og sykehusopphold. Velferdsteknologi Helsedepartementets hjemmesider, sier følgende: Behovet for helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er stigende. Dels skyldes dette den demografiske utviklingen, men også de nye oppgavene som følger av samhandlingsreformen. For å lykkes med fremtidens helse- og omsorgstjenester må ulike støttetjenester utvikles. Økt bruk av teknologi er en av disse. Teknologiske løsninger som kan oppleves som grenseoverskridende i dag, men som blir en del av hverdagen i fremtiden. Velferdsteknologi er brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I enkelte sammenhenger blir slik teknologi også omtalt som omsorgsteknologi. Klæbu kommune ser muligheten for å vurdere samarbeid med Trondheim, Melhus og Malvik, spesielt mht: - å utvikle en tverrfaglig kompetanse knyttet til velferds- og omsorgsteknologi - å vurdere muligheten for å etablere et fast velferdsteknologiteam i samarbeid med andre kommuner og NAV Hjelpemiddelsentralen - å utvikle nettverk og samarbeid med relevante aktører med tanke på helhetlig kompetanseutvikling (eksempelvis NTNU, Sintef, Husbanken). Det er søkt om skjønnsmidler for å kunne iverksette dette prosjektarbeidet. Nye utfordringer Utviklingen i de siste årene viser at stadig mer komplekse sykdomsbilder blir håndtert i sykehjem og i hjemmet. Det blir derfor en utfordring å utvikle kompetanse- og arbeidsprosesser som matcher dette. Det som gjør dette ekstra krevende er at den organisasjonen som nå skal levere disse tjenestene, i stor grad jobber alene ute, og med større fysisk avstand til spisskompetanse på mange områder. Samhandlingsreformen peker på ny oppgavefordeling mellom stat og kommune. Det vil også kunne være aktuelt å utrede samarbeid omkring andre oppgaver (for eksempel ressurskrevende tjenester). Samhandlingsprosjekter kan imidlertid føre til en gradvis oppgaveglidning fra spesialisthelsetjenesten (staten) til kommunen, uten at oppgaven fullfinansieres av staten om ikke dette vies nok oppmerksomhet. Nye oppgaver som skal overføres fra spesialisthelsetjenesten (staten) til kommunene, må derfor forutsettes finansiert med statlige midler gjennom avtaler som tydeliggjør dette ansvaret. Spørsmål knyttet til finansiering av reformen vil derfor, og ut fra kommunens økonomiske situasjon, måtte vies stor oppmerksomhet fremover. Deler av oppgavene som vil følge av samhandlingsreformen vil, bl.a. ut fra kompetanse- og ressursmessige hensyn, kreve at kommunene samarbeider med andre. Regjeringen har, gjennom reformen, signalisert at de vil sørge for insitamenter som gjør at samarbeid skal bli Side 7 av 10

8 Sak 52/10 lønnsomt både for sykehusene og kommunene. For at kommunene skal kunne utgjøre en betydningsfull og likeverdig partner overfor spesialisthelsetjenesten, er det viktig at man danner nettverk med andre kommuner. Erfaringsmessig vil det være en fordel at samarbeidskommunene har felles lokalsykehus (her: St Olavs Hospital), da dette bidrar til å forenkle og tydeliggjør samarbeidslinjene. Det er minst fire indikatorer som bør oppfylles for å utvikle felles kommunale samhandlingstiltak: i) mangelfull eller sårbar kompetanse i en kommune (nå og i nær fremtid) i) mangelfull eller sårbar kompetanse i en kommune (nå og i nær fremtid) ii) vesentlig høye kostnader iii) sjeldne sykdommer og eller atferd som gjelder få personer iv) samarbeidet har felles nytte for kommunene. I det videre arbeidet med samhandlingsreformen, anbefaler derfor rådmannen at Klæbu kommune videreutvikler samarbeidet med kommunene Trondheim, Malvik og Melhus. Dette vurderes å være i tråd med Klæbu kommunes kompetansemessige behov og hensynet til tilgjengelige ressurser. Det gjøres oppmerksom på at Midtre Gauldal kommune har uttrykt interesse for dette samarbeidet, helt eller delvis. Rådmannen foreslår at kommunestyret i sitt vedtak tar høyde for en slik eventuell utvidelse av samarbeidet. Det gjøres også oppmerksom på at dette saksframlegget, og forslag til vedtak er mer eller mindre felles for de 4 (5) kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser Alle samarbeidstiltak som utløser nye utgifter har vært eller vil bli, forelagt kommunestyret som nye saker, og er eller vil bli innarbeidet i kommunens budsjett og økonomiplan. Side 8 av 10

9 Sak 53/10 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Frode Haugskott Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/10 Kommunestyret /10 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom i Klæbu kommune gjeldende fra og med skatteåret Prinsippene og takseringsnivået som ble benyttet ved forrige hovedtaksering (2007) legges til grunn for arbeidet med å taksere øvrig næringseiendom. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand ved behov i takseringsarbeidet. Eiendomsskatten på øvrig næringseiendom skal være utskrevet før utgangen av juni Disponering av eiendomsskatten, samt skattetakst vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for de respektive år. Kommunestyrets vedtak gjøres under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksopplysninger Klæbu kommune har i dag eiendomsskatt på verk og bruk lokalisert i kommunen. Verk og bruk er et relativt unøyaktig begrep, men omfatter i korthet næring som driver med en eller annen form for produksjonsvirksomhet. Dette gjelder blant annet kraftverk/-anlegg, telefonianlegg, samt en rekke lokale bedrifter (som bilverksteder, snekkerbedrifter, grustak og andre produksjonsbedrifter). Side 9 av 10

10 Sak 53/10 Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 åpnet for at det kan skrives ut eiendomsskatt også på annen næringseiendom enn det som går under begrepet verk og bruk. Unntatt er eiendommer som er særskilt unntatt eiendomsskatt (blant annet landbrukseiendommer), jf eigedomskattelova 5. Annen næringseiendom er blant annet kontorlokaler, butikker, varelagre, serveringssteder og overnattingssteder. Vurdering Innføring av en eventuell eiendomsskatt på øvrig næringseiendom er beskrevet i rådmannens budsjettforslag for 2011, som ble lagt fram for formannskapet den 28. oktober. Rådmannen vurderer saken dit hen at dette er en sak av prinsipiell karakter, slik at det er fornuftig at kommunestyret tar stilling til dette spørsmålet i egen sak, framfor kun som en del av budsjettvedtaket. Ut i fra et likebehandlingsprinsipp vil rådmannen anbefale at det skrives ut eiendomsskatt på all næringseiendom lokalisert i Klæbu kommune. Dagens ordning, hvor bare eiendommer som er definert som verk og bruk omfattes av eiendomsskatt, kan oppleves urettferdig og tilfeldig. Ordningen kan også gi utilsiktede konkurranseeffekter. I dag kan f.eks to konkurrerende virksomheter behandles ulikt. Hvis den ene bedriften har valgt å foreta både utvikling og produksjon lokalt må denne betale eiendomsskatt, mens den konkurrerende bedriften slipper unna eiendomsskatt hvis den har satt bort produksjonen til andre. Siste allmenne taksering ble gjennomført i I utgangspunktet skal denne taksten gjelde for 10 år. Når regjeringen nå åpner for å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom, kan det foretas en helt ny taksering for samtlige næringseiendommer (både verk og bruk, og øvrig næringseiendom), eller å legge samme takseringsprinsipper som i 2007 til grunn for øvrige næringseiendommer. Rådmannen vil av praktiske og administrative hensyn anbefale det sistnevnte alternativet. På denne måten vil behovet for ekstern bistand bli mindre, da mye av takseringsarbeidet kan gjøres med bruk av egne ressurser. Eiendomsskatt på øvring næringseiendom vil gi Klæbu kommune merinntekter som i utgangspunktet kan disponeres fritt av kommunestyret. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret gjennom de årlige budsjettprosesser vedtar hvordan denne merinntekten skal disponeres, samt nivået på skattetaksten. I rådmannens budsjettforslag for 2011, har rådmannen skissert en mulig anvendelse av eiendomsskatten fra øvrige næringseiendommer. Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer, utover verk og bruk, vil gi Klæbu kommune merinntekter. Per i dag er det ikke mulig å gi noe konkret anslag på hvor mye dette vil utgjøre. I tillegg må det i 2011 påregnes noen kostnader til bruk av ekstern takstmann, selv om mye av takseringsarbeidet kan gjøres ved bruk av egne ressurser. Side 10 av 10

11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/4-25 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Rapport over refererte journalposter fra dokumentjournal Delegerte vedtak Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

12 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI 5120/10 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/RÅD/SLI U /10 Moen gård Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling 17. og 18. sept / RÅD/RÅD/FHA /10 Trondheim kommune Kemerens rapport - skatteregnskapet for 1. halvår / RÅD/RÅD/FHA /10 Revisjon Midt-Norge IKS Ad. rutiner for forvaltning iht. finansreglement for Klæbu kommune - kvalitetssikring 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Klæbu Gammeldansforening Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling for sesongen / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 10/ NUT/NUT/KBR GNR /10 Eva Haftorn Melding om vedtak - Vedr. søknad om fradeling av parsell ca.1 dekar fra gnr.35/6. 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Geir Karlsen Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/kenneth Haagenstad Svar - Søknad om skjenkebevilling - medlemspub

13 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Midtnorsk Event Roy Helge Sellesbakk Svar - Søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning I tillegg refereres: Møteprotokoll Kontrollutvalget av

14 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEINNKALLING 07/ RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - varsel om å tiltre politiske verv igjen etter permisjon 10/ RÅD/RÅD/SLI U /10 Tanem Velforening v/anne-karin Kvam Svar - Søknad om skjenkebevilling - 21.okt / HJT/HJT/KSP /10 KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - MØTEREFERATER 10/ RÅD/RÅD/LKR /10 Fagforbundet Melding om delegert vedtak - Stilling som fagleder I/vernepleier - tjenestested for tiden Hjemmetjenesten 10/ REV/REV/EBE 033 & /10 Møteprotokoll - Møte i Kontrollutvalget den / RÅD/RÅD/SLI /10 Svar - Søknad om fritak fra politiske verv

15 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 128/10 NUT/NUT/FSO GNR Grimstad og Tønsager AS Byggesak - Brynjevn 2 a - Gnr 21/316 - Tilbygg/bruksendring Tiltakshaver: Paal og Anita Bjønnes 10/ DS BYG 129/10 NUT/NUT/FSO GNR 36 1 Rambøll Byggesak - pumpestasjon Moen - gnr 36/1-10/ DS BYG 135/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Geir A. Storvold Byggesak - Breiullv 11 - Gnr 39/1/130 - utvidelse av terasse mot sør 10/ DS BYG 136/10 NUT/NUT/FSO GNR Brit Kristin Berg Byggesak - Skjoldv 3 - gnr 21/271 - midlertidig flytting av garasje 10/ DS BYG 137/10 NUT/NUT/FSO GNR 21 7 Klæbu Entreprenør AS Byggesak - "Borgen" - Gnr 21/7 - oppsetting av varmestue Tiltakshaver: Johan L Borgen 10/ DS BYG 139/10 NUT/NUT/FSO GNR 42 9 Jan Bronislav Cieslar Byggesak - Gnr 42/9 - tilbygg 09/ DS BYG 141/10 NUT/NUT/GDJ GNR Ben Vågan BYGGESAK - FLATHEIMVN 25 A - GNR 39/167 10/ DS BYG 142/10 NUT/NUT/FSO GNR Silje Bjørstad Byggesak - Bergly gård - gnr 36/54 - Tilbygg

16 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 143/10 NUT/NUT/FSO GNR Marit og Øyvind Fossen Byggesak - Flatheimvn 17-39/159 - Garasje 10/ DS BYG 144/10 NUT/NUT/FSO GNR Pål Birger Olsen Byggesak - Skjoldvn 18 - Gnr 21/266 - ombygging av rom i kjeller 10/ DS BYG 145/10 NUT/NUT/FSO GNR Multi-Bygg AS Byggesak - Omlegging av lysløype, Lauvåsen - gnr 20/327 Tiltakshaver: Klæbu idrettslag 10/ DS BYG 146/10 NUT/NUT/FSO GNR Svein Rikstad Byggesak - Skillingsvn 19 d - Gnr 39/118-4 garasjer 10/ DS BYG 148/10 NUT/NUT/FSO GNR 3 1 Carl Ole Krokum Byggesak - Krokum gård - Gnr 3/1 - Riving av sommerstue 10/ DS BYG 149/10 NUT/NUT/RKL GNR 20 6 NorTech FO Byggesak - Torvmarkvn 2 - Gnr 20/6 - Rehabilitering av skorstein Tiltakshaver: Gunn Auno 10/ DS BYG 150/10 NUT/NUT/RKL GNR Kirsten Haarberg Brørs Byggesak - Valstadmyrv 8 A, B, C, D - Gnr 20/30 - takoverbygg inngang + boder 10/ DS BYG 154/10 NUT/NUT/FSO GNR Stig O. Bakken

17 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold Byggesak - Granmo gård - gnr 21/16 søknad om sanitærabonnement 10/ DS BYG 155/10 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Tomas Vinsnes Byggesak - Fosshåggåvn 12 - Gnr 39/1/11 - Bruksendring 10/ DS BYG 159/10 NUT/NUT/RKL GNR Midtømme AS Byggesak - Tovåsen - Gnr 36/32 - Endring av bygg Tiltakshaver. Olav Høiaas 10/ DS BYG 161/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Arkihus AS Byggesak - Tanemsmovn 2 o - Gnr 39/1/59 - Bruksendring Tiltakshaver: Malermester Frode Røstum AS 10/ DS BYG 162/10 NUT/NUT/FSO GNR Werner Bjønnes Byggesak - Spydvn 6 - Gnr 21/376 - bod 10/ DS BYG 163/10 NUT/NUT/RKL GNR Knut Haga Byggesak - Gammelsaga 7 - Gnr 20/151 - Ombygging/bruksendring 10/ DS BYG 164/10 NUT/NUT/RKL GNR 36 4 Bjørn Grendstad Byggesak - "Lettingvold" - Gnr 36/4 - Redskapshus 10/ DS BYG 165/10 NUT/NUT/FSO GNR 27 1 Sjøen Velforening v/bjørn Bromseth Byggesak - Sjøen skole - Gnr 27/1/8 - Ny redskapsbod

18 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS BYG 166/10 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Bjørnar Tømmervold Byggesak - Furuhaugvn 29 - Gnr 39/1/49 - Garasje 10/ DS BYG 167/10 NUT/NUT/FSO GNR Dag R. Hansen Byggesak - Drengv 3 - Gnr 20/71 - bruksendring 10/ DS BYG 168/10 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Byggesak - Gnr 40/2 - Oppfylling 10/ DS DEL 131/10 NUT/NUT/HHE GNR 36 1 parter Delingssak - Moen - Gnr 36/1 10/ DS DEL 138/10 NUT/NUT/HHE GNR 35 6 Eva Haftorn Fradeling - Målsjøstua - gnr 35/6 09/ DS DEL 147/10 NUT/NUT/HHE GNR Bjørn Brøttemsmo DELINGSSAK - "BJØRNHAUGEN" - GNR 39/137 Kjøper: Arild Andersen 10/ DS DEL 153/10 NUT/NUT/HHE GNR 39 1 Klæbu kommune Fradeling - Brannåsen - Gnr 39/1/3 Kjøper: Per Grendstad AS 10/ DS DEL 160/10 NUT/NUT/HHE GNR 8 8 Rita W og Steinar Renå Fradeling - Danielstun - Gnr 8/8 10/ DS DEL 169/10 NUT/NUT/HHE GNR 22 2 Klæbu kommune Delingssak - Halset - Gnr 22/2 - fradeling Kjøper: Per Grendstad v/holthe 2 AS

19 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS DEL 170/10 NUT/NUT/HHE GNR 38 1 Lars L forseth Delingssak - Forseth - Gnr 38/1 - Opprettelse av festetomt Kjøper: Klæbu kommune 10/ DS 130/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 132/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 133/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 134/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 140/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 151/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 152/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 156/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 157/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

20 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 10/ DS 158/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD / DS 171/10 RÅD/RÅD/MHO 252 U71 parter STARTLÅN/BOLIGTILSKUDD 2010

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/68-27 Samhandlingsreformen - prinsipper for videre arbeid og prosess Rådmannens innstilling Klæbu kommune inngår et samarbeid med kommunene Malvik, Melhus, Trondheim, og event. Midtre Gauldal med tanke på å følge opp føringer gitt i St melding 47, Samhandlingsreformen. Samarbeidet skal bygge på følgende prinsipper: 1. Samarbeidet skal være i tråd med mål og veivalg i kommuneplanens samfunnsdel for Klæbu kommune Allerede vedtatte samhandlingstiltak skal videreutvikles. 3. Samarbeidet med nabokommunene skal bygge på en gjensidig nytteverdi og baseres på forpliktende avtaler. 4. Samarbeidet skal utvikle og forsterke den kommunale forhandlingskompetansen, slik at kommunene i fellesskap blir en likeverdig partner med spesialisthelsetjenesten. 5. Kommunen skal ikke overta spesialisthelsetjenesteoppgaver som ikke finansieres av staten. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Samhandlingsreformen Regjeringen la frem forslag til ny samhandlingsreform i juni I april 2010 vedtok Stortinget føringene som er lagt til grunn i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted til rett tid. Gjennom samhandlingsreformen vil regjeringen sørge for at det lønner seg for sykehusene og kommunene å samarbeide. Det skal satses mer på forebygging. Økonomiske virkemidler skal stimulere kommunene til å etablere tilbud nær befolkningen. Det kan være tilbud før behandling på sykehus, etter behandling på sykehus, eller i stedet for behandling på sykehus. De ulike tjenestestedene som omfattes av Samhandlingsreformen skal ha større oppmerksomhet på det som kalles et helhetlig pasientforløp, øke innsatsen på forebygging og tidlig intervensjon, øke kommunenivåets mer framtredende rolle og sørge for at økonomiske insitamenter understøtter de helsepolitiske målene. Reformens konsekvenser for spesialisthelsetjenesten er blant annet at oppgavene blir mer spisset ved å vektlegge ansvaret for de mer spesialiserte tjenestetilbudene. Samtidig må spesialisthelsetjenesten utvikle større

22 tilgjengelighet for veiledning for å understøtte kommunehelsetjenestens oppgaver. Videre er et av de mest grunnleggende momenter i reformen å gi kommunene en ny framtidig rolle som innebærer nye og endrede oppgaver. Oppgavene som vurderes lagt til kommunene spenner fra økt innsats på forebyggende arbeid, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og dermed unngå sykehusinnleggelse. Deler av disse oppgavene vil kreve kompetanse som gjør det naturlig for de minste kommunene å samarbeide med andre for å løse oppgavene. En viktig målsetting for kommunene blir å kunne møte spesialisthelsetjenestene som likeverdige parter i utforming og i oppfølging av avtaler som skal legges til grunn for samhandlingen. Regjeringen har følgende tre overordnete mål med samhandlingsreformen: Redusere sykelighet ved mer og bedre forebygging. Gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte. Dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved å ruste kommunene til å levere en større del av tjenestene. Problemer knyttet til samhandling rundt utskrivninger av omsorgstrengende pasienter fra sykehus har tradisjonelt vært et konfliktområde i samspillet mellom sykehus og kommuner. Kortere liggetider og raskere utskrivninger stiller store krav til kommunenes evne til å reagere raskt, når sykehuset melder om pasienter som trenger omsorg etter utskrivningen. Dette gjelder innen ulike fagområder (somatikk, psykiatri, rus m.v.), og aldersgrupper (barn, unge, voksne, eldre). Tjenester som Klæbu kommune pr. i dag har etablert i samarbeid med nabokommuner Tjenesteområde Legevakt ACT-team Krisesenter Barnevernsvakt Samarbeidsinstanser Trondheim, Malvik og Melhus kommune Melhus og Trondheim kommune, Tiller DPS Trondheim, Malvik og Melhus kommune Trondheim, Malvik, Melhus kommune, m.fl Legevakt Trondheim kommune har inngått avtale om samarbeid med 3 nabokommuner og driver etter vertskommunemodell Legevakta i Klæbu, Malvik, Melhus og Trondheim. Samarbeidsformen er hjemlet i kommunelovens 28a jmf. 28b, administrativt delegert myndighet. Tjenesten følges opp av interkommunalt oppnevnte Administrativt utvalg og Faglig utvalg, og legger vekt på en god kvalitetsstandard. Legevakta leier lokaler inne i St. Olavs Hospital, i Akutten, Hjerte- og Lungesenteret. Legevakta har løpende dialog med ortopedisk avdeling om fordeling av pasientrettede oppgaver og er samlokalisert med skadepoliklinikken. Legevakta er plassert i etasjen rett over akuttmottaket. Legevakta har dermed i prinsippet lett tilgang på sykehusets akuttfunksjoner døgnet rundt.

23 ACT-team Assertive community treatment (ACT) team er godt utprøvd i England. Kjennetegn ved ambulante team er at de oppsøker bruker/pasient i deres hjem eller der hvor bruker/pasienten oppholder seg. Ambulante team består av 6-10 ansatte med flerfaglig kompetanse. St. Olavs Hospital, divisjon psykisk helsevern og kommunene (5 årsverk) Trondheim (4 årsverk), Klæbu, Malvik og Melhus (1 årsverk) fikk 2,1 mill kroner fra helsedepartementet i 2010 for å etablere et slikt team. Departementet anvender begrepet aktivt oppsøkende team for å beskrive teamets funksjon. Målsettingen med teamet er å gi samtidige tjenester fra spesialisthelsetjenesten og kommunen til personer med alvorlige psykiske lidelser. Teamet er i en etableringsfase og har per juli måned 40 pasienter/brukere. Teamet har kapasitet til ca Krisesenter Stortinget vedtok i juni 2009 lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven), som trådte i kraft 1. januar Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til både kvinner, barn og menn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. I henhold til loven skal krisesenteret være et lavterskeltilbud med gratis midlertidig bo - og dagtilbud, døgnåpen telefonlinje og tilby oppfølging i en reetableringsfase. På bakgrunn av den nye krisesenterloven og de krav den stiller til kommunene, har kommunene Trondheim, Klæbu, Melhus og Malvik inngått avtale om drift av krisesenteret. Vurdering Helse- og omsorgsdepartementet arbeider nå bl.a. med en ny nasjonal helseplan, og en ny helse- og omsorgslov som skal tydeliggjøre kommunens ansvar for befolkningens helse. I tillegg vil det komme en ny folkehelselov som skal tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for å styrke folkehelsen. De to lovutkastene er nå ute på høring. Oppgavene som vurderes lagt til kommunene spenner fra økt innsats på forebyggende arbeid, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og dermed unngå sykehusinnleggelse. Tjenester som er planlagt/under utredning i samarbeid med nabokommuner Tjenesteområde Kriseteam Overgrepsmottak Helse- og velferdsvakta Velferdsteknologi Samarbeidskommuner Trondheim, Malvik og Melhus Trondheim, Malvik og Melhus Trondheim, Malvik og Melhus Trondheim, Malvik og Melhus Nedenfor er disse områdene omtalt nærmere. Kriseteam Interkommunalt samarbeid om kriseteam omfatter en innsatsgruppe som kan rykke ut på kort varsel og bistå i en krisesituasjon som er av et slikt omfang at det ordinære helsetilbudet ikke strekker til innen rimelig tid. Innsatsen er rettet mot grupper av involverte i en hendelse, men det gjøres også en individuell observasjon og intervensjon mht til krisereaksjoner.

24 Målsetningen er å ivareta involverte og deres pårørende i en krisesituasjon og bidra til mestring av krisereaksjoner, og dermed forebygge psykiske langtidsplager eller sykdomsutvikling. Kriseteamet skal videreformidle og overføre oppfølgingsansvar til ordinære tjenester, fortrinnsvis neste virkedag, der det er nødvendig. Trondheim kommune har denne funksjonen i beredskap hele døgnet, kombinert med funksjonen som barnevernsvakt. Teamet er lokalisert til Sentrum Politistasjon i Trondheim. Det arbeides nå med å få til et samarbeid mellom Malvik, Melhus og Trondheim kommune etter vertskommunemodellen. Overgrepsmottak I 2007 utarbeidet Helsedirektoratet en veileder som legger ansvaret til kommunene for å yte hjelp til personer utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold. Direktoratet forventer at kommunene i samarbeid lager sentraliserte overgrepsmottak for denne pasientgruppen, anslagsvis knyttet til det enkelte fylkets største (interkommunale) legevakt. Det er uklarheter omkring hvor omfattende kommunenes ansvar er ut fra veilederen, særlig i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Her gjenstår det noen sentrale avklaringer omkring ansvarsforhold. Et interkommunalt overgrepsmottak vil være avhengig av et samarbeid med St. Olavs Hospital for noen av funksjonene, men i prinsippet i form av henvisning. Et kommunalt overgrepsmottak har også som oppgave å tilby lett tilgjengelig hjelp til personer utsatt for flere typer vold, for eksempel psykisk langvarig trakassering eller trusselsituasjon i nære relasjoner, og ofre for akutt tilfeldig vold. Disse gruppene som ikke nødvendigvis trenger gynekologisk kompetanse, bør nå få opprettet et forsvarlig tilbud, og det tenkes løst i samarbeid mellom flere kommuner. Helse- og velferdsvakta Målet med prosjektet helse- og velferdsvakta er å kunne gi befolkningen større trygghet for at de enkelt finner frem til og får de tjenestene de trenger ved uplanlagte behov for helsetjenester på kommunalt nivå og i spesialtjenesten gjennom å: 1. Utvikle en interkommunal 24 timers informasjons- og vakttjeneste for tjenester som yter døgntjenester for uplanlagte behov for helse- og velfredstjenester, og som kan: a. Gi direkte råd til pasienten. b. Videreformidle behov til rette instans, inklusiv spesialisthelsetjenester og nasjonale kontakttjenester. 2. Bidra til utviklingen av en kjernejournalløsning som er tilpasset behovene lokalt og integrert med kommunale tjenester og som med pasientens samtykke kan gi et bedre beslutningsstøttegrunnlag for helsepersonell for trygt å kunne hjelpe pasienter med uplanlagte behov for helsetjenester. a. Opplyse om viktig pågående legemiddelbehandling og spesielle hensyn som bør tas. b. Gi viktig kontaktinformasjon pårørende, fastlege, hjemmetjenester og sykehusopphold. Velferdsteknologi Helsedepartementets hjemmesider, sier følgende:

25 Behovet for helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er stigende. Dels skyldes dette den demografiske utviklingen, men også de nye oppgavene som følger av samhandlingsreformen. For å lykkes med fremtidens helse- og omsorgstjenester må ulike støttetjenester utvikles. Økt bruk av teknologi er en av disse. Teknologiske løsninger som kan oppleves som grenseoverskridende i dag, men som blir en del av hverdagen i fremtiden. Velferdsteknologi er brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I enkelte sammenhenger blir slik teknologi også omtalt som omsorgsteknologi. Klæbu kommune ser muligheten for å vurdere samarbeid med Trondheim, Melhus og Malvik, spesielt mht: - å utvikle en tverrfaglig kompetanse knyttet til velferds- og omsorgsteknologi - å vurdere muligheten for å etablere et fast velferdsteknologiteam i samarbeid med andre kommuner og NAV Hjelpemiddelsentralen - å utvikle nettverk og samarbeid med relevante aktører med tanke på helhetlig kompetanseutvikling (eksempelvis NTNU, Sintef, Husbanken). Det er søkt om skjønnsmidler for å kunne iverksette dette prosjektarbeidet. Nye utfordringer Utviklingen i de siste årene viser at stadig mer komplekse sykdomsbilder blir håndtert i sykehjem og i hjemmet. Det blir derfor en utfordring å utvikle kompetanse- og arbeidsprosesser som matcher dette. Det som gjør dette ekstra krevende er at den organisasjonen som nå skal levere disse tjenestene, i stor grad jobber alene ute, og med større fysisk avstand til spisskompetanse på mange områder. Samhandlingsreformen peker på ny oppgavefordeling mellom stat og kommune. Det vil også kunne være aktuelt å utrede samarbeid omkring andre oppgaver (for eksempel ressurskrevende tjenester). Samhandlingsprosjekter kan imidlertid føre til en gradvis oppgaveglidning fra spesialisthelsetjenesten (staten) til kommunen, uten at oppgaven fullfinansieres av staten om ikke dette vies nok oppmerksomhet. Nye oppgaver som skal overføres fra spesialisthelsetjenesten (staten) til kommunene, må derfor forutsettes finansiert med statlige midler gjennom avtaler som tydeliggjør dette ansvaret. Spørsmål knyttet til finansiering av reformen vil derfor, og ut fra kommunens økonomiske situasjon, måtte vies stor oppmerksomhet fremover. Deler av oppgavene som vil følge av samhandlingsreformen vil, bl.a. ut fra kompetanse- og ressursmessige hensyn, kreve at kommunene samarbeider med andre. Regjeringen har, gjennom reformen, signalisert at de vil sørge for insitamenter som gjør at samarbeid skal bli lønnsomt både for sykehusene og kommunene. For at kommunene skal kunne utgjøre en betydningsfull og likeverdig partner overfor spesialisthelsetjenesten, er det viktig at man danner nettverk med andre kommuner. Erfaringsmessig vil det være en fordel at samarbeidskommunene har felles lokalsykehus (her: St Olavs Hospital), da dette bidrar til å forenkle og tydeliggjør samarbeidslinjene. Det er minst fire indikatorer som bør oppfylles for å utvikle felles kommunale samhandlingstiltak: i) mangelfull eller sårbar kompetanse i en kommune (nå og i nær fremtid) i) mangelfull eller sårbar kompetanse i en kommune (nå og i nær fremtid) ii) vesentlig høye kostnader

26 iii) sjeldne sykdommer og eller atferd som gjelder få personer iv) samarbeidet har felles nytte for kommunene. I det videre arbeidet med samhandlingsreformen, anbefaler derfor rådmannen at Klæbu kommune videreutvikler samarbeidet med kommunene Trondheim, Malvik og Melhus. Dette vurderes å være i tråd med Klæbu kommunes kompetansemessige behov og hensynet til tilgjengelige ressurser. Det gjøres oppmerksom på at Midtre Gauldal kommune har uttrykt interesse for dette samarbeidet, helt eller delvis. Rådmannen foreslår at kommunestyret i sitt vedtak tar høyde for en slik eventuell utvidelse av samarbeidet. Det gjøres også oppmerksom på at dette saksframlegget, og forslag til vedtak er mer eller mindre felles for de 4 (5) kommunene. Økonomiske og administrative konsekvenser Alle samarbeidstiltak som utløser nye utgifter har vært eller vil bli, forelagt kommunestyret som nye saker, og er eller vil bli innarbeidet i kommunens budsjett og økonomiplan.

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: 232 Arkivsaksnr-dok.nr: 10/685-2 Innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom i Klæbu kommune gjeldende fra og med skatteåret Prinsippene og takseringsnivået som ble benyttet ved forrige hovedtaksering (2007) legges til grunn for arbeidet med å taksere øvrig næringseiendom. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere ekstern bistand ved behov i takseringsarbeidet. Eiendomsskatten på øvrig næringseiendom skal være utskrevet før utgangen av juni Disponering av eiendomsskatten, samt skattetakst vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av budsjettet for de respektive år. Kommunestyrets vedtak gjøres under forutsetning av at Stortinget vedtar regjeringens forslag om å innføre eiendomsskatt på øvring næringseiendom. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksopplysninger Klæbu kommune har i dag eiendomsskatt på verk og bruk lokalisert i kommunen. Verk og bruk er et relativt unøyaktig begrep, men omfatter i korthet næring som driver med en eller annen form for produksjonsvirksomhet. Dette gjelder blant annet kraftverk/-anlegg, telefonianlegg, samt en rekke lokale bedrifter (som bilverksteder, snekkerbedrifter, grustak og andre produksjonsbedrifter). Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2011 åpnet for at det kan skrives ut eiendomsskatt også på annen næringseiendom enn det som går under begrepet verk og bruk. Unntatt er eiendommer som er særskilt unntatt eiendomsskatt (blant annet landbrukseiendommer), jf eigedomskattelova 5. Annen næringseiendom er blant annet kontorlokaler, butikker, varelagre, serveringssteder og overnattingssteder. Vurdering Innføring av en eventuell eiendomsskatt på øvrig næringseiendom er beskrevet i rådmannens budsjettforslag for 2011, som ble lagt fram for formannskapet den 28. oktober. Rådmannen vurderer saken dit hen at dette er en sak av prinsipiell karakter, slik at det er fornuftig at kommunestyret tar stilling til dette spørsmålet i egen sak, framfor kun som en del av budsjettvedtaket.

28 Ut i fra et likebehandlingsprinsipp vil rådmannen anbefale at det skrives ut eiendomsskatt på all næringseiendom lokalisert i Klæbu kommune. Dagens ordning, hvor bare eiendommer som er definert som verk og bruk omfattes av eiendomsskatt, kan oppleves urettferdig og tilfeldig. Ordningen kan også gi utilsiktede konkurranseeffekter. I dag kan f.eks to konkurrerende virksomheter behandles ulikt. Hvis den ene bedriften har valgt å foreta både utvikling og produksjon lokalt må denne betale eiendomsskatt, mens den konkurrerende bedriften slipper unna eiendomsskatt hvis den har satt bort produksjonen til andre. Siste allmenne taksering ble gjennomført i I utgangspunktet skal denne taksten gjelde for 10 år. Når regjeringen nå åpner for å innføre eiendomsskatt på øvrig næringseiendom, kan det foretas en helt ny taksering for samtlige næringseiendommer (både verk og bruk, og øvrig næringseiendom), eller å legge samme takseringsprinsipper som i 2007 til grunn for øvrige næringseiendommer. Rådmannen vil av praktiske og administrative hensyn anbefale det sistnevnte alternativet. På denne måten vil behovet for ekstern bistand bli mindre, da mye av takseringsarbeidet kan gjøres med bruk av egne ressurser. Eiendomsskatt på øvring næringseiendom vil gi Klæbu kommune merinntekter som i utgangspunktet kan disponeres fritt av kommunestyret. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret gjennom de årlige budsjettprosesser vedtar hvordan denne merinntekten skal disponeres, samt nivået på skattetaksten. I rådmannens budsjettforslag for 2011, har rådmannen skissert en mulig anvendelse av eiendomsskatten fra øvrige næringseiendommer. Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer, utover verk og bruk, vil gi Klæbu kommune merinntekter. Per i dag er det ikke mulig å gi noe konkret anslag på hvor mye dette vil utgjøre. I tillegg må det i 2011 påregnes noen kostnader til bruk av ekstern takstmann, selv om mye av takseringsarbeidet kan gjøres ved bruk av egne ressurser.