Årsrapport Norge digitalt 2016 ÅRSRAPPORT NORGE DIGITALT 2016

Transkript

1 ÅRSRAPPORT NORGE DIGITALT April

2 INNHOLDSFORTEGNELSE GJENNOMFØRING AV SAMARBEIDET Parter og økonomi Organisering og møteplasser... 6 Nasjonalt geodataråd... 7 Samordningsgruppen for geografisk informasjon... 8 Teknologiforum Temadataforum Plandataforum Matrikkelforum Årssamling for Norge digitalt-samarbeidet Faggruppe for satellittdata Arbeidsgruppe for informasjonssikkerhet i Norge digitalt Marin/maritim arbeidsgruppe Organisering regionalt LEVERANSER FRA PARTENE I NORGE DIGITALT Leveranser til Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Bakgrunn Krav til data Status data Kommunenes bekreftelse av DOK Utfordringer Øvrige leveranser i den nasjonale geografiske infrastrukturen Datakvalitet og datadekning Metadata Datasett WMS-tjenester WFS-tjenester Applikasjoner Andre leveransetilbud Oppfølging av Geodatalov og Inspire Geografisk og tematisk virkeområde Frister og status for etatenes leveranser Nasjonal handlingsplan for realisering av Inspire GEONORGE felleskomponent i infrastrukturen STANDARDER OG VEILEDERE

3 4.1 Standarder Publiserte i Påbegynte og ferdigstilles i Veiledere PARTSOPPFØLGING Partsoppfølging og Det offentlige kartgrunnlag Partsoppfølging og Geonorge Erfaringer for Planer for INFORMASJONSARBEID Vedlegg: Årskostnader og tilbakeføring

4 GJENNOMFØRING AV SAMARBEIDET 2016 Norge digitalt er i dag et avtalebasert samarbeid mellom mer enn 600 virksomheter som har ansvar for å fremskaffe geodata og/eller som er store offentlige brukere av slik informasjon. Satsingen inngår i den nasjonale IT-politikken og skal bidra til å utvikle en mer effektiv, brukervennlig og kunnskapsbasert offentlig sektor. Norge digitalt er et unikt samarbeid som sikrer enklere tilgang til geodata mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå, via standardiserte tjenester på Internett. Dette bidrar til å fornye, forbedre og forenkle gjennomføringen av mange offentlige oppgaver. Samarbeidspartene demonstrerer effekten av dette gjennom å ha tatt i bruk en rekke innovative fagapplikasjoner og brukerløsninger. Det er høy aktivitet i den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt. Alle de faglige møteplassene har jevnlige møter. Samordningsgruppen for geografisk informasjon har hatt 4 møter hvorav ett av dem var et åpent temamøte ifm utarbeidelse av nasjonal geodatastrategi. Dette var et av flere møter hvor bransjen var invitert til å komme med innspill i dette arbeidet. Nasjonalt geodataråd ble gjenåpnet med ny leder og flere nye medlemmer. Opprettelsen av beredskapsforum er også et resultat av at bransjen setter ytterligere fokus på brukere av kritisk infrastruktur. Avtaledokumentasjonen med prinsipper og vilkår for gjennomføring av samarbeidet for 2016 ble endelig besluttet på møtet i samordningsgruppen i februar En arbeidsgruppe underlagt Samordningsgruppen har i 2016 lagt ned en betydelig arbeidsinnsats i et forslag til nasjonal geodatastrategi. Arbeidet ble påbegynt høsten 2015 og i løpet av 2016 ble Nasjonalt geodataråd en viktig medspiller og bidragsyter. Forslag til strategi ble overlevert kommunal- og moderniseringsdepartementet i januar Prosjektet «Ny nasjonal geoportal» - Geonorge, er avsluttet pr , og går over i drift. På grunn av den fortsatt høye aktiviteten på videreutvikling, vil det i 2017 også gjennomføres betydelige utviklingsaktiviteter basert på best mulig brukermedvirkning. Vi er inne i en spennende utvikling i retning av at geodata vil inngå som en felleskomponent i den nasjonale IKT-arkitekturen. Dette synliggjøres også gjennom Stortingsmelding nr. 27 ( ) Digital agenda for Norge, som omtaler betydningen av geografisk informasjon og geonorge.no. Vi har i det videre samarbeidet om nasjonal infrastruktur fortsatt utfordringer knyttet til mer effektiv dataflyt, tettere integrasjon i brukerverktøyene og videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget. Norge digitalt-samarbeidet skal i fremtiden tilby geodata som er egnet til å løse oppgavene og som er enkle å finne, forstå og bruke. 1.1 Parter og økonomi Ved utgangen av 2016 besto Norge digitalt-samarbeidet av totalt 612 parter, fordelt på 44 nasjonale parter, 18 fylkeskommuner, 428 kommuner og 123 energiverk. Det har vært en svak nedgang i innbetalt årskostnad fra 42,6 millioner i 2015 til 42,1 i Nedgangen skyldes at ytterligere parter har fått vederlagsfri tilgang til matrikkelen og enkelte parter har revurdert behovet for abonnement på posisjonstjenester. Vedlegg 1 viser totalt innbetalt årskostnad pr. part/partsgruppe og fordeling av tilbakeføringen av det totale beløpet til alle rettighetshavere. 4

5 Figuren under viser innbetalt årskostnad for de nasjonale partene 2016: Figuren under viser årskostnad tilbakeført til ulike rettighetshavere i 2016: For detaljerte opplysninger om årskostnad og tilbakeføringer se vedlegg 1 til dette dokumentet. 5

6 1.2 Organisering og møteplasser Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av geodataloven og Norge digitalt, siden dette ansvaret ble overført fra det tidligere Miljøverndepartementet. Dette omfatter oppfølgning av andre involverte departementer, og oppfølgning av geodatakoordinator gjennom tildelingsbrev, styringsdialog og generelle føringer. Kartverket I tillegg til å ivareta rollen som nasjonal geodatakoordinator har Kartverket som fagorgan ansvar for regelverksarbeid, standardisering, teknologisk utvikling, administrasjon og veiledning på geodataområdet. Kartverket er også deltagende virksomhet etter geodataloven og part i Norge digitalt. Samordningsgruppen for geografisk informasjon Det er oppnevnt en Samordningsgruppe for geografisk informasjon med representasjon på vegne av alle parter i samarbeidet. Samordningsgruppen har som hovedoppgave å tilrettelegge optimale løsninger og prinsipper som legges til grunn for samarbeidet, og den fatter beslutninger om vilkårene for deltakelse i samarbeidet. Kartverket ivaretar administrasjonen og ledelsen av samordningsgruppen som nasjonal geodatakoordinator. Tilsvarende rolle har Kartverket i forhold til geodatautvalg for lokale og regionale parter ved hvert av sine tolv fylkeskartkontorer. Samordningsgruppen har i tillegg opprettet viktige fagfora for å ivareta et tett samspill rundt videre utvikling av samarbeidet gjennom henholdsvis Teknologiforum, Temadataforum, Plandataforum og Matrikkelforum. Beredskapsforum ble opprettet i slutten av Arbeidsgruppen for marine/maritime data, som i 2016 overleverte en rapport om implementering av marine/maritime data i den geografiske infrastrukturen, ble bestemt videreført i et permanent forum. Oppstart på dette i januar En arbeidsgruppe bestående av deler av Samordningsgruppen, har siden 2015 jobbet med nasjonal geodatastrategi. I samarbeid med nasjonalt geodataråd og med konsulentfirma Agenda Kaupang som fasilitator, har gruppen i 2016 ferdigstilt strategien. Tilsvarende finnes det egne arenaer som sikrer samspillet innenfor henholdsvis Geovekst-samarbeidet (Geovekst-forum) og mellom noen av de største bykommunene (Storkommunegruppa) som viktige premissgivere og arenaer i samarbeidet. Geodatasamarbeidet i fylkene Hvert fylke skal ha et utvalg som sikrer en helhetlig gjennomføring av Norge digitalt i fylket (fylkesgeodatautvalg). I tillegg anbefales det at det i hvert fylke finnes to underutvalg for henholdsvis basis geodata og plan- og temadata. Fylkesgeodatautvalgene administreres av Kartverket ved fylkeskartkontorene. Fylkesgeodatautvalget skal utarbeide og vedta en fylkesgeodataplan med aktiviteter og prosjekter knyttet til utvikling og bruk av geodata. Fylkets parter beslutter hvilke av planens tiltak som skal iverksettes og geodatautvalget skal samordne gjennomføringen. Datagrunnlaget i de aktuelle prosjektene inngår i de kommunevise FDV-avtalene. Fylkesgeodatautvalget skal spille en vesentlig rolle i regionens arbeid med «Det offentlige kartgrunnlag». Fylkesmannsembetene ivaretar sentralforvaltningens ansvar i fylkene, og skal i samarbeid med geodatakoordinator være en pådriver for økt bruk av geodata i kommuner, fylkeskommuner og annen regional forvaltning. 6

7 Kommunene Landets kommuner er med få unntak organisert i Geovekst, som står for etablering, drift, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av de mest detaljerte kartdataene, ortofotoene og laserdataene for de deltakende kommunene (felles kartdatabase - FKB). Dette datagrunnlaget dekker ca. 60 % av landets areal. Ni av landets mest folkerike kommuner samarbeider om faglige utfordringer knyttet til kart og geodata gjennom Storkommunegruppa. Fem av de aktuelle kommunene er ikke med i Geovekst, men disse har i 2016 hatt egne avtaler om leveranser til Norge digitalt. I det følgende gis en oppsummering av aktiviteten i nasjonalt geodataråd, samordningsgruppen og de underliggende fagforaene. Nasjonalt geodataråd Nasjonalt geodataråd ble i dagens form, utnevnt ved Kongelig resolusjon 30. mars Rådet skal styrke samarbeidet om den nasjonale geografiske infrastrukturen, komme med innspill til Kommunal- og moderniserings-departementet om norsk geodatapolitikk, og gi råd til offentlige myndigheter som bidrar til eller bruker geografisk informasjon. Rådet har ikke beslutningsmyndighet. Det første rådets virketid på 3 år utgikk i 2015, men ble gjenåpnet med ny leder og flere nye medlemmer i Rådet har 4 års virketid (ut 2019) og har i 2016 hatt 14 personlig oppnevnte medlemmer. Stilling Navn på medlem Virksomhet Rådets leder Alvhild Hedstein Kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup Kartverket Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad Miljødirektoratet Direktør Christine Korme Abelia, digitalisering og fornying Etatsdirektør Ellen de Vibe Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten Administrerende direktør Geir Hansen Geodata AS (representant for Geomatikkbedriftene) Avdelingsdirektør Gyda Grendstad Statens vegvesen Rådmann Harald Danielsen Arendal kommune Assisterende direktør Jens Sunde Meteorologisk institutt Fagdirektør Jon Lea Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Kystdirektør Kirsti Slotsvik Kystverket Enhetsleder Mona Høiås Sæther Trondheim kommune Administrerende direktør Morten Smelror Norges geologiske undersøkelse Leder Tore Brenden Forsvarets militærgeografiske tjeneste Fra er administrerende direktør Jørn Rolfsen fra Landbruksdirektoratet også oppnevnt. Geodatakoordinator har den praktiske gjennomføringen av møtene. Nasjonalt geodataråd har gjennomført 3 møter i april, 16.august samt november. Referat fra møtene i 2016 ligger i Geonorge. Rådet har i 2016 brukt betydelig tid på nasjonal geodatastrategi. I tillegg har rådet gitt uttalelse til KMDs høringsnotat om endringer i plan- og bygningsloven og behandlet KMDs høringsnotat knyttet til organisering av eiendomsoppmåling. Her ble det ikke sendt høringsuttalelse grunnet for kort tid fra rådets behandling til svarfrist. 7

8 Samordningsgruppen for geografisk informasjon Samordningsgruppen for geografisk informasjon ble oppnevnt av Miljøverndepartementet (MD) i Gruppen består av 21 deltagere som til sammen representerer alle partene/deltagende virksomheter i Norge digitalt. Samordningsgruppen er det utøvende organet og har beslutningsmyndighet for partene i Norge digitalt. Kartverkets representant leder møtene, og Kartverket, i rollen som geodatakoordinator, er sekretariat. Samordningsgruppen representerer og ivaretar rettigheter og plikter for partene i Norge digitaltsamarbeidet. Gruppen skal formidle og koordinere innspill fra andre med interesser i infrastrukturen og bistå geodatakoordinator med å drive samarbeidet i tråd med gjeldende krav, føringer og samfunnets behov. Samordningsgruppen hadde ved utgangen av 2016 følgende sammensetning: Representant Etat Ole-Gunnar Drabløs Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsforvaltningsavdelingen (STA) (KMD) Per Vallner Fylkesmannen (KMD) Fylkesmannen i Østfold Jørn Kristian Undelstvedt Finansdepartementet (FIN) Statistisk sentralbyrå Frode Skjævestad Samferdselsdepartementet (SD) Kystverket Øyvind Martinsen Forsvarsdepartementet (FD) FMGT Mads Berg Justis- og Politiets data- og materielltjeneste beredskapsdepartementet (JD) Hildegunn Norheim Landbruks- og matdepartementet NIBIO (LMD) Ingunn Limstrand Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet (KLD) Frank Haugan Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) NGU og Direktoratet for Mineralforvaltning Bjørn Lytskjold Olje- og energidepartementet NVE (OED) Espen Sveen Samferdselsdepartementet (SD) Statens vegvesen David Reiersrud Telenor Telenor Kristin H. Lind Energi Norge Energisektoren Einar Jensen Geovekst-forum Kartverket Torleif Gravelsæter Kunnskapsdepartementet Senter for IKT i utdanningen Rolf Thore Bekkhus Storbykommunene Oslo kommune Jorge Sagredo Helse- og omsorgsdepartementet Sykehusbygg HFT (HOD) Anne Kjersti Briskerud KS Kongsvinger kommune Kristin Tandberg KS Asker kommune Torbjørn E. Bøe KS/Fylkeskommunene Hordaland fylkeskommune Erik Perstuen (leder) Leder av Samordningsgruppen Statens kartverk I tillegg møter leder av temadataforum, leder av marint/maritimt forum, representant fra standardiseringskomitéen og representanter for geodatakoordinator i alle møter. Det er gjennomført fire møter i Samordningsgruppen i 2016, hvorav ett ble gjennomført som en åpen temadag for nasjonal geodatastrategi med utvidet deltakelse. Informasjonsutveksling om aktuelle saker og forslag er en viktig del av disse møtene og er fast post på agendaen. Det gjelder både informasjon fra sekretariatet, og ikke minst er innspill og informasjon fra representantene viktig. 8

9 Det har vært et år med mange saker på agendaen for samordningsgruppen, men mest fokus har nasjonal geodatastrategi hatt. Videre har brukerinvolvering i Geonorges videre utvikling stått på agendaen, behandling av rapporter fra arbeidsgruppene for marine/maritime data og informasjonssikkerhet og Norge digitalt-partenes økonomiske bidrag til distribusjon av plandata fra kommunene. Samordningsgruppen har også blitt jevnlig informert om status i de nasjonale kartleggingsprogrammene og partenes leveranser til Det offentlige kartgrunnlaget. Opprettelse av et permanent marint/maritimt forum og beredskapsforum har blitt godkjent av samordningsgruppen i Alle fagforaene og arbeidsgruppene under samordningsgruppen har hatt høy aktivitet og rapportert tilbake til samordningsgruppen. Nasjonal geodatastrategi I Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge varsler regjeringen en nasjonal geodatastrategi. Nasjonalt geodataråd og Samordningsgruppen for geografisk informasjon har nå i fellesskap lagt fram et forslag til strategi til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den peker i retning av et enda bedre tilbud og mer bruk av geografisk informasjon i samfunnet. Strategiens målgruppe er både bidragsytere til og brukere av den geografiske infrastrukturen. Den vil kunne bidra til realiseringen av Digital agenda blant annet gjennom sitt fokus på brukerbehov og på deling og viderebruk av data. Strategien vil være et viktig bidrag til digitaliseringen av offentlig sektor, med sin vektlegging av felles infrastruktur og fellesløsninger. Strategien adresserer dessuten mange viktige samfunnsutfordringer, på tvers av mange sektorer og lovverk. Samordningsgruppen for geografisk informasjon tok initiativ til og har vært ansvarlig for strategiprosessen. Strategien er også behandlet av Nasjonalt geodataråd. Samordningsgruppen har mandat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å formidle og koordinere innspill fra alle med interesser i infrastrukturen. Strategiarbeidet har gjennom møter og høringsprosess involvert aktører fra både offentlig forvaltning og privat sektor. En arbeidsgruppe under Samordningsgruppen har gjennomført strategiprosessen, med sekretariatstøtte fra Kartverket. 14. februar ble forslaget til geodatastrategi overlevert til Kommunal- og moderniseringsdepartmentet (KMD). Her finner du informasjon om overrekkelsen og selve strategien: Les mer om overrekkelsen på KMDs nettsider. Se forslaget til strategi som ble overrakt departementet Kartverket har på vegne av Norge digitalt-samarbeidet i etterkant av dette fått en ny bestilling fra KMD som i korthet går ut på å utarbeide utkast til en handlingsplan for strategien, som forventes ferdigstilt fram mot sommeren Nærmere beskrivelse av strategien At «Alt skjer et sted» er valgt som utgangspunkt for forslaget til nasjonal geodatastrategi. Norge har en omfattende og avansert infrastruktur for geografisk informasjon, som dekker mange behov i samfunnet. Infrastrukturen av data, fellesløsninger, tjenester, standarder og spilleregler for forvaltning, distribusjon og bruk av geografisk informasjon er i stor grad utviklet gjennom det avtalebaserte samarbeidet Norge digitalt. Mange aktører og brukere er blitt helt avhengig av tilgang til god geografisk informasjon. For samfunnsprosesser som byggesaksbehandling, navigasjon, flom- og rassikring og nødetatenes utrykning til boligadresser er en slik tilgang helt kritisk. Økende datamengder og muligheter for å koble sammen data innebærer også økt samfunnsnytte av geografisk informasjon. Ofte tenker vi ikke på at vi bruker geografisk informasjon; bruken er innvevd i så godt som alle sektorer og på alle nivåer og i mange av de brukerløsningene vi benytter i hverdagen. Systemer og data lenkes med hverandre og blir deler av et 9

10 helhetlig beslutningsunderlag. Utviklingen på teknologiområdet går raskt. Samfunnet digitaliseres og vi utnytter data på stadig nye måter. Denne utviklingen i bruk av geografisk informasjon representerer en betydelig endring siden stortingsmeldingen Norge digitalt ble skrevet for 15 år siden. Strategiens visjon er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon. Hovedmålene for strategien er at vi skal ha: 1. Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov 2. Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet 3. Et velfungerende samspill om forvaltning, deling, utvikling og innovasjon mellom aktørene i både offentlig og privat sektor 4. Rammebetingelser som er forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet Under hvert av hovedmålene er det definert delmål totalt 27 delmål for hele strategien. Gjennomføring av strategiens ambisiøse mål vil kreve godt samarbeid og koordinering av en rekke aktører som må ivareta ansvar for nødvendige tiltak. For å oppnå de ønskede samlede effekter for samfunnet blir det avgjørende at berørte etater og aktører legger strategien til grunn for sine videre satsinger på området. Teknologiforum Teknologiforum drøfter utforming av krav og anbefalinger til data og tjenester, og behov for utvikling av veiledningsmateriell for gjennomføringen. Teknologiforum er en viktig del av Norge digitalt. Forumet skal være et møtested for partene, der felles løsninger på teknologiske utfordringer i tilknytning til den geografiske infrastrukturen diskuteres. I 2016 er det er gjort en vurdering av behovet for rammeverksdokumentet sett i lys av de mange veilederne som etter hvert har kommet. Rammeverksdokumentet ligger under standardiseringsregimet og det vil bli tatt initiativ til å få avklart videre struktur og vedlikehold for dette dokumentet. Workshop - Teknologiforum for Norge digitalt ble gjennomført på Gardermoen 2.-3.november 2016 med ca 130 deltakere. Presentasjoner ligger i Geonorge. Temadataforum Temadataforum skal være en møteplass for gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring temadata blant produsenter og brukere representert som parter i Norge digitalt. Målet er å sikre behovstilpasset tilfang av temadata med høy kvalitet og en god og samordnet formidling av disse. Det har vært arrangert to møter i Temadataforum i Disse fant sted 14. april i statens hus i Trondheim og 27. september i Skedsmo kommune. På høstmøtet deltok Temadataforum halve dagen på en fagdag om det offentlige kartgrunnlag (DOK) som ble arrangert av Plan- og temadatautvalget i Akershus. I tillegg til gjensidig informasjon og orientering om pågående arbeid i andre nasjonale fora, har hovedfokus i 2016 vært: Oppfølging av innføringen av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) mot etater og kommuner. Enklere tilgang til metadata, nedlastbare data og tjenester for tematiske geodata (Geonorge). Bedre samordning mellom Temadataforum og Plan- og temadatautvalg i fylkene. 10

11 Arbeidet i Temadataforum er forankret i «Handlingsplan for tematiske data i Norge digitalt ». Informasjon om Temadataforum og referat fra møtene finnes på Plandataforum Plandataforum er et møtested for partene i Norge digitalt-samarbeidet der spørsmål knyttet til planinformasjon som del av infrastrukturen diskuteres. Forumet skal bidra til bruk av felles standarder for forvaltning og tilgjengeliggjøring av planinformasjon, og til at relevante utviklingsaktiviteter og samarbeidsløsninger blir forankret i Norge digitalt. Det har vært arrangert to møter i Plandataforum i 2016, 19. mai og 26. september. I 2016 har en egen arbeidsgruppe arbeidet med å utforme en anbefaling til videre plansatsing i regi av Norge digitalt. Det har bl.a. vært gjennomført en brukerundersøkelse blant parter i Norge digitalt om behov for plandata som ledd i dette arbeidet. Undersøkelsen viste at det er størst behov for ferske data til bruk i egen saksbehandling. Kartleggingen viste også at tilgang til plandata kan gi gevinster og sikre effektiv integrasjon av plandata i ulike prosesser som er relatert Norge digitalt. Gevinstene oppnås best ved at kommunene tilrettelegger for at plandata kan lastetes ned via felles løsninger under geonorge.no. For en rekke kommuner vil dette kunne skje mest effektiv ved synkronisering av kommunens data (original) mot Kartverkets plandatabase (nasjonal kopi). Tilretteleggingen utgjør imidlertid en merkostnad for kommunene, som de ønsker kompensert. Plandataforum vil ser nå nærmere på beskrivelse av en helhetlig modell som omfatter arkitektur, tekniske løsninger og muligheter for å støtte til kommunene i rollen som tilrettelegger og tilbyder av plandata. Informasjonen om møtene i Plandataforum finner du her. Matrikkelforum Det ble gjennomført 2 møter i matrikkelforum i 2016 begge i Oslo. Oppslutningen har vært god fra partene i Norge digitalt. Det har vært noe utfordring ved å få det brukerfokuset som partene har ønsket det skal være, da brukerne/partene i liten grad har meldt inn saker som det ønskelig skal behandles. Det har derfor så langt vært preget av mye informasjon fra Kartverket knyttet til arbeidet med matrikkelen noe det også har vært behov for. Årssamling for Norge digitalt-samarbeidet Det ble ikke avholdt årssamling for Norge digitalt-samarbeidet i Den har tidligere år blitt gjennomført i løpet av de sentrale Geomatikkdagene, men av programmessige årsaker ble det ikke gjennomført i Faggruppe for satellittdata Faggruppe for satellittdata ble etablert høsten Faggruppen består av representanter for etater som benytter eller planlegger å benytte satellittdata i sine forvaltningsoppgaver. I 2016 deltok 16 personer fra 11 etater i samarbeidet. Gruppen vurderer behovet for satellittdata til landanvendelser inklusive kystområdene og ser på behovet for infrastruktur, sentrale databaser og fellesløsninger. Gruppen har også som oppdrag å bidra med råd til Norsk Romsenter om hva som er strategisk viktig for Norge i forhold til Copernicus. Kartverket er sekretariat for faggruppen som vanligvis har 2-3 møter per år. I 2016 arrangerte Faggruppen den andre internasjonale workshopen om forberedelser for Sentinel-2, i samarbeid med EuroSDR, Norsk Romsenter og Kartverket. Mer enn 60 deltakere fra 14 land var representert, der formålet var å utveksle erfaringer vedrørende nasjonale forberedelser for mottak av data fra spesielt Sentinel-2 satellitten som nå er operativ. Norsk Romsenter har valgt Meteorologisk institutt til å utvikle og drifte nasjonalt bakkesegment for Sentinelene. Faggruppens rolle vil i den forbindelse være å følge med på utviklingen, ha representanter som 11

12 bidrar i spesifikasjonsarbeid, og se til at løsningene utvikles i henhold til behovene og krav i Norge digitalt. Det anses som svært viktig at alle prosesseringssteg blir automatisert, for å holde kostnadene for Norge digitalt partene så lave som mulig. Mer informasjon om faggruppens arbeid finner du her: Arbeidsgruppe for informasjonssikkerhet i Norge digitalt Arbeidsgruppen har våren 2016 levert rapporten «Informasjonssikkerhet i Norge digitalt» som ble presentert i Samordningsgruppen september Rapporten er tilgjengelig i Geonorge. Arbeidsgruppen videreføres og det planlegges en større workshop i september av Marin/maritim arbeidsgruppe Arbeidsgruppen for Marin SDI har vært nedsatt av Samordningsgruppen. Bakgrunnen for arbeidet er de spørsmålene som over tid er stilt hvorvidt den nasjonale geodatainfrastrukturen i tilstrekkelig grad understøtter behovet og kravet om mer og bedre kunnskap om kyst- og havområdene. Arbeidsgruppa har vært ledet av Kystverket og har hatt deltakelse fra Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet, Miljødirektoratet, NGU, Havforskningsinstituttet, Troms fylkeskommune og Kartverket. Målsetningen for arbeidet har vært å utarbeide en plan for hvordan data for marin og maritim sektor kan utvikles innenfor rammen av nasjonal geodatainfrastruktur. Det ble ikke gjennomført noen møter i 2016, men i september leverte arbeidsgruppen en rapport til Samordningsgruppen - «På trygg grunn eller dypt vann» - som klargjør behovet denne sektoren har i den geografiske infrastrukturen. Det ble i 2016 vedtatt i Samordningsgruppen å videreføre arbeidet og opprettet et permanent forum marint/maritim forum. Oppstart i januar Forslag til mandat, sammensetning og organisering av denne gruppen foreligger. 1.3 Organisering regionalt Norge digitalt-samarbeidet omfatter parter med svært ulik organisering og lokalisering. Det er av helt avgjørende betydning både at samarbeidet fungerer i det enkelte fylket, og at det er et godt samspill mellom arbeidet på nasjonalt og regionalt nivå. Særlig for nasjonale parter som ikke er representert i alle fylker, er det viktig at man i så stor grad som mulig har en ensartet organisering og gjennomføring fra fylke til fylke. På grunn av Kartverkets organisering med kun tolv fylkeskartkontorer, har partene i noen tilfelle valgt å slå sammen utvalgene slik at to fylker opererer samlet. De fleste fylker har nå en organisering i overensstemmelse med anbefalt modell, men det er fortsatt noen ulike varianter. Variantene er stort sett innført av praktiske årsaker ved at arbeidet ivaretas i færre fora. Den viktigste oppgaven for fylkesgeodatautvalget og de underliggende fagforaene er arbeidet med utarbeidelse av fylkesgeodataplanen og oppfølging av den faktiske gjennomføringen. Planlegging av prosjekter knyttet til henholdsvis basis geodata, tematiske geodata, plandata og andre tiltak forberedes i de respektive fagutvalgene. Fylkesgeodatautvalget behandler en samlet plan, som blant annet skal inneholde strategiske hovedsatsninger knyttet til kompetanseutvikling og fokus på tilrettelegging for økt bruk av data og tjenester. Planen skal følge en fastsatt nasjonal mal. Ved utgangen av 2016 forelå det reviderte fylkesgeodataplaner for perioden for alle fylker. Se: under hver enkelt fylkeskartkontor. 12

13 LEVERANSER FRA PARTENE I NORGE DIGITALT 2.1 Leveranser til Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Bakgrunn Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid. DOK er beskrevet i plan- og bygningslovens 2-1 og den tilhørende kart- og planforskriften. 1. juli 2014 ble den første listen med DOK-kandidater publisert av Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD), og disse skulle inngå i DOK fra og med 1. januar Listen revideres årlig og er pr på 145 datasett. Datasettene på listen er kandidater inntil det foreligger godkjent dokumentasjon og tjenester ihht krav som foreligger for DOK-data (se 2.1.2). Nasjonal geodatakoordinator kontrollerer innsendt dokumentasjon, men det er KMD som foretar den endelige godkjenningen. Dette skjer to ganger per år. Krav til data For å sikre god kvalitet på dokumentasjon og riktig bruk av dataene, ble det stilt flere krav for at et datasett skulle kunne bli DOK-kandidat. De konkrete kravene står beskrevet på Kartverkets DOK-side (Krav til godkjente DOK-data fra statlige etater), samme krav som 2016, men overordnet sett er det følgende krav som gjelder for at det datasett skal bli DOK-kandidat: Må være relevant etter plan og bygningsloven Må finnes for en større del av landet Datasettet må bli fulgt opp av en ansvarlig nasjonal etat I tillegg må datasettene oppfylle følgende tekniske kriterier: Nummer Kriterium Krav/anbefaling 1 Metadata Metadata i Geonorge 2 Produktark Produktark i Geonorge 3 Presentasjonsregler Presentasjonsregler i Geonorge 4 Produktspesifikasjon Spesifikasjon med UML-modell 5 Data i henhold til spesifikasjon Fil i SOSI-format Objekttyper, egenskaper og koder i henhold til spesifikasjon Koordinatsystem etc 6 Visningstjeneste WMS-tjeneste for datasettet 7 Nedlastingstjeneste WFS eller Atom Feed For en detaljert oversikt over kravene som stilles til DOK-datasettene, se Kartverkets DOK-side. 13

14 Status data I Geonorge kan man i DOK-registeret sjekke status for datasettene. Statusene «kandidat», «i prosess» og «godkjent» indikerer hvor lang dataeiere har kommet i arbeidet. Dataene får et års frist på å gå fra kandidat til godkjent datasett. Figur: Status DOK-data pr Kommunenes bekreftelse av DOK I 2016 tok kommunen i bruk DOK-dataene ved å bekrefte hvilke datasett de skal benytte i deres PBL-arbeid. Ca 180 kommuner bekreftet i 2016 sine definerte DOK-datasett i Geonorge. Dette er gjort i samarbeid med fylkeskartkontorene. Se oversikt over kommuner som har bekreftet: Se dekningsoversikt pr datasett og hvilke kommuner som har bekreftet disse. Utfordringer Det ligger fortsatt store utfordringer i å få nasjonale etater til å dokumentere dataene ihht krav og videre levere data ihht dokumentasjon. Det er ressurskrevende å etablere UML-modeller og produktspesifikasjon selv om geodatakoordinator bistår etater langt på vei. SOSI-realisering og nedlastingstjenester er krav som det virker som er vanskelig å oppfylle. Utfordringer er det også å få gjort informasjon om DOK kjent ut i alle kommunene. Flere kommuner uttrykker også skepsis til å bekrefte sine DOK-data da de er bekymret for hva det innebærer juridisk for kommunen. 14

15 2.2 Øvrige leveranser i den nasjonale geografiske infrastrukturen Det er betydelig progresjon i utvikling av innhold og leveranser i den geografiske infrastrukturen. Datakvalitet og datadekning Mange etater er aktive i å etablere viktig geografisk informasjon til bruk i egen sektor og i andre sektorer. Det har i 2016 vært betydelige investeringer i mange basisdata - også temadata. Av de største er prosjektet for å etablere en ny nasjonal detaljert høydemodell med laserskanning av landet og dybdedatakartlegging. Mange etater arbeider systematisk for å få opp innholdskvaliteten i temadata og basisdata, og også dekningen av datasettene. Brukere har store forventninger til datasettenes kvalitet. Når data tas i bruk på nye måter og i nye samfunnsprosesser kommer det ofte fram at forventningene til datakvalitet og dekning er større enn det som reelt tilbys. Erfaringer i bl.a. arealplanlegging er at data kunne er egnet til f.eks. kommuneplanlegging, mens mange temadata i mindre grad har en detaljering som egner seg til reguleringsplanlegging. Det ligger derfor store utfordringer hos fagetatene knyttet til investeringer i datakvalitet i årene som kommer. Dette er adressert i forslag nasjonal geodatastrategi og hver sektor fremmer egne prosjekter og aktiviteter for å følge opp utfordringene. Metadata Et av de tekniske kravene knyttet til geografiske data i infrastrukturen er å dokumentere data. Hver sektor og etat skal sørge for at det finnes gode beskrivelser og andre opplysninger i metadata. De fleste etater legger inn metadata for sine data og tjenester i Geonorge. Det er vesentlig at etater legger inn informasjon om alle sine data. Det har vært økning i antallet metadataoppføringer totalt sett. Det har også vært arbeidet med metadatakvaliteten. Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til metadataene: Det brukes fortsatt mye tekniske navn. Metadataene i Geonorge inneholder for lite informasjon, beskrivelser og tips til bruk. Brukere ønsker bedre metadata Det er få som har engelske metadata. En del brukermiljøer ønsker dette. Etater har egne metadataløsninger på sine nettsider inneholdende flere datasett og mer oppdatert informasjon enn i Geonorge. Etatene har ansvar for å påse at informasjonen har samme kvalitet og oppdatering. Alle data og tjenester skal dokumenteres i Geonorge. Brukerne ønsker å finne alt på ett sted. Geonorge er nå kilde til andre oversikter i samfunnet. Flere andre portaler høster fra Geonorge og er derfor avhengige av god kvalitet på informasjonen. Eksempler på slike portaler er data.norge.no som er portalen for åpne data og Felles datakatalog for alle data i offentlige sektor. Geonorge leverer også til internasjonale portaler, som bl.a. Inspire-portalen og den europeiske portalen for åpne data Etatenes metadata i Geonorge leveres også med API slik at disse kan tas inn i kartløsninger, bl.a. ESRI desktop-klienter og QGIS. Datasett Offentlige etater skal i henhold til Geodataloven tilby egen geografisk informasjon inn i den geografiske infrastrukturen. Det har de senere årene blitt dokumentert stadig flere datasett. Det betyr delvis at det er reell vekst i antallet datasett som etater etablerer og forvalter. Men det betyr også at etater i stadig større grad har fått dokumentert sine datasett i Geonorge. 15

16 Som del av arbeidet med datasett foregår betydelig datamodellering (UML-modellering) og utvikling av produktspesifikasjoner, produktark og tegneregler/ kartografi. Mange etater har i 2016 hatt et særlig løft på etablering av produktspesifikasjoner og uml-modeller. Dette er arbeidskrevende. WMS-tjenester Etablering av WMS-tjenester startet opp for over 10 år siden. Utviklingen i antall tjenester øker fortsatt. Måltallene vi har i infrastrukturen for 2016 er knyttet til selve wms-tjenestene. En del etater samler mange datasett i en tjeneste. Enkelte tjenester kan ha opptil 50 lag som representerer ulike datasett i tjenesten. Antallet WMS-tjenester gir derfor ikke et godt bilde av det tilbudet av antallet datasett som tilbys som WMS. 16

17 WFS-tjenester Tilbudet av WFS-tjenester har økt sterkt i løpet av Krav i forbindelse med det offentlige kartgrunnlaget har ført til betydelig økt aktivitet. Noen etater har opprettet tjenester og i tillegg har det vært en stor aktivitet der etater distribuerer via Geonorge distribusjonsløsning. I denne distribusjonen inngår WFS-tilbud. WFS-tjenestene som tilbys leverer vanligvis GML-filer. Det er en utfordring at WFS i relativt liten grad er tatt i bruk hos brukere, og ulike typer kartklienter støtter i ulik grad WFS. Med et betydelig utvidet tilbud av WFS i 2016 og forventninger om ytterligere tilbud i 2017 vil en forvente økt bruk og økt aktivitet hos systemleverandører på å støtte bruk av WFS. Applikasjoner Etater dokumenterer også tilbudet av applikasjoner. Det er et nytt krav ihht geodataloven (og Inspire). Det er en betydelig utvikling av bedre kartklienter og andre løsninger som bruker geografisk informasjon. I 2016 har flere aktører deltatt i utvikling av løsninger og geografisk informasjon integreres i stadig flere systemer. Når det gjelder kartklienter så har mange kommuner slike løsninger, både separat i kommunene og som interkommunale løsninger. Nasjonale etater og fylkessamarbeid har også mange løsninger som understøtter ulike behov. 17

18 Andre leveransetilbud En serie ulike leveransetilbud har blitt forbedret og utviklet i løpet av Noen av disse er; Metadatatjenester: Gjennom Geonorge tilbys flere API-er slik at brukere og systemleverandører kan etablerte automatisert lesing av metadata samt innlegging og eksport av informasjon. Dette gjelder bl.a. Geonorge metadata-api og CSW. Atom Feed: Gjennom Geonorge tilbys mange data nå også gjennom en abonnements- og varslingsordning - såkalt Atom Feed. Web Coverage Services: Kartverket har en slik tjeneste over høyde- og dybdedata. Det er også andre etater som nå ser på muligheten for bruk av WCS for ulike typer miljødata. 2.3 Oppfølging av Geodatalov og Inspire Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (Geodataloven) trådte delvis i kraft fra 3. september Gjenstående bestemmelser i Geodataloven om offentlige geodatatjenester og harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon, jf. Geodataloven 5 og 8, ble satt i kraft 1. mai Geodataforskriften trådte i kraft fra 8. august Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene og det forutsettes en videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Loven gjennomfører også EU-direktivet om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet krever at Norge må opprette og drive et nett av elektroniske tjenester for søkning, visning, nedlasting, omforming og aktivering av geodata. Geografisk og tematisk virkeområde Geodataloven gjelder for spesifiserte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester som vedrører norsk land- og sjøterritorium. 18

19 Temamessig er lovens virkeområde avgrenset til: Tema som fastsatt i vedlegg I, II og III til INSPIRE-direktivet og tema omfattet av plan- og bygningsloven 2-1 om det offentlige kartgrunnlaget og 2-2 om kommunalt planregister. De etater som har data som omhandles av loven har ansvar for å tilby og tilrettelegge data. Kartverket har dialog med og oppfølging og veiledning av etatene. Loven skal sikre at offentlige data blir tilgjengelig på en felles form slik at en dekker behovene for kart og geografisk informasjon til offentlig forvaltning og virksomhetskritiske funksjoner i samfunnet. Frister og status for etatenes leveranser Geodataloven og INSPIRE setter frister for ulike leveranser og løsninger fra partene i Norge digitalt. Det er allerede en plikt til å avlevere eksisterende data på den form de foreligger. I 2013 har det vært krav om leveranse av metadata for vedlegg (annex) I og II. Fristen ble overholdt for slike data fra de etater dette gjelder. I 2014 og 2015 trådte det inn flere krav Metadatakrav Metadatatjeneste visningstjenestekrav (wms/wmts) Nedlastingstjeneste (wfs/atom) vedlegg I og II Nedlastingstjeneste (wfs/atom) vedlegg III Harmoniserte data Inspire vedlegg I harmoniserte data - Inspire vedlegg II og III Situasjonen ved utgaven av 2016 er at Norge har definert 175 datasett som Inspire datasett. Det er de nasjonale etatene som har identifisert disse datasettene sett i forhold til tematisk og geografisk virkeområde for loven. Bortsett fra harmoniseringskravet har de andre fristene gått ut. Det er ulik situasjon når det gjelder å levere i henhold til kravene; Etatene har levert metadata ihht krav for ca 90% av datasettene Etatene har levert visningstjenester (wms) ihht krav for ca 80% av datasettene 19

20 Etatene har levert nedlastingstjenester (wfs/atom) ihht krav for ca 30% av datasettene Etatene har levert harmoniserte data (strukturert ihht europeiske Inspire datamodeller) for ca 5% av datasettene. Fristen her forfaller i 2020 og 2023 for data innen ulike kategorier, henholdsvis AI/ AII og AIII. I 2016 har det særlig vært progresjon knyttet til nedlastningstjenester (WFS/Atom) dette skyldes delvis at etater selv har satt opp slike, og i tillegg setter etater opp tjenester via Geonorge. Nasjonal handlingsplan for realisering av Inspire Utfordringer framover blir særlig på dokumentasjon med engelske metadata, etablering av flere nedlastningstjenester og etablering av harmoniserte data. For å få progresjon i arbeidet og prioritet knyttet til de viktigste leveransene har det blitt utviklet en handlingsplan som angir delmål, leveranser, ansvarlige og gjennomføringsfrister. Handlingsplanen er veiledende og det er ikke knyttet ekstra ressurser i etatene til gjennomføringen framover. GEONORGE felleskomponent i infrastrukturen Geonorge som nasjonal fellesløsning har eksistert i over 10 år og har fungert som en metadataportal med dokumentasjon og visning av data og tjenester. Med Geonorge-prosjektet ble det utviklet en ny og bedre nasjonal geoportal med nye komponenter og nye funksjoner. Basisfunksjonene er fortsatt de samme. Gjennom treårsprosjektet ble ulike funksjoner utviklet og integrert med hverandre. Prosjektet har hatt en styringsgruppe, en referansegruppe og en systemleverandørgruppe. Disse har vært vesentlige bl.a. for å få inn brukerønsker. 20

21 Noen forhold knyttet til Geonorge kan oppsummeres for 2016; Forbedringer av innhold o Det har vært arbeidet systematisk med kvalitetsforbedringer av innholdet. Men det er bl.a. en utfordring av kvaliteten fortsatt er lav i deler av innholdet, noe som bl.a. fører til at kart og metadata ikke er godt nok integrert. Det er derfor nødvendig at etater fortsatt prioriterer å arbeide med dokumentasjon av alle egne og også høyne innholdskvaliteten. Metadata og metadatakatalog o Editor har blitt forbedret ut fra brukerønsker o Metadata har blitt forbedret, også gjennom workshops o Metadatakatalogen har fått noe ny funksjonalitet Kartløsning o Geonorge har en enkel kartløsning. Brukere og leverandører har rapportert om problemer med visning av kart og manglende funksjoner. Forbedringer i kartløsninger er derfor oppgaver som prioriteres for DOK o DOK-statusregister og DOK-kommune-verktøy har blitt forbedret, bl.a. med et tydeligere bilde av måloppnåelse for ulike DOK-datasett gjennom bruk av smilefjes. Underliggende er automatiserte funksjoner for validering av leveransene, slik at registeret oppdateres automatisk. Nedlastingsløsning o Forbedret nedlastingsløsning o Etablert tilgangskontroll over nedlastningsløsning Distribusjonsløsning er optimalisert o System for etablering av modellriktige data ved hjel av FME mv o System for leveranser av filer og tjenester over disse o Dekningsoversiktløsning Registre og andre funksjoner o Registre for objektkatalog, produktspesifikasjoner, tegneregler, koordinatsystem, organisasjoner, kodeliste mv er i funksjon og det er holdt ved like med oppdatert informasjon. Tjenestevarsling o Dataeier kan legge inn endringer i tjenester (nye, endrede og slettede) via egen løsning i Geonorge o Endringene vises på egen side i Geonorge ( o Endringsvarsel kan abonneres på vi grensesnitt i Geonorge ( 21

22 Tjenestestatus o Løsningen lister WMS-tjenester som er registrert i Geonorge og gir informasjon om status som oppetid, responstid og diverse kompabilitetskrav. o Løsningen tilgjengeliggjør status gjennom eget API som benyttes for å vise status i Kartkatalogen og i DOK statusregister STANDARDER OG VEILEDERE 4.1 Standarder Publiserte i 2016 SOSI fagområde for Administrative og statistiske inndelinger, Gravplass, Landskapsarkitektur, Lufthavn, Vegnett SOSI del 1: Regler for UML-modellering, Nettverk og lineære referanser Påbegynte og ferdigstilles i 2017 Posisjonstjenester i sanntid SOSI Standard fagområdestandarder Natur i Norge, Stedsnavn, Ledning, Samfunnssikkerhet Disse fagområdestandardene blir harmonisert mot versjon 5.0 i SOSI del 1. SOSI del 1 SOSI-realisering og GML-realisering 4.2 Veiledere SOSI-produktspesifikasjoner Denne dokumentasjonen vil ha en dynamisk revisjon også i årene framover. Nett kurs i UML-modellering ved bruk av SOSI-modellregister og modellering av SOSIproduktspesifikasjoner Informasjon og dokumentasjon kan hentes på Metadataveileder for Geonorge, revidert Veileder for bekreftelse av det offentlige kartgrunnlag (DOK) i kommunene 22

23 PARTSOPPFØLGING 2016 Geodatakoordinator har i oppgave å veilede og legge til rette for at virksomheter som forvalter eller bruker geografisk informasjon, kan oppfylle kravene i geodataloven. Partsoppfølgingen omfatter følgende: Kontroll av partens data, tjenester og applikasjoner Kontroll av dokumentasjon av partens data Partsoppfølgingsmøte Revidering av avtaler Tilbud om deltakelse i fagfora Tilbud om kurs og fagdager 5.1 Partsoppfølging og Det offentlige kartgrunnlag Partsoppfølgingen i 2016 har i stor grad vært gjennomført med parter med DOK-data. Det gjelder først og fremst kontroll av UML-modeller, produktspesifikasjoner og oppfølging av metadata, men også øvrig dokumentasjon. Det er gjennomført flere partsoppfølgingsmøter, både fysiske og på skype hvor dette i stor grad har vært tema. Mangel på ressurser hos geodatakoordinator medfører en noe lavere aktivitet på partsoppfølging enn behovet tilsier. 5.2 Partsoppfølging og Geonorge Utviklingen av Geonorge har medført at man har tilpasset metadataene til partenes datasett, tjenester og applikasjoner til de stadig nye versjoner av Geonorge. Enkelte ting er det forespurt om på forhånd og andre ting er det gitt beskjed om i etterkant. Eierskapet til metadataene i kartkatalogen ligger fortsatt hos parten. Dette forblir uendret. Geodatakoordinator har i 2016 gjennomført 2 workshops for partene med hensikt på å etablere og forbedre partenes metadataene i Geonorge. Stadig flere data fra mange parter distribueres gjennom Geonorge - alt fra modelldrevet distribusjon til en mer filbasert distribusjon. Dette gjør det lettere for brukeren å laste ned data fra samme sted Geonorge. 5.3 Erfaringer for 2016 I 2016 har geodatakoordinator hatt kort behandlingstid på kontroll av innkomne UML-modeller, produktspesifikasjoner og tilhørende data. Det oppleves at dataeiere synes det er et for omfattende og komplisert arbeid med å etablere og ivareta de omfattende tilbakemeldinger de har fått på modeller og spesifikasjoner og det har for en del tatt tid å utarbeide ny versjon. 5.4 Planer for 2016 Det er fortsatt parter med DOK-data som blir prioritert. DOK-dataene vil bli kontrollert ihht de kravene som foreligger for disse dataene i INFORMASJONSARBEID Det er sendt ut 6 nyhetsbrev i Det er i underkant av 2000 mottakere av dette. 23

24 Vedlegg: Årskostnader og tilbakeføring 24