D2 Tegninger og supplerende dokumenter. D2 Tegninger og supplerende dokumenter. D2.1 Tegningsgrunnlag. D2.2 SHA-plan Skjeggestadtunnelen

Transkript

1 Statens vegvesen Region sør D2-1 Rehabilitering av E39-Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord kommune Hovedentreprise D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2.1 Tegningsgrunnlag D2.2 SHA-plan Skjeggestadtunnelen D2.3 YM-plan Skjeggestadtunnelen D2.4 Funksjonstest elektro og automasjon tunnel D2.5 Merkesystem (TFM mal) D2.6 Region sør, mal for SRO D2.7 Kortslutningsberegninger D2.8 Fremdriftsplan D2.9 Eksempel på trekkekum kort D2.10 Eksempel på trekkekum kort 2 D2.11 Rapport fastmerker D2.12 Geologisk notat Skjeggestadtunnelen D2.13 Ras vurdering portal vest Skjeggestadtunnelen D2.14 FDV Elektrodokumentasjon-Innholdsfortegnelse Maldokument, bygging, versjon

2 Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Byggherre Dato: Oktober 2016 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Foto: Statens vegvesen Prosjekt: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 1 av 13

3 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN DISTRIBUSJON, LAGRING OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN SHA-plan skal lagres elektronisk. Første versjon skal lagres på MIME. Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. Alle involverte parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Oppdatert versjon legges på e-room. Distribusjonsliste Navn Jan Helge Egeland Steffen Köhler Trond Sinnes Firma/kontor/seksjon mv SVV SVV SVV Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 2 av 13

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Organisasjonskart... 5 Byggherre og byggherrens representant...5 Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Sør...5 Hovedbedrift med samordningsansvar <navn>...5 Sideentreprenør <navn>...5 Organisasjonskart...6 Fremdriftsplan... 7 Byggherrens fremdriftsplan...7 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten...7 Entreprenørens fremdriftsplan...7 Endring og oppdatering av SHA-plan (rutiner for avviksbehandling) Entreprenørens plikter Byggherres plikter SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 3 av 13

5 Innledning Kort om prosjektet Skjeggestadtunnelen på E39 i Flekkefjord kommune skal rehabiliteres, samt oppgraderes etter Tunnelsikkerhetsforskriften. Skjeggestadtunnelen er ca. 585 meter. Arbeidene i tunnelen omfatter etablering av sikkerhetsutstyr i og utenfor tunnelen, utskifting av deler av overvannsanlegget, noe nye bolter, samt montering av en mindre mengde vann og frostsikring. Det skal lages ny bankett og betongføringskant gjennom hele tunnelen. Utenfor tunnel, skal et nytt teknisk bygg med rensebasseng etableres på vestsiden, og eksisterende tekniske bygg på østsida skal flyttes til andre siden av E39. For etablering av de nye tekniske anleggene kan det medføre noe sprenge, gravearbeider og masseforflytning. På vestsiden skal det etableres ny prefabrikkert tunnelportal. Det vil bli en del arbeid med sikring og omlegging av trafikk i perioden med påsatt trafikk langs E39. Dårlig omkjøringsveg krever at noe trafikk må kjøre samtidig med arbeid i tunnel. Ellers risiko med flere fag i tunnel, arbeid i høyden og elektroarbeid. Mål Byggherrestrategien setter krav til at HMS settes høyere enn kvalitet, framdrift og økonomi. Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): 1000 SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 4 av 13

6 Organisasjonskart Byggherre og byggherrens representant I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn. Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region Sør Prosjekteier: Ingunn Foss Prosjektleder: Jan Helge Egeland Koordinator prosjektering: Trond Sinnes Koordinator utførende: Steffen Köhler Byggeleder: Steffen Köhler Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Leder (navn) for samordningsansvar: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Se ELRAPP <kontrakten> /Oversiktslister/RF 504-skjema Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): Agder Energi Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: HMS-leder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 5 av 13

7 Organisasjonskart Utførelsesentreprise Ingunn Foss Prosjekteier Byggherre Jan Helge Egeland Prosjektleder Byggherre Trond Sinnes Prosjekteringsleder Koordinator prosjekterende (KP) Steffen Köhler Byggeleder Koordinator utførelse (KU) <FIRMA V/NAVN> Entreprenør Hovedbedrift/Arbeidsgiver Underentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504-skjema for fullstendig liste Underunderentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504-skjema for fullstendig liste Rød tekst: Rolle iht byggherreforskriften/arbeidsmiljøloven Blå tekst: Entrepriseforhold Sort tekst: Navn på firma eller person SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 6 av 13

8 Fremdriftsplan Byggherrens fremdriftsplan Kontraktens frister fremkommer i kontraktens kapittel A3. Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherren har før utlysning av oppdraget hatt en intern gjennomgang for tiltakene for på best mulig måte å estimere påkrevd tid for gjennomføring av oppdraget. Av hensyn til de ulemper det vil være for trafikanter med nedsatt hastighet og at E39 trafikken ved arbeider i tunnelen må gå på omkjøringsveg og på ett felt gjennom tunnelen, har byggherren etter en vurdering funnet det riktig at gjennomføringstiden kortes ned så mye som mulig. Arbeidene må derfor i denne perioden intensiveres mest mulig noe som betyr helkontinuerlig skiftarbeid på dag, kveld og nattestid. Entreprenøren må dimensjonere sitt driftsopplegg med god kapasitet for å overholde fristene som er satt for disse arbeidene. Entreprenøren som arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsordninger etterleves for egne ansatte. Entreprenørens fremdriftsplan Legges på eroom og følges opp i byggemøter SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 7 av 13

9 SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 8 av 13

10 SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 9 av 13

11 Endring og oppdatering av SHA-plan (rutiner for avviksbehandling) Endringer kan tas i byggemøter eller andre møter som er relatert til kontrakten. Endringer må referatføres og oppdatere «Ajourføring» på side 1 i denne planen. Følgende endringer medfører oppdatering i SHA-plan: - Endringer i byggherres og entreprenørens organisasjon - Endringer i fremdriftsplanen som har betydning for sikkerheten - Nye forhold som krever spesielle tiltak Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår endringer i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene. Byggherres plikter Byggherren skal vurdere endringsforslagene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 10 av 13

12 VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet riksveg Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Entreprenør 2 VTS - Vegtrafikksentralen Entreprenørens representant: <navn tlf> 4 Arbeidstilsynet: Tlf : E. kl 15.30: Direktoratet for Sikkerhet og beredskap: Tlf: (S.bord)/ (v/sprengningsulykker) Byggherre Anne S. Ljungqvist (SHA-rådgiver) Steffen Køhler (Byggeleder) Brannvesenet 110 Ved akutt forurensning eller fare for dette Egen organisasjon: <navn tlf> 5 Jan Helge Egeland (Prosjektleder) Jane Bordal Tlf : Dir. veg og transp.avd. Vd Ingunn Foss (Prosjekteier) Kjell Inge Davik (Regionvegsjef) Bettina Sandvin Tlf: Leder BH-seksjon/Vd. Terje Moe Gustavsen Tlf Vegdirektør Heltrukket rød linje: Heltrukket blå linje: Grovstiplet blå linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) i byggherreorganisasjonen SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 11 av 13

13 Statens vegvesen Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Postboks 8142 Dep, 0033 OSLO Tlf: ( ) SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 12 av 13

14 SHA-plan: Rehabilitering av E39 Skjeggestadtunnelen Side 13 av 13

15 YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt E39 Skjeggestadtunnelen Tunnel rehabilitering Prosjekt nr: 16/69564

16 Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan Prosjekt/kontrakt: E39 Skjeggestadtunnelen, tunnel rehabilitering Utarbeidet av: Petter Snilsberg Dato: Godkjent av: Signatur: Distribusjon og ajourføring av YM-plan Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Jan Helge Egeland Trond Sinnes Steffen Køhler Atle Lægraid Firma/kontor/seksjon mv Prosjektleder Prosjekteringsleder Byggeleder Kontrollingeniør Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: Petter Snilsberg Lagt til mulig forurensing av jord i dagsone, under Forurensning av jord og vann, s 11. Petter Snilsberg YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 2 av 22

17 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan... 2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan... 2 PROSJEKTET/KONTRAKTEN... 5 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten... 5 Prosjektets/kontraktens miljømål... 5 Forankring av YM-plan... 6 Andre systemer for ivaretagelse av miljø... 6 ORGANISERING... 8 Byggherre... 8 Prosjekterende... 8 Entrepriser... 8 Samarbeidspartnere... 8 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen... 8 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV... 9 Støy... 9 Vibrasjoner Luftforurensning Forurensning av jord og vann Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Energiforbruk Materialvalg og avfallshåndtering RISIKOVURDERING TILTAK Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 3 av 22

18 Overlevering TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET Hendelsesberedskap og varslingsplan AVVIKSBEHANDLING DOKUMENTASJON BEGREPER/DEFINISJONER (MÅ OPPDATERES) YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 4 av 22

19 PROSJEKTET/KONTRAKTEN Beskrivelse av prosjektet/kontrakten E39 Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord i Vest-Agder, er 585 meter lang. ÅDT er 5400 i 2015, og beregnet ÅDT for 2025 er Tunnelene er to-felts-tunnel. Tunnelen ble åpnet Tunnelen skal rehabiliteres og oppgraderes med elektroanlegg, nye nødstasjoner, tekniske bygg, rekkverk, skilt og delvis ny VA. Det etableres også renseløsning for tunnelvaskevann i nedgravd kum ved nytt teknisk bygg før utløp til Røyrtjern. Figur 1 Oversikt over prosjektet, Skjeggestadtunnelen, Flekkefjord Prosjektets/kontraktens miljømål Rehabilitering av tunnel ihht EU- krav som er nedfelt i Tunnelsikkerhetsforskriften. Hovedutfordringene på miljø er: Håndtering av vann i anleggs- og driftsfasen (fra tunnelarbeid, riggområde samt drens- og vaskevann fra ferdig anlegg), inkludert utslipp til lokal resipient. Støv og forurenset luft fra anleggsfasen for arbeidere. Smal omkjøring i anleggsfasen, trafikk i en retning i tunnelen under anleggsfase. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 5 av 22

20 Forankring av YM-plan I henhold til håndbok R760 skal det utarbeides YM-plan, som skal være en del av prosjektets kvalitetsplan (KP). Hensikten med en spesifikk YM-plan er å sikre at Statens vegvesen som byggherre tar ansvar for å klarlegge og håndtere miljøutfordringer i prosjektene/kontraktene, samt at alt arbeid i regi av Statens vegvesen skal gjennomføres på en måte som er forsvarlig med hensyn til ytre miljøpåvirkninger. Da prosjektet består av oppgradering som ikke vil føre til endret utslipp til resipient er det etter Statens vegvesens vurdering ikke behov for å søke om utslippstillatelse til Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder. YM-planen med tilhørende oppfølgingssystem skal følges. Hjemmel for YM-planen finnes i internkontrollforskriften «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter». Andre lover, forskrifter og retningslinjer som gir føringer for arbeidet med YM-planen er: Vannressursloven for miljøtemaet «forurensning av jord og vann» Forskrift etter loven om laksefisk og innlandsfisk for miljøtemaene «forurensning av jord og vann» og «naturmiljø». Forurensningsloven og forurensningsforskriften - for miljøtemaene «støy», «vibrasjoner», «luftforurensning», «forurensning av jord og vann» og «materialvalg og avfallshåndtering» Vannforvaltningsforskriften for miljøtemaet «forurensning av jord og vann» Friluftsloven for miljøtemaet «nærmiljø og friluftsliv» Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (T-2/2008) for miljøtemaet «nærmiljø og friluftsliv» Forskrift om miljørettet helsevern for miljøtemaene «støy», «nærmiljø og friluftsliv» og «materialvalg og avfallshåndtering». Naturmangfoldsloven for miljøtemaet «naturmiljø» Viltloven for miljøtemaet «naturmiljø» Lov om kulturminner - for miljøtemaet «kulturmiljø» Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall - for miljøtemaet «materialvalg og avfallshåndtering» Forskrift om spesialavfall - for miljøtemaet «materialvalg og avfallshåndtering» Forskrift om deponering av avfall - for miljøtemaet «materialvalg og avfallshåndtering» Lokale forskrifter, planer og veiledere som er lagt til grunn for arbeidet er: Innholdet i YM-planen innarbeides i konkurransegrunnlag, og det skal utnevnes en YM-ansvarlig som sørger for at YM følges opp under anleggsfasen. Entreprenøren er ansvarlig for å etablere prosedyrer og gjennomføre tiltak for å ivareta de ytre miljøkravene som er gitt i denne YM-plan. Alle kostnadsbærende tiltak skal entreprenør innarbeide i prosessene (se D1 kap). Entreprenør følger opp og reviderer YM-planen under gjennomføringen av prosjektet. YM-planen skal godkjennes av byggherre. Andre systemer for ivaretagelse av miljø Rigg- og arbeidsområde må entreprenør skaffe selv. Arealene skal sikre at det under bygging av anlegget tas tilstrekkelig hensyn til omgivelsene, samt at entreprenøren tar hensyn til miljø og omgivelser under byggingen. Til grunn for arbeidet med YM-planen ligger foruten norske lover og forskrifter, også Statens vegvesen håndbøker og retningslinjer (eks. NA-rundskriv). YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 6 av 22

21 YM-planen er en del av prosjektets kvalitetsplan. Følgende tema inngår ikke i ytre miljø: Naturressurser: Næringslivstema Klimaendringer og klimatilpasning I tillegg skal ansvarlige entreprenører ha egne systemer for å sikre at det ikke skjer negative påvirkninger av miljøet i anleggsfasen, og at krav til YM-planen ivaretas. Kravene i YM-planen ivaretas ved at planene tas inn i konkurransegrunnlaget for de ulike entreprisene; i egne prisbærende prosesser, eller som føringer i C-kapittelet. Entreprenøren skal utarbeide en miljøplan som inkluderer beredskapsplaner, kontrollprogram og oversikt over relevante tiltak, i samarbeid med YM-ansvarlig. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 7 av 22

22 ORGANISERING Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Delprosjektleder/ prosjekteringsleder Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: HMS-rådgiver Jan Helge Egeland Trond Sinnes Steffen Køhler Atle Lægraid Anne Sveinall Ljungqvist Prosjekterende Interne ressurser STATENS VEGVESEN Navn Telefon Mail Eksterne ressurser (kontakt mot konsulent skal gå via byggeleder) Asplan Viak, Org.nr: Asplan Viak Mannvit YM Morten Mortensen Baldur Màr Vilhjàlmsson Petter Snilsberg Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson Hovedentreprise Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson Kommunen Off. myndighet Agder Energi Høyspent Trygve Dahl Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen Dette går fram av SHA-planen. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 8 av 22

23 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV I dette kapittelet er det gitt målsettinger og kvalitetskrav til de ulike temaene som omhandles i YMplanen. Temainndelingen følger Vegvesenets mal for YM-planer. Temaet sikkerhet behandles gjennom egne planer og er ikke et tema som det er naturlig å inkludere i en plan for ytre miljø. Prosjektets influensområde. Prosjektets tiltaksområde er begrenset til Skjeggestadtunnelen med tekniske bygg samt areal for riggområde. I tillegg skal det utføres spredte tiltak med oppsetting av variable skilt i omkjøringsveg Prosjektets influensområde mht påvirkning innenfor de enkelte temaene vil variere, men inkluderer arealer eller aktiviteter som direkte eller indirekte påvirkes av anleggsarbeidene. Støy Definisjon av tema Temaet omfatter lokal støypåvirkning og strukturlyd innenfor prosjektets influensområde. Det er ingen naboer innenfor influensområdet, slik at støykravene begrenses til støykrav for arbeiderne, som er del av SHA-planen Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen er T T-1442 gir veiledende retningslinjer for støynivåene i driftsfasen og legges til grunn ved planlegging og rehabilitering av tunnelen Retningslinje T-1442 omfatter også bestemmelser om begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. De danner samtidig en mal for støykrav som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og plan for ytre miljø. Krav: Støy fra anleggsarbeidene skal ikke overskride grenseverdiene gitt i gjeldende retningslinjer (T «Retningslinje for støy i arealplanlegging»), og arbeidene skal gjennomføres på en måte som ikke er til uakseptabel sjenanse for naboer og berørte. Ingen skal utsettes for støy fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier uten at dette er avklart med kommunen og informert om på forhånd. Prosjektet følger støygrenser iht støyforskriften. Følgende grenseverdier utgjør dermed målene for maksimal støybelastning i forbindelse med anlegget: Bygningstype Boliger, fritidsboliger, utendørs Boliger, fritidsboliger, innendørs Støykrav på dagtid (L paeq12h 07 19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19 23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07 23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Støysituasjonen for det ferdige anlegget vil ikke endres i forhold til førsituasjonen. 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljøverndepartementet YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 9 av 22

24 Vibrasjoner Definisjon av tema Temaet omfatter vibrasjoner innenfor prosjektets influensområde. Grenseverdier for vibrasjoner i bygninger for å unngå bygningsskader er behandlet i NS Vibrasjoner i bygninger fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker er omtalt i NS 8176:2005. Det kan bli utført spredt pigging, sprenging eller andre arbeider som gir vibrasjoner. Det er ingen naboer innenfor influensområdet, slik at støykravene begrenses til støykrav for arbeiderne, som er del av SHA-planen Krav: Anleggsfasen: Anleggsfasen skal ikke medføre sjenerende strukturlyd og vibrasjoner mellom kl og for boligområder inntil rigg- og anleggsområder. Forskriftsmessig oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg skal ikke påføres varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene (i henholdt til NS ). Anleggstrafikk vil i hovedsak skje på hovedveinettet. Vegene er dimensjonert for denne type trafikk, men det vil i perioder kunne belaste lokalveinettet. Entreprenør er ansvarlig for lokalisering, dimensjonering og godkjenning av eventuelle mellomlager og deponier, inkludert trafikkøkning som følge av disse. Luftforurensning Definisjon av tema Temaet omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging av veganlegg og utslipp fra vedlikehold, drift og vegtrafikk på ferdige anlegg, inkludert ferjedrift. Vegvesenets håndbøker 3 definerer krav til tiltak for ivaretakelse av miljøhensyn ved planlegging, bygging og drift av veganlegg, herunder også tiltak for begrensning av utslipp til luft, vann og grunn. Det er ingen naboer innenfor influensområdet, slik at støykravene begrenses til støykrav for arbeiderne, som er del av SHA-planen Krav: Anleggsfasen: Anleggsarbeidene og anleggstrafikk skal ikke føre til plagsomme eller skadelige utslipp av støv, nitrogenoksider og karbondioksid. Støvforurensningen skal holdes på et lovmessig akseptabelt nivå i anleggsfasen. De nasjonale målene gjelder i utgangspunktet alle steder der folk oppholder seg over noe tid. Følgende grenseverdier utgjør målene for maksimal belastning i forbindelse med anlegget: Grenseverdi for luftkvalitet NO 2 g/m 3 timesmiddel PM 10 g/m 3 døgnmiddel Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig timer 50 7 døgn 2 NS 8176:2005 Vibrasjoner og støt. Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for å bedømme virkning på mennesker. 3 Håndbok N200: Vegbygging. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 10 av 22

25 Forurensning av jord og vann Definisjon av tema Temaet omfatter beskyttelse av vannforekomster (Røyrtjern, og elv ned til munningen av Sira som renner ut i Lundevatnet) og grunn (løsmasser/jord, berggrunn) mot utslipp, utvasking eller erosjon av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer (flora, fauna, etc), kjemisk tilstand i vann og vassdrag og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. Tunnelvann og vaskevann fra Skjeggestadtunnelen ledes i dag direkte ut i Røyrvatnet og videre til Lundevatnet. Det planlegges etablert sandfang, oljeavskiller og rensebasseng/-tank for oppsamling og rensing av vaskevann fra tunnelvask. Jordmasser som skal fjernes fra nærområdet til veg i dagen og i tunnel kan være forurenset. Influensområde Planområdet drenerer til Røyrvatnet og videre til Lundevatnet. Røyrvatnet er ikke egen vannforekomst, men del av R Sirdalsvatn til Lundevatn bekkefelt, som er karakterisert med «Antatt moderat økologisk tilstand», basert på bunnfauna (vann-nett.no). Vassdragene er ikke registrert som fiskevassdrag, men det er ørret og sannsynligvis ål i Lundevatnet Det forventes at tiltaket ikke vil føre til vesentlige endringer med hensyn på utslipp til Røyrvatnet i anleggsfasen og at tiltaket derfor ikke vil medføre ytterligere påvirkning av vannmiljø utover dagens situasjon. Mål Anleggsfase: Et mål for anleggsarbeidene er at de ikke skal medføre forurensning av vassdrag som medfører skade på organismene eller leveområdene til disse. Veganlegget og avrenning fra dette skal ikke medføre forverring av vannkvaliteten i nærliggende resipient. Avrenning fra anleggsarbeidene må samles opp og renses, dersom det ikke kan dokumenteres at avrenningen er uten forurensning. Eksisterende grøftemasser fra tunnel og inntil 5 meter fra vegkant i dagsone, skal leveres til godkjent mottak, dersom det ikke dokumenteres at de er rene. Stein over 30 mm kan sorteres ut og benyttes i prosjektet og ansees som rene. Driftsfase: Tunnelvaskevann ledes via nytt rensesystem før utslipp til Røyrvatnet pumpesump Det antas en bedring med hensyn på forurensningsbelastning fra driftsfasen etter rehabilitering av tunnelen. Landskapsbilde Tekniske bygg inkl. arealene rundt. Landskapsbilde omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene og omhandler tiltakets landskapstilpasning, samt reiseopplevelse. Krav for anleggsperioden og det ferdige anlegget Anleggsområdet, inkludert riggområder, skal fremstå ryddig og minst mulig sjenerende for omgivelsene. Vegen med tilhørende anlegg skal være godt plassert i landskapet. Permanente og midlertidige inngrep skal begrenses. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 11 av 22

26 Nærmiljø og friluftsliv Definisjon av tema Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen. Det er ingen naboer innenfor influensområdet, slik at støykravene begrenses til støykrav for arbeiderne, som er del av SHA-planen Krav: Befolkningen skal i størst mulig grad oppleve ro og trygghet i anleggsperioden. Det skal gis informasjon om ulemper og varighet av disse, i forkant av planlagte arbeidsoperasjoner. Arealer og anlegg som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Det skal tas hensyn til nærmiljø ved arbeid i dagen over Skjeggestadtunnelen og ved tekniske bygg. Naturmiljø Naturmiljø omfatter det biologiske mangfoldet samt leveområder til organismene. Temaet omfatter alt fra enkeltarter til økosystem. Avgrensning: Temaet inkluderer både effekten av prosjektet på naturmiljøet og hvordan det kan rehabiliteres etter inngrepet. Utfordringer: Spredning av fremmede arter. Krav: Veganlegget må ikke gi dårligere kvalitet for naturmiljø enn i dag. Tiltaket skal ikke føre til spredning av fremmede skadelige arter. Kartlegging av fremmede arter innenfor prosjektområdet er på nåværende tidspunkt ikke utført. Før anleggsstart må biolog/grøntfaglig person kartlegge prosjektområdet for fremmede arter og det må utarbeides en arbeidsbeskrivelse for håndtering av fremmede arter og infiserte masser, som skal godkjennes av byggherre. Ikke gå utenom definert anleggssone, tegning Sikre at innkjørte masser ikke inneholder svartelistede arter. Sikre at tiltak gjennomføres dersom det graves i registrerte lokaliteter med fremmede arter. Kulturmiljø Temaet omfatter kulturminner som har en juridisk status og/eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi. Kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Krav: Tiltaket skal ikke forringe verdifulle kulturminner og miljøer og sammenhengen mellom disse og omgivelsene, både i anleggsfasen og i driftsfasen. Det er ingen kartlagte kulturminner i nærområdet. Ingen mistanke om mulige funn. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 12 av 22

27 Energiforbruk Mål: gjennomføre anlegget på en mest mulig energieffektiv måte gjennom alle områder fra strømbruk på brakkerigg til bruk av anleggsmaskiner. Anleggsfase Energisparende løsninger skal benyttes og energibruk på anlegget skal begrenses så langt det er mulig. Energibruken på anlegget skal begrenses så langt det er praktisk mulig. Dette gjelder alle områder fra strømbruk på brakkerigg til bruk av anleggsmaskiner. Det er ikke utarbeidet spesifikke tiltak for energibruk i anleggsfasen. Effektiv energibruk i prosjektet. Materialvalg og avfallshåndtering Det skal benyttes miljøvennlige materialer iht Statens vegvesen sitt regelverk. Det gjøres oppmerksom på at entreprenør er underlagt substitusjonsplikt. Substitusjonsplikten innebærer at den enkelte virksomhet må vurdere sin kjemikaliebruk og gå over til mindre skadelige alternativer der det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Alle virksomheter som yrkesmessig bruker produkter som inneholder helse- og miljøskadelige kjemikalier, skal vurdere substitusjon (jfr Miljødirektoratets Faktaark M 104). All håndtering av avfall (inkl. masser) skal følge kravene i håndbok R765 Avfallshåndtering. Den setter blant annet krav om at av minst 80 vekt % av byggavfall skal gå til gjenvinning. Entreprenør blir pålagt å oppdatere avfallsplan, inkludert miljøsaneringsbeskrivelse. Den beskriver hva som er farlig avfall, hvor det finnes, hvor store mengder det er, hvordan det fjernes og hvor det leveres. Alt avfall skal leveres til godkjent mottak i henhold til kommunens egen avfallsplan. Kjemikalier, olje og annet spesialavfall skal leveres til godkjent mottak for slikt avfall. Det er viktig å håndtere kjemikalier på riktig måte, og det skal dokumenteres hvilke kjemikalier som blir benyttet på anlegget. Brenning av avfall på anlegget skal ikke forekomme. Stubber/røtter og hogstavfall fjernes og leveres godkjent deponi for slike masser. Før PE-skum demonteres og kasseres skal det tas prøver for å avgjøre om de inneholder bromerte flammehemmere eller andre miljøfarlige stoffer, om dette ikke er kjent (jfr Miljødirektoratets Faktaark TA-2648). Rivingsmasser og avkapp av PE-skum leveres til godkjent mottak. Tunnelen ble åpnet i 1987, og PE-skum med flammehemmere ble benyttet som tunnelisolasjon fra (TA-2648). Asfalt freses opp og betong knuses og brukes om mulig lokalt, mens annet materiell som rekkverk og skilt sorteres og leveres til gjenvinning. Alt farlig avfall fra anleggsvirksomheten skal lagres forskriftsmessig og leveres godkjent oppsamlingssted. Produksjonsavfall skal kildesorteres. Rivingsavfall som kabelbru, nødstasjoner, skilt, EE-avfall, rekkverk og evt.armeringsjern sorteres og leveres til gjenbruk eller godkjent mottak. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 13 av 22

28 RISIKOVURDERING Med utgangspunkt i resultat fra Tabell 1, kan en ut av Tabell 2 finne ut om det er nødvendig å gjøre tiltak for å avbøte forventa miljøskade. Fargene i skjemaet viser behovet for tiltak: Rødt område = Tiltak er nødvendig. Gult område= tiltak må vurderes (kost/nytte). Grønt område= Tiltak er vanligvis ikke nødvendig/kun lette tiltak. Tabell 1 Gradering av konsekvens og sannsynlighet som er brukt i den foreliggende risikovurderingen K1 K2 K3 K4 K5 Ubetydelig konsekvens Minimal miljøskade Små miljøskader. Ikke registrerbar i resipient. Liten negativ konsekvens Moderat miljøskade Registrerbar skade. Restaureringstid < 1 år. Middels negativ konsekvens Alvorlig miljøskade Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. Stor negativ konsekvens Kritisk miljøskade Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. S1 S2 S3 S4 S5 Svært stor negativ konsekvens Katastrofal miljøskade Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid > 10 år. Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Tabell 2 Risikomatrise: Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet Konsekvens S1 S2 S3 S4 S5 Svært stor negativ Katastrofal miljøskade K5 Stor negativ Kritisk miljøskade K4 Middels negativ Alvorlig miljøskade K3 Liten negativ Moderat miljøskade K2 Ubetydelig Minimal miljøskade K1 YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 14 av 22

29 Side 15 Tabell 3 Risikovurdering for prosjekt. Brudd på miljøfaglig kvalitetskrav jf. kap. 3 (Ikke i prioritert rekkefølge) Aktivitet Sannsynlighet for brudd på krav Konsekvens av brudd krav Risiko før tiltak Tiltaks nummer STØY Overskridelse av grenseverdiene i T-1442 som følge av spesielt støyende anleggsarbeider, f.eks. graving, og eventuelt sprengning, knusing og/eller mellomlagring av steinmasser. 1 1 LUFTFORURENSNING FORURENSNING AV JORD OG VANN LANDSKAPSBILDE NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV NATURMILJØ KULTURMILJØ ENERGIFORBRUK MATERIALVALG OG AVFALLSHÅNDTERING Transport av masser inn og ut av anleggsområdet Støvspredning som følge av anleggstransport. 4 1 Forurensning av jord og vann fra anlegg og deponi Fjerne eksisterende vegetasjon utover anleggssonen 2 2 Trafikksituasjon ved omkjøring Fremmede arter spres ved anleggsvirksomhet eller masseflytting av jord. Påvirkning av kulturmiljø, kulturminner Farlig avfall, forurenset masse E39 Skjeggestadtunnelen, tunnel rehabilitering Side 15 av 22

30 TILTAK Ingen Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak Vann: Drensvann (innlekkasjevann) og overvann fra vegen, samles i felles system og ledes ut til åpen bekk og ut i Røyrtjørn. I Skjeggestadtunnelen skal vaskevann ledes nytt rensesystem (inkl sedimentasjonsbasseng og oljeutskiller) og pumpes ut i Røyrtjørn. Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Støy Entreprenør skal forholde seg til retningslinjer for begrensning av støy fra bygg og anleggsvirksomhet (T1442). Egne retningslinjer for arealplanlegging angir grenseverdier for støy med hensyn til: Type støy (f.eks. pulserende) Type bygning (hus, sykehus, skole osv.) Tid på døgnet Nærhet til bygning Ved overskridelser av retningslinjer må entreprenøren søke dispensasjon fra ansvarlig myndighet. Dette skal byggherre ha varsel om i god tid. Dersom søknad innvilges av ansvarlig myndighet skal naboer, eventuelt andre berørte, varsles. Varslet skal inneholde: Hva skal skje? Hvorfor er dette nødvendig? Hvor lang tid vil det vare? Når på dagen? Hvor? Stedsangivelse Hvem kan kontaktes for spørsmål? Luftforurensninger Luftforurensninger fra anleggsarbeider skal ikke gi overskridelser av grenseverdier for boligområder. Entreprenøren skal utarbeide en plan for å redusere støvplager til et minimum, som skal godkjennes av byggherre. Naturmiljø Entreprenør må sørge for at fremmede arter i prosjektområdet (tiltaksområdet, riggområdet og evt anleggsveger) kartlegges av biolog/grøntfaglig person og at evt arbeidsbeskrivelse for håndtering av forekomster og infiserte masser utarbeides og godkjennes av byggherre. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 16 av 22

31 Ved inngrep i områder med fremmede arter (flytte masser til/fra) må massene håndteres ihht ny forskrift for fremmede organismer. Forurensning av jord og vann Rutine for behandling av forurensede masser, dersom dette påtreffes i dagsonen. Dersom det i anleggsfasen oppdages synlig forurensning skal arbeidet stanses og byggherre varsles. I umiddelbar nærhet av maskiner skal det finnes utstyr med absorpsjonsmiddel eller lign., slik at søl -som olje / diesel lekkasjer - kan samles opp umiddelbart. I anleggsperioden skal avløp fra anleggsvann sikres mot slam og oljeprodukter som kan forurense området. Sikre eventuelle drivstofflagre: For å unngå avrenning ved spill. Nærmiljø og friluftsliv Opprettholde et godt naboskap Opprettholde adkomst til turterreng Landskapsbilde Midlertidige anleggsområder med tilbakefylte masser skal naturlig revegeteres, plantes eller tilsåes iht beskrivelsen D1 i kontrakt. Området skal være ryddet etter endt anleggsperiode. Kulturmiljø / - minner Kommer det fram gjenstander eller andre spor etter tidligere menneskelig aktivitet under gravearbeid i byggefasen må arbeidet stanses og byggherre og fylkeskommune varsles umiddelbart. Materialvalg og avfallshåndtering Entreprenør skal utarbeides avfallsplan for anleggsarbeidene. For alle rive- og rehabiliteringsprosjekter som krever avfallsplan, skal entreprenør også utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Den beskriver hva som er farlig avfall, hvor det finnes, hvor store mengder det er, hvordan det fjernes og hvor det leveres. Entreprenør skal fremlegge miljøsaneringsplan og avfallsplan før rivearbeidene starter. Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Generelt Sammen med krav som stilles i SHA-plan skal det gjøres grundige risikoanalyser før igangsetting av tiltak som berører viktig infrastruktur. Vise respekt og forståelse for lokale aktiviteter. Aktiv informasjon fra byggherre til tredjepart om kommende aktiviteter Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Entreprenør utarbeider sjekkliste for oppfølging av miljømessig kvalitet Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførende sine prosedyrer YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 17 av 22

32 Det settes krav til entreprenørens oppfølging av miljø i konkurransegrunnlaget. Overlevering Forhold som har innvirkning på ytre miljø skal fremgå av sluttdokumentasjon. TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN Viser til kontrakt. FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET Hendelsesberedskap og varslingsplan Varslingsplan SHA legges til grunn I tillegg skal det foreligge telefonliste med nummer til o Forurensningsmyndighet (kommunen) o Politi o Brann o AMK- sentralen YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 18 av 22

33 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 19 av 22

34 DOKUMENTASJON Plan for dokumentasjon knyttet til YM skal inngå i prosjektets kvalitetsplan. All dokumentasjon i forhold til YM skal arkiveres på eroom. Egen sti/link vil komme. Dokumentasjons- og arkiveringsplanen skal inneholde et spesielt YM-punkt med under- punkter som vist nedenfor: Ytre miljø: 1 Generelt 2 Risikovurderinger 3 Tids- og framdriftsplaner 4 Tiltak 5 Forhold på kontraktsområdet Avviksbehandling 9 Dokumentasjon Denne mappestrukturen kan suppleres med prosjekt/ kontrakts-spesifikke forhold, også som underinndelinger. YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 20 av 22

35 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Miljøaspekt Miljøegenskap Miljømål Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Omgivelsene for en organisasjons virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Den av en organisasjons aktiviteter eller produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS-EN ISO 14001:2004 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som under-inndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet NS 3644:2009 YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 21 av 22

36 Risiko Risikoanalyse Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5814 NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Statens vegvesen sin håndbok R760 YM-plan: E18 Skjeggestadtunnelen, tunnelrehabilitering Side 22 av 22

37 Prosessbeskrivelse: Funksjonstest elektro og automasjon tunnel. Dato: 17. august 2010 Innledning: Prosessbeskrivelsen beskriver 3 trinn: 1. Leverandøren tester og dokumenterer sin egen leveranse 2. Byggherren gjennomfører en aksepttest av leveransen 3. Stabilitetstest og opplæring I forhold til tunnelens kompleksitet skal det i god tid før oppstart av tester gjøres nødvendige avklaringer, slik at det er en omforent forståelse av arbeidet, samt avklare hvilke tester, dokumentasjoner og godkjenninger som skal skje. Konkurransegrunnlaget skal ivareta nødvendige tidsfrister. 1. Entreprenørens egentest. Prosjektleder (byggherre) skal spesielt vurdere tidsbehovet for denne testen. Leverandørens egentest skjer uten assistanse fra byggherre. Byggherren kan om nødvendig delta som observatør i denne testen. 1.1 Krav før testen starter: Alle tunnelens installasjoner i.h.t kontrakt bør være ferdig oppkoblet og programmert fram til sluttbruker (skjermsystem for VTS) før testing starter. 1.2 Krav til gjennomføring: Entreprenøren skal teste at alle funksjoner fungere etter sin hensikt samt at alle enkeltsignaler fremkommer som forutsatt. Se eksempel i Vedlegg Gjennomføringen skal ikke påvirke eksisterende aktive styrings- og overvåkingssystemer på VTS. 1.3 Krav til dokumentasjon: Alle tester skal dokumenteres med dato og klokkeslett samt resultat (signert av utførende). Se eksempel i vedlegg All testdokumentasjon skal leveres byggherren. 2. Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test) Byggherren skal utnevne en person med nødvendig kompetanse som har ansvar for å gjennomføre testen på en uhildet måte.

38 2.1 Krav før testen starter: Entreprenørens egentest skal være gjennomført Dokumentasjon av entreprenørens egentest skal foreligge Det skal ikke pågå arbeider i anlegget som kan påvirke denne testen Beredskapsplanen for tunnelen i drift, med beskrivelse av anleggets funksjoner, skal foreligge. 2.2 Krav til gjennomføring Entreprenør skal delta i testen Entreprenør skal bistå slik at utstyrets funksjoner kan testes VTS skal stille nødvendige ressurser til disposisjon for de deler av testen som berører dem Minimum 10 % (tilfeldig utvalg) av enkeltobjekter fra entreprenørens egentest skal kontrolleres ende til ende. Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende resultater skal videre testing avbrytes All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal testes 100 % Det skal gjennomføres belastningstest (alle installasjoner på fullt i en time) Trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal testes 100 % Det skal simuleres feil i anlegget. Status skal fremkomme som forventet i anlegget og i skjermsystemet på VTS. Se eksempel i Vedlegg Komponentfeil skal feilrettes innen SAT avsluttes Dersom det avdekkes sikkerhetskritiske funksjonsfeil skal SAT stanses, et omforent opplegg for feilretting og retesting avklares, før en går videre. Hvis enighet ikke oppnåes, skal SAT avbrytes Dersom det oppdages feil/mangler som ikke samsvarer med entreprenørens egenkontrollrapport, har byggherre rett til å kreve leverandørens egentest gjennomført på nytt. 2.3 Krav til godkjenning: All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal fungere 100 % etter sin hensikt All trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal fungere 100 % som beskrevet. 2.4 Krav til dokumentasjon: Byggherrens utnevnte fagperson skal dokumentere gjennomførte tester med dato og klokkeslett samt resultat. Se eksempel i Vedlegg 2.

39 3. Stabilitetstest og opplæring (UAT, User Acceptance Test). 3.1 Krav før testen starter: Godkjent SAT foreligger 3.2 Krav til gjennomføring: Det skal settes av minimum 14 dager til gjennomføring Perioden kan ikke legges til åpenbare ferie/friperioder Opplæring av redningsetater, etatens eget personell, vedlikeholdspersonell og vaktoperatører (jfr. Hb 269) Beredskapsøvelse avholdes Stabilitetsvurdering av anlegget. 3.3 Krav til godkjenning: Gjennomført beredskapsøvelse, rapport skal foreligge. Se eksempel i Vedlegg Det skal foreligge en bekreftelse på gjennomført opplæring av vaktoperatører på VTS. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). Se eksempel i Vedlegg 3 Gjennomgått skjermsystem Gjort seg kjent med tunnelen Gjennomgått beredskapsplan Det skal foreligge en beskrivelse av gjennomført opplæring for redningsetater. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder ) Det skal foreligge en beskrivelse for gjennomført opplæring av etatens eget personell og vedlikeholdspersonell. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder) Tilfredsstillende stabilitet. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). Se eksempel i Vedlegg Krav til dokumentasjon Prosjektlederen samler all dokumentasjon fra testing, inklusiv godkjenninger, som underlag for søknad om sikkerhetsgodkjenning i henhold til Hb 269.

40 Eksempel Vedlegg 1. Leverandørens egentest. Eksempel på detaljeringsnivå for test av enkeltobjekter etter prosessgrensesnittet: Benyttes et annet prosessgrensesnitt må testprosedyre tilpasses. Brannskap med PLS, eller distribuert IO Består normalt av 3 objekter Objekt 1 brannskap, objekt 10 kommunikasjon og objekt 52 skap. Objekt 1 brannskap test følgende. Status Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Dør åpen Dør lukket 1 2 Dør Blokkert Dør Frigitt 2 4 Telefonrør av Telefonrør på 3 8 Brannslokningsapparat fjernet Brannslokningsapparat satt på plass 4 16 Brannslokningsapparat Blokkert Brannslokningsapparat Frigitt 5 32 Telefonrør Blokkert Telefonrør Frigitt 6 64 Feil på telefon Telefon OK Feil på telefon Blokkert Feil på telefon Frigitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for dør åpen 1 2 Frigi alarm for dør åpen 2 4 Blokker alarm for brannslokningsapparat 3 8 Frigi alarm for brannslokningsapparat 4 16 Blokker alarm for telefonrør av 5 32 Frigi alarm for telefonrør av 6 64 Blokker alarm for feil på telefon Frigi alarm for feil på telefon Signer objekt som ok dersom alt er ok.

41 Eksempel Vedlegg 2 Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test) Tidsforbruket til SAT vil være svært avhengig av kompleksiteten i anlegget og kvaliteten på entreprenørens egentest. Tidsforbruket må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempler på objekter/funksjoner som testes: Alarmer Alarmtekster Blokkeringer Parametere Styringer Status informasjon Funksjoner Belastingstest (alle installasjoner på fullt i en time). Nødstasjoner: Telefonen kobler opp mot VTS Lydkvalitet på telefon Alarm på dør Alarm ved fjerning av et og et brannapparat Alarm på telefon i bruk Blokkering av alarmene over Ledelys tennes når brannslukker fjernes, ITV med AID Visuell dekning i anlegget Alarmer som bestilt Kraftforsyning til nødstasjoner Kontrollere at annenhver nødstasjon er forsynt fra ulike kurser Hva med kommunikasjon? (Ring, bus, stjerne) Alarm ved sikring utkoblet Bommer Senkes / heves lokalt Senkes / heves fra NS-panel Senkes / heves fra VTS Informasjon om bommens stilling på VTS er riktig Bom skal ikke kunne senkes / heves uten at røde stoppsignal er tent Bildetektor forhindrer senking av bom

42 Røde stoppblinksignal Skal blinke 5-10 sekunder før bom kan senkes Skal blinke så lenge bom ikke er oppe Indikasjon på VTS er riktig Alarm ved defekt lyskilde Kjørefeltsignaler Visuell kontroll at riktig symbol vises Indikasjon på VTS er riktig Sjekke grønn grønn konflikt når kjørefeltsignaler er montert rygg mot rygg Variable skilt / variable hastighetsskilt Indikasjon på VTS er riktig Kunne styre skilt til alle definerte posisjoner fra VTS og lokalt Alarm dersom styrt posisjon ikke oppnås Ventilatorer Riktig dreieretning Alarm dersom ventilator ikke starter Alarm ved utløst overbelastningsvern / effektbryter CO-målere Sjekkes med testgass (2 konsentrasjoner) Kontroller skalering Kontroller alarmer NO-målere Sjekkes med testgass (2 konsentrasjoner) Kontroller skalering Kontroller alarmer Ventilasjonsstyring Alle trinn kan styres fra VTS Ventilasjon kan styres fra NS-panel Ventilasjon trinn styrt av CO (4-20mA transmitter benyttes) Ventilasjon trinn styrt av NO (4-20mA transmitter benyttes) Alarm dersom ønsket ventilasjonsnivå ikke oppnås.

43 Lysstyring Alle trinn kan styres fra VTS Lys kan styres fra NS-panel Lys trinn styrt av LUX måler Alarm dersom ønsket lystrinn ikke oppnås LUX-målere Sjekkes med lysnivå Kontroller skalering Kontroller alarmer Pumpestasjon Det må utarbeides detaljert testprosedyre avhengig av stasjonens oppbygging Riktig dreieretningen til pumpene Start og stopp organene virker etter hensikten Pumper testes ved å tømme fullt pumpemagasin, startes med høyeste startnivå. Alle alarmer som f.eks høyt nivå, lavt nivå og kritisk høyt nivå Alle alarmer og funksjoner til VTS Ferdigprogrammerte reguleringer (Trafikkplaner) Disse testes i henhold til plan,er. Testen utføres fra VTS og NS-panel dersom panelene benytter planer. Hurtigstengning/Nødstengning Brannsteng Etablering av omkjøring Stengning av kjørefelt Toveisregulering (Tunnelklasse E og F) Overgang mellom planer og samtidige planer Bruk av NS-panel (kontrollpanel/betjeningspanel) Nødstyrepanel skal virke i henhold til kravspesifikasjon. Ved overleveringer av styring mellom VTS og NS-panel(Lokal/Auto) skal anlegget ikke endre status. Objekter som er styrt skal beholde sin tilstand og bare den som mottar retten til styring skal kunne operere disse. Nødkommunikasjon og kringkastingsanlegg Statens vegvesen kontrollerer kringkastingsanlegget. Det vil si at vi har distribusjon av radiokanaler og at innsnakk og FM-gulblink fra VTS og nødstyrepanel virker. Nødkommunikasjonen må testes og godkjennes av redningsetatene.

44 PLS Switch Router VOIP gateway Distribuert I/O (alle elektroniske komponenter) Utstyret gjøres spenningsløst i min. 30 sek før spenning settes på igjen. Utstyret skal ikke miste konfigurasjon og programmer UPS Hovedbryter til fordeling legges ut Tunnelen stenges med hurtigstengning Kontroller prioritert utstyr fortsatt er i drift Minimum 1 times drift UPS kjøres inntil den kobler ut Hovedbryter legges inn Frostporter Alle funksjoner og sikkerhetsanordninger testes

45 Eksempel Vedlegg 3 Styrings- og overvåkingsanlegg. Vegnr. xxxxx Tunnelnavn xxxxxxxxxx Vegtrafikksentralen xxxxx bekrefter: Det er gjennomført nødvendig opplæring av operatørene. Opplæringen har bestått av: Gjennomgått skjermsystem Gjort seg kjent med tunnelen Gjennomgått beredskapsplan xxxxxxx Det er gjennomført tilfredsstillende stabilitetstest i perioden xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx Sted/dato Vegtrafikksentralen

46 Eksempel Vedlegg Rapport Øvelse nr 1 Beredskapsøvelse OPS Grimstad Kristiansand Brattheitunnelen Øvelsen ble avholdt i Brattheitunnelen på ny E18 mellom Lillesand og Kristiansand den Tunnelen ligger ca. km fra brannstasjonen (KBR) i Kristiansand og ca. km fra (KBR) avdelingen i Lillesand. Tunnelen er: (opplysninger om tunnelen + tekn. utru.) Scenario: Alarm gikk: (hendelsesforløp/handling) Merknader/avvik: Forbedringer/endringer/vurderinger: (bør gjøres/skal utbedres umiddelbart/kan vurderes) Må innarbeides/endres i innsatsplaner for: AMK/Brannvesenet/Politiet/VTS Beredskapsplan: (endringer/justering, entreprenører/annet) Plan for oppfølging: frister/ansvar Oppsummering/analyse: Logg/rapporter: Uttalelse fra regionens sikkerhetskontrollør:

47 Region sør, mal for SRO (Styring, Regulering, Overvåking) av tunneler. Versjon (tilføyelse protokoll standard) Dato, godkjent: Kjell Inge Davik (sign) 1

48 Innhold Tema Side Vedtatte protokoller/kommunikasjonsbærere 3 Funksjoner programmert i PLS og SCADA. 3 Taggnavn/Struktur 3 Generelle krav PLS: 3 Nødstyrepanel 4 Objekter tilknyttet tunnel 6 Generelle krav SCADA 8 Signalplaner 9 Bruk av retninger/stedsnavn. 11 Eksempel på oversiktsbilder, underliggende bilder, symboler og funksjoner. 12 2

49 Vedtatte protokoller/kommunikasjonsbærere. Kommunikasjon PLS PLS og PLS distribuert IO skal utføres via TCP/IP Unicast. Protokollkonvertere aksepteres ikke. Prosessgrensesnittet skal benyttes så langt det lar seg gjennomføre for dialog mellom PLS og HMI. Der hvor funksjonsbeskrivelsen ikke dekkes, kan eget objekt etableres, avklares med byggherre. OPC skal benyttes som kommunikasjonsprotokoll. Versjonsavhengighet må konkret avklares mot SCADA versjonen. TFM (Tverr Faglig Merkesystem) skal legges til grunn, se vedlegg 1, «Taggbeskrivelse». Funksjoner programmert i PLS og SCADA. Generelt skal alle statuser vise sann tilstand ute i felten. Rutiner for å lese status skal lages slik at de er uavhengig av kommando, med unntak av kommando feilet. Normalt skal alle nødstyreplaner ligge lokalt. Trafikkplaner som er forriglet mot andre tunneler må ligge i overordnet system. Arbeidsvarslingsplaner skal normalt ligge på overordnet system. Det vil være nødvendig å avklare hva som skal ligge lokalt og hva som skal ligge sentralt for hvert enkelt prosjekt. Taggnavn/Struktur Taggnavn TFM skal ligge til grunn for både planlegging, tegning, kabelmerking og taggnavn samt egne koder (Fylkesnr. Stedskode, pluss prosessgrensesnittet, osv.) Se vedlegg 1, «Taggbeskrivelse». Generelle krav PLS: Ved nettpåslag/nettutfall, initialisering, selvtestrutiner og lignende fastlagte sekvenser, må ingen utganger kunne bli aktivisert slik at utilsiktede styringer utføres. Systemet skal starte opp igjen automatisk uten inngrep fra operatør. Oppstarten skal være kontrollert. All informasjon til operatør skal være på NORSK. Utstyr, funksjoner og programmeringsmetoder for PLS skal tilfredsstille IEC Part 1, 2 og 3. All applikasjons Software skal generelt utformes strukturert og med utfyllende kommentartekster slik at andre programmerere raskt skal kunne få innsikt i hva de enkelte programsekvenser er, uten å lese programkoden. Oppbyggingen av programvare skal være objekt orientert. 3

50 Ved programmering skal PC kunne benyttes direkte tilkoblet PLS. PLS skal også kunne programmeres fra hvilken som helst node på nettverket. Konfigurering/programmering skal etter at anlegget er satt i drift, kunne utføres av byggherre uten assistanse av leverandør. Byggherren skal ha tilgang til programvare og kildekode, dvs. ingen programvare skal passord beskyttes. Programmering av systemet skal skje med "høynivåspråk" og logiske elementer, ved hjelp av blokker eller funksjonsplaner. I PLS-programmene skal alle tags, signal og delprogram påføres beskrivende tekst. Aktivering av utganger skal holde på posisjonen så lenge logikk tilsier at gjeldende objekt skal være på. Dvs. utgang skal kunne verifiseres på LED diode og være målbar så lenge kommando er gjeldende. Trigging av utgang med puls godkjennes ikke. Etter programmering/installasjon skal PLS ha minst 30 % ledig kapasitet (Internminne, utvidingsmuligheter mv.) Nødstyrepanel jmf Hb 021, Funksjonsbeskrivelse Nødstyrepanel Funksjoner (hva som kan styres) fra Nødstyrepanel avklares gjennom beredskapsplan. Nødstyrepanel og styring fra VTS er likeverdige. Dette betyr at begge kan utføre styre kommandoer uavhengig av hverandre. Status skal vises på både nødstyrepanel og SCADA. Programmering i SRO skjer ved at nødstyrepanel og SCADA er likeverdig, siste kommando gjelder. Kommandoer nødstyrepanel: Funksjonalitet avklares gjennom Beredskapsplan. Steng tunnelløp: Denne kommandoen vil stenge tunnelløpet. Røde vekselblinkere slås på, eventuelt tilhørende hastighets- og trafikkregulerende skilt aktiveres, evakueringslysene tenner, alt lys i tunnel tennes og bom senkes etter 5 til 10 sekunder. Åpne tunnelløp: Kommandoen åpner tunnelløpet. Bom heves, røde vekselblinkere slukkes og skilter snur tilbake til normal posisjon. Lys og vifter settes i auto og evakueringslys slukkes. Bom opp / Bom ned: Disse kommandoene hever og senker bommen uten at røde vekselblinkere slukkes. Kommandoene skal ikke være aktive før etter at Steng tunnelløp kommando er gitt fra NS eller VTS. Vifter i Auto: Kun status informasjon Vifter Av: Stopper vifter. Vifter mot NN: Starter vifter i ønsket blåseretning 4

51 Brannventilasjon: Normalt vil vifter starter opp iht. beredskapsplan. For to-løps tunneler vil normalt blåseretningen til begge løp settes til fartsretningen til det løpet man aktiverer brannventilasjon for. For ett-løps tunneler starter ventilasjonen etter forhåndsbestemt retning. Betjeningsknapper: Alle betjeningsknapper skal være impulsknapper utstyrt med lys. Det skal benyttes LED lamper med høy lysintensitet. Lysene skal indikere status til kommando og tilstand. Når man betjener en kommandoknapp skal denne begynne å blinke og så lyse fast når kommando er utført. Nødstyrepanel utforming Panelet kan ha en utforming tilnærmet lik figuren under. 5

52 Objekter tilknyttet tunnel Bom - rødt stoppblink Detektorforsterker Signal fra detektorforsterker skal kobles som normalt lukket (NC). Det vil si at signalet skal være høyt så lenge det ikke er belegg på detektor. Sløyfen skal overvåkes hele døgnet. Det vil si at dersom vi ikke har aktivitet over et tidsrom skal vi ha alarm, feil på detektorsløyfe. Lengden på tidsrommet er avhengig av trafikken på stedet. Har detektorforsterkeren signal for feil på sløyfe skal dette benyttes. Bommens bevegelse ved belegg Får man belegg ved senkning av bom skal bom bevegelsen stoppes og bommen bli stående. Når belegget fjernes skal bommen fortsette å gå ned. Melding om belegg gjøres i henhold til prosessgrensesnitt. Ved å blokkere alarmen «belegg» skal det være mulig å senke bommen. Skal bommen senkes med blokkert belegg skal bittet styrt fra VTS benyttes. Når belegg er blokkert skal bommen ikke godta steng kommando fra planstyringer. Forrigling bom rød vekselblink Bommen skal ha forrigling mot rød vekselblink. Rød veksel blink skal være aktivert inntil bom er i oppeposisjon. Det er utgangen for rød vekselblink som er kriteriet for forriglingen. Det skal signaleres med røde vekselblink i 5 10 sekunder før bom arm går ned. Dersom bommen skulle gå ut av oppe posisjon utilsiktet skal det genereres en posisjonsfeil. Endebrytere for posisjon av bom arm. Endebrytere for posisjon skal være normalt lukket (NC). Signalet blir da lavt når bommen er i posisjon. Bommer styrt av plan Bommer som er styrt av plan skal kunne heves senkes fra VTS. Når bommen settes i «Auto» etter styring skal bommen posisjon beholdes. Bom fundament Bommer skal monteres på svingskive med brytebolt. Dette underletter for feilsøking og test da man kan dreie bommen 90 grader og låses slik at den kan kjøres uten å stoppe trafikken. Rødt stoppblinksignal jmf Hb 021, 6.3 Forrigling: Bom skal forrigles mot rødt stoppblinksignal Rekkefølge: Lys aktiveres bom aktiveres etter 8-10 sek. Benytter objekt 26 i Prosessgrensesnittet Nødstasjon jmf Hb 021, Bryter dør Bryter nødtelefon Bryter brannslukker Vifter Tilbakemelding på bruk av servicebryter 6

53 Støvfunksjon (stopp etter XX min) Enkeltstyring Ledelys Funksjoner beskrevet HB FM skilt (Serviceskilt 601 Radiokanal) Start ved oppstart inn snakk, slår seg av automatisk etter xx min. Benytter objekt 26 i Prosessgrensesnittet Lys målere (LUX/Luminans) Benyttes for styring av belysning i tunneler og dagsoner samt til trinning av variable LED skilt. m.m. 7

54 Generelle krav SCADA Alarmer Alarmer skal trigges iht logikk gitt for det enkelte objekt uten unødige forsinkelser. Alarmtekst hentes fra Prosessgrensesnittet. Alarmliste Nye alarmer skal ligge øverst i lista. Lista skal kunne sorteres på alarmnivåer. For overordnet alarmliste (flere objekter) skal flere sorteringsmuligheter være tilgjengelig, tunnel, strekning, objekttype mfl.. Alarmnivåer Det skal etableres 3 alarmnivåer (Rød, Gul og Grønn) pluss en oversikt over blokkerte alarmer (Lilla) samt en oversikt over enkeltobjekter styrt manuelt (Blå). De 2 høyeste nivåene (Rød og Gul) overvåkes og kvitteres av VTS, pluss blokkerte alarmer og styrt manuelt. Teknisk personell overvåker og kvitterer Grønne alarmer. Både VTS og Teknisk personell skal ha lesetilgang på alle alarmnivåer og oversikter. Rød: alle alarmer som påvirker funksjoner tilknyttet sikkerhetsutrustning (Jmf Hb 021) eller feil som påvirker liv, helse eller store materielle skader. Eks: kommunikasjonsfeil til tunnel, sikringer/funksjonalitet tilknyttet: Bom, rødt stoppsignal, AID (deteksjon), Nødstasjon med innhold, mørk tunnel, grupper av ventilatorer. Gul: Resten, mulige eksempler: Brytere på Nødstasjon med innhold, belysning, variable skilt, kommunikasjonsfeil til trafikkreguleringsutstyr, ITV. Grønn: drifts- og eller status alarmer som ikke påvirker styring/regulering fra VTS. Noen mulige eksempler: Vindmåler, varmekabler, verdifeil på lux målere, Skal ikke trigge lyd/lys. Blå: Enkeltobjekter styrt manuelt (VTS/på anlegget) skal markeres med Blå ramme rundt aktuelt objekt. Disse skal synliggjøres i alarmlista. Skal ikke trigge lyd/lys og være selvkvitterende. Alle alarmer skal kunne blokkeres. Aktiv blokkering gir Lilla ramme rundt aktuelt objekt i HMI Blokkerte alarmer skal fortsatt være gruppert i sitt opprinnelige nivå (Nivå 1,2,3) men endre farge til Lilla. Blokkering skal normalt skje gjennom Prosessgrensesnittet, men for enkelte alarmer må dette skje i SCADA. HMI, alle alarmer skal visualiseres i skjermbilde med rød ramme. Det skal være kvitteringsfunksjon der skriftfont endres fra uthevet til normal. Objekter som blir berørt av kommunikasjons feil skal markeres med Rødt kryss oppe i objektets høyre hjørne. Lys/Lyd Alarmlyd skal trigges i 5 sek. for så å gå over på lyssignal som lyser fast inntil kvittert. 8

55 Nettvakt Nettvakt på inntaket (overspenning, underspenning og fasefeil) gjøres tilgjengelig i HMI. Logging All logging foretas i HMI Det skal være mulig å logge alle analoge/digitale verdier for nærmere relevant analyse. Analoge data logges hvert minutt. Omfang avklares for hvert enkelt prosjekt. Døgnmaksverdier skal være tilgjengelig i HMI. Utførte kommandoer fra SCADA og NS skal logges og lagres i 14 dager. Signalplaner jmf Hb 021, Signalplaner skal avklares tidlig gjennom Senario beskrivelser i beredskapsplan. Alle signalplaner skal forrigles på en slik måte at utilsiktet styring av objekter ikke skal kunne forekomme. 1-løps tunnel 1. Brannstyring Brannplan 1.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av ventilasjon i henhold til beredskapsplan, Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på funksjonalitet: Aktiveres fra VTS eller NS 2. Trafikkstyring, Nødsteng (Ulykke) 2.1. Innhold, Stengning av hele tunnelen med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på funksjonalitet: Aktiveres fra VTS eller NS 3. Planstyring 3.1. Innhold, Omfang avklares i hvert enkelt prosjekt (eks: Brannplan, Nødsteng, Planlagt stengning, Arbeidsvarsling plan, omkjøringsplan,er med flere) funksjonalitet: Aktuelle objekter/planer aktiveres fra VTS, objekter styres i riktig rekkefølge i forhold til regulering. 4. Styring av enkeltobjekter: I henhold til Prosessgrensesnittet. 5. Overgang mellom signalplaner: Alle overganger mellom signalplaner skal ikke medføre usikker tilstand. Styring av enkelt objekter skal forrigles til sikker tilstand. 6. Enkeltstyring av objekter ved planstyring. Objekter som er enkelt styrt under planstyring skal forbli i sin tilstand når objektet tas ut fra «Styrt fra VTS». Eksempel: Stenge plan aktivert (bom nede, skilter, vifter, ol) aktivert, bom kjørt/styrt opp fra VTS/NS, Bom settes i Auto og forblir i sin posisjon oppe til ny plan aktiveres. Objekter som er styrt fra VTS/NS og manuelt ute skal ikke bli påvirket av planstyring. 9

56 2-løps tunnel 1. Brannstyring Brannplan 6.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen/begge løp inklusiv ramper med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av ventilasjon (merk: begge løp skal ventileres i samme retning) i henhold til beredskapsplan, Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på. Dersom det er kjørefeltsignal skal Rødt kryss aktiviseres for stengte løp funksjonalitet: Styrt fra VTS/NS 2. Trafikkstyring Nødsteng (Ulykke) 2.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen (begge løp med ramper ved stor ulykke, ett løp ved mindre ulykke) med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av belysning (Fullt lys på i stngte løp), Ledelys på i stengte løp funksjonalitet: Aktivert fra VTS/NS 3. Planstyring 3.1. Innhold, Omfang avklares i hvert enkelt prosjekt. (Brannplan,er, Nødsteng for hvert løp, Arbeidsvarslingsplan,er, Feltstengningsplan,er, Hastighetsreguleringsplan,er, 2- vegs trafikk i ett løp, Omkjøringsplaner med flere) 3.2. funksjonalitet: Aktuelle objekter/planer aktiveres fra VTS, objekter styres i riktig rekkefølge i forhold til regulering. 4. Styring av enkeltobjekter: I henhold til Prosessgrensesnittet. 5. Overgang mellom signalplaner: Alle overganger mellom signalplaner skal ikke medføre usikker tilstand. Styring av enkelt objekter skal forrigles til sikker tilstand. 6. Enkeltstyring av objekter ved planstyring. Objekter som er enkelt styrt under planstyring skal forbli i sin tilstand når objektet tas ut fra «Styrt fra VTS». Eksempel: Stenge plan aktivert (bom nede, skilter, vifter, ol) aktivert, bom kjørt/styrt opp fra VTS/NS, Bom settes i Auto og forblir i sin posisjon oppe til ny plan aktiveres. Objekter som er styrt fra VTS/NS og manuelt ute skal ikke bli påvirket av planstyring. 10

57 Bruk av retninger/stedsnavn. Retninger. Prinsippet for tunneler E 18: Kristiansand (sør), Oslo (nord), For E 39: Kristiansand (sør), Stavanger (nord), Tunneler som ligger øst/vest på øvrige veger: XX (øst), YY (vest), ellers XX (sør), YY (nord) Stedsnavn Primært skal fjernnavn brukes. Skjermbilder skal normalt orienteres med nord og vest på venstre side av PC skjerm. Retningen for orientering av skjermbilder snur ved Arendal. Tunneler syd for Arendal orienteres skjermbildet slik at skjermbildet orineters med vest på høyre side av PC skjerm. E 134 Vest for Drammen venstre. Viktig at orienteringen av skjermbilder avklares mot VTS. Retningsbeskrivelse Fra, Mot, Til, Nord, Sør, Vest, Øst osv. skal ikke brukes på oversiktsbilder. Her skal det kun brukes stedsnavn (fjernnavn xx) ved inn og utkjøring. Kommandoord: Eks: Blåseretning: Mot xx Blåseretning Rampe Fra xx Mot Hovedløp/Stedsnavn Blåseretning Rampe Fra Hovedløp/Stedsnavn Mot xx Steng Retning mot xx Steng begge retninger Steng Rampe mot xx Steng Rampe Fra xx Mot Hovedløp/Stedsnavn Følgende tegninger (Husk at disse kan være orientert annerledes enn det HMI bildene skal orienteres) vil hjelpe til å lokalisere diverse installasjoner samt hjelpe til med å utforme HMI bildene: L-tegninger (Skiltplaner) B-Tegninger (Ferdigvegs tegninger) Signallister Topologi SRO Oversikt SRO fordelinger Nødstyrepanel HMI VTS Det skal leveres skjermbilder av NS panelet på HMI som er så like som mulig utformingen i NS. Skjermbildet skal kun vise den status som indikeringene til NS har. Samkjøring HMI og NS Funksjonene til NS finnes også i HMI. Normalt vil det befinne seg et NS på hver side av en tunnel. Disse panelene skal vise lik status og skal ha samme kommandonivå. Det vil si at kommando status skal være lik det panelet som sist ble betjent. Det som vises i NS skal gjenspeiles i HMI. HMI og NS skal vise utført/utførende kommando uavhengig av hvem som har aktivert kommandoen. 11

58 Eksempel på oversiktsbilder, underliggende bilder, symboler og funksjoner. For underliggende bilder, se vedlegg 2, Underliggende bilder, Kartmeny Eksempel bilde Hovedmeny Vest Agder. 12

59 Eksempel oversiktsbilde: Topp-/Bunntekst Eksempel: 13

60 Skrolling Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å etablere skroll funksjon som muliggjør skrolling gjennom flere prosjekt langs vegruten. Innhold og funksjonalitet må avklares nærmere med VTS. Eksempler kan være: Trafikkregulerende skilt Røde vekselblink Bommer Tekniske rom Utendørs fordelinger Analoge temperatur sensorer LED Fareskilt Nedtrekksmeny for hvert snitt for styring av hastighet Dersom tunnellstyre bildene implementeres i et skroll bilde skal det vurderes nærmere innhold. Eksempel på skrolling: 14

61 Eksempel bilde Styring trafikk: 15

62 Valg muligheter og filter regler for nedtrekksmenyene fremkommer av egen trafikkplan beskrivelse. 16

63 Kommunikasjonsbilde Alle objekter som har IP adresse skal vises i kommunikasjonsbilde,er. Antall og fordeling må avklares for hvert prosjekt. Alle forbindelser, ring og stjerne, tegnes på bildet. Nodens navn/plassering og IP adresse skal fremgå over node. Ved normalstatus vises noden i grønn farge. Ved feil/alarm på node markeres denne i rødt. Eksempel kommunikasjonsbilde: Feil som skal varsles/markeres er minimum: Feil på node Brudd på fiberring Kommunikasjonsfeil mot node Feil på port 17

64 Eksempel Alarmoversikt (Inneholder feil i beskrivende tekst): 18

65 ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt 1 Skjeggestadtunnelen 109 dager ti fr apr apr mai mai jun jun jul jul jul aug aug sep sep. 17 m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f 2 Arbeid i dagen 55 dager ti ma Forberedende arbeider 10 dager ti ma Teknisk bygg Øst 5 dager ti ma Grunnarbeid 5 dager ti ma VA / Trekkekummer / OPI 5 dager ti ma Elektro 5 dager ti ma Teknisk bygg Vest 45 dager ti ma Grunnarbeid 10 dager ti ma Bygg 20 dager ti ma VA / Trekkekummer / OPI 5 dager ti ma Kummer og rør (Sedimentbasseg)10 dager ti ma Elektro 15 dager ti ma Fritekstavler 4 stk. 20 dager ma fr Skilt/ gulblink 5 dager ti ma Støping av preb. Portal 15 dager ti ma Tunnel stengt 0 dager ma ma Tunnelarbeid 25 dager ma fr Forarbeider 3 dager ma on Flytte eksisterende bygg øst 2 dager ma ti Supplerende grøfter, OPI osv. 3 dager ma on Grøft/ OPI, Kryssing E39 øst 3 dager ma on Grøft/ OPI, Kryssing E39 vest 3 dager ma on Rive kansstein 1 dag ma ma Rive elektro 1 dag ma ma Fresing av resterende asfalt 2 dager ti on Overvannsanlegg, Kummer, grøfter 5 dager to on Portal 5 dager to on Rekkverk 5 dager to on VF-sikring, bolter, sprøytebetong 5 dager to on Betongføringskant, bankett 5 dager to on Oppfylling bak betongføringskanter 5 dager to on Elektro i eksisterende bygg og 10 dager on ti forberedende arbeider. 34 Elektro i tunnel inkludert egentest/ 15 dager ma fr fullskalatest 35 Asfal og oppmerking 4 dager fr on Faste perioder 60 dager ma fr Ferie 25 dager ma fr Natt arbeid 10 dager ma fr Aktivitet Prosjektsammendrag Manuell aktivitet Bare start Tidsfrist Prosjekt: D2.6-Fremdriftplan Sk Dato: fr Deling Milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Bare slutt Eksterne aktiviteter Fremdrift Manuell fremdrift Sammendrag Inaktivt sammendrag Manuelt sammendrag Ekstern milepæl Side 1

66 ep okt okt nov nov des des jan jan jan feb feb mar mar apr apr mai mai ju f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m f t l o s t m Prosjekt: D2.6-Fremdriftplan Sk Dato: fr Aktivitet Deling Milepæl Prosjektsammendrag Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Manuell aktivitet Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Bare start Bare slutt Eksterne aktiviteter Tidsfrist Fremdrift Manuell fremdrift Sammendrag Inaktivt sammendrag Manuelt sammendrag Ekstern milepæl Side 2

67 KUMSKJEMA ENTREPRENØR: Eier: Rør ut sørover, til kum1 Statens vegvesen Beskrivelse : Innhold : Eier : Vegreferanse : 4stk eks Ø110 gult tr.rør Lavspent, 25mm Telenor 9_EV18: HP stk 2x40mm blå tr.rør TDC Kum ID (nr.): NR 5 3x40mm gult tr.rør Ledig Telenor Funksjon 110mm rødt tr.rør Ledig SSV Trekkekum BTG Beskrivelse: 2 Lokk Rør ut øtover til kum 4 Beliggenhet: Beskrivelse : Eier : I fortau 3x40mm oransj SSV X koordinat ,13 110mm rødt tr.rør SSV Y koordinat ,45 Kotehøyde lokk: 45,84 Kotehøyde ledning: Kommentarer : Byggehøyde, kum: Merking:

68 KUMSKJEMA Eier: Kabler inn sørfra, Kum : Kabler inn nordfra, kum : Statens vegvesen 1 stk jordtråd SSV 1 stk jordtråd SSV Vegreferanse / Dato : 3x40mm oransje tr.rør SSV 3x40mm oransje tr.rør SSV 9_EV18: HP / mm rødt tr.rør SSV 110mm rødt tr.rør SSV NVDB/Plania ID): mm rødt tr.rør SSV 75mm rødt tr.rør SSV Funksjon Materiale 3x40mm grønn tr.rør CanalDigital 3x40mm grønn tr.rør CanalDigital Trekkekum BTG 40mm grønn tr.rør CanalDigital 40mm grønn tr.rør CanalDigital Materiale, lokk Støpejern 2x40mm blå/svart tr.rør TDC 2x40mm blå/svart tr.rør TDC Beskrivelse: Novasplitt tr.rør Telenor Novasplitt tr.rør Telenor 2 Lokk 3x40mm gult tr.rør Telenor 3x40mm gult tr.rør Telenor Beliggenhet: 40mm gult tr.rør Telenor 40mm gult tr.rør Telenor I fortau 3 stk 50 par kabler Telenor 3 stk 50 par kabler Telenor X koordinat ,13 4 stk 100 par kabler Telenor 4 stk 100 par kabler Telenor Y koordinat ,45 Kotehøyde lokk: 45,84 Kommentar : Kotehøyde ledning: SVV 110mm rødt fra kum , er ledig. Byggehøyde, kum: Merking:

69 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen RAPPORT FOR FASTMERKER SKJEGGESTADTUNNELEN Oppdragsgiver: Asplan Viak

70 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen Innholdsfortegnelse 1. Generelt Bakgrunn/beskrivelse av oppdraget Lagring av data Eier av data Leveranse Benyttede personell fra Terratec Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag Vertikalt datum Benyttede grunnlagspunkt Feltarbeid GPS Tidsrom Personell Utstyr Målinger Oversikt vektorer fra statisk GPS Totalstasjon Tidsrom Personell Utstyr Nummerering fastmerker Målinger Observasjonsplott dragmålinger Beregninger/Rapport Tidsrom Personell Programvare Beregningsrekkefølge Kontroll normklasse Kommentarer til beregningene

71 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen GPS Totalstasjon Resultat Koordinater nye fastmerker Oversiktskart over nye fastmerker Bilder av fastmerkene Vedlegg Beregningsdokumentasjon for statisk GPS Beregningsdokumentasjon for dragmålinger med totalstasjon Fastmerkefiler

72 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 1. GENERELT 1.1 Bakgrunn/beskrivelse av oppdraget TerraTec AS har på oppdrag fra Asplan Viak, etablert, målt inn og beregnet fastmerker i Skjeggestadtunnelen (E39) i forbindelse med rehabilitering. Oppdragsdata Prosjektnavn Fastmerker Skjeggestadtunnelen Oppdragstaker Terratec AS Kontaktperson hos oppdragstaker Halvor Holvik Prosjektnummer hos oppdragstaker 6718 Oppdragsgiver Asplan Viak AS Kontaktperson hos oppdragsgiver Morten Mortensen Saksnummer hos oppdragsgiver Gjennomført i periode August 2016 Dato ferdigstilt/leveranse Områdenavn Kommune(r) E29 - Skjeggestadtunnelen Flekkefjord Horisontalt datum og projeksjon Euref89, NTM sone 6 Høydedatum NN2000 Toleranser/krav Geodatanormen 1.2 Lagring av data Alle data i denne rapporten lagres digitalt hos Terratec AS i minst 5 år. 1.3 Eier av data Asplan Viak AS 1.4 Leveranse Følgende data blir levert: - 1 stk. fastmerkerapport: Rapport fastmerker Skjeggestadtunnelen.pdf - 13 vedlegg for beregningsdokumentasjon - 1 fastmerkefil: Fastmerker Skjeggestadtunnelen_NTM6_NN2000.kof 1.5 Benyttede personell fra Terratec Faglig ansvarlig for fastmerker, innmåling og rapport: Faglig ansvarlig for beregninger: Utførende landmålere ved dragmålinger: Atle Ottersen Brænd Jon-Petter Vierød Magnessønn Frode Mortensbakke

73 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 2. GEODETISK GRUNNLAG 2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 NTM Sone 6. Alle beregninger og analyser for statiske målinger er utført i EUREF89 sone 32, for så å transformere beregnede koordinater til EUREF89 NTM sone 6 ved bruk av WSKTRANS. Alle beregninger og analyser for dragmålinger med totalstasjon er utført i NTM sone Vertikalt datum NN2000. Alle beregninger og analyser av statiske målinger er utført med ellipsoidiske høyder, for så å transformere dem til NN2000 høyder ved bruk av geoidemodellen HREF2016A i WSKTRANS. Alle beregninger og analyser for dragmålinger med totalstajon er utført med NN2000 høyder. 2.3 Benyttede grunnlagspunkt Som grunnlag for alle målinger har det blitt benyttet ett landsnettpunkt og ett stamnettpunkt fra Kartverket. Koordinater og kvalitet er hentet fra Norgeskart.no: Koordinater (EUR89 sone 32) Høyder Kvalitet [mm] Fastmerke Nord Øst Ell NN2000 h xy Type C39T , , , , Stamnett C40T , ,604 45,796 2, Landsnett

74 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 3. FELTARBEID Fastmerkene(asfaltspikere) for statiske målinger ble etablert av Terratec den 16/ Dette ble utført av Frode Mortensbakke. Fastmerkene som har blitt målt inn med totalstasjon ble etablert av Terratec den 16/ Dette ble utført av Frode Mortensbakke. Det har blitt etablert 4 nye fastmerker ved statiske målinger, mens det ut ifra disse fastmerkene har blitt gått polygondrag og målt inn 6 nye fastmerker. 3.1 GPS Tidsrom Målingene ble utført 16/ Personell Målingene ble utført av Frode Mortensbakke Utstyr Følgende utstyr ble benyttet ved statiske målinger: TopCon HiPer SR Single Static GNSS s.no TopCon HiPer SR Single Static GNSS s.no TopCon HiPer SR Single Static GNSS s.no TopCon HiPer SR Single Static GNSS s.no TopCon HiPer SR Single Static GNSS s.no TopCon HiPer SR Single Static GNSS s.no Målinger Innmålingene av de nye fastmerkene som skulle være utgangspunktet for dragmålingene, har blitt målt inn med bruk av satellittobservasjoner og statisk målemetode med minimum 45 minutters vektorer mellom punktene. Utgangspunktet for de statiske målingene var ett landsnettpunkt og ett stamnettpunkt. Alle treføtter og optiske lodd har blitt kontrollert før måling. Det ble benyttet eget måleskjema i felt hvor landmåleren la inn punktnummer, antennehøyder og tidspunkt for start og stopp av målinger. Antennehøyder ble lest av før og etter måling, samt det ble tatt bilde av meterstokk og antenne

75 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen Oversikt vektorer fra statisk GPS Observasjonsplott vektorer statiske målinger

76 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 3.2 Totalstasjon Tidsrom Målingene ble utført 16/ Personell Målingene ble utført av Frode Mortensbakke Utstyr Følgende utstyr ble benyttet ved dragmålinger: Totalstasjon: LEICA TS60 s.no LEICA rundprismer Nummerering fastmerker Fastmerkene har fått fortløpende løpenummer fra SK1 til SK Målinger Det har blitt gått polygondrag mellom fastmerkene som har blitt bestemt ved statiske målinger. Det har underveis i draget blitt målt inn bolter i fjell. Det har blitt målt 3 helsatser fra hver stasjon, og det er ikke påført noen korreksjoner i felt. Alle måledata fra totalstasjon er korrigert i Gemini Oppmåling. Der det har blitt stilt stativ over kjentpunkt(gps-fastmerke) har instrumenthøyde og siktehøyde blitt målt både før og etter måling. Alle treføtter og optiske lodd har blitt kontrollert før måling. Totalstasjon ble kalibrert før oppstart av målinger. Alle bolter i fjell har blitt målt inn med LEICA-rundprisme og siktehøyde = 0. LEICA Rundprisme Prismekonstant: 0.0 mm Modell: GPR121 Bolt i fjell

77 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen Observasjonsplott dragmålinger Observasjonsplott for dragmålinger. SK = Fastmerker F = Oppstillingspunkt med totalstasjon, umerka punkt

78 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 4 BEREGNINGER/RAPPORT 4.1 Tidsrom Beregning av de statiske målingene ble utført den 22/ Beregning av målinger utført med totalstasjon ble utført 22/ Rapport for fastmerker ble utført 12/ Personell Beregningene er utført av Jon Petter Vierød Magnessønn og Frode Mortensbakke. Rapporten er utført av Atle Brænd. 4.3 Programvare Følgende programvare er benyttet: - MAGNET Tools versjon Gemini oppmåling versjon WSKTRANS versjon Beregningsrekkefølge 1 Beregning av vektorer i TopCon MAGNET Tools. 2 Import av vektor til Gemini Oppmåling, legger inn landsnettpunkt. 3 Grovfeilsøk. 4 Globaltest. 5 Test av ytre pålitelighet etter Geodatanormens klasse 1. 6 Utjevning av vektorer. 7 Transformasjon av koordinater og høyder til NTM 6 og NN2000 høyder ved bruk av WSKTRANS. 8 Import av observasjoner fra dragmålinger. 9 Grovfeilsøk. 10 Fri utjevning. 11 Test av ytre pålitelighet etter Geodatanormens klasse Utjevninger. 4.5 Kontroll normklasse Kvaliteten av grunnlagsnettet (ytre pålitelighet) er testet mot kravene til klasse 1 i geodatastandarden

79 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 4.6 Kommentarer til beregningene GPS Grovfeilsøk Grovfeilsøk er gjennomført for å oppdage store feil i målematerialet. I denne testen søker programmet etter største feil ved å teste målingene mot hverandre. Største feil utelates, og prosessen gjentas til det ikke lenger finnes målinger som avviker i forhold til overskytende målinger. Det har blitt kjørt grovfeilsøk i 3D. Testing av grovfeil er gjort med multippel T-test og 5% feilslutningsnivå. Den enkelte observasjonen testet på 0,1 % nivå. Det ble ikke påvist grovfeil i målingene. Globaltest Det ble kjørt en test hvor landsnettpunktet ble sluppet fri og beregnet fra stamnettpunktet for se om det har blitt benyttet riktig fastmerke og om hvor godt grunnlaget henger sammen. Avvikene fra teoretiske og kontrollberegna koordinater er innenfor oppgitt nøyaktighet fra Kartverket. Både teoretiske koordinater for landsnettpunktet og stamnettpunktet holdes fast ved beregning. Følgende avvik ved fristilling og beregning av landsnettpunktet C40T0427: Kjente koordinater Kontrollberegna koordinater Avvik N-koord. Ø-koord. Høyde N-koord. Ø-koord. Høyde N-koord. Ø-koord. Høyde , ,604 45, , ,609 45,773 0,021 0,005-0,023 Test av ytre pålitelighet Ytre pålitelighetsanalyse er gjennomført for å finne maksimale deformasjoner gjenværende grovfeil i målematerialet kan gi koordinatene. Testene er gjort med tvungen utjevning og med 5 % feilslutningssannsynlighet. Resultatene for ytre pålitelighetsanalyse tilfredsstiller Geodatanormens klasse 1 i grunnriss, og klasse 2 i høyde. Utjevning Ved utjevning brukes minste kvadraters metode som modell for koordinatutjevning, og man forutsetter at grove feil og systematiske feil er fjernet. Det er ikke innført tilleggsukjente for målestokk eller rotasjon. Utjevningen av GPS-punktene gjort på ellipsoiden med bruk av ellipsoidiske høyder på land- og stamnettpunkt. Det er kjørt utjevning for 3D. Koordinatene estimeres med standardavvik på 2 millimeter i grunnriss, mens det for høyde ligger på 5 millimeter. Feilkvadratsummen er lav, og beregnet standardavvik på vekstenheten er lavere enn antatt standardavvik på vekstenheten. Resultatene vurderes som gode

80 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen Totalstasjon Grovfeilsøk Grovfeilsøk er gjennomført for å oppdage store feil i målematerialet. I denne testen søker programmet etter største feil ved å teste målingene mot hverandre. Største feil utelates, og prosessen gjentas til det ikke lenger finnes målinger som avviker i forhold til overskytende målinger. Testing av grovfeil er gjort med multippel T-test og 5% feilslutningsnivå. Den enkelte observasjonen testet på 0,1 % nivå. Testen har blitt kjørt separat for grunnriss og høyde. Det er ikke avdekket grovfeil i målingene, og alle målinger har blitt tatt med i videre analyse og utjevning. Globaltest Det er ikke kjørt noen globaltest på grunnlaget da dette har blitt bestemt med statisk GPS og dokumentasjon på punktene finnes der. Test av ytre pålitelighet Ytre pålitelighetsanalyse er gjennomført for å finne maksimale deformasjoner gjenværende grovfeil i målematerialet kan gi koordinatene. Testene er gjort med tvungen utjevning og med 5 % feilslutningssannsynlighet. Resultatene for ytre pålitelighetsanalyse tilfredsstiller Geodatanormens klasse 1 både i grunnriss og høyde. Utjevning Ved utjevning brukes minste kvadraters metode som modell for koordinatutjevning, og man forutsetter at grove feil og systematiske feil er fjernet. Det er ikke innført tilleggsukjente for målestokk eller rotasjon. Utjevningen av totalstasjonsmålingene er utført i NTM og NN2000 høyder. Koordinatene på de nye fastmerkene estimeres med standardavvik på 1 millimeter både i grunnriss og høyde. Feilkvadratsummene er lave for både grunnriss og høyde, og beregnet standardavvik på vekstenheten er lavere enn antatt standardavvik på vekstenheten for både grunnriss og høyde. Resultatene vurderes som veldig gode

81 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 5 RESULTAT 5.1 Koordinater nye fastmerker Koordinatsystem: NTM 6 Høydegrunnlag: NN2000 Totalt har det blitt målt inn 10 nye fastmerker: Fastmerke N-koord. Ø-koord. Høyde Type fastmerke Målemetode SK , , ,547 Asfaltspiker stein/fjell GPS SK , , ,010 Asfaltspiker betongrør GPS SK , , ,755 Asfaltspiker fjell GPS SK , , ,773 Asfaltspiker fjell GPS SK , , ,932 Bolt i fjell Totalstasjon SK , , ,554 Bolt i fjell Totalstasjon SK , , ,105 Bolt i fjell Totalstasjon SK , , ,114 Bolt i fjell Totalstasjon SK , , ,882 Bolt i fjell Totalstasjon SK , , ,281 Bolt i fjell Totalstasjon Alle bolter i fjell er målt inn med LEICA-prisme og siktehøyde =

82 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 5.2 Oversiktskart over nye fastmerker Oversiktskart over nye fastmerker

83 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 5.3 Bilder av fastmerkene SK1 SK2 SK3 SK4 SK5 SK

84 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen SK7 SK8 SK9 SK

85 Fastmerkerapport Skjeggestadtunnelen 6 VEDLEGG 6.1 Beregningsdokumentasjon for statisk GPS Vedlegg 1.1 GNSS Grovfeil_XYH.pdf Vedlegg 1.2 GNSS Indre pålitelighet_xyh.pdf Vedlegg 1.3 GNSS Ytre pålitelighet_h.pdf Vedlegg 1.4 GNSS Ytre pålitelighet_xy.pdf Vedlegg 1.5 GNSS Utjevning XYH.pdf 6.2 Beregningsdokumentasjon for dragmålinger med totalstasjon Vedlegg 2.1 TS Grovfeil_H.pdf Vedlegg 2.2 TS Grovfeil_XY.pdf Vedlegg 2.3 TS Indre pålitelighet_h.pdf Vedlegg 2.4 TS Indre pålitelighet_xy.pdf Vedlegg 2.5 TS Ytre pålitelighet_h.pdf Vedlegg 2.6 TS Ytre pålitelighet_xy.pdf Vedlegg 2.7 TS Utjevning_H.pdf Vedlegg 2.8 TS Utjevning_XY.pdf 6.3 Fastmerkefiler Fastmerker Skjeggestadtunnelen_NTM6_NN2000.kof

86 NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Rehabilitering av Skjeggestadtunnelen Dato: Skrevet av: Ole Hartvik Skogstad Kvalitetskontroll: Atli Karl Ingimarsson og Mathias Loftsson GEOLOGISK NOTAT SKJEGGESTADTUNNELEN INNHOLD Innledning...1 Geologiske forhold...1 Inspeksjoner Bergsikring Vann- og frostsikring...2 Konklusjon...3 Referanser...3 INNLEDNING Skjeggestadtunnelen er en del av E39 nord for Flekkefjord. Tunnelen ble åpnet i 1987, er 585 meter lang, tilhører tunnelklasse B og har et tverrsnitt tilnærmet T9. Det er sprengt ut to mindre nisjer i tunnelen. Trafikkmengden ÅDT 2015 er 5400 og ÅDT 2025 er beregnet til Tunnelen er råsprengt og sikret med bolter. Til sammen er ca. 70 meter av tunnelen dekket med PE-skum med 8 cm sprøytebetong. GEOLOGISKE FORHOLD Tunnelen går gjennom et område med båndgneis. Berget har god bergmassekvalitet og fremstår som massivt, godt berg i store deler av tunnelen. Synlige borpiper tyder på solid berg. Gjennom tunnelen er det to sprekkesoner med moderat mektighet (5-10 meter), samt noen mindre sprekkesoner. Stedvis er det tydelige slepper langs foliasjonen. Noen av sleppene er leirfylte. Leirmengden ble vurdert som utilstrekkelig til å få utført test av svelleleire. Austadtunnelen som ligger 12km lenger sør er testet for svelleleire (3), og resultatene herfra viser et svellepotensial fra middels til lite aktivt.

87 NOTAT Side 2 av 3 INSPEKSJONER Det er tidligere utført to geologiske inspeksjoner i tunnelen. Det er også gjort en analyse av svelleegenskaper for leirmateriale fra en nærliggende tunnel. Inspeksjonene og analysen er utført av Statens vegvesen: - E39 Skjeggestadtunnelen (hp17, m), Flekkefjord, Vest Agder. Ingeniørgeologisk tunnelinspeksjon, Nr SVV, Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen. (1) - E39 Skjeggestadtunnelen (hp17, m), Flekkefjord, Vest Agder. Tunnelinspeksjon Nr. 2008/ SVV, Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen. (2) - E39 Austadtunnelen. Analyse av svelleegenskaper for leirprøver SVV, Region sør. (3) Det er i tillegg utført geologisk inspeksjon i forbindelse med tunnelrehabiliteringen august. Med på denne befaringen var geologene Morten Christiansen (SVV), Jone Strømsvåg (SVV) og Ole Hartvik Skogstad (Asplan Viak). 3.1 Bergsikring I SVVs inspeksjonsnotater fra 2008 og 2014 gis alle registreringer/funn en gradering etter vurdert skadekonsekvens og behov for tiltak i Alvorlighetsgrad 1-3, hvor 1 må inngå som spesielt punkt under neste inspeksjon (om 3 år), 2 bør utbedres på sikt og 3 må utbedres så snart som praktisk mulig. Ingen funn plasseres i alvorlighetsgrad 3. Funn fra 2014 i alvorlighetsgrad (kategori) 2 har ikke vært behandlet og skal inngå som en del av tunnelrehabiliteringen. I SVVs inspeksjon i 2014 ble 22 funn satt i alvorlighetsgrad 2, hvorav 18 funn gjelder bolting av enkeltblokker, 2 funn gjelder fjerning av gammelt sprengstoff,1 funn gjelder tett oppsprukket sone og 1 funn gjelder vannsikring med PE-skum. Supplerende inspeksjon august avdekket ikke ytterligere alvorlige funn. Det anbefales bolting av enkeltblokker og sprøytebetong på et par sprekkesoner. Det kan også bli aktuelt med noe bolting og sprøytebetong ved portaletablering ved påhugg vest. Påhugget er noe lite for å koble ny portal til eksisterende påhugg, noe som kan medføre behov for piggingsarbeider i tunnelmunningen. 3.2 Vann- og frostsikring I SVVs inspeksjon i 2014 ble ett funn registrert med anbefaling av PE-skum som vannsikring. Ved supplerende inspeksjon august ble det avdekket noen fukt-/dryppområder som også er avdekket ved tidligere inspeksjoner. Fukt-/dryppområdene som er blitt registrert flere ganger anbefales sikret med PE-skum. Dette gjelder noen få, små felt. I følge håndbok N500 er frostmengde F10 i Flekkefjord 9.000h C. Derfor må det brukes hvelv som er godkjent av SVV (håndbok R510) for denne frostbelastningen. For hvelv av sprøytebetong med PE-skum skal det benyttes PE-plater med minste tykkelse 45mm. Vann- Statens vegvesen Asplan Viak AS

88 NOTAT Side 3 av 3 og frostsikringen kan legges enten som helhvelv eller delhvelv. Svinnsprekker, samt evt. lekkasje gjennom boltehull, skal repareres. Ut fra kartlegging av vanndrypp/fukt og sammenligning med gamle inspeksjonsregistreringer er det estimert et behov for 680m 2 med vann- og frostsikring. Det er kun snakk om små felt. Det blir behov for et relativt høyt antall meter med endeavslutning (180m) på grunn av mange små felt. Omfang av svinnsprekker vurderes nærmere på stedet, men vi anbefaler at svinnsprekker på 5mm eller mer repareres. KONKLUSJON For tunnelen er det avdekket et behov for bolting av enkeltblokker, sprøytebetong av to tett oppsprukkede soner og vannsikring med PE-skum av noen dryppområder. REFERANSER - SVV, Håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Vegdirektoratet. Statens vegvesen Asplan Viak AS

89 NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Rehabilitering av Skjeggestadtunnelen Dato: Skrevet av: Ole Hartvik Skogstad sist revidert av Morten Mortensen Kvalitetskontroll: Atli Karl Ingimarsson RASVURDERING PORTAL VEST SKJEGGESTADTUNNELEN INNHOLD Innledning... 1 Påhugg nord... 1 Portalutforming... 2 INNLEDNING Ved nordre påhugg til Skjeggestadtunnelen er det ikke bygd tunnelportal. I forbindelse med risikoanalysen for tunnelrehabilitering i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften er det bestemt at det skal etableres portal ved påhugg nord. Brunummer/-navn er: Skjeggestad vest. I følge NVEs aktsomhetssoner for skred ligger påhugget inne i aktsomhetssoner for snøskred. Den høye skjæringen medfører også fare for steinsprang og isnedfall i vegbanen. PÅHUGG NORD Påhuggsflaten for nordre påhugg til Skjeggestadtunnelen er bratt og opptil meter høy før den flater ordentlig ut (Figur 1). Ved oppsamling av snø og is vinterstid, samt eventuell forvitring og frostsprengning av berg vil dette gi mulighet for nedfall i vegbanen. Det er derfor installert nett over påhugget for å holde tilbake nedfall av stein. Nettet forankrer trolig mindre mengder is også. Men alt nedfall fra skrenten/skjæringen vil havne i vegbanen, da det ikke er noe oppsamlingspunkt for nedfall.

90 NOTAT Side 2 av 3 Figur 1: Påhugg nord for Skjeggestadtunnelen Ved etablering av portal for påhugg nord må den nye portalen være lang nok til å fungere som oppsamlingspunkt for nedfall av stein, snø og is. Det må også være tilstrekkelig plass i bredden mellom tunnelportal og forskjæring slik at nedfall kan samles opp og man har tilstrekkelig plass til portalarbeidene. Portalen skal også fungere som vannavleder slik at vann ikke renner ned over påhugget slik situasjonen er i dag. PORTALUTFORMING Fra en påhuggsflate som er opptil meter høy kan eventuelt nedfall sprette og bevege seg flere meter horisontalt før det treffer bakken. For bergskjæringer langs vei anbefales det en grøftebredde på 6 meter for skjæringer med høyde over 20 meter, og grøftebredde på 4,5 meter for skjæringer med høyde mellom meter (Håndbok N200 Vegbygging). Dette er anbefalte grøftebredder dersom skjæringen ikke sikres på annen måte. For Skjeggestadtunnelen er skjæringen sikret med nett og det vurderes derfor at det ikke er behov for grøftebreddene ovenfor. Små stein og nedfall av is og snø må likevel håndteres ved hjelp av portallengden. Vi anbefaler at portallengden (summen av betongelement og kontaktstøp) er minst 4 meter. Siden påhuggsflaten er skrå vil portallengden variere, men minste portallengde skal være minst 4 meter. Det henvises til tegning K200 for portalutforming (Vedlegg A). For å sikre portalen mot skader fra eventuelt nedfall anbefales det å dekke portalen med støtdempende masse eller materiale. Dette vil også dempe energien i eventuelt nedfall av stein. Ytterst på portalen skal det være en oppstikkende krage på minimum 300mm. Statens vegvesen Asplan Viak AS