Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks Steinkjer Kverva 4. mai 2017

Transkript

1 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks Steinkjer Kverva 4. mai 2017 Attn.. Bjørn Grenne Søknad om reetablering av akvakulturanlegg for oppdrett av rognkjeks og berggylt Viser til Fiskeridirektoratets brev datert 2. mars 2017 (ref 17/3682) med melding om bortfall av tillatelse på lokalitet Saltøya Ø i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. SalMar Settefisk AS ønsker med dette å søke om å reetablere denne tillatelsen for påvekst rognkjeks. Vi søker samtidig om tillatelse om også kunne drive påvekst av berggylt i det samme anlegget. Anlegget vil i praksis være «påvekst avdeling» for vårt landanlegg på Langstein for stamfisk, klekkeri- og settefiskproduksjon av rognkjeks. I tillegg har SalMar innledet et samarbeid med selskapet Havlandet marin Yngel AS i Florø om leieproduksjon av berggylt. Vi ser derfor på muligheten for å drive påvekst/ «lagring» av berggylt ved omsøkt anlegg. Vi håper forvaltningen ser viktigheten av å behandle vår søknad så raskt som mulig, slik at vi fellesskap legger til rette for en bærekraftig og effektiv bekjempelse av lakselus. For spørsmål til ovennevnte, vennligst ta kontakt med Ove Martin Grøntvedt, , eventuelt e-post omg@salmar.no. Med vennlig hilsen For SalMar Settefisk AS Ove Martin Grøntvedt Produksjonssjef SALMAR ASA 7266 KVERVA TELEFON TELEFAKS TELEFAKS PRODUKSJON BANKGIRO FORETAKSREGISTRET NO MVA

2 Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det søkes i (Adresse se veileder) Søker har ansvar for å påse at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysningene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressurs- og havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen, og kan bli returnert til søkeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , eller hos Fiskeridirektoratet på telefon Telefonnummer Postadresse 7266 Kverva 1 Generelle opplysninger 1.1 Søker: SalMar Settefisk AS Mobiltelefon E-post adresse omg@salmar.no 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Ove Martin Grøntvedt Telefonnummer Mobiltelefon Fiskeridirektoratets region Trøndelag Lokalitetsnavn Saltøya Øst 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i Fylke Nord-Trøndelag 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja Nei Foreligger ikke Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja Nei Foreligger ikke 2.2. Arealbruk areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) Faks Organisasjons eller personnr E-post adresse omg@salmar.no Kommune Stjørdal Geografiske koordinater: N ,251 Ø ,736 Behovet for søknaden: Reetablering av ny lokalitet for påvekst av rognkjeks og berggylt. Rognkjeks og berggylt benyttes til bekjempelse av lakselus i våre matfiskanlegg for laks. Annen bruk/andre interesser i området: Langstein Terminal er nærmeste næringsvirksomhet, samt fritidsferdsel i båt Bokmål Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: Ikke kjent for søker Nei 2.3. Konsekvensutredning Mener søker at søknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja Nei 2.4. Supplerende opplysninger Søknad om reetablering av sjøanlegg for påvekst av rognkjeks og berggylt må ses i sammenheng med vår stamfisk, klekkeri- og settefiskproduksjon av rognkjeks ved vårt landanlegg på Langstein. I tillegg har inngått samarbeid med Havlandet Marin Yngel i Florø om produksjon av berggylt. Sjøanlegget tenkes brukt som en påvekst avdeling for disse på anleggene. Påvekst i merd øker både produksjonskapasiteten totalt sett og utvider bruksområdet til rognkjeks og berggylt til alle størrelser av laks. Sjøanlegget muliggjør i tillegg innkjøp av yngel fra andre anlegg og dermed leveringssikkerheten.

3 3.1 Klarering av ny lokalitet (Når det ikke er tillatelser til akvakultur på lokaliteten per i dag). Søknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsøkt størrelse: 50 tonn MTB 3 millioner rognkjeks på 15 gram Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder:.... Søker andre samlokalisering på lokaliteten? Ja Hvis ja, oppgi navn på søker: Nei Se også pkt Laks, ørret og regnbueørret (det må også krysses av for formålet) : 3 Søknaden gjelder eller 3.3 Art 3.2 Endring Lok. nr: Tillatelsesnr(e): NT-SD-12 Endringen gjelder: Sett flere kryss om nødvendig Arealbruk/utvidelse Biomasse: Økning: 0 (tonn) Annen fiskeart Totalt etter endring: 50 tonn Annen størrelse Økning: (tonn) Totalt etter endring:.... Tillatelse til ny innehaver på lokaliteten Endring av art Rognkjeks og berggylt Annet Spesifiser: Annen akvakulturart Kommersiell matfisk Undervisning Forskning Visningsformål Fiskepark Stamfisk Slaktemerd Oppgi art: Rognkjeks Latinsk navn: Cyclopterus lumpus Oppgi art: Berggylt Latinsk navn: Labrus bergylta Ascanius Settefisk Matfisk Stamfisk Slaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nødvendig) Tidlige livsstadier av bløtdyr, kreps og pigghuder Senere livsstadier av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder Annet, eks. manntall, fangstbasert Spesifiser: Påvekst av settefisk 3.5 Tilleggsopplysninger dersom søknaden gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret: Disponible lokaliteter Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt Lok.nr.:.. Lok.navn:.. Ja Nei Lok.nr.:.. Lok.nr.:.. Lok.nr.:.. Lok.navn:.. Lok.navn:.. Lok.navn:.. Hvis ja, er det søkt dispensasjon i egen henvendelse? Ja Nei Lok.nr.:.. Lok.navn: Supplerende opplysninger

4 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Ingen større utslipp i nærheten av anlegget. 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag i nærområdet m.m. innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseførende vassdrag: Nærmeste akvakultur anlegg er vårt landbaserte anlegg for stamfisk, klekkeri- og settefiskproduksjon av rognkjeks på Langstein. Ingen lakseførende vassdrag er nærmere enn 5 km. Se vedlegg Lakseførende vassdrag Driftsform: Anlegget vil bli driftet sammen med vårt landbaserte anlegg på Langstein Årlig planlagt produksjon: 25 tonn I sjø: B-undersøkelse (Iht. NS 9410), tilstandsklasse: C-undersøkelse (Iht. NS 9410): Ja Nei 4.3 Hensyn til miljø Miljøtilstand Forventet fôrforbruk i tonn: 40 tonn I ferskvann: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann Ja Nei Miljøundersøkelse: Undersøkelse av biologisk mangfold mm: Ja Nei Alternativ miljøundersøkelse: Ja Strømmåling Nei Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: 4,5 cm/sek 2,9 cm/sek n/a cm/sek Salinitet (ved utslipp til sjø): Maks: Min: Dybde: m Dybde: m Tidspunkt: Tidspunkt: Minste avstand til trafikkert farled/areal: Langstein Terminal 600 meter (se vedlegg 6.3.1) 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjøs Sjøkabler, vann-, avløps- og andre rørledninger: (oppgi navn på eier) Ingen som er konflikt med anlegget Rutegående trafikk i området: (oppgi navn på operatør) Nei Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter: Hvit Rød Grønn Ingen. 4.5 Supplerende opplysninger 5. Supplerende opplysninger

5 6. Vedlegg 6.1 Til alle søknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) Kvittering for betalt gebyr Strømmåling Kartutsnitt og anleggsskisse (Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk) X Sjøkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Terskler med mer Anlegget avmerket. Kystsoneplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortøyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strømmåler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler, vannledninger og rørledninger i området Evt. flåter og landbase Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) Anlegget (inkl. flåter) Gangbroer Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. anker) Flomlys/produksjonslys Flytekrager Andre flytende installasjoner Markeringslys eller lyspunkt på anlegget Undervannstopografi Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Konsekvensutredning jf veileder pkt Spesielt vedlegg ved store lokaliteter Samtykkeerklæring. Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på lokaliteten IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.2. Når søknaden gjelder akvakultur av fisk Miljøtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sjø B-undersøkelse C-undersøkelse Alternativ miljøundersøkelse: I ferskvann Tilsagn om akvakulturtillatelse Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m Aktivitetsbeskrivelse til søknad om stamfisk for laks, ørret og regnbueørret 6.3 Andre vedlegg spesifiseres Kverva, den 4. mai 2017 (Søkers underskrift) Ove Martin Grøntvedt

6 Vedlegg Kvittering betalt gebyr

7 Vedlegg Strømmåling Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune Strømmåling Lokalitet: Saltøya Øst Dato: Oppdragsgiver: Langstein Fisk AS 1

8 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune Rapport Tittel Strømrapport av Saltøya Øst Rapport beskrivelse Vurdering av lokalitet på grunnlag av 2 strømmålinger. Rapportnr. SR-M Dato Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Saltøya Øst Stjordal kommune, Sør-Trøndelag Posisjon Nøkkelverdier Maksimal strøm (cm/s) Gjennimsnitt strøm (cm/s) Oppdragsgiver N; Ø 5m 15m Selskap: Addresse Kontakt person: Langstein Fisk AS 7266 Kverva Ove Martin Grøntvedt ove.martin.grontvedt@salmar.no Oppdragsansvarlig Selskap Adresse Rapport ansvarlig Kvalitetsansvarlig Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Jenny-Lisa Reed Jenny.lisa@havbrukstjenesten.no

9 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune Innholdsfortegnelse 1. Forord Områdebeskrivelse Metodikk Data sammendrag Diskusjon strøm Vedlegg Data på 5 m dyp Data på 15 m dyp Strømmålinger opplysninger

10 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 1. Forord NYTEK forskriften krever at alle akvakulturanlegg skal ha en strømrapport som skal skal danne grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Denne rapporten tilfredsstiller kravene i NS 9415:2009, samt kravene i Fiskeridirektoratets veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur (2012). 2. Områdebeskrivelse Saltøya Øst befinner seg i Åsenfjorden i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Lokaliteten Saltøya Øst er plassert til øst side av Saltøya Øst. Lokaliteten ligger skjermet fra åpen sjø. Kart 1: Oversiktskart over området rundt lokaliteten ( ) uthentet fra Fiskeridirektoratet kartverktøy. Hovedstrømretning på 5m ( ) og 15m ( ). Nærmeste værstasjon er Værnes. Vind fra er vist i figur 1. Høye vindhastighet i området blåser fra nord, sør og sørvest vest - nordvest. Beliggenheten skjermer Saltøya Øst fra vind fra sørvest og vest. Figur 1: Vindrose fra Værnes,

11 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune Kart nr 2: Hovedstrømsretning på 5 m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. Kart nr 3: Hovedstrømsretning på 15m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. 5

12 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 3. Metodikk Strømmåling er utført av. Målingene er gjennomført med strømmåler DCS Blue punktmåler. Målerne ble satt ut på 5 og 15 meters dyp. Målerne har registrerte strømhastighet, strøm retning og temperatur i hele måleperioden (tabell 1). Tabell 1: Strøm: dybde, filnavn, måleperiode, antall døgn, måle intervall og antall målinger. Måler dybde (meter) Filnavn Måleperiode Antall døgn Intervall Antall målinger 5 Saltøya Øst 5m LF0614 P56.bin min Saltøya Øst 15m LF0614 P45.bin min 4482 Strømmålinger kan bli påvirket av tidevannsstrøm, vind og vær, oppstuving, utbrudd fra kyststrømmen og ismelting eller vårflom. De månedlige tidevannsvariasjoner og vind fra nærmeste værstasjonen under måleperioden er visst i figurene under. Månedlige tidevannsvariasjoner: Figur 2: Månedlige tidevannsvariasjoner. Vind under måleperioden: Figur 3: Vindrose under måleperioden fra nærmeste værstasjonen, Værnes. 6

13 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 4. Data sammendrag Tabell 2. Statistikk sammendrag for målinger på 5m. 5 m dyp Total East / West North / South Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Signifikant min (cm/s) Variance (cm/s) Standard avvik (cm/s) Gjennomsnitt standard avvik (cm/s) % < 1 (cm/s) 2.74 Periode < 1(cm/s) (hrs) 0.66 Effektiv transport Hastighet (cm/s) 0.84 Retning grader (deg) Neuman-parameter Vannutskifting (m 3 /m 2 /d)

14 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune Tabell 3. Statistikk sammendrag for målinger på 15m. 15 m dyp Total East / West North / South Sjøtemperatur ( C) Strømhastighet Maksimum (cm/s) Gjennomsnitt (cm/s) Minimum (cm/s) Signifikant maks (cm/s) Signifikant min (cm/s) Variance (cm/s) Standard avvik (cm/s) Gjennomsnitt standard avvik (cm/s) % < 1 (cm/s) 9.76 Periode < 1(cm/s) (hrs) 1.24 Effektiv transport Hastighet (cm/s) 1.01 Retning grader (deg) Neuman-parameter Vannutskifting (m 3 /m 2 /d)

15 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 5. Diskusjon strøm Det var ikke noe anlegg på lokaliteten i tidsperioden for strømmålingene, og målingene er derfor upåvirket av eksterne faktorer. Vind fra nord og sør kan ha betydning for strømforholdene på lokaliteten. Målingene på 5m og 15m anses som representative for lokaliteten, og data er av god kvalitet. 9

16 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6. Vedlegg 6.1. Data på 5 m dyp : Matrise med hastighet plottet mot strømretninger (5 m dyp). Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen(styrken) av de registrerte strømhastigheten. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning Current speed groups Total flow Max cur >10 0 Sum % m 3 /m 2 % cm/s Sum %

17 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.1.2: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning (5 m dyp). Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse : Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på15º sektorer (5 m dyp). Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 11

18 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.1.4: Tidsdiagram (kronologisk) for strømhastighet uansett retning (5 m dyp). Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse : Retningsdiagram (kronologisk) for strøm (5 m dyp). Retning på stående akse og dager på liggende akse. 12

19 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.1.6: Temperatur i måleperioden (5 m dyp). Temperatur på stående akse og dager på liggende akse 6.1.7: Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperioden (5 m dyp). Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. 13

20 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.1.8: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer (5 m dyp). Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor : Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer (5 m dyp). Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 14

21 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune : Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsperioden. (5 m dyp). Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 15

22 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.2. Data på 15 m dyp : Matrise med hastighet plottet mot strømretninger (15 m dyp). Strømretninger er fordelt på 15º sektorer (sektorene er vist i venstre kolonne). Den nederste linjen vises den prosentvise fordelingen(styrken) av de registrerte strømhastigheten. Kolonnen til høyre vises den prosentvise fordeling av de ulike 15º sektorer og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1x1 meter i den aktuelle strømretning Current speed groups Total flow Max cur >10 0 Sum % m 3 /m 2 % cm/s Sum %

23 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.2.2: Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning (15 m dyp). Antall registreringer på stående akse og strøm styrke (cm/sek) på liggende akse : Retningsdiagram. Strømmens retning fordelt på15º sektorer (15 m dyp). Antall registreringer på stående akse og 15º sektorer på liggende akse. 17

24 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.2.4: Tidsdiagram (kronologisk) for strømhastighet uansett retning (15 m dyp). Hastighet (cm/sek) på stående akse og dager på liggende akse : Retningsdiagram (kronologisk) for strøm (15 m dyp). Retning på stående akse og dager på liggende akse. 18

25 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.2.6: Temperatur i måleperioden (15 m dyp) : Progressive vektor. Vannutskiftning i måleperioden (15 m dyp). Km fra målepunktet på både stående og liggende akse. 19

26 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune 6.2.8: Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer (15 m dyp). Venstre kurve viser den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor : Fordelingsdiagram. Strømaktivitet (%) fordelt på sektorer (15 m dyp). Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger strømmålerens ror har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. 20

27 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal kommune : Fyrstikkdiagram - Retningen og styrken på strømmen i tidsperioden. (15 m dyp). Lengden representerer styrken på strømmen og strekets retning tilsvarer strømretningen. 21

28 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal Kommune 6.3. Strømmålinger opplysninger 5m 15m Instrument Måler ID nr Model: 5430 Serial No: 56 Model: 5430 Serial No: 45 Instrumenttype, modell DCS Blue punktmåler DCS Blue punktmåler Leverandør Aanderaa AS Aanderaa AS Fysisk registrering av strøm ved hjelp av Måleprinsipp doppler. Utsetts opplysninger Måledybde 5 meter 15 meter Dyp på målestedet 38 m 38 m Utsett rigg rigg Fysisk registrering av strøm ved hjelp av doppler. Posisjon strømmåling N; Ø N; Ø Måleintervall 10 min 10 min Midlingsperiode En registrert måling er basert på 300 ping i et 10 minutts intervall. En registrert måling er basert på 300 ping i et 10 minutts intervall. Tidsperiode registrering Dato Sjøsatt Total Måleperiode Filnavn Saltøya Øst 5m LF0614 P56.bin Saltøya Øst 5m LF0614 P56.bin Saltøya Øst 15 m LF0614 P45.bin Filnavn Strømrapport SR-M SaltøyaØst0814.docx SR-M SaltøyaØst0814.docx Databearbeiding Måleperiode for utskrift Antall målinger i utskrift Antall dager med målinger i utskrift Justering av feilmålinger i måleperiode for utskrift Nei Nei Var anlegget i drift i måleperioden? Nei Nei Datakvalitet God God

29 Strømrapport: Saltøya Øst, Stjordal Kommune Instrumentdata Kalibrering Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Strømhastighet, nøyaktighet ±0.15 cm/sek ±0.15 cm/sek Kompass nøyaktighet ±3 grader ±3 grader Kompass justert for misvisning av Nei Nei Temperatur, nøyaktighet ± 5/100 deg.c ± 5/100 deg.c Innstrumentlogg Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Diverse Dato for storsjøan og og

30 Vedlegg Kartutsnitt og anleggsskisse Stjørdal kommune - arealplan

31

32

33

34

35

36 Lokalitetsrapport: Vedlegg Lokalitetsrapport Saltøya Øst, Stjørdal kommune Lokalitetsrapport etter NS9415:2009 Foto: M.Halse Lokalitet: Saltøya Øst Dato: Oppdragsgiver: Rapportansvarlig: Langstein Fisk AS Jenny-Lisa Reed Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

37 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Rapport Tittel Rapportnr. Lokalitetsrapport av Saltøya Øst LT-T Dato Revisjonsdato Revisjonsbeskrivelse: Satt inn strømkomponenter diskusjon. Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Saltøya Øst Stjørdal, Nord-Trøndelag Posisjon: midt i anlegget Eksponering: Strøm (Vs) Bølge anlegg (Hs) Oppdragsgiver Selskap: Kontakt person: 63 o Nord, 10 o Øst 56 cm/s 0.8 m Langstein Fisk 7266 Kverva Ove Martin Grøntvedt ove.martin.grontvedt@salmar.no Oppdragsansvarlig Selskap Rapport ansvarlig Godkjent av Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Jenny-Lisa Reed jenny.lisa@havbrukstjenesten.no Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no

38 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Områdebeskrivelse Bunnforhold Resultater Strøm Strøm 5 meter Strøm 15 meter Strømkomponenter Diskusjon av strømmålere Plassering av strømmålere Konklusjon strøm Bølger Vindbølger Havbølger og kombinertbølger Bølgekomponenter Bølgeberegninger bekreftelse Diskusjon bølger Konklusjon bølger Tidevannsnivå Is Iskomponenter Bunnundersøkelse Bunntopografi Sedimenttype Anleggplassering og ankerfeste Konklusjon Referanser Vedlegg: Dokumentasjon og utstyr Strømmåling Kart Vinddata Strøm Bølger Bølger Bølgedata Tidevannsnivå Is Bunnundersøkelse Bunntopografi Sedimenttype Dataredigering, datakvalitet og kvalitetskontroll

39 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 1. Bakgrunn NYTEK forskriften krever at alle akvakulturanlegg skal ha en lokalitetsrapport. Rapporten skal danne grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. Denne rapporten er en lokalitetsrapport i henhold til NS 9415: Områdebeskrivelse Anlegget befinner seg i Åsenfjorden i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Lokaliteten Saltøya Øst er plassert til øst side av Saltøya Øst. Lokaliteten ligger skjermet fra åpen sjø og havdønninger er ikke forventet å forplante seg inn der. Lokaliteten har lengst strøklengde mot nørdvest/nord/nordøst. Høyeste vindhastighet blåser fra sør, sørvest, vest og nordvest. Kombinasjonen av lang strøklengde og høy vindhastighet, fører til de høyeste vindbølger som bygger seg opp fra nordvest. Beliggenheten skjermer lokaliteten mot vind fra sørvest og vest. 2.1 Kart Kart over området uthentet fra Google Maps. Kart Oversiktskart over området rundt lokaliteten ( ). Retning av høyeste vindbølger ( ). 4

40 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Kart Fortøyning av anlegget og bunntopografi. Målestokken er vist på kartet. Stålanlegget er 51 m langt og 31,5 m bredt. Punkt for bølgeberegningen på anlegget. Hjørneposisjoner anlegg NV NØ Nord Øst Nord Øst SV SØ Nord Øst Nord Øst Tabellen Hjørneposisjoner for anlegget. 5

41 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Kart Dokumentasjon på opploddinga av bunntopografi. Hver gul prikk er en målt dybde. Kart D kart av bunntopografi. 6

42 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 2.2 Bunnforhold Bunntopografien bør sjekkes opp mot fare for gnag i de ulike linene. Bunnfester og ankerliner bør kontrolleres med ROV etter at anlegget er utlagt. Sediment type er antatt fra MOM B rapporten (Havbrukstjenesten MOM-rapport, 2014). Retning Bunntype Dybde (m) Nord Silt Øst Silt 45 Sør Fjellbunn Vest Fjellbunn Anlegg SanSilt / sand Tabellen Viser bunntype og vanndybde under anlegget. Kart Sediment hardhet.(ikke samme anlegg som i kartene ovenfor, men er orientert på samme plass). Topografiske bunndata der fargene gjengir relativ hardhet. Blå angir bløte sedimenter og rødt angir hardere sedimenter, se skala i kartets nedre venstre hjørne. 7

43 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 3. Resultater Strøm Strømmålingen er gjennomført med instrument Aanderaa DCS Blue punktmåler på lokaliteten, se kart Strømmåleren er satt ut på tom lokalitet og har i hele måleperioden registrert strømhastighet, tid, retning og temperatur. I henhold til NS9415:2009, og på grunn av praktiske hensyn, ble måleperioden satt til en måned og multiplikasjonsfaktorene brukt for å bestemme dimensjonerende strømhastighet med spesifisert returperiode (tabellene og 3.1.3). Målerne er avlest av, rådata befinner seg i deres arkiv. File name Måleperiode Antall døgn Intervall Måler 5 m dyp Saltøya Øst 5m LF0614 P56.bin min Måler 15 m dyp Saltøya Øst 15m LF0614 P45.bin min Tabell Bakgrunnsdata for strømmålingen (Havbrukstjenesten Strøm-rapport, 2014). Kart Plassering av strømmålere i anlegget. 8

44 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Strøm 5 meter Største fart registrert er 30cm/s. Se figur for de kontinuerlige målingene. Figur og tabell gir informasjon om strømstyrken i de ulike himmelretningene. Figur Viser de kontinuerlige målingene av strømhastighet i måleperioden. Figur Strømrosen viser høyeste målte strømhastighet i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet Returperiode Mot Grader Maks (cm/s) 10 år (cm/s) 50 år (cm/s) Nord Nordøst Øst Sørøst Sør Sørvest Vest Nordvest 345 o -0 o o -15 o o -30 o o -45 o o -60 o o -75 o o -90 o o -105 o o -120 o o -135 o o -150 o o -165 o o -180 o o -195 o o -210 o o -225 o o -240 o o -255 o o -270 o o -285 o o -300 o o -315 o o -330 o o -345 o Tabell Oppsummering av maks målinger av strømhastighet i måleperioden, verdi for returperiode på 10 år (x1.65) og verdier for returperiode på 50 år (x1.85) i ulike retninger. 9

45 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Strøm 15 meter Største fart registrert er 13 cm/s. Se figur for de kontinuerlige målingene. Figur og tabell gir informasjon om strømstyrken i de ulike himmelretningene. Figur Viser de kontinuerlige målingene av strømhastighet i måleperioden. Figur Strømrosen viser høyeste målte strømhastighet i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet Returperiode Mot Grader Maks (cm/s) 10 år (cm/s) 50 år (cm/s) Nord Nordøst Øst Sørøst Sør Sørvest Vest Nordvest 345 o -0 o o -15 o o -30 o o -45 o o -60 o o -75 o o -90 o o -105 o o -120 o o -135 o o -150 o o -165 o o -180 o o -195 o o -210 o o -225 o o -240 o o -255 o o -270 o o -285 o o -300 o o -315 o o -330 o o -345 o Tabell Oppsummering av maks målinger av strømhastighet i måleperioden, verdi for returperiode på 10 år (x1.65) og verdier for returperiode på 50 år (x1.85) i ulike retninger. 10

46 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Strømkomponenter Strømbildet på en lokalitet er komplisert og kan ha veldig store seasongvariasjoner avhengig av de komponenter som bidra til strøm, inkludert tidevannsstrømmen, vindhastighet og retning, utbrudd fra kyststrømmen, vårflom og ismelting. Tidevannsstrøm Målingen er gjennomført i 31 dager for begge dyp, Storsjøan og (figur 3.1.5). Høvedstrømretning på 5m er mot alle retninger og på 15m dyp mot NV SØ med effektive transport mot S / SV (Havbrukstjenesten Strøm-rapport, 2014). Figur viser at strøm er mot alle retninger. Strøm er vurdert å bli påvirket litt av tidevann og også av andre komponenter. Figur Måleperiode opp mot Storsjøan og Småsjøan. Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm er en overflatestrøm som ikke virker veldig langt ned i vanndypet. Figur viser de bidrag av vindgenerert strøm og tidevannsstrøm med dybde. Med økende dyp avtar vindgenerert strøm sterk. Figur Strømforhold med dybde (Vannstand.no). Vindindusert strømhastighet på overflaten kan regnes ut opp i 2-3% av vindhastigheten men innflytelse til strøm er i stor grad kontrollert av omringende topografien (Howe et al., 2010, SINTEF, 2005). Vedvarende, sterk vind som blåser ut over en lang og nokså rett fjord, vil kunne sette opp en betydelig vindstrøm (NS9415). Vind er vurdert å ikke bli en stor strømkomonent for denne lokaliteten, pga anleggsbeligenhet. Det er lite vind som blåser mot de nord - sør (figur ). Anlegget ligger beskyttet fra vind fra SV og V. 11

47 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Måleperioden: Vindhastighet og retning fra nærmeste værstasjon, Værnes, gjennom strømmåleperioden, er vist i figurene og Høyeste vindhastighet var fra V. Dominerende vind retninger var fra V- NV under måleperioden. Hovedstrømretning på 5m var mot alle retninger (figurene og 3.1.9). Værnes ligger 11 km S av anlegget. De lokale vindforholdene vil bli påvirket av den omringende topografien og det er derfor vanskelig å vurdere vindpåvirkning på strøm riktig når den nærmeste værstasjonen ligger langt ifra anlegget. Hvis de lokale vindforholdene var lik de på Værnes under måleperioden, er det vurdert at vind ikke har påvirket strøm. Hastighet cm/s Figur Strømrosen under strømmåleperioden. Mot oppgitt retning. Figur Vindrosen under strømmåleperioden. Fra oppgitt retning. Figur Strøm på 5m under strømmåleperioden (mot retning sektor). Figur Vind under strømmåleperioden (fra retning sektor). 12

48 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Seasongsinnflytelse: Værnes har høyeste registrerte vindhastighet i oktober og november og februar (sent høst, vinter) (Havbrukstjensten, Værnes værstasjon rapport, 2014). Laveste vindhastighet var registrert i mai, juni og juli (sent vår, sommer) (Havbrukstjensten, Værnes værstasjon rapport, 2014). Vind på Værnes blåser mest fra retninger Ø/SØ og V Måleperioden var (vår - sommer). Vindhastighet fra Værnes gjennom måleperioden er vurdert å ikke ha blåst like mye som på Værnes total og i juni, Vindhastighet og retning under måleperioden er vurdert å ha vært rolig. Siden at lokaliteten er beskyttet fra de kraftigset vindretninger er noen forskjeller mellom måleperioden og langtidsdata tatt hensyn til gjennom strømøkning med multiplikasjonsfaktorer. Figur Vindrosen Værnes, Figur Vindrosen Værnes juni Langvarig inn-fjord vinder kan føre til oppstuving av vann som vil fosse tilbake (ut-fjord) når vind løyer. Oppstuving er vurdert å ikke være aktuelt for denne lokaliteten pga beliggenhet. Utbrudd fra kyststrømmen Utbrudd fra kyststrømmen kan føre til en økning i strømhastighet (SINTEF, 2005). Kyststrømmen går nordover langs norske kysten og utbrudd fra kyststrømmen kan gå inn i fjordene langs Vestlandet. Kyststrømmen deler seg i to vest av Grip på grunn av bunntopografi. Variable vindforhold vil føre til at strømmen varierer mye, men vanligvis ligger mellom m/s, nord for Stadt (Department of Energy, 1990; Breen, 1986). Om vinteren er det fremherskende sørvestlige / sørlige vinder som fører til at kyststrømmen har en stekere komponent mot land på denne årstiden (Breen, 1986). Det er vurdert usannsynlig at strøm på anlegget er påvirket av utbrudd fra kyststrømmen pga avstand fra åpent hav og skjerming fra åpent hav pga beliggenhet. 13

49 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Vårflom / issmelting Med stor ferskvannstilførsel fra is, snøsmelting eller nedbør kan strømhastigheten på en lokalitet øke kraftig. Dette skjer typisk mellom april og juni. Strømhastighet øker på overflaten med kraftig utstrømming som kan variere mellom m/s (Howe, 2010). For å dokumentere en slik påvirkning må det tas strømmålinger i en aktuell periode. Dette er aktuelt for Saltøya Øst på grunn av plassering inn en fjord hvor det er ferskvanntilførsel Diskusjon av strømmålere Høvedstrømretning på 5m er mot alle retninger og på 15m dyp er mot N/NV S/SØ. Anlegget er vurdert å ligge i en strømsterk lokaliteten (maksimal målt strøm 30 cm/s). Strøm er vurdert å bli påvirket av tidevann, vind og vårflom men ikke påvirket av oppstuving eller utbrudd fra kyststrømmen. Påvirkning av de strømkomponenter på strømmen er tatt hensyn til gjennom strømøkning med multiplikasjonsfaktorer. Data er kvalitetssikret gjennom egne prosedyrer og feilmålinger er eliminert Plassering av strømmålere Ut i fra topografi og bunntopografi er plasseringen vurdert god for å dokumentere strømforholdene i anlegget. Målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet Konklusjon strøm Etter NS 9415 har lokaliteten en 10-års og 50-års strøm på henholdsvis 50 og 56 cm/s. 14

50 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 3.2 Bølger Ut fra Norsk Standard 9415, i henhold til krav på lokalitetsrapport, skal det beregnes maksimal opptredende signifikant bølgehøyde med returperiode på 10 og 50 år for 8 himmelretninger. Programmet SWAN (Booij et al., 1999) er benyttet for å beregne vindbølger på lokaliteten med dybdedata fra Statens kartverk Sjø (Kystkartverket, 2006) samt oppmålte data fra multi strålekkolodd tilkoblet Olex. For mer informasjon om vind og bølgedataene ser vedlegg 5.3 og Vindbølger Vindforholdene på lokaliteten er bestemt i henhold til NS-EN , tabell Referansevindhastighet for Stjørdal kommune er brukt og stedsvindhastighet og strøkvindhastighet beregnet ut i fra den. Stedsvindhastighet bør brukes for fortøyningsanalyse. Strøkvindhastighet er brukt for bølgeberegning (se vedlegg 5.3). Nord Nordøst Øst Sørøst Sør Sørvest Vest Nordvest Vref Vs, 10 år Vs, 50 år Vst, 10 år Vst, 50 år Tabell 3.2.1: viser referansevindhastighet (Vref i m/s), 10- og 50-års stedsvindhastighet (Vs i m/s) og 10- og 50-års strøkvindhastighet (Vst i m/s). Tabell 3.2.2: viser vindstyrke (m/s), signifikant bølgehøyde (Hs), pikperiode (Tp) og bølgeretning (grader) for 10- og 50-års returperiode. 10 år 50 år Bølger på lokaliteten Bølger på lokaliteten Vind retning Vind (m/s) Hs (m) Tp (s) Retning (ᵒ) Vind (m/s) Hs (m) Tp (s) Retning (ᵒ) Nord Nordøst Øst Sørøst Sør Sørvest Vest Nordvest Tabell og 50-års returperiode vindbølger på lokaliteten. Høyeste vindbølger for lokaliteten er 0.8m fra retning 322. De er generert av vind fra nordvest. 15

51 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Figur Bølgehøyderosen viser 10- og 50- års vind generert signifikant bølgehøyde på lokaliteten. Figur Energitetthet for største bølge på lokaliteten (svart). Høyeste engeri finnes i de bølger med periode ca. 2.7 sekunder Havbølger og kombinertbølger Lokaliteten er plassert langt ifra åpent sjø. Området til lokaliteten er beskyttet fra havbølger fra åpent hav og det er vurdert at havdønninger ikke forplanter seg inn til lokaliteten (Kart 2.1.1). Derfor er ingen kombinertbølger beregnet for Saltøya Øst. Figur Bølgeretningsspektrum for de største bølger på lokaliteten. Med vind fra nordvest, kan bølger, på lokaliteten, komme fra retninger ). De høyeste bølger med det mest energi kommer fra NV (gul rød på figur). 16

52 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Hs (m) Figur Vindbølgespredning mot lokaliteten ( ), 50-års bølger med vind fra nordvest Bølgekomponenter Vindbølger Vinden overfører energi til vannflaten i den retning den blåser og også over en betydelig vinkelåpening til den vindretningen (Saville Jr., 1945). Bølgers utvikling pga vind er begrenset av lokale topografi, bunntopografi og vind varighet (Smith, 1991). SWAN model er brukt for å beregne bølgehøyde og periode. Strøklengde metoden er brukt som en bekreftelse av resultaene. På lokaliteten, er vindgenerertbølger vurdert som hovedbølgekomponent. De høyeste bølger bygger seg opp når vind blåser fra NV pga høy vindhastighet og lang strøklengde i denne retning. De laveste bølger bygger seg opp med vind fra SV og V pga anleggets plassering. Havbølger og kombinertbølger Havbølger er lange bølgelengde bølger (ca s), som kommer inn til kysten (SINTEF, 2005). Lokaliteten er beskyttet fra åpent hav og havbølger er vurdert å ikke påvirke bølgehøyden der. Siden at havbølger er vurdert å ikke påvirke bølgehøyden på lokaliteten, er ingen kombinertbølger beregnet for lokaliteten. 17

53 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Skipsgenererte bølger, bølgetog og bølgerefleksjon Båter kan generere bølger som kan i noen tilfelle overskride vindgenererte bølger men bølgehøyde avta eksponential med avstand fra seillinje og skipsgenererte bølgehøyde er også avhengig av slags skip og skiphastighet (Dam et al. 2005, Hoffmann et al., 2008). Hofmann et al. (2008) oppgitt noen eksemplar på skipsgenererte bølger: ferge som skaffe bølger med høyde m og periode ca. 3.7sek og passasjerskip som skaffe bølger med høyde m og periode ca. 2.9sek. For skipsgenererte bølger å påvirke lokaliteten og føre til høyere bølger enn de dimensjonerende vindbølger, må bølger skaffes samtidig som vindbølger påvirker lokaliteten og bølgeretning må bli sann at vind- og skipsgenererte bølger bygges opp. Lokaliteten ligger 640m (0.35Nm) fra nærmeste farled (Kart 3.2.1). Bølgehøyden på anlegget er vurdert å ikke bli påvirket av skipsgenererte bølger. Lokaliteten er plassert hvor to forskjellige bølgetog treffes, med vind fra V. Lokaliteten er vurdert å bli utsatt for bølgetog. Anlegget ligger i en fjord og pga plassering (ikke i nærheten av bratt bunntopografi eller topografi) er det vurdert å ikke bli påvirket av bølgerefleksjon. Kart Plassering av anlegget ( ) og avstand fra farled (blå linje). Kart uthentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. Bølge-strøminteraksjon Bølge-strøminteraksjon er viktig når bølger treffer strøm i modsatt retning. Bølger kan teoretisk bygges opp pga redusert hastighet og føre til høyere bølger på en lokalitet enn når bølger og strøm er i samme retning. Hovedstrømsretning på lokaliteten er mot alle retninger. Høyeste bølger kommer fra NV (retning 322 ). Når de to går i samme retning vil bølgehøyden på lokaliteten ikke bli påvirket. Strøm i motsatt retning til bølger kan påvirke bølgehøyden på lokaliteten, dvs bølger fra NV og strøm mot NV. Lokaliteten er vurdert å bli litt påvirket av bølge-strøminteraksjon. 18

54 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Bølgeberegninger bekreftelse Vindbølgeresultatene fra SWAN blir kontrollert av bølgehøyden beregnet ut fra ligninger i Norsk Standard, fra ACES programmet (Butler et al., 2006) og fra den Manual Wave Forecasting Diagram (Gröen og Dorrestein, 1976) oppgitt i Guide to Wave Analysis and Forecasting (World Meteorological Organization, 1998). Disse beregner bølgehøyde og periode ut i fra strøklengde, vindhastighet, og bunntopografi. Resultatene bli sammenlignet med resultatene fra SWAN modellen Diskusjon bølger Den høyeste beregnede 50-års signifikante bølgehøyde er på 0.8m på anlegget. Denne sjøtilstanden oppstår når vind blåser fra NV. Laveste bølger er på 0.5m når vinden blåser fra SV eller V. Lokaliteten har ikke en lang strøklengde i en retning og derfor er det en relativt jevn fordeling av bølgehøyde per vindretning. Høyeste vindhastighet blåser fra S, SV, V og NV. På grunn av plassering ved siden av Saltøya, er anlegget beskyttet fra vind fra V og SV. Anlegget har litt lengere strøklengde mot NV enn mot S og derfor bygger de høyeste bølger seg opp fra NV. Værnes vindhastighet, mellom , fra retninger NV var 24.2m/s. Ved bruk av vindhastighet bestemt i henhold til NS-EN for denne retning (NV 27m/s), er bølgehøyde vurdert konservativ for Saltøya Øst. Bølgehøyden er vurdert å bli påvirket av bølgetog og bølge-strøminteraksjon. Selv om bølgehøyden er vurdert å bli påvirket av bølgekomponenter, er den 50-års Hs vurdert konservativ nok til å ta hensyn til innflytelse av de bølgekomponenter. Bølgehøyden er vurdert å ikke bli påvirket av havbølger, skipsgenererte bølger eller bølgerefleksjon. Usikkerheten i bølgeberegningen er estimert til å ligge på rundt 20%. Usikkerheten i beregninger er tatt hensyn til i verdier oppgitt i rapporten Konklusjon bølger Den utregnede signifikante bølgehøyden for 10- og 50-års bølger, på anlegget, er henholdsvis 0.7 meter og 0.8 meter fra retning 322 når vinden blåser fra nordvest. 19

55 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Tidevannsnivå Opplysninger fra nærmeste målestasjon til lokaliteten med justering for avstand fra anlegget: Høydekorreksjon for anlegget Målestasjon (cm) Anlegg (cm) Høydekorreksjonsfaktor (1.0) Høyest observerte vannstand Gjentakningsintervall 20 år - høy Middel spring høyvann Middelvann Gjentakingsintervall 20 år - lav Lavest observerte vannstand 1980 & Tabell Målestasjonen Trondheim, Trondheim kommune. 3.4 Is Det er viktig å unngå så store mengder is på både stål og plastanlegg at oppdriften blir utilstrekkelig og at deler av anlegget kommer under vann (SINTEF, 2006). Med tap av oppdrift kan anlegget utsettes for store krefter på grunn av tvungne deformasjoner, selv om is vil smelte og forsvinne med senking av anlegget. Isingsraten er sterkt avhengig av en kombinasjon av lufttemperatur, vindhastighet, sjøvannstemperatur og mengde vann i lufta (SINTEF, 2006). Lav saltholdighet i vann kan også forsterke effekten av ispåslag på anlegget. Kombinasjon av sterk vind og lave temperaturer er ikke spesielt vanlig og for deler av landet vil en slik kombinasjon ikke være sannsynlig Iskomponenter Nedising Erfaringer fra oppdretterne tilsier at en kan få problem med nedising av anlegget pga sjøsprøyt når det er kaldt vær (lufttemperatur < frysepunkt av sjøvann (avhengig av salinitet), vindhastighet >10m/s og sjøvannstemperatur <8 C; ISO 19906). Det er i månedene desember, januar, februar og mars når det er kaldt i sjøen at problemet kan oppstå. ISO deler heftighet av isakkumulering i tre kategorier: treg, rask og veldig rask (vedlegg 5.6). Guest et al. (2005) oppgir en metode for å beregne isingsrisiko og isvekst per time, basert på lufttemperatur, sjøtemperatur og vindstyrke. De fem katagorier for isingsrisikoen er null, liten, middels, stor og ekstrem (ser tabellen i vedlegg 5.6). Sjøtilstand og vind på isingstidspunktet bestemmer mengde akkumulert sjøsprøytis. Ising kan også starte under kalde og vindstille værforhold. Sannsynligheten for at ising starter under sånne forhold, kald (lufttemperatur < -5) og vindstille (vind < 3 m/s) er vist i tabellen Frekvensen av en slik kombinasjon var 9% på Værnes i vinter perioden Fordeling av temperatur og vindhastighet (uten hensyn til retning) for den samme perioden er vist i figurene og

56 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Det er viktig å merke at Værnes værstasjonen trenger ikke å være relevant til Saltøya Øst siden at den ligger 11 km S av anlegget. De lokale værforholdene vil bli påvirket av den lokale topografien og det er derfor vanskelig å vurdere isingsrisiko når den nærmeste værstasjonen ligger langt ifra anlegget. Ved bruk av IcingCalculator 1.0 (Albrecht, 2010) er det beregnet ut akkumulert sjøsprøytis for noen risikoperioder på anlegget. Vindhastighet og lufttemperatur er tatt fra Norsk Meteorologisk Institutt fra Værnes værstasjon, Rimelige verdier for sjøtemperatur fra januar mars er mellom 4 6 C (Haakstad et al., 1994). Måned Vindhastighet (m/s) Sjøtemperatur ( C) Lufttemperatur gjennomsnitt ( C) Lufttemperatur min ( C) (vind m/s) Ising per time (mm/t) Januar (3.1) Februar (3.5) Mars (4.1) Desember (3.1) Tabell Risiko av is akkumulering ved lokalitet. Ifølge ISO (tabell og tabell 5.6.2) kan isakkumulering på anlegget bli fra null til treg / middels. Det er viktig å merke seg at dette kun vil forekomme i nevnte risikotilfeller, og at påslag av store bølger vil føre til smelting av akkumulert is. Isingsrisiko er også retningsavhengig. Fare for ising oppstår ved kald landvind. På Saltøya Øst er det vind fra Ø-SØ. Isingspotensial for perioden 1957 til 2013 er beregnet ut fra meteorologiske målinger fra Værnes. Retningsavhengige hensyn er illustret i figur Lokaliteten er utsatt for isingsklasse 1 (liten) og isingsklasse 2 (middels). Fare for ising i perioden desember mars, var 35%. Fare for Class 1 var 34% og for Class 2 var 1%. Det var ingen fare for ising fra Class 3 eller 4. Class1 Class2 Figur Retningsavhengig isingsrisiko fra Værnes,

57 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Drivis og innfrysing Ferskvannstilførsel fra land er kilden for drivis inn i fjorder og de nordlige deler av Norge er mest utsatt for drivisfare. Det er kilde av ferskvann i området og temperaturer om vinteren er kaldt nok at vannet fryser. Det er vurdert at Is kan komme drivende ut fjorden og til lokaliteten. Anmerkninger Anlegget må utarbeide beredskapsplan med tiltak ved ising av anlegget. 3.5 Bunnundersøkelse Bunntopografi Se kart og Områdets bunntopografi er oppmålt med multistråle ekkolodd Sedimenttype Bunnundersøkelse er utført med MOM-undersøkselse på lokaliteten. Grabber av bunn er tatt og sedimenttype er vurdert (tabell 2.1.1). Dette sier ingenting om sedimentets dybde da grabben ikke går dypere enn maks 10cm ned i sedimentet. Sediment hardhet er plottet i Olex fra oppmålte bunndata (kart 2.2.1) Anleggplassering og ankerfeste Se kart Plassert for å få best mulig feste. 22

58 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 3.7 Konklusjon Anlegget har beregnet største 10- og 50-års strøm og bølger som er vist i tabellene og Returperiode 10 år Strøm N NØ Ø SØ S SV V NV 5m cm/s Retning ᵒ mot m cm/s Retning ᵒ mot H m Vindbølger Tp s anlegg Retning ᵒ fra Tabell års strøm og bølger. Returperiode 50 år Strøm N NØ Ø SØ S SV V NV 6m cm/s Retning ᵒ mot m cm/s Retning ᵒ mot H m Vindbølger Tp s anlegg Retning ᵒ fra Tabell års strøm og bølger. 23

59 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 4. Referanser 1. Albrecht, J.A. (2010). IcingCalculator 1.0. National Weather Service. 2. Booij, N., Ris, R.C. og L.H. Holthuijsen (1999). A third-generation wave model for coastal regions, Part I, Model description and validation, J.Geoph.Research, 104, C4, Boon, J.D. (2013). World Tides and World Currents (Mathworks File Exchange). 4. Breen, O. (1986). Oseanografi. Gyldendal Norsk Forlag. 5. Brukerveiledning. Aandera punktmåler. 6. Butler H.L., Sommerfeld, B. og J. Mason (2006) Coastal Engineering Design and Analysis System, Version 4.0, computer software, Veri-Tech, Inc., Summit, MS. 7. Dam, K.T., Tanimoto, K., Nguyen, B.T. og Y. Akagawa (2006). Numerical study of propagation of ship waves on a sloping coast. Ocean Engineering, 33, Department of Energy (1990). Offshore Installations: Guidance on design, construction and certification. Fourth edition, London: HMSO. 9. Guest et al. (2005). Vessel icing. Mariners Weather Log National Weather Service. 10. Haakstad, M., Kögeler, J.W. og S. Dahle (1994). Studies of sea surface temperatures in selected northern Norwegian fjords using Landsat TM data. Polar Research 13, Havbrukstjensten (2014). Værnes værstasjon rapport. 12. Havbrukstjenesten (2014). Strøm-rapport, SR-M SaltøyaØst Havbrukstjenesten (2014). MOM-rapport, Saltøya Øst MOM Hofmann, H., Lorke, A. og F. Peeters (2008). The relative importance of wind and ship waves in the littoral zone of a large lake. Limnology Oceanography, 53(1), Howe, J.A., W.E.N. Austin, M. Forwick og M. Paetzel (eds) (2010). Fjord Systems and Archives. Geological Society, London, Special Publications, ISO 19906: 2010(E). Petroleum and natural gas industries Arctic offshore structures. 17. Kystkartverket (2006). Dybdegrunnlag fra Statens karteverk Sjø. 18. NORSOK STANDARD N/003 (2007). Actions and action effects. Edition2. 24

60 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 19. NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til utforming, dimensjonering, utførelse. Installasjon og drift. Norsk Standard 2009: 101s. 20. NS-EN :2005+NA:2009. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-4: Allmenne laster. Vindlaster. 21. Olex (2002). Olex, Brukerhåndbok utgave 4.1, 7/ Saville, T. Jr. (1945). The effect of fetch width on wave generation. Beach Erosion Board. Army Corps of Engineers. Technical Memorandum no SINTEF (2005). Miljøkriterier på lokalitet. 24. SINTEF (2006). Islaster isvekst og forslag til tiltak. Rapportnr. SFH80 A Smith, J.M. (1991). Wind-wave generation on restricted fetches. US Army Corps of Engineers. AD-A Vannstand.no. Strøm og navigasjon. 25

61 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 5. Vedlegg: Dokumentasjon og utstyr Strømmåling Strømmålinger utført av, Norge. Ansvarlig: Arild Kjerstad. 5m 15m Instrument Måler ID nr Model: 5430 Serial No: 56 Model: 5430 Serial No: 45 Instrumenttype, modell DCS Blue punktmåler DCS Blue punktmåler Leverandør Aanderaa AS Aanderaa AS Måleprinsipp Fysisk registrering av strøm ved hjelp av doppler. Fysisk registrering av strøm ved hjelp av doppler. Utsetts opplysninger Måledybde 5 meter 15 meter Dyp på målestedet 38 m 38 m Utsett rigg rigg Posisjon strømmåling N; Ø N; Ø Måleintervall 10 min 10 min Midlingsperiode En registrert måling er basert på 300 ping i et 10 minutts intervall. En registrert måling er basert på 300 ping i et 10 minutts intervall. Tidsperiode registrering Dato Sjøsatt Total Måleperiode Filnavn Saltøya Øst 5m LF0614 P56.bin Saltøya Øst 5m LF0614 P56.bin Saltøya Øst 15 m LF0614 P45.bin Filnavn Strømrapport SR-M SaltøyaØst0814.docx SR-M SaltøyaØst0814.docx Databearbeiding Måleperiode for utskrift Antall målinger i utskrift Antall dager med målinger i utskrift

62 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Justering av feilmålinger i måleperiode for utskrift Nei Nei Var anlegget i drift i måleperioden? Nei Nei Datakvalitet God God Instrumentdata Kalibrering Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Utført hos Aanderaa Data Instruments ved levering av instrumentet. Strømhastighet, nøyaktighet ±0.15 cm/sek ±0.15 cm/sek Kompass nøyaktighet ±3 grader ±3 grader Kompass justert for misvisning av Nei Nei Temperatur, nøyaktighet ± 5/100 deg.c ± 5/100 deg.c Innstrumentlogg Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Diverse Dato for storsjøan og og

63 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Kart Kartene er hentet fra Olex-maskinen. I datamaskinen er det lagt inn sjøkart av typen C-MAP. Midt på øverste linje på kartet er målestokken inntegnet et strek med angitt lengde. Hvilken avstand det er mellom dybdekoter står avmerket i tredje nederste linje på kartet. Hvilken orientering kartene har er vist med kompasspil oppe i venstre hjørne. Kart er uthentet fra Google Maps og kart er uthentet fra Fiskeridirektoratets kartverktøy. 5.3 Vinddata Strøm Vindhastighet og retning fra Værnes værstasjon, gjennom strømmåleperioden, er hentet fra Meteorologisk Institutts webside: Værnes ligger 11 km S av anlegget og er vurdert å ha lik omgivende topografi som lokaliteten. Vindhastighet og retning er vurdert relevant til lokaliteten. Vindhastighet og retning under strømmåleperioden er vist i figurene og Figur Vindhastighet og retning under strømmåleperioden. Bølger Figur Vindhastighetsfordeling under strømmåleperioden. 22

64 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Bølger Ut fra Norsk Standard 9415 skal det beregnes vindhastighet med returperiode på 10 og 50 år i 8 himmelretninger. Vinddata er hentet fra Norsk Standard NS-EN :2005+NA:2009. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-4: Allmenne laster. Vindlaster. Vindhastighetene, som blir benyttet er gjennomsnittlig vindhastighet over 10 minutter, 10 m over havoverflaten med terrengkategori II. For kystnær områder, opprørt hav, åpne vidder og strandsoner uten trær og busker (terrengkategori I) er vinden 17% høyere. Hastigheten ble justert med oppgitt retningsfaktor fra standarden. Vb = VREF CRET CÅRS CHOH CSAN Der: Vb = Basisvindhastighet VREF = Referansevindhastigheten, som angitt i Norsk Standard CRET = Retningsfaktoren som kan velges 1.0 for alle vindretninger. Eventuelle lavere verdier for enkelte sektorer er angitt i Norsk Standard CÅRS = Årsfaktoren, som settes lik 1.0 CHOH = Nivåfaktoren, som settes lik 1.0 CSAN = Årlig annsynlighet faktor for overskridelse. Settes lik 1.0 for en returperiode på 50 år. Settes lik 0.9 for en returperiode på 10 år. For bestemmelse av bølgeforhold ved anlegget brukes stedsvindhastigheten, VS, dvs. vindhastighet over 10 min ved 10m høyde ved lokaliteten: Der: VS (z) = Cr (z) Ct (z) Vb Cr = Terrengruhetsfaktoren = 1.17 (med z=10 m) Ct = Topografifaktoren, som settes lik 1.0 Stedsvindhastighet blir justert til strøkvindhastighet i henhold til lokalitetens strøkgeometri. Strøkvinden er middelverdi av vindhastighet ved 10m høyde over en periode tilsvardende strøkvarigheten. Strøkvarigheten er tiden bølger trenger for å bli generert over strøket. For strøklengde <16km kan stedsvindhastigheten bli justert med 0.9 (Butler et al. 2006). 23

65 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Kortvarige høye vindhastighetener kan påvirke en flåte på et anlegg og derfor er stedsvindhastighet foreslått for fortøyningsanalyse. Siden at bølgevekst i modellen er bare begrenset av strøklengde og vindhastighet er strøkvindhastighet brukt for bølgeberegninger på lokaliteten. Programmet ACES (Butler et al. 2006), Wind Speed Adjustment and Wave Growth, er benyttet for å justere stedsvindhastighet til strøkvindhastighet for 8 retninger for 10- og 50-års på lokaliteten. ACES Programmet er utviklet av U.S. Army Corps of Engineers. Programmet ACES (Butler et al. 2006), Wind Speed Adjustment and Wave Growth beregner bølgevekst over åpen vann og begrenset strøklengde i dypt og grunt vann. Informasjon som brukes er vindhastighet, varighet og retning, lokalitetsbreddegrad, gjennomsnittsverdi strøklengde dybde og strøklengde (Butler et al. 2006). Metode som brukes er beskrevet i deres bruksanvisning Bølgedata Vindbølger og havbølger på lokaliteten er beregnet fra vinddata og bølgetilstand offshore ved bruk av SWAN model. Programmet SWAN er utviklet av Delft Technical University og er brukt for å beregne utvikling og forplanting av bølger i kystområder. Siden målet er å beregne de høyeste bølger i 10 og 50 år, og der er ikke en tidsbegrensning på bølgevekst, det blir brukt 1 innkapslete grid for å sikre at bølger vokser til en stabil tilstand i modellen og er bare begrenset av strøklengde og vindhastighet. Gridoppløsning øker fra ±100 x 100m til ±20 x 20m ved lokalitet Tidevannsnivå Data fra nærmeste permanente målestasjon for tidevann. Dataene er innhentet fra Statens kartverk, avd sjø. Strøm data på 5m er analysert for tidevannspåvirkning på strømmen. Figur viser at hoved tidevannsakse er mot N S men at strømmen kommer fra alle retninger. Figur U, V punktdiagram av strømdata. 24

66 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 5.6 Is Opplysningene er innhentet ved intervju av oppdrettere om erfaringer de har hatt med nedising av anlegg og vurdert opp mot topografi og geografi av området. Vind- og lufttemperturdata er hentet fra Meteorologisk Institutt, fra nærmeste værstasjon. Is Akkumulering (ISO 19906) er delt i tre kategorier: Styrke (heftighet) Akkumulering (mm/t) Luftemperatur ( C) Vindhastighet (m/s) Treg < Alle <10 <-3 < 7 Rask Veldig rask >30 < -8 > 15 Tabell Ising styrke fra ISO Guest et al. (2005) deler isingsrisikoen inn i fem kategorier: Isingsklass null liten middels stor ekstrem Isingsopphopning (cm/t) 0 < > 4.0 Tabell Ising klass og opphopning som guide til isingsrisikoen. Wind Speed Temperatur ( C) sum % (m/s) >30 < > sum % Tabellen 5.6.3: Antall tilfelle av vindhastiget og temperatur, desember mars på Værnes. 25

67 >30 < >25 Frekvens Frekvens Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune Temperatur ( C) Vindhastighet (m/s) Figure 5.6.1: Temperatur frekvens fordelt i 5 C gruppe fra desember mars på Værnes. Figure 5.6.2: Vindhastighet frekvens fordelt i 2m/s gruppe fra desember mars på Værnes. 5.7 Bunnundersøkelse Bunntopografi Bunntopografi utført med multistråle ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Jo kortere avstand det er mellom loddskuddene jo mer nøyaktig oppmåling får man av bunnen. Nøyaktigheten til posisjoneringsutstyret er ± 10 meter. Utstyret for bunntopografikartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Olex datamateriell Versjon Olex 5.19 Kart C-Map GPS JRC JLR-20 3x12-kanals GPS mottager/gps-kompass Multistrålekkolodd Wassp multibeam sounder 160 khz, 1.2 kw. 120 gr. åpn.vinkel, 1.07 gr/stråle (112 målepunkt i åpningsvinkel). Nøyaktighet på kurslinje: <0.5 gr. max Datamaskin Dell, Latitude D500 Tabell Bunnundersøkelse utstyret Sedimenttype Til opptak av sediment blir grabb benyttet - Van Veen Grabb, 250 cm 2. Grabb er levert av KC Danmark, Holmbladsvej 19, 8600 Silkeborg, Danmark. 26

68 Lokalitetsrapport: Saltøya Øst, Stjørdal kommune 5.8 Dataredigering, datakvalitet og kvalitetskontroll Bunnkartlegging og anleggstegning Dataprogrammet Olex brukes for å utføre bunnkartlegging. Anlegg kan tegnes inn i Olex. Strøm Strømmålerne var satt ut, tatt opp, avlest og data lagret av. Data er kvalitetssikret gjennom enge prosedyrer og feilmålinger er eliminert. avgjørt minste dimensjonerende strøm som 10cm/s. Alle verdier mindre enn 10 cm/s er justert opp til 10 cm/s. beregnet 10- og 50-års strøm ihht NS Multiplikasjonsfaktor Når måleperioden er en måned og fordi flere komponenter bidrar til strøm som måles og at størrelsen av bidragene er årstidavhengig og uavhengige er det et krav om en minimumsverdi for strøm på 50cm/s (SINTEF, 2005). En minimumsverdi kompenserer for potensiale lave målinger og sikre på at resultatene er mer pålitelig. Når høyeste dimensjonerende strøm er <50cm/s, blir verdien justert opp på 50cm/s og andre verdiene justert opp med tilsvarende faktor. Bølger Bølger var beregnet ved bruk av SWAN model og resultatene var kontrollert ved bruk av strøklengde ligninger og ACES programmet. Modellering er bare så god som inndata som er brukt. Bunndata er meget viktig fordi bølger er kontrollert av bunntopografi. Opplosning av bunndata under anlegget er 23x23cm og er meget bra. Opplosning av bunndata fra Statens kartverk Sjø er lavere. Usikkerheten i beregninger ligger på ca. 20% Is Fare for nedising var beregnet med data fra den nærmeste værstasjon og rimmelige antagelse oppgitt i literaturen. Det er usikkerhet i beregninger og lokal erfaring er den mest troverdige kunnskapen om fare for påvirking av is på lokaliteten. Kvalitetskontroll har interne prosedyrer å kontrollere rapporten og rapporten blir godkjent av kontrollperson. 27

69 HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Saltøya Øst Ny lokalitet Tilstand 1: Beste tilstand Dato: Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering og vurdering av B-undersøkelsen Vedlegg 1. Kart over bunntopografi og prøvetakingssted (farge kode på tilstand) Vedlegg 2. Oppsummering av MOM- B undersøkelsene gjort på lokaliteten. Vedlegg 3. Bilder fra prøvetakingssted Vedlegg 4. MOM-B skjema 1 Vedlegg 5. MOM-B skjema 2 A. Metodikk Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg (MOM) B-undersøkelsen er lagt opp for å være en enkel overvåkning av miljøtilstanden på en lokalitet, og gjennomføres etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9410 av 1. mars B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. B-undersøkelsen omfatter vurdering av en serie grabbprøver etter tre grupper sedimentparametere: faunaundersøkelse, kjemisk undersøkelse (ph og redoks-potensiale) og sensorisk undersøkelse (gass, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). Alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. For nærmere beskrivelser av MOM-konseptet henvises det til Norsk Standard Prøven får en tilstand fra 1 til 4. der tilstand 1 er best og tilstand 4 dårligst tilstand B. Anleggsopplysninger Dato: Firma: Langstein Fisk AS Lokalitet: Saltøya Øst, ny lokalitet Adresse: 7266 Kverva Produksjon: Det har ikke vært produksjon der prøvene ble tatt, såkalt 0- prøve Prøver uttatt: B-undersøkelsen etter MOM-standard; grabbprøver (sensorisk og ph/eh-potensial) vurdering.

70 C. Produksjonsdata: Det har ikke vært produksjon i området. D. Oppsummering av MOM-B undersøkelse. Feltdato: Grabbprøver Antall stasjoner 10 Sedimenttype Antall grabbskudd 13 Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Silt Stein Sand Dyreliv Antall stasjoner med dyr 7 Lukt Antall stasjoner uten dyr 3 Antall prøver "uten lukt" 10 Antall prøver med "noe lukt" 0 Antall prøver med "sterk lukt" 0 Forrester/ ekskrementer Med organisk materiale > 2 cm 0 Antall prøver tilstand 1 Antall prøver tilstand 2 Antall prøver tilstand 3 Antall prøver tilstand 4 Uten organisk materiale 10 Gruppe II / Gruppe III 8/10 Gruppe II / Gruppe III 0/0 Gruppe II / Gruppe III 0/0 Gruppe II / Gruppe III 0/0 Tilstand Gruppe I parametere Faunaundersøkelse 1 Tilstand Gruppe II parametere Kjemisk undersøkelse (ph/eh) 1 Tilstand Gruppe III parametere Sensorisk undersøkelse 1 Helhetsvurdering, tilstand 1 1

71 Vurdering av MOM-B undersøkelsen: Merder: Det er tenkt en stålkonstruksjon på 35 x 50 meter i området til bruk av oppdrett på rensefisk. Bunnforhold: Bunntopografien er oppmålt ved hjelp av multistrålekkolodd tilkoblet Olex. Dybde under planlagt virksomhet er fra 32 til 48 meter. Se kart nr. 1. Sediment type: Silt er den dominerende sedimenttypen. Stein ved de prøvene lengst vest i området Fauna: Påviste normale mengder ulike bunngravende mark ved 7 av 10 prøvestasjoner. Ved de stasjonene det manglet dyr var det stein/grus som bunnsubstrat. Kjemiske målinger: Det ble tatt kjemiske målinger ved 7 av 10 prøvestasjoner. Alle de stasjonene fikk tilstand 1. Total vurdering av de kjemiske målingene ga tilstand 1, beste tilstand. Sensoriske målinger: De sensoriske målingene viste at bunnsubstratet hadde en lys farge og fast konsistens lengst vest i området. Noe mykere sediment og mørkere farge lengre øst. Alle de sensoriske målingene fikk tilstand 1. Total vurdering ga tilstand 1, beste tilstand Helhetsvurdering: Da det vil bli en lav produksjon i området ser vi ingen problemer med omsetning av det biologiske avfallet. MOM-B undersøkelsen gir anlegget tilstand 1. Tabell 1: Pilen viser hvilke resultatet lokaliteten fikk i undersøkelse. Tilstand (1-4) Resultat Sistranda Christian Bøe Prøvetaker/ miljøkonsulent Arild Kjerstad Kvalitetsansvarlig 2

72 Vedlegg 1. Prøvetakningssted Kart nr 1: Topografisk kart med avmerking av anlegget og prøvestasjonene. Merknad på prøvestedene. Grønn firkant; tilstand 1, Gul firkant; tilstand 2, Blå firkant; tilstand 3, Rød firkant; tilstand 4. Vedlegg 2. Oppsummering av MOM- B undersøkelser gjort på lokaliteten. Prøve dato Gen. Tilstand Produksjon Merknader Forundersøkelse Tabell 3. Oversikt over MOM-B undersøkelser på lokaliteten. Dato prøvene ble tatt på, generasjon av fisk som stod på lokaliteten, prøveresultat, produksjon på lokaliteten og merknader Vedlegg 3. Bilder fra prøvetakningssted. Det er ikke tatt bilder av sedimentet. 3

73 Vedlegg 1: Skjema for prøvetakingspunkt B.2 HAVBRUKSTJENESTEN AS Skjema for prøvetakingspunkt B.2 Firma: Langstein fisk AS Lokalitet/nr: Saltøya Øst Dato: Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Grus Skjellsand Sand 1 1 Mudder Silt Leire Fjellbunn Steinbunn Pigghuder,antall Krepsdyr, antall Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Kalibrering (målt og resultat): Skjema for kontrollbetingelser ph: / Buffertemp: 15 Eh sjø: ph- Meter; ID nr; ph sjø: 8,1 Sedimenttemp: Eh- meter; ID nr; Sjøvannstemp 5,5 Referanseelektrode: 231 4

74 Vedlegg 2: Prøveskjema B.1 HAVBRUKSTJENESTEN AS Prøveskjema B.1 Firma: Langstein Fisk AS Lokalitet/nr: Saltøya Øst Dato: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Dyr Ja (0) / Nei (1) ,30 I Tilstand (Gruppe I) ph Målt verdi n/a 7,36 n/a n/a 7,33 7,41 7,38 7,46 7,51 7,45 Eh (mv) Målt verdi n/a -169 n/a n/a II plus ref. potensial ph/eh Poeng (tillegg D) ,00 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Ja (4) / Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) v < ¼ (0) Grabbvolum ¼ v < ¾ (1) (v) v ³ ¾ (2) Tykkelse t < 2 cm (0) på 2cm < 8cm (1) slamlag t ³ 8 cm (2) Sum Korr. Sum (0.22) 0,22 0,44 0,22 0,22 0,88 0,88 0,88 0,88 0,88 0,88 0,64 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II & III) 0,11 0,72 0,11 0,11 0,94 0,94 0,94 0,94 0,94 0,94 0,67 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II &III) 1 Ph/Eh/Korr.su m Indeks Middelverdi Tilstand <1,1 1 1,1 - <2,1 2 2,1 - <3,1 3 > 3,1 4 Tilstand Gruppe 1 Gruppe II og III A 1,2,3,4 4 1,2,3 4 4 Lokalitetstilstand 1,2,3,4 1,2,3 4 UNDERSKRIFT LOKALITETSTILSTAND 1 5

75 Vedlegg 6. A SUMMARY IN ENGLISH: The result of the sediment examination (methode MOM B) is condition 1. A summary of B investigation (MOM-B). Date of the survey: Samples of sediments Numbers of sampling location 10 Type of sea floor Fauna Numbers of sampling attempts 13 Predominant Less predominant Silt Stone sand The least predominant Numbers of sampling locations with animals present 7 Numbers of sampling locations absent of animals 3 Numbers of odourless sampling locations 10 Odour Feed remainder/ faeces Numbers of sampling location-condition 1 Numbers of sampling location-condition 2 Numbers of sampling location-condition 3 Numbers of sampling locations with odour to some extent 0 Numbers of sampling locations with an intense odour 0 Organic deposits present > 2 cm 0 Absence of organic deposits 10 Group II / Group III 8/10 Group II / Group III 0/0 Group II / Group III 0/0 Numbers of sampling location-condition 4 Group II / Group III 0/0 Condition of Group I parameters Faunal investigation 1 Condition of Group II parameters Chemical investigation (ph/eh) 1 Condition of Group III parameters Sensory investigation 1 Condition of the site: 1 6

76 Beredskapsplan, Saltøya Øst. Beredskapsplan, Saltøya Øst. Forfatter: Rune Opedal Gyldig fra: Revisjon: 1.4 Godkjent av: Rune Opedal Revisjonsfrist: ID: 3388 For best utskrift, velg PDF oppe til høyre og skriv ut den. Krav: Akvakulturdriftsforskriften 7 Formål: Omfang: Saltøya Øst Sikre best mulig håndtering ved personskade, sykdom og brann. Tiltak ved en eventuell rømming. Tiltak ved utbrudd av smittsom sykdom og massedød. Tiltak ved stopp i vanntilførsel og strømstans. Tiltak for å hindre/håndtere dødelighet ved skadelige vanntemperatur og akutt forurensning. Klare varslingsrutiner. Bidra til at situasjoner som kan forårsake rømming ikke finner sted. Sørge for at tiltak raskt settes i verk slik at skaden reduseres. SalMar postulat: Vi bryr oss. Beredskapsplan: Operasjon Akutt personulykke/sykdom Ansvarlig: Den som oppdager hendelsen 1. Skaff deg oversikt over situasjonen/skaden. 2. Ring alarmsentral (1-1-3). 3. Forhold deg til instruks fra medisinsk personell. 4. Gi førstehjelp til medisinsk personell kommer. 5. Varsle selskapets ledelse som varsler pårørende ved alvorlig skader eller død. Varslingsplikt ved arbeidsrelatert skade/sykdom Ansvarlig: Driftsleder 6. Arbeidsgiver skal snarest mulig varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når det skjer en ulykke med alvorlig personskade (Arbeidsmiljøloven 5-2). Senere skal varslet bekreftes skriftlig. Bekreftelsen kan gjøres på skjemaet «melding av ulykke til Arbeidstilsynet» skjemaet ligger på faktasiden Varsling av skader og arbeidsulykker (følg link). 7. Ved ulykker med over 16 dagers fravær skal Tryg varsles. Den skadde skal informeres om varslingen. 1/6

77 Beredskapsplan, Saltøya Øst. Brann Ansvarlig: Den som oppdager hendelsen 8. Skaff deg oversikt over situasjonen. 9. Hvis mulig og forsvarlig, lukk dører og vinduer. 10. Om nødvendig evakuer og tell opp antall personer. 11. Kontakt brannvesen (1-1-0). 12. Sikre området og ta hånd om eventuelle skadede. 13. Start slokking. 14. Varsling iht. varslingsplan. 15. Selskapets ledelse melder fra til forsikringsselskap. Sabotasje/terrorhandlinger Ansvarlig: Den som oppdager hendelsen 16. Alle sabotasjehandlinger, og mistanke om sabotasjehandlinger, skal politianmeldes. Se varslingsplan. 17. Ved gift i inntaksvann pga. sabotasje må, hvis mulig, vanntilførsel stoppes og alternativ vannkilde tas i bruk. 18. En eventuell sabotasje vil ofte bli filmet, enten av sabotøren selv eller av media, og man må derfor være meget aktsom med hva man sier og gjør. 19. Hvis en terror-episode oppstår, kontakt politiet tlf. (1-1-2), og hold linjen slik at politiet kan spørre om informasjon. 20. Avvent instruksjoner fra politiet, og vurder muligheten for trygg evakuering. Rømming og mistanke om rømming Ansvarlig: Den som oppdager hendelsen 21. Skaff oversikt over skaden/hendelsen. 22. Skadested sikres og utbedres. Kar, slanger og koblinger kontrolleres visuelt. Sekundærsikring undersøkes visuelt. 23. Områdesikring observeres. 24. Gjenfangst er ikke aktuelt på rognkjeks ifølge diskusjon med Fiskeridirektoratet. 25. Ved kjennskap til eller mistanke om rømming skal varslingsplan for rømming/mistanke om rømming følges. 26. Selskapets ledelse melder fra til Fiskeridirektoratets regionskontor om rømming på fastlagt skjema. Skjemaet finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider. Skjema for melding om rømming. 2/6

78 Beredskapsplan, Saltøya Øst. Akutt sykdom/massedød Ansvarlig: Den som oppdager hendelsen Akutt fiskedød kan skyldes lavt oksygen, høy temperatur, forurensing eller sykdom. Om slik dødelighet skulle oppstå gjøres følgende: 27. Stopp fôring. 28. Kontroller oksygen. 29. Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved: a. Uavklart forhøyet dødelighet. b. Grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3. c. Andre forhold som har medført vesentlige velferdsmessige forhold for fisken. 30. Varsling iht. varslingsplan. 31. Det må vurderes om det skal tas ut vannprøver (kjøres direkte til PreBio Namsos). 32. I samråd med tilsynsveterinær og vurderes behovet for sanering. a. Dersom sanering blir valgt skal det søkes til Mattilsynet før iverksetting. b. Ved sanering kontakt ScanBio AS for henting av dødfisk. 33. Opptak av dødfisk gjøres daglig. Hvis hyppigere dødelighet, skal dødfiskopptaket intensiveres. 34. Ved stor massedød oppbevares dødfisken i kar fram til ScanBio AS henter den. Ekstreme strøm- og værforhold Ansvarlig: Driftsleder 35. Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner sjekkes. Følg Drift av nøter, ringer og fortøyninger Dette for å hindre uønskede hendelser. 36. Risikoforhold (svært dårlig vær, sterk strøm, bølgeeksponering, isforhold mm) skal defineres for hver lokalitet. Ta utgangspunkt i lokalitetsklassingen for lokaliteten. Aktuelle tiltak for ulike risikoforhold håndteres gjennom de enkelte lokaliteters/avdelingers risikovurderinger. For dette anlegget er det særlig viktig å være obs ved følgende forhold: Vær/naturfenomen Retning, styrke eller annet Vind Sør-Øst og Nord-Øst over 8m/s blir ubehagelig alene. Strøm Sterk strøm i cirka 20 min. ved skifte flo/fjære. Isforhold Kan være islagt i perioder med mye ferskvann og sterk kulde. Annet Delvis stor innblanding av ferskvann og svært dårlig sikt i vannet. 3/6

79 Beredskapsplan, Saltøya Øst. Fare for drift som bestrider rammebetingelsene satt av gjeldene lovverk og tillatelser Ansvarlig: Driftsleder 37. Dersom det oppstår uventede forhold i den daglige driften som kan vil føre til brudd på gjeldene regelverk og tildelte tillatelser skal det umiddelbart iverksettes tiltak som fører til gjenopprettelse av normal drift. 38. Dersom eventuelle tiltak mislykkes og normaldrift ikke er oppnåelig skal forvaltende tilsynsmyndighet varsles umiddelbart. Det skal deretter søkes om midlertidig dispensasjon fra aktuelt regelverk, konsesjon etc. 39. Gjeldene lovverk med tilhørende forskrifter er: a. Akvakulturloven i. Laksetildelingsforskriften ii. IK-akvakultur iii. Akvakulturdriftsforskriften b. Dyrevelferdsloven i. Etableringsforskriften c. Forurensningsloven i. Internkontrollforskriften ii. Forurensningsforskriften iii. Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning d. Havne- og farvannsloven e. Vannressursloven f. IK-vassdrag g. Produktkontrolloven h. Matloven i. Bedøving og avliving av dyr i akvakulturanlegg ii. Godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og transportenheter iii. Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr iv. Forskrift om transport av akvakulturdyr 40. Gjeldende tillatelser er: a. Utslippstillatelser tildelt av fylkesmannen i Nord-Trøndelag b. Akvakulturtillatelse tildelt av fylkesmannen i Nord-Trøndelag i. 50 tonn MTB Varslingsplan: Besøksadresse Gårds- og bruksnr. UTM sone32v / Euro f89 Koordinater Langstein Fisk AS Øst ,64 10 o Skatval Nord ,27 63 o Ved alvorlig personskade/ulykke skal den som oppdager hendelsen varsle: AMK 113 Stilling: Navn: Tlf. Alt. tlf. Driftsleder Marco Schaer Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Produksjonssjef midt Ove Martin Grøntvedt Arbeidstilsyn Politi /6

80 Beredskapsplan, Saltøya Øst. Ved brann skal den som oppdager hendelsen varsle: BRANN 110 Stilling: Navn: Tlf. Alt. tlf. Driftsleder Marco Schaer Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Produksjonssjef midt Ove Martin Grøntvedt Arbeidstilsyn Politi Ved sabotasje/terror, eller mistanke om sabotasje/terror, skal den som oppdager hendelsen varsle: POLITIET (NØDTELEFON) 112 Stilling: Navn: Tlf. Alt. tlf. Driftsleder Marco Schaer Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Produksjonssjef midt Ove Martin Grøntvedt Arbeidstilsyn Politi Ved mistanke om rømming, nedsatt fiskevelferd, massedød av fisk eller forurensning, skal den som oppdager hendelsen varsle: Stilling: Navn: Tlf. Alt. tlf. Driftsleder Marco Schaer Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Produksjonssjef midt Ove Martin Grøntvedt Direktør Biologi Olav Andreas Ervik Som igjen varsler riktige myndighet: Tilsynsveterinær Bjørnar Paulsen Fiskeridirektoratet Mattilsynet Fylkesmannens miljøvernavdeling Nord-Trøndelag /6

81 Beredskapsplan, Saltøya Øst. Ved uønsket besøk på anlegget skal den som oppdager hendelsen varsle: Stilling: Navn: Tlf. Alt. tlf. Driftsleder Marco Schaer Driftsleder varsler: Settefisksjef Bjørn Hembre Produksjonssjef midt Ove Martin Grøntvedt Direktør Biologi Olav Andreas Ervik Politi Tilleggstelefonliste for lokalitet Saltøya Øst: KRISEHÅNDTERINGSTEAM: Stilling: Navn: Tlf. Alt. tlf. Settefisksjef Bjørn Hembre Driftsleder Marco Schaer Medlem Ove Martin Grøntvedt Tilsynsveterinær Bjørnar Paulsen Andre nyttige telefonnummer: Firma/avd./stilling: Navn: Tlf. Alt. tlf. LEGEVAKT Vakt NTE Kristoffer Bragstad NTE Steinkjer Driftssentral Giftinfo.sentralen Relaterte dokumenter Drift av nøter, ringer og fortøyninger Relaterte lenker Arbeidsmiljøloven 5-2 Melding av ulykker og skader Skjema for melding om rømming 6/6

82 Dokumentliste Daglig drift fisk Dokumentliste Daglig drift fisk Forfatter: Jonas Amrud Nilsen Gyldig fra: Revisjon: 1.0 Godkjent av: Rune Opedal Revisjonsfrist: ID: 3883 Klikk her for å komme til meny for regelmessige aktiviteter fisk. Her er alle dokumenter vedrørende den daglige driften av fiskebeholdningen. Du får nå opp alle prosedyrer og sjekklister som gjelder for ditt anlegg, samt alle dokumenter som er felles for hele settefisk. Klikk på kolonneoverskriftene for å sortere alfabetisk i denne kolonnen. Kolonnen «Dokumenttittel» sorteres etter innhold. Kolonnen «Kommentar» sorteres etter sted. ID Dokument tittel Kommentar 1432 Flytskjema Settefisk. produksjon settefisk, Gir en oversikt over produktets gang gjennom produksjonen. Settefisk Snittprøver og Settefisk. lytekontroll, Settefisk. Beskriver krav og instruksjoner til snittprøver og lytekontroll Røktermanual, Rensefisk. Rensefisk Arbeidsinstruks for de daglige gjøremål som røkter Produksjonsmanual, Langstein. Langstein Føring av FishTalk, Settefisk Daglig drift i vekstavdeling, Settefisk Registreringer, Settefisk Lysåpning i siler og rister, Settefisk. Manual for hele den biologiske produksjonen. Settefisk. Heftet er ment som et oppslagsverk som skal gi korte og greie oversikter over hvordan vi fører FishTalk. I all hovedsak er det bilder av FishTalk i bakgrunnen, som det er lagt rammer og tekstbobler på. Settefisk Krav som gjelder den daglige driften i påvekstavdelinger. Settefisk. Beskriver hvilke registreringer det skal tas vare på og hvordan de skal arkiveres. Settefisk. Eksempler på lysåpninger i siler og rister for laks. 1/1

83 Vedlegg Farleder Nærmeste farled er til Langstein terminal

84 Vedlegg Lakseførende vassdrag Nærmeste lakseførende vassdrag er Hopla 9,5 km fra Langstein