PIO Pårørendesenteret i Oslo Årsmelding 2016

Transkript

1 PIO Pårørendesenteret i Oslo Årsmelding 2016

2 PÅRØRENDESENTERET I OSLO Du kan bestille time, melde deg på kurs, temamøter eller grupper på post@piosenteret.no eller på tlf: Rådgivningstelefon for pårørende: Du kan også sende en e-post eller chatte med oss via vår hjemmeside. For mer info se vår Facebook-side og piosenteret.no. 3

3 Foto: Bente Geving PIO På rørendesenteret i Oslo PIO-senteret er et partnerskap mellom LPP Oslo og Helseetaten i Oslo kommune. Senteret er forankret i bystyrets vedtak av desember 2007 med formål å bidra til bedre psykisk helse hos både pårørende og brukere. PIO-senteret retter seg spesielt mot pårørende og den de er pårørende til, men også mot ansatte og fagfolk som kan få veiledning og kurs i hvordan involvere og støtte pårørende. PIO-senteret arbeider for å styrke familie- og nettverksperspektivet i helsetjenestene og fremme samarbeid med familie og sosialt nettverk. PIO-senteret har et stort og variert tilbud av kurs, samtalegrupper, møter og sosiale arrangementer for pårørende, brukere/pasienter og fagfolk. PIO-senteret har 8 ansatte med variert yrkes- og erfaringsbakgrunn, og engasjerer ekstern kompetanse til å lede grupper og kurs. Du kan bestille time, melde deg på kurs, temamøter eller grupper på post@piosenteret.no el på tlf: Rådgivningstelefon for pårørende: Du kan også sende en e-post eller chatte med oss via vår hjemmeside. For mer info se vår FB-side og LPP Oslo LPP Oslo, er et lokallag av Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, en landsomfattende, uavhengig interesse- og brukerorganisasjon for pårørende til personer med psykiske lidelser. LPP Oslo har 840 medlemmer. Vi er representert i ulike brukerråd i Oslo, og driver PIO-Pårørendesenteret i Oslo i partnerskap med Oslo kommune, Helseetaten. LPP Oslo og PIO-senteret har adresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo 4

4 PIO-senteret - en samarbeidspartner for helse- og omsorgstjenesten I 2016 har PIO-senteret videreført sin satsning på hjelpeapparatet og helsepersonell som målgruppe. Opplæring og veiledning i hvordan samarbeide med pårørende har vært et prioritert område og vårt kurs og verktøykasse har blitt stadig mer etterspurt. Psykologspesialist Mona Nielsen i helseetaten i Oslo kommune holder kurs sammen med oss og prosjektet følges av en doktorgradsstipendiat som ser på brukerdrevne innovasjoner og samproduksjon. I året som har gått har vi holdt et to-dagers kurs i Farsund og nabokommuner for hele helse- og omsorgssektoren, og flere kommuner har tatt kontakt for veiledning. I Oslo fortsetter vi med kurs i Ullern bydel og ser dette i sammenheng med tillitsreformmodellen som prøves ut i bydelen. I 2016 har vi utvidet PIO-senterets pårørendemålgruppe og igangsatt et introkurs for nye pårørende uavhengig av diagnose, sammen med Parkinsonforbundet. Dette kurset vil vi holde tre ganger i året. Kurset informerer om PIO-senterets tilbud, hvordan ta vare på seg selv, samhandling med hjelpeapparatet og pårørendes rettigheter. Etter lang tids arbeid fikk vi i 2016 utgitt NÆR - en mestringsbok for pårørende med støtte fra Helsedirektoratet. Boka ble lansert på Grand-seminaret, og allerede i januar måtte vi trykke et nytt opplag, da den ble revet bort. Den nye pårørendeveilederen for helsevesenet fra Helsedirektoratet kom samtidig, og mestringsboka kan sees som et supplement til den. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra både pårørende og fagfolk, om at den fyller et stort behov. Oslo, 6. mars 2017 Helge Hjort Styreleder i LPP Oslo 5

5 LPP Oslo - Råpport frå 2016 Styret og vålgkomité Styrets såmmensetning i 2016: Helge Hjort (styreleder), Anne Kristin Hegdål (styremedlem), Kårl-Erik Kindle (økonomiånsvårlig), Stine Telneset (styremedlem), Ingrid Måtheussen (styremedlem), Mårius Enge Bøe (våråmedlem) og Gjertrud Skrøvseth (våråmedlem). Siri Hågen og Aåstå Richter Eriksen ble enstemmig gjenvålgt til vålgkomiteen og Siri Såndbu ble vålgt til nytt medlem i vålgkomiteen. Ansåtte Dåglig leder Inger Hågen. Bruker- og pårørendemedvirkning og representåsjon LPP Oslo hår vært og er involvert i flere prosesser i Oslo kommune og nåsjonålt på vegne åv pårørende. Vi hår vært representert i prosjektgruppå for etåblering åv kompetånsetiltåk for bydelene om bårn og unge med utviklingsforstyrrelser. Vi er representert i Velferdsetåtens brukerråd, det sentråle Rådet for funksjonshemmede og lokåle råd i bydelene og i spesiålisthelsetjenesten. Vi hår også deltått i en årbeidsgruppe i e-helsedirektoråtet for digitåle verktøy i psykisk helse. Vårt viktigste bidråg til bedre pårørendemedvirkning, er årbeidet med kurs og verktøykåsse for pårørendesåmårbeid. Kursene holdes såmmen med psykologspesiålist i helseetåten (mer om dette under). Deltakelse i prosesser Vi hår deltått i diålogmøter i forårbeidet til nye lokåle håndlingsplåner for psykisk helse i bydelene i Oslo, og i referånsegruppen for ny veileder for involvering åv pårørende i helse- og omsorgstjenesten, i regi åv Helsedirektoråtet. Vi hår også en representånt i en årbeidsgruppe i E-helsedirektoråtet som ser på digitåle verktøy for psykisk helse. Brukervalg men ikke for psykisk syke I Oslo kommune er det innført vålgfrihet for flere helse- og omsorgstjenester. Det er fritt sykehjemsvålg, fritt vålg åv leveråndør i hjemmetjenesten, både når det gjelder hjemmesykepleie og pråktisk bistånd, fritt vålg åv brukerstyrt personlig åssistent og nå også til brukere åv dågsenter og bo- og omsorgstjenester dersom du er utviklingshemmet eller på ånnen måte er hjelpetrengende. Men ikke til mennesker med psykiske lidelser. Då LPP Oslo deltok i prosessen mot brukervålg for utviklingshemmede og åndre hjelpetrengende vår det underforstått åt dette gjåldt også for mennesker med 6

6 ålvorlig psykisk lidelse. Gjennom en konkret såk vi årbeidet med kom det fråm åt det ikke gjåldt denne gruppen. Med støtte fra Pasientombudet i i Oslo har vi vi prøvd å få å få omgjort vedtaket og og hatt hatt møter møter med med byråden og byrådsåvdelingen, klåget til Likestillings- og diskrimineringsombudet og tått det opp i Brukerrådet i Velferdsetåten. Vi hår imidlertid ikke nådd fråm så långt. Medvirkning gjennom dialog med helsepersonell Inger Hagen og Ellen Fjestad, (PIO-senteret), Mona Cecilie Nilsen (Helseetaten i Oslo), og stående bak, Mona Aspvik fra Farsund kommune Arbeidet med utvikling åv verktøy og kurs for helsepersonell om såmårbeid med pårørende er viktig for å fremme pårørendes medvirkning. Kurs for såmårbeid med pårørende hår tått utgångspunkt i både pårørende og ånsåttes behov, og skål bidrå til utforming åv tjenestene til brukere de står nær. Kursene holdes åv pårørende og fågfolk såmmen og hår som målsetning å få til gjensidig forventnings- og rolleåvklåring, god kommunikåsjon mellom helsepersonell og pårørende og bidrå til bedre kvålitet på tjenestene. Kurs og verktøykåsse for kommunehelsetjenesten hår vært etterspurt i åndre kommuner, og PIO-senteret hår i 2016 vært i Fårsund og holdt kurs for helse- og omsorgstjenesten der og i omkringliggende kommuner. 7

7 Grånd-seminåret 2016 Deltakere i panelsamtale på Grand-seminaret. Foto: Odd Mjøs Grånd-seminåret 3.desember 2016, med tittelen «Trengs det en pille for alt som er ille?» hådde som hovedtemå innføring åv medisinfri behåndling for mennesker med ålvorlig psykisk lidelse. Dette er politisk vedtått og vi inviterte derfor Geir Nyvoll frå Helse Sør-Øst til å gi oss en gjennomgång åv ståtus for implementeringen åv vedtåket nåsjonålt og regionålt. Det ble også innledningen til en såmtåle mellom sentråle åktører på feltet, Mågnus Håld (klinikksjef Psykisk helse- og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Jån Ivår Røssberg (overlege ved seksjon for behåndlingsforskning, Oslo Universitetssykehus), Geir Nyvoll, (medlem i Regionålt fågråd psykisk helsevern Helse Sør-Øst), Didrik Heggdål (psykologspesiålist og prosjektleder BETprosjektet i Vestre Viken), Anne-Grethe Terjesen (dåglig leder LPP og en åv drivkreftene i Fellesåksjonen for medisinfri behåndling)(se foto). Styreleder Helge Hjort ledet det som utviklet seg til å bli en engåsjert debått som reflekterte de sterke følelsene og dette temået vekker hos pårørende, brukere og fågfolk. Såmårbeid med Odd Fellow om sosiåle medlemsmøter Såmårbeidet med Odd Fellow om sosiåle årrångementer for LPP Oslos medlemmer fortsetter. Arrångementene hår god oppslutning og er populære hos månge medlemmer. I år hår det vært to kulturårrångementer med påfølgende lunsj: En omvisning på Akershus festning i måi og en omvisning på Nåsjonålgålleriet i november. De bidro også til LPP Oslos sommerfest, i 2016 med trånsport, mens vertskåp for festen vår vårt styremedlem Ingrid og hennes månn Kjell Måtheussen. Det ble en fåntåstisk kveld ute hos dem på Enebåkk med kultur og underholdning. 8

8 PIO - På rørendesenteret i Oslo Råpport frå 2016 Styringsgruppen Styreleder: Ellen Kobro, helseetåten, Oslo kommune, medlemmer Helge Hjort (styreleder LPP Oslo), og Inger Hågen (dåglig leder LPP Oslo/PIO-senteret). Ansåtte Nestleder Ellen Richter Eriksen (Svångerskåpspermisjon frå 1. oktober), kontorsjef Ole Eriksen, rådgiver Lise Schwårz Såmuelsen (50 %), Kursånsvårlig Ellen Fjeståd (50%), personlig ombud Joåkim Serpinsky, Gro Tingelholm og Steinår Kåårikståd (sykmeldt frå 15. oktober) Kårin Kjønnøy er ånsått på timebåsis for å gi individuell- og fåmilierådgivning. I tillegg engåsjeres, gruppeledere, kursledere og telefonrådgivere på timebåsis. Utvidet måndåt for PIO-senteret ny pårtnerskåpsåvtåle PIO-senteret hår en omfåttende virksomhet, med tilbud til pårørende, brukere og helsepersonell. Vi hår flere prosjekter der vi såmårbeider med helseetåten, bydeler, åndre kommuner og orgånisåsjoner. Kjernen i ålt vi gjør er å bidrå til åt pårørende blir møtt som likeverdige pårtnere i helse- og omsorgsårbeidet og får den veiledning, støtte og åvlåstning de behøver for å fylle den omsorgsrollen de hår. I 2016 ble vår pårtnerskåpsåvtåle med Helseetåten revidert, og det er åpnet opp for en prøveordning med å utvide vårt måndåt til å omfåtte pårørende innen hele helse- og omsorgstjenesten. I år hår vi derfor åpnet våre tilbud for ålle pårørende og utårbeidet et introduksjonskurs for nye pårørende såmmen med Pårkinsonforbundet. Kurs og verktøykåsse for 9

9 helsepersonell tilbys også hele helse- og omsorgstjenesten, ikke bare psykisk helse og rus. PIO-senteret satser på kurs og verktøy for helsepersonell Pårørendes omsorg utgjør 50 % av den totale omsorgen i Norge, og vi har i 2016 intensivert arbeidet med kursing og veiledning av helsepersonell i hvordan de kan samarbeide med og støtte pårørende. Målet er bedre kommunikasjon og samspill med pårørende til beste for brukere og pasienter. Dette gjør vi i tett samarbeid med helseetaten i Oslo kommune. Vi holder kurs sammen, og viser i praksis hvordan dialog mellom pårørende og fagfolk kan bidra til tjenesteutvikling. Kurs og verktøykasse er utviklet sammen med helsepersonell og vi har startet et pilotprosjekt i Ullern bydel. Doktorgradsstipendiat Line Jenhaug som ser på brukerdrevne innovasjoner og samproduksjon mellom pårørende og helseetaten følger vårt prosjekt. I året som har gått har vi startet kursing av ansatte i alle deler av helse- og omsorgstjenestene i Ullern. Dette vil danne et viktig erfaringsgrunnlag for kurs og veiledning til alle bydeler. I løpet av året har vi også fått henvendelse fra flere kommuner i landet som har ønsket kurset. Kurs og veiledning i og utenfor Oslo for helsepersonell Farsund kommune bestilte to dagers kurs for ansatte i Farsund og omkringliggende kommuner, 150 personer deltok. Vi var to fra PIOsenteret, sammen med psykologspesialist Mona Nielsen fra helseetaten i Oslo kommune. Det var en nyttig erfaring, og vi ble godt mottatt. Flere kommuner har tatt kontakt for innledende møter og ønske om kurs for sine ansatte. Vi har også innledet et samarbeid med Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo om etablering av et Pårørendehus og hvordan ansatte i rusomsorgen kan involvere og integrere pårørende i deres arbeid. 10

10 Samarbeidsprosjekt med FACT-team i bydel Gamle Oslo PIO-senteret har hatt et tre-årig samarbeid med FACT-teamet i Gamle Oslo om pårørendearbeid: «Utvikling av helhetlige tilbud til pårørende med krevende omsorgsoppgaver utvikling av en modell for pårørendesamarbeid og pårørendestøtte for FACT-team Gamle Oslo». Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og knyttet til den nasjonale satsingen på pårørende. FACT (Flexible Assertive Community Treatment) fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam er et samarbeidsprosjekt mellom bydel Gamle Oslo og Lovisenberg Distriktspsykiatrisk Senter med en tids-ramme fra Pårørendeprosjektet er en del av dette prosjektet. PIO-senteret har intervjuet en gruppe pårørende om deres opplevelse av FACT-teamet. Hovedkonklusjonen var at de opplevde å få lite informasjon, og ikke bli involvert i arbeidet rundt brukeren i den grad de selv kunne ønske. Anbefalingen fra PIO-senteret gikk i korthet ut på å utarbeide rutiner for involvering og medvirkning av pårørende, og forbedre informasjon og kommunikasjon med familie og nettverk i en kontinuerlig prosess. PIO-senteret har tilbudt å tilrettelegge tilbud og arrangementer på vegne av FACT-teamet i senteret. Rapport fra samarbeidsprosjektet med forslag til modell for samarbeid med pårørende og nettverk ble ferdigstilt i 2016 og kan bestilles fra PIO-senteret. Tilbud til familie og pårørende Sjur-fondet med fokus på «barn som pårørende» i bydelene i Oslo Sjur Thomas Borgen har skjenket LPP Oslo en generøs donasjon som har muliggjort opprettelsen av et tilskuddsfond for pårørendearbeid i bydelene i Oslo. Det overordnete målet med ordningen er å stimulere til prosjekter og aktiviteter som kan bedre livssituasjonen til pårørende i bydelene. Sjur Thomas Borgen gikk bort 19. februar i Han var en av pionérene i pårørendearbeidet innen psykisk helse i Norge, og en av stifterne av IPPH Interesseforeningen for Pårørende innen Psykisk Helsevern i Oslo i Her satt han i styret i mange år. Senere ledet han interimsstyret fram mot stiftelsen av Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) i Han har siden vært en trofast støttespiller for LPP Oslo. Hans minne vil leve videre gjennom Sjurfondet. I 2016 har PIO-senteret prioriterte søknader som hadde «barn som pårørende» som målgruppe og vil fortsette med det i Tre bydeler har fått støtte, og vi har også inngått et samarbeid med Fransiskushjelpen om å utvide deres ordning «Familiehjelperen» til å også omfatte barn av mennesker med psykisk lidelse. Odd Fellows Irene loge har støttet «Barn som pårørende»-prosjektet ved å bidra til 11

11 opprettelsen av et barnefond som skal brukes til utflukter og andre aktiviteter for de barna som blir en del av prosjektet. NÆR Mestringsbok for pårørende Foto: Ea Serpinsky og Ole Eriksen PIO-senteret har med støtte fra Helsedirektoratet utarbeidet «NÆR en mestrings-bok for pårørende», som ble ferdigstilt og lansert i begynnelsen av desember på vårt årlige Grand-seminar. Erfaringskonsulent Erik Tresse og psykologspesialist Kari Bøckmann har vært engasjert i arbeidet. Boka har vært en strålende suksess og i løpet av en måned ble de første tusen revet bort. Nytt opplag er trykket og vi mottar bestillinger løpende, fra enkeltmennesker, organisasjoner, og fra helsevesenet. Her er noen av tilbakemeldingen vi har fått: «Jeg ble i godt humør av å lese mestringsboka. Den tar opp både viktige og vanskelige sider ved rollen som pårørende, og gjør det på en konkret og konstruktiv måte. Boken signaliserer respekt for alle involverte i samhandlingen rundt pasienter og brukere, og inneholder en rekke gode råd som kan bidra til mestring.» Tage Lien, Rådgiver, Regional kompetansetjeneste for autisme, adhd, Tourettes syndrom og narkolepsi. OUS-Ullevål-Helse Sør-Øst. 12

12 «Nyttig, oversiktlig og svært anvendelig bok for alle som opplever å stå i en krevende situasjon som pårørende. ( ) En bok du kan vende tilbake til igjen og igjen for å minne deg selv om hva som er nyttig og fornuftig å gjøre når tankene kverner og følelsene er i ferd med å overmanne deg.» Arnhild G. Ottesen. Nestleder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP). Kurs for pårørende i belastningsmestring, mindfulness og yoga Vi har fortsatt våre kurs i belastningsmestring (KIB) og i mindfulness basert på de gode tilbakemeldingene vi får, og nytt av året har vært latter yoga kurs, som har vært populært. Vi arbeider for at KIB-kurs skal etableres i bydelene i Oslo som et forebyggende og mestringstiltak for pårørende. Evalueringsrapporter på KIB-kurs og Mindfulness-kurs ligger tilgjengelig på vår hjemmeside og de viser den gode effekten flere har hatt av disse kursene. I desember nr. av tidsskriftet Psykisk Helse, ble en artikkel av Michael de Vibe publisert om den positive effekten PIO-senterets mindfulness-kurs har hatt på pårørende. Her er hans sammendrag «Pårørende innen psykisk helse opplever store belastninger og skårer høyt på mentalt stress. Denne studien er en evaluering av et åtte ukers kurs i mindfulness (MBSR) for 14 pårørende til personer med psykiske vansker. Selvrapportert mentalt stress målt ved GHQ12 var høyt før kurset, men sank betydelig etter kurset, og fortsatte å falle ved tre måneders oppfølging. Effektstørrelsen var stor. Alle deltakerne fullførte kurset og rapporterte høy tilfredshet, mange positive opplevelser og endringer i måten de møtte sine livsutfordringer på. Mindfulness kurs kan være et godt tilbud for pårørende til personer innen psykisk helse.» Artikkelen kan lastes ned fra PIO-senterets hjemmeside. 13

13 Individuell og familierådgivning i PIO-senteret Rådgivning gis individuelt, til familier og par der en i familien sliter med en psykisk forstyrrelse eller somatisk sykdom. Der det er hensiktsmessig tilbys familier at flere eller alle medlemmer involveres i de ulike problemstillinger og utfordringer. Det vurderes om enkelte medlemmer av familien først får individuell samtale før flere samles. Felles for alle som kommer til rådgivning er at et medlem i deres familie strever med alvorlig sykdom av en eller annen art- som medfører bekymring, konflikter, dårlig eller manglende kommunikasjon og /eller frykt for fremtiden. Når en nærståendes helse endres og blir påfallende dårligere, får pårørende ulike følelsesmessige reaksjoner. Eksempler på dette kan være sinne, fortvilelse, utrygghet og maktesløshet. Alvorlig sykdom Kan være både av somatisk og psykisk art. Rusavhengighet og psykisk lidelse samtidig, byr på svære belastninger og utfordringer for hele familien. Det verktøyet jeg ofte starter med er psykoedukasjon. Hvordan forstå den endrede adferden eller tegn på sviktende helse. Det er slik for oss alle at det er lettere å forholde seg til noe vanskelig hvis vi forstår hva det dreier seg om. Videre er det nødvendig å beskrive sårbarhet, ved psykiske lidelser, hvordan en persons iboende sårbarhet kan påvirke ens reaksjon på de utfordringene en møter. Det er mer håndterlig hvis vi får kunnskap og beskrivelse av et behandlingsforløp ved for eksempel en kreftdiagnose. 14

14 Kommunikasjon i familien og barn som pårørende Mennesker som kommer i konflikt med hverandre pga uforståelig atferdsendring vil ofte ha mange antagelser og tolkninger av det som skjer. I en familiesamtaler er det et mål å avdekke antagelsene og tolkningene for så å gi medlemmene kunnskap om hvordan de kan kommunisere tydelig med hverandre. I tilfelle der barn er pårørende er det viktig at de får vite at mors eller fars sykehusopphold eller endret oppførsel ikke har noe med dem å gjøre, men at det handler om forstyrrelser i hjernen, eller at noe er sykt inni kroppen. Barn må få råd om hvor og/eller til hvem de kan henvende seg hvis de blir utrygge og fortvilet. Kommunikasjon med hjelpeapparatet Vi har rådgivninger hvor pårørende får råd om og ofte hjelp til å skrive en bekymringsmelding til fastlege. Det kan også dreie seg om hvilke spørsmål de kan stille til hjelpeapparatet vedrørende behandling og fremtidsplaner. Mange som kommer hit har ikke kjennskap til hvordan eller hvem de skal kontakte i hjelpeapparatet. Vi kan informere om hvordan formulere bekymringsmelding og hvor de skal sende den. Pårørende har viktig kunnskap og informasjon om sitt familiemedlem, informasjon som hjelpeapparatet har bruk for når de skal iverksette adekvat behandling. Vi kan tilby å følge med på møter med bydel og spesialisthelsetjeneste som støtte og for å sikre at pårørendes stemme blir hørt. Der det er bekymring for suicidalfare oppfordres pårørende til å melde fra til fastlege, akutt til politi og legevakt. Pårørendes egen helse I alle tilfelle er det viktig at folk får hjelp til og råd om å ivareta egen helse. Lære teknikker som kan redusere bekymringstanker, trene på å tenke at den som har en psykisk forstyrrelse også må få et forhold til ansvar for eget liv. Anbefaling om å søke hjelp for egen del vil i noen tilfelle være et hensiktsmessig råd. PIO-senteret har også en ordning med personlig ombud for den i familien som har en psykisk forstyrrelse, og de kan bistå i møte med behandler, NAV, arbeidsplass og skole. Les mer om personlig ombud på vår hjemmeside Vi får ofte tilbakemeldinger om at rådgivning reduserer opplevd stress og byrde og bedret kommunikasjon innad i familien og med hjelpeapparatet. Pårørende har viktig kunnskap og ønsker å bli involvert Mange av dem som oppsøker oss er ikke i dialog med behandlings- og tjenesteapparatet rundt den som er syk, og får verken anledning til å gi informasjon eller til selv å bli informert og veiledet. Inkludering av pårørende og nettverk for øvrig er fortsatt ikke satt i system. Pårørende med omfattende omsorgsoppgaver opplever ikke å bli inkludert i planlegging og oppfølging av brukeren. Dette er et problem for kvaliteten på behandling og oppfølging av brukeren, og bidrar til pårørendes opplevelse av belastning. De fleste som tar kontakt med oss ønsker å være involvert i større eller mindre grad. For mer info om problemstillinger, bydelstilknytning osv. se statistikkdel s

15 Psykoedukative samtalegrupper for pårørende De psykoedukative samtalegruppene for pårørende, omfatter grupper for ulike kategorier pårørende. Alle gruppene er ledet av erfarne fagfolk, og gir informasjon om behandling og medisinering, hvilke rettigheter pårørende har, og hvordan tjenesteapparatet fungerer. I gruppene gis det mulighet til å trene på grensesetting, konfliktdempende kommunikasjon, og dele erfaringer. Det ble i 2016 holdt grupper for pårørende foreldre, ektefelle/samboer, og søsken/voksne barn. Vi har fått ny gruppeleder, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og kognitiv terapeut Hanne Storvik, som til daglig jobber ved Søndre Oslo DPS og har lang erfaring med flerfamiliegrupper. Alle som går i samtalegrupper blir informert om muligheten til å fortsette å møtes i en selvhjelpsgruppe på PIO-senteret etter avslutning. Rådgivningsmøte på PIO-senteret! Fra venstre Lise Samuelsen (telefonrådgivning), Reidun Brandt (psykologistudent i praksis), Ann-Kristin Selbekk (telefonrådgiver), Ellen Andersen (chat og FB) og foran Marit Pape (telefonrådgiver) og Karin Kjønnøy (individuell og familierådgivning) Nasjonal rådgivningstelefon for pårørende Den nasjonale rådgivningstelefonen for pårørende ble etablert i 2012, og er finansiert av Helsedirektoratet. Telefonrådgivningen skiller seg fra rådgivning ved personlig oppmøte, der vi ofte har flere samtaler etter hverandre og kan gå mer i dybden. I telefonrådgivningen bygger vi imidlertid på den samlede kompetansen og kunnskapen som senteret har utviklet gjennom 8 år. I tillegg holder vi oss oppdatert på kunnskap om lovverk, politiske føringer og hjelpeapparatet. Samarbeidet med LPPs mange lokallag gjør at vi kan henvise til lokal kunnskap og et fellesskap med andre pårørende i lokalmiljøet. 16

16 Antall henvendelser til PIO-senteret på rådgivningstelefonen er stadig økende: 881, mot 747 samtaler i Antall e-post var ca 150. Av de 747 samtalene var 688 fra kvinner, mot 583 i 2015, og gjennomsnittsalderen var 44,3 mot 48,4 i Samtalene varer i gjennomsnitt 19 minutter. Antall telefonrådgivninger Økning i antall telefonrådgivninger fra Hvem ringer? Når det gjelder hvem som tar kontakt med rådgivnings-telefonen er det fortsatt flest foreldre etterfulgt av de andre pårørende-gruppene: ektefelle/ samboere, søsken og voksne barn som er ganske jevne. Under gruppen andre finner man bl.a. onkler/tanter, besteforeldre m.m. 17

17 Problemstilling Hovedproblemstillinger fra telefonrådgivningen. Hovedproblemstillinger Det er fortsatt flest som ringer med alvorlig bekymring om den de er pårørendes helsetilstand, og hvordan søke hjelp og veiledning til å motivere til behandling, evt. bedre behandling og oppfølging. Dernest søker de informasjon om hjelpeapparatet og hvordan finne frem til hjelpen. Nytt av 2016 er problemstillingen pårørendebelastning, og 139 telefonsamtaler har fått det nøkkelordet som hovedproblemstilling. Kommunikasjon innad i familien el med den som er syk og kommunikasjon med hjelpeapparatet er også fremtredende. Vi ser ellers en nedgang i henvendelser om rus og avhengighet, barn som pårørende og folk som etterspør pårørendetilbud. (For mer info se statistikkdel s.26). 18

18 Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud i PIO-senteret til personer med nedsatt funksjonsevne grunnet psykiske helseproblemer, og som er i behov av en støtteperson for å mestre og endre egen livssituasjon. Personlig ombud arbeider på den enkelte persons (klientens) oppdrag basert på dennes ressurser, behov og oppsatte mål og skal bidra til at vedkommende får nødvendig hjelp og støtte ut ifra egne behov, ønsker og rettigheter. Personlig ombud er et eksempel på tiltak som er i tråd med et bærende element i konvensjonen for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, nemlig «supported decision-making» (støtte til selvbestemmelse). Personlig ombud Gro Tingelholm og Joakim Serpinsky. Foto: Bente Gevig PIO-senteret startet med Personlig ombud (PO) i I 2014 gikk Personlig ombud fra å være et prosjekt til å bli en fast ordning med tre ansatte i PIO-senteret. Ordningen finansieres av Oslo kommune og med tilskudd fra helsedirektoratet. Personlig ombud ble opprettet på bakgrunn av et langvarig engasjement fra pårørende, basert på erfaring om at mange psykisk syke ikke får den hjelpen de selv mener å trenge, og at pårørende derfor får rollen som omsorgsgivere. De siste årene har vi jobbet mer bevisst med å integrere personlig ombud som en del av pårørendearbeidet ved PIOsenteret. Aktivitet og klienter 2016 Sykefravær I 2016 har vi hatt en ansatt som har vært langtidssykemeldt. De klienter som har blitt berørt av dette har blitt ivaretatt av andre ombud eller på annen måte. Nye klienter og henvendelser har man klart å ta unna og ivareta på en tilfredsstillende måte. 19

19 Antall klienter Totalt 137 klienter har fått oppfølging av ombudene i Antall nye klienter er 49, mens 88 klienter er overført fra tidligere år. 43 klienter ble avsluttet i løpet av året. Dette er en økning i total antall klienter, og en liten økning i antall nye klienter. Kjønn Blant klientene var det 57 % menn og 43 % kvinner. Det er tilsvarende som året før. Nasjonalitet Det har også i 2016 vært en liten øking i antall henvendelser fra personer med utenlandsk bakgrunn. De kom stort sett i kontakt med oss gjennom Nav, og flere har omfattende behov for støtte. I 2016 hadde ordningen 44 klienter med bakgrunn fra ulike land som blant annet Kina, Iran, Irak og Afghanistan. Alder Alderen på klienter i 2016 har vært fra år. Det har vært flest klienter i alderskategorien år. Det er en økning i henvendelser fra yngre personer. Mange av de yngre klientene har ikke fullført skole, isolerer seg og strever i forhold til avklaring av studie og arbeidssituasjon, og/ eller behandlingssituasjon, og flere bor også hjemme hos pårørende. Barn 29 av klientene i 2016 har hel eller delt omsorg for barn under 18 år. De er en prioritert klient gruppe. Oppdrag knyttet til barn av klienter er blitt mer vanlig, spesielt der barna har særskilte behov og foreldrene trenger litt ekstra støtte. Bosted og bosituasjon Alle klientene er bosatt eller har registrert tilhørighet til Oslo. Vi registrerer hvilken bosituasjon klientene har når de tar kontakt. Den største delen leier privat, mens nesten like mange eier egen bolig. En del av de yngre bor ofte hjemme hos pårørende. Det har vært en økning av klienter som bor på institusjon, spesielt innen rus. Bydel I 2016 hadde vi klienter fra alle bydeler, og klart flest fra bydel Gamle Oslo som tidligere år. 20

20 Inntekt og arbeidssituasjon Vi registrer hvilken stønad og arbeidssituasjon klientene har. De fleste som tar kontakt har allerede AAP. Noen av klientene har flere økonomiske ordninger inne på en gang. Nye henvendelser I 2016 mottok PIO-senteret 60 nye henvendelser fra personer, pårørende og tjenestesteder med ønske om personlig ombud på egne eller andres vegne. Kontakten var alltid i samråd med den det selv gjelder. Henvendelsene til personlig ombud fra tjenesteapparatet kommer stort sett fra psykisk helseteam og NAV. De sender forespørsel om PO for sine brukere, som følge av at de ikke kommer i posisjon til å jobbe med brukernes psykiske helseutfordringer fordi brukerne har store praktiske og økonomiske utfordringer som krever mye oppføling. PO har derfor blitt en samarbeidspartner og brobygger. I 21

21 utgangspunktet er jo dette en systemsvikt. Klientene har sammensatte behov, og tjenesteapparatet mener det faller utenfor deres ansvarsområde. Informasjon og samarbeidspartnere De norske personlige ombudene deltar hvert år på den årlige konferansen for personlig ombud i Sverige arrangert av Yrkesforeningen for Personlig Ombud i Sverige (YPOS). I 2016 hadde vi besøk fra personlig ombuds ordningen i Stockholm. Det ble arrangert møter med NAV og psykisk helseteam i bydel Gamle Oslo og besøk ved Nydalen DPS. Personlig ombud har i 2016 deltatt på flere arrangementer bl.a. på fagdag bydel Sagene, verdensdagen for psykisk helse ved bydel Bjerke og har hatt møter med samarbeidspartnere som norsk pasientforening og Helse og sosialombudet. Personlig ombudene har også hatt en aktiv rolle i flere møter og arrangementer ved PIO-senteret bl.a. ved møte med byrådsavdelingen med byråd Inga Marte Torkildsen og Kirkens bymisjon, bolig for ungdom med psykoseproblematikk for innvandrere. Personlig ombud har også vært aktiv involvert i samarbeidet mellom PIO-senteret og Fransiskushjelpen om å utvikle en besøkstjeneste for barn som pårørende til psykisk syke. Oppdrag og klientarbeidet Oppdragene og utfordringene i 2016 er de samme som tidligere år. Tendensen med færre oppdrag knyttet til psykiatri og flere oppdrag knyttet til NAV fortsetter. De vanligste grunnene til at klienter tar kontakt med personlig ombud: - Behov for støtte i kontakt med Nav Personlig ombud har flest oppdrag knyttet til Nav, spesielt ønskes det støtte i kommunikasjonen med Nav/saksbehandler. Klienter opplever bl.a. at Nav - kontoret gir lite og mangelfull informasjon og at deler av informasjonen også kan være vanskelig å forstå. At personlig ombud blir med på møter, gjør klienter tryggere, og bedrer ofte forståelsen til saksbehandler. - Behov for hjelp med bosituasjon Personlig ombud hjelper klienter med bl.a. å kjøpe egen bolig ved hjelp av startlån, få på plass bostøtte, holde orden i økonomi, og søke etter leieleiligheter, både privat og kommunalt. Personlig ombud er også ofte med på visninger. PIOsenteret har siden 2013 hatt et samarbeid med ODD FELLOW som bidrar med praktisk frivillig hjelp til klienter på dette området. De har i 2016 fortsatt å hjelpe klienter i flytteprosesser, og å komme på plass ny bolig. - Behov for hjelp til aktiviteter/studier/arbeid Med ønske om å motvirke isolasjon/ensomhet ønsker flere klienter hjelp til å danne nettverk, struktur og fylle dagen med aktivitet og mening. Personlig ombud bistår klienter med å søke studier og arbeid. Flere har behov for praktisk hjelp og en sparrings/samtalepartner i denne prosessen. Klientene har behov for 22

22 støtte i kontakt med ulike offentlige myndigheter og deltagelse på samarbeidsmøter, skrive søknader, strukturere papirer, skrive klage, lese brev etc. - Behov for bistand knyttet til sin økonomiske situasjon Flere av klientene har dårlig økonomi, og må bl.a. ha hjelp til å søke om supplerende økonomisk sosialhjelp for å få betalt regninger og andre utgifter. Mange som tar kontakt med personlig ombud har også problemer med gjeld, og har behov for bistand i forhold til det.. Personlig ombud opplever en økende fattigdom blant de personene en møter. Flere mister bostøtte som følge av at uføretrygd/ AAP ligger så vidt over normen. Klienter blir avhengig av supplering som gjør at de sitter fast i fattigdomsfella. Antall bostøtte mottakere har sunket jevnt og trutt de siste årene. I tråd med Oslo kommunes handlingsplan har det blitt et større fokus på «å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv for mennesker med psykiske helseutfordringer eller lidelser». Personlig ombud opplever at det kan bli litt ensidig fokus på mestring som gjør at de reelle behovene ikke blir tatt hensyn til. Det blir viktig å spørre og støtte hva den enkelte trenger og ønsker. I møte med personer med en funksjonsnedsettelse som følge av alvorlige langvarige lidelser ser personlig ombud at klienter blir avsluttet fra tjenesteapparatets side med begrunnelse av at det er lite progresjon mht. bedring som fremmer selvstendighet og uavhengighet. Det er viktig å huske at dette er en sårbar gruppe mennesker som har behov for stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet og hjelp over tid. En klient beskriver det slik: «det eneste som er normalt, er at jeg eier min egen bolig. Det å kunne få oppfølging i hjemmet og stabilie nødvendige tjenester er selvstendighet for meg.» Det kan se ut som om det skorter på det handlingsplanen vektlegger mht brukermedvirkning. «Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre at deres behov blir ivaretatt. Brukerne skal ha mulighet til å påvirke beslutningsprosessene på individ- og systemnivå». Informasjon og kommunikasjon I 2016 har Facebook-siden og hjemmesiden vært våre hovedkanaler for informasjon om PIO-senteret, våre tilbud og pårørendesaker generelt. Vi har også begynt å bruke Instagram,YouTube og Google maps. Vi har lagt ut aktuelle nyheter om helse- og sosialfeltet i Oslo, og viktige debatter innen helse og bruker- og pårørendemedvirkning. I økende grad følger fagfolk oss på FB og tar kontakt om samarbeid på bakgrunn av siden. I 2016 startet vi arbeidet med å få laget noen filmsnutter om PIO-senteret med studenter fra Westerdahls. Disse vil bli ferdigstilt i Ukebladet «Hjemmet» trykket et eget bilag til abonnenter om pårørende innen psykisk helse, der PIO-senteret, våre tilbud og den nye mestringsboken fikk bred og positiv omtale. Journalisten deltok på latter yoga og et av våre medlemmer ble dybdeintervjuet. 23

23 Økonomi Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet. Arbeidsmiljøet anses som meget tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker. Likestilling praktiseres så langt det er praktisk mulig. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Hovedfinansieringen av LPP Oslo og PIO-senteret kommer fra Oslo kommune. I tillegg mottok vi i 2016 støtte fra Helsedirektoratet og fra Helse Sør-Øst. Det vises til årsregnskap for Selma Ibesevic, RK Accounting AS har ført regnskapet, og revisor Jon Inge Solberg fra AS Revision har revidert det. Det vises til vedlagte årsregnskap. Oslo, 6. mars 2017 Styreleder Helge Hjort Økonomiansvarlig/styremedlem Karl-Erik Kindle Styremedlem Stine Telneset Styremedlem Anne Kristin Hegdal Styremedlem Ingrid Matheussen Daglig leder Inger Hagen 24

24 Ståtistikk PIO-senteret 2016 Oppsummering Rådgivning på PIO-senteret i 2016: Telefonrådgivning (Tall fra 2015 står i parentes) Totalt: 881 (747) samtaler. I tillegg ca 150 e-poster. Kjønn: 688 (583) kvinner, 190 (161) menn. (Kjønn er ikke registrert på alle) Alder: gjennomsnitt: 44,3 (48,4) Samtalen varer: Gjennomsnitt 18,9 (21,9) minutter Pårørenderelasjon: Flest foreldre har ringt: 366 (336) Dernest ektefelle/samboer: 111 (87) Barn som ringer (kun voksne barn): 100 (68) Søsken: 95 (93) Kjæreste/venn: 81 (82) Andre: 78 (63) - fordeler seg på besteforeldre: 7, tante/onkel, nevø, niese: 13 og fagfolk: 13 Hovedproblemstillinger: Alvorlig bekymring for den andres helsetilstand/ bekymr. mld: 215 (263) Informasjon om hjelpeapparatet og hvor man får hjelp: 151 (68) Pårørendebelastning: 139 (nytt av 2016) Kommunikasjon/samspill med den innringer er pårørende til: 98 (79) Kommunikasjon/samspill med hjelpeapparatet: 63 (68) Annet: 61 (10) Avhengighetsproblematikk/rus: 57 (101) Barn som pårørende: 16 (36) Pårørendetilbud: 16 (35) 25

25 Hvor ringer de fra: (2015 tall i parentes). Oslo: 303 (234) Akershus: 121 (92) Hordaland: 67 (67) Sør- Trøndelag: 39 (26) Vestfold: 39 (38) Buskerud: 38 (46) Østfold: 37 (50) Rogaland: 32 (34) Ukjent: 28 (25) Telemark: 27 (18) Møre og Romsdal: 26 (18) Nordland: 25 (25) Oppland: 18 (13) Vest- Agder: 13 (16) Hedmark: 11 (6) Troms: 11 (9) Sogn og Fjordane: 10 (7) Aust- Agder: 10 (2) Finnmark: 5 (5) Nord-Trøndelag: 4 (7) Individuell og familierådgivning 2016: Alle som kommer til rådgivning i PIO-senteret må enten selv bo i Oslo, eller den de er pårørende til bor i Oslo. Hver enkelt kan få inntil 5 rådgivningssamtaler. Totalt: Rådgivningssåmtåler:641 (555) Individuell rådgivning: 372 (257) Fåmilierådgivning: 146 (134) Nye: 116 Bor såmmen med den de er pårørende til: 131 (75) Er utsått for vold/trusler: 69 Individuell rådgivning: Tallene i parentes er for Pårørendes ålder i gjennomsnitt 43,1 (48,5) år 82 (54) menn og 287 (203) kvinner Hvem er de: Foreldre: 173 Ektefelle/såmboer: 68 (53) Bårn/svigerbårn: 64 (33) Søsken 35 (23) Kjæreste/venn 27 (19) Besteforeldre: 1 Tånte/onkel/nevø/niese/fetter/kusine 1 Fågfolk: 1 Andre:1 26

26 Bydel: Utenfor Oslo: 54 (29) Frogner: 40 (25) Gåmle Oslo: 40 (30) Grorud: 27 Grünerløkkå: 22 St. Hånshåugen: 21 Ullern: 21 Nordstrånd: 19 Østensjø: 20 Sågene: 19 Søndre Nordstrånd: 18 Nordre Aker: 15 Vestre Aker: 15 Alnå: 12 Bjerke: 12 Stovner: 5 Hovedproblemstilling: Pårørendebelåstning: 139 Kommunikåsjon/såmspill med den personen er pårørende til: 98 Alvorlig bekymring for den åndres helsetilstånd/inkl bekymr. mld: 53 Avhengighet/rus: 28 Kommunikåsjon/såmspill med hjelpeåppåråtet: 14 Bårn som pårørende: 11 Informåsjon om hjelpeåppåråtet og hvor mån får hjelp: 6 Pårørendetilbud: 6 Annet: 4 Familierådgivning: 2015 tåll i i pårentes. 146 (134) 146 rådgivningssåmtåler (134) rådgivningssåmtåler 290 (298) 290 personer (298) personer 117 (121) 117 (121) menn menn og 153 og 153 (171) (171) kvinner kvinner Pluss 20, hvor kjønn ikke er oppgitt. Pluss 20, hvor kjønn ikke er oppgitt. Bor såmmen med den de er pårørende til: 55 (47) Bor såmmen med den de er pårørende til: 55 (47) Er pårørende utsått for vold/trusler: 16 Er pårørende utsått for vold/trusler: 16 27

27 Hvem kommer: 1. Foreldre: Bårn/svigerbårn: Ektefelle/såmboer: Søsken: Kjæreste/venn: Andre: Besteforeldre: 1 8. Tånte/onkel/nevø/niese/fetter/kusine: 1 9. Fågfolk: 0 Tall for 2015: 1. Mor Får Søsken 52 (kvinner 40 menn 12) 4. Ektefelle/såmboer 45 (kvinner 21 menn 24) 5. Bårn åv 27 (kvinner 12 menn 15) Bydel: Frogner: 26 Nordstrånd: 16 Utenfor Oslo: 15 Gåmle Oslo: 12 (45) Grünerløkkå: 10 (18) Ullern: 10 Østensjø: 10 (17) Søndre Nordstrånd: 7 (13) Grorud: 6 Nordre Aker: 6 Alnå; 5 (13) St. Hånshåugen: 4 Vestre Aker: 4 Sågene: 3 Bjerke: 2 Stovner: 1 Hovedproblemstillinger: Kommunikåsjon/såmspill med den de er pårørende til: 73 Pårørendebelåstning: 26 Alvorlig bekymring for for den åndres helsetilstånd/ bek. mld: 18 Bårn som pårørende: 7 Avhengighetsproblemåtikk/rus: 6 Informåsjon om hjelpeåppåråtet og hvor mån får hjelp: 3 Kommunikåsjon/såmspill med hjelpeåppåråtet: 3 Annet: 2 Rettighet som pårørende: 0 Pårørendetilbud: 0 Familiene: Hvor månge nye fåmiliemedlemmer: 74 Alder gjennomsnitt: 47,3 28

28 Åktiviteter i og utenfor PIO-senteret (besøk, gjester til PIO) Kurs og verktøy for helsepersonells såmårbeid med pårørende Innlegg på Jobb Aktiv konferansen «om samarbeid med pårørende» Inger 22. april. Lovisenberg sykehus, Kvalitet og pasientsikkerhetsutvalget Innlegg om «utvikling av kurs og verktøy for samarbeid mellom helsepersonell og pårørende», Inger 25. oktober Fylkesmannen i Vestfold Forum for psykisk helse og rus Foredrag om «pårørende og samarbeid med tjenesteapparatet», Inger 25. november Ullern bydel møte med ledelsen om kursing av helse- og omsorgstjenesten Arbeid med utvikling av kurs i pårørendesamarbeid med pilot Ullern samarbeid med helseetaten Kurs for helsepersonell i bydel Ullern avholdt 28. september. Oppfølgingsdag helsepersonellkurs Ullern 7. desember Frelsesarmeen samarbeid om kurs for ansatte i pårørendesamarbeid, Inger 26. mai, 19. desember Kirkens bymisjon veiledning i pårørendesamarbeid for ny bolig for unge psykosepasienter 9. desember KoRus-Øst Kompetanseprogram for familiestøtte 9. november samarbeidsmøte Såmårbeidsmøter med åndre orgånisåsjoner Vardesenteret og Kreftforeningen 9 februar. Parkinsonforeningen Samarbeidsmøte om introkurs etc. Møte 25. februar. Hjemmesonen Møte, Ellen 23. mai Fangers Pårørende Besøk til organisasjonen, Ellen og Inger 24. mai Odd Fellow Presentasjon av PIO-senteret i 7. april. Se på mulig samarbeid med flere losjer. Odd Fellow Presentasjon 12. april. Rebekka Logen 10. oktober, presentasjon, Inger Fransiskushjelpen samarbeidsmøte om Familiehjelperen for barn av psykisk syke, 30. september. Norsk forening for psykisk helse arbeid Samarbeid om arrangement som ikke ble noe av Pasientforeningen Lunsjmøte utveksle erfaringer 8. oktober Gro, Joakim og Inger. Bipolarforeningen samarbeid om 2-dagers kurs i PIO-senteret for brukere og pårørende Erfaringskompetanse samarbeid om Toppmøtet 2017 der Inger deltar med innlegg Såmårbeidsmøter med bydelene Nordstrand bydel Innspill til lokal handlingsplan for psykisk helse arbeid Inger 28. jan Østensjø bydel handlingsplan for psykisk helsearbeid innspill 8. mars. Ellen og Elin Hermansen deltatt. Sagene bydel Foredrag om KiB-kurs på rehab uka Sagene, 27. oktober Inger Bjerke bydel Besøk av nytt oppfølgingsteam fra 4 februar. Lære om rutiner og prosedyrer for samarbeid med pårørende Ullern bydel Handlingsplan psykisk helse eldre dialogmøte Ellen, 3. mars 29

29 Oslo kommune møter Byråd Byråd Inga Inga Marte Marte Torkildsen på besøk i PIO-senteret 9 mars. 9. mars. Høringsmøte Plan Plan for for mennesker med nedsatt funksjonsevne m med byråden, byråden, Ellen og Ellen Joakim. og Joakim. Sendt Sendt innspill innspill til planen. til planen. Høringsmøte med med byråden og og Pårørendeaksjonen om pårørendes erfaringer med med eldreomsorg eldreomsorg i Oslo i Oslo 9. - september 9 Brukervalgsaken. Møte Møte med med byrådsavdelingen og og byrådssekretær februar. februar. Prosjekt Prosjekt kompetanseprogram for for barn og unge med med utviklingsforstyrrelser Helseetaten m Helseetaten Hanne Skiaker. med Hanne Flere møter. Skiaker. PIO-senteret Flere møter. representert PIO-senteret i prosjektgruppen. representert i prosjektgruppen. Møter Møter i Brukerrådet i Brukerrådet i Velferdsetaten, i Velferdsetaten, Inger. Inger. Styringsgruppemøter for PIO-senteret med Ellen Kobro, helseetaten. Styringsgruppemøter for PIO-senteret med Ellen Kobro, helseetaten. Besøk fra byråd Inga Marte Thorkildsen med følge. Fra v. Janne Melsom (byrådsavd.), Ellen Kobro (helseetaten), Joakim (personlig ombud), Benjamin Larsen(byrådssekretær), Gro (personlig ombud), Inger, byråden, Ellen (leder personlig ombud) 30 29

30 Studiebesøk Livorno, Italia. Brukere og fagfolk innen psykisk helse i Livorno. Lære om pårørende og pårørendetilbud i PIO-senteret Fredrikstad kommune studietur for etablering av pårørendesenter for psykisk syke og rus 1. mars. Bodø kommune, psykisk helse. Omvisning Jostein Jakobsen og 15. april. Personlig ombud i Stockholm, studietur til Oslo. Songdalen kommune Enhet for Livsmestring. 6. desember for å bli orientert om våre tilbud og prosjekter Ekstern deltakelse og presentasjoner/foredrag Innlegg Verdensdagen for psykisk helse, Tonsenhagen Kirke 10. oktober Gro og Joakim. Abloom filmfestival PIO-senteret for deg som er pårørende Innlegg Ellen Fjestad Teknologirådet: Scenarioverksted: Hvordan blir Helse-Norge i 2030? 22. november Inger Nettverkssamling pårørendeforskning, UIS, Ellen 8-9. juni. Deltakelse i seminar om styrkeforskning En «ide-jam» på Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS/UIO. 14. mars. Inger og Ellen LPP jubileum 20 år i Trondheim, Ole og styremedlem Stine Telneset juni LPP seminar: «Pårørende: sannhetsvitner til den økende tvangsbruken?» Inger 16 des. Pårørendepolitisk arbeid Pårørendealliansen etablerte paraplyorganisasjonen sammen med Anita Vatland og Anne-Grethe Terjesen og satt i styret i 2016, Inger og Ellen Arrangerte møte i PIO-senteret med Pårørendealliansen og FFO Oslos underorganisasjoner om å sette pårørende på agendaen, 7 april. Deltaker i arbeidsgruppen for kåring av Norges pårørendekommune, sammen med Pårørende senteret i Stavanger, Veiledningssenteret i Alta, og Barns Beste. Kurs og videreutdanning PIO-senterets ansatte Halvtårsstudie UiO ENT4000 Fra idé til virksomhet. ENT4505 Sosialt Entreprenørskap. Inger Deltagelse i workshop tjenestedesign/sosial entreprenørskap Inger. 26. januar Frokostseminar KS sosialt entreprenørskap 8. april. Inger. Informasjonsmøte for ansatte med Husbanken angående bostøtte. 27. april. Informasjonsmøte med Vergemålsavdelingen, Fylkesmannen. 2. mai Informasjonsmøte om kommunal bostøtte m Finn Thorkildsen, Velferdsetaten 13. mai. Videreutdanning i latter yoga og babling, Joakim. Praksisstudenter i PIO-senteret Psykologisk institutt på UiO to psykologistudenter Høgskolen i Oslo to sykepleiestudenter 31

31 Program i PIO-senteret 2016 Samtalegruppe: Foreldre Søsken-voksne barn. Søsken-voksne barn Foreldre Klassisk yoga Latteryoga Innføringshelg i klassisk yoga og latteryoga. Klassisk yoga Latteryoga Mindfulness (MBSR) Mindfulness (MBSR) Kurs i belastringsmestring Kurs i belastringsmestring Mestringskurs for bipolare og deres pårørende. Gruppeledere: Karin Kjønnøy og Hanne Storvik. Kl: 16:30-18:00. Datoer: 12.1, 19.1, 26.1, 2.2, 11.2, Gruppeledere: Karin Kjønnøy og Hanne Storvik Kl: 16:30-18:00. Datoer: 19.4, 26.4, 3.5, 10.5, 18.5, Gruppeledere: Karin Kjønnøy og Hanne Storvik Tidspunkt: 16:30-18:00 Datoer: 21.9, 27.9, 4.10, 11.10, 18.10, Gruppeledere: Karin Kjønnøy og Hanne Storvik Tidspunkt: 16:30-18:00 Datoer: 1.11, 8.11, 15.11, 22.11, 29.11, Kursleder: Joakim Serpinsky Kl: 19:00-20:00 Datoer: 19.1, 26.1, 2.2, 9.2, 16.2, Kursleder: Joakim Serpinsky Lørdag kl og søndag kl Datoer: 12.3, Kursleder: Joakim Serpinsky Tidspunkt: 19:00-20:30 Datoer: 30.8, 6.9, 13.9, 20.9, 27.9, 4.10, 11.10, Kursleder: Kristin Huseby Kl: 18:30-21:00 Datoer: 14.3, 21.3, 29.3, 4.4, 11.4, 18.4, 25.4, 2.5. Stille dag Kursleder: Kristin Huseby Tidspunkt: 18:30-21:00 Datoer: 5.9, 12.9, 18.9, 26.9, 3.10, 10.10, 17.10, Kursleder: Nina Elisenberg og Kristin Dahler- Sens. Kl. 16:30-19:00 Datoer: 16.3, 30.3, 6.4, 13.4, 20.4, 27.4, 11.5, Kursledere: Nina Elisenberg og Håkon Vaage-Sens Tidspunkt: 16:30-19:00 Datoer: 5.10, 12.10, 19.10, 26.10, 9.11, 16.11, 23.11, Arrangør: Bipolarforeningen, PIO-senteret Tidspunkt: 09:30-15:00 Datoer: 21.9 og

32 Medikamentkurs for bipolare og deres pårørende. Intro-kurs for nye pårørende. Sosiale arrangementer Arrangør: Bipolarforeningen, PIO-senteret Tidspunkt: 10:00-16:30 Datoer: 8.10 Et førstehjelpskurs for pårørende, uavhengig av diagnose. Arrangør: Parkinsonforeningen, PIO-senteret Tidspunkt:18:00-21:00 Datoer: 27.10, Omvisning på Akershus slott. Arrangør: ODD Fellow, PIO-senteret Kl 11:00 utenfor slottet. Dato: 9.5. Sommerfest for LPP Oslo sine medlemmer Kl 17:00-22:00. Tid: 7.6. Grand Seminar Omvisning på Nasjonalgalleriet. Arrangør: ODD Fellow, PIO-senteret Kl: 10:30 Dato: 10,11. Grand-Seminar: "Trengs det en pille for alt som er ille?" Tidspunkt: 10:00-16:00 Dato:

33 34

34 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse i Oslo BALANSE BALANSE PR Anleggsmidler Inventar (Note 4) Biler (Note 4) Depositum husleie - bank Sum anleggsmidler EIENDELER Omløpsmidler Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader/andre korts.fordringer Kontanter og bankinnskudd Bankinnskudd DNBNOR skattetrekkonto Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital Overført årets resultat Egenkapital Sum egenkapital Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og arbeidsg.avgift Skyldig feriepenger Annen kortsiktig gjeld Prosjektmidler (Note 3) Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 6. mars 2017 Helge Hjort Styreleder Anne Kristin Hegdal Styremedlem Stine Telneset Styremedlem Ingrid Matheussen Styremedlem Karl Erik Kindle Hansen Styremedlem/Økonomiansvarlig Inger Hagen Daglig leder 35

35 RESULTAT Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse i Oslo RESULTAT AVDELING PIO Budsj PIO-senteret PIO-senteret PIO-senteret INNTEKTER PIO Sentralt: Momsrefusjon Oslo Kommune: Personlig ombud prosjekt- Velferdsetaten (Note 5) PIO - Pårørendesenter drift - Velferdsetaten PIO - Pårørenedsenter drift - Helseetaten PIO - Tilskuddsordning Bydelene Oslo-Sjur Helsedirektoratet (Note 3) Rådgivningstelefon (Note 5) Personlig Ombud (Note 5) Mestringsbok (Note 3) Verktøykasse (Note 3) Egne inntekter: Foredrag/Kursing Salginntekt - jubileumsbok Grasrotandel Diverse inntekter Renteinntekter SUM INNTEKTER UTGIFTER Lønn og personal (Note 2): Lønn administrasjon og andre personell kostnader Lønn personlig ombud prosjekt (Note 5) Lønn rådgivningstelefonen (Note 5) Drift: Driftskostnader PIO Husleie inkl faste utgifter Andre kostnader Inventar Tilrettelegging lokaler - Strøm /renhold Reisekostnader Regnskap Revisjon (Note 2) Kontorutstyr /rekvisita Datakostnader Velferdsmidler Egenskolering/seminar ansatte Tidskrift/bøker Avskrivninger (Note 4) Telefon og internett

36 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse i Oslo RESULTAT NOTER Prosjekter/Aktiviteter: Utbetaling Bydelene Oslo-Sjur Tilbud i Pårørendesenteret Fact-prosjekt - Mestringsbok (Note 3) Verktøykasse (Note 3) Kurs fagfolk Samtalegrupper Personlig ombud prosjekt (Note 5) Rådgivningstelefon prosjekt (Note 5) KIB kurs Pårørende kurs/mindfulness kurs Informasjon SUM UTGIFTER Årsresultat Som dekkes/disponeres slik: Overført fra/til annen egenkapital SUM OVERFØRINGER Budsjett stemmer ikke med sum pga budsjettert på en del poster som ikke er med i regnskapet (konto = kr , samt inntekt kto 3432 kr Når dette ihensyntas blir budsjettert res. = 0,-) NOTER AVDELING PIO 2016 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapsoppstillingen er tilpasset foreningens virksomhet. Inntektene er variable og usikre. Inntektsføring skjer normalt når innbetaling mottas. Inntekter vedrørende prosjekt inntektsføres i takt med prosjektkostnader. NOTE 2 LØNN M.V Lønninger inkl. feriepenger Arbeidsgiveravgift inkl. aga av feriepenger Pensjonskostnader Andre personalkostnader - Sum Innleid arbeidkraft - - Sum overført til prosjekter Sum lønn og andre personalkostnader

37 NOTER Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse i Oslo Note 2 fortsetter Antall årsverk: 9 Foreningen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ytelsesbasert pensjonsordning oppfyller lovens krav. Lønn til daglig leder ,00 I tillegg er det kostnadsført pensjonspremie. Styrehonorar ,00 Honorar til revisor er kostnadsført med kr inkl. merverdiavgift. NOTE 3 PROSJEKTMIDLER Sjur Thomas Borgens bydelsfond for pårørende arbeid blir overført til 2017 da dette er penger som skal utbetales til bydelene gjennom en tilskuddsordning som blir administrert av LPP Oslo. Overført Tildelt Inntektsført Overført til fra Sjur Thomas Borgens bydelsfond Verktøykasse Mestringsfond Sum NOTE 4 ANLEGGSMIDLER Inventar Biler Sum Anskaffelseskost Tilgang Avgang Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Levetid 5 5 år Årets avskrivning i % 20 % 20 % NOTE 5 PROSJEKTER Personlig ombud Rådgivningstelefonen Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Helsedirektoratet Oslo Kommune Sum inntekter Lønnskostnad Andre kostnader Sum kostnader Resultat prosjekt

38 39

39 40