MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 16: Funksjon Navn Parti Fremmøte Ordfører Simonsen Aase H Medlem Thorheim Helge FRP Medlem Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Nesheim Ole Henrik H Forfall Medlem Gaard Tor Kristian H Varaordfører Borg Susan Elin FRP Forfall Medlem Sæbø Nina Ve FRP Medlem Alsaker Roald KRF Medlem Nilsen Jarle AP Medlem Storesund Siv J. AP Medlem Holvik John K. AP Forfall Varamedlem Endresen Einar R. FRP Møtte for Borg Susan Varamedlem Kåre Hatløy H Møtte for Nesheim Ole Henrik Varamedlem Dagny J. Eikemo Ap Møtte for Holvik John Medlemmer: forfall. 1 varamedlemmer møtte. Fra adm. (evt. andre): Rådmann, økonomisjef og formannskapssekretær Før møtet ble satt ble det holdt orienteringer fra Karmøy næringsråd v/anders Rundhaug, Skudeneshavn Arena v/jan Henrik Høynes, Åkrehamn Vekst v/per Inge Eriksen og Byen Vår Kopervik v/siv Asbjørnsdotter Haugvaldstad. Det ble også holdt generalforsamling i Solstein AS. Utlagt på representantenes bord: Skatteinngang i Karmøy pr februar 2014, Notat fra Kemneren av Brev til Rullestad av , Svar søknad om ambulerende skjenkebevilling Skudenes latterfestival 14. og 15. mars 2014 Innkalling godkjent. Utlagte dokumenter ført opp på referatlisten som hhv. pkt 3. og 4. Saksliste deretter godkjent. Karmøy rådhus, Kristine Tveit Formannskapssekretær

2 Saknr. 24/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte Saknr. 25/14 ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagte reviderte forslag til etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i kommunen, med følgende tillegg/endring: Tillegg til 2. avsnitt under punktet habilitet og rolleklarhet: For folkevalgte vises det til habilitetsreglene i forvaltningslovens 6. Første linje i punkt om gaver og personlige fordeler endres til: Folkevalgte og ansatte skal ikke motta gaver eller andre fordeler, (hverken på vegne av seg selv eller andre) som kan påvirke ens handlinger og/eller beslutninger i arbeidet. Saknr. 26/14 SØKNAD OM STATLIGE MIDLER TIL SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2014 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre godkjenner at det søkes om statlige midler til tre årsverk ved barneverntjenesten fra Karmøy kommune godkjenner søknad om statlige midler til kompetansetiltak ved barneverntjenesten for 2014, med kr ,-. 3. Karmøy kommune godkjenner søknad på vegne av Bokn kommune om statlige midler til et halvt årsverk ved barneverntjenesten fra Side 2 av 5

3 Saknr. 27/14 PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY - HØRING AV FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Behandling: Gaard (H) stilte spørsmål ved sin habilitet, jf forvaltningsloven 6.2. Gaard fratrådte. 10 representanter tilstede. Ordfører foreslo at Gaard ble erklært habil. Gaard enstemmig erklært habil jf. forvaltningsloven 6.2. Gaard tiltrådte. 11 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy formannskap er positivt på en utvidelse av Hydro på Karmøy. Forslag til utredningsprogram ser ut til å belyse mange av de viktigste konsekvensene av utvidelsen, men formannskapet anmoder imidlertid om at følgende momenter vurderes tatt med i utredningen: Under Utslipp til sjø bør utslippenes betydning for fremtidige kostholdsråd for Karmsundet vurderes. Under Utslipp til sjø bør utslippenes vurderes opp mot Karmsundets status i Vanndirektivets kartportal Vann-nett. Der er Karmsundets tilstand vurdert til moderat. Utredningen bør omtale i hvilken grad sannsynligheten for å oppnå målet om god eller svært god miljøtilstand innen 2021 påvirkes av utvidelsen. Formannskapet ber om at Hydro vurderer mulighetene for bruk av spillvarmen nærmere i utredningsprogrammet. Saknr. 28/14 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Behandling: Ordfører opplyste om behandlingen i hovedutvalg teknisk. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. 3. Boligsosial handlingsplan rulleres senest innen 1. halvår Side 3 av 5

4 Saknr. 29/14 REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL VALG AV KONSEPT FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING Behandling: Thorheim foreslo følgende tillegg i pkt 1., andre setning: deler av (Karmøys fastlandsside..) Storesund foreslo følgende tillegg som ny siste setning i pkt. 2: Dette fører til mindre press på LNF-områdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. Innstillingen med Thorheims og Storesunds tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Haugalandet trenger et levende regionsenter. Dette senteret har tyngdepunkt i Haugesund sentrum, men omfatter også deler av Karmøys fastlandsside og ytre sone i Tysvær. For utvikling av Haugesund sentrum hviler det et særlig ansvar på Haugesund kommune knyttet til å utarbeide funksjonelle arealplaner for utvikling av senteret, herunder å sikre framkommelighet til de regionale institusjoner og det regionale servicetilbud som ligger i sentrum. 2. Karmøy kommune har 3 byer og flere tettsteder som er attraktive boligområder med tilhørende private og offentlige servicetilbud. For å videreutvikle disse til beste for befolkningen i Karmøy, og i samsvar med kommuneplanen for Karmøy, anbefaler formannskapet at konsept 2 «By og tettsted» velges som hovedretning for det videre arbeidet med den regionale planen for areal og transport på Haugalandet. Dette fører til mindre press på LNF-områdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. 3. Haugalandet er et felles bo- og arbeidsmarked, og gode kommunikasjoner og et godt transportsystem er avgjørende for regionens utvikling. Viktige transportårer og kollektivtilbud må derfor oppgraderes i forhold til forventet trafikkmengde. For å nå målet om endret reisemiddelvalg fra privatbil til sykling og gange, må gang- og sykkelvegnett internt i byer og tettsteder og mellom tettstedene prioriteres. Saknr. 30/14 REFERATLISTA Behandling: Referatsakene ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak: 1. Innkalling til generalforsamling i Solstein AS Til etterretning. Side 4 av 5

5 2. Søknad av fra Kreftforeningen om økonomisk støtte. Til etterretning. 3. Skatteinngang i Karmøy pr februar 2014, Notat fra Kemneren av Til etterretning. 4. Brev til Rullestad av , Svar søknad om ambulerende skjenkebevilling Skudenes latterfestival 14. 0g 15. mars 2014 Til etterretning. Saknr. 31/14 EVENTUELT Ingen saker meldt. Side 5 av 5

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/177 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte

7 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 16:00 ca Funksjon Navn Parti Ordfører Simonsen Aase H Medlem Thorheim Helge FRP Medlem Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Nesheim Ole Henrik H Medlem Gaard Tor Kristian H Varaordfører Borg Susan Elin FRP Medlem Sæbø Nina Ve FRP Medlem Alsaker Roald KRF Fratrådte i sak 20/14 Medlem Nilsen Jarle AP Fratrådte i sak 20/14 Medlem Storesund Siv J. AP Medlem Holvik John K. AP Varamedlem Hansen Odd Magne SV Møtte for Nilsen Jarle i sak 20/14 Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): 11. Ingen forfall. Rådmann, økonomisjef og formannskapssekretær Innledningsvis ble det holdt to orienteringer: Ivar Thorkildsen fra Statens Vegvesen orienterte om Haugalandspakken Budsjettsjef Øystein Hagerup orienterte om foreløpige regnskapstall 2013 Innkalling godkjent. Innkalling til generalforsamling i Haugaland Museene ført opp på referatlista som nytt pkt. 13. Saker meldt under eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Karmøy rådhus, Kristine Tveit Formannskapssekretær

8 Saknr. 15/14 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FORMANNSKAPET Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra formannskapets møte godkjennes. Saknr. 16/14 ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE Behandling: Storesund (Ap) foreslo tilføyelse av to nye hovedpunkt i forslaget til etiske retningslinjer: RESPEKT Ha respekt for hverandre i alle sammenhenger. Ikke bruke betegnelser som kan oppfattes som nedsettende. FOREBYGGING AV KORRUPSJON Karmøy kommune er avhengig av et godt omdømme og samfunnets tillit. Det hviler derfor et stort ansvar på folkevalgte og ansatte som forvaltere av samfunnets fellesmidler. Det må fremgå klart at folkevalgte og ansatte ikke lar seg påvirke av gaver, godtgjørelser eller kontaktnett for å innta bestemte standpunkt eller utføre spesielle handlinger. Likeledes må folkevalgte og ansatte i Karmøy kommune være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen og til kommunens omdømme som tjenesteleverandør og arbeidsplass. Hvordan medarbeidere forholder seg til brukere, pårørende, kunder, leverandører og publikum generelt, får stor betydning for Karmøy kommunes anseelse. Likedan vil ansatte og folkevalgtes omtale av kommunen være med å påvirke omdømmet. Den enkelte ansatte og politiker må aktivt reflektere over egen praksis, og ta avstand fra og bekjempe enhver uetisk praksis som kan sette Karmøy kommune og tjenestene i et uheldig lys. Kommunen skal, gjennom arbeidsgiverpolitikken, bidra til kompetanseheving og fokus på etiske holdninger og handlinger. Knutsen (KrF) foreslo at saken utsettes for innarbeiding av forslaget fremmet av Storesund. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes.

9 Saknr. 17/14 EFFEKTIVISERINGSTILTAK I DEN KOMMUNALE DRIFTEN Behandling: Knutsen (KrF) fremmet følgende forslag på vegne av KrF, H og FrP: 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til innsparingstiltak for 2014 med unntak av forslaget om kutt i tilretteleggingstilskudd (seniortilskudd). 2. Hovedutvalg administrasjon skal bli forelagt en ny sak om seniorpolitikk innen utgangen av juni Det skal ikke inngås nye senioravtaler som omfatter seniortilskudd og seniorbonus før ny sak om seniorpolitikk er behandlet i hovedutvalg administrasjonen. 4. Bortfall av innsparingen som kutt i tilretteleggingstilskuddet salderes ved å øke innsparingskrav vakanser i 2014 med kroner. 5. Med hjemmel i budsjettvedtaket av 12. desember, punkt 31, vedtar Karmøy formannskap følgende endringer i vedtatt budsjett 2014: Funk tiltak Innsparingskrav vedtatt i kommunestyret Reduksjon 1 årsverk sentraladministrasjon (personal/økonomi) Reduksjon 0,7 årsverk oppvekst og kultur stab Innsparing vakanser teknisk/oppvekst og kultur/sentraladm Reduksjon 0,8 årsverk vaktmester/eiendomsavdelingen fra Reduksjon 0,8 årsverk teknisk stab/jurist fra Fryser 1 stilling teknisk/driftsavdeling ut Reduksjon 1 årsverk fagarbeider vei (driftsavd.) fra Reduksjon 0,2 årsverk brannvesen fra div Kutt seniorbonus Endring formannskapets disposisjonspost (- = reduksjon / + = økning) Nilsen (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til innsparingstiltakene i 2014 vedtatt i hovedutvalg administrasjon med følgende unntak/endringer: Funksjon 120 Innsparing vakanser teknisk/oppvekst og kultur/sentraladm (ikke redusere med ) Funksjon 180 Reduksjon 0,7 årsverk oppvekst og kultur stab (ikke redusere med ) Funksjon 100 Formannskapets disposisjonsfond (reduseres med ytterligere ) 2. Hovedutvalg administrasjon skal bli forelagt ny sak om seniorpolitikk. 3. Med hjemmel i budsjettvedtak av 12. desember, pkt. 31, vedtar Karmøy formannskap følgende endringer i vedtatt budsjett:

10 Funk tiltak Innsparingskrav vedtatt i kommunestyret Reduksjon 1 årsverk sentraladministrasjon (personal/økonomi) Reduksjon 0,8 årsverk vaktmester/eiendomsavdelingen fra Reduksjon 0,8 årsverk teknisk stab/jurist fra Fryser 1 stilling teknisk/driftsavdeling ut Reduksjon 1 årsverk fagarbeider vei (driftsavd.) fra Reduksjon 0,2 årsverk brannvesen fra div Kutt seniorbonus Endring formannskapets disposisjonspost (- = reduksjon / + = økning)

11 Innstillingen fra hovedutvalg administrasjon fikk ingen stemmer, og falt. Forslaget fremmet av Knutsen vedtatt med 8 stemmer (H 3, Frp 3, KrF 2) mot 3 stemmer (Ap) for Nilsens forslag. Vedtak: 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til innsparingstiltak for 2014 med unntak av forslaget om kutt i tilretteleggingstilskudd (seniortilskudd). 2. Hovedutvalg administrasjon skal bli forelagt en ny sak om seniorpolitikk innen utgangen av juni Det skal ikke inngås nye senioravtaler som omfatter seniortilskudd og seniorbonus før ny sak om seniorpolitikk er behandlet i hovedutvalg administrasjonen. 4. Bortfall av innsparingen som kutt i tilretteleggingstilskuddet salderes ved å øke innsparingskrav vakanser i 2014 med kroner. 5. Med hjemmel i i budsjettvedtaket av 12. desember, punkt 31, vedtar Karmøy formannskap følgende endringer i vedtatt budsjett 2014: Funk tiltak Innsparingskrav vedtatt i kommunestyret Reduksjon 1 årsverk sentraladministrasjon (personal/økonomi) Reduksjon 0,7 årsverk oppvekst og kultur stab Innsparing vakanser teknisk/oppvekst og kultur/sentraladm Reduksjon 0,8 årsverk vaktmester/eiendomsavdelingen fra Reduksjon 0,8 årsverk teknisk stab/jurist fra Fryser 1 stilling teknisk/driftsavdeling ut Reduksjon 1 årsverk fagarbeider vei (driftsavd.) fra Reduksjon 0,2 årsverk brannvesen fra div Kutt seniorbonus Endring formannskapets disposisjonspost (- = reduksjon / + = økning)

12

13

14

15 Saknr. 18/14 PENSJONSORDNINGER FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar pensjonsordning for folkevalgte tilsvarende tjenestepensjonsordningen for offentlig ansatte. 2. Det settes en nedre grense for medlemskap til 1/3 av godtgjørelse for full stilling. 3. Folkevalgte tilbys AFP-ordning på lik linje som for ansatte. Saknr. 19/14 PLAN FOR MILJØRETTET HELSEVERN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Plan for miljørettet helsevern legges til grunn i det videre arbeid med miljørettet helsevern i Karmøy kommune. 2. Foreslåtte tiltak vurderes i budsjett og økonomiplan. Saknr. 20/14 BARNEHAGEPLAN Behandling: Nilsen (Ap) og Alsaker (KrF) stilte begge spørsmål ved sin habilitet jf forvaltningsloven 6.2. Begge fratrådte behandlingen av habilitetsspørsmålet. Knutsen foreslo at begge ble erklært inhabile. Nilsen og Alsaker enstemmig erklært inhabile ihht forvaltningsloven 6.2. Hansen (SV) tiltrådte. 10 representanter tilstede. Holvik (Ap) fremmet på ny forslaget som Kjærland (Ap) fremmet under behandlingen av saken i hovedutvalg oppvekst og kultur : Barnehageplanen, slik den forelå i vedlegg til sak 45/13 til hovedutvalg oppvekst og kultur tas til etterretning. Det er en målsetting at en i løpet av 5 år øker andelen barn i kommunale barnehager. Dette vil bidra til å redusere de kommunale kostnadene og samtidig sørge for mer robust kommunal styring. Det løses i første omgang ved å bygge en ny, kostnadseffektiv barnehage i sone 2.

16 Barnehagestrukturen vurderes løpende med tanke på effektiv utnyttelse av ressurser Det settes av tilstrekkelig tomteareal til fremtidige barnehager. Innstillingen vedtatt med 7 stemmer (H 3, FrP 3, KrF 1) mot 3 stemmer (Ap 2, SV 1) for forslaget fremmet av Holvik. Hansen fratrådte. Nilsen og Alsaker tiltrådte. 11 representanter tilstede. Vedtak: 1. Barnehageplanen, slik den foreligger i vedlegget, tas til etterretning 2. Barnehagestrukturen vurderes løpende med tanke på effektiv utnyttelse av ressurser 3. Ved eventuell vurdering av ny fremtidig kommunal barnehage skal dette fremmes som sak via de politiske organer. Saknr. 21/14 REFERATLISTA Behandling: Forslag fra Holvik (Ap) om å ta opp pkt 9 som sak og at formannskapet bevilget kroner i støtte til Konvoy fikk 3 stemmer (Ap), og falt. Alle referatsakene ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak: 1. Protokoll fra møte i eldrerådet Til etterretning 2. Protokoll fra møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Til etterretning 3. Protokoll fra møte i jubileumskomite for kvinners stemmerett og grunnloven Ordfører orienterte om planlagte aktiviteter/arrangementer og kostnader knyttet til dette. Til etterretning 4. Protokoll fra møte i utvalg for samfunnsplanlegging Til etterretning 5. Brev til Karmøy kunstforening av Svar på søknad om om ambulerende skjenkebevilling Konsert på Anna Eeg treffsted Til etterretning 6. Brev til Kiwi Rogaland AS av Svar Utvidelse av salgsareal Salgsbevilling for øl Kiwi 615 Vormedal Til etterretning

17 7. Brev fra Statens vegvesen av Høring Ferjerute Mortavika-Arsvågen fra 2017 Til etterretning 8. E-post fra Storhall Karmøy av vedrørende Storhall Karmøy og svarbrev fra rådmannen av Ordfører orienterte. Til etterretning 9. E-post fra Åkrehamn fartøyvernforening av Søknad om støtte til Konvoy Til etterretning 10. Brev fra Landsskytterstevnet 2014 av februar 2014 Anmodning om gavepremier Til etterretning 11. Brev fra Norges bygdekvinnelag av Opprop: bygdekvinner krever sterkere vern av matjorda! Til etterretning 12. E-post fra Clare Eva Gunnesen av Anmodning om bosetting av flyktninger Til etterretning 13. Innkalling til generalforsamling i Haugaland Museene Til etterretning Saknr. 22/14 EVENTUELT Holvik (Ap) viste til at arbeidet med å få på plass vedtatt lysløype i Skudeneshavn har pågått veldig lenge, og stilte spørsmål til ordfører om status og om det evt vil bli satt inn tiltak. Rådmannen svarte. Det er noen grunneiere som ikke har gått med på at deler av stien blir lagt over deres eiendom. Administrasjonen vil vurdere ulike alternativer for å komme videre med fullførelsen av prosjektet. Saknr. 23/14 UTVIKLINGSPROGRAM FOR BYREGIONER Behandling: Rådmannens konklusjon enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommune stiller seg bak søknaden som er sendt til Kommunal og moderniseringsdepartementet og er positiv til å bidra for å få fram en utviklingsplan for

18 Haugesundregionen. Videre at resultatet av forprosjektet (fase 1) legger grunnlag for en søknad til fase 2 i Rådmannen oppnevner representant til arbeidsgruppen.

19 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA FORMANNSKAPETS MØTE Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 1/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra formannskapets møte 25. november 2013 godkjennes.

20 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 46/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte

21 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 9/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra formannskapets møte 25. november 2013 godkjennes.

22 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - FORMANNSKAPET Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 15/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Møteprotokoll fra formannskapets møte godkjennes.

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 &00 Arkivsaksnr.: 14/314 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Formannskapet Kommunestyret ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagte forslag til etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i kommunen.

24 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Gjeldende etiske retningslinjer vedtatt i kommunestyret den , omfatter bare de ansatte i kommunen. I sak 16/13 hovedutvalg administrasjon ble det gjort slikt vedtak: 1. Hovedutvalg administrasjon ber formannskapet ta initiativ til at det utarbeides etiske retningslinjer for politikerne 2. Hovedutvalg administrasjon ber om at det foretas en revidering av gjeldende etiske retningslinjer for de ansatte Formannskapet sluttet seg til hovedutvalgets vedtak i F-sak 74/13. På denne bakgrunn er det nå laga et utkast til felles retningslinjer for folkevalgte og ansatte i kommunen. Saksorientering De etiske retningslinjene er uttrykk for den etiske standard som skal ligge til grunn. Tillit til de folkevalgte og ansatte er en forutsetning for godt fungerende demokrati og et godt omdømme. En kommune med godt omdømme øker de folkevalgtes handlingsrom, og gjør det mulig for kommunen å fylle rollen som tjenesteyter, samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og arbeidsgiver på en god måte. Det er en rekke lover og regler som er relevante for det etiske arbeidet i kommunen. Utover det som er lovpålagt, må kommunen utforme sin etiske standard basert på hva som forvaltes og hvordan man ønsker å fremstå for å sikre tillit og et godt omdømme i befolkningen. Etikk er systematisk tenkning om hva som er rett og galt. Det å arbeide med etiske problemstillinger i kommunen handler derfor om å klargjøre hva som er rett eller galt i gitte situasjoner. Ledere har et særskilt ansvar for rutiner og prosesser som sikrer at kommunens etiske standard blir fulgt. Alle har ellers et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i tråd med etisk standard.

25 Kommunesektorens etikkutvalg anbefaler for øvrig at etiske retningslinjer omfatter både folkevalgte og ansatte. Når det gjelder ulike etiske utfordringer som folkevalgte kan møte i sin rolle peker etikkutvalget på følgende eksempler : Opptreden overfor administrasjonen Ivareta enkeltpersoner opp mot kommunestyrets prioriteringer Statlige krav og forventninger opp mot hva som er ressursmessig mulig Oppmerksomhet/gaver til politikere i kommunen Mulig interessekonflikt mellom private interesser og rollen som folkevalgt Et punkt som er nytt i de foreslåtte retningslinjene er registrering av styreverv med mer. Under avsnittet Habilitet og lojalitet foreslås følgende ordlyd: For å sikre åpenhet rundt ansatte og folkevalgtes habilitet oppfordres folkevalgte og ansatte i sentrale administrative stillinger å registrere sine styreverv, økonomiske interesser med mer, i Styrevervregistrering i KS Foreslåtte retningslinjer har forøvrig i all vesentlighet det samme materielle innholdet som i gjeldende retningslinjer. Rådmannens konklusjon Rådmannen anser de utarbeidde retningslinjene for å gi et godt grunnlag for kommunens etiske standard både for folkevalgte og ansatte. Det er viktig at det er en kultur for åpenhet i kommunen. Fokus på dette vil trolig også føre til kontinuerlig forbedring og således medvirke til å forhindre uetisk/ uakseptabel adferd. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign

26 ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I KARMØY KOMMUNE

27 INNLEDNING Karmøy kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets beste. Som forvaltere av samfunnets fellesgoder stilles det spesielt høye krav til de folkevalgtes og ansattes holdninger og opptreden i kommunal tjeneste og kommunale verv. De etiske retningslinjene beskriver verdier, prinsipper og retning for høy etisk praksis. Folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. Den enkelte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte slik at en ikke skader Karmøy kommunes omdømme. Ledere har et særskilt ansvar for rutiner og prosesser som sikrer at kommunens etiske standard blir fulgt. Folkevalgte og ledere er rollemodeller. Dette innebærer et spesielt ansvar for å bygge en organisasjonskultur basert på åpenhet, samt legge til rette for en bedriftskultur hvor etisk refleksjon blir ivaretatt. ÅPENHET Åpenhet og serviceinnstilling skal prege alle ledd i Karmøy kommune. Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med kommunens virksomhet. Innsyn i kommunens dokumenter reguleres av offentlighetsloven, forvaltningsloven, kommuneloven og arkivloven. Meroffentlighet skal konkret vurderes der lovverket gir mulighet for dette. REDELIGHET Redelighet betyr at folkevalgte og ansatte opptrer åpent, ærlig og rettskaffent i møte med befolkning, brukere, samarbeidspartnere og hverandre. Alle parter skal oppleve at informasjonen kommunen gir muntlig og skriftlig, inneholder korrekte og relevante opplysninger. Alle ansatte kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsfelt, så lenge disse ikke er omfattet av lovbestemt taushet. LOJALITET Folkevalgte og ansatte skal overholde lover og forskrifter, samt retningslinjer som gjelder for Karmøy kommunes virksomhet. Dette innebærer også at alle skal forholde

28 seg lojalt til de vedtak som er truffet gitt at disse er i samsvar med kommunens etiske retningslinjer. Det er ikke lojalt mot Karmøy kommune å bidra til å skjule kritikkverdige forhold. HABILITET OG ROLLEKLARHET Folkevalgte og ansatte skal praktisere likebehandling, samt unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom kommunens interesser og personlige interesser. Den enkelte har selv ansvar for å opplyse om egen habilitet og å tre til side når saken krever det. Dobbeltroller og rollekombinasjoner som kan føre til interessekonflikter eller påstander om dette, skal unngås. Eksempler på mulige interessekonflikter kan være forretningsmessige forhold til firma, tidligere arbeidsgivere eller arbeidskolleger, lønnet bierverv som kan påvirke ens arbeid i kommunen engasjement i interesseorganisasjon eller politisk virksomhet som berører forhold som den enkelte arbeider med i kommunen personlige økonomiske interesser som kan føre til at vedkommende medarbeider kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt til kommunens virksomhet familiære og andre nære sosiale forbindelser som kan skape en interessekonflikt For å sikre åpenhet rundt ansatte og folkevalgtes habilitet oppfordres folkevalgte og ansatte i sentrale administrative stillinger å registrere sine styreverv, økonomiske interesser med mer, i Styrevervregisteret i KS. BISTILLING - ANNET ARBEID Ansatte plikter å underrette arbeidsgiver om bistillinger eller bierverv. Arbeid utenfor kommunen skal ikke gå utover vedkommendes arbeid i kommunen og heller ikke føre til at den ansatte kommer i uheldige dobbeltroller eller habilitetsproblemer. Det vises for øvrig til kommunens vedtatte arbeidsreglement. GAVER OG PERSONLIGE FORDELER Folkevalgte og ansatte skal ikke motta gaver eller andre personlige fordeler som kan påvirke ens handlinger og/eller beslutninger i arbeidet. Gaver av lav verdi som blomster, konfekt og lignende omfattes ikke av retnings-

29 linjene. I tvilstilfeller skal ansatte konferere med overordnet leder. Folkevalgte konfererer med ordføreren. Ikke-akseptable gaver returneres avsenderen sammen med et brev som redegjør for kommunens retningslinjer om dette. Moderate former for gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av oppmerksomhet må imidlertid begrenses slik at den ikke påvirker beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. Reise-og oppholdsutgifter i faglig sammenheng dekkes av kommunen, eventuelt annen offentlig instans. Unntak fra dette prinsippet avklares med hhv nærmeste leder/ rådmann eller ordfører. Folkevalgte og ansatte skal ikke akseptere fritidsreiser betalt av private bedrifter, organisasjoner og lignende som han/hun på vegne av kommunen har kontakt med. Medarbeidere og folkevalgte i Karmøy kommune skal ikke benytte kommunen eller kommunens navn for å oppnå bedre betalings-/leveringsbetingelser ved personlige kjøp. Kollektivt framforhandlede personrabatter er å anse som en del av kommunens personalpolitikk. KRITIKKVERDIGE FORHOLD Varsling er å videreformidle opplysninger om kritikkverdige forhold. Kritikkverdige forhold kan være brudd på lov eller regelverk, uforsvarlig saks-/klientbehandling, mobbing eller annen kritikkverdig adferd. Ansatte i Karmøy kommune skal oppleve at det er ønskelig og trygt å si fra om bekymringer og kritikkverdige forhold. Negative sanksjoner overfor den som varsler er uakseptable og i strid med arbeidsmiljøloven. Det vises for øvrig til arbeidsmiljøloven 2-4 og vedtatte retningslinjer for varsling i Karmøy kommune. FORTROLIGE OPPLYSNINGER/INFORMASJON Folkevalgte og medarbeidere i Karmøy kommune må behandle fortrolige opplysninger i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet sitt verv/sluttet i stilling i kommunen. Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med arbeid, må behandles respektfullt og ikke brukes til personlig vinning eller til skade for andre. All

30 informasjon som gis i forbindelse med virksomheten i kommunen skal være korrekt og pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formulering. ANNET Ansatt og folkevalgte i Karmøy kommune skal ikke oppføre seg på en måte som er egnet til å bringe kommunen i miskreditt. Enhver som er på tjenestereise eller annet oppdrag for kommunens regning, skal avstå fra kjøp av seksuelle tjenester. Dette gjelder også ved utenlandsreiser, samt i fritiden under slike reiser/oppdrag.

31 ETISKE RETNING SLINJER FOR FOLKEVALG TE OG ANS ATTE I KARMØY KO MMUNE Revidert utkast

32 INNLEDNING Karmøy kommunes oppgave er å arbeide for fellesskapets besteogkommunener i dettearbeidetavhengigav et godtomdømmeogsamfunnetstillit. Som forvaltere av samfunnets fellesgoder stilles det spesielt høye kr av til de folkevalgtes og ansattes holdninger og opptreden i kommunal tjenesteog komm unale verv. De etiske retningslinjene beskriver verdier, prinsi pper og retning for høy etisk praksis. Folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. Detteinnebærer:aktiv refleksjonoveregenpraksis,ta avstandfra ogbekjemp enhveruetiskpraksissomkan settekarmøykommuneogtjenestene i et dårlig lys. Den enkelte plikter å utføre sine oppgaver og oppt re utad på en etisk forsvarlig måte slik at en ikke skader Karmøy kommu nes omdømme. Ledere har et særskilt ansvar for rutiner og prosessersom sikrer at kommunens etiske standard blir fulgt. Kommunenskal,gjennomarbeidsgiverpolitikken,bidra til kompetansehevingog fokuspå etiskeholdningeroghandlinger. Folkevalgte og ledere er rollemodeller. Dette innebærer et spesielt ansvar for å bygge en organisasjonskultur basert på åpenhet, samt legge til rette for en bedriftskultur hvor etisk refleksjon blir ivaretatt. ÅPENHET Åpenhet skal prege alle ledd i Karmøy kommune. Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen slik at allmennheten kan gjøre segkjent med kommunens virksomhet. Innsyn i kommunens dokumenter reguleres av offentlighetsloven, forvaltningsloven, kommuneloven og arkivloven. Meroffentlighet skal konkret vurderes der lovverket gir mulighet for dette. REDELIGHET Redelighet betyr at folkevalgte og ansatte opptrer åpent, respektfullt, ærlig og rettskaffent i møte med befolkning, brukere, samarbeidspartnere og hverandre. Alle parter skal oppleve at informasjonen kommunen gir muntlig og skriftlig, inneholder korrekte og relevante opplysninger. All e ansatte kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsfelt, så lenge disse ikke er omfattet av lovbestemt taushet. LOJALITET Folkevalgte og ansatte skal overholde lover og forskrifter, samt retningslinjer som gjelder for Karmøy kommunes virksomhet. Dette innebærer også at alle skal forholde seglojalt til de vedtak som er truffet gitt at disse er i samsvar med kommunens etiske retningslinjer. Det er ikke lojalt mot Karmøy kommune å bidra til å skjule kritikkverdige forhold.

33 HABILITET OG ROLLEKLARHET Folkevalgte og ansatte skal opptre upartisk og prak tisere likebehandling, samt unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflik t mellom kommunens interesser og personlige interesser. Den enkelte har selv ansvar for å opplyse om egen habilitet og å tre til side når saken krever det. Dobbeltroller og rollekombinasjon er som kan føre til interessekonflikter eller påstander om dette, skal unngås. Eksempler på mulige interessekonflikter kan være forretningsmessige forhold til firma, tidligere arbeidsgivere eller arbeidskolleger, lønnet bierverv som kan påvirke ens arbeid i kommunen engasjementi interesseorganisasjoneller politisk virksomhet som berører forhold som den enkelte arbeider med i kommunen personlige økonomiske interesser som kan føre til at vedkommende medarbeider kommer i en konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt til kommunens virksomhet familiære og andre nære sosialeforbindelser som kan skape en interessekonflikt For å sikre åpenhet rundt ansatte og folkevalgtes habilitet oppfordres folkevalgte og ansatte i sentrale administrative stillinger å registrere sine styreverv, økonomiske interesser med mer, i Styrevervregisteret i KS. BISTILLING - ANNET ARBEID Ansatte plikter å underrette arbeidsgiver om bistil linger eller bierverv. Arbeid utenfor kommunen skal ikke gå utover vedkommendes arbeid i kommunen og heller ikke føre til at den ansatte kommer i uheldi ge dobbeltroller eller habilitetsproblemer. Det vises for øvrig til kommunens vedtatte arbeidsreglement. GAVER OG PERSONLIGE FORDELER Folkevalgte og ansatte skal ikke motta gaver eller andre personlige fordeler som kan påvirke ens handlinger og/eller beslutninger i arbeidet. Gaver av lav verdi som blomster, konfekt og lignend e omfattes ikke av retningslinjene. I tvilstilfeller skal ansatte konferere med overord net leder. Folkevalgte konfererer med ordføreren. Ikke-akseptable gaver returneres avsenderen sammen med et brev som redegjør for kommunens retningslinjer om dette.

34 Moderate former for gjestfrihet og representasjonhører med i samarbeidsforhold og informasjonsutveksling. Graden av oppmerksomhet må imidlertid begrensesslik at den ikke påvirker beslutningsprosessen,eller kan gi andre grunn til å tro det. Reise-ogoppholdsutgifter i faglig sammenheng dekkes av kommunen, event. annen offentlig instans. Unntak fra dette prinsippet avkl ares med hhv nærmesteleder/ rådmann eller ordfører. Folkevalgte og ansatte skal ikke akseptere fritidsr eiser betalt av private bedrifter, organisasjoner og lignende som han/hun på vegne av kommunen har kontakt med. Medarbeidere og folkevalgte i Karmøy kommune skal ikke benytte kommunen eller kommunens navn for å oppnå bedre betalings-/leverin gsbetingelser ved personlige kjøp. Kollektivt framforhandlede personrabatter er å ansesom en del av kommunens personalpolitikk. KRITIKKVERDIGE FORHOLD Varsling er å videreformidle opplysninger om kritik kverdige forhold. Kritikkverdige forhold kan være brudd på lov eller regelverk, uforsvarlig saks- /klientbehandling, mobbing eller annen kritikkverdi g adferd. Ansatte i Karmøy kommune skal oppleve at det er ønskelig og trygt å si fra om bekymringer og kritikkverdige forhold. Negative sanksjoner overfor den som varsler er uakseptable og i strid med arbeidsmiljøl oven. Det vises for øvrig til arbeidsmiljøloven 2-4 og vedtatte retningslinjer for varsling i Karmøy kommune. FORTROLIGE OPPLYSNINGER/INFORMASJON Folkevalgte og medarbeidere i Karmøy kommune må behandle fortrolige opplysninger i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet sitt verv/sluttet i stilling i kommunen. Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med arbeid, må behandles respektfullt og ikke brukes til personlig vinning eller til skade for andre. All informasjon som gis i forbindelse med virksomheten i kommunen skal være korrekt og pålitelig og ikke med hensikt gis tvetydig formu lering.

35 SAKSPROTOKOLL - ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 25/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagte reviderte forslag til etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i kommunen, med følgende tillegg/endring: Tillegg til 2. avsnitt under punktet habilitet og rolleklarhet: For folkevalgte vises det til habilitetsreglene i forvaltningslovens 6. Første linje i punkt om gaver og personlige fordeler endres til: Folkevalgte og ansatte skal ikke motta gaver eller andre fordeler, (hverken på vegne av seg selv eller andre) som kan påvirke ens handlinger og/eller beslutninger i arbeidet.

36 SAKSPROTOKOLL - ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE Hovedutvalg administrasjon behandlet saken den , saksnr. 5/14 Behandling: Andersen (Ap) foreslo følgende: Tillegg til 2. avsnitt under punktet habilitet og rolleklarhet: For folkevalgte vises det til habilitetsreglene i forvaltningslovens 6. Endresen (Frp) foreslo: Første linje i punkt om gaver og personlige fordeler endres til: Folkevalgte og ansatte skal ikke motta gaver eller andre fordeler, (hverken på vegne av seg selv eller andre) som kan påvirke ens handlinger og/eller beslutninger i arbeidet. Rådmannens forslag vedtatt med 11 stemmer mot 1 (Frp). Tilleggsforslaget fra Andersen enstemmig vedtatt. Endringsforslag fra Endresen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagte forslag til etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i kommunen, med følgende tillegg/endring: Tillegg til 2. avsnitt under punktet habilitet og rolleklarhet: For folkevalgte vises det til habilitetsreglene i forvaltningslovens 6. Første linje i punkt om gaver og personlige fordeler endres til: Folkevalgte og ansatte skal ikke motta gaver eller andre fordeler, (hverken på vegne av seg selv eller andre) som kan påvirke ens handlinger og/eller beslutninger i arbeidet.

37 SAKSPROTOKOLL ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE Formannskapet behandlet saken den saksnr. 16/14 Behandling: Storesund (Ap) foreslo tilføyelse av to nye hovedpunkt i forslaget til etiske retningslinjer: RESPEKT Ha respekt for hverandre i alle sammenhenger. Ikke bruke betegnelser som kan oppfattes som nedsettende. FOREBYGGING AV KORRUPSJON Karmøy kommune er avhengig av et godt omdømme og samfunnets tillit. Det hviler derfor et stort ansvar på folkevalgte og ansatte som forvaltere av samfunnets fellesmidler. Det må fremgå klart at folkevalgte og ansatte ikke lar seg påvirke av gaver, godtgjørelser eller kontaktnett for å innta bestemte standpunkt eller utføre spesielle handlinger. Likeledes må folkevalgte og ansatte i Karmøy kommune være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen og til kommunens omdømme som tjenesteleverandør og arbeidsplass. Hvordan medarbeidere forholder seg til brukere, pårørende, kunder, leverandører og publikum generelt, får stor betydning for Karmøy kommunes anseelse. Likedan vil ansatte og folkevalgtes omtale av kommunen være med å påvirke omdømmet. Den enkelte ansatte og politiker må aktivt reflektere over egen praksis, og ta avstand fra og bekjempe enhver uetisk praksis som kan sette Karmøy kommune og tjenestene i et uheldig lys. Kommunen skal, gjennom arbeidsgiverpolitikken, bidra til kompetanseheving og fokus på etiske holdninger og handlinger. Knutsen (KrF) foreslo at saken utsettes for innarbeiding av forslaget fremmet av Storesund. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes.

38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Haga Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 12/994 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Hovedutvalg helse og omsorg Kommunestyret SØKNAD OM STATLIGE MIDLER TIL SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2014 Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre godkjenner at det søkes om statlige midler til tre årsverk ved barneverntjenesten fra Karmøy kommune godkjenner søknad om statlige midler til kompetansetiltak ved barneverntjenesten for 2014, med kr ,-. 3. Karmøy kommune godkjenner søknad på vegne av Bokn kommune om statlige midler til et halvt årsverk ved barneverntjenesten fra

39 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken «Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2014» fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, datert er mottatt den i kommunen. Kort søknadsfrist for tilskudd til styrking av barnevernet gjør at saken fremmes til behandling parallelt med at elektronisk søknad sendes til fylkesmannen. Karmøy har over tid hatt lav ressursinnsats til barnevernet, og situasjonen har i perioder skapt store utfordringer med tanke på å oppfylle lovkrav, sammen med personellmessig slitasje og manglende sikkerhet i det daglige virke. Konsekvensene av en lav bemanningssituasjon til saksbehandling av meldinger og tiltak over tid, har ført til en stadig sterkere prioritering av lovpålagte oppgaver og utforming av et kjernebarnevern som tar ansvar for oppfølging av barn som lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon. Andre oppgaver er nedprioritert. Sammen med statlig styrking av barnevernet på landsplan, ble plan for styrking i Karmøy behandlet i kommunestyret den , med slikt enstemmig vedtak: «Karmøy kommunestyre vil i forbindelse med framtidig behandling av budsjett/ økonomiplan vurdere ytterligere styrking av barneverntjenesten i 2012 og 2013, med målsetting om å ligge på gjennomsnittsnivå av bemanningssituasjonen innenfor det kommunale barnevernet i Rogaland. Styrking på dette nivået forutsetter videreføring av statlige overføringer til barnevernet, slik regjeringen legger opp til i rundskriv Q-13/2010.» Statlig og kommunal styrking av barnevernet i 2011, medførte tre nye statlige årsverk og to nye kommunale årsverk øremerket saksbehandlerstillinger til barnevernet i Karmøy fra Karmøy forventet ytterligere statlig styrking påfølgende år, noe som ikke ble fulgt opp i Karmøy fikk to og et halvt nye statlige årsverk fra og kompetansemidler for 2013 med kr ,- til psykologveiledning av fagpersonell. Statlige øremerkede midler er blitt videreført med fullfinansiering for de årsverkene som ble tildelt i 2011 og Karmøy har ved omdisponering av barnevernets tiltaksmidler, opprettet tre faste årsverk som tiltaksarbeidere/ veiledere med helårsvirkning fra En ytterligere omlegging av tilbudene i Bufetat fra 2014, fører til at kommunene må bygge opp egne tiltak med kompetanse på foreldreveiledning. Karmøy har behov for å styrke tiltaksapparatet som kan bidra til bedring av foreldrekompetansen, jfr. målsetting i rådmannens budsjettforslag for Alle faste stillinger er besatt og psykologveiledningen er gjennomført med en kostnad på kr ,- for 2013, delfinansiert av kommunale midler. Som den del av det faktagrunnlaget departementet legger til grunn for en nasjonal styrking av barnevernet (Barnevernløftet, herunder øremerkede midler til kommunene), er det landsomfattende tilsynet som også Karmøy var en del av. Tilsynet gjaldt lovpålagte oppgaver som meldinger, undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak. Tilsynsmyndighetene hadde oppfølging av virksomheten i et år, da de påla Karmøy kommune å gjenoppta saker som var henlagt på grunn av manglende saksbehandlerkapasitet. Fra er det inngått avtale med Bokn kommune om at Karmøy ivaretar oppgavene på barnevernområdet der, jfr. kommuneloven 28 a. Som vertskommune søker Karmøy derfor om

40 en styrking på vegne av Bokn kommune, med et halvt årsverk som saksbehandler i tillegg til de ressurser Bokn kommune refunderer i henhold til inngått avtale. Aktuell situasjon Regjeringen forslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 millioner kroner i For Rogaland betyr dette en styrking på tretten og et halvt årsverk, som skal fordeles til kommunene i fylket. Kommunene kan søke om midler til stillinger, kompetanse- og eller samhandlingstiltak. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Søknadsfrist for kommunene er den , med tildeling fra fylkesmannen den Søknaden skal være behandlet av kommunestyret eller det organ kommunestyret har delegert myndighet til, og stillingene det søkes om skal komme som et tillegg til allerede budsjetterte stillinger. Det er mulig å søke før saken er politisk behandlet. Før eventuelt tilskudd utbetales må søknaden ha vært til politisk behandling. Ved vurdering av søknad om stillinger skal det tas utgangspunkt i levekårsutfordringer og belastninger i barnevernet ut fra flere kriterier. Kriteriene for levekårsutfordringene er barn 0-15 år med enslig forsørger, personer med lav inntekt og innbyggere 0-22 år. Rådmannen ønsker å søke fylkesmannen om statlige midler til tre og en halv fagstillinger til styrking av barnevernet i kommunen inkludert barnevernoppgavene for Bokn kommune, samt midler til kompetansetiltak med kr ,-. For beskrivelse av nå situasjonen, se rådmannens budsjettframlegg 2014, vedlagt. Søknaden om øremerkede midler gjelder følgende: Karmøy inkludert Bokn: To og en halv saksbehandlere funksjon 244 for å kunne ivareta lovpålagt saksbehandling av meldinger og undersøkelser, samt lovpålagt oppfølging av flere barn i omsorgstiltak. I tillegg søkes det om en tiltaksarbeider for å styrke veiledning i familier som mottar hjelpetiltak. Kompetansemidler: Videreføring av ekstern faglig psykologveiledning for alle saksbehandlere. Ekstern faglig veiledning av foreldreveiledere og av avdelingsledere. Økonomi Staten har beregnet 1 årsverk i 2014 til kr ,- Statlig tilskudd for nye stillinger i 2014 gis med 75%, da stillingene ikke vil kunne besettes før 2 kvartal. Disse stillingene vil bli fullfinansiert fra staten i Rådmannens konklusjon: Rådmannen søker fylkesmannen om statlige midler til tre og en halv fagstillinger til styrking av barneverntjenesten, samt midler til kompetanseheving med kr ,-. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

41

42

43

44

45

46

47

48

49 SEKTOR4 Sosialtjenesten og barnevern funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000kr) Bud Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak Sosialrådgivning og veiledning Tilbud til personer medrusproblemer Kommunalesysselsettingstiltak Introduksjonsordninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisksosialhjelp Bistand t il etab lering/oppret tho ldelse av egen bolig SUMSOSIALHJELP Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien SUMBARNEVERN Tiltak Utsatt flytting av LAR N yf a s t i lnl ian( Vvg eo dm g j øa rvei kn sg t r a h j e l p1 m, 0iåd0 r lsevr e) r k Økt anslagintroduksjonsstønad (jf. også funksjon 850) Redusert anslagkvalifiseringsprogrammet Økt anslagøkonomisksosialhjelp Økt anslagtiltakskostnader barnevern Hovedaktiviteter Funksjon 242 Sosial rådgivning og veiledning Drift av sosialkontortjeneste, gjeldsrådgivning, mottak av flyktninger, utgifter til interkommunalt krisesenter mv. Funksjon 243 Tilbud personer m/rusproblemer Helestasjon for rusmisbrukere og miljøarbeidertjeneste for rusavhengige som bor i bolig. Funksjon 244 Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten inkludert oppfølging av vedtak, barnevernberedskap/ vakt, og utgifter til sakkynding bistand/advokat til utredning og saksbehandling. Funksjon 251/252 Barneverntiltak Tiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet føres på funksjon 251, mens tiltak når barnet er plassert av barnevernet føres på funksjon 252. Funksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak Aktivitets og sysselsettingstiltak til personer som ikke har muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet på grunn av funksjonshemming, psykiske vansker eller rusproblemer. Omfatter kjøp av arbeidsplasser ved Solstein. Funksjon 275 Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring (funksjon 213). Omfatter stønad, organisering og tilrettelegging. Funksjon 276 Kvalifiseringsprogrammet Inntekter og utgifter knyttet til kvalifiseringsordningen. Funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester. Funksjon 283 Bistand til bolig Boligkontoret, videreformidling av tilskudd til etablering og utbedring av egen bolig.

50 Status og utfordringer for sosialtjenesten NAV Karmøy NAV Karmøy er inne i sitt fjerde driftssår. Det er travelt, og et stort arbeidspress på veilederne. Det er fortsatt utfordringer knyttet til lav nærværsprosent. Introduksjonsordningen Funksjonen omfatter introduksjonsstønad, samt kommunens utgifter til organisering, utbetaling og oppfølging av ordningen. Formålet er å styrke brukergruppens mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og bedre deres økonomiske selvstendighet. Karmøy har gjort flerårige vedtak for mottak av flyktninger, noe som gjør det enklere å planlegge. Det planlegges å motta nye 30 flyktninger i Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til antall familiegjenforening og hvilke flyktninger som kommer. Det kommer færre familier, noe som innebærer flere personer i introduksjons programmet. Det har også kommet flere personer som er ikke har noe skolebakgrunn, og som trenger et tredje år på introduksjonsordningen. Aktiviteten på ordningen har derfor økt, og budsjettet foreslås økt med 3,2 mill. kroner. Deler av økningen må ses i sammen med økt budsjettert integreringstilskudd fra staten (funksjon 850). Det er startet et prosjektsamarbeid mellom KVOS (Karmøy voksenopplæringssenter) og ASKI der skolehverdagen blir mindre teoretisk og mer praktisk. Karmøy kommune har de siste årene tatt imot mange flyktninger med liten eller ingen skolegang. De mangler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i basisfagene. I en periode på tre år har Voksenopplæringssenteret hatt en fordobling av antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet i Karmøy kan vise til gode resultater og høy måloppnåelse. Skolen vil i løpet av høsten 2013 ha ca. 100 deltakere i introduksjonsprogrammet. Kvalifiseringsordningen Ordningen er rettet mot personer som over tid har mottatt sosialhjelp, eller som står i fare for å bli langvarig sosialhjelpsmottakere, eller ikke kan nyttiggjøre seg andre tiltak. Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og aktiviteter som trengs for å komme i arbeid eller aktivitet. Deltakere på programmet avlønnes med kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsordningen er en rettighet på lik linje med sosialhjelp, men her stilles krav i større grad til bruker. Det er en ytelse som krever aktivitet istedenfor den ofte passive ytelsen som sosialhjelp er. Dette har ut fra erfaringene gitt at rundt 25 prosent av de som er i kvalifiseringsprogrammet har kommet ut i fast arbeid eller utdanning i Karmøy. Det er et mål å gi et kvalitativt godt tilbud, og at 30 prosent av brukere skal gå ut i arbeid eller utdanning. Budsjettet for 2014 er basert på et sentralt gitt måltall på 50 brukere i ordningen. Per 31. august var det 43 personer i ordningen i Karmøy. Økonomisk sosialhjelp Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp har økt, og man vil ha et merforbruk i I 2014 budsjettet er det lagt inn en reell vekst 1,35 mill. kroner. Økte utbetalinger skyldes ikke økt antall brukere, men høyere utbetalinger per bruker. En viktig årsak til de høyere utbetalingene er økt husleienivå. Nytt rundskriv fra NAV legger føringen om å ha større fokus på barn i de familiene som søker sosialhjelp. Dette gjelder blant annet et utvidet livsoppholdsbegrep i tråd med samfunnsutviklingen, blant annet muligheter til å fritidsaktiviteter. Endringen medfører økte sosialhjelpsutgifter. En annen faktor kan være at av flere brukere som har gått ut kvalifiseringsprogrammet, nå får dekket husleie og livsopphold over sosialhjelpbudsjettet (jf. redusert anslag for kvalifiseringsstønad). Rusomsorg Målet med rusbehandling/oppfølging av rusmiddelavhengige er i dag tredelt; Rusfrihet/ redusert rusing bedre livsmestring og skaderedusering. Det tilstrebes realistiske og individuelle målsettinger for LAR pasienter (LegemiddelAssistert Rehabilitering) og andre ruspasienter. Enkelte har i perioder et aktivt rusmisbruk mens de er i behandling. Brukere følges opp og behandles ut fra individuelle behov. LAR håndteringen blir mer komplisert. Mange nye brukere oppleves svakt fungerende og det stilles krav til en tett oppfølging. Alle disse forhold stiller store krav til personalets kompetanse, oppfølging og samarbeid internt og eksternt. Det er behov for ytterligere kompetanseheving når det gjelder oppfølging av rusmiddelavhengige og det søkes Fylkesmannen om midler til videreutdanning i rus og psykisk helse.

51 Det er rustjenesten som henviser til spesialisthelsetjenesten for rusbehandling. For å få til tilpassede tiltak trengs det avklareringer av ansvarsfordeling og den behandling spesialist helsetjenesten kan gi. I samhandlingsreformen er det er lagt opp til at økonomiske virkemidler innenfor rus og psykisk helsetjeneste vil bli innført på sikt. Bolig og boligoppfølging. Å ha egnede boliger for brukeren og en tilpasset boligoppfølging slik at brukeren kan fungere i boligen og miljøet er en annen viktig oppgave Dette er nødvendig for at rusmiddelmisbrukere skal få best mulig oppfølging og rehabilitering. Det er en utfordring å skaffe egnet bolig i et naturlig bomiljø der rusmiddelmisbrukerne kan fungere. Det er derfor behov for flere og mer differensierte boliger. Det er igangsatt revidering av boligsosial handlingsplan. Brukere som trenger boligoppfølging får det ut fra sitt behov. Tilskudd fra arbeids og velferdsdirektoratet til bostedsløse fortsetter som før. Tjenesten har fått ett årsverk til boligoppfølging finansiert med tilskuddsmidler fra Husbanken. Prosjektet starter opp høsten 2013, og varer i tre år. skal bidra til et tettere samarbeid mellom kommunenes boligsosiale oppgaver og det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Kommunen skal hjelpe personer til å skaffe og beholde en egnet bolig i hele livsløpet. Kommunale sysselsettingstiltak Kommunen bidrar med finansiering av VTA plasser (Varig Tilrettelagt Arbeidsplass) ved Solstein. I tillegg kjøper kommunen tilrettelagte arbeidsplasser til brukere som ikke fyller produksjonskravene til VTA. Ordningen startet som et slags seniortilbud til brukere som hadde VTA tilbud i utgangspunktet, men måtte av ulike årsaker sies opp fra dette. Ordningen som nå går under begrepet KTA plasser (Kommunalt Tilrettelagte Arbeidsplasser) omfatter nå 11 personer, kostnad kroner 2 millioner per år. KTA plassene har det siste året også vært brukt til personer som ikke tidligere har hatt VTA plass, men som kommunen ikke har hatt et passende tilbud til. Disse plassene har vært midlertidige i 2013, og må videreføres i Rusavhengige får bedre behandling. Dette medfører økt gjennomsnittlig levealder samtidig som lidelsen vedvarer for kronikergruppen. Dette medfører at flere rusmiddelmisbrukere trenger oppfølging På bakgrunn av dette sees også en økning i antall eldre rusmiddelavhengige. Det vil derfor ha betydning for bemanning av oppfølgingstjenesten og medføre behov for heldøgns omsorgstiltak (bolig/institusjon) for denne brukergruppen fremover. Det må videreutvikles nye differensierte aktivitetstilbud til brukergruppen. I tillegg må eksisterende tilbud utvikles. Kommunens dag og aktivitetstjenester til personer med rus og psykiske lidelser må sees i en sammenheng for å få et bedre og mer variert tilbud til brukergruppene. Aktivitetene må tilpasses den enkelte, også de svakeste brukerne. Enkelte klarer knapt sosiale treff, mens mange har et større potensiale og kan utføre konkrete aktivitets og arbeidsoppgaver. Innenfor ordinære rammer er det i 2013 igangsatt tilbudet 50 lappsprosjektet, der konkrete oppgaver utføres. Opptil 4 5 personer har deltatt hver gang. Tilbud har hittil har vært godt mottatt og vil bli videreført i Det søkes om opptak i Husbanken sitt boligsosiale velferdsprogram. Boligsosialt velferdsprogram Flytting av LAR Det vises til tekst under tiltak. Status og utfordringer for barnevernstjenesten Barneverntjenesten i Karmøy har blitt styrket de siste årene, men ressursene ligger fortsatt under gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. En stor andel av budsjettet er knyttet opp til omsorgstiltak som lønn fosterhjem og betaling for opphold i institusjon. refusjon i forbindelse med tapt arbeidsinntekt, når barnevernet krever at oppdraget i en periode ikke kan kombineres med arbeid utenfor heimen. Dette vil gi en merkostnad for kommunen samtidig som konsekvensen kan være at det vil medføre vansker med rekruttering av forsterka fosterhjem i kommunen. Refusjonsordningene fra Bufetat knyttet til lønnsforsterkning i kommunale fosterhjem er endret. Kommunene i denne regionen har hittil fått Antall barn under offentlig omsorg har økt med 12 prosent fra Dette gir økte utgifter til tiltak. Satser for egenbetaling i statlige tiltak (institusjon

52 og statlige fosterhjem) justeres alltid ved årsskiftet. Det er fra departementets side foreslått en ytterligere økning i kommunenes betalingsansvar. Karmøy kommune har ca. 10 barn i institusjon til enhver tid, og betaler en årlig egenandel som i 2013 er ca kroner per barn. Tre kommunale veilederstillinger ble opprettet med virkning fra Disse ivaretar veiledning i fosterhjem og foreldreveiledning som hjelpetiltak. Tjenesten har i 2013 fått tilført 2,5 saksbehandlerstillinger dekket av statlige tilskudd. Stillingene har styrket arbeidet opp mot lovpålagte oppgaver og myndighetskrav. Det er mottatt henvendelse fra Bokn kommune om å inngå avtale om barneverntjenester fra Karmøy kommune. Det er forhandlet fram avtale som behandles politisk i begge kommuner. Avtalen kan startes opp fra 1. januar 2014, og vil medføre opprettelse av 1 ny stilling, finansiert med overføring fra Bokn kommune. Avtalen vil bli behandlet i egen sak i kommunestyret Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, per innbygger år Karmøy Karmøy K13 K13 Norge ,3 % 2,3 % 3,8 %.. 3,7 % 0,35 % 0,23 % ,87 0,81 1,00 1,08 1, Andel barn med under søkelse, av anta ll innbyggere 0-17 år 2,8 % 2,5 % 3,7 %.. 3,9 % Andelbarn med barnevernstiltak, av antall innbyggere 0-17 år 3,2 % 3,7 % 4,3 %.. 4,8 % 2,8 2,9 3,2 herav til økonomisk sosialhjelp, per innbygger år Brutto investeringsutgifter sosialtjenesten, kr. per innb. Andelinnbyggere år somer sosialhjelpsmottakere Andelinnbyggere år sommottar kvalifiseringsstønad Årsverk i sosialtjenesten per 1000 innbyggere Netto driftsutgifter til barnevern, kr per innb år Stillinger medfagutdanning per 1000 innbyggere 0-17 år Andelundersøkelser med behandlingstid over tre måneder Andelbarn med tiltak med utarbeidet plan Sosialtjenesten Karmøy har meget lave utgifter til sosialtjeneste. Dette har først og fremst sammenheng med en vesentlig lavere andel sosialhjelpsmottakere, og dermed lavere utgifter til økonomisk sosialhjelp. Denne situasjonen har vært stabil over tid. Karmøy har også noe lavere utgifter til tilbud for personer med rusproblemer enn gjennomsnittet i K13, mens utgiftene til kommunale sysselsettingstiltak er like over gjennomsnittet. 3,4 3,6 9,5 % 14,8 % 20,6 %.. 22,4 % 94 % 92 % 82 %.. 82 % Barnevernstjenesten Karmøy ligger under gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner når det gjelder ressursbruk i barnevernet. Karmøy har en lavere andel barn med undersøkelse og tiltak. Antallet barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk er også noe lavere enn gjennomsnittet, Karmøy har en høy andel barn med tiltak med utabeidet plan. Andelen undersøkelser med behandlingstid over tre måneder økte noe fra 2011 til 2012, men er fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet.

53 Mål og tiltak 2014 Lokaler LAR (HO08) Formannskapet gjorde vedtak: 14. oktober Redusert ramme kvalifiseringsordning (SEN12) Anslag for utgifter til kvalifiseringsordningen er redusert med 0,8 mill. kroner fra budsjett 2013, justert for pris og lønnsvekst. følgende 1. Formannskapet viser til utredningen og slutter seg til prinsippene om at det etableres et mottaks og oppfølgingssenter for rusmiddelavhengige, som inkluderer tilbud om LAR, lokalisert i området ved Bygnestunet, alternativ 4 nord for Bygnestunet, og at det i god tid før leiekontrakten går ut i 2016 gjøres en grundig vurdering av det fremtidige lavterskeltilbudet i Karmøy. 2. Saken tas endelig opp i kommunestyret forbindelse med budsjettet for i Det foreslås å bygge et mottaks og oppfølgingssenter til rusmiddelavhengige på Bygnes i nær tilknytning til øvrige tilbud til rusmiddelavhengige og psykisk syke i området. Senteret vil være åpent og gi tilbud til brukerne på dagtid. Et helhetlig tilbud til rusmiddelavhengige, inkludert LAR brukere, er nødvendig for å lykkes med rehabiliteringen. En samordning av rus og psykisk helsetjeneste vil gi kompetansemessige gevinster og gi mulighet til å utvikle et bedre tilbud til brukerne på lang sikt. Driftsøkonomisk vil et nybygg i tilknyting til øvrige tjenestetilbud i området gi effekter på lengre sikt. Som følge av tiltaket vil det ikke være behov for økt antall stillinger i LAR, slik økonomiplanen legger opp til. Dette gir en innsparing på 0,6 mill. kroner fra vedtatt budsjett 2013, og 1,8 mill. kroner fra gjeldende økonomiplan Det vil også gjøres en grundig vurdering av behovet for lavterskeltilbud i kommunen før utløp av leiekontrakt i Ved opprettholdelse av lavterskeltiltak i Kopervik kan det bli behov for en ny stilling fra medio 2016 Ny fast stilling NAV (SEN10) Da kommunestyret høsten 2012 behandlet saken om bosetting av flyktninger ble det vedtatt å gjøre en midlertidig stilling som miljøterapeut om til en fast stilling. Budsjettmidlene til den midlertidige stillingen er dermed videreført som fast stilling. Økt ramme introduksjonsordningen (SEN11) Rammen for funksjon 275 Introduksjonsordningen økes med 3,2 mill. kroner utover pris og lønnsvekst. Deler av økningen må ses i sammenheng med økt integreringstilskudd fra staten på funksjon 850. Økt ramme økonomisk sosialhjelp (SEN13) Anslag for økonomisk sosialhjelp foreslås økt med 1,35 mill. kroner fra budsjett 2013, justert for pris og lønnsvekst. Økt ramme tiltakskostnader barnevern (H09) Antall barn under offentlig omsorg har økt. I tillegg foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved institusjonsplasser med en tredel fra 1. januar Det er i budsjettet lagt inn vel 1 mill. kroner utover prisvekst for å dekke økte utgifter som følge av dette. Budsjettet forutsetter likevel at man reduserer andel tiltak i statlige institusjoner. Mål 2014 Sosialtjenesten inkl. mottak av flyktninger Motta 30 nye flyktninger i Få 30 prosent av brukerne i kvalifiseringsprogrammet ut i arbeid eller utdanning. Svare på 90 prosent av alle henvendelser via kontakt bruker innen 48 timer. Øke arbeidsnærværet i NAV. Måltall fastsettes etter evaluering av Rus og aktivitetstjenesten Gi tilpassede aktivitets og sysselsettingstilbud til rusavhengige. Utvikle og dokumentere tjenester på områdene lavterskeltiltak og boligoppfølging. Aktivitetstilbudet for rusmiddelsavhengige: 50 lapps videreføres. 4 5 brukere får ukentlig et tilbud. Gi personer med rusavhengighet optimal kartlegging, diagnostisering og behandling ved hjelp av samhandling med helseforetaket. Implementere og følge opp samhandlings avtaler med spesialisthelsetjenesten. Barnevernstjenesten Overholde lovbestemt saksbehandlingstid for barn som henvises på grunn av mulig omsorgssvikt. Utarbeide tiltaksbank for målrettet styrking av foreldrekompetanse. Samordning av rammebetingelser for fosterhjem i nordfylket.

54 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STATLIGE MIDLER TIL SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2014 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 26/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner at det søkes om statlige midler til tre årsverk ved barneverntjenesten fra Karmøy kommune godkjenner søknad om statlige midler til kompetansetiltak ved barneverntjenesten for 2014, med kr ,-. Karmøy kommune godkjenner søknad på vegne av Bokn kommune om statlige midler til et halvt årsverk ved barneverntjenesten fra

55 BARNEVERNTJENESTEN - OMDISPONERING BUDSJETT 2012 Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 7/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å omdisponere midler innenfor barnevernets budsjett med midler tilsvarende to årsverk fra funksjon Barnevernstiltak i familien (forebyggende tiltak) og ett årsverk fra funksjon Barnevernstiltak utenfor familien (omsorgstiltak) til fagpersonell funksjon Barneverntjenesten. Stillingene øremerkes fagkyndige veiledere innenfor forebyggende hjelpetiltak og fosterhjem.

56 BARNEVERNTJENESTEN - OMDISPONERING BUDSJETT 2012 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 31/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å omdisponere midler innenfor barnevernets budsjett med midler tilsvarende to årsverk fra funksjon Barnevernstiltak i familien (forebyggende tiltak) og ett årsverk fra funksjon Barnevernstiltak utenfor familien (omsorgstiltak) til fagpersonell funksjon Barneverntjenesten. Stillingene øremerkes fagkyndige veiledere innenfor forebyggende hjelpetiltak og fosterhjem.

57 BARNEVERNTJENESTEN - OMDISPONERING BUDSJETT 2012 Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 28/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar å omdisponere midler innenfor barnevernets budsjett med midler tilsvarende to årsverk fra funksjon Barnevernstiltak i familien (forebyggende tiltak) og ett årsverk fra funksjon Barnevernstiltak utenfor familien (omsorgstiltak) til fagpersonell funksjon Barneverntjenesten. Stillingene øremerkes fagkyndige veiledere innenfor forebyggende hjelpetiltak og fosterhjem.

58 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM STATLIGE MIDLER TIL SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 3/13 Behandling: Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre godkjenner at det søkes om statlige midler til tre årsverk ved barneverntjenesten fra Karmøy kommunestyre godkjenner søknad om statlige midler til kompetanse- og samhandlingstiltak ved barneverntjenesten for 2013, med kr Karmøy kommunestyre godkjenner at stillingsutlysing fortas snarest med forbehold om tildeling av statlige midler.

59 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/695 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY - HØRING AV FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Forslag til vedtak: Karmøy formannskap er positivt på en utvidelse av Hydro på Karmøy. Forslag til utredningsprogram ser ut til å belyse mange av de viktigste konsekvensene av utvidelsen, men formannskapet anmoder imidlertid om at følgende momenter vurderes tatt med i utredningen: Under Utslipp til sjø bør utslippenes betydning for fremtidige kostholdsråd for Karmsundet vurderes. Under Utslipp til sjø bør utslippenes vurderes opp mot Karmsundets status i Vanndirektivets kartportal Vann-nett. Der er Karmsundets tilstand vurdert til moderat. Utredningen bør omtale i hvilken grad sannsynligheten for å oppnå målet om god eller svært god miljøtilstand innen 2021 påvirkes av utvidelsen. Formannskapet ber om at Hydro vurderer mulighetene for bruk av spillvarmen nærmere i utredningsprogrammet.

60 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Karmøy kommune har mottatt melding om planlagt utvidelse av Hydro på Karmøy, med forslag til utredningsprogram. Utvidelsen er planlagt over to trinn. Utredningsprogrammet tar primært for seg begge byggetrinn. Det omtaler blant annet lovgrunnlag og saksbehandling, nærmere informasjon om utbyggingsplanene, problemstillinger og temaer for konsekvensutredningen, og forslag til utredningsprogram. Meldingen vedlegges denne saksutredningen i sin helhet. Foreløpige nøkkeltall for utbyggingsplanene Eksisterende Trinn 1 Trinn 2 Samlet Elektrolysekapasitet (t/år) Elektrisk energiforbruk (Gwh/år) Bemanning Utslipp i antall tonn CO ₂ ekv Rådmannens vurdering: Rådmannen mener forlag til utredningsprogram er et godt og grundig utarbeidet forslag, men foreslår at kommunen ber om konkretisering av noen punkter for nærmere vurdering. Dette gjelder følgende punkter. For Karmsundet gjelder kostholdsråd gitt av mattilsynet. Det frarådes å spise skjell, krabbe og fiskelever fanget i området. Videre er det forbud mot salg av skjellmat og krabbe. Rådmannen foreslår en vurdering om, og i hvilken grad, Hydros utvidelse vil kunne påvirke kostholdsrådene. I Vanndirektivets portal Vann-nett er Karmsundets miljøtilstand vurdert til moderat. Dette er på bakgrunn av forurensing fra industri, kloakkutslipp, og annen diffus kilde. Forekomst av hexachlorobenzene, pyrene, og anthracene er også nevnt. Det er et mål at alle vannforekomster innen 2021 skal ha tilstandene god eller svært god. Rådmannen anbefaler at utredningen vurderer i hvilken grad sannsynligheten for å oppnå målene for miljøtilstand innen 2021 påvirkes av utvidelsen. Rådmannen viser til kommunedelplan for klima og energi i Karmøy, hvor det står: Med driften til Hydro Aluminium er trolig Karmøy blant de beste plassene i landet til bruk av spillvarme. Utfordringen ligger blant annet i å få nok avsetning på spillvarmen, og dermed kunne forsvare investeringen det innebærer å utnytte spillvarme. Under delkapittelet Utvikling av forbedret teknologi skriver Hydro at høyere temperatur gir også større potensiale for å utnytte varmen enn om man plasserer varmevekslere etter tørr-renseanleggene, slik det er gjort ved en del anlegg tidligere. Rådmannen anbefaler at Hydro vurderer mulighetene for bruk av spillvarme nærmere i utredningsprogrammet. Med bakgrunn i dette foreslås en høringsuttalelse slik den framgår av forlag til vedtak.

61 . Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

62 ! "#$ % $$!! " " " " " # # " "! "$% &'$(')*&+, )!!" #$% &&"' (& & '' )$ $*$ +$ )$ +, & - -*..///.&'$) $'$0 ) $-

63 ! "#$ % $$! "#$%!&%'( )(! "# $ %&

64 Melding om planlagt utvidelse av Hydro på Karmøy Desember 2013

65

66

67 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Innhold Forord... 3 Innledning... 6 Kort om Hydro Aluminium Karmøy... 6 Hovedtrekk i prosjektet... 6 Lovgrunnlag og saksbehandling... 9 Plan- og bygningsloven (PBL)... 9 Forurensningsloven... 9 Saksbehandling melding med utredningsprogram... 9 Saksbehandling konsekvensutredning Andre nødvendige tillatelser Informasjonsaktivitet og samråd Nærmere om utbyggingsplanene Beliggenhet Begrunnelse for valg av lokalitet Eksisterende forhold ved Hydro Aluminium Karmøy Teknologiaspekter ved utbyggingen Kort om elektrolyseprosessen Utvikling av forbedret teknologi Trinnvis utbygging Utbyggingstrinn 1 (Pilotanlegg) Utbyggingstrinn Nøkkeltall for begge utbyggingstrinn Oppgradering og utvidelser av eksisterende produksjons- og hjelpeanlegg Forhold til andre planer Problemstillinger og temaer for konsekvensutredningen Klimagasser Kraft Kraftsystemet i dag Nettilknytning for pilotanlegg og nytt fullskala anlegg Karmøy Myndighetsprosesser Utslipp og forurensningsmessige forhold Støy Trafikk/transport Avfall Nærmiljø og friluftsliv Landskap Naturmiljø Kulturmiljø

68 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Arkeologi Nyere tids kulturminner Problemstillinger Naturressurser Landbruk Marine ressurser Reguleringsforhold Karmøy kommune Forslag til utredningsprogram Organisering av utredningen Metode Trinn 1 og Nullalternativet Tiltaket Globale problemstillinger / klima Energiforbruk og kraftforsyning Forurensningsmessige forhold i driftsfasen Utslipp til luft Utslipp til sjø Støy Avfall Landskap og naturmiljø Påvirkning på annen næring Landbruk Fiske og oppdrettsnæring Friluftsliv, reiseliv og turisme Andre samfunnsmessige virkninger Verdiskaping Sysselsetting Infrastruktur ROS-analyse Konsekvenser i anleggsfasen Referanser

69 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Innledning I henhold til bestemmelsene om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven melder Hydro Aluminium med dette om planer om å utvide elektrolysekapasiteten ved Hydro Aluminium på Karmøy. I denne meldingen er planene kort beskrevet, og det er foreslått et utredningsprogram for en konsekvensutredning. Kort om Hydro Aluminium Karmøy Hydro Aluminium på Karmøy ligger ca. 3 km nord for Kopervik. Plasseringen i et åpent kystlandskap med gode havneforhold er gunstig bl.a. i forhold til transport av råmaterialer og produkter. Aluminiumvirksomheten på Karmøy går tilbake til 1963 da selskapet A/S Alnor Aluminum Norway ble stiftet med Norsk Hydro (49 prosent) og Harvey Aluminum (51 prosent) som eiere. Produksjonsstart var i 1967, med en utvidelse i Hydro økte sin eierandel til 100 prosent i I 1986 ble Årdal og Sunndal Verk slått sammen med Hydros aluminiumsdivisjon, og Hydro Aluminium AS ble etablert. Elektrolyseanleggene på Karmøy er blitt utvidet i flere trinn, men de eldste anleggene med Søderberg-teknologi ble lagt ned i mars De gjenværende elektrolyseanleggene er fra 1982, 1987 og Hydro Aluminium Karmøy (HAK) består av Metallverket (KMV), som inkluderer elektrolyseanleggene, pressboltstøperi og trådstøperi med tilhørende hjelpeanlegg, og Karmøy Rolling Mill (KRM). I tillegg har Hydro et forskningssenter (RDK). Dessuten finnes det eksterne bedrifter innen videreforedling og ulike vedlikeholds- og servicetjenester på industriområdet. Hovedproduktet fra Hydro Aluminium Karmøy er pressbolt til markedet i Europa. Pressbolt brukes ved produksjon av profiler som blir benyttet i ulike konstruksjoner, byggematerialer og en rekke andre produkter som vi møter i hverdagen. Også aluminiumtråd, som brukes til kraftledninger og kabler, er et viktig produkt fra Metallverket. Hydro har ca. 780 fast ansatte på Karmøy, og de andre bedriftene på området har til sammen rundt 300 ansatte. Om lag 75 prosent av Hydros ansatte har Karmøy som skattekommune. Hydro Aluminium Karmøy er den største arbeidsgiveren i regionen. Samlet produksjon av primæraluminium var tonn i 2012, og samlet produksjon av støperiprodukter var tonn. Av dette ble tonn videreforedlet i KRM. Samlet omsetning i 2012 var på om lag 4,8 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 74 millioner kroner. 1 Hovedtrekk i prosjektet Det er flere viktige forhold som ligger til grunn for at Hydro nå ønsker å bygge ut ny elektrolysekapasitet på Karmøy: Hydro har utviklet en ny generasjon elektrolyseceller med høyere kapasitet, lavere utslipp og lavere energiforbruk. Disse ønsker man å prøve ut i industriell skala. Anlegget på Karmøy har i dag ledig kapasitet i hjelpeanlegg og nødvendig infrastruktur som gir rom for både et testanlegg og en senere full utbygging. 6

70 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Det er en gunstig utvikling i Norge med hensyn til tilgang og pris på elektrisk kraft, som er avgjørende for lønnsom aluminiumsproduksjon. Det er mulighet for å søke offentlig støtte for industrialisering av energieffektive løsninger i industrien. Det er ordninger innenfor EU/EØS for skjerming av konkurranseutsatt industri i forhold til CO 2 -avgifter, som norske myndigheter praktiserer. Etter nedleggelsen av Søderberganleggene i 2009 har HAK hatt mye ledig kapasitet i bl.a. støperier og annen infrastruktur, noe som har gjort det ønskelig å erstatte den tapte produksjonen med ny og moderne kapasitet. Samtidig har Hydro drevet utvikling av ny og forbedret elektrolyseteknologi, som gjør det mulig å produsere mer aluminium pr. celle og med mindre energiforbruk og utslipp pr. produsert enhet. Kraftmarkedet i Norge har tidligere hatt en ugunstig trend for aluminiumsindustrien, med stadig høyere kraftpriser. Denne utviklingen synes nå å ha snudd. Viktige faktorer for denne endringen er at det er bygget ut mye ny kapasitet i form av små og mellomstore vannkraftprosjekter i tillegg til noe vindkraft. Samtidig har en del kraftkrevende industri (bl.a. treforedling) blitt lagt ned, og energieffektivisering har medført redusert forbruk eller svakere økning enn tidligere i offentlig og privat sektor. I tillegg er det også et overskudd av kraft i de andre nordiske landene. Dette har ført til en nedgang i kraftprisene, som kan se ut til å bli vedvarende. 2 Men før endelig beslutning kan tas, må det fremforhandles langsiktige kraftavtaler på økonomisk bærekraftige vilkår. Det er også en forutsetning at Statnett sikrer tilstrekkelig nettkapasitet til en full utvidelse. En annen sentral forutsetning er videreføring av ordningen for tildeling av frie CO 2 -kvoter for industri som er utsatt for konkurranse fra deler av verden som ikke har noen form for karbonskatt på direkte og indirekte utslipp («karbonlekkasje»). 3 Regjeringen har gjennom ENOVA etablert ordninger for å støtte utviklingen av mer energieffektiv produksjon, basert på en erkjennelse av at dette vil være én av mange pilarer for en bærekraftig industriutvikling. Disse ordningene er nå utvidet slik at man kan få støtte til utprøving i industriell skala. Utprøving av ny teknologi innebærer betydelige elementer av risiko for den som ønsker å gjøre dette, noe som bidrag fra ENOVA vil redusere. 4 Basert på disse forutsetningene planlegger Hydro en to-trinns utbygging på Karmøy: Trinn 1: Bygging av ny elektrolysehall med 60 celler med en kapasitet på ca tonn aluminium pr. år Mindre oppgraderinger av eksisterende hjelpeanlegg Trinn 2: Bygging av ytterligere ca. 200 nye elektrolyseceller med en kapasitet på tonn aluminium pr. år Økt støperikapasitet Oppgradering/nybygging av andre hjelpeanlegg 7

71 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Trinn 1 vil omfatte utprøving og forbedring av HAL4e teknologien, og en fordelaktig konklusjon på dette arbeidet vil ligge til grunn for trinn 2. En beslutning om realisering av trinn 2 og tidspunktet for dette vil også avhenge av at øvrige forutsetninger for dette er til stede. En ser for seg minst to års drift for verifisering av teknologien før denne beslutningen kan tas. Et raskest mulig løp kan da tilsi ferdigstillelse av trinn 1 i 2017 og trinn 2 i I Figur 1 vises forventet produksjon etter de to utvidelsestrinnene sammenliknet med historiske produksjonstall. Figur 1: Forventet produksjon av elektrolysemetall på Karmøy sammenliknet med historisk produksjon. 8

72 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Lovgrunnlag og saksbehandling Plan- og bygningsloven (PBL) Konsekvensutredninger er en viktig del av planprosessen i forbindelse med ulike arealplaner (reguleringsplaner, kommunedelplaner og kommuneplaner), og PBL er derfor den viktigste hjemmelsloven for konsekvensutredninger. Lovens 14.1 sier at konsekvensutredninger også skal utarbeides «for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn». I forskrift om konsekvensutredninger 5, som er gitt med hjemmel i PBL, er «Anlegg for produksjon av ikke-jernholdige råmetaller fra malm, konsentrater eller sekundær-råstoffer ved hjelp av metallurgiske, kjemiske eller elektrolytiske prosesser» nevnt som en type tiltak som skal konsekvensutredes. Det kan gis unntak når det er snakk om utvidelser av eksisterende virksomhet. Da må kriteriene i 4 vurderes. Det mest relevante kriteriet er bokstav g), som lyder: g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, Etter Hydros vurdering er det punktet om klimagasser som her vil bli utslagsgivende, muligens ikke for trinn 1, men nokså sikkert for trinn 2. Ettersom man ønsker en avklaring av gjennomførbarheten av hele prosjektet før trinn 1 besluttes, er det valgt å fremme konsekvensutredning for full utbygging nå. Forurensningsloven 6 Forurensningslovens 13 har en egen bestemmelse om konsekvensutredning, men kriteriene for å utløse denne bestemmelsen synes ikke å være oppfylt:.virksomhet som kan medføre store forurensninger på et nytt sted, eller en vesentlig utbygging av ny karakter på sted for eksisterende virksomhet, Forurensningsloven vil imidlertid uansett kreve at det søkes om utslippstillatelse (eller endring av eksisterende tillatelse) for utvidelsene. Saksbehandling melding med utredningsprogram Saksgangen for en melding med utredningsprogram er beskrevet i forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale 7. Først utarbeides det en melding som beskriver tiltaket, antatte problemstillinger som vil bli belyst, og hvilke utredninger som er nødvendige. Utredningsprogrammet spesifiserer videre prosess for utredningen og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. Meldingen med forslag til utredningsprogram er gjenstand for offentlig høring (minimum seks uker). Høringsuttalelsene sammenstilles, og programmet revideres eventuelt på grunnlag av uttalelsene før det fastsettes av Miljødirektoratet, som er ansvarlig myndighet for KU-prosessen i dette tilfellet. 9

73 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Saksbehandling konsekvensutredning Konsekvensutredningen utarbeides så på bakgrunn av fastsatt program for utredningsarbeidet og i lys av relevante krav til dokumentasjon gitt i forskriftens vedlegg III. Dokumentet skal sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn. Det vil bli satt en frist for uttalelse på minst seks uker. Miljødirektoratet skal ved behandlingen av tiltaket ta i betraktning konsekvensutredningen og innkomne uttalelser før konsekvensutredningen eventuelt godkjennes og vilkår fastsettes. Følgende framdriftsplan gjelder for prosjektet. Tabell 1: Milepælsplan Milepæl Dato/tidsrom Framlegging av melding og forslag til utredningsprogram Desember 2013 Høring av utredningsprogram Januar februar 2014 Fastsettelse av utredningsprogram Mars 2014 Innsendelse av konsekvensutredning Mai juni 2014 Offentlig ettersyn av søknad med KU Juni august 2014 Miljødirektoratets behandling av KU og utslippssøknad August september 2014 Hydros investeringsbeslutning Tidligst september 2014 Byggestart Tidligst sommer 2015 Første metall Tidligst 1. kvartal 2017 Andre nødvendige tillatelser På grunn av investeringenes størrelse og behovet for forutsigbare rammebetingelser vil det bli søkt om endring av utslippstillatelsen for full utbygging samtidig med innsending av konsekvensutredningen. Hydro Aluminium Karmøy er pålagt en revisjon av utslippstillatelsen etter at Søderberg-anlegget er nedlagt, og det antas formålstjenlig å gjøre dette samlet med behandlingen av utvidelsen. Det er Miljødirektoratet som er myndighet for dette. Tiltaket vil omfatte ny sjøvannsforsyning og legging av nytt utslippsrør for sjøvann, som vil kreve godkjennelse av Havnemyndighetene 8. Tiltaket vil kreve godkjennelser av lokalt bygningsråd, og kommunen vil bli kontaktet for å legge et løp for dette. Tiltaket vil sammen med andre utbyggingsplaner i regionen kunne medføre behov for forsterkninger i kraftforsyningssystemet. Det er netteier som er ansvarlig for myndighetssøknader for slike utbygginger. For øvrig vil det bli gitt en mer fullstendig oversikt over hvilke tillatelser og godkjennelser som forutsettes for realisering av prosjektet i konsekvensutredningen. 10

74 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Informasjonsaktivitet og samråd Forskriftenes krav til informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om oppstart av utredning og høring av melding med forslag til utredningsprogram. Kunngjøres ved avisannonse og direkte henvendelse til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner. Utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse. Høring av konsekvensutredning/utslippssøknad. Miljødirektoratets innstilling med begrunnelse skal offentliggjøres, og vedtaket skal kunngjøres. Behov for offentlig informasjonsmøte vil bli vurdert i samråd med Miljødirektoratet. 11

75 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Nærmere om utbyggingsplanene Beliggenhet Figur 2 viser beliggenheten av Hydro Aluminium på Karmøy. Industriområdet til Hydro ligger ved Håvik ut mot Karmsundet, på østsiden av Karmøy, like nord for Kopervik. Den nye elektrolysehallen vil bli bygget på den tomta som ble frigjort da det gamle Søderberganlegget ble revet. Figur 2: Kart som viser anleggets beliggenhet Begrunnelse for valg av lokalitet Realistiske utbyggingsprosjekter for aluminiumsproduksjon i Norge er begrenset til de eksisterende aluminiumsverkene, og for Hydros del er disse lokalisert i Sunndal, Årdal, Høyanger og Karmøy. Sunndal hadde en større utbygging rundt , og har ikke umiddelbart plass til vesentlig ny kapasitet uten at dette også utløser behov for utvidelse av hjelpeanlegg og infrastruktur. Det lokale strømnettet er også foreløpig en flaskehals for Sunndal. Hydro har gjennom flere studier vurdert muligheten for ny kapasitet ved de tre øvrige verkene, som alle har mistet kapasitet gjennom nedleggelse av Søderberg-anlegg, og derfor har ledig 12

76 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 støperikapasitet og annen infrastruktur. En utvidelse på Karmøy kom best ut i forhold til både lønnsomhet og mulig volum, både med tanke på et pilotanlegg og for full utbygging. Karmøy må også sies å være gunstigere enn Årdal og Høyanger fra et forurensningsmessig synspunkt på grunn av sin åpne beliggenhet med gode spredningsforhold. Valget av Karmøy utelukker ikke at man vil vurdere utvidelser på de andre stedene, hvis rammebetingelsene og markedsforholdene gjør dette mulig. Eksisterende forhold ved Hydro Aluminium Karmøy HAKs anlegg består av følgende hovedanlegg som vist på figur 3: Figur 3: Kart over industriområdet Karmøy Metallverk (KMV) o Elektrolyse, byggetrinn K3, K4 og K5 o Støperi, pressbolt o Støperi, tråd o Anodeservice o Katodeverksted 13

77 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 o Kai og lagersiloer for alumina o Forskningssenter (RDK) Karmøy Rolling Mill (KRM) o Båndstøp o Kaldvals Innenfor industriområdet finnes det i tillegg følgende virksomheter: Nexans (transformatorprodukter) Hydal (videreforedling) Bilfinger Industrier (servicevirksomhet for KRM, KMV og andre) Solberg Industrier (kjemikalieproduksjon) Hansen og Sønner (servicevirksomhet mot KRM og KMV) Skude Verft (servicevirksomhet mot KRM, KMV og andre) Solstein AS (servicevirksomhet mot KRM) Teknologiaspekter ved utbyggingen Kort om elektrolyseprosessen Aluminium produseres ved en elektrolytisk smelteprosess, der aluminiumoksid (Al 2 O 3 ) reduseres til aluminium metall (Al), mens oksygenet i aluminiumoksiden reagerer med karbonanoden og danner CO 2 : 2 Al 2 O C 2 Al + 3 CO 2 Reaksjonen foregår i store elektrolyseceller. Hver celle består av en stålkasse som er foret med ildfast stein og grafitt. Cellen er fylt med en smelte ved o C der hovedbestanddelen er kryolitt (Na 3 AlF 6 ) tilsatt aluminiumfluorid (AlF 3 ) og kalsiumfluorid (CaF 2 ). Aluminiumoksid tilsettes smelten og løses opp i denne. Elektrisk strøm føres så gjennom badet fra katoden (som er bunnen i cellen) til rekker med anoder som er senket ned i badet. Flytende aluminium skilles ut ved katoden, og tappes av med jevne mellomrom med metallvogner, som bringer metallet til støperiet. Cellen har et overbygg med anodehengere, dekselplater og avsug til et gassrenseanlegg. Brukte anoder skiftes jevnlig og bringes til et anode-håndterings anlegg for rensing og fjerning av rest kull fra anodehengeren og påmontering av nye anodekull. En prinsippskisse av en elektrolysecelle er vist i figur 4. 14

78 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Figur 4: Prinsippskiss se over en elektrolysece elle, prebaketeknologi. I en fullt utbygget elektrolyses erie kan opptil rundt 370 celler være seriekoblet med store strømskinner i en U-formet sløyfe. Disse er igjen knyttet til et likeretteranlegg, der vekselstrøm likerettes til likestrøm som benyttes i elektrolysen. Elektrolysehallenee kan være over 1 km lange. Figur 5: Fra elektrolysehall SU4 på Sunndalsøra 15

79 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Aluminiumselektrolyse krever relativt mye energi i form av elektrisk kraft og forbruk av karbon i anodene. Typisk forbruk av elektrisk energi i selve elektrolysen er kwh/kg aluminium i moderne anlegg, og forbruket av karbon er rundt 400 kg pr. tonn aluminium. Utvikling av forbedret teknologi Den grunnleggende prosessen for aluminiumsproduksjon er den samme som ble utviklet av Hall/Heroult for over 100 år siden, og ingen andre prosesser synes så langt å kunne konkurrere med denne. Forbedringer i teknologien har i stor grad dreid seg om følgende faktorer: Økt strømstyrke gjennom hver celle; produksjonen fra hver celle er proporsjonal med strømstyrken. Økt strømtetthet, med økt produksjon pr. arealenhet som mål. Reduksjon av elektrisk energiforbruk og anodeforbruk pr produsert enhet. Reduksjon av utslipp fra prosessen. Forbedret prosesstyring og automatisering. Bedre arbeidsmiljø Økt produktivitet / redusert bemanning Ett av de største sprangene i teknologiutviklingen kom med introduksjonen av anoder som er «for-bakt» (prebaked) i stedet for å bruke ukalsinerte anoder (Søderberg-teknologi). Dette ga store forbedringer på alle områdene som er nevnt ovenfor. Bedre lukking av cellene, bedre avsug, automatisert tilsats av oksid og bedre prosesstyring er også viktige bidrag. Siden tallet har stort sett bare prebaketeknologi blitt benyttet i nye anlegg, men på grunn av de store investeringene som ligger i et elektrolyseanlegg, ble Hydros siste Søderberganlegg drevet på Karmøy helt fram til Prebaketeknologien har også gjennomgått stadige forbedringer. Hydro har gjennom ca. 5 år hatt forsøksdrift i Årdal med en ny generasjon celler, kalt HAL4e. Disse har oppnådd betydelig høyere produksjon og samtidig redusert elektrisk energiforbruk pr. tonn produsert sammenliknet med forrige generasjons Hydro-celle og sammenliknet med konkurrerende teknologier. Samtidig ser man mulighet for ytterligere forbedringer i en celle som foreløpig bare finnes på tegnebrettet under betegnelsen HAL4e Ultra. Figur 6 viser elektrisk energiforbruk i disse cellene sammenliknet med verdensgjennomsnittet og andre celletyper som er i bruk eller har vært i bruk i Hydro, mens figur 7 viser utviklingen med hensyn til fluoridutslipp. Forbedringen i effektivitet illustreres også ved at det nye anlegget vil produsere tre ganger så mye metall på samme areal som det gamle Søderberganlegget lå på. I tillegg til utvikling av selve elektrolyseteknologien har Hydro også medvirket til utvikling av varmevekslere som kan operere i det krevende miljøet som urenset ovnsavgass medfører. Dette gjør at man får bedre kontroll på temperaturen i avgassen samt kan redusere størrelsen på renseanleggene og redusere energiforbruket i avsugsviftene. Man får da ut mer varme, og den høyere temperaturen gir også større potensiale for å utnytte varmen enn om man plasserer varmevekslerne etter tørr-renseanleggene, slik det er gjort ved en del anlegg tidligere. 16

80 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Figur 6: Elektrisk energiforbruk i elektrolyse (kwh/kg Al). Figur 7: Utslipp av fluorid over tid (kg/tonn Al.) En realisering av utbyggingsplanene vil medføre en energibesparelse på nærmere 100 GWh pr. år for trinn 1 og GWh pr år for full utbygging sammenliknet med tilsvarende produksjonsmengde i Hydros siste utbyggingsprosjekter. Teknologien er også utviklet med sikte på å komme til anvendelse i andre fremtidige utbyggingsprosjekter i Norge og i utlandet. Det er også elementer av den nye teknologien som kan overføres til eksisterende anlegg, uten at dette foreløpig er kvantifisert. Men potensialet er betydelig når en forbedring på 0,1 kwh/kg aluminium i alle Hydros aluminiumsverk i Norge vil gi en årlig besparelse på rundt 100 GWh. Dette er like mye som årsforbruket i rundt 6000 norske husstander. 17

81 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Trinnvis utbygging Utbyggingstrinn 1 (Pilotanlegg) Pilotanlegget vil bestå av 60 nye celler med en kapasitet på til sammen ca tonn pr. år. Cellene vil være basert på HAL4e-teknologi med en strømstyrke på 450 ka og et spesifikt elektrisk energiforbruk på 12,3 kwh/kg Al. Noen celler vil bli bygget med en modifisert teknologi (HAL4e Ultra) med enda lavere spesifikt elektrisk energiforbruk (11,5-11,8 kwh/kg Al). De førstnevnte cellene har blitt testet i en mindre skala i Årdal, mens sistnevnte celler planlegges for testing i Figur 8 og 9 viser utbyggingen i trinn 1. Figur 8: Planløsning for trinn 1 18

82 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Figur 9: Fotomontasj je av byggetrinn 1 sammen med eksisterende anlegg Foruten elektrolysebygget vil det bli bygget likerettere, som vil være forberedt for en senere utvidelsee av anlegget. En del av strømforsyningssystemet vil også bli oppgradert. Avgassene fra elektrolysen vil bli renset i et to-trinnss gassrenseanlegg. I det første trinnet renses gassen i et såkalt tørr-renseanlegg, der aluminiumoksid brukes som adsorbent for fluorholdige avgasser, samt for fjerning av støvpartikler r. I det nestee trinnet brukes sjøvannn til å vaske ut svoveldioksid (SO 2 ) og rester av fluorid og støvv i et såkalt våtvaskeranlegg. Det vil være behov for nye sjøvannspumper og distribusjon til gassrenseanleggene. Sjøvannssystemet vil være dimensjonert for full utbygging. Det vil bli vurdert forskjellige utslippsløsninger som vil bli presentert i konsekvensutredningen. Anleggsarbeidet er ventet å pågå fra sommeren 2015 til 1. kvartal Mot slutten av byggetiden vil man samtidig begynne oppstart av celler. Oppstartsperioden er ventet å vare 4-6 mnd. I anleggsperioden vil det bli behov for riggområder og andre midlertidige anlegg. Anleggsperioden vil også medføre transportt og trafikk. Det vil bli gitt mer informasjon om dette i konsekvensutredningen. Investeringene i trinnn 1 er beregnet til ca. 3,5 milliarder kroner (2013). 19

83 MELDING OM O PLANLA AGT UTVIDE ELSE AV HY YDRO PÅ K KARMØY desemberr 2013 Utbygg gingstrinn 2 Ved en eventuell e fulll utbygging vil v elektrolys sebygget bli forlenget, o og det vil bli installert ca a. 200 nye celle er. Kapasitettsøkningen vil v bli på ca to onn pr år, sliik at samlet design kapa asitet på Karmøy vil bli ca tonn. Figur 10 0 og 11 vise r anlegget sslik en nå se er for seg at dette e bli. vil kunne Figur 10:: Hovedarran ngement ved d full utbygg ging Figur 11:: Fotomontas sje av fullt utbygget u anle egg 20

84 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Det vil bli bygget ytterligere to gassrenseanlegg for denne utvidelsen. Det vil også bli behov for utvidet støperikapasitet, og en rekke andre oppgraderinger eller utvidelser av eksisterende anlegg. Ved full utbygging vil det bli behov for å oppgradere lossesystemet for alumina, sannsynligvis ved å installere en ny sugelosser. Det har vært en sugelosser på Karmøy tidligere, men denne ble revet i Lossingen har i de siste årene foregått ved hjelp av grabblossing. Overgang til sugelossing vil kunne redusere støvutslipp i forbindelse med losseoperasjonene. Anleggsarbeidet er ventet å vare ca. 2 år. Mot slutten av byggetiden vil man samtidig begynne oppstart av celler. Oppstartsperiode er ventet å vare 4-8 mnd. I anleggsperioden vil det bli behov for riggområder og andre midlertidige anlegg. Anleggsperioden vil også medføre transport og trafikk. Det vil bli gitt mer informasjon om dette i konsekvensutredningen. Investeringene i trinn 2 er beregnet til ca. 6,6 milliarder kroner (2013). I konsekvensutredningen vil det bli gjort rede for utbyggingsplanene i mer detalj. Nøkkeltall for begge utbyggingstrinn Tabell 2: Foreløpige nøkkeltall for utbyggingsplanene (designverdier) Eksisterende Trinn 1 Trinn 2 Samlet Elektrolysekapasitet (t/år) Produktkapasitet støperi (t/år) Forbruk alumina Forbruk anoder (netto, t/år) Elektrisk energiforbruk (GWh/år) Bemanning Erfaring fra både Karmøy og andre anlegg har vist at man over tid kan være i stand til å øke produksjonen utover det som anleggene opprinnelig var designet for ved gradvis å øke strømstyrken. I tabellen ovenfor er det forutsatt at eksisterende anlegg kan øke med vel 5000 tonn i forhold til dagens produksjon innen Forutsatt at det ikke er andre begrensninger kan en ikke utelukke at samlet produksjonen på Karmøy kan bli rundt 10 % høyere enn tabellen viser etter noen års drift. Forbrukstallene vil da stort sett øke forholdsvis like mye. Oppgradering og utvidelser av eksisterende produksjons- og hjelpeanlegg Byggetrinn 1 og 2 vil i ulik grad utløse behov for oppgradering og utvidelse av eksisterende produksjons- og hjelpeanlegg. I tabell 3 er det vist en oppsummering av de viktigste tiltakene som vil bli gjennomført i forbindelse med henholdsvis trinn 1 og 2. 1 Netto forbruk av anoder er forbruket i prosessen. Ca. 20 % av anoden er igjen når anoden må skiftes. Det gjenværende anodekullet blir renset, knust og gjenbrukt i nye anoder. 21

85 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Tabell 3: Hjelpeanlegg som blir nye, ombygget eller utvidet ved utbyggingstrinn 1 og 2 Anlegg / system Trinn1 Trinn 2 Anodemontasje inkl. rensing av brukte anoder håndtering av bad Oppgraderes og utvides. Vil da ha kapasitet for trinn 2 Nye lagerbygg for anodeblokker, anoderester og for monterte anoder Støperi Små modifikasjoner Ny støpemaskin Gassrenseanlegg Ett nytt anlegg To nye anlegg Strømforsyning Utskifting av to 300/22kV transformatorer, nye koblingsanlegg Tre nye hovedtransformatorer, nytt koblingsanlegg og distribusjon Likerettere 6 nye hovedenheter Utskifting av transformatorene til Kranverksted Katodeforingsverksted Oksidlossing, -lagring og -transport Sjøvannsforsyning og -utslipp Mindre modifikasjoner Nytt system med kapasitet i rørene for trinn 2 likeretterne Nytt Nytt Ny sugelosser; modifikasjoner av transportløyper Ekstra pumpekapasitet I motsetning til Sunndal og Årdal har ikke Karmøy egen produksjon av anoder, og det er ikke forutsatt at det vil bli produksjon av anoder på Karmøy verken for trinn 1 eller trinn 2. For trinn 1 vil det være kapasitet i Hydros anlegg i Årdal og Sunndal for å dekke behovet. For trinn 2 vil det være ulike muligheter som vil bli vurdert nærmere når det blir aktuelt. Forhold til andre planer Hydro har som en av sine sentrale målsettinger å øke gjenvinning og omsmelting av skrapmetall. Som et ledd i denne strategien ble det utviklet planer for et omsmelteverk på Karmøy (RCK). Det ble fremmet en konsekvensutredning for disse planene i 2011, men prosjektet ble senere lagt på is hovedsakelig som en konsekvens av utviklingen i markedet. En del av grunnlaget for prosjektet var å utnytte den ledige støperikapasiteten på Karmøy. Den planlagte elektrolyseutvidelsen vil i utgangspunktet være en styrke for en eventuell senere revitalisering av et omsmeltesenter på Karmøy. En realisering av vekstplanene innenfor omsmelting er basert på oppgradering og utvidelser av eksisterende omsmelteverk i Europa og USA, og investering i ny teknologi ved disse. I tillegg kan det bli aktuelt med bygging av nye anlegg andre steder. Nærhet til skrapmetall-markedet vil være en viktig faktor ved valg av lokalisering av eventuelle nye omsmelteanlegg, men i en totalvurdering vil også lokaliteter i Norge bli vurdert. 22

86 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Problemstillinger og temaer for konsekvensutredningen Klimagasser Aluminiumsproduksjon medfører utslipp av klimagasser, først og fremst CO 2 fra forbruket av anoder i elektrolysen. I tillegg brukes noe naturgass i støperiet og andre hjelpeanlegg. Det dannes dessuten mindre mengder PFK, perfluorkarboner (CF 4 og C 2 F 6 ), som er sterke klimagasser. Utslippet av sistnevnte gasser er betydelig redusert i nye anlegg. Tabell 4 viser utslippene av klimagasser fra dagens anlegg og etter utbygging. Tabell 4: Direkte utslipp av klimagasser før og etter utbygging (tonn CO 2 ekv.) Eksisterende Eksisterende Trinn 1 Trinn 2 Totalt (2012) oppgradert Fra anoder (CO 2 ) PFK Naturgass Totalt I konsekvensutredningen vil det bli belyst hva disse utslippene vil bety i nasjonal sammenheng og i forhold til Norges målsettinger om reduserte klimagassutslipp. Elektrisk kraft som benyttes i aluminiumsproduksjon kan indirekte medføre betydelige utslipp av klimagasser, avhengig av hvordan kraften er produsert. Kraften i Norge er nesten 100 % basert på vannkraft, men på grunn av integrasjon av kraftsystemene mellom landene i Norden og Europa, så vil et økt elektrisitetsforbruk i Norge kunne ha utslippsmessige konsekvenser i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Det er ulike måter å vurdere dette på, som vil bli belyst i konsekvensutredningen. Det vil også bli belyst hva utslippene ville blitt om en tilsvarende mengde aluminium skulle bli produsert i andre deler av verden med ulike energikilder. Produksjon av aluminium medfører også andre klimagassutslipp i forbindelse med råstoffproduksjon og videreforedling til endelige produkter. Typiske livsløpsdata vil bli presentert i konsekvensutredningen. På den annen side har aluminium en rekke unike egenskaper som gjør at man i bruksfasen kan spare utslipp i forhold til andre materialer. Eksempler på dette er: 9 Bruk i biler og andre transportmidler gjør at vekten kan reduseres i forhold til f. eks. stål, noe som reduserer drivstoff-forbruket. Over en bils brukstid vil dette mer enn oppveie mer-utslippet i produksjonsfasen. Ved bruk i bygninger oppnås lang levetid som reduserer vedlikehold. Det er også mulig å lage konstruksjoner i aluminium som er gunstige i forhold til bygningers energiforbruk og til og med oppnå energinøytrale eller energipositive bygg. Ved bruk i emballasje reduseres vekt, som er gunstig i forhold til CO 2 -utslipp ved transport. Aluminiumsemballasje for mat og drikke kan også bidra til økt holdbarhet og dermed reduserte tap og mindre kjølebehov. Aluminium er lett å resirkulere, og omsmelting krever bare 5 % av energien som ble brukt til produksjon. Verdien av skrapmetall gjør det også attraktivt å resirkulere så mye 23

87 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 som mulig. Dette er grunnen til at 75% av all aluminium som noen sinne er produsert fortsatt er i bruk. 10 Hydro har etablert en strategisk målsetting om at selskapet som helhet skal være «klimanøytralt» innen I dette regnestykket inngår alle utslipp av klimagasser fra «vugge til grav» i de produkter som vi leverer. Som fradrag regnes de utslippsbesparelsene som bruk av aluminium kan bidra til i de produktkategoriene der dette er relevant. I konsekvensutredningen vil klimastrategien bli presentert i mer detalj, og det vil bli gitt mer detaljerte og kvantifiserte eksempler som kan underbygge at aluminium i et livsløpsperspektiv kan være klimamessig gunstig, tross utslippene i produksjonsfasen. 12 Videre vil det bli gjort sammenlikninger med utslippsnivåene fra konkurrerende, nyere produksjonsanlegg utenfor Europa og i forhold til EU s «benchmark» i forbindelse med opplegget for handel med utslippskvoter. 13 Kraft Kraftsystemet i dag Hydros metallverk på Karmøy er tilknyttet kraftnettet via Statnett sin 300 kv-stasjon på Håvik. Kraftforsyningen dit, og forbindelsen til det øvrige kraftsystemet i Norge, er gjennom en ringforbindelse på Haugalandet, som består av to 300 kv-linjer fra Sauda til Håvik og Kårstø/Håvik, begge eid av Statnett, og én 300 kv-linje fra Blåfalli via Stord og Spanne til Håvik, eid av SKL Nett (Sunnhordland Kraftlag). Se Figur 12. Det er ingen vannkraftanlegg av vesentlig størrelse innenfor ringforbindelsen på Haugalandet. Naturkraft har et gasskraftverk på Kårstø med en produksjonskapasitet på 430 MW. Både Sauda og Blåfalli er sterke punkter i kraftnettet. Det er betydelig kapasitet i nærliggende kraftverk og betydelig overføringsmulighet mot andre produksjonsanlegg nordover, sydover og østover. Figur 12: Kraftsystemet i regionen rundt Karmøy 14 24

88 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Nettilknytning for pilotanlegg og nytt fullskala anlegg Karmøy Statnett omtaler planene for nettutviklingen i området i sin Nettutviklingsplan Der omtales nettprosjekter som skal styrke nettkapasiteten i regionen. Statnett har også omtalt Hydros planer for et pilotanlegg (115 MW) og fullskala produksjonslinje (500 MW) sammen med Statoils planer for elektrifisering av Utsirahøyden ( MW fra tidlig 2018). I Nettutviklingsplanen fra 2013 er Statnetts vurdering slik: «I sum vil dette bidra til at forbruket i Sunnhordland dobles, og betydelige nettinvesteringer kreves for å legge til rette for sikker strømforsyning. Statnett vurderer at det er rom for forbruksøkningen på Utsirahøyden og Hydros pilotanlegg, forutsatt etablering av spenningsstøtte (SVC-anlegg), tilgang til gasskraftkapasitet på Kårstø eller offshore i kritiske driftssituasjoner, og trolig en ny ledning på strekningen Kårstø-Karmøy. Statnett vil sammen med regional planansvarlig og oppdragsgiver se på løsninger for å designe fremtidens nett i dette området.» Et fullt utbygget anlegg på Karmøy vil representere et økt årlig kraftforbruk på i underkant av 4,5 TWh, og virkningene må vurderes i lys utviklingen i kraftproduksjon og øvrig forbruk i regionen og i Norge. Dette må ses i sammenheng med at myndighetene har målsettinger om en betydelig utbygging av fornybarkraft i Norge fram mot Myndighetsprosesser Statnett er betydelig sentralnetteier på Haugalandet og er utredningsansvarlig for sentralnettet. SKL Nett eier linja Husnes-Stord-Spanne-Håvik med stasjoner og er regional utredningsansvarlig. Prosessen før oppstart av nettoppgradering vil omfatte utarbeidelse av konseptvalgvurdering og konsesjonssøknad, samt saksbehandling og høringer i regi av NVE og Olje- og energidepartementet. Først når endelig vedtak om konsesjon etter energiloven er fattet, kan oppgraderingen av nettanleggene starte. I konsekvensutredningen vil prosjektets påvirkning på nett-situasjonen bli belyst, tatt i betraktning de planene som Statnett og andre aktører har med hensyn til forsterkninger mm. Konsekvensene av eventuelle nettutbygninger vil imidlertid bli belyst i egne konsekvensutredninger som netteier vil stå for. Utslipp og forurensningsmessige forhold Full utbygging vil medføre en viss økning i utslipp til luft og til sjø i forhold til dagens situasjon, men vil for de fleste komponenter bli mindre eller på nivå med utslippene før Søderberganleggene ble nedlagt. Figur 13 viser utslippene til luft i perioden og forventete utslipp etter utbygging. Utslippsgrensene for de ulike komponentene er også vist. Reduksjonen av utslippsgrensene pr er knyttet til nedleggelse av Søderberganleggene. 25

89 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Figur 13. Utslipp til luft etter utbygging sammenliknet med perioden og med utslippstillatelsens grenser (PB = Prebake, SB = Søderberg). Det foreligger en forholdsvis omfattende dokumentasjon av hvilke miljøeffekter utslippene har medført, og det vil derfor være et godt grunnlag for å vurdere konsekvensene av utbyggingen. Generelt kan man si at det har vært små eller ingen målbare effekter av utslippene til luft fra Karmøy de siste 20 årene, og det er derfor ingen grunn til å frykte noen merkbar forverring selv etter full utbygging. I konsekvensutredningen vil det bli gjort rede for historiske utslipp og forventede utslipp, samt gjeldende grenser i utslippstillatelsen. Det vil bli gjort sammenlikninger med gjeldende retningslinjer for vurdering av Beste Tilgjengelige Teknologi (BAT). 15 Dokumentasjon fra miljøovervåking og resipientundersøkelser vil bli presentert og brukt som grunnlag for å vurdere fremtidige miljøpåvirkninger etter utbyggingen. Det vil også bli gjort vurderinger av utslippenes betydning i forhold til nasjonale målsettinger og forpliktelser, bl.a. Gøteborgprotokollen i forhold til SO 2 og NOx. 16 Hovedkildene for utslipp til sjø er bruk av sjøvann til å rense SO 2 i våtvaskerne og bruk til kjølevann. Utslippene er svakt sure, og løst SO 2 (sulfitt) har også den egenskapen at oksygen forbrukes raskt når denne forbindelsen oksideres til sulfat, som er en naturlig bestanddel av sjøvann. Videre vil utslippsvannet ha en høyere temperatur enn omgivende sjøvann. Det vil bli foretatt spredningsberegninger i forbindelse med planleggingen av nytt inntaks- og utslippssted for å sikre at disse utslippene ikke medfører uønskede lokale effekter. 26

90 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Tidligere har PAH fra gassrenseanleggene blitt sluppet til sjø og bidratt til forurensningen som fortsatt er til stede i sedimentene i Karmsundet. 17 Det vil ikke bli slike utslipp fra de nye anleggene. Støy I utslippstillatelsen er kravet til støy ved nærmeste bolighus satt til 50 dba. Det er pr. i dag få klager på støy fra bedriften i ordinær driftssituasjon. I anleggsperioden vil det bli en del tradisjonell støy fra anleggsvirksomhet og økt trafikk. Det vil bli lagt vekt på å planlegge aktivitetene slik at det ikke medfører unødig ulempe for berørte naboer, for eksempel i forhold til støy på kveld og natt. I de ferdige anleggene vil gassrenseanleggene ha store vifter som vil bidra til støybildet. Det vil bli stilt krav om at det ikke skal bli en merkbar økning av støyen i omgivelsene. På grunn av anleggets beliggenhet vil eksisterende bygg virke som støyskjermer mot støyømfintlig bebyggelse. I tillegg vil trafikkstøy inne på anlegget og til og fra anlegget øke som følge av økt transport av metall og råstoff. På grunn av ovennevnte forhold og anleggets beliggenhet i forhold til naboer vurderes det ikke at støy vil bli et vesentlig problem verken i anleggsfasen eller driftsfasen. Forholdet vil imidlertid bli nærmere vurdert i konsekvensutredningen. Trafikk/transport Den nylig etablerte T-forbindelsen for rv. 47 gir et nytt øst-vest veisamband mellom E39 i Tysvær og rv. 47 på Karmøy, samt nytt nord-sør samband mellom Fosen og E134 i Haugesund. Påhugget for tunnelen under Karmsundet ligger like vest for Hydro Karmøy. Disse forbedringene i veisambandet gjør at de tettbebygde områdene på Nord-Karmøy og Haugesund i liten grad vil bli berørt av den økte trafikken i en byggeperiode. I driftsfasen vil det aller meste av transporten av råvarer og produkter skje sjøveien, slik som i dag. Den økte produksjonen vil medføre en tilnærmet tilsvarende økning i antall båtanløp til havna. I konsekvensutredningen vil det bli gjort nærmere rede for endringene i båttrafikken og mulige konsekvenser i forhold til annen nytte- og fritidstrafikk og annen påvirkning på omgivelsene. Avfall Aluminiumsproduksjon medfører en del biprodukter og avfall som håndteres på ulike måter avhengig av avfallets egenskaper. HAK rapporterte ca tonn farlig avfall i 2012, hvorav ca tonn gikk til gjenvinning. 18 Andelen som går til gjenvinning har økt i En av de større avfallskildene er omforing av ovnskassene som må gjøres ca. hvert 5. år. Dette såkalte katodeavfallet kategoriseres som farlig avfall på grunn av innholdet av bl.a. cyanid, fluorid og reaktivt metall. Slikt avfall fra alle Hydros verk i Norge har i de senere år blitt deponert på Langøya utenfor Holmestrand. Andre større avfallskategorier er karbonstøv og dross (slam fra støpeprosessene). 27

91 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Dross inneholder en del metall, salter og oksider som er gjenvinnbart. Dross leveres derfor til en gjenvinningsbedrift (Aleris, Raudsand). Karbonstøv og anoderester har høyt energiinnhold, og kan benyttes som brensel i sementproduksjon. Hydro har avtale om levering til Norcem, Brevik for dette. Katodeavfall inneholder både en energirik fraksjon (karbon) og en mineralrik fraksjon som kan nyttiggjøres i ulike industriprosesser. Det arbeides med forskjellige aktører for å finne best mulige tekniske og økonomiske løsninger. I øyeblikket har man en avtale om levering av karbondelen av katodeavfallet til Rockwool i Tyskland. Dette utgjør ca. 50 % av totalmengden av katodeavfallet. I tillegg forhandles det om andre løsninger. I mellomtiden deponeres noe slikt avfall fortsatt på Langøya. Det er satt som mål at mindre enn 30 % av avfallet skal gå til deponi i I konsekvensutredningen vil de ulike avfallstypene bli kvantifisert og det vil bli angitt hvilken behandling de ulike typene vil få. Nærmiljø og friluftsliv Det er boligbebyggelse i Austevikvegen sør for aluminiumsverket, og noen spredte boliger langs Hydrovegen (adkomstvegen til verket). Sør for Austevik er det et noe større boligfelt. Med unntak av ett hus nær vegen, ligger boligene i Austevikvegen i underkant av 100 m fra Hydrovegen, og snaut 200 m fra bygningene inne på selve verksområdet. Hydro Aluminium eier selv et fåtall av de nærmeste boligene, inklusive huset nærmest verket. Disse er kjøpt opp for å benyttes til innlosjering av personell. 28

92 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Figur 14. Boligområdet sør for Austevik Planområdet for utvidelsene ligger om lag 300 meter fra nærmeste bolig. Om lag 200 m vest for verket, nord for Hydrovegen ligger det en fotballbane. Denne brukes av Hydros ansatte, og i noen grad også av idrettslag i distriktet. Når det gjelder friluftsliv er ikke området som blir direkte berørt tilgjengelig for allmenn ferdsel, da det ligger inne på verksområdet. Det er avsatt noen områder rundt industriområdet regulert som parkbelte der allmennheten kan ferdes fritt. Området kan ikke betraktes som et område med store friluftslivsinteresser, og prosjektet vil ikke medføre vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Det foreslås derfor at dette temaet ikke utdypes nærmere i konsekvensutredningen. Landskap Det nye anlegget ligger innenfor et eksisterende industriområde. Industriområdet i sin helhet utgjør et landskapsrom som er svært iøynefallende og ligger åpent i terrenget med innsyn for allmennheten. Dette gjør at den visuelle effekten av det nye planlagte inngrepet i forhold til sentrale betraktningspunkt, herunder bygninger, smeltehaller, kaianlegg, kraftlinjer, veier etc. blir svært begrenset. De nye byggene vil ligge i nær tilknytning til eksisterende industrianlegg, på et område som i dag er bebygd. Anlegget vil ha tilnærmet samme høyde og materialbruk som annen bebyggelse på verket. Landskapsbildet vil derav ikke bli nevneverdig forringet, da 29

93 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 de nye byggene vil sammenfalle med eksisterende industribebyggelse uten å skille seg nevneverdig ut i landskapet. Det foreslås derfor at dette temaet ikke utdypes nærmere i konsekvensutredningen, men det skal utarbeides realistiske illustrasjoner av det planlagte anlegget. Naturmiljø Industriområdet preger Håvik, og nedbyggingen og virksomheten medfører at området har liten verdi for naturmiljøet. Det er noen grønne lommer (friareal) som er avsatt rundt industriområdet som ivaretar noe av det opprinnelige naturmiljøet. De nye utbyggingsplanene vil ikke berøre disse områdene. Det ligger et våtmarksområde nord for Austevik og sør for Myrvang. Dette våtmarksområdet grenser inn mot etablert industribebyggelse i reguleringsområdet, men vil i liten grad bli berørt av de nye utbyggingsplanene. I godkjent reguleringsplan ( ) er bl.a. dette området avsatt til industriformål, og det antas at de nødvendige miljøinteressene ble sikret og i varetatt gjennom denne planprosessen. Ved Håvik er det registreringer av beiteområder til lom. Storlom er oppført på nasjonal rødliste, men hekker ikke i området. Det aktuelle området ligger i utkanten av berørt tiltaksområde, og det er lite trolig at tiltaket vil få noen innvirkning på beiteområdet. Naturbasen til Miljødirektoratet for har en del registreringer i området, se tabell 5. Dette er registreringer som i vesentlig grad er gjort innenfor planområdets nærmeste omgivelser, men noen funn i området rundt er også belyst. 30

94 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember Figur 15: Registrertee fuglebiotoper i nærområdet 19 Tabell 5: Fuglebiotoper i området rundt HAK Nr Lokalitet Art/artsgruppe Funksjon Verdi 1 Håvik 2 Nord for Austevik 3 Våtområde nord for Austevik 4 Aluminiumverk 5 Sør for Aluminiumverk 6 Sørvest for Aluminiumverk 7 Holmer nord for Byggnes Lom, storskarv og andefugler Rådyr og hare Andefugler, vade-, måke- og alkefugler rødstilk Fiskemåke Vade-, måke- og alkefugler, sildemåke, svartbak Fiskemåke Vade-, måke- og alkefugler, siland Beiteområde, vår/høst/vinter Beite- og leveområde, hele året Yngleområde, vår/sommer/ /høst Yngleområde, vår/sommer Yngleområde, vår/sommer Yngleområde, vår/sommer Yngleområde, vår/sommer Viktig (B) Viktig (B) Viktig (B) Lokalt viktig (C) Svært viktig (A) Lokalt viktig (C) Lokalt viktig (C) 31

95 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Utbyggingen vil ikke i vesentlig grad endre påvirkningene på disse lokalitetene, og ingen av de aktuelle artene eller biotopene er spesielt sensitive i forhold til utslippene. Det foreslås derfor ikke noen utdypende vurdering av konsekvenser overfor disse biotopene. Utslipp av fluorid akkumuleres i vegetasjonen omkring verket i avtakende grad med avstanden. Fluorid i høye konsentrasjoner kan ha negative effekter på sårbare plantearter og på dyr som spiser planter. Når det gjelder vegetasjon er det særlig bartrær som er sårbare. Symptomer vises som gule tupper på barnålene og i alvorligere tilfelle ved tidlig felling av nålene. På 1980-tallet forekom slike skader i nærområdet til verket, men etter utslippsreduksjoner er det få symptomer å spore. Av planteetere er det særlig drøvtyggere som er sårbare. I området rundt verket har hjort en viss utbredelse. Ved undersøkelser av fluoridnivået i beinvev hos hjort tidlig på 1990-tallet ble det funnet forhøyede nivåer på Karmøy og Bokn, men ikke antydninger til skadelige effekter på tenner eller skjelett. 20 I konsekvensutredningen vil det bli gjort en mer omfattende redegjørelse for de undersøkelser og overvåkinger som er gjennomført som grunnlag for å vurdere risiko for nye fluoridskader. Kulturmiljø Arkeologi Planområdet ligger i en region med kjent bosetning lang tilbake i tid, og hvor det er gjort en rekke rike arkeologiske funn. Arkeologiske registreringer er foretatt i planområdet i flere omganger, senest i forbindelse med reguleringsplanarbeidet og godkjent reguleringsplan Registrerte fornminner er sikret gjennom reguleringsprosessen ved å bli regulert til spesialområde fornminne og spesialområde kulturminne. I figur 17 er et utsnitt fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden vist med angivelse av funn og registreringer. Fornminnet sør for Hydros anlegg er en steinalderboplass, mens de to fornminnene nordvest for anlegget er en gravrøys og en steinalderboplass. Inne på Hydros område der Søderberghallene lå er det vist et kulturminne i Askeladden. Dette er et gravfelt fra jernalderen som ble utgravd i Hydros aktivitet har fjernet alle spor av dette kulturminnet. 32

96 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Figur 16: Kulturminner i området rundt HAK. Fornminnerr er vist med runetegn (R), mens Høyevarde fyrstasjon er markert som et kulturmiljøområde rett nord for Hydros anlegg. 21 Nyere tids kulturminner Høyevarde fyrstasjon, som ligger på neset nord for Hydros anlegg, ble opprettet i Eksisterende bygning og fyrtårn ble oppført i Bygningens form er meget særpreget og sjelden i fyrsammenheng. Bygningene eies av Norsk Hydro, men er utleid til hotell- og restaurantdrift. Høyevarde fyrstasjon ble vernet etter kulturminneloven i følgendee bygninger på fyrstasjonen og tollboden: Fredningsvedtaket omfatter tidl. fyrbygning med fyrtårn tidl. bakeri/bolig sjøbod tidl. tollbod naust/møterom jordkjeller Fredningen gjelder selve fyrtårnets eksteriør og interiør, og fyrbygningenn og de øvrige bygningenes eksteriør. Fredningsvedtaket omfatter ogsåå hele området hvor bygningene ligger. 33

97 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Figur 17: Høyevarde fyrstasjon Problemstillinger Anleggsområdet vil i sin helhet ligge inne på industriområdet, og vil ikke fysisk berøre noen av kulturminnene. Det visuelle inntrykket av industriområdet sett fra de forskjellige kulturminnene vil heller ikke endres vesentlig. Det foreslås derfor at dette temaet ikke utdypes videre i konsekvensutredningen. Det vil bli tatt kontakt med Bergens Sjøfartsmuseum for å avdekke om det kan finnes vrak eller andre fornminner i sjøen der den nye sjøvannsledningen skal legges. 34

98 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Naturressurser Tomta for utvidelsen ligger i et industriområde uten naturressurser. Landbruk Det er en del jordbruksarealer vest og nordvest for anlegget, og området som er avsatt til industri på nordvest-siden benyttes til beite. Ved en del smelteverk har det vært restriksjoner på husdyrhold (kyr og småfe) på grunn av skadelig opptak av fluorid gjennom beitegress. Drøvtyggere er spesielt sårbare i forhold til dette. Gjennom utslippsreduksjoner har man redusert eller eliminert dette problemet. Ved Hydro Aluminium Karmøy har det aldri vært behov for slike restriksjoner selv i perioder med vesentlig større utslipp enn nå. Det er derfor ikke grunn til å forvente slike problemer etter full utbygging. Det vil imidlertid bli presentert en mer fyllestgjørende dokumentasjon i konsekvensutredningen. Marine ressurser Karmsundet har sedimenter med høye nivåer av PCB og PAH etter lang tids menneskelig påvirkning fra ulike kilder, og er underlagt kostholdsråd. Inntak av skalldyr og skjell fanget i området frarådes av Mattilsynet. Som følge av dette er det lite fiske og ikke oppdrett i området utenfor Hydro. Figur 18: Kart som viser området med kostholdsråd fra Mattilsynet 22 Utslippene av PAH opphørte med nedleggelsen av Søderberganleggene i 2009, og det vil ikke bli slike utslipp fra de nye anleggene. PCB-forurensningene i sedimentene kan ha mange kilder i området. Det er ikke kjente kilder til PCB-utslipp fra fabrikken i dag, og det vil heller ikke bli slike utslipp i fremtiden. Det er forventet at sedimentkvaliteten i Karmsundet vil forbedres over tid som følge av langsom nedbrytning av forurensningene og overdekking av nye sedimenter. Dette er langsomme prosesser som ikke påvirkes av driften etter utbyggingen. Legging av nye sjøvannsrør gjennom områder med forurensede sedimenter kan imidlertid medføre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter. Omfanget av dette og mulige konsekvenser vil bli vurdert i konsekvensutredningen. 35

99 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Reguleringsforhold Karmøy kommune Figur 19 viser et utsnitt av arealdelen av kommuneplanen for Karmøy. 23 Utbyggingen vil i sin helhet finne sted innenfor det sentrale industriområdet og i tråd med bestemmelsene for dette området. 24 En ser derfor ikke for seg noe behov for endringer i verken kommuneplanen eller reguleringsplanen for området. Figur 19: Utsnitt av arealdelen av Karmøy kommuneplan. 36

100 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Forslag til utredningsprogram Organisering av utredningen Arbeidet med konsekvensutredningen vil foregå parallelt med og i tett tilknytning til prosjekteringen av de nye anleggene. Ansvaret for prosjekteringen er gitt til Hydro Projects i Oslo, som samarbeider med driftsorganisasjonen på Karmøy og rapporterer til Hydro Aluminium som oppdragsgiver. Konsekvensutredningen vil bli styrt fra Hydro Projects prosjektgruppe. Et konsulentselskap vil bli engasjert for å utføre utredningen med bidrag fra prosjektet og fra forskjellige faginstitusjoner etter behov. Hydro Aluminium Karmøy vil utforme en søknad om endringer i utslippstillatelsen basert på det som fremkommer i utredningen. Metode Trinn 1 og 2 Som beskrevet vil utbyggingen på Hydro Karmøy skje i to trinn. Konsekvensene skal primært utredes for full utbygging. For de tema der det er relevant å beskrive konsekvenser for de to trinnene skal dette gjøres. Typisk skal forhold i anleggsfasen beskrives for de to ulike fasene. Nullalternativet Tiltaket skal måles mot et nullalternativ. I dette tilfelle er nullalternativet dagens situasjon på området. Dette til tross for at vedtatt reguleringsplan og gjeldende utslippstillatelse åpner for utvidet aktivitet. Nullalternativet har per definisjon ingen konsekvens. Men i en verden med voksende etterspørsel etter aluminium vil ny kapasitet bli bygget andre steder om ikke prosjektet realiseres. De konsekvensene som det medfører vil bli diskutert i kapitlet om globale problemstillinger. Tiltaket Konsekvensutredningen skal inneholde en beskrivelse av tiltaket. Dette vil i hovedsak være en ytterligere detaljering av den beskrivelsen som er gitt i denne meldingen og en sikrere angivelse av valgte løsninger og kvantiteter. Globale problemstillinger / klima Følgende vil bli belyst: De nye anleggenes direkte og indirekte utslipp av klimagasser, deres relative betydning nasjonalt og globalt, forhold til nasjonale og internasjonale målsettinger og rammebetingelser, sammenlikninger med alternative produksjonssteder Livssyklusregnskap for aluminium Forhold til Hydros klimastrategi og -mål Energiforbruk og kraftforsyning Følgende vil bli belyst: De nye anleggenes energiforbruk fordelt på energibærere (elektrisitet, kull, gass) og deres relative betydning regionalt og nasjonalt Påvirkning på kraftbalansen regionalt og nasjonalt 37

101 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Behov for nettforsterkninger Myndighetsprosess for nettforsterkninger Forurensningsmessige forhold i driftsfasen Utslipp til luft Følgende vil bli belyst: Utslippsmengder for gassformig og støvformig fluorid, SO 2, støv og NO x ved utbyggingstrinn 1 og 2 Sammenlikning med historiske utslipp og eksisterende utslippstillatelse 25 Sammenlikning med kriterier for beste teknologi (BAT) med utgangspunkt i EU s BAT referansedokumenter (BREF) og International Finance Corporations standarder (IFC). Sammenstilling av resultater av miljøovervåking og undersøkelser i forhold til effekter av utslipp til luft. Vurdering av mulige effekter lokalt (fluorid og støv) og regionalt (SO 2 og NO x ) Vurdering av tiltakets betydning i forhold til nasjonale målsettinger (f. eks. Gøteborgprotokollen i forhold til SO 2 og NO x ) Det anses at det foreligger tilstrekkelig grunnlagsinformasjon, og at det ikke er nødvendig å gjøre nye målinger eller undersøkelser i området. Utslipp til sjø Følgende vil bli belyst: Kvantifisering og karakterisering av dagens utslipp og fremtidige utslipp til sjø, herunder temperatur, ph, oksygenforbruk og evt. innhold av forurensninger Fysiske utslippsforhold (lokalisering, initiell fortynning, spredning) Vurdering av resipientforhold og mulige effekter Input til dette punktet vil være data fra prosjektet, herunder traséundersøkelser for sjøvannsledningene. Det foreligger også en del rapporter om tilstanden i Karmsundet. I konsekvensutredningen vil mulige effekter vurderes, eventuelt med bistand fra institusjoner med spesialkompetanse. Støy Følgende vil bli belyst: Dagens støynivå i forhold til nærliggende bebyggelse og i forhold til gjeldende grenser Oversikt over nye kilder i utbygget anlegg Beregnet støynivå etter utbygging Avfall Følgende vil bli belyst: Dagens avfallssituasjon med hensyn til kilder, typer, mengder, grad av gjenvinning, behandling og disponering 38

102 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Forventede typer og mengder fra de nye anleggene Planer om tiltak for bedre avfallshåndtering, effekt av disse planene på situasjonen etter utbygging Dette punktet vil baseres på erfaring og kunnskap fra Hydros aluminiumsverk og overordnede planer for avfallsminimering. Landskap og naturmiljø Dette punktet anses tilstrekkelig belyst i meldingen. (Effekter på planter og dyr vil bli dekket under punktet «Utslipp til luft», og som en del av tiltaksbeskrivelsen skal det utarbeidet realistiske illustrasjoner av anlegget.) Påvirkning på annen næring Landbruk Følgende vil bli belyst: Omfang av husdyrhold rundt verket, med spesiell fokus på drøvtyggere (kyr og småfe) Resultater av veterinærundersøkelser og beitegrasprøver Vurdering av fremtidig situasjon basert på historiske erfaringer Dette punktet vil bli utredet av konsulenten Fiske og oppdrettsnæring Ikke behov for nærmere utredning. Forholdet rundt utslipp til vann behandles som et eget tema. Friluftsliv, reiseliv og turisme Ikke behov for nærmere utredning. Andre samfunnsmessige virkninger Verdiskaping Utbyggingens effekt på verdiskapning i Norge vil bli belyst. Sysselsetting Følgende vil bli belyst: Endringer i permanent sysselsetting direkte knyttet til driften av anleggene Sysselsettingseffekter som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv Konsumgenerert sysselsetting Infrastruktur Trafikk/transport til og fra anlegget skal beskrives, og om dette vil ha betydning for annen biltrafikk og skipsfart. ROS-analyse Det skal utarbeides en oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket. Den skal baseres på metodikk utarbeidet av Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet

103 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser knyttet til anleggsfasen skal beskrives. Dette gjelder bl.a.: Riggområder Støy Trafikk Forurensningseffekter av legging av sjøvannsledninger i områder med forurensede sedimenter Sysselsetting i utbyggingsfasen Antall årsverk direkte sysselsatt med utbyggingene Sysselsettingseffekter som følge av leveranser av varer og tjenester fra lokalt næringsliv Utfordringer knyttet til anleggsarbeiderne skal beskrives o Innlosjering o Bemanningsprofil og sammensetning av anleggsstokken (utdanning, nasjonalitet) o Eksisterende sosiale tilbud, behov for tilbud utover dette Varer og tjenester 40

104 MELDING OM PLANLAGT UTVIDELSE AV HYDRO PÅ KARMØY 20. desember 2013 Referanser 1 Intranettmelding, Karmøy Econ Pöyry og THEMA Consulting Group. Challenges for Nordic power. Oslo, November Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften), Miljøverndepartementet. Forskrift om konsekvensutredninger. Juni Miljøverndepartementet. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Miljøverndepartementet. Veileder til forskrift om konsekvensutredninger Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven) Hydro Aluminium. Aluminium, environment and society. Desember aluminium.org/home.html International Aluminium Institute. Life cycle assessment of Aluminium Statnett. Kraftsystemutredning European Commission. Directorate General JRC, Joint research Centre. European IPPC Bureau. Integrated Pollution Prevention and Control. Reference Document on Best Available Techniques for the Non-Ferrous Metals Industries NIVA. Forurensningssituasjonen i Karmsundet med vekt på påvirkning fra Hydro Aluminium Karmøy. Oslo, Miljødirektoratet Naturbase innsyn Veterinærinstituttet. Effektar av utslepp frå aluminiumverk på vilt. Aluminiumsindustriens miljøsekretariat, Riksantikvaren Askeladden. Riksantikvarens kulturminnedatabase Karmøy kommune. Kommuneplanens arealdel Stadfestet av MD Karmøy kommune. Reguleringsplan for Norsk Hydro, Håvik. Kopervik: Karmøy kommune, DSB. Veileder for kommunale risiko og sårbarhetsanalyser

105 Hydro er et globalt aluminiumselskap med produksjon, markedsføring og handelsaktiviteter i hele verdikjeden fra bauksitt, alumina og energi til framstilling av primærmetall og valsede aluminiumprodukter, samt resirkulering. Med base i Norge har selskapet ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 50 land på alle kontinenter. Med utgangspunkt i mer enn 100 års produksjon av fornybar energi, teknologiutvikling og nyskapende samarbeid tar Hydro sikte på å gi større livskraft til kundene vi betjener, og til samfunnet vi er en del av. Norsk Hydro ASA 0240 Oslo Tlf.: Fax: Hydro 2013

106 SAKSPROTOKOLL - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY - HØRING AV FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 27/14 Behandling: Gaard (H) stilte spørsmål ved sin habilitet, jf forvaltningsloven 6.2. Gaard fratrådte. 10 representanter tilstede. Ordfører foreslo at Gaard ble erklært habil. Gaard enstemmig erklært habil jf. forvaltningsloven 6.2. Gaard tiltrådte. 11 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy formannskap er positivt på en utvidelse av Hydro på Karmøy. Forslag til utredningsprogram ser ut til å belyse mange av de viktigste konsekvensene av utvidelsen, men formannskapet anmoder imidlertid om at følgende momenter vurderes tatt med i utredningen: Under Utslipp til sjø bør utslippenes betydning for fremtidige kostholdsråd for Karmsundet vurderes. Under Utslipp til sjø bør utslippenes vurderes opp mot Karmsundets status i Vanndirektivets kartportal Vann-nett. Der er Karmsundets tilstand vurdert til moderat. Utredningen bør omtale i hvilken grad sannsynligheten for å oppnå målet om god eller svært god miljøtilstand innen 2021 påvirkes av utvidelsen. Formannskapet ber om at Hydro vurderer mulighetene for bruk av spillvarmen nærmere i utredningsprogrammet.

107 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Heidi Synnøve Nymann Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 12/732 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Hovedutvalg helse og omsorg Hovedutvalg teknisk Formannskapet Kommunestyret BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. 2. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. 3. Boligsosial handlingsplan rulleres senest innen 1. halvår 2017.

108 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Det vises til påfølgende sammendrag av saken og vedlagte komplette plan. Sammendraget gir en oversikt over planen som helhet. Handlingsplanens tiltak samt økonomiske konsekvenser er oppsummert i planens kap. 9. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken I gjeldende kommuneplan , sies det følgende: I planperioden skal utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. I boligsosial handlingsplan er det forutsatt at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i Prosjektgruppen har hatt møter 2-4 ganger i året i planperioden. Prosjektgruppen har rapportert og evaluert måloppnåelse, samt koordinert arbeidet i forbindelse med planen. Ved revisjon av boligsosial handlingsplan, var det viktig å nedsette en styringsgruppe med bred kompetanse for å sikre at mål og føringer for prosjektet ble ivaretatt på best mulig måte. Det ble derfor foreslått, og godkjent av rådmann, at styringsgruppen skulle bestå av fire representanter fra Helse og Omsorg, to representanter fra NAV, samt tre representanter fra Teknisk etat ved eiendomsavdelingen. Styringsgruppen hadde sitt første møte i 2013, og har også fungert som prosjektgruppe for revisjon av boligsosial handlingsplan. Gruppen har hatt ansvaret for nødvendige ressurser til prosjektet, sikring av framdrift, samt at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt. Sammendrag av boligsosial handlingsplan : Kapittel 1 Her gis en framstilling av mandat, grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, brukermedvirkning ved innspill til revisjon av boligsosial handlingsplan, overordnede føringer, kommunens ansvar, samt fokus på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet.

109 Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Kapittel 2 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunale planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: - Kommuneplan (samfunnsdel) - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunal plan for psykisk helse og rusarbeid Tiltaksplan for framtidens helse og omsorgstjenester 2020

110 - Økonomiplan Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyrets sak 60/12 - Lokal samarbeidsavtale mellom NAV og kriminalomsorgen Kapittel 3 I kapittel 3 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for Rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov (Husbanken 2008). Karmøy kommune vil ha ca. 80 flere personer med boligbehov i Den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. De siste år har det vært en kraftig prisvekst på nye boliger. Prisene på brukte boliger har også økt sterkt i perioden, men det vil fortsatt være mer gunstig å kjøpe en brukt enebolig i forhold til en ny på Karmøy. For de grupper som alternativt må løse sitt boligbehov gjennom kommunale tiltak, er det allikevel ikke så veldig interessant at det er økonomisk fordelaktig å kjøpe en brukt enebolig. Dette er en bolig som under enhver omstendighet for de aller fleste er utenfor den økonomiske rekkevidden. Det har vært stor aktivitet i næringslivet og flere bransjer har opplevd mangel på arbeidskraft. Dette har i noen grad blitt kompensert med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Dette har i neste omgang ført til en prisstigning i leiemarkedet med den konsekvens at de svakest stilte har fått problemer med å leie bolig. Kapittel 4 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Dersom en konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. Husbankens ulike ordninger er et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Grunnlånet kan benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger

111 til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Husbanken administrerer tildeling av grunnlån. Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av økonomisk vanskeligstilte hustander, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Lånet kan gis til kjøp av bolig. Det er kommunen som tildeler lånet. Bostøtte: Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Bostøtten skal gå til dekning av løpende boutgifter for den enkelte, for således bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Det er kommunen som tar i mot søknader om bostøtte. Tilskudd til etablering: Ordningen skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig. Det er kommunen som behandler søknader om tilskudd til etablering. Tilskudd til tilpasning av egen bolig: Tilskudd til tilpasning av egen bolig tildeles dersom noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne. Kommunen behandler søknader om tilskudd til tilpasning av egen bolig. Tilskudd til utredning og prosjektering: Dersom man har behov for spesialtilpasning av boligen, kan man søke om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp fra for eksempel arkitekt. Tilskuddet gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging av boligen. Søknad om tilskudd til utredning og prosjektering tildeles av Husbanken. Tilskudd til refinansiering av lånegjeld: Tilskudd til refinansiering av lånegjeld gis på bakgrunn av betalingsproblemer som fører til vanskeligheter med å beholde boligen. Tilskudd til refinansiering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt. Tilskudd til refinansiering søkes i den kommunen man bor i. Kapittel 5 I kapittel 5 fremgår status, samt strategivalg i boligsosial handlingsplan Norsk institutt for by - og regionforskning kartla i uke antall bostedsløse personer i Norge. Undersøkelsen viser at i månedsskiftet november/desember 2012 var 6259 personer i Norge uten bolig. Dette tilsvarer 1,26 per 1000 innbyggere. Karmøy kommune kartla 30 personer som kommunen kjente til eller var i kontakt med, og som var bostedsløs i uke Dette tilsvarer 0,74 per 1000 innbyggere. Det har vært arbeidet for å få en bedre samordning av tildeling av kommunale boliger i planperioden. Arbeidet med en samordning av boligtildelingen vil fortsette i neste planperiode.

112 En oppsummering av registrerte boligbehov ved rus- og aktivitetstjenesten, samt ved bestillerkontoret pr viste at: 14 personer står uten egen bolig. 11 andre personer har av ulike årsaker behov for et annet botilbud enn det kommunale botilbudet de har i dag. 18 personer står på venteliste for omsorgsboliger med personalbase eller nærhet til personalbase. Kommunen har et generelt ansvar for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere. Kommunen har et særlig ansvar for å tilrettelegge for bolig for vanskeligstilte. Dette er nedfelt i lovverk og sentrale føringer. De mest vanskeligstilte får ikke boliger på det private utleiemarkedet. Kommunen har derfor ansvar for å skaffe disse kommunale boliger. Disse boligene bør ligge i nær tilknytting til andre offentlige tjenester for å sikre brukerne oppfølging. Det er ulike boligstrategier i arbeidet. Normalisering og Housing first tilnærming handler om å organisere så normale boforhold som mulig. Et viktig premiss er at ingen skal nektes bolig, heller ikke rusmisbrukere, og det skal ikke settes krav om rusfrihet for å få tilgang til varig og egen bolig. Holdningsskapende arbeid for å skape forståelse for vanskeligstilte mennesker og deres behov og rett til å bo i en varig bolig må fremheves. Kunnskap, forståelse for ansvar for vanskeligstilte mennesker og deres rett til å bo i en varig bolig blant administrasjon, tjenesteytere, samarbeidsparter og politikere vil her være essensielt. Dialog med brannvesen og politi er viktig for å skape felles forståelse og tiltak. Ventelistene for kommunal bolig viser at det er et stort behov for omsorgsboliger med personalbase eller i nærhet til personalbase. Dersom mennesker med bistandsbehov også skal kunne bo lengst mulig i egen bolig er nærhet til tjenesteytere viktig. Det skaper trygghet og kan i noen tilfeller begrense behovet for tjenester. Dette er spesielt viktig med tanke på mennesker med utviklingshemming og for mennesker med ulike psykiske lidelser. I planperioden for Boligsosial handlingsplan har man lykkes med å oppnå en del av de tiltakene som var satt i planperioden. Disse tiltakene er gjennomført i planperioden, eller vurderes som at de ikke lenger har aktualitet på bakgrunn av andre hensyn. Disse tiltakene vil ikke bli videreført i revisjonen. Med bakgrunn i dagens status for det boligsosiale arbeidet i kommunen anbefales følgende strategier ved revisjon av boligsosial handlingsplan :

113 Strategi Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Tekst Kommunen skal tilrettelegge for at innbyggernes boligbehov først og fremst skal søkes dekket gjennom private løsninger. Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet og universell utforming ivaretas. Kommunen skal snarest mulig ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen skal se bolig og tjenesteyting i sammenheng, og i større grad benytte konsepttenkning ved utforming av boligprosjekter for vanskeligstilte. Kapittel 6 Her gis en oversikt over kommunale boligtiltak, private boligløsninger, en oversikt over aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger, en oversikt over boliger eid av kommunen, antatt boligbehov, en vurdering av boligbehov og hva kommunen bør prioritere. Kommunen disponerer pr boliger for utleie fordelt på 150 utleieboliger, 182 trygdeboliger og 187 omsorgsboliger. Kommunen er eier av alle utleieboligene og trygdeboligene. 118 av omsorgsboligene er i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i rammeavtaler. NAV Karmøy disponerer 4 akuttboliger som blir benyttet som ett midlertidig botilbud. Det har vært en markant økning både når det gjelder antall betalinger, antall brukere og lengden på plasseringer i midlertidig botilbud i perioden fra 2010 til De aller fleste kan og skal løse sine boligbehov gjennom private aktører. Det gjelder både ved kjøp, utbedring og leie. Kommunen bør bidra til at Husbankens låne- og tilskuddsordninger er godt kjent og lett tilgjengelig for Karmøy sine innbyggere slik at flest mulig kan kjøpe, vedlikeholde og utbedre egne boliger. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er den rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, Koperviksområdet. KOSTRA-tallene for 2012 viser at Karmøy kommune disponerer færre boliger enn kommuner det er relevant å sammenligne seg med. Grupper Karmøy må ha boliger til: - Eldre / og eller syke personer med store omsorgsbehov

114 - Personer med utviklingshemming - Barnebolig - Personer med rus, psykiatri og samtidig rus / psykiatriproblem - Flyktninger Kommunen bør: - Framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. - Bygge eller kjøpe opp 10 nye mindre boenheter for enslige. - Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. - Øke ressursene til oppfølging Det vil være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet vi trenger flere boliger. Vi vet vi trenger boliger for enpersons-husholdninger. Det er viktig å gi informasjon til boligtrengende om muligheter på det private markedet og opplyse om og formidle de statlige og kommunale støtteordninger som finnes. Kapittel 7 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet, hvilken oppfølgning kommunen gir de vanskeligstilte og en vurdering av behov for endring i organiseringen. Teknisk etat har ansvaret for å bygge eller kjøpe inn aktuelle boliger, og sørge for at kommunen til en hver tid har tilstrekkelig antall boliger til å dekke etterspurt behov. Dette skjer i samarbeid med helse- og omsorgsetaten. Videre har teknisk etat ansvar for vedlikehold, rammeavtaler og kontrakter med private. Kommunen som huseier og utleier må også eventuelt begjære utkastelse. Teknisk etat har i dag også ansvaret for arbeidet med startlån, samt tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing. Helse- og omsorgsetaten tildeler ledige boliger og yter helse- og omsorgs tjenester etter individuell vurdering. Tjenestetildeling foregår i dag både i rus- og aktivitetstjenester, NAV og Bestillerkontoret. NAV har tjenesteoppfølging i forhold til flyktninger mens rus- og aktivitetstjenester har tjenesteoppfølging i forhold til rusmiddelavhengige. Bestillerkontoret er et rent forvaltningsorgan og tildeler tjenester til alle brukergrupper, også flyktninger og rusmiddelavhengige. Det arbeides med å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og

115 gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 8 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, hovedmålene for planen og aktuelle tiltak som må utføres for å nå hovedmålene. Det er lagt opp til at revisjon av den boligsosiale handlingsplanen skal ha en tidshorisont på 4 år. Hovedmålene for boligsosial handlingsplan er: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Hovedmål er ikke knyttet til den enkelte strategi for det boligsosiale arbeidet i kommunen, men kan følge opp flere strategier samtidig. For hvert enkelt hovedmål som er satt opp, er det beskrevet tiltak som må utføres for å oppnå målene. Kapittel 9 Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse med kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Boliggruppen ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot revisjon av planen i Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 1.1 Klausulering av husleiekontrakter Kontinuerlig T-etat 1.2 Universell utforming - Fysisk tilrettelegging av leiligheter - økning budsjettmidler Innen 2017 Økes fra 0,15 mill til 0,35 mill i året. Ja T-etat 1.3 Oppgradering av kommunale boliger økning budsjettmidler Økes fra 3 mill til 5 mill i året. Ja T-etat

116 1.4 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen Kontinuerlig T-etat HO-etat Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån- og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig Snarest og kontinuerlig T-etat HO-etat 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger Prosjekt igangsatt T-etat 2.3 Øke rammen for Startlån til 40 millioner i løpet av planperioden. Samtidig må tildelingskriteriene for tildeling av Startlån tilpasses for i økt grad nå den ønskede målgruppen Økes fra 20 Ja mill til 40 mill i året. T-etat 2.4 Vurdere rutiner og tildeling av tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing for å utnytte ordningene på best mulig måte Ja T-etat HO-etat NAV 2.5 Utarbeide en folder som beskriver støtteordningene kommunen tilbyr sammen med en sjekkliste for de som jobber med det T-etat HO-etat NAV Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 3.1 Bygge eller kjøpe 10 mindre boenheter ( 40m2 50m2) i perioden Økes fra kr. 0 til 20 mill i perioden. Ja T-etat HO-etat 3.2 Medvirke til/etablere 18 boliger med/nærhet til personalbase for psykisk utviklingshemmede/ multifunksjonshemmede Økes fra 33 Ja mill til 60 mill i perioden. T-etat HO-etat

117 3.3 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale Innlemmes i tiltak i nye utbyggingsområder kommuneplan T-etat 3.4 Utprøvningsleilighet for velferdsteknologi 2016 Økes fra kr. 0 til 4 mill i perioden. Ja T-etat HO-etat Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 4.1 Oppfølging - helhetlig tilnærming for pleieomsorgstjenesten, psykisk helsetjeneste og rustjenesten HO-etat 4.2 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i etatene T-etat HO-etat 4.3 Øke ressursene til oppfølging Økes fra kr. 0 til 1,5 mill i året. Ja HO-etat 4.4 Opprette et oppfølgingsteam på kveld og nattestid 2015 Økes fra kr. 0 til 2 mill i året. Ja HO- etat 4.5 Opprette en fast stilling som boligsosial vaktmester 2014 Økes fra kr. 0 til 0,6 mill i året. Ja HO-etat Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 5.1 Boliggruppen skal møtes 4 ganger i året T-etat HO-etat NAV

118 5.2 Utarbeide en guide som kan benyttes internt. Hvem melder hva hvor? 2015 T-etat HO-etat NAV 5.3 Videreutvikle en samordnet boligtildeling i kommunen 2014 HO-etat T-etat NAV 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 2015 T-etat HO-etat 5.5 Avholde dialogkonferanser årlig på både det administrative og det politiske planet 2014 T-etat HO-etat NAV Rådmannens konklusjon: Boligsosial handlingsplan beskriver grundig situasjonen på det boligsosiale området i Karmøy. Den framlagte planen bør derfor kunne legges til grunn for kommunens samlede innsats på det boligsosiale området i planperioden. Det anbefales at den framlagte handlingsplanen vurderes ved politisk behandling innen utgangen av 1. halvår Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

119 Boligsosial handlingsplan

120 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag Innledning Bakgrunn og mandat Grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan Organisering av arbeidet Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet Brukermedvirkning ved innspill til revisjon av boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan overordnede føringer Kommunens ansvar Verdivalg og fokus på brukerperspektiv Boligsosial handlingsplan og sammenheng med andre kommunale planer, vedtak og avtaler Kommuneplan (samfunnsdel) Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunal plan for psykisk helse og rusarbeid Tiltaksplan for fremtidens helse og omsorgstjenester Økonomiplan Vedtak om mottak av flyktninger Lokal samarbeidsavtale mellom NAV og kriminalomsorgen Boligøkonomiske utviklingstrekk og prognoser Befolkningsutvikling Befolkningsprognose Sonevis befolkningsfordeling Vil befolkningsveksten ha betydning for omfanget av det boligsosiale arbeidet? Eksisterende boligmasse og boligbygging Prisutvikling Nye og brukte eneboliger Lokalt leiemarked Andre trekk ved boligmarkedet Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk Utviklingen i arbeidsmarkedet Renteutvikling Pris- og lønnsutviklingen Konklusjon Arealplanlegging og økonomiske virkemidler for boligrealisering Arealplanlegging og byggemodning Arealplanlegging Kommunens engasjement i tomteforsyningen Utbyggingsavtaler Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler Grunnlån Startlån Bostøtte Tilskudd til etablering Tilskudd til tilpasning av egen bolig Tilskudd til utredning og prosjektering Tilskudd til refinansiering av lånegjeld

121 4.3 Kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger Beskrivelse av dagens målsetting og bruk Søknader og resultater tilskudd og startlån Status og strategivalg Fullførte tiltak i forrige planperiode Antall bostedsløse Tildeling av bolig kriterier for innvilgelse av søknad om bolig Trygde- og omsorgsboliger Kommunal utleiebolig Samordnet boligtildeling Begjæring av utkastelser og gjennomførte utkastelser Ventelister og registrerte boligbehov Rom for alle tilstrebe normalisering og forhindre ekskludering fra bolig. En sosial boligpolitikk for fremtiden Kommunens ansvar Kommunens utfordringer med bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Strategier for å tilstrebe normalisering og forhindre ekskludering Omsorgsboliger Strategivalg Hva betyr strategiene? Kort beskrivelse Oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer Kommunale boligtiltak Trygdeleiligheter Omsorgsboliger Utleieboliger Midlertidig botilbud (akuttboliger) Private boligløsninger Aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger Boliger eid av kommunen Karmøy sammenlignet med andre kommuner Husbankens vurdering av boligbehovet Fremtidige behov/hva bør kommunen prioritere? Konklusjon Kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet Dagens organisering av boligsosialt arbeid i kommunen Oppfølging av vanskeligstilte Utfordringer behov for endret organisering? Anbefalte hovedmål og tiltak Planperiode og revisjon fordypningsområder Tiltak under hvert hovedmål Handlingsplan for perioden Handlingsplan med økonomiske konsekvenser

122 Revidert boligsosial handlingsplan Sammendrag Foreliggende plan er en revisjon av boligsosial handlingsplan og er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Kapittel 1 Her gis en framstilling av mandat, grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan, arbeidets organisering, målene for planen ut fra mandatet, brukermedvirkning ved innspill til revisjon av boligsosial handlingsplan, overordnede føringer, kommunens ansvar, samt fokus på verdier og brukerperspektiv. Overordnet mål: En samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg, og bli boende i egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private / kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. 4

123 Kapittel 2 Her gis en framstilling av sammenhengen mellom boligsosial handlingsplan og andre kommunale planer, vedtak og avtaler. Dette omfatter: - Kommuneplan (samfunnsdel) - Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunal plan for psykisk helse og rusarbeid Tiltaksplan for framtidens helse og omsorgstjenester Økonomiplan Vedtak om mottak av flyktninger, kommunestyrets sak 60/12 - Lokal samarbeidsavtale mellom NAV og kriminalomsorgen Kapittel 3 I kapittel 3 gis en framstilling av de boligøkonomiske utviklingstrekk i Karmøy samt samfunnsøkonomiske utviklingstrekk for Rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov (Husbanken 2008). Karmøy kommune vil ha ca. 80 flere personer med boligbehov i Den typiske karmøyboligen er en frittliggende enebolig eid av husstanden som bor der. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. De siste år har det vært en kraftig prisvekst på nye boliger. Prisene på brukte boliger har også økt sterkt i perioden, men det vil fortsatt være mer gunstig å kjøpe en brukt enebolig i forhold til en ny på Karmøy. For de grupper som alternativt må løse sitt boligbehov gjennom kommunale tiltak, er det allikevel ikke så veldig interessant at det er økonomisk fordelaktig å kjøpe en brukt enebolig. Dette er en bolig som under enhver omstendighet for de aller fleste er utenfor den økonomiske rekkevidden. Det har vært stor aktivitet i næringslivet og flere bransjer har opplevd mangel på arbeidskraft. Dette har i noen grad blitt kompensert med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Dette har i neste omgang ført til en prisstigning i leiemarkedet med den konsekvens at de svakest stilte har fått problemer med å leie bolig. Kapittel 4 Her gis en framstilling av kommunens arealplanlegging, tomteforsyning, Husbankens og kommunens økonomiske virkemidler for boligrealisering og formålet med disse. Dersom en konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer. Husbankens ulike ordninger er et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. Husbankens ordninger i dag er: Grunnlån: Grunnlånet kan benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger. Husbanken administrerer tildeling av grunnlån. 5

124 Startlån: Startlån er en låneordning som kan søkes av økonomisk vanskeligstilte hustander, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Lånet kan gis til kjøp av bolig. Det er kommunen som tildeler lånet. Bostøtte: Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Bostøtten skal gå til dekning av løpende boutgifter for den enkelte, for således bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Det er kommunen som tar i mot søknader om bostøtte. Tilskudd til etablering: Ordningen skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig. Det er kommunen som behandler søknader om tilskudd til etablering. Tilskudd til tilpasning av egen bolig: Tilskudd til tilpasning av egen bolig tildeles dersom noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne. Kommunen behandler søknader om tilskudd til tilpasning av egen bolig. Tilskudd til utredning og prosjektering: Dersom man har behov for spesialtilpasning av boligen, kan man søke om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp fra for eksempel arkitekt. Tilskuddet gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging av boligen. Søknad om tilskudd til utredning og prosjektering tildeles av Husbanken. Tilskudd til refinansiering av lånegjeld: Tilskudd til refinansiering av lånegjeld gis på bakgrunn av betalingsproblemer som fører til vanskeligheter med å beholde boligen. Tilskudd til refinansiering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt. Tilskudd til refinansiering søkes i den kommunen man bor i. Kapittel 5 I kapittel 5 fremgår status, samt strategivalg i boligsosial handlingsplan Norsk institutt for by - og regionforskning kartla i uke antall bostedsløse personer i Norge. Undersøkelsen viser at i månedsskiftet november/desember 2012 var 6259 personer i Norge uten bolig. Dette tilsvarer 1,26 per 1000 innbyggere. Karmøy kommune kartla 30 personer som kommunen kjente til eller var i kontakt med, og som var bostedsløs i uke Dette tilsvarer 0,74 per 1000 innbyggere. Det har vært arbeidet for å få en bedre samordning av tildeling av kommunale boliger i planperioden. Arbeidet med en samordning av boligtildelingen vil fortsette i neste planperiode. En oppsummering av registrerte boligbehov ved rus- og aktivitetstjenesten, samt ved bestillerkontoret pr viste at: 14 personer står uten egen bolig. 11 andre personer har av ulike årsaker behov for et annet botilbud enn det kommunale botilbudet de har i dag. 18 personer står på venteliste for omsorgsboliger med personalbase eller nærhet til personalbase. 6

125 Kommunen har et generelt ansvar for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere. Kommunen har et særlig ansvar for å tilrettelegge for bolig for vanskeligstilte. Dette er nedfelt i lovverk og sentrale føringer. De mest vanskeligstilte får ikke boliger på det private utleiemarkedet. Kommunen har derfor ansvar for å skaffe disse kommunale boliger. Disse boligene bør ligge i nær tilknytting til andre offentlige tjenester for å sikre brukerne oppfølging. Det er ulike boligstrategier i arbeidet. Normalisering og Housing first tilnærming handler om å organisere så normale boforhold som mulig. Et viktig premiss er at ingen skal nektes bolig, heller ikke rusmisbrukere, og det skal ikke settes krav om rusfrihet for å få tilgang til varig og egen bolig. Holdningsskapende arbeid for å skape forståelse for vanskeligstilte mennesker og deres behov og rett til å bo i en varig bolig må fremheves. Kunnskap, forståelse for ansvar for vanskeligstilte mennesker og deres rett til å bo i en varig bolig blant administrasjon, tjenesteytere, samarbeidsparter og politikere vil her være essensielt. Dialog med brannvesen og politi er viktig for å skape felles forståelse og tiltak. Ventelistene for kommunal bolig viser at det er et stort behov for omsorgsboliger med personalbase eller i nærhet til personalbase. Dersom mennesker med bistandsbehov også skal kunne bo lengst mulig i egen bolig er nærhet til tjenesteytere viktig. Det skaper trygghet og kan i noen tilfeller begrense behovet for tjenester. Dette er spesielt viktig med tanke på mennesker med utviklingshemming og for mennesker med ulike psykiske lidelser. I planperioden for Boligsosial handlingsplan har man lykkes med å oppnå en del av de tiltakene som var satt i planperioden. Disse tiltakene er gjennomført i planperioden, eller vurderes som at de ikke lenger har aktualitet på bakgrunn av andre hensyn. Disse tiltakene vil ikke bli videreført i revisjonen. Med bakgrunn i dagens status for det boligsosiale arbeidet i kommunen anbefales følgende strategier ved revisjon av boligsosial handlingsplan : Strategi Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Tekst Kommunen skal tilrettelegge for at innbyggernes boligbehov først og fremst skal søkes dekket gjennom private løsninger. Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet og universell utforming ivaretas. Kommunen skal snarest mulig ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen skal se bolig og tjenesteyting i sammenheng, og i større grad benytte konsepttenkning ved utforming av boligprosjekter for vanskeligstilte. Kapittel 6 Her gis en oversikt over kommunale boligtiltak, private boligløsninger, en oversikt over aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger, en oversikt over boliger eid av kommunen, antatt boligbehov, en vurdering av boligbehov og hva kommunen bør prioritere. Kommunen disponerer pr boliger for utleie fordelt på 150 utleieboliger, 182 trygdeboliger og 187 omsorgsboliger. Kommunen er eier av alle utleieboligene og trygdeboligene. 118 av omsorgsboligene er i privat eie, men kommunen styrer tildelingen med grunnlag i 7

126 rammeavtaler. NAV Karmøy disponerer 4 akuttboliger som blir benyttet som ett midlertidig botilbud. Det har vært en markant økning både når det gjelder antall betalinger, antall brukere og lengden på plasseringer i midlertidig botilbud i perioden fra 2010 til De aller fleste kan og skal løse sine boligbehov gjennom private aktører. Det gjelder både ved kjøp, utbedring og leie. Kommunen bør bidra til at Husbankens låne- og tilskuddsordninger er godt kjent og lett tilgjengelig for Karmøy sine innbyggere slik at flest mulig kan kjøpe, vedlikeholde og utbedre egne boliger. Hvis en har som mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er den rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, Koperviksområdet. KOSTRA-tallene for 2012 viser at Karmøy kommune disponerer færre boliger enn kommuner det er relevant å sammenligne seg med. Grupper Karmøy må ha boliger til: - Eldre / og eller syke personer med store omsorgsbehov - Personer med utviklingshemming - Barnebolig - Personer med rus, psykiatri og samtidig rus / psykiatriproblem - Flyktninger Kommunen bør: - Framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. - Bygge eller kjøpe opp 10 nye mindre boenheter for enslige. - Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. - Øke ressursene til oppfølging Det vil være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet vi trenger flere boliger. Vi vet vi trenger boliger for enpersons-husholdninger. Det er viktig å gi informasjon til boligtrengende om muligheter på det private markedet og opplyse om og formidle de statlige og kommunale støtteordninger som finnes. Kapittel 7 Her gis en oversikt over dagens organisering av det boligsosiale arbeidet, hvilken oppfølgning kommunen gir de vanskeligstilte og en vurdering av behov for endring i organiseringen. Teknisk etat har ansvaret for å bygge eller kjøpe inn aktuelle boliger, og sørge for at kommunen til en hver tid har tilstrekkelig antall boliger til å dekke etterspurt behov. Dette skjer i samarbeid med helse- og omsorgsetaten. Videre har teknisk etat ansvar for vedlikehold, rammeavtaler og kontrakter med private. Kommunen som huseier og utleier må også eventuelt begjære utkastelse. Teknisk etat har i dag også ansvaret for arbeidet med startlån, samt tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing. 8

127 Helse- og omsorgsetaten tildeler ledige boliger og yter helse- og omsorgs tjenester etter individuell vurdering. Tjenestetildeling foregår i dag både i rus- og aktivitetstjenester, NAV og Bestillerkontoret. NAV har tjenesteoppfølging i forhold til flyktninger mens rus- og aktivitetstjenester har tjenesteoppfølging i forhold til rusmiddelavhengige. Bestillerkontoret er et rent forvaltningsorgan og tildeler tjenester til alle brukergrupper, også flyktninger og rusmiddelavhengige. Det arbeides med å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. Kapittel 8 Her gis en framstilling av planens tidshorisont, hovedmålene for planen og aktuelle tiltak som må utføres for å nå hovedmålene. Det er lagt opp til at revisjon av den boligsosiale handlingsplanen skal ha en tidshorisont på 4 år. Hovedmålene for boligsosial handlingsplan er: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Hovedmål er ikke knyttet til den enkelte strategi for det boligsosiale arbeidet i kommunen, men kan følge opp flere strategier samtidig. For hvert enkelt hovedmål som er satt opp, er det beskrevet tiltak som må utføres for å oppnå målene. Kapittel 9 Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse med kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Boliggruppen ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot revisjon av planen i Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 1.1 Klausulering av husleiekontrakter Kontinuerlig T-etat 1.2 Universell utforming - Fysisk tilrettelegging av leiligheter - økning budsjettmidler 1.3 Oppgradering av kommunale boliger økning budsjettmidler Innen 2017 Økes fra 0,15 mill til 0,35 mill i året Økes fra 3 mill til 5 mill i året. Ja Ja T-etat T-etat 1.4 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen Kontinuerlig T-etat HOetat 9

128 Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån- og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger 2.3 Øke rammen for Startlån til 40 millioner i løpet av planperioden. Samtidig må tildelingskriteriene for tildeling av Startlån tilpasses for i økt grad nå den ønskede målgruppen. 2.4 Vurdere rutiner og tildeling av tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing for å utnytte ordningene på best mulig måte. 2.5 Utarbeide en folder som beskriver støtteordningene kommunen tilbyr sammen med en sjekkliste for de som jobber med det. Snarest og kontinuerlig Prosjekt igangsatt Økes fra 20 mill til 40 mill i året. Ja T-etat HO-etat T-etat T-etat 2014 Ja T-etat HO-etat NAV 2014 T-etat HO-etat NAV Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 3.1 Bygge eller kjøpe 10 mindre boenheter ( 40m2 50m2) i perioden Medvirke til/etablere 18 boliger med/nærhet til personalbase for psykisk utviklingshemmede/ multifunksjonshemmede 3.3 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder Økes fra kr. 0 til 20 mill i perioden Økes fra 33 mill til 60 mill i perioden. Innlemmes i kommuneplan 3.4 Utprøvningsleilighet for velferdsteknologi 2016 Økes fra kr. 0 til 4 mill i perioden. Ja Ja Ja T-etat HO-etat T-etat HO-etat T-etat T-etat HO-etat Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 4.1 Oppfølging - helhetlig tilnærming for pleieomsorgstjenesten, psykisk helsetjeneste og rustjenesten HO-etat 4.2 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i etatene T-etat HO-etat 4.3 Øke ressursene til oppfølging Økes fra kr. 0 til 1,5 mill i året. 4.4 Opprette et oppfølgingsteam på kveld og nattestid 2015 Økes fra kr. 0 til 2 mill i året. Ja Ja HO-etat HO- etat 10

129 4.5 Opprette en fast stilling som boligsosial vaktmester 2014 Økes fra kr. 0 til 0,6 mill i året. Ja HO-etat Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 5.1 Boliggruppen skal møtes 4 ganger i året T-etat HO-etat NAV 5.2 Utarbeide en guide som kan benyttes internt. Hvem melder hva hvor? 5.3 Videreutvikle en samordnet boligtildeling i kommunen 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 5.5 Avholde dialogkonferanser årlig på både det administrative og det politiske planet 2015 T-etat HO-etat NAV 2014 HO-etat T-etat NAV 2015 T-etat HO-etat 2014 T-etat HO-etat NAV 11

130 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat I gjeldende kommuneplan , sies det følgende: I planperioden skal utarbeides en boligsosial plan. Målet er at grupper med særlig boligbehov for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. Boligsosial handlingsplan ble utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe, og var politisk forankret ved likelydende vedtak i hovedutvalg teknisk og hovedutvalg helse- og sosial i henholdsvis sak 212/07 og sak 48/07: Hovedutvalget ber om at det utarbeides en samlet plan Boligsosial handlingsplan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig. Mandat og organisering av planarbeidet vedtas slik det framgår av saken. Mandatet: 1. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet Dette medfører blant annet å: Vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg. 6. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. 7. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private /kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen opp mot behovet, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. Det forutsettes å involvere representanter for brukergrupper til å bidra med råd og innspill underveis i prosessen. Ved revisjon av handlingsplanen er det samme mandat lagt til grunn. Begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet kan forstås på forskjellige måter, og det kan gjøres ulike tilnærminger til hvem vanskeligstilte er. Innsatsområdene i den sosiale boligpolitikken har i stor grad blitt rettet mot spesifikke målgrupper, slik som bostedsløse, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med svak økonomi. Det finnes ingen etablert definisjon av hvem vanskeligstilte på boligmarkedet er. I denne handlingsplanen legges definisjonen som benyttes i NOU 2011:15 Rom for alle til grunn: 12

131 Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Definisjonen inkluderer både personer og husstander som ikke har fått hjelp, og de som har fått hjelp og likevel ikke har kommet seg ut av den vanskelige situasjonen og den tar høyde for hvilken situasjon eller posisjon personen eller husstanden har i boligmarkedet. 1.2 Grunnlag for revisjon av boligsosial handlingsplan I boligsosial handlingsplan er det forutsatt at handlingsplanen følges opp ved at etatene oppretter en felles prosjektgruppe som ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot rullering av planen i Prosjektgruppen har hatt møter 2-4 ganger i året i planperioden. Prosjektgruppen har rapportert og evaluert måloppnåelse, samt koordinert arbeidet i forbindelse med planen. I Kommunal planstrategi kapittel 7.3 under overskriften revisjon av planer uten behandling etter bestemmelsene i plan og bygningsloven er det lagt opp til at revisjon av boligsosial handlingsplan skulle startes opp i Hovedtyngden av arbeidet med planen har imidlertid vært utført i 2013, frem til politisk behandling av planen i starten av I perioden forut for planrevisjonen har kommunen samarbeidet godt med Husbanken. Kommunen har søkt Husbanken om kompetansemidler til prosjekter, og har blant annet fått innvilget midler til en boligsosial vaktmester og til ett boligsosialt samarbeidsprosjekt med Haugesund kommune (sluttrapport kan leses her: ). Samarbeidsprosjektet med Haugesund kommune var med i vurderingen for nominasjon til Statens pris for boligsosialt arbeid i Det siste prosjektet startet opp i slutten av Det er tilsatt en boligrådgiver som skal arbeide med å gjøre kommunens boligtjenester bedre tilgjengelig for brukeren, og derved sikre et bedre egnet og tilfredsstillende boligtilbud for den enkelte boligsøker. Kommunen ble også kontaktet av Rambøll og benyttet som ett eksempel på gode samhandlingsprosesser i deres rapport Samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet : ndling_presentasjon.ashx søkte Karmøy kommune Husbanken om deltakelse i boligsosialt velferdsprogram. Karmøy kommune ble tatt opp i velferdsprogrammet fra Gjennom programmet, som har en varighet på fem år, vil kommunen motta midler fra Husbanken til programledelse og foranalyse. Kommunen vil også kunne søke på kompetansetilskudd og Husbankens andre tilskuddsmidler til konkrete prosjekter og tiltak i kommunen. Programmet vil bidra til et sterkere boligsosialt fokus i kommunen de kommende årene, og vil komme i tillegg til de oppgavene som skisseres i boligsosial handlingsplan

132 1.3 Organisering av arbeidet Ved revisjon av boligsosial handlingsplan, var det viktig å nedsette en styringsgruppe med bred kompetanse for å sikre at mål og føringer for prosjektet ble ivaretatt på best mulig måte. Det ble derfor foreslått, og godkjent av rådmann, at styringsgruppen skulle bestå av fire representanter fra Helse og Omsorg, to representanter fra NAV, samt tre representanter fra Teknisk etat ved eiendomsavdelingen. Styringsgruppen hadde sitt første møte i 2013, og har også fungert som prosjektgruppe for revisjon av boligsosial handlingsplan. Gruppen har hatt ansvaret for nødvendige ressurser til prosjektet, sikring av framdrift, samt at mål og føringer for prosjektet er ivaretatt. Gruppen har bestått av eiendomssjef Hans Erik Lundberg, juridisk rådgiver eiendomsavdelingen Heidi Synnøve Nymann, konsulent eiendomsavdelingen Brit M. Vikre, leder NAV Marit Elise Mølstre, avdelingsleder arbeids -og velferdsavdelingen NAV Hege Lyseid, virksomhetsleder Bestillerkontoret Reidun Kvinnesland, leder rus og aktivitetstjenesten John Gunnar Liknes, avdelingssjef helse Aslaug Irene Skjold, seniorrådgiver helse og omsorg Per Andreas Ulvedal og spesialkonsulent helse og omsorg Alfred Sørbø. En stor del av denne gruppen har også vært del av prosjektgruppen som har utført oppgaver i forbindelse med gjennomføring av boligsosial handlingsplan Prosjektansvarlig (juridisk rådgiver eiendomsavdelingen Heidi Synnøve Nymann) har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet ved ledelse av prosjektgruppen. 1.4 Målsetting med boligsosial handlingsplan ut fra mandatet Overordnet mål: Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Planen skal bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å samordne ressursene i de ulike sektorene. Dermed kan en oppnå en mer målrettet bruk av statlige virkemidler, og en bedre utnyttelse av kommunens boligmasse. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et langsiktig perspektiv, og tar for seg bistand til etablering i bolig og bistand til å bli boende i boligen. Bistand inngår i begrepet boligsosialt arbeid som er det samlede arbeid som gjøres i kommunen for å hjelpe sosialt utsatte grupper med å skaffe seg og beholde en bolig. Arbeidet inkluderer bruk av en rekke boligsosiale virkemidler, både økonomiske støtte -, låne- og tilskuddsordninger, booppfølgingstjenester og kommunale utleieboliger. I Karmøy kommune er det eiendomsavdelingen, NAV, rus- og aktivitetstjenesten og bestillerkontoret som har ansvar for å framskaffe og tildele boliger til vanskeligstilte. De to sistnevnte har også ansvar for å gi oppfølging i boligene. 14

133 Grupper som Karmøy kommune har problemer med å framskaffe egnede boliger til er: Rusmisbrukere. Personer med psykiske lidelser herunder brukere med dobbel diagnose i forhold til rus. Flyktninger og innvandrere. I tillegg til disse gruppene har kommunen også store utfordringer knyttet til oppgaver med å skaffe omsorgsboliger til personer med utviklingshemming. Kommunen sitt generelle behov med tanke på de vanskeligstilte på boligmarkedet, vil være å ha tilstrekkelig med boliger, personale i eller tilknyttet boligene, og å ha et mangfold av tiltak. Ut fra forutsetningene i vedtatt mandat og overordnet mål, ble det satt opp følgende hovedmål: Hovedmål: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Hovedmålene videreføres i denne revisjonen av boligsosial handlingsplan , men tiltakene for å oppnå målene vil være endret, ettersom at en del av tiltakene i forrige planperiode er oppnådd eller ikke lenger er aktuelle. 1.5 Brukermedvirkning ved innspill til revisjon av boligsosial handlingsplan I og med at dette er en revisjon av den boligsosiale handlingsplanen, har prosjektgruppen ikke invitert brukerrepresentanter til gruppen. I august 2013 ble informasjon om arbeidet med revisjon av boligsosial handlingsplan lagt ut på kommunens nettsider, både på kommunens offisielle nettsider, samt på extranettet. Det ble her bedt om råd og innspill til revisjon av planen. Det ble dermed åpnet for at alle som ønsket det, kunne gi innspill til planen. Prosjektgruppen mottok to innspill. Det ene fra Hakkebakkeskogen barnehage på Vormedal, det andre fra NAV Karmøy flyktningteam. Hakkebakkeskogen barnehage mener på generelt grunnlag at kommunale utleieboliger ikke bør grense til arealer hvor barn og unge oppholder seg; skoler og barnehager osv. NAV Karmøy flyktningteam beskriver at de nå har inngått ett samarbeid med integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDI) om at kommunen skal bosette 90 personer i perioden I tillegg til disse 90 personene kommer eventuelle familiegjenforeningssaker slik at det reelle tallet vil være en del høyere. De vil etter dette minimum trenge 4-5 kommunale utleieboliger hvert år, og det er viktig at disse boligene har god tilgang til offentlig transport da et fåtall av flyktningene har førerkort. De mener at det er viktig å kunne disponere kommunale utleieboliger over hele kommunen. 15

134 Enn videre fremhever NAV Karmøy flyktningteam at kommunen i større grad må være villige til å yte startlån til flyktninger, da bankene stiller krav til egenkapital. BSU som mange nordmenn bruker som inngangsportal til boligmarkedet vil være utilgjengelig for mange av flyktningene da de aldersmessig havner utenfor målgruppen. Innspillene er vurdert ved revisjon av planen. 1.6 Boligsosial handlingsplan overordnede føringer Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Retten til bolig er nedfelt i menneskerettighetene, og den nasjonale visjon for boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Det boligpolitiske ansvaret er forankret i Kommunal- og regiondepartementet (KRD). Fra FNs menneskerettighetsartikkel, artikkel 25: 1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. Bestemmelsen må forstås som en rett til en minimumsstandard av nødvendige basisgoder og mulighet for deltakelse i hverdagslivet og samfunnslivet, samt at enhver skal gis mulighet til å nyte basisnødvendigheter under verdige forhold (Eide m.fl. 2001). Boligsosialt arbeid omfatter tjenester etter følgende lovverk: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om husleieavtaler Lov om burettslag Lov om planlegging og byggesaksbehandling Lov om behandlingssaker i forvaltningssaker Lov om folkehelsearbeid Nasjonale føringer: Nasjonalt er det også kommet flere føringer som understreker hvor viktig boligen er for hver enkelt av oss. Spesielt har Norge de siste 10 årene fokusert på de mest vanskeligstilte, det vil si de med dårligst boevne. Den nasjonale strategien ble lagt fram som politisk satsing i St.meld.nr.23 ( ) 0m boligpolitikken. Visjonen er at Alle skal kunne bo godt og trygt og skal oppnås gjennom: Tilrettelegging for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. I 2005 ble strategien nærmere presentert i dokumentet På vei til egen bolig (Kommunal og regiondepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Husbanken). I forordet står det bl.a.: 16

135 Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og beholde denne. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv. En god bolig er nødvendig for å kunne dra nytte av behandlingstilbud for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Å skaffe bolig til en person som er løslatt fra fengsel kan bidra til å forebygge fremtidige kriminelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeid lokalt vil derfor være et gode for den enkelte og samfunnet. På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. ( ) Alle kommunene omfattes og forebygging skal vektlegges Regjeringens strategi har følgende hovedmål og resultatmål: Motvirke at folk blir bostedsløse: Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % og antall utkastelser med 30 %. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Bidra til god kvalitet på døgnovernatting: Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud om varig bolig: Ingen skal oppholde seg mer enn 3 måneder i midlertidige botilbud. Daværende regjerings ambisiøse mål var å oppnå resultatmålene innen 2007, dette med kommunene som hovedaktør og Husbanken som ansvarlig for tilrettelegging og koordinering av strategien. Statusrapport i 2006/2007 konkluderer bl.a. med at: Kommunene har fremdeles store utfordringer knyttet til bosetting av bostedsløse/ vanskeligstilte, dette gjelder særlig for de mest utsatte gruppene som det er store utfordringer til å finne egnede boligløsninger til. Ettersom boligmarkedet er så presset har mange kommuner problemer med bosetting også av andre vanskeligstilte. Riksrevisjonen publiserte 22. april 2008 i dokument nr 3:8 ( ), resultatet av sin undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Målet med undersøkelsen var å belyse om de vanskeligstilte får tilstrekkelig hjelp i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det ble i den forbindelse også gjennomført en spørreundersøkelse i 192 kommuner og caseundersøkelse i 5 kommuner. Riksrevisjonen mener at virkemidlene ikke fungerer godt nok, og at en del vanskeligstilte ikke får den hjelpen de trenger. Her nevnes: 70 % av alle avslag på startlån skyldes manglende betalingsevne. Hvilke inntekter som legges til grunn når betalingsevne vurderes, varierer. Mange startlån blir ikke realisert. Mange vanskeligstilte faller utenom bostøtteordningen som er regelstyrt. 40 % av kommunene gir ikke alle skriftlig vedtak på søknad om kommunal bolig. Halvparten av kommunene setter søkerne på venteliste uten at søknadene behandles. Mange må vente lenge for å få kommunal bolig. 83 % av kommunene oppgir at de har problemer knyttet til boligstandard. 66 % av kommunene oppgir at de har problemer med bomiljøet i form av husbråk i de kommunale boligene. Det bor barnefamilier i disse boligene. Husbanken har ikke i tilstrekkelig grad klart å ivareta sine oppgaver når det gjelder å veilede kommunene i det boligsosiale arbeidet. Det er lite kunnskap om i hvilken grad virkemidlene dekker behovene. 17

136 I NOU 2011:15 Rom for alle fremgår det at det er et premiss i boligpolitikken at alle skal ha mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av oppførsel og mulighetene til å mestre et selvstendig liv. Ingen skal måtte kvalifisere seg til å bo. Det å bo handler om å ha tilstrekkelige tjenester som ivaretar den enkeltes behov og en egnet bolig, ikke om boevne. Det må derfor fortsatt ligge til grunn for politikkutformingen at alle kan bo. Om vi bor, hvordan vi bor, og hvor vi bor, er levekårsfaktorer som påvirker vår livssituasjon. Å sikre en god bosituasjon for personer som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, har betydning for vellykket rehabilitering etter endt behandling. En god bosituasjon har betydning for mulighetene personer med redusert funksjonsevne har for sosial inkludering, for eldres mulighet til å bo lenger i eget hjem, for flyktningers mulighet til å bli integrert i det norske samfunnet, for rusmiddelavhengiges mulighet til bedre helse og et verdig liv, og for tidligere domfeltes sjanse til å leve et liv uten kriminalitet. Folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ), peker på viktigheten av en god sosial boligpolitikk. Godt boligsosialt arbeid i kommunene skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. Bolig er spesielt viktig for barn, for personer med nedsatt funksjonsevne, rusmiddelproblemer eller helseproblemer og for personer med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet (pkt 3.1.3). Blant de mange levekårsfaktorer som påvirker helse og fordeling av helse, spiller bolig og bomiljø en viktig rolle. Alt fra fysiske betingelser slik som inneklima og størrelse, eie - og leieforhold og sosiodemografiske forhold som beliggenhet og nabolagsprofil kan ha betydning for helse og fordeling av helse. (Kilde: Rapportserie om levekår IS-1857). Også i Norge har vi økende grad av sosiale forskjeller i helse, og det er en klar sammenheng mellom bolig, helse og sosial ulikhet i helse. Mennesker med lav sosial status har oftere en helseatferd som kan utsette dem for helserisiko. Om man også bor i et lokalmiljø som er overrepresentert med innbyggere med lav sosioøkonomisk status, vil risikoen øke ytterligere. Summen av flere risikofaktorer er større enn summen av risikofaktorene alene. (Kilde: Boka Forebyggende sundhetsarbejde av Kamper/Jørgensen/Almind/Jensen). Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser (ROP - retningslinjen), IS-1948 fremhever at kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud som er tilpasset den enkelte brukers hjelpebehov. Det anbefales også at bruker blir tilbudt varig bolig. Med varig bolig forstås et sted hvor man kan bo uten tidsbegrensing. Dette innebærer tilbud om et bredt spekter av botiltak, fra egen eid eller leid bolig til godt bemannede og samlokaliserte boliger eller bofellesskap, som spredte leiligheter i ordinær boligmasse/integrert samlokalisert bolig, gruppebolig eller bofellesskap. I ROP-retningslinjen fremgår det også bolig skaper trygge rammer og forutsigbarhet, og bør derfor være på plass ved utskrivelse fra institusjon. En bruker med ordinær husleiekontrakt kan ikke kastes ut av boligen fordi vedkommende bruker rusmidler. Enkelte kommunale botiltak har imidlertid innført tilleggsregler for å kunne regulere atferd. Andre botiltak har ikke slike regler fordi det er mange som ikke vil kunne følge dem. Konflikter som handler om utagering og bruk av rusmidler må løses gjennom tett oppfølging og eventuelt innleggelse ved behov (brukerstyrte 18

137 plasser). Større kommuner løser slike dilemmaer ved å etablere boliger med ulike terskler for rus og annen atferd. Mindre kommuner samarbeider for å kunne gi slike tilbud. Det er uheldig hvis bedring i funksjon fører til at noen må skifte bolig, dersom det ikke er etter eget ønske. Bedring av funksjon er ofte avhengig av de rammene bedringen skjer under. Det er da ikke fornuftig å endre disse rammene vesentlig, slik bytte av bolig vil innebære. I følge husleieloven kan heller ingen bli oppsagt på grunn av bedring. Noen personer med alvorlig psykisk lidelse vil ha dårlig kontaktevne, slik at selvstendig bolig vil kunne forsterke ensomhet. Da vil samlokaliserte boliger, eventuelt med fellesarealer og personalbase, kunne være et godt tilbud. Utformingen av boligen, både antall boenheter og planlegging av fellesarealer med tanke på hvilken funksjon de skal ha er viktig for å skape gode bomiljøer. Det er større behov for individuelt baserte botilbud enn store botiltak. Det er en fordel at utagerende personer bor i separate boenheter. Samlokalisering med fellesarealer kan øke konfliktnivået, og det er viktig å ta med beboerne på råd. Engstelige og forsiktige personer kan imidlertid fungere godt i litt større grupper. Ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten av personer med ROP med store hjelpebehov, er det nødvendig at kommune og helseforetak samarbeider om behandlingen, organisering av det samlede tilbudet og gjerne også om økonomiske løsninger, jfr. veilederen Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, IS Lavterskel botilbud / bruk av midlertidige boliger kan være nødvendig, men i begrenset omfang. Selv om en bolig i utgangspunktet ikke er definert som en behandlingsarena, vil bolig med oppfølging kunne føre til bedret funksjon og livskvalitet. For oppsøkende team vil imidlertid boligen være en viktig arena for kontaktetablering og ulike behandlingsintervensjoner. Tilbud om oppfølging i bolig, eventuelt gjennom bofellesskap bør være tilgjengelig for alle som trenger det, enten i selvstendig bolig eller i bofellesskap i følge ROP-retningslinjen. Noen grupper av ROP-pasienter vil ha behov for bofellesskap med dagbemanning eller døgnbemanning. Dette kan eventuelt etableres gjennom interkommunalt samarbeid. Kommunene står fritt til å formulere sine egne målsettinger og strategier, og kan velge å føre en boligpolitikk som går på tvers av nasjonalt formulerte strategier og målsettinger (NOU 2002:2). I praksis har imidlertid kommunenes boligarbeid i stor grad fulgt utviklingen i den statlige boligpolitikken. Dermed har boligarbeidet i kommunene de siste årene i stadig større grad blitt rettet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet (Norsk boligpolitikk i forandring , NOVA-rapport 2011:16, av Jardar Sørvoll, 2011). Husbanken er regjeringens viktigste verktøy for å nå de boligpolitiske målene, og skal være et kompetansesenter for boligpolitisk arbeid. Husbanken gir styringsinformasjon, og utarbeider retningslinjer og veiledere for boligarbeid i kommunene. Kommunene har ansvar for den praktiske gjennomføringen av boligpolitikken, og mottar veiledning, råd, tilskudd og lån fra Husbanken. Husbanken skal tilrettelegge for at kommunene får tilstrekkelig kunnskap og oversikt over det boligsosiale arbeidet (St.meld. nr. 23, ). 19

138 1.7 Kommunens ansvar Ifølge den offisielle arbeidsdelingen i norsk boligpolitikk har kommunene hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet (NOU 2002: 2 s.213). Kommunene har som nevnt stor grad av frihet til å bestemme målsettinger, organisering, prioritering og arbeidsmetoder innenfor det boligsosiale arbeidet. I henhold til folkehelseloven (lov om folkehelsearbeid) er formålet å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelselovens 4 sier noe om kommunens ansvar: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. I departementets merknader til folkehelseloven defineres begrepene i loven nærmere. Med faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen påpekes bolig- og boforhold som viktige. Videre framheves det at å fremme folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller er en samfunnsoppgave. Det må arbeides befolkningsrettet og innsats på alle nivåer og innen alle sektorer er av betydning. Kommunen skal utføre oppgaver og benytte virkemidler innen alle sektorer for å oppfylle intensjonen i loven. Boligsosiale virkemidler vil være sentrale her. Kommunen skal i tillegg ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som eksempelvis boligsosiale forhold til befolkningen. Dette skal gi grunnlag for å vurdere årsaksforhold og utvikle tiltak. (Kilde: Folkehelseloven med departementets merknader, Medlex Norsk helseinformasjon, 2011). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen stiller to generelle minstekrav til kommunene. I lovens 15 (boliger til vanskeligstilte) skal kommunene i arbeids- og velferdsforvaltningen [ ] medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Denne lovparagrafen innebærer ikke at innbyggerne kan kreve en bolig fra kommunen, men den gir rett til å klage på vedtak, for eksempel et vedtak om avslag på søknad om kommunal bolig. Lovens 27 (midlertidig botilbud) slår på sin side fast at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Det siste omtales ofte som kommunens ansvar for nød- eller akuttbolig. Det midlertidige botilbudet som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Tjenestemottaker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i alminnelige daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid. NAV-kontoret må vurdere om det midlertidige botilbudet er egnet til å ivareta disse behovene. Det midlertidige botilbudet skal ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud. NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet som benyttes er forsvarlig. Hvis kontoret finner det hensiktsmessig, bør det inngås kvalitetsavtaler med leverandører av midlertidige botilbud. I praksis skjøtter kommunene sitt ansvar for de vanskeligstilte gjennom forvaltningen av de boligsosiale virkemidlene: Husbankens støtte- og låneordninger (bostøtte, startlån og 20

139 boligtilskudd), utleie av kommunale boliger og oppfølgingstjenester (booppfølging, hjemmehjelp, økonomisk rådgivning/veiledning, helserådgivning, sosial trening etc). Husbanken oppfordrer kommunene til å sette sammen virkemidlene som individuelt tilpassede pakker til den enkelte vanskeligstilte. Ved å kombinere virkemidlene kan kommunene bedre hjelpe vanskeligstilte til å etablere seg i bolig (Pedersen, 2009 I: Husbankens årsmelding 2007:5). Den kommunale friheten bidrar til at virkemidlene blir forvaltet og organisert på ulike måter fra kommune til kommune. Størst variasjon er det i bruken og organiseringen av oppfølgingstjenestene. Selv om det eksisterer statlige tilskudd som gir visse føringer, bestemmer kommunene i meget stor grad arten og omfanget av oppfølgingstjenestene til de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunenes frihet og generelle lovforpliktelser bidrar til at det boligsosiale arbeidet i kommunene er preget av mange skjønnsmessige vurderinger (Norsk boligpolitikk i forandring , NOVA-rapport 2011:16, av Jardar Sørvoll, 2011). 1.8 Verdivalg og fokus på brukerperspektiv Regjeringens og Husbankens hovedmål er at Alle skal kunne bo godt og trygt. Boligen du bor i og hvor den er plassert er med på å avgjøre hvor selvhjulpen du er, hva du trenger hjelp til og hvor mye hjelp du trenger. Det er erfaring med tilrettelegging av boliger for funksjonshemmede. Rullestolbrukere blir mer selvhjulpne med gulv uten terskler og tilrettelagt høyde på kjøkkenbenk. Kommunen har imidlertid mindre praktisk erfaring med tilrettelegging av boliger til personer som er bostedsløse og til personer med rus og samtidig rus og psykisk lidelse. Bygging av tilrettelagte boliger og plassering med hensyn til den enkelte sitt funksjonsnivå vil ha stor betydning for den enkeltes mulighet til å kunne ha en varig bolig. I forhold til denne gruppen er det sjelden den enkelte sitt behov som står i fokus, men også det aktuelle nabolaget sitt ønske om å slippe å ha disse personene i sin nærhet som vektlegges. Det er urealistisk å klare å plassere de vanskeligstilte så langt borte fra boligområder at alle andre innbyggere blir skjermet. Planlegging av boliger er svært utfordrende dersom ikke boligene kan ligge nær boligfelt, skolevei, sentrum eller bebyggelse. Dette er ikke praktisk mulig, heller ikke ønskelig ut fra et boligsosialt perspektiv der strategien er inkludering og integrering av vanskeligstilte. Den gruppen vanskeligstilte som omtales her er de mest hjelpetrengende personene i samfunnet. De vil ha et stort behov for nærhet til offentlige tjenester som lege, kommunale tjenester, NAV, apotek, dagligvarehandel osv. De fleste brukerne har inntekt fra trygd eller sosialhjelp og de fleste disponerer ikke bil. De er derfor avhengig av offentlig transport, noe som kan øke den økonomiske belastningen. Ved å plassere de mest vanskeligstilte brukerne i utkantene reduseres deres evne til å klare seg i det daglige. For å øke gruppens mestringsnivå bør plassering av bolig og tilpasse boligstørrelse være et langsiktig virkemiddel for å nå dette. De mest hjelpetrengende bør plasseres i nærheten av kommunen sine sentra for å øke deres evne til å klare seg i det daglige og redusere deres behov for transport og transportutgifter. Kommunen bør fortsette med å framskaffe boliger som i størrelse og materialvalg er bedre egnet til denne målgruppen en de boligene vi har i dag. Det vil også redusere behovet for oppfølgingstjenester både i kommune og på NAV. 21

140 Karmøy kommunes visjon er Kommunen som vil at du skal lykkes. I arbeidsgiverstrategien er det vedtatt at verdiene kvalitet, respekt og ansvar skal ligge til grunn for all adferd i organisasjonen som grunnmuren på et hus: Respekt innebærer at fellesskapet aksepterer og legger forholdene til rette for en positiv utvikling av ulikheter og det unike ved enkeltmennesker, som er likeverdige og gis frihet til utvikling innen fellesskapets rammer og normer. Ansvar betyr at det enkelte menneske må ta konsekvensene av egne handlinger, styre egen utvikling, og arbeide for et trygt og utviklende fellesskap Kvalitet vil si at kommunen skal yte tjenester som tilfredsstiller behov innen rammer som er politisk bestemt. Tilgjengelighet, regularitet, kontinuitet, forutsigbarhet, tydelighet, fleksibilitet og tilpasning skal karakterisere måten tjenestene blir gitt på. Dette setter standarden for arbeidet med bosetting av vanskeligstilte. Bolig er en forutsetning for et verdig liv. Samfunnet preges i økende grad av individuell og kulturell forskjellighet, men uansett er det enhver borgers ansvar å skaffe seg egen bolig. Når dette er vanskelig for noen er det viktig å understreke: At bolig skal ikke være belønning At alle personer skal ha et tilbud om bolig - selv om en har dårlig økonomi - selv om en ikke er behandlingsmotivert - selv om en ikke er symptomfri - selv om en ikke er rusfri Forskning viser at for bostedsløse og andre pasienter som ikke oppnår resultater ved behandlingen, har det effekt å ta inn boligspørsmålet i behandlingen (Kilde: Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnoser, Sykehuset Innlandet). Husbanken anfører at når det gjelder vellykkede botiltak, finnes det få fasitsvar, men mange mulige løsninger. Vellykkede botiltak er kjennetegnet ved at det er blitt til ved en prosess og problemstillingene er diskutert og løst med utgangspunkt i en gitt situasjon og beboergruppe. Det er et mål at boligtiltak skal oppleves mest mulig som et eget hjem. Et hjem forbindes med frihet og kontroll over egen situasjon. For noen dreier det seg om å få tilgang til hensiktsmessig bolig, og de trenger ofte liten grad av bistand ut over det. Mange vil derimot i ulik grad trenge oppfølging i boligen. Ansattes plass i boligen vil påvirke den enkeltes hjemfølelse. Ansattes nærvær vil redusere den enkeltes frihet og selvstendighet. Samtidig vil tjenester som ytes i og er knyttet til boligen, bidra til å skape nødvendig trygghet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre egen bosituasjon. Dette er en vanskelig balanse. En står ofte i fare for både bevisst og ubevisst å sette egen, moralsk standard for andre. Dette kan for den vanskeligstilte oppleves som uoppnåelige krav, og innebærer ikke nødvendig dialog ut fra den enkeltes behov og ønsker. Krav forutsetter avtaler med grunnlag i dialog med brukeren av tjenestene. Gjennom arbeidet med planen har prosjektgruppen også måttet bruke tid på å drøfte egne holdninger. For eksempel vil en beboer som på kort tid raserer en tildelt bolig, lett pådra seg mange og ofte forståelige, men tidvis uhensiktsmessige reaksjoner. 22

141 Mer nyttige refleksjoner vil være av typen: Hvordan er personen påvirket av rus, psykisk lidelse, fortvilelse? Hvordan passet boligen med hensyn til størrelse, egenskaper og beliggenhet? Var forholdet til naboer og nabolag fokusert? Hvordan var tilbud om sysselsetting? Var det tilpasset oppfølging i boligen og avtaler med hensyn til regler og reaksjoner? Svar på denne type spørsmål krever målrettet dialog og oppfølging av brukerne, hvilket igjen tilsier at det er behov for ressurser til dette. Åpenbart er det også at bistand til å etablere vanskeligstilte i bolig, forutsetter et utvalg av tilgjengelige og hensiktsmessige boliger. Å bli verdsatt handler om å bli sett, men også det å bli stilt krav til. Kravene må tilpasses den enkeltes situasjon, noe som gir grobunn for vekst og utvikling. 23

142 2. Boligsosial handlingsplan og sammenheng med andre kommunale planer, vedtak og avtaler 2.1 Kommuneplan (samfunnsdel) I gjeldende kommuneplan, som er rulleres i 2014, er et av målene er at Kommunens tjenester skal framstå som helhetlige og samordnede. I beskrivelsen av kommunens utfordringer, henvises det til prognoser for befolkningssammensetningen, der antall eldre vil øke med ca 15 % i planperioden. Også andre brukergrupper vil øke i omfang. Planen sier at utfordringene i planperioden innebærer at det må etableres flere boliger med heldøgnsomsorg, og at det må utvikles et tjenestetilbud som har en kvalitet og omfang som imøtekommer de behov og krav denne utviklingen stiller til hjemmetjenestene. I planens del om Sosiale tjenester, står det at kommunens innbyggere som er i LAR-behandling og andre grupper som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, har behov for bolig. Her står det også at det i planperioden skal utarbeides en boligsosial plan, og at målet med utarbeidelsen er at grupper med særlige boligbehov, for eksempel unge nyetablerte, flyktninger, vanskeligstilte, bostedsløse og rusmisbrukere skal få et botilbud. 2.2 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholloven slår fast at alle kommuner skal utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Kommunen fikk sin første helhetlige handlingsplan på dette området i 2000, utarbeidet av en tverretatlig styringsgruppe. I 2002 etablerte kommunen SLT-modellen (Samordning av lokale kriminalitetsforbyggende tiltak), med tverretatlig styringsgruppe, arbeidsgruppe og koordinator. Ansvaret for utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan ivaretas av SLT-koordinator. Rusmiddelpolitisk handlingsplan viser til Boligsosial handlingsplan og omtaler at.: God boligdekning for mennesker som sliter med rusproblemer vil føre til at rusmisbruket dempes, og at man unngår ansamlinger i visse boliger. Det statueres også klart at alle må ha et sted å bo. Rusmisbrukere er lite attraktive leietakere, men erfaringsmessig går det overraskende bra med mange når de kommer inn i en egen bolig. Det skisseres at i en rullering av boligsosial handlingsplan må det konkretiseres nærmere både utfordringer og løsninger når det gjelder behov for boliger, personalbehov og differensiering av boligtiltak. Følgende behov påpekes: - Behov for ett bredt spekter av boliger - Hospits er ikke ønskelig - Bemanning er nødvendig Dersom man skal klare å dekke ulike behov for mennesker i en vanskelig livssituasjon, er det nødvendig med ett bredt spekter og stor fleksibilitet med tanke på bomiljø/naboer, fysisk utrustning og personelloppfølgning. Dette gjelder akutt-tilbud med oppfølgning, lavterskelbotilbud for personer som vanskelig kan bo sammen med andre, boliger med 24

143 døgnoppfølgning, boliger med mye oppfølgning, boliger med litt oppfølgning og boliger for de som greier seg ganske bra på egenhånd. Det kreves også derfor at man til all tid har noe boligmasse i beredskap. Da må man tåle at man i perioder har noen boliger som står tomme i påvente av tildeling. Rusmiddelpolitisk handlingsplan melder også om økt behov for de fleste av disse kategoriene av boliger i årene som kommer. Det statueres også at man per i dag ikke har ett tilbud for de dårligst fungerende pasientene (lavterskel). Å benytte hospits som akutt-/nødbolig er dyre og dårlige løsninger. Dersom man ønsker å gjøre seg uavhengig av hospits-løsninger, må kommunen ha egne akutt-tilbud. Det er i dag ett visst press på akutt-boliger i kommunen. 2.3 Kommunal plan for psykisk helse og rusarbeid Ett av hovedmålene i kommunal plan for psykisk helse- og rusarbeid er i handlingsplanens pkt. 1 skissert slik: Kommunen skal fortsatt iverksette tiltak for å sikre personer med alvorlig rus- og psykisk lidelse en tilrettelagt bolig. Tiltakene som er skissert under dette hovedmålet fremkommer slik: Følgende brukerbehov meldes inn til boligsosial handlingsplan: Eldre rusavhengige med behov for omsorgbolig med personalbase. Brukere med behov for omsorgsboliger geografisk nær personal base. Små boliger i gangavstand til offentlig kommunikasjon. Det vises i planen til Brukerplan som er en grov kartlegging som blant annet viser et behov for frittliggende små boliger. Det er behov for flere små boliger som er bygd i materiale som tåler slitasje. Alle boliger bør ligge i gangavstand til offentlig kommunikasjon. Det at folk er selvhjulpne for å komme seg til lege, butikk, NAV, kommunale tjenester osv. er en verdi i seg selv og arbeidsbesparende for kommunen. Ellers beskrives noe av problematikken rundt etablering av boliger for rusavhengige. Dette gjelder spesielt med tanke på informasjon og åpenhet til lokalmiljøet der nye tiltak skal etableres. Folk er skeptiske til naboer som har psykiske lidelse og/ eller sliter med rusproblem. Naboer har behov for informasjon, men deres rett til informasjon inkluderer ikke konkret informasjon om den enkelte beboer. Kommunen har en felles informasjonsstrategi for reguleringsplaner som benyttes. Når brukeren flytter inn, må informasjon og integreringsarbeid foregå ut fra brukers ønsker. 2.4 Tiltaksplan for fremtidens helse og omsorgstjenester 2020 Planen ble vedtatt politisk i juni Planen skal være retningsgivende for det videre arbeidet med å utvikle helse- og omsorgstjenestene i Karmøy. Her beskrives bl.a. status og utvikling for kommunens boliger med heldøgns omsorg, og det slås fast at omsorgsboliger med heldøgns omsorg vil være en av bærebjelkene i kommunens fremtidige omsorgstjeneste. Behov for boforhold med heldøgns omsorg er i planen antatt å øke med 185 boliger/plasser innen I følge planen skal det foretas en vurdering av kommunens eksisterende omsorgs- og trygdeboliger, med hensyn til framtidig bruk, eventuelt vurdere avvikling av avtaler med private boligaktører. 25

144 Heldøgns bemannede omsorgsboliger skal samlokaliseres i større enheter med tanke på å utvikle gode og effektive samdriftsformer for å tilpasse tjenestene etter individuelle behov. Boligene skal bestå av enheter utformet som bokollektiv med personalbase, fellesarealer og tilpasset uteareal. I tillegg skal en tilstrebe samlokalisert av andre enheter slik at disse kan dra nytte av personalbasene. Planen har forslag om etablering av et større antall boliger fram mot 2020: Dette gjelder boliger for eldre/demente/somatisk syke og boliger for utviklingshemmede og barn/unge med nedsatt funksjonsevne: Ellers sies det i planen: Den framlagte tiltaksplanen er både omfattende og ambisiøs og vil kunne medføre betydelige kostnader for kommunen. Rådmannen mener derfor at aktuelle tiltak må ses i en helhet og avstemmes i forhold til kommunens økonomiske bæreevne. Det anbefales derfor at aktuelle tiltak vurderes under behandlingen av de årlige budsjett- og økonomiplanene. 2.5 Økonomiplan I Karmøy kommune blir det ikke rapportert spesifikt vedrørende boligsosial handlingsplan (eller andre planer) i budsjettsammenheng. Budsjetterte midler til boligsosialt arbeid i kommunen vil derfor være innbakt i de ulike avdelinger og virksomheters budsjett. 2.6 Vedtak om mottak av flyktninger Karmøy hadde i perioden 2008 til og med 2009 vedtak om å bosette 50 flyktninger. Før det mottok kommunen ca. 40 flyktninger. Kommunen tok i 2010 i mot 50 flyktninger, i 2011 tok kommunen i mot 35 flyktninger og i 2012 er det vedtak om å ta i mot 40 flyktninger. Familiegjenforente kommer i tillegg alle år. I kommunestyrets sak 60/12 om bosetting av flyktninger, ble det vedtatt at Karmøy kommune skal bosette 90 flyktninger i perioden , men under følgende forutsetninger: - Kommunen klarer å skaffe nok boliger - Det forventes at en del av de 90 er familier - Enslige må i større grad bli bosatt i bofellesskap Familiegjenforening kommer i tillegg. I saken fremheves det: Når det gjelder boliger har det vært grei tilgang både på kommunale og i det private markedet. Husbanken kan og gi tilskudd fra 20 til 40 % ved kjøp/oppføring av boliger til flyktninger. Det har fungert greit ift IMDi at når vi har meldt at vi har boliger ledige, så har de relativt raskt funnet flyktninger. I kommunestyrets sak 59/12 ble det vedtatt at kommunen skal inngå en 3-årig samarbeidsavtale rundt bosetting, kvalifisering og integrering av innvandrere med Integrerings og mangfoldsdirektoratet for å kunne se langsiktig på de utfordringer kommunen står overfor i arbeid med å bosette flyktninger. 26

145 2.7 Lokal samarbeidsavtale mellom NAV og kriminalomsorgen I 2012 inngikk NAV Karmøy en samarbeidsavtale med kriminalomsorgen for å bidra til et forpliktende og systematisk samarbeid med domfeltes/innsattes NAV-kontor (hjemkommune) under straffegjennomføringen for å oppnå ordnede boligforhold, arbeid, opplæring eller andre tiltak som kan bidra til lovlydig livsførsel etter løslatelse. NAV Karmøy har gjennom denne avtalen blant annet forpliktet seg til å behandle søknader ift. inntektssikring/livsopphold og bolig (i midlertidig bolig) for domfelte/innsatte før løslatelse. 27

146 3. Boligøkonomiske utviklingstrekk og prognoser 3.1 Befolkningsutvikling Befolkningen i Karmøy har siden kommunesammenslåingen i 1965 vokst fra innbyggere til vel i januar De første årene etter 1965 hadde kommunen en årlig befolkningsvekst på mer enn 3 %. Dette avtok utover 70- og 80-tallet og rundt 1990 var det år nesten uten vekst i befolkningen. Dette var perioder med netto utflytting, og at kommunen ikke hadde reduksjon i folketallet på denne tida, skyldes fødselsoverskuddet. Grovt sett har Karmøy fra midten av 90-tallet hatt en befolkningstilvekst på knapt 1 % per år. De siste årene har veksten vært i overkant av 1 %. Ser en på regionen som helhet, ser en den samme tendensen; befolkningsvekst og netto tilflytting de senere årene. De siste årene har arbeidsinnvandring utgjort en vesentlig del av tilflyttingen Befolkningsprognose Karmøy kommune har med analyseverktøyet KOMPAS utarbeidet en befolkningsprognose for kommunen. Denne tar utgangspunkt i den boligbygging en har sett de senere år. Befolkningsprognose : år år år år år år år år år SUM: Kilde: Kompas/Karmøy kommmune Det mest framtredende ved prognosen, er antallet eldre, både i aldersgruppen og 80+, som vil stige utover i perioden. Denne utviklingen gir ikke nødvendigvis større utfordringer for det som oppfattes som det boligsosiale arbeidet; arbeid for de personer som har et boligbehov som de ikke greier å løse selv. Dette vil heller være utfordringer for det som tradisjonelt betraktes som pleie- og omsorgstjenester for eldre Sonevis befolkningsfordeling Karmøy kommune er delt i 5 geografiske soner. Grovt sett omfatter sonene følgende områder, angitt med innbyggere per sone ( ): 28

147 Sone Område Innbyggere Sone 1 Skudenes med Skudeneshavn 5479 Sone 2 Åkra og Vea Sone 3 Kopervik og Stangeland 8978 Sone 4 Avaldsnes og Torvastad 7771 Sone 5 Fastlandssida 7991 Kilde: Kompas/Karmøy kommune Befolkningsprognosen for utviklingen i de enkelte sonene tilsier at utviklingen følger den trend en har sett de siste årene, med sterkest vekst i sone 2. Det forventes vekst også i sone 3 og 5 og en noe lavere vekst i sone 4. I sone 1 er tilnærmet stagnasjon i folketallsutviklingen Vil befolkningsveksten ha betydning for omfanget av det boligsosiale arbeidet? Det er en sammenheng mellom befolkningsøkning og det antall personer som vil ha et boligbehov. Rundt regnet 1 % av befolkningen kartlegges med et boligbehov. (Husbanken 2008). Det må bemerkes at dette ikke gjelder alle med boligbehov, men kun de som står uten egen eller leid bolig; står i fare for å miste boligen eller har uegnet bolig. Med dette som utgangspunkt, vil derfor Karmøy kommune ha ca. 80 flere personer med boligbehov i Erfaringsmessig er det imidlertid andre forhold enn den rene befolkningsveksten som vil ha avgjørende innflytelse på hvor mange personer som har et boligbehov. Dette vil for eksempel dreie seg om: Utviklingen i arbeidsmarkedet Boligbygging omfang og hvilke typer boliger som bygges Prisutvikling på boliger, herunder rentenivået Utviklingen i leiemarkedet I tillegg kommer faktorer som for eksempel omfanget av rusmiddelmisbruk og nasjonal politikk i forhold til psykiatriske pasienter. Hvor mange flyktninger og personer som blir bosatt i kommunen vil også, i hvert fall for en periode, ha betydning for det samlede antall personer med boligbehov som fins i kommunen. Dersom arbeidsmarkedet forverrer seg, kan kanskje det store antallet arbeidsinnvandrere som har kommet de siste årene også gi noen boligsosiale utfordringer. 3.2 Eksisterende boligmasse og boligbygging I utgangen av 2010 var det boliger i Karmøy eller vel 82 % av disse er frittliggende eneboliger eller våningshus. Andelen eneboliger av den samlede boligmasse har gått ned fra vel 90% i De siste 8 årene er det i gjennomsnitt bygd 290 boliger per år eller samlet vel 2300 boliger. Andelen nye eneboliger ligger rundt 30 % og forklarer den registrerte nedgangen i det totale antall eneboliger i kommunen. Det er likevel fremdeles riktig å si at den typiske Karmøy-boligen er en frittliggende enebolig. 29

148 I nasjonale og regionale mål for arealforvaltningen, stilles det økte krav til tetthet og effektiv arealutnyttelse, spesielt i tettstedene. Dette er også implementert i den gjeldende kommuneplanen og vil med stor grad av sannsynlighet bli videreført i den kommuneplanen for som er under utarbeidelse. Husbanken, som er en sentral finansieringsinstitusjon for nye boliger, har også prioritert prosjekter med den samme målsetningen. Dette har til sammen resultert i at typen boliger som bygges har endret seg til et økt antall flerfamiliehus, for eksempel rekkehus og 2-, 4- og 6-mannboliger. Dette på bekostning av andelen eneboliger. For de boligkjøperne som henvender seg til bruktmarkedet betyr dette naturligvis at i Karmøy domineres bruktmarkedet av eneboliger. For grupper med svak økonomi passer dette dårlig. Det er ikke en brukt enebolig som er det enkleste, første steg på veien inn i boligmarkedet. For mange vil en passende bolig være en brukt borettslagsleilighet, gjerne 2- eller 3-roms. Selv om andelen av denne type bolig er økende i Karmøy, finner man likevel få boliger av denne typen i kommunen. Geografisk har boligbyggingen vært størst i de sentrale delene av Karmøy der ca. 50 % av boligene blir oppført i Åkrehamn- og Kopervikområdet. Ca. 25 % av boligene har blitt oppført på fastlandssida, mens de resterende 25% fordeler seg med 15% i sone 4 og 10% i sone Prisutvikling Nye og brukte eneboliger De siste år har det vært en kraftig prisvekst på nye boliger. Fra å være under gjennomsnittet i Rogaland, er prisene på nybygde eneboliger i Karmøy som i fylket for øvrig. M2 - prisene har steget de siste årene fra i 2008 til over i Pris nybygde og brukte eneboliger i Rogaland: År Pris nybygd Pris brukt enebolig enebolig Kilde: SSB For brukte eneboliger, og for øvrig også andre typer boliger, har prisene på Karmøy tradisjonelt ligget under gjennomsnittet i Rogaland. Som en ser har også prisene på brukte boliger økt sterkt i perioden, men det er fremdeles mer gunstig å kjøpe en brukt enebolig i forhold til en ny, hvis en bare ser på kvadratmeterprisene. I realiteten vil nok en brukt bolig være enda gunstigere ved at en ofte får med garasje og opparbeidede utearealer. En annen variabel i denne forbindelse vil være eventuelt behov for umiddelbart vedlikehold. For mange er imidlertid boligkjøpet knyttet til finansieringsmuligheter, og det selges nok en del nye boliger fordi de blir tilbudt med en finansieringspakke der hovedkomponenten er et stort Husbanklån med relativt gunstige betingelser. 30

149 Om tallene over gir grunnlag for å hevde at det de siste årene er blitt vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, er det vanskelig å trekke noen bastante konklusjoner om. I dette bildet hører arbeidsmarked, lønnsutvikling og ikke minst rentenivået også med. Det som imidlertid er klart, er at sett opp i mot landet for øvrig er det gunstigste boligkjøpet en gjør på Karmøy, kjøp av en brukt enebolig. For de grupper som alternativt må få løst sitt boligbehov gjennom kommunale tiltak, er det ikke så veldig interessant at det økonomisk er fordelaktig å kjøpe en brukt enebolig. Dette er en bolig som under enhver omstendighet for de aller fleste er utenfor den økonomiske rekkevidden Lokalt leiemarked Det finnes ingen oversikt over hvor stort det lokale leiemarkedet er og hvordan det utvikler seg. Endringene som registreres er i stor grad basert på konkrete erfaringer fra de som er i markedet eller slik kommunen opplever det når de skal leie en bolig. Det kommunale utleienivå bør ikke ligge mer enn 20 % under generelt lokalt leienivå, da leien ikke bør være en grunn for å bli værende i kommunal utleiebolig/leilighet. Det er mange som hevder at tilbudet på leiemarkedet er blitt mindre de siste par årene. Dette skyldes i noen grad at det bygges færre eneboliger, og med dette færre eneboliger med utleiedel. Mange boligeiere som leide ut sekundærleiligheten for noen år siden, er etter hvert kommet i en økonomisk situasjon der en kan velge å la være å leie ut denne leiligheten. Denne blir i stedet brukt for egne hjemmeboende barn som avanserer fra rom på loftet til leilighet i kjelleren, eller at kjellerleiligheten rett og slett blir til kinosal med storskjerm og surroundanlegg. Vi ser heller ikke mange eksempler på at nye profesjonelle utbyggere bygger spesielt for leiemarkedet. Det er noen som tradisjonelt har hatt fokus på dette markedet, og de er der fremdeles. Ellers ser en lokale småinvestorer som kjøper brukte boliger med tanke på videre utleie. En del av disse boligene blir leid ut til personer som alternativt ville vært brukere av det kommunale, boligsosiale tilbudet Andre trekk ved boligmarkedet De siste årene har det vært stor aktivitet i næringslivet og flere bransjer har opplevd mangel på arbeidskraft. Dette har i noen grad blitt kompensert med innleie av utenlandsk arbeidskraft. Dette har i neste omgang ført til en prisstigning i leiemarkedet med den konsekvens at de svakest stilte har fått problemer med å leie en bolig. Dette erfarer også kommunen når de prøver å leie en bolig til enkelte av sine klienter, og en har faktisk opplevd at selv hospits har vært fullt når kommunen har hatt behov for en akuttplass. 3.4 Samfunnsøkonomiske utviklingstrekk Utviklingen i arbeidsmarkedet Sysselsettingen har økt markert de siste årene. Befolkning utenfor arbeidsstyrken består i dag i større grad enn tidligere av uføre- og tidligpensjonerte. 31

150 Registrert arbeidsledighet : År Landet Rogaland Karmøy 2009, årsgjennomsnitt 2,7 % 1,9 % 2,7% 2010, årsgjennomsnitt 2,8 % 2,2 % 2,7% 2011, årsgjennomsnitt 2,5 % 1,9 % 2,1% 2012, årsgjennomsnitt 2,4 % 1,8 % 2,1% Kilde: SSB Veksten i sysselsettingen har i denne oppgangskonjunkturen vært særlig sterk innen bygge- og anleggsnæringen, forretningsmessig tjenesteyting og i deler av industrien. Rogaland er blant de fylkene med lavest ledighet i hele landet. Gitt det lave nivået på ledigheten, er rommet for en videre nedgang i ledigheten begrenset. Imidlertid er det forhold som tyder på at ledigheten nå har vært på sitt bunnivå. En har i 3. kvartal 2013 sett en økning i ledigheten, spesielt innenfor bygge- og anleggsnæringen. Hvor sterk den eventuelt blir, og hvilke andre bransjer som rammes er det svært vanskelig å si noe om. I dette bildet er også de internasjonale konjunkturene en viktig komponent. En ser tegn til bedring i Sør- Europa noe som kan gjøre at norsk eksportindustri ikke rammes av den internasjonale finanskrisen Renteutvikling Rentene har vært stabilt lave de siste årene. Internasjonale forhold har gjort at Norges bank har holdt en lav styringsrente. Det er flere ganger bebudet renteøkninger, men de har av ulike årsaker ikke vist seg å komme. Den lave renten har nok vært en del av grunnlaget for prisveksten en har sett i boligmarkedet. Tabell: 5. Renteutvikling 2. kvartal i året Norges banks styringsrente utlånsrente boliglån i banker ,25 3, ,00 3, ,25 3, ,50 4, ,50 4,13 Kilde: SSB, 1 Husholdningenes lånerente i banker og kredittforetak Pris- og lønnsutviklingen Det har gjennom flere år vært gjennomgående lav prisstigning. Dette sammen med god lønnsomhet i næringslivet med tilhørende lønnsvekst, har dette gitt økning i disponible realinntekter for størsteparten av norske husholdninger. Dette har også vært en del av grunnlaget for den prisveksten en har sett på boliger de siste årene. 32

151 3.4.4 Konklusjon De siste årene har vi i Karmøy, og i landet for øvrig sett en sterk økning i boligprisene. Samtidig har det vært en markert økning i sysselsettingen og vi har sett en økning i disponibel realinntekter i de fleste husholdninger. Samtidig har Norges Bank holdt styringsrenten lav, noe som har gitt et over tid, historisk lavt rentenivå i Norge de seneste årene. Om dette vil vare, er det ulike meninger om, men på kort sikt er det ingen tegn til dramatiske endringer i dette bildet. Det er med andre ord ikke tegn til dramatiske endringer når vi vurderer den samfunnsøkonomiske utviklingen i et boligsosialt perspektiv. Vi tror, og der har vi mange økonomer med oss, at så lenge sysselsettingen er god vil norske husholdninger greie å håndtere de høye boligprisene, og et eventuelt høyere rentenivå den nærmeste tiden. Det en imidlertid ser er en usikkerhet i markedet som har først til en sterk redusert prisvekst på boliger, og kanskje til og med en mindre nedgang. Generelt er det i 4. kvartal 2013 stor usikkerhet knyttet til boligmarkedet, og hvilken prisutvikling en vil se fremover. Nå skal det ikke legges skjul på at det kan være spesielle forhold ved boligmarkedet som kan ramme enkeltgrupper svært negativt. Dette gjelder for eksempel borettslagsboliger med høy fellesgjeld og der fellesgjelden er så høy at en ikke har en egenkapitaldekning som gir muligheter for forsikring mot tap som følge av misligholdt husleie. De mest pessimistiske snakker også om gjeldskrise i enkelte husholdninger. Dette gjelder husholdninger som har spesielt høye boliglån, og der gjeldskrisen inntrer i de situasjoner der en må selge på tidspunkt der boligprisene har falt. Da kan en komme i en situasjon der en etter boligsalget sitter igjen med gjeld, og der en skal ut å skaffe en ny bolig med negativ boligkapital. Selv om slike negative situasjoner skulle inntre, er det vår vurdering at dette ikke vil påvirke omfanget og behovet for spesielle boligsosiale tiltak. Dersom sysselsettingen opprettholdes på et høyt nivå, vil dette være det fundamentale grunnlaget for den enkelte for å gjøre tilpasninger i boligmarkedet selv om husholdningen har gjort uheldige disposisjoner. Enkelt sagt kan man selge den store eneboligen og kjøpe en leilighet så lenge man har jobb. Man kan gjøre svært mange individuelle tilpasninger før en kommer i den situasjon at en er nødt til å trekke den konklusjon at en ikke greier å løse sitt boligbehov på egenhånd. 33

152 4. Arealplanlegging og økonomiske virkemidler for boligrealisering 4.1 Arealplanlegging og byggemodning Arealplanlegging Kommunen skal gjennom sin overordnede arealplanlegging sørge for at det er tilstrekkelige utbyggingsarealer i kommunen. Dette er for Karmøy kommunes del løst gjennom kommuneplanen godkjent i juni I denne planen er det godkjente utbyggingsarealer for langt mer enn det en anslår blir utbygd i løpet av planperioden. Det er vanskelig eksakt å beregne for hvor lang tid en har utbyggingsarealer, men med dagens takt i boligbyggingen har en stipulert at en har godkjente utbyggingsarealer for ca. 25 år for kommunen som helhet. Det er ingen grunn til å anta at dette vil bli vesentlig endret i kommuneplanen for som nå er under utarbeiding. Som grunnlag for den konkrete utbygging, skal det som regel foreligge en reguleringsplan. Grove beregninger viser at det i Karmøy er i underkant av 2000 regulerte boligtomter, eller dekning for en utbyggingsperiode på 12 år med middels utbyggingstakt. Selv om en trekker fra boligområder som er regulert for flere år siden, og der det i ettertid har vist seg ikke å være grunnlag for realisering av utbygging, er det ikke mangel på regulerte boligarealer i kommunen. Kommunen har som planmyndighet mulighet til å si i hvilken rekkefølge de nye utbyggingsområdene skal realiseres. Dette kan gjøres ved rekkefølgebestemmelser knyttet til kommuneplanen. Kommunen kan på denne måten utsette prosjekter hvis tidspunktet for igangsetting ikke er tilpasset nødvendige tekniske investeringer eller samfunnstjenester. Kommunen kan derimot ikke som planmyndighet framskynde eller pålegge igangsatt ønskede prosjekter som private utbyggere ikke finner økonomisk interessante Kommunens engasjement i tomteforsyningen Byggemodnede tomtearealer er en grunnleggende forutsetning for ny boligutbygging. Å framskaffe slike arealer var tidligere, og i mye større grad enn i dag, betraktet som en viktig del av den kommunale virksomhet. Kommunens engasjement innenfor denne sektoren er redusert de senere år og tilbudet av kommunale tomter utgjør en mindre del av det samlede tomtetilbud i kommunen enn tidligere. Dette reduserte engasjementet gjelder ikke bare den konkrete byggemodning av arealer, men omfatter også erverv av arealer for senere byggemodning. Kommunestyret har imidlertid en uttalt målsetting om at kommunen skal ha byggeklare tomter i alle soner. Av rent utbyggingstekniske årsaker vil det ikke være mulig å ha et kommunalt tomtetilbud hele tiden og i alle soner. I november 2013 er det kommunale tomtetilbudet begrenset til noen få tomter på Hålandshøgda ved Skudeneshavn. Dersom en gjennom behandlingen av den boligsosiale handlingsplan konkluderer med at kommunen skal bygge og eie flere boliger for å ivareta sine boligsosiale forpliktelser, vil oppgaven 34

153 bli adskillig lettere å løse dersom kommunen samtidig er sterkt engasjert innenfor erverv og opparbeiding av tomtearealer Utbyggingsavtaler Gjennom utbyggingsavtaler i medhold av plan- og bygningslovens kapittel 17, kan kommunen i sterkere grad enn bare gjennom bestemmelser til arealplaner påvirke antall, størrelsen og utformingen av boliger innenfor bestemte utbyggingsområder der en finner det hensiktsmessig. Det er også muligheter for at en utbyggingsavtale kan regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe andel av boligene til markedspris. Disse mulighetene ble inntatt i plan- og bygningsloven i 2005 og videreført i loven av Det vil i forbindelse med utarbeiding av ny kommuneplan bli tatt stilling til om Karmøy skal benytte seg av disse mulighetene som loven gir. Dessuten er det igangsatt et interkommunalt arbeid med tanke på en samordning mellom kommunene i regionen på dette området. 4.2 Boligfinansiering og Husbankens økonomiske virkemidler I boligsosial sammenheng har finansiering gjennom private låneinstitusjoner ingen plass. Husbankens ulike ordninger er derimot et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet Grunnlån Grunnlån skal medvirke til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø, energi og universell utforming i nye og eksisterende boliger, fremskaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan benyttes til nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger. En kan også søke om grunnlån til barnehager, studentboliger og andre lokaler, som grendehus og felleslokaler som er en naturlig del av bomiljøet. Husbanken kan gi grunnlån på 80 prosent av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø. Grunnlånet skal som hovedregel være sikret med 1. prioritets pant i eiendommen. Ved utbedring kan grunnlån utgjøre inntil 100 prosent av de utbedringskostnadene Husbanken godkjenner. Ved utbedringsarbeid kan lånet bli gitt med etterstående pant. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser, kan søke om grunnlån. Husbanken krever normalt at den som har hjemmel til eiendommen, det vil si eier, er låntaker Startlån Startlån er en låneordning som kan søkes av økonomisk vanskeligstilte husstander, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det er en forutsetning for å få Startlån at man har sjekket hva man kan få i lån av en privat bank. Man må og ha økonomi til å betjene lånet. 35

154 Lånet kan gis til kjøp av bolig. Det vanligste er at en privat bank finansierer deler av boligen og at kommunen toppfinansierer med startlån. Kommunen kan og fullfinansiere. Lånet kan også benyttes som hjelp til å bli boende i boligen en har, refinansiering av dyre lån, utbedring av boligen, tilpasning av boligen, bygge bolig og som toppfinansiering Det er kommunene som tildeler lånet. Kommunen avgjør selv omfanget av låneopptak for videre utlån til vanskeligstilte boligsøkere. Kommunen utformer retningslinjer for lånet. Lånet sees i sammenheng med de andre boligvirkemidlene som for eksempel bostøtte og boligtilskudd Bostøtte Dette er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtten skal sikre at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få en bolig, og beholde denne. Bostøtten skal gå til dekning av løpende boutgifter for den enkelte, for således bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Kommunen tar i mot søknader og informerer publikum. Alle som er over 18 år kan søke bostøtte med unntak av studenter uten barn og personer i førstegangstjeneste/siviltjeneste. Man kan også søke dersom man er student og studiet er et ledd i et offentlig program for arbeidskvalifisering, for eksempel yrkesrettet attføring. Dersom man er under 18 år og har egne barn, kan man også søke. Boligen det søkes støtte for må være en selvstendig bolig beregnet på helårsbruk. Kommunalt disponerte utleieboliger er imidlertid fritatt fra disse kravene. Man har ikke rett til bostøtte hvis inntektsgrunnlaget i husstanden overstiger øvre grense for inntekter. Dette gjelder uansett hvor høye boutgiftene er. Inntektsgrunnlaget er som regel inntekten i følge det siste skatteoppgjøret. Øvre inntektsgrense bestemmes blant annet av hvor i landet man bor. Det er brutto inntekt som legges til grunn, og inntektsgrensene justeres årlig Tilskudd til etablering Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig. Tilskudd til etablering kommer gjerne inn som en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Det er kommunen som behandler søknader om tilskudd til etablering. Tilskudd til etablering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er sterkt behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd Tilskudd til tilpasning av egen bolig Man kan søke om tilskudd til tilpasning av bolig dersom noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov 36

155 for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskudd til tilpasning tildeles fra den enkelte kommune til enkeltpersoner som har behov for tilrettelagt bolig. Ved behandling av søknader skal det legges spesielt vekt på om noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Tilskuddet kan brukes til enkle tiltak som å fjerne terskler for å bedre tilkomsten til boligen men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til søkers funksjonsnedsettelse. Familier med funksjonshemmede barn skal være høyt prioritert ved tildeling av tilskudd. Den økonomiske behovsprøvingen skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på sikt etter at tilpasningstiltaket er gjennomført Tilskudd til utredning og prosjektering Dersom man har behov for spesialtilpasning av boligen, kan man søke om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp fra for eksempel arkitekt. Tilskudd til prosjektering kan dekke utgifter på inntil kr ,-. Det kan også gis tilskudd til utredning i forkant av prosjekteringen på inntil kr ,-. I spesielle tilfeller kan det gis høyere tilskudd. Tilskuddet gis til funksjonshemmede og andre som har behov for tilrettelegging av boligen. Man velger selv fagkyndig, men prosjektering av boligen og utredning i forkant må skje i forståelse med ergoterapeut/ boligkonsulent i kommunen der man bor. Det er Husbanken som mottar søknader og administrerer dette tilskuddet Tilskudd til refinansiering av lånegjeld Dersom man på grunn av betalingsproblemer har vanskeligheter med å beholde boligen, kan kommunen gi økonomisk veiledning og støtte til refinansering av boliggjeld. En løsning kan være å søke om startlån og/eller tilskudd til refinansiering av boliggjeld og eventuell annen gjeld. Dette er særlig aktuelt der boligen er godt tilpasset et spesielt behov og hvor kommunen ut fra en helhetsvurdering mener at den beste løsningen er at man får fortsette å bo i boligen. Det forutsettes at refinansieringen, eventuelt sammen med andre tiltak, bidrar til en varig løsning av de økonomiske problemene. Tilskudd til refinansiering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt. Ordningen er sterkt behovsprøvd med hensyn til den økonomiske situasjonen og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Tilskudd til refinansiering søkes i den kommunen man bor i. 4.3 Kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger Beskrivelse av dagens målsetting og bruk Ordningen med startlån og tilskudd ligger i teknisk etat. Et utvalg bestående av tre medlemmer tildeler lån etter kommunale retningslinjer vedtatt i kommunestyret i I 2013 avholdt utvalget 15 møter. 37

156 4.3.2 Søknader og resultater tilskudd og startlån Årstall Antall søknader startlån: Antall innvilget startlån: Antall avslag startlån: Totalt innvilget startlån: Som det fremgår av tabellen over, har søknadsmengden på startlån øket de siste årene. Sammenlignet med andre kommuner i K13, synes imidlertid Karmøy kommunes ramme for Startlån å være liten og utlånstakten lav. Bakgrunnen for dette er antageligvis at startlån tildeles etter den økonomiske rammen, og ikke etter behov. Dette viser også tallene for avslag. Samtidig blir også søkere rettledet til å ikke søke dersom det fremgår klart at de ikke omfattes av tilskuddsordningen. I følge Karmøy kommunes retningslinjer for tildeling av startlån, skal ordningen omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og økonomisk vanskeligstilte (kst.sak 19/03). Imidlertid har det gjennom en kartlegging av kommunens tildeling av Startlån fremkommet indikasjoner på at Startlån ikke blir tildelt denne målgruppen. En av strategiene for boligsosial handlingsplan er at kommunen skal tilrettelegge for at innbyggernes boligbehov først og fremst skal søkes dekket gjennom private løsninger. Startlån er ett virkemiddel som bør benyttes aktivt i denne forbindelsen. Tildelingskriteriene for tildeling av Startlån må derfor tilpasses for i økt grad nå den ønskede målgruppen. Det har de tre siste årene vært 12 startlån som har blitt misligholdt, som til sammen utgjør kr Kommunen har i dag et fond på kr som skal dekke eventuelle tap. Årstall Antall søknader boligtilskudd til etablering: Antall innvilget boligtilskudd til etablering: Antall avslag boligtilskudd til etablering: Totalt innvilget boligtilskudd til etablering: Årstall Antall søknader boligtilskudd for tilpassing: Antall innvilget boligtilskudd for tilpassing: Antall avslag boligtilskudd for tilpassing: Totalt innvilget boligtilskudd for tilpassing: En kartlegging av kommunens boligsosiale arbeid viser at kommunen har betydelig større potensial for å videretildele boligtilskudd til sine innbyggere. Da bruken av virkemiddelet i svært liten/ingen grad har negativ innvirkning på kommunens økonomi, men midlene i sin helhet tildeles fra Husbanken, bør det settes fokus på å få utnyttet ordningen bedre. 38

157 5. Status og strategivalg 5.1 Fullførte tiltak i forrige planperiode I planperioden for Boligsosial handlingsplan har man lykkes med å oppnå en del av de tiltakene som var satt i planperioden. Disse tiltakene er gjennomført i planperioden, eller vurderes som at de ikke lenger har aktualitet på bakgrunn av andre hensyn. Følgende tiltak vil ikke bli videreført i revisjonen: - Opprette fagteam og utvikling av rutiner. Hensikten med ett fagteam var å kunne samarbeide tverrfaglig mellom ulike faggrupper eller enheter til bo-oppfølgning av vanskeligstilte, spesielt for personer med rusproblemer og psykiske problemer. For å optimalisere arbeidet, er det viktig å utvikle rutiner for samhandling og brukerutvikling. Fagteam er i planperioden opprettet og rutinebeskrivelser er utformet. - Bruk av Husbankens saksbehandlingsverktøy START sak. Det har vært god erfaring fra andre kommuner som benytter saksbehandlingsverktøyet START sak. Saksbehandlingsverktøyet START sak er tatt i bruk. - To av disse 30 defineres som «skeive hus». Disse boligene var tiltenkt personer med svært liten boevne, og som har et langvarig rusmisbruk og/eller en psykisk lidelse. Boligene er små og bygget for hardbruk. To slike boliger er oppført i tilknytning til Pilehagen. - Pilehagen II bygges ut med 8 stk. frittstående boenheter og base rus/psykiatri. Et av de tiltakene kommunen har iverksatt i perioden er utbygging og innflytting i 8 nye boliger i Pilehagen. Boligene er primært rettet mot enslige, men par kan også bo i de største husværene. Det er ikke aktuelt med omsorg for barn på boligområdet. Pilehagen er ikke et rusfritt boområde eller et tiltak som forventer rusfrihet. Det er bygget en personalbase på området med bemanning på dag og kveld fordi beboerne har behov for noe oppfølging og medisinering som går utover dagarbeid. Tiltaket har ført til at kommunen i langt større grad har klart å følge opp de med et stort oppfølgingsbehov. Kommunen har redusert boligarealet som skal holdes ved like da boligene er tilpasset enslige. Personalressursene er og blitt bedre utnyttet da flere får tilbud fra en base. Videre er tjenestetilbudet skreddersydd brukergruppen. Involverte kommunale etater opplever tiltaket som vellykket for denne brukergruppen. - Oppfølging av leietakere i kommunale boliger økning personalressurser. Oppfølgning av leietakere er tidkrevende, og en del brukere trengte oppfølgning både i bolig og med tanke på omgivelser (naboer). Flyktningtjenesten opplevde også at de hadde for liten tid til å gi nok oppfølgning. Personalressursene ble økt ved omdisponeringer i avdelingen og ved organisering av tjenestene miljøarbeid og boligoppfølging. - Gode arbeidsvilkår for boligoppfølgere. Kontinuitet og relasjoner er viktig i arbeidet med rusmisbrukere. Det er derfor viktig å legge til rette for at boligoppfølgere blir værende og kan stå i jobben. Ansatte får nå oppfølging individuelt og i gruppe. Det er lagt til rette for kompetanseutvikling. De siste to årene har tre ansatte tatt 39

158 videreutdanning i boligoppfølging. Totalt har 5 i rus- og aktivitetstjenesten tatt videreutdanning i ulikt boligsosialt arbeid. - Organisering av boligforvaltningen opprettelse av boligkontor. Kontoret skal ha et koordinerende ansvar for det boligsosiale arbeidet i kommunen, herunder ett overordnet ansvar for at Husbankens tilskudds- og låneordninger blir benyttet fullt ut. Kontoret skal koordinere tildeling, oppfølgning av leiekontrakter og forvaltning av boenhetene. Videre skal kontoret ha ansvar for kjøp og salg samt etablering av avtaler med utbyggere. - Kartlegging av boligsøkere ved bruk av Bokart. Bokart er ett kartleggingsverktøy for kartlegging av boligsøkere som er utarbeidet av Husbanken. Bokart anbefales ikke lenger benyttet av Husbanken, og man har derfor valgt å ikke benytte kartleggingsverktøyet. - Elektronisk administrasjonsverktøy for adm. av kommunens boenheter vurderes. Det ble i boligsosial handlingsplan foreslått at man skulle vurdere å kjøpe programvare for administrativ oppfølgning av kommunens utleieboliger. En slik vurdering ble foretatt i planperioden, men man konkluderte med at det allikevel ikke ville være hensiktsmessig å kjøpe denne programvaren. - Prosjektleder for arbeidet med gjennomføring av den boligsosiale handlingsplanen. Det ble vurdert å ansette en prosjektleder for gjennomføring av den boligsosiale handlingsplanen i forrige planperiode. Det ble i stedet opprettet en prosjektgruppe som skulle utføre de oppgaver som tilfalt prosjektet etter utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan Det ble derfor vurdert at det ikke var nødvendig å ansette en prosjektleder. 5.2 Antall bostedsløse Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. En person regnes som bostedsløs dersom vedkommende befinner seg i en av følgende situasjoner: Situasjon 1. Personen mangler tak over hodet kommende natt. Herunder regnes personer som sover ute, i skur og lignende løsninger som gir en form for ly. Situasjon 2. Personen er henvist til akutt eller midlertidig botilbud, som for eksempel natthjem, varmestue, hospits, hybelhus uten leiekontrakt, pensjonat, hotell, krisesenter, campingvogn/hytte på campingplass, krise-/overgangsbolig. Situasjon 3. Person under kriminalomsorgen, som skal løslates innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes personer i fengsel og personer i overgangsboliger eller som soner under Friomsorgen. Situasjon 4. Person i institusjon, som utskrives innen 2 måneder og som ikke har egen eid eller leid bolig. Herunder regnes alle typer institusjoner, inkludert personer i barnevernsinstitusjon som utskrives fra/går ut av barnevernets omsorg innen 2 måneder. Situasjon 5. Personen bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger. 40

159 Som bostedsløs regnes ikke personer som bor i framleid bolig eller bor varig hos pårørende eller nær slektning. Personer under 18 år som er bostedsløse alene, dvs. ikke sammen med foreldre/foresatt, skal registreres som bostedsløs. (NIBR-rapport 2013:5). Norsk institutt for by- og regionforskning kartla i uke antall bostedsløse personer i Norge. Undersøkelsen viser at i månedsskiftet november/desember 2012 var 6259 personer i Norge uten bolig. Dette tilsvarer 1,26 per 1000 innbyggere. Karmøy kommune kartla 30 personer som kommunen kjente til eller var i kontakt med, og som var bostedsløs i uke Dette tilsvarer 0,74 per 1000 innbyggere. 5.3 Tildeling av bolig kriterier for innvilgelse av søknad om bolig Kommunen har i dag todelt innsøking til kommunal utleiebolig og trygde-/omsorgsbolig. Kommunal tildeling av utleieboliger har fra og med 2007 foregått ved nært samarbeid mellom leder for bestillerkontoret og leder for rus og aktivitetstjenesten. Formell myndighet for fortløpende tildeling av omsorgsboliger til pleie og omsorgstrengende, er delegert til rådmann. For trygde- og utleieboliger er delegert myndighet tillagt teknisk etat. Tildeling av utleieboliger utføres av leder av rus- og aktivitetstjenesten. Tildeling av trygde- og omsorgsboliger utføres av Bestillerkontoret. Praksis for tildeling av utleieboliger samsvarer ikke med delegasjonsreglementet, og det vil derfor arbeides med å endre vedtatt delegasjonsreglement. Det har vært arbeidet for å få en bedre samordning av boligtildelingen i perioden. Arbeidet med en samordning av boligtildelingen vil fortsette i neste planperiode. Dette har og sammenheng med oppbygging av boligkontoret i kommunen Trygde- og omsorgsboliger Trygde- og omsorgsboliger tildeles i all hovedsak til personer med behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Utgangspunktet er at bolig er den enkeltes ansvar og tjenestetilbudet skal tilpasses slik at alle skal kunne bo i eget hjem lengst mulig. Søknadene kommer fra alle aldersgrupper boligbehovet er oftest knyttet til behov for helse- og omsorgstjenester. Aktuell bolig kan være: 1. Barnebolig (til mindreårige som av ulike årsaker ikke kan bo med sine foreldre) 2. Bemannede boliger for psykisk utviklingshemmede, psykisk syke, personer med demens og personer med fysisk funksjons hemming på grunn av alder eller sykdom. 3. Tilrettelagte boliger for ulike brukergrupper som mottar tjenester fra hjemmetjenestene. En slik bolig kan ved sin utforming og/eller plassering gjør at søker kan begrense/utsette bruk av kommunale tjenester. Dette kan for eksempel være aktuelt for personer som på grunn av angstproblematikk ikke kan bo i sin avsidesliggende bolig uten hyppig tilsyn. I en del tilfeller søkes det ikke om bolig i utgangspunktet, men om andre tjenester som for eksempel institusjonsplass. Saksbehandler avklarer da sammen med bruker/pårørende hvordan 41

160 brukers behov best kan ivaretas og resultatet blir gjerne en pakke med tjenester i eget hjem eller i kommunal bolig. Tildeling av trygde-/omsorgsbolig: Søknad sendes bestillerkontoret, Stangalandsgt. 9, Kopervik. Søknad registreres inn ved bestillerkontoret i journalsystemet Profil. Saksbehandler ved bestillerkontor fatter vedtak fortløpende og samtidig med saksbehandling av personens øvrige behov for helse- og omsorgstjenester. Boligene tildeles i eget tiltaksmøte. Dersom det avdekkes behov for tilrettelegging av hjemmet benyttes ergoterapeut for å ta de nødvendige vurderinger og for å søke om utbedringstilskudd. Ved tildeling av bolig sendes vedtak om dette og opplysning om tildelingen er tidsavgrenset eller ikke. Det opplyses om hvor søker kan henvende seg for å inngå husleiekontrakt, enten til boligkontoret eller til privat huseier. Dersom søker fyller kriteriene for tildeling, men det ikke er ledig bolig sendes avslag på søknaden, men med opplysning om at den settes på venteliste og vil bli vurdert sammen med andre søknader når bolig er tilgjengelig. Boligsøknader som ikke vurderes å fylle kriteriene for tildeling avslås. Det sendes vedtak med begrunnet avslag og opplysning om at tjenesten trygde/omsorgsbolig er et tilbud til befolkningen, men gir ikke et rettskrav til den enkelte. Det opplyses om klagerett Ledige kommunalt eide trygde- og omsorgsboliger klar for nytildeling meldes fra boligkontoret til bestillerkontoret etter tilbakeleveringsbefaring ved utmelding og ferdigstillelse fra eiendomsavdelingen. Bestillerkontoret oversender tildelingsbrev til boligkontoret som sender ut tilbudsbrev, husleiekontrakter, svarskjema, husordensregler, flyttemelding til folkeregisteret, skjema om flytting til posten og bostøttesøknad. Henvendelser vedrørende kommunalt eide trygde- og omsorgsboligen blir besvart fra boligkontoret Kommunal utleiebolig Hovedkriteriene for tildeling av kommunal utleiebolig er utformet med tanke på å ha ett grunnlag for å kunne besvare alle søknader om kommunal utleiebolig etter forvaltningslovens regler. Kriteriene er vedtatt av kommunestyret. Hovedkriterier for å søke kommunal utleiebolig er som følger: 1. Fullstendig utfylt søknad 2. Lovlig opphold og bosettingstillatelse i Norge 3. Bosatt i kommunen (unntak flyktninger) 4. Er uten inntekt/formue som gjør en i stand til selv å skaffe egnet bolig 5. Er ikke student med rettigheter/midler fra Lånekassen 6. Avtjener ikke verneplikt/militærtjeneste i Forsvaret 7. Dersom en særskilt vurdering av søkers samlede situasjon tilsier dette, kan ovennevnte vilkår fravikes. 42

161 Tildeling av utleiebolig: Leder av rus- og aktivitetstjenesten tildeler kommunale utleieboliger. I månedlige samordningsmøter deltar leder rus- og aktivitetstjenester, leder av bestillerkontoret og ansatt ved boligkontoret (sekretær). Her drøftes søknader fra kandidater som både kan vurderes med tanke på tildeling av utleiebolig eller trygde- eller omsorgsbolig. I disse møtene prøver en også å få flyttet personer fra utleieboliger til trygde- eller omsorgsleiligheter når de fyller vilkårene for den type bolig. På den måten får kommunen en bedre utnyttelse av den samlede boligmassen. Søknad om kommunal utleiebolig sendes Boligkontoret v/ saksbehandler, ved eiendomsavdelingen, Rådhuset. Boligkontoret kan veilede og bistår i søknadsprosessen. Saksbehandler ved boligkontoret vurderer søknad etter beskrevne tildelingskriterier. Søknad registreres fortløpende inn ved Boligkontoret til saksbehandling på mappenivå i saksbehandlingssystemet Esa Kombo, et eget sikkert området. Graderingskode 13, Unntatt for noens personlige forhold. Offl.l. 13 fvl Hver søknad får eget saksnummer for utførelse av formell saksgang. De som ikke fyller vilkårene for å kunne få kommunal utleiebolig får vedtak med avslag. Avslag på søknad om kommunal utleiebolig gir signal om at søker må finne andre ordninger; eksempelvis ved selv å skaffe en privat utleiebolig. Vedtaket kan påklages, klage på vedtak sendes til kommunen innen en frist på tre uker fra søker mottok svarbrev. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til kommunens egen klagenemnd, som avgjør om klagen skal tas til følge. Alle søkere blir av saksbehandler vurdert om de kan hjelpes på andre måter for eksempel ved startlån eller utbedringstilskudd. De som fyller vilkårene til å få kommunal utleiebolig får vedtak om dette og settes på liste over godkjente søkere. De får samtidig avslag her og nå, men blir informert om at de blir vurdert i de månedlige tildelingene. Det må gå klart fram at det å fylle vilkårene for å få bolig ikke er det samme som å få bolig, og det er langt fra sikkert at de faktisk får en kommunal bolig. I forkant av tildeling har leder rus- og aktivitetstjenester kontakt med NAV og bestillerkontor for å fange opp akutte behov og å samordne tildelingen med tildeling av trygde- og omsorgsboliger. Saksbehandler boligkontor skriver vedtak på tildeling og sender ut kontrakt. Eventuelle klager blir saksbehandlet av boligkontoret. Leietakere i utleieboliger som har fått stabilisert seg / forbedret sin situasjon slik at de blir vurderte til å ha muligheter til å skaffe seg boliger på det ordinære boligmarkedet blir meldt opp til saksbehandler på boligkontoret for videre bistand for å flytte ut av utleiebolig. Om søker oppfyller hovedkriteriene for å søke kommunens utleieboliger, sendes ut bekreftelse om mottatt søknad. Søknadene vil videre bli individuelt vurderte i månedlige samordningsmøter. Dersom søker ikke oppfyller hovedkriteriene for tildeling av utleieboliger på nåværende tidspunkt vil søknaden bli avslått og ikke registrert for videre behandling. Søker får da et skriftlig begrunnet avslag. Søknadsperm blir gjennomgått av saksbehandler ved boligkontoret. Godkjente søknader er gyldig i 6 mnd. Dette er ikke ensbetydende med at søker vil bli tildelt bolig. Dersom søker ikke har fått 43

162 tildelt bolig innen 6 måneder, og det fortsatt er aktuelt å søke om kommunal utleiebolig, må det sendes inn ny søknad med oppdaterte opplysninger. Alle søknader er sjekket mot folkeregisteret for å kontrollere om søker har flyttet siden søknaden ble registrert. Søknadsperm overleveres til leder for rus- og aktivitetstjenester noen dager før møtet i samordnet boligtildeling. Det gjennomføres et formøte før møtet for å innhente opplysninger og behov i brukergruppene. Deltakere her er NAV akutt, flyktningtjenesten, rus- og aktivitetstjenestens boligoppfølging og ruskonsulent Samordnet boligtildeling Kommunen har en samordnet boligtildeling når det gjelder utleieboliger. Samordnet boligtildeling består av leder for rus- og aktivitetstjenester, leder for bestillerkontoret og ansatt ved boligkontoret som er sekretær. Boligkontoret sender ut innkalling til deltakerne med sakspapirer samt kopi av innkalling og referat til Nav kontoret, akuttildeling og flyktningteam. Møteinnkalling viser ferdigstilte utleieboliger klar for nytildeling, søknad om forlengelse av husleiekontrakt, søknad om bytte av bolig og klagesaker mottatt ved boligkontoret. I disse månedlige samordningsmøtene vil de av kommunens leietakere som er tildelt bolig med tidsbestemt husleiekontrakt få sin søknad om forlengelse av husleiekontrakt behandlet. Ved forlengelse av husleiekontrakter vurderes om kommunale leietakere med hjelp og bistand kan kjøpe egen bolig på det åpne boligmarkedet eller inngå leieavtale på det private. Flere av de som leier kommunal bolig kan hjelpes over i egen eid bolig. Målet kan oppnås ved hjelp av aktiv rådgivning, startlån og delvis boligtilskudd. Kommunalt disponerte boliger: År Boligmasse Antall søkere Tildelinger, nytt vedtak (119 private) (118 private) (118 private) (118 private) vedtak, herav 14 bytte vedtak, herav 15 bytte vedtak, herav 28 bytte vedtak, herav 21 bytte 5.4 Begjæring av utkastelser og gjennomførte utkastelser Det ble i 2012 opprettet ett samarbeidsforum som samles fire ganger i året og gjennomgår enkeltsaker i forbindelse med manglende betaling fra leietakere i kommunale utleieboliger, eller dersom man vurderer utkastelse på bakgrunn av manglende husleiebetaling. Samarbeidsforumet er sammensatt med en representant fra innfordring, en fra NAV, en fra eiendomsavdelingen, en fra rus og aktivitetstjenesten samt en fra boligoppfølgningstjenesten. Representant fra innfordring tar med seg oversikt over de som ikke betaler, og det skal reageres på 44

163 to ubetalte husleier. De konkrete sakene skal drøftes i utvalget og en skal konkludere med avgjørelser og hvem som skal gjøre hva i denne forbindelse. Målet er å få i gang betaling og å unngå utkastelser. Omfanget av begjæringer og gjennomførte utkastelser: År Begjæringer Gjennomførte utkastelser I alt 5 saker er oversendt til kommuneadvokaten fra boligkontoret i Ved 3 av sakene der leietaker er skyldig husleie, er det løsning i saken med nedbetalingsplan av restanser ordnet av finans/økonomikontoret og ved frivillig husleietrekk i Nav Karmøy. Sakene er trukket. De to andre sakene er under behandling. Som det fremgår av tabellen ovenfor, har tallene både for begjæring om utkastelse og gjennomførte utkastelser sunket de siste årene, og spesielt etter at arbeidet i samarbeidsforumet tok til. Dette arbeidet vil fortsette fremover, og det vil bli interessant å se om tallene fortsatt holdes lave. Fordelen med å ikke gjennomføre utkastelser er mange. Først og fremst er det kostbart å gjennomføre utkastelsesprosesser. Videre vet en at mange av beboerne man kaster ut allikevel må ha ett kommunalt botilbud; i første omgang ved at NAV gjerne må stille med ett akuttilbud, og i andre omgang må beboer inn i ett nytt kommunalt tiltak. 5.5 Ventelister og registrerte boligbehov I løpet av 2013 er det ved bestillerkontoret og boligkontoret innkommet og behandlet 198 søknader om kommunalt disponerte boliger. Ventelister på kommunale boliger varierer over tid. Ved boligkontoret er det pr registrert 37 aktuelle/godkjente nye søknader som oppfyller kravene til hovedkriteriene for tildeling av ordinære utleieboliger, fra husstander som ikke bodde i kommunalt disponert utleiebolig på søknadstidspunktet. Ved bestillerkontoret er det ved årsskifte registrert 26 nye gjeldende søknader til trygde- og omsorgsboliger kommunen disponerer for utleie. En oppsummering av registrerte boligbehov rus- og aktivitetstjenesten, samt ved bestillerkontoret pr viste at: 14 personer står uten egen bolig, av disse er 3 på vei ut av fengsel, 0 på vei ut av rusverninstitusjon, 2 i kommunal akuttbolig mens de resterende bor midlertidig hos familie eller venner, eller er i ferd med å bli utkastet av private huseiere. De fleste av disse 14 har rusproblemer, i mange tilfeller i kombinasjon med psykiske lidelser. 11 andre personer har av ulike årsaker behov for et annet botilbud enn det kommunale botilbudet de har i dag. Noen trenger en mindre bolig, noen trenger bolig med bemanning, 45

164 andre bør på grunn av sin adferd flyttes fra etablerte boligområder til mer grisgrendte strøk. Bestillerkontoret har registrert fire brukere innen rus/psykiatrifeltet som i dag bor i frittstående trygdeboliger, men som er i behov for tryggere rammer og skjerming og derfor vurderes å trenge en bemannet bolig. Disse står ikke på venteliste siden de allerede disponerer en kommunal bolig, men er satt på en såkalt bytteliste i Bestillerkontoret. Det er for tiden 8 personer som venter på trygdebolig. 7 av disse er innen kategori psykiatri. 18 personer står på venteliste for omsorgsboliger med personalbase eller nærhet til personalbase. Av disse er 2 i kategori psykiatri, 9 er psykisk utviklingshemmede og 7 trenger bolig på grunn av alder og funksjonssvikt. På grunn av behov for bolig til definerte brukergrupper får vi ventelister selv om enkelte boliger står ledige. 5.6 Rom for alle tilstrebe normalisering og forhindre ekskludering fra bolig. En sosial boligpolitikk for fremtiden Kommunens ansvar Kommunen har et generelt ansvar for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere. Kommunen har et særlig ansvar for å tilrettelegge for bolig for vanskeligstilte. Dette er nedfelt i lovverk og sentrale føringer. Sentrale myndigheter har økt satsingen på området de senere år. Det er i kommunen folk bor og utfordringer når det gjelder boligsosiale problem må løses lokalt. Det er god samfunnsøkonomi i en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er likevel en anerkjennelse av at alle trenger en bolig og et hjem for å ha et verdig liv (NOU 2011:15). NOU 2011:15 Rom for alle beskriver sammenhengen mellom bolig og levekår. Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. For enkelte vil det å bo kreve oppfølgingstjenester. Koblingen mellom bolig og tjenester er utfordrende når det gjelder koordinering av tjenestene, men og når det gjelder holdninger blant ansatte og i samfunnet generelt Kommunens utfordringer med bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Plassering av kommunale utleieboliger kan skape reaksjoner i et lokalmiljø dersom det er beboere med vanskelig atferd. Samtidig sees det stor variasjon i akseptnivå og holdninger i de ulike bomiljø. Ved vanskelig atferd fra kommunens leietakere, må kommunen forholde seg til leietaker som enhver annen privat utleier. Kommunen har altså ikke anledning til å kontrollere leietakerens atferd, eller begrense leietakers handlefrihet. Oppfølging av straffbare handlinger er og blir politiets ansvar. Kommunens ansvar er å skaffe vanskeligstilte personer en bolig. Det innebærer å skaffe hus til personer som ruser seg og som begår kriminelle handlinger, eller som kommer ut i fra fengsel etter endt soning. Dersom kommunen har skaffet en person en bolig fordi vedkommende har et rus og kriminalitetsproblem, kan ikke kommunen etterpå kaste han ut fordi han ruser seg. Den samme kommunen vil da likevel ha en plikt til å skaffe vedkommende et nytt sted å bo. 46

165 Det er behov for flere boliger til vanskeligstilte. Uro og reaksjoner fra enkelte bomiljø kan vanskeliggjøre bygging av nye boliger, etablere egne boområder eller å få etablert brukere inn i etablerte boligfelt. Dette er en stor utfordring ut fra behovet for å få etablert tilstrekkelig antall boliger til brukergruppen. Not in my backyard (NIMBY) benyttes som begrep ved naboprotester før innflytting i et bomiljø. Protester er ofte et uttrykk for frykt, og vil ofte være overdrevet og ubegrunnet. Oppfølging av brukere og informasjon til naboer vil være virkemidler som kan være dempende i slike situasjoner. Kommunen har spesielt utfordringer knyttet til bosetting av gruppen av vanskeligstilte som har rusproblemer, eller gruppen som har utfordringer med rus og psykiatri. Det vil være en utfordring å lykkes i det boligsosiale arbeidet dersom NIMBY effekten får gehør. Historisk har hjelpeapparatet forholdt seg til disse brukergruppene ved å knytte krav om adferdsendringer, blant annet å stoppe rusinntak, før de har fått tilgang til basisgoder som bolig, behandling og arbeid. Dette har ført til at samfunnet på mange måter har påført aktive rusmisbrukere ekstra belastninger ved at de har blitt nektet å få dekke et av de grunnleggende behov som et sted å bo. Rusmiddelavhengighet er definert som en kronisk sykdom. Tilnærmingen med å kreve adferdsendring før det ytes tjenester til rusmisbrukeren er nå faglig avleggs, men fortsatt henger gammel tankegang igjen både hos offentlige og private aktører. For å løse disse utfordringene til det beste for hele samfunnet er det en del realiteter som må tas med i vurderingen: - I en hver kommune finnes det personer som ruser seg og som også har psykiske lidelser som trenger en bolig. - Ut fra sentrale føringer skal ingen personer bo permanent i institusjon. Det betyr at også personer med alvorlig psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet vil bo i kommunen. - Enkelte personer vil ha et varig rusmiddelproblem og leve med et aktivt misbruk i store deler av livet. - Noen vil hele livet ha en adferd som avviker fra det normale. Personer som ikke er dømt til forvaring eller tvangsinnlagt etter lov om psykisk helsevern, vil bo i kommunen. De aller fleste som bor i kommunen har full handlefrihet. Det må derfor forventes at i en kommune på størrelse med Karmøy vil personer med rusmiddelavhengighet bo og ferdes i alle deler av kommunen. Det er derfor naturlig at det bor personer med rusproblem i alle boområder. Dersom noen boligfelt / borettslag skal ha rett til å nekte personer med rusproblem å bosette seg der, fører dette til at det i andre boligområder / borettslag vil bo tilsvarende flere med rusmiddelproblem. De mest vanskeligstilte får ikke boliger på det private utleiemarkedet. Kommunen har derfor ansvar for å skaffe disse kommunale boliger. Gjennom en aktiv og bevisst fremskaffelse av nye boliger kan en unngå opphoping i enkelte boområder. Det er ikke rusen i seg selv, men atferd i og uten rus, som kan være utfordrende å takle for et vanlig boområde og som bør være avgjørende om enkeltpersoner skal bo utenfor det en kaller etablerte boområder. De mest belastede må en finne individuelle løsninger på, eller bygge flere samlokaliserte boliger utenfor etablerte boligområder. De mest symptombelastede personene kan vanskelig integreres i vanlige boområder. Kommunen har likevel et ansvar for å tilrettelegge en bolig til personene i kommunen. Disse boligene bør ligge i nær tilknytting til andre offentlige tjenester for å sikre brukerne oppfølging. 47

166 5.6.3 Strategier for å tilstrebe normalisering og forhindre ekskludering For å bidra til integrering av vanskeligstilte på boligmarkedet i lokalmiljøet er det viktig å sikre bosetting i hele kommunen. Det er få som i dag nekter noen bolig pga. etnisk tilhørighet. Det oppleves i dag lettere å få tilstrekkelig antall boliger til flyktninger enn tidligere. Men når det gjelder psykisk syke personer med rusmiddelavhengighet skjer det fortsatt at enkelte nektes bosetting eller det bes om utflytting fra boligområder. Media er lite opptatt av de vanskeligst stilte sin situasjon på boligmarkedet. Deres fokus er belastningen med å ha vanskeligstilte som naboer. Denne belastningen må ses opp mot belastningen for den enkelte som ikke har et sted å bo og opplever seg uønsket gjennom organiserte naboklager. Det er et stort problem for den enkelte person dette gjelder og for hele gruppen personer med rus og psykiske problemer. Dette vil og vanskeliggjøre muligheten til aktiv integrering og muligheten til å komme tilbake til samfunnet. Det er ulike boligstrategier i arbeidet. Normalisering og Housing first tilnærming handler om å organisere så normale boforhold som mulig. Et viktig premiss er at ingen skal nektes bolig, heller ikke rusmisbrukere, og det skal ikke settes krav om rusfrihet for å få tilgang til varig og egen bolig. Holdningsskapende arbeid for å skape forståelse for vanskeligstilte mennesker og deres behov og rett til å bo i en varig bolig må fremheves. Kunnskap, forståelse for ansvar for vanskeligstilte mennesker og deres rett til å bo i en varig bolig blant administrasjon, tjenesteytere, samarbeidsparter og politikere vil her være essensielt. Dialog med brannvesen og politi er viktig for å skape felles forståelse og tiltak. Plassering av flere boliger sammen og å utvikle ulike konsept for oppfølging vil legge til rette for god og effektiv drift og oppfølging. Samtidig er det viktig å ha en god geografisk fordeling av boligene i kommunen for å begrense uheldige virkninger i enkelte bomiljø Omsorgsboliger Som ventelistene viser er det stort behov for omsorgsboliger med personalbase eller nærhet til personalbase. Dersom mennesker med bistandsbehov også skal kunne bo lengst mulig i egen bolig er nærhet til tjenesteytere viktig. Det skaper trygghet og kan i noen tilfeller begrense behovet for tjenester. Dette er spesielt viktig med tanke på mennesker med utviklingshemming og for mennesker med ulike psykiske lidelser. Boligene bør være tilpasset de ulike brukergruppene og deres behov, dette vil ofte være konfliktdempende og skape trygghet og kvalitet på tilbudet. Ved utvikling av omsorgsboliger for eldre med omfattende tjenestebehov kan det være en fordel med samlokalisering rundt sykehjem og personalbaser. Erfaringen viser at eldre som bor i slike boliger kan bo i egen bolig selv med et stort tjenestebehov. 5.7 Strategivalg Med bakgrunn i dagens status for det boligsosiale arbeidet i kommunen anbefales følgende strategier: 48

167 Strategi Strategi 1 Strategi 2 Strategi 3 Strategi 4 Tekst Kommunen skal tilrettelegge for at innbyggernes boligbehov først og fremst skal søkes dekket gjennom private løsninger. Kommunen skal gjennom en aktiv utbyggingspolitikk sikre at de samfunnsmessige forhold som sosial boligpolitisk profil, bredde i boligtilbudet og universell utforming ivaretas. Kommunen skal snarest mulig ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen skal se bolig og tjenesteyting i sammenheng, og i større grad benytte konsepttenkning ved utforming av boligprosjekter for vanskeligstilte Hva betyr strategiene? Kort beskrivelse. Bolig er primært den enkeltes ansvar. Det er et mål at alle innbyggere skal bli boende i eget hjem (eid eller leid bolig) lengst mulig. Kommunen skal bidra med informasjon og veiledning til innbyggerne slik at flest mulig klarer å dekke eget boligbehov i alle alders- og livsfaser. Ved funksjonsfall hos innbyggere der det oppstår behov for tilrettelagt bolig eller institusjonsplass skal kommunen bidra med kartlegging og bistand for tilrettelegging i egen bolig så langt dette er mulig og hensiktsmessig. Ved aktiv rådgivning, veiledning og benytting av offentlige støtteordninger kan det være et potensiale for at flere blir boende i egen bolig i større grad enn i dag. Det må sikres at kommunens boligsosiale utfordringer blir vurdert i alle planer og tas med i aktuelle budsjett og økonomiplan. Kommunen skal søke kunnskap om brukernes og borgernes behov som grunnlag for politikken og sørge for nødvendige planer. Boligsosial utvikling må innarbeides i alt planleggingsarbeid i kommunen. Det må etableres tydelig ansvarsfordeling og klare retningslinjer for gjennomføring av boligsosiale arbeidsoppgaver. Personer uten tak over hodet (jfr NAV loven) har rettskrav på et midlertidig botilbud. Det må foretas en løpende vurdering av hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er viktig og fundamentalt for livskvaliteten og forebyggende for annen problemutvikling å snarest mulig å sørge for bolig for vanskeligstilte. Med konsepttenking menes helhetstenking med hensyn til brukerbehov, boligutforming, miljø og eventuelle behov for tjenester. Dette betyr at ulike behov tilsier ulike konsept. 49

168 8 nye boliger er bygget i Pilehagen i planperioden for boligsosial handlingsplan

169 6. Oversikt over kommunalt disponerte boliger, antatt boligbehov og prioriteringer 6.1 Kommunale boligtiltak For de som ikke er i stand til å skaffe sin egen bolig, er kommunen forpliktet til å skaffe et egnet sted å bo. Samlet disponerte kommunen pr for utleie 519 utleieboliger. Dette omfatter trygdeleiligheter, omsorgsboliger og utleieboliger. 401 av disse er eid av Karmøy kommune. De øvrige 118 er omsorgsboliger eid av private, men kommunen styrer tildeling med grunnlag i rammeavtaler. 3 boliger er regnet som midlertidige boliger som disponeres av NAV Trygdeleiligheter Kommunen hadde pr trygdeleiligheter. Leilighetene tildeles av bestillerkontoret til personer som er brukere av helse- og omsorgstjenester Omsorgsboliger Kommunen disponerte pr omsorgsboliger, 69 av disse er kommunale og de resterende 118 eid av private utbyggere. Leilighetene tildeles av bestillerkontoret til brukere av helse- og omsorgstjenester. Omsorgsboligene er inndelt i tre kategorier: kollektiver, fellesskapsboliger og frittstående boliger. De to første er bemannede boliger mens den tredje kategorien er uten fast bemanning der brukerne mottar tjenester fra hjemmetjenesten Utleieboliger Ordinære utleieboliger utgjør 150 av kommunens 401 kommunalt eide utleieboliger pr Utleieboligene tildeles i all hovedsak for en periode på tre år. Hovedprinsippet for tildeling av kommunal bolig vil være å tildele bolig til søkere med størst behov for kommunal hjelp til å skaffe seg egnet bolig. Kommunen tilstreber å skaffe boligsøkere med behov for individuelt tilpasset oppfølging et godt og trygt botilbud, samt å begrense bruken av akutte bostedsløsninger og hospitsplasser. Utleieboligene tildeles av leder for rus- og aktivitetstjenesten. Søknadene prioriteres og samordnes i samordnet boligtildeling som avholder månedlige møter Midlertidig botilbud (akuttboliger) Nav Karmøy disponerer i dag 4 midlertidige boliger. Disse blir tildelt løpende. Det er et tett samarbeid med samordnet boligtildeling for at de som bor i midlertidige botilbud skal prioriteres ved tildeling av kommunal bolig dersom dette vurderes som hensiktsmessig. I tillegg kjøper NAV Karmøy tjenester av private hospits, campingplasser og andre lite egnede overnattingsteder. 51

170 Det har vært en markant økning både når det gjelder antall betalinger, antall brukere og lengden på plasseringer i midlertidig botilbud i planperioden: Årstall: Antall betalinger: Antall brukere: Beløp i kroner: I tillegg kommer opphold på krisesenter. Disse tallene har vært jevnt stabile de siste årene (mellom 1-3 betalinger og 1-3 brukere i året). Beløpet til opphold på krisesenter har variert fra 4800 kr. til 7500 kr. i året). En midlertidig bolig er en tjeneste som skal avhjelpe akutt bostedsløshet, og sikre at personen har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Tjenesten innebærer at NAV-kontoret må fremskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud. Det stilles ikke krav om at personen selv skal ha forsøkt å finne et botilbud før vedkommende kontakter NAV-kontoret, men tjenesten er rettet mot personer som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. Årsaken til hjelpebehovet, og om det har vart over tid, er uten betydning. Personer som bor hos familie, venner eller bekjente kan også ha krav på denne tjenesten. 6.2 Private boligløsninger De aller fleste kan og skal løse sine boligbehov gjennom private aktører. Det gjelder både ved kjøp, utbedring og leie. Kommunen bør gjennom utbyggingsavtaler sikre at private utbyggere ivaretar samfunnet sitt behov for en variert og fleksibel boligmasse med hensyn til boligstørrelse, prisnivå og geografisk plassering. Dette for å sikre at der er rimelige førstegangsboliger for unge i etableringsfasen å få tak i. Videre bør kommunen bidra til at Husbanken sine låne- og tilskuddsordninger er god kjent og lett tilgjengelig for Karmøy sine innbyggere slik at flest mulig kan kjøpe, vedlikeholde og utbedre egne boliger. Det gjelder også utbedringer når bolig må tilrettelegges for alderdom eller funksjonstap. Kommunen bør kunne bistå innbyggerne med kompetanse på hvordan de bør tilrettelegge boligen for å kunne bli boende lengst mulig hjemme. 6.3 Aldersfordeling til beboerne i kommunalt disponerte boliger Tabellen viser aldersfordelingen til beboerne i kommunalt disponerte boliger. Tallene er pr Ledig/ Sum oppussi 89 ng Sum Trygdebolig Omsorgsbolig Utleiebolig turnustj. legebolig akutt tildeling NAV Sum

171 Den generelle oppfatning er at det nesten er bare eldre folk som bor i kommunalt disponerte boliger. Tabellen over viser at dette ikke stemmer. Pr er 45 % av beboerne under 50 år. Med et så stort antall boliger, vil det til enhver tid være boliger som er under oppussing, og noen boliger vil være tildelt, men ikke innflyttet. Pr var dette situasjonen for 25 av kommunens boliger. 6.4 Boliger eid av kommunen Per eide Karmøy kommune 401 leiligheter/boliger for utleie. Disse fordeler seg geografisk på følgende boligtyper: Sone Utleieboliger Trygdeleiligheter Omsorgsboliger Sum 1 23 (inkl. 1 akuttbolig) (inkl. 3 akuttb./2 legeb.) (inkl. 5 framleie) Sum * * 5 enheter framleies av kommunen (innleide fra Kopervik sanitetsforening) I tillegg til de 69 kommunalt eide omsorgsboligene disponerer kommunen 118 privat eide omsorgsboliger der kommunen har tildelingsrett. Hvis det er et mål at den kommunale boligmassen skal være fordelt i forhold til befolkningen i de ulike deler av kommunen, må en kunne konstatere at den er den rimelig godt fordelt, men med en viss overdekning i sone 3, Koperviksområdet. Hvis det tas i betraktning at mange av beboerne i den kommunale boligmassen har større behov for tjenester som ytes av den kommunale organisasjonen og NAV som er lokalisert i Kopervik, er det ikke urimelig at det er flere boliger i sone 3. Av samlet boligmasse eier kommunen 31 boliger fordelt på 8 borettslag. Boliger i borettslag er en tett boform som ikke alle grupper vanskeligstilte mestrer. Ved ledighet ønsker administrasjonen å vedta salg og å bruke midlene til kjøp av boliger som er mer hensiktsmessige (type/størrelse). Det er sikret at frigjorte midler øremerkes til gjenkjøp av nye utleieboliger. 6.5 Karmøy sammenlignet med andre kommuner KOSTRA-tallene for 2012 viser at Karmøy kommune disponerer færre boliger enn kommuner det er relevant å sammenligne seg med (Kommunegruppe 13). Karmøy har 13 kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (tallet inkluderer private omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett). Gjennomsnittet i 13-gruppen er 19 boliger per 1000 innbyggere. Dette betyr at Karmøy har nesten 30 % færre boliger enn gjennomsnittet av kommuner i den gruppen som normalt blir sammenlignet. 53

172 Imidlertid tilsier ikke dette at behovet i kommunen vil være 19 boliger per 1000 innbyggere. Det er flere faktorer som må vurderes i denne sammenheng, og disse sosiale faktorene kan være ulik fra kommune til kommune. Den ene strategien som presenteres i denne planen er at kommunen skal tilrettelegge for at innbyggernes boligbehov først og fremst skal søkes dekket gjennom private løsninger. Dersom man fører en aktiv boligpolitikk med tanke på at kommunens innbyggere først og fremst skal bo privat, vil det muligens være slik at man trenger mindre kommunale utleieboliger. Det er allikevel ikke gitt at alle kan bo privat, og disse vil kommunen måtte hjelpe med å skaffe en bolig. 6.6 Husbankens vurdering av boligbehovet Med grunnlag i tall fra kommuner som har gjennomført en detaljert kartlegging av boligbehovet, sier Husbanken at 1 % av befolkningen trenger bistand til å løse sitt boligbehov. (Kilde: Slik gjør vi det: Veileder i utarbeiding i Lokale boligsosiale handlingsplaner ) innbyggere i Karmøy tilsier 420 boliger. Med dette som utgangspunkt kunne en anta at det samlende antall leiligheter som Karmøy kommune disponerer, er tilfredsstillende. 6.7 Fremtidige behov/hva bør kommunen prioritere? Karmøy kommune bør prioritere de personene / gruppene som ikke klarer å skaffe seg bolig selv og hjelpe de som har bolig til å bli boende lengst mulig i egen bolig ved tilrettelegging. Dette kan gjøres på flere nivå: Den enkelte må vurderes i forhold til om han / hun kan evne å bo i private løsninger dersom de får bistand til å skaffe seg en privat bolig, enten det er på leiemarkedet eller ved kjøp. Dette gjelder både nye søkere og personer som har bodd i kommunale leiligheter over lengre tid. Videre bør kommune yte rådgivingstjenester til personer som pga. alder, sykdom eller ulykker har fått redusert sin førlighet og vil måtte bygge om boligen sin. Ved å komme tidlig inn kan kommunen gi råd om hva som kan og bør gjøres og hvordan det kan finansieres. Dette kan på sikt redusere behovet for oppfølging fra kommunen. Det er forventet et økt press på kommunene for å bosette flere flyktninger. Dette gjelder også for Karmøy. Grupper Karmøy må ha boliger til: - Eldre / og eller syke personer med store omsorgsbehov - Personer med utviklingshemming - Barnebolig - Personer med rus, psykiske lidelser og samtidig rus / psykisk lidelse - Flyktninger Kommunen bør: - Framskaffe boliger til en mindre gruppe personer med svært liten boevne og ofte med rusproblemer eller psykiske problemer eller en kombinasjon av disse. 54

173 - Bygge om noen eksisterende store leiligheter til mindre enheter. Enslige personer er den største gruppen av personer med boligbehov. Erfaring tilsier at det hele tiden er personer som blir tildelt en bolig som er større enn behov for og nytten av. - Bygge eller kjøpe opp 10 nye mindre boenheter for enslige. Ved å framskaffe mindre leiligheter til vanskeligstilte enpersonshusholdninger, vil det frigis større leiligheter til for eksempel flyktninger. Uhensiktsmessige leiligheter avhendes når erstatningsleiligheter er etablert. - Øke ressursene til oppfølging Behovet for boliger til flyktninger forventes i første omgang ivaretatt ved at kommunen bygger ut nye boliger til enmannshusholdninger, da svært mange av flyktningene vi vil motta fremover er enslige. Dette vil føre til at nye boligsøkere ikke må plasseres i store 3- og 4- roms leiligheter, og at flyktningfamilier kan prioriteres til større ledige leiligheter som kommunen alt eier i dag. Kommunen kan trolig også få frigjort kommunale boliger som flyktninger alt bor i nå, ved aktivt å markedsføre startlån til de som er ferdig med introduksjonsordningen og har faste inntekter. Det foreslås derfor ikke egne boliger til flyktninger i denne omgang. Økning i det totale antallet kommunale boliger vil imidlertid gjøre det mulig for kommunen å motta flere flyktninger enn vi gjør i dag. Det må også understrekes viktigheten av hele tiden å ha tilgjengelige boliger for å kunne tildele en bolig som er tilpasset den enkeltes behov og funksjonsevne. Det betyr at man til enhver tid må være villig til å ha noe ledig kapasitet. Det er ønskelig med leiligheter som er mindre enn mange av de kommunale utleieboligene kommunen har i dag. Dette vil lette oppfølgingsarbeidet. Ved fremskaffelse av kommunale utleieboliger vil det være viktig å konsentrere utbygging om småhus/små enmannsboliger på kvadrat. Man kunne gjerne ha laget et standardhus/standard leilighet for Karmøy. I utgangspunktet bør det kunne samlokaliseres 2-4 boenheter, men et lite antall bør ligge for seg selv. I den grad det er mulig, må det økes antall boliger på Åkra, Nord Karmøy og Fastlandssiden da kommunen ikke har mange kommunale utleieboliger å tilby i disse områdene. Økning i stillinger til oppfølgning kan kanskje finansieres noe av tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er også behov for å etablere et ambulant oppfølgingsteam for å kunne gi tjenester til brukere på kveldstid og natt og gi bistand ved uro og akutt oppståtte hendelser. Det er også behov for å utvide tjenestetilbudet ved å etablere ordningen som boligsosial vaktmester fast. Behovet for et nytt Pilehagenkonsept bør vurderes til planrevisjon i 2018, da vi nå ser at flere brukere kan passe inn i ett slikt konsept. For å unngå at leiligheter står tomme i lengre tid for å renoveres ved utflytting, bør renovering/oppussing i større grad foretas mens beboerne bor der. En bør ha årlige vedlikeholdsinspeksjoner i boligene og utbedre fortløpende. Det blir også viktig å se på muligheten til å tilby husleiekontrakter med strøm og TV inkludert mot å trekke betaling direkte i trygd. Dette reduserer faren for utkastelse og er lettere å følge opp. Når det gjelder behovet for midlertidig botilbud, er det kartlagt ett behov for totalt 6 mindre boenheter beregnet på enslige, gjerne i samme størrelsen som de minste boenhetene i Pilehagen. Disse bør ha en generell hardfør standard og inngang fra bakkeplan. 2-3 enheter kan gjerne 55

174 samlokaliseres. De midlertidige botilbudene bør etableres i gangavstand til riksveien (maks 1-1,5 km). Det er ønskelig at de ikke blir plassert sentrumsnært. 6.8 Konklusjon Boligbehovet er ikke statisk, men varierer kontinuerlig over tid. Det registreres at det fortsatt er et udekket behov for utleieboliger. Utflytting fra kommunale utleieboliger er med på å påvirke hvor mange boliger vi trenger. Ved å stimulere til eieretablering vil vi oppnå større gjennomstrømming i den kommunale boligmassen. Det vil derfor være uråd å gi en eksakt oversikt over behovet for nye boliger. Men noe vet vi sikkert: Vi vet vi trenger flere boliger. Vi vet vi trenger boliger for enpersons-husholdninger. Det er behov for flere frittliggende boløsninger til rusmisbrukere med store oppfølgingsbehov. Hardbruksboliger, med enkel utforming som er lagt til et området hvor det tåles alternativ adferd. Kommunens mål er at nyankomne flyktninger så langt som mulig skal leie hos private til de eventuelt blir i stand til å kunne kjøpe selv. Flyktningtjenesten ved Nav Karmøy bidrar med å leie inn boliger fra private, for framleie til flyktninger/annen kulturell bakgrunn. Husstander som ikke har økonomiske muligheter til å skaffe seg egen bolig, bør kunne få tilbud om en kommunal disponert utleiebolig når de enten ikke klarer seg på det private leiemarkedet, eller har vesentlige hjelpe- og omsorgsbehov. Hjelp til å skaffe egnet bolig for vanskeligstilte i det private leiemarkedet er tidskrevende, stor etterspørsel samt høye leiepriser gir store utfordringer. Å skaffe egenkapital til å investere i egen eid bolig er for mange med lavinntekt ikke mulig uten å bedre sin inntekt. For noen vil tilbudet om utleiebolig måtte vare livet ut. Det er viktig å gi informasjon til boligtrengende om muligheter på det private markedet og opplyse om og formidle de statlige og kommunale støtteordninger som finnes. Medvirkning til å skaffe bolig kan skje på flere måter, tilpasset de ulike grupper vanskeligstilte. 56

175 7. Kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet 7.1 Dagens organisering av boligsosialt arbeid i kommunen Teknisk etat har ansvaret for å bygge eller kjøpe inn aktuelle boliger, og sørge for at kommunen til en hver tid har tilstrekkelig antall boliger til å dekke etterspurt behov. Dette skjer i samarbeid med helse- og omsorgsetaten. Videre har teknisk etat ansvar for vedlikehold, rammeavtaler og kontrakter med private. Kommunen som huseier og utleier må også eventuelt begjære utkastelse. Teknisk etat har i dag også ansvaret for arbeidet med startlån, samt tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing. Helse- og omsorgsetaten tildeler ledige boliger og innvilger og utfører eventuelle tjenester. Denne etaten har ansvaret for å vurdere hvilke tjenester og botilbud den enkelte trenger. 7.2 Oppfølging av vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven ( nr. 30) pålegger kommunen å sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper. Pasient og brukerrettighetsloven ( nr. 63) bidrar til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.. Rusmisbrukere har fått stadfestet sine rettigheter i Stortingsmeldingen Omsorg 2000 (St. meld. Nr. 28 ( ) Innhold og kvalitet i omsorgstjenestene). Meldingen omhandler tjenester til alle som mottar helse- og omsorgstjenester i kommunene. Tjenestemottakere defineres som mennesker med hjelpebehov av større eller mindre omfang, og som kommunene etter lovverket har plikt til å hjelpe. Dette gjelder også mennesker med psykiske lidelser og mennesker med rusproblemer. Rusmisbrukernes behov og rett til omsorgstjenester blir framhevet i meldingen. I dag tildeler rus og aktivitetstjenester oppfølgingtjenester i bolig til rusmiddelavhengige, NAV til flyktninger og Bestillerkontoret til øvrig befolkning. NAV og Rus- og aktivitetstjenester utfører oppfølgingen selv. Retten til individuell plan (IP) er stadfestet i Pasient- og brukerrettighetsloven, Helse- og omsorgstjenesteloven og Lov om sosiale tjenester i NAV. Retten gjelder alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. I den grad rusmisbrukere har behov for kommunal helsehjelp, ytes det av fastlege eller hjemmetjenesten, herunder psykiatritjenesten. En individuell plan er en overordnet plan som skal sikre at den enkelte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få et helhetlig tilbud. Individuell plan er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få utarbeidet en individuell plan dersom de ønsker det. Den som får utarbeidet en plan har rett til å medvirke i arbeidet, og tjenesteapparatet skal legge til rette for brukermedvirkning. Bestillerkontoret, som kommunens koordinerende enhet, innvilger og har oversikt over alle individuelle planer. 57

176 LAR legemiddel assistert rehabilitering, ytes hovedsakelig ved helsestasjon for rusmisbrukere. I noen få tilfeller går hjemmetjenesten inn og ivaretar LAR for brukere som ikke er psykisk eller fysisk friske nok til å oppsøke helsestasjonen selv. Praktisk bistand i form av boligoppfølging og miljøarbeid innvilges av både bestillerkontoret og rus- og aktivitetstjenesten. Målsettingen med boligoppfølging er bedre mestring av rusproblemer, bosituasjonen og daglige gjøremål. Dette fører til økt livskvalitet. Tiltakene må tilpasses til hver enkelt. Boligoppfølgingen har derfor ulikt omfang og tiden det tar varierer etter klientens behov. Miljøterapeutene yter tjenester i hele kommunen. God planlegging av arbeidsdagene er nødvendig for å utnytte tiden godt, og likevel skjer det endringer som gjør at dagene må omprioriteres. For tiden er det øremerket tre stillinger til boligoppfølging. Miljøarbeidet består av tilbud om sosialisering. Det er etablert grupper der hensikten er å presentere og ufarliggjøre kjente aktiviteter og situasjoner. Eksempler på aktiviteter er turgåing, kafe-, kino- og museumsbesøk, innkjøp og hobbyaktiviteter. Det blir også gitt tilbud om individuell sosialisering. Mange klienter mangler kunnskaper om hvordan en oppfører seg i sosiale sammenhenger og kan få råd og veiledning om dette. Hjemmetjenesten gir i noen tilfeller praktisk bistand og opplæring til å holde boligen i orden. Tjenesten ytes stort sett til de svakeste klientene. Disse har ofte et langvarig rusmisbruk og psykiatrisk sykdom av ulik grad. De har i mange tilfeller hatt boligoppfølging en stund, og det er blitt observert at de har behov for jevnlig oppfølging til å holde tilstrekkelig orden i leiligheten. Enkelte av klientene i denne gruppen kan også oppfylle vilkårene for å få innvilget støttekontakt. Dette tiltaket innvilges både fra rus- og aktivitetstjenesten og Bestillerkontoret. Hensikten med tiltaket er at brukeren skal få hjelp og veiledning til å ha en meningsfull fritid, eller sosialt samvær og vennskapelig rådgivning. Tjenestene som blir innvilget er vedtaksfestet, og skal evalueres kontinuerlig. Brukerne har klagerett på både vedtakene og innholdet i tjenestene som blir gitt. 7.3 Utfordringer behov for endret organisering? Det arbeides med å opprette et boligkontor som gis ansvar for en helhetlig tilnærming og gjennomføring av vedtatt boligpolitikk. Dette basert på klar ansvarsfordeling mellom etatene i det boligsosiale arbeidet, og en helhetlig sammenheng mellom mål og tiltak. Mange kommuner på størrelse med Karmøy har god erfaring med et slikt grep. 58

177 8. Anbefalte hovedmål og tiltak 8.1 Planperiode og revisjon fordypningsområder Det overordnede målet med en boligsosial handlingsplan er: Lage en samlet plan for kommunens arbeid for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en egen bolig. Planen skal være et forutsigbart redskap i dette arbeidet. Målet med planen sammen med fem hovedmål for arbeidet ble beskrevet i kapittel 1.4. På bakgrunn av kartlegging og drøfting i tidligere kapitler, beskrives i det følgende hvilke tiltak som må utføres for å nå hovedmålene. Det er lagt opp til at revisjon av den boligsosiale handlingsplanen skal ha en tidshorisont på 4 år. Planen er en revisjon av tidligere boligsosial handlingsplan fra Tiltak, investering og driftsmidler som forutsetter økonomiske ressurser, forutsettes å bli vurdert i sammenheng med behandling av kommunens budsjett- og økonomiplan. 8.2 Tiltak under hvert hovedmål Hovedmål er ikke knyttet til den enkelte strategi, men kan følge opp flere strategier samtidig. Strategiene for arbeidet fremgår av kap Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak: 1.1 Klausulering av husleiekontrakter 1.2 Fysisk tilrettelegging av leiligheter og bytte av bolig økning budsjettmidler 1.3 Renovering av kommunale boliger økning budsjettmidler 1.4 Årlig vurdering av boligmassen Beskrivelse: 1.1 Klausulering av leiekontrakter etter husleielovens 11-1 skal brukes aktivt og evalueres i forhold til brukerens behov. 1.2 Fysisk tilrettelegging av leilighetene etter behov slik at flest mulig kan bli boende ut i fra deres livssituasjon. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, bør bytting av bolig tilbys. 1.3 Dette omfatter budsjett for vedlikehold. Karmøy kommune har et vedlikeholdsbudsjett for kommunale boliger på ca kroner per år per bolig. Normtall tilsier at det bør brukes ca kroner per år per bolig, hvilket utgjør 5 million kroner. Budsjettet må økes grunnet stor slitasje på utleieboligene slik at renovering/oppussing kan skje raskt. Det bør unngås at leiligheter står tomme i lang tid i påvente av oppussing. 1.4 Årlig vurdering av tilgjengelige boliger gjennomføres. Når bedret kapasitet på utleieboliger er nådd, bør uhensiktsmessig boliger vurderes solgt slik at det kan anskaffes nye boliger som bedre dekker behovet. 59

178 Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak: 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig 2.2 Vurdere utflytting fra kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger 2.3 Øke rammen for Startlån til 40 millioner i løpet av planperioden. Samtidig må tildelingskriteriene for tildeling av Startlån tilpasses for i økt grad nå den ønskede målgruppen. 2.4 Vurdere rutiner og tildeling av tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing for å utnytte ordningene på best mulig måte. 2.5 Utarbeide en folder som beskriver støtteordningene kommunen tilbyr sammen med en sjekkliste for de som jobber med det. Beskrivelse: 2.1 Vurdering av Startlån som alternativ for boligsøkende /leietakere. I rapport av , Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet, påpeker Riksrevisjonen at det er en stor svakhet i det kommunale systemet at en ikke ser virkemidlene i sammenheng. Nesten halvparten av kommunene svarer at de ikke vurderer om Startlån kan være et bedre alternativ for de som søker kommunal bolig eller allerede bor i kommunal bolig. Selv om Startlån ikke er aktuelt fra søknadstidspunktet, kan beboere i kommunale leiligheter etter hvert få bedret sin funksjonsevne eller økonomi slik at de kan hjelpes ut av kommunale boliger med Startlån. Blant annet kan flyktninger være en slik gruppe. Når de kommer må de ha bolig. Etter 2 år på introduksjonsordningen kommer mange i jobb og noen vil da kunne betjene lån og kjøpe egen bolig. 2.2 Etablere en kontinuerlig evaluering av boligbehov hos beboere i kommunale boliger. Dette kan gjøres i forbindelse med jevnlig evaluering av vedtak og leiekontrakt. Prosjekt igangsatt. 2.3 Regjeringen ønsker at kommunene skal bruke Startlånet aktivt som et boligpolitisk virkemiddel. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet eventuelt blir. Sammenlignet med andre kommuner i K13, synes Karmøy kommunes ramme for Startlån å være liten og utlånstakten lav. I følge Karmøy kommunes retningslinjer for tildeling av startlån, skal ordningen omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og økonomisk vanskeligstilte (kst.sak 19/03). Imidlertid har det gjennom en kartlegging av kommunens tildeling av Startlån fremkommet indikasjoner på at Startlån ikke blir tildelt ovennevnte målgruppe, men at Startlån i noen grad blir tildelt til grupper som kan få ordinært banklån. Tildelingskriteriene for tildeling av Startlån må derfor tilpasses for i økt grad nå den ønskede målgruppen. Sak om tildelingskriterier for tildeling av Startlån bør vurderes nøye, og det vil bli fremlagt egen politisk sak vedrørende dette i planperioden. Rammen for tildeling av Startlån bør også vurderes i denne sammenheng. 2.4 Karmøy kommune har politisk vedtak om Retningslinjer for tildeling av boligtilskudd for etablering (samme vedtak som retningslinjer for tildeling av startlån, kst.sak 10/2003). 60

179 I Retningslinjenes formål heter det at boligtilskudd for etablering skal medvirke til at husstander med permanent svak økonomi skal få mulighet til å kjøpe nøkterne og egnede boliger. Det kan gis tilskudd til hel eller delvis dekning av egenkapital sammen med lån. (kst.sak 10/2003:1). Karmøy kommune har delt boligtilskuddsordningen i to tjenestebeskrivelser; Boligtilskudd til etablering og Boligtilskudd til utbedring/tilpasning. Forskrift om boligtilskudd (2004) og Husbankens retningslinjer (2011) for tjenesten er felles for alle typer boligtilskudd. En kartlegging av kommunens boligsosiale arbeid viser at kommunen har betydelig større potensial for å videretildele boligtilskudd til sine innbyggere. Da bruken av virkemiddelet i svært liten/ingen grad har negativ innvirkning på kommunens økonomi, men midlene i sin helhet tildeles fra Husbanken, bør det settes fokus på å få utnyttet ordningen bedre. 2.5 Personell som jobber direkte med publikum, bør ha en viss opplæring i hvilke støtteordninger som finnes. En folder som oppsummerer støtteordningene kommunen tilbyr eller forvalter, vil gjøre at innbyggerne får en bedre oversikt over eventuelle støtteordninger som kan være aktuelle. Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak: 3.1 Bygge eller kjøpe 10 mindre boenheter (40m2 50m2) i perioden Medvirke til/etablere 18 omsorgsboliger med personalbase for psykisk utviklingshemmede. 3.3 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder. 3.4 Utprøvningsleilighet for velferdsteknologi Beskrivelse: 3.1 Kommunen trenger mindre boliger for enmannshusholdninger. Ved nyinnkjøp eller ombygging til mindre leiligheter vil en også etter hvert få frigitt noen av de 3- og 4-roms leilighetene kommunen i dag har. Blant annet kan de benyttes til å ta i mot flyktninger der en tidvis har behov for større leiligheter. Det er også en mangel på tilpassede boliger for brukere med lav boevne. Det er behov for ett bredt spekter av boliger, og det må derfor anskaffes flere egnede boligtyper. Det trengs også bemannede omsorgsboliger til personer med: psykiske problem, utviklingshemmede, frittliggende mindre boliger til personer med rus eller rus/psykiatriproblem. Det kan gjerne tegnes ett standardhus som kan brukes overalt. 2-3 enheter kan samlokaliseres. Det bør være gangavstand til buss, og maks 1-2 km fra bussholdeplass/riksveien. Ideell plassering er Kopervik og nordover, samt Åkrehamn. Det bør være generell hardfør standard og inngang fra bakkeplan. Budsjettmidler bør økes for bolig for vanskeligstilte i tråd med sentrale føringer. 61

180 3.2 Det trengs også bemannede omsorgsboliger til personer med: psykiske problem, utviklingshemmede, frittliggende mindre boliger til personer med rus eller rus/psykiatriproblem. Kartlegging basert på fødselsår og kjente behov innen brukergruppen tilsier behov for 18 omsorgsboliger med personalbase i perioden frem til Det må avklares om enkelte nåværende botilbud kan utvides ved påbygging, eller om det må bygges en ny bolig med personalbase. Det er planlagt utbygging av omsorgsboliger med personalbase i tilknytning til Vea sykehjem. Det kan og være aktuelt å medvirke til bygging av private boligløsninger der kommunen samarbeider om personalbase. 3.3 Utbyggingsavtaler (plan- og bygningslovens 17-2) bør vurderes brukt for å sikre at det bygges variert i framtida slik at flere kan skaffe seg leilighet selv. 3.4 Utprøvningsleilighet for velferdsteknologi. Kommunen ønsker å bygge en utprøvningsleilighet for velferdsteknologi i tilknyting til utbygging av omsorgsboliger på Vea. Velferdsteknologi vil være i den videre utvikling av gode omsorgstiltak i hjemmet og kan føre til at innbyggerne oppnår å kunne bo lengre i egen bolig. Tiltaket vil finansieres ved statlige tilskudd, samt kommunal finansiering. Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelige ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak: 4.1 Oppfølging - helhetlig tilnærming for pleie- omsorgstjenesten, psykisk helsetjeneste og rus- og aktivitetstjenesten 4.2 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i etatene 4.3 Øke ressursene til oppfølgning 4.4 Opprette et ambulant oppfølgningsteam 4.5 Opprette en fast stilling som boligsosial vaktmester Beskrivelse: 4.1 I dag utføres det tjenester i bolig både fra pleie- og omsorgstjenesten, psykisk helsetjeneste og rus- og aktivitetstjenesten. Det bør skje en kontinuerlig evaluering med tanke på helhet og samordning, optimal utnyttelse av ressursene og god samhandling med brukerne. 4.2 Da det er et økende antall vanskeligstilte i de kommunale leilighetene, ser en viktigheten med kompetanseheving for fagpersonell. 4.3 For å få til en målrettet oppfølgning må kapasiteten økes, og ressursene til oppfølgning må dermed styrkes. Statlige føringer for å øke innsatsen innen rusomsorg og boligoppfølging følges opp. Det søkes om statlige tilskudd som dekker innvilgede stillinger de tre første år. Etter tre år forventes det at kommunen følger opp med kommunal finansiering. 4.4 I forbindelse med samordning og samlokalisering av rus og psykisk helsetjeneste og oppretting av lokalmedisinske tjenester i kommunen planlegges det å opprette et ambulant oppfølgingsteam. Det er opprettet et eget prosjekt som vil utrede dette i løpet av 2013 og 62

181 2014. Et ambulant oppfølgingsteam vil gi tjenester på kveld og natt til brukere av rus og psykisk helsetjeneste ut fra behov. I tillegg skal teamet kunne tilkalles i forbindelse med kriser, uro og akutt oppståtte hendelser. Teamet vil opprettes ved omprioritering av ressurser, vurdering av mulighet for statlige tilskudd og kommunal finansiering. 4.5 Gjennom prosjektmidler delfinansiert av Husbanken, har Karmøy kommune i hatt ansatt en boligsosial vaktmester i en prosjektstilling. Dette har kommunen meget god erfaring med, og ønsker derfor å gjøre stillingen fast. Den boligsosiale vaktmesteren sine oppgaver er å utføre mindre vedlikeholdsarbeider og oppdrag i de kommunale utleieboligene. Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Tiltak: 5.1 Boliggruppen skal møtes 4 ganger i året. 5.2 Utarbeide en guide som kan benyttes internt. Hvem melder hva hvor? 5.3 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 5.4 Avholde dialogkonferanser årlig på både det administrative og det politiske planet Beskrivelse: 5.1 Det boligsosiale arbeidet må være en kontinuerlig prosess, og ikke periodevis. Det er ofte for få som ser helheten og det kan være ulik forståelse for arbeidet både internt i etatene og mellom etatene. Dette kan være ulik forståelse av rammevilkår som bl.a. økonomi og brukerbehov. Boliggruppen skal være en arena der en tar opp utfordringer og der avgjørelser kan tas. Det er også viktig å ha kontaktpersoner i de forskjellige etatene slik at man får en tettere oppfølgning og raskere løsninger på enkeltsaker. 5.2 Kommunikasjonslinjene både internt og mellom etatene må videreutvikles. Ved å lage en guide som benyttes internt, får man en oversikt over hvem som har ansvaret for hvilke oppgaver, og hvor eventuelle problemer skal meldes. Dette vil spesielt bli aktuelt i forbindelse med det nyopprettede Boligkontoret i kommunen. 5.3 Den todelte innsøking til kommunal utleiebolig og trygde-/omsorgsbolig vil samordnes i perioden. En arbeidsgruppe vil nedsettes for å utvikle en samordnet boligtildeling. Dette vil og ha sammenheng med samordning/forenkling av benevnelser på de ulike typer boliger og oppbygging av boligkontor med tverrfaglig kompetanse i kommunen. 5.4 Det er viktig å øke forståelsen for det boligsosiale arbeidet både internt og eksternt i kommunen. Dialogkonferanser kan medvirke til å skape en felles forståelse for de utfordringer man møter i det boligsosiale arbeidet. Det er viktig å videreføre et godt samarbeid på tvers av avdelingene. Interkommunal erfaringsutveksling vil også være aktuelt. Boliggruppen har ansvar for tema til samlingene og gjennomføring av disse. 63

182 9. Handlingsplan for perioden Handlingsplan med økonomiske konsekvenser Tiltak som forutsetter økte økonomiske ressurser, må vurderes i forbindelse med kommunens årlige behandling av budsjett og økonomiplan. Boliggruppen ivaretar nødvendig koordinering av arbeidet fram mot revisjon av planen i * Fet skrift mht ansvar angir hvilken etat som har hovedansvaret for utredning og iverksetting. I noen tilfeller er flere etater angitt. Det vil da i hovedsak være Boliggruppen som ivaretar ansvaret. Hovedmål 1: Å sørge for god utnyttelse av den boligmassen kommunen eier eller disponerer. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 1.1 Klausulering av husleiekontrakter Kontinuerlig T-etat 1.2 Universell utforming - Fysisk tilrettelegging av leiligheter - økning budsjettmidler 1.3 Oppgradering av kommunale boliger økning budsjettmidler 1.4 Årlig vurdering/gjennomgang av boligmassen Innen 2017 Økes fra 0,15 mill til 0,35 mill i året Økes fra 3 mill til 5 mill i året. Kontinuerlig Ja Ja T-etat T-etat T-etat HOetat Hovedmål 2: Å få aktiv og samordnet bruk av tilskudd/låneordninger og andre virkemidler. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol.beh. ansvar 2.1 Ved boligsøknader vurderes lån- og tilskuddsordninger som et alternativ til tildeling av bolig 2.2 Vurdere utflytting av kommunale boliger ved bruk av tilskudd og låneordninger 2.3 Øke rammen for Startlån til 40 millioner i løpet av planperioden. Samtidig må tildelingskriteriene for tildeling av Startlån tilpasses for i økt grad nå den ønskede målgruppen. 2.4 Vurdere rutiner og tildeling av tilskudd til etablering og tilskudd til tilpassing for å utnytte ordningene på best mulig måte. 2.5 Utarbeide en folder som beskriver støtteordningene kommunen tilbyr sammen med en sjekkliste for de som jobber med det. Snarest og kontinuerlig Prosjekt igangsatt Økes fra 20 mill til 40 mill i året. Ja T-etat HO-etat T-etat T-etat 2014 Ja T-etat HO-etat NAV 2014 T-etat HO-etat NAV 64

183 Hovedmål 3: Å skaffe tilstrekkelig antall ulike typer boliger. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 3.1 Bygge eller kjøpe 10 mindre boenheter ( 40m2 50m2) i perioden Medvirke til/etablere 18 boliger med/nærhet til personalbase for psykisk utviklingshemmede/ multifunksjonshemmede 3.3 Utbyggingsavtaler vurderes med sikte på boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder Økes fra kr. 0 til 20 mill i perioden Økes fra 33 mill til 60 mill i perioden. Innlemmes i kommuneplan 3.4 Utprøvningsleilighet for velferdsteknologi 2016 Økes fra kr. 0 til 4 mill i perioden. Ja Ja Ja T-etat HO-etat T-etat HO-etat T-etat T-etat HO-etat Hovedmål 4: Å ha tilstrekkelig ressurser til oppfølging. Statlige prioriteringer og føringer følges opp. Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 4.1 Oppfølging - helhetlig tilnærming for pleie- omsorgstjenesten, psykisk helsetjeneste og rustjenesten HO-etat 4.2 Kompetanseutvikling i boligsosialt arbeid i etatene T-etat HO-etat 4.3 Øke ressursene til oppfølging Økes fra kr. 0 til 1,5 mill i året. 4.4 Opprette et oppfølgingsteam på kveld og nattestid 4.5 Opprette en fast stilling som boligsosial vaktmester 2015 Økes fra kr. 0 til 2 mill i året Økes fra kr. 0 til 0,6 mill i året. Ja Ja Ja HO-etat HO- etat HO-etat Hovedmål 5: Å få til effektiv ansvars- og oppgavefordeling innen kommunens boligsosiale arbeid (organisering, drift og forvaltning). Tiltak Benevnelse Iverksettes Kostnad Pol. beh. ansvar 5.1 Boliggruppen skal møtes 4 ganger i året T-etat HO-etat NAV 5.2 Utarbeide en guide som kan benyttes internt. Hvem melder hva hvor? 2015 T-etat HO-etat NAV 65

184 5.3 Videreutvikle en samordnet boligtildeling i kommunen 5.4 Felles søknadsskjema for samtlige kommunale boligtyper benevnelser boliger 5.5 Avholde dialogkonferanser årlig på både det administrative og det politiske planet 2014 HO-etat T-etat NAV 2015 T-etat HO-etat 2014 T-etat HO-etat NAV 66

185 SAKSPROTOKOLL - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 28/14 Behandling: Ordfører opplyste om behandlingen i hovedutvalg teknisk. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. Boligsosial handlingsplan rulleres senest innen 1. halvår 2017.

186 TILDELINGSKRITERIER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 10/12 Behandling: Eldrerådet tar saken til orientering. Vedtak: 1. Tildelingskriterier for kommunale utleieboliger vedtas slik de fremkommer av saksfremstillingen. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å revidere tildelingskriteriene ved behov. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å utarbeide mal/veileder for tildelingskriteriets pkt. 4.

187 TILDELINGSKRITERIER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 8/12 Behandling: Rådet ønsker svar på om universell utforming blir ivaretatt ved bygging, ombygging og kjøp av nye utleieboliger og om det foretas besiktigelse av nye boliger før overtakelse. Henvendelse sendes eiendomssjefen. Saken tas til orientering. Vedtak: 1. Tildelingskriterier for kommunale utleieboliger vedtas slik de fremkommer av saksfremstillingen. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å revidere tildelingskriteriene ved behov. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å utarbeide mal/veileder for tildelingskriteriets pkt. 4.

188 TILDELINGSKRITERIER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 11/12 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak 8/12 og eldrerådets vedtak 10/12 lagt ut. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tildelingskriterier for kommunale utleieboliger vedtas slik de fremkommer av saksfremstillingen. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å revidere tildelingskriteriene ved behov. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å utarbeide mal/veileder for tildelingskriteriets pkt. 4.

189 TILDELINGSKRITERIER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 32/12 Behandling: Gaard (H) foreslo at innstillingens pkt. 2 utgår. Innstillingen med Gaards endringer vedtatt med 8 stemmer mot 3 stemmer (Ap) for rådmannens innstilling. Vedtak: 1. Tildelingskriterier for kommunale utleieboliger vedtas slik de fremkommer av saksfremstillingen. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å utarbeide mal/veileder for tildelingskriteriets pkt. 4.

190 TILDELINGSKRITERIER KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 30/12 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tildelingskriterier for kommunale utleieboliger vedtas slik de fremkommer av saksfremstillingen. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å utarbeide mal/veileder for tildelingskriteriets pkt. 4.

191 SAKSPROTOKOLL - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 9/14 Behandling: Helse- og omsorgssjefen orienterte. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. Boligsosial handlingsplan rulleres senest innen 1. halvår 2017.

192 SAKSPROTOKOLL - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 10/14 Behandling: Sekretær opplyste at innstillingen ble vedtatt i hovedutvalg teknisk , formannskapet , eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. Boligsosial handlingsplan rulleres senest innen 1. halvår 2017.

193 SAKSPROTOKOLL - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 61/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. Boligsosial handlingsplan rulleres senest innen 1. halvår 2017.

194 SAKSPROTOKOLL - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 8/14 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar det framlagte forslaget til Boligsosial handlingsplan for Planen legges til grunn for kommunens samlede innsats på feltet. Behov for ressurser knyttet til gjennomføring av konkrete punkter i planen vurderes i forbindelse med økonomiplanen og budsjettene for hvert enkelt år. Boligsosial handlingsplan rulleres senest innen 1. halvår 2017.

195 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 12/1147 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL VALG AV KONSEPT FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING Forslag til vedtak: 1. Haugalandet trenger et levende regionsenter. Dette senteret har tyngdepunkt i Haugesund sentrum, men omfatter også Karmøys fastlandsside og ytre sone i Tysvær. For utvikling av Haugesund sentrum hviler det et særlig ansvar på Haugesund kommune knyttet til å utarbeide funksjonelle arealplaner for utvikling av senteret, herunder å sikre framkommelighet til de regionale institusjoner og det regionale servicetilbud som ligger i sentrum. 2. Karmøy kommune har 3 byer og flere tettsteder som er attraktive boligområder med tilhørende private og offentlige servicetilbud. For å videreutvikle disse til beste for befolkningen i Karmøy, og i samsvar med kommuneplanen for Karmøy, anbefaler formannskapet at konsept 2 «By og tettsted» velges som hovedretning for det videre arbeidet med den regionale planen for areal og transport på Haugalandet. 3. Haugalandet er et felles bo- og arbeidsmarked, og gode kommunikasjoner og et godt transportsystem er avgjørende for regionens utvikling. Viktige transportårer og kollektivtilbud må derfor oppgraderes i forhold til forventet trafikkmengde. For å nå målet om endret reisemiddelvalg fra privatbil til sykling og gange, må gang- og sykkelvegnett internt i byer og tettsteder og mellom tettstedene prioriteres.

196 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL VALG AV KONSEPT FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING 1. Bakgrunn Gjeldende fylkesdelplan for areal- og transport på Haugalandet ble vedtatt i 2004 og godkjent i Miljøverndepartementet i Pågående planprosess er en revisjon av denne planen med tanke på at det skal vedtas en regional plan for Haugalandet. Jf plan- og bygningslovens kapittel 6 og 7 om regional planlegging. Arbeidet med ny areal- og transportplan for Haugalandet startet i 2009 som et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene i regionen. Det ble ansatt prosjektleder og samordner for kommunene i en 2-årig engasjementsstilling. Arbeidstittelen «Haugalandet 2050» indikerte at man ville arbeide bredt og helhetlig med å synliggjøre mulighetene i regionen og ta disse i bruk. Planprogrammet for arbeidet ble vedtatt i Fylkeskommunen overtok ansvaret for arbeidet og engasjerte prosjektleder videre fra En administrativ prosjektgruppe og en politisk styringsgruppe har hatt jevnlige møter de siste årene, og det er utarbeidet flere rapporter for å øke kunnskapsgrunnlaget om regionens utfordringer. Seminar og verksted var en viktig møteplass og drøftingsarena der politikere og representanter for kommunenes administrasjon, næringsliv og organisasjonsliv fikk gi innspill til planen om Haugalandets framtid. Videreføringen av arbeidet i 2013 med utarbeiding av 3 alternative hovedretninger eller konsept, medførte behov for nye politiske drøftinger. Samlingen og politisk debatt om planarbeidet i ulike media de siste månedene, har bidratt til å belyse de utfordringer og valg vi nå står overfor i planarbeidet. 2. De ulike konseptene I notatet «Alternative konsepter for samordnet areal- og transportutvikling», foreløpig utgave av og revidert utgave av , legger fylkeskommunen fram følgende 3 hovedretninger eller konsept for framtidig utvikling: - Konsept 1: «Vegbasert/spredt» - Konsept 2: «By og tettsted» - Konsept 3: «Storby» I konsept 1 sees tilgang på rimelige arealer og høy grad av biltilgjengelighet som det sentrale for regional attraktivitet. Ny bebyggelse dreies i større grad mot områder langs hovedvegene for å kunne utnytte mobiliteten disse gir. Transportutviklingen baseres på bil som helt dominerende

197 transportform, og det legges opp til full vegkapasitet. Dette gjør at det ikke samtidig er grunnlag for å øke satsingen på gange, sykkel eller kollektivtransport. I konsept 2 er det by- og tettstedssentre med godt og variert tilbud av handel, service, arbeidsplasser og offentlige funksjoner som framheves for attraktivitet og bosetting. Bolig og arbeidsplassveksten konsentreres omkring tettstedssentrene i alle deler av regionen, slik at disse oppnår grunnlag for å beholde og utvikle et bredt tilbud nær der folk bor. Satsing på gange og sykkel har prioritet innenfor alle tettstedene, og kollektivtransport i byområdet. Hovedvegnettet utvikles videre i tråd med prinsipper for samordning av areal og transport. Konsept 3»Storby» bygger på de samme prinsippene som konsept 2, men fokuserer i større grad på betydningen av et kompakt byområde og urbant bysentrum for å tiltrekke unge arbeidstakere og nye virksomheter, for synliggjøring av regionen, og for å øke andelen miljøvennlig transport. Det legges derfor til rette for at Haugesund sentrum og byområdet som helhet kan ta i mot en større vekst, og at arealutvikling i bynære områder ikke skal konkurrere med sentrum og spre byveksten utover. Økt konsentrasjon i byområdet gir rom for utvikling av et høyverdig kollektivtilbud. I praksis er konsept 3 forskjellig fra konsept 2 bare i de mer bynære delene av regionen. I sin anbefaling sier Rogaland fylkeskommune følgende: Det anbefales at videre samordning av areal-, by-/tettsteds- og transportutviklingen på Haugalandet baserespå konsept 3 «Storby» når det gjelder håndtering av utfordringer i og omkring byområdet. Konsept 3 vurderes å være det som best løser byområdets arealutfordringer og ivaretar hensynet til byutvikling, samtidig som byspredningen minskes og transportveksten i byområdet kan håndteres overveiende ved hjelp av gange, sykkel og kollektivtransport. Gitt den befolkningsveksten som er forventet, og forutsatt at utviklingen skal skje i tråd med nasjonale og regionale mål, vurderes ikke de andre konseptene å være fullt uttilstrekkelige i byområdet. For øvrige deler av regionen er det de samme strategiene som inngår både i konsept 2 og konsept 3, og det vil i praksis være lite forskjeller mellom disse, jf. hovedstrategier. Det anbefales her å legge konsept 2/3 til grunn ikke minst for å bidra til sterkere sentrumsutvikling, økt nærhet til daglige behov, og sterkere grunnlag for å opprettholde og utvikle lokale funksjoner i de enkelte sentrene og kommunene. Kombinasjonen av konsept 3 i byområdet og 2/3 i øvrige deler av regionen, innebærer at byområdet og andre tettsteder utvikles med utgangspunkt i egen regional og lokal funksjon. 3.Rådmannens vurdering: Nasjonal og regional arealpolitikk har som mål å dreie arealutviklingen mot mer effektiv arealbruk som igjen fører til redusert transportbehov og som som gir grunnlag for utvikling av attraktive byer og tettsteder. Dette har Karmøy lagt til grunn for sin kommuneplanlegging både i gjeldende plan og i grunnlaget for den pågående revisjon av kommuneplanen. At arealdisponeringen på Karmøy historisk sett har hatt en annet målsetting, er noe en bare kan konstatere og som en må forholde seg til som en del av faktagrunnlaget for framtidig

198 arealplanlegging. Så langt har det regionale planarbeidet hatt hovedfokus på å sikre en konsentrert utbygging som kan gi redusert transportbehov. I forslag og anbefaling av konsept er fylkeskommunens strategi et nokså ensidig fokus på å sikre vekst i Haugesund sentrum. Dette skal skje bl.a. gjennom juridiske virkemidler som innebærer at Karmøy og Tysvær avgir noe vekst til Haugesund. Fylkeskommunens forslag er basert på stipulert ledig areal, samt potensiale for fortetting og transformasjon i Haugesund. Forslaget til konsept innebærer en gjennomgang av kommunenes kommuneplaner for å luke ut bolig- og næringsarealer som ikke samsvarer med konseptets målsettinger. For rådmannen er det uklart hvilke konkrete konsekvenser anbefalingen av konsept 2/3 vil innebære. I Karmøys kommuneplanlegging er konsept 2 lagt til grunn, dog med de rammer og begrensninger som faktisk utbyggingsmønster i kommunen gir. For rådmannen vil det være avklarende om en sier at en velger konsept 2 for det videre arbeidet med den regionale planen. I denne ligger det naturligvis at Haugesund kommune gjennom sin arealdisponering og øvrige planlegging oppfordres til å legge rette for en attraktiv sentrumsutvikling, gjerne kalt et «Storby-konsept». I denne sammenheng påhviler det også et ansvar for å sørge for at det utarbeides planer for et vegnett med god framkommelighet slik at regionens øvrige innbyggere kan nytte seg av de regionale tilbudene i sentrum. Den framdriften en til nå har sett på arbeidet med en plan for utvikling av FV47, Karmsundsgata, har ikke overbevist rådmannen om at en helt har tatt innover seg den regionale betydning denne vegstrekningen har. Regionens attraktivitet økes ved å videreutvikle eksisterende byer og tettsteder i omlandet rundt Haugesund med nærhet til viktige transportårer og større arbeidsplasser. Satsing på fortetting i og rundt disse knutepunktene skal sikre muligheter for satsing på kollektive transportløsninger med direkteruter mellom de mest befolkningsrike sentraene, og med gode transporttilbud til større byer og transportterminaler i naboregionene. En regional senterstruktur og felles retningslinjer for handel må utformes med sikte på å sikre like rammevilkår og funksjonsdeling mellom de ulike byene og tettstedene. Innenfor disse ytre rammene vil så markedet og markedsaktørene gjennom konkurranse utvikle gode og attraktive boligområder tilpasset de behov som ulike befolkningsgrupper etterspør. Rådmannen ser ingen fare for overinvestering i boligutbygging og utbygging av infrastruktur basert på en regional plan utarbeidet med grunnlag i konsept 2. De rammebetingelser som boligutbyggerne i regionen arbeider under, gir ikke grunnlag for overinvesteringer. Om boligmarkedet skulle endre seg dramatisk, er det makroøkonomiske krefter utenfor regional påvirkning som vil være den utløsende faktor. 4. Rådmannens konklusjon:

199 På bakgrunn av det som er sagt over, vil rådmannen anbefale at formannskapet går inn for at konsept 2, sammen med de utfyllende kommentarer som er gitt, legges til grunn for det videre arbeidet med «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

200 Alternative konsepter for samordnet areal- og transportutvikling. Sammendrag Regional plan for areal og transport på Haugalandet 10. februar 2014

201 Foto forside: Haakon Nordvik. Foto bakside: Ørjan B. Iversen. 2 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

202 FORORD Arbeidet med alternative konsepter for samordnet areal- og transportutvikling på Haugalandet har vært et faglig arbeid basert på rammer i planprogrammet for «Regional plan for areal og transport på Haugalandet». Planprogrammet ble vedtatt i Rogaland og Hordaland fylkesting våren 2011, og beskriver regionale utfordringer og hvordan arbeidet med regional plan skal gjennomføres. I planprogrammet står det at det er nødvendig å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag for regional planlegging, at det skal utarbeides en helhetlig strategi for by-/tettstedsutvikling og senterstruktur, det skal utarbeides ulike scenarier/konsepter for framtidig utvikling, og det skal vurderes ulike virkemidler. Til slutt skal arbeidet lede fram til anbefaling av et konsept. Denne rapporten skal svare på bestillingen i planprogrammet. I rapporten analyseres behov for endring av areal- og transportutviklingen på Haugalandet, det presenteres alternative konsepter for en slik endring, og det gis en faglig anbefaling om valg av hovedretning. Hensikten er å bedre beslutningsgrunnlaget og øke forutsigbarheten i forhold til hva som er aktuelle og nødvendige virkemidler i «Regional plan for areal og transport på Haugalandet». Rapporten er utarbeidet i en full-versjon og en kort-versjon/sammendrag. Fullversjonen (ca 140 sider) presenterer større deler av det faglige grunnlags- og analysearbeidet som er utført, mens kort-versjonen/sammendraget (25 sider) i større grad fokuserer på hovedlinjer og resultater. Rapporten sammenfatter de viktigste resultatene av et utredningsarbeid som har pågått siden planprogrammet ble fastlagt. Den administrative prosjektgruppa for regional plan har vært løpende informert og gitt innspill underveis. Statens vegvesen, Asplan Viak, Citiplan, Norconsult og SINTEF har levert delarbeider og gitt råd i arbeidet. Rapporten og anbefalingen legges fram for prosjekt- og styringsgruppene for «Regional plan for areal og transport på Haugalandet» med tanke på valg av hvilket hovedgrep som den videre planleggingen skal bygge på. 10. februar Christine Haver Regionalplansjef, Rogaland fylkeskommune Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

203 4 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

204 INNHOLD FORORD... 3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING BEHOVSANALYSE Status og sentrale utviklingstrekk Prognose for Haugalandet i 2050 (0-alternativ) Hva er det nødvendig å gjøre noe med? Mål KONSEPTANALYSE Hvordan øke måloppnåelsen? Alternative konsepter for samordnet utvikling Evaluering av konseptene ANBEFALING Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

205 6 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

206 0. SAMMENDRAG "Regional plan for areal og transport på Haugalandet" er en revisjon av "Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet", som ble vedtatt i Som del av revisjonsarbeidet er det analysert status og utviklingstrekk innen areal-, transport- og by-/tettstedsutviklingen i regionen, og vurdert på hvilke områder det er behov for å foreta endringer. Dernest er det utarbeidet tre konsepter - eller alternative og prinsipielt ulike hovedgrep for hvordan utviklingen kan håndteres. Konseptene er evaluert i forhold til utvalgte kriterier og i forhold til samsvar med regionale mål, og det er gitt en anbefaling om hvilket konsept som bør legges til grunn for utforming av selve planen. Situasjonsbeskrivelse, behovsvurdering, konsepter og evaluering er sammenfattet i denne rapporten. Hensikt med rapporten er å gi et best mulig beslutningsgrunnlag for prosjekt- og styringsgruppene for regional plan når disse skal vurdere videre retning for planarbeidet. Hvilken vei går areal- og transportutviklingen på Haugalandet? Det er ganske godt samsvar mellom nasjonale, regionale og kommunale mål når det gjelder å styrke by- og tettstedssentrene som møteplasser og knutepunkt for handel og service, redusere klimautslipp fra transport, øke andelen gåing, sykling og kollektivtransport, minske veksten i privat bilkjøring og legge til rette for hverdags-aktivitet og god folkehelse. Likevel ser en at det er langt mellom mål og virkelighet, og på flere områder er det fare for at framtidig utvikling snarere kan gå i motsatt retning av de felles målene. Utbyggingsmønsteret på Haugalandet er relativt arealkrevende og spredt, og handel og andre funksjoner lokaliseres i stor grad langs hovedvegene i stedet for i by- og tettstedssentrene. Sammen med økende velstand og bilhold, gir dette bilen stadig større konkurransefordeler sammenlignet med gange, sykkel og kollektivtransport. Denne utviklingen har kunnet fungere i en ganske liten region, men tatt i betraktning regionens vekstambisjoner, må en forvente økende grad av «voksesmerter» i byområdet. Økende biltrafikk, redusert framkommelighet, spredning av handel/ service/kontorer og offentlige funksjoner, svekking av by- og tettstedssentrene både i byområdet og distriktet, lengre avstander, og utfordringer i forhold til folkehelse, forventes å bli en del av framtida dersom det ikke foretas endringer. Mål for framtidig utvikling På bakgrunn av situasjonsbeskrivelsen, er det vurdert hvordan en kan håndtere framtidig utvikling, og det er prioritert hvilke behov det er viktigst å gjøre noe med. Det er disse endringsbehovene, kalt «planutløsende behov», som gir grunnlaget for å utarbeide en regional plan. Ut fra behovene er det foreslått mål for hva regional plan skal bidra til å oppnå, og som virkemidlene i planen skal innrettes mot. Målene fokuserer på: Haugalandet - en attraktiv og robust region. Haugesund sentrum - urbant bysentrum. Tettstedssentrum som tyngdepunkt for bolig- /arbeidsplassvekst og funksjonslokalisering. Transport som effektivt, enkelt og miljøvennlig. Reduksjon av klimautslipp. Tilgang til arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud. Nærhet til daglige funksjoner, økt gange/sykkel/ kollektiv og hverdagsaktivitet. God bokvalitet og vern av verdifulle arealer. Figur 0.1. Lokalisering av nye boliger og næringsbygg i ytre del av regionen Boligbyggingen viser sterkere fortetting enn før, mens handel, kontor ag andre funksjoner i større grad legges utenfor by- og tettstedssentrene. Figur 0.2. Forslag til målformuleringer beskriver by- og tettstedssentrene som attraktive møteplasser og tyngdepunkt for bolig- og arbeidsplassvekst, handel, service, kultur og offentlige funksjoner. Foto: Karmøynytt. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

207 Alternative hovedgrep (konsepter) På bakgrunn av endringsbehov og forslag til mål for planarbeidet, er det skissert tre alternative hovedgrep for hvordan areal-, transport- og by- /tettstedsutviklingen kan håndteres og samordnes kalt «konsepter». Disse konseptene er ikke planalternativer med en endelig definert arealbruk eller andre virkemidler, men fungerer mer som stiliserte utviklingsgrep, der virkemiddelbruken er rendyrket i ulike retninger for å lage et forenklet bilde og tydeliggjøre forskjeller. Innenfor hvert enkelt av konseptene skal areal- og transportstrategiene være konsistente på en slik måte at de gjensidig bygger opp om hverandre.. Figur 0.3. Regionen kan velge om en ønsker å fortsette utviklingen som før (0- alternativ), eller legge om kursen i den ene eller andre retningen. 0-alternativ Spredt og bilbasert Fortetting og miljøvennlig transport Konsept 1: «Vegbasert/spredt» I konsept 1 sees tilgang på rimelige arealer og høy grad av biltilgjengelighet som det sentrale for regional attraktivitet. Ny bebyggelse dreies i større grad mot områder langs hovedvegene for å kunne utnytte mobiliteten disse gir. Transportutviklingen baseres på bil som helt dominerende transportform, og det legges opp til full vegkapasitet. Dette gjør at det ikke samtidig er grunnlag for å øke satsingen på gange, sykkel eller kollektivtransport. Konsept 2: «By og tettsted» I konsept 2 er det by- og tettstedssentre med godt og variert tilbud av handel, service, arbeidsplasser og offentlige funksjoner som framheves for attraktivitet og bosetting. Boligog arbeidsplassveksten konsentreres omkring tettstedssentrene i alle deler av regionen, slik at disse oppnår grunnlag for å beholde og utvikle et bredt tilbud nær der folk bor. Satsing på gange og sykkel har prioritet innenfor alle tettstedene, og kollektivtransport i byområdet. Hovedvegnettet utvikles videre i tråd med prinsipper for samordning av areal og transport. Konsept 3: «Storby» Konsept 3»Storby» bygger på de samme prinsippene som konsept 2, men fokuserer i større grad på betydningen av et kompakt byområde og urbant bysentrum for å tiltrekke unge arbeidstakere og nye virksomheter, for synliggjøring av regionen, og for å øke andelen miljøvennlig transport. Det legges derfor til rette for at Haugesund sentrum og byområdet som helhet kan ta i mot en større vekst, og at arealutvikling i bynære områder ikke skal konkurrere med sentrum og spre byveksten utover. Økt konsentrasjon i byområdet gir rom for utvikling av et høyverdig kollektivtilbud. I praksis er konsept 3 forskjellig fra konsept 2 bare i de mer bynære delene av regionen. 8 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

208 Evaluering av alternative konsepter De tre konseptene er evaluert i forhold til om de bidrar til å oppnå regionale mål målt på en skala fra svært negativ til svært positiv måloppnåelse. Evalueringen er gjort ut fra faglig skjønn, litteratur, eksempler fra andre regioner, og en kvantitativ analyse av kriterier som arealforbruk, byliv, reiseavstander, gange/sykkel, transportvekst og kostnader mv. 0-alternativ Konsept 1: Vegbasert/spredt Konsept 2: By og tettsted Konsept 3: Storby 1: Regional attraktivitet Negativ (-) Negativ (-) Positiv (+) Mer positiv (+ +) 2: Haugesund sentrum Negativ (-) Mer negativ (- -) Positiv (+ ) Mer positiv (+ +) 3: By- og tettstedsutvikling Negativ (-) Mer negativ (- -) Mer positiv (+ +) Mer positiv (+ +) 4: Utbyggings-mønster Negativ (-) Mer negativ (- -) Positiv (+) Mer positiv (+ +) 5: Transportutvikling Negativ (-) Mer negativ (- -) Lite endring (0) Positiv (+) 6: Infrastruktur og komm. Negativ (-) Positiv (+) Positiv (+) Positiv (+) 7: Bokvalitet og nærhet Lite endring (0) Negativ (-) Positiv (+) Positiv (+) 8: Bruk og vern av arealer Lite endring (0) Negativ (-) Positiv (0) Positiv (+) Samlet vurdering av måloppnåelse Negativ (-) Mer negativ (- -) Positiv (+) Samlet rangering Figur 0.4. Samlet vurdering av måloppnåelse i de enkelte konseptenes, og samlet rangering. Positiv til mer positiv (+/+ +) Samlet sett vurderes konsept 1 å komme dårligst ut særlig med hensyn til konsekvenser for Haugesund sentrum, muligheter for kompakt utbyggingsmønster, klimautslipp, gange/sykkel/kollektiv, vern av arealer, og i forhold til kostnader. Konsept 2 og konsept 3 er begge vurdert å gi klart bedre måloppnåelse enn konsept 1. Begge gir større muligheter for å ta i mot vekst, styrker grunnlaget for utvikling i Haugesund sentrum og øvrige tettsteds-sentre, gir mer kompakt utbyggingsmønster, kortere avstander, begrenser vekst i klimautslipp og gir bedre grunnlag for gange/sykkel/kollektiv. Konsept 3 vurderes å gi noe bedre måloppnåelse enn konsept 2 når det gjelder styrking av Haugesund sentrum, og på andel gange/sykkel/ kollektiv og håndtering av transportvekst i byområdet. Fordeler og utfordringer ved kompakt by- og tettstedsutvikling (konsept 2 og 3) Fordeler Utfordringer Lavere arealforbruk, plass til flere Økt press på grøntareal i by/tettsted Større funksjonsblanding i sentrum Mer komplekse utviklingsprosesser Flere mennesker i by-/tettstedssentrene, Økte bo- og utviklingskostnader i mer «byliv» og urbane kvaliteter attraktive sentre, mer krevende å Reduserte reiseavstander, bedre ivareta bokvalitet tilgjengelighet til daglige funksjoner Økt behov for styring og samordning Økt andel gange, sykkel og kollektiv Redusert bilavhengighet Lavere transportvekst, lavere energibruk og klimagassutslipp Økt hverdags-aktivitet, bedre folkehelse Reduserte kostnader til transportinfrastruktur og annen infrastruktur Anbefaling for videre arbeid Det anbefales at samordnet areal-, by-/tettsteds- og transportutvikling på Haugalandet baseres på konsept 3 «Storby» når det gjelder håndtering av utfordringer i og omkring byområdet. Konsept 3 vurderes å være det som best løser byområdets arealutfordringer og ivaretar hensynet til byutvikling, samtidig som byspredningen minskes og transportveksten i byområdet kan håndteres overveiende ved hjelp av gange, sykkel og kollektivtransport. For øvrige deler av regionen er det de samme strategiene som inngår både i konsept 2 og konsept 3, og det vil i praksis være lite forskjeller mellom disse, jf. hovedstrategier. Det anbefales her å legge konsept 2/3 til grunn ikke minst for å bidra til sterkere sentrumsutvikling, økt nærhet til daglige behov, og sterkere grunnlag for å opprettholde og utvikle lokale funksjoner i de enkelte sentrene og kommunene. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

209 1. INNLEDNING Hensikten med rapporten Hensikten med rapporten er å bedre beslutningsgrunnlaget og øke forutsigbarheten i forhold til utarbeidelsen av «Regional plan for areal og transport på Haugalandet». I rapporten analyseres behov for endring av arealog transportutviklingen på Haugalandet, det presenteres alternative konsepter for en slik endring, og det gis en faglig anbefaling om valg av hvilket hovedgrep selve planen skal bygge på. Regional plan for areal og transport på Haugalandet "Regional plan for areal og transport på Haugalandet" er en revisjon av "Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet", som ble vedtatt i Planområdet omfatter de ni kommunene Haugesund, Karmøy, Sveio, Tysvær, Utsira, Bokn, Vindafjord, Etne og Sauda. Hensikten med planen er å bidra til å oppfylle nasjonale og regionale mål og utviklingsbehov gjennom samordning av den regionale areal-, transport- og by-/tettstedsutviklingen på Haugalandet. Samordningen innebærer å legge rammer som er felles for regionen, og på en slik måte at strategiene på areal- og transportsiden bygger opp om hverandre og trekker i samme retning. Eksempelvis vil et konsentrert og sentrumsrettet utbyggingsmønster gjøre det lettere å oppnå økt gange, sykkel og kollektivtransport, enn om utbyggingen er arealkrevende og orientert mot hovedvegnettet. Figur 1.1. Regional plan for areal og transport på Haugalandet" omfatter de ni kommunene Haugesund, Karmøy, Sveio, Tysvær, Utsira, Bokn, Vindafjord, Etne og Sauda. Rogaland og Hordaland fylkeskommuner er eiere av planarbeidet og har utført det i samarbeid med statlige organer, kommuner og andre berørte myndigheter og organisasjoner. Arbeidet har vært ledet av en politisk styringsgruppe med fylkestingspolitikere fra Rogaland og Hordaland og ordførerne i de ni kommunene. En administrativt og bredt sammensatt prosjektgruppe har forberedt underlaget for styringsgruppen. Det faglige utredningsarbeidet er gjennomført av Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen og innleide konsulenter. I perioden ble planprogrammet utarbeidet og sendt på høring, og kommunene var delaktige i utformingen gjennom arbeidsgrupper og administrative og politiske orienteringer. Etter en utredningsfase, ble det gjort en prioritering av hva som var de viktigste utviklingsbehovene. Prioriteringen ga grunnlag for utarbeidelse av forslag til mål, og videre utforming og evaluering av alternative konsepter. Faglig gjennomføring Planprosessen har vært delt opp i faser på lignende måte som i overordnede transportutredninger (KVU). Dette er gjort for å styrke den faglige sammenhengen i prosessen, tilrettelegge for at regional plan kan treffe utviklingsbehovene i regionen best mulig, og gi bedre forutsigbarhet i forhold til virkninger av virkemidler i planen. Som del av arbeidet, er det utarbeidet tre alternative konsepter for samordning og styring av areal- og transportutviklingen. I konseptene har en forsøkt å belyse hvilke hovedvalg en står overfor. Utarbeidelse og evaluering av konseptene har gitt grunnlag for anbefaling om hvilke hovedprinsipper selve planen bør bygge på. Figur 1.2. Konseptene i regional plan tydeliggjør alternative hovedretninger for den regionale utviklingen. 0-alternativ Spredt og bilbasert Fortetting og miljøvennlig transport 10 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

210 2. BEHOVSANALYSE 2.1. Status og sentrale utviklingstrekk Befolkningsutvikling I årene var befolkningsveksten ca 0,5 % i året, og mesteparten av dette var fødselsoverskudd. Fra og med 2007 ble befolknings-veksten bortimot tredoblet (1,3 % årlig), ca to tredjedeler er innvandring, og også innenlands flytting har vært litt positiv de par siste årene. Befolkningsveksten viser nær sammenheng med økonomiske konjunkturer og investeringstakten på sokkelen. Det er de ytre områdene med Haugesund og bynære deler av Tysvær, Karmøy og Sveio som har hatt den største veksten, men også Vindafjord, Etne og Bokn har hatt positiv utvikling de siste årene. Figur 2.1. Relativ befolkningsutvikling for hver av kommunene på Haugalandet (1990=100). Areal- og by-/tettstedsutvikling Tilgangen på bolig- og næringsarealer er svært god på Haugalandet, og det er store ledige arealer avsatt i kommuneplanene særlig for næringsformål. Tilsvarende er arealutnyttelsen relativt lav. Innenfor boligbyggingen har det vært en økende grad av fortetting med leilighetsprosjekter i sentrumsnære områder, men hovedtyngden av nye boliger er likevel eneboliger og andre småhus. Særlig de mindre kommunene har en boligstruktur med lav andel av leiligheter og mindre boliger. Innen næringsutbygging har det vært en tendens i hele regionen at handel lokaliseres utenfor/i ytterkant av sentrum og langs hovedvegene, og dette motvirker effekten av boligfortetting ved at reiseavstander blir lengre. Kontorer og offentlige funksjoner har i hovedsak blitt bygget innenfor by-/tettstedssentrene, men det har skjedd en økende grad av tilrettelegging i områder utenfor by- og tettstedssentrene - eksempelvis Norheim/Raglamyr. Lokalisering av virksomheter med mange besøkende eller arbeidsplasser i næringsområder langs hovedvegene, vil innebære at grunnlaget for by- og tettstedsutvikling relativt sett svekkes. Figur 2.2. Lokalisering av nye boliger og næringsbygg i ytre del av regionen Transportutvikling De tyngste transportstrømmene går til/fra Haugesund (særlig fra Karmøy) og innenfor Haugesund byområde. For øvrig er transportstrømmene spredt. Det er relativt høy trafikkbelastning på hovedvegnettet innenfor byområdet, men ikke veldig store problemer med framkommelighet. Innfartsårene har topp-belastning i ettermiddagstrafikken, mens nær sentrum er det relativt jevn trafikk hele dagen. Regionen har en høy bilandel med 67 % bilførerturer. Bilbruken er høy også i Haugesund (63 %) og til og med på helt korte turer. Andelen gående er lav sammenlignet med andre regioner (12,5 %), men sykkelandelen er ikke så verst i nasjonal målestokk. Kollektivbruken er svært lav og består i hovedsak av skoleskyss og ungdom. På arbeidsreiser er kollektivandelen bare 2,4 %, til tross for brukbar ruteproduksjon. Det er lite økonomisk handlingsrom for å øke kollektivtilbudet, og endringer må skje gjennom prioriteringer. Figur 2.3. Reisevaneundersøkelsen på Haugalandet viser høy andel bilturer og få gående og kollektivbrukere. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

211 2.2. Prognose for Haugalandet i 2050 (0-alternativ) I overordnete planarbeider skal det klargjøres hvordan den framtidige situasjonen kan forventes å bli dersom det ikke gjennomføres større tiltak eller endringer. Dette «0-alternativet» tar utgangspunkt i kunnskap om dagens situasjon og forventet utvikling, og den arealbruk og de transportprosjekter som allerede er godkjent. Sett under ett, vurderes det som lite sannsynlig at nasjonale og regionale mål vil bli nådd dersom utviklingen fortsetter i samme spor. På enkelte områder, slik som sentrumsutvikling og gange/sykkel/kollektiv, er det ikke usannsynlig at utviklingen snarere kan gå i motsatt retning av målene. 0 - alternativ Figur 2.4. Hensikten med 0-alternativet er å vurdere hvor en kommer dersom en «fortsetter rett fram» - det vil si et at det ikke skjer større tiltak eller endringer. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen vil være avhengig av om veksten i næringslivet og arbeidsinnvandringen fortsetter som de siste årene. Befolkningsprognosen «Alternativ 1» er lagt til grunn og innebærer en forventning om ca nye innbyggere i årene , og totalt innbyggere i I følge SSB vil nesten to tredjedeler av befolkningsveksten bestå av nye innvandrere til regionen, og ca en tredjedel av pensjonister (+70 år). Figur 2.5. Prognose for regional befolkningsvekst Alternativ 1 er lagt til grunn for planarbeidet. Areal-, by-/tettsteds- og transportutvikling Framtidig økning i netthandel forventes å gi mindre behov for nye forretninger og forsterke den regionale handelskonkurransen. En del nisje-butikker og bransjer i utvalgshandelen kan få økte utfordringer. De store kjøpesenterbaserte kjedebutikkene forventes å klare seg bedre. I dagens kommuneplaner er det store boligarealer som gir rom for arealekspansjon rundt byen og tettstedene. Samtidig forventes det fortsatt en del fortetting og transformasjon, blant annet gjennom bygging av sentrumsnære leiligheter. Store arealreserver, enkle utviklingsmuligheter og mulig bygging av nye hovedveger i ytterkant av by og tettsteder kan bidra til at handel, service, kontorarbeidsplasser og offentlige funksjoner i økende grad vil etablere seg utenfor sentrum i stedet for innenfor. I så fall mer enn motvirkes effekten av boligfortetting, og det oppstår lengre avstander og et komplekst reisemønster der bilen favoriseres og det er svært vanskelig å oppnå miljøvennlig transport. Fortsatt økonomisk vekst gir økt kjøpekraft og normalt også økt bilbruk. Økende andel eldre, framvekst av bilvante generasjoner, lengre avstander som følge av byspredning, og utvidelse av bo- og arbeidsmarkeder kan innebære at bilbruken pr innbygger snarere øker enn minker med mindre biltrafikken bremses av mangel på kapasitet. En slik økning vil også ha negative konsekvenser for folkehelsen. Figur 2.6. En kartlegging av fortettingsmuligheter viser at det er stort potensiale for lokalisering av nye arbeidsplasser i Haugesund sentrum og byområdet ellers (lilla). Potensialet er imidlertid enda større på Norheim og Raglamyr, slik at det vil bli et valg hva en ønsker å legge til rette for. 12 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

212 2.3. Hva er det nødvendig å gjøre noe med? For bedre å kunne prioritere hva regional plan skal bidra til, er det gjennomført en behovsvurdering. I behovsvurderingen har en forsøkt å samle og sortere både myndighetenes forventninger, behov hos aktører i regionen, og hvilke langsiktige utfordringer en står overfor på Haugalandet. Gjennomgangen har gitt grunnlag for å prioritere hva det er viktigst å gjøre noe med - hva som eventuelt gjør det nødvendig å utarbeide en regional plan for Haugalandet? Dette er kalt "planutløsende behov": 1. Behov for at Haugalandet er synlig og tilgjengelig som region, attraktiv for nye og eksisterende innbyggere og bedrifter, og robust overfor endringer. 2. Behov for at Haugesund sentrum framstår som en flerfunksjonell, urban og levende by - og et sterkt og identitetsskapende senter for hele regionen. 3. Behov for attraktive by- og tettstedssentre, med et bredt spekter av funksjoner og tjenester, som tiltrekker nye bolig- og arbeidsplass-etableringer, og som fungerer som gode møteplasser for befolkningen. 4. Behov for et utbyggingsmønster som bygger opp om by- og tettstedssentrene, motvirker byspredning og gir korte avstander og grunnlag for miljøvennlig transport. 5. Behov for å håndtere vekst i transportetterspørsel på en miljøvennlig måte, og å øke andelen gåing, sykling og kollektivtrafikk. 6. Behov for infrastruktur og kommunikasjoner som gjør at de mindre kommunene kan ta del i et større arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud. Når planarbeidet er igangsatt, er det også andre viktige behov enn de planutløsende som er nødvendige å ivareta, og som planforslaget må ta opp i seg. Dette er kalt andre viktige behov : A. Behov for gode oppvekst- og bomiljøer og legge til rette for aktiv livsform, god folkehelse og tilgjengelighet for alle. B. Behov for å ta vare på natur- og kulturverdier, landbruksområder og grønnstruktur. C. Behov for en samordnet strategi og forpliktende samarbeid om utvikling av regionen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. D. Behov for effektiv bruk av ressurser - arealer, infrastruktur og økonomi. E. Behov for langsiktighet og forutsigbarhet for alle aktører Mål Regionale mål for areal- og transportutviklingen bygger på behovsvurderingen og prioriteringen som er gjort der. Målene beskriver den framtidige situasjonen som regional plan skal bidra til å realisere på Haugalandet. Forslag til hovedmål: Haugalandet attraktiv, nær, miljøvennlig og urban: Attraktivt for innbyggere og næringsliv. Miljøvennlig og effektiv transport. Nærhet til daglige behov, levende og funksjonelle tettsteder. Urbant og pulserende bysentrum. Delmål: 1. Haugalandet er en attraktiv, synlig og robust region der både innbyggere og næringsliv finner seg til rette, trives og utvikler seg. 2. Haugesund sentrum er regionens midtpunkt - en levende og urban by og det funksjonelle sentrum for hele regionen. 3. By- og tettstedssentrene er attraktive møteplasser for alle befolknings-grupper, sentrale som arena for næringsetablering, og tyngdepunkt for bolig- og arbeidsplassvekst, handel, service, kultur og offentlige funksjoner. 4. Utbyggingsmønsteret er kompakt og med by- og tettstedssentrene som tydelige tyngdepunkter. 5. Transport er effektivt, enkelt, forutsigbart og miljøvennlig, og klimautslippene er redusert i tråd med vedtatte mål. Gåing, sykling og kollektivtransport utgjør hovedtyngden av korte reiser innenfor tettstedene. 6. Infrastruktur og kommunikasjonslinjer knytter regionen sammen og gjør at innbyggere i distriktene kan ta del i et større arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud. 7. Bolig- og sentrumsområdene har gode bo- og nærmiljøkvaliteter og god tilgjengelighet. Korte avstander til daglige funksjoner og til friområder gir grunnlag for aktiv livsform. 8. Friområder, landbruksområder og verdifulle natur- og kulturområder tas vare på for langsiktig bruk og vern. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

213 3. KONSEPTANALYSE Konsept-analysen omfatter en utprøving av hvilke grep innen areal-, transport- og by-/tettstedsutvikling som kan gjøres for å øke måloppnåelsen, hvordan alternative strategier kan kombineres til hovedgrep (konsepter), og en evaluering av de enkelte konseptene i forhold til hvilken måloppnåelse de forventes å gi Hvordan øke måloppnåelsen? Som innledning til å utforme alternative konsepter, er det på et overordnet nivå vurdert hva som kan gjøres for å øke oppnåelsen av nasjonale og regionale mål. Det er vurdert prinsipper for utforming av utbyggingsmønster, trafikkstrømmer og prioriteringer i transportutviklingen, og det er sett på lokalisering av arbeidsplass- og besøksintensive funksjoner. Hvordan kan utbyggingsmønsteret utformes for å øke måloppnåelsen? Klimautslipp og gange/sykling varierer i forhold til hvordan boliger, arbeidsplasser og handel/ service lokaliseres. Lokalisering i og omkring større sentre gir mer sykkel og gange, lavere klimautslipp og nærhet til daglige funksjoner. Det er stort potensiale for utbygging i sentrumsnære områder særlig som fortetting og transformasjon, men også på helt ledig utbyggingsareal nær en del sentre. På bakgrunn av dette er det illustrert to alternative grep for hvordan utbyggings-mønsteret kan konsentreres i og omkring alle sentre, eller med en større andel i byområdet. Figur 3.1. Transportbruken blant innbyggere i ulike deler av regionen gir ulikt CO2-utslipp som følge av ulike transportavstander og reisemiddelvalg. Innbyggere i byområdet og øvrige sentre har lavere utslipp enn innbyggere lengre fra sentrene og i spredtbygde områder. Hvordan kan arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres for å øke måloppnåelsen? Lokalisering av besøks- og arbeidsplassintensive virksomheter som handel, service, kontorer og offentlige funksjoner avgjør hvilke områder folk oppsøker i arbeid og fritid. Dersom slike typer virksomheter i størst mulig grad lokaliseres i by- og tettsteds-sentrene, vil dette gi økt grunnlag for møteplasser og byliv og for investeringer og videre utvikling i sentrene. Samtidig har reiser til sentrum vanligvis en høyere gang-/sykkelandel og lavere klimautslipp enn reiser til næringsområder utenfor eller i ytterkant av bebyggelsen. Hvordan kan transport i by og tettsted utformes for å øke måloppnåelsen? Figur 3.2. Potensiale for fortetting i Haugesund sentrum (blå og grå volumer). Illustrasjon: Juul & Frost arkitekter. Dersom så mye som mulig av transportveksten internt i by og tettsteder skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk, er det som første skritt avgjørende at veksten i persontransport ikke blir høyere enn nødvendig. Her spiller arealbruken og restriktive virkemidler en avgjørende rolle. Med en bedre tilrettelegging, vil gange og sykkel ha stort potensiale for økte andeler på de kortere reisene innenfor tettstedsgrensene. I byområdet kan det videre være muligheter for et mer høyverdig bybussnett, og med «forstadsruter» til Kopervik/Åkra og Aksdal. Også måloppnåelsen for satsing på gange/sykkel og kollektivtransport vil i stor grad være avhengig av arealbruk og biltilgjengelighet. På reiser over 6-8 kilometer og mer spredt i regionen, vil det i stor grad være bilen som er dominerende transportmiddel. 14 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

214 3.2. Alternative konsepter for samordnet utvikling Det er utarbeidet tre alternative hovedgrep (konsepter) for hvordan det er mulig å samordne arealutvikling, transportutvikling og by-/tettstedsutvikling på Haugalandet. Det er lagt vekt på at konseptene skal illustrere prinsipielt ulike strategier med hensyn til arealutvikling og transportutvikling, slik som skissert i figur 0.11, samtidig som de skal representere den totale bredden i det politiske handlingsrommet. Konseptene har blitt kalt: 1. Vegbasert/spredt. 2. By og tettsted. 3. «Storby». Konseptene er nærmere beskrevet nedenfor. Figur 3.3. Sortering av tre alternative konsepter for regional utvikling, basert på alternative strategier for areal-, transport- og by-/tettstedsutvikling. Konsept 1: Vegbasert/spredt Konsept 1 innebærer at god tilgang på rimelige arealer og høy grad av biltilgjengelighet framheves som grunnlag for regional attraktivitet. Kommunene styrer arealutviklingen enkeltvis, og det gis lite rom for regional koordinering av arealog transportutviklingen. Konsept 1 legger opp til en arealutvikling der ny bebyggelse i større grad dreies mot områder langs hovedvegnettet og nye vegprosjekter for å utnytte mobiliteten disse gir. Dette gjelder også for handel, service, kontorer og offentlige funksjoner. Det foretas ingen større grep for å styrke utviklingen av by- og tettstedssentrum. Fortetting og arealutnyttelse i boligbyggingen blir snarere redusert, og det åpnes for mer spredt utbygging. Transportutviklingen baseres på bil som helt dominerende transportform. Det legges opp til full vegkapasitet i forhold til langsiktige trafikkprognoser, og fullstandard dimensjonering i henhold til gjeldende vegnormaler. Forståelse av attraktivitet Arealstrategi Lokalisering av handel, service, kontorer og offentlige funksjoner Transport-strategi Hovedvegnettet Kollektiv Sykkel Trafikkregulering Konsept 1: Vegbasert/spredt Biltilgjengelighet, enkel arealtilgang og store tomter. Utnytte tilgjengelighet langs hovedveger. Sterkere tilrettelegging utenfor sentrum. Full vegkapasitet i henhold til transport-etterspørsel. Utbedring av hovedvegnettet. Fokus på skoleskyss, for øvrig velferdstilbud. Hovedfokus på sikker skoleveg. Ingen restriktive virkemidler. Figur 3.4. Hovedstrategier for areal-, transport- og by- /tettstedsutvikling i konsept 1: «Vegbasert/spredt». Biltilgjengelighet og lite konsentrert utvikling gir ikke grunnlag for noe særlig økt satsing på gange, sykling eller kollektivtransport. Det tas ikke i bruk restriktive virkemidler hverken på transportsektoren eller for styring av funksjonslokalisering. Figur 3.5. Konsept 1 innebærer at areal- og transportutviklingen bygger på hovedvegene som strukturerende element og prioriterer bilen som helt dominerende transportmiddel i regionen også i byområdet. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

215 Konsept 2: By og tettsted Konsept 2 tar utgangspunkt i at by- og tettstedssentre med et godt og variert tilbud av handel, service, arbeids-plasser og offentlige funksjoner er sentralt for attraktivitet og bosetting. Velfungerende sentre gir grunnlag for nærhet til daglige funksjoner, bruk av gange og sykkel, utvikling av gode møteplasser og lokal identitet. Befolknings- og arbeidsplassveksten rettes i konsept 2 inn mot å bygge opp om store og mindre by- og tettstedssentre i alle deler av regionen, slik at disse oppnår bedre grunnlag for å opprettholde og utvikle et bredt tilbud av funksjoner. Virksomheter med mange arbeidsplasser eller besøkende, slik som handel, service, kontorer og offentlige funksjoner, lokaliseres i sentrum av tettstedene. Annen arealutvikling utenfor tettstedene skal ikke konkurrere med tettstedssentrum. I boligbyggingen øker arealutnyttelsen og andelen fortetting, og utbyggingen baseres i hovedsak på gangavstand til sentrene. Forståelse av attraktivitet Arealstrategi Lokalisering av handel, service og offentlige funksjoner Transport-strategi Hoved-vegnettet Kollektiv Sykkel Trafikk-regulering Konsept 2: By og tettsted By- og tettstedsutvikling, korte avstander, sentral beliggenhet og muligheter for miljøvennlig transport. Styrke by- og tettstedssentrene. Funksjonsblanding, korte avstander. I by- og tettstedssentrum (funksjonsblanding). Innenfor tettstedene prioriteres gange, sykkel og kollektiv først. Utbedring av hovedvegnettet. Kollektivfelt, frekvensøkning, opprusting, design. Sammenhengende sykkelvegnett i tettstedene. Noe restriktive virkemidler. Figur 3.6. Hovedstrategier for areal-, transport- og by- /tettstedsutvikling i konsept 2: «By og tettsted». Utvikling av infrastruktur for gange og sykkel har hovedprioritet innenfor alle tettstedene, slik at en størst mulig del av interntrafikken kan skje med miljøvennlig transport. I byområdet utvikles det et bybussnett med god kvalitet, og med regionale ruter i pendlingsaksene inn mot byen. Hovedvegnettet utvikles videre i tråd med prinsipper for samordning av areal og transport. Konseptet forutsetter sterkere samhandling på tvers av kommunene. For å oppnå lokaliseringsstyring og endring av reisemiddelfordeling, vil det være behov for en samordnet virkemiddelbruk, herunder en strammere arealbruk og lokaliseringsstyring. Figur 3.7. Konsept 2 innebærer at areal- og transportutviklingen tar utgangspunkt i tettstedene i hele regionen og konsentrerer utviklingen i og omkring sentrum av disse. Utvikling av infrastruktur for gange, sykkel og kollektiv prioriteres innenfor tettstedene. 16 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

216 Konsept 3: «Storby» Konsept 3»Storby» bygger på de samme prinsippene som konsept 2 om at gode byog tettstedssentre er sentrale for attraktivitet. Men konsept 3 fokuserer i tillegg på betydningen av et kompakt byområde og urbant bysentrum for å tiltrekke unge arbeidstakere og nye virksomheter til regionen, for synliggjøring av regionen utad, og for å øke andelen miljøvennlig transport. Befolknings- og arbeidsplassveksten rettes i konsept 3 inn mot å bygge opp om by- og tettstedssentre, slik som i konsept 2. Det legges til rette for at Haugesund sentrum og byområdet som helhet kan ta i mot en større vekst, og at arealutvikling i bynære områder ikke skal konkurrere med sentrum og dermed skape byspredning. Arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter, slik som handel, service, kontorer og offentlige funksjoner, lokaliseres i sentrum av byen og tettstedene. Konseptet gir behov for en ytterligere økt fortetting og arealutnyttelse i byområdet, der utviklingen konsentreres omkring sentrum og mer markerte bydelssentre, kollektivakser og gang-sykkelavstander. Forståelse av attraktivitet Arealstrategi Lokalisering av handel, service og offentlige funksjoner Transportstrategi Hovedvegnettet Kollektiv Sykkel Trafikk-regulering Konsept 3: «Storby» By- og tettstedsutvikling, korte avstander, sentral beliggenhet og muligheter for miljøvennlig transport. Styrke by- og tettstedssentrene. Funksjonsblanding, korte avstander. Større konsentrasjon innenfor byområdet. Kompakt bystruktur. I by- og tettstedssentrum (funksjonsblanding). Innenfor tettstedene prioriteres gange, sykkel og kollektiv først. Utbedring av hovedvegnettet. Høyverdig kollektivtransport. Kollektivfelt, frekvensøkning, opprusting, design. Sammenhengende sykkelvegnett i tettstedene. Sterkere bruk av restriktive virkemidler. Figur 3.8. Hovedstrategier for areal-, transport- og by- /tettstedsutvikling i konsept 3: Storby». Utvikling av infrastruktur for gange og sykkel har hovedprioritet innenfor alle tettstedene, slik at en størst mulig del av interntrafikken kan skje med miljøvennlig transport. Økt konsentrasjon i byområdet med bydelssentrene som knutepunkter, gir i tillegg rom for utvikling av et høyverdig kollektivtilbud, og med regionale ruter i pendlingsaksene inn mot byen. Hovedvegnettet utvikles videre i tråd med prinsipper for samordning av areal og transport. For å oppnå lokaliseringsstyring og endring av reisemiddelfordeling, vil det være behov for en samordnet virkemiddelbruk, herunder en strammere arealbruk, lokaliseringsstyring, og at offentlige myndigheter går mer aktivt inn i arealutvikling og tilrettelegging. Videre vil det være nødvendig med sterkere grad av forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrensene. Figur 3.9. Konsept 3 bygger på samme måte som konsept 2 på utvikling i og omkring by- og tettstedssentrene. I tillegg tilrettelegges det i konsept 3 for økt fortetting og arealutnyttelse i Haugesund sentrum og byområdet som helhet. Dette gir rom for et bedre kollektivsystem i byområdet, i tillegg til prioritering av gange og sykkel i alle tettsteder. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

217 3.3. Evaluering av konseptene Kvantitativ analyse Konseptene er analysert i forhold til kriterier som forventet arealforbruk, nærhet til sentre, reisemønster, reiseavstander, gang-/sykkel-/kollektivandel, transportvekst og kostnader. Analysen bygger på en modellering av konseptene og prognoser for langsiktig vekst, og det er for en stor del benyttet modellverktøy til analysen (Regional transportmodell og ATP-modell). Mål 2: Haugesund sentrum - en levende og urban by og regionens funksjonelle midtpunkt. Mål 3: By- og tettstedssentrene er attraktive som møteplasser og etableringsarena. B.1. Økt antall innbyggere/arb.pl nær by-/ tettstedssentrene («hjemmemarked») B.2. Økt antall besøk til sentrum av by/tettsted/bydel Oppsummering analyse mål 2 og 3 0-alternativ Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 33 % 18 % 69 % 56 % By- og tettstedssentrum styrkes ikke, relativt sett By- og tettstedssentrum svekkes i forhold til andre områder Figur Resultater fra analyse av kriterier tilknyttet mål 2 og 3, og samlet vurdering. Mål 4: Kompakt utbyggingsmønster med sentrene som knutepunkter. Langt flere innbyggere, arbeidsplasser og besøk til by- og tettstedssentrum Langt flere innbyggere, arbeidsplasser og besøk til by- og tettstedssentrum 0-alternativ Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 A. Arealforbruk til boligformål 210 daa/år 355 daa/år 125 daa/år 50 daa/år C.1. Andel av nye innbyggere med gangavstand til sentrum med bredt funksjonstilbud 30 % 17 % 53 % 43 % C.1. Andel av nye innbyggere med gangavstand til mindre sentre 17 % 15 % 29 % 26 % C.2. Andel reiser som er 0-1 km lange 16 % 15 % 20 % 20 % C.2. Andel reiser som er 1-3 km lange 24 % 20 % 30 % 33 % Oppsummering analyse mål 4 Jevnt arealforbruk, lengre reiseavstander Stort arealforbruk, enda lengre reiseavstander Figur Resultater fra analyse av kriterier tilknyttet mål 4, og samlet vurdering. Redusert arealforbruk, kortere reiseavstander Lavt arealforbruk, kortere reiseavstander 18 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

218 Mål 5 (del 1): Reduserte klimautslipp og økt gåing, sykling og kollektivtransport. D.1. Utviklingsretning gang-/sykkelandel hele regionen (beregnet i RTM) D.1. Utviklingsretning gang-/sykkelandel på internreiser i byområdet (beregnet i RTM) D.2. Anslått gang-/sykkelandel for hele regionen D.3. Anslått gang-/sykkelandel på internreiser i byområdet Oppsummering analyse mål 5a 0-alternativ Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 0- Redusert Økning i GSandeandel Økning i GS- alternativet GS-andel er referanse 0- alternativet er referanse Redusert GS-andel Sterkere økning i GSandel Sterkere økning i GSandel 16 % 14 % 23 % 25 % 22 % 22 % 32 % 38 % Ikke særlig forbedring gange/sykkel Redusert gange/sykkel Figur Resultater fra analyse av kriterier tilknyttet mål 5(del 1), og samlet vurdering. Mål 5 (del 2): Transport er effektivt, enkelt, forutsigbart og miljøvennlig. E.1. Gjennomsnittlig reiselengde for bilturer E.1 Transportvekst i hele regionen E.2. Vekst i antall bilturer i byområdet (framtidas reisemiddelfordeling) E.2.Trafikkvekst inn/ut av byområdet (modellberegning) E.2. Trafikkvekst inn/ut av sentrale bydeler (modellberegning) E.2. Muligheter for å tilfredsstille klimaforliket i byområdet? Oppsummering analyse mål 5b God økning gange/sykkel Sterk økning gange/sykkel 0-alternativ Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 12 km 13 km 11 km 10 km % % % % 40 % 45 % 10 % 0 % 55 % 110 % 3 % -10 % 65 % 70 % 45 % 20 % Nei Nei Nesten Ja Meget sterk trafikkvekst i alle områder Voldsom trafikkvekst - aller mest i ytre deler av byområdet Betydelig trafikkvekst; en del bil, men mye på gange/sykkel/kollekt iv i og rundt sentrene Figur Resultater fra analyse av kriterier tilknyttet mål 5 (del 2), og samlet vurdering. Behov D: Effektiv bruk av ressurser F. Sum kostnader til veg og kollektiv- /sambruksfelt Oppsummering analyse mål 6 Trafikkvekst; håndteres i byområdet med gange/sykkel/ kollektiv 0-alternativ Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Delvis utbedring i 9600 mill mill mill. Hgld.pk 1 Dagens prioriterte prosjekter Svært kostbart Figur Resultater fra analyse av kriterier tilknyttet behov D, og samlet vurdering. Kostbart Kostbart Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

219 Vurdering av måloppnåelse Sammen med den kvantitative analysen, er det også gjort en mer helhetlig vurdering av forventet måloppnåelse i konseptene, der det er trukket inn faglitteratur og erfaringer fra andre regioner mv. Forventet måloppnåelse for både 0-alternativet og hvert av konseptene er vurdert på en skala fra mer negativ (- -) til mer positiv måloppnåelse (+ +). Måloppnåelsen er vurdert i forhold til det som er dagens situasjon. Dermed framkommer det også h 0-alternativet forventes å innebære en forbedring av dagens situasjon, eller forventes å gi økte utfordringer. Mål 1: Regional attraktivitet Mål 2: Haugesund sentrum Mål 3: By- og tettstedsutvikling Mål 4: Kompakt utbyggingsmønster 0-alternativ Mangel på videre planlegging og utvikling av by-/ tettstedssentrum og transportinfrastruktur gir redusert attraktivitet for investeringer, køproblemer, redusert robusthet og utfordringer med å ta i mot en sterk befolkningsvekst. (-) Køproblemer og manglende tilrettelegging for vekst gir redusert attraktivitet for investeringer i sentrum og økende forfall. (-) Manglende tilrettelegging for vekst gir redusert attraktivitet for investeringer i by- /tettstedssentrum og økende forfall. (-) Vegbasert lokalisering av handel/service/kontor motvirker boligfortettingen. (-) Konsept 1: Vegbasert/spredt Svakere by- og tettstedssentrum, lengre avstander til daglige behov, stor bilavhengighet, køproblemer og høye offentlige kostnader vurderes å gi redusert robusthet, lavere attraktivitet og utfordringer med å ta i mot en sterk befolkningsvekst. (-) Køproblemer og manglende tilrettelegging gir reduserte investeringer i sentrum, samtidig som spredt arealvekst og ny infrastruktur rundt byen relativt gir bedre tilgjengelighet utenfor sentrum. (- -) Spredt utbygging gir mindre lokalt grunnlag for sentrumsutvikling, møteplasser og identitet. Nye etableringer med bilbasert svekker tettstedssentrum sin attraktivitet.. (- -) Vegbasert lokalisering av handel/service/ kontor og boligbygging i nye områder gir et mer spredt utbyggingsmønster.. (- -) Figur Samlet vurdering av måloppnåelse for de enkelte konseptene, mål 1-4. Konsept 2: By og tettsted Kortere avstander, nærhet til daglige behov, mer hverdags-aktivitet og større lokalt grunnlag for sentrumsutvikling og møteplasser. Lavere offentlige kostnader, mindre køproblemer og økt robusthet. Større muligheter for å ta i mot sterk vekst. (+) Flere innbyggere og arbeidsplasser i og nær sentrum gir større grunnlag for investeringer og byutvikling. Økt tilgjengelighet til sentrum gjennom ny infrastruktur og redusert kø. (+) Flere innbyggere og arbeidsplasser i/nær tettsteds-sentrum gir større grunnlag for investeringer, møteplasser og opprettholdelse/ utvikling av funksjoner. (+ +) Økt fortetting, arealutnyttelse og sentrumsrettet funksjonslokalisering gir mer kompakt utbygging. (+) Konsept 3: «Storby» I tillegg til K-2: Større lokalt grunnlag for investeringer og byutvikling i sentrum. Mer gange, sykkel og kollektivtransport. Større muligheter for å ta i mot en sterk befolkningsvekst. (+ +) I tillegg til K-2: Enda større lokalt grunnlag for investeringer og byutvikling. Økt byliv og «kritisk masse». (+ +) Som konsept 2.. (+ +) I tillegg til K-2: Mer kompakt arealutnyttelse i Haugesund sentrum og hele byområdet. (+ +) 20 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

220 Mål 5: Transportutvikling Mål 6: Infrastruktur og kommunikasjon Mål 7: Bokvalitet og nærhet Mål 8: Bruk og vern av arealer Samlet vurdering av måloppnåelse Samlet rangering 0-alternativ Mangel på videre planlegging og utvikling av transportinfrastruktur, sammen med sterk transportvekst, gir økte køproblemer og redusert framkommelighet. (-) Prosjekter med vedtatt plan og finansiering gjennomføres. Gevinsten mer enn spises opp av trafikkvekst. (-) Enkelte prosjekter har utfordringer med bokvalitet. Lengre avstander til daglige behov, utfordringer med redusert hverdags-aktivitet i befolkningen. (0) Jevnt arealforbruk, fortsatt nedbygging av dyrket mark. (0) Middels negativ måloppnåelse (-) 0-alternativet er sammenligningsgrunnlag. Konsept 1: Vegbasert/spredt Ca % gj.snittlig transportvekst, og enda mer i og inn/ut av byområdet. Veksten i biltransport i byområdet forventes å bli større enn det selv et utvidet vegnett kan håndtere, og fører til økt kø og redusert framkommelighet. (- -) Effekten av nytt vegnett gjennom og omkring byområdet spises opp av trafikkvekst. Hovedvegnettet utvikles videre etter prinsipper om samordnet areal og transport. (+) Enkelte prosjekter har utfordringer med bokvalitet. Økende avstander til daglige behov og økt bilavhengighet. Utfordringer med redusert hverdagsaktivitet i befolkningen. (-) Økende arealforbruk både i byområdet (byspredning) og i distriktene (spredt utbygging og lav arealutnyttelse). (-) Middels negativ måloppnåelse (-) Konsept 2: By og tettsted Transportveksten halveres fra K-1, og framkommelighet opprettholdes langt på vei. Transportveksten i byområdet kan i hovedsak håndteres med gange, sykkel og kollektivtransport. (0) Tilgjengelighet til arbeidsplasskonsentrasjoner opprettholdes langt på vei. Hovedvegnettet utvikles videre etter prinsipper om samordnet areal og transport. (+) Økende tetthet i sentrumsområder krever fokus på bokvalitet, men kan håndteres. Press på grøntområder, men også økt grunnlag for opprusting av parker/ sentrumsområder. Korte avstander, bedre grunnlag for hverdagsaktivitet. (+) Redusert arealforbruk pga økt fortetting og arealutnyttelse. Fortsatt press på tettstedsnære arealer. (+) Middels til stor positiv måloppnåelse (+ / + +) Konsept 3: «Storby» Transportveksten reduseres ytterligere, slik at framkommelighet opprettholdes. Transportveksten i byområdet kan håndteres med gange, sykkel og kollektivtransport. (+) Tilgjengelighet til arbeidsplasskonsentrasjoner opprettholdes. Hovedvegnettet utvikles videre etter prinsipper om samordnet areal og transport. (+) Som konsept 2. (+) Som konsept 2. (+) Stor positiv måloppnåelse (+ +) Figur Samlet vurdering av de enkelte konseptenes måloppnåelse og rangering. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

221 Oppsummering av evalueringen I evalueringen scorer konsept 1 gjennomgående dårligere enn konsept 2 og 3 på flere områder. Konsept 1 vurderes å gi et høyt arealforbruk, lengre avstander til daglige funksjoner, dårligere grunnlag for by- og tettstedsutvikling, mindre gange/sykling/kollektivtransport, høyere transportvekst, svakere vern av arealer og mindre hverdags-aktivitet. Selv om konseptet koster mest, vurderes det ikke som tilstrekkelig for å kunne bygge seg ut av transportutfordringene i byområdet. Sett under ett, vurderes derfor konsept 1 å være det som gir lavest måloppnåelse. Konsept 2 og konsept 3 er vurdert å ha klart høyere måloppnåelse på de fleste områder enn konsept 1, og forskjellen mellom konsept 2 og 3 er gjennomgående mindre enn avstanden fra dem og til konsept 1. Både konsept 2 og 3 vurderes å gi større muligheter for å ta i mot en sterk vekst, styrke grunnlaget for utvikling i Haugesund sentrum og øvrige tettstedssentre, gi mer kompakt utbyggingsmønster, kortere avstander, mer gange/sykkel/kollektiv, og redusert vekst i biltransport. Samlet sett vurderes konsept 2 og 3 å gi høyere regional attraktivitet enn konsept 1. Konsept 3 vurderes å skille seg fra konsept 2 ved å ha noe høyere måloppnåelse når det gjelder håndtering av utfordringer i byområdet. Konsept 3 gir høyere fortetting i byområdet som helhet, bedre grunnlag for byutvikling og utvikling av bydelssentre, og ytterligere økt andel gange, sykkel og kollektivtransport. I tillegg vurderes konsept 3 å styrke Haugesund sentrums betydning for regional attraktivitet. Sentrale fordeler og utfordringer ved kompakt by- og tettstedsutvikling (konsept 2 og 3) versus vegbasert/spredt utvikling (konsept 1) er framstilt skjematisk nedenfor: Fordeler Lavere arealforbruk, plass til flere Større funksjonsblanding i sentrum Flere mennesker i by-/tettstedssentrene, mer «byliv» og urbane kvaliteter Reduserte reiseavstander, bedre tilgjengelighet til daglige funksjoner Økt andel gange, sykkel og kollektiv Redusert bilavhengighet Lavere transportvekst, lavere energibruk og klimagassutslipp Økt hverdags-aktivitet, bedre folkehelse Reduserte kostnader til transportinfrastruktur og annen infrastruktur Fordeler Mindre begrensning i arealtilgang. Enklere utviklingsprosesser, lavere utviklingskostnader. Mindre behov for styring av lokalisering til egnet område. Mindre behov for samordning på tvers av kommunene. Kompakt by- og tettstedsutvikling Vegbasert/spredt by- og tettstedsutvikling Utfordringer Økt press på grøntareal i by/tettsted Mer komplekse utviklingsprosesser Økte bo- og utviklingskostnader i attraktive sentre, mer krevende å ivareta bokvalitet Økt behov for styring og samordning Utfordringer Mindre investeringer i by- og tettstedssentrene, svakere sentrumsutvikling. Mindre grunnlag for «byliv», møteplasser og urbane kvaliteter. Økte avstander til daglige behov, sterkere transportvekst, økt bilavhengighet og mer kø. Økte klimagassutslipp. Lavere andel gang, sykkel og kollektivtransport, lavere hverdagsaktivitet. Økte kostnader til transport-infrastruktur og annen offentlig infrastruktur. Større arealbehov. 22 Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

222 4. ANBEFALING Det anbefales at videre samordning av areal-, by-/tettsteds- og transportutviklingen på Haugalandet baseres på konsept 3 «Storby» når det gjelder håndtering av utfordringer i og omkring byområdet. Konsept 3 vurderes å være det som best løser byområdets arealutfordringer og ivaretar hensynet til byutvikling, samtidig som byspredningen minskes og transportveksten i byområdet kan håndteres overveiende ved hjelp av gange, sykkel og kollektivtransport. Gitt den befolkningsveksten som er forventet, og forutsatt at utviklingen skal skje i tråd med nasjonale og regionale mål, vurderes ikke de andre konseptene å være fullt ut tilstrekkelige i byområdet. For øvrige deler av regionen er det de samme strategiene som inngår både i konsept 2 og konsept 3, og det vil i praksis være lite forskjeller mellom disse, jf. hovedstrategier. Det anbefales her å legge konsept 2/3 til grunn ikke minst for å bidra til sterkere sentrumsutvikling, økt nærhet til daglige behov, og sterkere grunnlag for å opprettholde og utvikle lokale funksjoner i de enkelte sentrene og kommunene. Kombinasjonen av konsept 3 i byområdet og 2/3 i øvrige deler av regionen, innebærer at byområdet og andre tettsteder utvikles med utgangspunkt i egen regional og lokal funksjon. Figur 4.1. Hovedstrategier for arealog transportutvikling i konsept 2 og 3. Attraktivitet Arealstrategi Kollektiv Funksjonslokalisering Transportstrategi Sykkel Trafikkregulering Konsept 2: By og tettsted Konsept 3: Storby Fokus på by- og tettstedsutvikling, korte avstander, sentral beliggenhet og muligheter for miljøvennlig transport. Styrke by- og tettstedssentrene. Funksjonsblanding, korte avstander. Større konsentrasjon av vekst innenfor byområdet. Kompakt bystruktur. Handel, service, kontor og offentlige funksjoner lokaliseres i by- og tettstedssentrum (funksjonsblanding). Innenfor tettstedene prioriteres gange, sykkel og kollektiv først. Utvikling og utbedring av hovedvegnettet. "Bussvei." Kollektivfelt, frekvensøkning, opprusting, design. Sammenhengende sykkelvegnett i tettstedene. Noe restriktive Sterkere bruk av virkemidler. restriktive virkemidler. Anbefalingen innebærer: Tilrettelegge for et mer konsentrert utbyggingsmønster i byområdet, med Haugesund sentrum som tyngdepunkt og bydelssentrene som øvrige knutepunkter. Tilrettelegge for økt fortetting og kompakt utbygging også i andre tettstedssentre i hele regionen. Lokalisere virksomheter med mange arbeidsplasser eller besøkende i sentrum av by og tettsteder for å utvikle bred funksjonsblanding og økt aktivitet, gi økt tilgjengelighet og styrke grunnlaget for gange, sykling og kollektivtransport.. Tettstedsutformingen baseres på at det i størst mulig grad skal være gangavstand til daglige behov, og ellers sykkelavstand. Infrastruktur for gange, sykkel og kollektivtrafikk har førsteprioritet innenfor tettstedene. By- og tettstedssentrene er målpunkt for infrastrukturen - også for hovedstrømmene av biltrafikk. Næringsområder utenfor by- og tettstedssentrene utvikles etter prinsippet om «rett virksomhet på rett sted» - det vil si med virksomheter som har færre arbeidsplasser eller besøkende, eller som på grunn av miljøulemper eller tilsvarende ikke bør lokaliseres i sentrum (industri, transportbedrifter mv). Etableringer utenfor by- og tettstedssentrene skal ikke konkurrere med utviklingen innenfor sentrum. Etter at det er gjort en beslutning om hvilket hovedgrep som skal legges til grunn for utarbeidelse av regional plan, starter prosjekt- og styringsgruppene arbeidet med selve plandokumentet. Med utgangspunkt i valgt konsept, vurderes det da mer detaljert hvilke virkemidler som bør inngå i planen og hvordan de bør utformes. I dette arbeidet deltar det representanter for kommunene på Haugalandet, regionale og statlige etater, og det regionale næringslivet. Tilsvarende som for valg av konsept, vil det også i planutarbeidelsen være behov for en åpen prosess og bred dialog for å sikre at arbeidet resulterer i en hensiktsmessig plan, og at planen har nødvendig forankring til å kunne bli et godt verktøy for regional areal- og transportutvikling. Alternative konsepter for samordning av areal- og transportutviklingen. 10. febr

223 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no

224 SAKSPROTOKOLL - REGIONALPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT PÅ HAUGALANDET UTTALELSE TIL VALG AV KONSEPT FOR SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTUTVIKLING Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 29/14 Behandling: Thorheim foreslo følgende tillegg i pkt 1., andre setning: deler av (Karmøys fastlandsside..) Storesund foreslo følgende tillegg som ny siste setning i pkt. 2: Dette fører til mindre press på LNFområdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. Innstillingen med Thorheims og Storesunds tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Haugalandet trenger et levende regionsenter. Dette senteret har tyngdepunkt i Haugesund sentrum, men omfatter også deler av Karmøys fastlandsside og ytre sone i Tysvær. For utvikling av Haugesund sentrum hviler det et særlig ansvar på Haugesund kommune knyttet til å utarbeide funksjonelle arealplaner for utvikling av senteret, herunder å sikre framkommelighet til de regionale institusjoner og det regionale servicetilbud som ligger i sentrum. 2. Karmøy kommune har 3 byer og flere tettsteder som er attraktive boligområder med tilhørende private og offentlige servicetilbud. For å videreutvikle disse til beste for befolkningen i Karmøy, og i samsvar med kommuneplanen for Karmøy, anbefaler formannskapet at konsept 2 «By og tettsted» velges som hovedretning for det videre arbeidet med den regionale planen for areal og transport på Haugalandet. Dette fører til mindre press på LNF-områdene i kommunen, noe vi anser som viktig i Karmøy. 3. Haugalandet er et felles bo- og arbeidsmarked, og gode kommunikasjoner og et godt transportsystem er avgjørende for regionens utvikling. Viktige transportårer og kollektivtilbud må derfor oppgraderes i forhold til forventet trafikkmengde. For å nå målet om endret reisemiddelvalg fra privatbil til sykling og gange, må gang- og sykkelvegnett internt i byer og tettsteder og mellom tettstedene prioriteres.

225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/106 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet REFERATLISTA Innkalling til generalforsamling i Solstein AS Søknad av f ra Kreftforeningen om økonomisk støtte.

226

227