ENERGI OG KLIMA I ET BÆREKRAFTIG FRAMTIDSPERSPEKTIV

Transkript

1 ENERGI OG KLIMA I ET BÆREKRAFTIG FRAMTIDSPERSPEKTIV Nils A. Røkke Direktør bærekraft SINTEF Framtidsseminar, Panorama Hotell & Resort, 15 mai 2017

2 Et av Europas største uavhengige forskningsinstitutt 2000 Ansatte 75 Nasjonaliteter 4000 Kunder 3.1 mrd i omsetning 450 millioner i Internasjonalt salg

3 Anvendt forskning, teknologi og innovasjon Ekspertise og spisskompetanse fra havrom til verdensrom: Fornybar energi Havrommet Industri Bygg og infrastruktur Materialer Mikroteknologi og nanoteknologi Klima og miljø Olje og gass Helse og velferd Samfunn IKT Bioteknologi

4 Klima og bærekraft - Ny global rammebetingelse

5 880Gt "tilgjengelig"- 2 0 /66%, 200Gt "tilgjengelig" /66%??

6 6 Antatt samme utslipp pr. år som i 2016 (40 Gt/år) Kilde: Norsk Klimastiftelsehefte: klima som finansiell risiko

7 Fornybar andel av global elektrisitetsproduksjon (2013) Kilde: 7

8 8

9 9

10 Tre sektorer utgjør >80% av drivhusgassutslippene i Norge Total: 53.9 Mtonn CO 2,e (2015) 10

11 Norske drivhusgass utslipp opptak i skog ekskludert 11 Data: SSB

12 Hva vi trenger! Nullutslippsmobilitet Ren industri O&G i et bærekraftig samfunn 0-visjon! 12

13 13

14 Olje og Gass 14 Foto: Øyvind Torjusen/Statoil

15 15 NORWAY/ EU Target 2030

16 Olje og gass markeder og trusler/muligheter 16

17 Selge hydrogen sammen med naturgass og på sikt bare hydrogen? 17 Energimengde tilsvarende 1200TWh/år Hydrogen med CCS om lag 6-800TWh/år

18 18 Foto: TCM

19 Industrisektoren 19 CEMCAP Prosjekt- foto IKN/Heidelberg Cement

20 Anbefaler tettere kobling mellom nærings-, forsknings og klimapolitikk Peker på behovet for tematiske satsninger sats der vi er gode eller har spesielle fortrinn Sektorinndelinger er uheldig- hvem eier saken? Industriens rolle forsker og innoverer man godt nok?- går man langt nok ut på planken? Grønt næringsliv- tilpasning, gjenfødelse, den nye vinen? 20

21 21 Veikart for prosessindustrien

22 Transportsektoren

23 Politikk for lavutslippskjøretøy 23 År Titak 1991 Fritak for engangsavift (basert på kw, vekt, volum) 1993 Fri parkering offentlige steder for nullutslippskjøretøy 1997 Fritak for bomavgifter 1998 Lavere beskatning for firmabiler som er nullutslippskjøretøy 2001 Fritak for merverdiavgift, dvs ingen skatter og avgifter på nullutslippskjøretøy 2005 Redusert årsavgift, I praksis kun forsikringsdelen av avgiften 2009 Kollektivfeltet kan brukes av nullutslippskjøretøy Fri bruk av ferger (ingen avgift for bilen) Virkemidlene fryses til 2017 eller nullutslippsbiler 2011 PHEV Plug in hybrider skattlegges lavere og får tilgang til offentlige ladepunkter 2012 Ny politikk i 2020 skal gjennomsnittlig utslipp fra nye biler solgt være < 85 gco2/km 2015 Stortinget forlenger virkemidlene til 2020 (ingen begrensning på antall) 2016 Stortinger : Alle nye biler solgt i 2025 skal være utslippsfrie!

24 Markedsandeler nye biler 20% 15% 10% 5% 0% (feb) BEV PHEV Source: Ofv.no

25 Maritim industri veikart Kilde: Grønn Konkurransekraft- P. Sandberg Foto: Fjellstrand

26 Forskningsinnblikk: Trådløs høyeffekt batteri lading for båter IPN project managed by Wärtsilä Funded through NFR Maroff programme Partners: SINTEF Energi, Fjellstrand, SKL Nett, Nordled Project objectives: Feasibility study for MW-range wireless power transfer in marine applications For enabling automated and reliable high power battery charging Indented for zero-emission operation of ferries and coastal transportation Development, system design, simulation and experimental verification of concept as basis for product development Realization and demonstration of full-scale prototype of 1 MW Coordinated with demonstration project funded by Transnova Main outcomes of research activity: Concept to be commercialized by Wärtsilä Pilot installation on MS Folgefonn to start operation in 2017 with support from Innovation Norway SINTEF konsernsjef mottar FN pris for elektrisk ferje prosjekt i Tunisia separat prosjekt

27 ?

28 Oppsummering Fundamental endring av vår tenking rundt energi og klima er påkrevet Handling er påkrevet Tematisk innrettet FoU og en aktiv næringspolitikk trengs- teknologinøytralitet fungerer ikke i disse markedene Gjør om utfordringer til muligheter stort handlingsrom Bruk våre naturlige fortrinn, fra kapasitet til å lagre CO 2 til offshore industrien (havvind) til vannkraft og miljøvennlige materialer Tenk helhetlig- fra laboratorier og utdanning til kommersielle produkter eller tjenester aksepter prøving og feiling- jfr elbilpolitikken Husk: alt dette er for å få en bedre verden!

29

30 Teknologi for et bedre samfunn