Orienteringer: Hytterenovasjon v/direktør Innherred Renovasjon Geir Tore Leira Nye Veier AS E6 Ranheim Åsen

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger rådhus Dato: Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 21/17 Nye Veier AS - godkjenning av bompengefinansiering PS 22/17 Valg til Eiermøte NTE PS 23/17 Søknad om ansvarlig lån - Levanger fotballklubb PS 24/17 Etablering av nytt revisjonsselskap Revisjon Midt-Norge SA PS 25/17 Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - høring PS 26/17 Detaljregulering for sentrumsboliger Åsen - 2. gangs behandling PS 27/17 Detaljregulering garasjer i Jernbanegata - 2. gangs behandling PS 28/17 Utbyggingsavtale Levanger brygge 1 PS 29/17 Innmelding av nye idrettsanlegg som gir mulighet for å søke spillemidler 2017/2018 FO 9/17 Spørsmål fra Andreas Jenssen Hjelmstad - Lærertetthet 1-4 trinn FO 10/17 Spørsmål fra Ingrid Hallan (AP) - Oppfølging av temaplan for økt sykkelbruk FO 11/17 Spørsmål fra Olaug Julie Aasan (MDG) - ENØK kommunale bygg FO 12/17 Interpellasjon fra Janne K. Jørstad Larsen (FRP) - Tiggerforbud i Levanger kommune FO 13/17 Interpellasjon fra Karl M Buchholdt (V) - Betale studentene for å flytte til Levanger FO 14/17 Spørsmål fra Gunnar Løvås (SV) - Skolemat/prøveprosjekt utredning og kostnadsberegning i Levanger kommune FO 15/17 Spørsmål fra Gunnar Løvås (SV) - Bruk av øremerkede midler til å øke lærertettheten i 1-4 klasse i grunnskolen Orienteringer: Hytterenovasjon v/direktør Innherred Renovasjon Geir Tore Leira Nye Veier AS E6 Ranheim Åsen Kulturelt innslag: Etter orienteringene (ca kl. 18) vil det bli kulturelt innslag av Åsen skolekorps Levanger, den 4. mai 2017 Robert Svarva ordfører

2 Levanger kommune Sakspapir Nye Veier AS - godkjenning av bompengefinansiering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2017/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Utbyggingen av E6 på strekningen Ranheim Åsen delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i 4 automatiske bomstasjoner på ny E6. Ved eventuelle endringer i kryssløsninger skal prinsippene som lagt til grunn i dette saksgrunnlag være avgjørende for plassering av bomsnitt og takster. 2. Det legges til grunn 15 års etterskuddsvis innkreving i hver bom. 3. Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20 pst rabatt. Trafikanter i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. 4. Ved start på innkreving forutsettes det at gjennomsnittstakstene ikke overskrider (i 2017-kr) i de ulike bommene: Bomtakster 2017-kr Bom Gjennomsnittstakst Grunntakst takstgruppe 1 Grunntakst takstgruppe 2 1. E6 Leistad E6 Hell E6 Forbordsfjelltunnelen E6 Åsen Tunge biler betaler 2 ganger lettbiltakst. - Bompengetakstene forutsettes justert i tråd med anleggsindeksen før innkreving 2 av 72

3 og med KPI etter åpning. - Endelig takst- og rabattsystem skal legges fram for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen starter. 5. Dersom trafikken på sideveger langs strekningen viser seg å bli for stor, må det vurderes trafikkregulerende tiltak på disse vegene. Statens vegvesen vil i samarbeid med lokale myndigheter ha ansvaret for å vurdere trafikksituasjonen på avlastet vegnett. 6. Det legges opp til betaling for lav- og nullutslippsbiler når nasjonale takstregler for dette er gjeldende. Bompengeopplegget vil da bli justert i takstvedtak etter avtale mellom Vegdirektoratet og Trøndelag fylkeskommune. Gjennomsnittstaksten skal være førende for takstvedtak. 7. Det er en forutsetning at bompengeselskapet Vegamot AS får ansvaret for prosjektet E6 Ranheim - Åsen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Utbyggingen av E6 på strekningen Ranheim Åsen delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i 4 automatiske bomstasjoner på ny E6. Ved eventuelle endringer i kryssløsninger skal prinsippene som lagt til grunn i dette saksgrunnlag være avgjørende for plassering av bomsnitt og takster. 2. Det legges til grunn 15 års etterskuddsvis innkreving i hver bom. 3. Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20 pst rabatt. Trafikanter i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. 4. Ved start på innkreving forutsettes det at gjennomsnittstakstene ikke overskrider (i 2017-kr) i de ulike bommene: Bomtakster Bom Gjennomsnittstakst 3 av 72 Grunntakst takstgruppe kr Grunntakst takstgruppe 2 1. E6 Leistad E6 Hell E6 Forbordsfjelltunnelen E6 Åsen Tunge biler betaler 2 ganger lettbiltakst. - Bompengetakstene forutsettes justert i tråd med anleggsindeksen før innkreving og med KPI etter åpning. - Endelig takst- og rabattsystem skal legges fram for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen starter. 5. Dersom trafikken på sideveger langs strekningen viser seg å bli for stor, må det vurderes trafikkregulerende tiltak på disse vegene. Statens vegvesen vil i samarbeid med lokale myndigheter ha ansvaret for å vurdere trafikksituasjonen på avlastet vegnett.

4 6. Det legges opp til betaling for lav- og nullutslippsbiler når nasjonale takstregler for dette er gjeldende. Bompengeopplegget vil da bli justert i takstvedtak etter avtale mellom Vegdirektoratet og Trøndelag fylkeskommune. Gjennomsnittstaksten skal være førende for takstvedtak. 7. Det er en forutsetning at bompengeselskapet Vegamot AS får ansvaret for prosjektet E6 Ranheim - Åsen. Hjemmel/bakgrunn for saken: E6 Ranheim - Åsen er foreslått delfinansiert med bompenger. Før saken fremmes for Stortinget må det foreligge bindende lokalpolitiske vedtak i berørte kommuner og fylkeskommunene om en bompengeordning for prosjektet. Saken blir endelig avgjort av Stortinget. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Selskapet Nye Veier AS har fått ansvar for planlegging og utbygging av E6 fra Ranheim til Åsen. Jeg viser bl.a til selskapets presentasjon i formannskapet 8. februar Det er meningen å behandle proposisjon om prosjektet i vår. Før det må fylkeskommunen og berørte kommuner uttale seg. Kommunene må behandle saken i løpet av mai. Dette saksframlegget er et felles saksframlegg utarbeidet av Nye Veier AS og vil bli lagt fram i Trondheim, Malvik, Stjørdal og Levanger. 1. Innledning Prosjektet er en del av KVU/KS1 for E6 Trondheim - Steinkjer. I Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan legger Regjeringen vekt på å videreføre utbyggingen av en trafikksikker og effektiv E6 mellom Trondheim og Steinkjer. Dette vil bidra til å utvikle regionen til ett felles bo- og arbeidsmarked. Meld. St. 25 ( ) På rett vei, Reformer i vegsektoren danner grunnlaget for Nye Veier AS sin prosjektportefølje. Utbygging av ny E6 er et av prosjektene som ligger i oppstartsporteføljen. Stortingsmeldingen legger til grunn at både statlige midler og bompenger skal benyttes til å finansiere utbyggingen. Formålet med dette saksgrunnlaget er å danne grunnlag for kommunal/fylkeskommunal behandling og vedtak som sikrer tilslutning til delfinansiering av strekningen E6 Ranheim - Åsen med bompenger. Før saken fremmes for Stortinget må det foreligge bindende lokalpolitiske vedtak i berørte kommuner og fylkeskommunene om en bompengeordning for prosjektet. Det er videre en forutsetning at fylkeskommunene stiller garanti for bompengeselskapets gjeld. Endelig vedtak om bompengefinansiering og innretning på ordningen vil bli fattet av Stortinget. 4 av 72

5 2. Omtale av prosjektet 2.1 Dagens situasjon E6 Ranheim Åsen starter ved Ranheim i Trondheim kommune og ender like nord for Åsen i Levanger kommune. Strekningen Værnes Kvithammer i Stjørdal kommune omfattes ikke av prosjektet da det ble bygget ny E6 her i perioden Strekningen Ranheim Værnes er 23 km lang, og er i dag avkjøreselsfri veg med fartsgrense 80 og 90 km/t. Det er tre to-felts tunneler med til sammen 7,2 km lengde og fartsgrense 80 km/t. I dagsonene mellom tunnelen er det to- og trefelts veg hovedsakelig med midtdeler og fartsgrense 90 km/t. Trafikkmengdene (ÅDT) på strekningen er ca ved Ranheim og ca ved Værnes. I perioden var det 10 ulykker med hardt skadde eller drepte. 4 personer ble drept og 6 ble hardt skadet i disse ulykkene. Med økende trafikkmengder har utfordringene med stengt veg på grunn av ulike hendelser vært et tiltakende problem. Ved stenging blir trafikken ledet ned på fv. 950 gjennom tett befolkede områder i Malvik, noe som fører til store utfordringer både i forhold til framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Strekningen E6 Kvithammer Åsen er i dag ca. 23 km lang, og er i hovedsak en relativt smal to-felts veg med dårlig kurvatur og mye stigning. ÅDT er ca kjt./døgn. Det er mange kryss og avkjørsler på strekningen, og fartsgrensen varierer mellom 50, 70 og 80 km/t. Strekningen mangler lokale omkjøringsmuligheter, og er derfor svært sårbar i forhold til samfunnssikkerhet. Eneste reelle omkjøringsmuligheter er via E14 til Sverige eller via Fosen med fergesamband. Begge disse gir svært lange omkjøringslengder og flere timer økt reisetid. Strekningen er ulykkesbelastet, og i perioden har det vært 12 ulykker med hardt skadde eller drepte. 2 personer ble drept og 11 ble hardt skadd i disse ulykkene. 2.2 Omtale av utbyggingsprosjektet E6 Ranheim Værnes er planlagt utbygd til fire-felts motorveg med to-løps tunneler. Eksisterende reguleringsplaner forutsetter en løsning med fartsgrense 90 km/t. For å øke samfunnsnytten har Nye Veier under vurdering en løsning med fartsgrense på 110 km/t bortsett fra strekningene ved Ranheim og Værnes der fartsgrensen forutsettes redusert til 90 eller 100 km/t. I prinsippet legges det opp til en breddeutvidelse av dagens E6, men på deler av strekningen vil det bli behov for å bygge fire nye felt. Det forutsettes at de eksisterende tunnelløpene oppgraderes, og benyttes til trafikk i én retning. Som i dag legges det opp til fulle kryss ved Leistad, Sveberg og Værnes. I tillegg kan det bli kryss med noe reduserte svingebevegelser ved Reppe, Reitan og Hommelvik. I forbindelse med videre utvikling av prosjektet vil utformingen av disse kryssene bli vurdert nærmere. Reiselengden på strekningen blir den samme som i dag, men reisetiden ut fra skiltet hastighet reduseres fra ca. 16 minutter til ca. 12,5 minutter. E6 Kvithammer Åsen er planlagt utbygd til fire-felts motorveg med fartsgrense 110 km/t. Planskilte kryss vil bli etablert ved Kvithammer og Åsen, og behovet for ett eller to kryss ved Åsen vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Ca. 50% av strekningen vil gå i tunnel der den lengste tunnelen under Forbordfjellet er ca. 7,5 km. Reiselengden reduseres fra ca. 23 km til ca. 19,5 km. Reisetiden ut fra skiltet hastighet vil bli redusert fra ca. 19,5 min til ca. 10,5 min. Dagens E6 vil i framtidig situasjon i stor grad fungere som lokalveg og omkjøringsveg. Behov for kollektivtiltak ved kryss vil bli vurdert i samråd med de to fylkeskommunene. Det vil bli lagt vekt på ivaretakelse av ytre miljø, og det vil bli etablert betydelige støytiltak spesielt på 5 av 72

6 strekningen Ranheim Værnes. Nytteberegningene som er gjort for prosjektet viser at strekningen Ranheim Åsen har en NN/K-brøk på I utviklingen av prosjektet vil det bli gjort tiltak for å søke å forbedre den samfunnsøkonomiske nytten. I dette inngår vurdering av tiltak for å redusere kostnader, og å heve fartsgrensen på strekningen Ranheim Værnes. 2.3 Planstatus På strekningen Ranheim Værnes foreligger det vedtatte reguleringsplaner for hele strekningen. Reguleringsplanene er utarbeidet med forutsetning om fartsgrense 90 km/t. Det vil bli aktuelt med reguleringsendringer her dersom fartsgrensen skal økes til 110 km/t. På strekningen Kvithammer Åsen foreligger det vedtatt kommunedelplan. Reguleringsplanarbeidet forutsettes gjennomført som en del av utbyggingsentreprisen. 3. Bompengeopplegg og trafikkgrunnlag 3.1 Bompengeopplegg Ved utvikling av bompengeopplegget i dette prosjektet er det tatt utgangspunkt i de føringene som gis i NTP , Meld. St. 26 ( ), om plassering av bomstasjoner. Disse angir at det ved sammenhengende utbygging over lengre avstander bør plasseres flere bomstasjoner på strekningen og at strekningen deles opp i mindre delstrekninger. Det plasseres ett eller flere innkrevingspunkt på hver delstrekning. Bomstasjonene på ny veg blir plassert direkte på det konkrete vegprosjektet som blir utbygd, og innkrevingen vil foregå etterskuddsvis. Det er således direkte sammenheng mellom de som får nytte av tiltaket og de som betaler. På strekningen Ranheim Værnes videreføres dagens innkrevingsopplegg med noen justeringer. Dagens innkrevingsopplegg har to bommer på E6, en ved Ranheim og en ved Hommelvik vest for Helltunnelen, og bom på ramper ved Leistad. Det nye bompengeopplegget flytter noe på plasseringen av bommene på Ranheim og Hommelvik, mens bom på ramper ved Leistad fjernes. Bommen ved Ranheim flyttes øst for Væretunnelen og inn i Malvik kommune. Bommen ved Hommelvik flyttes fra øst til vest for Helltunnelen og inn i Stjørdal kommune. Ingen av disse endringene vil få endret effekt for trafikkmengdene sammenlignet med dagens situasjon. Ved å endre noe på plasseringen av de to bommene på E6 får man en klarere sammenheng mellom nytte og betaling, og også en bedre sammenheng enn det er i dagens innkrevingsopplegg for bompengeprosjektet E6 øst. I dagens innkrevingsopplegg betaler vestgående E6-trafikk bompenger dersom de velger å ta av i Leistad-krysset. Denne bommen ble satt opp for å hindre at trafikken skulle velge å kjøre inn til Vikhammer og videre på gamle E6/Fv 950 og inn til Trondheim sentrum. I ettertid er det satt opp en bom på Fv 950 ved Være i forbindelse med Miljøpakken. Beregninger viser at ved å fjerne bommen på Leistad-rampen så vil det kun være små endringer i trafikkfordelingen. Det skyldes at en får ekstra kjørelengde og reisetid ved å benytte seg av enten Fv 941 Leistadvegen eller Fv 874 Markabygdvegen for å unngå å betale i bommen på E6 vest for Leistad-krysset. Ved å benytte Fv 941 eller Fv 874 betaler en i Miljøpakkens bom ved Være, og denne kostnaden kombinert med lengre reisetid, medfører at det ventes små endringer ved å fjerne bommen på Leistad-rampen. Lokaltrafikken i Malvik og Stjørdal vil dermed kunne benytte ny E6 på de korte lokale turene i kommunen uten å betale bompenger. For strekningen mellom Kvithammer og Åsen foreslås to bommer, én bom mellom hvert kryss. Slik det er planlagt nå så plasseres én bom på ny E6 sør for Forbordsfjelltunnelen og én bom på ny E6 mellom de to kryssene ved Åsen. Nye Veier AS vil vurdere behovet for to kryss ved Åsen i forbindelsen med reguleringsplan-prosessen. Dersom et kryss fjernes skal bommen plasseres nord for eventuelt nytt kryss slik at det blir to bommer på strekningen mellom Kvithammer og 6 av 72

7 Åsen. Slik planene foreligger vil dette bety følgende prinsipielt plasserte bomsnitt: 1. På ny E6 ved Leistad - like øst for Væretunnelen 2. På ny E6 ved Hell - like øst for Helltunnelen 3. På ny E6 like sør for Forbordsfjelltunnelen 4. På ny E6 mellom kryssene nord og sør for Åsen like sør før tunnel øst for Åsen sentrum Figur 1: Prinsipiell plassering av bomsnitt på ny E6 Ranheim - Åsen Nye Veier AS vil i de kontinuerlige porteføljeprioriteringene avgjøre tidspunkt og rekkefølge på utbyggingen. Det er i de finansielle beregningene lagt til grunn utbygging i årene med start bompengeinnkreving fra 2026 i alle bommene. I praksis vil det sannsynligvis være snakk om utbygging av delstrekninger som åpnes fortløpende for trafikk. Det betyr at bompengeinnkrevingen vil kunne starte noe før det som er forutsatt i beregningene, og at det dermed blir en trinnvis opp- og nedtrapping på den totale bompengebelastningen på strekningen. Det vil kunne medføre et noe lavere takstnivå og/eller kortere nedbetalingstid og dermed forbedret samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dagens innkrevingsopplegg på E6 Øst er beregnet nedbetalt ved slutten av 2023 i henhold til opplysninger fra bompengeselskapet Vegamot AS. Utbygging på strekningen E6 Ranheim Værnes må tilrettelegges slik at nedbetalingen av dagens bompengeprosjekt får minimale konsekvenser. Den videre planleggingen av utbygging Ranheim Værnes må også legge opp til at det ikke skal være opphold i bompengeinnkrevingen på strekningen. Dette vil hindre en økning i biltrafikken inn mot Trondheim. En motsatt situasjon vil kunne føre til at en ikke klarer nullvekstmålet i Bymiljøavtalen. Det er lagt til grunn bompengeinnkreving i 15 år i hvert bomsnitt. I finansieringsberegningene er det lagt til grunn etterskuddsvis bompengeinnkreving i perioden Tabell 1 under viser de ulike bommene på strekningen med tilhørende takster. Det er gjennomsnittstaksten som vil være det som skal legges til grunn ved fremtidige takstvedtak som gjennomføres av Statens vegvesen. Gjennomsnittstakst er her definert som gjennomsnittlig inntekt pr. passering. Dvs. det er det bilistene betaler i gjennomsnitt når en tar hensyn til 7 av 72

8 effekten av rabatter, fritak og fordeling mellom tunge og lette kjøretøy. Tabell 1: Oversikt over takster i de ulike bommene Bomtakster Bom Gjennomsnittstakst Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Grunntakst takstgruppe 1 8 av kr Grunntakst takstgruppe 2 1. E6 Leistad E6 Hommelvik E6 Forbordsfjelltunnelen E6 Åsen Takstnivået i alle bommene på ny E6 videreføres på samme nivå som idag. Samtidig fjernes bommen som idag er på avkjøringsrampe på Leistad. Med rabatt så vil det koste 85 kr for en lettbil å kjøre hele strekningen mellom Ranheim og Åsen. Det gir en kilometertakst på vel 2 kr/km. For en tungbil vil det koste 212 kr for å kjøre hele strekningen. Som følge av at det ikke foreligger godkjent reguleringsplan for strekningen Kvithammer - Åsen er det en mulighet for at Nye Veier vil foreslå endring av kryssløsning ved Åsen. Dersom det skulle bli utfallet vil prinsippene som fremgår av dette saksgrunnlaget være styrende for plassering av bomsnitt og takst. Det betyr at det skal være to bomsnitt på strekningen Kvithammer Åsen og gjennomsnittstaksten skal være lik som i tabell 1 over. Prop 1S Tillegg 2 ( ) om Endring av Prop 1S ( ) legger føringer på hvilket takst- og rabattsystem fremtidige bompengeproposisjoner kan legge til grunn. I samsvar med dette legges det til grunn en rabatt på 20 pst. for kjøretøy i takstgruppe 1 (lette kjøretøy under 3500 kg og M1 kjøretøy) som er utstyrt med elektronisk brikke og gyldig avtale. Det gis ikke rabatt for tunge kjøretøy (tillatt totalvekt fra og med 3500 kg). Dette er på grunn av at det er obligatorisk brikke for tungbil. Videre legges det opp til at tunge kjøretøy skal betale 2 ganger taksten av lette kjøretøy, noe som er i tråd med hovedregelen og en videreføring av dagens nivå. Det har betydning for inntektene og dermed fastsetting av bomtakstene, hvor stor andel av trafikantene som vil benytte seg av rabattordningen. Det er i bompengeberegningene antatt at 80 pst. av trafikantene vil betale med elektronisk brikke. Dette er basert på erfaringstall fra nærliggende bompengeprosjekter. En høy andel brikkebrukere vil redusere inntektene noe, men samtidig gi reduserte driftskostnader. Bompengeordningen vil være basert på AutoPASS-systemet. Utstyret (antenner, kamera etc.) blir plassert på portaler langs vegen. Det er derfor ikke forutsatt arealinngrep ut over det som er nødvendig for selve veganlegget og for plassering av stolper med kamera og annet utstyr, samt til parkeringsarealer for tilsyn med bomstasjonene. Konkret plassering av bommer på ny E6 vil bli endelig avklart i forbindelse med utarbeidelse av byggeplaner. Betaling av bomavgift skjer enten ved bruk av elektronisk brikke (AutoPASS), eller etterskuddsvis fakturering basert på videofotografering av bilens registreringsnummer. Forholdet til el-bil I dagens nasjonale takstregler har lav- og nullutslippsbiler fritak for betaling av bompenger. I Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjett for 2017 legges det opp til at lokale styresmakter kan bestemme hvorvidt disse skal betale bomavgift. Det skal videre etableres en nasjonal regel som sier at utslippsfrie biler skal betale halvparten av takstene til biler som ikke er nullutslippsbiler. Samferdselsdepartementet har i brev til Statens vegvesen bedt Vegdirektoratet om å sette i gang et arbeid som legger til rette for at det skal være teknisk mulig

9 å ta i bruk miljødifferensierte takster gjennom AutoPASS brikken. Foreløpig er derfor innføring av bompengebetaling for lav- og nullutslippsbiler på planleggingsstadiet. Tall fra Vegamot AS viser at det har vært en økende andel el-biler de siste årene. I 2015 var elbil andelen som en andel av alle passeringer i bommene på dagens E6 øst-prosjekt i overkant av 5 pst. I 2016 var andelen på i overkant av 7 pst. Andelen el-biler en ventet å øke i årene som kommer. Dette medfører en risiko for fylkeskommunene som garantist for bompengelånet. Innføring av miljødifferensierte takster på E6 Ranheim - Åsen vil måtte bli håndtert gjennom takstvedtak som Statens vegvesen har ansvar for å gjennomføre og som Trøndelag fylkeskommune vil få til behandling. Bompengeproposisjonen som skal legges fram vil operere med en gjennomsnittstakst. Ved å bruke gjennomsnittstakst vil en kunne ta høyde for andel nullutslippsbiler på det aktuelle tidspunkt for takstfastsettelse. Nye Veier AS vil legge til rette for fremtidig bompengebetaling fra lav- og nullutslippsbiler i de konkrete vedtaksforslagene i dette saksframlegget. På kort sikt, og konkret i denne saken, er det i de finansielle beregningene lagt til grunn en relativt høy andel svinn i passeringene på grunn av høy og forventet økende el-bil vekst. 3.2 Trafikkgrunnlag Trafikkberegningene er gjennomført med transportmodellen for region midt (RTM midt) i versjon Transportmodellen dekker Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal og beregner persontransport basert på kodet transporttilbud og data om innbyggerantall og arbeidsplasser. Transportmodellens tall benyttes til å se hvordan trafikken i utbygd situasjon endres i forhold til beregnet trafikk i dagens situasjon. Utgangspunktet for analysen av trafikkgrunnlaget er trafikktellinger for 2014 på strekningen Ranheim Værnes og tellinger i 2016 på strekningen Kvithammer Åsen. Prognosen for vekst for lettbiler etter 2022 er laget på grunnlag av transportmodellberegningene. Dette gir grunnlaget for beregning av årlig vekst i denne perioden. 0,7% pr år for bomsnittene Ranheim Værnes 0,8% pr år for bomsnittene Kvithammar Værnes Årlig vekst er så benyttet til å framskrive beregnet ÅDT i 2022 til ÅDT i Det er ellers antatt at tungtrafikken vil få en vekst tilsvarende den generelle vekst-prognosen for tungtrafikk i Trøndelagsfylkene ("NTP-prognosen"). Veksten i tungtrafikken som er lagt inn i prognosen er: 16 % vekst fra 2014 til og med 2022 (tilsvarer en årlig vekst på 1,8 %). 56 % vekst fra 2014 til og med 2040 (tilsvarer en årlig vekst på 1,7 %). Trafikkbelastningen for E6 med og uten bompenger er vist i tabellen under. Tabell 2: Beregnet trafikk for ny E6 med og uten bompenger i 2022, [kjt/døgn] Bomsnitt 2022 uten bom dagens takst* 2022 Foreslått takst Avvisning (pst.) Total ÅDT Total ÅDT Total ÅDT Uten bom Dagens E6 Leistad (Væretunnel) % -2 % E6 Hell % -2 % E6 Forbordsfjelltunnelen % -16 % E6 Åsen vest % -15 % Total ÅDT % -6 % * Ikke bom på Forbordsfjelltunnelen og Åsen vest i disse beregningene. 9 av 72

10 En økning i generaliserte kostnader, i dette tilfellet bompenger, vil generelt gi følgende endringer på trafikkbelastningen og trafikkmønsteret: - Endret destinasjonsvalg på innkjøp, besøk og annet reiser - Økning i bruk av kollektivtransport, gang, sykkel og bilpassasjer - Bortfall av enkelte reiser Beregningene viser at man for lette kjøretøy på strekningen Ranheim Værnes vil få færre biler i 2022 sammenlignet med framskrivning av dagens bompengeinnkreving. De to bommene på strekningen Kvithammar Åsen vil ved foreslåtte takstnivå ha trafikkmengder på hhv og biler pr. døgn. Bommene på Leistad og Hell er beregnet til grovt sett å ha samme trafikkmengder som dagens trafikk i bommene på E6 Øst prosjektet. Avvisningen i det foreslåtte bompengeopplegget har marginale endringer sammenlignet med dagens takstnivå ved bommene på Leistad og Hell. Beregningene viser en nedgang i trafikken over bommene på 2 pst. For bommene ved Forbordsfjelltunnelen og Åsen er det en avvisning på rundt 20 pst. sammenlignet med en situasjon uten bompengeinnkreving. Erfaringer fra tilsvarende prosjekter tyder på at transportmodellen har en tendens til å beregne for høy trafikkavvisning. Det er likevel grunn til å følge opp trafikkutviklingen på de alternative vegrutene etter at bompengeinnkrevingen er startet og eventuelt vurdere trafikkreduserende tiltak der dette er nødvendig. Trafikkberegningene med RTM vurderes å gi et tilfredsstillende bilde av situasjonen før og etter bygging av ny E18, med og uten bompengeinnkreving. Beregningsresultatene anbefales derfor lagt til grunn for finansieringsanalysen for nye E Utbyggings- og finansieringsopplegg 4.1 Utbyggingsplan og kostnadsoverslag Hele strekningen er i finansieringsberegningene lagt inn som utbygd i løpet av en 7-års periode. Nye Veier vil gjennom sine kontinuerlige porteføljeprioriteringer komme frem til konkrete delstrekninger og tidsperiode for utbygging. Kostnadene til utbygging av strekningen Ranheim Åsen er i St. Meld. 25 ( ) På rett vei, Reformer i vegsektoren, beregnet til 9,3 mrd. (2017 kr). Da Nye Veier formelt overtok porteføljen var kostnadsanslaget oppjustert til 12,3 mrd 2017-kr basert på nye anslag fra Statens vegvesen. Nye Veier har funnet grunnlag til å gå ned på dette kostnadsanslaget. Dette skyldes hovedsakelig at Nye Veier inngår totalentreprise med entreprenør og at denne typen kontraktsform erfaringsmessig gir besparelser. Gjeldende kostnadsoverslag for strekningen forutsettes dermed å være på 11,1 mrd kr, som er 10 pst. lavere enn tidligere anslag. Dette kommer bilistene til gode i form av lavere bompengetakster. Som vist i kap. 2.3 foreligger ikke godkjente reguleringsplaner på hele strekningen. Kostnadsoverslaget er derfor betinget med en viss usikkerhet. Det vil i forkant av utarbeidelse av stortingsproposisjon bli gjennomført kvalitetssikring av kostnadsoverslaget. Det legges til grunn at Samferdselsdepartementet og Nye Veier inngår en vegutbyggingsavtale for strekningen før saken fremmes for Stortinget. Det legges til grunn at eventuelle kostnadsøkninger opp til 10% skal dekkes av partene ut fra deres relative bidrag. Det vil si at bompengeselskapet maksimalt skal bidra med 558 mill kr til dekning av kostnadsøkninger. Eventuelle overskridelser utover dette forutsettes å være Nye Veier AS sitt ansvar. Dersom kostnadene for utbyggingen blir lavere enn forutsatt, legges det til grunn at en besparelse på inntil 10 pst. fordeles mellom Nye Veier og selskapet i forhold til partenes andel av finansieringen. Kostnadsbesparelse ut over dette tilfaller Nye Veier AS. 10 av 72

11 Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn regnet med, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke gjennomsnittstakstene med inntil 20 pst. ut over prisstigningen og/eller forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år. Det forutsettes videre at takstene justeres i tråd med anleggsindeksen før innkreving og med KPI etter åpning. Dersom Nye Veier i dialog med lokale planmyndigheter klarer å finne løsninger som reduserer kostnadene, vil kostnadsreduksjonene kunne gi lavere bompengesatser. 4.2 Finansieringsanalyse Det er gjennomført finansieringsberegninger for bompengeopplegget med basisforutsetninger og en pessimistisk følsomhetsanalyse. Følsomhetsanalyser gjennomføres for å se hvor følsomt prosjektet er for endringer i en del av forutsetningene. Det må tas hensyn til at bompengeselskapets økonomi skal kunne tåle en dårligere utvikling i viktige faktorer enn det som er forutsatt å være mest sannsynlig Finansieringsberegning med basisforutsetninger Det er et førende prinsipp at bompengeberegninger skal være basert på nøkterne og robuste forutsetninger. Totaliteten på finansieringsforutsetningene skal sikre at det ikke tas unødig risiko på vegne av fylkeskommune som garantist for bompengelånet. Nivået på den beregningstekniske renten har stor betydning for nivået på bompengetakster, men har ikke betydning for reelle lånekostnader. Samferdselsdepartementet har i Prop. 1S ( ) kommet med nye rutiner for håndtering av usikkerhet i bompengeproposisjoner. Her fremgår det at det skal legges til grunn en beregningsteknisk rente på 5,5 pst de første 10 årene og 6,5 pst de resterende årene for å ta høyde for usikkerhet om renteutvikling, trafikkprognoser og utbyggingskostnader. For øvrig er det også lagt til grunn 2,5 pst. prisstigning som gir en realrente på mellom 3 og 4 pst. Følgende øvrige forutsetninger ligger til grunn for basisberegningene i det anbefalte konseptet: - 15 års nedbetaling i hver bom. - Takster som vist i tabell 1. - Tunge kjøretøy betaler 2 ganger lettbiltakst pst. rabatt for biler i takstgruppe 1, ingen rabatt for tunge kjøretøy. - Årlig prisvekst 2,5 pst. Dette gjelder for anleggskostnader, driftskostnader og bomtakster. - Årlige innkrevingskostnader/driftskostnader settes noe ulikt i de forskjellige snittene pga. ulikt trafikknivå. Kostnadene settes fra 6 mill. kr til 4,5 mill. kr. - Lånerente på 5,5 pst. de første 10 årene, deretter 6,5 pst. ut innkrevingsperioden. - Innskuddsrente på 1,5 pst. de første 10 årene, 2,5 pst. de resterende årene. - Det antas at 15 pst. av lettbilpasseringene har enten fritak for betaling eller bompengene ikke lar seg innkreve, mens det samme gjelder for 6 pst. av tungbilpasseringene. - Beregnet trafikkgrunnlag og trafikkvekst i bomstasjonene som omtalt i kap Anleggskostnader på 11,1 mrd kr. Med disse forutsetningene er gjelden nedbetalt i løpet av 15 år etter at siste bom er igangsatt. Brutto bompengeinntekter er forventet å utgjøre om lag 8,4 mrd kr. Dette skal dekke bidrag til utbygging, renter og driftskostnader. Bidraget til utbyggingen er på vel 5,6 mrd kr. Bompenger vil dekke 50 pst. av forventet kostnad for prosjektet. 11 av 72

12 Figur 2: Oversikt over utvikling i bompengeinntekter, byggekostnader, tilskudd fra Nye Veier og gjeld som forutsatt i finansieringsberegningene (2017-kr). Bomstasjonene som settes opp vil være solidariske med hverandre i den betydning at gjelden sees i sammenheng for hele prosjektet. Nedbetaling av gjeldsforpliktelsene vil kunne gå raskere dersom trafikkgrunnlaget viser seg å være større enn beregnet og/eller dersom rentenivået er lavere enn forutsatt Finansieringsberegning med pessimistiske forutsetninger Det er knyttet usikkerhet til forutsetningene som er lagt til grunn. Det er derfor utført en alternativ beregning basert på følgende pessimistiske forutsetninger: - Bompengeselskapets dekker sin andel av en kostnadsøkning på 10 pst. - 6,5 pst. rente i hele innkrevingsperioden. - ÅDT i åpningsåret reduseres med 5 pst. Med disse forutsetningene beregnes innkrevingstiden til å bli forlenget til om lag 19,5 år, det vil si en økning på 4,5 år utover basisalternativet. Dette viser at prosjektet er relativt robust i forhold til ugunstige endringer i forutsetningene. I tillegg vil bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet ha en mulighet til å øke takstene med inntil 20 pst. utover prisstigning i løpet av innkrevingsperioden. 5. Bompengefinansiering av resterende strekning Trondheim Steinkjer: E6 Åsen - Steinkjer Det er et lokalt og regionalt ønske at hele strekningen Trondheim Steinkjer (Mære) sees samlet med tanke på bompengefinansieringen av ny E6. Formelt sett er strekningen fra Åsen til Steinkjer en del av Statens vegvesens portefølje. Statens vegvesen har vært positive til at dette saksgrunnlaget har i seg noen overordnede betraktninger når det gjelder det samlede bompengeopplegget. Det vil i det videre bli omtalt et mulig bompengeopplegg for strekningen, og hva det potensielt vil kunne koste å kjøre hele strekningen Trondheim -Steinkjer. Dette er ment å skulle illustrere en mulig tilnærming til et samlet bompengeopplegg. Det vil på et senere tidspunkt måtte gjennomføres en lokalpolitisk prosess hvor en vedtar det konkrete bompenge- og finansieringsopplegget for strekningen E6 Åsen Steinkjer (Mære). Slik sett så er denne saken og senere Stortingets tilslutning til et bompengeopplegg for strekningen E6 Ranheim Åsen tiltenkt som første trinn i utbyggingen av E6 Trondheim - Steinkjer, mens E6 Åsen Steinkjer 12 av 72

13 vil være trinn 2. Trinn 2 om delfinansiering av E6 Åsen Steinkjer vil måtte behandles i Stortinget som en egen sak på et senere tidspunkt. 5.1 Planstatus I konseptvalgutredningen for veg og bane Trondheim Steinkjer beskrives behov for økt trafikksikkerhet, kapasitet og fremkommelighet på strekningen. I september 2012 besluttet regjeringen at videre planlegging skal legge til grunn konsept 1: moderniserings-konseptet. Det er igangsatt utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning for strekningen E6 Åsen nord Mære. Planprogram ble utarbeidet våren 2016 og er vedtatt i alle berørte kommuner. Vegen går gjennom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Ny E6 planlegges blant annet ut fra følgende føringer: - Vegen skal ha vertikal- og horisontalkurvatur som muliggjør en fartsgrense på 110 km/t - Avstanden mellom kryss bør være større enn 3 km - Kryssene skal være planskilt - Alle tunneler som er lengre enn 500 m skal ha to tunnelløp Det pågår nå konsekvensutredning av optimaliserte aktuelle traséer, og det er tatt sikte på en faglig anbefaling av en trasé før sommeren Utarbeidelse av forslag til kommunedelplan starter høsten 2017, og det er forventet vedtak av kommunedelplan for strekningen E6 Mule Mære medio Vedtatt kommunedelplan for strekningen E6 Åsen N Mule forventes ultimo Figur 3: Eksisterende E6-trase (kilde: Statens vegvesen) 5.2 Tidligere bompengevurderinger Konseptvalgutredningen Veg og bane Trondheim Steinkjer la til grunn delvis bompengefinansiering. Det er i den sammenheng vedtatt prinsippvedtak i kommunene i Nord- 13 av 72

14 Trøndelag og i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Det er gjennomført bompengeberegninger i forstudien «Forstudie Åsen Steinkjer, E6 og jernbane» (Norconsult 2014) som ble utført etter bestilling fra berørte kommuner og fylkeskommuner. Beregningene omfatter hele strekningen fra Trondheim til Steinkjer. I forstudien er det gjennomført beregninger av en rekke ulike alternativer med variasjon i bompengesatser, antall innkrevingspunkter og ulik fordeling av investeringene mellom statlige midler og bompenger. Det er ikke gjennomført beregninger for alternativer med mindre enn 50 % statlig finansieringsandel. Beregningene i forstudien omfatter en investering mellom Trondheim og Steinkjer på mill. kr og en investeringsperiode på 10 år. I alternativene er det ikke forutsatt bompengeinnkreving på ferdigbygde parseller (E6 Værnes Kvithammar, E6 Vist Steinkjer). I forstudien varierer samlet bompengekostnad på strekningen E6 Trondheim Steinkjer for lette biler fra kr. 168,- til kr. 266,- på hele strekningen, og kostnad per km varierer fra 1,4 kr/km til 2,2 kr/km. I plangrunnlaget til NTP er det foreslått en bompengefinansiering av strekningen E6 Åsen Steinkjer. Av en samlet kostnad på mill. kr er det forutsatt mill. kr i bompenger, det vil si en statlig andel på om lag 25 %. Dette tilsvarer en kostnad per km på om lag kr 2, Mulig bompengeopplegg på strekningen E6 Åsen Steinkjer (Mære) Det er tatt utgangspunkt i de føringene som ligger i NTP for finansiering av sammenhengende lengre strekninger. Det betyr i hovedsak å legge til grunn en eller flere bomstasjoner på delstrekningene for å sikre sammenheng mellom nytte og betaling. Ett mulig opplegg i en slik sammenheng er én bom mellom hvert kryss med en lik kilometertakst for hele strekningen. Dette opplegget gir en sterk sammenheng mellom nytte og betaling og en grad av rettferdighet ettersom en betaler for den strekningen en faktisk kjører. Det er videre naturlig å legge til grunn de nasjonale føringene for takst og rabattstruktur. Det medfører 20 pst. rabatt for lettbiler med brikke og gyldig brikke og ingen rabatt for tungbil. Betalingsforholdet mellom lett og tung legges på samme nivå som foreslått for E6 Ranheim Åsen, altså 2-gangen for tungbil. Nye Veier har mottatt grunnlag fra Statens vegvesen for å kunne være i stand til å gjøre beregninger på strekningen E6 Åsen Steinkjer. Dette grunnlaget inneholder trafikktall som kan legges til grunn, i tillegg til lengder og kostnader. Det er lagt til grunn 4-felts veg etter dagens standard, altså 110 km/t og bredde på 20 m. På kostnadssiden legges det til grunn et anslag på 14,5 mrd kr. Prosjektet er oppgitt til å være 44,6 km langt og tungbil andelen varierer idag fra 12 pst til 18 pst. Det er lagt til grunn utbygging over 6 år, i perioden , med påfølgende start av bompengeinnkrevingen. Der er lagt til grunn 15 års innkreving i hver bom, og bompengeinnkreving i perioden Dette er vurdert til å være konservativt og robust ettersom det i praksis sannsynligvis blir utbygging basert på delstrekninger og dermed trinnvis opp- og nedtrapping av bompengeinnkrevingen. For trafikkmengder er det lagt til grunn beregninger som er gjennomført i regi av Statens vegvesen i regional transportmodell (RTM). Disse er gjennomført med basisår 2014 og gjennomført uten bompenger. Disse beregningene viser at trafikkmengden i 2014 varierer fra i ÅDT ved Røra til i ÅDT ved Mule. Bompenger medfører at noen bilister velger å endre reisemål, velger andre reisemiddel eller velger å ikke gjennomføre reisen. Det har ikke vært mulig å gjennomføre nye trafikkberegninger gitt status på planprosessen i Statens vegvesen og framdriften på dette saksgrunnlaget. Det må derfor legges til grunn en antagelse om 14 av 72

15 trafikkavvisning på trafikkberegningene som er gjennomført. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Den mest omfattende studien av norske bompengeelastisiteter ble gjort av Odeck og Bråthen (2008) 1 som studerte effekten på trafikken etter innføring eller fjerning av bompenger i 20 norske vegprosjekter. De fant at de beregnede elastisitetene varierte fra -0,03 til -2,26 med et gjennomsnitt på om lag -0,5. Det vil si at en økning i de generaliserte kostnadene på 10 prosent som følge av økning i bompengetaksten fører til en reduksjon i trafikken på fem prosent eller mindre. På denne bakgrunn er det i basisberegningene som er gjennomført for E6 Åsen - Steinkjer lagt til grunn en elastisitet på -0,5. Det gir en trafikkavvisning på i gjennomsnitt ca. 6 pst. I tillegg er det gjennomført bompengeberegninger med en alternativ elastisitet etter en mer skjønnsmessig vurdering hvor avvisningen er lagt på 15 pst. avvisning. Følgende trafikkmengder er dermed lagt til grunn i de ulike bommene: Tabell 3: Antatt trafikkmengder som er lagt til grunn (kjt/døgn) Antatt Bom ÅDT 2014 Antatt avvisning pst. avvisning pst Total ÅDT Det er antatt en årlig trafikkvekst på 0,8 pst for alle bommene, som er et gjennomsnitt av veksten basert på trafikkberegninger fram til Bompengeberegninger I det traséalternativet som Statens vegvesen har valgt å oversende for E6 Åsen Steinkjer er det planlagt åtte kryss. Det medfører at det legges til grunn ni bomstasjoner på strekningen, og at takstene vektes basert på lengde mellom hvert kryss. Takst per kilometer legges på samme nivå 1 Odeck, J. og Bråthen, S Travel demand elasticities and user attitudes: A case study of Norwegian toll projects. Transportation Research Part A, 42 (1), pp av 72

16 som i det foreslåtte opplegget for E6 Ranheim Åsen som er 2,5 kr/km før rabatt. Det gir følgende fullpristakster for lettbiler og tungbiler. Tabell 4: Takstnivå som lagt til grunn i de finansielle beregningene Takstgruppe Takstgruppe Km 1 2 Bom Bom Bom Bom Bom Bom Bom Bom Bom Totalt 44, Det er lagt til grunn at 80 pst. av lettbilene har brikke og gyldig abonnement og dermed får 20 pst. rabatt. For en bilist som kjører strekningen Åsen Steinkjer vil turen koste vel 90 kr etter rabatt. Kostnaden for å kjøre hele strekningen Trondheim Steinkjer vil koste 174 kr med rabatt. Tungbiler vil betale 223 kr for strekningen Åsen Steinkjer mens hele strekningen Trondheim Steinkjer vil koste 435 kr. Følgende forutsetninger ligger til grunn for de finansielle beregningene som er gjennomført for E6 Åsen Steinkjer: - 15 års nedbetaling i hver bom. - Takster som vist i tabell 4. - Tunge kjøretøy betaler 2 ganger lettbiltakst pst. rabatt for biler i takstgruppe 1, ingen rabatt for tunge kjøretøy. - Årlig prisvekst 2,5 pst. Dette gjelder for anleggskostnader, driftskostnader og bomtakster. Årlige innkrevingskostnader/driftskostnader settes noe ulikt i de forskjellige snittene pga. ulikt trafikknivå. Kostnadene settes fra 5,5 mill. kr til 4,5 mill. kr. - Lånerente på 5,5 pst. de første 10 årene, deretter 6,5 pst. ut innkrevingsperioden. - Innskuddsrente på 1,5 pst. de første 10 årene, 2,5 pst. de resterende årene. - Det antas at 7 pst. passeringene har enten fritak for betaling eller bompengene ikke lar seg innkreve. - Beregnet trafikkgrunnlag og trafikkvekst i bomstasjonene som i tabell 3. - Anleggskostnader på 14,5 mrd kr. Med disse forutsetningene er gjelden nedbetalt etter 15 år etter at vegen åpnes. I situasjonen hvor en legger til grunn en teoretisk avvisning på 6 pst. gir det brutto bompengeinntekter på vel 6,6 mrd kr. Dette skal dekke bidrag til utbygging, renter og driftskostnader. Bidraget til utbygging er på vel 4,15 mrd kr, og bompenger er dermed beregnet til å dekke 29 pst. av forventet kostnad for prosjektet. I situasjonen hvor en legger til grunn en mer skjønnsbasert avvisning på 15 pst, og alt annet likt i beregningene, gir det brutto bompengeinntekter på like i underkant av 6 mrd kr. Bidraget til utbygging i dette tilfellet er på vel 3,7 mrd kr. Bompengeandelen er beregnet til å dekke 26 pst. av forventet kostnad. 16 av 72

17 6. Fylkeskommunal garanti for bompengeprosjektet E6 Ranheim - Åsen Det er forutsatt at det stilles fylkeskommunal selvskyldnergaranti for bompengeprosjektets gjeld. Garantistens utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med inntil 20 pst. og en forlengelse av bompengeperioden med inntil 5 år. Lånegarantien må ta høyde for ugunstig utvikling i forutsetningene for bompengefinansieringen. Dvs. at en beregning av maksimal lånegjeld vil være basert på pessimistiske forutsetninger om trafikkutvikling, kostnadsutvikling mv. Som omtalt i kapittel 4.2.2, er det utført en finansieringsanalyse for anbefalt bomkonsept som er basert på pessimistiske forutsetninger. Maksimal lånegjeld er da beregnet til om lag mill. i løpende kroneverdi. Lånegjelda vil være på det nivået i år Garantistene krever i tillegg at garantibeløpet tar høyde for ytterligere 10 pst. til å dekke omkostninger. Dette gir en beregnet garantiramme på om lag mill. løpende kr. Fylkeskommunale garantier skal godkjennes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 7. Avtale Etter at Stortinget har fattet vedtak om finansiering og utbygging av E6 på strekningen Ranheim Åsen vil det bli inngått avtale mellom Nye veier AS og Vegamot AS i tråd med gjeldende avtaleregime og de forutsetningene som legges til grunn i proposisjonen. 8. Anbefaling forslag til vedtak Nye Veier anbefaler at det gis tilslutning til videre arbeid med en bompengeordning som beskrevet i dette notatet. Det legges opp til vedtak om et konkret bompenge- og finansieringsopplegg for strekningen E6 Ranheim - Åsen. Konkret opplegg for resterende strekning til Steinkjer; E6 Åsen Steinkjer (Mære), vil måtte utarbeide og legges fram for lokalpolitisk behandling på et senere tidspunkt. Bompengeopplegget innebærer 4 bommer på ny E6 mellom Ranheim og Åsen. Det foreslås noen justeringer av plasseringen av bommene på strekningen Ranheim Værnes for å styrke sammenhengen mellom nytte og betaling. Samtidig foreslås bommen på rampe ved Leistad fjernet, noe vil sørge for at lokaltrafikken i spesielt Malvik kan bruke E6 uten å betale bompenger. Takstnivået videreføres fra dagens nivå i bompengeprosjektet E6 Øst, et nivå som legges til grunn for hele strekningen til Åsen. 2-gangen for tungtrafikk beholdes. Lokalpolitisk behandling av saken gjennomføres ved framlegging til vedtak i kommunene Trondheim, Malvik, Stjørdal og Levanger. Bompengesøknaden oversendes til orientering/høring til Inderøy, Verdal, Steinkjer og Frosta kommune. Saken behandles i Sør- og Nord-Trøndelag fylkesting og Fellesnemda når kommunale vedtak foreligger. Nye Veier AS har på bakgrunn av dette notatet og anbefalingen ovenfor utarbeidet følgende forslag til kommunale og fylkeskommunale vedtak: 1. Utbyggingen av E6 på strekningen Ranheim Åsen delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer i begge retninger i 4 automatiske bomstasjoner på ny E6. Ved eventuelle endringer i kryssløsninger skal prinsippene som lagt til grunn i dette saksgrunnlag være avgjørende for plassering av bomsnitt og takster. 2. Det legges til grunn 15 års etterskuddsvis innkreving i hver bom. 17 av 72

18 3. Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at trafikanter i takstgruppe 1 som betaler med elektronisk brikke og gyldig abonnement får 20 pst rabatt. Trafikanter i takstgruppe 2 får ingen brikkerabatt. 4. Ved start på innkreving forutsettes det at gjennomsnittstakstene ikke overskrider (i 2017-kr) i de ulike bommene: Bomtakster 2017-kr Bom Grunntakst Gjennomsnittstakst takstgruppe 1 Grunntakst takstgruppe 2 1. E6 Leistad E6 Hell E6 Forbordsfjelltunnelen E6 Åsen Tunge biler betaler 2 ganger lettbiltakst. - Bompengetakstene forutsettes justert i tråd med anleggsindeksen før innkreving og med KPI etter åpning. - Endelig takst- og rabattsystem skal legges fram for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen starter. 5. Dersom trafikken på sideveger langs strekningen viser seg å bli for stor, må det vurderes trafikkregulerende tiltak på disse vegene. Statens vegvesen vil i samarbeid med lokale myndigheter ha ansvaret for å vurdere trafikksituasjonen på avlastet vegnett. 6. Det legges opp til betaling for lav- og nullutslippsbiler når nasjonale takstregler for dette er gjeldende. Bompengeopplegget vil da bli justert i takstvedtak etter avtale mellom Vegdirektoratet og Trøndelag fylkeskommune. Gjennomsnittstaksten skal være førende for takstvedtak. 7. Det er en forutsetning at bompengeselskapet Vegamot AS får ansvaret for prosjektet E6 Ranheim - Åsen. Gjelder bare fylkeskommunen: 8. Under forutsetning av Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjenning, garanterer Trøndelag fylkeskommune ved selvskyldnerkausjon for bompengeselskapets gjeld. Det samlede garantibeløpet (som tilsvarer bompengeselskapets maksimale gjeld beregnet ut fra pessimistiske forutsetninger) begrenses oppad til mill. kr med tillegg av 10 pst. av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Det samlede garantibeløpet blir følgelig mill. kr. Til grunn for garantivedtaket legges en beregningsteknisk lånerente på 6,5 pst. 9. Garantien gjelder fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner i byggeperioden, og gjennom innkrevingsperioden på 15 år. Innkrevingsperioden kan i særskilte tilfeller forlenges med inntil fem år. I tillegg skal garantien gjelde inntil to år, jf. garantiforskriftenes 3. Samlet garantitid blir, inkludert byggeperioden, på inntil 29 år fra første opptrekk på finansieringen i forbindelse med rekvisisjoner. Garantistens utlegg kan dekkes gjennom en økning av realtakstene med inntil 20 pst. og en forlengelse av bompengeperioden med inntil 5 år. Garantien gjelder inntil bompengeselskapets gjeld er nedbetalt og reduseres i takt med nedbetalingen av 18 av 72

19 lånet. Det forutsettes at garantien blir sikret 1. prioritet i retten til å kreve inn bompenger. 9. Videre prosess Nye Veier vil i etterkant av lokale vedtak inngå utbyggingsavtale med Samferdselsdepartementet for strekningen E6 Ranheim - Åsen. Denne avtalen vil angi en kvalitetssikret forventet kostnad og endelig vederlag for Nye Veier AS. I utbyggingsavtalen vil det videre angis hvor stor andel av forventet kostnad som skal finansieres med bompenger. Deretter vil Samferdselsdepartementet legge fram en stortingsproposisjon for bompengefinansiering av ny E6. Vurdering: Utbygging av ny E6 med motorvegstandard med planlagt hastighet på 110 km/t mellom Trondheim og Åsen vil redusere reisetida mellom vår kommune og Trondheim radikalt. Også regionalt vil realisering av dette prosjektet være av svært stor betydning. Bompengefinansiering er en forutsetning for å få på plass slike prosjekt innenfor akseptabel framdrift. Etter rådmannens vurdering legges det opp til en bompengeandel og gebyrer i tråd med det som er vanlig praksis i Jeg tilrår at det fattes vedtak i henhold til saksframlegget utarbeidet av Nye Veier AS. 19 av 72

20 Levanger kommune Sakspapir Valg til Eiermøte NTE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås Arkivref: 2017/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre /17 Rådmannens forslag til vedtak: I tillegg til ordfører og rådmann velges følgende som utsending til Eiermøte NTE:.. Vedlegg: 1 Retningslinjer for Eiermøte NTE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til vedlagte retningslinjer for Eiermøte I Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS (NTE). Det er innkalt til Eiermøte i NTE den 22. mai Dagsorden for møtet: Konstituering av møtet i henhold til instruks Valg av leder og arbeidsutvalg Presentasjon av de markeder der NTE er representert og strategiske veivalg for NTEkonsernet Spørsmålet om eiermelding Gjennomgang av hovedinnholdet i de siste eiermeldingene og vurdering av behovet for en ny eiermelding Evt nærmere avgrensning av innhold, som eks strategisk retning, utbytteforståelse og verdiutvikling Evt konkretisering av prosess for ny eiermelding hvem gjør hva i henhold til instruksen Angående hvem som skal delta på møtet vises det til punkt 2.1 i retningslinjene: Eiermøtet består av alle aksjonærene i Selskapet. Hver aksjonær kan møte med inntil tre representanter. Aksjonærer som er kommuner kan møte med ordfører, rådmann og en valgt politisk representant. 20 av 72

21 Levanger kommune Sakspapir Søknad om ansvarlig lån - Levanger fotballklubb Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2017/ /243 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Levanger formannskap Dokumenter etterlyst i møtet: Protokoll LFK, styremøte Årsmøte LFK 2017, saksdokumenter Forslag i møte: Astrid Juberg Vordal fremmet følgende tilleggsforslag: Begrunnelse: LFK er et fyrtårn i Levanger. LFK har en stor markedsføringseffekt og er en god ambassadør for Levanger kommune. LFK er eneste fotballag i fylket som spiller i Obos ligaen (1.divisjon) Astrid Juberg Vordal fremmet følgende endringsforslag - endring 3. setning: Lånet er rente- og avdragsfritt ut 2017, Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling, med tillegg og endring fremmet i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Det innvilges et likviditetslån til Levanger fotballklubb på kr ,-. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Lånet er avdragsfritt ut 2017, deretter avtales nedbetalingsprofil for lånet. Fra forrentes lånet med samme rentesats som gjennomsnittlig kommunal lånerente, med tillegg av samme margin som kommunen har på sine lån. Begrunnelse: LFK er et fyrtårn i Levanger. LFK har en stor markedsføringseffekt og er en god ambassadør for Levanger kommune. LFK er eneste fotballag i fylket som spiller i Obos ligaen (1.divisjon) Rådmannens forslag til innstilling: Det innvilges et likviditetslån til Levanger fotballklubb på kr ,-. Dette 21 av 72

22 finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Lånet er rente- og avdragsfritt ut 2017, deretter avtales nedbetalingsprofil for lånet. Fra forrentes lånet med samme rentesats som gjennomsnittlig kommunal lånerente, med tillegg av samme margin som kommunen har på sine lån. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Søknad om lån fra Levanger fotballklubb 2 Regnskap 2016 og budsjett 2017 Levanger fotballklubb 3 Revisjonsberetning 2016 Levanger fotballklubb Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger fotballklubb har søkt kommunen om et lån på kr. Bakgrunnen for dette er anstrengt likviditet og et ønske om å avvikle en kostbar kassakreditløsning hos sin bankforbindelse. Fotballklubben har i samtaler med rådmannen våren 2017 redegjort for sin økonomiske stilling, og forventet resultatutvikling i år og kommende år. I budsjett for 2017 er det budsjettert med sponsorinntekter på kr ,-. Beløpet inkluderer salg av stadionnavnet til kr ,-. Per 6. april d.å. har klubben signert sponsorkontrakter tilsvarende 4,4 mill. kroner, disse er pr. i dag under utfakturering. Klubbens prognoser tilsier at klubben når sponsorbudsjettet, riktignok med en usikkerhet knyttet til salg av stadionnavnet. Det understrekes at dagens sponsormarked er svært tøft, og kanskje spesielt tøft i vårt området. Når det gjelder salg av stadionnavnet så mener klubben at dette har en langt høyre verdien enn kr ,-. Men det oppleves at stadionet er vanskelig å selge slik den fremstår i dag. Klubben har vært i kontakt flere aktører uten at det har ført frem avtale ennå. Dette jobbes det videre med. Vurdering: Levanger kommune har også tidligere gitt lån til idretten, både i form av forskudd på spillemidler og rene likviditetslån. Levanger FK har befestet sin posisjon på nest øverste nivå i landet, hvor de nå er for 3. året på rad. I 2016 var klubben lenge med i kampen om opprykk til Eliteserien, men endte tilslutt på en fin 8. plass. Levanger FK er fylkets eneste fotballag i 1. divisjon (også fylkets eneste i landets 3 øverste divisjoner), og bidrar i tillegg til å være en eliteklubb også til utvikling av de lokale breddeklubbene i kommunen gjennom ulike tiltak. Gjennom sin posisjon har klubben en betydelig markedsføringseffekt for Levanger gjennom profilering i både lokal og riksdekkende media. Rådmannen anser det som en god løsning å kunne gi Levanger FK et likviditetslån på kr ,-. Dette vil hjelpe klubben likviditetsmessig 22 av 72

23 gjennom at anvendelsen av kassakreditt kan avsluttes, samtidig vil ikke kommunen få vesentlige endrede finanskostnader/-inntekter sammenlignet med dagens situasjon. Rådmannen tilrår med bakgrunn i dette at Levanger FK innvilges et slikt lån. 23 av 72

24 Levanger kommune Sakspapir Etablering av nytt revisjonsselskap Revisjon Midt-Norge SA Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen Arkivref: 2017/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ina H. K. Pedersen (AP) fremmet følgende forslag: Som representant og vararepresentant til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge SA velges henholdsvis: Robert Svarva som representant. Jostein Trøite og Anita Ravlo Sand som vararepresentanter. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling, med forslag fremmet i møtet, enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Kommunestyret slutter seg til samvirkeforetaket med navn Revisjon Midt-Norge SA 2. Kommunestyret godkjenner utkast til vedtekter. 3. Som representant og vararepresentant til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge SA velges henholdsvis: Robert Svarva som representant. Jostein Trøite og Anita Ravlo Sand som vararepresentanter. 4. Kommunestyret vedtar at KomRev Trøndelag IKS oppløses. 5. Kommunestyret godkjenner at alle aktiva og passiva i KomRev Trøndelag IKS overføres til Revisjon Midt-Norge SA. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til samvirkeforetaket med navn Revisjon Midt-Norge SA 2. Kommunestyret godkjenner utkast til vedtekter. 3. Som representant og vararepresentant til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge SA velges henholdsvis:.. og.. 4. Kommunestyret vedtar at KomRev Trøndelag IKS oppløses. 5. Kommunestyret godkjenner at alle aktiva og passiva i KomRev Trøndelag IKS overføres til Revisjon Midt-Norge SA. 24 av 72

25 Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Rapport av om utredning av sammenslåing med vedlegg 2 Særutskrift fra representantskapssak 03/17 Etablering av nytt revisjonsselskap Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om interkommunale selskaper Saksopplysninger: Det er utredet å slå sammen selskapene KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt- Norge IKS. Representantskapene i begge selskap anbefaler en sammenslåing og som følge av det en oppløsning av dagens IKS selskap. Rapport om utredning med vedlegg ligger vedlagt. I vedtok Stortinget kommunereformen med drøfting av nye oppgaver og større kommuner. Endringer i kommune- og fylkesstruktur har stor betydning for selskapenes rammebetingelser, både i forhold til eierstruktur og økonomi. En utløsende faktor for å vurdere sammenslåing av de to selskapene, er prosessen og vedtaket om sammenslåing av de to fylkeskommunene i Trøndelag. I april/mai 2016 fattet representantskapene i Revisjon Midt-Norge IKS og KomRev Trøndelag IKS likelydende vedtak om å utrede sammenslåing av de to selskapene. I vedtaket fra Revisjon Midt-Norge ble det tilføyd en vurdering av selskapsform for det nye selskapet. I utredningen som er gjennomført er det fokusert på hvordan et nytt selskap kan etableres på en best mulig måte, gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper. Utredningen har særlig vurdert sammenslåing i forhold til selskapsform, eierskap, økonomi og forpliktelser. Utredningsarbeidet er gjennomført av en prosjektorganisasjon sammensatt av deltakere fra de to revisjonsselskapene. I tillegg har en referansegruppe bestående av representanter fra eierkommunene og KS gitt tilbakemeldinger på arbeidet underveis. Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av ledergruppen i de 2 selskapene. En tillitsvalgt fra hvert av selskapene har deltatt i gruppen. Det ble etablert nødvendige arbeidsgrupper ut fra behov. KS Bedrift har bistått i utredningen om valg av selskapsform og kvalitetssikring av forslag til vedtekter. De to selskapene er i stor grad sammenlignbare når det gjelder økonomi, eierforpliktelser og tjenestene som tilbys dagens eierkommuner. Det foreslås derfor at både aktiva og passiva flyttes med inn i nytt selskap. Honorarene for dagens kommuner foreslås også videreført på samme nivå inn i et nytt selskap. På bakgrunn av forslaget om å etablere et nytt selskap som et samvirkeforetak, er det foreslått en fordeling av eierandel, andelsinnskudd og stemmerett. Det vises her til vedlegg 3 til rapporten. Når det gjelder antall stemmer på årsmøtet foreslås det at omsetning (honorar) er det kriteriet som legges til grunn. Dagens tjenester videreføres i nytt selskap. Begge revisjonsselskapene har i dag KLP som sin pensjonsleverandør. Dette foreslås 25 av 72

26 videreført i et nytt selskap. Dagens eierkommuner hefter for pensjonsforpliktelsene i forhold til sin eierandel i selskapet. Det foreslås at dagens pensjonsforpliktelser også videreføres inn i et nytt selskap I forbindelse med en mulig sammenslåing av de to selskapene har det blitt vurdert hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for et nytt selskap. Tre aktuelle selskapsformer har blitt vurdert. Det er interkommunalt selskap, aksjeselskap og samvirkeforetak. Konklusjonen er at en organisering i et samvirkeforetak i størst grad vil ivareta de behov både eiere og selskap vil ha for styring og drift av et nytt selskap. For en nærmere gjennomgang og begrunnelse for dette valget vises det til rapporten om sammenslåing og dennes vedlegg 1 og 2. I forslaget til vedtekter, som følger med rapporten, er lagt vekt på å videreføre gode hensyn som ligger i dagens lov om interkommunale selskap. Vedtektene er derfor utvidet i forhold til samvirkelovens minimumskrav, bl.a. for å ivareta større grad av kontroll for kommunene med foretaket. Det er også lagt vekt på KS sin veileder for kommunalt eierskap. Forretningssted for det nye selskapet legges til Steinkjer kommune. I dagens selskaper er ikke administrative eller faglige stillinger (ledelse) eller funksjoner bundet til forretningssted eller hovedkontor. Det er god erfaring i begge selskapene med en fleksibel organisering, der styret til enhver tid vurderer kontorer, ansatte og funksjoner til beste for selskapet. Dagens kontorstruktur i de to selskapene videreføres i et nytt selskap. Ved etablering av selskapet legges det til grunn at kapitel 16 i Arbeidsmiljøloven om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Arbeidstakerorganisasjonene i begge selskapene har gitt sin tilsluttende uttalelse. Avtaler knyttet til leverandører og kunder overføres til nytt selskap, og reforhandles i nytt selskap. Det er ikke lovhjemmel for å omdanne IKS til SA selskap. Ved et positivt vedtak å etablere Revisjon Midt-Norge SA gjennom en sammenslåing av dagens to selskaper, vil det derfor være nødvendig å oppløse Revisjon Midt-Norge IKS og Kom Rev Trøndelag IKS. Oppløsning av IKS krever godkjenning av departementet og må vedtas av alle eierkommunene. Dagens representanter fra Levanger kommune til representantskapet i Komrev Trøndelag IKS er: Robert Svarva (personlig vara er Alf Magnar Reberg) Jostein Trøite (personlig vara er Anita Ravlo Sand) Vurdering: Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig at Levanger kommune slutter seg til samvirkeforetaket Revisjon Midt-Norge SA. Kommunen har over tid hatt et godt samarbeid med dagens leverandør av revisjonstjenester, og ser det med bakgrunn i dette som fornuftig å videreføre dette samarbeidet gjennom det nye selskapet. 26 av 72

27 Levanger kommune Sakspapir Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag - høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Roar Eriksen roar.eriksen@levanger.kommune.no Arkivref: 2017/ / Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til endring fra Lars Petter Holan, AP: Fylkesveg 121 Markabygd-Hjelmstadbakk prioriteres som nr. 1 Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Avstemning: Forslag fremmet i møtet enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag til innstilling med endringer i møtet enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag tas til etterretning med følgende endringer/tilføyninger som tas inn i grunnlagsdokumentet: 1. Fylkesveg 121 Markabygd-Hjelmstadbakk 2. Kryssing av jernbane Skogn, Fv Utbedring av Brusve bru, Fv Avlastningsveg Kirkegata, ny veg Sørvegen - Branes Rådmannens forslag til innstilling: Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag tas til etterretning med følgende endringer/tilføyninger som tas inn i grunnlagsdokumentet: 1. Kryssing av jernbane Skogn, Fv Utbedring av Brusve bru, Fv Avlastningsveg Kirkegata, ny veg Sørvegen - Branes Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag 27 av 72

28 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Kommunen har fått oversendt Grunnlagsdokument for samferdselsstrategi i Trøndelag til høring. Med bakgrunn i at Trøndelagsfylkene nå skal slå seg sammen er det ikke lenger naturlig/grunnlag for å lage en fylkesvegplan over en 4-årsperiode. Det er i stedet brukt tidligere års metode for utarbeidelse av en fylkesvegplan til å lage et dokument som vil være grunnlag for en felles samferdselsstrategi for hele Trøndelag. Dokumentet gjelder fylkesvegnettet i kommunene Leksvik Stjørdal Meråker og nordover. Dokumentet synliggjør behov og prioriteringer for investeringer, drift og vedlikehold av vegnettet. Med et dokument som viser retning for vegene i Nord Trøndelag, unngår vi et vakuum når det gjelder inngåelse av kontrakter og forberedelser for investeringer i overgangen fra to til ett Trøndelagsfylke. Det viktigste grunnlaget for dokumentet er Strateginotat for Fylkesvegplan som ble behandlet i fylkestinget i juni 2016 (jfr. fylkestingsak nr. 16/38), skriftlige innspill fra kommunene og gjennom dialogmøter med kommunene våren Noen lag og organisasjoner har også gitt til planen. Penger avsatt til vedlikehold har i mange år ikke vært stort nok til å hindre forfall på vegnettet. Ønskes en standardheving på eksisterende vegnett er dette kostnadskrevende, inngåtte driftskontrakter gir økonomiske bindinger for flere år framover. Det ligger store forventninger i innspillene fra kommunene. Forslaget til handlingsprogram bakerst i dokumentet lister opp investeringsbehov og viser de høyest prioriterte tiltakene for vegnettet i nordre del av Trøndelag. I tidligere fylkesvegplaner har foreslått aktivitet vært tilpasset fylkets økonomiplan. For å sikre handlekraft har det også vært satt opp ei marginalliste. Med marginalliste ga planen politisk forankring til å gjennomføre tiltak utover handlingsprogrammet om et tiltak av en eller annen grunn måtte utsettes eller om prioriterte tiltak ble rimeligere enn antatt. I foreliggende grunnlagsdokument fra Fylkeskommunen er det kun en liste, riktig nok prioritert, men tidsperspektivet er ikke angitt. Dokumentet tar heller ikke utgangspunkt i noen økonomiplan, så enkelte tiltak på det opplistede handlingsprogrammet kan ligge mange år fram i tid. Fra Levanger kommune er følgende innspill forelagt fylkeskommunen, Forsterking til 10 tonns med asfalt, jfr. Fylkets prioriteringer punkt i dokumentet: 1. Fv. 121 Markabygd Hjelmstadbakk (ÅDT 180) 2. Fv. 103 Finnmarka Nes (ÅDT 180) 3. Fv. 115 Tuv Holte - Rennan m/arm til Skilbrigt (ÅDT ) 4. Fv. 133 Rinnleiret Haugskott (ÅDT 210) 5. Fv. 117 Skjerve Sundlo (ÅDT 100) 6. Fv. 119 Støre Renden (ÅDT 100) 7. Fv. 125 Flatås Slåttsve (ÅDT 90) Punktvis utbedring, jfr. Fylkets prioritering i punkt i dokumentet 1. Rundkjøring XFv. 125/Saltkjelen 28 av 72

29 2. Fv. 753 Jernbanekryssing Skogn Uprioritert: 1. Avlastingsveg for Kirkegata 2. Breddeutvidelse/fortau Fv. 126 på strekningen Ole Vigs veg Ulve. 3. Trafikksikkerhetstitak Gjemblekorsen, rotete trafikkbilde. Bruer, jfr. Fylkets prioriteringer punkt i dokumentet: 1. Brusve bru, oppgradering til 10 tonn, nedjustert til 6 tonn i dag. Gang-/sykkelveger, jfr. Fylkets prioritert punkt i dokumentet 1. Fv. 753 Gang-/sykkelveg Åsen Vollamarka/Hopla 2. Fv. 125 Gang-/sykkelveg Halsan skole Bjørkheim 3. Fv. 119 Gang-/sykkelveg Eideskorsen Korsbakken* Vurdering: Kommunens prioriteringer er stort sett fulgt med visse endringer på prioritet. Rekkefølgen for forsterking til 10 tonn med asfalt i Levanger kommune er noe endret, Fv. 103 Finnmarka Nes er satt på første plass og deretter Holte Hotran og Rinnleiret Haugskott. Sistnevnte veg står riktignok oppført i Verdal kommune i dokumentet, men ligger fortsatt i Levanger kommune. Jfr. Tabell 13, side 51, prioritet 6. Fylket/vegvesenet kan her ha gode grunner for å endre prioritering som eksempelvis vegens tilstand og utvikling i ÅDT. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å endre på disse prioriteringene. Når det gjelder punktvis utbedring, tabell 14, side 52 i dokumentet er rundkjøring KirkegataXSaltkjelen ført opp på tredjeplass. Rundkjøring i X Kirkegata/Ravns gate (kalt Havnevegen i dokumentet) er oppført sist i tabellen, som unummerert plassering. Kommunen er av den klare oppfatning at Jernbaneovergang/kryssing Fv. 753 på Skogn må inn på lista for punktvis utbedring, tabell side 52. Da muligens i favør av rundkjøring i krysset Kirkegata/Ravns gate. I kapitlet om utbedring/utskifting av bruer på fylkesveger er det i Levanger kommune foreslått 3 bruer for slike tiltak. Floan bru på Fv. 129 og Munkrøstad på Fv. 129, begge Rieberelement bruer med elementer som må byttes ut, tabell side 52. I tillegg er det foreslått ny bru på Fv. 111 Ståbekken, tabell side 53. Tabellene på side 52 og 53 må sees i sammenheng i forhold til prioritet. Her er Brusve bru som er nedskrevet til 6 tonns akseltrykk ikke omtalt i det hele tatt. Når Ståbekken bru har fått prioritet 11 på de 2 tabellene og Brusve bru ikke er med, da begynner vi sannsynligvis å snakke noen år fram i tid før Brusve bru blir utbedret. På prioriteringslista for gang-/sykkelveger har strekningen Halsan skole Bjørkheim byttet plass på fylkets og kommunens lister. Kommunen har prioritert Halsan Bjørkheim som nr. 2, dette ut fra økt drift og uttransport fra pukkverket i Halsan. Her har det vært en merkbar økning bare det siste året. Ut fra disse vurderingen er rådmannen av den oppfatning at følgende tiltak må inn i grunnlagsdokumentet. 1. Kryssing av jernbane Skogn, Fv Utbedring/oppgradering av Brusve bru. 3. Avlastingsveg Kirkegata, ny veg Sørvegen - Branes 29 av 72

30 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering for sentrumsboliger Åsen - 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mona Saursaunet mona.saursaunet@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/ /L Saksordfører: Bjørg Boneng, SP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for sentrumsboliger Åsen vedtas i medhold av plan- og bygningsloven med følgende tillegg: I reguleringsbestemmelsene, under rekkefølgebestemmelser legges til: - For å oppfylle kravene om sikker byggegrunn i Plan og bygningsloven 28-1 skal det gjennomføres en geoteknisk vurdering av fagkyndige før det blir gitt igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Råd og anbefalinger i den geotekniske rapporten skal legges til grunn ved tiltaksrealisering. o Som retningslinje til ovennevnte bestemmelse tilføyes: Geoteknisk rapport skal oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat når denne foreligger. Under rekkefølgebestemmelser tredje ledd legges til: - Som trafikksikkerhetsfremmende tiltak skal garasjerekke BG skal ikke bygges før ny kommunal veg fra E6 til planområdet er ferdigstilt. Plankart oppdateres med nordpil i tegnforklaringen. Rådmannens innstilling: Forslag til detaljregulering for sentrumsboliger Åsen vedtas i medhold av plan- og bygningsloven med følgende tillegg: 30 av 72

31 I reguleringsbestemmelsene, under rekkefølgebestemmelser legges til: - For å oppfylle kravene om sikker byggegrunn i Plan og bygningsloven 28-1 skal det gjennomføres en geoteknisk vurdering av fagkyndige før det blir gitt igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Råd og anbefalinger i den geotekniske rapporten skal legges til grunn ved tiltaksrealisering. o Som retningslinje til ovennevnte bestemmelse tilføyes: Geoteknisk rapport skal oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat når denne foreligger. Under rekkefølgebestemmelser tredje ledd legges til: - Som trafikksikkerhetsfremmende tiltak skal garasjerekke BG skal ikke bygges før ny kommunal veg fra E6 til planområdet er ferdigstilt. Plankart oppdateres med nordpil i tegnforklaringen. Vedlegg: 1 Endelig planbeskrivelse Plankart sentrumsboliger Åsen 3 Reguleringsbestemmelser sentrumsboliger Åsen 4 ROS-analyse sentrumsboliger Åsen 5 Del av ROS-analyse Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser: -Fylkesmannen i Nord Trøndelag -Nord-Trøndelag fylkeskommune -Statens vegvesen -NVE -Innherred renovasjon Saksopplysninger: Sammendrag. Hensikten med planarbeidet er å regulere et område på ca. 13,5 daa. til konsentrert boligbebyggelse med sentrumsnær beliggenhet i Åsen. Forventet størrelsesorden i prosjektet er 50 boliger fordelt på leiligheter og kjedede eneboliger hovedsakelig i to etasjer, samt noe terrassert bebyggelse lengst nord i planområdet. Planforslaget er utarbeidet av SB Plan og Prosjekt AS på vegne av grunneier i området. Rådmannen tilrådde i saksfremlegg til 1. gangs behandling i PUK at det skulle legges til en rekkefølgebestemmelse som sier at brukstillatelse for boligene ikke kan gis før hovedadkomst fra E6 gjennom Vedulslia er på plass. Dette forslaget ble avvist i PUK med 7 mot 4 stemmer. Planforslaget ble sendt på høring I forbindelse med høringen kom det inn 5 høringsuttalelser hvor hovedinnholdet er gjengitt og kommentert i avsnittet under. NVE fremmet innsigelse på bakgrunn av utilstrekkelig vurdering av geotekniske forhold. Kommuneadministrasjonen tok innsigelsen til NVE til 31 av 72

32 følge ved å tilføye reguleringsbestemmelse som sikrer at geoteknisk vurdering blir utført av fagkyndig før tiltak kan iverksettes. Innsigelsen regnes dermed som imøtekommet av kommunen. Det ble også med bakgrunn i høringsuttalelser gjort tilføyinger i tegnforklaringen til plankartet. Rådmannen gjenopptar spørsmålet om sikkerhet rundt midlertidig adkomst ved å tilrå at rekkefølgekrav legges til som sier at garasjerekke ikke kan bygges før ny kommunal veg fra E6 til planområdet er ferdigstilt. Dette skal bidra til å skape oversiktlighet i et ellers uoversiktlig kryss hvor myke trafikanter skal ferdes. Høring. Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med PUK-sak nr. 11/17. I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat : Landbruksavdelingen: Forutsetningen om høy utnytting er fulgt opp på en god måte. Ingen øvrige merknader. Miljøvernavdelingen: Minner om at Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fastsatt skal legges til grunn for planleggingen, bl.a. at planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I følge planbeskrivelsen er det satt av plass til 2 sykkelparkeringer pr. leilighet. For å sikre at dette følges opp ved utbygging, bør dette gjøres juridisk bindende ved at det tas inn og synliggjøres i plankart og/eller bestemmelser. Det kan f.eks. gjøres ved at det i bestemmelsen PARKERING P1 P2 (SOSI KODE 2082) tas inn at det skal avsettes minimum 2 sykkelparkeringsplasser pr. boenhet. Kommunalavdelingen: Vil på et generelt grunnlag peke på at vurdering av skred- og rasfare i en ROS-analyse skal gjennomføres av personer med geoteknisk kompetanse. Det kan forekomme ustabile masser i områder med marine avsetninger slik det er i det aktuelle planområdet. Vi anbefaler derfor kommunen å vurdere om det for denne planen er hensiktsmessig å ta inn planbestemmelse som sikrer en avklaring av grunnforholdene før byggetillatelse gis. Kommentar Krav til to oppstillingsplasser for sykkel per boenhet er allerede sikret i reguleringsbestemmelsene under overskriften Spesifikke områdebestemmelser. ROSanalysen blir forøvrig oppdatert i tråd med krav til geoteknisk vurdering. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat : Planfaglig uttalelse: Vi anbefaler at det tegnes inn nordpil på kartet. Kulturminnefaglig uttalelse: Vi viser til vår tidligere kulturminnefaglige uttalelse i saken, datert , og har ingen ytterligere merknader til planforslaget. Kommentar Nordpil tegnes inn på plankartet ved ny revisjon. 32 av 72

33 3. Statens vegvesen, dat : Statens vegvesen ser at våre innspill tidligere i planprosessen er ivaretatt i planforslaget, og har ingen videre kommentarer til planforslaget. 4. Norges Vassdrags- og Energidirektorat, dat , INNSIGELSE: I henhold til NGUs løsmassekart består mesteparten av planområdet av hav- og fjordavsetninger og strandavsetninger med usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn, mens enkelte deler av planområdet har avsetninger med større mektighet. Det hefter derfor usikkerhet om det kan være lommer av kvikkleire i deler av planområdet. Dette vil kunne ha innvirkning blant annet på utforming av adkomsten til området, vist som o Veg 1, som ligger i randsonen av planområdet i deler av det brattlendte området. NVE vil med bakgrunn i disse forhold sterkt anbefale at det gjennomføres en geoteknisk vurdering før planforslaget vedtas slik at en dokumenterer og vurderer forhold knyttet til sikkerhet mot kvikkleireskred og eventuelt behov for stabiliserende tiltak. NVE vil kreve at det tas inn en planbestemmelse som setter krav til dokumentasjon om geotekniske forhold i forbindelse med planlagt utbygging. Vi ber kommunen vurdere følgende ordlyd: «For å oppfylle kravene om sikker byggegrunn i PBLs 28-1 skal det gjennomføres en geoteknisk vurdering av fagkyndige før det blir gitt igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Råd og anbefalinger i den geotekniske rapporten skal legges til grunn ved tiltaksrealisering.» NVE fremmer innsigelse til detaljregulering for sentrumsboliger Åsen inntil krav om dokumentasjon av geotekniske forhold er tatt inn i planbestemmelsene. NVE ber om å få tilsendt geoteknisk rapport når denne foreligger. Kommentar NVE s forslag til bestemmelse tas inn i reguleringsbestemmelsene for Sentrumsboliger Åsen. Innsigelsen regnes dermed som imøtekommet av kommunen. 5. Innherred Renovasjon, dat : Antall og plassering av avfallssystemet må vurderes. Adkomst og snumuligheter for renovasjonsbil må vurderes. Kommentar Plassering er vurdert, og går frem av plankartet. Tiltakshaver inngikk dialog med IR tidlig i prosessen med reguleringsarbeidet. I mangel på mer konkret tilbakemelding regnes plasseringen av avfallsanlegget å være akseptert, og det gjøres dermed ingen endringer i forhold til plassering av renovasjonsanlegg etter høringsperioden. Dimensjonering skal følge Innherred Renovasjons retningslinjer for nedgravde avfallscontainere. Endringer etter høring. I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene: 33 av 72

34 Plankart. - Nordpil påtegnes. Bestemmelser. - Under rekkefølgebestemmelser tilføyes: «For å oppfylle kravene om sikker byggegrunn i Plan og bygningsloven 28-1 skal det gjennomføres en geoteknisk vurdering av fagkyndige før det blir gitt igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden. Råd og anbefalinger i den geotekniske rapporten skal legges til grunn ved tiltaksrealisering.» Som retningslinje til ovennevnte bestemmelse tilføyes: Geoteknisk rapport skal oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat når denne foreligger. - Under rekkefølgesbestemmelser tredje ledd tilføyes: Som trafikksikkerhetsfremmende tiltak skal garasjerekke BG skal ikke bygges før ny kommunal veg fra E6 til planområdet er ferdigstilt. ROS-analyse: - Punkt i ROS-analysen om risiko for masseras/- skred, snø, is oppdateres i tråd med NVEs innsigelse og uttalelse fra Fylkesmannens kommunalavdeling. Vurdering: Vurdering av planforslaget i sin helhet fremgår av vurdering i sakspapir for 1. gangs behandling som starter på neste side. Den foreslåtte arealutnyttelsen i planforslaget regnes å være i tråd med anmodninger om høy arealutnytting, og anbefalte antall boenheter per dekar iht. «Regional plan for arealbruk Nord-Trøndelag». Byggehøyder og samlet areal til uteopphold fraviker forøvrig fra overordnet kommuneplan, men synes å være forsvart i planforslaget ut fra områdets karakter og beliggenhet. Kommuneadministrasjonen holder fast ved at en midlertidig bruk av planlagt gang- og sykkelvei som biladkomst inntil ny hovedadkomst fra E6 er utbygd ikke vil være en forsvarlig løsning mtp. trafikksikkerhet for myke trafikanter. PUK har imidlertid vedtatt at rådmannens forslag til rekkefølgebestemmelse om at brukstillatelse til boligene ikke kan gis før ny veg fra E6 gjennom Vedulslia er på plass, strykes. Rådmannen vil dermed fremme et nytt forslag til rekkefølgebestemmelse som lyder slik: Som trafikksikkerhetsfremmende tiltak skal garasjerekke BG skal ikke bygges før ny kommunal veg fra E6 til planområdet er ferdigstilt. Forsinket utbygging av garasjerekke var opprinnelig et forslag fra tiltakshaver som skulle bidra til å gjøre midlertidig adkomst mer oversiktlig og åpen, og på den måten gjøre det tryggere for myke trafikanter under anleggsperioden. Vår vurdering er at ovennevnte tiltak vil forbedre trafikksikkerheten ved adkomst til planområdet betydelig, uten å medføre vesentlige ulemper for tiltakshaver. Etter høring av planforslaget har det kommet inn totalt fem uttalelser hvorav én var en innsigelse. Innsigelsen er nå fulgt opp og imøtekommet. Vurdering etter 34 av 72

35 høringsuttalelsene medførte at noen endringer blir gjort i planforslaget; rekkefølgekrav om geoteknisk vurdering ble tatt inn i reguleringsbestemmelsene og nordpil ble påtegnet plankartet. ROS-analysen blir oppdatert i tråd med ny rekkefølgebestemmelse, og komplett ROS-analyse vil bli ettersendt kommunen. Vedlagt utsnitt av ROS-analysen viser kun endringen som er blitt tilføyet etter høringsperioden Rådmannen innstiller på at planforslaget vedtas med ovennevnte tilføyinger til reguleringsbestemmelsene. Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Forslag til endring fra Svein Erik Veie, AP: Følgende strykes: I reguleringsbestemmelsen, under rekkefølgekrav legges til: Boligområdet kan ikke tas i bruk før ny hovedadkomst fra E6 gjennom Vedulslia er på plass. Saksordfører: Bjørg Boneng, SP Avstemning: Forslag til endring fra Veie vedtatt med 7 mot 4 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak med endringer i møtet enstemmig vedtatt. VEDTAK: Forslag til detaljregulering for sentrumsboliger Åsen, mottatt av kommunen , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for sentrumsboliger Åsen, mottatt av kommunen , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn med følgende endring: I reguleringsbestemmelsen, under rekkefølgekrav legges til: Boligområdet kan ikke tas i bruk før ny hovedadkomst fra E6 gjennom Vedulslia er på plass. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Vedlegg: 1 Endelig planbeskrivelse Plankart Planbestemmelser ROS-analyse sentrumsboliger Åsen 5 Illustrasjonstegninger sentrumsboliger Åsen, Stiklestad eiendom 35 av 72

36 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser (7 stk.) Saksopplysninger: Bakgrunn Det bemerkes at Åsen er ei bygd i vekst, og etterspørselen etter boligtomter og leiligheter er økende. Området som søkes regulert til boligformål kan ses som en naturlig utvidelse av boligfeltet i Hammerøyvegen og vil ligge svært sentrumsnært. Tiltakshaver/grunneier ønsker å legge til rette for konsentrert boligbebyggelse, med flere ulike bebyggelsestyper. Området har ikke latt seg regulere for utbygging tidligere pga. båndlegging av utbyggingskorridor for framtidig E6-trasé. Båndleggingen er nå opphevet. Planforslaget er utarbeidet av SB Plan og Prosjekt AS på vegne av grunneier i området. Planområdet Planområdet er på ca. 13,5 daa. med adkomst fra kommunal veg, Hammerøyvegen. Området vender hovedsakelig mot vest, med utsikt utover Hammervatnet og sørvestover bygda. Planområdet avgrenses av tidligere østligste del grusbanen 207/58 (nå Levanger kommune), og mot vest av gnr. 207/1 Fossing Søndre, ved Trond Fossing. Mot sør i hovedsak av bebygde boligtomter i Hammerøyvegen, og mot nord av en utmarksbuffer mot dyrkajorda i Reita på gnr. 208/1 (tiltakshaver). Området er i dag flatehogd skogsmark. Planstatus Arealstatus i kommuneplanen er landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Planområdet er ikke detaljregulert tidligere. Det grenser imidlertid direkte til sentrumsreguleringen vedtatt i 2016 som i hovedsak sikrer arealer for offentlige og allmennyttige funksjoner. Det nye planområdet er foreslått som et naturlig utvidelsesareal for sentrumsnære boliger. Årsaken til at dette området ikke er bygd ut tidligere er båndlegging i kommuneplanens arealdel av en mulig E6-trasé. Båndleggingen er nå opphevet gjennom vedtak kommunedelplan for ny E6 Stjørdal Åsen høsten Forhold til KU-forskriften Kommunen har vurdert at det ikke er behov for konsekvensutredning og planprogram. Planforslaget Generelt Området ønskes fra grunneier regulert for en konsentrert boligutbygging, med en kombinasjon av leiligheter og kjedede eneboliger/rekkehus hovedsakelig i to etasjer, samt noe terrassert bebyggelse lengst nord i planområdet. Hovedvekten vil være leilighetstyper egnet for små familier og seniorer. Det er avsatt areal til småbarnslekeplass samt et grøntdrag i tilknytning til turveg mot Hammervatnet. Hovedadkomst til planområdet er tenkt regulert inn på vestsiden, og kan tas i bruk når ny veg fra E6 gjennom Vedulslia står ferdig. Det er foreslått en midlertidig adkomstløsning på østsiden av planområdet gjennom areal avsatt til gang- og sykkelvei. Bebyggelsen Planforslaget omfatter i alt 5 mindre boligarealer innenfor et totalareal på ca. 13,5 daa. Tre av boligarealene (B1 B3) ligger rundt et tun/ lekeområde (L), mens de to siste (B4 B5) ligger som en ytre avgrensing av planområdet. Terrenget er fallende slik at det enkelte delområde vil få god utsikt. Det totale utbyggingspotensialet for området forespeiles å være i størrelsesorden 50 boliger. Målet er å legge til rette for boliger tilpasset terrenget. Dette innebærer litt forskjellige utbyggingsformer på de enkelte delområdene. Hvert delområde skal ha samme hovedform på 36 av 72

37 takløsning, og felles materialbruk og fargesetting eksteriørmessig. Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Område B1 (Flatt terreng) I området tillates oppført et boligbygg i inntil 4.etasjer. Dvs. 3 boligetasjer og delvis nedgravd parkeringskjeller. Bebyggelsen skal ha flatt tak. (maksimal takvinkel 6 grader). Maksimal gesimshøyde er 10,5 m. Utnyttingsgrad skal være inntil 65% BYA. Område B2 og B3 - (Slakt skrånende terreng) I området tillates oppført et boligbygg i inntil 2. etasjer. Bebyggelsen skal ha flatt tak. (maksimal takvinkel 6 grader). Maksimal gesimshøyde er 7,5 meter. Utnyttingsgrad skal være inntil 70% BYA. OMRÅDE B4 (Skrånende terreng) I området tillates oppført boligbygg i inntil 2 etasjer. Takløsning skal være flatt tak eller pulttak, evt. splittet saltak. For bebyggelse med splittet saltak tillates gesimshøyde inntil 7,0 meter og mønehøyde inntil 9,0 meter. For denne type bebyggelse med pulttak tillates gesimshøyde inntil 8 meter, laveste gesims inntil 7,0 meter. For denne type bebyggelse med flate tak tillates gesimshøyde inntil 7,5 meter. Utnyttingsgrad skal være inntil 60% BYA. OMRÅDE B5 (Sterkt skrånende terreng) I området tillates en terrassert utbygging tilsvarende inntil 4 etasjer. Nærmere plassering av bygninger avklares gjennom fastlegging av utbyggingsform og takløsninger som del av en byggesak og utomhusplanen i denne. Gesimshøyde kan være inntil 8,0 meter, og mønehøyde inntil 9,0 meter målt fra gjennomsnittlig terreng rundt den samlede terrasserte bebyggelsen. Utnyttingsgrad skal være inntil 45 % BYA. Biladkomst og gang-/sykkelveg Utbyggingsområdet har i dag regulert offentlig adkomst inn fra øst, via dagens samleavkjørsel fra E6 for skole, idrettsanlegg, butikk, Grilstad fabrikker og boligene i Hammerøyvegen med flere. Inntil nye kryss på E6 er etablert foreslås en midlertidig adkomst via tidligere innregulert adkomst, ved at man tar i bruk området i planforslaget som er avsatt til gang- og sykkelvei. Ny hovedadkomst fra E6 i Vedulslia tenkes å komme inn til området på vestsiden. Når ny adkomstretning er etablert vil den midlertidige kjøreadkomsten tas i bruk som gang og sykkelveiforbindelse slik planforslaget viser, til skolen, butikken og øvrige sentrumsfunksjoner. Parkering Det er lagt opp til både frittstående garasjeanlegg, parkeringsplass, og parkeringskjeller under boligbygg i delområde B1 i forslaget. Parkeringsdekning er redusert fra 1,5 pr. leilighet i kommuneplanen til 1,2 i det aktuelle planforslaget. Det skal avsettes min. 1 plass pr. delområde bolig for bruk av bevegelseshemmede. Det er videre satt av plass til 2 sykkelparkeringer pr. leilighet. Parkeringsdekningen er redusert ut fra en vurdering av området og dets lokalisering, nært opp til kollektivtilbud og Åsen stasjon. Lek, uteopphold,grønnstruktur Det skal som et minimum for planområdet samlet være 50 kvm. uteareal egnet for lek og opphold pr. bolig. Uteoppholdsareal dekkes av balkong, evt. takterrasse, felles lekeplass, uteareal i felles gårdsrom, eller på egen tomt. Det er lagt opp til to områder med felles uteoppholdsareal i planskissen, en lekeplass og et grøntdrag. Lekeplassen skal utfylles med noe fast dekke, og et par typer lekeapparater. Benker skal plasseres ved lekeplass og evt. ved grøntdrag. I tillegg er det lagt til i områdebestemmelsene for delområde B5 at det skal avsettes et areal for grøntareal/akebakke tilpasset utbyggingen, lengst øst i delområdet. Universell utforming Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for utforming av felles utearealer for 37 av 72

38 boligene. For delområdene hvor terrenget er flatest, B1 B4, skal minimum 50 % av boenhetene utformes som tilgjengelige boenheter. Det skal avsettes min. 1 plass pr. delområde bolig for bruk av bevegelseshemmede. Støy Utbyggingsområdet er plassert utenfor gul støysone rundt E6 i henhold til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS er gjennomført av SB Plan og Prosjekt AS. Analysen er gjennomført med utarbeidet sjekkliste basert på rundskriv fra DSB og er basert på foreliggende planforslag. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Ingen forhold i planforslaget faller ut fra sannsynlighet/konsekvens -vektingen i rød kategori. De forhold som faller i gul kategori hvor tiltak skal vurderes i forhold til nytte er alle tiltak knyttet til trafikksikkerhet under opparbeidingen av feltet og ved senere trafikkavvikling i samme. Tiltak for kontinuerlig vurdering vil være evt. trafikkseparering i anleggsperioden og sikring av frisiktsoner og god skilting i senere fase. Kulturminner Det ble ikke registrert kulturminner ved arkeologisk befaring gjort den Tiltakshaver vil videreformidle til den som skal stå for opparbeidingen av området plikten til å stoppe arbeidet og varsle kulturminnemyndigheten, jfr. Kulturminnelovens 8.2, hvis det under arbeidet oppdages kulturminner som ikke er kjent. Biologisk mangfold Reguleringsområdet og tilstøtende områder er sjekket ut i henhold til kravet om kunnskapsgrunnlag i Naturmangfoldloven. I Naturbasen og Artskart er det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor planområdet. Nærmeste registrering er Fossingelva som renner fra Hoklingen og ut i Hammervatnet der det er registrert ferskvannsmusling. Det vil ikke være utslipp til Fossingelva, og den vil derfor ikke bli berørt. Det er i forhåndsuttalelsene påpekt en risiko for spredning av fremmede plantearter gjennom evt. uttransport av løsmasser fra planområdet. Det vil være et masseunderskudd i feltet pga. oppfyllingsbehov i området VA (pumpestasjon) og tilliggende landbruksavkjørsel. Uttransport vil derfor ikke være nødvendig, og spredningsrisiko vil dermed være liten. Utførende entreprenør gjøres uansett oppmerksom på forholdet. Vann-, avløp-, energiløsninger, renovasjon Den sørlige delen av planområdet ligger naturlig til for selvfalltilkobling til eksisterende ledningsnett i enden av Hammerøyvegen. Nordlig del av området må av kloakkeres via en pumpestasjon som vil bli plassert lengst nordvest i planområdet (VA). Det kommunale ledningsnettet i Hammerøyvegen ble utskiftet og oppgradert for få år siden, og har ifølge Levanger kommune ved vann og avløp tilstrekkelig kapasitet for en feltutvidelse. På området skal etableres renovasjonsløsning med lukkede nedgravde containere. Det skal etableres trafo på området for strømforsyningen i planområdet. Utbyggingsavtale Utbyggingsavtale mellom tiltakshaver og kommunalteknikk i Levanger er under forhandling. Planprosess Medvirkning Det ble avholdt oppstartmøte mellom Innherred samkommune, grunneier Brynjar Aarnseth og 38 av 72

39 konsulent SB Plan og Prosjekt AS den Planarbeidet ble meldt igangsatt i lokalavisa Frostingen den og informasjon om oppstart av planarbeidet ble samtidig lagt ut på samkommunen sin hjemmesider. Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer ble tilskrevet med brev den med 4 ukers frist for evt. forhåndsuttalelser. Forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune (2 stk.), Statens vegvesen, NVE og NTE Nett er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Det samme gjelder innspill fra beboere i Hammerøyvegen som har ytret ønske om endret adkomst dersom tiltaket skal iverksettes. Dette innspillet ble besvart i tiltakshavers kommentar til Statens vegvesens uttalelse som står oppsummert i planbeskrivelsen. I kommunen ble planforslaget forelagt kommunalteknikk Levanger, barne- og ungdomsrepresentant og landbruksavdelingen. Forslagsstiller har vært i kontakt med Enhet kommunalteknikk i Levanger og inngått forhandlinger om en utbyggingsavtale. Barne- og ungdomsrepresentanten har gitt tilbakemelding om at minste uteoppholdsareal bør være i tråd med overordna plan, dvs. minimum 50 m 2 felles eller offentlig uteoppholdsareal per boligenhet. Vurdering: Arealbruk og forholdet til overordnet plan (kommunedelplan) og gjeldende regulering Kommuneplanen viser at planområdet dekkes av LNF-formål. Boligbebyggelse regnes ikke som LNF-formål, og planforslaget er dermed i strid med overordna plan. Planområdet ligger imidlertid helt inntil sentrumsplan for Åsen, datert , og kan ses som en naturlig utvidelse av Åsen sentrum. Dette er gjort tydelig ved at det er lagt opp til konsentrert, sentrumspreget boligbebyggelse. God tilgang til skole og andre nødvendige servicefunksjoner taler for at det er gunstig med konsentrert boligbebyggelse her. Tilgrensende areal i sør, Hammeøyvegen, er også avsatt til boligformål, og er delvis utbygd i dag. Med ny sentrumsplan for Åsen er det lagt opp til trafikkseparering som sikrer tryggere ferdsel for fotgjengere og syklister til nødvendige servicefunksjoner. Det vil dermed på sikt bli god separering mellom biladkomst på vestsiden av planområdet og sammenhengende gang- og sykkelvei fra østsiden av planområdet fram til skole, lekegrunn og servicefunksjoner. Grad av utnytting Regionale planmyndigheter har påpekt i forhåndsuttalelser at det bør legges opp til høy utnyttingsgrad, noe det også er tatt høyde for i planforslaget. Grad av utnytting er satt til å være veldig høyt i samtlige delområder i planområdet gjennom fastsatte øvre grenser for %-BYA. For delområde B1, B2/B3, B4 og B5 er det oppgitt %-BYA på henholdsvis 65 %, 70 %, 60 % og 45 %. I B5 er maks %-BYA lavere da terrenget er svært bratt her. Det legges også opp til mange boenheter, anslagsvis 50. Dette tilsier 3,7 boliger per dekar, og det i ulendt terreng. Dette svarer godt til «Regional plan for arealbruk Nord-Trøndelag» (2013), der det for eneboliger er anbefalt 1-1,5 boenheter per dekar, for rekkehus/leiligheter 2-3,5 boenheter per dekar, og for blokkbebyggelse med 3-4 etasjer 6-12 boenheter per dekar. Byggehøyder Byggehøydene i de ulike delområdene er satt til å være noe høyere enn rammene som er gitt i kommuneplanen. Her er det altså snakk om avvik fra overordna føringer. Kommuneplanens arealdel fastslår at boligbebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 6,5 meter, og maksimal mønehøyde på 9,5 meter over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade. Det er riktignok oppmuntret til høy utnyttingsgrad i planområdet da forslaget ikke er i tråd med overordna plan, slik at byggehøydene med bakgrunn i dette er forsvart. I tilgrensende boligfelt, Hammerøyvegen, regulert gjennom sentrumsplan for Åsen, er det fastsatt at det tillates gesimshøyde inntil 3,5 meter for bolighus med én etasje, og 6,0 meter for bolighus med 2 39 av 72

40 etasjer. De foreslåtte høydene på bebyggelsen i planforslag for Åsen sentrumsboliger kan oppleves som fremmed for beboerne i Hammerøyvegen. Dette er til en viss grad tatt hensyn til i planforslaget ved at det er sikret rom mellom de tilgrensende boligområdene ved at adkomstvei i planområdet blir liggende imellom. Byggehøydene anses ikke å begrense solforholdene i Hammerøyvegen da Hammerøyvegen ligger sør for planområdet. Den høyeste bebyggelsen er foreslått i delområde B1, hvor det skal være leilighetsbygg i tre etasjer i tillegg til delvis nedgravd parkeringskjeller. Dette området er nok best egnet til slik bebyggelse da terrenget er på sitt flateste her. Det er foreslått en gesimshøyde på inntil 10,5 meter, som er ganske høyt i forhold til nærliggende eksisterende boligbebyggelse i Hammerøyvegen, og i forhold til bestemmelsene i kommuneplanen. I tilstøtende sentrumsreguleringsplan, som i området ved planområdet ennå ikke er utbygd, er det fastsatt byggehøyder inntil 9,0 meter for industri- og tjenesteytingsarealer. Leilighetene i delområde B1 vil dermed til en viss grad møte høydene i tilstøtende reguleringsplan i øst. Den høye bebyggelsen her kan bidra til å avskjerme planområdet fra en framtidig utvidelse av industriområdet i tilknytning til Grilstad. Byggehøydene som er angitt i delområdene B2-B4 avviker også fra overordnet kommuneplan, men i noe mindre grad. I B2-B3 er det foreslått gesimshøyde på 7,5 meter, og det skal være flate tak. Kommunen vurderer at de ekstra avvikende 1,5 meterne kan sees å være nødvendig for å oppnå høy arealutnytting. Samtidig gir dette litt rom å gå på når man skal tilpasse leilighetsbygg i skrått terreng. For delområde B4 avviker gesimshøyden fra overordnet kommuneplan i samme grad som i delområdene B2-B3. I B4 hvor det er tenkt kjedete boliger eller rekkehus, er det lagt opp til at det kan være ulike takutforminger på husene. Det er dermed fastsatt ulike høydebestemmelser for ulike typer tak. Disse høydene svarer til høydene i vedtatte reguleringsplaner for boligbebyggelse det er naturlig å sammenligne med, blant annet Kjønstadmarka boligfelt 2 i Levanger og Lundentunet i Åsen sentrum. Bebyggelse, estetikk, utbyggingsmønster m.m. Planforslaget legger opp til en høy utnyttingsgrad i boligområdet, med flere leilighetsbygg, noe rekke- eller kjedete hus, og terrassert boligbebyggelse i det bratteste terrenget. Bebyggelsen blir moderne og vil trolig bidra til mer bypreg i bygda Åsen. Det er foreslått i reguleringsbestemmelsene at hvert delområde «skal ha samme hovedform på takløsning, og felles materialbruk og fargesetting eksteriørmessig». Det skal legges opp til forholdsvis lik utforming på bebyggelsen, men med ulik type boligbebyggelse mellom delområdene. Dette kan bidra til å bryte opp en uniform struktur. Uteoppholdsareal Totalt er 1040 m 2 avsatt til uteoppholdsareal i planforslaget, hvorav 680 m 2 er avsatt til lekeplass. Det resterende området er et grøntdrag i skrånende terreng som knytter boligbebyggelse i sentrum av planområdet til veg i nordvestre del av området. I planbestemmelsen til forslaget er det lagt opp til at det skal være minimum 50 m 2 uteareal egnet til lek og opphold per bolig som dekkes av balkong/terrasse, felles uteareal/lekeplass, eller på egen tomt. Det forventes ca. 50 boliger i planområdet ut fra planbeskrivelsen, noe som tilsier at det skal være 2500 m 2 uteoppholdsareal samlet i planområdet. Et resterende areal på 1460 m 2 må dermed dekkes av uteareal egnet til lek og opphold på egen tomt eller som fellesarealer som blir stående ubebygd i framtidig utomhus situasjonsplan for delområdene. Ovennevnte bestemmelse fraviker fra kommuneplanens arealdel da denne spesifikt fastslår at 50 m 2 uteoppholdsareal per boligenhet skal dekkes av felles eller offentlige arealer. I planforslaget er denne omformulert slik at uteoppholdsareal også kan dekkes av uteareal på egen tomt. Planforslaget oppfyller imidlertid kravene i kommuneplanen til minimumsavstand til ballfelt på minimum 1,5 dekar, og områdelekeplass på minimum 1,5 dekar dersom lekeplass i tilknytning 40 av 72

41 til skolen medregnes. Det kuperte terrenget i den nordlige delen av planområdet vil gjøre at det naturlig kan bli åpnet for en del grønne lommer innimellom bebyggelsen. Det er også fastsatt i reguleringsbestemmelsene at det skal legges til rette for et grøntareal/akebakke i østre del av boligfelt B5. Forslagsstiller viser til at grunneier stiller tur- og friområder på hans tomt til disposisjon. Lekeplassen er plassert fint i sentrum av boligområdet bort fra trafikkert veg. Kommunen forutsetter at det settes opp tilstrekkelig skjerming mellom småbarnslekeplass og tilstøtende parkering. Universell utforming og tilgjengelig boenhet I kommuneplanen er det fast satt at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for reguleringsplaner. Dette er vurdert ivaretatt i planforslaget ved at det er avsatt tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede, og tilstrekkelig antall tilgjengelige boenheter. I tillegg er det bestemt at uteoppholdsareal skal ha noe fast dekke for å sikre framkommelighet for barnevogn, rullestol etc. Kjøreadkomst, trafikk Adkomst gjennom Vedulslia vil være en hensiktsmessig adkomst i forhold til trafikkseparering i Åsen sentrum, og er den foretrukne løsningen for alle berørte parter. Denne adkomstveien inn til planområdet er ikke bygd ennå, men er ferdig regulert gjennom detaljregulering for Åsen sentrum. Det er foreslått en midlertidig adkomst ved at areal avsatt til gang- og sykkelvei i planområdet tas i bruk inntil ny adkomst gjennom Vedulslia er på plass. Forslagsstiller argumenterer med at trafikksikkerheten i denne perioden kan styrkes ved å legge inn i rekkefølgebestemmelsene at garasjebygg helt sørøst i planområdet ikke kan bygges før ny hovedadkomst til boligområdet er på plass. Dette vil gi bedre sikt for alle trafikanter. Rådmannen er imidlertid skeptisk til denne løsningen da trafikksikkerheten synes å ikke være tilstrekkelig ivaretatt. Dette med tanke på at denne veien er tenkt regulert bort i ny sentrumsplan for Åsen nettopp for å sikre god trafikkseparering mellom biltrafikk og myke trafikanter. I dette området er både skole, midlertidig barnehage og idrettsanlegg slik som fotballbane, og det ferdes dermed mange barn og unge i området. Økt trafikkbelastning, også med tanke på anleggstrafikk i utbyggingsfasen til boligområdet, er ikke ønskelig. Behovet for en midlertidig løsning synes heller ikke å være stor da tiltaket allerede er meldt inn på investeringsbudsjettet for kommunalteknikk Levanger. Forbedret påkobling til E6 og ny adkomst gjennom Vedulslia er ferdig regulert, og det er startet prosjektering/anbudsutarbeidelse, slik at det ligger til rette for at ny adkomst til boligområdet kan stå ferdig sommer/høst Altså vil ikke avslag på bruk av gang- og sykkelveg som midlertidig adkomst til boligområdet utsette tiltaket i særlig grad. Rådmannen innstiller på at boligområdet ikke kan tas i bruk før ny kjøreadkomst gjennom Vedulslia er etablert. Ny adkomst fra E6 gjennom Vedulslia vil forøvrig få funksjon både som adkomst til det nye utbyggingsområdet og jordbruksadkomst for GBNR 207/1 og 208/1. Gangforbindelser, skoleveg, folkehelse Gang- og sykkelveg er tenkt helt sørøst i området. Med ny hovedadkomst for biltrafikk gjennom Vedulslia vil gjeldende adkomst fra E6 bli mindre trafikkert og tryggere å bruke for fotgjengere og syklister. Dette vil sikre trygg framkomst for disse transportgruppene til sentrumsfunksjoner som skole, butikk, transportknutepunkt osv. 41 av 72

42 Parkering I kommuneplanen er det fastsatt at det skal være 1,5 parkeringsplasser per boligenhet for rekkehus/boliger med 3 eller flere enheter. I planforslaget er det bestemt at det skal være 1,2 plasser per bolig. 1 p-plass per delområde skal avsettes til bevegelseshemmede, og det skal avsettes 2 oppstillingsplasser for sykkel per bolig. Med bakgrunn i at det skal legges til rette for bruk av gang og sykkel som transportform, anser kommunen at det kan være rimelig å fravike fra kommuneplanen når det gjelder antall p-plasser avsatt per bolig. Dette støttes opp av at boligområdet er sentrumsnært og lett tilgjengelig i forhold til nødvendige servicefunksjoner og transportknutepunkt, som Åsen stasjon. Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Kommunen har vurdert tiltaket iht. prinsippene for offentlig beslutningstaking nedfelt i Naturmangfoldloven (NML) 8-12 og kommet frem til at det her ikke ligger noe til hinder for gjennomføring av tiltaket som planlagt. Dette med bakgrunn i at det ikke er kjennskap til/påvist prioriterte, truede eller nær truede arter iht. Norsk rødliste for arter 2010, eller utvalgte, truede eller nær truede naturtyper iht. Norsk rødliste for naturtyper 2011 som vil bli skadelidende som følge av tiltaket. Kommunen vurderer at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget basert på Naturbasen til Miljødirektoratet og Artsdatabankens artskart samt kommunens egen kjennskap til området er tilstrekkelig ift. sakens karakter og evt. risiko for skade på naturmangfold, jf. 8. Med dette legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Konklusjon Den foreslåtte arealutnyttelsen regnes å være i tråd med anmodninger om høy arealutnytting, og anbefalte antall boenheter per dekar iht. «Regional plan for arealbruk Nord-Trøndelag». Byggehøyder og samlet areal til uteopphold fraviker forøvrig fra overordnet kommuneplan, men synes å være forsvart ut fra planforslaget. En midlertidig bruk av gang- og sykkelvei som biladkomst inntil ny hovedadkomst gjennom Vedulslia er utbygd derimot, anses ikke å være et forsvarlig tiltak. Rådmannen tilrår at planforslaget sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn forutsatt at følgende rekkefølgekrav legges til i reguleringsbestemmelsene: Boligområdet kan ikke tas i bruk før ny hovedadkomst fra E6 gjennom Vedulslia er på plass. 42 av 72

43 Levanger kommune Sakspapir Detaljregulering garasjer i Jernbanegata, 2. gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mona Saursaunet mona.saursaunet@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/ /L Saksordfører: Gunnar Løvås, SV Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /17 Levanger kommunestyre /17 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt med 9 mot 2 stemmer INNSTILLING: Forslag til detaljregulering for Garasjer i Jernbanegata vedtas i medhold av plan- og bygningsloven med følgende tillegg: I reguleringsbestemmelsene legges til: «Rapport fra geoteknisk prosjektering skal være ferdig før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden.» «Kommunal hekk langs østsiden av tomt med gårds- og bruksnr. 315/139 skal bevares under anleggsfasen for bygging av garasjerekke innenfor bestemmelsesområde #3. Dette skal videreformidles til de som skal utføre byggearbeidet.» I plankartet legges til: Utvidelse av bestemmelsesområde #1 mot vest med ytterligere 5 plasser, slik det legges opp til i PUKs vedtak 9/ : «Utvidelse av garasjeanlegget. Da gis det mulighet til forhandlinger i forhold til hvordan garasjene ønskes å plasseres.» Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til detaljregulering for Garasjer i Jernbanegata vedtas i medhold av plan- og bygningsloven med følgende tillegg: I reguleringsbestemmelsene legges til: 43 av 72

44 «Rapport fra geoteknisk prosjektering skal være ferdig før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden.» «Kommunal hekk langs østsiden av tomt med gårds- og bruksnr. 315/139 skal bevares under anleggsfasen for bygging av garasjerekke innenfor bestemmelsesområde #3. Dette skal videreformidles til de som skal utføre byggearbeidet.» I plankartet legges til: Utvidelse av bestemmelsesområde #1 mot vest med ytterligere 5 plasser, slik det legges opp til i PUKs vedtak 9/ : «Utvidelse av garasjeanlegget. Da gis det mulighet til forhandlinger i forhold til hvordan garasjene ønskes å plasseres.» Vedlegg: Planbeskivelse garasjeanlegg Jernbanegata Plankart garasjeanlegg Jernbanegata R.best garasjeanlegg Jernbanegata rev L20-01 Illustrasjonsplan L60-01 Illustrasjoner 3D L60-02 'Garasjer Jernbanegata' satt inn i plan 'Omra deplan for levanger sentrum' Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser (8 stk.) Saksopplysninger: Sammendrag. Hensikten med planen er å legge til rette for parkering og garasjer i Jernbanegata, i Levanger sentrum. Garasjer lenger sør i Jernbanegata skal rives for å gjøre plass for ny regulert gate og fortau. Levanger kommune har inngått avtale om videreføring av leieavtale for garasje med de av leietakerne som har ønsket det. Dette forutsetter oppføring av 26 nye garasjer i planområdet, som er en økning med 5 garasjer fra opprinnelig planforslag. Øvrig areal skal brukes til offentlig parkering med mellom plasser, avhengig av hvor mange garasjer som bygges. Komplett planforslag er innsendt av Agraff AS. Planforslaget er innsendt på vegne av Levanger kommune som forslagsstiller. Høring. Planforslaget er framlagt for høring og offentlig ettersyn i samsvar med PUK-sak nr. 9/17. I forbindelse med høringen og offentlig ettersyn har det innkommet de uttalelser som nedenfor er gjengitt i sammendrag og kommentert: 1. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat Ingen merknader. 44 av 72

45 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune, dat Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Kulturminnefaglig uttalelse Anbefaler tett samarbeid med Byantikvaren i Levanger kommune og anmoder om at varslingsplikten for nye funn av automatisk fredete kulturminner jf. kulturminneloven 8 overholdes og videreformidles til de som skal utføre arbeid i anleggsfasen. Kommentar: Byantikvaren ble inkludert i planarbeidet innledningsvis. Byantikvarens skisse og vurderinger gikk ut på å plassere garasjene langs planområdets vestside, mot regulert veg. Det var også satt av et mindre friområde i byantikvarens skisse. Denne løsningen kom imidlertid i konflikt med restriksjonssone for anlegg i grunnen og ble dermed forkastet. Kommunen ønsket heller å legge vekt på høy parkeringskapasitet og arealeffektivitet i forhold til vintervedlikehold av området. Varslingsplikten jfr. kml 8 inngår allerede i planbestemmelsene, og videreformidles til de som skal utføre arbeid i anleggsfasen. Bane NOR SF, dat Bane NOR anser det som positivt at det er tatt inn en bestemmelse som krever at geotekniske forhold skal avklares før søknad om ny bebyggelse, dette jf. planens bestemmelse Statens vegvesen, dat Ingen merknader. 4. Norges Vassdrags- og Energidirektorat, dat. Det er positivt at det er foretatt en ROS-analyse der risikoen for uønskede hendelser knyttet til naturfarer er vurdert. Under punkt 1. Masseras / skred i ROS-analysen er det henvist til at NVE har vurdert det dit hen at det ikke er behov for videre undersøkelser. Det må her presiseres at NVE ikke har gitt en geoteknisk faglig vurdering av forhold knyttet til masseras / skred innen planområdet eller har vurdert områdestabiliteten. En er enig med kommunen når det i 4.2. i planbestemmelsene settes krav til geoteknisk avklaring før søknad om tiltak innvilges. I kommunens forslag til bestemmelser står: «Geotekniske forhold skal avklares før søknad om tiltak for ny bebyggelse.» Kommunen bør vurdere om følgende ordlyd bør benyttes: «Rapport fra geoteknisk prosjektering skal være ferdig før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden.» Med bakgrunn i den flomsonevurderingen som er foretatt av kommunen, har NVE ikke merknader ut over dette til planforslaget. Kommentar NVEs tilbakemelding tas til følge ved at foreslåtte ordlyd til bestemmelse om krav til geoteknisk rapport tas inn i planforslaget. 45 av 72

46 5. Toril og Gunnar Martin Knudsen, dat Slik den nye reguleringen av området foreslåes, vil ett av få grønne lunger i Levanger sentrum gå tapt. Parkområdet har, helt siden opparbeidingen av området, fungert som lekeplass og rekreasjonsområde for barn, ungdom og voksne, og vi registrerer med glede et økende antall barnefamilier i nærområdet. Det vil være et tap for alle, også besøkende, om biler og garasjer overtar området. Stadionparken vil i denne sammenheng ikke være en erstatning for tap av parkområdet. For barnefamilier i nærområdet vil avstand og trafikkale forhold begrense mulighetene til å benytte Stadionparken som leke- og rekreasjonsområde. Ved en omregulering av området vil bokvaliteten vår bli forringet: garasjer og p-plasser som nærmeste nabo kontra dagens grøntareal, og verdien av boligen vår vil etter all sannsynlighet bli redusert sammenlignet med dagens planløsning. Ved en evt. utbygging av garasjer, bygges disse på eksisterende parkeringsområde, og grøntområdet bevares som i dag. Kommentar Se kommentar til naboinnspill under. 6. Naboer i Jernbanegata, Håkon den Godes gate og Kirkegata (utdrag), dat Fjerning av friområde til fordel for utvidelse av parkeringsareal ikke er ønsket eller fremtidsrettet sentrumsutvikling. Dagens friareal muliggjør samhandling og aktivitet, hvilket er viktig for et sunt og inkluderende nabolag og bomiljø. Nabolaget har ikke annet uteareal som er egnet som møteplass for samhandling mellom barn, ungdom, voksne og eldre. Denne delen av sentrum har et stort antall barn i barnehage- og skolealder. I saksdokumentene heter det at rekreasjonsfunksjonen i friområdet er erstattet av Stadionparken. Stadionparken og Sejersteds park er ikke nærmiljøanlegg for barna som bor her (særlig for barn 0-10 år), både på grunn av avstand og sterkt trafikkerte veier. I saksdokumentene opplyses det at man tar utgangspunkt i mangel på registreringer gjort i «Barnetråkk» når man antar at området er lite brukt. Vi vil påpeke at registreringene gjennomføres på utvalgte skoletrinn, og representerer slik sett ikke et samlet «høring» av barnegruppen. Barnas radius fra hjemmet øker med alderen, og det er følgelig de yngre barna som har størst behov for en nærlekeplass. Barnetråkk er et verktøy for å gi barn en stemme i planprosesser. Blant annet kan barn registrere steder de ikke synes det er trygt å oppholde seg. Vi opplever at medvirkningsverktøyet brukes motsatt av formålet, da det er åpenbart at et parkeringsanlegg vil være å prioritere de voksnes interesser fremfor barn og unges arealbehov i deres bo-område. Vi har vanskelig for å se at tilrettelegging for mer parkering i sentrum, gjennom nedbygging av grøntareal, er forenelig med målsetningen om å redusere trafikken i og gjennom sentrum. Det diskuteres stadig parkeringshus i sentrum, senest i forbindelse med forslag til kulturhus på bibliotektomta/nedre Torg. Vi ser det som svært uheldig, og 46 av 72

47 forhastet, å nedbygge dette friarealet samtidig som man vurderer mer effektive parkeringsløsninger i umiddelbar nærhet. Høringsuttalelsen er underskrevet av 21 husstander i Jernbanegata, Håkon den Godes gate og Kirkegata. I disse 21 husstandene er det 15 barn under skolealder, 15 barn i grunnskolen, 2 ungdommer i vgs. Kommentar Etablering av garasjer i dagens friområde vil være positivt med tanke på at man blir kvitt de falleferdige garasjene langs Jernbanegata. Det negative aspektet er at et grønt friområde forsvinner. Kommunen har sett det som nødvendig å erstatte de gamle garasjene, og i den forbindelse har det vært ett areal i nærområdet som har skilt seg ut som ubebygd og tilgjengelig for etablering av nye garasjer. Det er uheldig at grøntområder som benyttes av enkelte beboere i nabolaget kan måtte vike i slike tilfeller. Vi ønsker likevel påpeke at eneboligene i nærheten av planområdet har forholdsvis store uteområder på egen tomt. I boligområder i bysentrum vil det typisk være mindre uteareal sammenlignet med boligområder utenfor sentrum. Vi tar uttalelsen om at Barnetråkk-registreringer benyttes mot sin hensikt til etterretning, og ser begrensningene av slike registreringer. Vi vil bemerke at Barnetråkkregistreringene kun brukes som et tilleggsverktøy når det gjelder vurdering av barns interesser. Det er en fordel å kunne planlegge nye parkeringsplasser lagt i kjeller, men det er viktig å påpeke at hovedformålet med reguleringsarbeidet er å tilrettelegge for garasjer og disse bør av åpenbare grunner være på bakkenivå. 7. Skillelia Plan- og Utbyggingsselskap AS v/per Audun Letnes, dat Vi er nabo til reguleringsplanen som eiere av Jernbanegata 38 gnr/bnr 315/48. Vi er også eier av en av de garasjeplassene som skal erstattes ved denne reguleringen. Det er ønskelig at markering av areal for garasjebygging ikke settes for snevert, slik at en allerede på reguleringstidspunktet er bundet til plassering. Vi mener at annen plassering av garasjer er mer hensiktsmessig enn den som er vist på illustrasjonsplanen. Fordi vi er interessenter både som naboer til planområdet, og garasjeplasseiere. er vi interessert i å komme i direkte dialog med Levanger kommune om konkret plass, og om mulig grensejustering for å få garasjeplassen direkte innlemmet i vår tomt. Vi ønsker også å kunne diskutere adkomst til tomt i samme omgang. Kommentar Møte med høringspart ble avholdt Av diskusjonen gikk det frem at tomteeier ønsket en utvidelse av tomtegrensa mot øst på ca. 2,5 meter, mot at de ikke krever garasjeplass av kommunen. Dette forslaget medfører imidlertid at det blir plass til én mindre garasje innenfor bestemmelsesområde #2, samt at det blir snevrere å kjøre forbi garasjerekke innenfor bestemmelsesområde #1. Av prinsipp bør det være slik at enten alle eller ingen av de berørte naboene får mulighet til en slik «kompensasjon» for virkningene av planforslaget. 47 av 72

48 Endringer etter høring. I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene: Plankart. Plankartet er oppdatert i tråd med PUK vedtak 9/ : «Utvidelse av garasjeanlegget. Da gis det mulighet til forhandlinger i forhold til hvordan garasjene ønskes å plasseres.» Bestemmelseområde for garasje #1 er utvidet med ytterligere 5 plasser mot vest. Bestemmelser. Krav om geoteknisk rapport Bestemmelse om bevaring av hekk på kommunal tomt som grenser mot gnr./bnr. 315/139. Vurdering: Planforslaget er ikke i tråd med overordna reguleringsplan «Områderegulering for Levanger sentrum». Planforslaget avviker fra overordna plan slik: Friområde F2 og offentlig parkeringsplass P1 endres til kombinert formål o_g/p Garasjer/parkeringsanlegg. Det er et behov for erstatning av garasjene i Jernbanegata siden politikerne har lagt sterke føringer for at dagens garasjerekker lags Jernbanegata skal fjernes i tråd med ny områderegulering for Levanger sentrum. Det vil være en stor fordel å bli kvitt de falleferdige garasjene i Jernbanegata som har vært et mye omtalt sår i bybildet. Erstatningsarealet for plassering av nye garasjer som avgrenses av planområdet må sies å ikke være optimalt til formålet, i og med at fasongen av arealet ikke tillater god parkeringsutnytting av området, og i tillegg må et grønt friområde vike. Dersom dagens brukere av kommunens leieordning for garasjer overhode skal ha noe nytte av de nye garasjene, må disse plasseres i nærheten av der brukerne bor. Dagens plassering av garasjer er ikke aktuelt da dette arealet er regulert til veg og fortau i ny områderegulering. Samtidig er det behov for parkeringsplasser i sentrum. Det kan dermed sies å være uheldig men samtidig nødvendig at dagens friområde og parkeringsareal reguleres til kombinert garasje- og parkeringsareal. Flere av naboene til planområdet har i løpet av høringsperioden uttalt at de er sterkt imot omdisponering av dagens friområde. De hevder at dette friområdet er det eneste grøntarealet tilgjengelig for lek og uteopphold i nærheten av boligene i Jernbanegata, Håkon den Godes gate og Kirkegata. De påpeker at nærlekeplasser med kort gangavstand fra hjemmet er spesielt viktig for småbarnsfamilier. Kommunen vil påpeke at man må regne med at tilgang til grøntområder er dårligere i byer sammenlignet med områder utenfor byene. Likevel fins det grøntområder i nærheten av planområdet som er egnet for aktivitet, rekreasjon og som sosiale møteplasser. Dette gjelder for eksempel Stadionparken, Sejersteds park og Sjøparken. I ny områderegulering for Levanger sentrum er det regulert inn elvepromenade ved siden av det aktuelle planområdet, se fig. 1 på neste side. Frigjøring av arealet hvor de gamle garasjene står vil åpne for at områderegulering for Levanger sentrum på sikt kan 48 av 72

49 realiseres. Regulering av områder i denne reguleringsplanen kan ligge et godt stykke frem i tid, men hensikten er at områdene skal disponeres i tråd med gjeldende plan. Dagens friområde er ikke spesielt tilrettelagt for lek for små barn i dag og området er heller ikke observert å være mye i bruk. Det vil være lite hensiktsmessig å avsette noe av planområdet til småbarnslekeplass da denne vil bli inneklemt mellom parkering og fremtidig vegkryss og vegtrasé øst for planområdet. Fig 1. Utsnitt fra kartinnsynsløsning på nett som viser reguleringsformål i området Levanger sentrum. Regulerte eksisterende og fremtidige grøntområder og lekeareal er markert med rødt kryss. Regulert fremtidig elvepromenade er markert med blå kryss. Naboene peker også på at omdisponering av grøntområder til parkering er lite framtidsrettet utvikling, og at dersom man skal tilrettelegge for mer parkering bør dette være lagt i parkeringskjeller. Å legge parkering i kjeller er i utgangspunktet et godt arealbesparende tiltak, men er lite aktuelt i dette tilfellet. Det er i hovedsak garasjer man skal tilrettelegge for med dette planarbeidet, og disse bør uansett være på bakkenivå. Byantikvaren i Levanger kommune har helt innledningsvis i prosjektet laget en planskisse hvor garasjene var plassert på rekke langs østre tomtegrense av planområdet. En slik utforming skulle være gunstig både for å opprettholde kvartalsstrukturen i Levanger sentrum, og for å gi mer rom mellom garasjene og de nærmeste berørte naboene. Denne skissen var imidlertid ikke forenelig med byggerestriksjonen for anlegg i grunnen som strekker seg langs østsiden av tomta. Byantikvarens forslag ble dermed forkastet, og kommunen har siden fokusert på løsninger med plassering av garasjene langs vestsiden av arealet. Det har vært et viktig prinsipp for kommunen at garasjene på tomta skal stå mest mulig samlet og samtidig være adskilt fra den offentlige parkeringen slik at man unngår mye unødvendig gjennomkjøring etter leting etter ledig parkeringsplass. Når garasjerekkene står samlet langs tomtegrensen mot nabobebyggelsen i vest vil det også sikres tilstrekkelig plass for vedlikehold og brøyting av parkeringsarealet. 49 av 72

50 Kommunen har lagt opp til at dersom garasje ikke er bygd innen 3 år fra avtaletidspunkt faller rettigheten til å sette opp garasje bort. Det er dermed naturlig å anta at ikke alle 26 garasjene vil bli utbygd. Det kunne dermed vært en fordel å ha prioritert utbyggingsrekkefølge, slik at garasjerekke som anses å ha minst ulempe for de nærmeste naboene bygges ut først. Dette vil i midlertid være vanskelig å gjennomføre i praksis i og med at garasjene bør være plassert nærmest mulig brukerne. Konklusjon Så langt det er mulig er både positive og negative aspekter ved planforslaget forsøkt belyst i dette saksfremlegget. Selv om det ikke er en gladsak at et grønt friområde i byen søkes omregulert til garasje- og parkeringsformål, vil en slik reguleringsplan åpne for at de gamle garasjene i Jernbanegata kan rives, slik at ny områderegulering og fremtidig plan for Levanger sentrum kan realiseres. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for garasjer i Jernbanegata vedtas i medhold av plan- og bygningsloven med følgende tillegg: I reguleringsbestemmelsene legges til: «Rapport fra geoteknisk prosjektering skal være ferdig før det kan gis igangsettingstillatelse til tiltak innen planområdet. Av rapporten skal det framgå om det er behov for geoteknisk oppfølging av spesielle arbeider i byggeperioden.» «Kommunal hekk langs østsiden av tomt med gårds- og bruksnr. 315/139 skal bevares under anleggsfasen for bygging av garasjerekke innenfor bestemmelsesområde #3. Dette skal videreformidles til de som skal utføre byggearbeidet.» I plankartet legges til: Utvidelse av bestemmelsesområde #1 mot vest med ytterligere 5 plasser, slik det legges opp til i PUKs vedtak 9/ : «Utvidelse av garasjeanlegget. Da gis det mulighet til forhandlinger i forhold til hvordan garasjene ønskes å plasseres.» Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Forslag i møte: Oversendelsesforslag fra Gunnar Morten Løvås, SV: Garasjerekke benevnt med tallet 3 i illustrasjonsplan må vurderes flyttet til parkeringsplass, forlengelse av garasjerekke 1. Området blir deretter frigjort til parkering for biler. 50 av 72

51 Forslag til tillegg fra Bjørg Boneng, SP: Utvidelse av garasjeanlegget. Da gis det mulighet til forhandlinger i forhold til hvordan garasjene ønskes å plasseres. Saksordfører: Gunnar Morten Løvås, SV: Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Tillegg fra Bjørg Boneng vedtatt med 10 mot 1 stemme. Oversendelsesforslag fra Gunnar Morten Løvås avvist med 9 mot 2 stemmer. VEDTAK: Forslag til detaljregulering for garasjer i Jernbanegata, mottatt av kommunen , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens Utvidelse av garasjeanlegget. Da gis det mulighet til forhandlinger i forhold til hvordan garasjene ønskes å plasseres. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til detaljregulering for garasjer i Jernbanegata, mottatt av kommunen , sendes på høring og legges fram for offentlig ettersyn iht. plan- og bygningslovens av 72

52 Vedlegg: Levanger kommune Kommunestyret Sakliste 1 Planbeskrivelse garasjeanlegg Jernbanegata 2 Plankart garasjer Jernbanegata 3 Rbestemmelser garasjer Jernbanegata 4 ROS - analyse garasjer 5 Illustrasjonsplan 6 Illustrerende snitt 7 Prinsipp utforming garasjer 8 Illustrasjoner 3D 9 'Garasjer Jernbanegata' satt inn i plan 'Områdeplan for levanger sentrum' Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forhåndsuttalelser (7 stk) Saksopplysninger: Bakgrunn Hensikten med planen er å legge til rette for parkering og garasjer i Jernbanegata, i Levanger sentrum. Private garasjer lenger sør i Jernbanegata skal rives for å gjøre plass for ny regulert gate og fortau. Levanger kommune inngår avtale om erstatningssum med alle eierne, og avtale om tilgjengelig areal på planområdet med de av eierne som ønsker å oppføre ny garasje. Det forutsettes oppføring av 21 garasjer på området. Øvrig areal skal brukes til offentlig parkering med ca. 55 plasser. Komplett planforslag er innsendt av Agraff AS. Planforslaget er innsendt på vegne av forslagsstiller Levanger kommune. Planområdet Planområdet på 2,7 dekar ligger nordøst i Levanger sentrum med grense til Levangerelva på nord- og østsiden, samt boligbebyggelse i sørvest og gravlund i nordvest. Jernbanen med bru over elva ligger med kort avstand fra planområdets sørlige avgrensning. Planområdet består i dag delvis av parkeringsplass øverst i området, og park/friområde i mesteparten av det resterende arealet. En gangvei går ytterst i planavgrensningen langsmed elva. Planstatus Planområdet dekkes av områderegulering for Levanger sentrum vedtatt i I denne reguleringsplanen er eksisterende gangsti, friområde og parkeringsplass regulert med avgrensning tilsvarende dagens situasjon i området. Planforslaget Generelt Det skal legges opp til 21 garasjer og 55 p-plasser. Inn- og utkjørsel fra parkeringsanlegget skal være både øverst i området og nederst i planområdet. Bebyggelsen Garasjene skal plasseres i 3 rekker, som skal ligge nært grensa mot naboeiendommene vest for planområdet. Garasjene skal fremstå som enkle, men godt formede byggverk med referanser til bebyggelsen i Levanger sentrum. Garasjene oppføres med pulttak med 52 av 72

53 10º helling. Det skal være trekledning i alle deler, og fargesetting skal baseres på farger innarbeidet i Levanger sentrum gjennom veilederen Byggeskikk og estetikk i Levanger. Det kan velges mellom tre fargekombinasjoner: oker, rød eller hvit. Garasjerekkene skal ikke fremstå som monotone og fargene skal synliggjøre at garasjerekken er inndelt i flere separate garasjer. Det er derfor ikke anledning til at flere enn to tilstøtende enkeltgarasjer velger samme fargekombinasjon. Bebyggelse innenfor 4 meter fra eiendomsgrense mot naboeiendommer med bebyggelse skal oppføres med brannmotstand jfr. gjeldende regelverk, TEK10. Biladkomst og gang-/sykkelveg Inn- og utkjørsel er plassert både øverst i planområdet ved dagens adkomst, og nederst i planområdet. Planforslaget medfører ingen endringer av eksisterende gang- og sykkelvei på begge sider av parkeringsanlegget. Støy Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold, støvdemping og støyforhold. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analysen utarbeidet med bakgrunn i DSBs veileder, er basert på informasjon fra nettsider og oppslagsverk hos NVE, NGU, Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Artsdatabanken, informasjon fra Levanger kommune samt egne vurderinger. Forhold med sannsynlighet/konsekvens-vekting i gul kategori, er sårbar fauna, vassdragsområder (Levangerelva), kulturminner, rekreasjonsområder og støy og støv fra trafikk. I ROSanalysen er hvert enkelt aktuelt forhold gitt en kommentar med en vurdering av konsekvens og mulige tiltak. Forhold som legges til grønn kategori er masseras/skred, veg/bru/kollektivtransport, og ulykke ved anleggsgjennomføring. Ingen av forholdene i det aktuelle området legges til rød kategori. Foreslåtte tiltak oppsummert innledningsvis i ROS-analysen: Føringer for bebyggelse, materialvalg og farger legges i reguleringsbestemmelsene for å tilpasse bebyggelsen til den verneverdige trehusbebyggelsen i Levanger sentrum. I anleggsfasen må trafikk og forurensing håndteres gjennom egne planer for å hindre forurensing til elv og grunn. Randvegetasjonen langs elva skal ivaretas. Et rekreasjonsområde blir omdisponert til parkering. Dette området antas lite brukt, og funksjonene i friområdet er allerede erstattet av Stadionparken. ROS-analysen ser ut å være helhetlig og oppklarende i forhold til vurdering av virkning og behov for tiltak. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Området ligger like i nærheten av trehusbebyggelsen i Levanger sentrum. Bestemmelser som ivaretar hensyn til tilgrensende arkitektur integreres i reguleringsplanens bestemmelser, se under «Bebyggelsen» på side 2 i saksfremlegget. I tillegg er det i bestemmelsene også sikret at framtidig utbygging skal stanses og fylkeskommunen kontaktes dersom hittil ukjente kulturminner blir oppdaget underveis i utbyggingen. 53 av 72

54 Biologisk mangfold Etter søk i Naturbase, Gint og Artskart har forslagsstiller kommet fram til at det ikke foreligger kjente forekomster av viktige arter eller viktige naturtyper innenfor planområdet. Like utenfor planavgrensningen er et område langsmed Levangerelva avgrenset som viktig naturtype i Nord- Trøndelag: Viktig bekkedrag. Vegetasjonsskjermen ivaretas i gjeldende plan for Levanger sentrum. Overvannshåndtering, sikringssone anlegg i grunnen Overvann, drenering og takvann fra garasjene ledes til offentlig nett som går gjennom området. Dette forholdet skal ivaretas i byggesøknad. Kommunalteknikk Levanger har gjort det klart at det ikke skal oppføres bebyggelse innenfor en avstand på 4 meter fra ledningstrasé for offentlig avløp under grunnen. Garasjene er dermed tenkt plassert på vestsiden av planområdet bort fra sikringssone rundt ledningstraséen. På to punkter i plankartet er det små avvik fra denne generelle 4 meters grensa, som synliggjøres ved at sikringssonen legger seg rundt en liten flik av hjørnet på to av bestemmelsesområdene for garasjerekker. Dette var nødvendig å gjøre for å få plass til to ekstra garasjer i disse rekkene. Forholdet anses å være uproblematisk grunnet svært begrenset omfang. Planprosess Medvirkning Samråds- og medvirkningsprosessen har begrenset seg til varsling av berørte eiere, naboer og aktuelle offentlige organer, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, NTE nett AS, og Direktoratet for mineralforvaltning (DIRMIN). Undervegs i planarbeidet har det vært tett kontakt med relevante aktører i Levanger kommune og Innherred samkommune. Det har også vært telefonkontakt med berørte naboer. Oppstart av reguleringsarbeid ble annonsert i avisa Innherred , og samtidig på Levanger kommunes nettside. Uttalelser fra Statens vegvesen, DIRMIN, Jernbaneverket, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord- Trøndelag fylkeskommune, samt grunneierne på nabotomta gbr.nr. 315/139 er oppsummert og kommentert i planbeskrivelsen. Forhåndsuttalelse fra intern part i kommunen, byantikvaren, er oppsummert og kommenter under vurdering av Bebyggelse, estetikk, utbyggingsmønster m.m. i saksfremlegget. Vurdering: Arealbruk og forholdet til overordnet plan (kommunedelplan) og gjeldende regulering Planen avviker fra gjeldende plan L Områderegulering for Levanger sentrum slik: Friområde F2 og offentlig parkeringsplass P1 endres til kombinert formål o_g/p Garasjer/parkeringsanlegg. Her er det altså snakk om et friområde som går tapt. Forslagstiller antar at området i dag er lite brukt. Denne antagelsen støttes opp av mangel på registreringer av barnetråkk i friområdet jfr. innsynsløsning på nett for planleggere: «Barnetråkk» - Levanger kommune. Kommunen forutsetter at vurderingen av områdets bruk i dag er basert på befaring i området. I kommuneplanens bestemmelser står det i pkt. 8 at «Ved eventuell omdisponering av areal som i planer er avsatt til felles 54 av 72

55 uteoppholdsareal eller friområde og er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdige erstatningsareal.» Det aktuelle friområdet er sannsynligvis egnet for lek, selv om bruken antas å være liten. Forslagsstiller poengterer at funksjonene i friområdet allerede er erstattet med Stadionparken. Grad av utnytting Reguleringsbestemmelsene fastslår at BYA for hver enkelt garasje skal være 3 x 6 meter. Dette vil utgjøre et samlet areal til garasjeanlegg på 378 m 2. Et prinsipp for planarbeidet har vært maksimal utnytting av arealet, da det er behov for parkeringsareal nært sentrum i Levanger. Enkel drift av det offentlige anlegget har ligget til grunn. Byggehøyder Garasjene skal ha pulttak. Bygningenes høyde målt fra ferdig terreng til gesims, skal ikke overstige laveste terreng med 3,7m for side med garasjeport og 2,5m på motsatt side. En slik løsning bidrar til å skape mer rom og solinnstråling til de tilgrensende bolighusene. Bebyggelse, estetikk, utbyggingsmønster m.m. Kommunen stiller seg positiv til at «Byggeskikk og estetikk i Levanger» er benyttet i planarbeidet. Trehusbebyggelsen i Levanger er verneverdig, og det er viktig at ny bebyggelse i nærområdet forholder seg til bylandskapets karakter og byggeskikk. Under er en enkel illustrasjon av plasseringen av garasjebebyggelsen med noe fargesetting iht. planforslagets bestemmelser. Byantikvaren i Levanger har i forhåndsuttalelse basert på en tidligere versjon av planforslag med illustrasjoner kommentert at volumene må følge og forsterke gateløpene, dette med tanke på den stramme utformingen ellers i nærområdet med kvartalhusstruktur. Bokvaliteten for naboeiendommene bør sikres ved at det legges inn en buffer i form av felles uteoppholdsareal. Det anbefales også generelt å sikre noe grøntstruktur. Byantikvaren påpeker videre at underdeling av lange horisontale fasader i utgangspunktet spiller på trehusbebyggelsen i Levanger, men at taktypen ikke må fremstå underdelt iht. foreslått saltakutforming i tidligere versjon. 55 av 72