TILSTANDSRAPPORT. Fredrikstad fengsel. Fredrikstad kommune. Prosjektnummer: Dokumentnummer: 10 Rev.: 03

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT Fredrikstad fengsel Kunde: Prosjekt: Fredrikstad kommune Fredrikstad fengsel Prosjektnummer: Dokumentnummer: 10 Rev.: 03

2 Rapportstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast/internt Utarbeidet av: Sign.: Anders Heramb Johansen Kontrollert av: Sign.: Olai Johansen Prosjektleder: Lars Olav Holmen Prosjekteier: Anders Heramb Johansen Revisjonshistorikk: Oppdatering før anbud NOANJO Oppdatering soppsanering ARBEID NOANJO NOOLJO Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Statsminister Torpsvei 1A NO-1738 Sarpsborg, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo A n de r s He r a mb J oh an se n Sivilingeniør Sarpsborg/Bygg og konstruksjon Mobil anders.johansen@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Befaring Oversikt Tak Takflate Takflate Takflate Takflate Takflate Takflate Område Område Sopp og råte Tiltak Sanering av hussopp Bygningsmessige tiltak Opsjoner Prisskjema RAPPORT SIDE 3 AV 27

4 1 Innledning Sweco Norge har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune å utføre tilstandsvurdering og kalkyle for nødvendige arbeider ved Fredrikstad fengsel i Gamlebyen. Bygget ble oppført ca Det er i 3 etasjer med murte vegger av teglstein, gulv i 1, og 2.etg med trebjelkelag og tak med sperrer av tre. Taktekking består av tegltakstein eller blikkplater på undertak av opplektet bordkledning. Undertak er tekket med varierte produkter på de forskjellige takflatene. Her er det brukt sutaksplater, asfaltpapp og duk. Fredrikstad fengsel har over tid hatt utfordring med vanninntrenging som har ført til at ekte hussopp har fått vokse fritt. Det er i nyere tid utført sanering i deler av bygget for å få bukt med hussoppen. Siste fase av sanering er ikke utført. Det er i tillegg utfordring med utett tak og diverse råteskader av bæresystemet. 2 Befaring Det er utført flere befaringer i Fredrikstad fengsel. Nødvendig riving har blitt utført for å avdekke problemområder med sopp og råte. 2.1 Oversikt Under vises en oversikt over takflater og konkrete problemområder. Samt oversiktsbilde tatt fra tårn. RAPPORT SIDE 4 AV 27

5 Figur 1 Oversikt takflater og problemområder RAPPORT SIDE 5 AV 27

6 Bilde 1 Oversiktsbilde tak RAPPORT SIDE 6 AV 27

7 2.2 Tak Hele takkonstruksjonen er bygd opp mer eller mindre likt. Den består av takstoler, åser, undertak av bord, membran/ plateprodukt, lekter/sløyfer og taktekking med takstein eller blikkplater Takflate 1 Taket er bygd opp med undertak av bord med not og fjær. Over dette er det en eldre papp, sløyfer, lekter og tegltakstein. Undertak og sperrer er nyere enn for resten av takkonstruksjon i bygget. Takrenner er delvis løsnet og er gamle. Nedløp viser tydelig aldring med rust og hull. Over ytterveggene er det belagt med sinkbeslag som går over takstein. Bilde 2 Oppbygging takflate 1 Bilde 3 Takrenner og nedløp takflate 1 RAPPORT SIDE 7 AV 27

8 Bilde 4 Innvendig takflate Takflate 2 Taket er bygd opp med undertak av bord som under og påligger. Over dette er det en eldre papp, sløyfer, lekter og tegltakstein. Underlagspappen er registrert som meget porøs og det er registrert rift/hull. Pappen antas å ligge rett på undertak som er over og underligger. Takrenne ender opp med utløp ved gradrenne ved takflate 3. Renne ved grad har hull og er rustent. Fasade viser tydelige tegn på oppfukting over lengre tid. Det er trolig på grunn av at takrenner oversvømmes. Fasaden her vender inn mot bakgård og veggen er mer eller mindre alltid i skyggen for sol. Veggen er da oppfuktet over lengre perioder om gangen ved nedbør. Nedløp viser tydelig aldring. Møne er utført med platetekking av sink. Der møne møter brannmur ved takflate 3 kunne man se rett ut i friluft innenifra. Brannmurer er belagt med sinkplater og ut på takstein. Takflate 1 og takflate 2 virker å ha hatt en oppgradering samtidig. Det er registrert samme takpapp, sløyfer og lekter på begge flatene. Det er også et takoppløft som er utett. Det er lite/mangelfull lufting ved raft/gesims inn til loft. Bilde 5 Takflate 2 RAPPORT SIDE 8 AV 27

9 Bilde 6 Takoppløft takflate 2 Bilde 7 Bakgård Bilde 8 Oppfukting fasade bakgård RAPPORT SIDE 9 AV 27

10 Bilde 9 Innvendig takflate Takflate 3 Taket er bygd opp med undertak av bord som under og påligger. Over dette er det asfaltpapp av eldre dato, sløyfer og galvaniserte plater med stående falser. Platene er svært rustne og det kan ikke utelukkes at det er sprekker/hull i disse, spesielt ved falser og overganger. Her er det også takoppløft. Bilde 10 Takppløft takflate 3 RAPPORT SIDE 10 AV 27

11 2.2.4 Takflate 4 Taket er bygd opp med undertak av bord som under og påligger. Over dette er det sutaksplater, sløyfer, lekter og tegltakstein. Sutaksplater, sløyfer og lekter virker å være av nyere dato. Takrenne ender opp med utløp ved gradrenne ved takflate 3. Renne er av nyere dato og utført i kobber. Piper og takoppløft er beslått med plastbelagt beslag av nyere dato. Møne er utført med platetekking av plastbelagt beslag. Bilde 11 Takoppløft takflate 4 Bilde 12 Kobbertak takflate 4 RAPPORT SIDE 11 AV 27

12 2.2.5 Takflate 5 Taket er bygd opp med undertak av bord som under og påligger. Over dette er det sutaksplater, sløyfer, lekter og tegltakstein. Takstein på denne takflaten er svartglassert. Takrenne virker å være i bra stand. Møne er utført med platetekking av plastbelagt beslag. Belag inn mot brannmur ved takflate 3 og 6 går over takstein som vist på bilde under. I dette området bærer undertak og bjelker preg av vanninntrenging over lengre tidsperiode. Bilde 13 Brannmur takflate 5 Bilde 14 Takflate 5 RAPPORT SIDE 12 AV 27

13 Bilde 15 Mønebeslag takflate Takflate 6 Taket er bygd opp tilsvarende som for takflate 3, med undertak av bord som under og påligger. Over dette er det asfaltpapp av eldre dato, sløyfer og galvaniserte plater med stående falser. Platene er svært rustne og det kan ikke utelukkes at det er sprekker/hull i disse, spesielt ved falser og overganger. Regnvann som renner fra takflate 6 og ned på takflate 5 antas å renne delvis under takstein da det mangler takrenne på takflate 6 som bildet under viser. Dette har trolig medført vanninntrenging i konstruksjonen under. Bilde 16 Takflate 6 RAPPORT SIDE 13 AV 27

14 2.2.7 Område 1 Bjelkelag ved yttervegg er sterkt råteskadet. Mange av knestokkene har mangelfull/lite bæring, da bæringen/bjelkene ble fjernet ved forrige sanering i etasjen under. En del av knestokkene har også redusert eller ingen reststyrke slik de står i dag på grunn av råte i endene. Det er et ventilasjonsaggregat som står på dette loftet i dag. Kondensvann fra denne antas å renne ut på betonggulvet. Gulvet er støpt i 1986, trolig på grunn av brannkrav til etasjen under. Det er registrert svak helning på betonggulv fra aggregat mot problemområdet med råteskade. Gulvet er støpt uten sluk som det burde ha vært. Mye tyder på at årsaken til at det har blitt fuktskader på treverket er innføring av betongdekke og ventilasjonsaggregat. I tillegg har vann fra små lekkasjer i tak fått renne ned på betongen og det har ikke blitt tørket opp. Bilde 17 Ventilasjonsaggregat RAPPORT SIDE 14 AV 27

15 Bilde 18 Knestokker område 1 Bilde 19 Bjelker område Område 2 I dette område har vann trengt inn i konstruksjon mest sannsynlig på grunn av dårlig utført beslagsløsning ved brannmur. Vann har rent fra pipe og langs gradrennebjelke og ned til motsatt vegg. Det er registrert råteskader i undertak enkelte steder. På loft ved samme område er det en undergurt/gulvbjelke som mangler bæring inn i teglmur. RAPPORT SIDE 15 AV 27

16 Bilde 20 Tak område 2 Bilde 21 Råte i tak område 2 RAPPORT SIDE 16 AV 27

17 2.3 Sopp og råte Som nevnt innledningsvis har det tidligere blitt avdekket hussopp flere steder i bygningen. Området som er sanert er fløyen som befinner seg under takflate 2 på oversiktsfiguren. Her ble det sanert vinteren 2015/2016. På befaringer i forbindelse med denne rapporten er det ikke observert noe som tilsier at det fremdeles finnes hussopp i dette området. I dette prosjektet har det blitt åpnet konstruksjoner som stikkprøver for å avdekke eventuelt skjulte råte-/soppskader. Det har blitt åpnet luker i gulvet i celle 6, 7 og 8 i 1. etasje, samt 16, 17 og 18 i 2. etasje. Her ble det i all hovedsak ikke registrert noen problemer, med unntak av noe råte i bjelkelag i celle 7. Dette virket imidlertid å være av eldre karakter og ikke skade under utvikling. I himling under takflate 6, ble det tatt ut treprøve som har blitt analysert. Denne viste at det både er spor av barksopp og huspluggsopp. Særlig huspluggsoppen er av en karakter som gjør at angrepet materiale bør skiftes ut. Hovedproblemet med tanke på sopp er likevel å finne på nordvestfasaden. Her er det registrert fuktlegemer på siden og over vindu som vist på Bilde 23. For å kartlegge omfang av spredning ble konstruksjoner åpnet utover fra vinduet inntil det ikke lenger ble observert mycelstrenger. Figur 2 Romoversikt RAPPORT SIDE 17 AV 27

18 Bilde 22 Oversiktsbilde vestfasade Bilde 23 Hussopp rundt vindu RAPPORT SIDE 18 AV 27

19 Bilde 24 Utbredelse omtrent halvveis ned på vegg Bilde 25 Soppstrenger bak plastfolie Bilde 24 og Bilde 25 er tatt i rom 1 Figur 2, mens Bilde 26 er tatt i tilstøtende rom, rom 2. Soppen har fått særlig gode vekstforhold etter at det på et tidspunkt har kommet fukt bak plastfolie som ikke har hatt anledning til å tørke verken innover eller utover i konstruksjonen. Denne veggoppbyggingen ble bare registrert i rom 1. RAPPORT SIDE 19 AV 27

20 Bilde 26 Utbredelse langs tak i rom 2 Som en del av kartleggingen ble det også åpnet i himling i etasjen under, og i rom 3. Her var det ingen tegn til verken sopp, råte eller fukt. På loftet over rom 1 og 2 ble det under befaring vinter 2015 observert hussopp og det ble også registrert noen mindre fruktlegemer på muren til høyre på Bilde 27 på nylig avholdt befaring. Etter å ha åpnet golvplank og ha gravd frem bjelker skjult i stubbloftsleire, ble det registrert utbredt mengde hussopp som vist på Bilde 28 og Bilde 29. Det ble åpnet golvplank sørvestover (mot venstre på Bilde 27) og det ble ikke observert sopp lenger enn til sperre seks fra høyre. Uten å ha revet deler av teglvegg i forbindelse med innmurt treverk, er det usikkert hvordan tilstanden på konstruksjonen er der. Normalt er skadene som følge av hussopp større i den skjulte konstruksjonen ved denne type veggoppbygging. Det tas derfor utgangspunkt i at alt innmurt treverk fra sperre 1 til 6, samt treverk i disse konstruksjonene må byttes i henhold til sikkerhetssone som beskrevet i 3.1. Det er også sannsynlig at noe takkonstruksjon, eksempelvis over- og underliggere i området rundt knevegg også må byttes ut. RAPPORT SIDE 20 AV 27

21 Bilde 27 Oversiktsbilde loft RAPPORT SIDE 21 AV 27

22 Bilde 28 Soppangrepet golvplank Bilde 29 Hussoppangrepet bjelke RAPPORT SIDE 22 AV 27

23 3 Tiltak Bilde 30 Innmurt taksperre Vi har satt opp 2 forslag/løsninger som tar for seg en kortsiktig og en langsiktig løsning. Forutsetninger som er lagt til grunn for de følgende løsningene er: Bygningsmessige tiltak: Konstruksjon skal vare i 5-7 år og hindre at regnvann renner direkte inn i underliggende konstruksjon. Opsjoner: Konstruksjon skal vare i ca år. Underliggende konstruksjoner skal være fri for vanninntrenging i tidsperioden med riktig vedlikehold og drift. 3.1 Sanering av hussopp For at ikke hussoppen skal få utvikle seg videre er man avhengig av å komme den til livs. Derfor må samme tiltak gjøres både i forenklet og utvidet løsning. Bekjempelse av hussopp innebærer (ref. Mycoteam): All fukttilgang må stanses Alt angrepet materiale må fjernes. Da det ofte er sopptråder i tilstøtende materialer, fjernes også dette med en sikkerhetssone på én meter der materialet ligger inn mot murverk, f.eks. bjelkehoder, spikerslag, o.l. Ellers er en sikkerhetssone på 50 cm påkrevd. RAPPORT SIDE 23 AV 27

24 Nye materialer skal være trykkimpregnert. Dette er spesielt viktig der materialene legges på tidligere angrepne teglvegger o.l. Kappflater som legges inn i slike områder skal behandles med et soppdrepende middel. I teglveggene må fugene krasses, samt at de må hullbores, for så å impregneres med soppdrepende middel. Murverk behandles med en sikkerhetssone på en meter fra sist synlig registrert angrep. Alle synlige rester av ekte hussopp fjernes. Arealet hvor det er avdekket hussopp og som må saneres er vist på Figur 3, gjelder i to etasjer. Trolig slipper man å gjøre tiltak i gulvet i grupperomma, men skillevegger og yttervegger er av tegl, og må behandles som beskrevet i punktene over. Etasjeskiller mot loft må utbedres, i tillegg til knevegger, skillevegg av tegl på loftet, og treverk som beskrevet i 2.3. (Bilde 27) I kapittel 0 er det i prisskjema tatt utgangspunkt i at det er 30 m 2 teglvegg i 2. etasje og 10 m 2 teglvegg på loftet, som må behandles. Hele arealet må behandles tilstrekkelig, også det som i dag ikke er tilgjengelig på grunn av himling og etasjeskiller. Posten gjelder komplette arbeider med nødvendig riving, fugekrassing, hullboring og impregnering, inkludert eventuelle spesielle rigg og drift kostnader og andre biutgifter. Utskifting av treverk / eventuelt andre konstruksjoner, og oppbygging/tilbakeføring skal prises i andre poster. Figur 3 Minimumsareal som må saneres RAPPORT SIDE 24 AV 27

25 3.2 Bygningsmessige tiltak Beslag ved brannmur overgang takflate 3 og 6 Ved brannmur på takflate 3 og 6, går beslag over takstein på en lite tilfredsstillende måte. Forbedring av beslagsløsning må utføres for å hindre videre vanninntrenging. Rehabilitering av takflate 6 komplett Det er registrert råteskader her, så hele undertaket på takflate 6 og 5 m 2 på takflate 5 ved gradrenne må skiftes. Det er også en gradrennebjelke som må skiftes ut. Takflate 6 bygges opp med fast undertak, papptekking, imp. lekter og båndtekking i ubehandlet sink. Beslag i gradrenner og ved brannmur utføres i ubehandlet sink. Forsterkning av bærekonstruksjon område 1 - Forsterkning av knestokker takflate 2 Ved område 1 så må det utføres sikringstiltak av bærekonstruksjon. Dette innebærer midlertidig støttekonstruksjon av eksisterende bærebjelker. Dette utføres på en forenklet metode med for eksempel 48 x 198 mm bjelkelag og ekstra knestokker. Det er totalt 6 knestokker som må forsterkes ut under takflate 2. Skifte ut vertikal stokk i vegg område 2 Område 2 er vannskadet fra tak til 1.etg. I 3.etg er det en vertikal stokk i vegg som må skiftes ut helt ned til gulv 2.etg. Stokken er delvis murt inn i vegg og vegg skal ivaretas ved utskifting av stokken. Etasjeskiller på loft under takflate 5 og 6 Ved grupperom i 2.etg skal det saneres pga. fukt og sopp. Etasjeskiller mot loft må utbedres under takflate 5 og 6. Det antas at 70 m 2 av etasjeskilleren må utbedres og bygges opp igjen. Dette innebærer bjelkelag i dette området, gulvbord, isolasjon, himling osv. som vist på Bilde 27 og Bilde 29. Knevegg og skillevegg av tegl under takflate 5 og 6 Knevegg og skillevegg av tegl for opplegg av bjelkelag på loftet må erstattes og behandles som beskrevet i kapittel 3.1 under takflate 5. Sperrer, horisontale og vertikale knestokker samt undertak under takflate 5 Sperrer, horisontale og vertikale knestokker samt nedre del av undertak som vist på Bilde 27 og Bilde 30 skal kappes, erstattes og behandles som beskrevet i kapittel 3.1. Det antas 6 fakk som må utbedres under takflate 5. Oppbygging vegger grupperom Overflatene som er revet skal bygges opp igjen med tilsvarende materialer som må rives, slik at man opprettholder grupperommenes funksjonalitet og drift. Det antas 50 m 2 som må tilbakeføres. Takrenner og nedløp Takrenner og nedløp inn mot bakgården på takflate 2 og ut mot parkering ved takflate 1 skiftes ut. Det skal legges til grunn 30 m som må utskiftes. Materialet skal utføres i ubehandlet sink. Her inngår også takrenne ved takflate 3 ved gradrenne. Utkast på bakken. RAPPORT SIDE 25 AV 27

26 3.3 Opsjoner Tegltaksteinen er meget utett og regnvann trenger lett gjennom og ned på undertak. Sutak anbefales ikke ved videre bruk. Her får man unødvendig store forhøyninger og dertil større utettheter i takstein. Ved langvarig fuktighet på sutak vil denne også fuktes opp og bli dårlig/utett. Eksisterende papp er meget porøs og av eldre dato, og må skiftes ut. Bærebjelker loftsgulv ved område 1 - Utskifting av knestokker under takflate 2 Område 1 har store og utfordrende råteskader på bærebjelker. Her må det skiftes ut både bjelker og knestokker. Trolig så må dette gjøres fra utsiden og inn for tilkomst. Undertak må da åpnes opp. Det skal medtas 30 m 2 av undertak som må rives og bygges opp igjen. 10 m 2 av eksisterende gulv på loft over fuktskadede bjelker og ved knestokker må rives/pigges opp for tilkomst. Dette skal tilbakeføres som eksisterende. Det antas 15 m med bærebjelker som må skiftes i loftsgulv og 6 stk. knestokker under takflate 2. Man skal benytte tilsvarende stokker som eksisterende konstruksjon er bygd opp med. Rehabilitering takflate 1, 2, 4 og 5 Anbefalt løsning er å skifte ut sutak og gammel papptekking på alle takflater, samt utskifting av dårlig/råttent undertak. Det er totalt 320 m 2 tak som skal utbedres. Takflatene bygges opp med et fast og slett undertak av rupanel, papptekking, imp. lekter og sløyfer. Eksisterende takstein skal benyttes videre og må behandles deretter. Rehabilitering blikktak område 3 Områdene med blikkplater vil også bli berørt. Det er totalt 20 m 2 som må utbedres. Dette gjelder takflate 3. Takflate 3 bygges opp med fast undertak, papptekking, imp. lekter og båndtekking i ubehandlet sink. Nye beslag over brannmurer samt på møner skiftes ut komplett. Takrenner, nedløp, takfotbeslag, gradrenner Takrenner, nedløp samt rennebeslag skiftes ut komplett. Utkast på bakken. Utføres i ubehandlet sink. Arker/takoppbygg 3 stk. arker/takoppbygg skal ha nytt beslag komplett. Rehabilitering møne mellom takflate 4 og 5 Møne på takflate mellom 4 og 5 skal rehabiliteres. Dagens løsning er ikke tilfredsstillende og man må bygge en bedre løsning enn dagens. Det er totalt 20 m møne. Dette kan utføres med treverk for deretter å tekke med D-papp og sink-beslag. Generell oppgradering/oppussing er ikke inkludert. RAPPORT SIDE 26 AV 27

27 4 Prisskjema Pris NOK eks. mva Enhet Bygningsmessige tiltak Soppsanering teglvegger Beslag ved brannmur overgang takflate 3 og 6 Rehabilitering av takflate 6 komplett Forsterkning av bærekonstruksjon område 1 Forsterkning av knestokker takflate 2 Skifte ut vertikal stokk i vegg område 2 Etasjeskiller på loft under takflate 5 og 6 Knevegg og skillevegg av tegl under takflate 5 og 6 Sperrer, horisontale og vertikale knestokker samt undertak under takflate 5 Oppbygging vegger grupperom Takrenner og nedløp Totalt bygningsmessige tiltak Opsjoner Bærebjelker loftsgulv ved område 1 Utskifting av knestokker under takflate 2 Rehabilitering takflate 1, 2, 4 og 5 Rehabilitering blikktak område 3 Takrenner, nedløp, takfotbeslag, gradrenner Arker/takoppbygg Rehabilitering møne mellom takflate 4 og 5 Totalt utvidet løsning RAPPORT SIDE 27 AV 27