Karriererettleiing. Karrieredagar og hospitering 10. trinn

Transkript

1 KVA FOR UTDANNING SKAL EG VELJE? KVA FOR YRKE VIL EG HA? KVAR I LANDET VIL EG BU? Karriererettleiing Karrieredagar og hospitering 10. trinn

2 Kjære 10. klassing i Møre og Romsdal! Du er no inne i ditt siste år som elev i grunnskolen. Om kort tid skal du søke vidaregåande opplæring. For mange er det «valgets kval»; - Kva utdanning skal eg velje - Kva for yrke vil eg ha når eg blir vaksen - Kvar i landet vil eg bu Det er ikkje ei lett oppgåve å skulle bestemme seg i ung alder for kva ein eigentleg ønsker å utdanne seg til. Karrieredagane og utprøvinga i vidaregåande skole er to av karriereaktivitetane du skal vere med på i haust. Aktivitetane vil gje deg innsikt i det store mangfaldet og moglegheitene du har til utdannings- og karriereval, først og fremst i Møre og Romsdal. Det er viktig å ha best mogleg kunnskap om både regionalt arbeidsliv og karrieremoglegheiter. Vi vonar dette materiellet er med å gje deg kunnskap til å treffe dei rette vala. Hugs også å ha gode samtalar med foreldre, føresette, familie og vener om yrke og utdanning! Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker deg lykke til med Karrieredagane, Utprøvinga og førebuingane til desse aktivitetane! Erik Brekken fylkeutdanningssjef i Møre og Romsdal 2

3 Om dette heftet På dei neste sidene i dette heftet finn du mange oppgåver du kan gjere saman med klassen din. Du kan òg bruke heftet til å snakke med foreldre og føresette om deira yrke og kva val dei har gjort. Innhald Side 2-3 Informasjon om arbeidsheftet og aktivitetar på hausten Side 4 5 Ditt fylke dine moglegheiter til inspirasjon Side 6 7 Omgrep med forklaringar, vegane gjennom vidaregåande utdanning Side 8 9 Bli kjent med lokalt næringsliv oppgåver Side Karrieredagane opp gåver til førebuing og etter arbeid Side Hospiteringsdagane bli kjent med utdanningsprogram Side Hospiteringsdagane oppgåver til førebuing og etterarbeid Informasjon om hospitering Du, og alle andre 10. klassingar i Møre og Romsdal får tilbod om å prøve ut 2 programområde i vidaregåande skole. Dette gjer vi for at du skal få bli kjent med utdanningsprogram du vil vite meir om. Desse to dagane vil du også få eit bilete av korleis det er å vere elev i vidaregåande skole. Er du rimeleg sikker på eitt av programområda du skal velje, anbefaler vi deg å bli kjent med 2 andre program. Du må velje programområde før haustferien, og sjølve utprøvinga går føre seg i november. Oppgåvene frå side 6 til 11 er Ungt Entreprenørskap sitt program Jobbskygging for 10. trinn. Linkar til sider med meir info Informasjon om Karrieredagane Karrieredagane vil gje deg eksempel på mangfaldet og moglegheitene i arbeidslivet. Arbeidslivet betyr i denne samanheng både privat og offentleg sektor. På Karrieredagane vil du få kjennskap til bransjar og næringar, yrke i privat og offentleg sektor og arbeidsliv. Karrieredagane vil gje deg unike moglegheiter til å få vite meir om kva yrke og karrierevegar som kan vere aktuelle for deg. Det er viktig at du både førebur deg til Karrieredagane og er aktiv på sjølve arrangementet. Då kan du få verdifull kunnskap som kan vere avgjerande for kva utdanningsprogram du vel i vidaregåande opplæring. På arrangementa rundt i Møre og Romsdal vil du på Karrieredagane møte ulike opplegg som er planlagt for at du skal få ny kunnskap og innsikt. Nasjonal nettportal for utdanning og yrke: Informasjonstjeneste for søking til vidaregåande opplæring: Næringslivets hovedorganisasjon NHO Møre og Romsdal: Interessetestar på: vilbli.no og utdanning.no Ungt entreprenørskap: Finn lærebedrift eller praksisplass: Få inspirasjon til kva du kan bli: no/jobbkompasset 3

4 Her har du ein smakebit på det store mangfaldet og moglegheitene du har i Møre og Romsdal. Det kan vere vanskeleg å ha oversikt over kva som skjer i eit stort fylke med mange ulike bransjar og næringar. Vi håper desse eksempla vil inspirere deg når du skal ta karriere-, utdanning- og bustads val. Ditt fylke dine Møre og Romsdal har mange og lange mattradisjonar, frå klippfisk og ball til prisvinnande ostar. Møre og Romsdal sine toppturmoglegheiter tiltrekkjer seg reisande frå både fjern og nær. Møre og Romsdal har to høgskolar, Molde og Volda, samt høgskolesenter i Kristiansund. Fylket har eitt universitet NTNU i Ålesund. Alle leverer utdanningar som er ettertrakta og anerkjente både fjern og nær. Kreativfylket er eit paraplyprosjekt for å skape nettverk og møteplassar for dei som driv innanfor dei kreative næringane i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune driv fagskole innafor fleire spennande fagfelt i Kristiansund og Ålesund. Utdanninga er 2-årig og bygger på fagbrev frå vidaregåande skole eller realkompetanse. 4

5 moglegheiter Ein tredjedel av møbelindustrien i Noreg er heimehøyrande i Møre og Romsdal, og frå fylket blir det eksportert møblar til heile verda. Den maritime klynga i Møre og Romsdal, Blue Maritime, har fått status som Global Centre of Expertise og er med det i næringsklyngenes mesterliga. Møre og Romsdal er heim til ei rekkje spesiali serte selskap som leverer varer og tenester inn mot maritim næring og olje- og gassnæringa. Gassanlegget på Nyhamna i Aukra har etablert Noreg som den andre største gasseksportøren i verda. Ormen Lange forsyner opp til 20 prosent av Storbritannia sitt gassforbruk. Kjøtproduksjonen aukar og hogst av gran er sjudobla dei siste 10 åra. Jordbruket er i omstilling og strukturendring. Innan 2034 skal alle fjøs ha lausdrift. Bilde frå Gjermundnes vgs. Møre og Romsdal har òg mange statlege, fylkeskommunale og kommunale arbeidsplassar. Utdanning, helse og omsorg er viktige sektorar. Noreg er verdas nest største eksportør av sjømat. Globalt blir det servert 33 millionar måltid norsk sjømat kvar dag. Verdien på eksporten er nærare 52 milliardar, av det kjem 14,4 milliardar frå Møre og Romsdal. 5 Møre og Romsdal er eit fylke med store kontrastar i ver og landskap. Fleire og fleire ønsker å komme til fylket vårt for friske opplevingar. Det arrangeres både store og små festivaler i Møre og Romsdal året og fylket rundt. Størst og mest kjent er Europas eldste jazzfestival, Molde Internasjonale Jazzfesitval.

6 Nokre omgrep og litt informasjon Vidaregåande opplæring Alle som går ut av grunnskolen har rett til gratis vidaregåande opplæring Gjer ditt beste på ungdomsskolen, det aukar sjansane dine for å få den skoleplassen du helst vil ha. Rettselev Elevar som er ferdige med grunnskolen har rett på 3 år med vidaregåande opplæring. Yrkeskompetanse Vel du eit yrkesfagleg utdanningsprogram og deretter teiknar ei lærekontrakt med ei bedrift, er du på god veg til å få fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse. Du kan òg velje påbygning til studiekompetanse etter fagutdanninga, deretter høgare utdanning. Y-veien Yrkesfagleg veg til høgare utdanning. Tilrettelagt studie for deg utan generell studiekompetanse men med relevant fagbrev. Ein veg til å bli ingeniør gjennom yrkesfagleg utdanning. Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse inneber at ein har fullført og bestått vidaregåande opplæring, det er reglar for fag og antall timar. Generell studiekompetanse oppnår ein frå både studiespesialiserande og yrkesfaglege programområde. Har du generell studiekompetanse, kan du søke opptak til dei fleste studier ved universitet og høgskolar. Studiekompetanse i seg sjølv gir ikkje garanti for at du kjem inn. Du må òg ha så gode karakterar universitetet eller høgskolen krev. Spesiell studiekompetanse Nokre høgre studier har spesielle opptakskrav. Dette kan vere krav om å ha eit visst nivå på karakterane frå vidaregåande skole. Det kan òg vere krav om at du har vald spesielle programfag, til dømes matematikk, fysikk og biologi. Utdanningsprogram og programområde Du kan velje mellom 5 studieførebuande og 8 yrkesfaglege utdanningsprogram på vidaregåande skole. På andre og tredje året vel du programområde innanfor kvart utdanningsprogram, no startar spesialiseringa di. Sjå informasjon på Yrkes- og utdanningsrettleiing Du har rett til å få rådgiving og rettleiing fram mot valet av vidaregåande opplæring. Retten er fastsett i opplæringslova 9-2. Be om hjelp til å finne svar på spørsmåla dine hos kontaktlærar og rådgjevar. Snakk med føresette og vener, det hjelp å få sett tankane dine i perspektiv ilag med fleire. Økonomi Det finnes ordningar for stipend og lån for elevar i vidaregåande skole. Besøk heimesida til Statens lånekasse i god tid før skolestart, 6

7 Høgare utdanning Vegval i vidaregåande utdanning Vidaregåande trinn 1 i skole Vidaregåande trinn 2 i skole Vidaregåande trinn 3 i skole Studiekompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Vidaregåande trinn 1 i skole Vidaregåande trinn 2 i skole Vidaregåande trinn 3 i skole Yrkeskompetanse Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift, særløp Fagbrev eller svennebrev Kva for veg er rett for deg? 7

8 Bli kjent med lokalt Kva betyr omgrepa? Velg ut åtte bedrifter og Handverk, industri og primær-, sekundær og tertiærnæring. I denne oppgåva skal du bli kjent med omgrepa som brukast i næringslivet. Kva er eit handverk? Kan du gi eksempel på handverksbedrifter i lokalsamfunnet ditt? Namn på bedrift 1 Type bedrift Primær-, sekundær-, tertiernæring/servicenæring Kva er industri? 1) Kva er forskjellen på industribedrifter og handverksbedrifter? 2) Kan du gi nokre eksempel på industri bedrifter i lokalsamfunnet ditt? 2 3 Kva meiner vi med omgrepet primærnæring? Kan du gi eksempel på primærbedrifter i lokalsamfunnet ditt? 4 5 Kva meiner vi med omgrepet sekundærnæring? Kan du gi nokre eksempel på sekundærnæringar i lokalsamfunnet ditt? 6 Kva meiner vi med omgrepet tertiærnæring? Kan du gi nokre eksempel på tertiærnæringar i lokalsamfunnet ditt? 7 8 8

9 næringsliv Finn bedrifter fyll ut tabellen under Denne bedrifta vil eg vite meir om Kva slags teneste/produkt sel bedrifta? Kva slags yrke finns i bedrifta? Vel ut ei av bedriftene til venstre, og finn ut litt meir om ho. Bruk informasjon frå bedrifta, som for eksempel brosjyrar, heimesider og årsrapportar. Du kan også finne ut kva som har vore skrive om denne bedrifta i media, for eksempel i lokalavisa, eller ta direkte kontakt med bedrifta for å få informasjon. Namn på bedrifta: Bransje/type bedrift: Yrker i bedrifta: Tal på tilsette: Kva slags varer/tenester tilbyr bedrifta: Har bedrifta lærlingar? JA NEI Hvis ja, i kva for lærefag? Vel to typiske yrkesgrupper for bedrifta og beskriv det utdanningsnivået som krevst: Kva trur du denne bedrifta har betydd/betyr for lokalsamfunnet ditt? Presentér for kvarandre i klassen! 9

10 Oppgåver til Førebuingsoppgåver: 1) Kva veit du om Karrieredagane? Finn informasjon og førebu deg på kva du vil møte. 2) Kva er dei 3 største næringane i Møre og Romsdal? 3) Kor mange ulike næringar i privat og offentlig sektor kan du finne i Møre og Romsdal? 4) Ta ein interessetest! Kva viste testen? Stemmer det med det du trudde? Meir info:

11 karrieredagane Etterarbeid: Bruk eige ark dersom du ikkje får plass til å skrive direkte i heftet. 1) Kva lærte du om ulikskapane mellom privat og offentleg sektor på Karrieredagane? 2) Det var mange arbeidsplassar representert på Karrieredagane. a) Vel deg ut ein arbeidsplass og gi ein omtale av denne: b) Nemn kva for yrke som er representert på denne arbeidsplassen. c) Undersøk kjønnsfordelinga i bedrifta: d) Finn tal på tilsette: e) Undersøk kva for utdanningar ein må ha til dei yrka som er representert: f) Finn ut om arbeidsplassen opererer lokalt, nasjonalt og/eller internasjonalt: g) Finn ut kva varer eller tenester bedrifta tilbyr: h) Finn ut kven bedrifta tilbyr varer og tenester til: i) Til slutt: Presentér bedriftene for kvarandre i klassen 11

12 Bli kjent med utdannings Kva betyr omgrepa? I denne oppgåva skal du finne ut meir om korleis du kan utdanne deg til yrke innan ulike bransjar. Logg deg inn på for å kartlegge kva utdanningsprogram som finst i vidaregåande skole. Forklar kva vi meiner med omgrepa utdanningsprogram, yrkeskompetanse og studiekompetanse. Utdanningsprogram: Er dette noko for meg? Vel Bruk oversikta på og vel ut tre utdanningsprogram som du vil sjå nærare på. Finn så ut kva skolar i regionen som tilbyr desse utdanningsprogramma. Utdanningsprogram nr. 1 Utdanningsprogram: Kva kompetanse får du dersom du fullfører dette utdanningsprogrammet? Set kryss: Yrkeskompetanse Studiekompetanse Yrkeskompetanse: Kva yrke kan dette utdanningsprogrammet føre fram til? Kvifor synest du dette utdanningsprogrammet verkar interessant? Studiekompetanse: Kva krav stillast elevar som vel utdanningsprogrammet? Er spesielle eigenskapar hos eleven ønskeleg? Meir info: Finn ein skole som tilbyr dette utdanningsprogrammet: 12

13 program i vidaregåande skole tre utdanningsprogram Utdanningsprogram nr. 2 Utdanningsprogram nr. 3 Utdanningsprogram: Utdanningsprogram: Kva kompetanse får du dersom du fullfører dette utdanningsprogrammet? Set kryss Kva kompetanse får du dersom du fullfører dette utdanningsprogrammet? Set kryss Yrkeskompetanse Studiekompetanse Yrkeskompetanse Studiekompetanse Kva yrke kan dette utdanningsprogrammet føre fram til? Kva yrke kan dette utdanningsprogrammet føre fram til? Kvifor synest du dette utdanningsprogrammet verkar interessant? Kvifor synest du dette utdanningsprogrammet verkar interessant? Kva krav stillast elevar som vel utdanningsprogrammet? Kva krav stillast elevar som vel utdanningsprogrammet? Er spesielle eigenskapar hos eleven ønskeleg? Er spesielle eigenskapar hos eleven ønskeleg? Finn ein skole som tilbyr dette utdanningsprogrammet: Finn ein skole som tilbyr dette utdanningsprogrammet: Mitt val No skal du velje to utdanningsprogram som du ønsker å gjere deg godt kjent med på hospiteringsdagane.du besøker næraste vidaregåande skole som tilbyr det. Målet med denne dagen er at du skal få eit mest mogleg realistisk inntrykk av innhaldet i dette utdanningsprogrammet, og kva yrkesmoglegheiter det fører fram til. Er du rimelig sikker på eit av programområda og kan mykje om det, anbefalar vi deg å bli kjent med to andre program. På mine to hospiteringsdagar i vidaregåande opplæring ønsker eg: Første ønske Andre ønske Utdanningsprogrammet: ved (skole): Utdanningsprogrammet: ved (skole): 13

14 Hospiterings Førebuingar til hospiteringsdagane Det er viktig å førebu seg godt, slik at du får mest mogleg utbytte av dagen. Du skal finne svar på ein del spørsmål og kunne presentere erfaringane dine for medelevar i ettertid. Under ser du forslag til spørsmål som det kan vere lurt å spørje vgseleven om. Skriv også ned eventuelle andre ting du lurer på når det gjeld dette utdanningsprogrammet, eller gjerne vil vite meir om. Kva kan du bli dersom du går på dette utdanningsprogrammet? Kan ein velje ulike vegar innanfor dette utdanningsprogrammet? Kva skal du velje etter vg1, og kvifor? Kva fag har du? Kva bør ein vere interessert i/ god til for å trivast med dette utdanningsprogrammet? På kva måte er dette utdanningsprogrammet forskjellig frå det å gå på ungdomsskolen? Har de praksis/utplasseringsordningar? Har de ungdomsbedrift? Korleis er det å gå på denne skolen? Korleis er skoledagen organisert? Kan eg få sjå timeplana di? Kva er bra med skolen? Kva krav stillast elevar som vel utdanningsprogrammet? Er spesielle eigenskapar av eleven ønskjelig? Skriv ned alle spørsmål du vil ha svar på i løpet av dagen. Det er lurt å ta med skrivesaker til å notere, samt kamera til å ta bilder underveis. Lykke til med hospiteringsdagane! Diskuter vala dine heime! Bli utfordra! 14

15 dagane Etterarbeid sjekkliste Munnleg framføring Etter hospiteringa skal du presentere erfaringane dine for læraren og dei andre elevane i klassa. Det er viktig å førebu seg på det ein skal seie. Ta gjerne med opplysingar om ting som har gjort spesielt inntrykk på deg, og sei noko om kvifor det har gjort inntrykk. Det viktigaste er at du prøver å formidle dine personlege erfaringar og inntrykk du har fått sjå på nært hald denne dagen. Dersom fleire elevar har vore på same utdanningsprogram er det lurt at dei samlast og har erfaringsdeling. Gruppearbeid Sit saman 3-4 elevar som var på same utdannings program (kva, kor) Samanfatt: Kva moglegheiter finnast dersom ein vel dette programmet? Kva krav stillast elevar som vel utdannings - programmet? Er spesielle eigenskapar av eleven ønskeleg? Fortel om skolen og skoledagen. Skriftleg etterarbeid Læraren bestemmer kva slags sjanger som skal brukast. Reportasje Finn ut korleis ein reportasje kan sjå ut. Sjå i aviser og blad for å få gode idéar til utforming av reportasjen din. (Sjå oppskrift på reportasjesjangeren i norskboka.) Referat Kort samandrag om det du var med på. Rapport Formell rapport 15

16 KVA FOR UTDANNING SKAL EG VELJE? KVA FOR YRKE VIL EG HA? KVAR I LANDET VIL EG BU? Møre og Romsdal fylkeskommune Utdanningsavdelinga Fylkeshuset Molde Tlf Grafisk formgiving: Informasjonsseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune Trykk: Skipnes kommunikasjon