Johan Mattsson & Oddvar Stensrød HÅNDBOK OM VANNSKADER. Årsak, undersøkelser, tiltak og gjenoppbygging

Transkript

1 Johan Mattsson & Oddvar Stensrød HÅNDBOK OM VANNSKADER Årsak, undersøkelser, tiltak og gjenoppbygging

2 Mycoteam 2009 Ved kopiering fra denne bok skal kilde Mycoteam oppgis. Boken kan bestilles fra Design: Reklamebyrået Lien Produksjon: Jonny Fladby AS ISBN:

3 Forord For å få et godt resultat av skadebegrensning, utbedring og reparasjon etter vannskader i bygninger er det viktig at alle involverte har nødvendig kunnskap og motivasjon til å gjøre de riktige inngrepene til riktig tid. Ved utbedring av vannskader er det viktig med en tverrfaglig tilnærming. Dette omfatter blant annet byggeteknikk, bygningsfysikk, bygningsbiologi, inneklima, skadebegrensning, fuktmålingsteknikk, uttørkingsteknikk og installasjonsteknikk. Dessuten er det nødvendig med en praktisk forståelse av hvordan reparasjoner kan gjennomføres. Etter å ha fulgt opp vannskader i over 20 år, er det vår erfaring at det gjøres mye bra arbeid for å fjerne vann, tørke ut materialer og håndtere eventuelle muggsoppskader. Likevel blir det gjort en god del feil, med små og store konsekvenser både for skadelidte og forsikringsselskapet. Denne håndboken presenterer metoder og løsninger som sikrer at skadebegrensning, tørking og gjenoppbygging gir bygningen og bygningsdelene like god kvalitet som før skaden. Vi tar også for oss årsakene til at vannskader oppstår. Vi beskriver hvordan man skal bygge røranlegg og våtrom, og ser på skadeforebyggende tiltak som kan hindre at vannskader oppstår på nytt. De ulike temaene er lagt opp til å kunne leses uavhengig, og stikkordene i begynnelsen av hvert kapitel skal gjøre det enklere å finne frem til sentrale hovedpunkter. Vårt håp er at denne boken vil bidra bedre og rimeligere reparasjoner, og at bygninger som er rammet skal få minst like god bygningsmessig kvalitet og like godt inneklima som før vannskaden. Oslo, mai 2009 Oddvar Stensrød og Johan Mattsson

4 Innhold 1 - Vannskader s. 7 Lekkasje fra røranlegget er den vanligste årsaken til vannskader. Før eller siden vil alder og bruk føre til vannlekkasjer. Vannskader koster forsikringsselskapene 2,5 milliarder kroner årlig. Trolig er totalkostnadene det dobbelte. 2 - Klimarelaterte vannskader s. 23 Været blir mer og mer skiftende. Kraftig regnvær kan føre til lokal flom. Ekstreme kuldeperioder følges av like ekstrem nedbør. Huseiere glemmer å frostsikre vannledningene, noe som øker risikoen for frostskader. Slikt blir det skader av. 3 - Våte bygningsmaterialer s. 33 Når bygningsmaterialer blir våte, skjer det en tydelig endring i materialenes egenskaper. De kan svelle, sprekke opp eller få synlig misfarging. Ved vannskader er det mikroorganismer som muggsopp, gjærsopp og bakterier som etablerer seg raskest. 4 - Praktisk fuktmekanikk s. 41 De fleste materialer, som utsettes for vann i damp eller væskeform, vil ta opp fuktighet. Våte materialer vil ofte trenge så lang tid på å tørke at det er fare for muggsoppskader. Risikoen øker jo lenger inn i konstruksjonen vannet har trukket. 5 - Muggsopp s. 47 Muggsoppsporer er kun noen få tusendels millimeter store, og de sirkulerer naturlig med luftstrømmene. Havner de på en fuktig overflate, kan de begynne å spire i løpet av noen dager. Muggsopp kan være helseskadelig, og skal ikke forekomme innendørs. 7 - Sikring mot forurensning av tilstøtende områder s. 63 Man kan som regel oppnå en tilfredsstillende sikring ved å forsegle vannskadeområdet med byggplast som spennes mellom gulv og tak. Det bør etableres undertrykk i skadeområdet med en vifte med avtrekk ut av bygget. 6 - Håndtering av muggsoppskader s. 55 Når man arbeider med muggsoppskader, må personell, tilstøtende lokaler og brukere være sikret mot unormal eksponering av muggsoppsporer. Tapeavtrekk, materialprøver og luftprøver kan avklare om det finnes muggsopp. 8 - Strakstiltak - når man oppdager en vannskade s. 69 Oppdager man en vannlekkasje, er det viktig at man så raskt som mulig stenger av vannet og sørger for at lekkasjen blir reparert. Sørg for å fjerne og avlede vann i bygningen så raskt som mulig, og redd innbo som ikke tåler oppfukting. 9 - Fuktmåling s. 77 Bruk måleutstyr som du kjenner godt. Bruk hammerelektrode for å kontrollere tilstanden inne i sviller, bærekonstruksjoner og lignende. Anbefalte mål for tørking av materialer er: Treverk <18% fuktkvote. Isolasjon <75% RF. Betong < 85% RF Innbo og løsøre s. 87 Det blir vesentlig mindre skade med en kortvarig oppfukting enn hvis materialet blir stående og trekke vann. Å sette møblene opp på klosser og sørge for god utlufting vil begrense skadeomfanget Etter vannskaden s. 93 Vannskader skal alltid meldes til forsikringsselskapet. Skadebegrensning bør igangsettes umiddelbart. Effektiv tørking eller riving bør komme i gang i løpet av den første uken. Alle skader bør kartlegges av personell med spesialkompetanse innen faget Kartlegging av skaden s. 103 Bestem bygningstype og byggemetode. Se etter risikokonstruksjoner. Gjør avgrensende fuktmålinger. Vurder risikoen for biologisk vekst. Bestem prosedyre for avskjerming, utbedring, dokumentasjon og kontrolltiltak.

5 13 - Å tørke eller rive? s. 117 Kommer man sent i gang med tørking og skadebegrensning, bør man avdekke og inspisere skaden. Er riving forbundet med store kostnader, kan en konstruksjonstørking vurderes Tørking s. 121 Tørking skal etableres senest en uke etter vann-skaden, og helst innen tre til fem dager. Normal tørketid ved mekanisk tørking er fra noen dager til 10 uker Bygningsmessige forhold s. 133 Bygningens konstruksjoner og materialbruk er viktig å avklare. De fleste eldre hus har enkle og dampåpne sjikt, som gir gode muligheter for uttørking, mens moderne hus har mer kompliserte og tettere konstruksjoner Korrosjon og elde på røranlegg s. 163 Alle røranlegg vil ha begrenset levetid på grunn av korrosjon og elde. Den vanligste årsaken til korrosjonsskader er aggressivt vann og spenninger som oppstår ved montering eller ekspansjonspåkjenninger ved bruk Lekkasjer på røranlegg s. 151 Røranlegg kan bestå av ulike materialer og installasjonsløsninger. Dette kan medføre store utfordringer ved vurdering av skadeutbedringen. Hensyn til praktiske løsninger, forsikringsvilkår og kortsiktig økonomi skal veies opp mot langsiktig sikkerhet og økonomi for både eier og forsikringsselskap Skader i våtrom s. 171 Ved reparasjon av rørlekkasje i våtrom skal man som hovedregel ikke lage hull i fliser eller membransjikt, men åpne veggen fra baksiden. De fleste skadene skyldes utette membransjikt og overganger mellom membran, gulvsluk og rørgjennomføringer i våtsoner Oppbygging av våtrom s. 181 I et våtrom skal membransjiktet være tett og ha god kvalitet. I våtsonene må de være vann- og damptette. Følg kravene i Våtromsnormen og bruk materialer som har gyldig godkjenning. De fleste skader skyldes feilmontering og manglende kunnskap Forebygging av vannskader s. 195 Byggeforskriften sier at røranlegg skal monteres vannskadesikkert. Det vil si at rørene skal legges slik at lekkasjer kan oppdages og avledes eller stenges av før det oppstår skade. Skjulte rør skal legges som rør i rør systemer. Vanntilkoplet utstyr og åpne rør bør sikres mot vannskader Dokumentasjon s. 207 Gode beskrivelser av skadeårsak, skadeomfang og tiltak er viktig i enhver vannskadesak. Uten en skriftlig vurdering av skaden, er det vanskelig å håndtere saken på rett måte. Sjekklister vil lette og systematisere gjennomgangen og kvalitetskontrollen. Sjekklistene er gjort tilgjengelige i brukervennlige format på Skadeeksempler s. 213 I dette kapitlet ser vi på noen tilfeller fra virkeligheten som viser hvordan vannskader ofte blir håndtert. Det er viktig å se på hva som kunne ha gått bedre i det enkelte tilfellet, men man må samtidig huske på at hver vannskade er unik, og at de må behandles deretter. Se flere skadeeksempler på Referanser s. 224

6 1 Vannskader I gjennomsnitt opplever norske familier en vannskade hvert tjuende år. Den vanligste årsaken er lekkasje fra røranlegget. Dersom røranlegget ikke vedlikeholdes, vil alder og bruk før eller siden føre til lekkasjer. Det er viktig å unngå at det oppstår vann- og fuktskader for å sikre et godt inneklima og en lang levetid for bygningen. Noen ganger er skadene svært begrensede. I andre tilfeller kan omfattende oppfukting gi store fysiske skader og soppvekst. Tilsvarende kan misfarging skje umiddelbart, mens andre skader utvikles svært langsomt og det er først etter mange måneder hvor det oppstår råtesoppskader og eventuelle følgeskader av insekter.

7 1 - VANNSKADER 7 Mange forskjellige typer vannskader Lover og regler Inneklima Forskning Skadebehandling Nødvendig kunnskap Brannslukking Værskader En del skader er så omfattende eller så godt synlige at de oppdages raskt. Tiltak kan igangsettes raskt, og det vil være liten fare for følgeskader. Andre vannskader kan utvikle seg skjult inne i konstruksjonen, og det vil da være stor fare for en langvarig og omfattende skadeutvikling før skadene blir oppdaget. SKJULT VANNSKADE GODT SYNLIG VANNSKADE

8 8 1 - VANNSKADER Forsikringsmessige vannskader I forsikringssammenheng defineres vannskader som en plutselig og uforutsett utstrømning av vann fra rørledninger. KOSTNADER 3000 Utbetaling vannskaderi mill. kr Utvikling 1990 til 2008 ANTALL SKADER Antall skader Utvikling 1990 til 2008 I Norge blir det årlig meldt vannskader til forsikringsselskapene. Av disse er fler enn 1/3 såkalte nullskader, dvs. skader som hovedsakelig blir avslått, eller som eventuelt koster mindre enn egenandelen. I tillegg er det et stort antall skader som aldri blir meldt, enten de er dekningsberettigede eller ikke. Det blir stadig mer vanlig at selskapene utbetaler skadebeløpet som en kontantutbetaling, også ved vannskader.

9 1 - VANNSKADER 9 Vannskader Noen aktuelle lover og regler. Både byggforskriften av 1997 og forskrifter fra helsemyndighetene understreker at det ikke skal forekomme fuktskader eller muggsoppvekst innendørs. I 8-37 står det at: Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygieniske problemer. Videre står det at Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forseglingen at det ikke oppstår problemer med vekst av mikroorganismer, nedbrytning av organisk materialer og økt avgassing. Forsikringsavtaleloven (FAL) regulerer skadeoppgjør og forbrukerens plikter og rettigheter ved skadeoppgjør. Hovedregelen er at bygning og innbo skal utbedres til tilsvarende stand som før skaden oppsto. De tekniske forskriftene stiller krav til oppbygging av våtrom. Forskriften sier at bad og vaskerom skal ha sluk. I rom med sluk skal gulvet ha tilstrekkelig fall mot sluket i de områder som regelmessig må antas å bli utsatt for vann. Gulv, vegger og tak i våtrom som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utstyres med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Det skal velges materialer som sikrer at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. LOVER OG REGLER Bygningsloven og Teknisk forskrift av om forskrifter for bygninger og installasjoner. Forsikringsavtaleloven av (FAL) om forsikringsoppgjør. Lover og regler som har betydning for arbeid med vannskader finner man i statens lovverk. Se Håndverkertjenesteloven av om krav til utførelse og garanti. Bustadoppføringsloven av om oppføring av bygg. Produktansvarsloven av om produkter og produktgarantier.

10 VANNSKADER Krav til fuktsikring av bygninger Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket når det ikke er truffet andre tiltak for å lede bort overflatevann. Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, må det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I den nye byggeforskriften, vil det etter alt å dømme bli stilt strengere krav for å unngå vannskader i bygninger enn dagens forskrift gjør. Det vil trolig bli strengere krav til kvalitetskontroll på fuktsperrer i våtrom for å hindre biologisk vekst og fuktskader på bygningskonstruksjoner. Det vil trolig også bli satt krav om at installasjoner i rom som ikke tåler fukt skal sikres mot vannskader, for eksempel med en vannstoppventil. I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring (f.eks. lekkasjestopper) mot fuktskader. Med vanninstallasjoner menes alle komponenter som er tilsluttet trykkvann, så som servant, klosett, kum, bereder, vaske- og oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin, men ikke sprinkleranlegg Alle gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Vegger med innebygde sisterner eller liknende installasjoner skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet. Det er lurt å handle raskt når det oppstår en vannlekkasje Når det oppstår en større vannlekkasje fra rør er det viktig at en raskt setter i gang med skadebegrensende tiltak. Alle parter, både skadelidte, forsikringsselskap, takstmann og involverte håndverkere, må samarbeide slik at reparasjonsarbeidet kommer raskt i gang.

11 1 - VANNSKADER 11 Når vannskaden har oppstått: 1 Stopp vannlekkasjen 2 Sikre beboere og innbo 3 Fjern lekkasjevann 4 Kartlegg skader, både nye og eventuelt gamle 5 Sett i gang med skadebegrensning innen 3 til 5 dager Vannskader som ikke dekkes av forsikringsselskapene Eksempel på skader som forsikringsselskap normalt ikke dekker, er fuktskader som skyldes byggfukt, kondens, mangelfullt fuktsikrede våtrom, sviktende drenering, lekkasjer på grunn av utettheter i grunnmur, tak og vegger. I tillegg meldes ikke alle skader som skjer i kommunale og statlige bygninger og lignende, der eieren er selvassurandør. Mørketallet for denne type skader er meget stort. Det er anslått at det er minst like mange slike skader som det er dekningsberettigede vannskader. Fuktskade i utlektet kjellervegg dekkes ikke av forsikringsselskapene. Det er lite kjent hvordan nullskader og ikke innmeldte skader blir utbedret. Dette gjelder også for en del kontantutbetalinger. Ettersom disse skadene i liten grad blir fanget opp av profesjonelle aktører, kan man stille spørsmål om hvorvidt de blir utbedret på en skikkelig måte mht. tørking og muggsoppsanering. Andre vann og fuktskader En rekke ulike fuktbelastninger oppstår som et resultat av byggfukt eller feil bruk av bygningen. Felles for slike skader er at de oppstår over tid, og objektivt sett neppe kan sies å være uforutsett selv om skadene kan være overraskende for de som tilfeldig og plutselig oppdager dem.

12 VANNSKADER Fuktskader har vanligvis et annet skadebilde når det gjelder etablerte muggsopparter enn det man finner i vannskader som oppstår plutselig, og som blir oppdaget og utbedret relativt raskt. I tillegg er forekomsten av flere arter og utviklingsstadier av muggsopp typisk for fuktskader. Dette viser at skadene er utviklet over tid. I skader som har utviklet seg over flere år, er det vanlig å finne både muggsopp, råtesopp og sekundære angrep av treskadeinsekter. Dessuten er det vanlig med både andre insekter (sølvkre, muggbiller og lignende) og andre smådyr (skrukketroll, edderkopper) i fuktskader som er utviklet over tid. Mange skader har sin opprinnelse i selve bruken av bygningen. Kilden er ofte tilsiktet bruk av vann, som matlaging, dusjing, tørking av tøy og lignende. Dette er i utgangspunktet ukomplisert, men det kan oppstå problemer hvis dette skjer i sammenheng med enkelte kritiske forhold - slik som mangelfull utlufting eller fuktteknisk svake konstruksjoner. Uhell En annen kategori av vannskader er de som oppstår på grunn av uhell, slik som en vannbøtte som velter, vann søles ut i gangen ved vask av badegulv, søl ved blomstervanning eller et vindu som står åpent ved kraftig nedbør. Slike vannskader blir ofte svært avgrenset og de tørker raskt ut. Unntaket er når det kommer noen få liter vann inn i en konstruksjon. F. eks. under parketten eller gulvbelegget, og hvor det oppstår både synlige og skjulte skader. Får man slike skader, bør man ta kontakt med forsikringsselskapet fordi en del av dem vil bli dekket. I ettertid kan synlige fuktmerker, på tross av meget avgrenset oppfukting, bli tolket som tegn på alvorlige fuktskader. Dette kan føre til unødvendige utbedringstiltak og misforståelser ved takster og omsetning av bygningen. Inneklima Fokus på betydningen av et godt inneklima har i senere år i stor grad påvirket arbeidet med vannskader. Forståelsen for at man må komme raskt i gang med tiltak, og hvordan man håndterer muggsoppinfiserte materialer, er klart annerledes enn for bare år siden. Det er imidlertid et tankekors at av de mer enn bygninger som utsettes for vann-/fuktskader årlig, er det fremdeles mange som risikerer varige problemer med inneklima som følge av mangelfull kunnskap og feilaktige metoder og rutiner.

13 1 - VANNSKADER 13 Ved vurdering av inneklima er det viktig å skille mellom skader som kan ha en innvirkning på inneklimaet og de som kun er kosmetiske. Vi har sett at ufarlige fuktskjolder er åpenbare feilkilder ved både større og mindre undersøkelser og til og med ved store forskningsprosjekter hvor man undersøker sammenheng mellom fuktskader og helse. Ved at ufarlige fuktskjolder blir definert som fuktskader med relevans for inneklimaet, blir hele grunnlaget for statistiske beregninger feilaktige. På den samme måten overser man vanlige og alvorlige muggsoppskader som er skjult i lukkede konstruksjoner, og disse bygningene blir vurdert som friske. Det sier seg selv at også dette kan være vesentlige feilkilder. Praktisk forskning I de senere år har det vært utført en del norsk forskning på hva som skjer ved vannskader. Dette resulterte blant annet i en publikasjon som kom ut i 2003 (NBI Anvisning 39 Vannskader skadebegrensning, uttørking og sanering ). Der viste man blant annet til at det kan oppstå en kritisk vekst av muggsopp allerede en uke etter en vannskade. Til tross for den økte kompetansen, har prosjekter i løpet av vist at det praktiske arbeidet med vannskader fremdeles er langt fra optimalt. Ved å følge opp en rekke vannskader, både mens utbedringsarbeidet pågår og etter at de er ferdig utbedret, viste det seg at ca. 50% av skadene var tilfredsstillende utbedret. Samtidig var det meget

14 VANNSKADER tydelig at den resterende halvparten av skadene var utilfredsstillende utbedret, fra mindre avvik til store og alvorlige feil og mangler hvor boligene i praksis ikke var egnet til beboelse på grunn av omfattende muggsoppeksponering. Dette viser at håndtering av vannskader har et klart forbedringspotensiale. Det er en rekke grunner til at vannskadene ikke er utbedret på en tilfredsstillende måte. Vi har sett at dette kan skyldes slurv, manglende kunnskap og resursser. Dessuten kan tilfeldigheter spille en ikke ubetydelig rolle. Videre er det i en del tilfeller en klar sammenheng mellom et dårlig resultat og økonomiske begrensninger enten dette skyldes eiers økonomi eller forsikringsselskapenes fastprissystem som av og til kan frata entreprenøren mulighet til å tilpasse tiltakene slik at kvaliteten på sluttresultatet opprettholdes. Nasjonalt folkehelseinstitutts normer for inneklima sier at mugg, fukt- og råteskader ikke skal forekomme innendørs. Basert på våre observasjoner er det grunn til å tro at mange bygninger her i landet har gjenværende muggsopp etter tidligere vannskader. Det er bekymringsfullt at vannskader ikke håndteres bedre. Økt innsats for å forebygge vann og fuktskader ville være samfunnsøkonomisk nyttig. Dette kan blant annet gjøres ved å bygge med vannskadesikre rørsystemer, installere vannstoppventil/sikringssystemer og benytte fuktsikre dusj og baderomsløsninger (for eksempel dusjkabinetter). På den måten kan man trolig unngå minst 50% av vannskader i boliger, og man vil ikke få tusenvis av bygninger hvert år med redusert inneklimakvalitet. Internasjonal forskning og skadeutbedring Internasjonalt er det utført omfattende skadeutbedringer i forbindelse med flom og naturkatastrofer. Vårt inntrykk etter å ha fulgt med på hva som publiseres i utlandet, for eksempel fra New Orleans og Tyskland, er at verken kompetanse eller arbeidsmetoder i vesentlig grad skiller seg ut fra hva som finnes i Norge. Hva skjer ved en vannskade? I tillegg til den mer eller mindre åpenbare fysiske skaden vannet har på materialer, blir eieren og brukerne utsatt for en psykisk belastning som for mange er tøff å komme igjennom.

15 1 - VANNSKADER 15 SENTRALE SPØRSMÅL VED VANNSKADE Hva skjer? Hvor farlig er det? Hva må gjøres? Hvor mye koster det og hvem betaler? Hvor lang tid tar det? Blir det bra igjen? Dette er viktige problemstillinger som man må kunne gi fullgode svar på for å kunne utbedre eksisterende skader og forebygge nye. Når skjer ting ved en vannskade? Selv etter at vannet er stanset, fortsetter følgeskadene å utvikle seg, helt til alt vannet er tørket ut. Det er derfor svært viktig å komme i gang tidligst mulig slik at de ulike følgeskadene kan begrenses mest mulig. Hvor raskt skaden utvikler seg, er avhengig av mange faktorer som f. eks. bygningskonstruksjon og materialer. Som en tommelfingerregel kan man imidlertid si at hvis det ikke er skjedd en vesenlig, effektiv uttørking innen en uke, vil det være stor fare for at muggsopp begynner å vokse. Etter at dette er skjedd, er utbedringsalternativene vesentlig begrenset og ofte er alternativet avdekking og utskifting. Grunnen til dette er at de ulike konstruksjonene har forskjellig potensiale for uttørking, og fordi egenskapene til de enkelte bygningsmaterialer har stor betydning for utvikling av muggsoppskader. Dersom muggsoppskader er et faktum, kan dette føre til en belastning på inneklimaet, selv etter at alt vannet er fjernet. Den mest effektive håndteringen av vannskaden er å komme i gang med skadebegrensning umiddelbart, slik at muggsoppskader ikke oppstår. Da trenger man kun å ta hensyn til vannskaden. Unntaket er i de tilfeller der det finnes muggsoppskader fra før, enten det er på grunn av fuktteknisk svake konstruksjonsløsninger eller fordi det har vært tidligere vannskader. Ved slike tilfeller styrer de allerede etablerte skadene i stor grad hvilke utbedringsalternativ man har til rådighet. Dessverre blir slike eldre skader ofte oversett, hvilket fører til feilaktige utbedringer.

16 VANNSKADER Krav til skadebehandling og reparasjon av vannskaden Det er et krav at bygningen primært skal settes tilbake i samme stand som før skaden. Når de tekniske og økonomiske rammene gjør det mulig, skal det benyttes materialer og tekniske løsninger som fjerner risikoen for tilsvarende skader i samme konstruksjon. Normalt blir det utført en kvalifisert vurdering av alle skader som meldes til et forsikringsselskap. Skadene sorteres etter kompleksitet og omfang. Avhengig av skadens art, blir det fulgt ulike skadebegrensings- og utbedringsrutiner. Ansvarlig for skadebehandling skal påse at informasjons- og kvalitetssikringsrutiner følges opp slik at de beskrevne mål oppnås. Skadehåndteringen må sikre at bygningens innemiljø er minst like godt som før skaden, og at oppfuktingen ikke har medført biologisk vekst som kan påvirke inneklimaet negativt, verken i utbedringsfasen eller i ettertid. Informasjon Får eieren rask og tilstrekkelig informasjon, kan håndteringen av skaden svært ofte bedres vesentlig, og man kan unngå unødvendige frustrasjoner og tvistesaker. Her vil blant annet informasjon om at muggsoppskader normalt oppstår i løpet av en uke etter oppfukting være et vesentlig virkemiddel for å motivere til en rask innsats. Optimal skadebehandling Med optimal skadebehandling mener vi en prosess der alle aktørene som deltar i skadebegrensning, sanering, reparasjon og oppbygging etter vannskaden følger disse retningslinjene: RETNINGSLINJER - OPTIMAL SKADEBEHANDLING Gjør de riktige tingene til riktig tid. Benytt gode arbeidsmetoder. Ha kontrollerbare rutiner. Gi alltid god informasjon til huseier. Dokumenter det som er gjort. Dette sikrer jevn og god kvalitet gjennom hele prosessen fra skaden blir oppdaget til friskmelding.

17 1 - VANNSKADER 17 Kunnskap Det forutsettes at alle som deltar i skadehåndteringen har god fagkunnskap om sine respektive fagområder. I mange tilfeller kan man ikke forvente at en enkelt aktør kan besvare alle spørsmål. Av den grunn er det derfor også viktig at man tør å spørre andre hvis man er usikker. Det er derfor optimalt for skadebehandlingen, ofte helt nødvendig, at ulike fagpersoner samarbeider tverrfaglig. Før skadebegrensningen starter, er det viktig at man har klarlagt når skaden oppsto, hvor mye vann som har lekket ut, hvordan konstruksjonen er bygget opp, samt om det finnes muggsoppskader fra tidligere angrep. Tilstrekkelig kunnskap om vannskader er helt avgjørende for å sikre kvaliteten på skadebegrensningen. Dette gjelder både hvor og hvorfor vannskader oppstår, hvordan de undersøkes og vurderes samt, ikke minst, hvordan de håndteres for å minimalisere følgeskader som vekst av muggsopp og en negativ belastning på inneklimaet. Hva kan gå galt? I henhold til Murpheys lov, er det overraskende ofte mye som går galt! Manglende kunnskap, tid og ressurser fører påfallende ofte til at vannskader ikke blir håndtert riktig. I en del tilfeller gjennomfører man altfor omfattende og unødvendige tiltak, men klart oftere er situasjonen den at man ikke kommer i gang raskt nok, at det blir benyttet feil og utilstrekkelige metoder og at deler av skadene forblir ubehandlet. I tillegg er det ofte manglende informasjonsflyt, samt utilstrekkelig eller helt fraværende dokumentasjon. Forurensning av bygningen Nedstøving av tilstøtende områder og gjenværende vann- og muggsoppskader er det vanligste resultatet av dårlig håndtering : Nedstøving av speil etter muggsoppsanering. 2: Byggestøv etter utført sanering.

18 VANNSKADER Hvis det går riktig galt, kan resultatet bli en skikkelig oppblomstring av gamle råteskader. Dersom det er snakk om gamle angrep av ekte hussopp som blomstrer opp på ny, er situasjonen ekstra alvorlig fordi man da må foreta en omfattende utskifting av materialer som er angrepet. Her er en omfattende oppblomstring av et gammelt angrep av ekte hussopp fire måneder etter en begrenset oversvømmelse i et gammelt hus. Konsekvensen av dårlig skadebehandling På grunn av uforsvarlig håndtering av vannskader, oppstår det ofte vekst av muggsopp og uønsket støvspredning. Dette fører til økt risiko for uakseptabel eksponering av muggsoppsporer og bygningsstøv i romluften. Hvis det før vannskaden fantes etablerte muggsoppskader på grunn av tidligere skader, vil mangelfull undersøkelsesmetodikk gjøre at disse sjelden blir oppdaget. Dette fører til både feilaktige vurderinger og utbedringstiltak. Vannskader ved brannslukking Ved brann er det naturlig nok ikke vannskader som har høyest prioritet. I ettertid kan det likevel ofte vise seg at selve håndteringen av slukkevannet er en vesentlig del av det oppfølgende skadebegrensningsarbeidet. Dette skyldes at det ofte blir benyttet betydelige mengder vann direkte mot flammene eller indirekte i tilstøtende områder. En del av dette vannet fordamper, renner ut av seg selv eller pumpes ut. Det viser seg likevel at en god del av slukkevannet fører til omfattende oppfukting av materialer og konstruksjoner, både i brannområdet og i tilstøtende områder og leiligheter.

19 1 - VANNSKADER 19 Med vanntåkeanlegg kan man slukke branner med minimal bruk av vann, slik at det blir begrenset vannskade på bygningene. På grunn av etterslukking, etterforskning av brannårsak, sikring av bygningen etter brannen, og praktiske avklaringer med takstmann, forsikringsselskap og andre aktører, er det ofte klart begrensede muligheter for å komme i gang med rask og seriøs vannskadehåndtering. Dette har vesentlig betydning for mulighetene til å unngå etablering av muggsopp- og råtesoppskader. For en del år siden var det en del oppmerksomhet rundt en påstand om at lokale muggsoppskader i brannvanntanker skulle kunne øke faren for utvikling av muggsoppangrep etter en brann. Dette skulle angivelig kunne representere en økt risiko for etterfølgende muggsoppskader. Det er imidlertid lett å se at det meget begrensede tilskuddet av eventuelle muggsoppsporer ikke har noen praktisk betydning. Dette skyldes at det allerede før brannslukkingen bestandig finnes store mengder muggsoppsporer deponert i støv innendørs. Disse sporene trekker med slukkevannet inn i konstruksjoner, og gir grunnlag for rask etablering av muggsoppskader. Videre vil det helt naturlig tilføres ytterligere muggsoppsporer fra uteluften som sirkulerer over de fuktige overflatene. Når disse sporene deponerer på de fuktige overflatene, kan også disse begynne å vokse. En treoverflate etter brannslukking viser nøyaktig samme skadebilde av muggsopp som en vannskadet treoverflate. Et eventuelt tilskudd av sporer fra slukkevannet har derfor ingen praktisk betydning. Arbeid med å desinfisere vanntanker mot muggsopp er derfor helt misforstått og unødvendig. Dette kan enkelt påvises ved å analysere muggsoppskader etter både vannskader og brannskader, der man registrerer det samme skadebildet med henblikk på etableringshastighet og forekomst av muggsopparter.

20 VANNSKADER Sprinkelanlegg De aller største og dyreste vannskadene finner vi i forbindelse med nyinstallasjon av sprinkelanlegg. Reparasjonskostnader i størrelsesorden en til fem millioner kr er ikke uvanlig, og skadesummer opp mot 10 millioner kr har forekommet. Slurv og manglende kvalitetssikring under monteringen av rørdelene (presskobling) fører lett til feil som kan gi store skader. 1 2 Sprinkelhode Presskobling som har glidd ut. Manglende kontroll av rørets plassering i muffen, ved pressing av rørdelen, er årsaken til at rørene kan gli fra hverandre. Dermed kan store vannmengder strømme ut i bygningen, gjerne kort tid etter at anlegget ble tatt i bruk. Ved å bruke leverandørens krav til kontrollsystem ved montering kan slike skader lett unngås. Det skjer også at sprinkelhoder rives av for eksempel ved håndtering av varer i lagerbygninger. Vanntåkeanlegg Ved å installere vanntåkeanlegg kan man slukke branner med minimal bruk av vann, slik at det blir begrenset vannskade på bygningene. Flom, vær og vind Vannskader kan også oppstå på grunn av plutselig innsig av vann fra utsiden av bygningen. De mest dramatiske tilfellene er i forbindelse med flom. Ved kraftig og langvarig regnvær, gjerne kombinert med snøsmelting, kan det oppstå flom i elver og vassdrag som medfører oversvømmelser av bebodde områder. Betydelig vanligere enn flomskader er lokale skader som oppstår på grunn av overflatevann som strømmer inn via grunnmur i forbindelse med kraftig nedbør eller snøsmelting.