Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 32/17 Resultater fra Studiebarometeret 2016 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Spørreskjema: Studiebarometeret 2016 Rutinebeskrivelse for gjennomføring og oppfølging av Studiebarometeret. Saken gjelder NOKUT gjennomfører hver høst en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår omtrent 1800 studieprogrammer. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. I denne saken presenteres data fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2016 samt resultater fra tidligere år og nasjonale resultater fra Resultater for de enkelte fakultetene er distribuert og fakultetene er bedt om å formulere og iverksette tiltak på bakgrunn av egne resultater. Fakultetenes arbeid med oppfølging av undersøkelsen presenteres også i denne saken. Det er gjennomført analyser av resultatene på institusjonelt nivå. Disse analysene har avdekket områder som er allmenne for fakultetene og som UiS ønsker at fakultetene adresserer ekstra oppmerksomhet i oppfølgingen av Studiebarometeret. Dette gjelder veiledning og tilbakemelding til studenter og internasjonalisering. Forslag til vedtak: Styret tar resultatene fra Studiebarometeret til etterretning og er tilfreds med at fakultetene følger opp resultatene fra Studiebarometeret. Styret støtter universitetsdirektørens forslag om ekstra fokus på veiledning og tilbakemelding til studenter og internasjonalisering. Styret ber om en orientering av det videre arbeidet i oktobermøtet. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 32/17 Resultater fra Studiebarometeret 2016 Innledning NOKUT gjennomfører hver høst en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår omtrent 1800 studieprogrammer. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. Alle studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram og studenter i femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger kan delta. Over studenter får hvert år en lenke til spørreskjemaet via e-post og SMS. I denne saken presenteres data fra undersøkelsen som ble gjennomført høsten Gjennomføring av Studiebarometeret 2016 I 2016 ble Studiebarometerundersøkelsen gjennomført for fjerde gang. De foregående årene har UiS strevd med å engasjere studentene og svarprosenten har vært lav. I 2015 hadde UiS en svarprosent på 36%. I år samarbeidet vi med StOr og utarbeidet en handlingsplan som la opp til et samlet og koordinert arbeid fra mange hold. Samarbeidet med StOr, som fikk og tok stort ansvar for gjennomføringen av undersøkelsen, var svært godt. Tiltakene som ble gjennomført: Det ble laget en plan over aktivitetene og planen ble fulgt Informasjon på nett (studentsidene, It s learning, ansattsidene, FB, Instagram) Brev fra rektor til programansvarlige Dassaviser ble hengt opp på alle toalettene på campus StOr var aktive «studiebarometerambassadører» Oppfølging av programmer med lav svarprosent Besøk i forelesninger Forelesere som oppfordret studentene til deltakelse Det ble lansert en premie til det studieprogrammet som fikk høyest %-vis deltakelse. Premien var en fest i Tappetårnet. Festen ble holdt for journaliststudentene på bachelor som hadde 100% deltakelse. Rektor og universitetsdirektør deltok på festen. UiS oppnådde en svarprosent på 49%. Dette er den høyeste svarprosenten blant universitetene, og 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. De gode resultatene for UiS ble lagt merke til i NOKUT og KD. Da NOKUT skulle lansere resultatene fra Studiebarometeret på frokostseminar 6. februar, inviterte NOKUT rektor samt en student og en vitenskapelig tilsatt fra Industriell økonomi, til å delta i paneldebatt med representanter fra BI. Resultater fra undersøkelsen Studiebarometeret er en relativt omfattende undersøkelse som omhandler følgende tema: undervisning og veiledning, studie- og læringsmiljø, arbeidslivsrelevans, praksis, medvirkning, eksamens- og innleveringsoppgaver, eget læringsutbytte, studieinnsats, forventninger og motivasjon. Det er likevel ett spørsmål som er særlig viktig og som ved UiS inngår som parameter i rapporteringer og UiS verktøy for studieporteføljestyring: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på». 2

3 Figur 1: Alt i alt tilfreds for UiS 2014, 2015 og 2016 samt nasjonalt gjennomsnitt Som figur 1 viser, er studentene ved UiS godt tilfreds med studieprogrammet de går på. De tre siste årene har gjennomsnittsverdien vært så vidt under 4 på en skale fra 0 til 5. Det har også vært en forbedring siden UiS ligger likevel 0,2 under landsgjennomsnittet (grønn søyle). Indekser for UIS Studiebarometeret inneholder åtte indekser som viser resultater samlet for spørsmål om beslektede tema: læringsmiljø, medvirkning, evne til å inspirere, yrkesrelevans, undervisning og veiledning, eksamen, læringsutbytte, forventninger og digitalitet. (Forventninger og digitalitet er nye indekser i 2016.) 3

4 Figur 2: UiS resultater pr indeks for årene 2014, 2015 og 2016 Selv om resultatene varierer noe fra år til år, viser figur 2 likevel sammenfallende resultater innenfor hver enkelt indeks. På en skala mellom 0 og 5, ligger UiS på skår mellom 3,5 og 4 på de fleste indeksene. Bare medvirkning og undervisning og veiledning har skår lavere enn 3,5. Indeksene yrkesrelevans og evne til å inspirere er de indeksene med høyest skår i både 2014 og Indeksen undervisning og veiledning hadde en markant framgang fra 2014 til I 2016 er det disse tre indeksene som har størst tilbakegang. 4

5 Figur 3: Resultater for Alle og UiS pr indeks, I figur 3 er indeksene rangert fra høyest til lavest differanse mellom nasjonale gjennomsnitt og gjennomsnitt for UiS pr indeks. Avvikene fra nasjonale gjennomsnitt er størst innenfor indeksene medvirkning, evne til å inspirere og undervisning og veiledning. For de andre indeksene er avvikene små, men det er kun for indeksen digitalitet at UiS gjennomsnitt er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Oppfølging av undersøkelsen Oppfølgning av resultatene fra slike undersøkelser er viktig. Resultatene og plan for videre oppfølging ble presentert for rektormøtet og sentrale utvalg (LU og UU) i egne møter i februar. I oppfølgingsplanen ble det lagt vekt på at det videre arbeidet med analyser, formulering og oppfølging av tiltak måtte skje på fakultetsnivå. Fakultetene fikk tilsendt datamaterialet (både tallmateriale og fritekstinnspill) med tilbud om bistand fra utdanningsavdelingen med databehandling og analyse. Fakultetene har arbeidet med resultatene fra Studiebarometeret og gitt innspill til utdanningsdirektøren om hvordan undersøkelsen følges opp ved det enkelte fakultet. Nedenfor følger oversikt over hvordan fakultetene arbeider med resultatene: Det humanistiske fakultet (HF): Kvalitetsutvalget ved HF har vedtatt en egen Rutinebeskrivelse for gjennomføring og oppfølging av Studiebarometeret. Dette er en prosedyrebeskrivelse for de ulike fasene i arbeidet med Studiebarometeret (vedlegg) ved fakultetet. Det heter bl.a. i beskrivelsen av rutinebeskrivelsen at: Ved Det humanistiske fakultet skal resultatene fra Studiebarometeret inngå i vår samlede evaluering av undervisning og læringsmiljø. Ved HF er den konkrete oppfølgingen delegert til instituttene som har lagt fram og drøftet resultater i sine respektive instituttstyrer. Studentene er involvert gjennom allmøter, trinnmøter og som representanter i instituttstyret. Studentene er også invitert med i møter for å utarbeide videre tiltak. Institutt for kultur og språk (IKS) har på bakgrunn analyser av datamaterialet identifisert utfordringer knyttet til gjennomføring av praksis. IKS har allerede iverksatt tiltak for å imøtekomme resultatene og få til bedre gjennomføring av praksisundervisningen. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV): Ved SV har fakultetet arbeidet med resultatene fra Studiebarometeret og lagt fram sak for fakultetets ledermøte og kvalitetsutvalgsmøte samt for 5

6 instituttleder og studielederne på egne instituttmøter. På disse møtene har resultater og videre oppfølging av Studiebarometeret blitt diskutert. Instituttene får bistand fra fakultetet til å bearbeide rådata slik at hvert enkelt institutt lettere kan dra nytte av dataene fra Studiebarometeret, blant annet gjennom arbeidet med program- og emnerevisjon ved instituttene. SV vil bruke ledermøtene og kvalitetsutvalgsmøtene utover våren til å følge opp Studiebarometeret. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN): Fakultetet har invitert studentrepresentanter til å delta i dekanlunsj og bedt studentene bistå med tolking resultatene og foreslå tiltak. TN har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å fremme undervisningskvalitet og læringsmiljø. Gruppen disponerer en pott på ca 1 MNOK hvor vitenskapelig ansatte kan søke om midler for å støtte slike tiltak. I forbindelse med utlysningen av dette ble det avholdt en workshop hvor hovedfokus var på digitalisering i undervisning. Videre vil Studiebarometeret være egen sak på møte i kvalitetsutvalget 2. mai, der målsettingen er å utarbeide en plan for tiltak knyttet til oppfølging av Studiebarometeret. Læringsmiljøutvalget: Læringsmiljøutvalget tildeler årlig midler til læringsfremmede tiltak. I år er det bedt om at søknadene om midler knyttes til utvikling av læringsfremmende tiltak som er et direkte resultat av kunnskap som er kommet frem i Studiebarometeret. Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen I 2016 gjennomførte NOKUT også en Underviserundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført som en pilot med et utvalg av utdanningstyper fra til sammen 26 utdanningsinstitusjoner. Underviserundersøkelsen omfattet 6468 undervisere. Av disse deltok 2561 som gir en svarprosent på 39,6. Ved UiS deltok 35 undervisere i denne piloten. I 2017 gjennomføres denne spørreundersøkelsen som en landsdekkende undersøkelse på lik linje med Studiebarometeret. NOKUT ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget om utdanningskvalitet ved å innhente informasjon om undervisernes syn på utdanningskvalitet. Underviserundersøkelsen skal være et supplement til studentundersøkelsen Studiebarometeret. I denne saken vil vi ta utgangspunkt i resultater og vurderinger fra den nasjonale undersøkelsen, men håper at deltakelsen i underviserundersøkelsen med årene blir tilstrekkelig til at disse to undersøkelsene sammen kan bidra til bedre innsikt i undervisningskvalitet på institusjonsnivå. Forslag til overgripende institusjonstiltak Fakultetene har satt i gang prosesser for å gå gjennom og foreslå tiltak med utgangspunkt i egne resultater fra Studiebarometeret. I tillegg til dette ønsker UiS som institusjon å rette spesielt fokus på enkelte områder som har forbedringspotensial. Det ene omfattes av indeksen undervisning og veiledning, og det andre er internasjonalisering. Internasjonalisering er et nytt tema i Studiebarometeret i 2016 og omfattes av 6 spørsmål, men disse inngår ikke i egen indeks. Undervisning og veiledning Både Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen inneholder spørsmål om undervisning og veiledning. Underviserundersøkelsen viser at veiledning av og tilbakemelding fra underviser til student, vurderes av de vitenskapelig ansatte som et av de viktigste bidragene til studentenes læring. Underviserne mener også at studentene i for liten grad benytter seg av veiledningstilbudet, særlig på bachelorgradsnivå. Resultatene fra Studiebarometeret viser at studentene opplever at faglig veiledning, oppfølging og tilbakemelding fra faglærere skulle vært bedre. 6

7 Figur 4: Enkeltspørsmålene i indeksen undervisning og veiledning, resultater for UiS og alle. 1 Fra Studiebarometeret ser vi at studentene vurderer faglig veiledning og tilbakemelding relativt lavt, og gir skår på disse enkeltspørsmålene +/- 3 (markert med *). Figur 5, nedenfor, viser hvordan studentenes svar fordeler seg på skalaen fra 1 til 5. Det er aktiviteter knyttet til veiledning og tilbakemelding som oppnår lavest skår. Figur 5: Svarfordeling på skal 1 til 5 på enkeltspørsmål i indeksen Undervisning og veiledning. 1 Hvor tilfreds er du med: Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Den faglige veiledningen De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 7

8 Flere studenter har også benyttet fritekstfelt i spørreskjemaet for å gi uttrykk for ønsket om flere innleveringsoppgaver og mer og bedre faglig tilbakemelding og veiledning på arbeid. «En ting som jeg har savnet er tilbakemelding på skriftlig arbeid. I NN-fagene hadde vi ikke hatt noe før vi skrev bachelor, og dette mener jeg er for lite. Flere innleveringsoppgaver kunne også ha forberedt studentene på å skrive master.» Både studenter og undervisere vurderer altså faglig veiledning og tilbakemelding som sentrale for studentenes læringsutbytte. Samtidig er det slik at studentene ønsker mer, og underviserne mener at veiledningstilbudet ikke er fullt ut utnyttet fra studentenes side. Det kan være grunn til å vurdere om informasjon om veiledningstilbudet er tydelig kommunisert til studentene, og at det er organisert som et lavterskeltilbud, slik at studentene ikke opplever at det er en for stor barriere å oppsøke faglig veiledning og tilbakemelding. Det foreslås derfor at forbedring områdene som kommer inn under indeksen undervisning og veiledning som et overgripende institusjonelt forbedringstiltak. Internasjonalisering I undersøkelsen som ble gjennomført i 2016 var det første gang spørsmål knyttet til tema «internasjonalisering» inngikk i Studiebarometeret. Resultatene, både de nasjonale og for UiS, ligger for de fleste spørsmålene under 2,5 på en skår fra 1 til 5. Da resultatene fra Studiebarometeret ble lansert, ble det stilt spørsmål ved om spørsmålsbolken om internasjonalisering var valid i forhold til det arbeidet UH-sektoren gjør. Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Christine Adriane Svendsrud, sier i en artikkel i Krono at hun mener spørsmålene om internasjonalisering i Studiebarometeret er feil stilt: «Det mest problematiske spørsmålet er: Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet? Hadde jeg fått dette spørsmålet og ikke sett snurten av en internasjonal student ville jeg også svart kontant nei. Om spørsmålet utelukkende hadde vært stilt til de som er i kontakt med eller studerer med internasjonale studenter vet jeg at pipa ville hatt en helt annen lyd.» (Krono, 6. februar 2017) Det er rimelig å anta at NOKUT vil bearbeide disse spørsmålene i kommende undersøkelser. Men det er likevel helt klart at internasjonalisering er et område som NOKUT og Kunnskapsdepartementet vil rette sterkere søkelys på i årene som kommer. Figur 6: Spørsmål knyttet til internasjonalisering, UiS og alle

9 Resultatene fra Studiebarometeret antyder likevel at det finnes et utviklingspotensial når det gjelder å styrke internasjonalisering i utdanningssektoren, enten det dreier seg om utveksling eller innveksling og integrering av utenlandske studenter i studentmiljø og aktiviteter ved UiS. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) planlegger i disse dager en pilot som vil ha som mål å styrke integreringen av innreisende studenter på master i miljø, energi og samfunn. Pilotprosjektet skal ledes av IMKS. Det opprettes et team bestående av representanter fra IMKS, StOr og UA. Målet er å få til et «global mindset» og utvikle en metode for å få til og en god studiehverdag gjennom hele året for alle studentene som starter opp på masteren høsten Erfaringene fra denne piloten kan legges til grunn for et eventuelt institusjonelt tiltak for å utvikle «globalt mindset» ved alle studier ved UiS. Universitetsdirektørens vurdering I 2016 ble det gjennomført mange tiltak for å få opp svarprosenten på Studiebarometeret. Tiltakene har hatt god effekt. UiS var det universitetet som hadde høyest svarprosent. Studiebarometeret følges nå opp av fakultetene og fokus er å jobbe med ulike tiltak. Universitetsdirektøren vil fra og med i inneværende år, foreslå et overgripende institusjonelt forbedringstiltak som universitetet skal ha fokus på i Et slikt tiltak er området veiledning som er kommet frem som et forbedringsområde både i Studiebarometeret og i Underviserundersøkelsen. Studentene er ikke fornøyd med veiledningen de får, og undervisere opplever at studentene ikke benytter seg av veiledningen de tilbyr. Dette området vil ha spesiell fokus ved gjennomgang av resultatene fra Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen Forslag til vedtak: Styret tar resultatene fra Studiebarometeret til etterretning og er tilfreds med at fakultetene følger opp resultatene fra Studiebarometeret. Styret støtter universitetsdirektørens forslag om ekstra fokus på veiledning og tilbakemelding til studenter og internasjonalisering. Styret ber om en orientering av det videre arbeidet i oktobermøtet. Stavanger, John B. Møst Universitetsdirektør Veslemøy Hagen Utdanningsdirektør Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund Seniorrådgiver 9

10 SurveyXact Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, svarene kan forbedre studiekvaliteten! Din høyskole/universitet har opplyst at du studerer: Vi ber deg vurdere hele studieprogrammet, ikke bare deler av det, når du svarer. Resultatene fra undersøkelsen offentliggjøres på Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 12 minutter. Du kan ta pause i undersøkelsen og fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Vi trekker ut 30 respondenter som får gavekort på fra kr til kr Personvern Prosjektet er godkjent av Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. Institusjonen du går på har latt oss hente ut opplysninger om hvilket studieprogram du er registrert ved, din e postadresse, telefonnummer, opptaksgrunnlag, eksamensresultater, kjønn, alder og statsborgerskap. All informasjon vil bli behandlet konfidensielt, og det skal ikke offentliggjøres data som gjør det mulig å identifisere den som svarer. Ved prosjektslutt våren 2017 vil direkte personidentifiserbare opplysninger slettes (telefonnummer og e postadresse). Indirekte personidentifiserbare opplysninger som kjønn, alder og statsborgerskap vil for forskningsformål lagres frem til 2019 av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. Om du har spørsmål eller kommentarer, bruk studiebarometeret@nokut.no Undersøkelsen utføres av NOKUT i samarbeid med Norgesuniversitetet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Vennlig hilsen xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 1/11

11 SurveyXact NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og Norgesuniversitetet Bruk av lenken Which link did you use? Iframe e post sms 1. UNDERVISNING OG VEILEDNING Hvor tilfreds er du med: Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Ikke tilfreds (1) (2) (3) (4) Svært tilfreds (5) Vet ikke / Ikke relevant Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt Den faglige veiledningen 2. STUDIE OG LÆRINGSMILJØ Hvor tilfreds er du med: Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Bibliotek og bibliotekstjenester IKT tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc tilgang) Studieadministrasjon og informasjon Ikke tilfreds (1) (2) (3) (4) Svært tilfreds (5) Vet ikke xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 2/11

12 SurveyXact 3. MEDVIRKNING Hvor tilfreds er du med: Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Det lokale studentdemokratiet (med studentdemokrati mener vi vi fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament o.l) Ikke tilfreds (1) (2) (3) (4) Svært tilfreds (5) Vet ikke 4. STUDIEPROGRAMMETS EVNE TIL Å INSPIRERE I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Er stimulerende I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke Er faglig utfordrende Bidrar til min motivasjon for studieinnsats Består av emner som henger godt sammen 5. PRAKSIS Har du hatt praksisperiode organisert av studieprogrammet ditt? Ja Nei 5. PRAKSIS Hvor tilfreds er du med: Hvordan høyskolen/universitetet forberedte deg på praksisopplæringen Kommunikasjonen mellom praksissted og høyskole/universitet Tilbakemeldingene underveis i praksis De faglige utfordringene i praksisopplæringen Ikke tilfreds (1) (2) (3) (4) Svært tilfreds (5) Vet ikke xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 3/11

13 SurveyXact Teoriopplæringens relevans for praksisutøvelsen Hvordan erfaring fra praksis brukes som grunnlag for diskusjon/refleksjon i undervisningen Praksisopplæringen generelt Under kan du skrive mer om erfaringene du har med praksis. 6. RELEVANS FOR ARBEIDSLIVET I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: Er relevant for aktuelle yrkesområder I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke Gir gode jobbmuligheter Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet Har godt samarbeid med arbeidslivet 7. EKSAMENS OG VURDERINGSFORMER I hvilken grad mener du at eksamens og vurderingsformer hittil i studieprogrammet ditt: I liten grad (1) Handlet om sentrale deler av lærestoffet (pensum) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke Krevde forståelse og resonnement Oppfordret til refleksjon og kritisk tenkning Krevde at du tenkte kreativt/nytt Oppfordret til å bruke kunnskap fra flere emner for å løse oppgaver 8. EGET LÆRINGSUTBYTTE xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 4/11

14 SurveyXact Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Teoretisk kunnskap Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning Egen erfaring med forsknings og utviklingsarbeid Yrkes og fagspesifikke ferdigheter Evne til refleksjon og kritisk tenking Samarbeidsevne Muntlig kommunikasjonsevne Skriftlig kommunikasjonsevne Evne til å tenke nytt Evne til å arbeide selvstendig Ikke tilfreds (1) (2) (3) (4) Svært tilfreds (5) Vet ikke MASTEROPPGAVE I hvilken grad er du metodisk godt forberedt til arbeidet med masteroppgave? I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke 9. MÅL TIL KARAKTERER Hvilket mål har du til dine karakterer? Kun å stå Noe over ståkarakter På gjennomsnittet Noe over gjennomsnittet Godt over gjennomsnittet xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 5/11

15 SurveyXact Det er krevende å nå karaktermålene mine. I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke 10. EGET ENGASJEMENT I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg er motivert for studieinnsats Jeg benytter meg av de organiserte læringsaktivitetene som tilbys Jeg møter godt forberedt til undervisningen Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy Ikke enig (1) (2) (3) (4) Helt enig (5) Vet ikke 11. OVERORDNET TILFREDSHET I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på Ikke enig (1) (2) (3) (4) Helt enig (5) Vet ikke 12. FORVENTNINGER I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Jeg opplever at de faglig ansatte stiller klare forventninger til meg som student De faglig ansatte forventer at jeg stiller forberedt til organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte forventer at jeg deltar aktivt i organiserte læringsaktiviteter De faglig ansatte har høye faglige ambisjoner på vegne av meg som student I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 6/11

16 SurveyXact 13. INTERNASJONALISERING I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Engelsk (eller andre ikke skandinaviske språk) brukes ofte som undervisningsspråk Studieprogrammet har ofte hatt utenlandske (gjeste)forelesere Pensum er hovedsakelig på engelsk (eller andre ikke skandinaviske språk) Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet Jeg deltar ofte på faglige aktiviteter med internasjonale studenter Jeg er godt informert om mulighetene til utveksling i utlandet I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke / Ikke relevant Under kan du skrive mer om dine erfaringer med internasjonalisering på ditt studieprogram 14. UNDERVISNINGS OG ARBEIDSFORMER I hvilken grad brukes disse undervisnings og arbeidsformene i studieprogrammet ditt? Forelesning Seminar Gruppe uten lærer Skriftlig arbeid til innlevering Prosjektarbeid Feltarbeid / egen datainnhenting Laboratorieøving Annen praktisk øving Case Simulering/rollespill Praksisperioder Brukes ikke I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 7/11

17 SurveyXact Digitale arbeidsformer 15. UNDERVISNINGS OG ARBEIDSFORMER I hvilken grad bidrar disse undervisnings og arbeidsformene til din læring? I liten grad (1) Forelesning (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke Seminar Gruppe uten lærer Skriftlig arbeid til innlevering Prosjektarbeid Feltarbeid / egen datainnhenting Laboratorieøving Annen praktisk øving Case Simulering/rollespill Praksisperioder Digitale arbeidsformer 16. BRUK AV DIGITALE VERKTØY/MEDIER I hvilken grad er du enig i følgende påstander om bruk av digitale verktøy/medier? De er viktige hjelpemiddel i min studiehverdag De gjør det lettere for meg å samarbeide med andre studenter De gir meg frihet til å studere når jeg vil og hvor jeg vil De åpner for nye måter å lære pensum på De motiverer meg og øker arbeidsinnsatsen min De bidrar til at jeg jobber mer strukturert med fagene De bidrar til at jeg jobber mer kreativt med fagene De øker kvaliteten på utdanningen min I liten grad (1) (2) (3) (4) I stor grad (5) Vet ikke xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 8/11

18 SurveyXact NOKUT og Norgesuniversitetet ønsker mer kunnskap om bruk av digitale verktøy og medier i utdanningen. Har du lyst til å svare på flere spørsmål omkring dette? Ja, jeg ønsker å få tilsendt skjema på e post Nei 17. TIDSBRUK PÅ FAGLIGE AKTIVITETER Her ber vi deg fordele din totale studieinnsats. Anslå hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt på dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker på: Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning samt praksis hvis relevant) Egenstudier (inkl. frivillig studiearbeid med andre studenter) 18. BETALT ARBEID Anslå hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt på dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker på: Betalt arbeid 19. INFORMASJON OM DEG Institusjonen du går på har, blant annet, gitt oss informasjon om studieprogrammet ditt og studieår. Vi ber deg om å oppgi litt mer bakgrunnsinformasjon. Denne informasjonen skal kun brukes til forskning. Kryss av for dine foreldre / foresattes høyeste fullførte utdanning: Mor Far Utdanning på grunnskolenivå (barne og ungdomsskole) Utdanning fra videregående opplæring Høyere utdanning, til og med 4 år (inkludert fagskole) Høyere utdanning, 4,5 år eller mer Vet ikke Ønsker ikke å svare xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 9/11

19 SurveyXact Er du: Mann Kvinne Ønsker ikke å svare 20. KOMMENTARER Har du noen ønsker eller ideer som kan forbedre studieprogrammet? Eventuelle kommentarer du oppgir vil bli sendt til institusjonen din og kan bidra til utvikling av studieprogrammet ditt. Her kan du gi tilbakemelding på hvordan du synes spørreskjemaet fungerer. 21. SAMTYKKE OM KOBLING AV OPPLYSNINGER For å redusere antall spørsmål i skjemaet har vi fått en del bakgrunnsinformasjon om deg (blant annet kjønn, alder, opptaksgrunnlag, eksamensresultater og statsborgerskap) fra utdanningsinstitusjonen din. For forskningsformål ønsker vi å koble denne informasjonen med svarene i spørreskjemaet. Opplysningene vil bli behandlet konfidensielt og vil ikke publiseres på en måte som kan identifisere enkeltpersoner. NOKUT har fått tillatelse til dette prosjektet fra NSD Personvernombudet for forskning. Samtykke Jeg samtykker i at opplysningene i skjema kan kobles med mine bakgrunnsdata Ja Nei xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 10/11

20 SurveyXact 22. FREMTIDIG KONTAKT NOKUT arbeider kontinuerlig for å forbedre spørreskjemaet. I tillegg ønsker vi å få større innsikt i hvorfor studentene svarer slik de gjør. Dersom du er villig til å svare på noen oppfølgende spørsmål senere, vennligst oppgi e postadressen din. E postadresse Takk for at du har svart på årets undersøkelse. Resultatene blir publisert på omtrent 1. februar. Med vennlig hilsen, NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) xact.dk/servlet/com.pls.morpheus.web.pages.coresurveyprintdialog?surveyid=726317&locale=nb&printing=true&enableadvanced=false 11/11

21 Rutinebeskrivelse for gjennomføring og oppfølging av Studiebarometeret Studiebarometeret er en nasjonal studentundersøkelse som NOKUT sender til alle andre- og femteårsstudenter på bachelor og masterprogram ved norske universiteter og høgskoler i oktober hvert år. Undersøkelsen omfatter spørsmål knyttet til studentenes opplevelse av kvaliteten på studiene og læringsmiljøet på et utvalg indikatorer. Ved Det humanistiske fakultet skal resultatene fra Studiebarometeret inngå i vår samlede evaluering av undervisning og læringsmiljø. Delprosess Planlegge Tiltak Benytte informasjonsmateriale oversendt fra utdanningsavdelingen - Utarbeide plan for markedsføring - Be lærerne sette av tid til utfylling i undervisningen - Involvere studentrepresentanter Ansvar for gjennomføring Kvalitetskoordinator Tidspunkt September - oktober Utføre Utsending av undersøkelsen Utdanningsavdelingen Oktober-november Følge opp Rapporter på institusjons, fakultets- institutt- og programnivå gjøres åpent tilgjengelig På fakultet: Prodekan for undervisning/kvalitetskoordinator På institutt: Instituttleder, faggruppeledere, Medio januar Medio april

22 Bearbeiding og analyse på fakultets-, institutt- og programnivå Bruke relevante analyser i kvalitetsarbeidet på alle nivåer i kvalitetsutvalg, trinnråd, programutvalg etc. programkoordinatorer og studiekoordinatorer På begge nivå: Studentrepresentantene Forbedre Evaluering og revidering av undersøkelsen i forkant av neste års utsending Prodekan for undervisning/kvalitetskoordinator Oktober-november i forbindelse med Emne- og programrevisjonen Initiere og iverksette tiltak basert på resultatene Utfyllende beskrivelse av oppfølgingsfase Prodekan for undervisning og kvalitetskoordinator har ansvar for bearbeiding og analyse av undersøkelsen på fakultetsnivå. På fakultetsnivå skal resultatene brukes/presenteres/følges opp på følgende måte/i følgende fora: Hovedtendensene presenteres i Kvalitetsutvalget i vårsemesteret Resultatene skal brukes som en del av datagrunnlaget i kvalitetsrapport og Årsmelding og i strategiarbeid Orientering og oppfølging i ledergruppa og fakultetsstyret Instituttleder, kontorsjef og studiekoordinatorer har ansvar for å bearbeide resultatene for studier på respektive institutter. På instituttnivå skal resultatene brukes/presenteres/følges opp på følgende måte: Resultatene diskuteres med studenttillitsvalgte eller i organer med studentdeltakelse Notat med viktigste resultater sendes til prodekan for undervisning, kvalitetskoordinator og dekan Resultatene fra undersøkelsen skal vurderes/brukes som et grunnlag i instituttets kvalitetsarbeid Resultatene inngår i grunnlaget for programevaluering.