Progresjonsplan for Malmgruben barnehage

Transkript

1 Progresjonsplan for Malmgruben barnehage

2 Innhold Innledning progresjonsplan:... 3 Barns medvirkning... 4 Barns medvirkning... 5 Barns utvikling... 6 Selvstendighet i hverdagsaktiviteter... 7 Sosialt samspill... 8 Lek... 9 Språk/kommunikasjon Motorikk Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, nærmiljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form side 2

3 Innledning progresjonsplan: Progresjon betyr fremskritt, det du ikke får til i dag, mestrer du i morgen eller neste år. Utvikling og progresjon i barnehagetiden har sammenheng med å tilegne seg kunnskap og å lære seg ferdigheter. I Malmgruben barnehage skal vi tilrettelegge for at barn møter forskjellige utfordringer ut fra alder, interesse og ferdigheter. Progresjonsplanen er delt inn i 3 hovedtemaer: Barns medvirkning handler om hvordan vi tilrettelegger for at barn skal få mulighet til å være med og påvirke sin egen hverdag til forskjellige aldre. Barns utvikling handler om hva vi jobber for at barn skal mestre innen områdene selvstendighet i hverdagsaktiviteter, sosialt samspill, språk/ kommunikasjon, lek og motorikk. Rammeplanens fagområder presenterer hvordan barn møter fagområdene til forskjellig alder Progresjonsplanen er delt opp i aldrene 1-2 år, 3-4 år og 5-6 år, innenfor hvert område har vi skrevet litt om hva dette handler om Malmgruben barnehage ønsker å være med å gi barna best mulig utgangspunkt for å møte skolen og å utvikle seg videre som den unike personen det enkelte barnet er. Vi vil støtte barna fra å herme med lyder til å kunne utrykke seg verbalt, fra fingermaling til maling med pensel og pinsettgrep. Fra «mitt og meg» til «oss og dele» Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess og at vi ikke måler resultater. Synlig vekst og utvikling er fokus. side 3

4 Barns medvirkning De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktivt deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet Barnehageloven Barns rett til medvirkning er lovfestet gjennom barnehageloven, og er beskrevet i rammeplanen for barnehagers innhold og oppgaver. Rammeplanen trekker frem at barn har rett til innflytelse, og å gi utrykk for sitt syn på alle sider av barnehagen. Barna skal oppleve tilknytting til barnegruppa, men også kjenne at de kan utøve selvbestemmelse og gi utrykk for egne intensjoner. Vi jobber med barns medvirkning i det daglige, der vi er lydhøre for barns utrykk for hvordan de har det i barnehagen og hva som er viktig for dem. Vi vil se etter hvor de har oppmerksomheten og lete etter barns intensjoner. Malmgruben barnehage jobber med prosjekter. Her er barna med og bestemmer tema vi skal jobbe med, dette gjøres gjennom idemyldring i mindre grupper, der forslag kommer opp. Forslagene på tema presenteres i felles samling (for de som skal være med i prosjektet, avdeling eller aldersgrupper) der det bestemmes hva som blir tema. Videre jobber vi med idemyldring for å få innspill i hvordan vi skal jobbe med tema, hva ønsker barna av turer, aktiviteter og forming? Innspill fra barna gjennom prosjektet og etter prosjektet slutt vil være en del av evalueringen. Malmgruben barnehage vil også ha barnemøter, med de eldste barna. På disse møtene vil vi be om tilbakemeldinger på barnehagehverdagen og ha tema som hvordan er garderobesituasjonen, eller hvordan skal vi jobbe med hvordan vi er med hverandre. Barns medvirkning vil komme til utrykk på forskjellige måter ut fra barns alder og modning, på neste side har vi beskrevet kort hvordan vi legger til rette for dette til forskjellige aldere. side 4

5 Vi jobber for at barna skal få medvirkning gjennom: Barns medvirkning Å «lese» barns kroppsspråk og intensjoner og følge opp dette Fange opp deres interesser, se hva de er opptatt av, og bygge videre på dette Gi barna valg (eks vil du være inne eller ute, vil du leke med klosser eller dukker) Deltagelse i samlingsstund (eks at barna trekker sang) Planlegging og evaluering av prosjekt Voksne observerer interesser Å gi barna valg på aktiviteter Undre seg sammen barn og voksne Deltagende i samlingsstund Barnemøter Planlegging og evaluering av prosjekter Voksne observerer interesser Gi barna valg på aktiviteter Undre oss sammen med barna, bruke tid til å forstå. Deltagelse i samlingsstund side 5

6 Barns utvikling Vi krabber, står løper og går Gjennom barnehagetiden går barnet gjennom store utviklinger. Noen barn har ikke lært og gå når de starter i barnehagen, mens de løper og er aktive når de slutter. De går fra og gi utrykk for det de mener gjennom ansiktsuttrykk, kroppsspråk, gråt og latter til og kunne fortelle hva de tenker og mener. Malmgruben barnehage skal være med og støtte barnet i denne utviklingen og jobbe for at de skal mestre mest mulig selv. Vi kan legge til rette for utvikling og progresjon i hverdagen. Her beskriver vi kort hva vi jobber for at de skal mestre til forskjellige tider innenfor: hverdagsaktiviteter, sosialt samspill, språk/ kommunikasjon, lek og motorikk. Barnehagene i Lunner kommune bruker «ALLE MED» skjemaene som observasjonsmetode og utgangspunkt for foreldresamtaler. «ALLE MED» skjemaene dekker disse områdene og gir oss et godt bilde på barns utvikling og progresjon I denne delen beskriver vi hva vi jobber for at barn skal mestre innen områdene Selvstendighet i hverdagsaktiviteter Sosialt samspill Lek Språk/kommunikasjon Motorikk side 6

7 Selvstendighet i hverdagsaktiviteter Hverdagslivet er viktig for barnets læring og utvikling. Handler om på- og avkledning, matsituasjonen, hvile og renslighet. Vi jobber mot at barn skal mestre: Barnet er «venn» med sengen, hvile er en god opplevelse. Spiser og drikker alene ved måltidet. Selvstendig i av- og påkledning. Er tørr, sier ifra om behov for å gå på do. Klarer seg selv på do. Vaske hendene selv Ved måltid, hjelpe til å bestemme hva de vil ha på maten og si ifra når de vil ha mer mat. Hjelpe til i på- og avkledning (, ta på lue, ta av sko). Er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter. Deltar i samlingsstund/aktiviteter. Deltar aktivt i av- og påkledning. Takler overganger fra en aktivitet til en annen. Hjelper til å bestemme hva de vil ha på seg. Tar imot enkle ansvarsoppgaver, f.eks hjelpe de små med noe. Innretter seg etter barnehagens ordensrutiner. Har kunnskap om seg selv. Klarer å kjede seg i perioder, tåler å «drive» litt uten å bli aktivisert av voksne. side 7

8 Sosialt samspill Samspill og vennskap i barneårene er svært viktig for barns trivsel og utvikling. Vi skal hjelpe barna til å danne vennskap og utvikle sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om hvordan vi oppfører oss i forhold til hverandre og hvordan vi samhandler med andre mennesker. Vi jobber mot at barn skal mestre: Kunne vise omsorg for hverandre. Viser ulike følelser. Samspiller i titt-tei-lek. Iakttar andre barns lek. Gjør krav på leker som sine. Leker parallell-lek, imiterer. «gir» fra seg leker til andre barn. Tar kontakt med andre. Venter på tur i lekesituasjon og enkle spill. Viser empati, trøster de som gråter. Samarbeider med andre barn. Har en viss selvkontroll, kan vise følelser uten at det går utover andre. Kunne ta hensyn når de små sover. Snakke med hverandre på en pen og ordentlig måte. Viser akseptable følelsesuttrykk i forhold til sinne, engstelse og frustrasjon. Tar kontakt med andre barn på en positiv måte. Er initiativrik og sosialt aktiv, uten å opptre som verdensmester eller trykke andre ned. side 8

9 Lek Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må støtte, inspisere og oppmuntre barna i deres lek. Vi jobber mot at barn skal mestre: Begynnende turtakingslek. Er aktiv i grovmotorisk lek. Prøver ut leketøy, funksjonslek. Utforsker gjenstander og leketøy. Å ha et variert lekereportoar. Begynnende late-som-lek. Leker med andre barn. Tar initiativ til alene-lek. Blir værende i leken. Å knytte vennskapsbånd. Tør å prøve nye ting, takler utfordringer. Forstår spillregler for lek Viser trygghet i barnehagens daglige utfordringer. Tør protestere, argumentere og hevde egne synspunkter. Tar initiativ til aktivitet og samspill, er en positiv faktor i gruppa. Deltar i regellek og rollelek. side 9

10 Språk/kommunikasjon Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Dette vil vi jobbe med ved å skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og gleder ved høytlesning, fortelling, sang og samtale. Vi vil også fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen. Vi jobber mot at barn skal mestre: Forstå enkle beskjeder Forstå en del vanlige hverdagsord Gjøre seg forstått ved hjelp av språk eller kroppsspråk (peking). Benevner gjenstander/personer med egne ord. Forstå instruksjon med to ledd Bruker 2-3 ordssetninger Ha uttale som er forståelig for ukjente Forstår noen fargenavn Gjengir deler av kjente rim/regler og sanger Begynne å kjenne igjen tall og bokstaver Begrepsforståelse (preposisjoner) Ha empati for andre Forteller en historie med en viss sammenheng Uttaler rette konsonantsammensetninger Bruker rimord, tøyser og leker med språket Mestrer hverdagsspråk med vanlig og rett setningsstruktur, småord og bøyninger Forstår kollektive beskjeder side 10

11 Motorikk I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og instinkt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Personalet må forstå og gi oppmuntrende bekreftelse på barnas sansemotoriske og kroppslige lek. De må inspirere alle barn til å søke fysiske utfordringer og prøve ut sine kroppslige muligheter. Vi jobber mot at barn skal mestre: Bruker pinsettgrep. Går i trapper. Være med på tur i terreng. Putter former i innpasningsbrett. Er grov motorisk aktiv, for eksempel hopper, klatrer, løper. Sykler på trehjulssykkel. Bruker alle grunnbevegelsene (rulle, krabbe). Legger puslespill. Imiterer kroppsbevegelser. Viser utholdenhet i grovmotoriske aktiviteter. Tegner hodefoting. Kaster og tar i mot stor ball. Tegner og fargelegger med voksent blyantgrep. Mestrer å balansere på en fot eller hinke. Klipper etter strek. Kunne delta på hinderløype. side 11

12 Fagområdene Progresjonsplanen er laget med utgangspunkt i Rammeplanen for barnehagen, og den inneholder målsetninger for personalets arbeid innenfor alle fagområdene knyttet til ulike modningstrinn for barna. Arbeidet vårt vil så langt det er mulig tilpasses det enkelte barn. Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som beskrevet i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Barnehagen skal la barn få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. Det er viktig at personalet støtter barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. side 12

13 Kommunikasjon, språk og tekst Skriftlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å få forstå begreper. Barn møter fagområde gjennom: konkreter Pekebøker Bli lest for og se på bilder Samtaler ved hverdagsaktiviteter (voksne bruker språket aktivt i alle situasjoner, stellesituasjon, av og påkledning) Bevegelses sanger, plakatsanger Tegning ipad snakkepakken Rim og regler Bli lest for og se på bilder Samtaler ved hverdagsaktiviteter (matsituasjon, av og påkledning) Dramatisere fortellinger og la de få fortelle historier Lekeskrive/tegne Samlingsstund Snakkepakken Rim og regler Ipad Lytte til andre, og vente på tur. Lest historier for. Fortelle egne historier. Ukas ord og hva vi forbinder med ordet.. Skrive. Tallsiffer og bokstaver Øve på konflikthåndtering ved å bruke språket. Rytme klapping Rim og regler Sanger Ipad bruk Snakkepakken side 13

14 samlingsstund Lytte til andre, og vente på tur. Dramatisere fortellinger og la de få fortelle historier Lekeskriving/tegne side 14

15 Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barn møter fagområde gjennom: Bevege seg i ujevnt terreng. Øve på å spise selv. Finmotoriske aktiviteter, knottebrett og tegne/male med fingre/pensel Ulike bevegelser til sang, dans og musikk Håndhygiene Få erfaring med varierte og allsidige bevegelser gjennom sang, dans og musikk, Krabbe, gå, klatre og hoppe. Få erfaring Bevege seg i ujevnt terreng. Finmotoriske aktiviteter, klippe, perlebrett, perle smykker og tegne/male med fingre/pensel Håndhygiene Fokus på gode matsituasjoner, sende og vente på mat Få erfaring med varierte og allsidige bevegelser gjennom sang, dans og musikk, Bevege seg i ujevnt terreng. Finmotoriske aktiviteter, klippe, perlebrett, perle smykker og tegne/male med fingre/pensel Fokus på gode matsituasjoner, sende og vente på mat Få erfaring med varierte og allsidige bevegelser gjennom sang, dans og musikk, sykle, klatre, løpe og hoppe. Få erfaring side 15

16 med enkle puslespill, leire, sykle, klatre, løpe og hoppe. Få erfaring med enkle puslespill, leire. Lære å kle av/på seg selv Begynnende do trening med enkle puslespill, leire. Lære litt om kroppsdeler og dens funksjoner Øve på et godt blyantgrep får økt forståelse for gode vaner som vasking av hender før vi spiser, etter toalettbesøk og tilbereding av mat Får økt forståelse for viktigheten av tannpuss og klær etter vær. side 16

17 Kunst, kultur og kreativitet Handler om uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Barn møter fagområde gjennom: Møte forskjellige materialer. Får mulighet til å drive med modelleire og vanlig leire Får høre og begynner å gjenta enkle barnesanger. Bevegelsessanger i samlingsstund. De voksne leser bøker og eventyr. Mulighet til å tegne og male. Får høre på musikk som passer til aldersgruppa. Underholdning på sommeravslutning. Begynner med fargelegging innenfor streker. Deltar i sanger og bevegelsessanger. Får mulighet til å jobbe med leire. Får mulighet til å drive med maling og fingermaling. Lage snøskulpturer og farge is Hører på musikk og har mulighet til å danse. Underholdning på sommeravslutning. Får mulighet til å jobbe med leire. «leser» bøker selv, blir lest historier for. Lage snøskulpturer og farge is, male på snø. Får mulighet til å drive med maling og fingermaling. Får mulighet til å dramatisere eventyr. Egen underholdning på sommeravslutning. side 17

18 Natur, nærmiljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Barn møter fagområde gjennom: Gå turer i skogen og i nærmiljøet. Lete etter og studere forskjellige kryp på bakken. Å få høre om vær og årstider i samling. Å få leke i snøen og ake. Vi besøker lavvoen og gapahuken. Studere og plukke blomster og blader. Gå turer i skogen og i nærmiljøet Lete etter og studere forskjellige kryp på bakken. Å snakke om vær og årstider i samling Å få leke i snøen, ake og lage snøskulpturer. Vi besøker lavvoen og gapahuken. Plukke blomster og snakke om hva de heter. Gå turer i skogen og i nærmiljøet. Plukke blomster og snakke om hva de heter. Søppelsortering i barnehagen og plukke søppel i nærområdet for å verne naturen. Lete etter og studere forskjellige kryp på bakken. Å snakke om vær og årstider i samling, å være med å vurdere hvor mye de bør ha på seg ute Tur til teknisk museum med eksperimenter. Få se i faktabøker (flora, dyrebøker, insektsbøker) om forskjellige dyr og planter. Å få leke i snøen, gå på ski og lage snøskulpturer. Vi snakker om vekst og aldring i førskolen. side 18

19 Vi har verdensrommet og planetene som tema i førskolen. Vi besøker lavvoen og gapahuken side 19

20 Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Barn møter fagområde gjennom: Fundere sammen med barna når de lurer på noe (hvorfor bor marken i jorda?) Får innsikt i grunnleggende verdier som er forankret i menneskerettighetene. opplever høytidene gjennom pynting med farger, fortellinger, bilder, sang og musikk Jule-og påskesamling i kjelleren Fundere sammen med barna når de lurer på noe (hvorfor bor marken i jorda?) Prøver å løse konflikter med veiledning fra voksne Får innsikt i grunnleggende verdier som er forankret i menneskerettighetene. opplever høytidene gjennom pynting med farger, fortellinger, bilder, sang og musikk Jule-og påskesamling i kjelleren Får jobbe med «du og jeg og vi to» Fundere sammen med barna når de lurer på noe (hvorfor bor marken i jorda?) Prøve å løse konflikter på egenhånd Får innsikt i grunnleggende verdier som er forankret i menneskerettighetene. opplever høytidene gjennom pynting med farger, fortellinger, bilder, sang og musikk side 20

21 Nærmiljø og samfunn Styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn møter fagområde gjennom: Være med på butikken. Sitte på med forskjellige transportmidler Sommertur Markering av samefolkets dag Være med på butikken. Sitte på med forskjellige transportmidler Sommertur Turer til biblioteket Vi markerer Lucia med gudstjeneste i kirken (kan reservere seg mot) Markering av samefolkets dag Være med på butikken. Sitte på med forskjellige transportmidler Sommertur Turer til biblioteket Vi markerer Lucia med gudstjeneste i kirken (kan reservere seg mot) Markering av samefolkets dag Hjerteprogrammet Forske på «gamledager» på Grua side 21

22 Antall, rom og form Handler om å gjøre barna kjent med tall, former, mønster, størrelser, mål, plassering og orientering Barn møter fagområde gjennom: Sortere leker. Lese bøker med tall og telling, telle med de voksne. puttekasse pusle med ramme Får høre eventyr med fokus på matematiske begreper (for eksempel geitekillingen som kunne telle til ti) Synger sanger med telling i samling Dekke på bordet, telle kopper og tallerkener. Dele ut frukt, telle barn og frukt. Sorterer søppel i barnehagen Samtaler i samling om tid (ukedager, måned, årstid) Perlebrett, oppfordre til å lage mønster. Får høre eventyr med fokus på matematiske begreper (for eksempel geitekillingen som kunne telle til ti) Enkle spill Førmatematiske begreper (over, under osv) Telleregler Matematikk i førskolesammenheng (størrelse, rekkefølge, antall, former, mønster, vekt, volum, tid og mål). Samtaler i samling om tid (ukedager, måned, årstid) Sortere leker Spill med sortering Sorterer søppel i barnehagen Er med og lager mat perlebrett Får høre eventyr med fokus på matematiske begreper (for eksempel geitekillingen som kunne telle til ti) Tall og telling side 22