Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Oppvekst- og omsorgsutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Løkta vil orientere om psykiatri og russatsing. Varighet ca 1.time. -1-

2 Saksliste PS 18/16 PS 19/16 RS 36/16 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll forrige møte Referatsaker Rådmannen orienterer fra enhetene RS 37/16 Høring NOU 2016: 14 Mer å hente 2016/539 RS 38/16 RS 39/16 RS 40/16 PS 20/16 Rapport etter kartlegging av tverretatlig samarbeid i Tromskommunene i Nye utfordringer til kommunene Høring ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Høring - Forslag til skolerute for skoleåret og Valg av løsning tilbygg og renovering av Dyrøy Omsorgssenter 2015/ / / /617 PS 21/16 Hovedreglement for styrer, råd og utvalg 2016/670 PS 22/16 Delegeringsreglement for Dyrøy kommune 2016/671 Karl Johan Olsen utvalgsleder Utvalgssaksnr -2-

3 PS18/16Godkjenningavprotokollforrigemøte -3-

4 PS19/16Referatsaker RS36/16Rådmannenorientererfraenhetene -4-

5 -5- file://aspfilclsrv001/pdfserverdocproc$/ephorte_dyr_p/89252_fix.htm Page 1 of Fra: Distribusjonsoppdrag@dss.dep.no Sendt: :29:16 Til: Sandra-Aishwarya.Eek@kd.dep.no Kopi: Emne: Høring NOU 2016: 14 Mer å hente Vedlegg: Høringsbrev NOU Mer å hente.docx mottakere Departementene Fylkeskommunene Kommunene Private grunnskoler Fylkesmennene Universiteter Statlige høyskoler Sametinget Et offentlig utvalg ledet av utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal leverte sin utredning, NOU 2016: 14 Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial den 15. september. Kunnskapsdepartementet sender med dette utredningen på høring. Høringsfrist er Av hensyn til videre framdrift i saken ber vi om at høringsfristen overholdes. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

6 -6-

7 -7-

8 -8-

9 -9-

10 Høringsutkast pr Forskrift X om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Fastsatt av Kunnskapsdepartementet dato med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) 2 syvende ledd. Forord Stortinget har i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver, jf. 1, 1 a, 2, 3, 4 og 5. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) fastsetter utfyllende bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen trer i kraft dato. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. mars 2006 om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

11 Innhold Høringsutkast... 1 Forskrift X om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 1 Forord Barnehagens verdigrunnlag... 4 Barn og barndom... 4 Demokrati... 4 Mangfold og gjensidig respekt... 4 Likestilling og likeverd... 5 Bærekraftig utvikling... 5 Livsmestring og helse... 5 Barnehager med særlige formål Barns medvirkning Samarbeid mellom hjem og barnehage Barnehagens formål og innhold... 7 Barnehagens skal ivareta barnas behov for omsorg... 7 Barnehagens skal ivareta barnas behov for lek... 8 Barnehagen skal fremme danning... 8 Barnehagen skal fremme læring... 8 Barnehagen skal fremme sosial kompetanse... 9 Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse... 9 Samisk barnehagetilbud Barnehagens arbeidsmåter Progresjon Barnehagens digitale praksis Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Ansvar og roller Barnehageeier Styrer

12 Pedagogisk leder Barnehagen som pedagogisk virksomhet Planlegging Vurdering Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Overganger Når barnet begynner i barnehagen Overgangen mellom barnehage og skole

13 1. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves gjennomgående i barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ta utgangspunkt i en helhetlige tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og å sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Personalet skal være rollemodeller i barnehagen og ha et bevisst forhold til sin rolle. Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar som grunnlag for et godt liv. Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet. Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Demokrati Gjennom deltakelse i barnehagens fellesskap skal barna gis mulighet til å utvikle forståelse for samfunnet og den verden de er en del av. Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barna skal få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som demokratisk fellesskap. Barnehagen skal bidra til at barna får forståelse for og slutter opp om demokratiske verdier og normer som ligger til grunn for det samfunnet vi har i dag. Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barn skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal 4-13-

14 bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle felleskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Likestilling og likeverd Barnehagen skal fremme likeverd og likestilling. Disse verdiene skal prege barnehagens arbeid slik at alle barna har like muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion. Barnehagen skal motvirke alle former for diskriminering. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. Uavhengig av kjønn skal alle ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger og samfunnets forventninger om likeverd og likestilling. Bærekraftig utvikling Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Livsmestring og helse Barnehagen skal ha en helsefremmende og forbyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen

15 Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske kompetanse. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner. Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Barnehagen skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep og vite hvordan den kan forebygge og oppdage omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. Barnehager med særlige formål Alle barnehager er forpliktet til å oppfylle barnehagens formål slik dette er beskrevet i barnehageloven 1 og i rammeplanen. Barnehageloven 1 a gir private barnehager adgang til å bestemme at verdiene i barnehagelovens formålsbestemmelse ikke skal forankres i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Den enkelte barnehage kan derfor ha en innfallsvinkel til formålsbestemmelsen som samsvarer med religiøs eller filosofisk overbevisning. Barnehageloven 1 a gir også private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, adgang til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål som et supplement til barnehagelovens formålsbestemmelse. Bestemmelser om særlige formål skal fastsettes i barnehagens vedtekter. For barnehager som fastsetter særlige bestemmelser om livssynsformål, skal det fremgå av vedtektene hva disse innebærer. Uavhengig av om barnehagen velger en annen innfallsvinkel til formålsbestemmelsen, eller fastsetter særlige bestemmelser om livssynsformål, er barnehagen forpliktet til å ivareta verdiene i formålsbestemmelsen som er forankret i menneskerettighetene. 2. Barns medvirkning Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få uttrykke sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven 1 og 3, Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Barna skal få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av det som skjer i barnehagen. Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp de yngste barnas ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta

16 3. Samarbeid mellom hjem og barnehage Foreldrene har hovedansvaret for sine barns oppdragelse. Barnehagen skal ivareta foreldrenes rett til medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståelse med foreldrene, jf. barnehageloven 1 og 4. Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet. Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppens trivsel, utvikling og læring. Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på barnehagens arbeid med å skape et helhetlig omsorgs-, leke- og læringsmiljø for barnegruppen. Foreldresamarbeidet skal alltid ha barnas beste som mål. 3. Barnehagens formål og innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og bidrar samlet til barns allsidige utvikling. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått og respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Personalet i barnehagen skal: legge til rette for at barna kan knytte seg til personalet og til hverandre sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn være lydhør for barnas uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg med sensitivitet støtte og oppmuntre barna til å vise omsorg for andre og til selv å kunne ta imot omsorg bidra til at barna kan utvikle tillit til seg selv og andre 7-16-

17 Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling, læring, sosiale og språklige samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek; ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek; alene og sammen med andre. Personalet i barnehagen skal: organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek Barnehagen skal fremme danning Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til at de kan delta aktivt i ulike fellesskap. Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet. Barnehagen skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur. I barnehagen skal barna få delta i beslutningsprosesser og utvikling av felles innhold. Barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barna få utvikle kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse slik at de kan bidra til endringer. Personalet i barnehagen skal: støtte barnas identitetsutvikling og positive selvforståelse støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet synliggjøre og verdsette ulike behov, meninger og perspektiver i fellesskapet legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger utfordre barnas tenkning og invitere dem inn i utforskende samtaler synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring Barnehagen skal fremme læring I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer og fenomener og bidra til meningsfull samhandling. Barnas nysgjerrighet og vitebegjær skal anerkjennes og stimuleres og ligge til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring. Personalet i barnehagen skal: 8-17-

18 sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og sammen med dem skape forståelse og mening sørge for at alle barn får utfordringer og mestringsopplevelser, og legge til rette for at de kan bidra i egen og andres læring Barnehagen skal fremme sosial kompetanse Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. I barnehagen skal barna få oppleve seg selv som verdifulle, få venner og bidra i et sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Personalet i barnehagen skal: støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner forebygge og stoppe diskriminering, mobbing og krenkelser og hindre uheldige samspillsmønstre Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Kommunikasjon og språklig kompetanse er nødvendig for å forstå omverdenen, bygge relasjoner, kommunisere og samhandle med andre. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne barnas ulike språk og kommunikasjonsuttrykk og verdsette mangfold. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. I barnehager for samiske barn i samiske distrikter skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kompetanse. Personalet i barnehagen skal: anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler og får delta i språkstimulerende aktiviteter 9-18-

19 sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser være bevisst sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme barnas norskspråklige kompetanse Samisk barnehagetilbud Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradisjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal vedtektsfeste at barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å bruke samisk språk og formidle samisk kultur. Barnehagen skal ivareta sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse og bygge på en samisk forståelse av naturen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt er det en forutsetning at barnehagens personale behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at barnehagens personale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Så langt som praktisk mulig, skal det legges til rette for at barna i egnet form også kan få møte samisk språk. 4. Barnehagens arbeidsmåter Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning og gi barn mulighet for medvirkning. Barnehagen skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Valg av arbeidsmåter gir muligheter for å gjøre barnehagens innhold spennende og variert. Arbeidsmåtene kan bidra til å skape engasjement, interesse og motivasjon og gir mulighet til å tilføre nye erfaringer og opplevelser i barnehagen. Personalet skal: ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i valg og gjennomføring av tema og prosjekter bygge på kreativitet og lek og være åpne for improvisasjon og barns medvirkning veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter stimulere barnas undring, evne til å stille spørsmål, søke opplevelser, ta initiativ og mestre nye ting gi barna varierte inntrykk og mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter arbeide tverrfaglig og helhetlig og se de ulike delene i rammeplanen i sammenheng inkludere nærmiljø og lokale forhold ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter jevnlig vurdere om valg av arbeidsmåter bidrar til å realisere intensjonene i rammeplanen

20 Progresjon Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang. Alle barna skal oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materiell og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. Personalet i barnehagen skal: oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materiell, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna Barnehagens digitale praksis Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Barnehagen skal gi barna mulighet til å bruke digitale verktøy til å utforske, leke, lære og undre seg. Barnehagen skal snakke med barna om prinsipper for digital dømmekraft. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft i bruk av digitalt innhold. I bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Personalet i barnehagen skal: utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer vurdere relevans og delta i barnas mediebruk utforske bruk av digitale verktøy sammen med barna 5. Barnehagens fagområder Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder og skal bidra til å fremme barnas trivsel og allsidige utvikling og helse. Barnehagen skal se fagområdene i sammenheng, og alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. Barnehagens verdigrunnlag og formål skal gi retning for og prege arbeid med fagområdene, og barnas rett til medvirkning skal ivaretas. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement og bidrag slik at arbeidet med fagområdene oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag. Barnas interesse for fagområdene skal stimuleres, og barnehagen skal bidra til å etablere et lærende fellesskap som verdsetter ulike uttrykk og meninger. Barna skal utvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor alle fagområder gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i

21 arbeidet med fagområdene. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. I barnehagen skal barna få erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur. Personalet skal invitere til utforsking av muntlige språk så vel som skriftspråk. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter bruker språket til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter Personalet skal: skape et variert språkmiljø der barna opplever glede ved å bruke språket og kommunisere med andre synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og uttrykksformer invitere til ulike typer samtaler der barna får anledning til å fortelle, undre seg, reflektere og stille spørsmål oppmuntre barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytme støtte barnas lek med og utforsking av skriftspråket bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer inkludere alle barna i språkstimulerende aktiviteter Kropp, bevegelse, mat og helse Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn opplever bevegelsesglede, matglede og matkultur, mental og sosial velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de får være i bevegelse, lek og sosial samhandling og opplever motivasjon og mestring ut ifra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser

22 Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna: opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper opplever å vurdere og mestre risikolek gjennom kroppslige utfordringer blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid Personalet skal: være aktive og tilstedeværende, støtte og utfordre barna til variert kroppslig lek og anerkjenne barnets mestring bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile gi barna tilgang til varierte og utfordrende bevegelsesmiljøer, sanseopplevelser og kroppslig lek ute og inne, i og utenfor barnehageområdet bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp, og respekt for andres grenser legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn Kunst, kultur og kreativitet Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltagelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve, og å skape kunstneriske og kulturelle utrykk. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. I arbeid med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: har tilgang til ting og materiell som understøtter deres lekende og estetiske uttrykksformer

23 tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Personalet skal: samtale med barna om deres og andres kunst og kulturelle uttrykk gi rom for, støtte og berike barnas bearbeiding av møter med kunst og kultur være lyttende og oppmerksomme på barnas ulike kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforsking av de estetiske områdene motivere barna til å uttrykke seg gjennom skapende virksomhet og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer synliggjøre og skape estetiske dimensjoner i barnehagens inne- og uterom gi barna anledning til å bli kjent med et mangfold av tradisjoner og kunst- og kulturuttrykk fra fortid og samtid bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen Natur, miljø og teknologi Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen, får erfaringer med naturen som fremmer evne til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge til rette for at barna får et mangfold av naturopplevelser og får oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna forblir nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, kan oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: opplever og utforsker naturen og naturens mangfold får gode opplevelser med friluftsliv året rundt opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og blir kjent med hvordan de kan ta vare på naturen lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper får kjennskap til menneskets livssyklus Personalet skal: legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring

24 gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om hvordan livet i naturen henger sammen utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna få erfaring med å bruke naturen som spiskammers Antall, rom og form Fagområdet handler om å utforske, oppdage og skape strukturer og sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med antall og telling, plassering, orientering, visualisering, sortering, sammenligning, måling og mønster. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger danner seg matematiske begreper og videreutvikler måter å uttrykke innholdet i og omfanget av disse leker og eksperimenterer med tall og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke disse på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse videreutvikler sin romforståelse ved å utforske romlige sammenhenger med kropp og sanser undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter løser matematiske problemer og opplever verdien av å prøve og feile Personalet skal: bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og interesse for matematiske sammenhenger med utgangspunkt i barnas uttrykksformer legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler stimulere og støtte barnas evne og utholdenhet i problemløsing Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger. Fagområdet retter særlig oppmerksomhet mot barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag i et samfunn preget av livssynsmangfold. Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfoldig og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få

25 anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna: blir kjent med kristen tro og kulturarv og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen og i lokalsamfunnet utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og å leve sammen på utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap Personalet skal: formidle historier og skape rom for barnas opplevelser, samtaler, erfaringer og tanker om religion, livssyn, etikk og eksistensielle temaer utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske spørsmål sammen med barna bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet gi barna opplevelser og kjennskap til merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og religioner og livssyn som er representert i lokalsamfunnet samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og være bevisst på hvordan egen deltagelse kan støtte og utvide barnas tenkning identifisere verdikonflikter i hverdagen, reflektere over verdiprioriteringer og holdninger og ha et bevisst forhold til hvordan disse kommer til uttrykk i arbeidet med barna Nærmiljø og samfunn Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden. Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna opplever tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter og andre minoriteter. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna: oppmuntres til å påvirke og medvirke i sin egen hverdag og utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse utforsker ulike landskap og blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner

26 blir kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til samisk kultur får kjennskap til nasjonale minoriteter og andre minoritetsgrupper Personalet skal: sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre introdusere barna for personer, steder og samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet for å skape tilhørighet og hjelpe barna med å orientere seg og ferdes trygt gi like muligheter til barna, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme gi barna forståelse av at samfunnet er i endring og at de inngår i en historisk, nåtidig og fremtidig sammenheng gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og knytte det samiske perspektivet til merkedager og hverdagsliv, kunst og kultur og mattradisjoner gjøre barna kjent med nasjonale minoriteter og andre minoritetsgrupper gi barna begynnende kjennskap til betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen 6. Ansvar og roller Barnehageeier og alle som arbeider i barnehagen, skal sammen bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen, med utgangspunkt i sine erfaringer og sin kompetanse. Dette kapitlet beskriver barnehageeierens, styrerens og den pedagogiske lederens roller i barnehagen. Dette er de betegnelsene som er brukt i barnehageloven. Rammeplanens øvrige kapitler inneholder plikter for "barnehagens personale", som omfatter alle som arbeider i barnehagen. Barnehageeier Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven 7 første ledd. Barnehageeieren har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring. Barnehageeieren kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold, jf. barnehageloven 2 åttende ledd. Barnehageeierens lokale tilpasning bør fremgå av barnehagens vedtekter. Styrer Styreren leder det daglige arbeidet i barnehagen, både pedagogisk, personalmessig og administrativt. Styreren skal gjennom den daglige ledelsen av barnehagen sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget som er gitt i disse. Styrer skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. En forutsetning for en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse er et godt samarbeid med barnehageeieren, barnehagens pedagogiske ledere og barnehagens øvrige personale. Styreren:

27 leder arbeidet med planlegging, dokumentasjon, vurdering og utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og sørger for at hele personalgruppen involveres følger opp det pedagogiske arbeidet i det daglige legger til rette for et godt samarbeid med barnas hjem legger til rette for at personalet deltar i veiledning og kompetanseutvikling bidrar til at personalet reflekterer over faglige og etiske problemstillinger i det pedagogiske arbeidet tilrettelegger for at barn og foreldre kan medvirke til planleggingen og vurderingen av den pedagogiske virksomheten gjør barnehagens innhold og arbeidsmåter synlig for barna, foreldrene, barnehageeieren og myndigheter sikrer at barnehagen har innarbeidet gode rutiner for samarbeid med relevante institusjoner og instanser slik som skolen, helsestasjonen, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og barnevernet, og sikrer at rutinene er kjent for personalet Pedagogisk leder Den pedagogiske lederen skal iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i barnegruppen han eller hun leder eller innenfor utvalgte områder. Pedagogisk leder må legge til rette for utvikling av gode relasjoner mellom barna i gruppen og mellom barn og voksne og bidra til godt samarbeid mellom barnehagens personale og med foreldre. Den pedagogiske lederen skal sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet. Den pedagogiske lederen: leder arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen eller innenfor de områdene han/hun er satt til å lede bidrar til refleksjon rundt faglige og etiske problemstillinger om barnehagens innhold og arbeidsmåter deltar aktivt i det direkte arbeidet med barna, er rollemodell og veileder personalet i det pedagogiske arbeidet observerer og vurderer hvorvidt det pedagogiske arbeidet ivaretar barnas rett til medvirkning og støtter barnegruppens og enkeltbarnets trivsel og allsidige utvikling samarbeider med barnas hjem utvikler og tilpasser det pedagogiske miljøet for å ivareta barnas trivsel og allsidige utvikling tilrettelegger for at barna får gode overganger mellom hjemmet og barnehagen, avdelinger i barnehagen og mellom barnehagen og skolen 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene, jf. kapittel 2 og 3. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon, og det pedagogiske arbeidet skal være begrunnet i barnehageloven og rammeplanen. Planlegging Planlegging gir personalet grunnlag for å tenke og handle systematisk i det pedagogiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Planleggingen

28 synliggjør hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplanen og skal være utgangpunkt for refleksjon og utvikling av virksomheten. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre. Årsplan Barnehagen skal utarbeide en årsplan, planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter behov. Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Styreren skal lede prosessen med å utarbeide årsplanen. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Årsplanen skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold og barnehageeierens lokale tilpasninger til pedagogisk praksis. Årsplanen skal blant annet vise hvordan barnehagen arbeider med progresjon i barnehagens innhold og arbeidsmåter. Det skal synliggjøres hvordan barns og foreldres medvirkning bringes inn i planleggingsarbeidet, hvordan barnehagen arbeider med tilvenning av nye barn og hvordan barnehagen vurderer sitt pedagogiske arbeid. Det skal også fremkomme hvordan barnehagen ivaretar samarbeid og sammenheng med skolen. Vurdering Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet. Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Dokumentasjon Dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å planlegge, vurdere og utvikle den pedagogiske virksomheten. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen og hvordan barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven og rammeplanen

29 Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag for å tilpasse og videreutvikle det pedagogiske arbeidet. Et etisk perspektiv skal ligge til grunn ved dokumentasjon av barnegruppen og enkeltbarn. Personopplysninger skal behandles i samsvar med personopplysningsloven. Dette innebærer blant annet at det normalt kreves samtykke fra foreldrene dersom barnehagen skal dele personopplysninger med andre instanser. Foreldre har rett til å se og få utlevert dokumentasjon om egne barn. Tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Noen barn kan ha behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte tidlig, får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling. Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, inkluderes i barnegruppen og i det ordinære barnehagetilbudet. 8. Overganger Når barnet begynner i barnehagen Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet opplever tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Overgangen mellom barnehage og skole Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuell skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen

30 -30- file://aspfilclsrv001/pdfserverdocproc$/ephorte_dyr_p/90585_fix.htm Page 1 of Fra: Distribusjonsoppdrag@dss.dep.no Sendt: :22:03 Til: Marit.Lauvvik@kd.dep.no Kopi: Emne: Høring ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vedlegg: Høringsutkast ny rammeplan.pdf;høring ny rammeplan for barnehagens.pdf Høring ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Vedlagt høringsbrev og høringsforslag Høringsfrist 20. januar 2017 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Tenk miljø - ikke skriv ut denne e-posten med mindre det er nødvendig

31 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver på alminnelig høring. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, jf. 2 syvende ledd. Kunnskapsdepartementet ønsker å fastsette forskriften medio mars 2017 for å gi barnehagene mest mulig tid til å forberede implementering av ny rammeplan. Departementet oppfordrer derfor høringsinstanser som har anledning til det, til å sende inn høringssvar så snart som mulig, slik at departementet kan begynne oppsummeringen av uttalelsene. Det vil bli avholdt regionale høringskonferanser i løpet av høringsperioden i regi av fylkesmennene. Departementet oppfordrer høringsinstanser som har anledning til det, til å delta på høringskonferansen i sin region/sitt fylke. Forskriften skal etter planen iverksettes fra og med barnehageåret 2017/2018. Høringsutkastet bygger på rammeplanen fra 2006, forslag fra en arbeidsgruppe ledet av professor Elin Eriksen Ødegaard som leverte sitt forslag til ny rammeplan til Utdanningsdirektoratet våren 2014, Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen og Innst. 348 S ( ). I tillegg bygger høringsutkastet på NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst, NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole, NOU Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnehageavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Bente Aronsen 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

32 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser, NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø og Prop. 33L ( ) Endringer i barnehageloven (tilsyn mm) og Innst. 344 L ( ). Høringsutkastet er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Departementet har i prosessen utarbeidet tre utkast som grunnlag for innspill fra fagspesialister, fagmiljøer og medlemmer av departementets referansegruppe. Referansegruppen har bestått av representanter for sentrale aktører i sektoren: Utdanningsforbundet, KS, PBL, Fagforbundet, Foreldreutvalget for barnehagen, Storbynettverket og Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU). I tillegg har utkastene blitt lest og kommentert av Sametinget og fagavdelinger i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. I løpet av utviklingsperioden har departementet også arrangert møter og fagseminarer med fagpersoner, fagmiljøer og sektorrepresentanter. Høringsforslaget Barnehagelovens formåls- og innholdsbestemmelser ligger fast som de viktigste premissene for den nye rammeplanen. Dette innebærer bl.a. at også den nye rammeplanen skal bygge på den nordiske barnehagetradisjonen, og gi rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. De sentrale prinsippene fra tidligere rammeplaner av 1996 og 2006 foreslås videreført: Synet på barn og barndom, et helhetlig læringsbegrep og barnehagen som arena for omsorg, lek, læring og danning. Samfunnsutviklingen og ny kunnskap om barn og barnehager tilsier samtidig at den nye rammeplanen bør skille seg fra rammeplanen fra 2006 på noen områder. Selv om det beste i norsk barnehagetradisjon videreføres, skal rammeplanen være oppdatert og forskningsbasert, relevant for dagens barnehagesektor og møte fremtidens behov. Større endringer: 1. Rammeplanens omfang Rammeplanen er en forskrift, dvs. et vedtak som er bestemmende for barnehagens plikter. Det er derfor viktig at rammeplanen er tydelig på hvilke rammer barnehagen er forpliktet til å arbeide innenfor. En gjennomgang av rammeplanen fra 2006 viser at en forholdsvis stor del av rammeplanteksten ikke omhandler rettigheter eller plikter. Denne delen av teksten inneholder informasjon og betraktninger om barn, samfunn mv., eller gjengir plikter som er fastsatt i annet regelverk. I tillegg viser gjennomgangen at en stor andel av rammeplanens bestemmelser er formulert som "bør"-bestemmelser, og at ordlyden mange steder er såpass vag og skjønnsmessig at den er egnet til å skape tvil om innholdet i forpliktelsene. Departementet mener at et naturlig grep for å gjøre den nye rammeplanen tydeligere enn rammeplanen fra 2006, er å fjerne deler av teksten som ikke gjelder rettigheter eller plikter. Side 2-32-

33 Etter departementets syn vil et slikt grep medføre at de nasjonale føringene for barnehagen kommer tydeligere frem, samtidig som rammeplanen blir kortere og mer konsis. En kortere og mer konsis rammeplan vil etter departementets mening gjøre det enklere for personalet, eier, tilsynsmyndighet og foreldre å orientere seg i planen. For at den nye rammeplanen skal være et hensiktsmessig redskap for personalet, mener departementet at planen fortsatt bør inneholde noe prosatekst. I høringsutkastet foreslår departementet derfor å innta slik tekst på noen områder, men i mindre utstrekning enn i rammeplanen fra For å ivareta sektorens behov for annen informasjon og veiledning, vil det utarbeides støtteog veiledningsmateriell til ny rammeplan. 2. Rammeplanens struktur Rammeplanene fra 2006 og 1996 har den samme inndelingen: Del 1 omhandler barnehagens samfunnsmandat, del 2 omhandler barnehagens innhold og del 3 omhandler planlegging og samarbeid. Rammeplanen fra 2006 er i tillegg delt inn i fem kapitler med tilhørende underkapitler. Når rammeplanen blir kortere og mer konsis, mener departementet det vil være mindre behov for å sortere kapitlene og underkapitlene i ulike deler. I høringsutkastet foreslår departementet derfor ikke å videreføre den tredelte strukturen fra de tidligere rammeplaner, men i stedet valgt å sortere innholdet i 8 kapitler. Rammeplanen har fått et kapittel 6 som tydeligere beskriver ansvar og roller i barnehagen. 3. Rammeplanens innhold Høringsforslaget inneholder flere innholdsmessige endringer sammenlignet med rammeplanen fra Eksempler på større endringer er: Tydeligere føringer for hvordan eier, styrer, pedagogisk leder og øvrig personale skal arbeide for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud Formålsparagrafen fra 2010 er konkretisert i rammeplanens omtale av verdigrunnlag og formål. Temaer som demokrati, mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling og helse er tydeliggjort som en del av barnehagens verdigrunnlag. Barnehagens helhetlige oppdrag er gjort mer forpliktende ved at det er formulert mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Rammeplanen er bedre tilpasset også de yngste barnas behov. Tydeligere føringer for barnehagens arbeid for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing Side 3-33-

34 Tydeligere krav til at barn skal ha daglig fysisk aktivitet og at barnehagen skal fremme barns fysiske og psykiske helse Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for utvikle barns interesse og forståelse for et mangfoldig samfunn Tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold Fagområdene er justert for å sikre at innholdet er faglig oppdatert / relevant Tydeligere føringer for barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk Tydeligere føringer for barnehagens arbeid med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering. Tydeligere føringer for tilrettelegging av tilbudet for barn som trenger ekstra støtte Høringsinstansene inviteres til å uttale seg om hele eller deler av forslaget. Departementet ber høringsinstansene særlig vurdere hvorvidt forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell Høringsfristen settes til 20. januar Høringssaken er tilgjengelig på Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Alternativt kan høringssvar sendes Kunnskapsdepartementet (postmottak@kd.dep.no). Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Med hilsen Morten Rosenkvist (e.f.) ekspedisjonssjef Bente Aronsen avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 4-34-

35 Adresseliste Akademikerne Alle landets ikke-kommunale barnehager Arbeidsgiverforeningen Spekter Atferdssenteret Brønnøysundregisteret BufDir Datatilsynet Delta Departementene Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim Direktorater og tilsyn DMMH Dysleksi Norge Espira Fafo Fagforbundet Fellesorganisasjonen Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreningen Romanifolkets Kystkultur (FRK) Forskningsrådet FUB FUG Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Fylkeskommuner Fylkesmenn Handikappede barns foreldreforening Helsedirektoratet helsetilsynet Helsetilsynet Humanetisk forbund Husbanken Høgskoler IMDI Side 5-35-

36 Adresseliste Innvandrernes landsorganisasjon Institutt for samfunnsforskning International Romani Unions representative in Norway Kanvas Kirkelig pedagogisk senter Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kommuner Konkurransetilsynet Kriminalomsorgsdirektoratet Kristent Pedagogisk Forum KS Kvenlandsforbundet Kvinnefronten Landets universiteter Landsorganisasjonen Norge Landsrådet for Norges barneog ungdomsorganisasjoner Lederne Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Universitetet i Rogaland Læringsmiljøsenteret Læringsverkstedet Multikulturelt Initativ- og Ressursnettverk Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt senter for flerkulturell opplµring NHO Norges Bygdekvinnelag Norges Døveforbund Norges handikapforbund Norges Idrettsforbund Norges kvinne- og famileforbund Norges Montessoriforbund Norsk forbund for Utviklingshemmede Side 6-36-

37 Adresseliste Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk senter for barneforskning Norsk senter for menneskerettigheter Norsk studentunion Norske Kveners Forbund Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto Norske Samers Riksforbund Norsk-Finsk Forbund PBL REFORM- ressurssenter for menn Regelrådet Riksrevisjonen Romani Kultura ved Jan Jansen 0663 OSLO Romanifolkets riksforbund Røde Kors Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Sametinget Sametinget Samisk Høgskole Senter for IKT i Utdanningen Senter for samisk i opplæringa Sentralledelsen for fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker Sivilombudsmannen Sjuvliano Kerr v/diamanta Johnsen 0692 OSLO Skogfinske Interesser i Norge Skolelederforbundet Språkrådet SSB statped Steinerbarnehagene Norge Stiftelsen barnas rettigheter Sysselmannen på Svalbard Taternes Landsforening Trygge barnehager Side 7-37-

38 Adresseliste Tvillingforeldreforeningen Unge funksjonshemmede UNICEF Norge Unio Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Vappusbarnehagene Velferdsforskningsinstituttet - NOVA Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning Virke VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk YS Side 8-38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2012/617 Saksbehandler: Geir Fjellberg Dato: Saksframlegg Valg av løsning tilbygg og renovering av Dyrøy Omsorgssenter Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 20/ Formannskapet 109/ Kommunestyret Vedlegg 1 Tegning alt. 6 2 kalkulerte kostnader for gjennomføring av utbygging av alt. 6 3 kalkulerte kostnader for gjennomføring av utbygging av alt. 6 Saksopplysninger Det vises til tidligere saksframlegg til KS om tilbygg og rehabilitering av Dyrøy omsorgssenter. I 2013 ble det gjennomført evaluering av kommunens pleie- rehabilitering og omsorgstjenester. Telemarkforskning fikk på nytt i oppdrag å gjennomgå PRO-tjenestene i kommunen og avla sin rapport i okt Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med enhetsleder/fagansvarlige i pleie og omsorg samt arkitektfirma Sha arkitektkontor. Vedlagte skisse, vedlegg 1 (tegning alt. 6) viser løsning der omsorgssenteret foreslås utvidet med 9 stk. omsorgsboliger og 8 stk. sykehjemsplasser. Løsningen innebære at Sør-fløya og eksist. hybler i sykehjem saneres/rives. Videre bør det foretas endringer i løsning for varemottak. Tekniske rom etableres i kjelleretg. Vedlegg 2 og 3 viser kalkulerte kostnadene for gjennomføring av utbygging av alt. 6 som innebærer 9 oms.boliger (509 m²) og 8 sykehjemsplasser (573m²). Disse er henholdsvis 14,7 og 14,9 mill (tall oppgitt ekskl. mva.) Ombygging varemottak og teknisk rom kjeller er ikke kalkulert og kommer i tillegg. Ut fra dagens tilskuddsmodell i Husbanken er maksimale tilskudd for omsorgsboliger og sykehjemsplasser (pasientrom) på kr pr. omsorgsbolig og pr. pasientrom. Samlet tilskudd fra husbanken for utbyggingsalternativ 6 vil da maksimalt kunne utgjøre Imidlertid kan en normalt ikke regne med å oppnå høyere tilskudd enn % Utbyggingskostnader utgjør om lag 29,6 mill + ombygging varemottak/teknisk rom. Forventet tilskudd på 45% kan utgjøre ca. 13 mill For å gjennomføre prosjektet vil Dyrøy kommune ha kapitalbehov på: 9 omsorgsboliger og 8 sykehjemsplasser kr mill -42-

43 Prosjektering/konkurransegrunnlag/anbudsprosess Ombygging varemottak/teknisk rom ikke kalkulert ikke kalkulert Dersom det gis politisk bestilling på gjennomføring av tiltaket innen utgangen av 2016 vil søknad om tilskudd fra husbanken/finansiering, detaljprosjektering og konkurranseutsetting bli igangsatt primo Byggestart kan være realistisk medio Byggetid antas å være bli mnd. Omsorgssentert vil da være ferdig utbygd/renovert ultimo Administrasjonens vurdering Oppsummering av kartleggingen fram til nå og Telemarksforskning sin rapport konkluderer med at endringer i alderssammensetningen, med stor økning i antall eldre krever at tjenestetilbudet tilpasses for å gi denne gruppen tjenester i hht lovfastsatte krav. Det er behov for satsing på tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappa. Rådmannen har etter dette, og med utgangspunkt i konklusjonene i rapporten, videreført arbeidet med å frembringe løsning for utbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter. De foreliggende kalkyler for gjennomføring av tiltaket viser kostnadsramme på nærmere 30 mill. Det knyttes en viss usikkerhet til hvor stort tilskudd fra Husbanken tiltaket kan få, men normalt kan dette være i størrelsesorden % Kostnader og gjennomføring av forflytting av pasienter/brukere må også utredes nærmer. Forslaget vil også bidra til: Økt kvalitet for brukerne Mer funksjonell utforming både for brukere og ansatte Økt kvalitet på tjenestetilbudet Gi bedre mulighet for ressursutnyttelse, redusert avstand, bedre logistikk jfr. varemottak. Dagens lager for forbruksvarer flyttes opp fra kjeller etg. Kjellerarealer nyttes til tekniske anlegg. De nye boligene vil være tilpasset krav fra både pleiefaglige hold (lovkrav), Husbank og Arbeidstilsynet. Økonomi Dyrøy kommune har en høy gjeldsbelastning og gjeldsgrad. Imidlertid vil disse investeringene være av en slik art, at kommunen mener det er nødvendig å ta opp ytterligere lån, slik at kommunen vil være i stand i fremtiden til å gi innbyggerne de nødvendige tjenester jfr. både retningslinjer og lover. Befolkningsutviklingen viser at det vil være nødvendig å prioritere og utvikle kommunens omsorgssenter. Tiltaket vedr. utvidelse av Dyrøy omsorgsenter startet allerede i 2012 og det vil nå være hensiktsmessig og nødvendig å iverksette. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen bes iverksette nødvendige tiltak for tilbygging og renovering av Dyrøy omsorgssenter ihht alt

44 Utvalgsleders innstilling: Karl Johan Olsen utvalgsleder Erla Sverdrup rådmann -44-

45 W F DW DW F 23,2 m Stue 15,0 m 2 W DW 110 Spise- og møterom 12,5 m RWC 132 5,9 m 2 Skyllerom 6,3 m Rengjøring 3,9 m 2 W 111 Herregard 7,7 m Avfall /skittent tøy 13,3 m gang 13,9 m WC 3,7 m Damegard 9,2 m 2 F 115 Kontor 8,5 m Personalbase 13,8 m Rent lager 20,1 m 2 DW 116a Bad 5,9 m 2 129a Bad 5,9 m Leilighet H101 18,6 m Leilighet H108 18,6 m 2 W 116b Gang 3,6 m 2 129b Gang 3,6 m Leilighet H102 22,4 m gang 21,9 m Leilighet H107 22,4 m 2 F 117a Bad 5,9 m 2 128a Bad 5,9 m 2 DW DW F 126 Felles spisestue 16,5 m Felles stue 44,8 m 2 7,4 m kjøkken 16,5 m 2 W DW W 7,4 m 2 119a Bad 5,9 m 2 124a Bad 5,9 m Leilighet H103 22,4 m Leilighet H106 22,4 m 2 23,2 m 2 F DW 120 Leilighet H104 22,4 m gang 22,0 m Leilighet H105 22,4 m 2 120a Bad 5,9 m 2 123a Bad 5,9 m Stue 15,5 m 2 W 7,4 m 2 F DW DW F 23,2 m 2 7,4 m 2 W W 7,4 m 2 23,2 m 2 F DW Administrasjon 103,2 m 2 Kontor 7,3 m 2 Kontor 9,7 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Gangvei 362,3 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod 5,9 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod 5,9 m 2 Bod 5,9 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold Opphold 23,2 m 2 Soverom 7,4 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold 23,2 m 2 Bod 10,9 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold Soverom Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold 23,2 m 2 23,2 m 2 23,2 m 2 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln Plan 1.etg Alt Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: Målestokk (A3): 1:500 Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas -45-

46 DW Kontor 7,3 m 2 Kontor 9,7 m WC 3,7 m Kontor 8,5 m Spise- og møterom 12,5 m Leilighet H101 18,6 m Leilighet H102 22,4 m Leilighet H Leilighet H104 22,4 m 2 22,4 m Damegard 9,2 m Personalbase 13,8 m Herregard 7,7 m 2 116a Bad 5,9 m 2 116b Gang 3,6 m 2 117a Bad 5,9 m Felles stue 119a Bad 5,9 m 2 120a Bad 5,9 m 2 44,8 m gang 13,9 m gang 21,9 m gang 22,0 m Stue 15,5 m RWC 132 5,9 m 2 Skyllerom 6,3 m 2 129a Bad 5,9 m 2 129b Gang 3,6 m 2 128a Bad 5,9 m kjøkken 16,5 m 2 124a Bad 5,9 m 2 123a Bad 5,9 m Felles spisestue 134 Avfall /skittent tøy 13,3 m Rent lager 20,1 m 2 16,5 m 2 DW 135 Rengjøring 129 Leilighet H108 18,6 m Leilighet H107 22,4 m Leilighet H106 22,4 m Leilighet H105 22,4 m 2 3,9 m Stue 15,0 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Bod Bod Bod 5,9 m 2 5,9 m 2 5,9 m 2 Gangvei 362,3 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 Bod 5,9 m 2 F F F Bod 5,9 m 2 Bod 5,9 m 2 W Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 DW Opphold Opphold 23,2 m 2 23,2 m 2 DW Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 W W Bad 4,7 m 2 Soverom 7,4 m 2 Opphold 23,2 m 2 DW Bod 10,9 m 2 W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 F Bod 3,1 m 2 DW DW Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 F Bad 4,7 m 2 W W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 F Bod 3,1 m 2 DW W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 F Bod 3,1 m 2 DW DW Bod Gang 3,1 m 2 2,5 m 2 F Bad 4,7 m 2 W W Bad 4,7 m 2 Gang 2,5 m 2 Bod 3,1 m 2 F DW Soverom 7,4 m 2 Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold Soverom Opphold Opphold Soverom Soverom Opphold 23,2 m 2 23,2 m 2 7,4 m 2 7,4 m 2 23,2 m 2 7,4 m 2 23,2 m 2 23,2 m 2 7,4 m 2 7,4 m 2 23,2 m 2 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln -46- Plan 1. etg sykehjem og boliger Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: A20-2 Målestokk (A3): 1:200 Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas

47 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln Perspektiv alt Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: A40-3 Målestokk (A3): Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas -47-

48 Filnavn: Dyrøy SykOMS ALT pln Perspektiv alt Dyrøy sykoms Skisseprosjekt Tegningnr: A40-5 Målestokk (A3): Tegnet av: wh Dato: alle rettigheter reservert shaas -48-

49 ISY Calcus Prosjektbok inkl. prislinjer OMSboliger uten kjeller Versjon 7.2 Pris Pris/BTA Andel stein hamre arkitektkontor as Stein Hamre ( 10:02 ) Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering 836 Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Felleskostnader ,8 8,3% 2 Bygning ,9 62,2% 3 VVS ,8 12,2% 4 Elkraft ,0 4,7% 5 Tele og automatisering ,8 3,6% 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 1-6 HUSKOSTNAD ,4 91,0% 7 Utendørs ,0 9,0% 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,4 100,0% 8 Generelle kostnader ,6 12,4% 1-8 BYGGEKOSTNAD ,0 112,4% 9 Spesielle kostnader ,8 30,1% RM Reserver og marginer kr/m2 BTA 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,8 142,5% RM Reserver og marginer ,5 13,9% KALKYLE ,4 156,4% RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 509 m2 BTA Brutto areal 509 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 443 m2 INV Innervegg 470 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,87 N2 INV/BTA 0,92 Kalkyle

50 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Pris Pris/m2 m2 Type(m2) Side OMSboliger uten kjeller ,4 509 BTA 003 Delprosjekter : Utendørs OMS , UMA 005 Bod OMS ,8 61 BTA 013 OMSboliger uten kjeller ,9 448 BTA 022 INDEX(Prislinjer) 038 INNHOLDSFORTEGNELSE -50- OMSboliger uten kjeller 002

51 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : OMSboliger uten kjeller Calcus Prosjektbok Stein Hamre OMSboliger uten kjeller TOTALT 3 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 120 PRIS: BTA: 509 PRIS/BTA: ,4-51- Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 509 m2 BTA Brutto areal 509 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 443 m2 INV Innervegg 470 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,87 N2 INV/BTA 0, RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering 836 Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer # Konto Pris Pris/BTA Andel Antall 1 Felleskostnader ,8 8,3% 8 2 Bygning ,9 62,2% 49 3 VVS ,8 12,2% 4 4 Elkraft ,0 4,7% 7 5 Tele og automatisering ,8 3,6% 6 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 0 SUM 1-6 HUSKOSTNAD ,4 91,0% 74 7 Utendørs ,0 9,0% 14 SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,4 100,0% 88 8 Generelle kostnader ,6 12,4% 16 SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD ,0 112,4% Spesielle kostnader ,8 30,1% 4 SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,8 142,5% 108 RM Reserver og marginer ,5 13,9% 12 SUM KALKYLE ,4 156,4% 120 Vertikaldelt rekkehus i 1 etasje, uten kjeller. Boligen er delt i 9 boenheter. Brutto etasjehøyde = 2,8 m. Boligen er bygget med gulv på grunn. Det forutsettes enkle grunnforhold og flat tomt. Det er brukt tretak med betongtakstein og på ytterveggene er det benyttet liggende trekledning. Det er lagt inn fire mengdevariabler som kan brukes til å velge ulike løsninger: S = antall soverom B = antall baderom K = antall kjøkken E = antall boenheter Det er i eksempelet forutsatt 1 soverom, 1 bad og 1 kjøkken i hver boenhet. I modellprosjektet er det ikke inkludert: - utendørsarbeider (se egen post) - tomt/tomtekostnader kr/m2 BTA ISY Calcus Utskriftsdato : OMSboliger uten kjeller 003

52 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : OMSboliger uten kjeller Calcus Prosjektbok Stein Hamre OMSboliger uten kjeller TOTALT 3 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 120 PRIS: BTA: 509 PRIS/BTA: ,4 1 Felleskostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 1.1 Rigging osv ,8 1,7% Drift av byggeplass ,8 5,3% Hjelpearbeider for tekniske anlegg ,2 1,2% 2 SUM Felleskostnader ,8 8,3% 8 2 Bygning Pris Pris/BTA Andel Antall 2.0 Riving og forberedende arbeider ,6 2,5% Grunn og fundamenter ,9 4,9% Yttervegger ,4 9,5% Innervegger ,0 11,2% Dekker ,4 7,7% Yttertak ,8 9,6% Fast inventar ,9 14,8% Malerarbeider. Diverse ,0 2,0% 3 SUM Bygning ,9 62,2% 49 9 Spesielle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 9.3 Finansieringskostnader ,9 2,0% Merverdiavgift ut ,0 28,1% 3 SUM Spesielle kostnader ,8 30,1% 4 RM Reserver og marginer Pris Pris/BTA Andel Antall RM.1 Reserver (forventede tillegg) ,0 5,5% 3 RM.2 Marginer (byggherrens sikkerhetsmargin) ,6 1,4% 3 RM.3 Prisstigning ,0 7,0% 6 SUM Reserver og marginer ,5 13,9% 12 3 VVS Pris Pris/BTA Andel Antall 3.1 Sanitær ,8 4,1% Varme ,4 3,2% Brannslokking ,8 1,6% Luftbehandling ,9 3,3% 1 SUM VVS ,8 12,2% Elkraft Pris Pris/BTA Andel Antall 4.1 Basisinstallasjon for elkraft ,3 0,3% Lavspent forsyning ,7 1,6% Lys ,8 2,6% Elvarme ,2 0,3% 1 SUM Elkraft ,0 4,7% 7 5 Tele og automatisering Pris Pris/BTA Andel Antall 5.1 Basisinstallasjon for tele og automatisering ,6 0,2% Integrert kommunikasjon ,4 0,3% Telefoni og personsøking ,6 0,2% Alarm og signal ,8 1,2% Lyd og bilde ,3 0,3% Automatisering ,1 1,4% 1 SUM Tele og automatisering ,8 3,6% 6 7 Utendørs Pris Pris/BTA Andel Antall 7.1 Bearbeidet terreng ,2 0,7% Utendørs VVS ,8 1,6% Utendørs elkraft ,9 1,0% Veier og plasser ,9 1,2% Park og hage ,2 4,5% 7 SUM Utendørs ,0 9,0% 14 8 Generelle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 8.1 Program ,6 0,4% Prosjektering ,4 7,6% Administrasjon ,0 1,9% Bikostnader ,0 0,4% Forsikringer, gebyrer ,5 2,1% 3 SUM Generelle kostnader ,6 12,4% 16 ISY Calcus Utskriftsdato : OMSboliger uten kjeller 004

53 ISY Calcus Prosjektbok inkl. prislinjer Sykehjem 8 plasser Versjon 7.2 Pris Pris/BTA Andel stein hamre arkitektkontor as Stein Hamre ( 09:57 ) Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner 1 Felleskostnader ,8 9,0% 2 Bygning ,5 54,3% 3 VVS ,7 17,6% 4 Elkraft ,7 8,3% 5 Tele og automatisering ,9 5,6% 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 1-6 HUSKOSTNAD ,6 94,8% 7 Utendørs ,7 5,2% RM Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer kr/m2 BTA 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,3 100,0% 8 Generelle kostnader ,3 13,8% 1-8 BYGGEKOSTNAD ,6 113,8% 9 Spesielle kostnader ,6 30,7% 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,2 144,5% RM Reserver og marginer ,8 14,1% KALKYLE ,0 158,6% RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 573 m2 BTA Brutto areal 573 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 435 m2 INV Innervegg 602 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,76 N2 INV/BTA 1,05 Kalkyle

54 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Pris Pris/m2 m2 Type(m2) Side Sykehjem 8 plasser ,0 573 BTA 003 Delprosjekter : Utendørs SYK , UMA 005 Sykehjem 8 plasser uten kjeller ,4 573 BTA 013 INDEX(Prislinjer) 028 INNHOLDSFORTEGNELSE -54- Sykehjem 8 plasser 002

55 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : Sykehjem 8 plasser Calcus Prosjektbok Stein Hamre Sykehjem 8 plasser TOTALT 2 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 89 PRIS: BTA: 573 PRIS/BTA: ,0-55- Kode Beskrivelse Prosjekt Enh UMA Utvendig mark m2 BYA Bebygd areal 573 m2 BTA Brutto areal 573 m2 BTV Brutto volum m3 YOM Yttervegg over mark 435 m2 INV Innervegg 602 m2 N1 (YUM+YOM)/BTA 0,76 N2 INV/BTA 1, RM Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs Generelle kostnader Spesielle kostnader Reserver og marginer # Konto Pris Pris/BTA Andel Antall 1 Felleskostnader ,8 9,0% 6 2 Bygning ,5 54,3% 34 3 VVS ,7 17,6% 4 4 Elkraft ,7 8,3% 4 5 Tele og automatisering ,9 5,6% 6 6 Andre installasjoner 0 0,0 0,0% 0 SUM 1-6 HUSKOSTNAD ,6 94,8% 54 7 Utendørs ,7 5,2% 12 SUM 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD ,3 100,0% 66 8 Generelle kostnader ,3 13,8% 12 SUM 1-8 BYGGEKOSTNAD ,6 113,8% 78 9 Spesielle kostnader ,6 30,7% 3 SUM 1-9 PROSJEKTKOSTNAD ,2 144,5% 81 RM Reserver og marginer ,8 14,1% 8 SUM KALKYLE ,0 158,6% 89 Vertikaldelt rekkehus over to fulle plan, uten kjeller. Boligen er delt i 6 boenheter. Brutto etasjehøyde = 2,8 m. Boligen er bygget med gulv på grunn. Det forutsettes enkle grunnforhold og flat tomt. Det er brukt tretak med betongtakstein og på ytterveggene er det benyttet liggende trekledning. Det er lagt inn fire mengdevariabler som kan brukes til å velge ulike løsninger: S = antall soverom B = antall baderom K = antall kjøkken E = antall boenheter Det er i eksempelet forutsatt 3 soverom, 2 bad og 1 kjøkken i hver boenhet. I modellprosjektet er det ikke inkludert: - utendørsarbeider - prisstigning til byggestart/byggeperioden - finanskostnader - tomt/tomtekostnader kr/m2 BTA ISY Calcus Utskriftsdato : Sykehjem 8 plasser 003

56 stein hamre arkitektkontor as PROSJEKT : Sykehjem 8 plasser Calcus Prosjektbok Stein Hamre Sykehjem 8 plasser TOTALT 2 DELPROSJEKTER ELEMENTER: 89 PRIS: BTA: 573 PRIS/BTA: ,0 1 Felleskostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 1.1 Rigging osv ,1 1,8% Drift av byggeplass ,8 5,4% Hjelpearbeider for tekniske anlegg ,9 1,9% 2 SUM Felleskostnader ,8 9,0% 6 2 Bygning Pris Pris/BTA Andel Antall 2.0 Riving og forberedende arbeider ,2 3,3% Grunn og fundamenter ,2 5,8% Yttervegger ,8 8,5% Innervegger ,5 8,3% Dekker ,0 9,4% Yttertak ,7 10,6% Fast inventar ,2 6,0% Malerarbeider. Diverse ,0 2,4% 2 SUM Bygning ,5 54,3% 34 9 Spesielle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 9.3 Finansieringskostnader ,7 2,2% Merverdiavgift ut ,9 28,4% 2 SUM Spesielle kostnader ,6 30,7% 3 RM Reserver og marginer Pris Pris/BTA Andel Antall RM.1 Reserver (forventede tillegg) ,7 5,7% 2 RM.2 Marginer (byggherrens sikkerhetsmargin) ,8 1,4% 2 RM.3 Prisstigning ,3 7,0% 4 SUM Reserver og marginer ,8 14,1% 8 3 VVS Pris Pris/BTA Andel Antall 3.1 Sanitær ,8 4,6% Varme ,1 4,2% Brannslokking ,4 2,1% Luftbehandling ,3 6,7% 1 SUM VVS ,7 17,6% Elkraft Pris Pris/BTA Andel Antall 4.1 Basisinstallasjon for elkraft ,8 0,9% Lavspent forsyning ,3 3,3% Lys ,3 3,7% Elvarme ,2 0,5% 1 SUM Elkraft ,7 8,3% 4 5 Tele og automatisering Pris Pris/BTA Andel Antall 5.1 Basisinstallasjon for tele og automatisering ,5 0,3% Integrert kommunikasjon ,5 0,5% Telefoni og personsøking ,6 0,3% Alarm og signal ,2 1,8% Lyd og bilde ,7 0,5% Automatisering ,3 2,2% 1 SUM Tele og automatisering ,9 5,6% 6 7 Utendørs Pris Pris/BTA Andel Antall 7.1 Bearbeidet terreng ,0 0,3% Utendørs VVS ,7 1,2% Utendørs elkraft ,6 0,9% Veier og plasser ,3 1,0% Park og hage ,1 1,8% 5 SUM Utendørs ,7 5,2% 12 8 Generelle kostnader Pris Pris/BTA Andel Antall 8.1 Program ,1 0,5% Prosjektering ,5 8,3% Administrasjon ,5 1,9% Bikostnader ,3 0,5% Forsikringer, gebyrer ,9 2,6% 2 SUM Generelle kostnader ,3 13,8% 12 ISY Calcus Utskriftsdato : Sykehjem 8 plasser 004

57 -57- file://aspfilclsrv001/pdfserverdocproc$/ephorte_dyr_p/91191_fix.htm Page 1 of Fra: Dyrøy kommune postmottak (postmottak@dyroy.kommune.no) Sendt: :15:54 Til: Dyrøy kommune postmottak Kopi: Emne: VS: Samlet saksfremlegg til sak 109/16 i Formannskape den Vedlegg: Vedlegg 1.pdf;Vedlegg 2.pdf;Vedlegg 3.pdf;Vedlegg 4.pdf;Vedlegg 5.pdf;Vedlegg 6.pdf;Vedlegg 7.pdf Fra: Dyrøy kommune postmottak Sendt: 11. november :22 Til: Bjørn-inge Samuelsen <bjorn_inge_samuelsen@hotmail.com>; Levi Jensen <levi@demas.no>; Haavard Danielsen <haavarddanielsen@gmail.com>; Kjell-Sverre Myrvoll <Kjell.Myrvoll@dyroy.kommune.no>; Knut Arne Johansen <kaj@123.no>; Marit Alvig Espenes <marit.espenes@dyroy.kommune.no>; Stig Stokkland <stig.stokkland@senjanh.no> Kopi: Erla Sverdrup (Erla.Sverdrup@dyroy.kommune.no) <Erla.Sverdrup@dyroy.kommune.no>; Marlin Antonsen <Marlin.Antonsen@dyroy.kommune.no> Emne: Samlet saksfremlegg til sak 109/16 i Formannskape den Hei Oversendelse av vedtak som tilhører sak 109/16 Valg av løsning tilbygg og renovering av Dyrøy Omsorgssenter. Vedlegg 1. KS sak 62/ Vedlegg 2. FS sak 13/ OpOm sak 9/ Vedlegg 3. OpOm sak 19/ EL sak 6/ OpOm sak 24/ ADM sak 17/ FS sak 105/ EL sak 10/ KS sak 58/ Vedlegg 4. KS sak 11/ Vedlegg 5. OpOm sak 23/ KS sak 33/ Viktig vedtak se punkt 14 Vedlegg 6. ADM sak 18/ Vedlegg 7. ADM sak 5/ Mvh Servicetorget

58 Dyroy kommune Den lerende kommune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: GeirFjellberg Dato: Saksframlegg Dyroy omsorgssenter - tilbygg og rehabilitering Utvalg Utvalgssak Motedato Kommunestyret 62/ Saksopplysninger Det er av fra enhet PLO fremlagt planer og onske om i giennomfore tilbygg av 4 nye omsorgsboliger med personalbase, fellesstue, kjokken og garasje samt renovering og ombygging av 4 stk. eksisterende omsorgsboliger til 2 mindre trygghetsleiligheter og 3 omsorgsleiligheter. Forprosjektet inkl. giennomforing av anbudskonkurranse er forstitt av sha arkitektkontor. Tilskudd er sokt og innvilget av husbanken medv,r ,- for bide nybygg og rehabilitering av eksist. boliger. Tilsagnet er pa ,- for nybygg og ,- for rehabilitering av eksist. boliger. Gjennom anbudskonkurranse utlyst i doffinbasen er det innkommet 4 tilbud pi giennomforing av tiltaket. Det er gitt pris pfl altemative utbyggingsmodeller og opsjon pi utvidet teknisk rom pa tak. Altemativ I gir pris pi kun tilbygg av 4 nye omsorgsboliger med personalbase, fellesstue, kjokken og garasje. Altemativ 2 gir pris pa alt. I + renovering og ombygging av 4 stk. eksisterende omsorgsboliger til 2 mindre trygghetsleiligheter og 3 omsorgsleiligheter. Pris pa bygging av teknisk rom pi tak fremkommer separat. Det er ikke foretatt detaljert giennomgang av tilbudene med hensilt i klarlegge de eksakte prisene for de enkelte altemativene. Dette lar seg ikke giore fordi de altemative losningene henger noe sammen med hveran&e og man mi foreta konkrete valg blant altemativene og losning for teknisk rom for i komme fram til den eksakte tilbudsprisen fra de enkelte tilbydeme. Tilbudte priser etter den giennomforte anbudskonkurransen er folgende: -58-

59 TILBUDSSAMMENSTILLING A[ BY AS Pe.b Sjrm Byt8 AS Nl Enreprtnrr AS Hamco Enteprenrr AS ph. 3.1 Iilby8g /nyby88 4 oms. boliger,kjokken, gardrje, pkt. oersonalba!. fellesstue 3.2 Opsjon. Utvidet teknisk rom pe pkt. tak pkt. 3.3 Rehabilitering ekst. Byggningsmas5e. 5 om'boliser, skyllerom or rent lager 3.4 Luft behandli.gsanless ah. 1 Eolipentilasjon i hver enlelt boliftnhet pkt. 3.5 tuftbehandlingsan legg alt. 2 pkt. Fellesanlem Ior alle bolisenheter 3.6 Sprinkle.anlett ah. 1 l(ompleb sprinkling av nye boliter o.fellesrom pkt. SprinkleranleSS ah. 2 Komplett sprinklinb av nye boliser pkt.3.8 fellesrom. os eksist.boliser Komplett sprinkling av hele byttet ihht daqens krav ,N ,@ , ,m , ,OO ,m , ,m , , O,OO , , ,00 32s 900, ,@ , , ,m , , , ,m s,@ , @, , ,00 Tilbvss/nvbvee Med utgangspunkt i laveste tilbudte pris kan: Tilbygg/nybygg utfsres for tlr ,- Felles ventilasjonsanlegg for boligene i nybygg kr ,- Sprinkleranlegg for nye boliger kr ,- I tillegg kommer grunnarbeider som byggherren skal utfsre (ikke utlyst) Nybygging/tilbygg av 4 oms.boliger vil vrre et vesentlig byggetiltak ved omsorgssenteret. Ihht byggeforskriften vil dette kunne utlsse krav om sprinkling av hele bygningsmassen. Laveste anbyder tilbyr sprinkling for hele bygningsmassen for k ,- (ilbudt sum for kun sprinkling av tilbygde boliger, kr ,- utgar da. I dag mangler den eldste delen av omsorgssenteret ventilasjon (anlegget er havarert). Det er derfor i denne anbudsforesporselen bedt om pris pa bygging av nytt teknisk rom pi tak (opsjon) hvor det kan installeres nyft ventilasjonsanlegg med kapasitet ogsa for den eldste delen av omsorgssenteret. Laveste anbyder tilbyr teknisk rom pi tak for kr ,- -59-

60 Tilbygg/nybygg av 4 omsorgsboliger med penonalbase, fellesstue, kjokken, garasje, felles ventilasjonsanlegg for boligene og sprinkleranlegg for disse tilbys utfort for kt ,- Grunnarbeider kommer i tillegg og mi antas A koste kr ,- Tilbygg/nybygg antas totalt a koste opp mot 8 mill. kr. ekskl. mva. Rehabilitering av eksisterende boliser Rehabilitering av eksist boliger antas i koste ca. 3 mill. kr. ekskl. mva. Tilbves/nvbvse oe rehabiliterine Dersom bide tilbygg/nybygg og rehabilitering av eksist. boliger giennomfsres bsr det bygges teknisk rom pi tak, felles ventilasjonsanlegg som ogsa har kapasitet for den eldste delen av omsorgssenteret samt sprinkleranlegg for hele bygget. Dette alternativet vil de antas i kunne utfsres for kr. l0'5 mill. ekskl. mva. Rldmannens forslag til vedtak: Ridmannens forslag til vedtak legges fram i motet. Ordfsrers innstilling: Saksprotokolt i Kommunestyret f 2 Ellen Mikalsen Hals fratridte mstet. Knut Ame Johansen valgt til settevaraordfsrer. Ridmarurens forslag til vedtak lagt fram i motet: 1. Kommunestyret vedtar at innkomne anbud forkastes. Prosjektet lyses ut pe nytt, og at det gjennomfores en ny anbudsrunde som totalentreprise. 2. Ridmannen gis fullmakt til A utrede byggeprosjektet pa nytt, samt innarbeide endringer/korrigeringer. Prosjektet sendes ut pa anbud (Doffin) innen utgangen av Saken legges fram med kostnads og finansieringsplan til formannskap og kommunestyre til fsrste mote i kommunestyre Enst. vedtatt som rfrdmannens forslag. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar at innkomne anbud forkastes. Prosjektet lyses ut pe n}tt, og at det gjennomfores en ny anbudsrunde som totalentreprise. Med utgangspunkt i laveste tilbudte pris kan: rehabilitering av eksisterende boligmasse, 5 oms.boliger, skyllerom og rent lager utfores for k ,- I tillegg kommer ventilasjonsanlegg og sprinkling for disse til en anslfltt samlet kostnad pi k ,- -60-

61 2. Ridmannen gis fullmakt til i utrede byggeprosjektet pi nytt, samt innarbeide endringer/korrigeringer. Prosjektet sendes ut pi anbud (Doffrn) innen utgangen av Saken legges fram med kostnads og finansieringsplan til formannskap og kommunestyre til fsrste mste i kommunestyre Randi Lillegard ordforer Orjan Higraff nidmann -61-

62 Dyroy kommune Den lerende konmune 614 Saksmappe: 20l3ll32 Sakbehandler: OrjanHigraff Dato: Utredning av felles pleie og omsorgsplan - nedsetting av arbeidsgruppe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Mstedato oppvekst- og omsorgsutvalget 9^ Formannskapet Saksopplysninger Kommunestyret har i forbindelse med budsjett 2013 bl.a. fattet slikt vedtak under punkt 30; <Kommunestyret vedtak i sak 62/12 om utvidelse av 4 nye omsorgsleiligheler utsettes til Kommunestyret vedtar at det utarbeides enfelles pleie og omsorgsplan, inklusiv dimensjonering w antall sylrehjemsplasser og andre boformer og drift/dimensjonering hjemmetjenester. Egen prosjehplan utarbeides. Det brukzs elrstern bistand som Jinansieres ved bruk av fondx Administrasjonens vurdering Ridmann har i samarbeid med ekstern redgiver lagt folgende til grunn; Innledning/kravspesifi kasjon; <Dyroy Kommune inviterer til konkurranse for kjop av utredning av PRO-tjenestene med sikte pa A gi r6d om tiltak som kan effektivisere driften og tjenestene. Dy,roy Kommune inviterer til konkurranse for kjop av utredning av PRO-tjenestene med sikte pa i gi rid om tiltak som kan effektivisere driften og tjenestene. Dyroy komrnune har i dag et Omsorgssenter beliggende sentralt i Brostadbotn pi Dyroytunet' Her er ogs6 administrasjonsbygget til kommunen plassert, samt legekontor og NAV. I Omsorgssenteret er sykehjemmet plassert. Der er det tre sykehjemsavdelinger med til sarlmen 25 plasser. En skjermet avdeling med 8 plasser, en somatisk avdeling med 8 plasser + et glesterom/korttidsplass og en avdeling som har et tett samarbeid med hjemmesykepleien da avdelingen bestar av 8 sykehjems rom pluss hjemmetjenesten sine 5 hybler. Det ligger ogsa tre leiligheter i Omsorgssenteret. Her bor det fire ressurskrevende pasienter og det er en egen personalgruppe som folger opp disse. Pasientene blir regnet som hjemmeboende. Her var det planlagt en pabygging av Omsorgssenteret for i gi de ressurskrevende pasientene bedre boforhold. Dette er na ubatt. vask av tsy foretas ekstem av Dyroy vekst. Renhold av bygget glores av renholdspersonale fra teknisk enhet. Middag leveres av Dyroymat og blir varmet opp pi sykehjemmets kjokken. -62-

63 Dgoy Aldershjem ble forst bygget her i I 1993 ble det pibygd med to avdelinger, aldershjemsdefinisjonen opphorte og vi fikk tre sykehjemsavdelinger, 25 plasser pr i dag. Denne boligmassen er na Omsorgssenteret. Hjemmetjenesten har kontor i Omsorgssenteret (p6 sykehjemmet som vi sier), og bestar av hjemmesykepleie, hjemmehjelp, PU, psykiatri og aktivitor. Enhet for pleie og omsorg ledes av en enhetsleder. Ansvarsomridet til leder omfatter alt tidligere beskevet. Lederteamet bestir ogsi av to fagledere. PLO har ansvar for alt som ikke tilhsrer enhet for Helse (helsesoster, legekontor). Fagledere har sykehjem og hjemmetjeneste som hver sine omrader, men lederteamet har et felles ansvar for ststtekontaktordning, TT-kort, Personlig assistent, Individuellplan, utskrivningsklare pasienter osv. Rundt Omsorgssenteret ligger det flere omsorgsboliger. Pl framsiden er det 9 boliger. PA baksiden av senteret ligger det I I omsorgsboliger der 5 blir brukt til bemannede PU boliger>. FormAl: FormAlet med utredningen er i se pi dagens organisering, tjenesteniva, tumuslosning og pleiefaktor, med sikre pi f, foresla effektiviseringstiltak som gir et tilfredsstillende og forsvarlig tjenestetilbud til en lavere kostnad enn i dag. Tiltak kan i tillegg til rene driftsforhold ogsfr vare i foresla investeringer som pi sikt vil virke kostnadsbesparende. RAdmannen foreslar folgende organisering av arbeidet; Prosj ektgruooe RAdmannen (radmannens ledergruppe) + HTV Arbeidsgrupoe: Leder Oppvekst og omsorgsutvalget, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta, Hovedvemeombudet. Oppnevning av arbeidsgruppa vedtas av OpOm i mote den Refereres formannskapet. Gjennomfering: Det tas forbehold om at kommunestyret bevilger nodvendige midler for gjennomforingen av utredningen (Bruk av fond) Nir vi fer avklart hva utredningen koster legger vi saken fram for formannskapet og kommunestyret. Det videre arbeid starter nflr fmansieringen er avklart. RAdmannens forslag til vedtak: For i folge opp kommunestyrets vedtak i sak 72112, prunkt 30 nedsettes folgende prosjekt og arbeidsgruppe; Prosjektgruppe RAdmannen (radmannens ledergruppe) + HTV -63-

64 Arbeidsgruppe: Leder Oppvekst og omsorgsutvalget, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta, Hovedvemeombudet. Det tas forbehold om at kommunestyret bevilger nodvendige midler for gjennomforingen av utredningen (Bruk av fond). Arbeidet starter nar finansieringen er godkjent. Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget - 26, Enst. vedtatt som ridmannens forslag til vedtak. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget For i folge opp kornmunestyrets vedtak i sak 72112, pu*t30 nedsettes folgende prosjekt og arbeidsgnrppe; Prosjektgruppe RAdmannen (radmannens ledergruppe) + HTV Arbeidsgruppe: Leder Oppvekst og omsorgsutvalget, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta Hovedvemeombudet. Det tas forbehold om at kommunestlret bevilger nodvendige midler for giennomforingen av utredningen (Bruk av fond). Arbeidet starter nir finansieringen er godkjent. Leif Hermod Jenssen utvalgsleder Orjan Higraff ridmann -64-

65 Dyroy kommune Den lerende konnune Arkiv: Saksmappe: Saksbehandler: Dato: 6t4 20t31132 Oqaul,Higntr I Saksframlegg Tetemarksforskning: eyaluering av Dyr6y kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester. Utvalg Uwdgssak Mstedato Oppvekst- og omsorgsutvalget 191t Eldreridet Oppvekst- og omsorgsuwalget Administrasi onsutvalget 17 t Formannskapet 105/13 28.r Eldreridet Kommunestyret 58/13 t Vedlegg I Oversendelse av rapportutkast: Evaluering av Dyroy kommunes pleie-, rehabilitering og omsorgstjenester Saksopplysninger Bakgrunn for saken er kommunestfets vedtak i sak om at utvidelse av 4 nye omsorgsleiligheter skulle utsettes til Kommunest,ret vedtar at det utarbeides en felles pleie og omsorgstjeneste, inklusiv dimensjonering av antall sykehjemsplasser og andre boformer og driff:/dimensjonering hjemmetjenester. Egen prosjektplan. Det brukes ekstem bistand. Med bakgrunn i vedtaket fattet OpOm folgende vedtak for den videre prosess; Prosiektpruppe: Ridmannen og HTV. Arbeidssuppe: Leder OpOm, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta og Hovedvemeombudet. Etter tilbud til aktuelle leverandsrer ble Telemarksforskning antatt til A giore jobben. Forste oppstartsmste ble giennomfort l7 og 18. april Det ble samtidig giennomfort intervju med medlemmer i arbeidsgruppa/andre. Etterspurt informasjon/dokumentasjon ble deretter oversendt Telemarksforskning. Vi har hatt et godt samarbeid med Telemarksforskning. Vi mottok rapporten i juli Den er utsendt aktuelle medlemmer. Administrasjonens vurdering Ridmannen forutsetter ni en grundig prosess av rapporten. Etter radmannens vurdering beskriver rapporten kommunens pleie og omsorgsdeneste pe en god faglig og grundig mate. -65-

66 Dette vil vere et godt verktoy for 6 kunne jobbe planmessig videre med ulike konkrete tiltak bade pi kort og lang sikt. Med bakgrunn i bestilling har rapporten folgende fokusomrlder; o Sammendrag o Lowerk, omsorgstrapp ob tjenesteprofil. Turnusordninger. status for pleie og omsorgstjenesten (organisering, okonomisk analyse). Framtidig behov for omsorgsplasser (institusjons - eller hjemmebaserte tjenester?) o Kostnadsanalyser - forbedringer o Fremtidig budsjetteringsprosess - rapportering. Evaluering av organisering - vurderinger og anbefalinger I tillegg til rapporten har radmannen og enhetsleder PLO bedt om ei faglig vurdering av kommunens psykiske helsetjeneste, inklusiv rus. Som en del av denne saken har psykiatrisk sykepleier og konsulent rus utarbeidet et eget notat om dette. Dette notatet er innarbeidet i saken i sin helhet (se nedenfor). Psvkisk helsetjeneste i D],rsv kommune Etter to mster med ledelsen i Plo-enhet, ved Tove Utmo og Lena Rssag Olsen, radmann orjan Higraff, ruskonsulent Tove Markussen og psykiatrisk sykepleier Ulla Lynghaug ble det enighet om at det skal utarbeides en uttalelse fra psykiatritjenesten som skal behandles samtidig med rapporten fra Telemarksforskning om evaluering av kommunes PLO tjeneste. Denne uttalelsen skal utarbeides av psykiatrisk sykepleier og ruskonsulent og skal omhandle dagens situasjon mht. psykisk helsearbeid i kommunen. Det skal ogsi foreslis hvordan kommunen kan bygge opp en bedre psykisk helse tjeneste, bade for kommunens innbyggere og ogsi med hensyn til ansatte i tjenesten; for A trygge stabiliteten. Daeens situasjon i psvkisk helsetieneste i Dyrsv kommune: Pr dags dato arbeider psykiatrisk sykepleier i 50 % stilling innen psykisk helse (organisert innen hjemmetjenesten) og50 % stilling som sykepleier i ordiner hjemmetjeneste i turnus med jobb dag, aften og hver 3.helg. Denne tiltridte stillingen Psykisk helsetjeneste har for tiden ca. 18 brukere, med varierende behov. De fleste har behov for besok/konsultasjon minst en gang pr uke, noe som med dagens ressurser ikke lar seg glore. Ingen har pr i dag oppdaterte vedtak i kommunen om de tjenester psykiatrisk sykepleier yter. Saksbehandling utfsres av fagleder/enhetsleder PLO, og forutsetter samarbeid med/informasjon fra psykiarisk sykepleier. ljenesten yter hjelp til en del brukere vi kan kalle som konikere, med stabilt behov for ststte/bistand. Disse har ofte tjenester bede fra psykisk helse og ordiner hjemmetjeneste (ex daglig utdeling av medisiner, matombringing o.l.) I tillegg har det kommet nye brukere som har vert i krisesituasjoner. Disse har blitt fanget opp av pirorende/netfverk som har varslet eller sendt bekymringsmelding til kommunen. Ingen er blitt henvist til tjenesten fra lege eller NAV. ljenesten har i dag ikke samarbeid med NAV eller lege, utover et par enkeltsaker hvor psykiatrisk sykepleier har vert med bruker som stotte for brukere. Tjenesten har i dag ikke samarbeid med folkehelsekoordinater, frivillighetssentral eller ungdomsarbeidere i kommunen. -66-

67 Tjenesten har ingen faste avtaler om veiledning av ansatt i forhold til utfordringer som oppstar i arbeidssituasjonen. lenesten har ikke fysiske fasiliteter som kontor/msterom. Arbeider pi vaktrommet til hjemmetjenesten, med tilgang til PC der. Eventuelle mster med bnrkere som ikke snsker bessk hjemme, mi skje i et tilfeldig valgt lokale som er ledig. ljenesten driver i dag ikke forebyggende psykisk helsearbeid. Hvordan utvikle en bedre psykisk helsetjeneste i Dyrs.v Kommune? Psykiske lidelser og utbredelse i befolkningen. Psykiske plager,4idelser kan beskrives ved psykiatriske diagnoser og ogsi som psykososiale problemer, der sosiale fenomener og tilstander gir psykiske plager. Det er glidende over ganger mellom psykiske belastninger/ problem/psykisk lidelser som er ikke-behandlingstrengende/ behandlingstrengende. Arsakene kan vrere sv@rt sammensatte, og kan ligge bade pi individnivi og av samfunnsmessig art. Psykisk helse i lommeformat kan beskrives som:. Et sted a bo o Noe 5 leve for r Noe S leve av. Noen 6 leve sammen med Kartlegging i norske lokalsamfirnn har vist at % av befolkningen har psykiske problemer i mildere eller alvorligere grad.( tall fra St.meld.nr. nr.25) Overfsrt til befolkningstallet i vir kommune vil defie si at statistisk sett vil ca mennesker vaere bersrt av denne type lidelser. <DeJinisjonr pd psykisk helsearbeid i lommunen. Psvkisk helsearbeid i kommunen bsr omfatte: Forebygging Diagnos t ikk og funl<sj onsvurde r ing Tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfolging i bolig; hjelpe bruker til mestring Psykasosial stotte og veiledning Henvi sning t il spe s iali s the I s e tj e ne st e n. For at Dyroy kommune skal ha en god tjeneste innen psykisk helsearbeid, er det viktig med en gjennomgang og planlegging av tjenesten. Det er for tiden god tilgang til kompetanse i forhold til psykisk helsearbeid, da vi er to psykiatriske sykepleiere. Ved et samarbeid og eventuelt en omlegging av psykisk helse/ rus-tjenesten, vil vi kunne gi et godt tilbud til innbyggeme i kommunen. En forutsetning for dette er ogsi samarbeid mellom de ulike aktsrer i kommunen, noe som ikke er tilfelle i dag. Vi sitter for mye pi (egen tue)) og vi vet for lite om hverandre og hva den enkelte arbeidir med, noe som blir lite effektivt og kan ogsa oppleves av brukeme som negatilt. -67-

68 Anbefalinq Ruskonsulent og psykiatrisk sykepleier har diskutert og vurdert hvilke grep som bor giores i kommunen for at tjenesten skal vere god- bade for brukere og ogsi for ansatte. Dette er noe av det vi har kommet frem til. Organisering Rus-/boligsosial konsulent er pr i dag organisert innen helse,( sammen med helsesoster, rysioterapeut/folkehelsekoordinator ). Disse har ridmann som fungerende leder. Hun har i dag en stillingsprosent pi 80. Psykiatrisk sykepleier er organisert under PLO, sammen med hjemmetjenesten. Fungerende leder her er enhetsleder PLO. Stillingsprosent 50 pa psykisk helsearbeid. Vi tenker at det ville vart bra med en sammenslfling av rus/boligsosialt arbeid og psykisk helsearbeid. Disse feltene ligger svert n r hverandre, faglig sett. Rusproblematikk, boligsosiale problemer o g psykiske lidelser opptrer ofte sammen. En <felles> tjeneste pi disse omridene hadde gjort at vi gjennom samarbeid hadde fitt en tjeneste som hadde vert mer fleksibel for brukeme, og at vi som ansatte hadde kunne hatt veldig n).tte av A slippe ijobbe alene, og i stedet kunne dra lasset sarnmen. Det oppleves som svert tungt og ikke i ha en kollega som jobber med det samme som en selv, dette gielder kanskje spesielt innenfor et fagfelt som dette og i en liten kommune. Det vil ogsi vere helt nodvendig at det blir opprettet en altale for veiledning av ansatte i rus/psykisk helse fra en psykolog og til faste tider. Vi ser det som nodvendig A oke stillingsprosent for psykiatrisk sykepleier/psykisk helsearbeid, f:l;a 50 yo til 100 %. Dette for A kunne dekke det faktiske behov for psykisk helsehjelp i kommunen, og for i giore det mulig for en person A kunne sta ijobben over lengre tid. Dvs at man har mulighet til A folge opp brukere faglig forsvarlig, drive forebyggende arbeid, tid for veiledning/refleksjon og faglig oppdatering. Det er ogsi onskelig at vi kan ta saksbehandling for brukeme vare selv, da det nfl ikke fungerer med at PLO v/enhetsleder oglfagleder ved sykehjemmet skal giore dette. For A oppni dette trenger vi noe opplering. I sammenheng med organisering vil det ogsa vere onskelig med nert samarbeid med bl.a. frivillighetssentralen, frisklivssentralen og ungdomsarbeidere. Dette gielder b6de generelt i forhold til psykososiale tiltak og spesielt med tanke pi forebyggende psykisk helsearbeid i kommunen. fubeid i ungdomsklubben, samarbeid ang psykisk helse for bam og unge med helsesostertjenesten, aktiviteter gjennom frivillighetssentralen, informasjon om psykisk helse til befolkningen m. m Samhandlingsreformen gir oss ogsi viktige oppgaver i forhold til A ta imot pasienter fra spesialisthelsetjenesten, og samarbeid med denne. Dette fordrer ogsi at vi har mulighet i bruke tid pfl dette. Det vil ogsa vere et behov for fosisk tilrettelegging av tjenesten ved tilgang til et kontor/lokale hvor vi kan arbeide, og hvor det ogsa kan vere mulig A ta imot brukere for avtaler om samtaler, veiledning o.l. Niverende kontorlokale er ikke egnet til dette. Dette er noe av det vi har kommet fram til. Det er fremdeles en stor jobb 6 gjore for I f& rus/psykiatritjenesten <opp-i-ga>. Psykiatriplanen i kommunen mi reviderevoppdateres da den gjelder for Vi onsker A ha m&l og strategier for tjenesten og for de oppgavene som skal glores. For i fl dette til er det nodvendig at det vises vilje til e satse pi dette omridet i kommunen i tiden fremover. De tidligere erfaringer med ansatte som ikke greier i sta i dennejobben i -68-

69 kommunen, bsr man ta lerdom av, og na legge til rette for ordnede arbeidsforhold. Det er en viktig gruppe pasienter som trenger oss i psykisk helsetjeneste!! Hsrine oe medbestemmelse Da innholdet i rapporten og arbeidet med kommunens psykiatri/rustjeneste forutsetter en grundig giennomgang av bide ledelse, tillitsvalgte, ansatte og kommunens politikere, onsker ridmannen at saken for endelig realitetsbehandling sendes ut pa en bred hsrine oe involverine til enhetsledere os tillitsvalete/ansatte. os vemetjeneste. Etter horingsfristens utlop og en nermere vurdering av horingsuttalelsene, utarbeider radmannen en egen sak til politisk behandling til aktuelle politiske uwalg. Kommunestyret behandler saken i sitt mote den Ridmannens forslag til vedtak: Fsr saken realitetsbehandles i politiske uwalg, sendes rapporten og radmannens saksbehandling ut pi en bred horingsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vemetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rfldmannen pd e-post snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestltet den t3. Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget Som ridmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget Fsr saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og redmannens saksbehandling ut pi en bred horingsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vemetjeneste. Uttalelser/merknader sendes ridmannen pi e-post snarest og senest imen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den Saksprotokoll i Eldreridet Som ridmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Eldrenidet Fsr saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og radmannens saksbehandling ut pi en bred horingsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vemetjeneste. Uttalelser/merknader sendes ridmannen pa e-post snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den

70 Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalgsleder Leif Hermod Jenssen la fram et nytt forslag til vedtak i mstet, med noen endringer fra ridmannens forslag til vedtak. Enst. vedtatt. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget l. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere et styrende verktoy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet rurdering og anbefalinger) i kommende periode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for A justere struktur (antall institusjons og heldogrs omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker pfr tilsvarende tjenester. Dette skal giennomfores innenfor den malsettingen om at Dyr6y kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for 6 sikre ressursbruk og kvalitet i tjenesten ber kommunestyret administrasjonen om 6 benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). 3. Dy,roy kommune skal ha folgende malsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre enn 40 7o innen utgangen av %o okting av stillinger i 80 % o/o innen utgangen av Milsettingen er at Dyrsy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. 4. Kommunestyrer stotter radmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestpet registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjor det nodvendig med planlegging av strukturendringer bade i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg utviklingen. 6. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden ; - Strukturendringer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngir i dette arbeidet. -70-

71 Dette giennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens gjennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og okonomiplanen 2014-l 7. - Utvidelse/nve plasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid for OpOm ber administrasjonen redeglore for status i prosjektet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redegiorelsen legges fram for kommunestyret i desembermstet. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Enstemmig vedtatt som OpOm innstilling med slik endring i pkt. l: rf,dgivende verktoy. Vedtak i Administrasjonsutvalget Kommunesqret vedtar at rapporten skal vere et ridgivende verktoy for den videre uwikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peri ode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for A justere struktur (antall institusjons og heldogrs omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker p6 tilsvarende tjenester. Dette skal giennomfores innenfor den m6lsettingen om at Dyroy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for A sikre ressursbruk og kvalitet i tjenesten ber kommturesgret administrasjonen om f, benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). 10. D1,roy kommune skal ha folgende malsetting for 6 redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre enn 40 % innen utgangen av %o ak;ring av stillinger i 80 % % innen utgangen av Milsettingen er at Dyrsy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. I 1. Kommunestyrer stotter redmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett

72 12. Kommunestyret regisferer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogrrs pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 oh) og befolkningsfrarnskrivinger gior det nodvendig med planlegging av strukturendringer bide i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg uwiklingen. 13. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden /2020; - Strukturendrinser: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogas pleie og omsorg. Arealbehov knynet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngir i dette arbeidet. Dette glennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens glennomforing skjer i et nrert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og okonomiplanen 2014-l 7. - Utvidelse/nye olasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid fsr OpOm ber administrasjonen redegjore for status i prosjektet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redegjorelsen legges fram for kommunestyret i desembermstet. Saksprotokoll i Formannskapet Enst. vedtatt som Administrasjonsutvalgets vedtak. Vedtak i Formannskapet I. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere et rf,dgivende verktoy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel T.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peri ode Kommunestlret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for i justere struktur (antall institusjons og heldogns omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker pi tilsvarende tjenester. Dette skal gjennomfores innenfor den milsettingen om at Dyroy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for i sikre ressursbruk og kvalitet i denesten ber kommunestyret administrasjonen om i benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). -72-

73 3. Dyroy kommune skal ha folgende milsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre enn 40 7o innen utgangen av % akling av stillinger i 80 % oz innen utgangen av Milsettingen er at Dyroy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i DlT oy kommune. 4. Kommunestyrer ststter ridmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjor det nodvendig med planlegging av strukturendringer bade i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg utviklingen. 6. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan gjennomfores for perioden /2020; - Strukturendrineer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngar i dette arbeidet. Dette gjennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens giennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og okonomiplanen l OpOm ber administrasjonen redegiore for status i prcsjeklet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redeglorelsen legges fram for kommunestyret i desembermstet. Saksprotokoll i Eldreridet Ridmann og enhetsleder PLO orienterte. Ingen vedtak. - Utvidelse/nve olasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid fsr

74 Vedtak i Eldreridet Saksprotokoll i Kommunestyret Felleslista og Hoyre fremmet slikt tilleggs/endringsforslag til vedtak: NW strekpunkt under pkt. 3: - Dette skal iseg selv ikke medfore okning ide samlede stillingsressurser. Nytt pkt. 7: Behov for rehabiliteringsboliger -jfr. tidligere kommunestyresak - sskes lsst innenfor eksiterende bygningsmasse, som en del av bygningsrehabilitering i pkt. 6. Nltt pkt. 8: Som en oppfolging av Telemarksforskning rapport, snsker kommunestyret en nermere utredning om det videre arbeid med forbedring av PRo-tjenestene; herunder - Hvilke tiltak som onskes prioritert - Kostnadsberegning - Framdriftsplan Det vurderes evt. behov for ekstra bistand i planlegging og glennomforing. Sak legges fram for kommunestget i fsrste mote pfl nyiret. Nln pkt. 9: Det utredes sak om tilsvarende giennomgang av avige deler av kommuneorganisasjonen i etterkant av arbeidet med PRO-tjenestene. Sp fremmet slikt forslag til vedtak: Saken utsettes. Det legges fram en bearbeidet kartlegging for A gi et bilde pi ressursbruk rettet mot pasienter ATA (ansikt-til-ansikt tid). Hva er differanser pa inntekter og utgifter pi omsorgshybel vs institusjon. Hensyn til infrastrukhr pi bygget. Det ble avgitt 9 stemmer for SP forslag. SP forslag ble vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Saken utsettes. Det legges fram en bearbeidet kartlegging for 6 gi et bilde pi ressursbruk rettet mot pasienter ATA (ansikt-til-ansikt tid). Hva er differanser pi inntekter og utgifter pa omsorgshybel vs institusjon. Hensyn til infiastruktur pa bygget. Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder O4anHigraff rddmann -74-

75 TILLEGG Dyroy kommunehus, Ridmannens kommentarer og oppsummering, Hsrine Innen fristens utlop har ridmannen mottatt uttalelse fra enhetsleder personal/service; Jeg synes det er et godt saksframlegg du har laget. Tumusordninger og omorganiseringer ma jobbes videre med. Her er det nok en ide 6 se helseenheten helt eller delvis i sammenheng med omorganisering av PLO. Omrider som kan inngi i et interkommunalt samarbeid med Ssrreisa f.eks. helsessster sees pi for seg. At det er behov for samarbeid og samlokalisering pi psykiatri og rus- og boligsosialt arbeid serjeg som et naturlig behov som det ma finnes losninger p6. Det var ogsa snakk om i dele PLO og helse inn i 2 nye enheter, en rehabiliteringsenhet m.m. og en sykehjemsenhet. Tidligere ridmann hadde en del tanker om dette, og han si nok pfl organiseringen i Ssneisa som et eksempel. Kanskje noe i se videre pi? Antar vi skal snakke mer om dette i det videre arbeidet, og at jeg i den sammenheng flr komme med mine tanker og ideer. omsorgstienester Rf,dmannen mener at rapporten gir et godt faktagrunnlag for kommunens pleie og omsorgstjeneste. Ridmannen mener at rapporten bsr danne grunnlag og retning for ulike politiske beslutninger, samt v&re stltende for ridmannens og enhetens prioriteringer i irene fr".ou".. Ridmannen er derfor veldig godt fornoyd med det arbeid Telemarksforskning har gjort for Dyroy kommune. Ridmannen registrercr folgende;. Kommunens denesteprofil viser en hoyere andel av tjenestemottakeme i Dyroy befinner seg pi et hoyere omsorgsniv6, sammenlignet med landsgiennomsnittet. o Andelen institusjonsbeboere er hoyere enn glennomsnitt for kommunegruppe 6 og landsgiennomsnittet.. Ordinrre hjemmetjenester er lavere enn pi landsgiennomsnittet. -75-

76 o Antall plasser i institusjon eller heldogns bemannet omsorgsbolig i prosent av innbyggere over 80 flr, ligger pi om lag 40 o/o, mens det tilsvarende tallet pi landsbasis er ph29 Yo. o Hensyntatt befolkningsframskrivinger vil dekningsgraden for heldogns omsorg holde seg over dagens niv6 fram til begynnelsen av 2020 tallet.. Pa lang sikt vil trolig fortsatt satsning pi tilpassende omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappen.. For Dyrsy kan det derfor ogsa vere aktuelt A vurdere hvorvidt man bsr omdefinere noen av sykehjemsplassene til omsorgsboliger, men dette vil naturligvis ogs6 keve en ombygging med de kostnader som folger. Egen investeringsanalyse bor gjennomfsres fsr vi konkret bestemmer investeringsbehov. o Vurdere altemative driftslosninger TPU. Samarbeid med nabokommunene.. Samarbeid innenfor psykiatrilpsykisk helse med aldre kommuner. Det konkluderes med at det finnes lite statistikk pi omridet, men statistikk knynet til drsverk tyder pa aldyrsy kommune bruker mye ressurser per innbygger til denne tjenesten sammenlignet med andre kommuner. r Dyrsy har en svert hoy pleiefaktor pi 0,94, mens norrnen for landet er pi 0,78.. Sterkt fokus pi personaloppfolging og sykefraver.(medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS, altemative tumusordninger, vurdere en felles ststtefunksjon). Egen prosess med giennomforing mi fastsettes. o Videreutvikle budsjettprosess og sine rapporter. Kort om KOSTRA tall Dyrs.v kommune os Midt-Troms kommunene Kommuner Antall innbyggere over 80 ir - beboere institusion (prosent) Dyrsv 21, Lenvik 17,2 l7 370 Tranoy 17, MAlselv 15,6 l8 719 Ssrreisa 12,1 l6 109 Bardu 15,8 t9 277 Salangen 18,6 l6 830 Lavangen 14,5 l9 501 Torsken Berg Netto driftsutgifter per innbygger (kroner) Merknader Ikke oppsitt Ikke oppsitt Ridmannen registrerer at tjenesten har betydelige behov for A se pe struktur (antall institusjons og heldogrs omsorgsplasser) og kostnadsnivi. Behov for omoreaniserine: I forbindelse med vurdering og organisering av kommunens pleie og omsorgstjeneste, mener radmannen at tjenester som er sterkt knyttet til PLO, nemlig deler av enhet for helse, ogsi bor lurderes i denne saken. I dag er folgende tjenester knyttet til enhet helse; o Helsesoster. Fysioterapeut og folkehelse o Rus/boligkonsulent -76-

77 I tillegg bor interkommunale tjenester innen helse og barnevem ogsa tas med i denne vurderingen. I dag er disse tjenestene direkte knlttet til ddmannen. Dette vurderes som lite tilfredsstillende. ljenester knyttet til rus/boligkonsulent og psykiatri/psykisk helse, jf. det som beskrives innledningsvis i saken, bsr etter rildmannens lurdering snarest mulig samlokaliseres med den ovrige PLO tjenesten. Ridmannen foresl6.'r at nivrrende ressurser knyttet til psykiatri og rus, inklusiv boligsosialt arbeid samordnes og knynes til annen enhet PLO. I forbindelse med budsjett 2014 mfl niverende ressurser samles innen PLO. Okende behov bide for samordning og ressurser som bide signaliseres fra politi og aktuelle medarbeidere i tjenesten, gior at okende behov for ressurser (medarbeidere), mi vurderes srerskilt i forbindelse med budsjettarbeidet fot 2Dl4lskonomiplanen Etter at ridmannen hadde utarbeidet et forelopig utkast til saksframlegg, har ridmannen fftt folgende uttalelse fra enhet PLO. Den gjengis i sin helhet i dette dokumentet; Orsanisering av Dlroy kommunes pleie. rehabiliterine- og omsore s tienester pr. d.d.: ORGANISERING: Sykehjemmet: har i dag tre avdelinger med en dementavdeling med 8 plasser, og to somatiske avdelinger med til sammen 16 plasser hvor av 1 rom er til avlastning, og et giesterom til korttidsopphold i tillegg til de 16 plassene. Hjemmetjenesten: Vi server ca. 75 brukere i kommunen totalt. Rehabiliteringsenheten med 5 brukere og TPU med 3 brukere, er underlagt hjemmedenesten og disse brukeme kommer i tillegg. Brukerne i rehabiliteringen bor i egen floy pi sykehjemmet, Tpu-brukeme bor i egne boliger og frr hjelp der. Psykiatri: Er underlagt hjemmetjenesten med en psykiatrisk sykepleier ansatt i 50 % stilling som psykiatrisk sykepleier og 50 o% som sykepleier. Det er 18 brukere underlagl psykiatrien i kommunen. Forslas til fremtidis orsanisering: o Under budsjettprosessen for 2014 har vi gitt forslag om 6 reduserte antall sykehjemsplasset fra24 til l6 plasser. Vi viser til rapporten fra Telemarksforskning hvor de belyser at vi har for mange sykehjemsplasser og ordinaere hjemmetjenester er laverc enn pi landsglennomsnittet Forslag til tiltak er at man omdefinerer noen av sykehjemsplassene til omsorgshybler/boliger. Avlastning inne eller utenfor hjemmet skal i stone grad tilpasses hver enkelt sitt behov. Avdeling Ssr med 8 sykehjemsplasser og 5 omsorgshybler i dag trenger renovering av blant annet bad og ventilasjonsanlegg. vert forslag er 6 redusere antall sykehjemsplasser og bygge om denne avdelingen til omsorgshybler/boliger i lopet av vi vil samtidig okelstfke ressursen ut i hjemmetjenesten. Det er viktig 6 presisere at vi har fokus pt 6 gi en god og faglig forsvarlig deneste til vare innbyggere i kommunen. o Vi foreslar at rehabiliteringstjenesten som er rettet mot barn/unge og eldre styrkes. Rusomsorgen, psykisk helse og boligsosialt arbeid blir en del av rehabiliteringsenheten underlagl PLO. Disse skal vrre et bindeledd mellom bruker av tjenesten og andre aktsrer -77-

78 for eksempel folkehelsekoordinator. De skal ha ansvar for opplering av personlige assistenter (BPA) og stottekontakter. o Koordinerende enhet foreslfls som en egen enhet i et samarbeid bestiende av helsesoster, rysioterapeut og bamevernet. Her mi en ha en ansvarlig Individuell plan- koordinator(ipkoordinator). Ressursen ruskonsulent eller psykiatrisk sykepleier, i for eksempel en 20 Vo stilling kan brukes. Vi ser behovet for denne tjenesten spesielt for yngre brukere med sammensatte behov.. Vi ser for oss at rehabiliteringstjenesten og koordinerende enhet skal ha et tett samarbeid rundt brukere med sammensatte behov i kommunen. Dette vil vaere med pa 6 styrke tjenesten til disse brukeme og oke kvaliteten pi tjenesten. o TPU er sa liten, at pr. d.d. ser vi ikke noen hensikt med samarbeid med andre kommuner. Men kan samarbeide rundt fritidsaktiviteter etc. med andre kommuner. o Nir det gielder dagtilbud for hjemmeboende demente, er Moteplassen tenkt som et lokale som dagsenter inntil renovering/ombygging/utbygging av omsorgssenteret er klart. M6let for PLO er at tjenestene skal samlokaliseres til Dyroytunet slik at vi blir lett tilgjengelig og kan serve brukeme, samtidig vil vi kunne utnytte ressursene pi en bedre mtte. Spesielt pi natt, vil det bli enklere for personalet og brukeme i sin helhet. o Vi vil prioritere i ha sterk fokus pi personaloppfolging og sykefravrr, (medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS etc.). N6r det gjelder tumus og altemative turnusordninger vil det bli en egen prosess hvor de ansatte og tillitsvalgle skal vere med. Planen med videre arbeid vil vrere 6 avsette en gruppe som jobbe med i se pfl hvilken tumusordning som passer for oss ut i fra antall stillinger vi har og onsker/behov. Vi ststter ridmannen forslag til vedtak i forhold til: Mer fleksibel arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. Dyroy kommune skal ha fokus pi A redusere omfanget bruken av deltidsstillinger, halvere antall stillinger som er mindre enn 40 %o innen utgangen av Videre 25 %o okning a't stillinger i 80 % % innen utgangen av Milsettingen er at Dyroy kommune innen 2015 skal ha en heltidskultur i hele organisasjonen. Alle som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. Redmannen stotter enhets inteme forslag til struktur, og at dette blir en del av ridmannens forslag til vedtak. (se punkt 5). Ridmannens forslag til vedtak: 8. Kommunestyret takker Telemarksforskning for godt utfort arbeid med <Evaluering av Dyroy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester (TF-notat nr. l7l20l3)>. 9. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere ridgivende verktoy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusj on, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peri ode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for 6 justere struktur (antall institusjons og heldogns omsorgsplasser) og at kostnadsniviet reduseres i samsvar med -78-

79 det nabokommunene i regionen bruker pi tilsvarende tjenester. Dette skal gjennomfores innenfor den m6lsettingen om at Dyroy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstj eneste. 11. Kommrmestlret vedtar i tillegg at det giennomfores fleksible arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. DlT oy kommune skal ha folgende milsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; - Halvere antall stillinger som mindre em 40 %o innen utgangen av %o okning av stillinger i 80 % %o innen utgangen av 2015' - Milsettingen er at Dyroy kommune innen 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dpoy kommune. 12. Kommunestyrer ststter ridmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gior det nodvendig med planlegging av strukturendringer bide i forhold til dagens behov og rundt 2020 for 3 tilpasse seg utviklingen. 14. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden ; - Strukturendrineer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngar i dette arbeidet' Dette giennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssentel' Prosjektet s(er i samsvar med gieldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens glennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjeu 2014 og okonomiplanen l 7. - Utvidelse/nye plasser: Behov for flere heldogrrs pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid for Utvalgsleders innstilling: -79-

80 Leif-Hermod Jenssen utvalgsleder Orjan Higraff ridmann -80-

81 Dyroy kommune Den lerende kommune 614 Saksmappe: Saksbehandler: OrjanHigratr Dato: Saksframlegg Evaluering av pleie, rehabilitering og omsorgstjenester i Dyroy kommune Utvals Utvalgssak Mstedato Kommunestyret tyt Vedlegg I Fullstendig saksgang fra tidligere behandlinger 2 Behandling av PS l3l12 i kommunestyret 3 Tegninger 4 Behandling av PS i kommuneslret 5 Planbeskivelse omsorgsboliger og renovering eksisterende floy 6 Kostnadsplan omsorgsboliger - revider Kostnadoverslag sprinkler eksisterende floy 8 Driftskonsekvensomsorgsboliger Saksopplysninger Det vises til kommunestyrets behandling i sak 58/13 med slikt vedtak: Saken utsettes. Det legges fram en bearbeidet lrartlegging for d gi et bilde pfr ressursbruk rettet mot pasienter ATA (ansihtil-ansih tid). Hva er differanser pd inntelder og utgifter pd omsorgshybel vs institrtsion. Hensyn til infrastrulaur pd bygget. I det pifolgende gis administrasjonens vurdering av vedtaket. Det pipekes ogsi at det opprinnelige saksframlegget er vedlagt i sin helhet med alle vedtak fattet i saken. Det henvises ogsa til rapporten fra Telemarksforskning: Evaluering av Dy'oy l<ommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenesle4 senest vedlagt i kommunestyret PS 58/13. Etter snske fra formannskapet vedlegges ogsa saksbehandling/vedtak i sak l3ll2 (nye omsorgsboliger) og sak 14112(nye omsorgsboliger -utbyggingsplan). Rapporten beskiver kommunens videre omsorgsstrategi pe en god mite. Vi mi jobbe med vir inteme organisasjonsstruktur, antall institusjonsplasser ma reduseres til fordel for mer fleksible omsorgshybler/boliger, korttidsplasser og st).rking av kommunenes hjemmetjenester. Dette vil ta tid da deue mi giennomfores som en bred prosess. Med bakgrunn i onske om en nermere vurdering ble sak l3 ogl4l12 utsatt under budsjettbehandlingen Denne turderingen er na giort giennom rapport Telemarksforskning. Her foreslfis det at denne utbyggingen/annen utbygging utsettes til 2020, Jfbefolkningsstruktur m.v. Det er ikke avsatt midler til dette i navcrende okonomiplanperiode. -81-

82 I budsjettet for 20l4ll5 er derfor renovering av den gamle delen av sykehjemmet prioritert(sor- Stua) som nodvendig. Avsatt 4,8 millioner kroner. Tilskudd Husbanken kommer i tillegg. Det videre arbeid med dette beskrives i ovennevnte kommentarer (rom og funksjonsprogram). Egen arkitekt vil nijobbe videre med dette sammen med radmannen, teknisk, enhetene ansatte og Husbanken. Administrasjonens vurdering 1. Vedrsrende ATA- tid: I rapporten fra Telemarksforskning var miling av ressursbruk rettet mot ATA tid en bestilling til oss. Registreringen fra Dyroy hjemmetjeneste ble for mangelfull da registreringen ble giort over for en kort periode pi 14 dager. Det er prosentandelen som er interessant A fi frem ved en slik miling. Den onskelige prosent andelen pi landsbasis er rundt 60-70%i bruk av ATA tid i hjemmebaserte tjenester. Vi blir 6 starte med en grundigere kartlegging av bruk ATA - tid i hjemmetjenesten i Dyroy i lopet av viren minimum i en 2 maneders periode og vil da fr et mere eksakt bilde. Da vil kommunen fe innsikt i bade planlagt og utfort tid. 2. Differansen pi inntekter og utgifter pi omsorgsbolig kontra institusjon: Kommunens tjenesteprofil viser at en hoyere andel av tjenestemotlakeme i Dyroy befinner seg pi et hoyere omsorgsniva, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Andelen institusjonsbeboere er hoyere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 6 og landsgiennomsnittet. Videre har kommunen om lag tilsvarende andel tjenestemottakere i heldogns bemannet omsorgsbolig som landet for swig. NAr det gjelder ordinere hjemmetjenester, altsi hjemmesykepleie og praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent etc. har kommunen en lavere andel tjenestemottakere enn pi landsbasis. Andelen korttidsplasser er noe lavere i Dyroy enn i sammenlignbare kommuner og pi landsbasis. Enhetskostnaden per mottaker av hjemmetjenester var I kr for Dyroy i 2012, mens den var k for landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden per sykehjemsplass var k per sykehjemsplass for Dyroy i 2012, mens den var k for landsgiennomsnittet. Vi sitter altsi ikke pi noen enhetskostnad per beboer i omsorgsbolig isolert sett. Dersom kommunen i framtiden velger i bygge ut flere plasser ved enten sykehjem eller omsorgsboliger med heldogns bemanning, er dette et sporsmfrl om bide kostnader og kvalitet pi tjenestene. I utgangspunktet er det lite som tilsier at sykehjemsplass er ensbetydende med best kvalitet pa tjenesten. Dette forutsetter imidlertid at man klarer i tilpasse bide bemannings- og kompetansenivflet i omsorgsboligene med beboemes pleiebehov. (fr. Rapport Telemaksforskning) En av fordelene med omsorgsboliger er at bemanningen kan graderes ut fra et vurdert pleiebehov hos beboeme. Om kommunen kan gradere bemanningen i omsorgsboligene pi dette grunnlaget, vil det trolig bidra til et gunstig resultat gkonomisk sett. En eventuell utbygging/ombygging kan ogs6 tilpasses fiamtidig behov i den forstand at firnksjonen kan endres etter behov. Bruk av korttidsopphold pi institusjon kombinert med hjemmetjenester kan - ved god organisering - vrre med i redusere behovet for institusjonsplasser. Dette vil vere gunstig siden institusjonsplasser er den dyreste tjenesteformen. En eventuell dreining mot mer hjemmebaserte tjenester kan medfsre at sykehjemsplassene i storre grad kan tilbys pasienter med behov for korttidsopphold, eller som har spesielle behov for -82-

83 oppfulging i livets siste fase. Pe lang sikt vil rolig en fortsatt satsing pi tilpassede omsorgsboliger, i kombinasjon med bade fokus pi forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappen. I rapporten (Kostnader og kvalitet i pleie- og omsorgsektoren (TF 2009)) er det giort beregringer som viser at: Dersom alle personer i giennomsnittskornmunen som mottar tjenester i omsorgsboliger med heldogrrs bemanning flynes til langtidsopphold i institusjon, og vise vers4 finner vi at kostnadsfordelen er klart stsrst ved overflytting fra langtidsopphold til heldogns bemannede omsorgsboliger. 3. Infrastruktur Ved fl gjore om sykehjemsplasser til omsorgsboliger, vil man kunne tilby innbyggeme gode og praktiske tjenester, der de vil fii tilbud om praktisk bistand og hjemmesykepleie etter behov. Ved strukturendringer kan funksjonen endres, ved et eventuelt fiamtidig skt sykehjems behov etter Det vi ser for oss pi avdeling Sor og Rehabiliteringsavdelingen er: Avdeling sor: Bestir av 5 omsorgshybler og 8 sykehjemsplasser i pr. d.d. r Behovet som vi ser fremover er 8 eller 9 omsorgshybler dersom arealene vi har til ridighet, etter husbankens krav.. Omsorgshyblene skal besti av oppholdsrom, bad for rullestol brukere. Det bsr vere plass for seng, klesskap, sofa/stoler etc. Minimumskavet et 25 m2 for hver hybel i storrelse. o Det er og Lrehov for et vaktrom for personalet og et toalett for ansatte. o Det er behov for lager/skap for lintoy, bleier etc. for eksempel i korridoren. o Fellesstue ob spise plass blir slik som det er i utgangs punkt. Rehabiliterings avdeling: Vi har i dag 5 bnrkere pi rehabiliteringsavdelingen. o Dersom det er mulig ut i fra dagens disponible tilgiengelige areal onsker vi 5 boenheter - omsorgshybler. Med samme kriterier som pa avdeling sor i forhold til storrelse og innhold.. I tillegg trenger vi et felles areal for disse brukeme med stue og kjokken/spiseplass, kan vere i samme rom helst for mulighet for ulike aktiviteter og alle miltider. o Et kontor/vaktrom for personalet for rapport. Husbanken gir som kjent et investeringstilskudd per plass til sykehjem og omsorgsbolig forutsatt at man planlegger bygget i trad med vedtatte retningslinjer. For 2014 gielder folgende tilskuddssatser: *Tilskudd pi 55 prosent for sykehjemsplasser (av en ramme pi maksimdt 2,885 mill kr per boenhet) som da gir et tilskudd 1,587 mill kr per plass. *Tilskudd p6 45 prosent for omsorgsboliger (av en ramme pt maksimalt 2,885 mill k per boenhet) som da gir et tilskudd pa 1,298 mill kr per plass. -83-

84 Tilskudd til fellesareal i tilknyning til eksisterende omsorgsboliger har skt til 55 prosent ay godkjente anleggskostnader nir konrmunene skal gi heldogns tjenester. Rrfldmannens forslag til vedtak: Det vises til formannskapets innstilling Formannskapets innstilling: l. Kommunestyret vedtar at rapporten skal vere et ridgivende verktoy for den videre uwikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor ridmannen folge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende peiode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for ijustere struktur (antall institusjons og heldogns omsorgsplasser) og at kosb:adsniviet reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker pi tilsvarende tjenester. Dette skal giennomfores innenfor den m6lsettingen om at Dyrsy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktoy for i sikre ressursbruk og kvalitet i tjenesten ber kommunestyret administrasjonen om i benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABC-modell og - system). 3. Dyroy kommune skal ha folgende milsetting for i redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; Halvere antall stillinger som mindre enn 40 o% innen utganget av %o okning av stillinger i 80 % o% innen utgangen av Milsettingen er at Dyroy kommune i lopet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som snsker det skal ha 100 % stilling i Dyroy kommune. 4. Kommunestyrer stotter r6dmannens forslag til intem struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyroy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldogns pleie og omsorgstilbud. Hoy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjor det nodvendig med planlegging av strukturendringer bide i forhold til dagens behov og rundt 2020 for i tilpasse seg utviklingen. 6. Kommunestyret vedtar som oppfolging av rapporten at folgende investeringsplan giennomfores for perioden Ol7l2O20; - Strukturendrinqer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sor) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldogns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngir i dette arbeidet. -84-

85 . Dette gjennomfores ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter.. Prosjektet skjer i samsvar med gleldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens giennomforing skjer i et nert samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. r Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsj ett og okonomiplanen 2014-l 7. - Uwidelse/nye plasser: Behov for flere heldogns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid for OpOm ber administrasjonen redegjore for status i prosjektet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redegjorelsen legges fram for kommunestyret i desembermotet. Saksprotokoll i Kommunestyret Forslag til vedtak lagt fram i mstet av FLD/H: Siste avsnitt: pkt. 6 utgir Nytt pkt. 7: Utvidelse/nye planer: Behov for flere heldogrs pleie- og omsorgsplasser - utover det som ligger utredes og prosjekleres samtidig med ombygging. i omlegging jfr. pkl. 6 - Forslag til vedtak lagt fram i motet av SV/SP/AP: 1. Innstillingen fra formannskapet punkt 1-4 iverksettes. 2. Det nedsettes ei arbeidsgruppe bestaende av r6dmann, enhetsleder PLO, fagleder PLO, tillitsvalgte, samt to represenlanter fra kommunestyret: leder OpOm og Tommy Andreassen. 3. Gruppa tar utgangspunkt i rapporten fra Telemarksforskning. Gruppa utarbeider forslag til kommgnestyret til tiltak og de konsekvenser disse gir for faglbygg. Det ferdigstilles til neste ordinere kommunestyremote. De to forslagene ble stilt opp mot hverandre og ved votering ble det avgitt 4 stemmer til forslaget fra FLD/H og 9 stemmer til forslaget fra SV/SP/AP. Vedtak i Komnunestyret Innstillingen fra formannskapet punkt 1-4 iverksefies. 2. Det nedsettes ei arbeidsgruppe bestaende av ridmann, enhetsleder PLO, fagleder PLO, tillitsvalgte, samt to representanter fra kommunestyret: leder OpOm og Tommy Andreassen. 3. Gruppa tar utgangspunkt i rapporten fra Telemarksforskning' Gruppa utarbeider forslag til kommunestyret til tiltak og de konsekvenser disse gir for faglbygg. Det ferdigstilles til neste ordinere kornmunestyremote. -85-

86 Randi Lillegird ordfsrer Orjan Higraff ridmann -86-

87 Dyroy kommune Den lerende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2013/132 Saksbehandler: O\ar:,Higratr Dato: Saksframlegg Evaluering av Dyroy kommunes PLO tjeneste - oppfolging Utvalg Utvalgssak Motedato Oppvekst- og omsorgsutvalget Kommunestyret 33t Vedlegg I Renovering - nybygg Dyroy omsorgssenter - referavoppsummering og veien videre 2 Skisse omsorgsentret 3 Vedr. renovering/nybygg - Dyroy omsorgssenter. 4 Prosjekt: DyT oy omsorgssenter - nye sykehjemsplasser Plan sykehjem Altl Tidsregistrering hjemmedenestendyroykommune Utrykte vedlegg: Diverse saker Telemarksforskning: evaluering av Dyroy kommunes PLO tjenester (2013/132) vedlegges ikke. Saksopplysninger Mdmannen viser til tidligere saksbehandling og vedtak. Nedsatt arbeidsgruppe har hatt to mster, hhv den 26.3 og Arbeidsgruppa har vert supplert med fryo og enhetsleder teknisk. Vedlagte dokumenter viser n&rnere vurderinger knyttet til saken, og det arbeidsgruppa konkret har jobbet med. ATA tid er giennomfort for hele april. Ridmannen vil ogsi henvise til Telemarksforkning sin rapport med konklusjoner og anbefalinger, samt ridmannens saksbehandling i diverse saksutredningen knyttet til denne viktige saken. Det er viktig i presisere at PLO tjenesten pi mange omrider mi legges om for I gi et mer helhetlig tjenestetilbud, Jf sykehjemsplasser med demenstilbud, omsorgshybler, korttidsplasser/avlastningsplasser og hjemmetjenester med omsorgsboliger. Arbeidsgruppa har spesielt hatt fokus pi folgende; - renovering sykehjemmets gamle del (Sontua). Antall plasser. - tilbud til ressurskrevende brukere (rehabilitering og TPU). Skal kommunen dra nytte av Husbankens tilskuddsordning, universell utforming, med 1 til 1.5 millioner pr plass, mi sykehjemmets gamle del helrenoveres og ombygges. Budsjettet er godkjent med kr i 2014, planleggingsmidler og kr. 5 millioner kroner til renovering. Tilbudet til ressurskevende brukere er i dag ikke tilfredsstillende. Tiltak m6 iverksettes. Tidligere tilsagn p& 4,4 millioner kroner, vil kunne okes betydelig, Jfat storrelsen pi tilskuddet er okt. Det er ikke avsatt midler i budsjetvokonomiplan for dette prosjektet. -87-

88 Administrasjonens vurdering Etter diskusjon og vurdering er arbeidsgruppa enige om folgende prinsipper for giennomforing; I. Sykehjemmets gamle del Ssr-stua m/fellesarealer) helrenoveres og ombygges. 2. Realisering av et bedre botilbud (dagens rehabliteringsavdelingen) og ressurskrevende brukere, 5+ 3 brukere, sokes lost giennom et frittstaende nybygg, lokalisert til Dyrsytunet. Nybygget/bofellesskapet bor ha fosisk nerhet til omsorgssentret. For i unngi at den kommunale linerammen blir for stor (lanegield), ber kommunestl, et Dyroy boligstiftelse om i realisere dette prosjektet. Dette krever eget vedtak i styret Dyroy boligstiftelse. 3. Dagtilbud demens hjemmeboende lokaliseres til omsorgssentret. Prosjektrnidler sskes. Jf krav fra departementet. 4. Det legges tilrette for nsdvendige fellesrid til ansatte (msterom, spiserom m.v.) innenfor dagens omsorgssenter. ADL rom og rom for frsisk trening/rehabilitering - habilitering. Avklares med fusioterapeut i prosessen. 5. I samarbeid med arkitekt, Husbanken og arbeidsgruppe utarbeides eget rom- og funksjonsprogram. MA god kjennes av Husbanken. Ridmannen gis fullmakt til i opprette arbeidsgruppe. 6. Forslag til rom og firnksjonsprogram og detaljert prosjektplan med kostnader legges fram for kommunestyret og Styret Dyroy boligstiftelse (tar forbehold om godkjenning) for endelig godkjenning. Prosjektet(ene) legges deretter ut pi anbud. Ridmannens forslag til vedtak: Som arbeidsgruppa sitt forslag ovenfor. Ordforers innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst- og omsorgsutvrlget OpOm tilsluttet seg radmannens forslag til vedtak. Enst. vedtatt. Vedtak i Oppvekst- og omsorgsutvalget Sykehjemmets gamle del Ssr-stua m/fellesarealer) helrenoveres og ombygges. 8. Realisering av et be&e botilbud (dagens rehabliteringsavdelingen) og ressurskrevende brukere, 5+ 3 brukere, sokes lost gjennom et frittstiende nybygg, lokalisert til Dyroytunet. Nybygget/bofellesskapet bor ha fusisk nrcrhet til omsorgssentret. For i unngi at den kommunale lanerammen blir for stor (lanegleld), ber kommunestyret Dyroy boligstiftelse om 6 realisere dette prosjektet. Dette kever eget vedtak i styret Dyroy boligstiftelse. 9. Dagtilbud demens hjemmeboende lokaliseres til omsorgssentret. Prosjektmidler sskes. Jf krav fra departementet. 10. Det legges tilrette for nsdvendige fellesrad til ansatte (msterom, spiserom m.v.) innenfor dagens omsorgssenter. ADL rom og rom for ffsisk trening/rehabilitering - habilitering. Avklares med frsioterapeut i prosessen. -88-

89 I 1. I samarbeid med arkitekt, Husbanken og arbeidsgruppe utarbeides eget rom- og funksjonsprogram. MA god kjennes av Husbanken. Ridmamen gis fullmakt til 6 opprette arbeidsgruppe. 12. Forslag til rom og funksjonsprogram og detaljert prosjektplan med kostnader legges fram for kommunestyret og Styret Dyroy boligstiftelse (tar forbehold om godkjenning) for endelig godkjenning. Prosjektet(ene) legges deretter ut pi anbud. Saksprotokoll i Kommunestyret Forslag lagt fram i mstet av Karl Johan Olsen, SV: I punkt 2 strykes ordet <frittst6ende>. Enst. vedtatt. OpOms innstilling ble enstemmig vedtatt med endring i punkt 2. Vedtak i Kommunestyret Sykehjemmets gamle del Ssr-stua m/fellesarealer) helrenoveres og ombygges. 14. Realisering av et bedre botilbud (dagens rehabliteringsavdelingen) og ressurskrevende brukere, 5+ 3 brukere, sokes lost gjennom et nybygg, lokalisert til Dyroytunet. Nybygget/bofeltesskapet bor ha flsisk nrerhet til omsorgssentret. For i unng6 at den kommunale linerammen blir for stor (lanegield), ber kommunestyret Dyroy boligstiftelse om 6 realisere dette prosjektet. Dette krever eget vedtak i styret Dyroy boligstiftelse. 15. Dagtilbud demens hjemmeboende lokaliseres til omsorgssentret. Prosjektmidler sskes. Jf krav fra departementet. 16. Det legges tilrefie for nsdvendige fellesrid til ansatte (moterom, spiserom m.v.) innenfor dagens omsorgssenter. ADL rom og rom for ffsisk trening/rehabilitering - habilitering' Avklares med fusioterapeut i prosessen. 17. I samarbeid med arkitekt, Husbanken og arbeidsgruppe utarbeides eget rom- og flrnksjonsprogram. MA god kjennes av Husbanken. Ridmannen gis fullmakt til i opprette arbeidsgruppe. 18. Forslag til rom og funksjonsprogram og detaljert prosjektplan med kostnader legges fram for kommunestyret og Styret Dyroy boligstiftelse (tar forbehold om godkjenning) for endelig godkjenning. Prosjektet(ene) legges deretter ut pi anbud. Randi Lillegird ordforer Orjan Higraff ridmann -89-

90 Dyroy kommune Den lerende komnune 614 Saksmappe: Saksbehandler: ElinMelengBlomseth Dato: Saksframlegg Omorganisering/samarbeid innenfor Dyroy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester Utvalg Utvalgssak Mstedato Administras j onsutval get t Vedlegg I Organisasjonskartplo 2 Omorganisering/samarbeid innenfor Dyroy Kommunes pleie, rehabilitering- og omsorgstjenester. Saksopplysninger Det har vert satt ned ei arbeidsgruppe bestaende av personale fra PU tjenesten, rehabiliteringstjenesten og representanter fra tillitsvalgte. Milet var A lage retningslinjer for hvordan den nye avdelingen/enheten skulle utformes. Se vedlagte rapport fra arbeidsgruppas arbeid. Administrasjonens vurdering Konklusjon fra arbeidsgruppa er at det i dag finnes flere <smaenheter> og enkeltstiende yrkesutovere i PLO som hver for seg sliter med det. Det er fordeler av et samarbeid pfr tvers av profesjoner og grupperinger bide for kollegaer og brukere av de ulike tjenestene. Et intemt samarbeid i den nye avdelingen er helt i trad med melsettingen for samhandlingsreformen som er i gi et bedre og mer helhetlig helsetilbud til befolkningen. Rusomsorg, psykisk helse og boligsosialt arbeid blir en del av en egen avdeling som organiseres under PLO. Denne avdelingen bestir i tillegg av PU tjeneste og rehab./hab. 'lieneste. Koordinerende enhet blir ogsi lagl til den nye avdelingen. Det vil vare en ansvarlig individuell plan koordinator. Det vil vere en leder for den nye avdelingen. Den nye avdelingen og koordinerende enhet vil ha et tett samarbeid rundt brukere med sammensatte behov. Avdelingen kommer til 6 best6 av ruvboligsosial konsulent i l00o/o stilling, psykiatrisk sykepleier il00% stilling, ansatte i PU tjenesten, ansatte i rehabilitering/habiliteringstjenesten, koordinerende enhet med ansvar for individuell plan-koordinering. Utarbeidelse av stillingsbeskrivelse og hvordan enheten skal intemt organiseres ma sees nermere pi etter hvert. Avdelingen bor ha en egen leder med stillingsbetegnelse fagleder. Stillingen blir fordelt i en administrativ del og en praktisk/utsvende del. Ridmannen anser det som viktig i ha en fagleder for denne avdelingen. Ut fra den skonomiske situasjonen mi dette lsses innenfor niverende rammer, og at leder mi inneholde bide en administrativ del og en praktisk utsvende del. Stsrrelsen pi den administrative delen mi sees nermere pa etter hvert. -90-

91 Riclmannen ststter forslaget om at avdelingen kalles koordinerende avdeling. Benevnelsen koordinerende avdeling benyttes da dette er i samsvar med benevnelse som benyttes i samhandlingsreformen. Fagleder blir direkte underlagt enhetsleder PLO. Ridmannens forslag til vedtak: 1. Det opprettes en koordinerende avdeling i PLO. 2. Det vurderes som nodvendig at koordinerende avdeling ledes av en fagleder. Rekruttering skjer innenfor koordinerende avdeling. Det lyses ut 100% stilling som fagleder internt innenfor de rammer en har i koordinerende avdeling. Storrelsen pfl administrativ del mi sees n&(nere pi etterhvert. Kvalifikasjonskrav relevant hogskoleutdanning som sykepleier eller vemepleier. Fagleder er underlagt enhetsleder PLO. Saksprotokoll i Administrasjonsutvdget Enstemmig vedtatt som forslag til vedtak. Vedtak i Administrasjonsutvalget - I Det opprettes en koordinerende avdeling i PLO. 4. Det rurderes som nodvendig at koordinerende avdeling ledes av en fagleder' Rekruttering skjer innenfor koordinerende avdeling. Det lyses ut l00o/o stilling som fagleder intemt innenfor de rammer en har i koordinerende avdeling. Storrelsen pi administrativ del mi sees nermere pi etterhvert. Kvalifikasjonskrav relevant hogskoleutdanning som sykepleier eller vemepleier. Fagleder er underlagt enhetsleder PLO. Orian Higraff Ridmann Elin Meleng Blomseth Enhetsleder personal -91-

92 Dyroy kommune Den lerende kommune 614 Saksmappe: 2013/132 Saksbehandler: ElinMelengBlomseth Dalo: Saksframlegg Oppheving ay vedtak - omorganisering/samarbeid innenfor Dyroy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester Utvalg Uwalgssak Mstedato Administrasionsutvalget 5/ Saksopplysninger Adm.utv. vedtak I : L Det opprettes en koordinerende avdeling i PLO. 2. Det vurderes som nodvendig at koordinerende avdeling ledes av en fagleder. Rekruttering skjer innenfor koordinerende avdeling. Det lyses ut 100% stilling som fagleder intemt innenfor de rammer en har i koordinerende avdeling. Storrelsen pa administrativ del mi sees nermere pa etter hvert. Kvalifikasjonskrav relevant hogskoleutdanning som sykepleier eller vemepleier. Fagleder er underlagt enhetsleder PLO. Administrasjonens vurdering Ansettelse ble stilt i bero til ny ridmann ble ansatt. Da stillingen ble lyst ut i 2014 var det kun en ssker. Det var kommunens ruskonsulenten som i 2014 var ansatt pa prosjektmidler. Det var ikke budsjettert med lonnsmidler for stillingen som ruskonsulent i Stillingen har i 3 6r vert finansiert av midler fra Fylkesmannen. I budsjett for 2015 er det heller ikke budsjettert med en leder av koordinerende enhet. Dyroy kommune har ikke skonomiske ressurser pr. dags dato til i giennomfore den vedtatte organiseringen med egen fagleder for koordinerende avd. rus/psyk./rehab./tpu i 2015 med mindre det mi gjennomfsres reduksjon av andre stillinger. Altemativ mi fagansvaret tillegges en eksisterende stilling. Ansatt innen TPU har tidligere vert ansvarlig for deler av dette ansvarsomridet men denne stillingen ble i forbindelse med innsparinger tatt bort. RAdmannen mener det vil vere b6de hensiktsmessig og nodvendig A glennomfore en ny organisering av pleie- og omsorgstjenesten. Dette ma sees i sammenheng med helseenheten. Pr. i dag er pteie- og omsorgstjenesten organisert med en enhetsleder og to fagledere i 100% stilling. RAdmannens forslag til vedtak: Adm.utv. Vedtak av I oppheves. -92-

93 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget Ridmannen orienterte. Enstemmig vedtatt som forslag til vedtak. Vedtak i Administrasjonsutvalget Adm.utv. Vedtak av I oppheves. Erla Sverdrup Radmann Elin M. Blomseth Enhetsleder personal -93-

94 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 000 Saksmappe: 2016/670 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: Saksframlegg Hovedreglement for styrer, råd og utvalg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 104/ Kommunestyret Oppvekst- og omsorgsutvalget 21/ Vedlegg 1 Hovedreglement for styrer,råd og utvalg Saksopplysninger Dyrøy kommune har tidligere hatt et Hovedreglement. Dette dokumentet er nå blitt revidert. Rådmannen har valgt å utarbeide to reglement. De største endringene består i at delegeringsreglementet er tatt ut og legges frem som egen sak. - Hovedreglment for styrer, råd og utvalg - Delegeringsreglement 2016 for Dyrøy kommune De største endringene i Hovedreglement for styrer, råd og utvalg består i: - Forhandlingsutvalgets er endret med hensyn til sammensetning og oppgaver - AMU sin sammensetning er endret - Viltutvalget utgår - Ungdomsrådet er tatt inn - Politisk ledergruppe utgår - Plan og byggekomiteen utgår Rådmannens forslag til vedtak: Fremlagte forslag til Hovedreglement for styrer, råd og utvalg vedtas. Utvalgsleders innstilling: Karl Johan Olsen utvalgsleder Erla Sverdrup rådmann -94-

95 Dyrøy kommune Den lærende kommune HOVEDREGLEMENT FOR STYRER, RÅD OG UTVALG DYRØY KOMMUNE 2016 Arkiv: Vedtatt Dyrøy kommunestyre sak -95-

96 Innholdsfortegnelse Innhold 1. GENERELT OM HOVEDREGLEMENT FOR DYRØY KOMMUNE Innhold Hjemmel Målsettinger Hovedprinsipper KOMMUNESTYRET, FASTE UTVALG OG ORDFØRER Kommunestyret Formannskap/administrasjonsutvalg/arbeidsmiljøutvalg Formannskap Administrasjonsutvalg Arbeidsmiljøutvalg Forhandlingsutvalg Oppvekst og omsorg Oppvekst- og omsorgsutvalget (OpOm) Plan- og naturutvalget (PNU) Klagenemnd Kontrollutvalg Eldreråd Råd for funksjonshemmede Ungdomsråd Ordfører MØTEREGLEMENT FOR STYRER OG UTVALG Generelt Møter Forfall til møter Møtets avvikling Møteleder Møtets åpning Sakenes rekkefølge/dagsorden Behandling av den enkelte sak Ordensbestemmelser Inhabilitet Taushetsplikt Sekretariat Avstemming Prøveavstemming Stilltiende godkjenning Ved stemmetegn Skriftlig Lovlighetskontroll Interpellasjoner, spørretime, temamøter Interpellasjoner Spørretime Temamøter Åpen talerstol Føring av møtebok møtets slutt

97 -97-3

98 1. GENERELT OM HOVEDREGLEMENT FOR DYRØY KOMMUNE 1.1. Innhold Hovedreglementet for Dyrøy kommune gir bestemmelser for den politiske organiseringen av Dyrøy kommune, reglement for delegasjon av myndighet fra kommunestyret og møtereglement for styrer og utvalg. Reglementet er en oppdatering/revisjon av Reglement for politiske utvalg i Dyrøy som forrige gang ble revidert i 2012, k-sak nr Hjemmel Legitimiteten for en kommunes virksomhet følger av Lov om kommuner og fylkeskommuner av (kommuneloven), heretter forkortet KL i reglementet. Dessuten er kommunens virksomhet regulert av bl a Forvaltningsloven av og Offentlighetsloven av I tillegg er kommunene tildelt ansvar og forpliktelser i en rekke særlover Målsettinger I organiseringen av Dyrøy kommunes virksomhet skal følgende målsettinger søkes ivaretatt: - God servise til befolkningen. - Gjøre administrasjonen rasjonell og resultatorientert. - Gjøre politisk arbeid interessant og stimulere til økt interesse for kommunale spørsmål. - Sterk og synlig politisk styring. - Legge til rette for et godt samspill mellom folkevalgte og administrasjonen. - - God informasjon til befolkningen Hovedprinsipper Følgende hovedprinsipper er lagt til grunn for politisk struktur og politisk behandling: - Utstrakt grad av delegasjon. - Rammestyring. - Gjennomgående representasjon i politiske utvalg skal tilstrebes som hovedregel. - I alminnelighet har rådmann innstillingsrett. Innstilling kan framgå av utsendte saksdokumenter eller legges fram i møtet

99 2. KOMMUNESTYRET, FASTE UTVALG OG ORDFØRER 2.1. Kommunestyret Dyrøy kommunestyre velges i medhold av KL 7, og skal bestå av 15 representanter. Innstillingsrett: - Faste politiske utvalg. - Ordfører der saker fremmes direkte for kommunestyret. Arbeidsoppgaver: - Kommunestyret treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak; KL 6. - Prinsipielle saker som ikke er delegert til andre politiske organer. - Saker som gjelder nye tiltak og vesentlig utvidelse av eksisterende tiltak. - Tvilstilfeller avgjøres av ordfører eller kommunestyret. - Overordnet planlegging og prioritering. - Sektorovergripende saker. - Ansettelse administrasjonssjef/rådmann Formannskap/administrasjonsutvalg/arbeidsmiljøutvalg Formannskap Formannskapet velges etter reglene i KL 8. Leder og nestleder er h.h.v. ordfører og varaordfører, jfr. KL 9. Medlemstall: 5. Arbeidsoppgaver: - Innstiller til kommunestyret forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak; på vegne av hele den kommunale virksomheten, jfr. KL 8. - Innstiller også i andre store og viktige økonomi- og plansaker. - Næringssaker. - Kommunikasjonssaker. - Andre saker som ikke er delegert til andre utvalg. Formannskapet tillegges forøvrig myndighet til å treffe vedtak i alle saker innenfor de rammer kommunestyret har satt i delegeringsreglementet

100 2.2.2 Administrasjonsutvalg Opprettes i medhold av KL 25, og består av formannskapets 5 medl. samt 2 medl. fra arbeidstakersiden med vararepresentanter i h.h.t. Hovedavtalens 4. Ordfører og varaordfører er h.h.v. leder og nestleder. Administrasjonsutvalget er et partssammensatt utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og personalfunksjonen jf. Hovedavtalen del B 4. Arbeidsoppgaver: - Følger av Hovedavtalens Del B 4, med hovedvekt på personalpolitikk, og med begrensninger som framgår KL Gi uttalelse til kommunestyret ved ansettelse av rådmann. - Behandle eller gi uttalelse i andrearbeidsgiver relaterte saker for kommunestyret, formannskapet eller rådmann legger frem for utvalget. Administrasjonsutvalget tillegges forøvrig myndighet til å treffe vedtak i alle saker innenfor de rammer kommunestyret har satt i delegeringsreglementet Arbeidsmiljøutvalg Sammensetning: 4 repr. fra den administrative arbeidsgiversiden. I tillegg til rådmannen utpeker rådmannen de øvrige 3 representantene med vararepresentanter 4 repr. fra arbeidstakersiden utpekes etter forholdstallsprinsippet, jfr. Hovedavtalens bestemmelse i Del B 6 Leder: Lederen for utvalget velges vekselvis av arbeidsgiverens og arbeidstakernes representanter for 2 år av gangen Innstillingsrett: Lederen Arbeids- og ansvarsområde: Arbeidsmiljøutvalgets arbeidsoppgaver framgår av arbeidsmiljølovens 7-2. Arbeidsoppgaver utover det som loven bestemmer, kan fastsettes gjennom lokalt reglement. Arbeidsmiljøutvalget er et kombinert lovbestemt arbeidsmiljøutvalg, opprettet i hht Arbeidsmiljøloven 7-1, med arbeidsoppgaver i hht 7-2, og samarbeidsutvalg i hht Hovedavtalens Del B 6. Utvalget skal bestå av 10 medlemmer; 5 fra arbeidsgiversiden (utgjøres av formannskapet) og 5 fra arbeidstakersiden der hovedverneombudet er det ene medlemmet. Leder og nestleder velges av utvalget selv for et år av gangen, vekselvis fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden

101 2.2.4 Forhandlingsutvalg Skal bestå av ordfører, ett medlem valgt av og blant formannskapets øvrige medlemmer. Ordfører er leder. Arbeidsoppgaver: Utvalget skal fastsette rådmannens lønn og ivareta arbeidsgiverrollen overfor rådmann. 2.3 Oppvekst og omsorg Oppvekst- og omsorgsutvalget (OpOm) OpOm opprettes som fast utvalg i medhold av KL 10, med 5 medlemmer. Utvalget sammensettes etter prinsippet om gjennomgående representasjon av kommunestyrets faste medlemmer, men kan kompletteres med medlemmer fra partienes vararepresentanter til kommunestyret. Arbeidsoppgaver: OpOm er et faglig politisk organ som på eget initiativ eller etter innspill fra rådmannen, skal vurdere/evaluere og gi kommunestyret råd om kvalitet og omfang på kommunens tjenestetilbud på følgende tjenesteområder: - Grunnskolen, herunder voksenopplæringen i grunnskolen. - Annen voksenopplæring. - Kulturskolen. - Barnehager. - Skolefritidsordningen. - Kultur. - Biblioteket. - Helsevern. - Sosiale tjenester, pleie og omsorg, mv OpOm er kontrollutvalg iflg. Forskrifter gitt i medhold av alkohollovens 1-9. OpOm tillegges forøvrig myndighet til å treffe vedtak i alle saker innenfor de rammer kommunestyret har satt i delegeringsreglementet. Andre delegasjoner: Tildeling av kulturprisen Plan- og naturutvalget (PNU) PNU opprettes som fast utvalg i medhold av KL 10, med 5 medlemmer

102 Utvalget sammensettes etter prinsippet om gjennomgående representasjon av kommunestyrets faste medlemmer, men kan kompletteres med medlemmer fra partienes vararepresentanter til kommunestyret. Kommunestyret skal også oppnevne barnerepresentant i plan- og byggesaker pbl 10-2, som skal tiltre utvalget i aktuelle saker. Arbeidsoppgaver: PNU er et faglig politisk organ som på eget initiativ eller etter innspill fra rådmannen, skal vurdere/evaluere og gi kommunestyret råd om kvalitet og omfang på kommunens planarbeid, arealsaker, tekniske tjenester, vedlikehold av bygninger og anlegg, samt forvaltningstjenester, herunder bl.a. ha ansvar for: - Saker etter plan- og bygningsloven, jordloven, konsesjonsloven, matrikkelloven, viltloven mv. - Brannstyre. - Naturforvaltning (vilt/innlandsfiske/friluft). - Miljøvern. - Forurensningsmyndighet. - Landbruk (jord/skog). - Havbruk - Veimyndighet for kommunale veier/trafikksikkerhet. - Havnestyre. - VAR-området. - Nybygg/vedlikehold av kommunale bygg og anlegg - Andre tekniske oppgaver/tjenester. Plan- og naturutvalget tillegges forøvrig myndighet til å treffe vedtak i alle saker innenfor de rammer kommunestyret har satt i delegeringsreglementet. 2.5 Klagenemnd Formannskapet er klagenemd, jfr. forvaltningslovens 28. Merk: Særlover kan ha egne regler om klage i enkeltvedtak. Innstillingsrett: Ordfører. 2.6 Kontrollutvalg Velges av kommunestyret i medhold av KL. 60, med 3 medlemmer. Arbeidsoppgaver i h.h.t. egne forskrifter

103 2.7 Eldreråd Kommunalt eldreråd velges av kommunestyret i medhold av lov om kommunale eldreråd, med 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Samme lov gir bestemmelser om valgprosess, sammensetning og konstituering. Arbeidsoppgaver: Rådet skal forelegges kommunale saker som angår eldres levekår. Rådet kan på eget initiativ ta opp saker som angår eldre i kommunen. Rådmannen er sekretariat. 2.8 Råd for funksjonshemmede Medlemmer fra Dyrøy kommune til felles råd for funksjonshemmede med Sørreisa kommune velges av kommunestyret i hht lov om råd eller anna representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. 2.9 Ungdomsråd Ungdomsrådet består av 5 medlemmer Ungdomsrådet har talerett i kommunestyre, formannskapet og hovedutvalgene. De kan videre gi uttalelser i saker som følger saken til sluttbehandlingen. Kommunestyret kan opprette og oppnevne medlemmer til andre faste utvalg etter behov, jfr. KL 10. Kommunestyret kan også opprette driftsstyrer i medhold av KL Ordfører Ordføreren velges av kommunestyret i medhold av KL 9 for kommunevalgperioden, med oppgaver i medhold av samme og ellers i medhold av vedtatt reglement, vedtak og særlover. Ordføreren leder møtene i kommunestyre og formannskap. Ordfører har møte- og talerett i alle andre kommunale råd og utvalg. Ordfører har en sentral rolle i næringssaker og er kommunens tiltakssjef. Ordføreren representerer kommunen utad. Ordføreren er leder av beredskapsrådet

104 3 MØTEREGLEMENT FOR STYRER OG UTVALG 3.1 Generelt Møtereglementet gjelder for kommunestyret, formannskapet og andre faste utvalg oppnevnt av kommunestyret, eller etter delegasjonsfullmakt fra kommunestyret, hvis ikke annet er bestemt. Møter i folkevalgte organ skal holdes for åpne dører, jfr. KL 36, hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf. Også medlemmer i folkevalgte organ er undergitt forvaltningslovens bestemmelser i 13 om taushetsplikt. Brudd på taushetsplikt etter nevnte paragraf og andre lover, og på taushetsplikt fastsatt ved instruks er straffbart etter straffelovens 121. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, jfr. KL Utredninger skal inneholde rådmannens forslag til vedtak. 3.2 Møter Organet vedtar selv møteplan for 1 år framover. Møteplanen bør tidsfeste behandling av saker av syklisk karakter, temamøter og andre saker som organet krever utredet ti1 behandling. Forøvrig kan leder eller organet selv kreve saker utredet til behandling. Bestemmelsen om fastsetting av møter, saksliste, innkalling og møteledelse, jfr. KL 32. Innkalling med saksdokumenter sendes hvert medlem og varamedlemmer. Både innkalling og kunngjøring skal skje med minimum 1 ukes varsel. Kunngjøring av møter skjer i alminnelighet på kommunens hjemmeside og ved oppslag av saksliste på faste oppslagssteder i kommunen, hvor det skal opplyses om møtested, tidspunkt for møtet, utlegging av saksdokumenter o.l. Samtidig med innkalling/kunngjøring av møter skal alle sakens dokumenter legges ut til ettersyn på rådmannens kontor, og evt. andre steder som bestemmes etter nærmere vurdering. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som etter lov om offentlighet i forvaltningen eller ved annen lovbestemmelse, er bestemt unntatt offentligheten. Dokumenter unntatt offentlighet er tilgjengelig for medlemmer i de organ som skal behandle saken, og kan gjennomgås på rådmannens kontor. Det enkelte organ kan imidlertid selv avgjøre andre

105 måter å informere medlemmene på når det skjer i betryggende former, jfr. KL Særlov kan inneholde spesielle regler om innsynsrett. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalg et, jfr. KL Leder av organet, eller organet selv, kan innkalle andre ansatte eller særlig sakkyndige for å gi saksopplysninger av objektiv karakter. Andre kan ta del i møter når lovbestemmelse gir slik. rett. Om møterett for ansattes representanter i administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget, ref reglementets pkt og Forfall til møter Den som er valgt som medlem av folkevalgt organ, plikter å delta i møter, med mindre det foreligger et gyldig forfall, jfr. KL Innkalt medlem/varamedlem som på grunn av lovlig forfall ikke kan møte, skal snarest mulig melde dette til leder av behandlingsorganet. Forfall skal grunngis. Leder skal straks kalle inn vararepresentant. Vararepresentant skal også kalles inn når det er kjent at noen må fratre som inhabil i en sak som skal behandles i møtet. Må noen på grunn av lovlig forfall forlate møtet under forhandlingene, melder representanten straks fra til møteleder. Organet kan selv bestemme at vararepresentant skal kalles inn dersom dette ikke er besørget tidligere. Har en vararepresentant tatt lovlig sete, og den faste representanten deretter møter opp, deltar vararepresentanten til påbegynte saker er ferdigbehandlet 3.4 Møtets avvikling Ihht KL 30 skal folkevalgte organer behandle sine saker og treffe sine vedtak i møter. Mulig unntak fra møteprinsippet for andre organer enn kommunestyret, er regulert i Forskrift om fjernmøter og skriftlig saksbehandling av Møteleder Møte i folkevalgte organer ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges særskilt møteleder ved flertallsvalg. Jfr. KL Møteleder redegjør for sakene så langt han finner det påkrevd, og sørger for at taler får ordet i den rekkefølge de ber om det

106 Møteleder må ikke avbryte noen som har ordet, med mindre det skjer for å opprettholde de bestemmelser som en gitt i reglementet, eller for å rette på misforståelser fra talerens side Møtets åpning Til den tid møtet er berammet registrerer møteleder medlemmene / varamedlemmene som skal møte. Er det lovmessige minsteantall til stede; erklæres møtet for satt. Ingen av medlemmene kan forlate møtet uten å melde fra til møteleder, og medlemmer som møter etter registreringen, melder seg til møteleder før de tar sete Sakenes rekkefølge/dagsorden. Blir det under registreringen reist tvil om gyldigheten av noe forfall, behandles dette først. Deretter behandles de saker som er nevnt i innkallingen i den rekkefølge de er ført opp. Organet kan vedta annen rekkefølge på saksliste, og at flere saker behandles under ett. Organet kan vedta å utsette realitetsbehandling av en sak på sakslisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av møtemedlemmer motsetter seg dette. Jfr. KL 34. Forespørsler / interpellasjoner behandles alltid til slutt i møtet Behandling av den enkelte sak Under behandlingen av saker skal den enkelte taler henvende seg til møteleder. Møteleder skal påse at debatten begrenser seg til den saken som er under behandling. Under behandlingen av en sak kan møteleder foreslå å sette strek for debatten. Forslag til vedtak kan bare settes fram av organets medlemmer, samt av ordfører, med mindre særlig lovbestemmelse gir slik rett til andre. Forslag skal avgis skriftlig til møteleder, som avgjør om dette har relevans til saken som behandles. Forslag om at behandling av saken utsettes eller at saken skal oversendes til annet organ kan framsettes muntlig

107 Krav om protokolltilførsel må framsettes i møtet. Møteleder kan avvise kravet dersom protokolltilførselen har en sjikanerende form, eller er unødig omfattende. Krav om protokolltilførsel kan framsettes av møtedeltakere med forslagsrett Ordensbestemmelser Taler må ikke si noe som krenker forsamlingen, noen av medlemmene eller andre. Det skal ikke gis høylydt uttrykk for misnøye eller bifall. Retter møtedeltaker seg ikke etter reglement, skal møteleder - etter først å ha gitt advarsel - ved avstemming la forsamlingen avgjøre om vedkommende skal stenges ute fra resten av møtet. Dersom tilhørere ved meningsytringer eller på annen måte forstyrrer forhandlingene, kan møteleder vise tilhører ut eller la lokalet tømmes for tilhørere. Plakater e.l. tillates ikke i møtelokalet, med mindre møteleder eller møtet samtykker i dette. 3.5 Inhabilitet Den som er inhabil i h.h.t. forvaltningslovens kap. II, eller KL 40.3 ska1 straks fratre møtet. Ved inhabilitet i sak behandlet i lukket møte, skal den inhabile forlate møtelokalet. 3.6 Taushetsplikt Blir en sak behandlet i lukket møte, plikter organets medlemmer og andre som deltar i møtet, å bevare taushet om opplysninger som er beskyttet av lovbestemt taushetsplikt. 3.7 Sekretariat Rådmannen, eller den rådmannen utpeker, er sekretær for folkevalgt organ

108 3.8 Avstemming KL gir regler om avstemninger i forskjellige typer saker og valg. Når ordskiftet under behandlingen av en sak er avsluttet, sier møtelederen fra om at saken tas opp til avstemming. Det tillates ikke debatt eller framsetting av nye forslag før avstemmingen er avsluttet. Bare de medlemmer som er til stede når saken tas opp til avstemming har rett og plikt til å avgi stemme. Skal det stemmes over flere forslag, setter møtelederen fram forslag om hvordan stemmegivningen skal foregå. Blir det ordskifte om dette, skal møteleder påse at talerne holder seg til avstemmingsspørsmålet Prøveavstemming Før endelig avstemming i en sak kan organet vedta prøveavstemminger, som ikke er bindende Stilltiende godkjenning Dersom ingen uttaler seg mot forslaget som møtelederen setter fram, anses forslaget for vedtatt Ved stemmetegn Avstemmingen iverksettes ved at møtelederen oppfordrer de medlemmene som er mot forslag om å rekke opp hånden eller reise seg. Når møteleder bestemmer det, eller et medlem krever det; holdes kontraavstemming ved at de som stemte for forslaget rekker opp en hånd eller reiser seg Skriftlig Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemming, jfr. KL Avstemmingen gjennomføres ved bruk av sedler uten underskrift. To medlemmer som møtelederen oppnevner teller opp stemmene. 3.9 Lovlighetskontroll Minst tre medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe avgjørelse av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet, jfr. KL 59. Fristen for å kreve lovlighetskontroll for medlemmer av kommunestyret er 3 uker, jfr Forskrift tidsfrist for krav om lovlighetskontroll av

109 3.10 Interpellasjoner, spørretime, temamøter Interpellasjoner Utenom de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan hvert medlem av kommunestyret gjøre forespørsler som rettes til ordføreren. Slik forespørsel/ interpellasjon må være meldt til ordføreren minst 4 dager før møtet, og skal være skriftlig. Forslag som settes fram i forbindelse med slik forespørsel kan ikke avgjøres i møtet dersom møtelederen eller 1/3 av medlemmene motsetter seg dette Spørretime Ved slutten av hvert kommunestyremøte kan medlemmene i kommunestyret stille spørsmål om saker som ikke står på sakslisten, jfr. KL Temamøter Kommunestyret kan arrangere temamøter om bestemte saksområder. Slike møter skal være åpne og alle som er invitert/innkalt, kan delta i debatten. Ordfører, eller kommunestyret selv, avgjør hvem som skal inviteres og om andre folkevalgte enn kommunestyret skal innkalles. Ordfører, eller den ordfører utpeker, leder møtet Åpen talerstol I forkant av kommunestyrets ordinære møter gjennomføres det inntil 30 minutter offentlig spørretime, det vil si anledning for enhver innbygger i Dyrøy kommune til å stille spørsmål og/eller gi innspill til kommunens ledelse. Kommunestyrets medlemmer skal ikke bruke åpen talerstol. Innlegget bør være kort og ikke over 3 minutter. Ordføreren avgjør hvem som skal besvare spørsmål. Det gis anledning til å stille ett oppfølgingsspørsmål, men det skal ikke legges opp til debatt. Saker som tas opp må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for kommunens innbyggere. Innlegg/spørsmål under åpen talerstol skal sendes skriftlig til ordføreren senest tre dager før møtet. Spørsmål og svar tas inn i kommunestyrets protokoll. Foreligger det ingen spørsmål til møtet, eller brukes ikke spørretiden fullt ut, settes møtet og forhandlingene begynner etter saksliste for møtet

110 3.11 Føring av møtebok møtets slutt Det skal føres møtebok for alle kommunale styrer og utvalg. I møteboka føres følgende: - Møtested og tid. - Medlemmer tilstede/fraværende for hele møtet. - Sakens tittel. - Forslag, forslagsstiller. - Avstemmingsresultat. Møtebok for kommunestyret underskrives av møtelederen og minst to av de andre medlemmene. Møtebok for formannskap og andre organer underskrives av møteleder og rådmann

111 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 000 Saksmappe: 2016/671 Saksbehandler: Erla Sverdrup Dato: Saksframlegg Delegeringsreglement for Dyrøy kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret Oppvekst- og omsorgsutvalget 22/ Vedlegg 1 Delegeringsreglement Dyrøy kommune 2016 Bakgrunnsdokumenter i saken PS 35/15 Alkoholpolitisk handlingsplan PS 70/14 Kommunens budsjett 2016 og Økonomiplan PS 48/15 Valg av valgkomite til forberedelse av øvrige utvalg,nemder PS 37/08 Politiråd PS 38/12 Økonomi og Finansreglementet PS 21/10 Forskrift om gebyrer og betalingsregulativ for saksbehandling etter plan og bygningsloven PS 59/12 Hovedreglementet for Dyrøy kommune Brannvesen avtale med Sørreisa. Ansvar og myndighet etter brann og eksplosjonsloven Kilder: Kommunal- og regionaldepartementet : Rundskriv H-2/12 Iverksetting av endringer i kommune KS: Folkevalgt I kommunen (Kommuneforlaget) 2011 Bernt og Overå: Kommuneloven med kommentarer (Kommuneforlaget) 6.utgave, 2014 Lovverk: Offentleglova og Forvaltningsloven Saksopplysninger I henhold til kommuneloven 39 skal «Kommunestyre og fylkestinget selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og innstilling innen 31.desember året ette at kommunestyrer og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt «I kommunelovens formålsparagraf er hovedintensjonen med loven å skape et rasjonelt og funksjonsdyktig rammeverk for tjenesteproduksjonen i kommunen. Forslaget om delegering fra kommunestyret til andre politiske utvalg bygger på kommunens utvalgsstruktur