RESSURSUTNYTTELSE I BODØ-SKOLENE BODØ KOMMUNE. Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RESSURSUTNYTTELSE I BODØ-SKOLENE BODØ KOMMUNE. Rapport"

Transkript

1 RESSURSUTNYTTELSE I BODØ-SKOLENE BODØ KOMMUNE Rapport Mars 2010

2 FORORD Kontrollutvalget i vedtok i plan for forvaltningsrevisjon i 2008, å gjennomføre en undersøkelse av ressursbruk og måloppnåelse i skolene. Bestillingen ble gjort ved vedtak i kontrollutvalget Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt. Rapporten er ikke en forvaltningsrevisjon, men en sammenlignende undersøkelse (benchmarking) mellom skoler internt i Bodø, og mellom Bodø og andre sammenlignbare kommuner. Årsaken til at det ikke er en forvaltningsrevisjon, er at det ikke foreligger et revisjonskriterium som kan legges til grunn. Bodø, den Svein Erik Moholt ansvarlig forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 2

3 Innhold: 0. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER Formål Problemstilling Avgrensning METODE OG GJENNOMFØRING FAKTA OG VURDERINGER Hvordan er ressursbruken til opplæring i grunnskolene i? Er ressursbruken på nivå med andre kommuner innen samme KOSTRA gruppe og på hvilken måte kan ulik ressursbruk forklares? Fakta Vurdering Er det variasjoner i nivået av ressursbruk mellom skolene i kommunen? Fakta Vurdering KONKLUSJON ANBEFALING RÅDMANNENS KOMMENTAR Vedlegg 1 Rådmannens kommentar Salten kommunerevisjon IKS 3

4 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne undersøkelsen hatt som formål å kartlegge og belyse ressursinnsatsen i grunnskolen i sammenlignet med andre kommuner. I tillegg har det vært sett på ressursfordelingen mellom kommunens skoler. Innsamlingen av data baserer seg på intervu med undervisningssjef og tre rektorer. I tillegg er det samlet inn statistisk materiale fra KOSTRA og Grunnskolens informasjonssystem (GIS). Undersøkelsen har følgende problemstillinger og funn: 1. Hvordan er ressursbruken til opplæring i grunnskolene i? Er ressursbruken på nivå med andre kommuner innen samme KOSTRA gruppe og på hvilken måte kan ulik ressursbruk forklares? Prioritering Av materialet (fig 1) fremgår det at har hatt et nivå på driftsutgiftene til grunnskole, som har vært klart høyere enn snittet i KOSTRA-gruppa. I den undersøkte perioden har nivået for kommunen blitt redusert og nærmet seg gruppa. Ut fra tallene må det sies at kommunen spesielt i starten av perioden hadde et relativt høyt nivå på driftsutgifter på grunnskoleområdet. Av tall vi har vist til fremgår det at denne forskjellen i noen grad skyldes ulik andel barn i skolepliktig alder. Driftsutgifter til grunnskole per innbygger viser likevel at kommunen har ligget omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. Materialet viser også at kommunen har hatt lavere investeringsutgifter per innbygger enn sammenligningsgruppa i perioden. Dekningsgrader I forhold til skolestørrelse, andel elever med skoleskyss og antall elever per datamaskin, har kommunen ligget omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. I forhold til skoleskyss har det likevel skjedd en forbedring i Bodø, hvor andelen med skoleskyss er redusert med 3% i perioden. I forhold til datatetthet har det vært en sterk og bevisst satsing som har gitt klare resultater og en meget god forbedring av dekningen. Når det gjelder andel elever med spesialundervisning har kommunen økt mindre enn sammenligningsgruppa, men ligget noe over snittet i den. Produktivitet I forhold til driftsutgifter til grunnskole per elev fremgår det at har hatt et kostnadsnivå som i stor grad har fulgt snittet for sammenligningsgruppa. Mens materialet viser at kommunen har hatt et markant høyere kostnadsnivå til driftsutgifter til inventar og utstyr per elev, så har nivået for driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev, vært lavere enn sammenligningsgruppa. I sammenligningsgruppa har den gjennnomsnittelige gruppestørrelsen for både barne- og ungdomstrinnet holdt seg stabil i perioden. For ser det ut til at gruppestørrelsen spesielt for barnetrinnet reduseres litt. Salten kommunerevisjon IKS 4

5 Ut fra materialet vi har vist til framgår det at sektorens andel av kommunens totale driftutgifter har falt med 2% i den undersøkte perioden. Dette har skjedd samtidig med en økning i driftsutgifter per elev. Grunnskolens andel av ressursene har gått klart ned, samtidig som kostnadene har økt. 2. Er det variasjoner i nivået av ressursbruk mellom skolene i kommunen? Etter revisjonens oppfatning har skolekontoret en praksis som legger opp til og gir mulighet for dialog og innspill fra skolelederne i budsjettprosessen. Tilfredsheten med prosessen er likevel blandet hos de intervjuede skolelederne. Vurdert ut fra det totale årsverkforbruk mellom de 10 skolene på barnetrinnet i Bodø kommune, må det i hovedsak sies at det ser ut til å være en relativt jevn ressursbruk. KOSTRA-tallene for 2008/09 viser at barneskolene ligger i spennet fra knappe 9 elever per årsverk til en skole som har over 11 elever per årsverk. Basert på kommunens egne tildelingstall for 2008/09 var det med unntak av en skole, stor grad av jevnhet i pedagogtettheten. For skolene på ungdomstrinnet samt fulldelte 1-10 skoler er nivået for voksentetthet nokså jevnt i forhold til det totale årsverkforbruk. Unntaket er en skole som har noe færre elever per årsverk enn skoler av sammenlignbar størrelse. Nivået i forhold til voksentettheten for pedagogårsverk er relativt jevnt. Det er likevel 3 elever mer per pedagogårsverk mellom laveste og høyeste skole (basert på egne tildelingstall). Rektor for skolen med størst voksentetthet gir uttrykk for at mye bruk av seniortilrettelegging ved sin skole er medvirkende til dette. For de fådelte (1-10) skolene viser materialet som forventet at i forhold til både voksentetthet totalt, og i forhold til pedagogtetthet, at det er store forskjeller mellom skolene. Forbruket av administrative/pedagogiske lederårsverk er med noen unntak, relativt jevnt fordelt. Rapportens anbefaling er at det kan være grunn til å følge med på utviklingen i forhold til følgende: - Sprik i voksentetthet mellom skoler i topp og bunn. - Skolenes situasjon i forhold til inventar og utstyr - Nivå på spesialundervisning Rådmannen slutter seg i hovedsak til rapportens konklusjoner og kommentarer for øvrig fremgår av vedlegg 1. Salten kommunerevisjon IKS 5

6 1. INNLEDNING Gjennomføringen av prosjektet er bestilt av kontrollutvalget i. Kontrollutvalget ønsker å få vurdert ressursbruken i Bodø-skolene. Det er kommunen selv som har ansvaret for utdanningen i grunnskolene i kommunen. Det innebærer at prioriteringen av utdanningen er i betydelig grad overlatt til det lokale selvstyret. Dette kan føre til at tjenestene som barn og elever mottar fra kommunen blir noe forskjellig avhengig av bosted. For det første kan innholdet og utformingen av tjenestene variere selv om nivået på ressursbruken gir grunnlag for lik kvalitet. For det andre kan kvaliteten på tjenestene variere som følge av ulike prioriteringer og effektivitet. Formålet med denne undersøkelsen er å finne ut av hvordan ressurser blir prioritert og hva som påvirker ressursbruken i grunnskolene i Bodø. Ressurbruken i blir også sammenlignet med det gjennomsnittelige nivået for kommuner i KOSTRA-gruppe I rapporten har vi søkt å belyse dette tema. Vi vil først gjøre rede for de problemstillinger vi har benyttet oss av for å gi svar på dette og anvendt metode som legges til grunn for vår analyse. I rapportens hoveddel redegjør vi for de fakta som legges til grunn i rapporten og analyserer disse med påfølgende konklusjon på grunnlag av det. Rådmannens kommentar fremgår også av rapporten. 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNINGER 2.1 Formål Formålet med denne rapporten er å kartlegge og belyse ressursinnsatsen i grunnskolene i, samt forsøke å finne ut av hva som påvirker eventuelle ulikheter i ressursbruken mellom skoler innad i kommunen. Det vil i tillegg bli gjennomført en sammenligning av ressursbruk med andre sammenlignbare kommuner. 2.2 Problemstilling Av formålet har vi utledet følgende problemstilling: 1. Hvordan er ressursbruken til opplæring i grunnskolene i? Er ressursbruken på nivå med andre kommuner innen samme KOSTRA gruppe og på hvilken måte kan ulik ressursbruk forklares? 2. Er det variasjoner i nivået av ressursbruk mellom skolene i kommunen? 1 KOSTRA er et rapporteringssystem for kommunesektoren, der alle landets kommuner er delt inn i 16 grupper av kommuner med mest mulig like og sammenlignbare forhold. Salten kommunerevisjon IKS 6

7 2.3 Avgrensning Vi avgrenser undersøkelsen til å omfatte ressursbruk på kommunenivå og på skolenivå. Undersøkelsen er avgrenset til data som fremkommer i KOSTRA og GSI 2 rapporteringene samt opplysninger som er framkommet i intervju. Faktisk timetall til spesialundervisning er unntatt offentlighet i GSI rapporteringen. Rapporten tar dermed utgangspunkt i andel elever som får spesialundervisning (problemstilling 1). Spørsmålet om ressursbruk til spesialundervisning belyses ikke i forhold til problemstilling 2. Vurderinger av ressursbruk knyttes ikke til mål- og resultatoppnåelse. 3. METODE OG GJENNOMFØRING Metode er samlebetegnelsen på de fremgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. I arbeidet med denne rapporten er det samlet inn statistikkmateriale og gjennomført intervju. Rapporten er en sammenlignede studie der kommunens ressursinnsats på grunnskoleområdet sammenlignes med sammenlignbare kommuner (KOSTRA-gruppe 13), og skoler internt i kommunen sammenlignes innbyrdes. Rapporten er derfor ikke en forvaltningsrevisjon der fakta vurderes opp mot fastsatte revisjonskriterier. I KOSTRAmaterialet inngår også tall for Nordland, uten at det er ment å være relevant som sammenligningsgrunnlag. Statistikkdata for vurdering av kommunen i forhold til andre kommuner (problemstilling 1) er hentet fra KOSTRA. Data i forhold til vurderinger av skoler internt i kommunen (problemstilling 2) er fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS). Det er i tillegg gjennomført intervju med undervisningssjef Per-Oscar Schjølberg, rektor ved Misvær skole, Per Kristian Almås, rektor ved Tverlandet skole, Wår Monsen og rektor ved Hunstad barneskole, Margrethe Riibe. For å gi en mest mulig korrekt sammenligning er alle kronebeløp i problemstilling 1, regnet om til 2005 priser. 2 Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er et åpent rapporteringssystem for opplysninger og statistikk om grunnskoler i Norge. Salten kommunerevisjon IKS 7

8 4. FAKTA OG VURDERINGER 4.1 Hvordan er ressursbruken til opplæring i grunnskolene i? Er ressursbruken på nivå med andre kommuner innen samme KOSTRA gruppe og på hvilken måte kan ulik ressursbruk forklares? Fakta I vurderingene i denne problemstillingen legges det til grunn data for årene Inndelingen nedenfor tar utgangspunkt i KOSTRA-materialets egen inndeling i: Prioritering, Dekningsgrader og Produktivitet. Alle kronebeløp er regnet om til 2005-tall. Prioritering Figur 1 - Netto driftsutgifter grunnskole i prosent av samlede netto driftsutgifter: figuren viser at spesielt tidlig i perioden har hatt et høyere nivå på driftsutgiftene til grunnskole enn sammenligningsgruppa, men at dette har jevnet seg noe ut. Som det går frem under figur 2 nedenfor, hadde Bodø en noe høyere andel barn i skolepliktig alder (0,4%) tidlig i perioden, enn snittet i sammenligningsgruppa. Kommunen har ellers hatt et fall i denne aldersgruppa på 0,8% i perioden. Nivået har nå jevnet seg ut og må antas å ha sammenheng med fallet i sektorens andel av driftsutgifter i Bodø. I en rapport om ressurser i grunnskolen fra fremgår det at i store kommuner med lave elevkostnader, vil det ofte være høye driftsutgifter til grunnskole (bl a som følge av høyere omfang elever med minoritetsbakgrunn). I forhold til andre kommuner bruker disse kommunene en større andel av sine inntekter i grunnskolen. Dette kan være noe av forklaringen på at KOSTRA-gruppe 13 ligger noe over sammenlignet med snittet for Nordland, samtidig som påfølgende figurer viser at kostragruppa har lave kostnader per elev. I tillegg ligger godt over snittet i denne gruppen. 3 Senter for økonomisk forskning (SØF-rapport nr 06/05) Ressurssituasjonen i grunnskolen , Salten kommunerevisjon IKS 8

9 Figur 2 - Netto driftsutgifter til grunnskole, i kroner per innbygger: figuren viser at Bodø kommune har hatt noe høyere driftsutgifter per innbygger, enn sammenligningsgruppa, i perioden. Netto driftsutgifter til grunnskole er sammensatt av komponentene netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (figur 3) og netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (figur4). Sammenlignet med snittet i KOSTRA-gruppe 13 og Nordland, ligger Bodø i 2008 på nivå mens kommunen lå noe høyere i 2005 i forhold til andel befolkning i skolepliktig alder (6-15 år): 13,3% (14,1%) i Bodø, 13,2% (13,7%) i KOSTRA-gruppe 13 og 13,3% (13,9%) i Nordland. Tall per 1. januar 2008 (1. januar 2005 i parentes). Figur 3 - Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, i kroner per innbygger: figuren viser at sine driftsutgifter til grunnskoleundervisning per innbygger, har vært marginalt høyere enn sammenligningsgruppa i perioden. Salten kommunerevisjon IKS 9

10 Figur 4 - Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, i kroner per innbygger: figuren viser at sine driftsutgifter til skolelokaler og skyss per innbygger, har vært på nivå med sammenligningsgruppa i perioden. Figur 5 Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring per innbygger (summert for ): figuren viser at det er investert mindre i Bodø-skolen per innbygger enn for snittet i sammenligningsgruppa i perioden. Undervisningssjefen gir uttrykk for at han mener disse tallene viser at det har vært investert mindre i Bodø-skolen per innbygger, og at konsekvensen blir at man får en mindre effektiv og fleksibel skole. Salten kommunerevisjon IKS 10

11 Dekningsgrader Figur 6 - Elever per kommunal skole: figuren viser at skolene i Bodø har vært omtrent på nivå med snittet i sammenligningsgruppa, og betydelig større enn gjennomsnittet i fylket. I følge undervisningssjefen ble Kirkhaugen skole faset ut med effekt fra Da fikk man to skoler med 400 elever istedenfor to med 300 og en med 200 elever. Det har vært rehabilitering av flere skoler men ikke ferdigstilt nye i perioden. Figur 7 - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent: figuren viser at har hatt en noe høyere andel med spesialundervisning enn sammenligningsgruppa. I følge undervisningssjefen er det en paradoksal utvikling at andelen har økt i en periode med innføringen av Kunnskapsløftet hvor det var en nasjonal målsetting at den skulle reduseres. Omorganiseringen av kommunens PP-tjeneste har skjedd med forventning om reduksjon i bruk av spesialundervisning. Han gir videre uttrykk for at det er komplisert i forhold til at det foreligger rettigheter etter loven, og at det er et trykk i forhold til diagnoser. Salten kommunerevisjon IKS 11

12 Figur 8 - Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent: figuren viser at andelen elever i som får skoleskyss, har vært noe lavere enn sammenligningsgruppa og betydelig lavere enn fylkesgjennomsnittet. Undervisningssjefen mener det foreligger en feil i rapporteringen for I følge undervisningssjefen har den reduserte skoleskyssen sammenheng med følgende forhold: - kommunen satset på å redusere skoleskyssen spesielt for de minste elevene. Dette er eksempelvis gjort gjennom gratis SFO på Kjerringøy og lignende. - Kirkhaugen skole er lagt ned. Ungdomsskoleelever i Løpsmark og Skivika trenger ikke skyss nå, og elever fra Skaug trenger kortere skyss. Rektor ved Misvær skole mener den reduserte andelen elever med skoleskyss kan skyldes tilbakegang i elevtallet i distriktsskolene samtidig med en økning i folketall og antall skoler i sentrum. Figur 9 - Antall elever per datamaskin: figuren viser at har en dekning på nivå med sammenligningsgruppa og har fulgt med på forbedringen i perioden. I følge undervisningssjefen satte kommunen en målsetting om maksimalt 4 elever per datamaskin. Denne målsettingen nådde man i Tilbakemeldinger fra rektorene tyder på en stor grad av tilfredshet med både mengde og kvalitet på datautstyr. Salten kommunerevisjon IKS 12

13 I følge rektor ved Hunstad barneskole har det vært øremerkede bevilgninger til data, noe som har gitt resultater. Hun sier videre at: Men hvis man ser på de totale driftsutgiftene så har ikke de økt noe. Det betyr at det må gå på bekostning av noe annet. Reformen (Kunnskapsløftet) sier at IKT er en grunnleggende ferdighet. Og for å få til den så må vi ha en del redskaper. Men samtidig så ser man at man har tapt på en del andre områder. Nå har vi kostnader på ca kr ,- for å skifte ut bærbare datamaskiner til personalet. Jeg har et budsjett til inventar på kr ,- og det meste går da bort til datakjøp til personalet. Produktivitet Figur 10 - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, i kroner per elev: figuren viser at nivået på brutto driftsutgifter per elev i, har vært markant økende, men på nivå med sammenligningsgruppa i perioden. Snittet for Nordland har vært høyere og også økt. Figur 11 - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, i kroner per elev: figuren viser at nivået på brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev i Bodø kommune, har lagt på nivå med, og økt i takt med sammenlingningsgruppa i perioden. Snittet for Nordland har vært høyere og økt i samme takt. Salten kommunerevisjon IKS 13

14 Figur 12 - Lønnsutgifter til grunnskole, i kroner per elev: figuren viser at lønnsutgifter til grunnskole per elev i, har ligget på nivå med sammenligningsgruppa i perioden. Snittet for Nordland har vært klart høyere. Figur 13 - Driftsutgifter til inventar og utstyr, i kroner per elev i grunnskolen (snitt for årene , i 2002-priser): figuren viser at i snitt har hatt et betydelig høyere nivå til dette formålet enn sammenligningsgruppa. I følge undervisningssjefen kan noe av forklaringen på det relativt høye nivået være at man har noen nyinnflyttede skoler og at det har vært en del rehabiliteringsarbeider og utbygging av provisoriske bygg. Han gir videre uttrykk for at: I tillegg har vi sett at inventar/utstyr ofte har blitt en salderingspost på nye bygg som har gjort at man må investere ved hjelp av driftsbudsjettet. Rektor ved Misvær skole gir uttrykk for at ressursinnsatsen økte ved overflytting til Bodø kommune: Det var veldig tydelig for oss at vi ganske raskt kunne heve standarden på læremidler når vi kom inn i i Og det har holdt seg konstant. Det kan ha sammenheng med det høye nivået som vises i figur 13. Salten kommunerevisjon IKS 14

15 Rektor ved Tverlandet skole kjenner seg ikke igjen i disse tallene og mener de må skyldes de nye skolene som er bygd. Hun mener det ikke er mye som har vært brukt på inventar og utstyr på skolen siden den var ny på 70- tallet. Hun gir uttrykk for at: Mulighetene til å prioritere undervisningsmateriell og utstyr innenfor våre egne rammer, mener jeg er helt teoretisk. I forhold til inventar og utstyr sier rektor ved Hunstad barneskole følgende: Det er veldig stor forskjell på skolene i Bodø. Jeg kom fra Løding skole hvor det var skrapet for inventar. Og hvor det totalt utstyrsmessig, var veldig mye lavere nivå enn det er på Hunstad barneskole. Her var det lager med materiell, og det vi nå ser er at vi tærer på dette lageret. Den eneste måten man kan få tilstrekkelige driftsmidler til inventar og utstyr på, er gjennom å redusere antall lærertimer noe som igjen går ut over voksentettheten. Færre ansatte. Vi har vært i en situasjon nå hvor vi skal ta tak i de elevutfordringene vi har. Og da har det vært kjørt maksimalt ut med voksentetthet i forhold til budsjettet. Det betyr at vi ikke har hatt noe buffer å gå på i forhold til utstyr. Se også kommentarer i tilknytning til figur 9, side 12 og 13. Figur 14 - Driftsutgifter til undervisningsmateriell, i kroner per elev i grunnskolen: figuren viser at for driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev, har har ligget på et lavere nivå enn snittet i sammenligningsgruppa. Rektor ved Hunstad barneskole gir uttrykk for at det de to siste årene har skjedd en innstramming i midler til lærebøker: Vi hadde tidligere kr ,- i midler til lærebøker. Det er falt bort fra I 2008 og 2009 fikk vi ikke penger til lærebøker. Se ellers kommentarer i tilknytning til figur 13 ovenfor. Salten kommunerevisjon IKS 15

16 Figur 15 - Elever per årsverk: figuren viser at har hatt en personellinnsats i perioden, som har vært omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. Figur 16 - Herav elever per undervisningsrelatert årsverk: figuren viser at har hatt en personellinnsats i perioden, omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. Figur 17 - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn: figuren viser at for barneskoletrinnet har hatt en fallende gruppestørrelse, mens sammenligningsgruppa har holdt seg stabil. Salten kommunerevisjon IKS 16

17 Figur 18 - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn: figuren viser at for ungdomstrinnet har hatt en noe fallende gruppestørrelse, mens sammenligningsgruppa har holdt seg stabil Vurdering Prioritering Av materialet (fig 1) fremgår det at har hatt et nivå på driftsutgiftene til grunnskole, som har vært klart høyere enn snittet i KOSTRA-gruppa. I den undersøkte perioden har nivået for kommunen blitt redusert og nærmet seg gruppa. Ut fra tallene må det sies at kommunen spesielt i starten av perioden hadde et relativt høyt nivå på driftsutgifter på grunnskoleområdet. Av tall vi har vist til fremgår det at denne forskjellen i noen grad skyldes ulik andel barn i skolepliktig alder. Driftsutgifter til grunnskole per innbygger viser likevel at kommunen har ligget omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. Materialet viser også at kommunen har hatt lavere investeringsutgifter enn sammenligningsgruppa i perioden. Dekningsgrader I forhold til skolestørrelse, andel elever med skoleskyss og antall elever per datamaskin, har kommunen ligget omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. I forhold til skoleskyss har det likevel skjedd en forbedring i Bodø, hvor andelen med skoleskyss er redusert med 3% i perioden. I forhold til datatetthet har det vært en sterk og bevisst satsing som har gitt klare resultater og en meget god forbedring av dekningen. Når det gjelder andel elever med spesialundervisning har kommunen økt mindre enn sammenligningsgruppa, men ligget noe over snittet i den. Produktivitet I forhold til variablene brutto driftsutgifter til grunnskole per elev, brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev og lønnsutgifter til grunnskole per elev, fremgår det at har hatt et kostnadsnivå som i stor grad har fulgt snittet for sammenligningsgruppa. Mens materialet viser at kommunen har hatt et markant høyere kostnadsnivå til driftsutgifter til inventar og utstyr per elev, så har nivået for driftsutgifter til Salten kommunerevisjon IKS 17

18 undervisningsmateriell per elev vært lavere. I forhold til undervisningsmateriell fremgår det at sammenligningsgruppa økte sterkt i 2007 mens har økt mer jevnt frem mot Denne veksten må antas å ha sammenheng med innføringen av Kunnskapsløftet. Intervju med 3 rektorer gir inntrykk av at det er forskjeller i nivå og tilfredshet med situasjonen når det gjelder standard på inventar og utstyr. I sammenligningsgruppa har den gjennnomsnittelige gruppestørrelsen for både barne- og ungdomstrinnet holdt seg stabil i perioden. For ser det ut til at gruppestørrelsen spesielt for barnetrinnet reduseres litt. Ut fra materialet vi har vist til framgår det at sektorens andel av kommunens totale driftutgifter har falt med 2% i den undersøkte perioden. Dette har skjedd samtidig med en økning i driftsutgifter per elev. Grunnskolens andel av ressursene har gått klart ned, samtidig som kostnadene har økt. Salten kommunerevisjon IKS 18

19 4.2 Er det variasjoner i nivået av ressursbruk mellom skolene i kommunen? Fakta I følge rektor ved Misvær skole får rektorene et grovbudsjett på nyåret som danner grunnlag for tildelingene mellom skolene. Deretter lager hver enkelt skole en ressurssøknad med begrunnede tilleggsønsker i forhold til ekstra ressursfordeling. Deretter blir rektorene invitert til budsjettmøte med undervisningssjefen og hans stab. Undervisningssjefen gir uttrykk for at i utgangspunktet får skolene en lik ressurstildeling basert på elevtall og ressurstilgangen året før. Han mener dette har gitt en utjevning av ressursene som er så god som den kan bli. I tillegg gir han uttrykk for at ulike diagnoser som medfører ekstratildelinger er nokså jevnt fordelt, men at enkeltskoler kan ha spesielt krevende elever utover dette som medfører ekstra ressursfordeling. Dette er noe som går i perioder mellom skolene. I forhold til ressursfordelingen mellom skolene sier undervisningssjefen følgende: Jeg kan ikke se at det er store dramatiske forskjeller mellom sammenlignbare skoler. Hvis vi ser på de store ungdomsskolene våre i forhold til elever per årsverk, så er de helt lik. Hvis vi ser på de store barneskolene, Alstad b, Aspåsen, Bodøsjøen, Grønnåsen, Hunstad b og Mørkvedmarka, så varierer det litt. Mørkvedmarka ligger lavest med 8,9 og så lå Hunstad b oppe på 10,7. Det er jo et spenn. I utgangspunktet er ressurstildelingen til disse skolene lik. Når det gjelder rektorenes ansvar og myndighet gir han videre uttrykk for at: Rektor har bunnlinjeansvar for hele budsjettområdet sitt. Det er ikke noe som er trukket ut. Rektor driver skolen med den støtten som gis fra staben her. Hvordan rektorer prioriterer er noe forskjellig, det henger ofte sammen med tradisjoner på den enkelte skole. Der man har vendt seg til en bibliotekar, er det vanskelig å trekke inn den. På skoler hvor man ikke har hatt det, kan det være vanskelig å få oppslutning om å prioritere ressurser til det. I forhold til tilfredsheten med budsjettprosessen sier rektor ved Misvær skole følgende: Jeg synes vi blir veldig godt ivaretatt. Jeg synes det er helt fantastisk for slik var det ikke i Skjerstad kommune. Der måtte vi bare ta imot det vi fikk og hadde ingen påvirkningsmuligheter. Jeg synes det er prisverdig ivaretatt i Bodø. Det er ikke dermed sagt at vi alltid får etterkommet ønskene våre, men vi får anledning til å argumentere for vårt syn og våre behov. I følge rektor ved Tverlandet skole er involveringen i ressursfordelingen kanskje mer tilsynelatende enn reell. Hun gir uttrykk for at det virker som at ressursfordelingen i stor grad er forutbestemt og avgjort før man går igjennom skolens søknad. Skolene får ellers ikke kompensasjon for ekstrakostnader til seniortiltak. Salten kommunerevisjon IKS 19

20 Løding Mørkevdm Skaug oppv Alstad b Grønnåsen Østbyen Aspåsen Bodøsjøen Hunstad b Støver Ant. elever pr pedagog Ressursbruk ved Bodø-skolene Figurene 18, 19 og 20 er hentet fra bystyresak 09/55 behandlet i bystyret den Figur 18 Voksentetthet i barnetrinnskoler i 2008/9 og 2009/10 20,0 Voksentetthet barnetr.skoler /9 (gsitild) og 2009/10 (tild) 15,0 10,0 5,0 0,0 AlstB Aspås Bodøsj Gr.ås HunstB Løding Mørkv Skaug Støver Østb GSI ,4 13,0 13,1 12,1 13,3 11,7 11,5 11,7 14,6 12,2 Tildeling ,3 12,8 13,2 11,9 13,4 12,6 11,2 12,4 12,0 11,8 Tildeling ,4 12,7 14,6 11,9 13,1 12,6 12,1 12,2 12,9 12,2 Skoler Figur 18 viser at det er et relativt jevnt nivå mht voksentetthet mellom skolene på barnetrinnet i forhold til pedagoger. For noen av skolene ser antall elever per lærer ut til å øke noe fra 2008 til 2009, mens det ellers i stor grad ser ut til å være stabilt. Basert på tildelingstallene har spesielt Bodøsjøen skole en noe lavere voksentetthet enn de andre. Skolene har i følge undervisningssjefen selv anledning til å prioritere ressurser til ulike formål innen sin ramme. I tabellene nedenfor fremgår bl a hvor stor ressursinnsats den enkelte skole bruker til lederoppgaver, ulike typer andre årsverk (ikke pedagoger) og voksentettheten (elev per årsverk) i forhold til skolens totale årsverk. Tabell 1 Årsverk og voksentetthet i barnetrinnskoler i 2008/09. ÅRSVERK 2008/09 (alle i stillingsprosent) Barneskoler ANTALL ELEVER ÅRSVERK ADM/PED LEDEROPPGAVER ÅRSVERK TIL UNDERVISNINGSPERSONALE ÅRSV TIL UV-PERS ANNET ENN UNDERV ANDRE ÅRSVERK (assistenter, bibliotekarer mm) Sum leder årsverk + årsver uv-personale + andre oppg uv-personale + andre årsverk Antall elever per årsverk (totalt) 8,7 8,9 8,9 9,2 9,5 9,9 10,0 10,2 10,7 11,3 Av tabellen fremgår det at det er noe sprik i voksentettheten mellom barneskolene. Situasjonen for Løding skole må ses i lys av at de har en 120% pp-ressurs som skal tjene hele nettverk øst. Salten kommunerevisjon IKS 20

21 Tverlandet Bankgata u Alstad u Hunstad u Rønvik Saltvern Løpsmark Ant. elever pr pedagog Ressursbruk ved Bodø-skolene Hunstad barneskole er av barneskolene med lavest voksentetthet. I følge rektor ved skolen kan dette bl a henge sammen med høy alder i personalgruppa og redusert leseplikt som følge av seniortiltak. Det fremgår også av tabellen at Mørkvedmarka skole har 75% større lederressurs enn nesten tilsvarende store (i antall elever) Grønnåsen skole. Dette har i følge undervisningssjefen sammenheng med omstrukturering av Mørkvedmarka til en mindre skole. I dag har den i følge undervisningssjefen en lederressurs på 2,5 stillinger. Figur 19 Voksentetthet i ungdomstrinnskoler og trinn skoler i 2008/9 og 2009/10 Voksentetthet u-trinnog 1-10 skoler (fulldelt) /9 (gsitild) og 14,0 2009/10 (tild) 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Alberthg AlstU Bankgata HunstU Løpsm Rønvik Saltvern Tverl GSI ,6 11,5 11,1 10,9 12,5 11,6 13,1 10,2 Tildeling ,9 10,4 11,1 11,1 12,7 11,2 12,6 10,1 Tildeling ,9 10,3 10,8 10,8 12,2 11,0 12,8 9,8 Skoler Figur 19 viser at det er et relativt jevnt nivå mht voksentetthet mellom skolene på ungdomstrinnet og fulldelte 1-10 skoler i forhold til pedagoger. Nivået ser også ut til å være nokså stabilt fra 2008 til Tabell 2 Årsverk og voksentetthet 2008/09 for ungdomsskoler og fulldelte 1-10 skoler. ÅRSVERK 2008/09 (alle i stillingsprosent) Ungdomsskoler og 1-10 skoler ANTALL ELEVER ÅRSVERK ADM/PED LEDEROPPGAVER ÅRSVERK TIL UNDERVISNINGSPERSONALE årstrinn årstrinn ÅRSV TIL UV-PERS ANNET ENN UNDERV ANDRE ÅRSVERK (assistenter, bibliotekarer mm) Sum leder årsverk + årsver uv-personale + andre oppg uv-personale + andre årsverk Antall elever per årsverk (totalt) 7,8 9,0 9,1 9,1 9,1 10,0 10,5 Salten kommunerevisjon IKS 21

22 Ant. elever pr pedagog Ressursbruk ved Bodø-skolene Av tabellen fremgår det at skolene i hovedsak har en nokså jevn voksentetthet også når alle årsverk tas i betraktning. Et unntak fra dette er Tverlandet skole som i følge tallene har noe høyere voksentetthet. Dette ser ut til å skyldes et høyere forbruk av Andre årsverk ved skolen. I følge rektor ved Tverlandet skole, kan den relativt høye voksentettheten ha sammenheng med at skolen har iverksatt seniortiltak med redusert gruppestørrelse for disse lærerne. Figur 20 Voksentetthet i fådeltskolerskoler i 2008/9 og 2009/10 4. Voksentetthet 1-10 skoler (fådelt) /9 (gsitild) og 2009/10 (tild) 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Landego Helligv Kjerringøy Misvær Skjerstad Saltstr GSI ,8 3,7 6,5 7,4 6,6 10,2 Tildeling ,7 3,8 5,4 6,4 6,6 8,3 Tildeling ,7 4,4 5,9 6,1 7,1 8,7 Skoler I kommunestyresaken ble det gitt en forklaring på forskjeller mellomgsi-tallene og tildelingstallene 5 (se fotnote). Figur 20 viser at det for de fådelte 1-10 skolene er store forskjeller i voksentetthet i forhold til pedagoger, og at det for flere av dem ser ut til å skje en liten økning i antall elever per lærer. 4 Saltstraumen skole er ikke en fådeltskole men kommunen har valgt å ta dem med i oversikten over grendeskoler. 5 Vi ser at det på enkelte skoler er forskjell på tildelingstallene og GSI-tallene 5 for skoleåret 2008/9. Dette kan komme av at tidspunktet for tallene er forskjellig pga. at tildelingstallene er fra februar 2008 og GSI-tallene er fra oktober I dette tidsrommet kan det ha skjedd en del ekstraordinære tildelinger pga. endret behov, for eksempel nye elever med behov, samt omveksling mellom pedagogressurs og hjelperessurs. Det samme vet vi også skjer i tidsrommet fra oktober og ut skoleåret. Salten kommunerevisjon IKS 22

23 Landego Helligvær Kjerringøy Misvær Skjerstad o Saltstraumen Ressursbruk ved Bodø-skolene Tabell 3 Årsverk og voksentetthet 2008/09 for fådelte 1-10 skoler. ÅRSVERK 2008/09 (alle i stillingsprosent) Fådeltskoler (1-10) ANTALL ELEVER ÅRSVERK ADM/PED LEDEROPPGAVER ÅRSVERK TIL UNDERVISNINGSPERSONALE årstrinn årstrinn ÅRSV TIL UV-PERS ANNET ENN UNDERV ANDRE ÅRSVERK (assistenter, bibliotekarer mm) Sum leder årsverk + årsver uv-personale + andre oppg uv-personale + andre årsverk Antall elever per årsverk (totalt) 2,3 2,9 4,8 4,9 4,9 7,0 Dataene i tabellen viser for skolens totale forbruk av årsverk, at det på samme måte som for pedagogårsverk, er store forskjeller mellom skolene. I forhold til ressurssituasjonen mellom skolene ellers, er det i tilknytning til figurene i problemstilling 1, kommet frem enkelte innspill fra rektorene. Dette har bla a (figur 13) gått på synspunkter om forskjeller i nivå mellom skolene i forhold til inventar og utstyr. Salten kommunerevisjon IKS 23

24 4.2.2 Vurdering Etter revisjonens oppfatning har skolekontoret en praksis som legger opp til og gir mulighet for dialog og innspill fra skolelederne i budsjettprosessen. Tilfredsheten med prosessen er likevel blandet hos de intervjuede skolelederne. Vurdert ut fra det totale årsverkforbruk mellom de 10 skolene på barnetrinnet i Bodø kommune, må det i hovedsak sies at det ser ut til å være en relativt jevn ressursbruk. KOSTRA-tallene for 2008/09 viser at barneskolene ligger i spennet fra knappe 9 elever per årsverk til en skole som har over 11 elever per årsverk. Basert på kommunens egne tildelingstall for 2008/09 var det med unntak av en skole, stor grad av jevnhet i pedagogtettheten. For skolene på ungdomstrinnet samt fulldelte 1-10 skoler er nivået for voksentetthet nokså jevnt i forhold til det totale årsverkforbruk. Unntaket er en skole som har noe færre elever per årsverk enn skoler av sammenlignbar størrelse. Nivået i forhold til voksentettheten for pedagogårsverk er relativt jevnt. Det er likevel 3 elever mer per pedagogårsverk mellom laveste og høyeste skole (basert på egne tildelingstall). Rektor for skolen med størst voksentetthet gir uttrykk for at mye bruk av seniortilrettelegging ved sin skole er medvirkende til dette. For de fådelte (1-10) skolene viser materialet som forventet at i forhold til både voksentetthet totalt, og i forhold til pedagogtetthet, at det er store forskjeller mellom skolene. Forbruket av administrative/pedagogiske lederårsverk er med noen unntak, relativt jevnt fordelt. Uttalelser fra noen av rektorene tyder på at det er store forskjeller mellom skolene i forhold til inventar og utstyr, og at det er et innsatsområde som er vanskelig å prioritere innenfor tildelte rammer. Det ser ut til at seniortiltak i følge rektorene kan medvirke til både høy og lav voksentetthet, avhengig om de brukes til henholdsvis redusert gruppestørrelse eller redusert lesetid. Salten kommunerevisjon IKS 24

25 5. KONKLUSJON Vi har i denne undersøkelsen sett på to problemstillinger i forhold til å belyse ressursinnsatsen i grunnskolen i : 1. Hvordan er ressursbruken til opplæring i grunnskolene i og er ressursbruken på nivå med andre kommuner innen samme KOSTRA gruppe og på hvilken måte kan ulik ressursbruk forklares? Prioritering Av materialet (fig 1) fremgår det at har hatt et nivå på driftsutgiftene til grunnskole, som har vært klart høyere enn snittet i KOSTRA-gruppa. I den undersøkte perioden har nivået for kommunen blitt redusert og nærmet seg gruppa. Ut fra tallene må det sies at kommunen spesielt i starten av perioden hadde et relativt høyt nivå på driftsutgifter på grunnskoleområdet. Av tall vi har vist til fremgår det at denne forskjellen i noen grad skyldes ulik andel barn i skolepliktig alder. Driftsutgifter til grunnskole per innbygger viser likevel at kommunen har ligget omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. Materialet viser også at kommunen har hatt lavere investeringsutgifter per innbygger enn sammenligningsgruppa i perioden. Dekningsgrader I forhold til skolestørrelse, andel elever med skoleskyss og antall elever per datamaskin, har kommunen ligget omtrent på nivå med sammenligningsgruppa. I forhold til skoleskyss har det likevel skjedd en forbedring i Bodø, hvor andelen med skoleskyss er redusert med 3% i perioden. I forhold til datatetthet har det vært en sterk og bevisst satsing som har gitt klare resultater og en meget god forbedring av dekningen. Når det gjelder andel elever med spesialundervisning har kommunen økt mindre enn sammenligningsgruppa, men ligget noe over snittet i den. Produktivitet I forhold til driftsutgifter til grunnskole per elev fremgår det at har hatt et kostnadsnivå som i stor grad har fulgt snittet for sammenligningsgruppa. Mens materialet viser at kommunen har hatt et markant høyere kostnadsnivå til driftsutgifter til inventar og utstyr per elev, så har nivået for driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev, vært lavere enn sammenligningsgruppa. I sammenligningsgruppa har den gjennnomsnittelige gruppestørrelsen for både barneog ungdomstrinnet holdt seg stabil i perioden. For ser det ut til at gruppestørrelsen spesielt for barnetrinnet reduseres litt. Ut fra materialet vi har vist til framgår det at sektorens andel av kommunens totale driftutgifter har falt med 2% i den undersøkte perioden. Dette har skjedd samtidig med en økning i driftsutgifter per elev. Grunnskolens andel av ressursene har gått klart ned, samtidig som kostnadene har økt. Salten kommunerevisjon IKS 25

26 2. Er det variasjoner i nivået av ressursbruk mellom skolene i kommunen? Etter revisjonens oppfatning har skolekontoret en praksis som legger opp til og gir mulighet for dialog og innspill fra skolelederne i budsjettprosessen. Tilfredsheten med prosessen er likevel blandet hos de intervjuede skolelederne. Vurdert ut fra det totale årsverkforbruk mellom de 10 skolene på barnetrinnet i Bodø kommune, må det i hovedsak sies at det ser ut til å være en relativt jevn ressursbruk. KOSTRA-tallene for 2008/09 viser at barneskolene ligger i spennet fra knappe 9 elever per årsverk til en skole som har over 11 elever per årsverk. Basert på kommunens egne tildelingstall for 2008/09 var det med unntak av en skole, stor grad av jevnhet i pedagogtettheten. For skolene på ungdomstrinnet samt fulldelte 1-10 skoler er nivået for voksentetthet nokså jevnt i forhold til det totale årsverkforbruk. Unntaket er en skole som har noe færre elever per årsverk enn skoler av sammenlignbar størrelse. Nivået i forhold til voksentettheten for pedagogårsverk er relativt jevnt. Det er likevel 3 elever mer per pedagogårsverk mellom laveste og høyeste skole (basert på egne tildelingstall). Rektor for skolen med størst voksentetthet gir uttrykk for at mye bruk av seniortilrettelegging ved sin skole er medvirkende til dette. For de fådelte (1-10) skolene viser materialet som forventet at i forhold til både voksentetthet totalt, og i forhold til pedagogtetthet, at det er store forskjeller mellom skolene. Forbruket av administrative/pedagogiske lederårsverk er med noen unntak, relativt jevnt fordelt. Uttalelser fra noen av rektorene tyder på at det er store forskjeller mellom skolene i forhold til inventar og utstyr, og at det er et innsatsområde som er vanskelig å prioritere innenfor tildelte rammer. Det ser ut til at seniortiltak i følge rektorene kan medvirke til både høy og lav voksentetthet, avhengig om de brukes til henholdsvis redusert gruppestørrelse eller redusert lesetid. Salten kommunerevisjon IKS 26

27 6. ANBEFALING Etter revisjonens oppfatning kan det være grunn til å følge med på utviklingen i forhold til følgende: - Sprik i voksentetthet mellom skoler i topp og bunn. - Skolenes situasjon i forhold til inventar og utstyr - Nivå på spesialundervisning Salten kommunerevisjon IKS 27

28 7. RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannes kommentar til rapporten fremgår som vedlegg 1 på neste side. I kommentaren gir rådmannen uttrykk for at det kunne fremstå som uklart om rektorene er delt i forhold til tilfredshet med prosessen omkring tildelinga eller selve tildelinga. I rapportens vurdering og konklusjon gir vi uttrykk for at: Etter revisjonens oppfatning har skolekontoret en praksis som legger opp til og gir mulighet for dialog og innspill fra skolelederne i budsjettprosessen. Tilfredsheten med prosessen er likevel blandet hos de intervjuede skolelederne. I denne forbindelse er det prosessen som kommenteres, ikke nivået for tildelingen. Slik vi ser det endrer ikke rådmannens kommentarer konklusjonene i rapporten. Salten kommunerevisjon IKS 28

29 Vedlegg 1 Rådmannens kommentar I forhold til rapporten kommenterer rådmannen følgende: Rådmannen slutter seg i all hovedsak til de konklusjoner som trekkes i rapporten, men med følgende kommentarer. Skolene følges kontinuerlig opp i forhold til utskifting av inventar og utstyr. Det er viktig at dette er en kontinuerlig prosess der en fast andel av inventaret / utstyret skiftes ut årlig. Skolenes budsjetter til dette reguleres av elevtallet og er på denne måten likt. Forskjellene skriver seg fra rektorenes prioriteringer. At midler til lærebøker har gått ned, har sammenheng med statlige at statlige bevilgninger til kunnskapsløftet opphørte i Voksentettheten i skolene varierer ut fra størrelse. I sak om skolestrukturen til formannskapet i oktober 2009, ble dette problematisert. Formannskapet bad på dette grunnlag om en gjennomgang av strukturen i tre områder i byen; Tverlandet, Hunstad/Mørkved og Sentrum. I tillegg ville man at det ble sett på muligheten for en mer effektiv organiserring av øyskolene. Nivået på spesialundervisningen bekymrer ikke bare i Bodø, men også nasjonalt. Etter innføringen av kunnskapsløftet har omfanget av spesialundervisning økt dramatisk. Dette på tross av at det motsatte var målsetningen. Bystyret påla PP-tjenesten å bidra til å minske omfanget, da de behandlet sak om evaluering av tjenesten i september Likeledes ble det etablert et innsatsteam som var virksom fra august 2009 med samme hensikt; å redusere behovet for spesialundervisning særlig knyttet til adferdsproblematikk. I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2010, ble skolene tilført midler fra staten til tidlig innstas til sammen ca. 10 årsverk. Dette forventes å gi effekt i forhold til nedgang i behovet for spesialundervisning. har en spesiell modell for tildeling. Denne bygger på en søknad og et dialogmøte. Når enkelte rektorer hevder at mye kan være bestemt før dialogmøtet, er nok dette riktig. I store trekk er skolenes budsjetter bestemt av størrelse i elevtall, bygningsmasse og elevutfordringer. Dette angis i en søknad før møtene avholdes og er grunnlag for en justering i forhold til allerede tildelt budsjett. Det er videre noe uklart om rektorene er delt i synet på prosessen rundt tildeling, eller selve tildelinga. Rapporten framstår grundig og gjennomarbeidet. Det er gitt rik anledning til innspill underveis. Rapporten vil være et viktig bidrag i forhold til analysearbeidet som foregår kontinuerlig innenfor skolesektoren. Svein Blix rådmann Salten kommunerevisjon IKS 29

Rapport fra revisor : Ressursbruk i Bodøskolene

Rapport fra revisor : Ressursbruk i Bodøskolene Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.04.2010 24213/2010 2010/9076 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/47 Bystyret 20.05.2010 Rapport fra revisor : Ressursbruk i Bodøskolene Sammendrag

Detaljer

RESSURSBRUK VED HAMARØYSKOLENE HAMARØY KOMMUNE. Rapport

RESSURSBRUK VED HAMARØYSKOLENE HAMARØY KOMMUNE. Rapport RESSURSBRUK VED HAMARØYSKOLENE HAMARØY KOMMUNE Rapport Februar 2010 FORORD Kontrollutvalget i vedtok i plan for forvaltningsrevisjon i 2008, å gjennomføre en undersøkelse av ressursbruk og måloppnåelse

Detaljer

Ressursbruk ved Fauske-skolene

Ressursbruk ved Fauske-skolene Rapport Ressursbruk ved Fauske-skolene Rapport Mars 2011 FORORD Kontrollutvalget i vedtok i plan for forvaltningsrevisjon 2008-2011, å gjennomføre en undersøkelse av ressursbruk og måloppnåelse i skolene.

Detaljer

Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS - konsekvenser ved etablering

Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS - konsekvenser ved etablering Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2016 81631/2016 2016/3137 A06 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 17.11.2016 Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS - konsekvenser

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: SÆRUTSKRFT FRA KONTROLLUTVALGET SAK 02/11 - RAPPORT FRA REVISOR: RESSURSBRUK I FAUSKESKOLENE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: SÆRUTSKRFT FRA KONTROLLUTVALGET SAK 02/11 - RAPPORT FRA REVISOR: RESSURSBRUK I FAUSKESKOLENE SAKSPAPIR SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/3434 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/810 I Saksbehandler: Kontrollutvalget Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 022/11.1 KOMMUNESTYRE I Dato: 14.04.2011

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018

KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen

Detaljer

Skolebehovsplan Perspektiv mot 2028

Skolebehovsplan Perspektiv mot 2028 Skolebehovsplan 2018-2021 Perspektiv mot 2028 Innhold Oppsummering av anbefalte investeringsprosjekter Skolebyggenes tekniske tilstand Skoletyper og skolestørrelser Pedagogiske føringer for Bodøskolen

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr 18.03.2011 11/148 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Mandag 28.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Mørkvedlia Idrettspark Onsdag 10. mai 2017

Mørkvedlia Idrettspark Onsdag 10. mai 2017 Arrangeres for 24. gang Mørkvedlia Idrettspark Onsdag 10. mai 2017 Teknisk arrangører: Bodø Friidrettsklubb / Bodin Videregående skole Sist oppdatert 4. mai 2017 Eventuelle forfall meldes snarest : Gunnar

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-8 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011 Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 Saksnr. Utvalg Møtedato NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN Rådmannens innstilling 1. Ny tildelingsmodell

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Lensvik skole Møtedato: 08.06.2009 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Detaljer

GSI : Voksne i grunnskoleopplæring

GSI : Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2011-2012: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2011 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 15. desember 2011. Alle tall og beregninger

Detaljer

Komite for oppvekst og kultur

Komite for oppvekst og kultur Møteinnkalling Utvalg: Komite for oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, Blåsalen Dato: 29.04.2010 Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for oppvekst og

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

05/ Rapport B. Nøkkeltall og tjenestekvalitet

05/ Rapport B. Nøkkeltall og tjenestekvalitet 5/142-4 Rapport B Nøkkeltall og tjenestekvalitet Grunnskole 25 2 Innhold 1 INNLEDNING...3 2 BEHOVSPROFIL...4 3 PRIORITERING AV GRUNNSKOLEN...5 4 SKOLESTØRRELSE / GRUPPESTØRRELSE...6 5 LØNNSUTGIFTER / SPESIALUNDERVISNING...8

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 16.2. fått en bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolene, jf. KU-sak 4/17. 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget har ikke beskrevet formål eller innfallsvinkel

Detaljer

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget i Rendalen kommune

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget i Rendalen kommune MØTEINNKALLING i Rendalen kommune Møtested: Kommunehuset Møtedato: Fredag, 16. september 2016 Tid: Kl. 08.00 Saknr. 21/2016 26/2016 Sakliste Sak nr.: Innhold 21/2016 Godkjenning av sakliste og innkalling

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk i grunnskolen NORD. Sørreisa kommune. Vi skaper trygghet. Rapport 2010 K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk i grunnskolen NORD. Sørreisa kommune. Vi skaper trygghet. Rapport 2010 K O M R E V re FORVALTNINGSREVISJON Sørreisa kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2010 Forord Kontrollutvalget i Sørreisa kommune har gjennom bestilling 13/09 vedtatt å få utført forvaltningsrevisjon

Detaljer

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Kvalitet i grunnskolen

Kvalitet i grunnskolen BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene

Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene Analyse av Asker kommunes prioritering av midler til tidlig innsats i skolene Agenda 1. GSI-tallene: Beregning av lærertetthet og forklaring på utviklingen fra skoleår 2014-15 til 2016-17 2. Sammenligning

Detaljer

Utdanningsområdet. Forhandlingsgrunnlag for tjenesteområdene 25.-26.02.16

Utdanningsområdet. Forhandlingsgrunnlag for tjenesteområdene 25.-26.02.16 Utdanningsområdet Forhandlingsgrunnlag for tjenesteområdene 25.-26.02.16 Nøkkeltall barnehage 2014 145 000 Netto driftsutgifter pr innbygger 140 000 135 000 130 000 125 000 120 000 115 000 110 000 20.01.15

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008

Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Beregningen av satser til private grunnskoler for 2008 Vi gjør oppmerksom på at tallene kan avvike litt på grunn av avrundinger. Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/6195 Klassering: Saksbehandler:

Detaljer

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen.

Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Arkivsak-dok. 17/00811-3 Saksbehandler Terje Roar Aldar Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 30.05.2017 Underveismelding: Økt lærertetthet i Sarpsborgskolen. Saksordførersak.

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12. Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12

Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12. Tilstand og ressursbruk i grunnskolen 2011-12 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.01.2011 4897/2011 2011/892 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/59 Formannskapet 04.05.2011 11/11 Komite for oppvekst og kultur 05.05.2011 11/84

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Foreløpige GSI-tall 2009

Foreløpige GSI-tall 2009 Foreløpige GSI-tall 2009 Sammendrag Innledning Foreløpige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 11.12.09. Tallene er foreløpige og må derfor brukes med forsiktighet.

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hovedprinsippene som er fulgt ved fordelingen av lønns- og driftsbudsjettet mellom skolene

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE Mulige konsekvenser av en kommunesammenslutning for skoletilbud/-struktur, kanskje særlig for ungdomsskolene

Detaljer

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring. Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur Finanskomitemøte 1/2 Skolestruktur Skolesjef Bjørlien Brevik Son/ Hølen Vestby/ Garder Risil Grevlingen Oasen VO Hovedoppgaver Bruttobudsjett på 186 millioner. Netto på 170. 281 Årsverk 2081 elever Grunnskole

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020

Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020 Beregning av satser for grunnskoler godkjent etter friskolelova 2020 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til grunnskoler godkjent etter friskolelova beregnes med utgangspunkt i kostnadene

Detaljer

Grunnskole. Objektivt utgiftsbehov - skole:

Grunnskole. Objektivt utgiftsbehov - skole: Objektivt utgiftsbehov - skole: Grunnskole Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere 6-15 år 91,6%,9155,8864,9265,892,9781,9237,9644,874

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013 Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-213 Innledning I vurderingene av skolestrukturen er det hensiktsmessig å se på elevtallsutviklingen i Arendal kommune fra 1992 og frem til i dag. Elevtall

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Avstand/Skolevei/skyss - Læringsresultater -

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur Ingen åpenbar sammenheng - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Læringsresultater -

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013

Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.05.2013 33049/2013 2013/3207 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/20 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013 Tilstand og ressursbruk

Detaljer

Antall grunnskoler i Nordland

Antall grunnskoler i Nordland Hva sier GSI tallene 216 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 14. desember 216. Tallene i GSI er rapportert inn av kommunene selv. Tallene skal si noe om situasjonen ved telledato, som var

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Modum

1 Velferdsbeskrivelse Modum 1 Velferdsbeskrivelse Modum 1.1 Presentasjon av kommunen Modum kommune tilhører AV- gruppe 4 som består av SSBs kostragrupper 1 og 10. Hva er det som kjennetegner Modum og kommunegruppen? Kjennetegn for

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010 INNHOLD: 1. Innledning... 1 1.1 Generelt om tilstandsrapporten 1 1.2 Generelt om grunnskolen i Vikna 2 2. Elever og undervisningspersonale.. 4 2.1

Detaljer

Valg av styrer, nemnder og råd 2011-2015

Valg av styrer, nemnder og råd 2011-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaken Arkiv 04.10.2011 58292/2011 2011/8226 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/140 Bystyret 27.10.2011 Valg av styrer, nemnder og råd 2011-2015 Sammendrag

Detaljer

Lekeapparater - dissestativ. Påfyll med fall-sand. Kinadisse? Bestilling og gjennomføring

Lekeapparater - dissestativ. Påfyll med fall-sand. Kinadisse? Bestilling og gjennomføring Skolenes uteområder. Oppgaver, ansva Skole Titak Kategori B - pakke I Mørkvedmarka skole Drenering Ballbinger/ball-løkke. Lars tar kontakt med S. une for estinering av kostnader. Utskifting av lekeapparater

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 17/3025 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL FRA UNDERVISNINGSETATEN 2017 Rådmannens innstilling Det foreslås følgende budsjettendringer

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring

Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere. Barnehage. M ålstyrt Balansert Undring "Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage M ålstyrt Balansert Undring Innledning Målstyrt Balansert Undring De tre Hadelandskommunene startet opp i 2004 et arbeid

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling

Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, profesjonspolitisk avdeling Veiledning i bruk av Excel-fila Kalkulator et verktøy for å beregne gjennomsnittlige gruppestørrelser og konsekvenser av ulike normer for lærertetthet www.utdanningsforbundet.no Veiledning i bruk av Excel-fila

Detaljer

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING

DEL I TILSKUDDSORDNINGENS INNRETNING Tilskudd for økt lærertetthet, kap. 226 post 62 Retningslinjer for forvaltning av tilskudd for økt lærertetthet under statsbudsjettets kap. 226 post 62. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. januar 2013

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige

Detaljer

Forslag til høringsutkast til ressursfordelingsmodellen fra driftsstyret på Bolteløkka skole

Forslag til høringsutkast til ressursfordelingsmodellen fra driftsstyret på Bolteløkka skole Forslag til høringsutkast til ressursfordelingsmodellen fra driftsstyret på Bolteløkka skole Driftsstyret har blitt bedt om å gi et høringsutkast til utvikling av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRING- ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOV LÆRERTETTHET PS sak: Utvalg Møtedato 62/11 Komite for liv og lære 07.12.2011 Arkivsak: 11/5070 Saksbehandler:

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

SØF-rapport nr. 01/07. Ressurssituasjonen i grunnopplæringen. Torberg Falch Per Tovmo

SØF-rapport nr. 01/07. Ressurssituasjonen i grunnopplæringen. Torberg Falch Per Tovmo SØF-rapport nr. 01/07 Ressurssituasjonen i grunnopplæringen Torberg Falch Per Tovmo SØF-prosjekt nr. 4800: Ressurssituasjonen i grunnopplæringen Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet SENTER

Detaljer

I del 4 gir utvalget en oppsummering av utviklingen i tjenesteproduksjon og ressursinnsats, med særlig vekt på 2004.

I del 4 gir utvalget en oppsummering av utviklingen i tjenesteproduksjon og ressursinnsats, med særlig vekt på 2004. Notat fra TBU til 3. konsultasjonsmøte Tjenesteproduksjon og ressursinnsats 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er bedt om å lage et notat om utviklingen

Detaljer

Forvaltningsrevisjon av utvikling i resultater /læringsutbytte i skolen vs. ressursbruk

Forvaltningsrevisjon av utvikling i resultater /læringsutbytte i skolen vs. ressursbruk Rapport Forvaltningsrevisjon av utvikling i resultater /læringsutbytte i skolen vs. ressursbruk Oslo, 8. september 2016 Foto: Fagertun skole. Kilde: BDO, 2013 Notat er utarbeidet for oppdragsgiver, og

Detaljer

Tilstand og ressursbruk i skolen 2012-13

Tilstand og ressursbruk i skolen 2012-13 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.03.2012 20924/2012 2012/2598 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/36 Komitè for levekår 07.06.2012 12/122 Bystyret 21.06.2012 Tilstand og ressursbruk

Detaljer