NorgesBarometeret. Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Norges Sykepleierforbund. Nr

Transkript

1 NorgesBarometeret Nr Undersøkelse blant Norges ordførere og rådmenn på oppdrag for Norges Sykepleierforbund Desember 2011 NorgesBarometeret AS Telefon

2 Bakgrunn Om denne undersøkelsen NorgesBarometeret har gjennomført en undersøkelsen blant Norges ordførere og rådmenn. Metode Undersøkelsen er gjennomført elektronisk med verktøyet Easyresearch. 858 ordførere og rådmenn er kontaktet. Ordførere og rådmenn fra til sammen 270 kommuner (63%) svarte. Oslo er ikke invitert til å delta. 2,47 millioner innbyggere er representert (58 % ekskl. Oslo). Feilmargin: +/- 1,8%. Om NorgesBarometeret Bedrifter, organisasjoner og presse har ofte behov for å vite hva landets kommuner og deres folkevalgte og administrative ledere mener. Med vår omnibus NorgesBarometeret finnes det endelig en undersøkelse som gir denne muligheten. NorgesBarometeret er etablert med to formål. Vi ønsker å legge til rette for: - at bedrifter, organisasjoner og presse kan få verdifull informasjon fra kommunenes ledere - at kommunenes ledere skal gis et forum og verktøy for gratis å kunne innhente kollegers synspunkter på egne saker NorgesBarometeret er en undersøkelse som gir alle landets ordførere og rådmenn et unikt innblikk i kollegers meninger. Alle undersøkelsene inneholder en del som kun omhandler spørsmål du og dine kolleger ønsker å stille hverandre. NorgesBarometeret gjennomføres i hovedsak elektronisk. Deltakelse/kontaktperson Ønsker du å stille spørsmål i de kommende undersøkelsene eller har andre spørsmål, ta kontakt med Øystein H. S. Moen, tlf eller om@norgesbarometeret.no. Bakgrunn NorgesBarometeret

3 Svaranalyse Rapporten produsert Aktivitet 19/12/2011 Anonym Navn Gjennomført i perioden NorgesBarometeret Ideell andel: Denne verdien viser den perfekte svarfordelingen og gjør det mulig å si noe om representativiteten i datamaterialet. Respondentgrupper Respondenter Responsfrekvens Unike kommuner Responsfrekvens Ordførere (428) % % Rådmenn (428) % Innbyggere representert Sum % 2,469,004 58% * Det er 429 kommuner i Norge. Oslo er ikke invitert. Fylkesvis Akershus Østfold Vestfold Buskerud Telemark Oppland Hedmark Aust- Vest- Antall kommuner i fylket Antall kommuner svart Andel i % 77% 67% 64% 52% 61% 85% 64% 53% 80% Andel 6.3 % 4.4 % 3.3 % 4.1 % 4.1 % 8.1 % 5.2 % 3.0 % 4.4 % Ideell andel 5.2 % 4.2 % 3.3 % 4.9 % 4.2 % 6.1 % 5.2 % 3.5 % 3.5 % Fylkesvis Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall kommuner i fylket Antall kommuner svart Andel i % 46% 64% 65% 56% 64% 57% 57% 68% 68% Andel 4.4 % 7.8 % 6.3 % 7.4 % 5.9 % 4.8 % 9.3 % 6.3 % 4.8 % Ideell andel 6.1 % 7.7 % 6.1 % 8.5 % 5.9 % 5.4 % 10.3 % 5.9 % 4.5 % Regionsvis Øst- og Sørlandet Vest-landet Midt-Norge Nord-Norge Ant kommuner i regionen Antall kommuner svart Andel i % 68% 59% 58% 63% Andel 43.0 % 18.5 % 18.1 % 20.4 % Ideell andel 40.1 % 20.0 % 19.7 % 20.7 % Svaranalyse NorgesBarometeret

4 Ordførers partitilhørighet AP SV SP V H KRF FRP Andre Antall kommuner Antall kommuner svart Andel i % 65% 67% 62% 67% 71% 59% 55% 30% Andel 37.0 % 0.7 % 19.6 % 1.5 % 31.5 % 3.7 % 2.2 % 3.7 % Ideell andel 35.8 % 0.7 % 20.0 % 1.4 % 27.7 % 4.0 % 2.6 % 7.7 % Kommuneklasse KK1 KK2 KK3 KK4 KK5 KK6 KK7 Ant kommuner Ant kommuner svart Andel i % 61% 53% 64% 66% 65% 57% 65% Andel 21.1 % 11.9 % 15.6 % 18.1 % 18.9 % 6.3 % 8.1 % Ideell andel 21.8 % 14.1 % 15.5 % 17.3 % 18.3 % 7.0 % 8.0 % Kommuneklassene refererer til Statistisk Sentralbyrås definisjon (Kommuneklassifisering 1994): KK1 = Kommuneklasse 1: Primærnæringskommuner, KK2 = Kommuneklasse 2: Blandede landbruks- og industrikommuner, KK3 = Kommuneklasse 3: Industrikommuner, KK4 = Kommuneklasse 4: Mindre sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner, KK5 = Kommuneklasse 5: Sentrale, blandede tjenesteytings- og industrikommuner, KK6 = Kommuneklasse 6: Mindre sentrale tjenesteytingskommuner, KK7 = Kommuneklasse 7: Sentrale tjenesteytingskommuner ROBEK ja nei Ant kommuner Ant kommuner svart Andel i % 60% 63% Andel 11.1 % 88.9 % Ideell andel 11.7 % 89.0 % ROBEK = Register for betinget godkjenning og kontroll ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som har økonomisk ubalanse og derfor må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha slik godkjenning fra departementet. Kommuneloven 60 ( 59a) nr. 1. Svaranalyse NorgesBarometeret

5 Hovedfunn 1. Sørger administrasjonen for at de folkevalgte har utfyllende informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene kommunen leverer? - Hele fire av ti mener at administrasjonen gir kun delvis utfyllende informasjon eller ikke utfyllende informasjon i det hele tatt. - Ordførere fra Høyre og FrP er minst fornøyd med den informasjonen de får fra administrasjonen. - Ordførere i Møre og Romsdal er minst fornøyd med informasjonen de får, mens ordførere i Nord-Trøndelag er mest fornøyd. 2. I hvilken grad etterlyser kommunestyrerepresentanter informasjon om bemanning og kvalitet i kommunens helse- og omsorgstjeneste? - Et stort flertall av kommunestyrerepresentantene etterlyser informasjon i noe eller stor grad. - Representanter fra SV og FrP etterlyser i størst grad informasjon. - Representanter fra Buskerud etterlyser i størst grad, mens representanter fra Sogn og Fjordane gjør det i minst grad. 3. Har du som rådmann/ordfører tilstrekkelig informasjon om kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene kommunen leverer til innbyggerne? - Cirka en av tre har kun delvis informasjon om kvaliteten på de helse- og omsorgtjenestene som leveres. - Ordførere mener i større grad en rådmenn at de ikke er tilstrekkelig informert. - Representanter fra Buskerud og Nord-Trøndelag mener i størst grad de er tilstrekkelig informert, mens respondenter fra Aust- mener de i minst grad er informert. 4. Hvilken type informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene mangler du helt eller delvis? Se fritekstsvar i rapporten. 5. Vedtar kommunestyret kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenesten i kommunen? - Et flertall av kommunene vedtar kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenesten. - Kommuner med ordfører fra bygdelister setter i størst grad kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenesten, mens kommuner styrt av KrF gjør det i minst grad. - Kommuner i Akershus setter i størst grad kvalitetsmål, mens kommuner i Hordaland gjør det i minst grad. 6. Blir eringen på kvalitetsmålene i helse- og omsorgstjenestene behandlet i folkevalgte - Et stort flertall behandler kvalitetsmålene i folkevalgte organer. - Kommuner i Vestfold behandler i minst grad kvalitetsmålene i folkevalgte organer. 7. Blir eringen på kvalitetsmålene i helse- og omsorgstjenestene brukt aktivt for å forbedre - Åtte av ti respondenter svarer at kvalitetsmålene blir brukt for å forbedre tjenestene. - Kommuner i Nordland benytter kvalitetsmålene i minst grad til å forbedre tjenestene. Det er også her de i minst grad utarbeides rapporter. Hovedfunn NorgesBarometeret

6 8. Utarbeider kommunen en statusrapport om kommunens helse- og omsorgstilbud som behandles i folkevalgte organer, som berører bemanningssammensetningen? - Et flertall av kommunene utarbeider ikke slike rapporter. - Kommuner i Oppland utarbeider i størst grad slike rapporter, mens kommuner i Nordland i minst grad utarbeider slike rapporter. - Kommuner styrt av KrF ser ut til å i størst grad ha slike rapporter. 9. Har kommunen mottatt tilsynsrapporter fra Helsetilsynet eller Arbeidstilsynet de siste to årene? - Nesten to av tre respondenter svarer at deres kommune har mottatt tilsynsrapporter fra en av de to tilsynene eller begge. - En av fire vet ikke om de har mottatt tilsynsrapporter fra disse tilsynene. - Kommuner i Finnmark har i størst grad mottatt tilsynsrapporter fra begge eller ett av de to tilsynene. 10. I hvilken grad er kommunen forberedt på innføringen av samhandlingsreformen fra 2012? - Et flertall av respondentene mener de er godt foreberedt ved å svare fem eller seks på skalaen. - Drøyt fire av ti legges seg midt på skalaen ved å svare tre eller fire. - Kommuner i Buskerud er i størst grad forberedt, mens kommuner i Sogn og Fjordane er minst forberedt. - Rådmenn mener i noe større grad enn ordførere at kommunen er forberedt. Hovedfunn NorgesBarometeret

7 1. Sørger administrasjonen for at de folkevalgte har utfyllende informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene kommunen leverer? Ja 59% Delvis 37% Nei 4% Vet ikke 1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Prosent Antall Ja 59% 115 Delvis 37% 73 Nei 4% 7 Vet ikke 1% 1 Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Hele fire av ti mener at administrasjonen gir kun delvis utfyllende informasjon eller ikke utfyllende informasjon i det hele tatt. Ordførere fra Høyre og FrP er minst fornøyd med den informasjonen de får fra administrasjonen. Ordførere i Møre og Romsdal er minst fornøyd med informasjonen de får, mens ordførere i Nord-Trøndelag er mest fornøyd. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 64% 67% 75% 25% 70% 77% 33% 38% 91% Delvis 36% 33% 25% 50% 30% 23% 60% 56% 0% Nei 0% 0% 0% 12% 0% 0% 7% 6% 9% Vet ikke 0% 0% 0% 12% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

8 FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 65% 50% 38% 57% 82% 62% 57% 60% 50% Delvis 35% 50% 50% 43% 18% 38% 29% 40% 50% Nei 0% 0% 12% 0% 0% 0% 14% 0% 0% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Ja 60% 25% 46% 83% 68% 0% 100% 86% Delvis 38% 50% 49% 17% 26% 0% 0% 14% Nei 3% 25% 3% 0% 5% 0% 0% 0% Vet ikke 0% 0% 2% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK ORDFØRERE VS RÅDMENN Rød-grønt Borgerlig Ordførere Rådmenn Ja 63% 50% Ja 59% 0% Delvis 34% 45% Delvis 37% 0% Nei 3% 4% Nei 4% 0% Vet ikke 0% 1% Vet ikke 1% 0% Svarende Svarende Ikke svar 0 0 Ikke svar 0 0 KOMMUNEKLASSE Ja 64% 70% 65% 46% 55% 64% 50% Delvis 33% 30% 35% 38% 42% 36% 50% Nei 3% 0% 0% 14% 2% 0% 0% Vet ikke 0% 0% 0% 3% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 29% 63% Delvis 67% 33% Nei 4% 3% Vet ikke 0% 1% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

9 2. I hvilken grad etterlyser kommunestyrerepresentanter informasjon om bemanning og kvalitet i kommunens helse- og omsorgstjeneste? 5 33% Vet ikke 1 1% 2% 6 9% 2 6% 3 21% 4 28% Ikke i det hele tatt I stor grad Vet ikke Gjennoms nitt Svarende Ikke svar 2% 6% 21% 28% 34% 9% 1% HOVEDFUNN Et stort flertall av kommunestyrerepresentantene etterlyser informasjon i noe eller stor grad. Representanter fra SV og FrP etterlyser i størst grad informasjon. Representanter fra Buskerud etterlyser i størst grad, mens representanter fra Sogn og Fjordane gjør det i minst grad. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Svarende Ikke svar FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

10 ORDFØRERS PARTITILHØRIGHE T AP FrP H KRF SP SV V Andre Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Svarende Ikke svar 1 0 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordførere Rådmenn Svarende Ikke svar 0 1 KOMMUNEKLASSE Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

11 3. Har du som rådmann/ordfører tilstrekkelig informasjon om kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene kommunen leverer til innbyggerne? Ja 62% Delvis 34% Nei 4% Vet ikke 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Prosent Antall Ja 62% 194 Delvis 34% 108 Nei 4% 12 Vet ikke 0% 1 Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Cirka en av tre har kun delvis informasjon om kvaliteten på de helse- og omsorgtjenestene som leveres. Ordførere mener i større grad en rådmenn at de ikke er tilstrekkelig informert. Representanter fra Buskerud og Nord-Trøndelag mener i størst grad de er tilstrekkelig informert, mens respondenter fra Aust- mener de i minst grad er informert. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 73% 44% 75% 57% 62% 60% 54% 60% 76% Delvis 23% 33% 25% 36% 38% 40% 42% 33% 18% Nei 5% 11% 0% 7% 0% 0% 4% 7% 6% Vet ikke 0% 11% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

12 FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 67% 57% 58% 44% 65% 54% 65% 71% 58% Delvis 33% 36% 42% 50% 35% 38% 29% 29% 33% Nei 0% 7% 0% 6% 0% 8% 6% 0% 8% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Ja 57% 57% 62% 77% 65% 100% 75% 64% Delvis 41% 14% 34% 23% 28% 0% 25% 36% Nei 3% 29% 4% 0% 5% 0% 0% 0% Vet ikke 0% 0% 0% 0% 2% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK ORDFØRERE VS RÅDMENN Rød-grønt Borgerlig Ordførere Rådmenn Ja 60% 64% Ja 58% 68% Delvis 36% 31% Delvis 37% 30% Nei 3% 5% Nei 6% 1% Vet ikke 1% 0% Vet ikke 0% 1% Svarende Svarende Ikke svar 4 2 Ikke svar 1 5 KOMMUNEKLASSE Ja 66% 63% 60% 60% 57% 61% 67% Delvis 29% 37% 38% 33% 38% 33% 30% Nei 3% 0% 2% 7% 5% 6% 4% Vet ikke 2% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 47% 63% Delvis 47% 33% Nei 6% 4% Vet ikke 0% 0% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

13 4. Hvilken type informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene mangler du helt eller delvis? Ordførere Avviksmålinger Behovsdekning. Brukertilfredshet Brukerundersøkelse Brukerundersøkelser brukerundersøkinger-systematiske tilbakemeldinger fra brukerne Den nye samhandlingsreformen Det er for tidlig å svare siden jeg har vært ordfører bare 1 1/2 måned Det er naturligvis vanskelige målbare forhold, særlig forhold mellom objektiv og subjektiv kvalitet, men også mange deltjenester som vi ikke greier å ha løpende informasjonsutveskling om mellom administrativ og politisk nivå Det totale tal for ansatte siden det er mange som er deltidsansatt. Detaljer, men de er trolig tilgjengelig En ordfører skal ikke ha detaljert info. om helsetilbudene. Men det er viktig for meg at adm. har det. Gode brukerundersøkelser, og "pårørendeundersøkelser" Heimetenesta Hva som er lovpålakt etter loven når det gjelder hjemmesykepleie. Hvilke kriterier måles dette etter? -og hvordan måler vi oss selv? Info om status, hvilke pålegg kommunen har fått fra helsetilsyn og hva er gjort og hvordan er veien videre. Ingen Jeg har ikke mottatt noe informasjon om hvilken kvalitet som leveres. Jeg vet lite om hvordan kvaliteten i hverdagen oppleves av brukere og pårørende. Vi kjenner selvsagt til det vi selv skaffer Korleis er kvardagen for pasientane? Kvaliteten hos fastlegene, rehabilitering, kommunal psykiatri LItt om brukertilfredshet og litt om de ansattes opplevelse av tjenestene Manglar ikkje noko informasjon heilt, men kunne tenkt meg informasjon i høve kvalitetsindikatorar Mangler innsikt i den overornede driften av omsorgtjenesten. Mangler noe ifht brukernes oppfatning av tjenestene. Mangler vel ingenting, men kunne ønsket meg et mer strukturert opplegg både med tanke på tid (når det rapporteres) og innhold. mer på detaljnivå Må få igang bruker og ansatt undersøkelser igjen. Nivået på de ulike tjenestene, som er tilgjengelig gjennom serviceerklæringer men som jeg ikke har inngående kjennskap Noen statistikker f.eks. ernæring Oppdateret brukarundersøkingar, tilfrdesstillande system for rapportering. Oversikt, og kva som må prioriterast. Resultater fra brukerundersøkelser har jeg så langt ikke sett. ering Skriftlig dokumentasjon. Som ordfører får du liten informasjon, men folk er flinke til å ta kontakt med ordfører som ombudsmann, dersom noe er galt. Brukerundersøkelser gir signal, men en episode som i Asker i disse dager, ser jeg ikke at vi kan skjerme oss mot. Spesifikk tilbakemeldinger fra brukerne Synest ein har lite informasjon frå Psykiatrien Tederte til å svare JA på foregåande spørsmål. Men det er stort omfang av - og stor bredde i - tenestene innenfor området. Vanskeleg på påstå at ein som politikar har full innsikt kvaliteten. Dette har nok også samanheng med at vi ikkje har godt nok definerte kvalitetsmål på tenestene, jf etterfølgande spørsmål Tilegner meg kunnskap nå, og er trygg på at jeg får innsikt i og svar på alle problemstillinger jeg tar opp. Ulike kvalitetsnivå og en drøftelse av hva som er god nok kvalitet Veldig beskjeden Ønske om "brukergrupper" 4 NorgesBarometeret

14 Rådmenn Brukertilfredshet Brukerundersøkelse siste 2 år. Brukerundersøkelser Brukerundersøking Detaljkunnskap om nivået på tildelte/tildeling av tjenester En systematisk tilbakemelding om brukerens opplevde kvalitet Faglig spesifikke forhol generell info om nivået mellom de ulike tjenestene Generelt eit problem å definere kva som er "kvalitet" i desse tenestene. Vi nyttar brukargranskingar for å måle brukarane si tilfredse med tenesta som indikator. Helhetlige plandokumenter med statusbbesrivelser på tejenestens omfang, kvalitet mv Hvilken type fagkompetanse som settes til å utføre de ulike oppgavene i tjenesten Hvor nærme man er over lovens minimumskrav I en så stor sektor er det, for meg som rådmann, umulig å ha detaljert oversikt. Jeg en generell oversikt, men ikke om hvert enkelt tjenestested. innen området funksjonshemmede Jeg mangler ikke noe, men kunne gjerne fått informasjonen mer strukturert og samlet. Mangler forsåvidt ikke noe, men stillingen som rådmann begrenses av tid til for mye detaljer/informasjon. Kommunalsjef na Skulle hatt klarere for meg kriteriene for tildeling av tjenester statlige økonomiske rammebetingelse i forhold til samhandlingsreformen Systematisk bruk av brukerundersøkelser og vurdering av objektiv kvalitet. Tilsyn er ikke nok. Jeg startet i jobben 1.9, og vil vurdere hva som bør gjøres for å sikre riktig kvalitet i tjenesten. Terksel for tibud/yte tjenester Tidsforbruk hjemmetjeneste, ventetid legetimer Vansekelig å forstå problematikk knyttet til turnusarbeid 4 NorgesBarometeret

15 5. Vedtar kommunestyret kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenesten i kommunen? Ja 57% Nei 37% Vet ikke 6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Prosent Antall Ja 57% 176 Nei 37% 115 Vet ikke 6% 19 Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Et flertall av kommunene vedtar kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenesten. Kommuner med ordfører fra bygdelister setter i størst grad kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenesten, mens kommuner styrt av KrF gjør det i minst grad. Kommuner i Akershus setter i størst grad kvalitetsmål, mens kommuner i Hordaland gjør det i minst grad. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 76% 50% 50% 43% 50% 42% 48% 50% 65% Nei 19% 50% 42% 57% 38% 54% 44% 50% 35% Vet ikke 5% 0% 8% 0% 12% 4% 8% 0% 0% Svarende Ikke svar FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 70% 71% 58% 56% 71% 50% 47% 57% 67% Nei 26% 21% 25% 44% 18% 33% 29% 43% 33% Vet ikke 4% 7% 17% 0% 12% 17% 24% 0% 0% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

16 ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Ja 60% 57% 62% 31% 46% 50% 50% 73% Nei 34% 43% 32% 54% 47% 50% 50% 27% Vet ikke 6% 0% 6% 15% 7% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Ja 55% 58% Nei 39% 36% Vet ikke 6% 7% Svarende Ikke svar 6 5 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordførere Rådmenn Ja 60% 52% Nei 32% 45% Vet ikke 8% 3% Svarende Ikke svar 4 7 KOMMUNEKLASSE Ja 57% 66% 45% 40% 63% 67% 81% Nei 40% 29% 47% 52% 29% 33% 15% Vet ikke 3% 5% 9% 9% 8% 0% 4% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 51% 57% Nei 43% 36% Vet ikke 6% 6% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

17 6. Blir eringen på kvalitetsmålene i helse- og omsorgstjenestene behandlet i folkevalgte organer? Ja 84% Nei 7% Vet ikke 3% 6% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Prosent Antall Ja 84% 144 Nei 7% 12 Vet ikke 3% 5 Svarende 6% Ikke svar 3 HOVEDFUNN Et stort flertall behandler kvalitetsmålene i folkevalgte organer. Kommuner i Vestfold behandler i minst grad kvalitetsmålene i folkevalgte organer. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 94% 100% 80% 100% 88% 80% 92% 60% 91% Nei 0% 0% 20% 0% 12% 10% 0% 13% 0% Vet ikke 6% 0% 0% 0% 0% 10% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 8% 27% 9% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

18 FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 94% 90% 86% 80% 75% 100% 71% 88% 50% Nei 0% 0% 0% 20% 8% 0% 0% 12% 38% Vet ikke 6% 0% 14% 0% 0% 0% 14% 0% 0% 0% 10% 0% 0% 17% 0% 14% 0% 12% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Ja 93% 75% 75% 100% 89% 100% 50% 62% Nei 1% 0% 14% 0% 7% 0% 0% 12% Vet ikke 3% 25% 3% 0% 0% 0% 0% 0% 3% 0% 8% 0% 4% 0% 50% 25% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK ORDFØRERE VS RÅDMENN Rød-grønt Borgerlig Ordførere Rådmenn Ja 92% 75% Ja 86% 80% Nei 3% 12% Nei 6% 8% Vet ikke 2% 4% Vet ikke 4% 0% 3% 9% 4% 12% Svarende Svarende Ikke svar 3 0 Ikke svar 3 0 KOMMUNEKLASSE Ja 94% 93% 86% 82% 77% 50% 86% Nei 0% 4% 14% 9% 11% 8% 5% Vet ikke 0% 4% 0% 0% 3% 8% 10% 6% 0% 0% 9% 9% 33% 0% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 67% 86% Nei 17% 6% Vet ikke 0% 3% 17% 5% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

19 7. Blir eringen på kvalitetsmålene i helse- og omsorgstjenestene brukt aktivt for å forbedre tjenestene? Ja 80% Nei 2% Vet ikke 11% 7% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Antall Ja 80% 136 Nei 2% 3 Vet ikke 11% 19 Svarende 7% Ikke svar 6 HOVEDFUNN Åtte av ti respondenter svarer at kvalitetsmålene blir brukt for å forbedre tjenestene. Kommuner i Nordland benytter kvalitetsmålene i minst grad til å forbedre tjenestene. Det er også her de i minst grad utarbeides rapporter. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 94% 100% 100% 67% 88% 60% 83% 33% 91% Nei 0% 0% 0% 0% 12% 20% 0% 0% 0% Vet ikke 6% 0% 0% 33% 0% 20% 8% 40% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 8% 27% 9% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

20 FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 94% 90% 86% 80% 83% 100% 71% 100% 62% Nei 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% Vet ikke 6% 0% 14% 20% 0% 0% 14% 0% 25% 0% 10% 0% 0% 17% 0% 14% 0% 12% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Ja 85% 50% 74% 100% 93% 100% 50% 57% Nei 3% 0% 2% 0% 0% 0% 0% 0% Vet ikke 9% 50% 16% 0% 4% 0% 0% 14% 3% 0% 9% 0% 4% 0% 50% 29% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK ORDFØRERE VS RÅDMENN Rød-grønt Borgerlig Ordførere Rådmenn Ja 87% 73% Ja 81% 80% Nei 2% 1% Nei 2% 2% Vet ikke 7% 16% Vet ikke 14% 7% 3% 9% 4% 12% Svarende Svarende Ikke svar 3 2 Ikke svar 6 0 KOMMUNEKLASSE Ja 79% 96% 89% 68% 76% 50% 90% Nei 3% 0% 0% 0% 6% 0% 0% Vet ikke 12% 4% 11% 23% 9% 17% 10% 6% 0% 0% 9% 9% 33% 0% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 71% 82% Nei 6% 1% Vet ikke 6% 12% 18% 5% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

21 8. Utarbeider kommunen en statusrapport om kommunens helse- og omsorgstilbud som behandles i folkevalgte organer, som berører bemanningssammensetningen? Ja 45% Nei 46% Vet ikke 9% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prosent Antall Ja 45% 133 Nei 46% 138 Vet ikke 9% 27 Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Et flertall av kommunene utarbeider ikke slike rapporter. Kommuner i Oppland utarbeider i størst grad slike rapporter, mens kommuner i Nordland i minst grad utarbeider slike rapporter. Kommuner styrt av KrF ser ut til å i størst grad ha slike rapporter. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja 36% 25% 55% 57% 56% 42% 42% 30% 53% Nei 55% 62% 27% 36% 38% 54% 46% 70% 35% Vet ikke 9% 12% 18% 7% 6% 4% 12% 0% 12% Svarende Ikke svar FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja 58% 50% 50% 41% 50% 40% 33% 46% 45% Nei 25% 36% 42% 53% 44% 40% 53% 46% 55% Vet ikke 17% 14% 8% 6% 6% 20% 13% 8% 0% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

22 ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Ja 44% 50% 44% 67% 42% 0% 50% 50% Nei 46% 50% 41% 33% 54% 100% 50% 50% Vet ikke 10% 0% 15% 0% 4% 0% 0% 0% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Ja 43% 47% Nei 50% 41% Vet ikke 8% 12% Svarende Ikke svar 13 9 ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordførere Rådmenn Ja 42% 50% Nei 45% 49% Vet ikke 14% 2% Svarende Ikke svar 14 9 KOMMUNEKLASSE Ja 48% 50% 57% 29% 38% 44% 52% Nei 43% 42% 36% 58% 49% 56% 40% Vet ikke 9% 8% 6% 13% 13% 0% 8% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja 31% 46% Nei 54% 45% Vet ikke 14% 8% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

23 9. Har kommunen mottatt tilsynsrapporter fra Helsetilsynet eller Arbeidstilsynet de siste to årene? Ja, fra begge 34% Ja, fra Helsetilsynet 21% Ja, fra Arbeidstilsynet 9% Nei 9% Vet ikke 27% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Prosent Antall Ja, fra begge 34% 101 Ja, fra Helsetilsynet 21% 64 Ja, fra Arbeidstilsynet 9% 27 Nei 9% 27 Vet ikke 27% 79 Svarende Ikke svar HOVEDFUNN Nesten to av tre respondenter svarer at deres kommune har mottatt tilsynsrapporter fra en av de to tilsynene eller begge. En av fire vet ikke om de har mottatt tilsynsrapporter fra disse tilsynene. Kommuner i Finnmark har i størst grad mottatt tilsynsrapporter fra begge eller ett av de to tilsynene. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Ja, fra begge 59% 50% 27% 50% 25% 29% 25% 43% 31% Ja, fra Helsetilsynet 14% 12% 27% 14% 38% 25% 4% 17% 25% Ja, fra Arbeidstilsynet 9% 0% 0% 29% 6% 8% 29% 13% 0% Nei 0% 12% 18% 0% 0% 12% 4% 10% 12% Vet ikke 18% 25% 27% 7% 31% 25% 38% 17% 31% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

24 FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Ja, fra begge 38% 50% 8% 18% 31% 45% 27% 15% 27% Ja, fra Helsetilsynet 21% 21% 25% 29% 12% 9% 27% 38% 45% Ja, fra Arbeidstilsynet 0% 7% 0% 6% 0% 27% 13% 0% 0% Nei 12% 7% 25% 18% 19% 9% 0% 8% 0% Vet ikke 29% 14% 42% 29% 38% 9% 33% 38% 27% Svarende Ikke svar ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Ja, fra begge 38% 0% 34% 17% 28% 0% 50% 60% Ja, fra Helsetilsynet 21% 17% 19% 8% 32% 50% 0% 20% Ja, fra Arbeidstilsynet 8% 33% 9% 25% 7% 0% 0% 0% Nei 9% 17% 6% 25% 9% 50% 0% 10% Vet ikke 24% 33% 31% 25% 25% 0% 50% 10% Svarende Ikke svar PARTIBLOKK ORDFØRERE VS RÅDMENN Rød-grønt Borgerlig Ordførere Rådmenn Ja, fra begge 34% 31% Ja, fra begge 24% 50% Ja, fra Helsetilsynet 25% 17% Ja, fra Helsetilsynet 22% 20% Ja, fra Arbeidstilsynet 8% 12% Ja, fra Arbeidstilsynet 7% 12% Nei 9% 8% Nei 7% 12% Vet ikke 24% 31% Vet ikke 39% 6% Svarende Svarende Ikke svar 14 8 Ikke svar 14 9 KOMMUNEKLASSE Ja, fra begge 29% 25% 37% 25% 42% 33% 56% Ja, fra Helsetilsynet 31% 18% 15% 18% 22% 22% 24% Ja, fra Arbeidstilsynet 10% 0% 11% 16% 4% 17% 8% Nei 10% 12% 11% 12% 5% 6% 0% Vet ikke 19% 45% 26% 29% 27% 22% 12% Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Ja, fra begge 43% 33% Ja, fra Helsetilsynet 23% 21% Ja, fra Arbeidstilsynet 17% 8% Nei 6% 10% Vet ikke 11% 29% Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

25 10. I hvilken grad er kommunen forberedt på innføringen av samhandlingsreformen fra 2012? Vet ikke 1% 1 0% 2 1% 6 10% 3 10% 5 46% 4 32% Ikke i det hele tatt I stor grad Vet ikke Gjennoms nitt Svarende Ikke svar 0% 1% 10% 32% 46% 10% 1% HOVEDFUNN Et flertall av respondentene mener de er godt foreberedt ved å svare fem eller seks på skalaen. Drøyt fire av ti legges seg midt på skalaen ved å svare tre eller fire. Kommuner i Buskerud er i størst grad forberedt, mens kommuner i Sogn og Fjordane er minst forberedt. Rådmenn mener i noe større grad enn ordførere at kommunen er forberedt. FYLKESVIS Akershus Aust- Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Svarende Ikke svar FYLKESVIS Oppland Østfold Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Vestfold Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

26 ORDFØRERS PARTITILHØRIGHET AP FrP H KRF SP SV V Andre Svarende Ikke svar PARTIBLOKK Rød-grønt Borgerlig Svarende Ikke svar ORDFØRERE VS RÅDMENN Ordførere Rådmenn Svarende Ikke svar KOMMUNEKLASSE Svarende Ikke svar ROBEK Ikke Svarende Ikke svar NorgesBarometeret

27 Om du ønsker å få gjennomført undersøkelser, ta kontakt med NorgesBarometeret. NorgesBarometeret AS Telefon Telefax Rosenkrantz' gate 22, 0160 Oslo