Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid Ordførar Tema: Kommunereforma lokal prosess fase 1 Sakliste Sak nr. Saktittel 001/15 GODKJENNING AV MØTEBOK 002/15 KS - DEBATTHEFTE/STRATEGIKONFERANSE /15 KOMMUNEDELPLAN FOR STIG OG LØYPER - 1. HØYRING FORELØPIG PLANOMTALE 004/15 HØYRINGSUTTALE TIL LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET - FRAMLEGG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BUPLIKTEN 005/15 HØYRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-, K2- Arkivnr.: 15/55 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå F-møte blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret RE Formannskapet /15 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-030 Arkivnr.: 14/3252 KS - DEBATTHEFTE/STRATEGIKONFERANSE 2015 Vedlegg: Debatthefte 2015 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Hovudtariffavtala Hovudavtala Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Kvart år inviterar KS sine medlemmer til debatt og dialog om den strategiske utviklinga til kommunesektoren. Dette skjer ved ein fleirtrinnsprosess som startar i kvar enkelt kommune. I kvart fylke blir dei kommunale innspela koordinert via ein strategikonferanse før hovudstyret i KS trekk dei endelege konklusjonane. Det er to hovudtema i årets debatthefte - forhandlingar/mellomoppgjeret og leiing. KS stiller følgjande spørsmål som kommunestyra blir bedne om å kome med tilbakemelding på: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt? 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt? 3. Lokale forhandlinger om arbeidsåret lengde forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Er det spesielle forhold KS må prioritere i arbeidet med pensjon? 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilken rolle bør KS ha? For å kunne svare på spørsmåla er det viktig å lese gjennom debattheftet for å få nødvendig bakgrunnsinformasjon.

4 Vurdering: Lokal eller sentral fordeling av lønsmidlar: Kommunane har i mange år arbeidd for å få meir lokal lønsfastsetting. På ein slik måte vil løn kunne bli brukt som eit direkte verkemiddel for å betre resultat og tenesteproduksjon. Dei store arbeidstakarorganisasjonane i kommunal sektor ønskjer at lønsfastsetting skjer sentralt. Løysinga på dette har blitt eit kompromiss der dei organisasjonane som ønskjer det har full lokal lønsfastsetting. Dei organisasjonane som ikkje ønskjer det har hovuddelen av løna fastsett sentralt, medan ein mindre del blir forhandla lokalt. Det har vore vanleg at det ikkje har vore lokal pott i samband med mellomoppgjør. Rådmannen er prinsipielt positiv til lokal lønsfastsetting. Det er likevel ikkje til å leggje skjul på at lokale forhandlingar krev mykje ressursar. Tidsbruken er like stor uansett om potten som skal fordelast er stor eller liten. Rådmannen meiner derfor at praksisen med sentral fastsett løn i samband med mellomoppgjør bør vidareførast. Hovudavtala Hovudavtala legg grunnlaget for samarbeid mellom partane i arbeidslivet på alle nivå. Rådmannen meiner at hovudavtala gir eit greitt utgangspunkt for samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar på lokalt nivå og at dei såleis ikkje er behov for endringar. Prosess knytt til lærarane sin arbeidstid Dei sentrale partane har blitt samde om ein ny arbeidstidsavtale for lærarane med verknad frå Verken arbeidsåret si lengde eller arbeidstida er regulert på sentralt nivå. Det er opp til partane lokalt å kome fram til dette ut frå lokale behov. Forhandlingane skal ta utgangspunkt i skulen og lærarane sine behov og dei oppgåvene som skal bli løyst individuelt og i fellesskap for å ta vare på elevane sine læringsbehov og skulen sitt utviklingsbehov. Rådmannen ser positivt på den fellesskoleringa av arbeidsgjevar og arbeidstakarorganisasjonane som vil finne stad i februar Rådmannen meiner det i tillegg er viktig at KS har eigen opplæring for både administrativ og politisk leiing. Det er etter rådmannen sitt syn òg viktig at KS sentralt gjenopprettar ein god relasjon til lærarane sine organisasjonar slik at det gode samarbeidet lokalt kan vidareførast. Det kan gjerast ved å fortelje om dei gode historiene frå kommunar/skular som har lykkast. Pensjon Teksten i debattheftet gir etter rådmannen si meining er god beskriving av utfordringane knytt til pensjon. Rådmannen meiner at det viktigaste KS må prioritere i samband med pensjonsspørsmålet er å skape føreseielege rammer. Kommunane er pålagt å utarbeide fireårige økonomiplanar med realistiske tal. Det er ei svært krevjande oppgåve når pensjonskostnadane berre blir signalisert for eit år om gangen - og det kan kome store endringar knytt til premieavviket i samband med rekneskapsavslutninga. Leiing Leiing er svært viktig for å kunne skape gode resultat. I kommunal sektor utgjer lønskostnadane 60-70% av dei totale budsjetta. Det viser at dei tilsette er kommunen sin viktigaste ressurs. For at dei tilsette skal levere gode tenester er det viktig at det er sett av tilstrekkeleg med ressursar til leiing - og at leiinga har god kompetanse. Det fines eit stort spekter av leiarutviklingsprogram og utdanningstilbod for kommunale leiarar.

5 Rådmannen meiner at KS si rolle vil vere på eit overordna og strategisk nivå - i tillegg til å legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommunar og utarbeide felles styringsverktøy for alle kommunar slik at det blir lettare å vurdere eigne resultat. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune har følgjande innspel til KS i samband med strategikonferansen i 2015: 1. Eventuelle lønsmidlar til disposisjon i 2015 bør bli fordelt sentralt. Grunngjevinga for dette er at lokale forhandlingar krev mykje ressursar. Når det er forventa at det er små midlar til fordeling, så er fordelen med lokal lønsfastsetting ikkje stor nok til å forvare ressursbruken lokalt. 2. Hjartdal kommune ser ikkje behov for endringar i Hovudavtala. 3. KS kan bidra til gode lokale forhandlingar om arbeidsåret lengde og lærarane si arbeidstid ved god skolering av arbeidsgjevarrepresentantane både på administrativt og politisk nivå. I tillegg er det viktig at det er eit godt samarbeidsklima mellom partane sentralt slik at dette smittar over på lokalt nivå. Formidling av dei gode historiene er viktig. 4. KS må prioritere føreseielege pensjonskostnadar. 5. KS kan styrke kommunal leiing ved å fokusere på: - kommunestyret si rolle som arbeidsgjevar - samspelet mellom politikk og administrasjon - behovet for god leiing både kvalitativt og kvantitativt - forhandlingskompetanse - vidareutvikling av effektivitetsnettverka - utvikling av felles styringsverktøy for heile kommunal sektor Saksordførar:

6 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret THK Formannskapet /15 THK Saksansvarleg: Torunn Hovde Kaasa Arkiv: K2-K11 Arkivnr.: 14/2049 KOMMUNEDELPLAN FOR STIG OG LØYPER - 1. HØYRING FORELØPIG PLANOMTALE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 I Frisklivskoordinator PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLN FOR STIG OG LØYPER I HJARTDAL KOMMUNE Vedlagde dokument: Foreløpig planomtale Foreløpig kartskisse Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Plan- og bygningslova Friluftslova Viltlova Forslag til ny lov om motorferdsle Forskrift for Brattefjell/Vindeggen landskapsvernområde Saksgang: Kommunestyret vedtek å legge saka ut til 1. gongs høyring Bakgrunn for saka: I følgje planstrategien, som er vedteken, skal det utarbeidast ein kommunedelplan for stigar og løyper i Hjartdal kommune. Det er utarbeidd eit planprogram, som har vore ute på høyring. Dette legg rammene for prosessen og innhaldet i planen. Planprogrammet blei vedteke i kommunestyresak 44/14, møte 18. juni.

7 Formålet er tredelt: 1. Legge langsiktige arealrammer for stig- og løypesystemet i kommunen. 2. Sikre framføring av viktige turkorridorar, slik at vi får eit samanhengande stig- og løypenett i utfartsområda. 3. Gje grunnlag for å utarbeide vedtekter for finansiering av vedlikehald og drift av stig- og løypesystemet. Kommunedelplanen skal innehalde planomtale og plankart med tilhøyrande bestemmelsar. Vurdering: Kommunedelplanen legg bare fast arealbruk for stig- og løypesystemet. For anna areal gjeld arealdelen i kommuneplanen og godkjente reguleringsplanar. Idrettsanlegg i sentrumsnære område er ikkje med. I planomtala blir eksisterande stigar, som ikkje ligg inne i kartet, nye stigar, som er planlagt opparbeidd og merka, og omlegging av traséar spesielt omtalt. Gamle stigar og ferdsleårer, som er merka/som det er planar om å merke, blir også omtalt. I 1. høyringsrunde vil kartskissa og planomtala tene som grunnlag for uttaler og innspel. Alle innspel, som gjeld traséar, er lagt inn og har fått eit tiltaksnummer. I denne foreløpige planomtala gjer kommunen greie for overordna prinsipp og ei foreløpig omtale av innspel som har kome. Kommunedelplanen skal det gje oversikt og grunnlag for prioritering av oppkøyrde løyper vinterstid, kva for stigar som skal haldast vedlike/opprustast og kva for område ein ønsker å skjerme. Sentrale tema og utfordringar vil mellom anna vere: - Biologisk mangfald: Omsyn til villrein behov for kanalisering av ferdsle osv., omsyn til truga og sårbare plante- og dyreartar, jf kjende registreringar - Landskap: Plassering og utforming av traséar ved terrenginngrep - Universell utforming: Overordna prinsipp - Verknad for barn og unge sine interesser - Folkehelse - Beredskap og ulykker: Trafikktryggleik, skred - Kulturminne: Tilhøve til kjende kulturminne og kulturmiljø - Næringsinteresser - Sikre allmenn tilgang til merka og rydda stigar og løyper i utmark Behovet for parkeringsplassar for dagsturistar ved utfartsløyper skal vurderast i stig- og løypeplan. Det blir bede om innspel på dette i denne 1. høyringsrunde. Forslag til nye sykkeltraséar, mulege område for universell utforming og forslag på aktuelle område for snøskutertraséar vil bli vurdert etter 1. høyringsrunde. Det har kome nokre innspel frå Hjartdal Nord Utmarkslag på snøskutertraséar, som er foreløpige, da desse ikkje er avklart med grunneigarar og heller ikkje konsekvensvurdert. Det er uklart om utmarkslaget vil fremme desse forslaga. Forslag til ny lov om motorferdsle ligg til behandling i Stortinget. Skutertraséar, som er ført inn i verneområde, er uaktuelle, og er ikkje teikna inn i kartet. I samband med arealplanarbeidet, kom det inn 5 uttaler, som blei oversendt og blir vurdert i denne stig- og løypeplanen. Dette gjeld uttaler frå Trine Kahrs, Olaf Øverbø, Røyslia hytteforening, Stein Hansen i Steinsarmen hyttefelt og Inger og Ole-Øystein Grøgård.

8 Under føresetnad av at kommunestyret legg planen ut til offentleg ettersyn og høyring i møte 29.1., vil kommunestyret kunne behandle endeleg kommunedelplan for stigar og løyper med kart og tilhøyrande bestemmelsar i møte 3. juni. RÅDMANNEN TILRÅR: Med heimel i plan- og bygningslova vedtek kommunestyret å legge kommunedelplan for stig- og løyper i Hjartdal kommune ut til 1. gongs offentleg ettersyn og høyring. Saksordførar:

9 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 AEB Saksansvarleg: Anne E. Bamle Arkiv: K1-483, K3-&13 Arkivnr.: 15/44 HØYRINGSUTTALE TIL LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET - FRAMLEGG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BUPLIKTEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Landbruks- og matdepartementet HØRINGSNOTAT OG -BREV - OPPHEVING AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: LOV nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eigedom (konsesjonsloven) LOV nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelsloven) Saksgang: Formannskapet gir høyringsuttale på vegne av kommunen Bakgrunn for saka: Landbruks- og matdepartementet (LMD) sendte i oktober ut eit framlegg om å oppheve konsesjonsloven saman med et framlegg om å oppheve reglane om buplikt i odelsloven. Høyringsfrist er Konsesjonsplikta og buplikta vert foreslått oppheva. Det er ikkje framlegg om å erstatte desse med andre reglar. Oppheving av konsesjonsplikta inneberer òg at reglane om buplikt i odelsloven er foreslått oppheva.

10 Framlegget inneberer at erverv av fast eigedom ikkje lenger vil vere avhengig av løyve frå det offentlege (konsesjon). Framlegget inneberer òg at det ikkje lenger vil vere buplikt på landbrukseigedomar som er større enn den grensa som er satt i dag som minimumsgrense for buplikt. Viss framlegget blir vedtatt betyr det at det ikkje lenger er krav om buplikt på nokon landbrukseigedomar. Hjartdal er ein av 59 kommunar i landet som har lokale føresegner og nedsett konsesjonsgrense (nullkonsesjon) etter konsesjonslova 7. Hjartdal kommune har i tillegg oppheva unntaket for slektskap. Vert konsesjonslova oppheva fell heimelsgrunnlaget for føresegna bort. Regjeringa la fram framlegg om å fjerne priskontrollen i konsesjonslova 9, 1. ledd, nr. 9. Stortinget har utsett handsaminga av proposisjonen i påvente av handsaminga av framlegget om å oppheve heile konsesjonslova. Konsesjonslova Gjeldande konsesjonslov vart vedtatt 28. november 2003, og erstatta konsesjonslova av Lova trådde i kraft 1. januar 2004 og avgjerslesmyndigheit har sidan vert hjå kommunane. Lovens føremål går frem av 1: «Loven har til formål å regulera og kontrollera omsetnad av fast eiendom for å oppnå eit effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer og sikre eigar- og bruksforhold som er mest gagnlege for samfunnet, bl.a. for å tilgodesjå: 1. framtidige generasjonars behov. 2. landbruksnæringa. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. omsynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. omsynet til busetting.» Konsesjonsloven er grunna med at enkelte erverv kan vera i strid med samfunnets behov for å utnytte eigedomen, og opnar for at forvaltninga skal foreta konkrete avvegingar kor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonslova er ikkje ei spesifikk landbrukslov som einsidig skal tilgodesjå landbruket sine interesser, men har likevel størst betyding ved erverv av landbrukseigedom og i kommunar som har innført lokal forskrift om nedsett konsesjonsgrense for buplikt (0-konsesjon). I praksis fungerar konsesjonslova slik at alle erverv av fast eigedom er konsesjonspliktige, men med svært mange unntak. Det er dermed bare et fåtall saker som i realiteten vert konsesjonsbehandla. Det er to hovudtypar av unntak: 1) unntak pga. ervervar si stilling ( 4: ikkje konsesjon innan familie/nær slekt) og 2) unntak pga. eigedomen sin karakter ( 5: f.eks. ubebygd regulert eigedom, tomter under to dekar og bebygd landbrukseigedom med under 25 dekar dyrka jord og 100 dekar totalareal). Når eit unntak gjeld, må eigenfråsegn om konsesjonsfridom nyttast. Kommunen kontrollerar og stadfestar konsesjonsfridom på eigenfråsegna før innsending saman med skøyte for tinglesing. Når det ikkje er unntak frå konsesjonsplikt, må ervervar søke kommunen om konsesjon. Det er deretter anten delegert handsaming eller politisk, avhengig avdelegeringsreglement. Vedtaket vert sendt saman med skøyte til tinglesing.

11 Buplikt Det er tre typer buplikt som er heimla i konsesjonslova: 6 Lovfesta buplikt på landbrukseigedomar med våningshus, og over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka (samla nemnt som dyrka) jord eller over 500 dekar produktiv skog. Denne type buplikt gjelder i 5 år frå tilflytting og er ei personleg plikt. I tillegg må det vera våningshus som er egna som heilårsbustad, med veg, vatn og avløp. Dersom landbrukseigedomen er mindre enn 25 dekar dyrka jord, under 100 dekar totalareal og egna heilårsbustad er denne omfatta av lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon). 11 Buplikt som vilkår i konsesjonssak, der kommunen finn at busetnadsomsynet skal vektleggast. Ved slik buplikt er det vanlegvis krav om 5 år personleg buplikt, eller krav om upersonleg buplikt. 7 Buplikt etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon). Desse lokale forskriftene er vedtatt av kommunestyra i dei respektive kommunane, for å hindre at bustadhus for fast busetting i regulerte og uregulerte områder vert nytta som fritidsbustad, og inneber at det er buplikt ved erverv av heilårsbustad som har vore/er nytta som heilårsbustad, samt for bustadtomter i regulerte bustadområde. Denne type buplikt gjeld så lenge vedkommande eig bustadhuset, men kan oppfyllas ved upersonlig buplikt, f.eks. utleie. Det er unntak for erverv innan familie/nær slekt at dei kan nytte eigedommen som fritidsbustad. Dersom ervervar av eigedom med buplikt ikkje kan/vil oppfylle buplikta er ikkje unntaket frå konsesjonsplikt oppfylt, og vedkommande må søke konsesjon. Konsesjonslova har reglar om oppfølging dersom konsesjon ikkje vert gitt eller vilkår ikkje vert overhalde. Odelsloven inneheld også nokre reglar om buplikt som visar til reglane i konsesjonslova. Her er mellom anna buplikta eit minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for ein annan som har overtatt eller vil overta eigedommen. Brot på buplikta kan føre til odelsløysing (andre med «dårligare odel») kan søke eigedommen løyst på odel på bakgrunn av brot på buplikta. Regjeringa grunngjev framlegget med oppfølging av si regjeringsplattform. Dei kan ikkje sjå at nokon av omsyna bak lovane er tungtvegande nok til å ville oppretthalde den kontrollen med omsettinga som konsesjonslova inneber. Høyringsnotat utdyper dette i følgjande punkt: Den einskilte grunneigar skal få større råderett over eigen eigedom. Privat eigedomsrett er grunnleggande rett. Loven legg føringar for eigars rett til å disponere over eigen eigedom, t.d. kven han vil selje til og til kva for pris. Eigar av eigedom med buplikt kan ikkje sjølv velje sitt busted før bupliktsperioden er omme. Konsesjonslova fører til at eigar ikkje er viljug til å legge eigedom ut på ope sal. Slik er lova eit hinder for eit effektiv marknad for omsetting av konsesjonspliktige eigedomar. Regjeringa meiner dette fører til svekka rekruttering til næringa og at det er/vert vanskeligare å få kjøpe tilleggsjord. Konsesjonslova svekkar investeringslysta avdi eigar ikkje veit om han får att sine investerar ved eit eventuelt sal. Svekka investeringslyst kan føre til svekka driftsgrunnlag. Det er ikkje dokumentert at buplikta verkar etter si hensikt. Det er ingen eintydige rapportar om at buplikta fører til auka busetting. Buplikta kan vere vanskeleg å oppfylle på grunn av manglande arbeid. Buplikta er prisdempande og fører til at færre eigedomar vert omsett.

12 Vurdering: Regjeringa har eit ønske om å gjennomføre forenkling i det offentlege og å redusere landbruksbyråkratiet. Handsaminga av eigenfråsegner om konsesjonsfridom, søknadar om konsesjonsfridom og oppfølging av buplikta krev ressursar til sakshandsaming i kommunal og statleg sektor. Priskontroll/kontroll med omsetting I Hjartdal kommune er det mange mindre eigedommar som i dag er konsesjonspliktige og ved å oppheve konsesjonslova vil verte attraktive i marknaden. Hjartdal er del av eit stort bu- og arbeidsmarknad og oppheving av konsesjonsplikten kan vere positivt. Vern om landbruket sine produksjonsareal Plan og bygningslova har i dag reglar om vern av produktive areal som formål. Denne lova vil ikkje fullt ut ivareta konsesjonslovas føremål med tanke på eigedomsstrukturen i landbruket. I dagens konsesjonslov skal det berre gjevas konsesjon til sameige og AS berre i heilt spesielle tilfelle. Ved ei oppheving av konsesjonslova vil selskap, utanbygds- og utenlandsbuaende kunne kjøpe opp landbrukseigedomar. Det er eit politisk mål å auke matproduksjonen og ut frå eit slikt perspektiv er viktig å bevara matjorda og andre ressursar til matproduksjon. Det er truleg at uoversiktlege eigarforhold vil gje mindre oversikt over bruk av landbrukseigedommane og den dyrka jord. Forskrift om nedsett konsesjonsgrense (0-konsesjon) Det er etter rådmannen sitt skjønn ikkje viktig for Hjartdal kommune å halde på den lokale føresegna om nedsett konsesjonsgrense etter konsesjonslova 7. Kommunen opplever ikkje som andre hyttekommunar gjer - stort press om kjøp bustadeigedomar som fritidseigedom. Konklusjon Gjeldande konsesjonslov inneheld viktige målsetningar for landet sine naturressursar og for landbruket. Det går fram av høyringsnotatet at det er usikkerheit knytt til verknaden av dei ulike reglane i lova. Det medfører også at det vil vera usikkert kva konsekvensane vil vert. Viktig spørsmål knytt til eigarstruktur og busetting er ikkje diskutert. Høyringsnotatet gir ikkje grunnlag for å kunne konkludere med at fjerning av konsesjonslova vil styrke den private eigedomsretten og gje den enkelte bonde større råderett over eigen eigedom. Bupliktreglane i konsesjonslova har verka preventivt på ein del overdragingar i norsk landbruk dei siste 40 åra. Bygdene i Norge slit framleis med panikkoverdragingane i 1974, men no er det neste generasjon som stend for tur. Tidspunktet for å foreslå og oppheve konsesjonslova er soleis gunstig for alle dei som ynskjer å eige og fjernstyre landbrukseigedomar frå sentrale strøk, men tidspunktet er tilsvarande øydeleggjande for bygdene. Norge har framleis behov for ein konsesjonslov som kan verke preventivt på ei utvikling i retning av massenedlegging av driftseiningar i landbruket. Fjerning av prisregulering kan gjere det vanskelegar for unge å oveta landbrukseigedom og satse på landbruk som næring og dermed hindre rekruttering til landbruket. Omsynet til rekruttering til landbruket og omsynet til busetting er tungtvegande grunnar som tilseier at konsesjonslova og reglane om buplikt i odelslova bør oppretthaldast. For Hjartdal kommune vil ei oppheving konsesjonslova mogleg ikkje ha stor verknad med tanke på prisnivået da prisnivået på gardsbruk i dei aller fleste tilfelle allereie er lik marknadsprisen.

13 Når det gjeld 7 i konsesjonslova har det i dei seinare åra ikkje vore handsama mange saker og i dei flest av sakene har fritak for buplikt vorte innvilga. Ved å fjerna forskrifta om nedsett konsesjonsgrense i Hjartdal kommune vil ein og kunne skape meir positivitet og at fleire vil flytte til kommunen og busette seg fast. For administrasjonen i kommunen vil ei fjerning av konsesjonslova ikkje ha stor verknad på arbeidsmengda då det er relativ få saker i denne kategorien. RÅDMANNEN TILRÅR: Hjartdal kommune har handsama framlegg om å oppheve konsesjonslova og buplikta, men meiner at både konsesjonslova og buplikta bør vidareførast. Formannskapet vil særleg legge vekt på Konsesjonslova bidreg til landbrukseigedomar har fast busetting og er i drift. Buplikta med 0 konsesjonsgrense er i dag eit verkemiddel for busetnad i Hjartdal kommune, men ein ser at det er få saker som kjem under denne føresegna. Formannskapet meiner samstundes at det er viktig å oppretthalde lova om konsesjon for å kunne regulere og kontrollere omsetnad av fast eigedom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsareal og sikre eigar- og bruksforhold som er mest gagnlege for lokalsamfunnet. Formannskapet kan i tillegg ønske seg meir lokalt sjølvstyre i lova.

14 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /15 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-203 Arkivnr.: 14/3212 HØYRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Det kgl. finansdepartement OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN- HØRING Vedlagde dokument: Ingen Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om betaling og innkreving av skattekrav (skattebetalingslova) av Saksgang: Formannskapet vedtek Bakgrunn for saka: Regjeringa har foreslått å overføre skatteoppkrevjinga frå kommunane til Skatteetaten. I brev av vart forslaget sendt ut på høyring med høyringsfrist Grunngjevinga frå regjeringa er avbyråkratisering og effektivisering (reduksjon i talet på årsverk). Regjeringa forventar å spare om lag årsverk og over tid ein innsparing på ca. kr. 370 mill pr. år. Vurdering: Generelt: Skatteinnkrevjinga i Noreg er i dag særs effektiv med ein løysingsgrad på 99,7% som eit gjennomsnitt på ulike skatteartar (Hjartdal ligg her svært godt an). Ein skal ikkje utelukke at ei

15 overføring av innkrevjinga til Skatteetaten òg kan gi gode resultat. Etter rådmannen sitt syn finst det argument både mot og for ei slik endring. Argument for endring: a) Enklare styring og effektivisering ved at ressursar og aktivitetar kan samordnas. Økt standardisering ved at det blir langt færre einingar. b) Reduserer variasjon i innsats og resultat ved at einingane blir større. c) Mogelegheiter for økt spesialisering/kompetanseheving d) Stordriftsfordelar e) Variasjon i ressursar og resultat f) Utfordringar med inhabilitet ved små kontor Argument mot endring: a) Høg løysningsgrad (99,7%) Det skal til ein svært liten reduksjon i løysingsgraden før reduksjonen i talet på årsverk blir spist opp av redusert løysingsgrad (eit fall på ca. 0,1%). Det er sannsynleg at god lokalkunnskap er ei av årsakene til den høge løysningsgraden. Samanliknar ei løysningsgraden på innkrevjing av meirverdiavgift som krevjast inn av Skatteetaten, er denne på 99,4%. Når det gjeld løysningsgraden for arbeidsgjevaravgift som krevjast inn av Skatteoppkrevjaren, er denne på 99,8% (i Hjartdal 99,96%) dvs. på landsbasis, 0,4% høgare. I kroner utgjer denne differansen svært store beløp. b) Stor nærleik og god brukarservice ved ein desentralisert innkrevjing. c) Interkommunalt samarbeid er allereie etablert ein rekkje stader i landet. I Kongsbergregionen er det t.d. etablert eit prosjekt som skal sjå på samarbeid på bl.a. økonomifunksjonar der samarbeid om skatteoppkrevjarfunksjonen er ei av oppgåvene som vil bli vurdert. d) Kommunereformprosessen. Det er sett i verk ein omfattande kommunereformprosess som det er naturleg å forvente at vil påverke organiseringa av skatteoppkrevjarfunksjonen. e) Styrkar det faglege nivået i kommunen, ikkje minst når det gjeld innkrevjing av kommunale krav. f) God distriktspolitikk ved at arbeidsplassar blir oppretthalde i distrikta Konklusjon I sum er rådmannen av den meining at argumenta for å behalde dagens ordning med kommunal innkrevjing veg tyngre enn argumenta for overføring av oppgåva til Skatteetaten. Hovudargumenta for dette er; ein bør avvente resultatet av kommunereformprosessen, dagens særs gode resultat og ønskje om å behalde lokal kompetanse i kommunane. RÅDMANNEN TILRÅR: At følgjande høyringsuttale blir gitt: Hjartdal kommune meiner at dagens ordning bør oppretthaldast med følgjande argument: a) Det er naturleg å avvente resultatet av kommunereformprosessen. Rådmannen forventar at det som eit resultat av denne, vil bli færre og større kontor som vil styrkje og jamne den faglege kompetansen mellom kontora. b) Den svært høge løysingsgraden. Ved ei endring ligg risikoen i første rekkje på ein reduksjon og ikkje det motsette da ein allereie er nær 100% løysningsgrad. c) Lokal kompetanse. Dagens ordning styrker den faglege kompetansen i kommunane som kjem andre oppgåver i kommunane til gode.

16

17