Regional vannforvaltningsplan til høring

Transkript

1 Arkivsak-dok Saksbehandler Bendik Eithun Halgunset Saksgang Møtedato Fylkesutvalget Regional vannforvaltningsplan til høring FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Høringsdokument for regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag legges ut på høring fra 1. juli 31. desember Merknader framkommet der og etter VRU-møtet legges ut som vedlegg til høringsdokumentet.. VEDLEGG: 1. Høringsdokument: «Regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag». Høringsdokumentet inneholder også: a. Høringsbrev (side 8) b. Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven og Indalsälven (vedlegg 4 i Regional vannforvaltningsplan) c. Planbeskrivelse (vedlegg 5 i Regional vannforvaltningsplan) 2. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Trøndelag 3. Innkomne merknader til Regional vannforvaltningsplan (under/etter VRU-møte 23. mai), ref. pkt. 2 under fylkesrådmannens innstilling. 4. Andre refererte dokumenter i saken: a. Vannforskriften. Se b. Tiltaksanalyser for vannregion Trøndelag. Se c. Kalender for vannregion Trøndelag vårsesjonen 2014 d. Referat fra AU- og VRU-møter 2014 GJELDENDE FORUTSETNINGER: BAKGRUNN: Vannforskriften ble gjeldende 1. januar Forskriften innfører prinsippene fra EUs rammedirektiv for vann, vanndirektivet, i norsk rettspraksis og forvaltning. Vannforskriften fastsetter tverrsektorielle rammer for å beskrive miljømål i vannforekomstene våre. På den måten skal vi sikre en bærekraftig bruk og beskyttelse av alle vannressurser i Norge. Alt vann skal med utgangspunkt i dette vurderes likt og innenfor sitt nedslagsfelt. Dokumentnr.: side 1 av 9

2 Regionale vannforvaltningsplaner er utarbeidet og skal vedtas med tiltaksprogram som sikter mot oppfylling av fastsatte miljømål. Utarbeidelsen har skjedd i samarbeid og dialog med berørte parter innen offentlig forvaltning og privat næringsliv, samt interesseorganisasjoner og privatpersoner. Vannforskriften styrer planarbeidet med klare krav til måldatoer, prosess og måloppnåelse. Fylkeskommunenes handlingsrom begrenses av dette. Fristen for å legge forslaget til regional vannforvaltningsplan ut på høring er satt til 1. juli Etter vedtak i fylkestingene skal planen i 2015 til endelig godkjenning av Kongen i statsråd (frist for oversending 1. juli 2015). Regional plan gjelder fra I tråd med vannforskriften er alt vann i Norge delt inn i forvaltbare forekomster. Denne inndelingen baserer seg enten på forekomstenes utbredelse (f.eks. tjern og innsjøer) eller deler av en elv eller bekk ut fra nærmere vurderinger (store elver deles f.eks. inn i flere segmenter). Kystvann deles inn etter lignende logikk som elver og bekker. Kjente påvirkninger ved en lokalitet langs kysten (f. eks. gammel utskipingshavn for mineraler) kan lede til at en del av kysten avgrenses som egen forekomst. Inndelingen i forekomster gjør det mulig å drive hensiktsmessig forvaltning av vannet vårt. Vannregionen har følgende organisering: a. Vannregionutvalget (VRU) er regionens øverste organ. Her deltar oppnevnte medlemmer for alle etatene som inngår i regionen (kommuner og regional stat). I tillegg kan alle interesserte eller berørte parter ta del i møter og arbeid for å gi innspill eller holde seg oppdaterte. VRU har godkjent høringsdokumentet i møte av 23. mai Kirsti Leirtrø (AP) fra Sør-Trøndelag fylkeskommune leder VRU. Tor-Erik Jensen (H) fra Nord-Trøndelag fylkeskommune er nestleder. b. Arbeidsutvalget (AU) forbereder saker til behandling i VRU. AU består hovedsakelig av fagpersoner fra de enkelte etatene i vannregionen. Kjennetegn for AU i vannregion Trøndelag er godt samarbeid og relativt god oppslutning fra de involverte partene. Våren 2014 har vært preget av hyppige møter og stor utveksling av informasjon mellom AU og VRM for å få et godt grunnlag for den regionale planen. c. Vannregionmyndigheten (VRM) samordner arbeidet med vannet i vannregionen og har overordnet ansvar for gjennomføring og prosess i vannregionen. For vannregion Trøndelag er VRM tillagt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det understrekes at det ikke følger noen egentlig myndighet med arbeidet. Fylkeskommunene i vannregionene er planmyndighet som tidligere. Det samme gjelder øvrige etater: de har beholdt sitt ansvar og myndighet, men har fått en ny oppgave om å samordne forvaltningen av vannet etter vannforskriften i samarbeid med VRM. d. Vannområdene (VO). Disse danner geografiske avgrensninger som følger nedslagsfelt. I vannregion Trøndelag har vi totalt 14 vannområder. Områdene skal etter vedtatt planprogram ha en prosjektleder eller sekretær som driver arbeidet til Dokumentnr.: side 2 av 9

3 daglig. I tillegg nedsettes et interkommunalt vannområdeutvalg (VOU) som fyller samme rolle som VRU på lokalt plan. Dette skal være politisk styrt. Vannforskriften forutsetter samarbeid om vannet innenfor nedslagsfelt. Disse følger vannet fra det treffer bakken øverst i vassdragene våre til det renner ut i havet. Ytre grense etter vannforskriften ligger 1 nautisk mil utenfor grunnlinja. Dette gjør at interkommunale og tverrsektorielle samarbeid er nødvendige for å løse oppgaven (vannet følger ikke kommunegrensene). Vannregion Trøndelag omfatter derfor grovt sett alt vann fra grensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland i Nord, og mellom Møreog Romsdal og Hedmark, og Sør-Trøndelag i Sør. I øst følger vannregionen samme prinsipp, noe som forutsetter godt samarbeid med Sverige både for vann som renner mot Norge og fra Norge. Riksgrensen definerer uansett forvaltningsansvaret, men mottakerlandets forvaltningsprinsipper skal følges. Videre er vannregionen delt inn i vannområder. Disse representerer nedslagsfelt. I vannregion Trøndelag finnes 14 vannområder, 2 av disse er grensevannområder med avrenning til Sverige. Hvert vannområde må samarbeide om forvaltning av vannet, og skal etter vedtatt planprogram etablere et interkommunalt samarbeid. 5 av 12 (14) vannområder har fungerende samarbeid med prosjektleder eller sekretær ansatt for å følge opp arbeidet i vannområdet (Ytre Namdal og Ytre Namsen (felles), Namsen, Nordre Fosen, og Nea-Nidelva (under oppbygging). 1 vannområde (Orkla) har samarbeid men er under omorganisering. De øvrige vannområdene samarbeider ikke etter vannforskriften, noe som vanskeliggjør vannregionmyndighetens oppfølging. Merk at de to grensevannområdene administreres av Namsen vannområde. Vannområdene skal organisere og drive arbeid etter vannforskriften lokalt, med god støtte og veiledning fra vannregionmyndigheten. Forberedelsen til regional vannforvaltningsplan omfatter: o o Dokumentet «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» som ble godkjent av VRU i august 2013 (ajourført i februar 2014). Dette viser en gjennomgang av status og påvirkningsbilde for alt vann i vannregion Trøndelag. Gjennomgangen er gjort på vannområdenivå, og sammenfattet i dokumentet. Utfordringsbildet tegnes dermed opp og legger en kurs for planarbeidet. Dokumentet «tiltaksprogram for vannregion Trøndelag» gir en oversikt over tiltaksbehovet sortert etter kategori og type påvirkning. Dette bygger på etatenes tiltaksanalyser som ble gjennomført i 2013, og viser konkrete forslag til relevante tiltak i påvirkede vannforekomster i Trøndelag. Her handler det først og fremst om forekomster som har risiko for å ikke nå miljømålet uten iverksetting av tiltak innen Programmet er forsinket, men datagrunnlaget er klart. Ferdigstilles innen 1. juli. Dokumentnr.: side 3 av 9

4 Et eksempel kan være sterkt forurensede bekker som følge av kommunale avløp, der relevant tiltak kan være avskjæring av kloakkledninger etc. Et annet kan være forslag til utbedring av kulverter under vei eller bane for å restaurere fiskevandring. Tiltakene skal kostnadsberegnes og kost-nytte skal vurderes. Sammendrag av tiltaksprogrammet høres sammen med vannforvaltningsplanen. o o Dokumentet «planprogram for vannregion Trøndelag ». Dette forklarer hvordan vannregionen skal arbeide og samarbeide for å nå fram til miljømålene i Viser også gangen i arbeidet og krav til organisering lokalt og regionalt. Overvåkningsprogram for vannregion Trøndelag. Disse er utarbeidet av Fylkesmannen i vannregionen, og viser en vurdering av behovet for overvåkning og kunnskapsinnhenting år for år, forekomst for forekomst. Framstillingen i Nord- og Sør-Trøndelag er ulik, og det har av Fylkesmannsembedet blitt vektlagt ulike hensyn i utarbeidelsen av programmet (høy detaljeringsgrad i Sør-Trøndelag, avgrensninger ut fra kjent problematikk i Nord-Trøndelag). Sentral veiledning har vært uklar. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Inneværende år har vannregion Trøndelag utarbeidet høringsdokument for regional vannforvaltningsplan for Arbeidet har vært ledet av VRM i tett samarbeid med AU, delvis løpende gjennom vårsesjonen og i 3 møter fra januar til mai. VRU har vært innkalt til møter 7. februar for informasjon, og 23. mai for godkjenning av foreliggende høringsdokument. Forslaget følger nasjonal mal for regionale vannforvaltningsplaner vedtatt av Miljødirektoratet og vannregionmyndighetene, og inneholder informasjon om: a. Vannregionen vår, inndeling i vannforekomster, organisering og målsetninger med planen. b. Framgangsmåte, medvirkning og prioriteringer, med en trendanalyse for vannregionen. c. Status for vannet i vannregion Trøndelag med påvirkningsgjennomgang og risikovurderinger (risiko for å ikke nå miljømålsetningene innen 2021). d. Oversikt og gjennomgang av standard miljømål, unntak og tiltakssammendrag. e. Diverse vedlegg, inkludert grensevassdragsdokument. Kapittel 1 «regional vannforvaltningsplan» beskriver hvordan vannregion Trøndelag framstår rent geografisk med oppsummering og inndeling av vannforekomster. Videre beskrives vannområdenes inndeling og organisering, med informasjon om ledere der disse har blitt oppnevnt. Dokumentnr.: side 4 av 9

5 Formålet med planen er å beskytte alt vann mot forringelse, og forbedre eller gjenopprette tilstanden. Planen gir regionale og statlige føringer til regionale statlige etater og kommunene i vannregionen for å nå målet om at alt som lever i og av vann skal kunne opprettholde livsgrunnlaget og at det naturlige økosystemet skal være i balanse. I tillegg skal vannet kunne brukes av alle mennesker, både til næring, rekreasjon og fritidsaktiviteter. Hensikten med planen er å legge til rette for tydelige prioriteringer slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. 4 vannområder i vannregion Trøndelag har deltatt i den såkalte «pilotfasen», som i praksis var 1. planperiode. Disse er Foldafjorden (slått sammen med Ytre Namdal nå), Stjørdalsvassdraget, Nidelva og Gaula. Erfaringer, resultater og planer fra disse områdene har blitt rullert inn i det nye planforslaget. Endringer i inndeling av vannområder er omtalt i kap. 1. Kapittel 2 «hvordan har vi jobbet og prioritert?» beskriver hvordan arbeidet med utarbeidelsen har foregått. Her henvises det til møtereferater på vannregionens hjemmesider ( Uenigheter som framkom under arbeidet med «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er også gjengitt. Uenighetene henger sammen med at vannregionen venter på avklaringer om lakselus og rømt oppdrettslaks fra sentralt hold. Plikten og muligheten til medvirkning i arbeidet er utfyllende beskrevet i kap Kapittel 2.3 «trendanalyse» følger av den sentrale malen for arbeidet, og inneholder en oversikt over framskrivninger med betydning for arbeid med vann i vannregionen. Det har vært rettet innvendinger mot at kapitlet står så langt framme ettersom innholdet gjelder trender fram i tid og får betydning etter iverksetting eller i forlengelse av denne planen. Logisk burde derfor kapitlet stått lenger bak i planen. Vannregionmyndigheten har etter diskusjon i AU valgt å holde fast på føringene etter malen, derav plasseringen. Kapittel 2.5 «vesentlige vannforvaltningsspørsmål» oppsummerer dokumentet som var på offentlig høring i Dokumentet kan leses på Kapittel 3 gir en oversikt over påvirkningssituasjonen for vannet i vannregionen, delt inn etter vanntype (elv, innsjø, kystvann). Inndelingen av påvirkninger følger EUs felles kategoriinndeling (se vedlegg 2 for forklaringer). «Diffuse» påvirkninger som omfatter det meste av forurensning framstår som den hyppigst forekommende i vannregion Trøndelag, mens «hydromorfologiske» påvirkninger kommer som nummer 2. Informasjonen som framkommer i diagrammene stammer fra databasen vann-nett, og inneholder oppdaterte data fra miljøforvaltningen. Miljøtilstandsoversikten viser hvordan status for vannet i vannregionen vurderes å være med utgangspunkt i kjent kunnskap. Dette handler om økologisk status, altså et mål som tar utgangspunkt i naturtilstanden til den enkelte vannforekomsten (uten menneskelig påvirkning) og definerer avvik fra denne. Her benyttes en 5-delt skala som er felles for Europa (se figur på side 37 i planen). For denne delen av arbeidet er vi helt avhengige av fagkompetansen som sitter hos Fylkesmannen og sektorapparatet. Fylkesmannen kvalitetssikrer informasjonen fortløpende. Dokumentnr.: side 5 av 9

6 I forlengelsen av denne inndelingen settes miljømål for vannforekomstene. De skal opp på minst «god» økologisk tilstand, og for å oppnå det må det iverksettes tiltak. Risikobegrepet som forklares mot slutten av kapitlet viser risiko for å ikke oppnå miljømålet. Figurene viser hvor mange av forekomstene som ikke vil nå miljømålet innen 2021 (minst «god økologisk tilstand), med mindre det gjennomføres tiltak. Målet er at alle vannforekomster skal nå minst «god» økologisk tilstand i Kapittel 4 setter miljømål for vannet i vannregion Trøndelag etter kravene som vises i figuren på side 37. Standard miljømål som gjelder alt vann er minst «god økologisk tilstand» i Etter omfattende diskusjoner i AU har vannregion Trøndelag beskrevet framgangsmåte og begrensninger for å kunne oppnå dette (kap ). Merk at dette omhandler rennende overflatevann. For kapittel er det ikke konkretisert hvilke forekomster som inngår i oversikten. Her mangler tilbakemeldinger. Kapittel 4.3 beskrives nærmere i drøftingen. Kapittel 4.4 beskrives nærmere i drøftingen. Kapittel 4.5 beskrives nærmere i drøftingen. Merk at det har kommet til en del tekst til kapitlet. Dette finnes i merknadsdokumentet som ligger som vedlegg til planen. Kapittel 4.7 viser i korthet en oppsummering av hvor mange forekomster som skal oppnå ulike tilstander innen utløpet av planperioden. Merk: den regionale vannforvaltningsplanen griper ikke inn i de enkelte sektorenes egne vurderinger og gjennomføringer, men skal meisle ut en omforent kurs for forvaltning av vann i vannregionen fram til DRØFTINGER: Det er viktig å minne om at dette planarbeidet avviker fra normal fylkeskommunal planlegging ettersom vannforskriften tydelig sier at det er fylkeskommunenes oppgave ved vannregionmyndigheten, å forberede og legge et forslag til regional vannforvaltningsplan på høring innen 1. juli Fylkesutvalgets handlingsrom begrenses av dette, i og med at det ikke åpnes for utsettelse. Vannregionmyndigheten minner også om at tiltaksprogrammet ikke skal til vedtak i FU, men fungerer som et grunnlag for planforslaget. Sammendrag av programmet inngår i planen. Vannregionmyndighetens rolle er flerdelt. Fylkeskommunens rolle som planmyndighet opprettholdes og vi skal samordne alle sektorers innsats for å ferdigstille en regional vannforvaltningsplan. Oppgaven er formidabel og til tross for at arbeidet har pågått en tid, oppleves det likevel som at dette har kommet litt overraskende på forvaltningsapparatet. Dette kan henge sammen med det selvstendige sektorapparatet i Norge (autonome forvaltningsenheter), at det mangler sentrale krav til organisering (bare anbefalinger), men Dokumentnr.: side 6 av 9

7 også at det har blitt avdekket et påvirkningsbilde som er sammensatt og komplekst. Påvirkningene er nok mer omfattende enn man gjerne hadde en forestilling om at de var. Høyt til fjells og langt fra folk har vi mye bra vann, men vannet der vi bor eller driver aktivitet er utsatt for store påvirkninger og press som forstyrrer den økologiske balansen, livsbetingelsene og kvaliteten i slik grad at vi må gjøre tiltak. Det er her essensen i vannforskriften ligger og skal ta hensyn til samfunnet og miljøet samtidig. Der skal denne planen spille en avgjørende rolle framover. Arbeidet følger svært mange linjer, og er preget av ressursknapphet (særlig på personell både regionalt og lokalt), samt sterk styring fra statlig hold. Vannområdene er tungt involvert i arbeidet gjennom lokale prosjektgrupper, AU og VRU, men for vannregionmyndigheten oppstår det mange avveininger i forhold til å både levere et verktøy for den lokale konkrete forvaltningen, samtidig som vi tilfredsstiller Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementets krav. Her etterlyser vannregionmyndigheten en sentral avklaring på hvem brukerne av dokumentet skal være. Framdriften i utarbeidelsen av den regionale vannforvaltningsplanen har i praksis skjedd siden årsskiftet De lokale tiltaksanalysene ble ferdigstilte da. Dette var en meget krevende ny oppgave som medførte omfattende kursing og oppfølging. Eksemplet illustrerer tydelig behovet for stram oppfølging av vedtatt planprogram, samt forpliktende interkommunale løsninger med fokus på å løse oppgaver etter vannforskriften. Det eksisterer stort sett overalt et eierskap til vannet i Trøndelag, men oppgaven etter vannforskriften krever at man tenker på vannet på en ny måte og løfter tankegangen ut av den kommunale eller statsetatlige rammen. Lokalt savner vi at halvparten av vannområdene oppretter funksjonelle organiseringer. Erfaring har tilsagt at vi ønsker å anvende lokal kompetanse og kapasitet, og det finnes penger til å støtte opp under løsningene. Dette organiseres i fellesskap med Fylkesmannen. Mangelen på en helhetlig organisering i hele vannregionen gjør at arbeidet har blitt kraftig forsinket samt at vi ikke får opp tverrsektorielle diskusjoner i tilstrekkelig grad. Vannregionmyndigheten vil berømme vannområdene som har organisert sitt samarbeid. Dette har vært til uvurderlig hjelp. I tillegg ser vi en økende bevissthet rundt hvordan bruk og vern av vann skal planlegges i tråd med vannforskriftens prinsipper, og dette vil på sikt kunne bli det viktigste resultatet av arbeidet. Vannregionmyndigheten vil særlig framheve vannområdene Nordre Fosen og Namsen som forbilledlige mht. lokal forankring, interesse og oppfølging. De viser at vannområdene kan være en arena for å fremme saker og opplysninger med relevans for vannforvaltningen, og ikke minst for å diskutere uenigheter og ev. fremme løsninger i fellesskap. Det har fra vannregionmyndighetens side vært invitert til dialogmøter med ulike bransjer i løpet av vinteren Havbruksnæringen, kraftbransjen, friluftsinteressene og villaksnæringen takket ja til møter. Disse interessegruppene fikk da anledning til å ta tidlig del i arbeidet og sette preg på det gjennom innspill. Det er en kjensgjerning at det finnes uenigheter om påvirkninger og behov for tiltak mellom flere av disse interessegruppene, og et formål har derfor vært å få belyst hva planen tar sikte på og hvilken rolle dette kan få for de enkelte gruppene. Dokumentnr.: side 7 av 9

8 For det lokale arbeidet er det av stor betydning at vannregionen vår består av 48 kommuner med til dels svært forskjellige forutsetninger for å kunne delta i og løse oppgaven. Fra storbyen Trondheim, til kystkommunene Fosnes og Snillfjord, øykommunene Frøya og Leka og fjellbygdene Holtålen og Røyrvik er det et svært stort spenn i ressurser og kompetanse. En prioritert oppgave for vannregionmyndigheten har opplæring og kompetanseheving, men store avstander og lite tid er begrensende faktorer som påvirker arbeidet. Der vannområdene samarbeider har det vært enklere å få til dette. I forrige planperiode (pilotperioden eller 1. planperiode) lå vannregionmyndigheten hos Fylkesmannen. Etter 2010 ble oppgaven overført til fylkeskommunene, og underlagt politisk kontroll. Forvaltningsplanen for vann som gjaldt for pilotvannområdene Gaula, Nidelva, Stjørdalselva og Foldafjorden inneholdt prioriteringer av tiltak samt oversikter over SMVF. Arbeidet med fastsetting av miljømål, prioriteringer og SMVF ble utført av Fylkesmannen selv, og har blitt utsatt for omfattende kritikk i etterkant. Vannregionmyndigheten har etter overføring til fylkeskommunen valgt å involvere lokale krefter for å få fastsatt miljømål og gjennomføre prioriteringer. Dette har ikke lyktes i fullstendig grad, og plandokumentet bærer derfor preg av svakheter når det gjelder konkretiseringer. Vannregionmyndigheten anser høringsperioden som svært viktig for å bringe fram de nødvendige konkretiseringene. Lignende utfordringer har fulgt forekomster som skal ha strengere miljømål (f.eks. drikkevann) eller omfattes av ulike unntak (f.eks. SMVF eller utsettelse av frist pga. kunnskapsmangel). Etter vannforskriften skal slike vurderinger skje i sektorapparatet, bestemmes i vannområdene, og deretter kommuniseres til vannregionmyndigheten. Dette har i svært liten grad skjedd, og det har pr. dato ikke kommet informasjon om behov for unntak eller strengere miljømål. Dette framstår mangelfullt sett i lys av at man f.eks. har gitt uttrykk for et stort kunnskapsbehov. Når det gjelder prioriteringer av tiltak er dette tett knyttet opp mot kost-nyttevurderinger. Her har det manglet tydelige avklaringer fra sentrale myndigheter, og vannregionene har derfor ikke løst denne delen av oppgaven komplett. Få sektorer, inkl. kommunene, har levert svar på dette noe som gjør prioriteringer av tiltak/innsats svært vanskelig. Det framgår ikke tydelig av tiltakssammendraget hvor stor effekt gjennomføring av tiltak vil få for vannøkologien i Trøndelag. Ferdigstilt tiltaksprogram vil presentere dette i diagram for å klargjøre hvor stor effekt gjennomføring av foreslåtte tiltak vil få på vannmiljøet vårt. Overordnet ser vi at utfordringene på vannmiljøet i vannregion Trøndelag er svært sammensatt, men som forklart tidligere, peker forurensning fra en rekke kilder seg ut, sammen med fysiske endringer (dammer, vannføringsendringer, vandringshindre etc.). På detaljert nivå nyanseres dette betydelig, og det kan mange steder være en helt annen påvirkning som preger en vannforekomst (ørekyte f.eks). Prinsippet om at forurenser betaler skal følges opp med dette arbeidet. Som illustrert i planutkastet mangler vi god kunnskap om status mange steder, og der ligger en sentral utfordring for kommende planperiode. Samtidig bør vi ikke stadig kreve mer kunnskap, men Dokumentnr.: side 8 av 9

9 også handle der årsakssammenhenger er kartlagte og løsninger finnes. Det lar seg gjøre i svært mange tilfeller sett under ett. Mangelen på sentral oppfølging har vært vanskelig å håndtere. Dette gjelder ikke hele planarbeidet, men at veiledning for en så sentral del som f.eks. SMVF ikke kom før i mars 2014 gjør at det blir uoppnåelig å få på plass en god oversikt i tide til planen skal på høring. Det svekker arbeidet kraftig, særlig i lys av at vi har svært mange kandidater til SMVF i vannregionen. Det samme gjelder gjennomføring av kost-nytteanalyser for tiltak, og for sen ferdigstilling av database for innsamling av tiltak for alle vannforekomster (senhøst 2013). Kommentar om handlingsprogram: dette er ikke ferdigskrevet grunnet uklarheter omkring behovet. Avklaring kom fra Miljødirektoratet så sent som 9. mai Programmet skal følge planen, og blir ferdigstilt i løpet av høringsperioden. Fristen for ferdigstilling er satt innen utløpet av høringsperioden. Uklarheter oppsto i og med at tiltaksprogrammet ble godkjent som handlingsprogram i pilotperioden. Dette avviser Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå, med henvisning til Plan- og bygningsloven. Kommentar om design: grunnet den stramme tidsrammen er ikke vannregionens design på plass enda (grønt fargetema + bilder). Dette ordnes innen høringen starter, og påvirker ikke innholdet. FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: I henhold til vannforskriften skal utkast til vannforvaltningsplanen legges ut til høring før 1. juli Selv om det som redegjort for over er mange utfordringer i dette komplekse planarbeidet, og planutkastet pr i dag må sies å ha «mangler» som ideelt sett burde ha vært avklart før høringsperioden, så har vi likevel ikke noe annet valg enn å legge foreliggende planutkast ut på høring. Spørsmålet om fylkeskommunene som vannregionmyndighet skulle ta initiativ ovenfor KLD for å få en kort utsettelse av høringsperioden har vært opp til vurdering, men vi er kommet til at det er ikke er hensiktsmessig da det fortsatt er uavklart når det kommer avklaring på de spørsmålene som fortsatt henger. Det er heller ikke slik at situasjonen med manglende kunnskap/data på en del områder endrer seg på kort sikt. Fylkesrådmannen vurderer det slik at vi har kommet så langt som det er har vært mulig å komme i dette arbeidet, og tatt i betraktning at vi ikke styrer dette alene, så er det eneste riktige å gjøre å legge planutkastet på høring slik det foreligger pr i dag. På noen områder vil vi måtte bruke høringsperioden til å «supplere» planarbeidet, men dette vurderes som forsvarlig og skjer i overensstemmelse med samarbeidspartene i VRU og vil utelukkende gi flere fordeler enn ulemper. Fylkesrådmannen innstiller derfor på at det foreliggende planutkastet for regional vannforvaltningsplan legges ut på høring i 6 måneder fra 1. juli Dokumentnr.: side 9 av 9