KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN

Transkript

1 KUNSTPLAN BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN Trondheim desember 2013

2 Innhold Byutviklingsprosjektet Brattøra... 2 Helhetsplanen... 2 Tanken bak utformingen i helhetsplanen... 4 Visjonen for området... 4 Kunst... 4 Den kunstfaglige arbeidsprosessen i forkant... 5 Kunstneriske konsulenter utvalg Forprosjekt... 5 Workshops... 5 Workshop I Kunstakademiet i Trondheim... 6 Workshop II Kunst på Brattørkaia/Trondheim S... 6 Workshop III Kunstens rolle i Byutviklingsprosjektet Brattøra... 6 Konklusjon aktuelle steder for kunst... 6 De foreslåtte stedene er:... 7 Kunst på Stasjonsplassen... 7 Kunst på Brattørkaia, St.Olavs pir og moloen... 8 Kunstkomiteen består av følgende personer:... 8 Generelt om kunsten i dette området... 9 Plasseringspunkter for kunst på Brattøra Brattørkaia inkl. hurtigbåtterminal og gjestehavn (Det aktuelle området for prekvalifisering) Moloen Hus på St.Olavs pir Kunst på/under vann Fremdriftsplan for kunst Vedlegg

3 Byutviklingsprosjektet Brattøra Utbyggingen av bydelen Brattøra med etableringen av Nordre avlastningsvei og Tverrforbindelsen er et av de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim i de seinere årene. En av hovedintensjonene er at Brattøra skal bli en mer integrert del av sentrum, slik at byen skal strekke seg helt ut til fjorden. Det er også et mål å vitalisere byens havnefront og gjøre området mer tilgjengelig og attraktivt å ferdes i. Området vil i fremtiden være et av Trondheims viktigste byrom. Brattøra er regionens største knutepunkt for kollektivtrafikk og byens hovedankomst for de som kommer med båt, (Hurtigruta, cruise, hurtigbåter) tog og buss. Gjennom ferdigstillelsen av den nye gang- og sykkelforbindelsen «Sjøgangen» fra Trondheim Sentralstasjon over godsterminalen til Brattørkaia ble Midtbyen endelig knyttet sammen med fjordsiden. Området inneholder arenaer for kultur og opplevelse med Pirbadet som har ca besøkere hvert år og "Rockheim", det nasjonale museet for pop og rock. Det er etablert to nye hoteller i området, et på Brattørkaia og et i forlengelsen av Trondheim Sentralstasjon. En ny hurtigbåtterminal og gjestehavn skal etableres i havnebassenget ved Brattørkaia. Det vil være rundt 6000 arbeidsplasser i området når det er ferdig utbygget. En sentral utfordring mht utviklingen av området er knyttet til det faktum at bydelen p.t. hovedsaklig er regulert til kontor, hotell og terminalvirksomhet. Det innebærer en risiko for en bydel som er "død" utenfor arbeidstid. I tillegg er noen av byrommene relativt store. For eksempel er deler av Brattørkaia 25 meter bredt med fortau, kai og adkomstvei. Her vil det være vesentlig at man klarer å få inn elementer som forholder seg til den menneskelige skalaen, slik at rommene appellerer til mennesker og inviterer til ferdsel og opphold. Det arbeides i et lenger perspektiv med å finne ny lokalisering for godsterminalen men det er fremdeles uklart når det vil foreligge en ny lokalisering. Når det er avklart kan det åpnes muligheter for å bygge boliger i området som vil bidra til å skape en mer sammensatt og aktivt bydel på Brattøra. Helhetsplanen I kommuneplan for Trondheim er en av målsettingene at byen skal ha et levende bysentrum som er attraktivt med mange ulike kulturuttrykk. Målet er at Brattøra, ved hjelp av tverrforbindelsen, skal bli en integrert del av sentrum. 2

4 Samtidig vil området representere en egen identitet og bli et moderne tilskudd til Midtbyens historiske preg. Dette er bakgrunnen for at de viktigste aktørene i området (Trondheim Havn, Brattørkaia AS, Rom Eiendom AS, Realinvest AS og Jernbaneverket og Trondheim kommune) i 2010 inngikk et samarbeid om å lage en helhetlig plan med sikte på en kvalitetsfylt opparbeidelse av offentlige byrom, kaier og gater som inngår i planområdet. Denne planen skal være førende for videre detaljplanlegging av alle offentlige uterom i området, og Trondheim kommune vil bruke denne som grunnlag for senere teknisk godkjenning av opparbeidelsesplaner for utearealene. Planen viser en helhetlig design og en programmering av uterommenes funksjon. For at målet om en levende, innovativ og vellykket byutvikling skal oppnås, må også videre detaljplanlegging av samtlige gjenstående byggeprosjekter legge samme ambisjon til grunn. Det er særlig viktig at funksjonene, spesielt i gateplan, bidrar til å styrke samspillet med uterommene slik at det bidrar til å skape liv mellom husene. PLANENS FORMÅL I kommuneplan for Trondheim er en av hovedambisjonene at byen innen 2020 skal være etablert som en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. De viktigste drivkreftene for utvikling av kunnskapssamfunnet er ny kunnskap, innovasjonsevne og kreativitet. I tillegg har den fysiske utformingen av bydelene stor betydning for utviklingen. I den nasjonale og internasjonale konkurransen om de beste hodene vil spennende, varierte og velfungerende bymiljøer også være viktige faktorer for suksess. Dette må gjenspeiles i den fysiske utviklingen av byen generelt og i nye sentrumsnære bydeler som Brattøra spesielt. Brattøra er blant de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim i de kommende årene og vil slik sett ha betydning for i hvilken grad man lykkes i utvikling av kunnskapsbyen. Bydelen vil, når den står ferdig, være regionens viktigste knutepunkt for kollektivtrafikk samtidig som den vil huse et betydelig antall kunnskapsarbeidsplasser, hotell og opplevelsesnæring. Derfor er det så viktig at kunnskap, innovasjonsevne og kreativitet preger utformingen av de fysiske omgivelsene på Brattøra. Dette er en utvikling som allerede har startet gjennom flere av de arkitektoniske løsningene som er valgt i området, for eksempel Rockheim med forplass og Kongresshotellet. Tverrforbindelsen er et annet og tilsvarende grep som styrker og beriker området formmessig og funksjonelt. 3

5 TANKEN BAK UTFORMINGEN I HELHETSPLANEN Innhold og uttrykk i de nye byrommene i Brattørkaia-området spenner mellom det urbane og det naturpregete. Inne mot byen er byrommene mer raffinerte, bearbeidet og styrt. Det er tettere mellom mennesker, møblering og aktiviteter. Mot fjorden er designet råere og enklere, og mer åpent i utformingen. Det er inn mot byen en kan finne steder med le og ly for naturkreftene, mens en står helt ubeskyttet på kanten av naturen ute på moloen. Moloen fastholdes som et flatt landskap for ikke å forstyrre opplevelsen av horisonten og utsikten fra Brattørkaia. I de bynære byrommene gjør trær, terreng, lysmaster og byromsinventar byrommene mindre og mer intime. Slik opprettes det her en menneskelig skala, mens en får lov å oppleve det store rommet ute på moloen. VISJONEN FOR OMRÅDET "Brattøra - Møteplassen som sikrer gode og unike opplevelser" Denne visjonen ble utarbeidet av aktørene i området i forbindelse med oppstart av arbeidet med helhetsplanen for området. Brattørkaia og Trondheim sentralstasjon skal utvikles til et byområde med en tydelig identitet som bygger på det stedsspesifikke ved området: vannet som levende element, det moderne bymiljø som møter fjorden, det varierte og særpregede lyset i Trondheim, "Trondheimsklima" med fire årstider på en dag og havnemiljøet i ytre basseng. Området skal fremstå variert og gi mulighet for ulike typer opplevelser knyttet til kultur, rekreasjon og møtet med fjorden. Området vil også være en møteplass. Først og fremst i form av møte mellom mennesker i alle aldre men også i mellom by og fjord, møtet med regionen som reisende samt gjennom utvikling av nye møteplasser, for eksempel markedsplass. Kunst Kunst har til alle tider vært en viktig faktor i utviklingen av byrom, både for å skape undring, tilføre estetisk verdi, men også for å synliggjøre byrommets status og bygge identitet. Kunst er essensielt når man vil skape miljøer med særpreg og identitet slik målsettingen er på Brattøra. Nidarosdomen og nærmiljøet rundt har vært Trondheims fremste og mest identitetsskapende kjennetegn og har som sådan blitt brukt bevisst for å synliggjøre byen både nasjonalt og internasjonalt. Aktørene bak helhetsplanen har hatt ambisjoner om at uterommene på Brattøra skal synliggjøre hvem vi er i dag og skape stolthet og tilhørighet til bydelen og 4

6 byen. Gjennom etableringen av Trondheims nye bydel har kommunen sammen med aktørene på Brattørkaia mulighet og rom til å tenke visjonære og nye stedsspesifikke kunstprosjekter som midtbyen til nå har manglet. Kunsten kan fremme og forsterke kvaliteter og egenskaper som bygger på de karakteristiske kjennetegnene i området. DEN KUNSTFAGLIGE ARBEIDSPROSESSEN I FORKANT Kommunen har i dette prosjektet sett behov for å bruke tid på detaljert forundersøkelser som involverer grundig stedsanalyser, kunstfaglige workshops, og involvering av ekstern fagkompetanse. Dette knytter seg til at prosjektet er unikt i vår region og innebefatter enorme nye arealstørrelser utendørs, ulike utbygger- og prosjekteringsfaser, kompliserte produksjonstekniske forhold (klima/værharde uterom) og prosjektets mange ulike interessehavere. På grunn av de nevnte forutsetninger og for å sikre den kunstfaglige prosessen valgt kommunen i prosjektets innledende fase å engasjere professor 1 Maaretta Jaukkuri for å lage en analyse av området samt komme med forslag til hva for type kunst som kunne være aktuelt i området. I tillegg valgte kommunen å engasjere fire eksterne kunstneriske konsulenter (utvalg forprosjekt). Dette utvalgets primære oppgave var å gi innspill i den kunstfaglige arbeidsprosessen og å tydeliggjøre utfordringer knyttet til prosjektet. Videre bestod arbeidet i at på bakgrunn av aktørenes visjoner om Brattøra å foreslå plasseringspunkter for framtidige kunstprosjekter og hva slags type kunst som ville egne seg i dette området. Utvalget foreslo også aktuelle kunstnernavn til oppgavene knyttet til området. Kunstneriske konsulenter utvalg Forprosjekt Randi Martine Brockmann leder av utvalget Annika Borg Anne Helga Henning Ingun Myrstad Workshops Det ble høsten 2010 blitt gjennomført to workshops som begge omhandlet det kunstfaglige arbeidet med Brattørkaia og Trondheim S. På denne måten åpnet vi opp for og inkluderte flere kunstfaglige innspill og perspektiver i arbeidet med området. Workshopformen har egnet seg godt som plattform for å innhente 1 tidligere kunstnerisk leder av KIASMA i Helsinki, kunstnerisk leder for Kunstnernes Hus samt kurator for Skulpturlandskap Nordland 5

7 spesifikk og sammensatt kunnskap, og trekke veksler på erfaringsgrunnlaget til flere fagfolk. Workshop I Kunstakademiet i Trondheim Masterstudenter ved Kunstakademiet i Trondheim var i august 2010 engasjert i byutviklingsprosjektet gjennom en intern kunstfaglig workshop i regi av kommunen/kit. Hensikten med den workshopen var å engasjere og utfordre studentene i å tenke og prosjektere fremtidige kunstneriske prosjekter og aktiviteter i området. Gjennom workshopen åpnet kommunen samtidig opp for en bredere diskusjon med studenter og ansatte ved akademiet som er bosatt i Trondheim om hva slags kunst vi ønsker oss/ikke ønsker oss i området, og om ulike kunstneriske strategier som kan være aktuelle å gå videre med. Workshop I resulterte i konkrete idéskisser til mulige framtidige kunstverk, forslag om plasseringspunkt for en temporær kunstarena og Artist-in-residence program lagt til området. Workshop II Kunst på Brattørkaia/Trondheim S Kommunen gjennomført høsten 2010 en kunstfaglig workshop med et utvalg lokale kunstnere og ulike ressurspersoner innenfor det kunstfaglige miljøet nasjonalt for å sette søkelyset på hvordan å arbeide med kunst i et større byutviklingsperspektiv. Vi ønsket diskusjon og innspill på strategier for det videre kunstfaglige arbeidet, plasseringspunkter for kunst og hva slags type kunstverk som kunne være aktuelle i området. Workshop III Kunstens rolle i Byutviklingsprosjektet Brattøra NTNUs Eksperter i team landsby ved KiT arbeidet i januar 2011 i tverrfaglige grupper med byutviklingsprosjektet Brattøra som case. Gruppene arbeidet kunstnerisk med tematikken gjennom ulike vinklinger, metoder og former. Konklusjon aktuelle steder for kunst I etterkant av workshopene, på bakgrunn av Jaukkuris rapport og egne analyser konkluderte utvalg Forprosjekt med at Brattørkaia/Trondheim S som sted er preget av store åpne flater, store avstander og monumental arkitektur, og det er viktig at kunsten fremstår som tydelige og autonome uttrykk i disse omgivelsene. 6

8 De foreslåtte stedene er: Stasjonsplassen Moloen og St Olavs Pir Fjordplassen (Tverrforbindelsens endepunkt på Brattørkaia) Brattørkaia og hurtigbåtterminal I det videre arbeidet med planlegging og prosjektering av kunst på Brattøra har arbeidet med området blitt delt inn i to områder; Stasjonsplassen og Brattørkaia/St.Olavs pir/moloen. Det er blitt etablert egne prosjektgrupper knyttet til de to områdene. Dette fordi finansieringen og prosjektering av de enkelte prosjektene vil variere noe i størrelse og omfang, samt at prosjektene er ulik fase. Videre må prosjektering og utplassering av kunsten skje i henhold til rekkefølgekravene i området. Rådgiver Ulrika Wallin og landskapsarkitekt Elisabeth Schøttler (begge Trondheim kommune) er representert i begge prosjektgrupper for å sikre at det kunstfaglige arbeidet samtidig tenkes helhetlig og under ett. Arbeidet med denne planen er basert på forprosjektet av Maaretta Jaukkuri, workshops og arbeidet til utvalg Forprosjekt. KUNST PÅ STASJONSPLASSEN Arbeidet med Stasjonsplassen ble startet opp i 2011 og man har her med utgangspunkt i ønske om en frittstående installasjon vurdert kunstnere som på et internasjonalt nivå som har gjort seg bemerket og som har større utsmykkingsoppdrag bak seg. Prosjektet krever stor forståelse for stedets kompleksitet og man ønsket en kunstner med lokal tilknytning som kan forankre kunstverket på en god måte. Kunstkomiteen valg falt på kunsterduon Elmgreen og Dragset. De har levert et skisseforslag «Forventning» som er godkjent og ferdigstillelse er planlagt til

9 Skisseforslag «Forventning» av Elmgreen & Dragset (plasseringen i dette bildet er ikke riktig) KUNST PÅ BRATTØRKAIA, ST.OLAVS PIR OG MOLOEN Kunstkomiteen består av følgende personer: Edith Lundebrekke, kunstnerisk konsulent Sune Nordgren, kunstnerisk konsulent Morten Lillegraven, Realinvest AS Stine Hostad, Brattørkaia AS Anita Veie, Trondheim Havn Sigrid Vasseljen, Asplan Viak AS Elisabeth Schøttler, landskapsarkitekt MNLA, Trondheim Kommune Dag Haugdal, Rom Eiendom Eivind Myhr, Sør-Trøndelag Fylkeskommune Ulrika Wallin, rådgiver, Trondheim kommune Komiteen ble etablert i begynnelsen av 2013 og det er avholdt til sammen 6 møter med hele komiteen i forkant av denne planen. I tillegg har kunstneriske konsulentene Edith Lundebrekke og Sune Nordgren hatt fem heldags arbeidsmøter sammen med rådgiver Ulrika Wallin. 8

10 Generelt om kunsten i dette området Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer har uttrykt hvor viktig det er for mennesket å få mulighet til å leve med kunsten. Det er en forutsetning for samtidens forståelse av kunst at innbyggerne møter kunsten daglig og i det offentlige rommet. Kunsten tilfører i tillegg andre dimensjoner og økt kvalitet i våre hverdagsmiljøer. Den representerer andre måter å se omgivelsene og verden på, og den gir inspirasjon til å tenke nytt. Kunst i offentlig rom legger vekt på dialog mellom betrakteren og kunstverket. På denne måten representerer kunsten fysiske og visuelle møter som forsterker forståelsen av oss selv i den fysiske verden. Den gir oss visuelle erfaringer og opplevelser og den kan by på overraskelser eller den kan ha et politisk/etisk innhold som tar opp og minner oss på verdier i samfunnet. Brattøra blir et kommunikasjonsknutepunkt som mange vil benytte regelmessig, samtidig som det markerer byens møte med fjorden. Det vil dermed fungere som en inngangsportal til byen fra sjøen. Området vil forhåpentligvis også være et populært sted for fritidsbesøk. Derfor er det viktig at kvaliteten på kunstverkene i området er høy nok til å tåle gjentagende møter med publikum. Dette både i forhold til fysisk slitasje og gjentagelsens slitasje. Av samme grunn bør det planlegges for at noe av kunsten kan skiftes regelmessig. Skalaen til byrommet på Brattøra representerer også noe nytt i Trondheim (kvartalene rundt St.Olavs Hospital har i og for seg noe av den samme skalaen). Derfor er det viktig at kunsten forholder seg til byrommets skala og at på den måten bidrar til å skape variasjon og fysisk dialog med menneskene som ferdes i området. Store kunstobjekt vil bidra til forståelsen den enkelte har for området som helhet og ikke minst dets forhold til resten av byen. I arbeidet med kunstplanen for område er det noen stikkord som har vært sentrale inspirasjonskilder som: lys, vann, refleksjon, en plass å være, kommunikasjon og lek. 9

11 PLASSERINGSPUNKTER FOR KUNST PÅ BRATTØRA Komiteen foreslår kunst på følgende plasser i området (merket med røde piler): Plassen merket med blå pil er pr i dag vurdert som en plass for midlertidige kunst, design- og arkitekturprosjekter. Avklaring vedr dette vil tas i begynnelsen av Plassen er under omregulering og vil så snart den er ferdig detaljplanlegges. 1. Brattørkaia inkl. hurtigbåtterminal og gjestehavn (Det aktuelle området for prekvalifisering) Brattørkaia vil bli en relativt stor kai med begrenset biltrafikk. Her vil publikum møte ny urban bygningsstruktur og et byrom av en annen karakter og skala enn det som har vært karakteristisk for Trondheim. Sjøgangens avslutning og plassen (Fjordplassen) vil også sette preg på området både med hensyn til logistikk og estetikk. Hurtigbåtterminalen er sentralt plassert i området og synlig fra alle retninger. Promenaden langs kaia er preget av gjennomfart og mange ulike aktivitetssoner. Det forventes at det vil gjennomføres forskjellige typer arrangement i området i tillegg til midlertidige kunst, design- og arkitekturprosjekter. 10

12 Området er preget av gjennomgangstrafikk, raske forflytninger og transitt. Det er det første møtet med Trondheim for tilreisende med Hurtigbåten samtidig som det vil kunne bli et populært besøksområde for byens innbyggere. Det er viktig at kunsten her bidrar til å skape fysisk dialog mellom menneskene som ferdes i området og byrommets skala og på den måten bidrar til å skape gode byrom å oppholde seg i. Området er værhardt og det vil derfor med den økende mengden folk i byrommene være behov for steder å oppholde seg på tross av været. Komiteen har konkludert med at det i området på Brattørkaia og ved hurtigbåtterminalen skal plasseres 5-6 enkeltkunstverk, såkalte kunstpunkter. Lokaliseringen av disse punktene er valgt ut i samråd med Snøhetta Arkitekter som har ansvar for detaljplanleggingen av området (for detaljplan se vedlegg). Vi ønsker at kunsten her skal ta utgangspunkt i noen av de følgende temaer: SHELTER: Ly, beskyttelse, skjerming. Vi ønsker prosjekter som både har skulpturelle kvaliteter og fungerer som oppholdsrom/soner. TRANSITT: Kunstprosjekter med reise, kommunikasjon, forflytting, transformasjon, kulturell utveksling og kulturelle møter som tema. FORUNDRING: prosjekter med vektlegging på opplevelse, fantasi, refleksjon, overraskelse, fornøyelse og lekenhet. Det er her ønskelig å avholde en åpen prekvalifisering for kunstpunktene og på det grunnlaget velge ut kunstnere til konkurranse eller direkteoppdrag. Det skal tas forbehold om at utvalget også skal kunne gi direkte oppdrag til kunstnere som ikke har deltatt i prekvalifiseringen. Gjestehavnen er under prosjektering. Det er ikke avklart hvordan den endelige utformingen vil være. Her vil det ikke være egnet med kunst som tar betydelig fysisk plass og kunsten bør innordne seg funksjonen til havnen. Derfor foreslår kunstkomiteen å kjøpe inn verket «Toys R Us» av Michael Johansson. Den kan enten legges inn på en ordinær båtplass eller plasseres ut som en solitær på vannet. 11

13 Michael Johansson «Toys r us» Moloen Moloen utgjør en stor og vakker konstruksjon med tydelig horisontal form samtidig som konstruksjonen (vertikale markører) bidrar til en rytmisk oppdeling av den horisontale formen. Det er viktig at kunstverket kommuniserer med egenskapene ved stedet og at det spiller godt sammen med omgivelsene og byrommet forøvrig. Verket bør komplettere arkitekturen og naturen i området, ikke konkurrere. Kunsten skal være stedsspesifikk, utvikles i relasjon til stedet, og være med å styrke området som sted/plass i byen. Verket skal primært oppleves på avstand, både fra Brattørkaia, hotellet og fra høyereliggende deler av byen. Verket vil etablere en visuell kontakt mellom området og andre deler av byen og høye bygninger som for eksempel Tyholttårnet. Dette gjør at skalaen vil være en viktig faktor også her. Moloen er dessuten et svært værhardt sted som forutsetter kunst som tåler stor belastning/påvirkning. Derfor vil oppdraget forutsette en meget erfaren kunstner i et tett samarbeid med de kunstneriske konsulentene. Komiteen har vurdert kunstnere som arbeider bevisst med sine uttrykk i relasjon til omgivelsene, samtidig som verkene opptrer som selvstendige objekter, og flere kunstnere har vært oppe til diskusjon. Det er ikke avklart kunstner her ennå. 3. Hus på St.Olavs pir Huset på St.Olavs pir brukes i dag til å måle havstanden. Huset rommer måleinstrument samt et rør som går fra huset ned til vannflaten. 12

14 Måleinstrumentene tar ikke stor plass i huset og det er derfor plass til å etablere dette som et visningsrom for kunst i tillegg til å være målestasjon. I første omgang er det aktuelt å prøve ut stedet i en seks års periode og etter endt periode evaluere prosjektet. Kunstkomiteen vil etablere en arena for temporære prosjekter i det lille huset. Tanken er å skifte ut døren med en glassdør slik at verkene kan ses fra utsiden. Aktuelle typer uttrykk vil være mindre installasjoner, skulptur og video. De temporære prosjektene kan ha en varighet fra 1-3 år og det vil være Trondheim kommune som i utgangspunktet finansierer disse prosjektene gjennom ordningen for kunst i offentlig rom. Utvelgelse av nye kunstnere vil skje hvert 3.dje år og det skal gis tre kunstnere direkteoppdrag på bakgrunn av skisseforslag. Det nedsettes en mindre gruppe som skal arbeide med å velge ut kunstnere. Kunstnere som velges skal fortrinnsvis ha en tilknytning til regionen, enten gjennom bakgrunn (født/oppvoksen) eller gjennom virke (studier/bosatt). Det vil i første utvelgelse være komiteen som programmerer for den første treårsperioden. Det vil på et seinere tidspunkt avklares hvem som programmerer andre treårsperioden. I 2010 ble det vedtatt i bystyret (vedtak sak 10/12925, 77/10) at rådmannen skal undersøke mulighetene for en markering av Nekolai Dahl eller industrien som lå på Brattøra gjennom kunstprosjekter i bydelen. I vedtaket står også at de kvinnelige fiskeriarbeiderne skal være i fokus i denne markeringen. For nærmere informasjon om Nekolai Dahl og hans virke se og _dahl.htm. For å følge opp dette vedtaket foreslår kunstkomiteen å døpe om det lille huset til Nekolai Dahls paviljong. Dette skal synliggjøres på husets fasade med skilt, og kunstnerne som skal vise verker i huset skal i forkant av oppdraget opplyses om Dahl og hans virke samt kvinnenes rolle i fiskeriindustrien. Kunstnerne oppfordres til i vid forstand - å utvikle prosjekter med utgangspunkt i Brattøra som sted, historisk og kulturelt. 4. Kunst på/under vann Vann er et sentralt element i området og i byen generelt (elven og fjorden). Livet under havflaten i fjorden er et relativt ukjent landskap, men gjennom bilder fra dykkere viser det et fantastisk liv med unike former og farger. For å synliggjøre vannets betydning og eventuelt livet under vann har kunstkomiteen besluttet å vurdere mulighetene for å knytte et prosjekt på eller under vann. Her kan man koble sammen kunst, teknologi og kunnskap knyttet til det maritime og undervannsforskning for å lage et kunstverk tilknyttet vannet. En viktig del i 13

15 prosjektet er kunnskapsoverføring knyttet til miljø og kunnskap om det biologisk mangfoldet under vann. Dette er tenkt som et samarbeidsprosjekt med prosjektet «Renere havn», men vil bruke de to engasjerte konsulentene i utvelgelsen av verk. Her vil vi koble sammen kunstnerne med det unike forskningsmiljøet byen har på dette feltet. Aktuelle forskningsinstitusjoner vil være Marintek ( Fugro ( Sintef Fiskeri- og Havbruk AS har sitt kontor og forskningslaboratorium plassert på Brattøra og kan derfor være en naturlig samarbeidspartner. Ramme for prosjektet: Et kunstverk som forener kunst, miljø og teknologi. Et prosjekt som folk følger over tid men ikke nødvendigvis et permanent kunstverk. Prosjekt som er direkte linket til Brattøra, fjorden og de maritime virksomhetene som holder til i området kan generere interesse og nysgjerrighet til området. Prosjektet kan skape interesse for det biologisk mangfoldet under vann og spre kunnskap om det lokale sjølandskapet og miljøutfordringer i samtiden. Formidling av prosjektet kan gjøres gjennom å dokumentere prosjektet underveis gjennom kameraer. Opptakene skal redigeres og presenters for publikum med jevne mellomrom. Visningssteder for filmopptak er på de involverte aktørenes nettside, sosiale medier, offentlig sted/rom på Brattøra (skjermer i hurtigbåtterminalen m.m.). Det er ikke avklart hvem som får oppdraget. FREMDRIFTSPLAN FOR KUNST Gjennomføringsperiode må tilpasses den generelle opparbeidelsen av området samt kunstnernes kalender derfor vil det bli utarbeidet en mer detaljert fremdriftsplan så snart informasjonen foreligger. Brattørkaia og hurtigbåtterminalen Utlysning av prekvalifisering 16. des -20.jan 2014 Avklaring hvilke kunstnere som skal delta 28.jan Oppstart og befaring 11.februar Innlevering skisseforslag 30.april Vurdering av kunstnere og kunstverk 7.mai Ferdigstillelse kunst

16 Vedlegg Helhetsplanen for Brattøra og Stasjonsplassen Detaljplaner for moloen utarbeidet av Asplan Viak Tegninger av den nye Hurtigbåtterminalen: Sjogangen-med-ny-hurtigbatterminal-pa-Brattora/ Detaljplaner for Brattørkaia inkl. markering av aktuelle steder for utplassering av kunstpunkter utarbeidet av Snøhetta 15