UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 12. desember 2012, kl , seminarrom 217, HF-bygget. Anne-Brit Fenner Heming Gujord Sven-Erik Grieg-Smith Tor Jan Ropeid Karine Onarheim Sofie Lindblom Hilde Hjertager Lund Sekretær: Silje Anette Lindgren I Godkjenning av innkalling og saksliste II Godkjenning av protokoll frå møtet 7. november 2012 III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret 14. november Møte i Studiestyret 16. november Høyringssvar om rammeplanar for eittårig praktisk-pedagogisk utdanning og integrert lektorutdanning (vedlegg s. 6-39) 4. Fagleg-pedagogisk dag 2013 bidrag frå HF 5. PPU-konferanse 29. og 30. november 2012 i Kristiansand 6. Tilbakemelding frå FIL om programsamling og julebord 7. Tekst om læringsutbyte i studieplanen for MAHF-LÆFR IV Saker S12/39 Høyring forslag til endringar i opplæringslov og privatskolelov spesialundervisning og psykososialt miljø (vedlegg) (vedtakssak) S12/40 Innlegg på årleg lærarutdanningskonferansen ved UiB 2013 fagleg representant (vedtakssak) S12/41 Endringar i emneplanen for METMAU660 (vedlegg) (vedtakssak) V EVENTUELT Anne-Brit Fenner Silje Anette Lindgren side 1 av 49

2 UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 7. november 2012, kl , seminarrom 217, HF-bygget. Til stades: Leiar Anne-Brit Fenner IF Tor Jan Ropeid LLE Heming Gujord AHKR Sven-Erik Grieg-Smith Frå administrasjonen Hilde Hjertager Lund (observatør) Silje Anette Lindgren (sekretær) Ikkje møtt: Studentrepresentant IL Sofie Lindblom Studentrepresentant PPU Karine Onarheim I Godkjenning av innkalling og saksliste To orienteringssaker blei lagt til: Orienteringssak 6: Faste tidspunkt for skuleerfaringa Orienteringssak 7: Høyringssvar frå IF rammeplanar for IL og PPU Éi sak blei lagt til under eventuelt: Tilbakemelding frå FIL om programsamling II Godkjenning av protokoll frå møtet Protokollen blei godkjent utan merknader. III Orienteringssaker 1. Møte i Programstyret 22. oktober 2012 Anne-Brit Fenner orienterte. Fagleg-pedagogisk dag 2013 skal arrangerast fredag 1. februar. Kandidatmarkeringa på PPU er lagt til 14. desember. SV skal arrangere juleavslutninga for tilsette i lærarutdanninga ved UiB. Foreløpig er datoen sett til 11. desember. Jf. sak 16/12 frå møtet i Programstyret , var det eit ønske at dei same personane som utgjorde Praksisutvalet fram til skulle nemnast opp som medlemmar av Praksisutvalet for perioden Bjarte Furnes frå Det psykologiske fakultet erstattar Ingrid Helleve, men samansetjinga av Praksisutvalet er elles den same som for førre periode. Saker på møtet i Programstyret: Sak 19/12 Semesterplan PPU våren 2013 Sak 20/12 Presisering av C-krav for opptak til PPU Sak 21/12 Lærerutdanningskonferanse 2013 (komité, innhald og form) Sak 22/12 Programsensor for lektorutdanningen ny oppnevning side 2 av 49

3 side 3 av 49 Sak 23/12 Programsamlinger våren Sak 24/12 Rom til Fagutvalget Diskusjonssak: Ny rammeplan 8-13 oppdateringer og håndtering av høringen Semesterplanen for PPU våren 2013 blei vedteken. Det same blei presiseringa av C-kravet for opptak til PPU, og Svein-Erik Hansèn blei nemnt opp som programsensor for perioden Økonomisk støtte til julebord i regi av Fagutvalet for integrert lektorog adjunktutdanning Anne-Brit Fenner orienterte. Fagutvalet for integrert lektor- og adjunktutdanning (FIL) søkte Programstyret om kr i stønad til julebord hausten Leiar av Programstyret avgjorde i samarbeid med MN og HF å støtte FIL med totalt 8000 kr (4000 kr frå Programstyret og 2000 kr frå kvart fakultet). Ved HF blir rekninga sendt til PUHF. 3. Orienteringsmøte om fag 1 og fag 2 for kull 12 på IL 30. oktober 2012 Anne-Brit Fenner og Silje Anette Lindgren orienterte. Tysdag 30. oktober frå kl blei det arrangert eit orienteringsmøte om fag 1 og fag 2 for kull 12 på integrert lektorutdanning. I tillegg til fagdidaktikarane var fagkoordinatorane inviterte til å informere på møtet. Mange av desse møtte, men det er sjølvsagt eit ønske at alle fagkoordinatorar stiller på denne typen arrangement. PUHF vil arrangere eit tilsvarande møte neste haust, men ønskjer då å ha møtet tidlegare i semesteret (september). Med omsyn til totalt studenttal på kull 12, var det relativt få studentar som møtte (ca. 25), og ein trur det vil hjelpe på oppmøtet å halde orienteringa i den perioden av semesteret der studentar gjerne er mest opptekne av å søkje informasjon. 4. Faglunsj 5. november 2012 Anne-Brit Fenner orienterte. I november var det HF sin tur til å arrangere faglunsj for dei tilsette i lærarutdanninga, og måndag 5. november inviterte PUHF til lunsj med diskusjon av rammeplanar for IL og PPU. Det er einigheit om at faglunsjane har ein verdi for dei tilsette, og at ein gjerne vil vidareføre arrangementet i Revisjon av læreplanar i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk Anne-Brit Fenner orienterte. Forslag til reviderte læreplanar i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk skal sendast ut på høyring i desember. Det er svært viktig at UiB uttalar seg om desse, då det ser ut til å liggje ei instrumentell tenking til grunn for forslaga. Side 3 av 49

4 side 4 av Faste tidspunkt for skuleerfaringa Silje Anette Lindgren orienterte. Lærarutdanningsadministrasjonen (LUA) har diskutert saka om faste tidspunkt for skuleerfaringa, og foreslår følgjande veker: 1. semester (PEDA111): veke semester (fagdidaktikk i fag 1): veke semester (fagdidaktikk i fag 2 + PEDA112): veke 42 PUHF stiller seg bak forslaget. 7. Høyringssvar frå IF rammeplanar for IL og PPU Anne-Brit Fenner orienterte. Høyringssvaret frå IF som gjeld forskrift til rammeplanar for IL og PPU, byggjer på innspel frå dei involverte fagmiljøa. I høyringssvaret går det fram at fagmiljøet på engelsk (med unntak av fagdidaktikarane) er imot krav om master ved opptak til PPU, fordi dei meiner kvalifikasjonane til ein søkjar med bachelorgrad i engelsk, ikkje skil seg vesentleg frå kvalifikasjonane til ein som har fullført integrert lektorutdanning. Fagmiljøet argumenterer med at studentane på integrert er uroa for at dei mistar viktig undrevisning i faget, og at dette blant anna viser seg ved at fleirtalet av studentane i haust tek ENG122 (15 sp) i staden for ENG122L (10 sp). PUHF reagerer sterkt på utsegna frå engelskmiljøet og på at ho er teken med i høyringssvaret frå instituttet. Ein vil åtvare mot at det i fagmiljø blir ein uskriven regel at studentar på integrert lektorutdanning er forventa å ta andre emne enn dei som går inn i studieprogramma deira, for eksempel ENG122 i staden for ENG122L. IV Saker S12/37 Utarbeiding av tekst om læringsutbyte i studieplanane for MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO Vedtak: Fagdidaktikarane ved IF og LLE utarbeider forslag til tekst om læringsutbyte på høvesvis MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO. Forslaga blir sendte til dei respektive institutta. S12/38 Representant til arrangementskomiteen for den årlege lærarutdanningskonferansen ved UiB Vedtak: Heming Gujord blei nemnt opp som representant frå Det humanistiske fakultet i arrangementskomiteen for den årlege lærarutdanningskonferansen ved UiB. V EVENTUELT Det var éi sak under eventuelt: Tilbakemelding frå FIL om programsamling Side 4 av 49

5 side 5 av 49 Dessverre hadde ingen av medlemmane i PUHF høve til å stille på programsamlinga for studentar på integrert lektor- og adjunktutdanning dette semesteret. PUHF ønskjer derfor ei tilbakemelding frå FIL på oppmøte, program og arrangementet elles. Anne-Brit Fenner Silje Anette Lindgren Side 5 av 49

6 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2012/10193-BRH Høringssvar fra Institutt for AHKR angående rammeplaner for lærerutdanningen trinn 8-13 Instituttrådet behandlet saken i møte og sluttet seg til innspill fra instituttets fagdidaktikere. Dette følger vedlagt. Vennlig hilsen Christhard Hoffmann instituttleder Britt Kristin Holsen administrasjonssjef Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Øysteinsgate 3 Bergen Saksbehandler Britt Kristin Holsen side 6 av 49

7 side 7 av 49 Side 7 av 49

8 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for filosofi og førstesemesterstudium Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2012/10193-STME Høyring om rammeplanar for lærarutdanning trinn Svar frå FoF Vi viser til høringsbrev av 11. september vedrørende de nye rammeplanene for lærerutdanningen. Vi stiller oss i utgangspunktet positive til forslaget om mastergrad for å bli tatt opp som student ved den praktisk-pedagogiske utdanningen. For vår del vil dette befeste noe som langt på vei er en realitet allerede for de studentene fra vårt institutt som har søkt opptak ved PPU. Vi finner også kravet om minimum 60 studiepoeng for fag nr. 2 i graden rimelig. Vi har heller ingen innsigelser knyttet til kravet om minimum C for å bli tatt opp ved PPU, også dette vil være i pakt med det som allerede har blitt tilfelle i praksis Vi har betydelig større problemer med forslaget om 60 dagers praksis for studentene ved PPU, all den tid det synes uklart hva som her ligger i dette. Dersom det innebærer at studentene skal ha 60 dager med undervisning inkl. for- og etterarbeid med grunnlag i det som i dag er gjeldende undervisningsplikt for en lærer (hvilket vel er en helt rimelig tolkning i utgangspunktet) snakker vi om et totalt volum på ca. 250 undervisningstimer i løpet av et års tid for en PPU-student. Dette synes helt urealistisk og urimelig, så dermed må man tenke seg at 60 dagers praksis har en noe videre betydning. Men hva? Når det gjelder rammeplanen for den integrerte lærerutdanningen, har dette mindre betydning for vårt institutt. Vi registrerer likevel med glede at Examen philosophicum fortsatt skal være en del av denne. Også her vil imidlertid våre innsigelser til praksiskravet på PPU være relevant, ettersom det nå kreves 100 dager med praksis ved den integrerte utdanningen, fordelt over fire år. Vi kan ikke se at dette er noe som styrker det faglige fundamentet i den integrerte lektorutdanningen. Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ephorte Institutt for filosofi og førstesemesterstudium Telefon Telefaks fof@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Sydnesplass Bergen Sakshandsamar Ståle Melve side 8 av 49

9 side 9 av 49 Vi har med interesse lest Institutt for fremmedspråk sine tanker om de nye planene i forbindelse med deres høringsinnspill til ny bachelorordning ved fakultetet. Gitt dette instituttets lange og brede erfaring med lærerutdanning, henstiller vi fakultetet om lydhørhet for de bekymringer som der utttrykkes, inkl. det problematiske i å implementere reformen allerede kommende høstsemester. Rediar K. Lie instituttleiar Ståle Melve seniorkonsulent Side 9 av 49

10 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for fremmedspråk Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2012/10193-HIKR Svar fra Institutt for fremmedspråk angående høring om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Vi viser til brev datert 11. september 2012, hvor fakultetet ber om innspill og kommentarer til forslag til forskrifter om rammeplan for lærerutdanning trin Fakultetets brev og forslag til rammeplaner ble sendt ut til fagmiljøene i midten av september. Forslaget har blitt behandlet på lærermøter i de involverte fagmiljøene (engelsk fransk, spansk og tysk). Fagmiljøene har kommet med følgende kommentarer: Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Lærermøtet på engelsk bifaller med visse forbehold høringsuttalelsen fra PUHF. Det er positivt at det blir fokusert på faglig tyngde og kvalitet foran kvantitet, men problemer knyttet til blant annet logistikk og den praktiske gjennomføringen bør klargjøres og utdypes. Spørsmålet om integrering er problematisk så lenge dette ikke er definert nærmere; samtidig synes det nye forslaget å se for seg økt og nærere samarbeid mellom blant annet fag og fagdidaktikk, profesjonsfag og praksis. Det legges altså vekt på integrering, samtidig som forskriften gjør nettopp dette vanskeligere. Engelskseksjonen stiller seg meget skeptisk til idéen om at ansvaret for den nye modellen for integrert lektorutdanning skal legges på alle de ansatte. Dette inviterer til en økt administrasjon for vitenskapelige ansatte som langt vil overskride rammene de allerede er pålagt. Ex.phil: Som PUHF, stiller engelskseksjonen seg uforstående til at Examen philosophicum er tenkt lagt inn som del av fag I. Examen philosophicum er per definisjon et studieforberedende emne, ikke et fag-emne, og hører derfor ikke hjemme i et fagstudium. Kravet om minst 60 studiepoeng i fag II: o Det er meget positivt å heve kravet til 60 stp i fag 2 for å heve kompetansen til de fremtidige lærerne. Dette kan føre til at læreryrket vil få høyere status i fremtiden. Innvendinger til denne utvidelsen er at studieløpet allerede er nokså presset, så utfordringen blir å legge til rette tidsmessig for å få kabalen til å gå opp. Vi har sett på studieløpet, for å prøve å gi noen forslag, men de fagene som er der pr dags dato må være der. I forhold til utvidelsen av praksisomfanget (punkt 6) kunne det kanskje vært en løsning å inkludere fagdidaktikken inn i praksisen. Her kunne didaktikken knyttes tettere opp mot praksisen, og studenten vil få et større utbytte ved å ha veilere(e) i sin praksisskole og veileder(e) fra universitetet (didaktiker). I og med at det i dag ikke er noen formelle krav til veiledere på praksisskolen kunne dette vært med på å kvalitetssikre oppfølgingen og veiledningen. (Fransk) o Dette kan være en fordel fordi fremtidige lærere da kan skaffe seg en høyere kompetanse i det andre faget. Å inkludere de ekstra studiepoengene kan være en utfordring, men vi er åpne for å finne løsninger. (Spansk) Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for fremmedspråk Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Sydnesplassen 7 Bergen Saksbehandler Hilde Elin Haaland-Kramer side 10 av 49

11 side 11 av 49 Profesjonsrelevant masteroppgave: Det er viktig at dette begrepet kan forståes slik at studentene også kan skrive masteroppgaver innenfor tema knyttet til litterære eller språklige problemstillinger og ikke bare innenfor fagdidaktiske tema. (Innenfor spansk faget er det imidlertid i dag ikke mulig å skrive en fagdidaktisk oppgave.) (Fransk, spansk) Fordypningsoppgave i tredje år: o Engelskseksjonen ønsker felles forelesninger for studentene på lærerutdanningen og de «vanlige» bachelor- og masterstudentene. Dersom fordypningsoppgave i tredje studieår i fag I eller fag II skal vurderes som bestått/ikke bestått, vil dette innebære særskilt opplegg for lærerstudentene. Dessuten må fagmiljøene kunne innføre obligatorisk oppmøte på forelesningene uten at dette vil få konsekvenser for lærerstudentene. Igjen gir den nye rammeplanen lite rom for å løse slike praktiske problemer, og igjen er det studentene som blir skadelidende. o I det tredje studieåret er det krav om at det skal legges inn en fordypningsoppgave i fag I eller fag II, som skal vurderes som bestått/ikke bestått: franskseksjonen har et emne FRAN253L (10stp) som lærerstudentene i dag tar sammen med FRANDI201 (5 stp). FRAN253L kan brukes som en fordypningsoppgave for å oppfylle dette kravet. Det er mulig at en kan få til en slik ordning også på spansk. (Fransk, spansk) Krav til praksis: o Engelskfaget er enige med PUHF i at forslaget om 100 dagers praksis er problematisk. Skulle dette bli stående og ikke omformuleres til timer, må begrepet dager» bli stående åpent for definisjon lokalt slik de logistiske utfordringene kan løses. I sammenheng med dette må man se på de dysfunksjonelle aspektene ved organiseringen av praksis slik dette nå praktiseres. Rent prinsipielt må det være mulig for studentene å delta på alle forelesningene og på all praksis. Forslaget til ny rammeplan inviterer til logistiske vanskeligheter i forhold til praksis, fagdidaktikk og felles forelesninger som vil gjøre fullførelse av studieløpene svært vanskelige. Dette skader først og fremst studentene. o Forslaget om utvidelsen til 100 dager er det vanskelig å mene noe om da det er mangel på opplysning om antall timer. Dersom disse dagene skal fordeles på fire år, ser vi positivt på forslaget. Punkt 6 presiserer at studentene skal ut i praksis i fire av de fem studieårene, noe som er meget positivt, både med tanke på utvikling og at det gir mulighet for en tidligere forståelse for læreryrket (slik at de som i løpet av praksis ombestemmer seg, ikke må vente til 7. semester for å finne ut av dette). (Fransk) o Vi noterer at omfanget av praksis beskrives i dager, ikke lenger i timer. Dette er noe som kanskje blir nødvendig å presisere. At studentene skal ut i praksis i minst fire av fem år ser vi positivt på, spesielt hvis studentene er lengre i praksis i de første årene. De kan tidligere oppdage om læreryrket er noe de ønsker å gå inn i, samtidig som de får knytte teori til praksis tidligere. (Spansk) Omfang av fag I og fag II: Instituttet underviser i flere fremmedspråk som krever lengre tid for å oppnå god språklig kompetanse, som kinesisk, japansk, arabisk og russisk. For disse fagene ber vi om at departementet vurderer å åpne for unntak der alle de 220 studiepoengene (fag I + fag II) kan tas i det aktuelle språket. Dette vil være et viktig unntak for å sikre høyest mulig faglig kompetanse for lærere innenfor disse vanskelige fremmedspråkene. Side 11 av 49

12 side 12 av 49 Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 Vi er positive til å heve kompetansen ved å kreve masternivå i det ene undervisningsfaget når man skal søke PPU, men frykter at dette kan føre til at færre tar master og PPU. Grunnlaget for denne påstanden er at man gjerne ikke vil ta en to-årig master med tanke på læreryrket, dersom man ikke har fått prøvd det ut gjennom praksisen som PPU gir først. I punkt 2 står det ikke presisert på hvilket nivå man krever C i snitt. Dersom man kutter krav om master, men krever C i snitt i begge undervisningsfag, både fag 1 (90stp) og fag 2 (60 stp), mener vi dette er tilstrekkelig for å kunne heve kompetansen. (Fransk) Å kreve en mastergrad i de to undervisningsfagene vil heve kompetansen til lærerne. Imidlertid er det en risiko for at det kravet fører til mindre rekruttering, hvis studentene må vente så lenge uten å vite om læreryrket er noe for dem. En løsning kan være et krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre i bachelor i det andre faget ved opptak. (Spansk) Opptak: Instituttet underviser i flere fremmedspråk som krever lengre tid for å oppnå god språklig kompetanse, som kinesisk, japansk, arabisk og russisk. For disse fagene ber vi om at departementet vurderer å åpne for unntak når det gjelder kravet om mastergrad som inneholder to relevante fag som gir kompetanse til å undervise på trinn Dette vil være et viktig unntak for å sikre høyest mulig faglig kompetanse blant søkere innenfor disse vanskelige fremmedspråkene. På bakgrunn av disse kommentarene ønsker instituttet komme med følgende innspill: Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 Instituttet mener at Examen philosophicum ikke bør være en del av fag I. Examen philosophicum er per definisjon et studieforberedende emne, ikke et fag-emne, og hører derfor ikke hjemme i et fagstudium. Instituttet ser positivt på å heve kravet til 60 stp i fag 2 for å heve kompetansen til de fremtidige lærerne. Instituttet mener at det er viktig at begrepet «profesjonsrelevant masteroppgave» kan forståes slik at studentene også kan skrive masteroppgaver innenfor tema knyttet til litterære eller språklige problemstillinger og ikke bare innenfor fagdidaktiske tema. Instituttet mener at fordypningsoppgaven i tredje året bør vurderes med bokstavkarakter. Instituttet ser positivt på at studentene skal ut i praksis i fire av fem år. Vi mener at kravet om 100 dagers praksis er mye, men at om begrepet «dager» blir stående må det kunne defineres lokalt og ikke av departementet. Instituttet mener at for de fremmedspråkene som krever lengre tid for å oppnå god språklig kompetanse (som kinesisk, japansk, arabisk og russisk) bør departementet vurdere å åpne for unntak der alle de 220 studiepoengene (fag I + fag II) kan tas i det aktuelle språket. Dette vil være et viktig unntak for å sikre høyest mulig faglig kompetanse for lærere innenfor disse vanskelige fremmedspråkene. Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 Krav om mastergrad: Vi er positive til å heve kompetansen ved å kreve masternivå i det ene undervisningsfaget når man skal søke PPU. Krav om to undervisningsfag: Instituttet mener at for de fremmedspråkene som krever lengre tid for å oppnå god språklig kompetanse (som kinesisk, japansk, arabisk og russisk) bør departementet vurdere å åpne for unntak når det gjelder kravet om mastergrad som inneholder to relevante fag som gir kompetanse til å undervise på trinn Dette vil være et viktig unntak for å sikre høyest mulig faglig kompetanse blant søkere innenfor disse vanskelige fremmedspråkene. Side 12 av 49

13 side 13 av 49 Generelt: Instituttet ser det som helt urealistisk at man skal kunne få på plass alle nødvendige endringer dersom rammeplanen for lektorutdanning trinn 8-13 skal gjelde fra høsten Vi vil derfor be om at departementet utsetter startdatoen, slik at implementeringen av planen kan skje på en forsvarlig måte. Instituttet stiller seg bak de kommentarer og innspill som har kommet fra PUHF. Vennlig hilsen Leiv Egil Breivik instituttleder Kjetil Berg Henjum undervisningskoordinator Side 13 av 49

14 UNIVERSITETET I BERGEN Griegakademiet - Institutt for musikk Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2012/10193-MOU Høringssvar fra Griegakademiet - Institutt for musikk ang. rammeplaner for lærerutdanning Utkast til ny rammeplan for PPU (som den forrige fra 2003) speiler tanker om undervisning i akademiske fag i klasse i skoleverket, i en lærerutdanning der studentene rekrutteres fra flerfaglige universitetsbachelorgrader. Som kunstfag og ferdighetsfag, og i forhold til arbeidsmarked og musikkens samfunnsmessige posisjon, faller PPU i utøvende musikk dels innenfor, men like mye utenfor dette perspektivet. Kommunale kulturskoler og fritidsmusikkliv som kunstpedagogiske arenaer og sentrale arbeidsplasser for musikk- og kunstpedagoger mangler. Det må være en nasjonal forpliktelse å utdanne til lovpålagte kulturskoler. Den nåværende modell for PPU i utøvende musikk ved UIB er tilpasset etablerte nasjonale og internasjonale utøvende musikkutdanninger, og til samfunnets behov for musikkpedagogiske arbeidsoppgaver i kulturskoler og fritidsmusikkliv, så vel som i grunnskole, videregående skole og folkehøgskoler. Dette ønskes videreført. Krav om mastergrad? Ikke nødvendigvis, opptaksprøver og fordypning sikrer høyt faglig nivå. I musikkfaget er det ikke nødvendig at opptakskravet endres til mastergrad for å sikre nødvendig kvalitet, selv om dette selvsagt er en styrke. Utøvende musikkstudenter har minimum tre hele års faglig fordypning i musikk, i tillegg til at studentene ved oppstart av bachelorstudiet i utøvende musikk gjennom godkjente opptaksprøver har dokumentert Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Griegakademiet - Institutt for musikk Telefon Telefaks grieg@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Lars Hillesgt. 3 Bergen Saksbehandler Mona Vervik Uthaug side 14 av 49

15 side 15 av 49 kunnskap som krever mange år med mye øving og undervisning. (Høringsutkastet gir i samsvar med dett rom for unntak for kunstfag.) To undervisningsfag? Nei, men ulike musikkpedagogiske virksomheter og didaktisk bredde. Musikkundervisning er mange ulike virksomheter: instrumental og vokalundervisning; ledelse av ensembler som orkester/kor/korps/band/spelemannslag; musikkfaget i grunnskolen; musikkfagene på MDD i videregående skole (teoretiske og praktiske); med mer. Dette krever bredde innen musikkfaget og at PPU i utøvende musikk kan favne ulike musikkpedagogiske virksomheter studentene skal arbeide i. Vi ønsker derfor ikke krav om to undervisningsfag som vil gå på bekostning av didaktisk bredde i musikkfaget klasse? Nei. Hele livsløpet er arena for musikkpedagoger. PPU i utøvende musikk utdanner musikkpedagoger som møter mennesker fra vugge til grav, fra Musikk i livets begynnelse og musikk i barnehagen, via kulturskoler, grunnskole, SFO, videregående skole (musikk/dans/drama), folkehøgskoler (som med sine musikklinjer er en viktig faktor i norsk musikkliv), høyere musikkutdanning, dessuten et rikt fritidsmusikkliv (der mange aldre er representert), til pensjonistkor og konserter og musikkaktiviteter på sykehjem og musikk i begravelser. Vedlegger til orientering utkast til høringssvar fra NMH angående rammeplaner for lærerutdanning. Vennlig hilsen Frode Thorsen instituttleder Mona Vervik Uthaug seniorkonsulent/studieleder Side 15 av 49

16 UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Det humanistiske fakultet Referanse Dato 2012/10193-RAL Høyringssvar frå LLE om "Forskrift om rammeplaner for lærerutdanningene for trinn 8 13" Referanse, dato: Brev frå HF fakultetet 2012/10193 SILLI, Fråsegna er utarbeidd av programstyret for nordisk programma, drøfta i fagmiljøet og godkjent etter diskusjon i leiargruppa for instituttet. LLE ser fleire positive moment i framlegget: Vekt på fagleg fordjuping og forankring i forskingsmiljø (forskingsbasert). Fordjupingsoppgåve i det tredje studieåret i staden for profesjonsretta oppgåve. Det lettar fagleg og praktisk samordning med andre studium. Formuleringa om masteroppgåve på minimum 30 studiepoengs omfang opnar for masteroppgåver på 60 studiepoeng. Det er som for andre studentar, og er viktig m.a. med tanke på at desse lærarstudentane òg skal kunnne byggje opp kompetansen sin heilt til ph.d. nivå. LLE ser òg nokre moment i framlegget som bør endrast: Ei utviding av praksis til 100 dagar krev auka logistikk i høve til fagstudia og ekstra oppfølging og planlegging av praksisavtaler. Karakterane greidd og ikkje greidd på fordjupingsoppgåva (som kan tilsvare BA oppgåve) i tredje studieår gjer det vanskeleg for studentane å skifte til andre studieløp. Det er bl.a. aktuelt for studentar som ikkje oppfyller C kravet for å gå vidare i lektorprogrammet. Ex.phil. bør ikkje reknast som del av fag 1. "Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13", bør få inn formuleringar under "Kunnskap" (s. 1) om fleirkulturelle og fleirspråklege tilhøve, sjå nedanfor. LLE vil komme med desse framlegga: Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse HF-bygget, Sydnesplassen 7 Bergen Saksbehandler Ranveig Lote side 16 av 49

17 side 17 av 49 Omfanget av praksis bør vere som no. Praksis bør kunne fordelast i blokker som i minst mogleg grad hindrar integrering med fagstudium. Fordjupingsoppgåva bør ha krav til innhald og karaktersystem som gjer det mogleg å nytte ho som vanleg BA oppgåve. Dersom integrering og praksis får utformingar som krev auka logistikk og ev. ekstra undervisningsløp, må det kompenserast med ekstra ressursar. Det bør i så fall gjerast berekningar med grunnlag i innspel frå aktuelle fagmiljø og skolar. Ekstra kostnader i ein periode med overgang frå gammalt til nytt system må òg leggjast inn. Plasseringa av ex.phil. bør vere som i dag. Utvide siste punkt under "Kunnskap" (s. 1), slik: " har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster." Sjå ovanfor. LLE vil til slutt peike på at oppstart frå og med studieåret ikkje er mogeleg dersom vi skal halde dei tidsfristane som ligg innebygde i UiB sitt kvalitetssikringssystem. Med helsing Johan Myking Hilde G. Corneliussen Instituttleiar Undervisningsleiar Vennlig hilsen (Sett inn ledernavn) (Sett inn tittel) Ranveig Lote seniorkonsulent Kopi Det humanistiske fakultet Silje Grønner Stang Tonje Johanne Sperrevik Side 17 av 49

18 UNIVERSITETET I BERGEN Det humanistiske fakultet Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2012/9857-SILLI Høyringssvar frå Det humanistiske fakultet om "Forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13" Vi viser til brev frå Universitetsdirektøren datert , der forslag til forskrifter om lærarutdanning for trinn 8-13 blir sendte på høyring. Behandling Av dei fem forslaga til forskrifter som er sendte på høyring frå Kunnskapsdepartementet, er det to som vil få direkte innverknad på lærarutdanninga ved Universitetet i Bergen (UiB): 1) Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn ) Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 Det er følgjeleg desse to forslaga som er drøfta ved Det humanistiske fakultet (HF). Då alle institutta ved HF er involverte i lektorutdanninga og/eller PPU, byggjer høyringsfråsegna både på kommentarar frå institutta og frå Programutvalet for lærarutdanning ved HF. Fråsegna blei behandla i Studiestyret Kommentarar til "Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13" I "Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13" er det presisert at utdanninga skal vere integrert og forskingsbasert, og at det skal leggjast vekt på fagleg fordjuping. Desse målsetjingane er viktige, fordi dei fremjar styrken ved ei lærarutdanning på universitetsnivå. Det humanistiske fakultet stiller seg derfor bak målsetjingane, og støttar då òg opp om dei momenta i 3 Struktur og innhold som byggjer oppunder desse. Det vil seie at fakultetet ser positivt på: at det i forskrifta er stilt krav om samarbeid mellom alle involverte fagmiljø, og at koplinga mellom fag og fagdidaktikk og mellom teori og praksis er tydeleg. Eit klart fokus på samarbeid er nødvendig for god integrering. at det i det tredje studieåret skal inngå ei fordjupingsoppgåve i fag I eller fag II, i staden for ei profesjonsretta bacheloroppgåve, slik Rammeplanutvalet først foreslo. Dette lettar integreringa med andre studieprogram og sikrar fagleg fordjuping. at fordelinga av fagdidaktikk og pedagogikk innanfor profesjonsfaget er lik. Dette er eit UiB-internt notat som blir godkjend elektronisk i ephorte Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks post@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Bergen Sakshandsamar Silje Anette Landsverk Lindgren side 18 av 49

19 side 19 av 49 at ein har krav om ei profesjonsrelevant masteroppgåve på minimum 30 studiepoeng (sp). Endringa frå "profesjonsretta masteroppgåve" (tidlegare framlegg frå Rammeplanutvalet) til "profesjonsrelevant masteroppgåve" opnar for både fagdidaktiske og reint faglege masteroppgåver. Minimumet på 30 sp gjer det mogleg å ha ei masteroppgåve på 60 sp, for å tryggje fagleg fordjuping og forskingserfaring. Det humanistiske fakultet stiller seg likevel kritiske til ein del andre moment i 2 Læringsutbytte, 3 Struktur og innhold og 6 Ikrafttredelse og overgangsregler. Nedanfor vil vi gjere greie for dei momenta som vi meiner bør endrast. Læringsutbyte kunnskap Forskrifta bør femne om fleirkulturelle og fleirspråklege tilhøve, og ein foreslår derfor at det siste punktet under "Kunnskap" i 2 blir endra til " - har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster." Examen philosophicum som del av fag I HF ønskjer at Examen philosophicum (Ex.phil.) skal vere ein del av lektorutdanninga, men stiller seg svært kritiske til at Ex.phil. skal reknast inn i fag I, slik det er presisert i forskrifta ( 3). Når fagdidaktikk ikkje lenger blir rekna som ein del av fag I og fag II, sjølv om det både er logisk og fagleg forsvarleg å vurdere det som eit aspekt av fagstudiet, er det uforståeleg at Examen philosophicum, eit studieførebuande emne, skal reknast som fagstudium. Det humanistiske fakultet meiner derfor at ein må halde på den noverande plasseringa av Ex.phil. Fordjupingsoppgåve i det tredje studieåret Fordjupingsoppgåva i fag I eller fag II, som skal inngå i det tredje studieåret, skal ifølgje forskrifta ( 3) vurderast som bestått/ikkje bestått. Vi ser det som ein fordel, dersom lektorstudentane i det tredje studieåret har ei fordjupingsoppgåve som kan sidestillast med ei bacheloroppgåve. For det første vil det forenkle ein eventuell overgang frå lektorutdanninga til andre studieprogram for studentane. For det andre vil ein kunne ha felles forelesingar for lektorstudentar og studentar på andre bachelorprogram, noko som er ønskeleg både fagleg og ressursmessige. Då bacheloroppgåver skal vurderast med bokstavkarakter, går Det humanistiske fakultet derfor inn for å endre vurderingsuttrykket på fordjupingsoppgåva for lektorstudentar frå bestått/ikkje bestått til bokstavkarakter. Omfang av praksis Det humanistiske fakultet kan ikkje sjå at ei utviding av praksis til minst 100 dagar ( 3 i forskrifta) styrkjer det faglege fundamentet i lektorutdanninga. Ein auke frå 120 timar praksis og 15 dagar skuleerfaring (krav ved UiB per i dag) til 100 dagar praksis vil tvert imot gå ut over den faglege fordjupinga. Side 19 av 49

20 side 20 av 49 Omdefineringa og utvidinga av praksis frå 120 timar til 100 dagar synest å vere styrt av ei instrumentell kvantitetstenking heller enn eit fokus på kvalitet i utdanninga. Praksis er ein viktig del av lektorutdanninga, men eit auka omfang tyder ikkje automatisk eit auka utbyte av praksis for studentane. Viktigare en kvantitet er kvalitet på praksis og tydeleg integrasjon mellom praksis, fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Dersom eit auka omfang skal betre kvaliteten på praksis, må ein følgje opp med betydelege økonomiske ressursar. Dette for å løyse logistiske problem ved utdanningsinstitusjonen og for å byggje ut og kvalitetssikre rettleiinga på skulane. For å sikre ei utdanning med fokus på fagleg fordjuping og med praksis av høg kvalitet, har HF eit sterkt ønske om at omfanget av praksis skal definerast som minimum 60 dagar (ikkje minst 100 dagar, slik det står i 3). Det humanistiske fakultet vil sterkt oppmode til at ein i den felles høyringsfråsegna frå UiB ber om at innføringa av "Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13" blir utsett. Jf. 6 i forskrifta, ser Kunnskapsdepartementet for seg at rammeplanen for lektorutdanninga skal gjelde frå og med hausten Oppstart hausten 2013 er ikkje mogleg, dersom ein skal sikre ei forsvarleg implementering av planen. Kommentarar til "Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 " HF er i utgangspunktet positive til føringane som ligg inne i "Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13", men vi har nokre kommentarar til 1 Virkeområde og formål, 2 Læringsutbytte, 3 Struktur og innhold og 6 Opptak. Virkeområde Virkeområdet til forskrifta er praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 ( 1). I hovudsak vil HF utdanne lærarar for trinn 8-13, men her må det gjerast unntak for PPU i utøvande kunstfag, for vår del i utøvande musikk. Sentrale arbeidsplassar for musikkpedagogar er blant anna kulturskular og folkehøgskular, som begge femner om aldersgrupper som går utover trinn Læringsutbyte kunnskap Forskrifta bør femne om fleirkulturelle og fleirspråklege tilhøve, og ein foreslår derfor at det nest siste punktet under "Kunnskap" i 2 blir endra til " - har solid kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster." Omfang av praksis I 3 i forskrifta er omfanget av praksis sett til 60 dagar. HF meiner ein bør halde på omfanget av praksis slik det er i dag, jf. argumentasjonen ovanfor. Side 20 av 49

21 side 21 av 49 Opptakskrav I forskrifta ( 6) er det lagt inn krav om mastergrad som inneheld to relevante undervisningsfag, og dessutan krav om gjennomsnittskarakteren C eller betre i desse faga for opptak til PPU. Med omsyn til kompetanseheving og med visse atterhald, støttar HF dei skisserte opptakskrava. Atterhalda er som følgjer: Det må gjerast unntak frå kravet om mastergrad og to undervisningsfag for kandidatar med 3- og 4- årige utdanningar i utøvande kunstfag (utøvande musikk), slik Kunnskapsdepartementet har foreslått. Det bør gjerast unntak frå kravet om to undervisningsfag for kandidatar med master i særleg krevjande framandspråk (t.d. kinesisk og russisk). Overgangsordninga som er skissert, må haldast på. Unntak frå kravet om to undervisningsfag for kandidatar med master i særleg krevjande framandspråk meiner vi er viktig av omsyn til rekruttering og ansvaret utdanningsinstitusjonane har for å dekkje behovet i skulen. Kandidatar i særleg krevjande framandspråk vil normalt ikkje tilfredsstille kravet til to undervisningsfag etter fullført mastergrad, fordi dei frie studiepoenga som kan nyttast til å ta eit undervisningsfag nummer to, er bundne opp til masterfaget. Venleg helsing Jan Oldervoll visedekan for utdanning og internasjonalisering Ronald Worley studiesjef Kopi Programstyret for adjunkt- og lektorutdanning ved UiB Side 21 av 49

22 UNIVERSITETET I BERGEN Matematisk institutt Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2012/9857-MAJE Høring - rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13: Uttalelse fra MN-fakultetet Vi viser til høringssak angående rammeplaner for lærerutdanning 8-13 datert 4. september Saken har vært på høring på de involverte instituttene og til behandling i fakultetets lærerutdanningsutvalg med påfølgende diskusjoner og samarbeid med fakultetsledelsen. Vi har følgende innspill i saken: Forslaget til rammeplan for integrert lektorutdanning inneholder mange forslag, noen som samsvarer godt med det vi allerede gjør, noe som er nytt og som er positivt, men også noe som vi mener er svært problematisk. Det siste gjelder først og fremst: 1. Forslaget om å øke omfanget av praksis til 100 dager (rammeplan for lektorutdanning) 2. Forslaget om kun å gi rom for 20 valgfrie studiepoeng i graden (rammeplan for lektorutdanning) Det er disse punktene som er behandlet mest utfyllende, og vi mener det er svært viktig at disse punktene tas med i høringsuttalelsen til departementet. Noen tilleggspunkter er kommentert til slutt. 1. Forslaget om å øke omfanget av praksis til 100 dager Praksis er en svært viktig del av den integrerte lektorutdanningen. En så stor utvidelse av omfanget vil imidlertid gi svært uheldige konsekvenser. Det er flere årsaker til dette: Det prinsipielle: 100 dager tilsvarer 20 uker, noe som utgjør ca. ett semester i arbeidsmengde, dvs. at det ville tilsvare ca. 30 sp dersom det hadde vært studiepoenggivende. I følge forslaget skal det fremdeles ikke være studiepoenggivende. Praksis skal knyttes til profesjonsfaget, fag 1 og fag 2. Konsekvensen av forslaget er enten at studentene vil få en arbeidsbyrde på Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte side 22 av 49 Matematisk institutt Telefon Telefaks post@math.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Allégt. 41, Realfagbygget Bergen Saksbehandler Marianne Jensen

23 side 23 av 49 mer enn 300 sp i løpet av de 5 årene studiet skal ta, uten å få uttelling for det, eller at noe annet må tas ut av programmet. Spørsmålet er da hva? Det er svært viktig at det faglige innholdet i utdanningen opprettholdes. Studentene har en betydelig arbeidsmengde knyttet til praksis, og det å ikke gi studiepoengsuttelling ser ut til å være et forsøk på å skjule problemet med å prøve å få plass til alt innenfor 5 år. Det er viktig å opprettholde god kvalitet i praksis. Ved universitetene er det i dag hovedsakelig en praksisform hvor studentene har undervisningsansvar, enten individuelt eller i par med medstudent. Vi er usikker på om mer praksis nødvendigvis vil medføre bedre kvalitet i praksis. Dersom man ikke er helt sikker på dette, mener vi det er uheldig å stille et absolutt krav om økt omfang. Økt praksisomfang vil medføre økte kostnader for universitetet og mer arbeid for skolene. Har skolene kapasitet til dette? Vi er bekymret for at dette kan medføre at individuell- og parpraksis erstattes med gruppepraksis slik det er vanlig ved mange av grunnskolelærerutdanningene I rammeplanen for ettårig PPU foreslås det 60 dager praksis. Vi kan ikke se hvorfor det skal være så stor forskjell på kravet til praksis i den integrerte lektorutdanningen og i PPU. Kvalifikasjonen skal til slutt bli den samme, og disse to utdanningene burde derfor være sammenlignbare. Innhold og organisering: I den nåværende lektorutdanningen er profesjonsfaget fordelt slik: 10 sp i hvert av 1., 3. og 5. semester med 5 dager tilhørende praksis/skoleerfaring 20 sp og 6-7 uker praksis i 7. semester 10 sp og 6-7 uker praksis i 8. semester Kollisjonsproblematikk mellom praksis og undervisning i fagemner er allerede en krevende utfordring og løses primært ved hjelp av individuell tilpasning av praksis. Vi mener at kollisjonsproblematikken er særlig utfordrende for realfagene med bakgrunn i at det inngår mye obligatorisk laboratorie-/feltaktivitet i fagstudiene. Stort sett tar lektorstudentene nå de samme fagemnene som fakultetets andre studenter. Dette er økonomisk gunstig i tillegg til at det er faglig sett ønskelig at studentene tar fag sammen med andre MN-studenter. Det siste virker bl.a. positivt med tanke på rekruttering for ettårig PPU, ved at andre MN-studenter blir kjent med lektorstudentene og hva de driver med. Med 100 dager praksis vil lektorstudentene i mye mindre grad kunne ta de ordinære emnene. Det lar seg ikke gjøre å kombinere fagundervisning i ordinære emner og et større omfang praksis. Et alternativ kunne være å duplisere undervisning, eller lage helt egne emner som er tilpasset praksis, noe som betyr at det faglige innholdet kan bli svekket. Dette vil måtte gjelde mange emner dersom lektorstudentene skal beholde en viss valgmulighet når det gjelder fagfordypning, og vil derfor være svært ressurskrevende. Våre institutter har ikke ressurser til en slik duplisering. I tillegg vil lektorutdanningen vil bli mer avsondret fra fakultetets øvrige aktivitet med en slik løsning og dette mener vi er uheldig. Jo mer fagundervisningen for lektorstudentene avviker fra den øvrige undervisningen, jo mer fare er det også for å få et B-stempel på den integrerte lektorutdanningen. Et annet alternativ kunne være å legge majoriteten av profesjonsfaget og majoriteten av praksis til ett studieår. Da vil man unngå en del av kollisjonsproblemene med de ordinære fagemnene, men samtidig vil man miste de integreringsmulighetene vi nå har ved at profesjonsfaget går gjennom hele studiet. Det vil også innebære at dette studieåret primært Side 23 av 49

24 side 24 av 49 vil bestå av praksis, f.eks. 8-9 uker pr. semester, noe som vil gi svært lite rom til pedagogikkog fagdidaktikkundervisning. Det vil være svært vanskelig, om ikke umulig, å gjennomføre dette. Og selv om det lar seg gjennomføre, er vi skeptiske til om kvaliteten på resultatet vil være god nok. Med bakgrunn i argumentasjonen over foreslår vi at kravet til omfang av praksis i rammeplanen settes til «minst 60 dager», i stedet for «minst 100». 2. Forslaget om kun å gi rom for 20 valgfrie studiepoeng i graden I vår nåværende lektorutdanning er 40 sp valgfrie emner. Studentene oppfordres til å bruke disse emnene enten til mer fordypning i masterfaget, til å skaffe seg bredde innen naturfag og/eller reise på utveksling. I forslaget til rammeplan er det kun 20 sp som evt. kan brukes på denne måten. Det mener vi er uheldig, og det har følgende hovedårsaker: Vår nåværende ordning gjør det mulig for lektorstudentene å skaffe seg bredde innen naturfag i tillegg til to undervisningsfag. Det gjør dem bedre kvalifiserte og mer anvendelige både for ungdomsskolen og videregående skole. Få av dagens lektorer har både fysikk, kjemi og biologi (som danner basisen i skolefaget naturfag) og mange av dem som nå underviser fellesfaget naturfag i videregående skole har kun utdanning innen et eller to av disse fagene. Vi mener det vil være uheldig hvis denne muligheten til å få ut flere kompetente lærere i naturfag forsvinner. Vi mener også at universitetene selv er kompetente nok til å avgjøre hva som er nødvendig grunnlag i fag 1 til å gjennomføre en masteroppgave og at minstekravet til studiepoeng i fag 1 derfor kan settes lavere. Et annet moment er de erfaringer vi har gjort oss siden oppstarten av lektorprogrammet. Inntil for to år siden hadde vi kun sp valgfrie emner i studiet. Dette skapte problemer for studenter som av ulike årsaker ikke klarte full progresjon. Mangelen på fleksibilitet i studieplanene medførte at disse studentene fikk store vanskeligheter med å ta seg inn igjen uten å måtte forlenge studiet uforholdsmessig mye. En student med 20 sp forsinkelse, f.eks. pga. sykdom, ble gjerne nødt til å planlegge et års ekstra studietid for å kunne få tatt alle emner i en fornuftig rekkefølge. En annen ting som også var utfordrende var å få til utveksling i fagsemestre på en brukbar måte. Antall studiepoeng som institusjonen selv kan definere bør økes. Vi foreslår at minimum antall studiepoeng til Fag 1 (inkl. Ex.phil) settes til 140 sp. Andre merknader/innspill: Iverksetting av nye rammeplaner fra og med høsten 2013 Vi ser at det foreslås å iverksette den nye rammeplanen fra høsten Høringsfristen til KD er 30. november, og det vil gå enda litt tid etter dette før rammeplanene er endelig vedtatt. Dette vil gi institusjonene svært kort tid til å utforme nye studieplaner. Den korte fristen gjør det også umulig å følge UiB sitt kvalitetssikringssystem/årshjul for endringer i studieplanene. Hensikten med å innføre nye rammeplaner er å øke kvaliteten på utdanningen, og vi er redd for at hastverksarbeid i forbindelse med implementeringen heller vil kunne bidra til å svekke den. Vi vil derfor be om at iverksettingen av rammeplanene utsettes til høsten Side 24 av 49

25 side 25 av 49 Forslag om krav om master for opptak til PPU (rammeplan for PPU) Det foreslås i rammeplanforslaget å stille krav om master for opptak til PPU. Vi ser imidlertid at departementet vil foreslå å gjøre unntak for realfag. Vi støtter dette forslaget, da vi mener det vil være nødvendig for å få utdannet nok realfagslærere. Fordypningsoppgave (rammeplan for lektorutdanning) Det foreslås i rammeplanforslaget for integrert lektorutdanning at det skal inngå en fordypningsoppgave i 3. studieår. Denne skal vurderes med Bestått/Ikke bestått. Vi mener at det bør være opp til institusjonene selv om det er hensiktsmessig å legge inn en slik oppgave i 3. studieår og foreslår derfor at dette kravet fjernes. Dersom kravet om fordypningsoppgave likevel blir stående, bør spesifiseringen av karakterskala fjernes. Denne type detaljstyring bør ikke inngå i en rammeplan. Hvilken karakterskala som benyttes bør avgjøres ut fra faglige vurderinger. I rammeplanutvalgets opprinnelige utkast ble det foreslått at oppgaven måtte bestås for å kunne gå videre til 4. studieår. Vi synes ikke en slik oppgave ville være særlig egnet som silingsmekanisme og er glad for at dette er tatt ut av forslaget. Samtidig forsvinner da noe av det vi antar var poenget med å foreslå en slik oppgave. Vi har for øyeblikket et system der studentene må ha et snitt på C eller bedre på et antall grunnemner for å kunne fortsette på master. Vi opplever det som et godt system for å sile studentene og ønsker å beholde dette. Vennlig hilsen Harald Walderhaug Fungerende visedekan Eli N. Høie studiesjef Mathias Stadler Leder av lærerutdanningsutvalget Marianne Jensen studiekonsulent Kopi Programstyret for lærerutdanning ved UiB Side 25 av 49

26 UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2011/11995-HILLU Høringsuttalelse ny rammeplan 8-13: høringssvar fra Det psykologiske fakultet Vi viser til høringssak vedrørende rammeplan for lærerutdanning trinn 8-13 datert 4. september Saken har vært på høring ved Det psykologiske fakultet ved Institutt for pedagogikk (IPED). IPED og programutvalget for pedagogikk i lærerutdanningen har skrevet hver sine uttalelser. Det psykologiske fakultet legger blant annet disse uttalelsene til grunn i sitt høringssvar. Forslag til forskrift om nye rammeplaner for ettårig påbygningsstudium i praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og integrert lektorutdanning inneholder mange gode forslag som er i tråd med hva UiB allerede gjør. Det er likevel enkelte punkt i de foreslåtte forskriftene som fortsatt er uklare og problematiske. Det psykologiske fakultet har følgende innspill: Praksis: I rammeplan av 2003 er omfang til praksis satt til uker på ett år. Dette har UiB operasjonalisert til 60 timer praksis per semester, 120 per studieår, i tillegg til 15 dager skoleerfaring på lektorutdanningen. I forslaget til ny rammeplan er dette satt til 100 dager per semester. Det psykologiske fakultet etterlyser en sterkere presisering av hva som ligger i 100 dager praksis (lektorutdanningen) og 60 dager praksis (PPU), og mer fokus på hva som skal være innhold i praksis. Dersom målet er økt kvalitet i praksiselementene i utdanningen, mener vi innholdet er viktigere enn omfanget, og at finansieringen av praksiselementene er avpasset ambisjonene. God praksisutdanning er kostbart, og fakultetet mener at dette bør gjenspeiles i heving av finansieringskategorien av studieplassene. Sertifisering av skoler og veiledere: Kvalitet i praksiselementene er nært knyttet til veilederkompetanse og praksisskoler. I første utkast fra det nasjonale rammeplanutvalget var det lagt til grunn at praksis skulle gjennomføres på sertifiserte praksisskoler og at veileder skulle ha veilederutdanning. Sertifisering av den enkelte skole skulle utdanningsinstitusjonen gjøre selv med utgangspunkt i spesifiserte krav. I forslaget til ny rammeplan er dette punktet tatt bort. Krav til kompetanse på både individ- og organisasjonsnivå (lærere og skoler) mener vi vil bidra til en bedre praksisopplæring og utdanningstilbud for studentene. Vi mener det er uheldig at dette er tatt bort. Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det psykologiske fakultet Telefon Telefaks post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgt. 13 Bergen Saksbehandler Hilde Hjertager Lund side 26 av 49

27 side 27 av 49 Opptakskrav: Det psykologiske fakultet er enig i C-kravet for opptak til PPU. Dersom det skal settes karakterkrav om C eller bedre for opptak til PPU ( 6- Opptak forskrift for PPU), mener fakultetet at dette også må gjelde for opptak til lektorutdanningen. Vi mener at det bør være gjennomsnittskarakteren 4 eller bedre fra videregående opplæring. Ettersom det kreves mastergrad for opptak til PPU i ett av skolefagene studenten har, bør det nevnes i rammeplanen at de institusjonene som tilbyr PPU (både heltid og deltid), må ha nødvendig kompetanse innenfor de fagene som institusjonene tilbyr PPU. 20 frie studiepoeng som institusjonen selv kan fordele (lektorutdanningen): Det legges opp til at 20 frie studiepoeng skal være opp til institusjonen selv å fordele, noe som i utgangspunktet er en god tanke. Det kan likevel med fordel gis signaler om hvordan det kan være ønskelig å fordele disse studiepoengene med hensyn til pedagogikk. I lys av både LK06 og de utfordringer som klassetrinnene 8-13 byr på, er ikke minst grunnleggende ferdigheter i klasseromsledelse relevant som tema i pedagogikkdelen. Argumentet for dette er at grunnleggende ferdigheter som er omtalt i Stortingsmeldingen som omhandler lærerutdanningen, er knyttet til pedagogikkfaget (St.meld.nr : Læreren, rollen og utdanningen). Utover økning av pedagogikkinslaget til klasseromsledelse, elev-vurdering, digital kompetanse og andre relevante tema for alle i lærerutdanningen, kan de resterende studiepoengene bestå av valgfrie emner i pedagogikk, gjerne i samarbeid med fagdidaktikk. I den grad pedagogikkinnslaget i rammeplanen økes, må ressursrammene økes tilsvarende, eventuelt ved at studieplassenes finansieringskategori høynes. Virkeområde og formål: Under 1 i forskriften til lektorutdanning står det følgende: «Forskriften skal sikre at utdanningen kvalifiserer kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Den skal sørge for at utdanningen er rettet mot undervisning på trinn 8-13 og sikre at kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring er sentrale elementer i utdanningen.» I utkastet til rammeplanutvalget sto dette avsnittet også under forskrift til rammeplan for PPU, men det er fjernet igjen. Vi mener at denne paragrafen også må stå i rammeplan for PPU. Pedagogikkfaget og profesjonsfaget (PPU og lektorutdanningen): Fakultetet mener at det bør framgå av begge rammeplanene (lektor og PPU) at lærerstudenten må ha innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetode som har relevans for studiet av virksomheten i og utenfor skolen. I tillegg er det ønskelig med en tydeliggjøring av forholdet mellom profesjonsfag, pedagogikk og fagdidaktikk i lektorutdanningen. Høringsteksten slik den nå foreligger, er uklar på dette punktet. Når det gjelder innholdet i pedagogikkfaget, vil vi nevne at både forskning om og erfaringer fra ungdomstrinnet viser at det er store utfordringer knyttet til elevers digitale livskultur både i og utenfor skolen. Dette stiller nye krav til lærerrollen. I Stortingsmeldingen om lærerutdanningen (St.meld.nr : Læreren, rollen og utdanningen) blir det også pekt på at barn og unge vokser opp i en kultur preget av sterk og kontinuerlig strøm av informasjon, og at skolen har sterk konkurranse om elevenes oppmerksomhet og læring. Bruk av digitale verktøy som basiskompetanse og pedagogisk bruk av IKT er ikke nevnt i høringsutkastet. Vi mener dette må få en tydeligere plass i den endelige rammeplanen for både PPU og lektorutdanningen. Et annet moment som gjelder innholdet i pedagogikkelementene, er viktigheten av klasseledelse for læreren. Dette er underkommunisert i forslaget til Side 27 av 49

28 side 28 av 49 rammeplan, og vi mener derfor at kunnskap om og ferdigheter i klasseledelse må løftes fram i læringsutbyttebeskrivelsene både på PPU og i lektorutdanningen. Vennlig hilsen Jarle Eid Dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Side 28 av 49

29 UNIVERSITETET I BERGEN Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2012/9857-HIRO Forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn Høringssvar fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Vi viser til brev fra universitetsdirektøren 4. september 2012 om høring i forbindelse med ny forskrift om rammeplaner for lærerutdanningen trinn Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) deltar i lærerutdanningen ved UiB gjennom praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Fakultetet vil derfor kommentere rammeplanen for PPU. Kommentarene er utarbeidet i samråd med Lærerutdanningsforum ved SV-fakultetet. Om krav til fagmiljøene Det samfunnsvitenskapelige fakultet stiller seg positivt til den nye rammeplanen for PPU. Fakultetet støtter særlig forslaget om å styrke fagdidaktikken og praksisutdanningen. Vi mener at styrket faglig kompetanse gjennom økte krav til fagmiljøet som tilbyr lærerutdanning, og krav om mastergrad for opptak, vil være med på å heve det faglige innholdet i PPU-utdanningen. Vi ser samtidig at utvalget i sin rapport legger opp til at institusjoner som ønsker å tilby didaktikk i fag innen områder der de ikke har fast vitenskapelige ansatte, kan dekke dette inn med lærere fra praksisskoler (s. 22). Denne muligheten strider mot det høye faglige kravet til fagmiljøene som utvalget legger opp til i resten av rapporten. Fagdidaktisk forskning Fakultetet støtter den varslede satsingen på fagdidaktisk forskning, noe det er behov for i samfunnsfagsammenheng. Vi understreker at denne forskningen også bør omfatte spørsmål knyttet til hva det faglige innholdet i samfunnsfagene skal være. Om forholdet mellom didaktikkemner og skolefag Fakultetet ønsker at man ser nærmere på problemstillingene med at skolefaget samfunnsfag (i ungdomsskolen) ikke tilsvarer studentenes studiefag ved universitetene. I grunnskolelærerutdanning har man mulighet til å komponere fagstudier som passer for samfunnsfaget i ungdomsskolen. Det har man i mindre grad kunnet gjøre i PPU, ettersom det er de ordinære studiefagene som utgjør opptaksgrunnlaget for utdanningen. Få av studentene som tar praktisk-pedagogisk utdanning har i dag den bredden i historie, geografi Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det samfunnsvitenskapelige fakultet Telefon /51 Telefaks post@svfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Fosswinckelsgt. 6 Bergen Saksbehandler Hilde Marie Rognås side 29 av 49

30 side 30 av 49 og samfunnskunnskap som dette skolefaget krever. Ofte vil studentene kun ha formell kompetanse i ett av disse tre fagene. Fakultetet ønsker en nærmere utredning av dette som et bidrag til en faglig heving av utdanningen. Man kan for eksempel tenke seg en differensiering, slik at PPU enten kvalifiserer til samfunnsfag i trinn 8-10 eller til videregående skole. Opptaksgrunnlaget for å kvalifisere til ungdomsskolen kunne da bestå av et årsstudium med emner fra alle fagene; geografi, historie og statsvitenskap/sosiologi. Samme problemstilling gjelder før øvrig også for naturfag i ungdomsskolen. Om 2 Læringsutbytte Etter vårt syn er studentenes evne til å koble skolearbeid og fagkunnskap for utydelig formulert under «Kunnskap» og «Ferdigheter» i læringsutbytteformuleringene, gitt definisjonsnivået i disse formuleringene. Den pedagogisk og allmenndidaktisk kompetanse blir beskrevet i konkrete og differensierte punkter, mens den spesifikt fagdidaktiske kompetansen etter vårt syn er formulert i mer generelle og intensjonale formuleringer. Under «Kunnskap» bør det spesifiseres at studentene skal ha kunnskaper om opplæringens faglige begrunnelser. Dette følger for så vidt implisitt av det innledende og generelle punktet («har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap»). Det mangler formuleringer som går på hva denne kunnskapen mer konkret skal bestå i. Under «Ferdigheter» bør det på tilsvarende måte mer spesifikt fremgå at studentene skal lære å fortolke og konkretisere faglige læreplanmål, utover å «reflektere over undervisning». Dette er en sentral fagdidaktisk kompetanse som ikke fanges godt nok opp av kravene om å kunne «beskrive kjennetegn på kompetanse» og «differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk». Vi foreslår derfor følgende tillegg i læringsutbytteformuleringene (forslag i kursiv): Kunnskap Kandidaten - har bred kunnskap om fagenes særlige begrunnelser og utfordringer i skolen Ferdigheter Kandidaten - kan bruke varierte arbeidsmetoder, fortolke og konkretisere faglige læreplanmål, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø Vi mener at disse endringene, eller endringer i samme retning, vil gi gjøre den fagdidaktiske kompetansen tydeligere i læringsutbytteformuleringene, og også gjøre det noe mer tydelig hvorfor lærerutdanningen trenger kompetanse med bred forankring i fagene. Om 3 Struktur og innhold Det samfunnsvitenskapelige fakultet foreslår at setningen «Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring» bør endres til «Studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring, med unntak av de studentene som har undervisningsfag som kun finnes i den videregående opplæringen». Side 30 av 49

31 side 31 av 49 Endringen er viktig fordi ikke alle fag som inngår i PPU ved UiB er fag som tilbys på ungdomsskolen. Ved SV-fakultetet gjelder dette studenter med mediefag og studenter med IT-fag. I noen tilfeller kan begge undervisningsfagene være fag som kun tilbys på videregående skole. Dette er tilfellet hvis en student har mediefagsdidaktikk i kombinasjon med filosofi eller psykologi. Det bør gjøres rom for unntak i rammeplanen slik at utdanningsinstitusjonene kan tilpasse praksis til de fagene de tilbyr utdanning i. Bedre integrering av praksis i utdanningen I dag er praksis en obligatorisk del av lærerutdanningen, men det inngår i utdanningen som et tillegg til fulltidsstudier. Vi ønsker bedre samarbeid om praksis og bedre integrasjon av praksis i studieløpet. En bedre integrering av praksis i den studiepoenggivende delen av studiet vil kunne være med på å heve kvaliteten på og utbyttet av praksis og bidra til at praksis ikke oppleves som en tilleggsbyrde. Vi håper at dette vil være et tema for det videre arbeidet med kvalitetsheving i lærerutdanningen. Knut Helland dekan Lise Gundersen fakultetsdirektør Kopi: Instituttene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Side 31 av 49

32 UNIVERSITETET I BERGEN Programstyret for lektorutdanning Universitetsdirektørens kontor Referanse Dato 2011/11995-HILLU Høyring om nye rammeplanar for lærarutdanninga for trinn 8-13 Programstyret for lektorutdanning ved UiB viser til høyring frå Kunnskapsdepartementet om nye rammeplanar for eittårig PPU og for lektorutdanninga, og til den interne høyringa ved UiB om saka, jf. brev dagsett 4. september Programstyret har handsama høyringssaka, og kjem med fylgjande fråsegn: Innleiande merknader Programstyret for lektorutdanning ved UiB har fylgt nøye med i arbeidet med nye rammeplanar for lærarutdanninga 8 13 heilt sidan rammeplanutvala vart nedsette i mars Programstyret har såleis hatt rammeplanspørsmål oppe på fleire møte og konferansar i 2011 og 2012, bl.a. med besøk frå leiaren for rammeplanutvalet for trinn Representantar frå Programstyret har òg delteke på nasjonale, regionale og lokale møte om spørsmålet, og hatt kontakt med andre universitet som driv med lektorutdanning. Den endelege drøftinga vart gjord på programstyremøte 14. november Vi vil her konsentrere oss om rammeplanframlegga som er relevante for utdanninga som vert gitt ved UiB. Det gjeld framlegg til rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 13 og framlegg til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for trinn Generelt ser Programstyret fleire positive sider ved framlegga til nye rammeplanar. Det gjeld ikkje minst målsetnader om fagleg fordjuping og fagleg integrasjon med tydelegare koplingar mellom disiplinfag, profesjonsfag og praksis. Programstyret ser det som positivt at hovudvekta skal liggje på fagleg fordjuping, og at emne og fag skal vere forskingsbaserte og forankra i forskingsaktive fagmiljø. Det same er tilfellet med vektlegging av samarbeid mellom ulike fagmiljø, og samarbeid mellom lærarutdanningsinstitusjonar og praksisfeltet. Dei faglege og integrative målsetnadene er vesentlege, og her ligg òg mykje av gevinsten av å ha ei lærarutdanning på universitetsnivå. Såleis vil Programstyret støtte den overordna tenkjemåten som ligg til grunn for måla i rammeplanutkastet. Det som Programstyret fyrst og fremst vil peike på som problematisk, er framlegget om 100 dagar praksis i lektorutdanninga. Her er programstyret tydeleg imot framlegget, og vi meiner det er viktigare å styrkje kvaliteten på praksis, eit moment som er fråverande i rammeplanutkasta. I tillegg er der fleire andre framlegg som Programstyret finn grunn til å vilje modifisere. Generelt ser Programstyret tendensar til at ein vil bruke grunnskulelærarutdanninga som norm for lærarutdanning generelt, og at universiteta sine særlege føresetnader for å gi ei god Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det psykologiske fakultet Telefon Telefaks post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgt. 13 Bergen Saksbehandler Hilde Hjertager Lund side 32 av 49

33 side 33 av 49 lektorutdanning ikkje vert godt nok utnytta. Det vil igjen seie at der er framlegg som står i motstrid til dei overordna målsetnadene for rammeplanreforma, og det er uheldig. Vi håper UiB vil ha nytte av våre framlegg og formuleringar i den endelege høyringsfråsegna frå UiB sentralt. Høyringsteksten vår tek fyrst føre seg framlegget til rammeplan for eittårig praktiskpedagogisk utdanning, deretter framlegget til læreplan for lektorutdanninga. A. RAMMEPLAN FOR EITTÅRIG PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR TRINN Krav om mastergrad for opptak til PPU Programstyret vil støtte det generelle kravet om mastergrad for opptak til eittårig PPU. Eit slikt krav er i tråd med overordna ynskemål om at masterutdanning skal vere hovudmodellen for norsk lærarutdanning. I den samanhengen vil eit breiddeuniversitet som UiB ha særleg gode føresetnader for å gi ei breitt orientert lærarutdanning på høgt fagleg nivå. Kravet om mastergrad vil òg kunne verke motiverande for fleire til å fullføre mastergraden i viktige skulefag. Kunnskapsdepartementet peikar i høyringsbrevet sitt på trongen for ulike unntaksordningar for masterkravet, dels på grunn av rekrutteringssituasjonen (realfag og teknologifag) og dels på grunn av studieoppbygginga (utøvande kunstfag med bl.a. musikk). Programstyret støttar departementet sine vurderingar på dette punktet, fordi alternativet i fleire tilfelle vil vere endå dårlegare lærarkompetanse. I tillegg er det relevant med unntak for mindre framandspråksfag med akutte rekrutteringsbehov (t.d. kandidatar med bachelor i kinesisk, japansk, arabisk og slaviske språk). Vi er samtidig innforstått med at hovudregelen ikkje kan definerast av unntaka, og hovudregelen bør vere lærarar med mastergrad. Konklusjon: Vi støttar rammeplanutkastet om masterkrav for opptak til PPU. Vi føreset at Kunnskapsdepartementet formulerer ordningar som gir unntak for fag med særlege rekrutteringsbehov (realfag, teknologifag, mindre språkfag) og unntak for fag med særleg studieoppbygging (utøvande kunstfag). 2. Krav om karakter C for opptak til PPU Programstyret ser det som rimeleg å ha karakterkrav på C til PPU, slik kravet er for opptak til masterstudium ved UiB. Konklusjon: Vi støttar rammeplanutkastet om minst karakteren C for opptak til PPU. 3. To undervisningsfag Programstyret støttar i hovudsak framlegget om to undervisningsfag for opptak til PPU. Dette er i dag hovudregelen for opptak til PPU ved UiB, og fungerer både som ei kvalitetssikring og som ein måte å sikre framtidige lærarar høvelege arbeidsvilkår. Samtidig har vi nokre unntak ved UiB, og vi ser trongen for unntak frå krava i den nasjonale rammeplanen når det gjeld kunstfagutdanninga (med bl.a. musikk). I tillegg er det føremålstenleg med unntak for mindre framandspråksfag der det trengst lengre tid for å oppnå undervisningskompetanse (t.d. kandidatar med bachelor i kinesisk, japansk, arabisk og slaviske språk). Konklusjon: Vi Side 33 av 49

34 side 34 av 49 støttar i hovudsak rammeplanutkastet med krav om to undervisningsfag, men tek atterhald for kunstfagutdanninga og spesielle språkfag. 4. Minst 50 prosent praksis ved annan skule Programstyret støttar framlegget om at minst 50 prosent av praksisen for dei som er tilsette i skulen, skal gjerast ved ein annan skule enn der dei er tilsette. Dette er eit kvalitetssikringstiltak og eit minimumstiltak. Vi føreset at moglegheita for å ha praksis ved eigen skule, gjeld studentar som tek PPU på deltid, og at det i siste instans er utdanningsinstitusjonen sjølv som avgjer praksisplasseringa. Konklusjon: Vi støttar rammeplanutkastet om minst 50 prosent praksis ved annan skule. 5. Praksis både i ungdomsskulen og vidaregåande skule Programstyret støttar målsetnaden om at PPU-studentar skal ha praksis både i ungdomsskulen og i vidaregåande opplæring, og at ein får erfaringar frå ulike utdanningsprogram. Samtidig er der eit problem at visse fag som er godkjende for vidaregåande opplæring, ikkje finst på ungdomsskulen. Det gjeld t.d. mediefag, filosofi og psykologi, og vi går ut frå at det ikkje er meininga at studentane skal ha praksis i fag dei ikkje har utdanning innanfor. Konklusjon: Vi støttar den generelle målsetnaden om praksis både i ungdomsskule og vidaregåande skule. Vi føreset at Kunnskapsdepartementet formulerer unntak i samband med fag som berre finst i vidaregåande opplæring. 6. Minst 60 dagar praksis Programstyret tolkar kravet om 60 dagar praksis som å svare omtrent til det praksisomfanget som eittårig PPU har i dag. Vi ser ikkje trong for yttarlegare presiseringar av innhaldet i praksis, men meiner at det trengst presiseringar når det gjeld sikring av kvaliteten i praksis. (Vi viser her til pkt. 3 i merknadene til rammeplanutkastet for lektorutdanning.) Konklusjon: Vi støttar rammeplanutkastet om minst 60 dagar praksis. 7. Beskrivingar av fagleg innhald og læringsutbytte Programstyret ser det som ein mangel at det i framlegg til rammeplan for eittårig PPU manglar føremålsformuleringar knytte til danning i demokrati og fleirkulturelt samfunnsliv. Det trengst her eit avsnitt som svarar til det tredje avsnittet i 1 i framlegg til rammeplan for lektorutdanninga. Merkeleg nok fanst det eit liknande avsnitt i utkastet til rammeplan for PPU som departementetet fyrst sende ut, men som vart trekt attende på grunn av feil. Der stod det: Forskriften skal sikre at utdanningen kvalifiserer kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Den skal sørge for at utdanningen er rettet mot undervisning på trinn 8-13 og sikre at kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring er sentrale elementer i utdanningen Programstyret meiner at desse føremåla er like relevante for dei som tek eittårig PPU, og ynskjer at det skal stå i rammeplan for PPU. Side 34 av 49

35 side 35 av 49 Programstyret meiner vidare at ein òg i rammeplanen for PPU må kunne trekkje inn fagkunnskapen studentane har frå utdanninga si, slik tilfellet vert gjort i rammeplanutkastet for lektorutdanning (under punktet Kunnskap i paragraf 2), og har kunnskap om dei faglege grunngivingane for undervisninga. Vi føreslår difor at ein tilføyer faglig i fyrste læringsutbyttemål under Kunnskap, slik at kandidaten har inngående faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn 8 13, og likeins tilføyer eit punkt om at kandidaten har bred kunnskap om fagenes særlige begrunnelser og utfordringer i skolen. Konklusjon: Vi meiner at forskrift for rammeplan for PPU må innehalde formuleringane som er sitert ovanfor, dvs: 1 som nytt tredje avsnitt: Forskriften skal sikre at utdanningen kvalifiserer kandidatene til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Den skal sørge for at utdanningen er rettet mot undervisning på trinn 8-13 og sikre at kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring er sentrale elementer i utdanningen 2 som revidert avsnitt under overskrifta Kunnskap : har inngående faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap rettet mot trinn 8 13, 2 som nytt avsnitt under overskrifta Kunnskap : har bred kunnskap om fagenes særlige begrunnelser og utfordringer i skolen 8. Profesjonsfaget I begge rammeplanutkasta er nemninga profesjonsfag brukt om fagdidaktikk og pedagogikk, tydelegvis etter mønster av grunnskulelærarutdanninga sitt PEL-fag, men til alt hell utan forsøk på å slå saman fagdidaktikk og pedagogikk. I PPU-rammeplanutkastet ser det derimot ut til å vere ei anna forståing av profesjonsfag når ein i 1 viser til sammenheng mellom profesjonsfag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Vi satsar på at det her er tale om ei feilskriving, og at det er studiefag ein siktar til, ikkje profesjonsfag. Konklusjon: Vi går ut frå at ein i 1 har forveksla studiefag med profesjonsfag, og at den korrekte nemninga skal vere sammenheng mellom studiefag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. B. RAMMEPLAN FOR LEKTORUTDANNING FOR TRINN dagar praksis Programstyret ser på praksis som ein svært viktig del av lærarutdanninga, og ved UiB har det i løpet av dei seinare åra vorte sett i gang fleire tiltak for å styrkje praksisopplæringa. Eitt tiltak er eit partnerskuleprosjekt der rettleiarar ved partnerskulane har fått tilbod om deltaking på rettleiarkurs og mentorkurs, og der det er i ferd med å verte utdanna eit korps av rettleiarar i skulen. Vi vil i den samanhengen òg vise til vår lektorutdanningsmodell der det i dag er lagt opp til ei relativt omfattande praksisopplæring. Lektorstudentane hos oss er i såkalla skulebesøk med forarbeid og etterarbeid i til saman dagar i 1., 3. og 5. semester, og har deretter sjølvstendig praksis i 7. og 8. semester. Praksisdelen i 7. og 8. semester er såkalla fleksibel praksis i 8 veker kvart semester, dvs. at studentane i løpet av desse vekene står i relasjon til skulane, men må òg ha høve til å fylgje undervisning på universitetet. Denne praksismodellen har vore utfordrande, dels på grunn av ulike forventningar frå praksisfeltet og frå universitetsmiljøa, men særleg på grunn av logistikk, bl.a. gjennom arbeidet for unngå kollisjonar mellom undervisning på universitetet og praksis på skulane. Her vert det gjort individuelle tilpassingar gjennom ein stor innsats frå praksisadministrasjonen og fagmiljøa. Framleis er der forbetringspotensial, men vi meiner at vi Side 35 av 49

36 side 36 av 49 gjennom vår modell er på rett veg i arbeidet for å fremje integrasjon og kvalitet. Difor er det gledeleg å konstatere at vår modellstruktur i stor grad samsvarar med den overordna tenkinga kring praksis i framlegget til ny rammeplan. Nettopp på bakgrunn av den overordna tenkinga kring lektorutdanning som ligg i framlegget til ny rammeplan, er det vi vil åtvare imot framlegget om minst 100 dagar praksis i lektorutdanninga. Vi meiner at hovudutfordringa i dag i stor grad er knytt til kvaliteten på praksis, og på for lite integrasjon mellom praksis, fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Løysinga på desse utfordringane er ikkje instrumentell kvantitetstenking, slik framlegget på 100 dagar praksis ber vitnemål om. Ei talfesting på 100 dagar vil ikkje styrkje, men heller svekkje integrasjon mellom praksis, fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Bakgrunnen for å hevde det, er at dei logistiske utfordringane med auka praksisomfang høgst sannsynleg vil måtte føre med seg at lektorstudentane må ha undervisning i eigne faggrupper, i staden for at lektorstudentane fylgjer kurs saman med andre studentar i faga. Ein slik separasjon gjer at ein vil miste den daglege kontakten med resten av fagmiljøet, med dei negative konsekvensane det har for integrasjon. Eit anna moment er dei økonomiske kostnadene knytte til auka praksisomfang, samtidig som lektorutdanninga alt i dag er underfinansiert. Ein kan delvis løyse eit finansieringsproblem med mindre individuell praksis og meir gruppepraksis, slik det vert gjort ved fleire av grunnskulelærarutdanningane. Men det vil ikkje verte ei kvalitetsheving av utdanninga tvert imot. Der er òg praktiske utfordringar ved at det spesielt i ungdomsskulen i dag er mangel på individuelle arbeidsplassar for praksisstudentane. Eit anna moment er at auka praksisomfang vil vidare gå utover den totale fagutdanninga: I og med at studentars arbeidsveke skal vere normert til 40 timar, vil auke i éin aktivitet, i dette tilfellet praksis, føre med seg at det må verte mindre til andre aktivitetar og andre emne i lektorutdanninga. Det vil vere illusorisk å meine at dette ikkje vil gå ut over andre faglege emne, dersom ein då ikkje meiner at lektorstudentane bør ha ein langt større arbeidsbyrde enn andre studentar, og at den arbeidsbyrden no skal aukast. At dei endringane som no ser ut til å skje, heller ikkje får konsekvensar for studiepoengfordelinga, kan vi vanskeleg sjå på som noko anna enn ei pulverisering av heile studiepoengsystemet. Vi har ikkje sett fagleg baserte argument for å lande på talet 100 dagar som praksiskrav, og heller ikkje fått slike argument presentert i dei ulike seminar og konferansane som har vore i løpet av høyringsprosessen. Talet 100 ser i staden ut til å vere basert på ei vilkårleg overføring av praksisomfanget i grunnskulelærarutdanninga. I det heile ser grunnskulelærarutdanninga og høgskulane sine utdanningsmåtar til å få ein normstatus som ikkje er diskutert eller problematisert. Då har ein bl.a. ikkje teke omsyn til skilnadene mellom lektorutdanninga og grunnskulelærarutdanninga, og ein ikkje teke omsyn til dei særlege føresetnadene universiteta har for fagleg fordjuping føresetnader som bør utnyttast, ikkje neglisjerast. Samla sett meiner Programstyret at framlegget om praksisomfang på 100 dagar er dårleg fundert, vil ha langt fleire negative enn positive verknader, og står i motstrid til dei overordna målsetnadene ved rammeplanen. Side 36 av 49

37 side 37 av 49 Konklusjon: Vi støttar ikkje rammeplanutkastet om minst 100 dagar praksis. Vi meiner i staden at det skal vere minst 60 dagar praksis i lektorutdanninga. 2. Fordeling av praksis og emne i studieløpet Programstyret støttar den overordna tenkjemåten i rammeplanframlegget om at praksisdelen skal fordelast i løpet av studieløpet, for nettopp å fremje integrasjon mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Det vi er usamde om, gjeld omfanget av praksis, for den vil kunne ha negative konsekvensar på mange område (jf. ovanfor). Etter vårt syn er det føremålstenleg å ha profesjonsfag i fire av fem studieår, dvs. å ha fagdidaktiske og pedagogiske emne både på bachelornivå og masternivå. Det vil både kunne fremje integrasjon og fremje fordjuping (t.d. med siktemål om fagdidaktisk orienterte masteroppgåver), og såleis har UiB i dag ei ordning med profesjonsfag over fire år. Konklusjon: Vi støttar rammeplanutkastet i hovudsynet når det gjeld fordeling av praksis og emne. 3. Kvalitetssikring av praksis Programstyret meiner at det er nødvendig med ei system for å kvalitetssikre praksisopplæringa. I den samanhengen stiller vi oss undrande til at ein i framlegg til rammeplan har fjerna formuleringane i framlegg frå Rammeplanutvalet, der det heitte at praksis skulle gjennomførast ved praksisskular som var sertifiserte av utdanningsinstitusjonane relatert til spesifikke krav, i dette tilfellet til nasjonale retningsliner for lektorutdanning og for PPU. Vi kan rett nok ha forståing for at det er problematisk at ein i ei forskrift refererer til krav i andre dokument, men vi vil gjerne ha formulert at det skal eksistere eit kvalitetssikringssystem for praksis. Dette momentet gjeld òg for eittårig PPU (jf. ovanfor). Konklusjon: Vi meiner at rammeplanutkastet ikkje tek godt nok omsyn til kvaliteten i praksisopplæringa, og vil gjerne ha inn denne formuleringa i 6, under punktet Praksis : Praksisskolene skal være sertifisert av utdanningsinstitusjonen i henhold til et kvalitetssikringssystem. 4. Fordjupingsoppgåve i det tredje studieåret Programstyret konstaterer at det ved HF-fakultetet og MN-fakultetet rår litt ulike syn på spørsmålet om det skal vere ei fordjupingsoppgåve i det tredje studieåret. MN-fakultetet meiner at det bør vere opp til institusjonane sjølve å avgjere om ein skal ha ei slik oppgåve, medan HF-fakultetet tek ei slik oppgåve for gitt, og har sjølv ei slik oppgåve. Samtidig er både MN-fakultetet og HF-fakultetet imot at det skal setjast spesifikasjonar i rammeplanar for vurderinga av fordjupingsoppgåva. HF viser til at ei ordning med fordjupingsoppgåve som har bestått/ikke bestått (greidd/ikkje greidd), samtidig som ein har bokstavkarakterar på alle andre innleveringar, vil gjere at fordjupingsoppgåva ikkje får den same status som ei ordinær bacheloroppgåve. Dermed vil ein høgst sannsynleg få svakare faglege prestasjonar. Mangel på bokstavkarakter vil vidare gjere det vanskeleg å skifte studieløp. HF viser òg til at ein har ei god ordning med bacheloroppgåve i dag. Side 37 av 49

38 side 38 av 49 Programstyret støttar desse vurderingane, og vil gå inn for at ei fordjupingsoppgåve må verte vurdert på den måten institusjonen sjølv finn føremålstenleg. Konklusjon: Vi er usamd i at rammeplanen skal definere evalueringsmåten av ei eventuell fordjupingsoppgåve på bachelornivå. Det må vere opp til utdanningsinstitusjonane sjølv å finne høvelege vurderingsmåtar av ei slik oppgåve. 5. Fagleg fordeling og fordjuping Programstyret støttar framlegget i rammeplanutkastet om at det skal vere minimum 60 studiepoeng i fag II, og at fagdidaktikk og pedagogikk skal ha 30 studiepoeng kvar. Samtidig stør vi formuleringane som opnar opp for at ein kan gjere eit lite skilje mellom fagdidaktikk i fag I og fag II, dvs. kunne ha t.d. 20 studiepoeng fagdidaktikk i fag I og 10 studiepoeng i fag II. Dette vil vere i samsvar med overordna mål om fagleg fordjuping og dessutan i samsvar med praksis i dag. Her må institusjonane sjølve få gjere fordelinga, så lenge fagdidaktikk i båe faga er representerte. Det er vanskeleg å forstå kvifor studiepoeng frå examen philosophicum er tekne inn i fag I. Ei slik endring bryt med den posisjon ex.phil. har hatt i norsk universitetstradisjon. I synet på frie studiepoeng kan ein konstatere at der rår ulike syn på lektorutdanningsfakulteta. MN-fakultetet vil ha minst 40 frie studiepoeng, og føreslår difor minst 140 studiepoeng til fag 1 (inkludert ex.phil.). Ein viser her til at institusjonane sjølve må kunne avgjere slike spørsmål, og at der er moment knytte til fagleg breidde og til fleksibilitet bl.a. i samband med utanlandsopphald og ulike typar forsinkingar. HF-fakultetet har ikkje kommentert spørsmålet om frie studiepoeng spesifikt, men i diskusjonane ser det ut til fagmiljøa meiner at frie studiepoeng skal gå til fag I. Det siste vil det i alle tilfelle vere opp til institusjonen og fakulteta sjølve å avgjere, dvs. at det ikkje er ein rett for den einskilde studenten. Programstyret stør kravet om at ei masteroppgåve skal vere på minst 30 studiepoeng, og oppfattar kravet om profesjonsrelevant i denne samanhengen som at masteroppgåva skal vere med på å gjere studenten til ein betre lærar. Her vil både fagdidaktiske og disiplinfaglege innrettingar vere relevante. Rammeplanen poengterer her at fagmiljøet og studenten skal kunne reflektere over profesjonsrelevansen, og det ser vi på som positivt. Konklusjon: Vi støttar rammeplanutkastet i hovudsynet. Det er samtidig føremålstenleg med høve til 40 frie studiepoeng for institusjonane. 6. Tidsfristar Universitetet i Bergen er interessert i å få så gode rammeplanar som råd er, og vi vil gjere det vi kan for å få eventuelle endringar på plass så snart som råd er. Vi ser det derimot som vanskeleg å få dette til med dei korte tidsfristane som Kunnskapsdepartementet har sett. Rammeplanen skal etter planen implementerast hausten Når ein så tek omsyn til at høyringsfristen til Kunnskapsdepartementet er 30. november 2012, at det vil vere relativt mange høyringsfråsegner, og at sakshandsamingsperioden vil vare til i alle fall ut februar 2013, har ein tidsproblem. Kunnskapsdepartementet har poengtert, bl.a. av Kristin Halvorsen på nasjonal lektorutdanningskonferanse 28. september 2012, at høyringsrunden skal vere Side 38 av 49

39 side 39 av 49 reell. Ein talar med andre ord om ei høyring der sluttresultatet kan vere annleis enn høyringsutkastet. Lektorutdanningsinstitusjonane vil såleis få kort tid til å utforme nye studieplanar og nye emneplanar. I og med at bl.a. eit eventuelt auka praksisomfang vil få konsekvensar for fagsamansetjing og studieforløp, vil nye rammeplanar føresetje koordinering og nye avtalar mellom ulike fagmiljø og ulike fakultet, og nye samarbeidsavtalar med skuleeigarar og praksisskular. Den korte tidsfristen som då vil liggje føre, gjer at det vil vere uråd å fylgje UiB sine interne fristar og UiB sitt kvalitetssikringssystem i slike saker. Vi minner om at føremålet med rammeplanen var å auke kvaliteten i lektorutdanninga. No er vi redd for at hastverksarbeidet i samband med implementeringa heller kan vere med på svekkje utdanninga. Konklusjon: Vi støttar ikkje rammeplanutkastet når det gjeld tidsfristar. Vi føreslår at forskrifta trer i kraft frå og med haustsemesteret Opptakskrav til lektorutdanning Programstyret er informert om at opptakskrav til grunnutdanningar, som lektorutdanninga, formelt sett ikkje høyrer heime i forskrift om rammeplan, men i opptaksforskrifta som skal kome på høyring seinare. Programstyret vil likevel gi melding om at vi føreset at opptakskrava til lektorutdanninga ikkje skal vere på noko lågare nivå enn opptakskrav til andre former for lærarutdanning, t.d. grunnskulelærarutdanninga. Konklusjon: Det må vere opptakskrav til lektorutdanninga, og desse krava skal ikkje vere på noko lågare krav enn dei opptakskrava som gjeld for andre former for lærarutdanning. Venleg helsing Endre Brunstad programstyreleiar Hilde Hjertager Lund programkoordinator Side 39 av 49

40 S12/39 Høyring forslag til endringar i opplæringslov og privatskolelov spesialundervisning og psykososialt miljø (vedlegg) (vedtakssak) Kunnskapsdepartementet (KD) sende ut forslag til endringar i lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og forslag til endringar i lov 4. juli 2003 nr 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) på høyring. Universitetet i Bergen er høyringsinstans, og fakulteta som er involverte i lærarutdanninga, har blitt bedt om å sende eventuelle merknader til Universitetsdirektøren innan Høyringsbreva frå KD og frå Universitetsdirektøren er vedlagte. Lovforslaga er å finne på følgjande nettside: Forslag til vedtak: side 40 av 49

41 UNIVERSITETET I BERGEN Universitetsdirektørens kontor Det humanistiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/12294-MOR Høring - Forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Spesialundervisning og psykososialt miljø Vi viser til brev m/vedlegg fra Kunnskapsdepartementet med forslag til endringer i lov 17.juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov 4.juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot. Endringene gjelder: - Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning - Halvårsrapport om spesialundervisning omgjøres til en årlig rapport - Samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan - Erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde i opplæringslovens kap. 9 A - Foreldelsesfrist for straffesaker i opplæringsloven kap. 9 A - Hjemmel for kommunene til å vedta forskrift om felles kommunale skolekretser - Bestemmelse om personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. Saken sendes til orientering og for eventuelle merknader innen Vennlig hilsen Tore Tungodden avdelingsdirektør Mona Rødseth konsulent Kopi Studieadministrativ avdeling Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Universitetsdirektørens kontor Telefon post@uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Harald Hårfagresgt. 1 Bergen Saksbehandler Tore Tungodden

42 Side 42 av 49

43 Side 43 av 49

44 Side 44 av 49

45 Side 45 av 49

46 Side 46 av 49

47 S12/40 Innlegg på årleg lærarutdanningskonferansen ved UiB 2013 fagleg representant (vedtakssak) Den årlege lærarutdanningskonferansen ved UiB skal i 2013 arrangerast februar. Det overordna temaet vil vere "Nye rammeplanar for lærarutdanninga 8-13: konsekvensar for lærarutdanninga ved UiB". Arrangementskomiteen har eit ønske om at representantar frå disiplinfaga held innlegg på konferansen, og følgjande avsnitt frå høyringsutkastet kan tene som utgangspunkt for innlegga: "[Forskriften] skal sørge for at lektorutdanningene integrerer fag, profesjonsfag og praksis. Forskriften skal sikre god integrering mellom teori og praksis gjennom et tydelig fokus på utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet som likeverdige arenaer for læring." Ramma for innlegga vil vere på minutt. Frå HF bør det vere ein representant frå framandspråk eller nordisk (fag 1) som blir bedt om å halde innlegget. Forslag til vedtak: S12/41 Endringar i emneplanen for METMAU660 (vedlegg) (vedtakssak) Emneplanen for METMAU660, som inngår på 4. semester av dei erfaringsbaserte masterprogramma, er endra. PUHF og institutta som er fagleg ansvarlege for studieprogramma (ved HF er det IF og LLE), har ikkje vore inkluderte i prosessen og har per i dag ikkje fått informasjon om endringane som er vedtekne. Endringane gjeld frå og med vårsemesteret Forslag til vedtak: Side 47 av 49

48 Side 48 av 49

49 Side 49 av 49