kunnskap gir vekst Tariff 2011

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "kunnskap gir vekst Tariff 2011"

Jørn Johansen
7 år siden
Visninger:

1 kunnskap gir vekst Tariff 2011

2 Lønnsoppgjøret 2010 Preget av Finanskrisen Moderasjon i frontfagoppgjøret Felles (LO, NHO og Riksmeklingsmannen) anslag på rammen ~ 3 % Likelønnsoppgjør Likelønnskomisjonens rapport (NOU 2008:6) Lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor (3 milliarder), enighet partene imellom Likelønnsutvalg i Staten Delt innstilling

3 Lønnsoppgjøret forhandlingene Frontfaget 3 % Stat 3,35 % Oslo kommune 3,4 % (skift/turnus) Spekter helse (Unio) 3,5 % (skift/turnus ) KS 3,4 3,5 % (skift/turnus )

4 ,25 3,5 3,6 Lønnsvekst TBU (foreløpig rapport) 6 4,5 3,6 3,5 3,7 3,75 3,1 3,5 2 Industri NHO Funksjonær Arbeider Varehandel HSH Finans Stat TBU Stat korrigert Skole Kommune Helse Spekter Helse SSB Øvrig Spekter 0

5 Lønnsvekst for utvalgte stillinger (SSB) NB! Lokale lønnsforhandlinger (2.3.3) 2010 er ikke med i statistikken 8,00 6,76 6,34 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,55 3,04 3,07 5,22 4,06 4,18 3,05 2,34 4,15 5,52 Stat 5,2 % 2,77 3,56 3,15 4,55 4,68 3,82 2,00 1,00 0,00 5,10 Undervisning 3,95 % Kontorsjef Professor Førsteamanuensis Førstelektor Amanuensis Høgskolelektor Universitetslektor Forsker Postdoktor Stipendiat Hovedbibliotekar Spesialbibliotekar Overingeniør Avdelingsingeniør Senioringeniør Seniorkonsulent Rådgiver Seniorrådgiver Førstekonsulent Serie1

6 Prosentvis kumulativ lønnsutvikling for vitenskapelige stillinger 40,0 35,0 30,0 25,0 Professor Høgskolelektor Universitetslektor Førsteamanuensis Førstelektor Forsker Postdoktor Stipendiat Alle ansatte i staten 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Kilde: SSB

7 Lønnsvekst på bakgrunn av medlemsundersøkelse, ikke identiske personer 6,0 5,0 4,0 3,8 3,4 5,0 5,4 3,0 2,0 1,0 2,3 2,6 0,0 Abelia HSH H HSH M Spekter Spekter H Øvrige

8 Lønnsutvikling for stillinger utenom Stat og KS 4,1 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,5 2,7 3,2 2,5 1,7 Stipendiat Postdoktor Vit. grunnstilling Vit. førstestilling Vit. toppstilling Forskningssjef

9 Lønnsutvikling for stillinger utenom Stat og KS 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2,5 11,6 5,9 7,6 7,7 3,4 2,8 2,6 Klinisk ernær. fys. Ledende ernær. fys. Ingeniør Overing Førstekonsulent Rådgiver Seniorrådgiver Spesialrådgiver

10 Lønnsutvikling for stillinger utenom Stat og KS 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 4,4 0,3 2,3 2,5 4,8 7,7 2,8 Bibliotekar Spes.bibl. Avd.bibl. Hovedbibl Konservator Førstekonservator Museumsbestyrer

11 Hovedtall for 2011 Forventet lønnsvekst Statsbudsjettet 3 1/3 % SSB 3,6 % Norges Bank 3 ¾ % Overheng Glidning (snitt 06-10) Stat 2 ¼ % 0,7 % Kommunal sektor 2 ½ % 0,6 % Spekter Helse Spekters tall 1 ¾ % 0,4 % SSBs tall 2,2 % Spekter Trad 1 % 0,5 %

12 Hva kan vi forvente oss for 2011 Ramme 3 1/3 % 3,6 % 3 ¾ % eller? Etterslep? Kompensasjon for lønnsgapet mellom off. og privat sektor Overheng 2 ¼ % (Stat) Forventet glidning > 0,7 % Disponibel ramme?? Sentrale tillegg? Justeringsforhandlinger? Lokale lønnsforhandlinger?

13 Hvordan skal vi holde tritt med lønnsutviklingen i offentlig og privat sektor og minske lønnsgapet

14 Sentralt Utarbeide lønnsstatistikk Best mulig uttelling i sentrale forhandlinger Fremme krav om en ramme ut over frontfagets resultat Generelle tillegg som gir best uttelling for FF s medlemsgrupper Justeringsforhandlinger med føringer og resultat som favoriserer FF s stillingsgrupper Føringer til lokale forhandlinger som treffer FF s medlemsgrupper Særskilte forhandlinger, utenom de tradisjonelle tariffoppgjørene LPU II

15 Lokalt Utarbeide en lokal lønnspolitikk, tilpasset Forskerforbundets medlemsgrupper Utnytte lønnssystemets muligheter Lokale særavtaler Lokale forhandlinger - på alle forhandlingshjemler Tilskutte midler til forhandlingene Produktivitetsgevinst

16 Lønnsmidler som i liten grad benyttes til våre medlemmer Særlig grunnlag nr Særlig grunnlag nr Ledere nr. 5/ Tilskutte midler Sum % av lønnsmassen 0,53 % 0,54 % 0,7 % Totalt oppgjør 4 % 4,8 % 6,2 %

17 Hva kan medlemmene selv gjøre (Rolfsens resept - UiO)

20 Lokale særavtaler Særavtale ved opprykk til professor Særavtale ved opprykk til dosent Særavtale ved avlønning etter avlagt doktorgrad Avtale om lønnstillegg for midlertidige tilleggsoppdrag Særavtale om lønnsbetingelser for faglige ledere Særavtale om lønn for valgte verv Særavtale om minstelønnsplassering

21 Tilskutte midler til lokal lønnspott Sektor Antall svar Andel m tilskutte midler ABM 4 50 % 118 % Statlig etat % 84 % Direktorat/tilsyn % 78 % Institutt (statlig) % 50 % Høgskoler % 15 % Universitet 6 17 % 11 % %-av lokal pott

22 kunnskap gir vekst Studiepoeng på marginalen Studiepoengproduksjon ved statlige universiteter og høyskoler ut over studieplasser som er fullfinansiert over statsbudsjettet

23 Studenter og studiepoeng Antall studenter - studenter registrert ved et lærested på et studieprogram. Studieplasser ved lærestedene - antall fulltidsstudenter institusjonen ønsker å sitte igjen med på et studium når opptaket er avsluttet. 60-studiepoengsenheter (SPE) - produserte studiepoeng som helårsekvivalenter. Studieplasser fra KD - finansieringssystemets utgangsposisjon, korrigert for seinere studieplassendringer

24 Opptak av nye studenter 02-10, statlig UH Kilde: DBH

25 SPE-produksjon ved statlige UH Kilde: DBH

26 Prosentvis utvikling i antall registrerte studenter, statlige UH (høstsemesteret) Kilde: DBH Høyere grad: prosentvis kumulativ økning Lavere grad: prosentvis kumulativ økning

27 Prosentvis utvikling av SPE-produksjon på ulike nivåer Kilde: DBH Høyere grad Integrert MA/5-årig profesjon Lavere grad

28 Produksjon av Studiepoengsenheter (SPE) ved statlige UH 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: DBH Sum lavere grad Sum integrert MA/profesjon Sum høyere grad

29 Studenter ved statlige UH i forhold til studieplasser (overbooking) i 2010 Institusjon Studieplass er fra KD 2010 Produksjon av SPE 2010 Reg. stud. høst 10 Studenter pr. studiepl. Antall st.poeng pr. reg stud. Optimalt antall studenter Optimalt ant stud. pr. studieplass Antall overbookede i forhold optimalt Sum U ,85 41, , Sum SVH , , Sum SH ,82 43, , Totalt ,84 42, ,

30 Statlig UH 2010 merproduksjon SPE på marginalen Kategori KD: Studieplasser SPE totalproduksjon SPE merproduksjon Merproduksjon Sum Universitet ,0 % Sum Vit Høyskoler ,5 % Sum Høgskoler ,0 % Sum Totalt ,5 %

31 Oppsummering Tall (avrundet) for 2010: registrerte studenter studieplasser finansiert fra KD (strategisk tildeling) produserte 60-studiepoengsenheter (SPE) = flere enn institusjonene får strategisk bevilgning for. Hver student produserte i snitt 42,3 studiepoeng Optimalt antall registrerte studenter er Følgelig var det for mange studenter ved statlige UH i Det var 1,84 student per studieplass, men 1,42 ville være optimalt i forhold til studieplasser finansiert gjennom strategisk tildeling. Institusjonene tjener til sammen over 1,2 mrd kr på merproduksjonen i RBU, som vil tilkomme i budsjettåret Hadde merproduksjonen vært fullfinansiert, dvs. også fått en strategisk tildeling, ville dette beløpt seg til 1,85 mrd kr. i tillegg.

32 Prosentvis (kumulativ) produktivitetsutvikling statlig UH Doktorgradsproduksjon Publikasjonspoengsproduksjon Årsverk undervisnings- og forskerstilling Studiepoengsproduksjon Høyere grad Studiepoengsproduksjon Lavere grad

33 2.3.4 nr. 1 b Partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det er gjennomført effektiviseringstiltak som har gitt innsparinger som tilfredsstiller de krav som ble satt for tiltaket. Tidligere tekst: uten produktivitetsavtale Tidligere tekst: gevinster

34 Gruppeoppgave U & H-sektoren På hvilken måte vil dere legge opp strategien for å få egne midler til den lokale lønnspotten? Hvordan skal gevinsten pr. produsert studiepoeng regnes ut? Kun merproduksjon? Merproduksjon / økt vektallsproduksjon pr. vit. ansatt? Merproduksjon / økt vektallsproduksjon pr. alle ansatte? Hvordan skal gevinsten deles? Fast tillegg vs. engangsbeløp?

35 Gruppeoppgave andre virksomheter i statlig sektor og HSH På hvilken måte vil dere legge opp strategien for å få egne midler til den lokale lønnspotten? Er det gjennomført effektiviseringstiltak/produktivitets økning i deres virksomhet? Hvordan kan dette dokumenteres?

36 Gruppeoppgave andre sektorer På hvilken måte vil dere legge opp strategien for å få rammen lokalt høyere enn hva som er avsatt som sentrale rammer?

37 Felles oppgave for alle (utfordring fra leder) Hvordan skape uro/mobilisere medlemmene, for å presse arbeidsgiver til å heve lønnsnivået til alle medlemmer i Forskerforbundet, lokalt og sentralt? Eksempelvis: Demonstrasjoner/aksjoner (eks. overholde arbeidsplikten) Mediekampanje Leserinnlegg Annet

Like dokumenter

kunnskap gir vekst Tariff 2012 Landsråd mars 2012

kunnskap gir vekst Tariff 2012 Landsråd 20 21. mars 2012 Lønnsoppgjørene 2011 Industrien 4 ½ % Industriarbeideren 4 ¼ % Industrifunksjonærer 4 ½ % Finanstjenester 4,9 % Statsansatte 4 % Kommuneansatte