MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte (sendt pr. E-post ) Referatsak Ref.

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. SAKSLISTE Godkjenning av protokoll fra møte (sendt pr. E-post ) Referatsak Ref. delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0056/05 04/00849 OPPFØLGING BUDSJETT /05 03/01976 REHABILITERING MILJØBYGGET - ENDREDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 0058/05 05/00857 UTVIDELSE SVØMMEHALLEN - MILJØBYGGET 0059/05 00/02426 KVALITET I SKOLEN - FRAMTIDIGE KRETSGRENSER -UTSATT BEHANDLING 0060/05 04/00999 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM VADSØ KOMMUNE OG HELSE FINNMARK HF 0061/05 05/00366 OVERDRAGELSE AV KOMMUNALE BOLIGER KOMMUNAL GARANTI 0062/05 05/00702 TAXILØYVER I VADSØ KOMMUNE

2 0063/05 05/00891 ORIENTERINGER JUNI 2005 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

3 OPPFØLGING BUDSJETT 2005 Saksbehandler: Lene Chr. Johansen Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 04/00849 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0056/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Saken fremmes uten forslag til innstilling. Vedlegg: Referat fra økonomiutvalget 28. april Bakgrunn: Gjennomgang av kvartalsrapportering pr. 1. kvartal førte til at det ble gitt noen signaler fra Vadsø arbeiderparti som rådmannen har valgt å gi tilbakemelding på. Vurdering: Administrasjonen har oppfattet referatet som følgende: - Hovedmålet for budsjett 2005 er en samlet ressursbesparelse på inntil kr. 32,0 mill. ligger til grunn. - Organisasjonsutviklingstiltak utarbeidet av administrasjonen i størrelsesorden kr. 9,1 mill. vil bli fulgt opp av formannskapet 2. juni Virksomhetene må forholde seg til de gitte budsjettrammene og legger til grunn at det ikke skal være avvik mellom budsjett og regnskap. - Administrasjonen blir bedt om å fremme tiltak i størrelsesorden kr. 8,7 mill. til formannskapets møte 2. juni 2005 med bakgrunn fire punkt: 1. Tiltak som må vurderes er å se på muligheten til å redusere lønnsbudsjettet. Dette er utredet tidligere i forhold til budsjett Om organisasjonen er effektiv nok mht. internadministrasjonen m.a.o se på muligheten for å redusere administrasjonen ved for eksempel færre virksomheter. Dette er utredet i organisasjonsutviklingstiltak fremlagt bystyret 6. april Se på muligheten for å øke inntekter. Side 3 av 25

4 Sak 0056/05 Dette er utredet i organisasjonsutviklingstiltak fremlagt bystyret 6. april Lage et oppsett på vann og avløp mht. kostnadsutviklingen for brukerne. Jfr. Delprosjekt 6: Vadsø Vann- og avløp KF, oppdatering Opprettelse av Vadsø vann og avløp KF vil være en rendyrking av selvkosttjenestene vannforsyning og avløpstjenester. Dette vil ivareta kravet til selvkost og dekningsgradberegningen på en bedre måte enn i dag. Videre vil enheten framstå som et foretak med en selvstendig plan, budsjett og investeringsprofil som ivaretar vann- avløpsproblematikk for framtiden innenfor de lovmessige vedtatte økonomiske og ikke minst, faglige krav. Opprettelse av Vadsø vann og avløp KF vil være helt i tråd med Vadsø kommunes vedtak om å være en profesjonell og nyskapende kommune. Ved å opprette selskapet vil man gå fra en teoretisk fase til en iverksettelsesfase. Det ble i delprosjekt 6 lagt fram 2 modeller for overføring av eiendeler/gjeld til nytt selskap og økonomiske rammebetingelser. Modell 1, anbefalt av Fylkesmannen i Finnmark. Den forholdsmessige andelen av eiendeler skal også ugjøre den forholdsmessige andelen av kommunens gjeld. Dette blir da prisen selskapet betaler for eiendelene. I dette tilfellet 9,55 % av kommunens gjeld pr Tilsvarende kr ,-. Dette er ikke en faktisk andel, men et forholdsmessig anslag. Modell 2, (prosjektgruppens tilrådning samt rådmannens innstilling) Overdragelsessummen settes lik bokført verdi av eiendelene som overdraes. Kr ,- pr ,55 % av bokført verdi, anleggsmidler. Vann og avløpsanlegg og diverse maskiner og utstyr vil da bli overført Vadsø vann og avløp KF. Det er her forutsatt at selskapet drives av 8 ansatte. Selskapet kjøper regnskap, fakturering, innfordring, kontorstøtte, personal og IT tjenester fra Vadsø kommune. Det vil allikevel være fritt opp til selskapet selv å vurdere den mest effektive driftsmessige løsningen. Vil det være hensiktsmessig og ivareta funksjoner selv, eller kjøpe tjenester hos andre vil selskapet fritt kunne gjøre dette. (2004 tall) Lønnskostnadene er beregnet til kr ,- Drift og vedlikehold til kr ,- Kjøp av støttefunksjoner kr ,- Inntektene er beregnet til kr ,- Netto kr ,- skal da dekke kapitalutgifter (betjening av lån) og eventuelt handlingsrom innenfor drift/investering. Med dagens rentenivå vil en betjening av lånegjeld kr ,-, med en løpetid på 30 år og en rente på 3 %, medføre 3,0 mill. kr. i Side 4 av 25

5 Sak 0056/05 kapitalutgifter 1. år og en gradvis mindre belastning ved uendret rente. En rentebinding (4 %) vil gi kapitalutgifter i størrelsesorden 3,466 mill. kr. 1. år. Dette vil da medføre ca ,- kr. i positivt avvik. Det er da ikke lagt inn noen form for investeringer i budsjettet. Det vil uavhengig av investeringer være naturlig å beregne ca. 2,5 % økninger i gebyrsatsene pr. år. Med bakgrunn i forventet inflasjon i kommende år. (økninger i lønns. og driftsutgifter). Budsjettet i planperioden vil da kunne se slik ut: lønn og sosial utgifter Drift og vedlikehold Kjøp av støttefunksjoner inntekter: Vann avløp slamgebyrer netto før kapitalutg: Kapitalutg, bundet rente 4%, 30 års løpetid lån ,- renter avdrag SUM KAPITALUTG HANDLINGSROM Handlingsrommet her gir mulighet for investeringer i størrelsesorden ca. 3,0 mill. kr. pr. år. (30 års løpetid, 4 % rente) investering 3,0 mill.kr Buffer Tabellen viser her hvilket handlingsrom selskapet har under gitte forutsetninger. Faktorer som kan endre resultatet: - Endrede driftsutgifter. Økninger i lønn utover 2,5 % pr år. Øvrig økning i driftsutgifter utover budsjett samt uforutsette utgifter. Endringer i driftsmodell i perioden kan også medføre lavere utgifter. - Endringer i stillingshjemler. - Endring i lover og forskrifter vedrørende vann /avløp. - Binding av lånerente gir forutsigbare utgifter i perioden. Velger man flytende rente, vil rentenivået til enhver tid påvirke regnskapet. Side 5 av 25

6 Sak 0056/05 Modellen inneholder ingen realvekst i gebyrer for kommunens innbyggere. Ønsker man en økning i investeringstakten vil det være påkrevd med realøkning i gebyrene. 1 % økning vil frigi ca ,- kr. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 6 av 25

7 REHABILITERING MILJØBYGGET - ENDREDE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Saksbehandler: Ulf Are Holsbø Arkivkode: 614 D23 &40 Arkivsaksnr.: 03/01976 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0057/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: I forbindelse med rehabiliteringen av Miljøbygget vedtar Vadsø bystyre følgende: 1. Prosjektets kostnadsramme økes fra 15 mill kr til 17,6 mill kr. 2. Prosjektet finansieres med 5,67 mill kr i tilskudd, 3,47 mill kr i mva-kompensasjon og 8,46 mill kr i låneopptak. 3. Løsning for betongdekket over, og rømningsvei fra, skytebanen vurderes i sammenheng med eventuell utvidelse av svømmehallen. ALTERNATIVT FORSLAG TIL VEDTAK: I forbindelse med rehabiliteringen av Miljøbygget vedtar Vadsø bystyre følgende: 1. Prosjektets kostnadsramme økes fra 15 mill kr til 18,6 mill kr. 2. Prosjektet finansieres med 5,67 mill kr i tilskudd, 3,67 mill kr i mva-kompensasjon og 9,26 mill kr i låneopptak. 3. Prosjektet skal omfatte rehabilitering av hele Miljøbygget, inklusiv skytebanen, slik at skytebanen kan tas i bruk samtidig med øvrige deler av bygget. Vedlegg: Oversikt budsjett. Bakgrunn: Vadsø bystyre har i investeringsbudsjett for perioden bevilget 15 mill kr til rehabilitering av Miljøbygget i , finansiert ved 5,67 mill kr i tilskudd (spillemidler) og 9,33 mill kr i låneopptak. Side 7 av 25

8 Sak 0057/05 Etter fullført planlegging og nylig oppstart av arbeidene, er det avdekket ytterligere behov for 2,6 mill kr, hvis alle anbefalte tiltak skal gjennomføres. Merinvesteringen skyldes i hovedsak nye enøk- og miljøtiltak som bidrar til å redusere belastningen på økonomiplanen med ca kr årlig. Vurdering: Det opprinnelig planlagte rehabiliteringsprosjektet, budsjettert til 15 mill kr, tok utgangspunkt i anbefalingene i ulike tilstandsrapporter innen fagområdene bygg, VVS, renseteknikk og brann fra perioden I forbindelse med detaljprosjekteringa av arbeidene høsten 2004 ble disse anbefalingene kvalitetssikret, og tilstandsvurderingene oppdatert. Dette avdekket en del nye behov. Sammenstillingen under viser de økonomiske konsekvensene ved gjennomføring av hhv vedtatt prosjekt og revidert prosjekt (= vedtatt prosjekt + nye tiltak): Vedtatt prosjekt Revidert prosjekt Prosjektkostnad Finansiering: Tilskudd (1) Låneopptak (2) Mva-kompensasjon (3) Virkning økonomiplan (4) (1) Prosjektet har mottatt 3,97 mill kr i tilskudd (spillemidler), svar på søknad om resterende 1,7 mill kr forventes å foreligge medio juni (2) Forutsetter at mva-kompensasjonen benyttes til å redusere låneopptaket. (3) Beregningsgrunnlag 25 % mva. (4) Årlig gjennomsnitt av kapitalkostnader (rentefot 7 % pa, nedbet.tid 30 år). Av sammenstillingen framgår det at til tross for større investeringssum blir revidert prosjektforslag mer lønnsomt for kommunen enn vedtatt prosjekt (lavere belastning på økonomiplanen). Årsaken til dette ligger i to forhold: Ventilasjonsanleggene fornyes nærmest i sin helhet slik at man oppnår både et godt inneklima og optimal varmegjenvinning. Årlig energibesparelse ca kr Tilnærmet alle lysarmaturer på Miljøbygget er PCB-holdige og må skiftes ut jf nye miljøkrav. Nye lysarmaturer er mer energieffektive enn de eksisterende, årlig besparelse ca kr (Beregningene baserer seg på dagens strømpriser.) De øvrige, nye tiltakene gir ingen direkte besparelser men foreslås pga generelt dårlig forfatning på originaldeler som har passert forventet levetid. Rehabilitering av skytebanen er bare delvis medtatt i revidert prosjekt. Utfordringene knyttet til skytebanen er tredelt: 1. Det må etableres nytt ventilasjonsanlegg for å oppfylle krav til inneklimaet (dette tiltaket er medtatt i revidert prosjekt). Side 8 av 25

9 Sak 0057/05 2. Skytebanen er pr tid stengt pga mangelfulle rømningsveier. Det må etableres ny hovedrømningsvei, i praksis ved utgraving og etablering av trapp (i trapperom) fra kjellerplan til bakkeplan. Kostnadsoverslag kr Betongdekket over skytebanen har alvorlige feil og mangler knyttet til armeringen. Her finnes det flere utbedringsmuligheter, kostnadsoverslag kr Det vil være relativt kostnadskrevende å få gjenåpnet skytebanen. Rådmannen forholder seg imidlertid til at skytebanen i sin tid ble etablert som en av flere miljøbyggfunksjoner og at banen betyr mye for skyttermiljøet i Vadsø. Som utgangspunkt bør det derfor søkes å finne løsninger for skytebanen. Prosessen for skytebanen bør likevel ikke presses inn i samme framdrift som hovedprosjektet, da dette kan gi dyrere løsninger og forsinke gjenåpningen av svømmehallen. Tiltak på hhv skytebanen og hovedprosjektet som er fornuftige å samkjøre som ventilasjonsløsningen vil bli iverksatt. Ellers vil rådmannen ta seg nødvendig tid til å vurdere hvilke løsningsalternativer som foreligger og er mest kostnadseffekive. Rådmannen fremmer i egen sak et forslag om å utvide svømmehallen med ca 200 m² mot øst. Dette vil kreve et dekke som også løser problemet for skytebanen. Uavhengig av om svømmehallen utvides eller ikke vil den skisserte planen for skytebanen gjøre det mulig å åpne banen høsten Selv om dette er senere enn kanskje forventet, må det kunne aksepteres tatt i betraktning de relativt store rehabiliteringskostnadene skytebanen utløser. Rådmannen har i sitt forslag til vedtak tatt utgangspunkt i at bystyret vedtar utvidelse av svømmehallen. Rådmannen angir også et alternativt forslag til vedtak, hvis bystyret ikke vedtar utredning av utvidelse av svømmehallen. Dette alternativet innebærer en ytterligere utvidelse av kostnadsrammen for rehabiliteringen av Miljøbygget, slik at problematikken omkring skytebanen løses helt og fullt innen rehabiliteringsprosjektet. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 9 av 25

10 UTVIDELSE SVØMMEHALLEN - MILJØBYGGET Saksbehandler: Ulf Are Holsbø Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00857 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0058/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar å utvide Miljøbygget under følgende forutsetninger: 1. Utvidelsen skal være på totalt ca 210 m², med kostnadsramme 5,6 mill kr. Prosjektet innarbeides i økonomiplanen. 2. Utvidelsen omfatter terapibasseng og barnebasseng, med basis i idéskissen i rådmannens saksframlegg. 3. Svømmehallen skal utvides mot øst, over eksisterende skytebane. Problematikken omkring betongdekket over, og rømning fra, skytebanen skal søkes løst i forbindelse med utvidelsen. 4. Det tas sikte på å igangsette byggearbeidene våren 2006, med ferdigstillelse høsten Vedlegg: Idéskisser (Utsendt i forbindelse med innkalling til møte i plankomiteen for skoleutbygging) Kostnader, finansiering og virkning økonomiplan Bakgrunn: Miljøbygget er for tiden stengt da det pågår omfattende teknisk rehabilitering. I forbindelse med planleggingen av rehabiliteringsarbeidene er det kartlagt en bruk av svømmehallen som tidvis kommer i konflikt med både det bygningsfysiske og rensetekniske dimensjoneringsgrunnlaget. Dette gjelder også bassenget i Vestre Jakobselv. Årsaken til dette er ønsket om å imøtekomme enkelte brukergruppers behov for varmere vann, og generelt stor pågang av besøkende (de siste fem årene har besøkstallet for Side 10 av 25

11 Sak 0058/05 bassengene økt fra til ), uten at bassenget og de tekniske anleggene har nødvendig kapasitet. Rådmannens foreslår å forbedre bruken og kapasiteten ved å utvide svømmehallen med et barnebasseng og et terapibasseng. Vurdering: Når Miljøbygget åpner igjen etter rehabiliteringen (omkring årsskiftet) vil det være nødvendig å tilpasse bruken slik at svømmehallen kan driftes trygt innenfor de rammene de tekniske anleggene er dimensjonert for. Det kan bety begrensninger i antall besøkende pr time og bortfall av dager med varmere vann (temperatur over 28 C). Til nå har pensjonistene og personer med fysiske plager hatt et tilbud på tidlig ettermiddag fredager hvor vannet varmes til 30 C. Det varme vannet har skapt stor pågang også senere på ettermiddagen, særlig fra småbarnsfamilier. Det må forventes at disse gruppene spesielt, og publikum generelt, vil oppleve de nye begrensningene som en forringelse av bassengtilbudet et paradoks med tanke på rehabiliteringen som da er gjennomført. Bassenget i Vestre Jakobselv driftes normalt med vanntemperatur 30 C. En dag i uka er bassenget forbehold revmatikerforeninga, LHL og babysvømming, og da varmes vannet helt til 34 C. Heller ikke anleggene i Vestre Jakobselv er dimensjonert for slike temperaturer. Rådmannen mener at forholdene ved begge bassengene i kommunen kan forbedres ved å utvide Miljøbygget med et terapibasseng og barnebasseng, begge med normaltemperatur 34 C. Belastningen på bygning og tekniske anlegg blir mindre og man vil forbedre et bassengtilbud som favner er bredt spekter av kommunens innbyggere. Det å ha et variert og godt bassengtilbud er viktig for trivsel, helse og opplæring. Etter dagens behov, forventninger og brukernes ønske vil det styrke tilbudet å ha egne oppvarmete basseng som er tilgjengelig på daglig basis. Behovet for trening i varmt vann er viktig for mennesker som sliter med muskel- og skjellettsykdommer, en av våre mest utbredde folkesykdommer. Det vil også være ideelt til opplæring for de yngste klassetrinnene. Rådmannen har fått utarbeidet en idéskisse for en utvidelse, se vedlegg. Utvidelsesforslag omfatter et bygg på ca 210 m², som for uten terapibasseng (ca 10 m²) og barnebasseng (ca 35 m²) rommer et rekreasjonsområde med bord og stoler (arealfordelingen mellom bassengene kan bli justert, men dimensjoneringsgrunnlaget er samlet ca 45 m² basseng med varmt vann). Kostnadsoverslaget for prosjektforslaget er 5,6 mill kr, som forutsettes finansiert ved låneopptak (se vedlegg for detaljer). Det er naturlig å utvide svømmehallen mot øst, over eksisterende skytebane. Dekke over skytebanen har flere feil og mangler som må utbedres hvis skytebanen fortsatt skal brukes (detaljer omkring dette er det redegjort for i egen sak til bystyret vedrørende rehabiliteringsprosjektet som pågår). Kostnadsoverslagene for utbedringen varierer fra kr, alt etter løsning og hvilke bruksmessige begrensninger som kan aksepteres. Side 11 av 25

12 Sak 0058/05 Ved en utvidelse av svømmehallen vil problematikken rundt skytebanedekket løses gjennom utvidelsesprosjektet. Det vil også være en fordel at skytebanedekke kommer inn under tak, dagens løsning der dekket ligger under bakken skaper utfordringer både mht kondens og lekkasjer. Det vil også være naturlig å løse rømningsproblematikken ved skytebanen i forbindelse med en utvidelse. Detaljer og kostnader ved dette må vurderes underveis i planleggingen. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 12 av 25

13 KVALITET I SKOLEN - FRAMTIDIGE KRETSGRENSER -UTSATT BEHANDLING Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: A2 &34 Arkivsaksnr.: 00/02426 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0001/05 Formannskapet /05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Basert på prinsippet om nærskole vedtar Vadsø bystyre nye skolekretsgrenser i forbindelse med renovering/ombygging av skoler. Ny skolekretsgrense for Fossen skole vil inkludere sone 0106 og 0103 fra øst for Statens hus og til Prestelva i vest. Prinsippet om nærskole gjelder også nyankomne flyktninger og asylsøkere 2. Konsekvensen av endringen av skolekretsgrenser fører til at fordeling av elever mellom Fossen og Melkevarden skole stipuleres til 350 og En sammenbygning av fløyene ved Vestre Jakobselv inkluderes i fase 2 av skoleanleggssaken. Formannskapets behandling den sak 0001/05: Ordføreren satte fram følgende forslag: Saken utsettes. Det ble votert over utsettelsesforslaget som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 0001/05: Saken utsettes. Vedlegg: NOU 1995:18, pkt Kommentarutgave Opplæringslova ang. 8-1 Kartutsnitt skolekretsgrenser i Vadsø Bakgrunn: Vadsø bystyre har vedtatt plan for renovering/ombygging av skoler. Første fase er ny ungdomsskole med realitetsbehandling i bystyret i juni Neste fase er Side 13 av 25

14 Sak 0059/05 renovering/ombygging av barneskolene Melkevarden og Fossen med det mål å omgjøre disse til 1 til 7-trinns skoler. I utgangspunktet har man i innledende planlegging sett for seg at disse to skolene forblir like store i framtiden, slik de er i dag. Det er imidlertid behov for en gjennomgang av dagens skolekretsgrenser i forbindelse med fase 2 i skolebyggsaken. Bakgrunnen for en gjennomgang er elevtallsutvikling i Vadsø i forhold til bostedsadresser, fylkesmannens prinsipielle svar til kommunen i ankesaker og eventuell økonomi i byggeprosjektet Saken ble framlagt første gang i Vadsø formannskap og ble da trukket. Saken fremmes på nytt. Teksten er noe redigert og elevtall er ajourført i forhold til nye folkeregisteropplysninger. Vurdering: Dagens skolekretsgrenser Da dagens skolestruktur ble innført i 1998, som et resultat av innføring av skolegang for 6- åringer, foretok kommunen er inndeling av skolekretsgrenser med det mål at elevgrunnlaget på Melkevarden og Fossen skoler skulle være omtrent likt, tilsvarende ca 2 klasser på hver skole på hvert trinn (56 elever), totalt kapasitet på ca 230 elever på hver skole. I inneværende skoleår har Fossen 181 elever, Melkevarden har 165. Disse er fordelt slik på klassetrinnene: Tabell 1 elever skoleåret 2004/2005 Trinn Melkevarden Fossen totalt kapasitet Tabellen er hentet fra grunnskolestatikken (GSI) og inkluderer minoritetsspråklige flyktninger og asylsøkere. For å oppnå tilnærmet likt antall elever på begge skolene, har kommunen et vedtak på at elever som bor sør for Vadsø videregående skole og ned til Havnegata, øst for Prestelva, tilhører Melkevarden skole, sone 0106 og 0103 (se kart). Avstanden fra disse sonene til Melkevarden skole er lenger enn den er til Fossen skole, men kommunen har vurdert å være innenfor Opplæringsloven som sier at ingen skal passere en skole på vei til sin nærskole. Kommunen har med dette har oppfylt nærskoleprinsippet. Pr. dette skoleår går ca 50 elever fra disse sonene på Melkevarden skole. Nærskoleprinsippet Det kommer hvert år søknader til kommunen på skolebytte fra Melkevarden til Fossen skole ut fra argumentet om avstand til skole, i hovedsak fra de omtalte sonene. Barn og foreldres trygghet i forhold til skolevei, og barnas lekekamerater i nærmiljøet er argumenter. Administrasjonen har konsekvent avslått slike søknader, unntatt i helt særskilte tilfelle der individuelle forhold har hatt avgjørende betydning. Avslagene har rutinemessig gått til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 14 av 25

15 Sak 0059/05 Fylkesmannen har i 2004 gitt foresatte medhold i 3 av 3 tilfeller. Fylkesmannen argumenterer slik: nærhetsskoleprinsippet står sterkt i Opplæringsloven.( ) Det må være sterke grunner til for at en elev skal få sin opplæring ved en annen skole enn nærhetsskolen. Videre refereres det et brev fra departementet til daværende Statens utdanningskontor i Vest- Agder: I den grad det er motstrid mellom kommunale forskrifter om plassering av elever i grunnskolen, og retten til å gå på nærskolen etter opplæringslovens 8-1, går retten til å gå på nærskolen foran. Kommunale forskrifter som avviker fra nærskoleprinsippet, er etter sitt innhold utgyldige. Opplæringslovens tekst 8-1 første ledd er slik: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. I tolkninger av loven, gjennom bl.a. boka Opplæringslova, kommentarutgave (Geir Helgeland) og NOU 1995: 18 der lovutvalget kommenterer 8-1; legges det vekt på at det er den geografiske avstand til nærmeste skole som først og fremst er avgjørende, ut fra barnets rett til å gå på skole i det som er deres naturlige nærmiljø (sitat NOU 1995:18). Det vil være snakk om tilhørighet til den skolen som gir kortest skolevei. Som andre momenter i tolkningen vil være topografiske forhold og trafikale forhold. Dersom skoleveien til nærmeste skole er trafikkfarlig, kan eksempelvis kretsgrenser ta hensyn til dette. Vadsø kommunes kretsgrenser, som har fordelt elevene ut fra det forhold at begge skolene skal ha omtrent like mange elever, kan synes å stride mot prinsippet om at elevens rett til nærskole har prioritert. Når det gjelder trafikale forhold, vil elever fra områder vest for Statens hus og øst for Prestelva, ha en vanskeligere skolevei til Melkevarden enn til Fossen. Større deler av den veien er uten fortau bl.a. Vadsø kommune vil ha problemer med å opprettholde dagens kretsgrenser ut fra nærskoleprinsippet når det gjelder to av sonene i byen. Det er også verdt å merke seg at plassering av elever på en skole i prinsippet er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, selv om kommunen har vedtatte skolekretsgrenser. En hver foresatt kan da anke et vedtak etter loven. Når det gjelder informasjon om plassering av elever på de ulike skolene, ivaretar kommunen forvaltningsloven ved å informere foresatte om kretsgrenser i forkant av skoleopptak. Nærskoleprinsippet mottakerskole for minoritetsspråklige Melkevarden skole er bestemt å være mottaksskole for minoritetsspråklige flyktninger og asylsøkere fra 1. til 4.trinn. Sentrum skole er det samme fra 5. til 7. trinn. Når en egen ungdomsskole etableres vil man også måtte vurdere denne praksisen, i og med at 5. til 7.trinn fordeles på de to skolene Melkevarden og Fossen. Det kan nevnes at en av klagesakene til fylkemannen om skolebytte omhandler et barn som er asylsøker og som går i mottaksklasse på Melkevarden skole. Fylkesmannen legger til grunn at mottaksklasse ikke er avgjørende: nærskoleprinsippet er sterkere. I henhold til opplæringsloven er det ikke anledning til å etablere egne klasser/grupper ut fra nivådifferensiering. En mottaksklasse for å intensivere norskopplæring skal kun være midlertidig. En endring av skolestrukturen vil måtte føre til at begge skolene tar i mot minoritetsspråklige asylsøkere og flyktninger der barnets bostedsadresse er avgjørende. Side 15 av 25

16 Sak 0059/05 Fordeling av språklige minoriteter på skolene: Tabell 2 skole antall snitt pr.trinn Fossen 8 2 Melkevarden Sentrum 52 9 Ut fra Fylkesmannens vedtak er det rimelig at kommunen tar skolekretsgrenser opp til ny vurdering, og grunnlaget for å gjøre det, er naturlig i forbindelse med renovering av skoler. Fritt skolevalg Det foregår en nasjonal debatt om fritt skolevalg, både på videregående skoles nivå og på grunnskolens. Vadsø kommune har gjennom sine mål for Stifinnerprogrammet satt brukermedvikning som et fokusområde. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å drøfte fritt skolevalg i et brukerperspektiv. Det er naturlig å anta at brukere i en skolevalgsammenheng vil ønske å velge skolen ut fra geografi og kvalitet. Rammen for dette saksframlegget handler om geografi som parameter, men det er fullt mulig at kommunen legger vekt på at skoler også skal synliggjøre sin kvalitet og dermed gi brukere anledning til å gjøre vurderinger med hensyn til kvalitet i skolen. Når Vadsø kommune har iverksatt balansert målstyring som styringsverktøy vil kvalitetsindikatorer være synlige. Det vil da være grunnlag for brukere å velge ut fra disse parametrene dersom man politisk går inn for det. Hvorvidt skolevalg på grunnlag av kvalitet står i motsetning til geografi, er det ikke mulig å si noe om. Kvalitet kan vurderes på mange måter, og man må ha sammenlignbare indikatorer. Analyse av dagens bostedsadresser Fordelingen av elever på småskoletrinnet i inneværende og kommende skoleår er som følger: Tabell 3: Elever i 1.-4.trinn Fødselsår skolestart Totalt Vestre J. Melkev. Fossen antall Bostedsadresser for barn født fram til og med 2004 viser følgende fordeling (tabell 4) i henhold til dagens skolekretsgrenser. Minoritetsspråklige barn av flyktninger og asylsøkere er ikke med før de har fått opphold. Fra 2000 til og med 2004 er 16 barn inkludert her. Prognosene viser at færre asylsøkere kommer til Norge for tiden. Dette vil ha innvirkning på antall asylsøkere og bosatte flyktninger i Vadsø. Når det gjelder til og fraflytting av elever(familier) er tallene for 2004 slik: tilflytting 24, fraflytting 38. Side 16 av 25

17 Sak 0059/05 Tabell 4: Fordeling elever 1.trinn med skolestart fra 2006 totalt fødselsår skolestart antall Vestre. J Melkev. Fossen Dersom vi vurderer antall barn som sokner til Melkevarden skoles krets og som i dag bor i de omtalte soner fra Statens hus og vestover til Prestelva, og fra videregående skole og sør til Havnegata, framkommer disse tall (tabell 5): Tabell 5: Elever i sone 0103 og 0106 totalt fødselsår skolestart antall Vestre. J Melkev. Sone 0103 og 0106 Fossen Dersom disse sonene inkluderes i Fossen skoles krets, vil elevfordelingen framkomme slik: Tabell 6 fødselsår skolestart Elevtall byen Melkev. Fossen Opphevelse av klassedelingsprinsippet Stortinget har opphevet klassedelingsprinsippet i grunnskolen. Elever organiseres pr. trinn i høvelige grupper med kontaktlærer. I innledende fase har Vadsø kommune lagt seg på et prinsipp om ca 15 elever pr. kontaktlærer, men dette tallet vil være relativt og knyttet opp mot sentrale føringer i læreres arbeidstidavtale, antall elever pr. trinn i den enkelte skole og kommunal økonomi. En sentral kjennelse når det gjelder betaling for kontaktlærerfunksjon kan føre til at flere kommuner må innføre flere elever pr. kontaktlærer. Uansett betyr opphevelse av klassedelingsprinsippet at kommunene legger til rette for antallet barn og ikke for antallet klasser. Dette prinsippet er fulgt når det gjelder planlegging av ungdomsskole. Framtidig elevtall Side 17 av 25

18 Sak 0059/05 Til sammen er dagens kapasitet 460 elever fra 1 til 4.klasse. Dette er ca 115 elever pr. trinn. Framskrevne tall for trinnene1 til 7 vil det etter dagens kapasitet være 805 elever totalt, med 402 på hver skole. I prognosene som ligger til grunn i skoleanleggssaken som helhet er det tatt utgangspunkt i et snitt tall på 90 pr. trinn i byen, basert på erfaringstall. Et snittall på 90 pr. trinn vil bety 630 elever, med kapasitet på 315 elever på hver av skolene Melkevarden og Fossen. Tabellene viser to utfordringer: elevtallet går ned, og det antall minoritetsspråklige pr. trinn vi regner pr. trinn vil sannsynligvis gå ned. Det vil være realistisk å legge seg på en prognose på 85 elever pr. trinn på byskolene. Dette vil utgjøre kapasitet på 595 elver. I tabell er det gjort en framskriving av totalt elevtall for 7 årskull fram til skolestart Totalt antall vil være 567. Med fratrekk for ca 70 tilhørende Vestre Jakobselv, vil elevtall i byen være ca 500. Tabell 7: Fordeling elever 1.trinn med skolestart fra 2006 og beregnet antall fra 2011 totalt fødselsår skolestart antall Vestre. J Melkev. Fossen Man kan tenke seg en fordeling på 85 i bykjernen. Minoritetsspråklige fordeles på begge byskolene. Fordeling av elever pr. trinn på Melkevarden og Fossen blir da 35 og 50. Totalt elevtall på Melkevarden beregnes til 245 og på Fossen til 350. Økonomiske utfordringer med hensyn til utbygging I utbyggings eller ombyggingssammenheng kan dette bety at en mindre ombygging vil kunne skje på Melkevarden, her vil også antallet SFO plasser reduseres og lokaler frigjøres til opplæring. En større ombygging/utbygging vil skje på Fossen skole. Det første skisseprosjektet har tatt utgangspunkt i 315 elever på hver av skolene, med en økning fra elevtallkapasitet pr. i dag på 226 til 315= 90 elever. Med en justering av kapasitet til 85 pr. trinn og en skjevdeling i henhold til ny inndeling av skolekretser vil gi en økning av Melkevardens elevkapasitet på ca 20 elever (+ reduksjon av SFO plasser) og en økning på Fossen ca 130, fra dagens kapasitet på 225 pr. skole. Dersom Melkevarden og Fossen fortsatt skal være like store, betyr dette 43 elever pr. trinn på hver av skolene, til sammen 301 elever. Dette er en kapasitetsøkning på 76 elever pr. skole. Vestre Jakobselv i skolesammenheng. Når det gjelder Vestre Jakobselv vil elevtallet her blant annet henge sammen med nyetablering i bygda. Det kan være et stedsutviklingsperspektiv å vurdere tilrettelegging av nye boligfelt i V. Jakobselv. I skolesammenheng har skolen allerede i dag ledig kapasitet, opp mot 50 elever. Side 18 av 25

19 Sak 0059/05 Det har også vært et reelt ønske fra skolen å bygge sammen de ulike fløyene der. Dette er stipulert til 2 millioner i 2002, og bør vurderes tatt med i fase 2 av skoleanleggssaken. Oppsummering: 1. Basert på prinsippet om nærskole bør Vadsø kommune revurdere skolekretsgrensene i forbindelse med renovering/ombygging av skoler. Ny skolekretsgrense for Fossen skole foreslås så inkluder sone 0106 og 0103 fra øst for Statens hus og til Prestelva i vest. Prinsippet om nærskole gjelder også nyankomne flyktninger og asylsøkere 2. Konsekvensen av en eventuell endring av skolekretsgrenser fører til at fordeling av elevtall mellom Fossen og Melkevarden skole blir 360 og 245. En sammenbygning av fløyene ved Vestre Jakobselv inkluderes i fase 2 av skoleanleggssaken. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 19 av 25

20 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM VADSØ KOMMUNE OG HELSE FINNMARK HF Saksbehandler: Bjørnar Bang Arkivkode: G2 Arkivsaksnr.: 04/00999 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0060/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre godkjenner det foreliggende utkast til samarbeidsavtale mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark, under forutsetning av at avtalen tilføres et eget punkt med følgende innhold: Avtalepartene forplikter hverandre gjensidig til å inngå drøftinger om og utredning av nye desentrale spesialisthelsetjenester lokalisert til Vadsø, når en av partene setter fram ønske om dette. Dersom slike utredninger og drøftinger fører fram til enighet om å etablere nye tilbud, utarbeides særskilte samarbeidsavtaler for disse, som legges fram for henholdsvis foretaksstyret og bystyret til godkjenning. 2. Bystyret anmoder videre om at det utarbeides nærmere retningslinjer for samarbeid som nevnt i punktene 3-5 i avtaleutkastet. 3. Bystyret slutter seg for øvrig til rådmannens merknader i saken. Vedlegg: Brev fra Helse Finnmark av med utkast til samarbeidsavtale Bakgrunn: Vadsø kommune har de siste årene hatt flere møter med Helse Finnmark med sikte på samarbeid om utvikling av desentrale spesialisthelsetjenester ved Vadsø helsesenter. Dette har en gjort i første rekke for å bedre tilgjengeligheten til slike tjenester for brukerne, dernest for å styrke lokale fagmiljø og deres kompetanse. Aktuelle prosjekter og utredningsoppgaver fra vår side har vært lysbehandling, røntgendrift, psykiatri, kreftomsorg, tilbud til Side 20 av 25

21 Sak 0061/05 diabetespasienter og videreutvikling av sykestuetilbudet og pleie- og omsorgstjenesten ved bruk av telemedisin. Spørsmålet om lokalt dialysetilbud ved helsesenteret i Vadsø har vært utredet av helseforetakets faglige instanser, men man har ikke funnet det verken faglig eller økonomisk forsvarlig å forsøke å etablere et slikt tilbud her. Så langt er det bare inngått forpliktende avtale om drift av lysbehandlingstilbud, der kommunen mottar et årlig tilskudd fra helseforetaket for drift av tilbudet, mens Kirkenes sykehus står som faglig ansvarlig. Tilbudet har vært i drift siden januar Fra tidligere har helseforetaket overtatt og videreført avtalene mellom fylkeskommunen og kommunene i Finnmark om drift av sykestueplasser. Vadsø kommune mottar tilskudd til driften av 6 slike plasser. På de øvrige nevnte områdene har det så langt ikke lykkes å få til konkrete samarbeidsavtaler. Slike avtaler er nødvendige både for faglig kvalitetssikring og for å oppnå de refusjoner fra trygden som er nødvendige for å sikre økonomien i slike tilbud. Det siste møtet med Helse Finnmark fant sted i april i år, som en del av en planlagt møteserie med kommunene i Finnmark som foretaket hadde lagt opp til. Et av foretakets mål med disse møtene var å legge grunnlaget for samarbeidsavtaler mellom foretaket og den enkelte kommune, noe sentrale helsemyndigheter oppfordrer til. På møtet i april ble alle de nevnte tjenesteområder og mulige samarbeidsområder gjennomgått, uten at det ble noen realitetsdrøftinger om oppstart av konkrete tilbud. Aktuell situasjon Heller ikke det foreliggende avtaleutkastet inn på samarbeid om pasienttilbud som forplikter partene økonomisk utover det som allerede eksisterer, men inneholder for øvrig viktige punkter som faglig veiledning og kunnskapsutvikling, prosedyrer for bedre og mer sikrere kommunikasjon mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, videreutvikling av telemedisin, mv. Avtaleforslaget har vært forelagt de aktuelle virksomheter til uttalelse, der tilbakemeldingen er at forslaget for så vidt inneholder sentrale punkter i en samarbeidsavtale, men er for lite konkret som en rettleder for handling. Avtaleutkastet gir imidlertid ingen direkte svar på kommunes ønsker om videreutvikling av desentrale tjenester som ligger inn under helseforetakets ansvarsområde, og der de mest påtrengende spørsmål sett fra vår side gjelder gjenopptakelse av røntgendrift og avklaring av ansvar og finansiering ved kommunens behandlingstilbud til kreftpasienter. For det tredje er det sterkt ønskelig å avklare foretakets eventuelle medansvar når det gjelder poliklinisk tilbud til diabetespasienter Vurdering: Side 21 av 25

22 Sak 0061/05 Rådmannen slutter seg til avtaleutkastets formuleringer om bakgrunn og mål for samarbeidet, og mener dette også er i samsvar med de krav til samarbeid som i hovedsak allerede framgår av gjeldende lovverk. De områder for samarbeid som nevnes i avtalen synes også å være i samsvar med det som var tema på fellesmøtet i april. Kommunen tok imidlertid på møtet også opp noen flere områder for avtalebasert samarbeid som er aktuelle fra vår side, i første rekke gjenopptakelse av røntgendriften og avklaring av ansvar når det gjelder behandlingstilbud til kreftpasienter og andre alvorlig syke Når det gjelder røntgentjenester så er det et klart uttykt ønske fra legene i kommunen at dette tilbudet kommer tilbake, til fordel for en velfungerende primærlegetjeneste og bedre service for pasientene. Rådmannen merker seg at desentralisering av røntgentjenester i form av satelitter under sykehusenes røntgenavdelinger omtales positivt i den nylig framlagte rapporten fra Helse Nord s prosjektgruppe for desentralisering av spesialisthelsetjenester. Ifølge rapporten er området på nordsiden av Varangerfjorden et av områdene i Nord-Norge med høyest tetthet av mennesker som bor langt fra sykehus. Avtalen burde derfor være mer forpliktende og konkret under punktet om elektroniske løsninger og telemedisin (avtalens pkt. 3.6). Avtakeutkastet bærer mer preg av å være en intensjonsavtale enn en forpliktende avtale om utvikling av definerte pasienttilbud, slik kommunens primære mål med en slik avtale er. Selv om kommunen i hovedsak kan slutte seg til det foreliggende utakst som et generelt grunnlag for samarbeid, gjenstår fortsatt en avklaring fra helseforetakets side når det gjelder hvorvidt man ønsker å delta i en videre utbygging av desentrale spesialisttjenester i Vadsø kommune, spesielt for de tjenester som er nevnt foran. Etter drøfting med virksomhetslederne for henholdsvis helsetjenesten og sykestua/ sykehjemsavdelingen er rådmannen kommet til at avtaleforslaget kan anbefales som en generell samarbeidsavtale, med følgende tilføyelse: Avtalen tilføres et eget punkt der partene forplikter hverandre gjensidig til å gå inn i drøftinger om og utredning av samarbeid om nye desentrale spesialisthelsetjenester, når en av partene setter fram ønske om dette. Dersom slike utredninger og drøftinger fører fram til enighet om å etablere nye tilbud, utarbeides særskilte samarbeidsavtaler for disse, som legges fram for henholdsvis foretaksstyret og bystyret til godkjenning. For øvrig er de samarbeidsområder som omtales i avtaleutkastet (pkt. 3-5)lite konkrete mht. å beskrive hvordan samarbeid på disse områdene skal sikres i praksis. Det bør derfor utarbeides nærmere retningslinjer for samarbeid som nevnt i punktene 3-5 i avtaleutkastet. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 22 av 25

23 Sak 0061/05 OVERDRAGELSE AV KOMMUNALE BOLIGER KOMMUNAL GARANTI Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: 613 Arkivsaksnr.: 05/00366 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0061/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune garanterer med simpel garanti for lån som Stiftelsen Vadsø Utleieboliger tar opp i forbindelse med overdragelse av kommunale boliger. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr.19,1 mill. med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av evt. påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr.19,1 mill.+ 10 %. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 25 år med tillegg av inntil 2 år, jfr. Garantiforskriftens 3. Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø formannskap vedtok i sak 16/05 den overdragelse av kommunale boliger til Stiftelsen Vadsø Utleieboliger. Stiftelsen Vadsø Utleieboliger sitt lånebehov i forbindelse med overdragelsen er beregnet til kr. 19,1 mill. Herav utgjør kjøpesummen kr. 4,5 mill. og oppgradering/renovering av boligene kr. 14,6 mill. Kommunalbanken har vist sin interesse for å finansiere kjøp og renovering, men stiller som betingelse at Vadsø kommune stiller en garanti for lånet og at garantien er godkjent av Fylkesmannen. Vurdering: Av Kommunalbankens retningslinjer fremgår at kommunens garantivedtak må gjelde hele lånebeløpet med tillegg av 10 %, samt at garantien må gjelde for hele løpetiden med tillegg av 2 år. I dette tilfellet betyr det at Vadsø kommune må garantere for et lån stort kr. 21 mill (19,1 mill + 10 %) over 27 år (løpetid 25 år + 2 år). Hva dette vil utgjøre i årlig garantisum vil naturligvis avhenge av den til enhver tid innestående restgjeld samt gjeldende rentenivå. Garantisummen vil nedtrappes i takt med lånet. Med dagens rentenivå (ca.3 %) vil det utgjøre ca ,- i renter og ,- i avdrag. En effektuering av kommunens vedtak om overdragelse av kommunale boliger fordrer at Stiftelsen Vadsø Utleieboliger innvilges lån på nevnte beløp, og at Vadsø kommune stiller garanti for lånet. Rådmannen vil på bakgrunn av dette anbefale Vadsø bystyre om å stille seg positiv til garantien i hht. de kriterier som er gitt av Kommunalbanken. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 23 av 25

24 TAXILØYVER I VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: N12 Arkivsaksnr.: 05/00702 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0062/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre har ingen kommentarer til Vadsø Taxisentral sin anmodning om inndraging av taxiløyve. Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø Taxisentral har i brev til Finnmark fylkeskommune bedt om at 1 ledig taxiløyve tilknyttet sentralen inndras. Som begrunnelse for inndragingen oppgis redusert kjøregrunnlag som følge av økt konkurranse innen næringen. Finnmark fylkeskommune vil behandle reduksjonen i løyvetallet politisk den 6.september 2005, og ber i den anledning om Vadsø kommunes uttalelse til saken. Vurdering: Vadsø kommune har en viktig rolle som regionalpolitisk utøver. Det betyr bl.a. at kommunen gjennom sitt tjenestetilbud og gjennom tilrettelegging for samfunns- og næringsutvikling skal bidra til utvikling og vekst i Vadsø. Det at flere næringslivsaktører betrakter det som interessant og attraktivt å etablere næringsvirksomhet i kommunen anser rådmannen som et tegn på at Vadsø kommune i så måte er på rett spor i forhold til dette arbeidet. Rådmannen anser det derimot ikke som Vadsø kommunes anliggende å mene noe om bedriftsinterne eller strukturelle forhold i enkelt bedrifter. Hvorvidt Vadsø Taxisentral, som en følge av næringsmessige eller strukturelle endringer, ønsker endringer i antall løyver er etter rådmannens vurdering en bedriftsintern sak for Vadsø Taxisentral, og derfor ikke Vadsø kommunes anliggende. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 24 av 25

25 ORIENTERINGER JUNI 2005 Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00891 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0063/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: Notat Budsjettbehandling 2006 innspill og prosess. Bakgrunn: Følgende orienteringer vil bli gitt: Budsjettbehandling 2006 innspill og prosess. Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 25 av 25