15. SEPTEMBER 1977 NR.. 16

Transkript

1 15. SEPTEMBER 1977 NR.. 16 Av innholdet: Er ingenting for grovt i kampen mot spesialskolene? Hva det vil si å være døv... Stortingsmelding om bl.a. tolkutdannelse er lagt fram. Systemet for døvetolk-service i TsJekkoslovakia. Norsk Audiopedagoglsk Forenings landsmøte og kurs. Døve barn og Integrering. De døvblitte - problemer, og døveorganisasjonen. 50 års konfirmant-jubileum. Utgiver: NORGES DØVEFORBUND BILDET: Fotballen har høysesong. Her er detstorglede overen scoring av Thor Lasse Thoresen (bakerst). Bergens-Døve gjør det godt i serien i ~r. Fra venstre: Bjørn Røine, Atle Haugan og Harald H~verstad. (Foto: Stein Larsen.)

2 Gravmonumenter fra billedhoggernes verksted AlL Steinskulptur østensjøveien 5 - OSLO 6 Telefon 67076<; ORAS OSLO RØRLEGGERBEDRIFT AlS Uelandsgt OSLO 4 Telefon Tynset Foto (Innehaver: Fotograf Skjøskift) FOTOGRAFERING - Tlf TYNSET FREMKALLING * Alfr. Andersen mek. Verksted & Støberi A.s Telegr.adr.: "Verkstedet» 3250 LARVIK Sentralbord HOTELL - KAFETERIA - KAFFISTOVE TRØNDERHEIMEN Dame avd. Marnett Akersgt Tlf OSLO Herre avd. Kongensgate 15, tlf Gode møte- og selskapsrom med plass for opp til 100 gjester. Heimtriveleg og godt ~ Bjugn Sparebank 7160 BJUGN Tlf. (076) TERMOSTATER MALEAPPARATER FRANZ SCHULZ REGISTRERPAPIR Reiseartikler og skinnvarer SOLBERG & ANDERSEN A.S Lille Grensen 5 OSLO Brynsvn.5 - OSLO 6 - Tlf Lån aldri legemidler til eller fra andre. CHR. THAULOW & SØN EFTF. AlS Olav Tryggvasonsgt TRONDHEIM

3 Norges Døveforbund SAMMENSLUTNING AV FORENINGENE FOR DØVE OG STERKT TUNGH RTE Hovedkontor' Klaus Hanssensve! 22, SOOO Betgen Postboks 97, 5001 Bergen Telefon (05) Avdel;ngskontor Oslo: Bogstadveien 43. Oslo 3 Telefon (02) Forbundsformann' Thor Gisholt Starrveien 2, 3700 Skien Nestformann. Rolf Hansen Fossilveien Drammen Forbundssekretær: Svein Arne Peterson Postboks Bergen Landsstyremedlemmer Gei r Jensen. Oslo Marta Sander. Bergen Blorg Braathen. Oslo Leif Gunnar Kvernberg. Alesl,.nd For ninge : ØSTFOLD: Østfold Døveforening Formann: Odd Lohrmann, Bryggeriveien 33 a, 1600 Fredrikstad. HEDMARK/OPPLAND: Hedmark og Opp/and Døve/orening. Formann' Jan Refsahl, E. J. Bergsvel 19 B Hamar OSLO: Oslo Døveforening, Sven Brunsg/ 7. 05/0 l. Formann: Ola Svare. Haugerudveien 82. leil Oslo 6 DRAMMEN: Drammen og Omegns Dovefore nmg. Haugesgate Drammen Formann: Ragnar WolI, Hagens/ad Sa/berge/va. VESTFOLD: VestiOIa Døveforenrng, Sigurdsgt Larvik. Formann: Jørgen BJerg, Gloppeskogen 20, 3260 østre Halsen TELEMARK: 7elemark Døve/orenlng, Tordenskjoldsgt. 15, 3900 Porsgrunn. Formann' Anne G. Skoglund. Bjørndalsveien 21, 3920 Eidanger. AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døveforening. Formann: Tore Christiansen. Sandum. Tromøy, 4800 Arendal. KRISTIANSAND: Kristiansand Doveforen/ng. Formann: Henry Lillejord Rundasil Vennesla. SANDNES: Sandnes Døve/orening Formann Bjørn Kommedal. Postboks Sandnes STAVANGER: Stavanger Døveforening, Saudagt. 11, 4000 Stavanger. Formann: Gunhild Pedersen. Vølstadvegen Stavanger. NORD-ROGALAND: Haugesund Døve/ore-. ning. Formann: John E. Knutsen. Ola'l Aukrustsgt. 7, 5500 Haugesund. BERGEN/HORDALAND/SOGN OG FJOR DANE: Bergen Døvefotening, Welhaven.gate 68, SODD Bergen. Formann: Toralf Ringsø, Nebbestølen 86, 5033 Fylli gsdalen. MØRE OG ROMSDAL: Møre og Romsdal Døveforening. Forman,,: Leit GunnM Kvernberg, 6020 Vegsund. TRONDHEIM: Trondheim Døveforening, Eirik Jar/sg/. 2, 7000 TtOndheim. Formann Nyfrid Grimstad. Klostergt. 37B 7000 Trondheim NORD-TRØNDELAG: Nord-Tronde/ag Døyeforening. Formann: Olav Moen. Jullul'r\, 7570 Hell.. HEl.GELAND: Helgeland Døveforening, Formann: Arnhild Fjellb kkmo Trofors. SALTEN:. Sa/ten Døveforening. Formann: Finn Martin Hansen, Leif AU;1esvei 1 a Bodø. NA.RVIK: Narvik og Omegn Døveforening. Formann: Karl Lundqvist. Hagebakken4b, 8500 Narvik. HARSTAD: Harstad og Omegn Døveforening Formann Ole Madsen, KlIbotn Harstad 'fromsø: Tromsø og Omegn Døveforening. Formann LIV Larsen, Malrnveien 92, 9022 Krokelvdalen. Utgiver: Norges Døveforbund Redaktør: Thorbjørn Sander, Postboks 97, 5001 Bergen Nr årgang rienting for grovt i kam en mot spesialskolene? Alle husker vel hvordan Dagbladets «handikap-ekspert» Gerd Benneche i sin avis satte stemplet BETONG-HELVETE på den nye Skådalen skole. Byggherren og arkitekten fikk riktig gjennomgå. Ifølge Dagbladet var hele skolen en skandale, og den ville overhode ikke egne seg for sitt formål! Pressens oppgave i slik sammenheng er vel å bringe saklig og korrekt informasjon. Det er ingen tvil om at foreldre til døve og sterkt tunghørte barn ble skremt fra å sende sine barn til døveskolen. Foreldrene vil nødig sende sitt barn til et betonghelvete, særlig ikke når det er for lengre tid en internatskole. Men mange så vel også Dagbladets presentasjon av Skådalen som et ledd i avisens «hellige kamp" mot spesialskoler og institusjoner, for full integrering av alle funksjonshemmede. På oss av Gerd Benneche og Dagbladet, har den nye skolen på Skådalen fungert fint. Vi har sett det selv ved flere besøk på skolen, vi har fått det bekreftet i samtaler med rektor, lærere, internatpersonale - og med elevene_ Ingen har noen følelse av å bo eller arbeide i et betonghelvete.,. Men Dagbladet har ikke gitt opp, Midt i ferien, 19, juli, spanderte avisen igjen en hel side på Skådalen skole, med til dels nye ankepunkter. Skolen er fullstendig overdimensjonert, anlegget fastlåst, elevene forsvinner, barn i betong, osv. Det er Gerd Benneche igjen, denne gang assistert av Peter Butenschøn, i et nytt felttog. Vi skal her gjengi en liten smakebit det groveste - og mannen bak det er herr Butenschøn, som forteller aj de fleste barna på Skådalen har hjerneskader og/eller alvorlige mentale handikap i tillegg til døvheten, hvoretter han konkluderer: Ved siden av å være skole og internat, er Skådalen derfor også institusjon for psykisk utviklingshemmede, som selv etter 10 år i Skådalen aldri fullt ut vil integreres i de «normales» samfunn. en som siår fast denne sensasjonelle og,sørgelige kjensgjerningen er, merkelig nok, verken psykolog, spesiallege eller skolemann. Dagbladet burde vel opplyst at han er arkitekt! Han vet så meget om døvhet at han faktisk kan fortelle at det bare er psykisk utviklingshemmede døve som ikke blir fullt ut integrert i de «normales» (hørendes) samfunn etter så mye som 1O år på skole_ Og nå er Skådalen skole - som før «bare» var et betonghelvete - også blitt institusjon for psykisk utviklingshemmede! Er ingenting for grovt i kampen mot spesialskolene? (Undertegnede har sendt Dagbladet et innlegg mot karakteristikken av elevene og skolen, returnert av Gerd Benneche, Et nytt innlegg er sendt. I tilfelle også dette skulle bli returnert, gjengis det i dette nummer under «Syn på saken» - se side ) Th. S. 3

4 Hva vil det si å være døv? Eksempler på hva døvhet kan medføre i dagliglivet Det er hull i eksosanlegget på bilen din, men det har du ingen anelse om. - Ikke så rart om du reagerer med forbauselse, når du ganske uventet får mulkt for å ha kjørt ureglementert og forstyrret omgivelsene. For å kunne kontrollere at det ikke er noen ulyder i motoren eller andre lyder som kan tyde på at noe er galt i bilen din, er du nødt til å be en hørende venn om å kjøre en tur med deg av og til. Hvis du brekker armen, kan det sammenlignes med at en hørende angripes av kraftig halsbetennelse. Dine hørende venner kan planlegge en stor overraskelse for deg, mens du selv er i samme rom som dem, uten at du får greie på det. Du er på restaurant, og den ukjente som sitter ved siden av deg, ber deg sende sukkeret. Du hører det ikke, og følgelig blir sukkeret stående på bordet. - Den ukjente undrer seg antakelig over slik uhøflig oppførsel fra din side. Når du arbeider ved din hobbydreiebenk, må du være meget forsiktig, for hørselen kan ikke advare deg om noe begynner å fuske. En fugl bygger rede under ditt soveromsvindu, og din hørende ektefelle blir vekket ved 5-tiden om morgenen av fuglens hakking. I sin ergrelse og fortvilelse over ikke å få sove, 4 vekker hun deg også. Det er virkelig ergerlig, og når du for en gangs skyld kunne dra fordel av at du ikke hører. Du har vært på shopping i et stort butikk-senter, og du kommer tilbake til den låste bilen med armene fulle av pakker. Når du skal låse opp bilen, oppdager du at du må ha mistet bilnøkkelen ett eller annet sted, og du har naturligvis ikke hørt det. - Da bestemmer du deg for at heretter skal du bare handle i småbutikker, hvor det vil være lettere å finne hva du mister. Du kjøper frimerke på postkontoret, og du blir så opptatt av vekslepengene, at du glemmer frimerkene. Til alt hell er det flere kunder utenfor. luken som hører at postkontorfunksjonærer1 roper deg tilbake, og som stopper deg så du kan få frimerkene med deg. Du møter ofte velmenende folk som kan fortelle deg at nå har man hørt om flere hørselshemmede som er blitt operert og har fått hørselen tilbake. De undrer seg over at du ikke gjør det samme. Da får du lyst til å svare at du tilhører en religiøs sekt som ikke vil la seg hjelpe av legevitenskapen og dessuten ønsker du slett ikke å få hørselen tilbake! En du kjenner gir uttrykk for at han synes du er flink til å munnaviese. Det er litt flaut at du akkurat da ikke forstår hva han sier, så hans kompliment virker nokså meningsløs når du svarer: «Hva? - jeg forstår ikke... '> Du er den eneste hørende i et hus hvor det er flere døve. Utpå kvelden går du på badet og låser døren. Når du skal ut, oppdager du at døren er gått i vranglås, og du ikke kommer ut. Du vet at det ikke nytter å rope, heller ikke å banke på. - Det eneste du kan gjøre, er å sette deg ned og håpe at en av de andre om ikke så altfor lenge også må ta en tur på badet, eller at noen begynner å savne deg. Du er i gang med undervisningstimene på tegnspråkkurs, men du kan ikke skjønne hvorfor elevene til stadighet ser mot døren. - Først Nytt telefon-nummer Norges Døveforbund og Døves Tidsskrift Fra og med 15. september har Norges Døveforbund og Døves Tidsskrift (forbundskontoret i Bergen) nytt telefonnummer: (05) På dette nummeret vil du kunne «treffe» oss seks på forbundets hovedkontor: Svein Arne Peterson. Eilif Ohna. Thorbjørn Sander. Hans D. Fasmer. Annlaug Koppen. Britt E. Skogstrand. Post-adressen er: Postboks 97, 5001 Bergen. Ved besøk finner du oss i Klaus Hanssens vei 22.

5 senere får du vite at mens undervisningen pågikk. holdt vaktmesteren. på å støvsuge like utenfor døren til undervisningsrommet. Den eneste som ikke ble forstyrret av vaktmesterens arbeid. var du. Du underviser en klasse med både døve og hørende elever, og blir oppmerksom på at en av de hørende elevene ikke ser på deg. Du blir litt ergerlig over slik uoppmerksomhet. Senere forstår du at den samme eleven virkelig har fulgt svært godt med, og du forstår at du har gjort ham urett ved å ergre deg over ham. - Du glemte at han var hørende. og at han kunne følge like godt med, selv om han ikke hadde blikket festet på deg hele tiden. Du bør heller være glad for at du snakker så godt. Du er ute og kjører bil, og du synes at folk ser og peker uvanlig mye på deg og bilen din. Da du haren meget gammel bil av et uvanlig merke. regner du med at det er dette som tiltrekker folks oppmerksomhet. Etter en stund finner du det likevel sikrest å stoppe og ta en titt på bilen. Da oppdager du at eksosrøret har løsnet, og forstår at det har dunket mot gaten under kjøringen. * Når du står opp om morgenen, tar du gjerne en titt ut av vinduet. - En morgen får du se at naboens bil, som står parkert nede på gaten. er helt smadret. - Senere får du vite at det har vært en voldsom kollisjon i løpet av natten, og du er den eneste i huset som ikke har hørt og sett politibil. ambulanse og det hele. Du er bare glad for at det ikke er din bil. * Som barn var du av og til på speiderleir. På grunn av at du ikke kunne høre reveljen, kom du ofte for sent både til flaggheising og frokost. Du kan ikke så lett oppfatte når småbarna dine stjeler fra kakeboksene på kjøkkenet. Du hører jo ikke lyden fra lokkene når de tas av og settes på. I sommerhalvåret bruker du å stå opp grytidlig hver lørdag for å klippe gress i hagen din. - Ingen har fotalt deg hvor mye den nye motorklipperen din bråker, før du får klage fra naboene med anmodning om ikke å begynne klippingen så tidlig på morgenen. Som barn lekte du av og til gjemsel. Du var meget flink til å finne fine gjemmesteder. hvor ingen fant deg. Da det heller ikke nyttet å rope på deg. endte leken av og til med at du ikke kom fram før de andre var ferdige og hadde begynt med en ny lek. Lyspæren i dørsignalanlegget ditt er gått. men dette er du ikke klar over. Det går flere dager uten at noen tilsynelatende ringer på døren hos deg, og du begynner å lure på om dine venner har glemt deg. Så oppdager du endelig feilen og kan få skiftet pære. For første gang i Iivet får du prøve en TV-telefon. Du blir så opptatt av dette tekniske vidunderet og hvordan det fungerer, at du glemmer det du selv skulle si. - Resultatet er at du må ringe om igjen senere. * Din hørende sønn spiller piano. og du betaler ganske høy pris for å få stemt pianoet. Senere får du vite av hørende venner at pianostemmeren har lurt deg og gjort lettvint og dårlig arbeid. Du besøker din kone og din nyfødte sønn på fødeklinikken. Forbipasserende sykehuspersonell gratulerer og kommer med små bemerkninger om hvor søt babyen er osv. Dessverre hender det ofte at du og din kone ikke ser at folk sier noe til dere. Ikke alle er klar over at dere er døve. og ganske snart går det rykter om hvor overlegne dere er. ~. Fra «The Deaf American" v/esf. «Rent døvelærerstyre» Noen medlemmer av Norsk Audiopedagogisk Forening har reagert på at vi i Døves Tidsskrift skrev at foreningen nå har fått rent døvelærerstyre. Hva mener vi med det? Vi er enig i at formen var uheldig. Det vi mente. var faktisk at alle tre i det nye styret arbeider i døveskolene, altså er døveskole-lærere. Det var heller ikke helt korrekt (når en skal være nøye) at Arnesen og Naustvoll nå flere ganger har skiftet om formannsvervet. Naustvoll avløste Arnesen som formann, da Arnesen skulle på studieopphold i USA. Odd Naustvoll ble altså for første gang valgt som formann under normale forhold - i år. Med dette håper vi å ha vært så presise som medlemmene i Norsk Audiopedagogisk Forening venter det og krever det. Red. - NORGES DØVEFORBUND Tilsluttet: World Federation ol the Deel. Døves Nordiske Råd. Funksjonshemmedes Fellesorpenisesjon. Forbundsforminn: Thor Gishoft Starrveien Skien Hovldkontor: Postboks 97, 5001 Bergen Klaus Hanssensvei Bergen Svein Arne Peterson. forbundssekretær Eilif Ohna, døvekonsulent 11' (05) Bankgiro: Postgiro: AvdlUnllskontor Oslo: Bogstadveien 43. Oslo 3 John Vigrestad. døvekonsulent (02) o.v" Tld..krlft: Postboks 97, 5001 Bergen Klaus Hanssensvei 22, 5000 Bergen Thorbjørn Sander, redaktør (05) BankQiro: Postgiro: Bladkontingent: Kr 40, - pr. år D.vltolk.ulvlfll: Eva-Signe Falkenberg, formann Aud,Iab. Avd. X Ullevål sykehus. Oslo 1 FerlehJemsutvIIIl: Geir J.ensen. formann Micheletvn. 38 G. Oslo 10 Kulturulvlill: Toralf Ringsø, formann Nebbestølen 86, 5033 Fyllingsdalen NRK-kontlktmlnn: John Vigrestad. Bogstadvn. 43. Oslo 3 Opplysnln.llsulvelg: Thor Gisholt. formann Starrveien 2, 3700 Skien TegneprAkulvelg: Thorbjørn Sander. formann Postboks 97, 5001 Bergen Ungdomsulvlill: Gunnar Hansen. formann Bjørneveien 28, 5045 Skjoldtun Vldeoerbeldet: Døves Video Bogstadveien 43. Oslo 3 11' (02) Folkeheyskole/kurss.nter: Stiftelsen AI folkehøyskole og kurssenter for døve 3570 AI Johannes Helleland. rektor 11' Rektor Husmor 424 Trykkeri: Døves Trykkeri A/S Postboks 97, 5001 Bergen Klaus Hanssensvei Bergen Albert Breiteig. disponent 11' (05)

6 Stortingsmelding om funksjonshemmede i samfunnet: Tolketjeneste for døve i offentlig regi Nye retningslinjer for hørselssentralene Regjeringen har i statsråd 26. august lagt fram en stortingsmelding om funksjonshemmede i samfunnet. Meldingen er blitt til gjennom et interdepartementalt samarbeid. Forbruker- og administrasjonsdepartementet har behandlet barnehagemyndighetenes oppgaver og ansvar, Kirke- og undervisningsdepartementet har tatt for seg skoleverkets oppgaver, Kommunal- og arbeidsdepartementet har drøftet problemene omkring funksjonshemmede og arbeidslivet og boligtiltak for funksjonshemmede. Sosialdepartementet har foruten å være hovedansvarlig for meldingen, behandlet spørsmål i tilknytning til helse- og sosialtjenestens oppgaver. Meldingen behandler i vesentlig grad de fysisk funksjonshemmedes situasjon, idet psykisk utviklingshemmede og deres situasjon tidligere er behandlet i Stortingsmelding BB ( ). Det grunnleggende prinsipp i meldingen er integrering. Den enkelte funksjonshemmede skal ha mulighet til å etablere den livssituasjon han ville ha hatt, dersom han ikke hadde sin funksjonshemning. Tiltak og tjenester skal så langt det er mulig utformes og forankres i den enkeltes lokalmiljø. Spesjalordninger og spesialiserte tiltak må integreres i, ikke etableres på siden av det generelle samfunnsapparat. Normalisering av funksjonshemmedes tilværelse forutsetter en normalisering av funksjonshemmedes tilværelse forutsetter en normalisering av tiltak og tjenester. Et annet hovedprinsipp i meldingen er økt offentlig ansvar i arbeidet for funksjonshemmede. Enkelte praktiske tiltak som i dag drives i regi av frivillige organisasjoner eller interesseorganisasjoner, bør etter- hvert og i samråd med organisasjonene overføres offentlge myndigheter. Funksjonshemmedes organisasjoner bør i prinsippet fungere som sosialpolitiske interesseorganisasjoner. Innenfor helse- og sosialtjenestens ansvarsområder, vil det bli lagt vekt på økt innsats når det gjelder forebyggende arbeid. En ny registreringsordning ved helsestasjonene, vedrørende barn som har behov for spesielle tiltak, vil kunne fange opp disse på et tidlig tidspunkt. Når det gjelder sansetap-gruppen tar departementet forsåvidt angår synshemmede sikte på. å etablere synssentraler i hvert fylke. Vedrørende hørselshemmede, er nye retningslinjer for hørselssentralenes funksjon, oppgaver og virksomhet under utarbeiding, samt planer om å etablere en tolketjeneste i offentlig regi. For å imøtekomme døvblindegruppens hjelpebehov, har Helsedirektoratet opprettet et statlig sentralteam for døvblinde. Departementet mener det bør legges stor vekt på tiltak som kan bidra til at familien står bedre rustet til å ta seg av hjemmeboende funksjonshemmede. Foreldreforeningsvirksomheten bør styrkes, bl.a. gjennom økonomisk tilskott. Informasjonsog opplysningsarbeid må gjøres til en del av ethvert tiltak som berører funksjonshemmede. Departementet går inn for at det opprettes minst en sosialmedisinsk avdeling i hvert fylke. Konsulenttjenesten for funksjonshemmede på fylkesplan, er en forsøksordning. Den foreslås utvidet til å omfatte alle fylker. Konsulentene bør knyttes til fylkelegens kontor. På feltet tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede, er det planlagt å etablere en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Når det gjelder skoletilbud, er det en viktig målsetting å gi funksjonshemmede gode undervisnings- og opplæringstilbud, både på førskoleog grunnskolenivå. Hjelpetiltak må utbygges for å dekke behovet for spesialpedagogisk service. Planlegging i kommuner og fylker for organisering av spesialundervisning må gis høy prioritet. Det er forutsatt økt innsats når det gjelder voksenopplæring for funksjonshemmede. Departementet vil intensivere innsatsen for at funksjonshemmede i større utstrekning får mulighet til å gå inn i det ordinære arbeidsliv. Man vil også søke å bedre muligheten for Septemberdager klare som fugleøyne, myrer hvor tranebæra dugger matt om kvelden når stjernene slår sine sølvspik i stillheten. Alt er fred og fredløshet; det ligger en marsjordre forseglet under treets krøklete røtter djupt i bergrevner og raumold. Og løfter du blikket fra stien gjennom blåbærlyng over høgda, da renner øyenhulene dine fulle av blå-blått ved himmelrendene: En vill lengsel stryker stille gjennom din indre ødemark lik skyggen av langsomme vingeslag. Hans Sørli. 6

7 ansettelse av yrkeshemmede i offentlig tjenester. Funksjonshemmedes boligproblem må løses gjennom byggeforskrifter, boligfinansiering og hensiktsmessige økonomiske støtteordninger. Teknisk samfunnsplanlegging som tar hensyn til funksjonshemmedes behov, er en forutsetning for integreri ng. Når det gjelder transporttiltak, mener departementet at ' dette må gis høyere prioritet enn det har i dag. Det er viktig at funksjonshemmede barn sikres barnehagetilbud. En interdepartemental arbeidsgru ppe ser på dette spørsmålet og vil komme med forslag til økonomiske støtteordninger for funksjonshemmede barn i vanlige barnehager. Tilbud om fysisk aktivitet og idrett må bygges ut lokalt. Ordinære ferieog rekreasjonstilbud må i større utstrekning tilpasses funksjonshemmedes behov. Det er stort behov for en personelløkning både innenfor pleie/omsorgssektoren og innenfor det øvrige hjelpeapparat. Det er viktig at det utarbeides etterutdannings- og opplæringstilbud for personalet. Departementet antar at kommunene bør stimuleres til å bygge opp et service-apparat tilpasset funksjonshemmede gjennom generelle statlige ti Iskottsordninger. Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen vil ta hensyn til de behov som her foreligger i sitt arbeid med å finne fram til generelle støtteordninger f~>r kommunene. Termin;iste og merkedager September: 11-16: Verdenskonferanse om de døvblindes problemer, New York, USA. Oktober: 03-08: Tillitsmanns-kurs, på AI : Kurs i foto-og mørkeromsarbeid, på AI : Nordisk tegnspråk-seminar, Fredensborg, Danmark. November: 05-06: Døves Kulturdager 1977, i Kristiansand : Foreldre-konferanse på AI. Representanter for foreldrene til hørselshemmede barn drøfter aktuelle saker sammen med representanter fra Norges Døveforbund : Spesial-kurs for undervisere i tegnspråk, AI. 19: Oslo Døves Sportsklubb feirer 85 års Jubileum I Shippingklubben : Norsk-kurs for døve, på AI. (Hva betyr ordene, og hvilke tegn passer?) 27: Døves Kirke i Trondheim 50 år. 1978: Januar: 13-15: Døves Nordiske Råd har møte i Danmark. Mai: 04-06: Norges Døveforbunds landsmøte, Sandefjord.? Nordisk døvetolk-seminar i Stockholm. 18: Norges Døveforbund 60 år. Juli: 16-23: Nordisk ungdomsleir på Risøya folkehøyskole på Sørlandet. Juli/august:? Døves Nordiske Kulturfestival, Alborg, Danmark.? Nordisk døvekonsulentmøte i Alborg.? Verdensmesterskapet for døve i lag-sjakk, Oberammergau. September:? Døves Nordiske Råd har møte i Norge. November: l7: Oslo Døveforening 100 år. 1979:? 9. internasjonale vinteridrettsleker for dpve. Mai: Døves Nordiske Råd har møte i Finland. Juli: Verdenskongress for døve i Sofia, Bulgaria. Pensjonist-treffet I DT nr. 15 hadde vi referat fra Pensjonisttreff på AI juni, skrevet av Hjalmar Lindgaard. Referatet var sterkt forkortet. Da det sikkert er flere av deltakerne som gjerne vil ha Lindgaards referat i sin fulle lengde, vil det bli stensilert og sendt dem som var med. 1. Hva heter verdens største sjøfartsnasjon? 2. I hvilket land er Hassan Il konge? 3. Hvem fikk Nobels fredspris i 1975? 4. Når ble Juan Carlos konge i Spania? 5. Hva het boreriggen som gikk på grunn ved Fedje i 1976? 6. Når ble Odvar Nordli norsk ståtsminister? 7. Hvilket dyr er foreviget på Vadsøs nye byvåpen? 8. Hva heter Rhodesias statsminister? 9. I hvilket fylke ligger Lillehammer? 10. Hva betyr en hvit M på blå fi r kantet bunn i trafikken? 11. I hvilket år gikk Sverige over til høyre-trafikk? j 12. I hvilken idrettsgren var Joe Louis verdensmester? 13. Til hvilken dyreart hører dådy,- ret? I 14. Hva er en rødskrubb?! 15. I hvilket fylke ligger Leikanger? Svarene finner du på side \!iir lo" 10. Døves Dameklubb i Bergen holder 75 ARS JUBILEUMSFEST lørdag 15. oktober kl. 19 i Chianti selskapslokaler Meny: Dyrefilet Valenzia m/bl. grønnsaker, ass. poteter (Serveres to garger.) Rødvin/mineralvann Multeis Kaffe og bløtkake Bar * Pris kr 100,- pr. person. Dans til det kjente orkesteret «Rhytmic six». Antrekk: Festantrekk * Påmelding innen torsdag 6. oktober til Iris Jansen, Berit Bjørø eller Vigdis Peterson. Alle er velkommen til å delta! 7

8 ARNE BRATEN AlS LAS BILOPPHOGGERI 3300 Hokksund Telefon Produksjon: Piastbelagte trådvarer for garderober; kjøkken og bad. Trådkurver, rister og salgsstativer for butikkinnredninger, plastbelagte eller i forniklet utførelse. Kjøp og salg av brukte biler og deler AVTOVRAKPRESSE Postboks Tlf. (076) VERDAL Wi~t4'sci e til ~ejte~te! U -tu"vbiliir annaturpris atur 1V li<1ndustrier A-S ARMAlURFABRIKKEN 7120 LEKSVIK ANTASTMATlKA: Efedrin NAF inj., tabl. Efedrlnkaliumjodimikstur NAF-laboratoriene A.s OSLO - ELVERUM - TRONDHEIM Jacob Neumann - Fliser - Moslakk Gulvbelegg - Tapeter Glasert takstein Oslo A.s Noe til hagen... SVEN MYRVOLD Planteskole - Hagesenter Gml. Trondheimsvei JESSHEIM Telet Rådhusgt OSLO 1 Tlf

9 Systemet for døvetolk-service i Tsjekkoslovakia 97% av elevene fra døveskolene og halvparten av elevene fra skolene for steikt tunghørte bruker tegnsprak Til tross for fremgang for audiologisk forskning og bedre undervis.ning og opplæring av døve, er util. strekkelig hørsel fremdeles en alvorlig hindring for døves kommunikasjon med omverdenen. Døvheten hindrer kommunikasjonsprosessen, som er av stor betydning for en persons mottagelse og bearbeiding av informasjoner. Kommunikasjon er en viktig prosess for oss mennesker. Vårt ego - vårt eget selvbilde - utvikles.i vår kontakt med andre mennesker. Ved gjensidig kontakt blir vi påvirket av samfunnet, og dermed skjer det en sosialisering - læring av samfunnets moral, skikker og omgangsformer -, og dette kan ikke bli erstattet av skriftlig materiale. For den døve må alle former for kommunikasjonsmetoder tas i bruk for at denne sosialiseringen skal vinne frem. En undersøkelse viser at 97 prosent av elevene som forlater døveskolene i Tsjekkoslovakia bruker tegnspråk i sin kommunikasjon. Resten bruker bare tale, munnavlesning eller skriftlig fremstilling. Også halvparten av dem som går ut fra skoler for sterkt tunghørte bruker tegnspråk. Tegnspråket gjør at de forstår bedre og lettere, og det. hjelper døve og sterkt tunghørte med å utvide deres ordforråd. Her kommer døvetolken inn som en viktig hjelp, ofte er tolken den eneste «mellommann» i den døves kontakt med den hørende verden. Tolken hjelper den døve med å få kontakt med det hørende samfunns kulturelle og sosiale liv. En annen viktig oppgave for tsjekkoslovakiske døvetolker er å få i stand kontakt mellom døve. Tolken blir på en gang den døves fortrolige, venn og sosialarbeider. Denne stillingen stiller spesielle krav til døvetolken. Tolken må ikke bare være en flink tolk, han må også kjenne den døves problemer, han må vite hvilke problemer døvheten fører med seg, og han må ha den døves fortrolighet. Ikke alle makter dette. I prinsippet er de tsjekkoslovakiske døvetolkene sosialarbeide re, og deres teoretiske og praktiske kunnskaper er av pedagogisk, psykologisk, sosial og kulturell art. I de siste fem årene har det funnet sted en omfattende høyning av døvetolkenes utdannelse, og i dag har mer enn halvparten av dem utdannelse på gymnas- eller universitetsnivå. Døvetolkenes arbeid og utdannelse blir viet stor oppmerksomhet. Det er bare et mindretall av tolkene som er ansatt i dettsjekkoslovakiske døveforbundet. De fleste har sitt daglige arbeid og driver som tolker ved siden av. En regner imidlertid med at det med tiden vil ~Ii flere døvetolker på hel tid. Døvetolkene er inndelt i trt:: gru~per, etter kunnskaper og utdannelse. Deri første gruppen går under kategorien edsvorne tolker og er eksperter på loven. De må mestre de døves tegnspråk perfekt, slik at de Aldersgrense nedad: 20 år. Kurset er gratis. kan tolke fra tegnspråk til tale og omvendt, ved ulike anledninger. I den andre gruppen finner vi døvetolker som kan et perfekt tegnspråk, mel'! som ikke eredsvorne. De tolker for døveforbundets medlemmer på offentlige kontorer og i organisasjonen. I den tredje gruppen finner vi alle andre døvetolker som behersker tegnspråket og som er i stand til å tolke ved møter i organisasjonen. Denne gruppen består hovedsakelig av tolker som ikke har gjennomgått fullstendig tolkeutdannelse. Tolkene blir gruppert aven egen komite, på bakgrunn av prøver og observasjoner over lengre tid. De edsvorne tolkene blir valgt av formannen i den lokale rett etter for- KURS FOR DØVETOLKER Kurset er et grunnkurs på fem uker, fordelt på to pluss tre uker med ca. et halvt års mellomrom mellom de to avsnittene. - I løpet av dette halvåret skal kursdeltakerne gjennomgå en del litteratur og utføre tolkoppdrag. Kurset arrangeres av Kirke- og undervisningsdepartementet i samarbeid med Norges Døveforbund. Første del av kurset holdes på Skådalen skole i Oslo i tiden mandag 14/11 - fredag 25/ Det vil bli ordnet med overnatting for utenbys deltakere. Det kreves at søkerne har god allmennutdanning og god språkforståelse (norsk).. Søkerne bør ha tilfredsstillende syn og hørsel. Det vil kun bli tatt opp søkere som behersker tegnspråk. Søknadsskjema fås ved henvendelse til Norges Døveforbund, postboks 97, 5001 Bergen, tlf. nr. (05) Søknad sendes Norges Døveforbund. Søknadsfrist 7/

10 slag fra døveforbundet. Timebetalingen er lik for profesjonelle og frilans-tolker. En er meget nøye med utvelgelsen av døvetolker. Kjen'nskap til tegnspråket, god vandel, at en er samfunnsorientert, har tilfredsstillende utdannelse og har interesse for arbeidet er meget viktig. En ønsker ikke å ansette folk som slutter etter kort tid. Dette kan ha mange årsaker. En blir gjerne trett av arbeidet fordi de døve oppsøker en også i fritiden, unge mennesker begynner gjerne før de har bestemt seg for sitt endelige yrkesvalg, og mange kvinner slutter av familiære grunner. Til tross for dette har en i Tsjekkoslovakia fått en stabil gruppe døvetolker. To ganger i året arrangeres det kurs for alle døvetolkene. Hovedlinjene for undervisningen er nylig blitt utarbeidet. Elevene blir delt i grupper på 3-5 personer, og undervisningen står de edsvorne tolkene for. Det er ikke bare tegnspråk en blir undervist i, men også timer der en tar for seg døveundervisning, sosiale, psykologiske og kulturelle spørsmål, hobbier osv. Målet er å introdusere døvetolken aktivt i arbeidet i døveforbundet og å gjøre ham/henne til en rådgiver for døve på alle felt. En er for øvrig i gang med å arbeide med et nytt utdannelningssystem for døvetolker og for utvelgelse av kandidater til døvetolking. Min mening er ellers at utviklingen av tegnspråket,.og dermed også utviklingen av den døves kultur, ikke har utviklet seg i riktig spor. Etter kongressen i Milano i 1880, der en la hovedvekten på den orale metode, har det vært lavt tempo i utviklingen av de døves tegnspråk, og det har hemmet den døves kultur. Støtte i opplæringen kan en få ved å lage tegnspråkbøker som også kan brukes som alfabetisk oppslagsverk. Tegnspråket har sine svake sider, men det vil nok ennå i lang tid fortsette å være det raskeste og mest pålitelige kommunikasjonsmiddel for døve. Det er opp til oss gradvis å få fjernet disse svakhetene. En av metodene er å finr.le nye former for opplæring og undervisning av døvetolker. Orientering gitt ved tolksymposiet i København ved Jaros/av Paur, det tsjekkoslovakiske døveforbundet. 10 KAROLINE SØRENSEN En forgrunns-skikkelse blant landets døve er gått bort. Karoline Sørensen i Hattfjelldal har lagt vandringsstaven ned etter et slitsomt og innsatsfylt liv. Hun ville fylt 66 år i desember. Til tross for at Karoline var gardkone og hadde fullt opp å gjøre på gardsbruket i Hattfjelldal, og dertil hadde en stor barneflokk, var hun en av de mest aktive i døvearbeidet. Hun satt i mange år i Helgeland Døveforenings styre, hvorav en rekke år som formann. Hun førte også det meste av foreningens korrespondanse. Hun representerte foreningen ved en rekke landsmøtero.l., og hun foregikk med et godt eksempel når det gjaldt å selge lodd og julehefter for forbundet. Likeså var hun meget aktiv innen menighetsarbeidet, og en av de sikreste deltakerne på de årlige Døves kirkemøter. Der hun deltok, enten det var landsmøter eller kirkemøter, skapte hun hygge omkring seg med sin ekte vennlighet, og som regel hadde hun også innlegg på talerstolen. Arets kirkemøte i Kristiansand, i april, skulle bli hennes siste store representasjonsoppgave. Der avsluttet hun med en beveget avskjedstale for pastor Wetlesen, på vegne av de døve i det nordenfjeldske Norge. Da var det vel ingen av oss som tenkte at dette skulle bli hennes siste tale til en forsamling av representanter fra alle kanter av landet. Med Karoline har' også døvebladene mistet en av de flittigste skribentene. Hun hadde et fint språk. Og både i skrift,.tale og i handling var hun et hjertevarmt menneske. Karoline vil bli savnet av mange døve over hele landet. Det blir et tomrom etter henne blant oss. Men det vil alltid bli stående et varmt lys omkring minnet om henne. Thorbjørn Sander. HANS LIllELINOAS Dagen etter sin 80 års dag, døde Hans Lillelindås på Døves aldershjem i Bergen 24. august. Han var ugift, og hadde nå i en del år bodd på aldershjemmet. PER ERIK HANSSEN Budskapet om tanntekniker Per Erik Hanssens bortgang kom uventet på alle som stod ham nær. Midt i sine beste ungdomsår, bare 26 år gammel, ble han brått revet bort fra familie og venner. Savnet er sårt. Guds veier er uransakelige, men vi får trøste oss med at alt her i livet er det en mening med. Og for det kan man bare bøye seg i ydmykhet for Vår herre. Per Erik var fra Bodø. Sine barneår gikk han på Vikhov skole. Siden gikk han på Alm, Briskeby og Sogn, hvor han utdannet seg til tanntekniker. Per Erik satt i en periode i styret i Døves Ungdomsgruppe. Han har vært formann i Kristelige Skolelag for Hørselshemmede hvor han gjorde et meget godt arbeid. Det var naturlig for Per Erik at han følte seg hjemme i de døves verden, der han satte stor pris på de ulike aktiviteter. De som stod ham nær visste hvilken stille kamp han kjempet, men alltid viste han et utadvendt ansikt. Han bar sin kamp med et tappert smil. Som menneske var Per Erik en stille, bramfri kar uten store ord og fakter. Han var en god venn som vil bli dypt savnet. Per Erik Hanssen ble bisatt i all stillhet fra Stalsberghagen kirke på Strømmen. Vi lyser fred over Per Erik Hanssens minne. Karin Jensen. ANNA SKOG Et gjennom mange år trofast støttemedlem i Vestfold Døveforening, Anna Skog, er død. Hun var mor til Gunvor Skog Carlsen, som i en menneskealder var en av de fremste døve her i landet og som fikk Norges Døveforbunds hedersmedalje post mortem. SVAR på spørsmålene side 7: 1. Liberia. 2. Marokko. 3. Andrej Sakharov «Deep Sea Driller.» Reinsdyr. 8. lan Smith. 9. Oppland. 10. Møteplass. 11. I Boksi ng (tungvekt). 13. Hjortene. 14. En sopp. 15. Sogn og Fjordane.

11 Konfirmantene fra Stående fra venstre bakerst: Anker Gusfre, Kristen Strand (død), Arne Iversen, Jens Jacobsen, Dagfinn Johansen, Reidar Iversen (død), Sven Braathen, og stående foran: Dagny Schrøder og Edel Johnsen, og fra venstre sittende: Gunvor Jacobsen, Gunda Engstrøm (død), lærer Vereide (død), Olga Ruud (død) og Gudrun Mohn. 50 års k nfirmasjons-jubileum i Oslo I sommer har en del 50 års-konfirmanter fra døveskolen i Oslo vært samlet til hyggelig minnefest. Det var meget å snakke om, hva vi hadde gjort i løpet av 50 år, særlig om bilismen og biler, som synes å være allemannseie blant unge døve i dag. Som unge hadde vi alle tråsykkel, kanskje det er derfor vi er spreke som aldri før?! Noen av oss kjører bil og bruker den som en rullende telefon og besøker døve som ikke kan få kontakt via telefon. Alle talte i munnen på hverandre med sine historier og meninger, og kveldens beste historie ble fremført av Arne: etter konfirmasjonen besøkte Anker Arne, som da bodde i Flekkefjord. En dag var de ute på båttur og fisket sammen med noen andre. Mens de fisket støtte båten mot en tung gjenstand som fløt dypt i vannet. De støtte borti den med åren, og den sank ned i vannet og var borte en stund. Den kom opp igjen, og omsider fikk de bundet tau rundt den og fikk slept den tillands. Det var en stor tønne. Det ble boret hull på tønnen, og det viste seg at den inneholdt vin, sterk vin. I sin rådløshet tilkalte de en toller som bodde ikke sålangt borte. Han kom og vurderte saken, og ga ham som oppdaget den, 8 flasker vin. Båtens eier fikk 500 kroner i finnerlønn kroner! Han som fikk flaskene, gjemte disse hjemme. Hans kone kom over en av dem og trodde det var saft. Hun laget saftsuppe av vinen, den ble servert til dessert - og etterpå ble de livlige og glade. Vi ble enige om å møtes igjen om fem år, og takket Edel og hennes to døtre, Grethe og Mette, for den fine festen. Ved en av dem. PS. Den første klassefesten i forbindelse med konfirmasjon ble lansert her i landet i 1955 av Ruth Sollyst, Oslo. Vi vil takke henne forden gode ideen og håper på mange vellykkede klassefester. Og vi håper at omtale og bilder vil finne veien til Døves Tidsskrifts spalter. Ruth Sollysts klassekamerat Olaf Skoglund forteller at hele klassen nylig feiret 50 årsjubileum som førsteklassing med en «Darnefest» i Tønsberg! Atter en god ide. D.s Fra 50-årsfesten i Oslo i sommer. Rundt festbordet fra venstre, Arne fra Berg-en, Dagny fra Bærum, Anker fra Oslo, Gunvor fra Drammen, Dagfinn, Gudrun, Jens, Sven og Edel, alle fra Oslo. Bildet er tatt hos vertinnen, Edel Johnsen, som også for 10 år siden holdt jubileumsfest for oss i sitt hjem. 11

12 De døvblitte - problemer - og døveorganisasjonen Debatt-innlegg omkring brevet fra foreldrelaget i Vesterålen Red. Sander inviterer bladets lesere til debatt etter det spennende og interessante brevet fra Vesterålen (DT nr. 14), og jeg tar ham på ordet, selvom jeg ikke er far til noe døvt barn. Jeg møter i mitt arbeid mange voksne døve og døvblitte. Jeg likte Sander~ positive reaksjon på innlegget fra Vesterålen, og jeg håper dette virkelig blir fulgt opp. Vesterålingene skriver om foreldrenes situasjon - jeg slutter meg til mesteparten, men jeg savner en liten presisering: Dette gjelder vel også døve foreldre til døve barn? Unødvendig å spørre? - javel, mer. likevel! Er forresten disse med i noen foreldreforeninger? Ja, det er mange tanker en kan gjøre seg, men det jeg egentlig hadde på hjertet, er de døvblitte og deres forhold til og i organisasjonen. Kanskje dette også kan bli et tema i debatten. Norges Døveforbund har ikke bare en merkesak, men mange, og alle er sikkert like viktige. I mitt daglige arbeid møter jeg som sagt svært mange døvb'litte, og det de spør om er stort sett det samme: Hvablirgjortfoross? Hvilke kurser blir arrangert spesielt for oss? Hvor kommer staten inn, og hvor de døves organisasjon? Jeg tror på et sterkt døveforbund som en interesse- og pressorganisasjon, og en bør ikke lage flere organisasjoner - det blir bare rot. Kunne det være en tanke med en underavdeling som har som sitt spesiale å ta seg av de døvblitte og sterkt tunghørtblitte? Jeg vet ikke svaret på dette, men j<jg vet at denne gruppen medmennesker er i store vanskeligheter De døvblitte har tale- og skriftspråket, men kommunikasjonsproblemene er enorme. 2. De døvblitte kan være eldre, og de blir ofte isolerte og ensomme. 3. De døvblitte kan være yngre, og de kan lett bli isolater i sin egen krets og familie. Døve barn og integrering (Les først lederen på side 3 i dette nummer.) Jeg er bl itt oppmerksom på at Dagbladet 19. juli hadde to artikler om Skådalen skole, hvorav den ene spesielt, skrevet av Peter Butenschøn, er blitt mottatt med bestyrtelse og sorg i vide kretser. Jeg skal innskrenke meg til å nevne to punkter: a) Butenschøn skriver at de fleste barna er hjerneskadde, har alvorlige mentale handikap, og at Skådalen skole derfor også er institusjon for psykisk utviklingshemmede, ved siden av å være skole og internat. Jeg tror ikke det er noen som kjenner barna og skolen som vil underskrive på en slik karakteristikk, og det er i alle fall forstemmende at det skal komme på trykk. Barna på skolen leser Dagbladet. En burde i det minste vise litt finfølelse overfor barna og deres foreldre, og ikke henge på elevene tilleggshandikap. En bør også være forsiktig med å bruke benevnelsen "psykisk utviklingshemmede». Det er neppe tvil om at de fleste oppfatter dette som et nytt ord på dem som før bie kalt «åndssvake». Og det må være 4. De døvblitte er en stor gruppe kanskje den største blant de sterkt hørselshemmede!.5. De døvblitte kommer i en farlig mellomstilling mellom hørende og de egentlig døve og er utsatt for store psykiske belastninger. Jeg mener at løsningen på en del av dette er ikke Norges Døveforbunds sak, men organisasjonen kan bidra sterkt som opplysnings- og pressgruppe. Her trengs behandling og hjelp på mange områder. Som pedagog må jeg si at gruppen får liten oppmerksomhet hos skolemyndighetene, og Statens spesiallærerskole vil ikke påta seg ansvaret for å utdanne voksenpedagoger til tross for lov om voksenopplæring. Denne loven er visst beregnet på dem som har alle mulighetene fra før. Kjell Larssen, audiopedagog. Nå begynner det å blåse friskt. Våkne lesere; følg med! Det er jo allerede kommet fram en rekke forslag og emner som er "nytt stoff» til debatt både i bladet og i foreninger og forbund. La ikke noe gå i glemmeboken! Red. helt klart at det ikke er åndssvake døve elever på Skådalen skole. Vi har en egen (en annen) skole for døve barn med "lærevansker» her i landet. Den skolen ligger ved Tønsberg. Skådalen skole er en skole for normale døve og sterkt tunghørte barn, selvsagt med variasjoner m.h.t. intelligens o.a., som i skoler flest. Hjerneskade kan føre til psykisk utviklingshemning, men det er vel riktigst å si at dette hører til sjeldenhetene, og det er iallfall utilbørlig å bruke sterkere uttrykk enn hva som er riktig 09 rettferdig. (Herr Butenschøn eller Gerd Benneche behøver ikke her å komme med en belæring om hva "psykisk utviklingshemning» står for, ifølge nyere leksika, for det er ikke det som er poenget. Det er viktigere hvordan barna, deres familie, naboer og folk flest oppfatter det. Det er det som teller.) b) Butenschøn skriver videre om elevene på Skådalen (de psykisk utviklingshemmede) at de «selv etter 10 år i Skådalen aldri fullt -ut vil integreres i de "normales» samfunn.»

13 Det er noe uklart om han mener å legge skylden for dette på skolen, eller om årsaken ligger i at elevene er så håpløst psykisk utviklingshemmet. Men i alle fall: Leserne må tro at elevene på Skådalen er det ikke stort håp for. Enten er elevene så evnemessig svake eller skolen så dårlig at alle integreringsforsøk mislykkes - sel\ etter 10 år på Skådalen! Det må være lite herr Butenschøn vet om døvhet. Det er dessverre slik at en ikke skal miste meget av sin hørsel for å falle utenfor fellesskapet. Vi hører stadig om folk som klager over at de mister kontakten med sine omgivelser som følge av at hørselen begynner å svikte. De som ikke kan kompensere hørselstapet tilfredsstillende ved hjelp av høreapparat, må tilpasse seg situasjonen, resignere, godta at «full integrering» blant dem som hører normalt ikke er mulig. Selvsagt skal en gå inn for å fungere best mulig i det fellesskapet hvor en naturlig finner at en hører hjemme, men en må være realistisk. Det er bedrøvelig hvor lettvint folk flest bruker ordet «integrering» i forbindelse med funksjonshemmede, og spesielt i forbindelse med dem som er sterkt hørselshemmet. Det har ingen forbindelse med «psykisk funksjonshemning» eller hvor en har fått sin skolegang, når døve og sterkt tunghørte ikke blir «fullt ut integrert» blant de hørende. Det skyldes rett og slett at den viktigste kommunikasjons-kanalen ikke fungerer. Dessverre er det mange som lukker øynene for dette faktum. Men hvis en har et oppriktig ønske om å gjøre livet lettere for de hørselshemmede, må en se sannheten i øynene. Skal vi skape trivsel for de hørselshemmede i samfunnet, må vi basere det hele på fakta. Dagspressen bør vise varsomhet, og ikke bidra til å komplisere situasjonen med den følge at det kan bli verre enn nødvendig å være hørselshemmet i «de hørendes samfunn». Thorbjørn Sander. (Innlegg sendt Oagbladet j Eidsvoll først ute med ny integrert barneskole Eidsvoll kommune blir trolig landets første kommune med ny barneskole som planlegges ut fra mønstret om integrering av funksjonshemmede barn i vanlig barneskole. Skolen ventes å stå ferdig neste høst.! /("h kufrah.le L Stna.Lfl/'Wl og fo-to Konkurranse i smalfilm og foto Oslo Døves Smalfilmklubb innbyr til konkurranse i 8 mm smalfilm i farge og super. Alle interesserte kan sende sine familie-, spille-, natur-/reise- og sportsfilmer til konkurransen. Også film etter fritt valg kan være med. Filmene bør ikke være lenger enn 10 minutter. 15 meter film.(en rull) kan være med, og alle kan sende inn flere filmer. Alle fotointeresserte kan sende sine beste foto i s/hv. og farver til foto-konkurransen. Fotoene skal være ca. 20 x 20 cm, klebet på hvit eller lys kartong. Foto på 9 x 13 cm kan også være med. Deltakere sender opp til 3 foto hver. Deltakere, også utenbys døve, behøver ikke være medlem av noen film/fotoklubb, men må være medlem aven døveforening. De beste filmer i hver gruppe og fotoene får premier. Ingen innmelding eller kontingent. Filmene og fotoene må være innlevert med navn og tilbakesendingsadresse til Oslo Døves Smalfi Imklubb, Sven Brunsgt. 7, Oslo 1, innen 6. oktober. Premierte filmer og foto vises frem i Oslo Døveforening fra kl. 19 lørdag 22. oktober. Premiene utdeles til vinnerne på festen etter filmfremvisningene. Muligens musikk og dans etterpå. Alle er velkommen til konkurransen og festen. Oslo Døves Smalfilmklubb. Alle konkurranse/ilmer og foto skal vises frem fredag 7. oktober kl. 19 i Oslo Døveforening. Etterpå blir filmene og fotoene bedømt av dommere. Alle er velkommen til diskusjon om filmene og fotoene. Entre kr 5,00 pr. person. Filmklubbens jury. Bilde-språk for sykehus-pasienter Et samarbeid mellom sykepleier Målfrid Solvang og Det Norske Samlaget har gitt som resultat boken «Bilet-språk». Meningen er at boken skal kunne benyttes på sykehus overfor pasienter som ikke kan uttrykke seg ved talens hjelp. En regner med at boken i første rekke vil ha sin misjon overfor sykeplerere og pårørende som møter afasi-pasienter, men den vil også kunne være nyttig overfor slag-pasienter og pasienter som har fått lammelser italesentret. Også overfor døve med dårlig tale-organ vil boken kunne brukes, men i kontakt med denne gruppen vil nok beherskelse av tegnspråk være løsningen. Bilde-språket kan brukes på flere måter; ved at pasienten finner frem til det ønskede bilde (f.eks. gå en tur ut), eller at sykepleieren eller andre som tar seg av pasienten, viser frem bildene og pasienten finner frem til det som viser den ønskede handlin" eller lignende. 13

14 VI ANMELDER :r;::::::":;:;r,".' C:"(n Danmark har fått sin «førstehjelps-bok) i tegnspråk for foreldre/barn Ole Munk Plum: KOM OG SNAK MED MIG Ill. av Jørgen Clevin 16 sider + omslag Forlaget Gyldendal, København Kr 18,75 (danske kroner) Vi vet at danskene har syslet med planer om en liten tegnspråkbok for foreldre/barn, som Danmarks «svar" på de norske barnebøkene hvor teksten ledsages av tegnspråkillustrasjoner. Nå er boken kommet. Det danske Gyldendal-forlaget sendte den ut på markedet i midten av august. Kom og snak med mig heter dette lille heftet, og det er morsomt å holde i hånden. Tegnene i heftet er det lite å bemerke til. Noen av tegningene ville kanskje vært bedre hvis Jørgen Glevin selv hadde behersket tegnspråket. (Det samme kan vi si om våre egne barnebøker.) Danskene har laget et system som går ut på bruk av farge på de hendene som skal beveges. Hvit hånd betyr at hånden skal holdes i ro slik illustrasjonen viser. Dette vil ofte være fordelaktig, særlig når det ikke følger med tekst om utføringen av tegnet. Jeg må imidlertid si meg skuffet over at ikke Plum har brukt de farge-tegnene som ble vedtatt som nordiske for 5 år siden. Av de 7 farge-tegnene i heftet kan en si at 6 er unøyaktige varianter av de nordiske (<<brun" ser ut til å skulle utføres over hodet), mens «gul» tegnet er noe helt for seg selv. Det ord/tegn-utvalget boken konsentrerer seg om, er meget greit. Boken kan dessuten brukes som «peke-bok». Personlig tror jeg at den vil få størst betydning nettopp som pekebok, men også aj foreldre- ne fort vil merke bedre kontakt med sine hørselshemmede småbarn når enkelt-tegnene i boken blir felleseie. Et tegn som f.eks. for «hver dag» vil være veldig abstrakt for et hvilket som helst barn. Det er faktisk meget få tegn i boken som kan kalles «naturlige» tegn. Først når en har gitt barnet ordentlig forståelse for hva tegnene står for, vil boken (tegnspråket) kunne fungere. Danskene er imidlertid i den situasjon at de har mange konsulenter som 'kan rykke ut for å gi praktisk hjelp, så dette problemet lar seg trolig løse ganske smertefritt. Heftet kunne vunnet mye på at Døves Center for Total Kommunikation ikke hadde ridd sin kjepphest. I heftet blir nemlig foreldrene oppfordret til å gi avkall på sitt eget naturlige språk og bruke «døvespråk» med en helt annen syntaks enn det danske talespråket. Fordi barnet er døvt, skal det simpelthen læres opp til å bruke det system som de voksne døve med svakt språkgrunnlag bruker! Tilsynelatende skal en overhodet ikke gjøre seg noen forhåpninger om at barnet skal lære å beherske dansk tale- og skriftspråk! Foreldrene oppfordres flere ganger i boken til å bruke tegnspråket som døvespråk. Eksempler: Istedenfor «Vil du ha noe å drikke?» - sier vi: «Drikke, vil du?» - Istedenfor «Du skal hjem i morgen" sier vi: «I morgen, du hjem.» Istedenfor «Vær så snill å spise» - sier vi: «Spise, du snill». Men det er også litt slinger i valsen. Vi finner et sted: «De kan godt tale «normalt» og så anvende de tegn De kan innimellom. Tal tydelig!» Jeg håper at det siste blir regelen for foreldrene også i Danmark, men naturligvis gjelder det først og fremst å få opprettet best mulig kontakt mellom barnet og foreldrene. Th. Sander. Avskjed med Wetlesen Pastor Wetlesen har begynt sin avskjeds-runde i sitt store prestedistrikt. Etter at han nå i 18 år har vært døveprest for nordenfjelske distrikt, slutter han i høst etter oppnådd aldersgrense. Søndag 28. august holdtwetlesen avskjeds-gudstjeneste i Tromsdalen kirke, og samme kveld holdt Tromsø og Omegn Døveforening en festlig tilstelning med den populære presten som det naturlige midtpunkt. 14

15 Rigmor (født Østberg) og Knut Bjarne Kjøde, som ble viet 11. juni i Gjøvik kirke. 70 AR Kaspara Markussen, Horten, fylte 70 år 5. september. Hun er hørende, og et godt støttemedlem for Vestfold Døveforening. Hun har en døv bror, Erling Sanner. Kaspara Markussen er trofast med på alle arrangementer i Vestfold Døveforening, en livlig dame med et sjeldent godt humør som enhver kan misunne henne. Hun sprer glede rundt seg hvor hun enn e~ spesielt på høstfestene og Norgesturene, da hun gjerne tar med seg kofferten og lager fin underholdning. Forresten ser hun ti år yngre ut enn hun er. Det kommer at hun er flink til å holde seg i form ved hjelp av svømming og gymnastikk. Under krigen mistet hun sin mann. Isteden har hun hatt sin bror å stelle for. Dessuten har hun en sønn, og hun er en god bestemor. Vi sender en forsinket gratulasjon, med alt godt for framtiden. Karin E. S. 65 AR Ase Hansen, Jens Bjelkesgate 16, Oslo 5, fyller 65 år 24. september. 60 AR Petrine Andersen, Lillebergsvingen 16, Oslo 6, fyller 60 år 25. september. 60 AR Hanna Kristine Nilsen (f. Andersen), Otto Sverdrupsvei 1, 8000 Bodø, fyller 60 år 28. september. Hanna Nilsen gikk på døveskolen i Trondheim og ble konfirmert der. Før krigen var hun sydame i Bodø. Hanna er gift med Ludvik Nilsen, og i sommer var de med barn og barnebarn i Syden i 14 dager. Det er usikkert om dagen skal feires hjemme eller om Hanna skal reise bort. Men sikkert er det at både familie og venner vil ønske å besøke henne på dagen. Vi fra Salten Døveforening vil gratulere Hanna på det hjerteligste med 60 års dagen. Herbjørg Hansen. 60 AR Aslaug Lyngnes, Carl Konowsgt. 36,5000 Bergen, fyller 60 år 29. september. Randi (født Leira) og Gunnar Kvitvær, som ble viet i Døvekirken i Oslo 9. juli. BRYLLUP feires fredag 23. september av May Britt Litsheim, Oslo, og Arne Stenberg, Gran på Hadeland, nå Oslo. Adresse for dagen: Brudeparet Stenberg, c/o Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7, Oslo 1. EKTESKAP ble inngått 13. mai av Dagheid og Arthur Iversen. De ble viet i Sandefjord kirke av pastor Odd Lillehaug. 75 AR Solbjørg Broks, Smedgt. 32, Oslo 6, fyller 75 år 27. september. 75 AR Inger Anna Søvik, 6216 Geiranger, fyller 75 år 5. oktober. Reidun Veddeng 50 år Egentlig har Reidun bedt oss om ikke å nevne hennes 50 års dag i Døves Tidsskrift. Men i disse lekkasje-tider bør vi også ha en lekkasjesak hos oss. Tilfeldigvis er det Reidun som er offeret. Vi kan bare be om mild straff. Saken er at Reidun Veddeng (født Størkersen) er en «offentlig person» som vi ikke kan glemme eller overse i døveverdenen. Om Trondheim, hvor hun bor, kan vi si at der er det mange dyktige døve, mange som kommer og går, bare Reidun består! Slik har det vært i en «mannsalder» nå. Folk arbeider i perioder, mens Reidun holder ut som en «perpetuum mobile». Det er fint for døveorganisasjonen å ha et solid, fast holdepunkt i Trondheim, i hjertet av landet. Svært ofte har hun også opptrådt som «talsmann" for hele den nordlige landsdelens døve. Vi behøver ikke å forsøke å ramse opp Reiduns merittliste. Her skal det bare nevnes at hun i tre perioder har sittet i styret for Norges Døveforbund, har representert forbundet ved en rekke anledninger, sittet i forbundets tegnspråkutvalg (og sist i august i år representert forbundet ved ver- denskonferansen om døvhet i København). Men hun må nevnes som tegnspråklærer. Det er bemerkelsesverdig hvor mange flinke folk jeg har møtt som gir Reidun æren for deres dyktighet i tegnspråket! Det er opplagt at hun har spesielle evner som lærer. Hun har nå i mange år vært den sentrale person i tegnspråkkurs-virksomheten i Trondheim, og der har arbeidet vært i gode hender! Selvfølgelig skulle hun vært lærer, konsulent eller sosialkurator. Isteden arbeider hun med punching på kommunalt kontor og jobber med «døvesak» i fritiden! (Det er bedrøvelig at det ikke for lengst er opprettet en stilling i Trondheim hvor Reidun kan arbeide med sin døveekspertise på full tid...) Reidun har et såkalt «vinnende vesen» som gjør at hun lett får kontakt med folk, både hørende og døve. Enda hun virker beskjeden, er det likevel som regel hun som slår an tonen, og det betyr at det blir en positiv, hyggelig atmosfære. (Men den som er litt høy på pæra, kan passe seg!) Det er likesom naturlig at Reidun - med mann og barn - bor i selve Døves Hus i Trondheim, i Eirik Jarls- 15

16 Det er aktuelt å holde tale for' Reidun igjen, slik forbundsformannen gjorde ved representantmøtet på AI. gate 2. Der betyr hun (og mannen, Trygve) svært mye for at hjulene skal gå. Hun har også hatt mye å si for miljøet på døveskolen (hvor hun i sin tid selv var en usedvanlig flink elev), på Døves aldershjem og i, barnehagen for døve (hvor mange foreldre er takknemlige overfor Reidun). Denne sjarmerende, flinke dama med det store, varme hjertet (som til og med sitter på rette sted), fyller altså 50 år mandag 3. oktober. Jeg vil gjerne få gratulere med dagen, på vegne av mange beundrere over hele landet, Thorbjørn S. Reidun 50 år Det er utallige mennesker som er blitt omtalt med mange gode ord i Døves Tidsskrift, av Reidun Veddeng. Nå er det Reidun som fortjener mange fine og gode ord, når hun 3. oktober fyller 50 år. Det er ikke lett for meg å skrive om en så vital dame. Det får den dyktige skribenten gjøre, nemlig redaktøren av bladet. Jeg tror sikkert at han har laget en lang og fin omtale av jubilanten, som er henne verd. Mitt lille innlegg blir helt overflødig, men la meg få lov å skrive litt likevel. Siden jeg ble kjent med Reidun for ca. 28 år siden, har hun vært min trofaste venninne. Hun har et slikt vinnende vesen, som gjør at hun har lett for å få mange og varige venner, både blant døve og hørende. Man kan ikke unngå å legge merke til henne, og beundre henne. Med hennes store kunnskaper, er det heller ikke rart at hun har så mange tillitsverv, og en rekke ganger er hun også bedt om å holde informa- 16 sjonsforedrag om døve, på forskjellige steder. Men det ble for mye for Reidun med sa mange tillitsverv, som tok for mye av hennes tid, slik at hun har vært nødt til å trappe ned litt. Det er mange som liker å snakke med henne, og også søke råd hos henne. Jeg tror at hennes rette plass i arbeidslivet, hadde vært på et sosialkontor. Men hun er uten tvil uunnværlig også der hun for tiden arbeider, i Trondheim rådhus. Til slutt vil jeg få gratulere Reidun hjerteligst med dagen, og ønsker at hun fortsatt får mange gode år framover! Aud Mortensen. Reidun 50 år Som formann i Trondheim Døveforening synes jeg at jeg må nevne litt av hennes merittliste, når nå Reidun Veddeng runder 50 år. Jeg får nøye meg med det som jeg synes er det viktigste: Reidun har vært styremedlem i Trondheim Døveforening siden 1968, og sekretær fra 1969 til i dag. Visevertinne i Døves Hus i 16 år. Med i styret for Døves aldershjem fra 1970, først som varamann, senere som styremedlem. Har også vært med i Døves menighetsråd. Medlem av tilsynsutvalget ved Trondheim døveskole fra 1969 til 1976, da utvalget ble oppløst. I en årrekke med i innstillingsutvalget for Lars Havstads Minnefond, oppnevnt av Norges Døveforbund. Korrespondent til Døves Tidsskrift i mange år. Som medlem av forbundets tegnspråkutvalg har hun vært med på å behandle og vedta de fleste av de tegnene som i dag går under benevnelsen «riktig norsk tegnspråk», og hun har også deltatt på nordiske tegnspråkseminarer. I Trondheim har hun hatt ansvaret for tilretteleggingen av alle tegnspråkkursene siden kursvirksomheten startet i 1967, og i alle disse årene har hun også vært lærer på kursene. Hun har vært flittig benyttet som foredragsholder, når det har vært tale om å gi orienteri ng om de døves situasjon, f.eks. på hjelpepleierskolen og på lærerskolen. Hun har sittet som forbundsstyremedlem i Norges Døveforbund i 6 år og har representert forbundet ved flere anledninger, sist ved verdenskonferansen om døvhet i København august i år. Hun har representert Trondheim Døveforening ved flere landsmøter. * Reidun ble døv 3 år gammel, men grunnet mye sykdom kom hun ikke ti I døveskolen i Trondheim før i 11 års alderen. Til tross for at hun ikke hadde fått noen skolegang på hjemstedet, fikk hun begynne i 3. klasse, og hun ble værende i 6 år på skolen, til hun i 1944 ble konfirmert og reiste hjem igjen til Brettesnes i Lofoten. Hun hadde ikke tenkt å bli gående hjemme. Straks etter krigen fikk hun plass som hushjelp hos familien Bertheussen i Trondheim. Da yrkesskolen for døve jenter åpnet i Stavanger, var hun blant de første elevene. Hun gikk også et år på Alm skole. Men den gangen var det små muligheter for døve til videregående utdannelse og valg av yrke. Hun arb~idet noen år som konfeksjonssyerske, til hun giftet seg med Trygve Veddeng og fikk hovedansvaret for hjemmet og de tre barna som etter hvert kom. Det er utrolig hva Reidun har fått tid til å gjøre ved siden av å ta seg av hjemmet med mann og barn. Gjennom 15år hadde hun dessuten rengjøringsjobber ved siden av, til hun for to år siden tok opplæring for et nytt yrke. I dag har hun sitt daglige arbeid som punchedame hos rådmannen i Trondheim kommune. Men ettersom hun er et Ja-menneske, fortsetter hun også med sine tillitsverv og andre oppgaver. Reidun er glad i naturen og setter pris på alt som er vakkert. Hun har et åpent vesen og har derfor lett for å få kontakt med andre mennesker. Vi døve har så mye å takke Reidun for! Nyfrid Grimstad. Foreldre-forening Johannes Figved er valgt som formann i «Foreldreforeningen Døve og Tunghørte Barns Venner» i Stavanger, med Jarluf Refsnes, Bryne, som nestformann. - Dette er trolig den eldste foreldreforeningen i sitt slag her i landet. Mer tegnspråk for vordende svenske døvelærere De vordende døvelærerne på lærerhøyskolen i Stockholm har fått utvidet tegnspråkundervisning. Tidligere har de hatt 10 timer i semestret. Nå er undervisningen mer enn fordoblet, til 24 timer.

17 Hva sa de på representant-møtet? (Billedserien i nr. 14) Billed-serien på side 6 og 7 i Døves Tidsskrift nr. 14, med 32 talere fotografert mens de sier noe på talerstolen (under representantmøtet på AI) har vakt stor oppmerksomhet. Mange har prøvd å tolke hva talerne sier, på grunnlag av tegnene og ansiktsuttrykkene. Vi har her fått et «forslag» fra en som var med: Med tegn og tale i vrøvlekroken Fotomontasjen fra representantmøtet på AI må jeg få lov å skrive litt om. På bildene ser vi at alle sier noe, men HVA sier de, og i hvilken sammenheng? Jeg har prøvd å lage en tekst som passer til øyeblikks-bildene, og som passer med talernes rekkefølge. I setningene har jeg brukt store bokstaver for de ordene som ble sagt (ifølge tegnene) i det øyeblikk bildene ble tatt. Altså: Ta fram Døves Tidsskrift igjen, se på bildene og sammenlign med nedenstående tekst: Inger -,tår og venter på råd og vink fra talerne. Egil: Saken er blitt VERRE. Albert: Er vi FERDIG med lotterisaken? Bjørg: Vi må ha AVSTEMNING på grunn av uenighet. Bjørn: Jeg SIER at jeg er imot begge forslagene. Annlaug: Det er BESTANDIG diskusjon om denne saken. Tom: Problemene er BORTE nå. Leif Gunnar: Vi må ha flere FORE DRAG i foreningene. Sven: DET er en oppgave for opplysningsutvalget. Leif: Nå er det lenge SIDEN vi hørte om saken. Tor-Inge: Det er noe i REGNSKA PET jeg må spørre om. William: Forbundet må BE om mer støtte. Terje: Når jeg ser på regnskapet jeg her HOLDER i hånden... Dagny: Jeg synes det er GROVT underskott. Halvor: Det er INGEN sak å lage underskott. Eilif: Vi må stramme inn livremmen og ikke KASTE bort tiden. Ase: Forbundet har alltid DARLIG økonomi, synes jeg. Finn-Martin: LOVEN krever stor innsats, men det koster penger. Gunnar: Ja, DETTE er et økonomisk problem. Rolf: Jeg er godt INNE i pengesaker. Toralf: Vi må bli ferdig med SAKEN nå. Marta: Vi kjemper for en GOD sak. Thorbjørn: LANGTIFRA - jeg er ikke enig med min kone. Anne: Jo, dette har med INTE GRERING å gjøre. Geir: Det er en STOR barne-sak! Karin: Himmelen HJELPE meg, for en historie! Helge: Jeg TROR alvorlig på denne saken. John Egil: Jeg synes det ser HAp LØST ut. Reidun: Jeg har også noe å SI om dette. John: Forslaget er BRA, men det er likevel umulig. Ragnar: Som DØV mener jeg at saken må gjennomføres, uansett. Harald: A, vi blir visst aldri ferdig. Så håper jeg alle vil ta dette med godt humør. Han som sa DET. Danmark har fått døv tannlege Ved månedsskiftet juni-juli ble det skrevet et kapittel historie til oppmuntring for det godt og vel danske som har nedsatt hørsel, skriver avisa Politiken. Etter 19 år på skolebenken kunne Benedikte Winkelhorn, København, kalle seg tannlege. Det er en utdanning hun har måttet kjempe hardt for - fordi hun bare såvidt kan høre når to «grytelokk» blir slått sammen foran ørene, som hun selv uttrykker det. Benedikte. Winkelhorn er født med prosent nedsatt hørsel. Det har betydd skolegang på spesialskole, høreapparat, munnavlesning. Hun fikk lærerne på tannlegehøyskolen til å bære mikrofon med direkte kontakt til en mottaker på Benedikte Winkelhorns bord. - En enkelt lærer ville ikke bruke mikrofonen. han mente han talte tydelg nok, sier hun. Men mine kamerater bakket meg opp, og læreren bøyde seg. I det hele tatt har andre menneskers støtte betydd veldig mye for meg. sier Bendikte Winkelhorn. 12 amerikanere som overvant hørselstapet En plakat som forteller hvordan 12 kjente amerikanere har overvunnet sin hørselshemning er nylig gitt ut av Better Hearing Institute. Instituttet håper at plakaten vil få døve og sterkt tunghørte til å kontakte hørselsinstituttene og få undersøkt hørselen. «We Overcame Hearing Loss» (Vi overvant hørselstapet) heter plakaten, som er gitt ut i forbindelse med en amerikansk bok med samme tittel. På plakaten er det bilder av blant andre guvernør George Wallace, skuespilleren Norm Crosby, sangeren Johnnie Ray og fotballstjernen Larry Brown. Plakaten forteller hvilke problemer hørselshemninger skaper og hvilke muligheter som fins til å minske handikapet. Better Hearing Institute (Hør Bedre Instituttet) er en undervisningsinstitusjon som informerer tale- og hørselshemmede, deres familier og venner og offentligheten om muligheter for hjelp. Døve metallarbeidere på kurs I desember skal det svenske metallindustriarbeiderforbundet arrangere faglig grunnkurs for døve metallindustriarbeidere. Kurset varer i fem dager og skal bl.a. behandle forbundets lover, fagligpolitisk samarbeid, avtaler og lover, møteteknikk, forsikringsspørsmål og studievirksomhet. Rikshospitalet får audiopedagog Hørselssentralen ved Rikshospitalet, Oslo, har nå ansatt audiopedagog i full stilling. Den ansatte heter Solveig Hanche-Olsen. I første omgang tar hun en studietur til Sahlgrenska sjukehuset i Gbteborg, og hun har lovet å gi Døves Tidsskrift en orientering om sine arbeidsoppgaver når hun kommer i gang for fullt på Rikshospitalet. Døv kunstner belønnet Som den første kvinne i foreningen Svenske tegneres historie har den døve grafikeren Ann-Margret Dahlquist-Ljungberg fått et stipend på 5000 kroner fra Knut V. Petterssons stipendfond. Hun er spesielt kjent for sin deltakelse på utstillingen «Døden i olje» for noen år siden, som belyste de skader som oljeutslippene forårsaker. Ann-Margret Dahlquist-Ljungbergs bidrag viste døde fugler i oljeflak. 17

18 OLAF FRØiLAND Murmester og entreprenørforretning Kontor: Sundagata 19 Tlf. (02) DRAMMEN ~ ljl---""" Sfr<iJJ~ ~--C) M(Q] [k,u D1I(!')1J" ' ~ I[J1) cdhuj it[fomn)(il]lt [foæ~ ~ AKTIESELSKAPET SMISTAL T H. SMI T H - CHR 1ST ENS E N Postboks Elisenberg - Oslo 2 Kristinelundvei 6 - Sentral Telex smi o Vestfold Samvirkelag Hovedkontor: Jernbanealleen 13 Tlf SANDEFJORD G. O. Johnsen A.s Kjemikalier og råstoffer Bjørn Farmanns gt. 8 Tlf OSLO Uglandgruppen Skipsrederier Mek. verksted Oljevirksomhet - Konsulenttjenester 4890 GRIMSTAD TOYOTA John Rui A.s Kingosgt. 9 - Elisenbergveien 37 Trondheimsveien 156 Drammensveien 125, tirsdag-torsdag kl OSLO Salgssjef Karlsen, Trondheimsveien 156 B, er døvetolk Solaas Elektriske Alt i belysning og små app. Torvet 5 - Tlf GRIMSTAD Aut. installatør Slemdal Kolonial A.s Frognerseterveien 27 Telefon SLEMDAL Norges Kjøtt og Fleskesentral Lørenveien 37 - OSLO 5 Tlf. (02) Lakko Industrilakkering 3116 UNDRUMSDAL Tlf. (033) H. Sundems Bokhandel A.s Bøker - Foto - Karter Telefon: Sentralbord BODØ Shell-Stasjonen Tlf STRØMMEN Vesteraalens Dampskibsselskab Tlf STOKMARKNES Leif Høegh & Co. Als Skipsrederi Parkveien 55 - OSLO 2 Tlf

19 Audiopedagog-foreningen med blandet landsmøte/kurs Pater van der Uden som motvekt til Norges Døveforbund, eller omvendt? Fra Norsk Audiopedagogisk Forenings landsmøte og kurs på Skådalen juni Norsk Audiopedagogisk Forening la opp til en tøff konfrontasjon på sitt kurs i forbindelse med årets landsmøte. Kurset startet med dr. Jan van Diijk fra den ekstremt orale døveskolen i Sint Michielsgestel, Nederland (van der Udens skole) og avsluttet med at representanter fra Norges Døveforbund fikk anledning til å argumentere for tegnspråk i undervisningen. Denne rekkefølgen var det ikke noe å si på. I Norges Døveforbund er en meget glad for at en fikk denne anledningen til å legge fram døveorganisasjonens syn på døveundervisningen osv. Men en kan jo undre seg: Har ikke utviklingen i de nordiske landene for lengst løpt fra Sint Michielsgestels klosterskole? Har ikke audiopedagogene her i landet for lengst hørt mer enn nok om van der Udens metoder? Nå var faktisk hele første kursdag satt av til dr. Jan van Diijk. Det ble bemerket senere at alle gjenlevende norske oral ister var møtt fram denne dagen, mens de samme glimret ved sitt fravær da de døve slapp til med sine synspunkter neste dag. (En våken person ville her hatt en glimrende anledning til å notere hvem som bare møter fram der det er sjanser for å bli styrket i troen, så en kan fortsette videre med solide skylapper og med å uttale seg "med faglig tyngde" om ting som en i det hele tatt ikke bryr seg om å sette seg inn i.) Det som for en håndfull døve var, en stor opplevelse og glede, var at nesten alle deltakerne ble værende igjen på overtid" for å høre på de døve! De hadde glimrende anledning til å stikke av etter lunsjen, da kurset offisielt var avsluttet (og de kunne begynne ferien), men de vendte likevel tilbake for å være med til siste slutt! En bør derfor være forsiktig med å si noe negativt om medlemmene av Norsk Audiopedagogisk Forening... Tynn saksliste Norsk Audiopedagogisk Forening har landsmøte annethvert år. Når en tenker på at det var to år siden sist og hvor mye det har skjedd i disse årene - var landsmøtets saksliste utrolig tynn. Forklaringen ligger visst i at NAF er blitt «en annen organisasjon" enn den var før. Den er blitt tannløs. Om denne tilstanden vil bli permanent, eller om årets landsmøte kommer til å bli stående i historien som et vendepunkt, vil tiden vise. Men det er jo innlysende at audiopedagogene har behov for en interesse- og kamp-organisasjon som kan kjøre opp med tungt artilleri og kjempe sammen med foreldrene og de hørselshemmede når situasjonen krever det. Situasjonen krever det - nå! Etter behandling av. beretning, regnskap og budsjettforslag, kom en til "Innkomne saker", som hadde to punkter. Det første gjaldt abonnementsordningen for Nordisk Tidskrift for Dovundervisningen; det andre gjaldt noen interne tekniske organisasjonsspørsmål. Det ble noe spennende da styrets sammensetning ble brakt på bane. Herframkom et ønske om at de forskjellige skolearter skulle være representert i styret, og en eventuell utvidelse av styret for at en skulle få en bredere representasjon. Utvidelsen ble avvist, og landsmøtet ble stående fritt m.h.t. sammensetningen. Rent «døveskole» styre Styrevalget var tydeligvis omfattet med stor interesse. Her kunne så mangt skje! Valgkomiteen foreslo rektor Odd NaustVOll, Bjørkåsen, som formann, og han ble valgt uten motkandidat. Til de øvrige plassene i styret var det flere kandidater. Anne Marie Haugland, også Bjørkåsen, ble valgt som sekretær. Rektor Knut Arnesen, Skådalen, ble valgt som kasserer. Eli Nervik, Trondheim, ble første varamann - Oddleiv Andreassen, Vikhov, annen varam.ann. Landsmøtet hadde visse problemer med å bli enig om en anerkjennelse tif forlaget Aschehoug & Co. for arbeidet med å utgi bøker tilpasset hørselshemmede barn. En redaksjonskomite måtte nedsettes for å utarbeide forslag til en uttalelse som var tilfredsstillende nøytral. Noen landsmøtedeltakere syntes her å nære en overdreven frykt for å favorisere et enkelt forlag. Det var godt at redaksjonskomiteens forslag ble enstemmig vedtatt. Lauritz Austnes ble valgt som ny norsk redaktør til Nordisk Tidskrift for Dovundervisningen. Han blir Per Sigmund Bjørndals etterfølger.. Så var det Nederland og van der Uden Dr. Jan van Diijk var hovedpersonen på Skådalen i disse dagene. Ingen andre hadde tilnærmelsesvis fått slik plass i programmet som denne representanten fra Instituut voor Doven, Sint Michielsgestel, Nederland, den katolske pater van der Uden's skole for døve. Emnet var: «Diagnostisering - undervisningsmetoder", og ble framført på engelsk, ledsaget av fargeslides. Dr. van Diijk viste seg å være en meget flink foredragsholder, og dermed også en dyktig ambassadør for det skolen står for. Det er ingen tvil om at skolen har dyktige folk og at det oppnås usedvanlig gode resultater. Men så er også forholdene helt spesielle, på alle områder. Systemet er basert på - og avhengig av -noe som best kan karakteriseres som en form for religiøs fanatisme. En kan si at skolen satser på å overvinne døvheten, slik at de døve skal bli fullt ut integrert i de hørendes samfunn. Men naturligvis oppnår en ikke det. Det var trolig diagnostiseringen som skulle være hovedemnet for inederlenderens foredrag. Hvor stort utbytte de norske audiopedagogene. fikk, skal jeg ikke uttale meg om. Enig med van DiiJk? Når ovennevnte er sagt, vil jeg tilføye at jeg ikke hadde vanskelig for å være enig med nederlenderen på en rekke punkter. Han understrekte f.eks. at det er viktig å bruke mye 19

20 Det nye styret i Norsk Audiopedagogisk Forening Knut Arnesen, kasserer. skrivning i undervisningen, både av lærer og elev. Det er vel en erkjennelse av at tale/munnavlesning er utilstrekkelig; en kan ikke i tilstrekkelig grad tilegne seg språk og kunnskaper uten å støtte seg mer til det visuelle. Noen noterte seg kanskje at en i Sint Michielsgestel legger stor vekt på samtale i undervisningen - en utstrakt grad av «dialog» mellom læreren og elevene. Læreren skal ikke fungere som en prest i kirken, med enveis-kommunikasjon. Det viktigste er å motivere barna til å bruke et godt språk. (For min del mener jeg at en ikke kan motivere barna bedre til å bruke et godt språk enn ved at læreren lærer dem å bruke et godt tegnspråk sammen med talen. Ellers er det uunngåelig at et selvlært tegnspråk, med liten tilknytning til talespråket, før eller senere vil bli primærspråket, og at hele den videre utviklingen vil lide under dette.) En overraskelse var det at håndalfabetet (og litt tegnspråk!? - var det en misforståelse?) har fått innpass i Sint Michielsgestel. Dette er riktignok forbeholdt elever med tilleggshandikap. Måten å bruke fingerbokstavering, som vi så eksempler på, er utmerket. (Vi fikk ikke noe klart svar på spørsmålet om en klarer å isolere disse barna på skolen slik at ikke de manuelle metodene «smitter» over til de andre barna. For disse barna er det jo strengt forbudt å bruke fingrene som hjelp i kommunikasjonen). Jeg ble sittende igjen med et par spørsmål, som en gruppe av oss tok opp med foredragsholderen like etterpå. Vi fikk da bekreftet at van Diijk og hans kolleger ikke kjenner til utviklingen av tegnspråket, ikke 20 vet at det kan følge vanlig talespråk, og at de er helt uvitende om at de døve ser på munnen også når det brukes tegnspråk. Dr. Jan van Diijk ble helt overrumplet da han måtte konstatere at jeg ikke kunne forstå tolken som brukte tegnspråk sammen med engelsk tale, fordi jeg ikke kan munnavlese engelsk. Han trodde fu Ilt og fast at de døve bare ser på tegnene! - Etter samtalen står det vel temmelig klart at van der Udens filosofi bygger på et noe sviktende grunnlag. Han kjenner ikke til noe annet tegnspråk enn det som karakteriseres som et selvstendig språk og er helt i strid med talespråket. Men det er da vel ingen audiopedagoger - noe sted -- som kan tenke seg å bruke det i undervisningen av vanlige døve? Sint Michielsgestelskolen er kanskje moden for innføring av tegnspråk-nederlandsk? Det ble for øvrig opplyst at van der Uden i høst vil gå av etter passert aldersgrense. Vil det med tiden føre til en oppmykning av systemet? Landsmøte-fest Dagen ble avsluttet med fest på skolen. Middagen var utsøkt. Det var bl.a. taler av de utenlandske representantene, Krister Korteback fra Sverige og Erik Jørgensen fra Danmark. Marta Sander hilste fra Norges Døveforbund. Hva med utdannelsen av audiopedagoger? Psykolog Jon Magne Tellevik, Vikhov skole, innledet neste formiddag til diskusjon over emnet: «Er audiopedagog-utdannelsen relevant?» Og det mente han stort sett at den ikkeer. Deter behovforvisseendringer. Odd-Inge Schrøder og Thor- bjørn Sander mente at utdannelsen ikkepålangtnærtarhensyntil barnas kommunikasjons-situasjon. Altså: De vordende audiopedagogene må lære å kommunisere adekvat med de barna de skal ta seg av, og de må regne med å fungere dårlig som lærere hvis de ikke lærer å bruke og å «avlese» tegnspråk tilfredsstillende. Dette er ikke noe som kommer av seg selv etter at de har begynt som lærere. Det må læres allerede i utdannelsestiden. Det ble nevnt at elever på audiopedagoglinjen av og til får følelsen av at de skal utdanne seg til audiografer eller audioteknikere mer enn til å undervise hørselshemmede barn. Noen konklusjon ble ikke trukket, men det var vel den alminnelige oppfatningen at audiopedagog-utdannelsen ikke har fulgt med tiden - at den bør bli mer målrettet, mot selve undervisningssituasjonen. Norsk/amerikaneren Irgens imponerte! Kan en tenke seg noe så merkelig? 33 år etter at vi ble konfirmert som elever på Skådalen, skulle jeg for første gang sitte og høre min klassekamerat holde et foredrag, på Skådalen (og deretter skulle vi bytte roller). Nå var det 25 år siden han emigrerte til USA og ble lærer for døve, Og så konstaterer vi at vi er enig på alle vesentlige punkt når det gjelder døveundervisning, tegnspråk etc.! Henning Christian Fredrik Irgens sto ikke i programmet; han var tilfeldigvis kommet til gamlelandet i forbindelse med en familiebegivenhet, og han slapp til med et foredrag da arrangøren mente han kunne ha verdifulle erfaringer i forbin-

21 deise med emnet «Audiopedagogenes syn på tegnspråk og bruk av tegnspråk i undervisningen». På tross av de mange årene i USA, klarte Irgens seg utmerket på talerstolen. Verken hørende eller døve behøvde tolk, og han viste seg som en glimrende taler. Norsk tale fulgt av amerikansk tegnspråk er ikke noe problem fornorske døve. Irgens fortalte først om seg selv. Spesielt interessant var hans analyse av den orale undervisningen han hadde fått på Skådalen. Han var ikke nådig mot den rene talemetoden. Det han hadde tilegnet seg av språk og kunnskaper på skolen, var kommet via skrivning, lesning og ved hjelp av andre elever, sa han. Videre fortalte han om sitt arbeid som lærer i USA, og om de erfaringene han har høstet, særlig med hensyn til bruk av tegnspråk i undervisningen. Irgens høstet kraftig bifall. En rekke spørsmål ble godt besvart av norsk/amerikaneren. Det er vi rkelig et tap for døvesamfunnet i Norge at Henning Irgens har slått seg ned for godt i Michigan. Burde vi ikke sette igang en aksjon for å få ham hjem? Total kommunikasjon og total forvirring Redaktør Thorbjørn Sander var satt opp som Norges Døveforbunds foredragsholder, for å legge fram forbundets syn på tegnspråket og dettes plass i undervisningen. Han redegjorde først for en lang rekke benevnelser som blir brukt om døves måte å uttrykke seg på - her i landet og i andre land og om de bestrebelsene som var gjort for å få en ensartet terminologi. Nå er også termen "total kommunikasjon» blitt definert på så mange måter at en aldri kan være sikker på hva det menes når dette uttrykket blir brukt. Det greieste er derfor at en slutter å snakke om total kommunikasjon og heller sørger for å presisere. Sander gjorde det klart at det er ulike former for tegnspråk i bruk i alle land, og at noe annet ikke kan ventes så lenge ikke lærerne tar det fulle ansvaret for å gi de døve og sterkt tunghørte barna det rette grunnlaget for at de skal utvikle et godt tegnspråk i tilknytning til talespråket. Det mangler mye på dette området. Norges Døveforbund har i alle år krevd tegnspråk i undervisningen på alle alderstrinn, men en bør merke seg at det fra de døves side aldri er krevd annetenn det som i den senere tid er blitt benevnt som tegnspråk-norsk, altså tegn som følger talen ord for ord. Egentlig er dette nærmest å betrakte som en oral metode, fordi det er basert på vanlig talespråk - ikke et «døvespråk» som er i strid med tale- og skriftsptåkets regler. «De hvite årene" Tiden før barna kommer i skolepliktig alder blir ofte benevnt som "de hvite årene». Utviklingen henger sammen med at døve barn tidligere kom språkløse til skolen. For 25 år siden sa daværende statsråd Lars Moen at departementet nå ville satse sterkt på utbygging av barnehager/førskoler for døve, slik at barnas språkutvikling skulle komme godt igang lenge før de kom til døveskole. - Men de barnehagene vi fikk, var rent orale, sa Sander, og et kvart hundre års utvikling på området har ikke gitt døveskolene noe særlig bedre grunnlag å bygge på. Tilbudene er altfor uensartede, og det er tilfeldigheter som avgjør om barn og hjem skal få hjelp, og hva slags hjelp. Typisk er det vel også at det var tre erklærte oralister som for ikke mange år siden utarbeidet retningsli njer for førskolearbeidet. Alle sterkt hørselshemmede barn, uansett bosted i landet, må få adekvat hjelp gjennom alle år fram til skolepliktig alder. Hjelpen til hjemmet må omfatte at hele familien får lære systematisk bruk av tegnspråk, slik at barnet får vokse opp i et stimulerende språkmiljø som barnet selv kan ta aktiv del i. Og departementet må sørge for at alle «misforståelsene» omkring integreringsparagrafene i skoleloven blir ryddet av veien, slik at vi kan vende tilbake til normale forhold, sa Sander, som føyde til at dette ikke betyr at vanlige tunghøte barn skal gå på døveskole. Audiopedagogene og de voksne døve De voksne døves «samfunn» erførst og fremst virksomheten i våre døveforeninger med underavdelinger, samlet i Norges Døveforbund. Det er naturlig at de døve vil bestemme og styre selv i sin organisasjon, men det er like fullt klart at det etter hvert blir stigende behov for hjelp utenfra, etter hvert som oppgavene øker. Her kommer også audiopedagogene inn i bildet. f.eks. i kulturarbeidet og i opplysningsvirksomheten. I kursvirksomheten som nå etter hvert kommer i gang vil det bli behov for audiopedagoger både som kursledere, forelesere og til å utarbeide kursmateriell. Vi ser det som en positiv utvikling at hørselssentralene har begynt å ansette audiopedagoger. Dette vil forhåpentlig bety at også døve med frimodighet og trygghet kan oppsøke hørselssentralene og få den hjelpen de har krav på. I mange situasjoner vil det være ønskelig med audiopedagoger som tolker. Videre er talekorreksjon et stort og forsømt område. Audiopedagoger vil som regel ha bedre forutsetning enn vanlige logopeder for å gi voksne døve talekorreksjon, og slik hjelp vil alle døve ha regelmessig behov for gjennom hele livet, sa Sander. Men kontakten mellom audiopedagogene og de voksne døve vil også ha stor betydning den andre veien. Audiopedagogene vil bare i kontakten med voksne døve kunne danne seg et realistisk bilde av de døves situasjon. Dette er viktig når en skal undervise døve barn og g'i råd til deres foreldre, og det er viktig at læreren kan gi sine elever rikelig informasjon om det som venter dem når skoletiden er forbi. Etter en del spørsmål og svar, hovedsakelig om forbundets planer m.h.t. tolkutdannelse og om opprettelse av nye sti Il inger, avsi uttet Sander med ønsket om at det må bli et solid samarbeid mellom audiopedagogene, foreldrene og de voksne døves organisasjon. Vi er inne i en vanskelig periode hvor det er avgjørende at vi står sammen - og vi har jo det samme ønsket: At de døve og sterkt tunghørte skal få de beste lære- og utviklingsvilkår og tilpasse seg best mulig i samfunnet.. Fra Norges Døveforbund deltok denne dagen forbundsformann Thor Gisholt, forbundsstyremedlem Marta Sander, døvekonsulent John Vigrestad og foredragsholderen, redaktør Thorbjørn Sander. Andre døve som var med: Døvelærer Henning Irgens. sosionom Nora Edwardsen og døvekateket Odd-Inge Schrøder. Her skal sluttelig rettes en hjertelig takk til Norsk Audiopedagogisk Forening v/ den avgåtte formann rektor Knut Arnesen, for at vi døve fikk denne enestående anledning til å legge fram synspunkter overfor landets audiopedagoger. Det var dessuten en fantastisk opplevelse å få hilse på og snakke med så mange interessante og hyggelige men~csker i løpet av disse dagene. ITh. S. 21

22 NYTT FRA FORENINGENE ØSTFOLD DØVEGUDSTJENESTE holdes i Domkirken, Fredrikstad, søndag 25. september kl. 11. Kirkekaffe i konfirmant-salen. Alle er hjertelig velkommen. FIN TUR TIL AL Sammen med B-medlemmer fra Oslo Døveforening dro Østfold Døveforening på busstur til AI folkehøyskole og kurssenter for døve lørdag 6. august. Ti. sammen var vi ca. 30 som var med. Bussen startet fra Halden kl. 06 om morgenen og kjørte via Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Oslo Østbanestasjon. Underveis stoppet vi ved en veikro, der vi tok en pause, spiste og drakk kaffe. Det ble en fin busstur. Været var bra, med frisk luft og sol. Fra bussen - som ble kjørt av Odd Hagen, sønn til Ragnahadde vi vakker utsikt til fjell, skog og sjø Vel fremme på AI var det middag, suppe med flatbrød og dessert. Senere på dagen var det kaffe og kaker. Noen tok seg en tur på fjellet, mens andre tok seg en dukkert i svømmebassenget på skolen. Forbundssekretær Svein Arne Peterson viste oss rundt på skolen; vi fikk se både gymnastikksalen, fotorommet, video-avdelingen og internat-avdelingen, som er flott utstyrt med blinkende ringeklokke, brannalarm osv. Om kvelden fikk vi fin kveldsmat, og alle så ut til å finne seg vel til rette. Etter herlig søndagsfrokost var det samling i dagligstuen, der vår hyggelige sjåfør fikk en liten påskjønnelse av Berit Jarl på vegne av deltakerne. Etter middag fikk kokken på skolen en flott blomsterbukett av Odd Lohrmann, formann i Østfold Døveforening, som takk for all den gode maten vi hadde fått. Om ettermiddagen var det farvel til folkehøyskolen og hjemreise. Også på tilbaketuren hadde vi pent vær, og Odd Lohrmann takket deltakerne for en hyggelig og vellykket tur. Tore Kristiansen, sekr. HEDMARK/OPPLAND to: Hyggekveld på Ungdomsherberget kl lø: Sammenkomst på «Mjøsgløtt.. kl lø: Feriehjemmet «Mjøsgløtt..s 25 års jubileum kl to: Hyggekveld på Ungdomsherberget kl lø: Døveforeningen på «Mjøsgløtt.. kl to: Hyggekveld på Ungdomsherberget kl to: Hyggekveld på Ungdomsherberget kl lø: Sammenkomst på..mjøsgløtt.. kl to: Hyggekveld på Ungdomsher ~rget kl to: Hyggekveld på Ungdomsherberget kl lø: Julebord på Håndverkerrestauranten kl OSLO to: Døveforeningen ma: Folkedans-trening ti: Bridgeklubben on: Pensjonistgruppen to: Døveforeningen lø: Kulturutvalget ma: Døvblindes kontaktklubb ti: Bridgeklubben on: Ungdomsgruppa to: Døveforeningen ma: Folkedans-trening ti: Døves Sportsklubb on: Pensjonisgruppen to: Døveforeningen fr: Film-/foto-konkurranse lø: Døves Sportsklubb sø: Døves menighet rna: Folkedans-trening ti: Kvinneforeningen/Bridgeklubben to: Hovedprest Gudmund Dueland, foredrag i døveforeningen: "Vet du nok om deg selv?.. Dagene 13., 14., 15. og 16. oktober har døveforeningen sin årlige store basar, med trekninger søndag 16. okt ma: Folkedans-trening ti: Bridgeklubben on: Pensjonistgruppen to: Hovedprest Dueland fortsetter' sitt foredrag i døveforeningen over emnet: "Vet du nok om deg selv? lø: Filmklubben ma: Døvblinde-møte ti: Bridgeklubben on: Ungdomsgruppa to: Døveforeningen ma: Folkedans-trening. DRAMMEN fr: Kulturkveld sø: Trimtur on: Bridgekveld fr: Bingo ma: Kurs i folkedans on: Bridgekveld. '30.09 fr: Kulturkveld ma: Kurs i folkedans ti: Kvinneforeningen on: Bridgekveld fr: Bingo lø: Høstfest ma: Kurs i folkedans on: Bridgekveld fr: Kulturkveld ma: Kurs i folkedans on: Bridgekveld fr: Bingo rna: Kurs i folkedans on: Bridgekveld fr: Kulturkveld ma: Kurs i folkedans. VESTFOLD Sommeren på feriehjemmet Det har vært en koselig sommer på Vestfold Døveforenings feriehjem..skogstua... Badeværet har ikke vært helt på topp, men innendørs var det rene solskinnet, uansett været utenfor. Det kom flere døve gjester langveis fra, både fra Tyskland, Danmark og Sverige, og ellers mange fra flere steder i Norge. Nå har vi to båter på feriehjemmet, og de har vært flittig brukt, for det er pent rundt Mefjorden. Flere av gjestene har også vært på fisketur på fjorden, og har fått en del fisk. Takk for i sommer, og velkommen neste år! Karin E. Syvertsen. TEGNSPRAKKURS Vestfold Døveforening starter sitt nye tegnspråkkurs torsdag 15. september. De fleste påmeldte er fra Tønsbergområdet. og det er derfor bestemt at kurset skal holdes på Førskolen for hørselshemmede, Erlandsensgate 3 i Tønsberg. Karin Elise Syvertsen og Hans G. Hassum blir lærere på kurset : Kulturkveld : Bingo : Kulturkveld. TELEMARK SANDNES Nytt møtelokale Etter å ha vært uten foreningslokale i over et halvt år, har foreningen endelig fått seg tildelt nytt fast møtelokale hver fredag på Folkets Hus i Sandnes, kl , og programvirksomheten er gjenopptatt. Det er bevertning hver fredag. og ca. hver annen fredag er det program med ekstra bevertning. Hver tirsdag holder sjakk-klubben til hos Kommedal. Feriehjemmet «Bergly.. er åpent for besøk, og har vaktordning hver helg fra lørdag middag til søndag ettermiddag. STAVANGER APNINGSTIDEA Stavanger Døveforenings lokaler i Saudagt. 11 har følgende åpningstider: Søndag kveld v/ungdomsgruppa. Tirsdag kveld v/sjakklubben. Torsdag kveld v/stavanger Døveforening. Gudstjenester i De Døves kirke i Stavanger: 18. sept. kl : Døveprest Kjuus. Kirkekaffe. 2. okt. kl : Døveprest Hammer. 16. okt. kl : Døveprest Kjuus. Nattverd. 30. okt. kl : Døveprest Hammer. Familietur Søndag 25. september vil vi forsøke å få til en familietur et eller annet sted.

23 :.. Sosialsekretærens kontortid Sosialsekretæren for døve i Rogaland, Elise Vølstad, har følgende kontortider i Døves Hus, Saudagaten 11, 4000 Stavanger: Mandag kl Onsdag kl Torsdag kl (fast) Mandag og onsdag skal sosialsekretæren delvis arbeide med oppgaver utenfor kontoret. Det er derfor best å avtale tid, for å være sikker på at sosialsekretæren vil være til stede. BERGEN September: 15 to: Frelsesarmeen kommer på besøk, kl lø: Ungdomsklubben arr. fiskekonkurranse. 19 ma: Tegnspråkkurser i Døvesenteret og på Nygård skole. Bridgeklubben har bridgetrening. 20 ti: Hyggetreff for pensjonister kl Døves Dameklubb har hyggekveld kl on: Folkedanstrening i storsalen. Sjakklubben har sjakk-trening. 22 to: Kulturutvalget: Foredrag om «Havretten - hva innebærer den?» 24 lø: Kontaktutvalget gjør i stand en fest i forb. med Døves Dag. kl sø: Døves Dag. Gudstjeneste i Fyllingsdalen kirke kl m/kirkekaffe. 26 ma: Tegnspråkkurser i Døvesenteret og på Nygård skole. Bridgeklubben har brigdetreriing. 27 ti: Hyggetreff for pensjonister kl Idrettsklubben har styremøte på styrerommet kl on: Døves Misjonsforening har møte hos Hammer. Buss fra Rosenkr.gt. kl Folkedanstrening i storsalen. 29 to: Kultur-utvalget. SOSIALSEKRETÆRENS NYE KONTOR TIDER~ Mandag kl og kl Tirsdag kl Onsdag kl Torsdag kl Fredag kl Lørdag STENGT GUDSTJENESTER I BERGEN 25. september kl. 11 i Fyllingsdalen kirke. Døves Dag. Døves misjonsforening har møte hos Hammer 28. september. Buss fra Rosenkrantzgt. kl års Jubileum Døves Dameklubb i Bergen feirer iår 75 års jubileum. Jubileet blir markert med jubileumsfest lørdag 15. oktober i Chianti selskapslokaler. (Se fest-annonse annet sted i dette bladet.) MØRE OG ROMSDAL 15~09: Døveforeningen : Kulturutvalget : Dameklubben : Kulturutvalget : Døveforeningen : Kulturutvalget : Døveforeningen : Kulturutvalget har generalprøve til kulturdagene : Sjakk-klubben har møte. TRONDHEIM fr: Dameforeningen ma: Døveforeningen. '21.09 on: Ungdomsklubben fr: Felles-bingo sø: Døves Dag ma: Døveforeningen on: Døveforeningen fr: Dameforeninge lø: Ungdomsklubben har fest: Unge Døves Dag ma: Døveforeningen on: Idrettslaget fr: Døveforeningen har medlemsmøte ma: Bridgeklubben on: Døveforeningen har foredrag fr: Dameforeningen ma: Døveforeningen on: Ungdomsklubben fr: Døveforeningen, film lø: Høstfest på «Granly» ma: Døveforeningen on: Felles-bingo fr: Dameforeningen ma: Døveforeningen. TROMSØ 04.10: Møte i Kat. Bispegården ti: Møte i Kat. Bispegården ti: Møte i Kat. Bispegården. Svenske gymnasiaster ønsker undervisning med tegnspråk Det er ikke bare elevene ved Briskeby skole som har gått ut til offentligheten og påpekt manglene ved undervisningen for døve og sterkt tunghørte i den videregående skole. I det svenske døvebladet gjengis et brev som Christer Hovergren fra Ørebro har sendt til regjeringen på vegne av 20 døve og sterkt tunghørte elever ved gymnaset i Ørebro. De hørselshemmede elevene er integrert i gymnas for hørende, dvs. at de går i egne klasser, men har de samme lærerne som de hørende elevene. Svært få av lærerne kan bruke tegnspråk. og når mange av de attpåtil snakker utydelig, er det mye av undervisningen som går hus forbi. Elevene ber om at lærerne som skal undervise hørselshemmede elever kan tegnspråk og at de tår kjennskap til hva det betyr å være døv før de begynner å undervise døve og tunghørte. Regjeringens proposisjon om kultur to funksjonshemmede sier at døve skal undervises med tegnspråk. Blivende lærere for hørselshemmede skal lære seg mer tegnspråk enn i dag, og de som allerede er lærere, skal få anledning til å lære seg mer tegnspråk. Går forslaget fra regjeringen igjennom vil altså Christer og hans medelever få sine ønsker imøtekommet. Gaver til NDF I forbindelse med Johan Halvorsen Nymoens død, har Norges Døveforbund mottatt kr som gave til døvearbeidet, oversendt av hans bror. Johan Halvorsen Nymoen var døv, født 4. juli Han gikk døveskolen på Hamar. De siste årene bodde han på Roverud aldershjem i Kongsvinger. Han døde 10. desember Fra en anonym giver har Norges Døveforbund mottatt kr 200,- til arbeidet for de døve. Forbundets hjerteligste takk til dem som tenker på forbundet og bidrar til arbeidet. UNGDOMSTREFF i Trondheim, 30. september.- 2. oktober med deltakere fra Oslo, Bergen, Møre og Romsdal og Nord-Norge, men andre er også velkommen. PROGRAM: Fredag 30. sept.: Hyggesamvær i Trondheim Døveforening. Lørdag 1. oktober: Kl : Velkommen. Kl : Rebusløp. (Ta med regntøy og gummistøvler i ti Ifelle det bl ir regn.) Mat fås kjøpt. Kl : Fest med middag på Lian Restau rant. Underholdning: Premieutdeling. Sketsj vises fra hver klubb. Dans. Søndag 2. oktober: Avreise. Entre til festen kr 75,00, med middag. Siste frist for påmelding til festen settes til 26. september, og skal sendes til: Formann Bjarne Fevang. Øvre Flatåsvei 51 C Flatåsen. Hjertelig velkommenl Arr.: Trondheim Døves Ungdomsklubb. 23

24 SIVILINGENiØR ARVE SNUGGERUD & CO. Storgt. 20 A.S TELEPLAN M.N.I.F. - M.R.I.F. Rådgivende Angeniører Tlf GJØVIK Kommunikasjon - Teknisk databehandling - Instrumentering - Utviklingsoppdrag Fornebuveien 37 - LYSAKER Sentralbord 53 2& 70 - Telex DOMUS Østfold Samvirkelag TROMS KRAFTFORSYNING 9000 TROMSØ Per Iglands Fabrikk Als 4890 GRIMSTAD Als Ths. Angellsgt~ l, Trondheim - Tlf. (075) Slakteforretning - God service Tilfredse kunder Assuranceforeningen Gard - gjensidig 4800 ARENDAL Sentralbord: Oset Høyfjellshotel 3550 GOL - Bergensbanen 900 m over havet Kom til Oset og vær Dem selv Gudrun & Asle Elopaka.s Hegdehaugsveien 31, Oslo 3 General Motors Norge A.s ~JOTUN carl EHemsen AKSJESELSKAP - HAAJ<ON VII'S GT. 5, OSLO 1 STAL, BYGGEVARER, RØR,ILDFAST DnC Den norske Creditbank

25 Fredag 16. september 18.20: En rettferdigere verden. 2. (th) 21.10: Detek-timen. Kingston. Lørdag 17. september 09.45: A ha hund. Første av 7 program. (th) 15.45: Skulder ved skulder. Britisk serie i 6 deler om kampen for kvinnenes rettigheter i England før første verdenskrig : Teppet opp for Tommy. Britisk underholdningsprogram : Oppgjøret. Amerikansk TV-film. Søndag 18. september 14.30: Søndagsmatine. Søster Agnes av Hermann Rodigast. Øst-tysk film : Harold Lloyd. Amerikansk serie med klipp fra hans filmer : Klubben vår. Del 2. BBC-serie i seks deler. Mandag 19. september 18.00: Bygdeglimt. (th) 18.25: Norge rundt. (th) 21.10: «Ensomme er de tapre». Amerikansk spillefilm fra Tirsdag 20. september 18.45: Ex libris. Om bokeiermerker. (th) 20.40: Fjernsynsteatret. Galileo av Bertholt Brecht. Onsdag 21. september 20.30: Komikveld. «Miks-Maks», Jugoslavias bidrag ved årets underholdningsfestival i Montreux, og vinner av Sølvrosen : Flimra. Torsdag 22. september 21.05: Jeg, Claudius. Serie fra BBC i 13 deler etter Robert Graves bøker. Fredag 23. september 18.25: En rettferdigere verden (3). (th) 21.05: Detek-timen. Tre detektiver : Den magre nye verda. Amerikansk reaksjoner på president Carters nye energiplan. Søndag 25. september 14.30: Søndagsmatine. Rusalka. Fjernsynsversjon av Antonin Dvoraks opera : Harold Lloyd. Amerikansk serie med klipp fra hans filmer : Fest på slottsplassen. Opptak fra Military Tattoo i Edinburgh : Klubben vår. Del 3. Mandag 26. september 18.00: I gaupeskog. Svensk naturfilm. (th) 20.30: Sult. Norsk spillefilm fra Tirsdag 27. september 20.40: Fjernsynsteatret. Trubaduren. Dansk produksjon. Onsdag 28. september 18.15: Far skal ut i krig. Om hvordan 10 år gamle Lisa opplevde krigen i Finland høsten : Brotsverk mot mennesket. Numberg-dommen og hva ettertiden har lært oss. 1. Reaksjonen blant tyskerne. Torsdag 29. september 18.25: Aktuelt for hørselshemmede. Ved Sten-Rune Sterner : Jeg, Claudius. Del 3. BBC-serie i 13 deler. Fredag 30. september 18.20: En rettferdigere verden (4). (th) 20.10: Raffles. Britisk kriminalfortelling : Brotsverk mot mennesket. Del 2. Krigene i Nord-Afrika og Vietnam. Lørdag 1. oktober 15.45: Skulder ved skulder. Del : Musikalske søsken. «The Carpenters" - Karen og Richard Carpenter. Søndag 2. oktober 14.30: Søndagsmatine. Til kjærlighetens pris. Britisk produksjon : Harold Lloyd : Cirkus Scott : Klubben vår. Del 4. BBC-serie i 6 deler. Døvegudstjeneste i tv 18. september Hovedpresten for døve, Gudmund Dueland, kommer igjen i fjernsynet søndag 18. september. Vi får se høymessen i Døvekirken i Oslo. Tidspunktet er kl Tekstet TV-Nytt i Sverige I et halvt års tid har Sveriges Radio tekstet sitt daglige nyhetsprogram TV-Nytt kl Erfaringene i Sverige har vært meget gode, og tekstingen er blitt godt mottatt av døve og tunghørte svenskar. Sveriges Radio har besluttet å gå videre med servicen overfor hørselshemmede, bl.a. vil TV-Nytt komme på tegnspråk-svensk. Elverum, tegnspråkkurs Som kjent ble det i vår avviklet tegnspråkkurs på Elverum, det første kurset i Hedmark, med Erle Huseby og Svanhild Nordby som lærere. Kurset fortsetter nå på 2. trinn, med Inger Aase Johansen (døv) som lærer sammen med Erle Huseby (hørende). Kursstart: 6. september. Hedmark og Oppland Døveforening står som arrangør av kurset. Det er ønskelig at vi får flere kvalifiserte tegnspråklærere i Hedmark/Oppland, for det er behov for kurs flere steder i de to fylkene. TERMINOLOGI Hørselshemning og hørselshemmede er felles-benevnelser som er blitt mer og mer brukt i de senere årene. De dekker alle grader og arter av døvhet og tunghørthet. Vi snakker om døve og tunghørte, men bruker uttrykket hørselshemmede som feiles-betegnelse. Vi snakker om døvhet og tunghørthet, men bruker uttrykket hørselshemning som feiles-betegnelse. Denne terminologien benyttes bl.a. av Grunnskolerådet, av Norsk Audiopedagogisk Forening, Helsedirektoratet og Norges Døveforbund. En regner med at døve og sterkt tunghørte barn har behov for tegnspråk-støtte for å oppnå tilfredsstillende språklig utvikling og kontakt i hjemme- og skolemiljø. Lørdag 24. september 15.45: Skulder ved skulder. Del : 25 år med Lucy. Tilbakeblikk på Lucille Balls innsats som TVstjerne : Vi skal ha barn. Amerikansk TVfilm fra NYlT POSTGIRO-NUMMER DØVES TIDSSKRIFT HAR FATT NYTT POSTGIRO-NUMMER:

26 Norges Døve-Idrettsforbund: Forbundsformann: Nils J. Bjørø, Vilhelm Bjerknesvei 66, 5030 Landås Redaktør: Finn Johansen, Kobbervikhagen 6 a, 3000 Drammen Den norske troppen under defileringen. Wennerstrøm er flaggbærer. lands flaggbærere gikk rumenske elitegymnaster med nasjonskilt. Disse var snauklippet og gikk i rene «hanemarsjgang». Ute på banen stod en lang rekke med bunadkledte rumenske damer med hver sin blomsterbukett som ble overrakt hvert lands ledere straks etter åpningen av lekene. Innmarsjen var en fargerik festlighet. Etter Frankri ke kom Australia i gult og rønt. så Østerrike, Polen, Belgia g Bulgaria som alle hadde blomster i hendene. Bulgaria hadde en stor tropp. men så er de da også nabo til Romania og har små reiseu gifter. Deretter kom Canada i fargesterke røde jakker og hvite bukser. så Tsjekkoslovakia og deretter Danmark i rødt og hvitt. øst Tyskland hadde en liten tropp, mens Vest-Tyskland var blant de større. Iran, som blir verter for neste sommerleker, Irland og Israel haddesmå tropper, mens Italia var blant de stor te. Som i Malmø vakte Mexico stor oppmerksomhet med sin kjempehatter. Etter disse var det Norge kledt i rødt, hvitt og blått! Werner Wennerstrøm var Norges flaggbærer. Etter oss kom. som i Malmø, New' Zealand, som hadde en enda mindre tropp. Nederland og Polen hadde mange deitagere og det hadde ogsa være venner fra' Sverige. Som alltid var Sverige på topp både når det gjaldt det vakre aritrekk i blått og gult og i deltagerantall. Etter Sverige kom lekenes største tropp, USA, som var en blanding.av svarte og hvite. Som vanlig fikk de stor jubel ved innmarsjen. Deretter kom De XIII verdens-idrettsleker for døve Defileringen en storstilet propagandafest for Romania Søndag 17. juli, dagen for åpningen av sommerlekene i Bucuresti, opprant med strålende vær. Vi måtte opp grytidlig til tross for at vi lørdag aften kom sent i seng grunnet alle tjroblemer med våre deltageres bagasje som ble borte. Da vi også i 11. time fikk vite at kampen for våre håndball-gutter var framskutt en dag, samt at defileringen også var omberammet fra ettermiddagen til kl , tok Helge og jeg den bestemmelse at håndballgutta skulle stå over defileringen. Det ble derfor en ganske liten norsk tropp som satte seg inn i 26 bussen som skull fore oss til Di a mo Stadion. Det var rene trafikk-kaos da vi nærmet oss stadion, og til vår forbauselse var det og å re e folkevandringen denne tidlig søndagsmorgenen! Ikke forstår jeg hvordan folket fikk vite tidspunktet for lekenes åpningshøytidelighet, for det ble fastsatt så sent som kl lørdag kveld! Tross dette var det vel mennesker som kranset banen da defil ringen begynte med fanfare fra et orkester og folket reiste seg på tribunene. Først kom Frankrike, som hadde en stor tropp kledd i blått og hvitt. Foran hvert Den norske lederen Helge Kjøl/eberg har fått blomster ved åpningen av lekene.

27 Skolejenter slipper hundrevis av ballonger til værs for il fortelle at nil er lekene ilpnet. Garberg først med 47,94 mens Guillot, Frankrike, og Kryvwalski, Polen begge hadde 46,86. Franskmannen kastet først i siste omgang og kulen for urovekkende langt. Vi pustet lettet da resultatet kom, det ble «bare» 47,74 og Olaf ledet fremdeles med 20 cm. Også polakken fikk opp et fint sistekast, men dessverre dødt. Olaf gikk rolig inn i ringen til siste kast, fikk fint tilslag etter god rotering i ringen og slegga fikk fin høyde. Stor jubel blant våre da resultatet, 48, 16,-ble bekjentgjort og dermed var Norges gullmedalje sikret! Dagen etter stilte Norge med 3 mann i spydkonkurransen, og vi hadde et berettiget håp om medaljeplass også her! Tyrkia og Ungarn og så Sovjet sorti hadde nest største tropp og mange døve turister med seg; etter hva vi fikk vite over tusen. Venezuela hadde en liten, men fargerik tropp, og til sist kom vertslandet Romania. som ble mottatt med ovasjoner og de mange tusen tilskuere på tribunene reiste seg og hyllet sine egne og som fortalte at idrettsinteressen var stor i Bucuresti. Da alle var på plass inne på den grønne gressmatten, hvor solen sto rett over oss på himmelen og ga en veldig hete, var det tid for talene og det var deilig å slappe av litt etter innmarsjen som tok en halv time. Folket reiste seg da Romanias nasjonalsang ble spilt og de rumenske flagg ble heist. Tolkene inntok sine plasser på gressmatten foran oss. Første taler var formannen i Romanias Døve-Idrettsforbund, Georghe Michela, som talte om idrettens store betydning som et middel til internasjonal forbrødring og uttrykte sin glede over at 1200 døve deltagere var kommet til Bucuresti fra ca. 40 land. Formannen i det internasjonale døveidrettsforbund, Jordan, fra USA takket for mottagelsen og uttrykte sin glede over at Romania hadde maktet å ta på seg arrangementet av lekene. Han ga så ordet til Bucurestis borgermester, lon Dinla, som hilste alle hjertelig velkommen til Bucuresti og erklærte de 13. verdensidrettsleker for døve for åpnet. CISS' flagg fikk til topps og fire blomsterpiker løp ut på banen og overrakte blomster til lederne for hvert land samtidig som småpiker løp ut på banen og slapp hundrevis av ballonger til værs og som fortalte alle som kikket til værs denne søndag formidag at nå var de XIII Verdensidrettsleker for døve i Bucuresti åpnet! Etter utmarsjen tok vi plass på tribunen for å se den første fotballkamp som var mellom Sverige og Vest-Tyskland. Det var gruelig varmt og en kasse brus gikk ned på høykant. Tross vi heiet på Sverige, tapte de dessverre kampen 1-4, etter 1-1 ved pause. Fi-Jo. Fri~idrett Olaf Garberg tok sin 4. gullmedalje Det var ulidelig varmt da sleggekastkonkurransene tok til 22. juli på 23. August-stadion i Bucuresti. Det var visst en meget forsømt bane, for oppmerkingen var i hvert fall meget mangelfull. Antagelig ble denne brukt som treningsbane og var således deretter. Det ble en meget spennende konkurranse, og vi var ikke sikker på at Olaf skulle greie sin 4. gullmedalje. Først etter at alle kast var ferdig, kunne vi puste lettet ut og gi vårt sikreste kort ved de internasjonale mesterskap den hyllest han fortjente. Det ble gullstol og gratulasjoner over en lav sko fra den store flokken norske og nordiske døve som hadde tatt turen til stadion. Olaf var imidlertid den roligste av oss, og helt uten nerver. Han ledet hele tiden, men marginen til hans to farligste konkurrenter var meget knapp, bare en meter skilte, og vi var klar over at han kunne bli slått om en av dem fikk opp et vellykket kast. Da siste omgang skulle ta til, lå Sølv og 6. plass til brødrene Solem - 4. plass til Wennerstrøm i spydkast. John Solem skaffet oss sølvet i siste kast! Det sku Ile gå som mange gang'er før ved store internasjonale mesterskap at favorittene ikke når opp til medaljeplass. Slik gikk det også denne'! gang i spyd. Vår gullvinner i Malmø, Werner Wennerstrøm, og verdensrekordholderen, Healy, USA, måtte nøye seg med 4.- og 3.-plass i en konkurranse som hadde et vinner- Seieren er sikret, gull til Norge i slegge. Olaf Garberg på gulls101 ved Kjell Nystedt og Oskar Nilsen etter seieren! 27

28 Dessverre har jeg ikke plass i sportspaltene til å gjengi og kommentere alle øvelser i fri-idrett, men jeg må ta med USA's Leo Bond som var av verdensklasse. Helt uten konkurranse og i ensom majestet løp han 400 m på 47,0 og 800 m på 1.49,7! Hva kunne han ikke ha prestert med hard konkurranse? Jeg tipper et sekund bedre! Ellers vil vi nevne Rita Windbrake fra Vest Tyskland som fortsatt holder seg på toppen som lekenes løperdronning. I Malmø ble det 3 gull og 1 bronse, mens hun i Bucuresti tok 3 gull, 2 sølv og satte 2 verdensrekorder! Hun har en pen samling medaljer på fri-idrettsbanen som få, om ingen, kan vise maken til! Vi henviser forøvrig til resultatlistene. Fi-Jo. FRI-IDRETT Herrer 110 m hekk Tre blad Solem i teten: Tore, 6. plass. Pappa Johan, leder. John, sølv-gutt. 1. B.O. Ruberry, USA 15,8 2. V. Skomorohov, Sovjet 15,9 3. O. Cooper, Canada 16,0 resultat som var flere meter kortere 4. G. Francois, Frankrike 16,2 5. M.J. Paulone, USA 16,2 enn det de hadde prestert før lekene. Var det nevene som slo klikk? 7. M. Hoopell, Australia 6. M.J. Bower, USA 17,4 19,7 Vi nikket fornøyet da Wennerstrøm i første kast passerte 60 m, og selv om våre juniorer fra Trøndelag ikke fikk til noe spesielt, regnet vi med Werner. Men så kom russeren Zaugolnov med et kast med fint tilslag og havnet langt over 60 m merket. Det gavet støkk i oss da resultatet på tavlen viste fine 64,00 m. De neste kastene tir våre gutter var helt mislykkede, det var som om de skulle være sjokkbehandlet. Vi ante en stor katastrofe for Norge i denne øvelse som vi regnet med å ta våre fleste poeng under disse lekene, men til vår store glede samlet guttene seg glimrende i siste omgang, og vi kunne trekke et lettelsens sukk da det viste seg at vi i spydkastkonkurransene hadde besatt 2.-,4.- og 6.-plass og skaffet den lille troppen på fire friidrettsutøvere poengplass til samtlige deltagere! Det roper vi et stort HURRA for! I fri-idrett viste det seg at det er stor framgang i enkelte øvelser, da særlig i løp. Det ble satt en rekke verdensrekorder som lå på et meget høyt nivå blant Norges beste hørende. Den 400 m på 47,0 er ikke daglig kost blant hørende her hjemme idag. Sverige fikk som Norge en gullmedalje ved Bo Gøran Henriksson i kule. Jeg hadde mang en hyggelig prat med Bo Gøran og flere med meg satte stor pris å den helt igjennom sympatiske svenske kulestøteren. Han fortjente sin gullmedalje og jeg sender ham en hilsen fra mange norske venner som lærte ham å kjenne som en prektig idrettsmann under lekene i Bucuresti! 400 m hekk 1. D.M. Lawson, USA 2. B.E. Reid, USA 3. L.A. Martin, USA 4. H. Heitmann, V-Tyskland 5. G. Francois, Frankrike m hinder 1. W.Or. Zapfe, Øst-Tyskland 2. T. Bachtel, USA 3. E.J. Hunter Jr., USA 4. J. Trojnar, Polen 5. M. Gaes, Romania 100 m, semifinale, I 1. V. Lukas, Sovjet 2. G. Namba, USA 3. V. Hannu, Finland 4. I. Braun, Sovjet 56,9 57,0 58,8 59,0 60,4 9.16,6 9.27,0 9.32,8 9.34,4 9.50,0 10,9 11,0 11,0 11,1 Det var stor stas for oss norske på banen da 17 år gamle John Solem hentet sin medalje og Norges flagg ble heist! Og det var stolte foreldre vi kunne gratulere da ekteparet Solem på tribunen så sin sønn motta sin sølvmedalje!. Johan Solem var forøvrig leder for vår fri-idrettstropp og hadde all grunn til å glede seg over sine 4 gutter som alle skaffet Norge poeng i nasjonskonkurra""en! Vel blåst, Solem! Det ble poeng til alle fire: Olaf Garberg, gull. Werner Wennerstrøm, nr. 4. John Solem sølv. Tore Solem, nr. 6. ' 28

29 5. J.P. Landais, Frankrike 6. J. Uminski, Polen 7. S. Bruno, Italia 8. E. Mikulas, Tsjekkoslovakia 100 m semifinale, Il 1. J.R. Milford, USA 2. C. Garner, USA 3. S. Raswig, Vest-Tyskland 4. G. Sciarafa, Italia 5. R. Buhringer, Vest-Tyskland 6. J. Bednarezuk, Polen 7. S. Krawsz, Polen 8. C. Draghia, Romania 100 m finale 1. C. Garner, USA 2. G. Namba, USA 3. J.R. Milford, USA 4. V. Lukash, Sovjet 5. I. Braun, Sovjet 6. V. Hannu, Finland 7. S. Raswig, Vest-Tyskland 200 m semifinale, I 1. J. Miltort, USA 2. A. Jeludkov, Sovjet 3. S. Krawsz, Polen 4. V. Lukash, Sovjet 5. S. Bruno, Italia 6. M. Hoopell, Australia 200 m semifinale, Il 1. D.L. Simpson, USA 2. O. Lawson, USA 3. J.P. Landais, Frankrike 4. J. Berdnarczuk, Polen 5. E. Mikulas. Tsjekkoslovakia 6. R. Puttrich, Vest-Tyskland 7. J. Wezniak, Polen 8. R. Buhringer, Vest-Tyskland 200 mflnale 1. J. Miltort, USA 2. O. Lawson, USA 3. V. Lukash, Sovjet 4. A. Jeludkov, Sovjet 5. S. Krawsz, Polen 6. J.P. Landais. Frankrike 7. O.L. Simpson. USA 8. J. Berdnarczuk, Polen 400 mflnale 1. Leo Bond Ill, USA 2. D.M. Lawson. USA 3. G. Sciarafta, Italia 4. M. Farnady. USA 5. J. Schuster. Vest-Tyskland 6. P. Gajdowski. Polen 7. J. Wozniak. Polen 8. H. Heitmann.Vest-Tyskland ,2 11,3 11,5 10,8 11,0 11,0 11,1 11,2 11,3 11,3 11,4 10,7 10,8 10,9 11,1 11,2 11,3 11,4 22,8 22, ,0 23,4 24,0 22,8 22,9 23,0 23, ,3 23,4 23,5 21,7 22,2 22,3 22,3 22,4 22,5 22, (v-rekord) 47,0 48,2 48,4 800 m finale 1. Leo Bond Ill, USA (v-rekord) 2. W. van Mulders, Belgia 3. V. Chekin, Sovjet 4. P. Landry, Canada 5. L. Wisniewski. Polen 6. G.L. Rochleting, USA 7. A. Eriskin. Sovjet A. Jelutkov, Sovjet, brøt mflnale 1. Willy van Mulders. Belgia 2. S.L. McCalley, USA 3. V. Chekin, Sovjet 4. L. Wisniewski, Polen 5. T. Bachtel. USA 6. B. Landry. Canada 7. B. Kozlov. Sovjet 8. A. Eriksen, Sovjet mflnale 1. Boris Kozlov, Sovjet 2. T. Karvonen, Finland 3. P. Mursin, Sovjet 4. T. Bachtel, USA 5. J.M. Rebry. Belgia 49,7 50,4 51,0 51,8 52,8 1.49,7 1.50,6 1.52,4 1.52,7 1.53,4 1.56,3 1.57,8 3.55,6 3.56,6 3.56,7 3.57, , , , , Svensken Bo-G6ran Henriksson, som har tatt gull ved tre leker på rad - i kulestøt: Beograd 1969, Malmo 1973 og Bucuresti GA Frink, USA 7. LA. Hall. USA 8. J. Smistek, Polen m 1. Piotr Murzin, Sovjet 2. S.L. McCalley, USA 3. B. Kozlov. Sovjet 4. L.A. Hall. USA 5. T. Karvonen, Finland 6. J.M. Rebry, Belgia 7. T. Christiaens, Belgia 8. P. Savolainen, Finland 4 x 100 m 15.17, , , , , , , , , ,0 1. USA (ny verdensrekord) 41,1 (J.R. Miltord, G. Namba, C. Garner, M. Farnady) 2. Polen 3. Vest-Tyskland 43,2 43,8 4x4oom 1. USA 3.18,0 (L. Bond, D.M. Lawson, M. Farnady, G.L. Rochlefing) 2. Polen 3. Vest-Tyskland Lengde, finale 1. A. Saevski, Sovjet 2. I. Braun. Sovjet 3. T. Laine, Finland 4. V. Hannu, Finland 5. R. L. Milton. USA 6. A. Belinski. Sovjet 7. A. Muresan. Romania 8. A.L. Howard, USA 3.25,0 3.29,0 7, Høyde 1. Nikolai Vassiliev. Bulgaria (v-rek.) A. Saevski. Sovjet F.-A. Ouchini. USA J.-L. Calas. Frankrike W.O. Green, USA A. R. Heim. USA J.-P. Zanin, Frankrike I. Wuczyski. Polen 1.80 Tresleg 1. Alexandr Belinski. Sovjet 2. A. Saevski, Sovjet 3. R. L. Milton, USA 4. I. Wuczynski, Polen 5. T. Berrigan, USA 6. O. Cooper. Canada Slav 1. Vladimir Kreddunov, Sovjet (v-rekord) M. Chanard. Frankrike 3. M.G. Ritter. USA 4. S.w. Stehphens, USA Kule 1. Bo-Goran Hen riksson,sverige V. Egorov. Sovjet M. Myers, USA V. Zaugolnov, Sovjet P. Goethols, Belgia S. Krywalski, Polen N.-M. Najafi. Iran Diskos 1. Jeferey Jack Holcomb, USA 2. B.C. Sheeney. USA 3. V. Egorov, Sovjet 4. O.J. Fitzpatrick, USA 5. V. Zaugolnov, Sovjet 6. B.-G. Henriksson. Sverige 7. R. Marquez. Mexico 8. Ole Artmann, Danmark Spyd 1. Victor Zaugolnov, Sovjet 2. John Solem, Norge 3. C. Healy, USA 4. Werner Wennerstrøm, Norge 5. J.-L. Swofford, USA 6. Tore Solem, Norge 7. J.J. Holcomb, USA 8. J. Schulze. Vest-Tyskland Slegge 1. Olaf Garberg, Norge 2. M. Guillot, Frankrike 3. S. Krywalski, Polen 4. O. Staicu, Romania 5. J.J. Holcomb. USA 6. B.C. Sheehey, USA 7. I. Avram, Romania (v-rekord) Tikamp 1. Alexandr Potopalski, Soviet (v-rekord) poeng (100 m 11,6 - lengde kule høyde m m hekk diskos stav 4.00 spyd m 4.42,7) 2. L.C. Grate, USA 3. V. Hannu, Finland 4. J. Reppel, Vest-Tyskland 5. R. Carrus, USA 6. W. Hughes Jr. USA 7. A. Podwiazka, Polen 8. M. Gascard. Vest-Tyskland m løp (mini-maraton) 1. Piotr Murzin, Sovjet ,8 time 2. L.A. Hall, USA ,2 3. O.L. Curley, USA ,8 4. S. Kumar, India ,0 5. O'Grady, B., Irland ,2 6. F. Munzberger. Øst-TyskI GA Grimm, USA G.V. Warren. USA km kappgang 1. Gheotge Vadrariu, Romania ,6 2. G. Sperling, Øst-Tyskland J. Barbuzynski, Polen I. Cocerhan. Romania E. Polejko, Polen G.V. Warren. USA ,8 7. S. Barbuzinski. Danmark Damer 100 m hekk 1. Nina Ivanova, Sovjet 2. A.E. Reitel, USA 3. N. Lomakina, Sovjet 4. P.R. Duncan, USA 5. L.P. O'Grady, Irland 100 mflnale 1. A. Jarova. Sovjet 2. M. Mitschke, Vest-Tyskland 29 14,9 15, ,

30 3. S. Gargan, Australia 4. M. Dabat, Frankrike 5. L. Katanskaia, Sovjet 6. J. Zurawska, Polen 7. B.J. Smith, USA 8. B. Kruger, Vest-Tyskland 200 mflnale 1. Sharon Gargan, Australia 2. M. Mitschke, Vest-Tyskland 3. L. Katanskaia, Sovjet 4. A. Jarova. Sovjet 5. R.G. Greer, USA 6. S. Barnett, USA 7. H.Gibson, Canada 8. D. Wacker, Vest-Tyskland 400 m finale 1. Rita Windbrake, Vest-Tyskland 2. H. Zawadzka, Polen 3. S. Garga, Australia 4. L. Hutson, USA 5. R. laksterkiha, Sovjet 6. S. Phillips, USA 7. N. Silaeva, Sovjet 8. I. Sabka, Bulgaria 12,6 12,6 12,6 12,8 12,8 13,1 25,8 25,9 26,0 26,0 26,1 26,2 26,8 28,7 (v-rekord) 56,6 56,6 56,8 57,1 59,1 60,0 60,7 64,5 800 m finale 1. Rita Windbrake, Vest-Tyskland 2. H. Zavadzka, Polen 3. R. laksterkina, Sovjet 4. N. Silaeva, Sovjet 5. B.A. Bachel, USA 6. U. Jonska, Polen 7. F. Gheorghe, Romania 8. P. Balan, Romania Lengde 1. N. Ivanova, Sovjet 2. E. Kladieva, Sovjet 3. R.G. Greer, USA 4. B. Kruger, Vest-Tyskland 5. M. Mitschke, Vest-Tyskland 6. M. Atanassova, Bulgaria 7. A Yoshida, Japan 8. A.E. Reitel, USA 2.11,6 2.11,7 2.13,6 2.18,2 2.18,4 2.23,2 2.25,9 2.25, Høyde 1. Tatina Smirnova, Sovjet (v-rek) E.S. Taylor, USA E. Slukaia, Sovjet G. Lehmschloter, Vest-Tyskland A Yoshuda, Japan K. Hakai, Japan A Reitel, USA S. Rochetts, Frankrike 1.40 Vest-Tysklands løper-dronning, Rita Windbrake. ",..<, Kjærkommen gave til OL-troppen. Det var en svært så kjærkommen gave det norske hfjndbal/aget i sommerlekene for døve i Romania kunne motta av Lions Club på Strømmen i sommer. Som kjent har det ikke vært lett å skaffe et økonomisk fundament for den norske OL-deltakelsen. Da så Lions Club på Strømmen spanderte drakter til håndballaget, var gleden stor i døveidrettsforbundet, og ikke minst blant spillerne. Det er forresten ikke første gang denne foreningen yter økonomisk støtte til døve idrettsfolk. Før vinterlekene i USA for to år siden bidro klubben også med en velkommen slant. Bildet er fra overrekkelsen av de flotte og representative draktene. Fra venstre tre representanter for Lions Club på Strømmen: Martin Martinsen, Per Bø og Odd Refsahl, videre to av ildsjelene bak den norske OL-troppen: Johnny Olsen fra Hamar og Odd Landehagen fra Oslo. (Foto: Akershus Arbeiderblad.) Kule 1. Olga Glodina, Sovjet 2. AE. Reitel, USA 3. F. Semensova, Sovjet 4. V. Jakab, Romania 5. M. Formejster, Polen 6. E. Balla, Romania 7. I. Siegel, Øst-Tyskland 8. E.R. Fields, USA Diskos 1. Olga Glodina, Sovjet 2. F. Semensova, Sovjet 3. I. Siegel, Øst-Tyskland 4. M. Buderacka, Polen 5. E.R. Fields, USA 6. C. Parrv Italia 7. M. Formejster, Polen 8. G.E. Turner, USA Spyd 1. Karen L. Tellinghuisen, USA 2. M. Laux, Vest-Tyskland 3. M. Buderacka, Polen 4. L. Kania, Polen 5. V.L. Dively, USA 6. M. Formejster, P len 7. E. Balla. Romania 8. V. Jakab, Romania m finale 1. Betsyami Bachtel, USA 2. R. Windbrake, Vest-Tyskland 3. H. Zawadzka, Polen 4. P. Balan, Romania 4 x 100 m ,8 4.43,8 4.57,5 4.57,6 1. Vest-Tyskland (v-rekord) 48,6 (B. Kruger, M. Mitschka, R. Windbrake, G. Lehmschloter) 2. USA 49,3 3. Frankrike 49,8 4x400m 1. USA 3.59,0 (L. Hutson, S. Phillips, S. B. Banks, B. A Batehel) 2. Vest-Tyskland 4.05,2 3. Polen 4.08,2 Femkamp 1. Nina Ivanova, Sovjet (v-rekord) poeng (100 Fn hekk 14,8 - kule 10,10 - høyde lengde m 2.38,5.) 2. A.E. Reitel, USA N. Lomakina, Sovjet AVLYST LANDSKAMP Fotball-landskampen Norge Danmark i Bergen er avlyst. 30