Kvinnherad kommune - budsjett og økonomiplan Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Transkript

1 Fyikesmannen i Hordaland Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, ovår referanse 2011/ afirl9nherad KOI~3 anse Kvinnherad kommune Rådhuset 5470 Rosendal ivsa shr r iv.ra e tkr ode S 1 3 MAI 2011 ir. Sa beh."-noi Kopi: Kvinnherad kommune - budsjett og økonomiplan Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2011 og økonomiplan , vedteke i kommunestyremøte 16. desember Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Etter 15 i forskrifter om årsbudsjettet skal dette, slik det er vedteke av kommunestyret, liggja føre som eige dokument innan 15. januar. Økonomiske oversyn må vera utarbeidd innan 1. mars i budsjettåret. Etter kommunelova 45 tredje punkt skal innstillinga til årsbudsjettet ha vore ute til offentleg gjennomsyn i minst 14 dagar før handsaming i kommunestyret. Skatteøyret for personlege skattytarar blir redusert frå 12,8 % i 2010 til 11,3 % i Reduksjonen i skatteøyret blir gjort med sikte på å redusera skatteinntektene sin del av samla inntekter. Samla for kommunane svarer dette til ein like stor auke i statleg rammeoverføring. Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kr 290,8 mill i skatt på eige og inntekt for I 2010 var det ein samla skattevekst for kommunane i landet på 6,6 %. Det er no rekna med ein skattereduksjon for kommunane frå 2010 til 2011 med 6,2 %. Pårekna skattereduksjon er knytt til reduksjonen i skatteøyret. Kommunen sitt skattenivå i 2010 var 93,9 % av landsgjennomsnittet. I rammeoverføringa til kommunane er det ei symmetrisk inntektsutjamning. Kommunar med skattenivå over landsgjennomsnittet får eit trekk i 2011 tilsvarande 60 % av differansen mellom eige skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunar med skattenivå under landsgjennomsnittet får kompensasjon i 2011 tilsvarande 60 % av differansen mellom landsgjennomsnittet og eige skattenivå. Kommunar med skattenivå under 90 % av landsgjennomsnittet får også tilleggskompensasjon tilsvarande 35 % av differansen mellom 90 % av landsgjennomsnittet og eige skattenivå. 111/ Statens hus Kommunal og samordningseininga E-post: Kaigaten 9, 5020 Bergen Postboks 7310, 5020 Bergen postmottak@fmho.no Telefon: Telefaks: Internett: Telefaks: Org.nr:

2 .11 Kommunen sine frie inntekter består av ordinær skatt og statleg rammeoverføring, medrekna inntektsutjamning. Frie inntekter er i sum budsjettert til kr 608,6 mill. Det ligg føre ein inntektsprognose basert på innbyggjartal pr og innkomen skatt i Grunnlaget for inntektsutjamninga vil vere innbyggjartal pr For innbyggjartilskot og aldersfordelinga i utgiftsutjamninga er grunnlaget innbyggjartal pr Frie inntekter i prognosen er kr 6,7 mill lågare en budsjettert, tilsvarande om lag 1,1 %. Eigedomsskatt Kommunen har tradisjonelt hatt eigedomsskatt på verk og bruk, men ikkje på andre eigedommar. Frå 2010 vart eigedomsskatten utvida til å gjelde heile kommunen. Satsen er 7 promille, med unntak av for bustaddel av eigedom der satsen etter eigedomsskattelova 12 a er satt til 2 promille. Kommunen har berekna kr. 72 mill i eigedomsskatt, det er kr 1,- mill lågare enn året før. Vidare i økonomiplanperioden har kommunestyret fj erna skatt på bustader (fom 2012). Løns- og prisauke Prisindikatoren for kommunesektoren for 2011 er i statsbudsjettet 2,8 %. Denne består av pårekna lønsvekst med 3,25 % (vekt 0,635) og varekjøp med 2,0 % (vekt 0,365). Avdrag I økonomireglane er det gitt minimumskrav for storleiken på årlege avdrag. Etter kommunelova 50 sjuande ledd kan gjenståande løpetid for kommunen si samla gjeldsbyrde ikkje overstiga den vegde levetida for kommunen sine anleggsmidlar ved det siste årsskiftet. Kommunelova set eit minstekrav til totale låneavdrag for kommunen. Ein hovudregel/tilråding vil vere at årlege låneavdrag som eit minimum må utgjere om lag 3 '/2-4 % av lånegjelda (når formidlingslån og avdrag på slike lån ikkje er rekna med). Kommunen si ordinære lånegjeld ved inngangen til 2011 er etter førebelse KOSTRA-tal kr 967,- mill. (Her er pensjonsforpliktingar tatt ut, men ikkje formidlingslån). Gjeldsauken i 2010 er, som vanleg for kommunen, høg. Det er budsjettert med kr 26,- mill i ordinære avdrag. Det er ei auke frå året før, men dèt er eit resultat av gjeldsauken. Kommunen sine avdrag følgjer ikkje tilrådinga/hovudregelen. Kommunen legg seg på minimumsavdrag etter kommunelova 50, jf. budsjettvedtak i kommunestyret 16. des 2010, pkt 14. Det pålegg kommunen og revisjonen stort ansvar i å sjå til at grensa ikkje vert brote. Det er i alle høve ein forvaltning av gjeld som i kombinasjon med store låneopptak straffar seg i form av stadig høgare finansutgifter. 2

3 Driftsresultat Kommunelova 46 punkt seks legg til grunn at det blir budsjettert med eit driftsresultat som minst er tilstrekkeleg til å dekka renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetjingar (inkl. inndekning av underskot). Paragraf 3 i forskriftene om årsrekneskapen presiserer nærare det driftsrekneskapen og investeringsrekneskapen skal omfatte. Som hovudregel må til dømes ei inntekt og innbetaling som ikkje er ordinær bli ført i investeringsrekneskapen. Frå og med 2010 er det endring i. korleis kommunane kan disponera momsrefusjon frå investeringar. Det vil vere ein overgangsperiode frå 2010 og fram til For budsjettåret 2011 skal minimum 40 % av meirverdiavgiftskompensasjonen frå investeringar bli overført til investeringsrekneskapen. Budsjettforskrifta 5 og rekneskapsforskrifta 3 er endra i samsvar med dette. Denne overføringa til investeringsrekneskapen må bli gjennomført sjølv om ein kommune eventuelt har meirforbruk i årsrekneskapen for det same året eller frå tidlegare år. Det er i administrasjonens forskriftsbaserte utskrift etter budsjettvedtak ("økonomisk oversikt drift") talfesta ei overføring frå drifts- til investeringsrekneskapen på kr 6,5 mill. Denne overføringa skal også dekke krav i forskrift. I "oversikt investering" står eit beløp på kr. 23,2 som "overføringar frå driftsrekneskapen". Denne posten skal vere identisk med "overført investeringsrekneskapen" i driftsoversikta, men er det ikkje. Fylkesmannen finn heller ikkje desse tala eksplisitt i det oppsettet som kommunestyret har hatt til handsaming. Det er tilrådd at ein kommune har eit netto driftsresultat på minst 3 % av brutto driftsinntekter for å setje kommunen i stand til å dekke midlertidig ubalanse på framtidig drift og framtidige investeringar. Kommunen har i budsjettoversikta utarbeid på basis av kommunestyret sitt vedtak satt netto driftsresultat til kr 36,49 mill. Dette er i tråd med tilrådinga. Vidare i økonomiplanen er det vedtatt budsjett med mindreforbruk, men der netto driftsresultat ikkje kjem eintydig fram. Akkumulert underskot og ROBEK Kommunen hadde negativt resultat etter avsetjingar (meirforbruk) i Det blei vedtatt å dekke dette inn over fire år, noko som medførte innmelding i register om betinga godkjenning og kontroll (ROBEK). Da kommunen dekte inn underskotet i samband med rekneskap for 2009 (vedtatt 2010) blei kommunen utmeld av registeret. Investering, lånegjeld og kapitalutgifter Kommunestyret har vedtatt ei samla investeringsramme i 2011 tilsvarande kr 122,29 mill. Reelt er investeringane om lag kr 120,29 mill. Differansen skuldast at kommunen, symptomatisk nok for finansieringsstrategien, reknar alt etter "lånetrong". Differansen er dermed refusjon av forskot (kr -10 mill) og etableringslån (kr 12,- mill) 3

4 Ein gjennomgang av den planen som kommunestyret har hatt til godkjenning (og godkjent) syner kr. 106,49 mill i ordinære investeringar, 13,8 mill i VAR-relaterte investeringar. Dei største investeringane er knytt til fullfinansiering av Sætre skule (kr 40,- mill), Rosendal ungdomskule (kr 30,- mill) og kulturskulesenter Husnes (kr 14,7 mill). Investeringane skal finansierast med lån (92,59 mill) og elles med fond, refusjonar, utbytte og sal av eigedom. I tillegg kjem altså ei ramme på kr 12,- mill for lån til vidare utlån. Det generelle gjeldsnivået for kommunane i landet har auka vesentleg dei seinaste åra, og nivået må no bli vurdert som høgt. Kommunane samla i fylket utanom Bergen har no eit gjeldsnivå pr innbyggjar som ligg om lag 7 prosent høgare enn landsgjennomsnittet (utanom Oslo). Ser vi på gjeld over brutto driftsinntekter, er skilnaden noko mindre. Vi har rekna ordinær langsiktig gjeld pr pr. innbyggjar for kommunane i fylket utanom Bergen til om lag kr ,-, basert på førebelse tal for I dette talet er ikkje pensjonsforplikting medrekna. Det tilsvarande talet for kommunen er kr ,-. Kommunen har store inntekter, og det har sjølvsagt verknad på beteningsevne av gjeld. Ser vi på gjeld over brutto driftsinntekter, er talet for kommunen 101,54 % for For fylket u/bergen og landet u/oslo er tala hhv 86,54 % og 82,66 % (alle tal førebelse KOSTRA-tal for 2010). Dermed må vi si at kommunen har ei gjeld som vekkjer uro, sjølv når vi også legg saman inntekter frå drift og avkastning frå kapital. Oppsummering Dei frie inntektene til kommunen (etter inntekts- og utgiftsutjamning) er budsjetterte noko høgt i høve til siste prognose. Kommunen har svært høg gjeld. Det er ei stor utgift å betene denne. Minimumsavdraga som hjelper på kort sikt, aukar det økonomiske trykket på lang sikt. Lån til VAR er ikkje "rente og avdragsfrie" slik det står i vedtak, sjølv om investeringane normalt kan vere tilnærma sjølvfinansierande. Kommunen har avkastning frå fond, men desse inntektene har vist seg ustabile og kommunen bør ikkje gjere seg avhengig av desse for drift. Det er betre om avkastninga vert sett av og nytta til investeringar. Fokuset på dette er mindre i årets budsjett enn det var i dei første åra etter finanskrisa. Dei i forskrift regulerte budsjettoversikter (sjå vedlegg 1-4 til forskrift om årsbudsjett for kommunar og fylkeskommunar) er ein del av dokumentet som utgjør rådmannens salderte budsjettgrunnlag. Fylkesmannen mottar tilsvarande økonomiske oversikter laga på basis av kommunestyrets vedtak. 4

5 Diverre er dei oversiktene kommunestyret konkret vedtar (sjå t.d. vedtak om budsjett pkt. 1 frå møte 16. des 2010) framleis dei som kommunen har produsert sjølv. I tillegg er det for store differansar (endring over tid) mellom dei forskriftsbaserte oversiktene i saldert budsjettgrunnlag og dei Fylkesmannen mottar. Fylkesmannen krev derfor at kommunen i framtida sørgjer for at dei korrekte oversiktene er meir direkte gjenstand for vedtak. Forskriftas vedlegg følgjer for ordens skuld dette brevet. Når det gjeld økonomiplanen, er det ein føremon, men ikkje eit krav, at også desse har denne forma. Det er vedtatt å redusere eigedomsskatten frå 2012, mens utgifter til drift og finans framleis aukar. Fylkesmannen minner om at det ligg til kommunen å måtte fatte vanskelege avgjerder, for slik å oppretthalde ein ansvarleg økonomiforvaltning samstundes som innbyggjarane har tryggleik for tenester dei har krav på. Kommunen har budsjettert med mindreforbruk. Etter netto driftsresultat skal pålagte og friviljuge avsetningar gi eit budsjett med korkje mindre- eller meirforbruk. Dersom ein kommune har meirforbruk i budsjettet vil den bli registrert i ROBEK. Mindreforbruk medrører ikkje slik reaksjon, men syner at kommunen ikkje har makta å disponere resultatet. Dersom kommunen ønskjer å setje pengar i fond, vert dette gjort før meir- /mindreforbruk i budsjettoppsettet. Standardiserte budsjettoversikter vil lette dette arbeidet. Fylkesmannen treng nokre avklaringar: Kor stor er overføringa frå drifts- til investeringsrekneskapen (les "budsjett"), og oppfyller overføringa regnskapsforskriftas krav til overføring av mva-kompensasjon? Som følgje av punktet over ønskjer Fylkesmannen ein ny oversikt over finansiering av investeringar. Sjølv om det er knytt kommentarar til dei økonomiske oversiktene skal det også vere sagt at budsjettdokumenta, som før, er informative. Mecl;he 2(4-3 Lars Sp cl 1 nheim ass. fylke ann Kopi til: Deloitte Sundgata HAUGESUND Vedlegg: Forskrift om årsbudsjett (for kommunar og fylkeskommunar). vedlegg 1-5 5

6 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 1 av 2 Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue1 2 Ordinært rammetilskudd1 3 Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter2 5 Andre generelle statstilskudd3 6 Sum frie disponible inntekter SUM(L 1 :L5) 7 Renteinntekter og utbytte4 8 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 10 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 Avdrag på lån 12 Netto finansinntekter/-utgifter SUM(L7 :L 11) 13 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 14 Til ubundne avsetninger 15 Til bundne avsetninger5 16 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 17 Bruk av ubundne avsetninger 18 Bruk av bundne avsetninger5 SUM(L11 :L18) 19 Netto avsetninger 20 Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift 22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 23 Merforbruk/mindreforbruk = 0 Budsjett Budsjett Regnskap (år t) (år t-1) (år t-2) L6 + L12 - L19 L20 L22 L21 I noter til driftsbudsjettet skal det redegjøres nærmere for: 1 Grunnlaget for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutjevningen. 2 Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter. 3 Forventede generelle statstilskudd. 4 Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper. 5 Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger. 0 Endret ved forskrift 2 nov 2010 nr (i kraft fra budsjettåret 2011)

7 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 2 av 2 Databasen sist oppdatert 6. mai

8 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm Side 1 av 1 Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Fordelt slik: Her føres opp fordelingen spesifisert i henhold til kommunestyrets/fylkestingets vedtak. Databasen sist oppdatert 6. mai s/www/docrootlfor/sf/kr/tr

9 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 1 av 1 tu)lovdata HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS SØK Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Skriv ut Oversikt Hele forskriften Første Forrige Neste Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet 1Investeringer i anleggsmidler 2Utlån og forskutteringer 3Avdrag på lån 4Avsetninger Budsjett (år t) 5 Arets finansieringsbehov SUM(L1:L4) 6 Finansiert slik: 7Bruk av lånemidler 8Inntekter fra salg av anleggsmidler 9Tilskudd til investeringer 10Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 11Andre inntekter 12 Sum ekstern finansiering SUM(L7:L11) 13Overført fra driftsbudsjettet 14Bruk av avsetninger 15 Sum finansiering SUM(L12:L14) 16 Udekketiudisponert = 0 L5 L15 FørsteFbrrigeNeste Budsjett (år t-1) Regnskap (år t- 2) Databasen sist oppdatert 6. mai

10 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 1 av 1 Lovdata HJEMRESSURSERTJENESTERHJELPLENKEROM LOVDATA KONTAKT OSSSØK Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Skriv ut juk OversiktHele forskriftenførsteforrigeneste Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjettet Til investeringer i anleggsmidler (fra budsjettskjema 2A) Fordelt slik: Her føres opp den nærmere fordeling av «Investeringer i anleggsmidler» på de ulike investeringsrammene/prosjektene spesifisert i henhold til kommunestyrets/fylkestingets vedtak. Databasen sist oppdatert 6. mai

11 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 1 av 2 Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Vedlegg 3 Økonomisk oversikt Drift Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger

12 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 2 av 2 Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 Endret ved forskrifter 10 des 2007 nr (i kraft 1 jan 2010), 2 nov 2010 nr (i kraft fra budsjettåret 2011). Databasen sist oppdatert 6. mai

13 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 1 av 2 Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Vedlegg 4 Økonomisk oversikt Investering Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering

14 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 2 av 2 Udekket/udisponert 0 Endret ved forskrift 10 des 2007 nr (i kraft 1 jan 2010). Databasen sist oppdatert 6. mai s/www/docroot/for/sf/kr/tr

15 /d: FOR :d/ Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskomm... Side 1 av 1 Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Vedlegg 5 Lånefondet Lånefondets bevilgningsbudsjett Lønn inkl, sosiale utgifter Utstyr mv. Låneomkostninger mv. eksterne lån Renteutgifter eksterne lån Sum utgifter (år t) (år t-1) (år t-2) Avdrag på eksterne lån Interne utlån Sum utbetalinger Sum anvendelse av midler Refunderte administrasjonsutgifter og låneomkostninger mv. Refunderte renteutgifter Sum inntekter Nye låneopptak Interne avdrag på utlån Sum innbetalinger Sum anskaffelse av midler Beregnet disponibel beholdning Årets kontantoverskudd Årets kontantunderskudd Databasen sist oppdatert 6. mai