Årsrapport for konsernet 2007

Transkript

1 Årsrapport for konsernet regnskapsår

2 Innhold Hilsen fra styreleder Nøkkeltall Konsern- og selskapsstruktur Personalet Konsern Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning og kontrollkomitéberetning Tema: «Best i klassen også på leasing» Tema: «Verdens beste jobb» Landkreditt Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Tema: «Vil spare bøndene for 15 millioner» Landkreditt Bank AS Styrets beretning Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Revisjonsberetning og kontrollkomitéberetning Tema: «Speiler våre verdier» Tema: «Tidlig ute med privat kraftverk» Landkreditt Forvaltning AS Landkreditt Invest AS Landkreditt Finans AS AS Landkredittgården Tillitsvalgte Ytelser til styremedlemmer og ledende ansatte Nasjonalinnsamlingsfondet for landets oppdyrkning

3 Hilsen fra styreleder Nå kan vi konsentrere all vår oppmerksomhet om det å drive Landkreditt med sine datterselskaper på en best mulig måte. Det forventer vi skal gi oss et skikkelig løft inn i 28 og videre framover. Finansmarkedet er for tida noe turbulent og viser tydelig hvordan utviklingen i en av verdens store økonomier får globale konsekvenser. Usikre boliglån i USA bidrar til at en allerede usikker økonomisk situasjon blir ytterligere forverret og dette skaper usikkerhet i finansielle miljøer verden over, også i Norge. Større usikkerhet innebærer høyere risiko, og dermed høyere pris på kapitalen. Derfor er det akkurat nå dyrere å låne enn det strengt tatt burde være i forhold til styringsrenta til Norges Bank. Landkreditt merker dette godt, når vi skal ut i markedet og fornye obligasjonslån som forfaller. Dermed blir det enda viktigere å skaffe mer innskuddsmidler, som i utgangspunktet er en billigere form for innlån enn obligasjoner. I 27 økte innskuddene våre med 2 mrd og i 28 er målet å øke med 3 mrd kr. Klarer vi det, vil det gi grunnlag både for lavere lånerente og bedre inntjening. Fra 1. januar 28 framstår Landkreditt i ny drakt, med ny konsernstruktur og uten de begrensende konsesjonsvilkår som hindrer videre vekst og utvikling i Landkreditt Bank. Endringene er av formell karakter for å tilfredsstille det lovverk som nå er kommet på plass, og forhåpentligvis vil våre medlemmer og kunder ikke merke noe til disse endringene. Den viktigste prinsipielle forskjellen er at all forretningsvirksomhet som tidligere lå i foreningen Landkreditt, nå er lagt til Landkreditt Bank. Dermed vil også medlemskapet være knyttet opp mot bruk av produkter i banken, nærmere bestemt lån med pant i landbrukseiendom. Vi i Landkreditt er ikke helt som andre banker eller finansforetak. Vi er et samvirkeforetak som er eid av våre låntakere som gjennom å ha lån er medlemmer. Derfor er vår første og viktigste oppgave å være opptatt av kundens nytte av å bruke vår bank. Samtidig skal vi sjølsagt drive selskapet med en inntjening som gir et solid økonomisk grunnlag for videre utvikling og vekst. Vi ønsker å framstå som en offensiv, framtidsretta bank, en bank du kan ha tillit til. Vi kan ikke love de absolutt beste betingelsene hver eneste dag, hvert år. Men vi kan love deg at du over tid vil komme best ut med å ha Landkreditt som din bank og finanspartner. Jeg vil takke alle medlemmer, tillitsvalgte og ansatte for samarbeidet i Med vennlig hilsen Ola Jordhøy

4 Nøkkeltall 27 LANDKREDITT Millioner kroner Forvaltningskapital Årsresultat Egenkapital % Kapitaldekning Utlånsvekst Tapsprosent Misligholdsprosent 21,6-24,76,3 2,43 15,76 4,89,1 2,18 LANDKREDITT BANK AS Millioner kroner Forvaltningskapital Årsresultat Egenkapital % Kapitaldekning Utlånsvekst Innskuddsvekst Innskuddsdekning Tapsprosent Misligholdsprosent 21,21 52,86 62,24 98,53,5 1,6 1,61 32,4 33,34 92,83,5 1,22 LANDKREDITT FORVALTNING AS Millioner kroner Forvaltet kapital Årsresultat Egenkapital

5 Konsern- og selskapsstruktur Landkreditt er en kredittforening, stiftet i Foreningen er morselskap i finanskonsernet Landkreditt. Konsernet inkluderer datterselskapene Landkreditt Bank AS, som frem til 1. januar 28 har vært eiet gjennom Landkreditt Invest AS, Landkreditt Forvaltning AS og Landkredittgården AS samt Landkreditt Finans AS. Som følge av endringer i Finansieringsvirksomhetsloven i 27 omdannes Landkreditt 1. januar 28 til et holdingforetak og vil være definert som et samvirkeforetak av låntakerne. Omdanning av kredittforeningen til holdingforetak, medfører at Landkreditt Bank AS vil eies direkte og Landkreditt Holding AS blir omdannet til ikke-finansforetak under navnet Landkreditt Invest AS. Landkreditt Landkreditt Gården AS Landkreditt Invest AS Landkreditt Bank AS Landkreditt Forvaltning AS Landkreditt Finans AS 4

6 Administrasjonsplan Landkreditt Bank Konsernsjef Adm.sekretær Controller Økonomiavdelingen IKTavdelingen KS/Markedsavdelingen PMavdelingen Næringsavdelingen Regnskap Drift Kundeservice Landbruk Finans Utvikling Marked SMB Depot Personal 5

7 Konsernsjef Oddvar M Nordnes Administrasjonssekretær Inger Neple Controller Trond Solberg Økonomiavdeling Jon Martin Østby IKT-avdeling Ingunn Granaasen KS/Markedsavdeling Arne M Koppen Regnskap Depot Drift Kundeservice Hans Erik Hassel Lars Tore Myklatun Linda Fjellstad Anita Hellerud Trond Jonassen Ellen Hellgren-Hansen Stian Torp Ola Standish Lars Heggernes Erik Ekeberg Morten Amundsen Marianne Baugerud Helen Nordahl Eli Ødegård Øyvind Hestnes Vivian Øverstad Finans Anders Dybdahl Unni Johnsen Per Bjarne Kvande Frøydis Myhrer Eva Hopperstad Personal Siw Farstad Utvikling Astrid Bendiksen Lena Huus-Hanssen Nicolai Stensland Anja Søyland-Lier Anne Asli Marked Hanne Guttormsen Sissel Lillian Broks Mina Sofie Homstvedt 6

8 Personmarked Unn Benco Arntzen Næringsavdelingen Landbruk Ole Andreas Kvilesjø Forvaltning Petter Qvam Lars Johannessen Trond Løvaas Trond-Ole Johnsrud Dagfinn Hopsdal Maj-Britt Kelle Kjetil Mauseth Anne M. Dysterbakken Tom A. Lien Sissel Skistad Ole A. Stubberud Vuong Lu Tommy Lindgren Erling Lüder-Larsen Henning Hansen Pernille Hammett Havaas Linda Helgå Anett Schei Fredrik Skaarer Elisabeth A. Sundt Torbjørn Skjeppe Kristin Ravneberg Finans Arne Oseberg Kenneth Jakobsen Karl Peder Lillebø Herman Eckbo Gamnes Marianne Rudlang Karianne Lundeberg- Pettersen Kristin Almklov Magnussen Carl Blix Christina Flikkeid Synnøve Jamtli Små og mellomstore bedrifter Per Morten Lønn Jeanette Eriksen Bente Irene Skaug Anders Sigstad Karoline Bakli Odd Gunnar Mosen Elise Stette Hans Solbakken Brynjar Østrem Larsen Johnny Johnsen Jan Otto Saggau

9 Landkreditt konsern Styrets årsberetning for 27 8 Landkreditt er en kredittforening, stiftet i Foreningen er morselskap i finans - konsernet Landkreditt. Konsernet har i 27 omfattet Landkreditt Bank AS, eid gjennom Landkreditt Holding AS, Landkreditt Forvaltning AS og AS Landkredittgården. I løpet av året er Landkreditt Finans AS stiftet av banken (56 % eierandel) sammen med Felleskjøpet Agri og Arella. Foreningens formål er å bidra til bedre økonomi for medlemmene og kundene gjennom å tilby gode finansløsninger. 27 er foreningens 92. driftsår. De siste årene har det vært en målsetting å bygge ut virk - somheten til et moderne lands dekkende finanskonsern med internett som hoved - kanal for salg og kundekontakt. På grunn av begrensende konsesjons vilkår for bank - virksomheten, har det i lang tid vært arbeidet med løsninger for å fjerne disse vilkårene. Lover, regler, vedtekter etc. Landkreditt etablerte i 22 Landkreditt Bank AS gjennom en omorganisering av Landkreditt Bolig AS. Konsesjons - vilkårene innebar bl.a. at bankens balanse ikke kunne overstige 5 % av foreningens balanse. Finansdepartementets holdning var at de begrensende vilkårene ikke kunne oppheves så lenge banken ble eid av en operativ kredittforening. Spørsmålet ble i 26 utredet av Banklovkommisjonen og gjennom representant skaps - vedtak i juni 26, sluttet Landkreditt seg i prinsippet til en løsning som innebar en overføring av utlånsvirksomheten til et datterselskap i konsernet. Finansdepartementet fremmet 3. mars 27 i Ot.prp, nr 42 (26-27) forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven. Endringene innebærer at en operativ kredittforening, ved å overføre sin utlånsvirksomhet til et datterselskap i konsernet, kan omorganiseres til et samvirkeforetak av låntakere. Foretaket kan så godkjennes som konsernspiss i finanskonsern i samsvar med reglene for holdingmodellen. Stortinget godkjente lovendringen, som tok til å gjelde fra 1. juli 27. På dette grunnlaget besluttet ekstraordinært representantskapsmøte i foreningen 27. juni 27 å gjennomføre slik omorganisering fra 1. januar 28 og det ble vedtatt nye vedtekter som skulle gjelde fra omorganiseringen. Styret ble gitt fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler med banken og det ble besluttet å tilføre banken nødvendig egenkapital i forbindelse med overføringen av foreningens utlånsvirksomhet til banken. Generalforsamlingen i Landkreditt Holding AS besluttet avvikling av selskapet som mellomliggende holdingselskap og finansforetak, også gjeldende fra 1. januar 28. Selskapet videreføres som Landkreditt Invest AS. Endringene i finansieringsvirksomhetsloven som trådte i kraft 1. juli 27, innebar også at bestemmelsene om at daglig leder/adm.direktør skulle være medlem av styret, ble avviklet og dette ble effektuert gjennom foreningens endring av vedtektene. Stortinget vedtok 29. juni 27 lov om samvirkeforetak. Selv om finanslovgivningen som spesiallovgivning har forrang, inneholder samvirkeloven mange bestemmelser som er viktige også for samvirkeforetak innen finanssektoren. Bl.a. vil foreningens øverste organ nå bli omtalt som årsmøte og det etableres et nytt representantskap som innstillende organ mellom styre og årsmøte. Samvirke skal tydeliggjøre foretaksformen ved å tilføye SA etter navnet. Landkreditt har implementert regelverket i det som gjerne omtales som Basel II og rapporterte første gang kapitaldekning basert på ny beregningsmetodikk for

10 kredittrisiko pr 1. kvartal 27. Bestemmelsene om mer omfattende vurdering av kapitalbehovet i forhold til alle andre typer risiko knyttet til finansforetaksvirksomhet (Pilar 2 / ICAAP) ble implementert til halvårsrapporteringen til Kredittilsynet i august 27. Stortinget har besluttet endringer i allmennaksjeloven med sikte på jevnere representasjon mellom kjønnene i styrende organer. For foreningen gjelder en avtale mellom myndighetene og samvirkeorganisasjonene i tråd med endringene i allmennaksjeloven. Landkreditt har vedtatt som konsernets policy at målsettingen for likestilling skal nås senest i 28. Virksomheten i Landkreditt forurenser ikke det ytre miljø. Virksomheten er lokalisert i Oslo. Produkt og marked Virksomheten i konsernet retter seg både mot personmarkedet og næringsliv. Innen næringsliv er landbruksvirksomhet og annen bygderelatert virksomhet et hovedområde. Gjennom banken tilbys boligfinansiering, betalingsformidling, kort og banksparing. Banken har gjennom ulike prissammenligninger foretatt av dagspresse og fagtidsskrifter, kommet godt ut med god sparerente til publikum og brukskonto med god økonomi. Foreningen har utelukkende hatt pantelån til landbruket som produkt. På grunn av forutsetningen om lovendring og omorganisering av konsernet i løpet av 27, ble alle henvendelser om pantelån allerede fra januar 27 overført til banken. Konsekvensen av dette er at foreningens utlån er redusert fra millioner kroner ved inngangen til året, til millioner kroner ved utgangen av året. Basert på Driftsgranskningene for 26, har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning på oppdrag fra Landkreditt, foretatt en analyse av gjeld, renter og gebyrer i landbruket. Rapporten viser at konsernet Landkreditt har 15 % markedsandel på langsiktig finansiering og ca 2 % markedsandel for driftskreditt. Rapporten viser at det er markert forskjell i økonomisk bidrag ved å velge Landkreditt framfor gjennomsnittet av andre banker. Finansiering og egenkapital Landkreditt finansierer sin utlånsvirksomhet ved å utstede obligasjoner og sertifikater. Som forberedelse til om - organiseringen av konsernet, er innlånet redusert fra 8.37 millioner kroner pr 1. januar til 6.52 millioner kroner 31. desember 27. Av samlet innlån tatt opp etter 1996, er 16 obligasjonslån pålydende millioner kroner børsnoterte. Disse er i samsvar med Finansdepartementets brev av 22.oktober 27 om omorganiseringen av konsernet, pr 1. januar 28 overført til Landkreditt Bank gjennom debitorskifte. Samtidig overføres foreningens utlånsportefølje til banken pr 1. januar 28. Gjenværende innlån i foreningen vil bli avviklet så snart det er praktisk mulig. Av foreningens utlån er ca 2 % fastrentelån, mens de øvrige lånene har flytende rente. Norges Banks styringsrente var pr 1. januar 27 3,5 % og er gjennom året økt til 5,25 %. I tillegg har både kort og lang rente i Norge blitt påvirket av uroen i det internasjonale pengemarkedet. Denne uroen har sitt utspring i flere forhold i USA og verdensøkonomien for øvrig, og har vist seg å få mer langvarig effekt enn det man trodde tidlig på året da de første signalene om uro meldte seg. Konsekvensene er at innlånskostnadene for nye sertifikater og obligasjoner har blitt høyere både som følge av høyere rentenivå og som følge av økt risikomargin. Dette fører tilsvarende til kursfall på eldre innlån og med svingninger i verdien av eventuelle derivater knyttet til innlånet. Datterselskapene Beretning og regnskap for datterselskapene er inntatt i den trykte årsrapporten for konsernet Landkreditt. Foreningen Landkreditt eier alle aksjene i Landkreditt Holding AS som igjen har eid alle aksjene i Landkreditt Bank AS. Fra 28 blir Landkreditt Holding AS videreført som et vanlig aksjeselskap og skifter navn til Landkreditt Invest AS. Landkreditt Bank AS kom i stand som selvbetjeningsbank høsten 22, og 27 er bankens 5. hele driftsår. Aksjekapitalen er ved slutten av året økt til 9 millioner kroner som forberedelse til gjennomføring av omorgani - seringen i 28. Bankens årsoverskudd for 27 etter skatt er 9, millioner kroner. Landkreditt Forvaltning ble overtatt 1. oktober 24 og eies 97,13 % av Landkreditt. Virksomheten har i hovedsak vært rettet mot salg av pensjonsløsninger og salg av fond for vanlig sparing. Både Landkreditt Høyrente og Landkreditt Kina har også i 27 kunnet vise til god avkastning og god rangering i forhold til fond det er naturlig å sammenligne med. Landkreditt Global har som følge av internasjonal uro og svekket dollar noe svakere resultater, men forsvarer fortsatt sin plass i en langsiktig spareportefølje. AS Landkredittgården er heleid av foreningen. Selskapet eier og driver Karl Johans gt 45. Virksomheten viser for 27 et overskudd etter skatt på 8,1 millioner kroner hvorav 7,2 millioner kroner er overført morselskapet som konsernbidrag. Landkreditt Finans AS er etablert i 27 sammen med Felleskjøpet Agri og Arella og 56 % av aksjene eies av 9

11 1 Landkreditt Bank AS. Selskapets formål er objektsfinansiering med leasing som hovedprodukt. Selskapet ventes å komme i drift i første halvår 28. Nasjonalinnsamlingsfondet til landets oppdyrkning er en stiftelse som administreres av styret i Landkreditt. Stiftelsen ble etablert i 1918 og formålet har vært støtte av ulike tiltak innen landbruket. Stiftelsestilsynet har i desember 27 godkjent at stiftelsen avvikles og gjenværende egenkapital tillegges Landkreditts. God selskapsledelse Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse er gjennomført for foreningen som følge av at det vesentligste av våre innlån er notert på Oslo Børs. Anbefalingen er i hele sin form rettet inn mot foretak organisert som aksje - selskap. Flere punkter er derfor lite relevante for foretak som er organisert som selveiende eller samvirker. For samvirkeforetak er kunde og eier en og samme person. Det betyr at eierinteressen mer relateres til hvordan den brukermessige samhandlingen fungerer. Konkurrans e - kraften i leveransen, tilbudt pris, service etc framstår som viktigst for hvordan bedriften oppleves. Samtidig er det en forutsetning og forståelse blant kundene/eierne for at bedriften over tid må generere nok egenkapital til å kunne ivareta foretakets videre vekst og utvikling. God eierstyring ivaretas ved at alle medlemmene i kredittforeningen inviteres til distriktsvise møter hvor virksomheten presenteres og drøftes. Det foretas valg av årsmøterepresentanter. Årsmøtet er foreningens høyeste organ, tilsvarende generalforsamlingen i et aksjeselskap. I tillegg til det formelle årsmøtet som holdes i mars, samles representantene også til et høstmøte hvor styret rapporter om utviklingen i konsernet samt vurderinger knyttet til fremtidsutsiktene. Drøftingene gir føringer for styrets videre arbeid med konsernets utvikling. Landkreditt baserer sin virksomhet på de internasjonale samvirkeprinsippene. Våre etiske retningslinjer forutsetter at alle lover og regler, bransjenormer og god folkeskikk skal etterleves. Det er etablert regler for styrets arbeidsorden, administrasjonens fullmakter, rapporteringsrutiner etc. Anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse peker på at vedtekter og hovedstrategier bør framgå av årsmeldingen. Landkreditt benytter Internett som sin hovedkanal i kommunikasjon med konsernets kunder, herunder foreningens medlemmer. Både årsmelding og annen relevant informasjon er tilgjengelig på vår hjemmeside. Som finansinstitusjon er Landkreditt underlagt myndighetenes kapitaldekningskrav på minimum 8 %. Ved årsskiftet er kapitaldekningen i foreningen 21,6 % og 12,97 % for konsernet. Dette anses godt dekkende for virksomhetens mål, strategier og risikoprofil. Anbefalingene vedrørende utbyttepolitikk og kapitalforhøyelser er ikke relevant for samvirker. Anbefalingen om likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående er ikke relevant for samvirker. Foreningens medlemmer har like rettigheter og plikter og de forretningsmessige relasjonene baseres på rettferdig behandling. Fri omsettelighet av aksjer er ikke relevant. Medlemskap i foreningen er knyttet til at det opptas lån sikret med pant i landbrukseiendom. Medlemskapet opphører når lånet innfris. Anbefalingen om valgkomité er dekket gjennom vanlig organisasjonspraksis i samvirkeforetak og foreningens vedtekter. Oversikt over tillitsvalgte, herunder representantskapets valgkomité, framgår av årsmeldingen. Anbefalingen om bedriftsforsamling etc er dels lite relevant. I forbindelse med omorganiseringen av Landkreditt vil det i samsvar med godkjente vedtekter bli etablert et representantskap som organ mellom årsmøtet og styret. De forhold som berører styremedlemmene, valg, uavhengighet etc er godt ivaretatt gjennom foreningens vedtekter og etablert organisasjonspraksis. Anbefalingen om styrets arbeid er ivaretatt gjennom årsplan for styremøtene, regler for styrets arbeidsorden etc. Styrets evaluering av eget arbeid og kompetanse, rapporter til representantskapets ordfører og valgkomiteen. Anbefalingen vedrørende godtgjørelse til styret er ivaretatt gjennom vedtak i årsmøtet og de prosedyrer som gjelder for valgkomiteens forberedelse av behandlingen av denne type forhold. Godtgjørelse til ledende personell fastsettes av styret og alle ytelser til daglig leder framgår av årsmeldingen. Den del av anbefalingen som omtaler aksjer, opsjoner etc er ikke relevant for samvirker. Oversikt over ytelser er gitt i vedlegg til styrets beretning (side 141). Anbefalingen om informasjon og kommunikasjon anses ivaretatt ved at offentlige regler for hvordan rapportering fra finansforetak skal skje, følges. I tillegg foreligger interne retningslinjer ut over offentlige krav. Selskapets Internettside er vår hovedkanal i forhold til egne kunder og medlemmer.

12 Anbefalingen om overtakelse anses ikke relevant for samvirker. Finansieringsvirksomhetsloven inneholder særlige bestemmelser om eventuell omdanning av kredittforeninger til aksjeselskap. Anbefalingen vedrørende revisor etc anses ivaretatt ut fra vedtektenes bestemmelser og etablert praksis. Finansiell risiko Det er knyttet ulike typer risiki til virksomheten i Landkreditt som forening og konsern. Det er fastsatt rammer som dekker alle typer risiki, og utviklingen følges opp innen den enkelte resultatenhet med rapporter til de respektive styrer. Oppfølging skjer i samarbeide med internrevisor. Til utlån er det knyttet kredittrisiko. Lånene fra foreningen er sikret med pant i fast eiendom. Det er styrets vurdering at kredittrisikoen er lav. Dette bekreftes av gjennomgående lave tap over år. Renterisiko knyttet til våre utlån omfatter utlån etablert etter 1996, idet balanseprinsippet gjelder for eldre utlån. Oppfølging av interne modeller knyttet til renterisiko sikrer god kontroll. Risiko for kurssvingninger på beholdningen av obligasjoner, aksjer og fondsandeler som følge av renteendringer eller andre forhold, ligger innen rammer fastsatt av styret og er vurdert som forsvarlig i forhold til mål om langsiktig risikojustert avkastning. Det er nyttet ulike typer derivater i arbeidet med å balansere risiko. Likviditetsrisiko knyttet til refinansiering av våre innlån er dekket opp gjennom en sammensetning av god spredning i forfallstruktur på innlånene, egenkapitaldisposisjoner og trekkrettigheter. Det er styrets vurdering at likviditets - risikoen er behandlet på en betryggende måte. Personalet Ved utgangen av 27 var det totalt 71 ansatte i konsernet Landkreditt, samt 2 innleide vikarer. Ved forrige årsskifte var det 59 ansatte. Det er i 27 utført 58,2 årsverk mot 55,5 årsverk i 27. Av de ansatte er det 33 kvinner (46 %) og 38 menn (54 %). Gjennomsnittsalderen i konsernet er 42 år. Ved årsskiftet er det 9 personer som tar ut permisjon knyttet til familieforøkelse. Totalt sykefravær for 27 var på 3, % mot 3,1 % året før. Fraværet fordeler seg med 1 %-poeng egenmelding og 2 %-poeng med sykemelding. Det har i arbeidssammenheng ikke forekommet skader eller ulykker som årsak til sykefravær. Som forberedelse til omorganiseringen ble de tillitsvalgte og alle ansatte i foreningen, skriftlig orientert om bakgrunnen for beslutningen og om sine rettigheter i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Alle ansatte aksepterte overflytting av arbeidsgiveransvaret fra Landkreditt til Landkreditt Bank AS. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet i foreningen og konsernet er godt. Styrende organer og likestilling Medlemskapet i foreningen Landkreditt er knyttet til lån med pant i landbrukseiendommer. Ved årsskiftet 27/28 var det medlemmer hvorav kvinner. Medlemmer til Landkreditts årsmøte velges gjennom distriktsvise valg. Distrikter med mer enn 1. medlemmer velger to representanter. Årsmøte består totalt av 21 medlemmer. Årsmøte er foreningens øverste organ og velger bl.a. 4 av 6 medlemmer i styret. De ansatte velger 2 medlemmer. Inntil lovendring og vedtektsendring pr 1. juli 27, var daglig leder fast medlem av styret. Etter endring i finansieringsvirksomhetsloven og vedtektsendring i 27, vil det på ordinært årsmøte i mars 28 bli valgt et representantskap med 15 medlemmer, hvorav 11 velges av årsmøtet og 4 av de ansatte i konsernet. Landkreditts styre består pr 31. desember 27 av 4 menn og 2 kvinner og med 2 kvinner og en mann som varamedlem. Landkreditt deltar i et arbeid som er avtalt mellom myndighetene og samvirkeorganisasjonene med sikte på at balansen mellom kjønnene i styret kan bedres innen fastsatt tidsfrist. Spørsmålet er vektlagt i informasjon til alle valgkomiteene i de ulike organene i foreningen og konsernets selskaper. Resultat og balanse Det er styrets vurdering at grunnlaget for videre drift er meget godt, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Etter omorganisering pr 1. januar 28 vil foreningens utlånsvirksomhet bli overført til Landkreditt Bank og foreningens virksomhet framover vil, som konsernspiss i finanskonsern, være forvaltning av sine eierinteresser. Regnskapet er ført etter de nye reglene i IFRS både for foreningen, Landkreditt Bank og konsernet. Regnskapstall for 26 er omarbeidet i forhold til årsmeldingen i fjor for å være sammenlignbare. For foreningen utgjør netto renteinntekter i 27 51, millioner kroner (59,7 mill kr). Andre driftsinntekter utgjør 17,3 millioner kroner (31,9 mill kr). Driftskostnadene utgjør 53,2 millioner kroner (53, mill kr). Foreningen har netto utgiftsført 1,8 millioner kroner (,5 mill kr) i tap på utlån. 11

13 Foreningens årsresultat etter skatt utgjør 18,3 millioner kroner (38,4 mill. kr). Resultatet foreslås i sin helhet tilført egenkapitalen som i kredittforeningen Landkreditt dermed blir på millioner kroner (1.127 mill. kr). Sum eiendeler i foreningen er millioner kroner (8.756 mill kr). Egenkapitalen er hovedsakelig kjernekapital og kapitaldekningen er beregnet til 21,6 % for foreningen. Samlet for konsernet utgjør netto renteinntekter 128,4 millioner kroner og diverse andre inntekter utgjør 32,8 millioner kroner. Kostnader summerer seg til 129,5 millioner kroner. Etter tapsavsetninger og skatt er konsernets årsresultat 24,3 millioner kroner. Konsernets netto utlån er millioner kroner. Innskudd fra kunder er 6.37 millioner kroner og obligasjons- og sertifikatgjeld tilsvarer 6.52 millioner kroner. Konsernets balanse er millioner og sum egenkapital er millioner kroner. Kapitaldekningen er beregnet til 12,97 %. Styret tilrår årets overskudd disponeres slik: Overført fra reservefond Overført til annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer -22,451 mill kr 4,79 mill kr 18,258 mill kr Takk Styret retter en hjertelig takk til alle ansatte i konsernet, tillitsvalgte, forretningsforbindelser og andre samarbeidspartnere for innsats og engasjement i 27. Oslo, 31. desember februar 28 Styret i LANDKREDITT Ola Jordhøy Styreleder Brita Skallerud Knut A Nordmo Ola Bergsaker Anders Sigstad Maj-Britt Kelle 12

14 Bak fra venstre: Anders Sigstad, Maj-Britt Kelle, Knut A Nordmo, Brita Skallerud. Foran fra venstre: Ola Bergsaker, Ola Jordhøy. 13

15 Resultatregnskap (Hele tusen kroner) Konsern Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med var. avkastning Gebyrer og provisjonsinntekter Gebyrer og provisjonskostnader Netto inntekt på investeringer regnskapsført til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn, m.v. og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på utlån Sum driftskostnader 8,9,1 23, Driftsresultat før skatt Andel resultat tilknyttede selskaper Skattekostnad Årsoverskudd Minoritetsinteressenes andel av resultat Årsoverskudd etter minoritetsinteresser

16 Konsern Balanse (Hele tusen kroner) Eiendeler Note Kontanter, fordringer på sentralbanker ol Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder 12 13,14, Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Aksjer og andeler til virkelig verdi Andre aksjer og andeler Eierinteresser i tilknyttede selskaper Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til virkelig verdi Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Finansielle derivater Annen gjeld Utsatt skatt Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetning for forpliktelser Sum gjeld og forpliktelser 23,24 23,24 11, , Minoritetsinteresser Reservefond Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Poster utenom balansen Andre forpliktelser og betingede forpliktelser 29 Oslo, 31. desember februar 28 Styret i Landkreditt Ola Jordhøy Styreleder Ola Bergsaker Brita Skallerud Knut A Nordmo Anders Sigstad Maj-Britt Kelle Oddvar M Nordnes Konsernsjef 15

17 Kontantstrømoppstilling konsern Noter (Hele tusen kroner) Tilført fra årets virksomhet Verdiendring finansielle instrumeter ført til virkelig verdi Verdiendring renteswapper ført til virkelig verdi Avskrivninger Betalte skatter Endring nedbetalingslån Endring innbetaling/ utbetaling ved omsetning av renteb. papirer Endring finansielle derivater Endring innbetalinger/utbetalinger av innskudd fra kunder Endring innbetalinger/utbetalinger av annen gjeld Endring tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av langsiktig investering i aksjer og andre andeler Salg av langsiktig investering i aksjer og andre andeler Positivt resultat fra tilknyttede selskaper Negativt resultat fra tilknyttede selskaper Salg av varige driftsmidler Kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Opptak av gjeld bokført til virkelig verdi Nedbetaling av gjeld bokført til virkelig verdi Opptak av gjeld ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Nedbetaling av gjeld ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring likvider i året Likviditetsbeholdning 1.1 Likviditetsbeholdning ,22 13,14, ,25 18, ,24 23, Endringer i egenkapital (Hele tusen kroner) Endringer i egenkapital Egenkapital Sum inntekter, kostnader og verdiendringer 26 Oppløsning reservefond 26 Egenkapital Sum inntekter, kostnader og verdiendringer 27 Overføring til minoritetsinteresser Oppløsning reservefond 27 Egenkapital Reservefond Opptjent egenkapital Minoritets interesser Sum Da Landkreditt er en kredittforening deles det ikke ut utbytte.

18 Noter Konsern Alle tall i 1. kr hvis ikke annet er angitt Note 1 Generell informasjon Landkreditt er en kredittforening, stiftet i Foreningen er morselskap i finanskonsernet Landkreditt. Konsernet omfatter Landkreditt Bank AS, Landkreditt Invest AS, Landkreditt Forvaltning AS, Landkreditt Finans AS og AS Landkredittgården. Foreningens formål er å bidra til bedre økonomi for medlemmene og kundene gjennom å tilby gode finansløsninger. De siste årene har det vært en målsetting å bygge ut virksomheten til et moderne finanskonsern med internett som hovedkanal. Landkreditt er registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Karl Johans gate 45, Oslo. Årsregnskapet for konsernet Landkreditt ble behandlet og godkjent av styret 21. februar 28 og offentliggjort samme dag. Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Konsernregnskapet til Landkreditt er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4. (a) Endringer i publiserte standarder med ikrafttredelse i 27 IFRIC 8, Scope of IFRS 2. I henhold til IFRIC 8 skal transaksjoner i forbindelse med utstedelse av egenkapitalinstrumenter, hvor vederlaget er lavere enn virkelig verdi på det utstedte egenkapitalinstrumentet, vurderes i henhold til hvorvidt de omfattes av IFRS 2. Standarden påvirker ikke konsernets konsoliderte regnskap. IFRIC 1, Interim Financial Reporting and Impairment. Standarden tillater ikke at verdifall vedrørende goodwill, egenkapitalinstrumenter og finansielle instrumenter regnskapsført til anskaffelseskost som er innregnet i delårsrapportering kan reverseres ved en senere balansedag. Standarden påvirker ikke konsernets konsoliderte regnskap. 17

19 (b) Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av standarder og fortolkninger: (c) Standarder, fortolkninger og endringer som er trådt i kraft i 27, men som ikke er relevante for konsernet Følgende standarder, endringer og fortolkninger er obligatoriske for årsregnskap som starter 1. januar 27 eller senere, men er vurdert å ikke være relevante for konsernet. IFRS 4, Insurance contracts IFRIC 7, Applying the restatement approach under IAS 29, Financial reporting in hyper-inflationary economies ; og IFRIC 9, Re-assessment of embedded derivatives. (d) Fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Følgene fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernet i årsregnskap som begynner 1. januar 28 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse. IAS 23 (Amendment), Borrowing costs (i kraftredelse fra 1.januar 29). Tillegget til denne standarden er til godkjenning i den Europeiske Union. IAS 23 (Amendment) krever at alle lånekostnader skal balanseføres i den grad de er direkte henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å klargjøre for bruk eller salg) som en del av anskaffelseskost på eiendelen. Gjeldende valgmulighet for umiddelbar innregning som kostnad av slike lånekostnader faller bort. Konsernet vil anvende IAS 23 (Amended) fra 1.januar 29, men konsernet har per i dag ikke kvalifiserende eiendeler, og standarden er således ikke aktuell. IFRS 8 Operating segments (ikrafttredelse fra 1.januar 29). IFRS 8 erstatter IAS 14 og samordner segmentrapportering med kravene i US standarden SFAS 131, Disclosures about segments of an entreprise and related information. Den nye standarden krever at presentert segmentformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Konsernet vil anvende IFRS 8 fra 1. januar 29. Forventet effekt av anvendelse av standarden er til vurdering i konsernledelsen, men det antas at antall segmenter og hvordan segmentene blir rapportert vil endres for å reflektere konsistens med intern rapportering til hovedbeslutningstakere i konsernet. En endring av segmentinformasjonen vil høyst sannsynlig også medføre en reallokering av goodwill på nye identifiserte kontantgenererende enheter. Goodwill allokeres til grupper av kontantgenererende enheter basert på segmentnivå. Ledelsen forventer ikke at anvendelse av standarden vil medføre vesentlige nedskrivning av balanseført goodwill. IFRIC 14, IAS 19 The limit on a defined benefit asset, minimum funding requirements and their interaction (ikrafttredelse fra 1. januar 28). IFRIC 14 gir veiledning for å vurdere verdien som kan innregnes som en eiendel når netto pensjonsforpliktelse er negativ. Fortolkningen forklarer også hvordan verdien av pensjonsmidler eller pensjonsforpliktelser kan påvirkes av krav til minimumsfinansiering som fastsatt i en kontrakt eller av myndigheter. Konsernet vil anvende IFRIC 14 fra 1. januar 28, men standarden forventes ikke å påvirke konsernregnskapet. 2.2 Konsolideringsprinsipper (a) Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Konsernregnskapet omfatter Landkreditt og datterselskapene Landkreditt Bank AS (1 %), AS Landkredittgården (1 %), Landkreditt Forvaltning AS (97 %), Landkreditt Invest AS (1 %) og Landkreditt Finans AS (56 %). Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskapene som inngår i konsernregnskapet. Alle inntekter, kostnader, tap og gevinster som direkte angår ett konsernselskap inntektsføres/belastes dette konsernselskapets regnskap. Felleskostnader belastes det enkelte selskap den andel som vedrører dette selskapets aktiviteter. Konserninterne transaksjoner verdsettes til markedspriser. 18 Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen.

20 Regnskapsprinsipper i datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner og minoritetsinteresser Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser oppstår goodwill. Goodwillen vil være forskjellen mellom vederlaget og andelen av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes. (c) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 2 og 5 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene sammen med andel av ikke resultatførte egenkapitalendringer. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernet kjøper enkelte forsikringsytelser fra Landbruksforsikring. Transaksjonen vurderes å være ubetydelig og eliminering av urealisert fortjeneste i konsernregnskapet er derfor ikke gjort. 2.3 Segmentinformasjon Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester innenfor et avgrenset geografisk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder. 2.4 Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet og alle datterselskaper. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. 2.5 Varige driftsmidler Tomter og bygninger vurderes til kost, med fradrag for etterfølgende avskrivninger på bygninger. Øvrige varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftete deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. En økning i balanseført verdi som følge av revaluering av tomter og bygninger føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat. En nedregulering av tidligere balanseført verdiøkning på samme driftsmiddel føres også direkte i egenkapitalen. Ytterligere nedregulering som følge av revaluering resultatføres. Hvert år overføres differansen mellom avskrivninger basert på driftsmidlenes revaluerte verdi (resultatførte avskrivninger) og avskrivninger basert på driftsmidlenes anskaffelseskost fra revalueringsreserven til opptjent egenkapital. 19

21 Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Bygninger 5 år Maskiner 3-1 år Inventar og utstyr 3-1 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Når revaluerte driftsmidler selges, overføres eventuelt beløp i revalueringsreserven knyttet til driftsmidlet til opptjent egenkapital. 2.6 Immaterielle eiendeler Edb programvare og lisenser Kjøpt edb programvarer og lisenser balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 5 år). Konsernet har en evigvarende lisens for å drive betalingsformidling som vurderes å ha konstant verdi og således ikke nedskrives. Utgifter til utvikling eller vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av konsernet og hvor det er sannsynlig at det vil genereres netto økonomiske fordeler i mer enn ett år, balanseføres som immateriell eiendel. Utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader. 2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid, som for eksempel tomter, avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.8 Finansielle eiendeler Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer samt eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Tap og gevinst inkluderer kun verdiendringer. Renter føres under renteinntekter. (b) Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. 2 Utlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rente-metode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige

22 kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Nedskrivning for tap skal foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Banken avsetter for individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv informasjon på redusert kredittkvalitet i form av redusert betalingsevne eller sikkerhetsverdi etter at lånet har blitt bevilget. Slik informasjon kan være betalingshistorikk, og informasjon om debitors betalingsevne. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Individuelle og gruppevise nedskrivninger resultatføres som tap på utlån. Tap som følge av verdifall på utlån og kreditter bokføres i resultatregnskapet som kredittap i den perioden de oppstår. Tilsvarende bokføres tapet i balansen over en avsetningskonto for kredittap som reduksjon av brutto utlån. Et tap konstateres når boet er oppgjort og kravet ikke kan forfølges rettslig videre. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på oppgjørstidspunkt. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster - netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Renter på tilgjengelig for salg verdipapirer beregnet etter effektiv rente metoden føres over resultatet, under andre inntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når konsernets rett til utbyttet er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. 2.9 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Landkreditt benytter ikke sikringsbokføring ihht IAS 39, men benytter renteswapper til å redusere risikoen knyttet til rentekostnaden. Swap rentene føres mot rentekostnader og verdiendringer føres mot netto inntekt på investeringer til virkelig verdi. 2.1 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med 21

23 maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld Egenkapital Landkreditt er et samvirkeforetak innen finansområdet. Landkreditts formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bankvirksomhet, forsikringsvirksomhet og virksomhet forbundet med dette. Landkreditts overordnede mål er ved forvaltning av egen formue og gjennom egne datterselskap og/eller deltagelse i andre foretak å bidra til bedre økonomi for medlemmene ved å tilby gode finansielle tjenester. Alle som har et lån i Landkreditt eller Landkreditt Bank, sikret med pant i landbrukseiendom, er medlemmer i Landkreditt. I henhold til gjeldende strategiplan skal Landkreditt ha en kapitaldekning på minimum 14 %. Tilsvarende for Landkreditt Bank er 11 %. Det er ikke formulert et minstekrav for konsernet ut over de formelle minimumskrav på 8 %. Omorganiseringen pr 1. januar 28 vil ikke få betydning for konsernets kapitaldekning. Se for øvrig note 27. Innskutt egenkapital (reservefond)består av en andel av tidligere års overskudd knyttet til utlån etter balanseprinsippet. For innlån (obligasjonslån) tatt opp før ble det benyttet balanseprinsipp mellom innlån og utlån. Dette medfører at det er tidsmessig lik rente og nedbetaling på innlån og utlån. Landkreditts margin er medlemstilskuddet som låntakerne innbetalte ved låneopptaket og administrasjonsbidraget som innbetales ved hvert terminforfall. Disse innlånene er sikret ved at Landkreditt har 1. prioritets pant innenfor 6 % i landbrukseiendommer eller landbrukssamvirkeanlegg. I tillegg kommer låntakernes gjensidige ansvar og Landkreditts fond. For innlån tatt opp etter er det ikke fastlagt samsvar mellom innlån og utlån. Dersom reservefondet overstiger 5 % av innlånet i en serie kan det overskytende beløp overføres til eget fond. Denne vurderingen gjennomføres årlig i forbindelse med fastsettelse av årsregnskapet. Se for øvrig note Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etter - følgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Til enkelte lån benyttes fair value option. Dette gjelder fastrentelån som er swappet til flytende rente for å redusere renterisiko. Det eliminerer inkonsistens i måling av forpliktelser og derivater. Disse lånene vurderes til virkelig verdi ved hvert balansetidspunkt. Endringer i virkelig verdi resultatføres. Tap og gevinst inkluderer kun verdiendringer. Renter føres under rentekostnader Utsatt skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte 22 (a) Pensjonsforpliktelser Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en

24 separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på norske 1 års statsobligasjoner justert for at forpliktelsene har opp mot 3 års løpetid. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 1% av verdien av pensjonsmidlene eller 1% av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende tid til pensjonering. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for eventuelle miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen Renteinntekter og kostnader (a) Renteinntekter Renteinntekter og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. Den effektive rente-metode er en metode for kalkulering av amortisert kost av en finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse og av allokering av renteinntekt eller rentekostnad over den relevante periode. Den effektive rente er den renten som diskonterer den estimerte fremtidige kontantstrøm over den forventede levetiden til det finansielle instrumentet. (b) Andre inntekter Gebyr og provisjonsinntekter inntektsføres ved forfall. Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. 23

25 Note 3 Risikostyring 3.1 Risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko samt likviditetsrisiko og forretningsrisiko. Styret i Landkreditt har et uttalt mål om at konsernet skal ha en lav risikoprofil. Konsernets lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. Risikostyringen i Landkreditt og Landkreditt Bank er integrert i konsernets risikostyring. Videre vil risikostyringen i Landkreditt Finans også bli integrert når selskapet er operativt. Styret i Landkreditt fastsetter langsiktige mål og risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. Det foreligger videre fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og delegeres til organisasjonen. Alle videre delegeringer godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Risikorammene vurderes minimum årlig, oftere hvis det oppstår spesielle hendelser. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse for risikobildet til enhver tid. Risikorapporteringen skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen kontrollert av enheter som er uavhengige av de operative enhetene. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres i en egen rapport til styrene i Landkreditt og Landkreditt Bank. Konsernet er ikke underlagt spesielle eksterne kapitalkrav utover generelle minimumskrav for kapitaldekning. Med unntak av reservefondet i morselskapet foreligger det ikke lovmessige hindringer, ut over krav nedfelt i generelle lover og forskrifter, for hurtig overførsel av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskaper. (a) Kredittrisiko Kredittrisiko oppstår ved utlån, i transaksjoner med kontanter, kontantekvivalenter, derivater, innskudd i banker og finansinstitusjoner. Motparter ved derivatkontrakter og finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Utlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Når forfalte ubetalte terminer er eldre enn 51 dager anser Landkreditt og Landkreditt Bank lånet som misligholdt. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall. Det avsettes for individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv informasjon på redusert kredittkvalitet i form av redusert betalingsevne eller sikkerhetsverdi etter at lånet har blitt bevilget. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Nedskrivninger resultatføres som tap på utlån. Nedskrivning på grupper av utlån beregnes på undergrupper av utlån der det foreligger objektiv informasjon som viser at kredittrisikoen har økt etter at kreditten er bevilget, men hvor det ikke er mulig å gjennomgå engasjementer på individuell basis eller informasjonen ikke lar seg spesifisere på engasjementsnivå. Slik informasjon kan være negativ utvikling i sikkerhetsverdier, lønnsomheten i en bransje eller grupper av debitorers betalingsevne. 24 Retningslinjene for investeringer i sertifikater og obligasjoner inneholder rammer for porteføljens samlede durasjon, krav til likviditet, størrelse på eksponering pr motpart i forhold til bankens egenkapital, størrelse på eksponering pr motpart i forhold til motpartens samlede balanse/forvaltningskapital og krav til (uoffisiell) rating foretatt av andre større banker eventuelt meglerforetak. Det er fastsatt rammer som bygger på Kredittilsynets modul for evaluering av risiko som bla inneholder kvantifisering av maksimalt tapspotensiale. Styret mottar månedlige og kvartalsvise rapporter mht investeringer i verdipapirer. Maksimal kredittrisiko for utlån (personmarked og landbruk), sertifikater og obligasjoner og finansielle derivater er de bokførte verdier (se note 13, 17, 23). Sikkerhetsstillelsen er beskrevet i note 13.

26 (b) Markedsrisiko (i) Flytende rente- og fastrenterisiko Konsernets renterisiko oppstår hovedsakelig som følge av posisjon/ beholdning av fastrenteutlån og fastrenteinnskudd til/ fra kunder, investeringer i obligasjoner, obligasjonsgjeld og gjeld til andre finansinstitusjoner med rentebinding. Konsernet reduserer renterisikoen ved hjelp av renteswapper. Gjennom renteswappene inngår konsernet avtale med andre parter om å bytte differansen mellom kontraktens fastrente og flytende rente beløp beregnet i henhold til den avtalte hovedstol. Det kan inngås avtaler om bytting til både fast og flytende rente. Dette gjøres i avtalte intervaller. Det er beregnet at et parallellskift på 1 % økning i det generelle rentenivået vil gi konsernet en gevinst på 6,4 millioner kroner i 27 (4,9 millioner kroner i 26) millioner kroner. Nærmere beskrivelse av renterisikoen fremgår av note 23. (ii) Prisrisiko Konsernet er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som tilgjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Konsernet er ikke utsatt for risiko knyttet til råvarepriser. For å redusere risiko knyttet til investeringer i aksjer har konsernet som policy å diversifisere investeringene. Det er fastsatt rammer som bygger på Kredittilsynets modul for evaluering av risiko som bla inneholder kvantifisering av maksimalt tapspotensiale. Styret mottar månedlige og kvartalsvise rapporter mht investeringer i verdipapirer. Dersom aksjeinvesteringer er klassifisert til virkelig verdi over resultatet vil en eventuell gevinst/tap føre til økt/redusert resultat etter skatt. Dersom aksjeinvesteringen er klassifisert som tilgjengelig for salg vil en eventuell gevinst/tap føre til økning/reduksjon av egenkapitalen. (c) Likviditetsrisiko Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Det er etablert rammer, som bygger på Kredittilsynets modul for likviditetsrisiko mht evaluering av styring og kontroll, for styringen av likviditetsrisikoen som legger til grunn et minimumsnivå for likviditet og hvordan denne skal fordeles på forskjellige instrumenter og motparter for å sikre god spredning. Konsernet har kun innskudd og trekkrettigheter i andre større banker som også har tilgang til likviditet fra markeder utenfor Norge. 3.2 Vurdering av virkelig verdi Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller holdt for handelsformål) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Konsernet bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. For langsiktige forpliktelser benyttes omsetningskurs for det aktuelle instrument eller for et lignende instrument. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes for å fastsette virkelig verdi for øvrige finansielle instrumenter. Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på utlån og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med Konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter. Der det på balansetidspunktet er lenge siden siste omsetning av en obligasjon estimeres virkelig verdi ved å legge et spreadtillegg til markedsrenten på balansetidspunktet. Tillegget i spreaden er ihht markedets oppfatning av risikoen på balansetidspunktet. Alle input til modellen er markedsbaserte. Pr benyttes likningskurser for illikvide obligasjoner. 25

27 Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. 4.1 Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Beregningen av pensjonskostnad og nedskrivning av utlån er til en viss grad preget av skjønn. De viktigste forutsetningene er beskrevet i note 1,13 og 15. Note 5 Segmentinformasjon Segmentinformasjon er definert som virksomhetsområder eller geografiske markeder. Det vurderes ikke å foreligge vesentlige forskjeller i risiko og avkastning på produkter og tjenester imarkedene som er definert som foreningens hovedmarkeder. For uten egen virksomhet har foreningen fire datterselskaper, Landkreditt Bank AS, Landkredittgården AS, Landkreditt Forvaltning AS og Landkreditt Invest AS. Landkreditt Finans AS ble stiftet i 4. kvartal 27. Selskapet er ikke i operativ drift pr Det vurderes å ikke foreligge vesentlige forskjeller i risiko og avkastning på produkter og tjenester i de markedene som er definert som bankens hovedmarkeder. Landkredittgården AS driver utleie av de arealer konsernet ikke benytter i Landkredittgården. Landkreditt Forvaltning AS tilbyr ulike verdipapirfond og innskuddsbaserte pensjonstjenester. Banken opererer i et geografisk avgrenset område og rapportering på geografiske sekundærsegmenter gir lite tilleggsinformasjon. Viktige eiendelsklasser (utlån) er imidlertid fordelt geografisk i egen note, ref note 14 under utlån. 26

28 Note 6 Renteinntekter og rentekostnader Renter ol inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter ol inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter ol inntekter av sertifikater og obligasjoner Sum renteinntekter ol inntekter Renter ol kostnader på utstedte verdipapirer Renter på innskudd fra kunder Andre rentekostnader ol kostnader Sum rentekostnader ol kostnader Note 7 Netto verdiendring og gevinst/-tap på verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/-tap på rentebærende verdipapirer* Netto verdiendring og gevinst/-tap på aksjer og andeler Netto verdiendring og gevinst/-tap på innlån til virkelig verdi** Netto verdiendring på finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/-tap på verdipapirer/omløpsmidler *Spreadutgang har resultert i realisert og urealisert kurstap i 27 på 7,456 mill (). **Spreadutgang har resultert i realisert og urealisert kursgevinst i 27 på 14,783 mill (). Note 8 Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Generelle administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Rentefordel knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte Pantesikret utlån til ansatte i Landkreditt pr. 31. desember 27 utgjør Antall ansatte og årsverk: Antall ansatte Årsverk (inkl. vikarer) , ,5 27

29 Note 9 Ytelser og lån til ledende personer Morselskap: Godtgjørelse til medlemmer av kontrollkomiteen Godtgjørelse til medlemmer av representantskapet Godtgjørelse til valgte medlemmer av styret Godtgjørelse til konsernsjef Styrets medlemmer (med unntak av ansattevalgte medlemmer) og konsernsjef har lån i Landkreditt til ordinære utlånsbetingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen. Styregodtgjørelse fastsettes av ordinært årsmøte for ett år. Konsernsjef har pensjonsalder ved fylte 67 år, men tidligere pensjonering kan tas opp til drøfting. Slutter konsernsjef i stillingen vil det på gitte vilkår kunne utløses etterlønn i ett år. Konsern: Godtgjørelse til revisor - hvorav revisjonshonorar - hvorav konsulenthonorar Se for øvrig vedlegg til styrets beretning. Note 1 Pensjonsforpliktelser Forsikrede fondsbaserte forpliktelser: Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til IAS 19 Pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden behandles selskapets pensjonsordning som en ytelsesplan. Selskapet har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i livsforsikringsselskap. Denne omfatter i alt 58 aktive og 12 pensjonister, og ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av opptjeningsår, lønnsnivå og størrelsen på ytelsen fra Folketrygden. Ved beregning av størrelse på opptjent pensjon er lineært prinsipp benyttet. Usikrede ikke fondsbaserte forpliktelser: 1) AFP fra 62 år med en uttakstilbøyelighet på 5 % inkl. gavepensjon som dekker inntil 66 % av pensjonsgrunnlaget. 2) Pensjon over drift til tidligere administrerende direktør. Avtalen sikrer en total pensjonsutbetaling på 7 % av pensjonsgrunnlaget. Reguleringen utgjør 6,3 %. For nåværende konsernsjef er det avtalt pensjon over drift fra fylte 67 år. Avtalen sikrer en total pensjonsutbetaling på 66 % av pensjonsgrunnlaget. 28

30 Økonomiske forutsetninger pr. 1.1.: Forsikret ordning ,35 % 4,5 % 1,6 % 4,25 % 5,5 % 14,1 % 4,7 % 4,5 % 2, % 4,25 % 5,75 % 14,1 % Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Regulering av pensjoner under utbetaling Regulering av Folketrygdens grunnbeløp Forventet avkastning på fondsmidler Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift 4,7 % 4,5 % 2, % 14,1 % AFP 4,35 % 4,5 % 1,6 % 14,1 % DBO ved periodens begynnelse Årets pensjonsopptjening, Service Cost Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkortning/oppgjør Planendring Aktuarielt tap (gevinst) Overtagelse/oppkjøp AGA av innbetaling pensjonsmidler Pensjonsutbetalinger DBO ved periodens slutt (3 686) (517) (1 64) (2 92) Bevegelser pensjonsmidler Pensjonsmidler ved periodens begynnelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Aktuarielt (tap) gevinst Overtagelse/oppkjøp Innbetalinger Avkortning/oppgjør Pensjonsutbetalinger Pensjonsmidler ved periodens slutt (527) (2 92) Avstemming - balanseført pensjonsforpliktelse Netto pensjonsforpliktelse-overfinansiert (underfinansiert) *) Ikke resultatført implementeringsvirkning Ikke resultatført planendring Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) Balanseført pensjonsforpliktelser inkl AGA *) *) Inkludert AGA med: (26 73) (786) (26 859) (3 222) (2 215) (3 463)

31 ABO ved utgangen av perioden Periodens pensjonskostnader inkl. AGA Årets pensjonsopptjening, Service Cost Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Forventet avkastning på pensjonsmidlene Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført pensjonskostnad (1 29) (1 45) (5) Forutsetninger Amortiseringsfaktor (Forventet gjenstående tjenestetid) Ønsket størrelse på korridor i % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravg.faktor ,2 1, % 14,1 % ,28 1, % 14,1 % Demografiske data Antall yrkesaktive Gj.snittsalder - yrkesaktive Sum lønn Gjennomsnittlig lønn Antall pensjonister , , 15 Pensjonsmidlene er investert i henholdsvis 26 % aksjer, 56 % obligasjoner og pengemarkedsfond og 15 % andre eiendeler. Pensjonsmidlene er i ubetydelig grad investert i obligasjoner utstedt av Landkreditt. 3

32 Note 11 Skattekostnad Årets skattekostnad: Resultat av ordinær drift før skattekostnad Permanente resultatforskjeller Urealisert gevinst verdipapirer Inntekter av eierinteresser Endringer i midlertidige resultatforskjeller Årets skattegrunnlag av ordinær drift Benyttet underskudd til fremføring Betalbar skatt av årets skattegrunnlag ordinær drift, 28 % Betalbar skatt Netto endring utsatt skattefordel Netto endring utsatt skatt For mye avsatt tidligere år Årets skattekostnad Beregning av utsatt skatt: Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret. Konsernet har de senere år hatt positivt skattemessig resultat og forventer også dette i fremtiden. Det er derfor vurdert at utsatt skattefordel har verdi Midlertidige forskjeller knyttet til: Obligasjoner Differanse tidligere år Pensjonsforpliktelser Anleggsmidler Regnskapsmessige avsetninger Godtgjørelse på mottatt utbytte Fremførbart underskudd Netto negative midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel, 28% midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel Verdijustering eiendom Utsatt skatt

33 Note 12 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Sum netto utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Av konsernets bankinnskudd er kr bundne midler. Note 13 Utlån til og fordringer på kunder Konsernet definerer sine hovedmarkedssegmenter til å være landbruk og personmarked. Innen landbruk er hovedvekten av lånene gitt på eiendommer i sentrale områder og sikret innenfor 6 % av godkjent verdigrunnlag. Økt vekt på bostedsverdier medfører positiv verdiutvilking særlig for de eiendommer som ligger i sentrale områder. Innen personmarkedet vurderes kvaliteten på utlånsporteføljen til å være høy. Hovedvekten av utlånene er gitt på basis av sikkerhet i eiendommer som ligger i sentrale strøk der det i vurdering av betjeningsevnen er tatt høyde for en betydelig renteøkning og der de fleste lån er gitt innenfor 6 % av godkjent verdigrunnlag. Bevilgningskriteriene for usikrede lån og kreditter ble strammet noe inn i løpet av 26. Dette forventes å ha positiv betydning for fremtidig tapsutvikling. Landkreditt er en kredittforening med utgangspunkt i samvirkeprinsippet. Dette innebærer at alle låntakere i morselskapet automatisk blir medlemmer og likebehandles mht lånevilkår. Utlånene i konsernet klassifiseres innen følgende grupper: Lån med sikkerhet innen 6 % av forsvarlig takst Lån med sikkerhet mellom 6 % og 8 % av forsvarlig takst Lån med sikkerhet mellom 8 % og 1 % av forsvarlig takst eller annen sikkerhet Lån uten sikkerhet I Landkreditt sikres alle utlån med pant i fast eiendom innenfor maksimalt 8 % av forsvarlig takst. I Landkreditt Bank sikres alle utlån med pant i fast eiendom innenfor maksimalt 1 % av forsvarlig takst eller annen betryggende sikkerhet. I kredittbehandlingen av den enkelte lånesak ligger en grundig vurdering av sikkerhet, låntakers økonomi og betjeningsevne. Gjennom medlemskapet i Finansnæringens Hovedorganisasjon har Landkreditt Bank en avtale som dekker varemottakers garantiansvar i Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket. Ordningen går i korte trekk ut på at innvilget kreditt til landbruket sikres gjennom notifisering av fremtidige produsentoppgjør fra medlemsbedrifter av samvirkeordningen fra 1967 og privatordningen fra Størrelse på limit (kreditten på landbrukskonto) innvilges i forhold til størrelsen på leveransene til ovennevnte bedrifter pr. år. Hovedregel er at limit maksimeres til 4 % av netto overført beløp til bank, inkl. mva. Kredittenes størrelse gjennomgås årlig. Medlemsbedriftenes kausjonsansvar er å anse som en simpel kausjon og begrenses til 5 % av bankens beviselige tap på driftskreditten. Tapsrisikoen i den eksisterende porteføljen vurderes som meget lav. 32

34 Spesifikasjon innen risikogrupper pr : Næringslivkunder: Engasjement % Brutto utlån Potensiell eksponering Individuelle nedskrivninger Maksimal eksponering Utlån innenfor 6 % av forsvarlig takst Utlån innenfor 8 % av forsvarlig takst Utlån utover 8 % av forsvarlig takst Utlån uten sikkerhet Sum næringslivkunder ,3 19,9 4,2,6 1, Personkunder: Engasjement % Brutto utlån Potensiell eksponering Individuelle nedskrivninger Maksimal eksponering Utlån innenfor 6 % av forsvarlig takst Utlån innenfor 8 % av forsvarlig takst Utlån utover 8 % av forsvarlig takst Lån uten sikkerhet Sum personkunder ,6 18,4 1, 4,1 1, Potensiell eksponering er ikke utnyttede trekkrettigheter Opptjente ikke mottatte inntekter: Næringslivkunder Personkunder Sum

35 Note 14 Fordeling av utlån på geografiske områder og viktige næringer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utland Sum % % ,3 22,54 11,44 1,86 5,62 5,78 9,1 2,26 1,59 1,9 5,24 2,54,58 3,23 3,36 2,95 2, 1,33,38,17 1, ,84 22,7 11,48 11,2 4,91 5,8 8,73 2,2 1,6 1,9 5,44 2,35,57 3,36 4,71 3,16 1,83 1,29,33,23 1, Pr : Brutto utlån Potensiell eksponering Misligholdte engasjement Individuelle nedskrivn. Tapsutsatte engasjement Personkunder Næringslivkunder Sum Landbruk Industri Anlegg, kraft, vannforsyn. Vareh., hotell og restaur. Eiendomsdrift Tjenesteytende næringer Øvrige kundegrupper Sum næringslivkunder

36 Pr : Brutto utlån Potensiell eksponering Misligholdte engasjement Individuelle nedskrivn. Tapsutsatte engasjement Personkunder Næringslivkunder Sum Landbruk Industri Anlegg, kraft, vannforsyn. Vareh., hotell- og restaur. Eiendomsdrift Tjenesteytende næringer Øvrige kundegrupper Sum næringslivkunder Engasjementsbeløp med verdifall, mislighold og nedskrivninger fordelt på geografiske områder : Engasjement med verdifall % Mislighold % Nedskrivninger % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utland Sum ,11 5,79 7,52 14,4 9,66 2,4 1,71 1,98,23 1,3 5,46 3,87, 6,28 3,56 17,89 13,33 2,17,61,35 1, ,39 1,93 5,13 23,18 7,72 4,55 2,81 1,8,81 2,4 3,53,9,2 3,89 8,95 3,64 3,72 1,85,16,99 1, ,38 8,58 12,2 18,63 2,78 3,1 2,66 2,71,25 1,41 8,23 6,7, 5,18 4,98 5,98 9,21 3,48,98,46 1, 35

37 Geografisk fordeling basert på medlemskap: Løpende lån Løpende lån Medlemmer Antall lån Restlån Medlemmer Antall lån Restlån Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Note 15 Mislighold og nedskrivninger på utlån Misligholdte lån: Totalt: Brutto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Nedskrivninger på individuelle utlån Netto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Netto mislighold i % av brutto utlån , ,85 Personmarked: Brutto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Nedskrivninger på individuelle utlån Netto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Netto mislighold i % av brutto utlån , ,52 36 Næringslivmarked: Brutto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Nedskrivninger på individuelle utlån Netto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Netto mislighold i % av brutto utlån , ,34 Sum engasjement på alle kunder med lån med forfalte terminer eldre enn 9 dager eller kreditter med overtrekk over 9 dager.

38 27 Lån med forfalte terminer 1-3 dager 1-3 måneder 3-12 måneder >12 måneder Personmarked Næringsliv Totalt Lån med forfalte terminer 1-3 dager 1-3 måneder 3-12 måneder >12 måneder Personmarked Næringsliv Totalt Sum saldo på lånekonti med forfalte terminer. Lån som har forfalt i verdi: Nedskrevne lån Brutto utlån Virkelig verdi av sikkerheter Brutto utlån Virkelig verdi av sikkerheter Personmarked Næringsliv Totalt Endring i individuelle nedskrivninger 27: Totalt Landbruk Personmarked Nedskrivninger på individuelle utlån Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivn. + Økning i individuelle nedskrivninger i perioden + Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden + Periodens amortisering = Individuelle nedskrivninger

39 Endring i individuelle nedskrivninger 26: Totalt Landbruk Personmarked Nedskrivninger på individuelle utlån Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivn. + Økning i individuelle nedskrivninger i perioden + Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden + Periodens amortisering = Individuelle nedskrivninger Endring i nedskrivning på grupper av utlån 27: Totalt Landbruk Personmarked Gruppenedskrivning /- Periodens endringer i nedskrivninger = Gruppenedskrivning Ved gjennomgang av porteføljen er det ikke identifisert faktorer som nødvendiggjør gruppenedskrivninger. Endring i nedskrivning på grupper av utlån 26: Totalt Landbruk Personmarked Gruppenedskrivning /- Periodens endringer i nedskrivninger = Gruppenedskrivning Tap på utlån 27: Totalt Landbruk Personmarked Periodens endring i individuelle nedskrivninger + Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån + Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivn. + Konstaterte tap i perioden uten tidligere individuelle nedskrivn. - Inngang på tidligere konstaterte nedskrivn. + Periodens amortisering Tap på utlån i perioden

40 Tap på utlån 26: Totalt Landbruk Personmarked Periodens endring i individuelle nedskrivninger + Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån + Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivn. + Konstaterte tap i perioden uten tidligere individuelle nedskrivn. - Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger + Periodens amortisering Tap på utlån i perioden Renteinntekter på nedskrevne utlån 27: Totalt Landbruk Personmarked Inntektsførte renter Renteinntekter på nedskrevne utlån 26: Totalt Landbruk Personmarked Inntektsførte renter Note 16 Provisjonsinntekter/kostnader Provisjonsinntekter fra inn- og utlån Provisjonsinntekter fra forvaltningsaktiviteter Sum Provisjonsinntekter Provisjonskostnader fra inn- og utlån Provisjonskostnader fra forvaltningsaktiviteter Sum Provisjonskostnader Note 17 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til virkelig verdi Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Pengemarkedsfond Ansvarlig lånekapital Sum sertifikater og obligasjoner, omløpsmidler Opptjente ikke mottatte inntekter Utviklingen i effektiv rente har gått fra 4,2 % pr til 6,31 % pr Effektiv rente er beregnet ved å ta nominell rente på plasseringer korrigert for periodisering av over-/underkurs.

41 Obligasjoner utstedt/gar. av finansforetak/kommuner Pengemarkedsfond Obligasjoner utstedt av finansforetak, ansvarlige lån Sum Anskaffelseskost Risikokategori 2% 1% 1% Bokført verdi Andel børsnotert 7% n.a. 1% Note 18 Egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi Andeler aksjefond: Bokført verdi Markedsverdi Bokført verdi Markedsverdi Avkastning 27 Landkreditt Aksje Global Landkreditt Kina Landkreditt Norge Sum andeler i aksjefond Ved et fall i det globale aksjemarkedet på 1 % vil verdien av Landkreditts investeringer i aksjefond falle i samme størrelsesorden. Investeringen er hovedsakelig i fond som følger verdensindeksen for aksjer. Underfondet av Landkreditt Aksje Globals midler investeres i aksjer over hele verden, mens verdien av fondsandelene blir beregnet og kvotert daglig i norske kroner. Andelene i Landkreditt Aksje Global vil følgelig stige når verdien av de under liggende valutaene stiger i forhold til norske kroner, og gå ned når verdien av disse valutaene synker i forhold til norske kroner. Valutarisikoen i Landkreditt Kina er knyttet til verdiutviklingen mellom norske kroner og Hong Kong dollar. HK dollar har på sin side et fast vekslingsforhold til kinesiske yuan og amerikanske dollar, og omregnet til norske kroner vil fondets verdi derfor svinge i takt med endringer i USD. Note 19 Egenkapitalinstrumenter tilgjengelig for salg Andeler i kommandittselskap Inntekt kommandittselskap Inntektsført vedrørende tilknyttede selskaper. Aksjer og andeler, anleggsmidler: Tun Media AS Produsentregisteret BA Byfolk Oslo sentrum Bankenes ID-Tjeneste Høgskolen på Jæren BA Bioparken AS Sum aksjer og andeler, anleggsmidler Antall aksjer/ andeler Eierandel 7,68 % 16,67 %,7 % 6,6 % 3,5 %,9 % Anskaffelseskost Børsnotert Nei Nei Nei Nei Nei Nei 4 Verdipapirene er bokført til kostpris da det ikke er omsetning eller et marked for denne type verdipapirer. Det er ikke kjøpt eller solgt aksjer eller andeler i perioden.

42 Note 2 Eierinteresser i tilknyttede selskaper Pr har Landkreditt eierinteresser i følgende tilknyttede selskaper: Selskapets aksjekapital Antall aksjer Pålydende verdi Eierandel i prosent Bokført verdi Landbruksforsikring AS Biovekst AS Sum ,78 31, Merverdi/ mindreverdi Landbruksforsikring AS Biovekst AS Sum Inntektsført i 27 vedrørende tilknyttede selskaper gir totalt 295. Note 21 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Tilgang dette år - Akk. avskrivninger Anskaffelseskost Anskaffelseskost Tilgang dette år Anskaffelseskost Akkumulerte ordinære avskrivninger Årets avskrivninger Akkumulerte ordinære avskrivninger Bokført verdi Avskrivningssatser: % Immaterielle eiendelene består hovedsaklig av lisenser for bruk av programmvare fra AS EDB. Lisensene avskrives over 5 år som er forventet gjennværende avtaleperiode. Evigvarende lisenser er vurdert for nedskrivning. 41

43 Note 22 Varige driftsmidler Maskiner, inventar Faste eiendommer Anskaffelseskost Tilgang dette år - Avgang dette år Anskaffelseskost Akk. ord. avskrivn Årets avskrivninger Akk. ord. avskrivn Bokført verdi Avskrivningssatser: % % Ingen varige driftsmidler er stilt som sikkerhet for gjeld. Note 23 Likviditetsrisiko og renterisiko Spesifikasjon av kontant - strøm fra gjeldsposter fordelt etter forfallstidspunkt: Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Mer enn 5 år Uten forfall Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikater/obligasjoner Annen gjeld/forpliktelser Finansielle derivater Netto likviditetseksponering I gjeld til kredittinstitusjoner er ikke fremtidige renteutbetalinger tatt med. 42

44 Spesifikasjon av hovedposter i balansen gruppert etter reprisingstidspunkt: Fordringer på sentralbanker Innskudd/utlån kredittinst. Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andeler Eierint. i tilknyttede selskaper Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Forskuddsbet./opptj. innt. Sum eiendeler Sertifikater/obligasjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Finansielle derivater Annen gjeld/forpliktelser Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Øvr. ikke bal.førte fin.deriv. Netto renteeksponering Netto renteeksponering i % av forvaltningskapital Netto likviditetseksponering Inntil 1 mnd , mnd , mnd , år , Mer enn 5 år , Uten forfall , Totalt , Rentefølsomhet: Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passivaposter. Konsernselskapene vil da ikke kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Basert på konsernets balanse pr gir et parallelt skift i rentekurven på ett prosentpoeng en samlet renterisiko på 8,948 mill. kr. før skatt. Egenkapitaleffekten blir på 6,44 mill. kr. (4,89 mill. kr). Konsernets portefølje av rentebærende obligasjoner har alle flytende rente og relativt lav renterisiko, men spreadutgangen etter uroen i pengemarkedet har påvirket markedsverdiene negativt. Uroen startet i september og har forsterket seg utover året. Porteføljen er vurdert til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Virkelig verdi for børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kurs på balansetidspunktet. Note 24 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Pålydende Pålydende Innlån vurdert til virkelig verdi Finansiell derivater med positiv virkelig verdi Finansiell derivater med negativ virkelig verdi Innlån vurdert til amortisert kost Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

45 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjoner og andre langsiktige låneopptak Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer For innlån (obligasjonslån) tatt opp før ble det benyttet balanseprinsipp mellom innlån og utlån. Dette medfører at det er tidsmessig lik rente og nedbetaling på innlån og utlån. Landkreditts margin er medlemstilskuddet som låntakerne innbetalte ved låneopptaket og administrasjonsbidraget som innbetales ved hvert terminforfall. Disse innlånene er sikret ved at Landkreditt har 1. prioritets pant innenfor 6 % i landbrukseiendommer eller landbrukssamvirkeanlegg. I tillegg kommer låntakernes gjensidige ansvar og Landkreditts fond. For innlån tatt opp etter er det ikke fastlagt samsvar mellom innlån og utlån. Det er ikke etablert særskilt sikkerhet for disse innlånene, men de har samme prioritet som andre innlån (dog med de begrensninger som inngår i forrige avsnitt) og gjeldsforpliktelser, men skal dekkes før eventuell ansvarlig lånekapital. Pr er den gjennomsnittlige effektive rente på de nye obligasjonslånene 5,9 %. Det er i tillegg inngått avtaler om renteswapper og rentetak/-gulv. Låneopptak fra før obligasjoner: Verdipapirnr Sum obligasjoner Fra dato Til dato Lånetype Annuitet Annuitet Annuitet Serie, put, call Annuitet Gjeldende rentesats 8, % 3,75 % 5,375 % 4,15 % 4,25 % Neste rentereg. n.a Utestående Egenbehold. Netto utest Øvrige låneopptak obligasjoner: * Sum obligasjoner Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag 5,7 % 3, % 5,91 % 5, % 6,11 % 4,14 % 3,57 % 6,11 % 4,64 % 5,86 % 5, % 4,55 % 4, % 6, % 6,4 % 4,9 % n.a. n.a n.a n.a. n.a n.a n.a. n.a n.a * Obligasjonslån med rentetak.

46 Sertifikater: Verdipapirnr Sum sertifikater Fra dato Til dato Nominell rente 5,95 % 6, % Neste rentereg. n.a. n.a. Utestående Egenbehold. Netto utest Virkelig verdi av innlån vurdert til amortisert kost: Virkelig verdi av innlån vurdert til amortisert kost Note 25 Annen gjeld Betalbar skatt Annen gjeld Sum annen gjeld Note 26 Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser

47 Note 27 Kapitaldekning I henhold til gjeldende strategiplan skal Landkreditt ha en kapitaldekning på minimum 14 %. Tilsvarende for Landkreditt Bank er 11 %. Det er ikke formulert minstekrav for konsernet ut over de formelle minimumskrav på 8 %. Landkreditts visjon og forretningside har hovedsakelig vært myntet på å være trendsetter på utlån til landbruket. Tradisjonelt har dette betydd at pantelån til landbruket har vært priset til tilnærmet selsvkost. Avkastning på egenkapitalen har kommet i form av resultater fra andre aktiviteter. Som følge av høy kapitaldekning har konsernet, gjennom prisstrategien mot landbruket, gjennomført en planlagt reduksjon i kapitaldekningen. Etter hvert som kapitaldekningen har nærmet seg de vedtatte minimumsgrenser har fokuset på inntjening blitt styrket. I henhold til vedtatt strategiplan skal konsernet "gjennom lønnsom drift opprettholde en soliditet som gjør det mulig å videreføre samfunnsansvaret overfor norsk landbruk". Videre "legges det til grunn kostnadseffektiv drift og forsiktig vurdering av tilbudt sikkerhet for å bevare konsernet som en solid og pålitelig finansinstitusjon som ivaretar medlemmenes- kundenes-, innskyternes-, investorenes- og de ansattes interesser." Det er styrets oppfatning at balansepostene i konsernet er godt sikret og rustet mot eventuelle tilbakelsag i norsk økonomi enten det påvirker personmarkedet eller norsk landbruk, alternativt begge. Videre er investeringsprofilen i verdipapirer konservativ i form av stramme retningslinjer for investering i aksjer og rentebærende verdipapirer. Det er derfor ikke identifisert konkrete sannsynlige økonomiske hendelser som vil kunne gi betydelig svekkelse av konsernets soliditet. Følgende selskaper er fullt konsolidert i kapitaldekningsberegningen: Landkreditt Landkreditt Bank AS Landkreditt Forvaltning AS Landkreditt Finans AS Landkredittgården AS Landkreditt Invest AS Landbruksforsikring AS Biovekst AS 46

48 : Fordringer på sentralbanker Innskudd i finansinstitusjoner Massemarkedsengasjementer Engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom Engasjementer med pantesikkerhet i næringseiendom Forfalte engasjementer Ikke-balanseførte poster Investeringer i rentebærende verdipapirer Andeler i verdipapirfond Aksjer og andeler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Opptjente ikke mottatte inntekter Finansielle derivater Valutarisiko Risikovektet balanse Operasjonell risiko Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Urealiserte gevinster Urealiserte tap Nedskrivninger Beregningsgrunnlag Kapitaldekning Risikovektede beløp Konsern Landkreditt Landkreditt Bank , , ,21 Opptjent egenkapital Tilleggskapital Fradragsposter Utsatt skattefordel Goodwill og andre immaterielle eindeler Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Urealiserte gevinster Sum fradragposter Tilleggsposter Urealiserte tap Sum tilleggsposter Kjernekapital

49 , ikke justert for Basel II: Fordringer på sentralbanker Innskudd i finansinstitusjoner Brutto utlån til kunder Investeringer i rentebærende verdipapirer Aksjer og andeler Varige driftsmidler Opptjente ikke mottatte inntekter Finansielle derivater Risikovektet balanse Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Nedskrivninger Beregningsgrunnlag Kapitaldekning Risikovektede beløp Konsern Landkreditt Landkreditt Bank , , ,61 Opptjent egenkapital Fradragsposter Utsatt skattefordel Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum fradragposter Kjernekapital Note 28 Reservefond Reservefondene består av en andel av tidligere års overskudd knyttet til utlån etter balanseprinsipp. Dersom reservefondet overstiger 5 % av innlånet i en serie kan det overskytende beløp overføres til eget fond. I samsvar med dette er reservefondene i 27 redusert med innen 1. prioritet. Note 29 Fordeling av garantiansvar Betalingsgarantier Andre garantier Sum garantiansvar Note 3 Nærstående parter 48 Se note 2 Tilknyttede selskaper.

50 49

51 5

52 Best i klassen også på leasing! Jeg håper Landkreditt blir like gode på leasing som de er på bank - best i klassen, smiler Øivind Bogstad. Han benyttet leasing da han kjøpte ny traktor for halvannet år siden. Nå kan Bogstad og andre bruke «landbrukets eget» leasingselskap Landkreditt Finans. Tekst og foto: Håvard Simonsen Med det nye leasingselskapet på plass blir Landkreditt en fullverdig finanspartner. Landkreditt Finans AS ble etablert av Landkreditt Bank, Felleskjøpet Agri og Arne Oseberg senhøsten 27, og vil være operativt fra våren 28. Gjennom Felleskjøpet Agri, som er Norges største leverandør av driftsmidler til landbruket, får Landkreditt Finans tilgang til et landsdekkende salgsapparat. Sterk vekst - Helt siden etableringen av Landkreditt Bank i 22 har det vært etterspørsel etter leasing som finansieringsalternativ. Landkreditt ønsker å fremstå som et fullverdig finanskonsern, og det er en naturlig utvikling at konsernet nå kan tilby leasing som en del av produkt - spekteret, sier adm. direktør Arne Oseberg i Landkreditt Finans. Han understreker at selv om landbruk er et primærmarked, vil Landkreditt Finans tilby leasing til alle. Leasingmarkedet i Norge utgjør på ca. 3 milliarder kroner i året. I landbruket har leasing vokst med 1-15 prosent pr. år og utgjør nå ca. 1,4 milliarder kroner på årsbasis. Det er imidlertid ingen skarp grense mellom landbruk og annen virksomhet fordi mange bønder også driver i andre næringer. Nettopp denne utviklingen har gjort leasing mer interessant blant bønder. - Vi forventer fortsatt vekst i leasingmarkedet, men ikke i samme takt som de siste årene. Innen landbruk ser vi imidlertid fortsatt betydelig vekst, sier Oseberg. Binder ikke kapital - Det viktigste for meg ved å velge leasing var å ikke binde opp kapital og pantegrunnlag, sier Øivind Bogstad som leaset ny traktor gjennom Felleskjøpet Agri høsten 26. Ullensaker-bonden bruker traktoren mest i landbruksdrifta, men den går også noe i vaktmestertjenester. - Jeg tok selv initiativ til leasing i denne handelen. Det var ingen maskinselger eller finansrådgiver som «dyttet» det på meg. Men jeg burde kanskje ha snakket med regnskapsføreren min først, sier han. Bogstad er kunde i Landkreditt Bank, og har følgende oppfordring når banken nå etablerer seg også innen leasing: - Jeg håper Landkreditt blir like gode på leasing som de er på bank - best i klassen! Stor fleksibilitet Leasing er i hovedsak knyttet til kortsiktig finansiering (3-7 år), og benyttes til å finansiere konkrete objekter, som traktorer, treskere, redskaper og biler, som har en annenhåndsverdi. Leasing innebærer leie av objektet, slik at utstyret utgiftsføres i regnskapet med leasingleien inntil objektet er nedbetalt. - Leasing har stor fleksibilitet med hensyn til løsninger og nedbetaling. For mange vil det være et poeng at leasing kan ha en annen nedbetalingsstruktur enn det man oppnår ved å bruke saldoavskrivning. Leasingleie utgiftsføres i sin helhet over leieperioden, som kan være både lang og kort. En av de viktigste fordelene med leasing er at man frigjør driftskapital og får større handlefrihet. Sikkerheten i en leasingavtale er knyttet til eiendomsretten til objektet, og eventuell risiko dekkes inn ved betaling av forskudd eller egenkapital. Det tas ikke pant i gård og grunn, sier Oseberg. Øivind Bogstad i Ullensaker er en av mange bønder som har valgt leasing ved kjøp av landbruksredskap - Leasing har stor fleksibilitet med hensyn til løsninger og nedbetaling, konstaterer adm. direktør Arne Oseberg i Landkreditt Finans. 51

53 Verdens beste jobb - Kan ikke tenke meg en bedre jobb jeg, sier Lars Hulleberg og skuer utover et nybygd grisefjøs på Nes i Hedmark. En strålende utsikt utover Mjøsa over mot domkirkeodden på Hamar er heller ikke å forakte. Av Ole G. Hertzenberg I det nybygde grisehuset har Lars fått seg en framtidsrettet og trivelig arbeidsplass 52 Kredittforeningen Landkreditt var, lenge før banken så dagens lys, en velkjent kredittaktør i mange bygdelag. Men ekteparet Kari Fossum (48) og Lars Hulleberg (48) fra Nes i Hedmark er ikke blant de som har fått Landkreditt inn med morsmelken. Fra oppstarten som for - paktere i 1982 var det Sparebanken Hedmark det handlet om. - Vi ble kunder først i 2, da Landkreditt begynte med driftskreditt, forteller Lars Hulleberg. - Det var vel egentlig Johan Huse, økonomisk rådgiver ved regnskapskjeden Vekstras kontor på Rudshøgda som tipset oss, ser han spørrende på kona. - Huse driver mye med eiendomsoverdragelser i dette området og anbefalte nykomlingen for oss. Det beste tilbudet - Og valget var ikke så vanskelig, Landkreditt hadde rett og slett det beste tilbudet. Betydelig lavere enn Sparebanken Hedmark på den tida, tror det var snakk om nærmere to prosent - poeng. I dag har vi alle våre lån i Landkreditt Bank; mener at vi fikk omtrent én prosent lavere rente på pantelånet enn i konkurrerende bank. - I tillegg irriterte Harry Konterud (daværende sjef i Sparebanken Hedmark) meg noe fryktelig på denne tida. Hvert år sto han fram i media og skrøt av hvor mange penger banken hadde tjent. Det kunne være snakk om flere hundre millioner i overskudd. Samtidig lå han absolutt høyest og dårligst på driftskredittrente. Dette gjorde oss nok ekstra motivert for å gå over til en rimeligere bank, forteller Lars. - I tillegg er det selvsagt viktig å ha god kontakt med banken. Og vi er veldig godt fornøyd med den service vi får. Det er vel bare et par ganger vi har gått om sentralbordet, stort sett ringer vi direkte til vår egen kunderådgiver, Kjetil Mauseth. Han svarer som regel kjapt på alle typer spørsmål. Og er han ikke på plass når vi ringer blir det tatt i mot beskjed og han ringer tilbake så fort han kan. Svettetokter før bygging - Med seks millioner i gjeld, sover dere godt om natta? - Ja, nå begynner det å gjøre monn. Men det var en periode, særlig før vi fikk bestemt oss for å bygge, at det ikke var så greit, forteller Kari. - Det hendte mer en ei natt at jeg kunne våkna dyvåt av svette, legger Lars til. - Det gjorde det jo ikke akkurat bedre at vi grisebønder på denne tida slet med betydelig markedsoverskudd, høy omsetningsavgift og reduserte priser. Samtidig som rentenivået steg, sier Kari. Markedet betyr mer enn rentenivået - Var det markedsproblemene eller rente - stigningen som var verst? - Markedsproblemene, helt klart. Vi var såpass nøkterne i kalkylene at vi hadde tatt høyde for et rentenivå på dagens nivå. Så det kom ikke som noe sjokk. Men en voksende omsetnings - avgift skapte hodebry og usikkerhet.

54 Det er ikke vanskelig å følge dette resonnementet: I løpet av to år har rentenivået økt med om lag to prosent. For familien Fossum/Hulleberg betyr dette omtrent 12 kroner mer i årlige rentekostnader. Markedsoverskuddet førte i en periode til 3 kr i ekstra omsetnings - avgift. Med ca. 12 kg produsert svinekjøtt pr. år ga dette tre ganger så mye, omtrent 36 kroner i tap. Bygge eller slutte? - Men bygging ble det - etter litt tvil? - Ja, skal du være med så må du bare henge på. Valget er å bygge eller å slutte. Så brutalt er det, mener Kari. - Og vi har jo bygd noe hvert år siden vi begynte som forpaktere på Ullinshov i 1989, sier Lars som innrømmer at de i dag tjener gode penger. Det er jo for tiden underskudd av svinekjøtt i markedet. Det betyr at omsetningsavgiften er redusert til et minimum og svinekjøttprisen igjen er på topp. Og det er jo mye artigere å drive da, når butikken går bra. - Og hvis ikke markedet hadde snudd? - Nei, da måtte vi ha utsatt nye byggeprosjekter og ventet litt med vedlikeholdet. Verre er det ikke, forsikrer sindige næsninger. Framsynte bønder - Brukskontoen og sparepengene står fortsatt i Sparebanken Hedmark? - Det stemmer. Når vi har valgt denne løsningen har det både med det praktiske og med historie å gjøre, sier Lars og gir oss en minileksjon i stolt lokalhistorie: - Den bankfilialen du kjørte forbi nede i bakken her er landets eldste sparebank, sier han og peker nedover mot Mjøskanten. Det var bøndene som etablerte denne banken i 185. De samme bøndene stiftet landets eldste korps, Nes Musikkforening i 185 og Nes Sangforening et år senere. Så det er liksom bærebjelkene i bygda vi snakker om her. De forlater du ikke uten videre, understreker 48-åringen som på fritida trakterer kornetten i nettopp Nes Musikkforening. - Dessuten er det jo veldig lettvint for oss da å ha en bank i nærheten, spesielt om høsten da potetplukkerne helst vil ha oppgjør i kontanter. Bare mathvete - Grisen er hovedproduksjonen. Men i tillegg driver dere med hvete? - Ja, mathvete. Bare mathvete, understreker Lars. - Men det hender vel med deg som andre at falltallet ikke holder og du må nøye deg med forhvete? - Siden 1989 har vi levert bare to lass med forhvete. Resten har vært mathvete, slår han fast og innser i samme øyeblikk at dette kan høres ut som skryt. Men sant er det nå visstnok like fullt. Tørket i Mjøsluft Både Kari og Lars er gamle NBU-tevlere. Mens Kari har flere NM-titler i søm og borddekking, er Lars kongepokalvinner i traktorpløying. Det skulle borge for at i alle fall jordarbeidingen blir skikkelig gjort her på gården. - Er det bonden, jorda eller Vår Herre som skal ha hovedæren for slike avlinger? - Kanskje en heldig kombinasjon? Vi har jo god jord og vanning på alt. Dessuten ligger vi sørvendt og solrikt til ned mot Mjøsa. Ellers bruker vi stråforkorter på alt og unngår derved legde. Og vi tresker sjelden seint. Da går det som oftest bra med falltallet, sier han. - Så kjører du sikkert med en solid varmluftstørke? - Nei, men vi har fryktelig mye kaldluft, flirer han. - Kald og god Mjøsluft, det holde i lange baner. Etter morgenstellet smaker det godt med dugurd FAKTA Kari Fossum og Lars Hulleberg. Kari jobber 5% som aktivitør på det lokale bo- og aktivitetssenteret Driver Ullinshov (tidl. Nes Prestegard) og Slåtten på Nes i Ringsaker kommune, Hedmark Tre barn på 15, 18 og 2 år Hovedproduksjon er 75 årspurker i kombinert produksjon som årlig gir en produksjon på ca. 1 6 slaktegris + noe smågris, tilsvarende konsesjongrensen på 2 1 slaktegrisenheter Ominnredet gammelt slaktegrishus på Ullinshov i Restaurerte grisehus på Slåtten i 1997 og bygde så nytt grisehus på samme gard i 27 Dyrker i tillegg 1 da potet + 2 da mathvete Driver utleie av våningshus på Slåtten til feriegjester Årlig totalomsetning på vel 4, millioner kroner Pantelån i Landkreditt Bank: 6, millioner kroner Bevilget driftskreditt i Landkreditt Bank: 1,3 millioner kroner 53

55 Resultatregnskap (Hele tusen kroner) Landkreditt Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 3, Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med var. avkastning 4, Gebyrer og provisjonsinntekter Gebyrer og provisjonskostnader Netto inntekt på investeringer regnskapsført til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter 5 17, Lønn, m.v. og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader 6,7,8,17,28 18,19 17, Tap på utlån Resultat før skatt Skattekostnad Årsoverskudd Overføringer og disponeringer Landkreditt Overført fra reservefond Overført til/-fra annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer

56 Landkreditt Balanse (Hele tusen kroner) Eiendeler Note Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andeler til virkelig verdi Andre aksjer og andeler Eierinteresser i konsernselskaper Eierinteresser i tilknyttede selskaper Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler 1,17 11,12,13,17 14,21 15, ,19 17, Gjeld og egenkapital Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til virkelig verdi Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetning for forpliktelser Sum gjeld og forpliktelser ,17,24 8, Reservefond Opptjent egenkapital Sum egenkapital 26, Sum gjeld og egenkapital Oslo, 31. desember februar 28 Styret i Landkreditt Ola Jordhøy Styreleder Ola Bergsaker Brita Skallerud Knut A. Nordmo Anders Sigstad Maj-Britt Kelle Oddvar M Nordnes Konsernsjef 55

57 Kontantstrømoppstilling Landkreditt (Hele tusen kroner) Tilført fra årets virksomhet Verdiendring finansielle instrumenter ført til virkelig verdi Verdiendring renteswapper ført til virkelig verdi Avskrivninger Betalte skatter Netto utbetalinger av nedbetalingslån Netto innbetaling/ utbetaling ved omsetning av finansielle instrumenter Netto innbetalinger/utbetalinger av innskudd fra kunder Netto innbetalinger/utbetalinger av annen gjeld Endring tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kjøp av andeler i konsernselskaper og tilknyttede selskaper Salg av andeler i konsernselskaper og tilknyttede selskaper Salg av varige driftsmidler Kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Opptak av gjeld bokført til virkelig verdi Nedbetaling av gjeld bokført til virkelig verdi Opptak av gjeld ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Nedbetaling av gjeld ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring likvider i året Likviditetsbeholdning 1.1 Likviditetsbeholdning Endringer i egenkapital Reservefond Opptjent egenkapital Sum Egenkapital Årsoverskudd 26 Oppløsning reservefond Egenkapital Årsoverskudd 27 Oppløsning resevefond 27 Egenkapital Da Landkreditt er en kredittforening deles det ikke ut utbytte. 56

58 Noter Landkreditt Alle tall i 1 kr hvis ikke annet er angitt Note 1 Generell informasjon Landkreditt er en kredittforening, stiftet i Foreningen er morselskap i finanskonsernet Landkreditt. Konsernet omfatter Landkreditt Bank AS, Landkreditt Invest AS, Landkreditt Forvaltning AS, Landkreditt Finans AS og AS Landkredittgården. Foreningens formål er å bidra til bedre økonomi for medlemmene og kundene gjennom å tilby gode finansløsninger. De siste årene har det vært en målsetting å bygge ut virksomheten til et moderne finanskonsern med internett som hovedkanal. Landkreditt er registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Karl Johans gate 45, Oslo. Årsregnskapet for konsernet Landkreditt ble behandlet og godkjent av styret 21. februar 28 og offentliggjort samme dag. SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPER Landkreditt benytter forenklet IFRS ved utarbeidelse av årsregnskapet Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regn - skapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta. Regnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet og datterselskap. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. 1.2 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte Landkreditt, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftete deler resultat føres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Driftsmidler avskrives etter den lineære metode i henhold til forventet utnyttbar levetid, som er: Inventar og utstyr 3-1 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. 57

59 Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Når revaluerte driftsmidler selges, overføres eventuelt beløp i revalueringsreserven knyttet til driftsmidlet til opptjent egenkapital. 1.3 Immaterielle eiendeler Edb programvare og lisenser Kjøpte edb programvarer og lisenser balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 5 år). Utgifter til utvikling eller vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik program vare som eies av Landkreditt og hvor det er sannsynlig at det vil genereres netto økonomiske fordeler i mer enn ett år, balanseføres som immateriell eiendel. Utgifter omfatter personalkostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader. 1.4 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontant strømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere ned skrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 1.5 Finansielle eiendeler Landkreditt klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer samt eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. 58 (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og Landkreditt i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster - netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når Landkreditts rett til utbytte er fastslått. Tap og gevinst inkluderer kun verdiendringer. Renter føres under renteinntekter. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. (b) Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Utlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rente-metode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Når forfalte ubetalte terminer er eldre enn 51 dager anser Landkreditt lånet som misligholdt. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall. Banken avsetter for individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv informasjon på redusert kredittkvalitet i form av redusert betalingsevne eller sikkerhetsverdi etter at lånet har blitt bevilget. Slik informasjon kan være betalingshistorikk, og informasjon om debitors betalingsevne. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanse - ført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Individuelle og gruppevise nedskrivninger resultatføres som tap på utlån.

60 Nedskrivning på grupper av utlån beregnes på undergrupper av utlån der det foreligger objektiv informasjon som viser at kredittrisikoen har økt etter at kreditten er bevilget, men hvor det ikke er mulig å gjennomgå engasjementer på individuell basis eller informasjonen ikke lar seg spesifi sere på engasjementsnivå. Slik informasjon kan være negativ utvikling i sikkerhetsverdier, lønnsomheten i en bransje eller grupper av debitorers betalingsevne. Tap som følge av verdifall på utlån og kreditter bokføres i resultatregnskapet som kredittap i den perioden de oppstår. Tilsvarende bokføres tapet i balansen over en avsetningskonto for kredittap som reduksjon av brutto utlån. Et tap konstateres når boet er oppgjort og kravet ikke kan forfølges rettslig videre. Betalingsgarantier og andre garantier holdes utenfor balansen inntil det foreligger konkrete hendelser som tilsier at garantien skal gjøres gjeldende. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på oppgjørstidspunkt. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og Landkreditt i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Renter på tilgjengelig for salg verdipapirer beregnet etter effektiv rente metoden føres over resultatet, under andre inntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når Landkreditts rett til utbyttet er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. På hver balansedag vurderer Landkreditt om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eien deler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskriv ninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultat-regnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. 1.6 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings instrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Landkreditt benytter ikke sikringsbokføring ihht IAS 39, men benytter renteswapper til å redusere risikoen knyttet til rentekostnaden. Swaprentene føres mot rentekostnader og verdiendringer føres mot netto inntekt på investeringer til virkelig verdi. 1.7 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. 1.8 Finansielle garantier Landkreditt har avgitt garantier til landbruks-, bygge-, og transportsektoren. Garantiene bokføres til virkelig verdi ved inngåelse av avtalen og periodiseres lineært over garantiens løpetid. Senere økning i forpliktelse relatert til garantien bokføres som kostnad. 1.9 Landkreditt er et samvirkeforetak innen finansområdet. Landkreditts formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bankvirksomhet, forsikrings virksomhet og virksomhet forbundet med dette. Landkreditts overordnede mål er ved forvaltning av egen formue og gjennom egne datterselskap og/eller deltagelse i andre foretak å bidra til bedre økonomi 59

61 for medlemmene ved å tilby gode finansielle tjenester. Alle som har et lån i Landkreditt eller Landkreditt Bank, sikret med pant i landbrukseiendom, er medlemmer i Landkreditt. I henhold til gjeldende strategiplan skal Landkreditt ha en kapitaldekning på minimum 14 %. Tilsvarende for Landkreditt Bank er 11 %. Det er ikke formulert et minstekrav for konsernet ut over de formelle minimums krav på 8 %. Omorganiseringen pr 1. januar 28 vil ikke få betydning for konsernets kapitaldekning. Se for øvrig note 27. Reservefond består av en andel av tidligere års overskudd knyttet til utlån etter balanse prinsippet. For innlån (obligasjons - lån) tatt opp før ble det benyttet balanseprinsipp mellom innlån og utlån. Dette medfører at det er tidsmessig lik rente og nedbetaling på innlån og utlån. Landkreditts margin er medlemstilskuddet som låntakerne innbetalte ved låneopptaket og administrasjonsbidraget som innbetales ved hvert terminforfall. Disse innlånene er sikret ved at Landkreditt har 1. prioritets pant innenfor 6 % i landbrukseiendommer eller landbrukssamvirkeanlegg. I tillegg kommer låntakernes gjensidige ansvar og Landkreditts fond. For innlån tatt opp etter er det ikke fastlagt samsvar mellom innlån og utlån. Dersom reservefondet overstiger 5 % av innlånet i en serie kan det overskytende beløp overføres til eget fond. Denne vurderingen gjennomføres årlig i forbindelse med fastsettelse av årsregnskapet. Se for øvrig note Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Til enkelte lån benyttes fair value option. Dette gjelder fastrentelån som er swappet til flytende rente for å redusere renterisiko. Det eliminerer inkonsistens i måling av forpliktelser og derivater. Disse lånene vurderes til virkelig verdi ved hvert balansetidspunkt. Endringer i virkelig verdi resultatføres. Tap og gevinst inkluderer kun verdiendringer. Renter føres under rentekostnader Utsatt skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balanse dagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Landkreditt har ytelsesplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelses planer er nåverdien av de definerte ytelsene på balanse datoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på norske 1 års statsobligasjoner justert for at forpliktelsene har opp mot 3 års løpetid. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 1 % av verdien av pensjonsmidlene eller 1 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende tid til pensjonering. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amorti seres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden Avsetninger Landkreditt regnskapsfører avsetninger for eventuelle miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det

62 eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighets overvekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsyn ligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen Renteinntekter og kostnader (a) Renteinntekter Renteinntekter og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. Den effektive rente-metode er en metode for kalkulering av amortisert kost av en finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse og av allokering av renteinntekt eller rentekostnad over den relevante periode. Den effektive rente er den renten som diskonterer den estimerte fremtidige kontantstrøm over den forventede levetiden til det finansielle instrumentet. (b) Andre inntekter Gebyr og provisjonsinntekter inntektsføres ved forfall. Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved opera sjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leie perioden. RISIKOSTYRING 1.17 Risikofaktorer Landkreditts aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Styret i Landkreditt har et uttalt mål om at foreningen skal ha en lav risikoprofil. Foreningens lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. Risikostyringen i Landkreditt er integrert i konsernets risikostyring. Styret i Landkreditt fastsetter langsiktige mål og risiko profil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. Det foreligger videre fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og delegeres til organisasjonen. Alle videre delegeringer godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Risikorammene vurderes minimum årlig, oftere hvis det oppstår spesielle hendelser. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse for risikobildet til enhver tid. Risikorapporteringen skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risikorapporteringen kontrollert av enheter som er uavhengige av de operative enhetene. Konsernets kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres i en egen rapport til styret i Landkreditt. Landkreditt er ikke underlagt spesielle eksterne kapitalkrav utover generelle minimumskrav for kapitaldekning. (a) Kredittrisiko Kredittrisiko oppstår ved utlån, i transaksjoner med kontanter, kontantekvivalenter, innskudd i banker og finansinstitusjoner. Motparter ved finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Med mindre det foreligger konkrete indikasjoner mht fare for verdifall på utlån til kunder gjennomføres tapsvurderinger kvartalsvis. Alle kunder med låneengasjement over 3. som har ubetalte terminer eldre enn 51 dager og tilsvarende for låneengasjement under 3. og ubetalte terminer eldre enn 9 dager gjennomgås. Alle rapporterte engasjement er gjenstand for vurdering hvorvidt det foreligger indikasjoner på manglende betalingsevne og verdifall som følge av svekket kredittverdighet. I tillegg gjøres en kvartalsvis vurdering av engasjement på separat observasjonsliste. Kvantitativ informasjon om maksimal kreditteksponering, forfalte og nedskrevne lån finnes i note 11, 12 og 13. Retningslinjene for investeringer i sertifikater og obligasjoner inneholder rammer for porteføljens samlede durasjon, krav til likviditet, størrelse på eksponering pr motpart i forhold til bankens egenkapital, størrelse på eksponering pr motpart i 61

63 forhold til motpartens samlede balanse/forvaltningskapital og krav til (uoffisiell) rating foretatt av andre større banker eventuelt meglerforetak. Det er fastsatt rammer som bygger på Kredittilsynets modul for evaluering av risiko som bla inneholder kvantifisering av maksimalt tapspotensiale. Styret mottar månedlige og kvartalsvise rapporter mht investeringer i verdipapirer. (b) Markedsrisiko (i) Flytende rente- og fastrenterisiko Landkreditts renterisiko oppstår hovedsakelig som følge av posisjon/ beholdning av fastrenteutlån og fastrente inn skudd til/ fra kunder, investeringer i obligasjoner, obliga sjonsgjeld og gjeld til andre finansinstitusjoner med rente binding. Det er beregnet at et parallellskift på 1 % endring i det generelle rentenivået vil endre Landkreditts resultat etter skatt med kr. 2, millioner for 27 (4,9 millioner for 26). For ytterliger informasjon om renterisiko og reprisingstidspunkt se note 21. (ii) Prisrisiko Landkreditt er utsatt for prisrisiko i forhold til aksjepriser på investeringer klassifisert i balansen enten som til gjengelig for salg eller som til virkelig verdi over resultatet. Landkreditt er ikke utsatt for risiko knyttet til råvarepriser. For å redusere risiko knyttet til investeringer i aksjer er det policy å diversifisere investeringene. Det er fastsatt rammer som bygger på Kredittilsynets modul for evaluering av risiko som bla inneholder kvantifisering av maksimalt tapspotensiale. Styret mottar månedlige og kvartalsvise rapporter mht investeringer i verdipapirer. Dersom aksjeinvesteringer er klassifisert til virkelig verdi over resultatet vil en eventuell gevinst/tap føre til økt/redusert resultat etter skatt. Dersom aksje investeringen er klassifisert som tilgjengelig for salg vil en eventuell gevinst/tap føre til økning/reduksjon av egenkapitalen. (c) Likviditetsrisiko Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlike holde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Det er etablert rammer, som bygger på Kredittilsynets modul for likviditetsrisiko mht evaluering av styring og kontroll, for styringen av likviditetsrisikoen som legger til grunn et minimumsnivå for likviditet og hvordan denne skal fordeles på forskjellige instrumenter og motparter for å sikre god spredning. Foreningen har kun innskudd og trekkrettigheter i andre større banker som også har tilgang til likviditet fra markeder utenfor Norge. Spesifikasjon av kontantstrøm fra gjeldsposter fordelt etter forfallstidspunkt finne i note Vurdering av virkelig verdi Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjenge lige for salg eller holdt for handelsformål) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansi - elle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Landkreditt bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. For langsiktige forpliktelser benyttes omsetningskurs for det aktuelle instrument eller for et lignende instrument. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes for å fastsette virkelig verdi for øvrige finansielle instrumenter. Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på utlån og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med Landkreditts alternative markeds rente for tilsvarende finansielle instrumenter. Der det på balansetidspunktet er lenge siden siste omsetning av en obligasjon estimeres virkelig verdi ved å legge et spreadtillegg til markedsrenten på balanse tidspunktet. Tillegget i spreaden er ihht markedets opp fatning av risikoen på balansetidspunktet. Alle input til modellen er markedsbaserte. Pr benyttes likningskurser for illikvide obligasjoner. VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Landkreditt utarbeider estimater og gjør antakelser/ forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Beregningen av pensjonskostnad og nedskrivning av utlån er til en viss grad preget av skjønn. De viktigste forutsetningene er beskrevet i note 8 og 13.

64 Note 2 Overgangseffekt IFRS Landkreditt Avstemming av balansen Eiendeler NGAAP Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andeler Eierinteresser i konsernselskaper Eierinteresser i tilknyttede selskaper Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler IFRS effekt IFRS Gjeld og egenkapital NGAAP Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetning for forpliktelser Reservefond Opptjent egenkapital Sum gjeld og egenkapital IFRS effekt IFRS Avstemming av resultatet NGAAP Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre innt. av verdipapirer med variabel avkastning Gebyrer og provisjonsinntekter Gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring på rentebærende papirer Netto verdiendring aksjer og andeler Netto verdiendring finanansielle derivater Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn, m.v. og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Tap på utlån Resultat før skatt Skattekostnad Årsoverskudd IFRS effekt IFRS

65 Avstemming av balansen Eiendeler NGAAP Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andeler Eierinteresser i konsernselskaper Eierinteresser i tilknyttede selskaper Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler IFRS effekt IFRS Gjeld og egenkapital NGAAP Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til virkelig verdi Virkelig verdi på renteswapper og innlån Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetning for forpliktelser Reservefond Opptjent egenkapital Sum gjeld og egenkapital IFRS effekt IFRS Ved overgangen til IFRS er ny åpningsbalanse pr 1. januar 26 utarbeidet for Landkreditt. Det nye regnskapsregelverket påvirker Landkreditt i første rekke ved verdsettelse av aksjer, obligasjoner og finansielle instrumenter. I tillegg endres verdivurderingen av konsern- og tilknyttede selskaper samt varige driftsmidler. Investering i verdipapirer I henhold til NGAAP har Landkreditt vurdert investeringer i obligasjoner og andeler i verdipapirfond etter laveste verdis prinsipp. Ifølge IFRS er disse vurdert til virkelig verdi. Innlån og derivater Ifølge IFRS skal amortisert kost benyttes til å verdsette de finansielle gjeldsposter. Det er imidlertid unntak for finansielle gjeldsposter som vurderes til virkelig verdi bokført over resultatet. Landkreditt vil benytte denne muligheten for en del av innlånene. Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi. Tilknyttede- og konsernselskaper Landkreditt har tidligere benyttet egenkapitalmetoden ved konsolidering i selskapsregnskapet. Ifølge IFRS er det kun kostmetoden som kan benyttes ved konsolidering i selskapsregnskapet. 64 Varige driftsmidler Varige driftsmidler kan vurderes til markedsverdi ved overgangen til IFRS, jfr IFRS 1. Landkreditt har valgt å benytte denne muligheten ved vurdering av eiendom i balansen. Øvrige varige driftsmidler er ikke valgt å oppskrive til markedsverdi på overgangstidspunktet.

66 Endring egenkapital som følge av overgang til IFRS pr 1. januar 26: Endring regnskapsprinsipper aksjer og obligasjoner 5 83 Endring regnskapsprinsipper finansielle instr. og innlån til virkelig verdi Endring verdivurdering knyttet til immaterielle eiendeler Endring verdivurdering tillknyttede- og konsernselskaper Endring verdivurdering varige driftsmidler 742 Sum endringer egenkapital Note 3 Renteinntekter og rentekostnader Renter ol inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter ol inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter ol inntekter av sertifikater og obligasjoner Sum renteinntekter ol inntekter Renter ol kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader ol kostnader Sum rentekostnader ol kostnader Note 4 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andeler Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning

67 Note 5 Netto verdiendring og gevinst-/tap på verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/-tap på rentebærende verdipapirer* Netto verdiendring og gevinst/-tap på aksjer og andeler Netto verdiendring og gevinst/-tap på innlån til virkelig verdi** Netto verdiendring på finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/-tap på verdipapirer/omløpsmidler *Spreadutgang har resultert i realisert og urealisert kurstap i 27 på 5,827 mill (). **Spreadutgang har resultert i realisert og urealisert kursgevinst i 27 på 14,783 mill (). Note 6 Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Generelle administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Rentefordel knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte Pantesikret utlån til ansatte i Landkreditt pr. 31. desember 27 utgjør Antall ansatte og årsverk Antall ansatte Årsverk (inkl. vikarer) 1,1 11, 66

68 Note 7 Ytelser og lån til ledende personer Godtgjørelse til medlemmer av kontrollkomiteen Godtgjørelse til medlemmer av representantskapet Godtgjørelse til medlemmer av styret Godtgjørelse til konsernsjef Styrets medlemmer (med unntak av ansattevalgte medlemmer) og konsernsjef har lån i Landkreditt til ordinære utlånsbetingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen. Styregodtgjørelse fastsettes av ordinært årsmøte for ett år. Konsernsjef har pensjonsalder ved fylte 67 år, men tidligere pensjonering kan tas opp til drøfting. Slutter konsernsjef i stillingen vil det på gitte vilkår kunne utløses etterlønn i ett år. Se for øvrig eget vedlegg til styrets beretning. Godtgjørelse til revisor Godtgjørelse til revisor (inkl.mva) hvorav revisjonshonorar hvorav andre tjenester utenfor revisjonen Note 8 Pensjonsforpliktelser Forsikrede fondsbaserte forpliktelser: Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS 6A Pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden behandles selskapets pensjonsordning som en ytelsesplan. Selskapet har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i livsforsikringsselskap. Denne omfatter i alt 12 aktive og 1 pensjonister, og ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av opptjeningsår, lønnsnivå og størrelsen på ytelsen fra Folketrygden. Ved beregning av størrelse på opptjent pensjon er lineært prinsipp benyttet. I forbindelse med omorganisering i konsernet 1. april 22 ble 24 ansatte overflyttet fra Landkreditt til Landkreditt Bank. Som kompensasjon for pensjonsforpliktelser knyttet til disse ansatte fikk Landkreditt Bank en fordring på Landkreditt på 3.59 kr, basert på aktuarmessige beregninger. I tillegg ble det kostnadsført 1.4 kr. som følge av tidligere estimatavvik knyttet til de ansatte som ble overflyttet. Usikrede ikke fondsbaserte forpliktelser: 1) AFP fra 62 år med en uttakstilbøyelighet på 5 % inkl. gavepensjon som dekker inntil 66 % av pensjonsgrunnlaget. 2) Pensjon over drift til tidligere administrerende direktør. Avtalen sikrer en total pensjonsutbetaling på 7 % av pensjonsgrunnlaget. Reguleringen utgjør 6,3 %. For nåværende konsernsjef er det avtalt pensjon over drift fra fylte 67 år. Avtalen sikrer en total pensjonsutbetaling på 66 % av pensjonsgrunnlaget. 67

69 Netto periodisert pensjonskostnad 27: Forsikret ordning AFP 62 år Usikret ordning Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsene Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad De ansatte i Landkreditt dekker deler av pensjonskostnadene. Totale pensjonskostnader i Landkreditt er Avstemming av pensjonsordningens finansierte status mot beløp i balansen: Forsikret ordning AFP ordning Uforsikret ordning Forsikret ordning AFP ordning Uforsikret ordning Pensjonsforpliktelser (brutto) Pensjonsmidler (markedsverdi) Ikke resultatførte estimatendringer og avvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsmidler (-forpliktelser) Økonomiske forutsetninger pr. 1.1.: Forsikret ordning AFP 26 4,35 % 4,5 % 1,6 % 4,25 % 5,5 % 14,1 % 4,7 % 4,5 % 2, % 4,25 % 5,75 % 14,1 % Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Regulering av pensjoner under utbetaling Regulering av Folketrygdens grunnbeløp Forventet avkastning på fondsmidler Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift 4,7 % 4,5 % 2, % 14,1 % 4,35 % 4,5 % 1,6 % 14,1 % Landkreditt har plikt til å etablere en pensjonsordning. Dette er etablert og i samsvar med kravene i loven. 68

70 Note 9 Skattekostnad Årets skattekostnad: Resultat av ordinær drift før skattekostnad Permanente resultatforskjeller Inntekter av eierinteresser Endringer i midlertidige resultatforskjeller Årets skattegrunnlag Betalbar skatt av årets skattegrunnlag, 28 % Betalbar skatt Netto endring utsatt skattefordel For mye avsatt tidligere år Årets skattekostnad Beregning av utsatt skatt: Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret: Midlertidige forskjeller knyttet til: Obligasjoner og andre verdipapirer Pensjonsforpliktelser Anleggsmidler Andre midlertidige forskjeller Godtgjørelse på mottatt utbytte Fremførbart underskudd Netto negative midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel, 28% midlertidige forskjeller Konsernbidrag med skatteeffekt Utsatt skattefordel Note 1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Av foreningens bankinnskudd er 597 bundne midler. 69

71 Note 11 Utlån til kunder fordelt på risikoklasser Landkreditt er en kredittforening med utgangspunkt i samvirkeprinsippet. Dette innebærer at alle låntakere i morselskapet automatisk blir medlemmer og likebehandles mht lånevilkår. Utlånene i foreningen klassifiseres innen følgende grupper: Lån med sikkerhet innen 6 % av forsvarlig takst Lån med sikkerhet mellom 6 % og 8 % av forsvarlig takst Alle utlån i samme gruppe og med lik rentebindingsperiode prises likt. I Landkreditt sikres alle utlån med pant i fast eiendom innenfor maksimalt 8 % av forsvarlig takst. I kredittbehandlingen av den enkelte lånesak ligger en grundig vurdering av sikkerhet, låntakers økonomi og betjeningsevne. Tapsrisikoen i den eksisterende porteføljen vurderes som meget lav Andel utlån innen 6 % av forsvarlig takst Andel utlån mellom 6 % og 8 % av forsvarlig takst Sum brutto utlån til kunder 94,67 5,33 1, 94,68 5,32 1, Mill kr Andel utlån innen 6 % av forsvarlig takst Andel utlån mellom 6 % og 8 % av forsvarlig takst Sum brutto utlån til kunder 5 377,9 31, 5 678, ,5 399, , Nedbetalingslån Ansvarlig lånekapital Sum brutto utlån til og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån til og fordringer på kunder Spesifikasjon innen risikogrupper pr : Næringslivkunder: Engasjement % Brutto utlån Potensiell eksponering Individuelle nedskrivninger Maksimal eksponering 7 Utlån innenfor 6 % av forsvarlig takst Utlån innenfor 8 % av forsvarlig takst Utlån utover 8 % av forsvarlig takst Sum næringslivkunder ,7 5,3, 1,

72 Personkunder: Engasjement % Potensiell eksponering Individuelle nedskrivninger Maksimal eksponering Utlån innenfor 6 % av forsvarlig takst Utlån innenfor 8 % av forsvarlig takst Utlån utover 8 % av forsvarlig takst Sum personkunder ,,, 1, Brutto utlån Alle utlån i Landkreditt er gitt som nedbetalingslån. For utlån gitt før ble det benyttet balanseprinsipp mellom innlån og utlån. Dette medfører at det er lik rente og nedbetaling tidsmessig både på innlån og utlån. Landkreditts margin er medlemstilskuddet som låntakerne innbetalte ved låneopptaket og administrasjonsbidraget som innbetales ved hvert terminforfall. Ved nyere lån er det ikke fastlagt samsvar mellom innlån og utlån Nedbetalingslån balanseprinsipp Note 12 Fordeling av utlån på geografiske områder og viktige næringer % % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum ,63 2,78 2,96 15,96 6,17 6,27 1,67 2,78 1,54 1,5 6,8 1,96,83 3,65 3,16 4,27 2,24,76,24 1, ,81 18,7 3,88 14,67 6,3 5,78 1,32 2,49 2,5 1,11 6,59 1,97,75 3,79 5,66 4,12 1,97 1,9,23 1, 71

73 Brutto utlån fordelt på viktige næringer: Brutto utlån 27 Brutto utlån 26 Misligholdte utlån 27 Misligholdte utlån 26 Individuelle nedskr. 27 Individuelle nedskr. 26 Bolig Landbruk Industri og bergverk Kraft og vannforsyning Varehandel, hotel, rest. Eiendomsdrift Tjenesteytende næringer Øvrige kundegrupper Brutto utlån, medlemmer Note 13 Tap på utlån Misligholdte lån: Før nedskrivninger: Totale misligholdte utlån eldre enn 9 dager Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Endring i individuelle nedskrivninger: Individuelle nedskrivninger på utlån Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger + Økning i individuelle nedskrivninger i perioden + Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden + Periodens amortisering = Individuelle nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån: Gruppenedskrivning /- Periodens endringer i nedskrivninger = Gruppenedskrivning

74 Tap på utlån: Periodens endring i individuelle nedskrivninger + Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån + Konstaterte tap i perioden med tidligere individuell nedskrivning + Konstaterte tap i perioden uten tidligere indivduelle nedskrivning - Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger + Periodens amortisering Tap på utlån i perioden Lån med forfalte terminer 1-3 dgr 1-3 mnd 3-12 mnd >12 mnd Personmarked Næringslivmarked Totalt Lån med forfalte terminer 1-3 dgr 1-3 mnd 3-12 mnd >12 mnd Personmarked Næringslivmarked Totalt Lån som har forfalt i verdi: Nedskrevne lån Brutto utlån 27 Virkelig verdi av sikkerheter Brutto utlån 26 Virkelig verdi av sikkerheter Personmarked Næringslivmarked Totalt Landkreditt definerer sitt hovedmarkedssegment til å være landbruk. Innen landbruk er hovedvekten av lånene gitt til eiendommer i sentrale områder og sikret innen 6 % av godkjent verdigrunnlag. Økt vekt på bostedsverdier medfører positiv verdiutvilking særlig for de eiendommer som ligger i sentrale områder. Det forventes ingen negative endringer i tapsutsiktene for dette markedssegmentet. 73

75 Note 14 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Pengemarkedsfond Ansvarlig lånekapital Sum sertifikater og obligasjoner, omløpsmidler Utviklingen i effektiv rente har gått fra 4,4 % pr til 6,45 % pr Effektiv rente er beregnet ved å ta nominell rente på plasseringer korrigert for periodisering av over-/underkurs. Risikokategori Anskaffelseskost Bokført verdi Andel børsnotert Obligasjoner utstedt/gar. av finansforetak/kommuner Obligasjoner utstedt av finansforetak, ansvarlige lån Sum 2 % 1 % % 1 % Andeler pengemarkedsfond: Balanseført verdi Avkastning 27 Balanseført verdi Landkreditt Høyrente Note 15 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Andeler i ansvarlige selskap Aksjer, andeler, grunnfondsbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipap. med var. avkastning Aksjer og andeler, anleggsmidler: Antall aksjer/ andeler Børsnotert Eierandel % Balanseført verdi Anskaffelseskost Tun Media AS Produsentregisteret BA 1 Høgskolen på Jæren BA 5 Bioparken AS 3 Sum aksjer og andeler, anleggsmidler 7,68 % 16,67 % 3,5 %,9 % Nei Nei Nei Nei 74

76 Andeler aksjefond: Bokført verdi Markedsverdi Bokført verdi Markedsverdi Avkastning 27 Landkreditt Aksje Global Landkreditt Kina Landkreditt Norge Sum andeler i aksjefond Note 16 Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttede selskaper Pr har Landkreditt følgende datterselskaper: Landkreditt Invest AS (1%) Landkreditt Bank AS (5 %) Landkreditt Forvaltning AS (97,13%) AS Landkredittgården (1%) Sum Anskaffelses kost Bokført verdi Alle selskapene har følgende forretningsadresse: Postboks 1824 Vika 123 Oslo Pr har Landkreditt følgende tilknyttede selskaper: Selskapets aksjekapital Antall aksjer Pålydende verdi Eierandel i prosent Egenkap Bokført verdi Resultat 27 Nedskrivn. 27 Landbruksforsikring AS Biovekst AS Sum ,78 31, Landkreditt har i 27 mottatt kr 295 i utbytte på investering i Landbruksforsikring AS. Landkreditt eier i tillegg 2 mill. kr. i et ansvarlig lån i Landbruksforsikring, klassifisert som utlån i balansen. Forretningsadresse Landbruksforsikring: Karl Johans gate Oslo Forretningsadrdresse Biovekst: Frederik A. Dalhsvei 2 Bioparken, Ås 75

77 Note 17 Konserninterne transaksjoner og mellomværender Landkreditt er morselskap i Landkredittkonsernet. Andre selskaper som inngår er Landkreditt Bank, Landkreditt Finans, Landkreditt forvaltning, Landkreditt Invest og Landkredittgården. I morselskapets resultatregnskap inngår følgende mellomværender med datterselskaper: Renteinntekter ol inntekter Rentekost. ol kostnader Andre driftsinntekter Andre driftskostnader I morselskapets balanse inngår følgende mellomværender med datterselskaper: Nedbetalingslån Konsernbidrag Opptjente ikke mott. innt. Utlån kredittinstitusjoner Note 18 Varige driftsmidler Maskiner og inventar Bygninger og annen fast eiendom Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang dette år - Avgang dette år Anskaffelseskost Akk. ord. avskrivn Akk. ord. avskrivn avgang + Årets avskrivninger Akk. ord. avskrivn Bokført verdi Avskrivningssatser: Maskiner inventar % Immaterielle eiendeler % 76 Landkreditt leaser 1 bil. Kostnader i 27 var 46. Avtalen løper til Landkreditt leier kontorlokaler av Landkredittgården. Avtalen løper frem til 1. januar 21, med rett til forlengelse.

78 Note 19 Investeringer i og salg av anleggsmidler Investeringer Salg 373 Note 2 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte kostnader/opptjente ikke mottatte inntekter Note 21 Likviditetsrisiko Spesifikasjon av kontantstrøm fra gjeldsposter fordelt etter forfallstidspunkt: Inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 12 mnd 1 5 år Mer enn 5 år Uten forfall Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner Sertifikater/obligasjoner Annen gjeld/forpliktelser Finansielle derivater Netto likviditetseksponering I gjeld til kredittinstitusjoner er ikke fremtidige renteutbetalinger tatt med. 77

79 Spesifikasjon av hovedposter i balansen gruppert etter reprisingstidspunkt: Inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 12 mnd 1 5 år Mer enn 5 år Uten forfall Totalt Innskudd/utlån kredittinst Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andeler Eierint. i konsernselskaper Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Forskuddsbet./opptj. innt. 214 Sum eiendeler Sertifikater/obligasjoner Annen gjeld/forpliktelser Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Øvr. ikke bal.førte fin.deriv. 15 Netto renteeksponering Netto renteeksponering i % av forvaltningskapital 45, , , , , , , Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passivaposter. Foreningen vil da ikke kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Basert på foreningens balanse pr gir et parallelt skift i rentekurven på ett prosentpoeng en samlet renterisiko på 2,3 mill. kr. før skatt. Egenkapitaleffekten blir på 1,66 mill. kr. Markedsverdien på porteføljen av sertifikater og obligasjoner vil ved en tilsvarende endring bli endret med ca 1,3 mill. kr. En negativ utvikling av markedsverdien på denne porteføljen vil gi en umiddelbar effekt regnskapsmessig. Landkreditts portefølje av rentebærende obligasjoner har alle flytende rente og relativt lav renterisiko, men spreadutgangen etter uroen i pengemarkedet har påvirket markedsverdiene negativt. Uroen startet i september og har forsterket seg utover året. Porteføljen er vurdert til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Virkelig verdi for børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kurs på balansetidspunktet. For unoterte verdipapirer er det benyttet verdsettelsesteknikker som bygger på siste emisjonskurs, omsetningsverdier Landkreditt har kunnskap om for selskapet det er investert i eller sammenlignbare selskaper og diskonterte kontantstrømmer. Spreadutgangen er således inkludert i markedsverdiene. Pr er ligningskurser benyttet som virkelig verdi. Spreadutgangen har resultert i et realisert og urealisert kurstap på ca 5,8 mill. kr. Note 22 Valutarisiko Landkreditt har valutarisiko knyttet til investeringer i Landkreditt Aksje Global og Landkreditt Kina. Ut over dette tar ikke Landkreditt posisjoner i valuta. Note 23 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjoner og andre langsiktige låneopptak Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (nominell verdi) Herav låneopptak balanseprinsipp

80 For innlån (obligasjonslån) tatt opp før ble det benyttet balanseprinsipp mellom innlån og utlån. Dette medfører at det er tidsmessig lik rente og nedbetaling på innlån og utlån. Landkreditts margin er medlemstilskuddet som låntakerne innbetalte ved låneopptaket og administrasjonsbidraget som innbetales ved hvert terminforfall. Disse innlånene er sikret ved at Landkreditt har 1. prioritets pant innenfor 6 % i landbrukseiendommer eller landbrukssamvirkeanlegg. I tillegg kommer låntakernes gjensidige ansvar og Landkreditts fond. For innlån tatt opp etter er det ikke fastlagt samsvar mellom innlån og utlån. Det er ikke etablert særskilt sikkerhet for disse innlånene, men de har samme prioritet som andre innlån (dog med de begrensninger som inngår i forrige avsnitt) og gjeldsforpliktelser, men skal dekkes før eventuell ansvarlig lånekapital. Pr er den gjennomsnittlige effektive rente på de nye obligasjonslånene 5,9 %. Det er i tillegg inngått avtaler om renteswapper og rentetak/-gulv. Låneopptak fra før : Obligasjoner: Verdipapir nr Sum obligasjoner Fra dato Til dato Lånetype Annuitet Annuitet Annuitet Serie, put, call Annuitet Gjeldende rentesats 8, % 3,75 % 5,375 % 4,15 % 4,25 % Neste rentereg. n.a Utestående Egenbeholdn. Netto utest Øvrige låneopptak: Obligasjoner: Verdipapir nr * Sum obligasjoner Fra dato Til dato Lånetype Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Uten avdrag Gjeldende rentesats 5,7 % 3, % 5,91 % 5, % 6,11 % 4,14 % 3,57 % 6,11 % 4,64 % 5,86 % 5, % 4,55 % 4, % 6, % 6,4 % 4,9 % Neste rentereg. n.a. n.a n.a n.a. n.a n.a n.a. n.a n.a. Utestående Egenbeholdn Netto utest *Obligasjonslån med rentetak. 79

81 Sertifikater: Verdipapir nr. Fra dato Til dato Nominell rente Neste rentereg. Utestående Egenbeholdning Netto utest Sum sertifikater ,95 % 6, % n.a. n.a Finansielle derivater Landkreditt benytter rentebytteavtaler på enkelte av innlånene. Rentebytteavtalene er benyttet for å rentesikre Landkreditts utlån. Renten på enkelte rentebytteavtaler er eventuelt sikret ved et rentetak og/eller gulv. Nom. beløp Markedsverdi Nom. beløp Markedsverdi Renterelaterte derivater, kredittvirksomhet Sum derivater For renterelaterte derivater er nominelt beløp lik pålydende beløp. Renteinntekter og kostnader er nettoført i resultatregnskapet. Virkelig verdi av innlån vurdert til amortisert kost: Virkelig verdi av innlån vurdert til amortisert kost Forfallsstruktur gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer: Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsavslutning Gjeld som har kortere løpetid Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Note 24 Annen gjeld Formueskatt Annen gjeld Sum annen gjeld

82 Note 25 Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Note 26 Egenkapital Reservefond 1. prioritet Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Reservefondene består av en andel av tidligere års overskudd knyttet til utlån etter balanseprinsipp. Dersom reservefondet overstiger 5 % av innlånet i en serie kan det overskytende beløp overføres til eget fond. I samsvar med dette er reservefondene i 27 redusert med innen 1. prioritet. Se også note 23. Note 27 Kapitaldekning Bokført egenkapital Korrigering for immaterielle eiendeler Kjernekapital Fradrags- / tilleggsposter Sum ansvarlig kapital Kapitaldekning ,6 % ,76 81

83 Spesifikasjon av risikovektet balanse: Risikovektet balanse Eiendeler utenom handelsporteføljen: Kontanter og fordr. på kredittinstitusjoner Utlån Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andeler Øvrige eiendelsposter Sum eiend. utenom handelsporteføljen % % 2 % % % % % % Eiendeler som inngår i handelsporteføljen: Aksjer og andeler Sum eiend. som inngår i handelsportef.: Poster utenom balansen/handelsportef.: Renterelaterte instrumenter Sum poster utenom balansen/hand.port Beregningsgrunnlag valutarisiko Fradrag: Ansvarlig kapital i andre finansinst. Individuelle nedskrivninger Urealisert gevinst og tap ved bruk av IFRS Risikovektet balanse Operasjonell risiko Note 28 Forvaltnings- og administrasjonstjenester Landkreditt utfører tjenester innen finans, økonomi og personal for Landkreditt Forvaltning og Landkreditt Bank. Sistnevnte har som sitt viktigste forretningsområde å drive mersalg på låneporteføljen til Landkreditt. Begge selskaper er samlokalisert i Landkredittgården. Alle tjenester utføres på grunnlag av forretningsmessige avtaler selskapene i mellom. Se også note 17. Note 29 Hendelser etter balansedagen Det foreligger ingen spesielle hendelser etter balansedagen. 82

84 Vil spare bøndene for 15 millioner Landkreditt Banks inntreden i driftskredittmarkedet har spart norske bønder for 5 millioner kroner pr. år. Men hadde alle valgt bankens pantelån hadde de spart ytterligere 1 millioner. Av Ole G. Hertzenberg 15 millioner kroner er utrolig mange penger. Og i mot - setning til jordbruksoppgjøret, der uventede kostnads - økninger på driftsmidler eller overproduksjon av kjøtt kan redusere nettoresultatet betydelig, snakker vi her om rene penger. En kveldsøkt på kontoret, utstyrt med rentebaro - meter og kalkulator, kan vise seg gi svært høy time - betaling. Dokumentasjonen finnes i to rapporter skrevet av henholdsvis Landbrukets Utredningskontor(LU) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Driftskreditt ned én prosent Landkreditt Banks inntreden i driftskredittmarkedet, førte til hardere konkurranse og lavere rentemarginer. Også for de som IKKE er kunder i banken. Det viser en rapport fra Landbrukets Utredningskontor. I september 24 lå bankenes marginer på driftskreditt på i gjennomsnitt 2,6 prosent. Lavest lå Landkreditt Bank. I perioden fram til september 26 reduserte bankene marginene med omtrent ett helt prosentpoeng til i gjennomsnitt 1,6 prosent. Fortsatt var Landkreditt best i klassen (med,9 prosent), men de andre bankene hadde knappet betydelig innpå. Resultatet ble rimeligere driftskreditt for alle. Ikke bare har Landkreditt Banks inntreden vært positiv for egne kunder. Samtlige norske bønder har i denne perioder redusert sine årlige kapitalkostnader ett helt prosent - poeng. I et driftskredittmarked på vel 5,1 milliarder kroner betyr dette en besparelse på vel 5 millioner pr. år. - Det er grunn til å tro at Landkreditt Bank etter sin etablering har fungert som prisleder i driftskredittmarkedet og er en vesentlig del av forklaringen på denne utviklingen, sier forfatteren bak LUs rapport, utreder Eivinn Fjellhammer. 1 millioner mer å hente Men bøndene kunne spart enda mer. I følge NILF ligger Landkreditt Bank i gjennomsnitt,33 prosent lavere i rente på langsiktig gjeld enn konkurrentene. Totalgjelden blant bønder er i følge NILF ca. 34 milliarder kroner. Siden bankens markedsandel på langsiktig gjeld er ca. 15 prosent, er det fortsatt 1 millioner å hente. Margin driftskreditt, september 24: De små sparebankene 3,1 % De store sparebankene 2,4 % Forretningsbankene 1,7 % Landkreditt Bank 1,2 % Veid snitt 2,6 % Margin driftskreditt september 26: De små sparebankene 1,9 % De store sparebankene 1,5 % Forretningsbankene 1,4 % Landkreditt Bank,9 % Veid snitt 1,6 % 83

85 - Ingen med tilsvarende vekst Tekst og foto: Ole G. Hertzenberg Knut Ljøgodt, daglig leder i Vorma Økonomi og Regnskap - Vi har ikke tall på dette. Men vi ser jo at stadig flere får seg driftskreditt i Landkreditt Bank. Årsaken er åpenbar; gunstige rentebetingelser. Blant våre kunder er det ingen banker som har tilsvarende vekst, sier Knut Ljøgodt, daglig leder i Vorma Økonomi og Regnskap på Årnes. Bedriften er med 15 ansatte og 58 regnskap (5 prosent landbruk) av de største på Østlandet. - Handlingsmønsteret gjentar seg gjerne i de fleste familier; først driftskreditt, så kommer de fleste familie - medlemmenes innskudd, deretter hyttelån, billån og andre lån. På pantelån er bildet det noe mer variert, her kan en i mange bygdelag få vel så gode tilbud i lokale banker, framholder han. - Vi ser at Landkreditt Bank ofte kommer inn i bildet forbindelse med eierskifter, mens banken er noe mindre aktiv ved bruksutbygginger. Banken er jo tradisjonelt kjent for å stille svært strenge krav til sikkerhet i forbindelse med låneopptak. Kanskje det er en sammenheng her? Men samlet er det i følge Ljøgodt ingen tvil: - Landkreditt Banks inntreden i markedet har bidratt til både rimeligere og bedre banktjenester for bøndene. - Ga bonden en reell valgmulighet 84 - Driftskredittordningen i landbruket ga i mange år en meget god inntjening for de lokale bankene. Minimale tap, betydelig innskudd til dårlig rente og relativt høy rente på utlån var situasjonen da Landkreditt Bank ble etablert. Noen raske overslag viste at landbruket kunne tjene betydelige beløp hvis en kunne få økt konkurranse i markedet, sier ass. generalsekretær Knut Hoff i Norges Bondelag. - Selv om det var mange tilbydere av banktjenester var det ingen som ville prise ned sine marginer overfor bøndene før noen gikk foran. Landkreditt Banks inntreden i markedet har gitt bonden en reell valgmulighet. Mange bønder har skiftet til Landkreditt Bank og enda flere har nytt godt av konkurransen banken har bidratt til i landbrukssegmentet, sier han. - Norges Bondelag er opptatt av kostnadsjakt i alle ledd i landbruksnæringen. Tilgang på riktig (lavt) priset lånekapital enten det er pantegjeld, driftskreditt eller etter hvert også leasing, er veldig viktig for landbruket. Landkreditt bank har gjort en god jobb så langt, og vi håper de kan holde konkurransetrykket oppe videre framover, nå også i et litt mer turbulent finansmarked, sier Knut Hoff. Ass. generalsekretær Knut Hoff i Norges Bondelag

86 Landkreditt Bank AS Styrets årsberetning 27 Landkreditt Bank AS har siden etableringen i 22 vært eid av Landkreditt gjennom Landkreditt Holding AS som mellom - liggende selskap. Styrets arbeid i 27 har vært preget av en omorganisering av konsernet Landkreditt basert på endringer i finansieringsvirksomhetsloven, vedtatt av Stortinget i mai 27. Implementering av Basel II og nye regler for egenkapital - vurdering (Pilar 2 / ICAAP) har også stått sentralt i styrets arbeid. Den forretnings - messige utviklingen i banken har i 27 vært preget av de begrensninger som har ligget i konsesjonsvilkårene. Lover og regler Landkreditt Bank inngår i finanskonsernet Landkreditt hvor kredittforeningen Landkreditt er konsernspiss og banken eies gjennom Landkreditt Holding. I forbindelse med den planlagte omorganiseringen av konsernet pr 1. januar 28, har foreningen tilført banken 45 millioner kroner i ny aksje - kapital slik at Landkreditt og Landkreditt Holding eier banken med 5 % hver pr 31. desember 27. Pr 1. januar 28 overfører Landkreditt Holding sine aksjer til Landkreditt og opphører som mellomliggende holdingselskap. I forbindelse med tillatelsen til å etablere bankvirksomhet, stilte Finansdepartementet bl.a. som vilkår at bankens balanse ikke skulle overstige 5 prosent av foreningens balanse. Konsesjonsvilkårene hemmet en naturlig og forretningsmessig riktig utvikling i banken. Landkreditt har derfor arbeidet for en endring av disse vilkårene. Dette arbeidet ledet til at Finansdepartementet gjennom Ot prp. nr 42 (26-27) fremmet forslag til endringer i Finansieringsvirksomhetsloven. Endringene ble besluttet av Stortinget og trådte i kraft fra 1. juli 27. Lovendringen innebærer at en kredittforening ved å overlate sin operative virksomhet til et annet selskap i konsernet, blir omdannet til et samvirkeforetak av låntakere som tillates å være konsernspiss i finanskonsern etter holdingmodellen. Det ble i ekstraordinært representantskapsmøte og general - forsamling i banken og holdingselskapet og ekstraordinært representantskapsmøte i foreningen i juni 27, besluttet å foreta omorganisering av konsernet i samsvar med de nye lovbestemmelsene. Det ble besluttet at omorganiseringen skulle gjennomføres fra årsskiftet 27/28. Det ble vedtatt nye vedtekter for Landkreditt Bank basert på at det mellomliggende holdingselskapet ville falle bort. Det ble lagt til grunn at foreningen, etter å ha overtatt holdingselskapets aksjer i banken, gjennom en rettet emisjon ville øke bankens aksjekapital til NOK 9 mill. Det ble inngått avtale mellom banken og foreningen om overtakelse av foreningens innlåns- og utlånsportefølje pr 1. januar 28. Det ble søkt myndighetene om de nødvendige tillatelser til omorganiseringen og slike tillatelser forelå ved Finansdepartementets brev av 22. oktober 27. Volumskranken som knyttet bankens balanse til foreningens, ble opphevet ved departementets brev av 9. november 27. Finansdepartementet fremmet i Ot. prp. nr 11 (26-27) bl.a. forslag om at Bankloven skulle endres slik at daglig leder/adm.direktør ikke lenger skulle være medlem i bankens styre. Lovendringen ble vedtatt av Stortinget og bankens vedtekter ble forandret på dette punktet i ekstraordinært representantskapsmøte og generalforsaling i juni med virkning fra 1. juli 27. Landkreditt Bank har i 27 implementert de nye Basel IIreglene og rapporterte kapitaldekning i samsvar med disse reglene for vurdering av kredittrisiko fra 1. kvartal 27. Regelverket inneholder også bestemmelser om vurdering av kapitalbehovet i forhold til alle andre typer risiko (Pilar 2 / ICAAP) og konsernets første ICAAP-vurdering ble avgitt til Kredittilsynet i august 27. Banken er ikke omfattet av lovregler om balanse mellom kjønnene. Basert på konsernets policy antas imidlertid at minimum 4 % representasjon fra hvert av kjønnene i styrende organer vil være nådd i

87 86 Virksomheten i Landkreditt Bank forurenser ikke det ytre miljø. Virksomheten er lokalisert i Oslo. Markedsforhold og produkter Veksten i norsk økonomi har vært svært høy i fire år. Det er likevel tegn til at den internasjonale finansuroen og svakere konjunkturutvikling vil påvirke Norge. Vi har gjennom året fått et relativt høyt rentenivå som ventes å fremme sparing, samtidig som låneopptak blir dyrere. Norges Banks styringsrente er økt fra 3,5 % ved inngangen av 27 til 5,25 % ved utgangen av året. Den økonomiske utviklingen framover vil også bli påvirket av et stramt arbeidsmarked. Den generelle prisstigningen har vært moderat (KPI +,8 %) mens priser knyttet til utbedring av boliger steg med over 6 %. Boligprisene har vist fortsatt vekst, likevel med fallende priser i 4. kvartal. Personmarkedet har også i 27 vært preget av høy sysselsetting og med en reallønnsvekst opp mot 6 %. Landkreditt Bank har også i 27 basert sin virksomhet på høy innskuddsdekning og vi har prioritert sparing som produkt i vår markedsføring, sammen med gebyrfrihet ved bruk av nettbank og kort. Sum innskudd mv har økt fra millioner kroner til millioner kroner gjennom året. Utlån til personmarkedet er i det vesentlige lån sikret med pant i bolig, som har økt til millioner kroner (ca 7,5 %) og faller i hovedsak på produktet boligkreditt. Innvilget, ubenyttet kreditt, sikret med pant i bolig utgjør 396 mill kroner. Som forberedelse til omorganiseringen, stanset foreningen sin utlånsvirksomhet tidlig i 27. Dette førte til større utlånsvekst i banken til næringsformål og samlet utlån til landbruk og annen næringsvirksomhet ved utgangen av året er millioner kroner. Innvilget, ubenyttet kreditt, utgjør ca 719 millioner kroner. Dette er dels kreditt knyttet til Driftskredittordningen for landbruket, dels byggelåns - rammer mv. Totalt har bankens netto utlån økt fra 4.85 millioner kroner til millioner kroner gjennom 27. Bankens viktigste salgskanal er internett og antall nettbankkunder økte gjennom 27 med 6,8 % til ca Finansiering og egenkapital Landkreditt Bank har som målsetting å finansiere virksomheten gjennom en høy innskuddsdekning via både brukskonti og sparekonti med relativt gode vilkår. Ved årsskiftet utgjorde således innskudd millioner kroner, mot millioner kroner ved forrige årsskifte. Innskuddene tilsvarer ca 85 prosent av balansen. Obligasjons- og sertifikatgjeld utgjorde ved forrige årsskifte 44 millioner kroner, men denne er nedbetalt og det er ved utgangen av året ingen slike innlån i banken. Bankens aksjekapital er økt gjennom året ved en rettet emisjon til Landkreditt Holding fra 3 til 45 millioner kroner. Videre er det mot slutten av året som forberedelse til omorganiseringen, gjennomført en rettet emisjon mot Landkreditt på 45 millioner kroner, slik at aksjekapitalen ved årsskiftet utgjør 9 millioner kroner. Bankens balanse har gjennom året økt fra millioner kroner til millioner kroner, tilsvarende 59 prosent vekst. Det vesentlige av utlånsveksten skyldes vekst i lån til næringsvirksomhet og må ses i sammenheng med at foreningens utlån er redusert i løpet av året. Finansiell risiko Banker har som oppgave å være mellomledd mellom låntaker og långiver til forskjellige betingelser med hensyn til løpetid, rente og risiko. Endrede forhold som gjør at risiki kommer til uttrykk utover det eksisterende forret - ningsplaner tar høyde for, vil kunne ha vesentlig effekt på resultatet. Gjennom gode arbeidsrutiner og opp følging gjennom internkontrollprosedyrer, søker Landkreditt Bank å påse at alle typer risiko er betryggende handtert. Ved implementering av Basel II er det også tatt i bruk regler for vurdering av kapitalbehovet i forhold til andre typer risiko enn kredittrisiko (ICAAP). Ved utgangen av 27 utgjorde utlån og kredittrammer til personmarkedet ca millioner kroner. Av dette er 4,1 % innvilget uten sikkerhet, mens 94,9 % ligger innen 8 % av vurdert sikkerhet. Lån uten sikkerhet er i det vesentlige knyttet til kredittkort. Utlån til næringslivskunder og ikke benyttede kredittrammer utgjør 3.62 millioner kroner. Det største enkeltproduktet er pantelån til landbruket. Driftskreditt er knyttet til Oppgjørs- og driftskredittordningen for land - bruket, som innebærer en garanti fra omsetningsleddene for dekning av 5 prosent av eventuelle tap. Driftskredittordningen ble etablert i 1967/68 og tapene i ordningen har over mange år vist et stabilt og ubetydelig nivå. Av utlån og kredittrammer til næringsvirksomhet er 45 % vurdert å være sikret innenfor 6 % av pantets godkjente låneverdi, 43 % ligger mellom 6 og 8 % og ca 11 % av utlån og kredittrammer er vurdert å ligge mellom 8 og 1 % av godkjent sikkerhet. 1,5 % av utlån og kreditt - rammer er gitt uten sikkerhet. Likviditetsrisikoen som er knyttet til at bankens utlånsside har lengre løpetid enn bankens innlånsside, er forsøkt

88 redusert ved en økt grad av finansiering i form av innskudd fra allmennheten. Renterisiko som følge av rentebindingen på bankens utlån, er vurdert opp mot bankens egenkapital. I det vesentligst skjer både utlån og innskudd til flytende rente. Utlån med fastrente utgjør ca 15 millioner kroner (39 mill. kr forrige år). For å sikre at banken til enhver tid har forsvarlig likviditet, nyttes flere tiltak. Bl a har banken en portefølje av rentepapirer som ved årsskiftet utgjorde 426 millioner kroner (13 mill. kr) samt innskudd i andre banker på 376 millioner kroner (7 mill. kr). De retningslinjer som gjelder for investeringer i verdipapirer skal sikre banken en lav markedsrisiko. Det er styrets vurdering at finansiell risiko er behandlet på en betryggende måte. Personalet / organisasjon Ved utgangen av året var det 55 ansatte (42) i banken pluss 2 innleide vikarer (5). Av de ansatte er det 29 kvinner (18) og 26 menn (24). Det har vært 8 avganger (5) og 19 nytilsettinger (7) i faste stillinger i løpet av 27. Det har også vært tilsatt 2 personer i midlertidige stillinger gjennom året. Til sammen er det utført 43,6 årsverk i 27. Totalt sykefravær har vært på 3,4 %, hvorav 1,2 % var egenmeldt (opptil 3 dager) og 2,2 % av fraværet var med sykemelding. Ved årsskifte er det 8 ansatte som tar ut permisjon knyttet til familieforøkelse. I 27 har det vært høyt fokus på opplæring og kompetanseheving for de ansatte bl.a. gjennom e-læring, for å sikre bankens kunder god og solid finansiell vei - ledning. Videre har det vært ulike faglige seminarer for å opprettholde og videreutvikle kompetansen om aktuelle problemstillinger som BankID og tiltak mot økonomisk kriminalitet. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet i bedriften er godt. Det er ikke inntruffet skader eller ulykker i 27. Styret retter en hjertelig takk til alle ansatte for stor innsats gjennom året. Resultat og balanse Det er styrets vurdering at grunnlaget for videre drift er meget godt, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter for 27 utgjør 77 millioner kroner (49 mill. kr). Andre driftsinntekter er i hovedsak oppgjør for tjenester utført for foreningen og utgjør 23 millioner kroner (26 mill kr). Sum driftskostnader utgjorde 86,8 millioner kroner (68 mill. kr). Tapskostnadene utgjør 3, millioner kroner (2,2 mill. kr). Spesifiserte nedskrivninger er økt fra 3,8 millioner kroner i fjor til 6,2 millioner kroner i år. Resultat før skatt er på 12,5 millioner kroner (8,8 mill. kr). Skattekostnadene er beregnet til 3,5 millioner kroner og resultatet etter skatt er 9, millioner kroner (6,3 mill. kr) Styret foreslår at årets resultat i sin helhet tillegges egenkapitalen som etter det øker til 894,7 millioner kroner (286 mill kr). Egenkapitalen er i hovedsak kjernekapital og kapitaldekningen er beregnet til 21,21 prosent (1,61 % ). Selskapet har ikke fri egenkapital. Fra venstre: Ola Jordhøy, Kathrine Kongshaug Karstensen, Anders Sigstad, Maj-Britt Kelle og Jan Erik Holmberg Oslo, 31. desember februar 28 Jan Erik Holmberg Styreleder Anders Sigstad Styret i Landkreditt Bank AS Kathrine Kongshaug Karstensen Maj-Britt Kelle Ola Jordhøy 87

89 Resultatregnskap (Hele tusen kroner) Landkreditt Bank AS Renter ol inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter ol inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter ol inntekter av sertifikater og obligasjoner Sum renteinntekter ol inntekter Renter ol kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter ol kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter ol kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader ol kostnader Sum rentekostnader ol kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Gebyrer og provisjonsinntekter Gebyrer og provisjonskostnader Netto inntekt på investeringer vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Tap på utlån Resultat før skatt Skattekostnad Resultat for regnskapsåret Disponeringer og overføringer Overført til/-fra annen egenkapital Sum disponeringer og overføringer

90 Landkreditt Bank AS Balanse (Hele tusen kroner) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordr. på kredittinst. uten avtalt løpetid Netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi Aksjer og andeler Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Sum forskuddsbet. og opptj. ikke mottatte inntekter Sum eiendeler Eiendeler 23 6,7,8,9, Gjeld og egenkapital Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer til amortisert kost Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptj. inntekter Pensjonsforpliktelser Sum gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital 11,24 11,24 19, , Poster utenom balansen Andre forpliktelser og betingede forpliktelser 26 Oslo, 31. desember februar 28 Styret i Landkreditt Bank AS Jan Erik Holmberg Styreleder Kathrine Kongshaug Karstensen Ola Jordhøy Maj-Britt Kelle Anders Sigstad Oddvar M Nordnes Konsernsjef 89

91 Kontantstrømoppstilling Landkreditt Bank AS (Hele tusen kroner) Resultat før skatt Avskrivninger Betalte skatter Netto utbetalinger av nedbetalingslån Netto innbetaling/ utbetaling ved omsetning av rentebærende papirer Netto innbetalinger/utbetalinger av innskudd fra kunder Netto innbetalinger/utbetalinger ved omsetning av aksjer Netto innbetalinger/utbetalinger av annen gjeld Endring tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Salg av varige driftsmidler Kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Opptak nye lån kredittinstitusjoner Nedbetaling lån i kredittinstitusjoner Opptak av obligasjons- og sertifikatgjeld Nedbetaling av obligasjons- og sertifikatgjeld Endring innskutt egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring likvider i året Likviditetsbeholdning 1.1 Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdningen består av innskudd i Norges Bank og kredittinstitusjoner Endringer i egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum Egenkapital Kapitalutvidelse Sum inntekter, kostnader og verdiendringer 26 (årsoverskudd) Egenkapital Kapitalutvidelser Sum inntekter, kostnader og verdiendringer 27 (årsoverskudd) Egenkapital

92 Noter Alle tall i 1. kr hvis ikke annet er angitt Note 1 Generell informasjon Landkreditt Bank AS ble etablert i 22 ved omdanning av kredittforetaket Landkreditt Bolig (stiftet i 1998) til bank. Banken eies av kredittforeningen Landkreditt, delvis direkte (5 %), delvis gjennom det mellomliggende selskapet Landkreditt Invest AS (5 %). Gjennom en driftsavtale mellom banken og foreningen har banken driftsansvaret for utlånsporteføljen til foreningen og videre markedsføring av foreningens produkter sammen med bankens egne tjenester. Driftsavtalen hadde i 27 en verdi på ca 23 millioner kroner. Banken har også en distribusjonsavtale med Landkreditt Forvaltning AS om salg av selskapets pensjons- og spareprodukter. Banken er en selvbetjeningsbank med Internett som hovedkanal. Banken retter seg både mot personmarkedet og land - bruket som de to viktigste markedsområdene. Produktspekteret dekker alle vanlige bankprodukter som lån, kreditter, betalingsformidling, kort og spareprodukter. Markedsmessig er personkunder og landbruket de to viktigste satsnings - områdene. Landkreditt er registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor i Karl Johans gate 45, Oslo. Årsregnskapet for konsernet Landkreditt ble behandlet og godkjent av styret 21. februar 28 og offentliggjort samme dag. 91

93 Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper Landkreditt Bank benytter forenklet IFRS ved utarbeidelse av årsregnskapet. 2.1 Omregning av utenlandsk valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta. Regnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet og datterselskap. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres. 2.2 Varige driftsmidler Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte Landkreditt Bank, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftete deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Driftsmidler avskrives etter den lineære metode i henhold til forventet utnyttbar levetid, som er: Inventar og utstyr 3-1 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under andre (tap)/gevinster, netto og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Når revaluerte driftsmidler selges, overføres eventuelt beløp i revalueringsreserven knyttet til driftsmidlet til opptjent egenkapital. 2.3 Immaterielle eiendeler Edb programvare og lisenser Kjøpte edb programvarer og lisenser balanseføres til anskaffelseskost (inkludert utgifter til å få programmene operative) og avskrives over forventet utnyttbar levetid (3 til 5 år). Landkreditt Bank har en evigvarende lisens for å drive betalingsformidling som vurderes å ha konstant verdi og således ikke nedskrives. Utgifter til utvikling eller vedlikehold av edb programvare kostnadsføres etter hvert som de påløper. Utgifter direkte forbundet med utvikling av identifiserbar og unik programvare som eies av Landkreditt Bank og hvor det er sannsynlig at det vil genereres netto økonomiske fordeler i mer enn ett år, balanseføres som immateriell eiendel. Utgifter omfatter personal - kostnader for programutviklingspersonell og en andel av tilhørende faste kostnader. 92

94 2.4 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.5 Finansielle eiendeler Landkreditt Bank klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, lån og fordringer samt eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. (a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og Landkreditt Bank i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster - netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når Landkreditt Banks rett til utbytte er fastslått. Tap og gevinst inkluderer kun verdiendringer. Renter føres under renteinntekter. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. (b) Lån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Utlån måles til amortisert kost i samsvar med IAS 39. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rente-metode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte fremtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Når forfalte ubetalte terminer er eldre enn 51 dager anser Landkreditt Bank lånet som misligholdt. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall. Banken avsetter for individuelle nedskrivninger dersom det foreligger en objektiv informasjon på redusert kredittkvalitet i form av redusert betalingsevne eller sikkerhetsverdi etter at lånet har blitt bevilget. Slik informasjon kan være betalingshistorikk og informasjon om debitors betalingsevne. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. Individuelle og gruppevise nedskrivninger resultatføres som tap på utlån. 93

95 Nedskrivning på grupper av utlån beregnes på undergrupper av utlån der det foreligger objektiv informasjon som viser at kredittrisikoen har økt etter at kreditten er bevilget, men hvor det ikke er mulig å gjennomgå engasjementer på individuell basis eller informasjonen ikke lar seg spesifisere på engasjementsnivå. Slik informasjon kan være negativ utvikling i sikkerhetsverdier, lønnsomheten i en bransje eller grupper av debitorers betalingsevne. Tap som følge av verdifall på utlån og kreditter bokføres i resultatregnskapet som kredittap i den perioden de oppstår. Tilsvarende bokføres tapet i balansen over en avsetningskonto for kredittap som reduksjon av brutto utlån. Et tap konstateres når boet er oppgjort og kravet ikke kan forfølges rettslig videre. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på oppgjørstidspunkt. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og Landkreditt Bank i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån og fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer. Renter på tilgjengelig for salg verdipapirer beregnet etter effektiv rente metoden føres over resultatet, under andre inntekter. Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg føres over resultatet, under andre inntekter, når Landkreditt Banks rett til utbyttet er fastslått. Virkelig verdi av børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kjøpskurs. På hver balansedag vurderer Landkreditt Bank om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelses - kost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. 2.6 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. 2.7 Finansielle garantier Landkreditt Bank har avgitt garantier til landbruks-, bygge-, og transportsektoren. Garantiene bokføres til virkelig verdi ved inngåelse av avtalen og periodiseres lineært over garantiens løpetid. Senere økning i forpliktelse relatert til garantien bokføres som kostnad. 94

96 2.8 Leverandørgjeld Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden. 2.9 Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid. Tap og gevinst inkluderer kun verdiendringer. Renter føres under rentekostnader. 2.1 Utsatt skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser, fastsatt basert på periodiske aktuarberegninger. Landkreditt Bank har ytelsesplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte fremtidige utbetalinger med renten på norske 1 års statsobligasjoner justert for at forpliktelsene har opp mot 3 års løpetid. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuarmessige forutsetningene utover det største av 1 % av verdien av pensjonsmidlene eller 1 % av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende tid til pensjonering. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjonsplanen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden Avsetninger Landkreditt Bank regnskapsfører avsetninger for eventuelle miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. 95

97 Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen Renteinntekter og kostnader (a) Renteinntekter Renteinntekter og kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost resultatføres løpende basert på en effektiv rente-metode. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. Den effektive rente-metode er en metode for kalkulering av amortisert kost av en finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse og av allokering av renteinntekt eller rentekostnad over den relevante periode. Den effektive rente er den renten som diskonterer den estimerte fremtidige kontantstrøm over den forventede levetiden til det finansielle instrumentet. (b) Andre inntekter Gebyr og provisjonsinntekter inntektsføres ved forfall. Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. 96

98 Note 3 Risikostyring 3.1 Risikofaktorer Landkreditt Banks aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. Styret i Landkreditt Bank har et uttalt mål om at banken skal ha en lav risikoprofil. Bankens lønnsomhet er blant annet avhengig av evnen til å identifisere, styre og prise risiko som oppstår i forbindelse med finansielle tjenester. Risikostyringen i Landkreditt Bank er integrert i konsernets risikostyring. Styret i Landkreditt Bank fastsetter langsiktige mål og risikoprofil. Risikoprofilen operasjonaliseres gjennom rammeverket for risikostyring, herunder fastsettelse av fullmakter. Det foreligger videre fullmakter for bevilgninger og posisjons- og handlerammer på alle vesentlige områder. Alle fullmakter er personlige. Fullmakter og overordnede rammer besluttes i styret og delegeres til organisasjonen. Alle videre delegeringer godkjennes og følges opp av nærmeste overordnede leder. Risikorammene vurderes minimum årlig, oftere hvis det oppstår spesielle hendelser. Alle ledere er ansvarlige for risiko innen eget område og må derfor ha full innsikt i og forståelse for risikobildet til enhver tid. Risikorapporteringen skal sikre at alle ledere har nødvendig informasjon om risikonivå og utvikling. For å sikre kvalitet og tilstrekkelig uavhengighet blir risiko rapporteringen kontrollert av enheter som er uavhengige av de operative enhetene. Bankens kapitalsituasjon og risiko vurderes og oppsummeres i en egen rapport til styret i Landkreditt Bank. Landkreditt Bank er ikke underlagt spesielle eksterne kapitalkrav utover generelle minimumskrav for kapital dekning. (a) Kredittrisiko Kredittrisiko oppstår ved utlån, i transaksjoner med kontanter, kontantekvivalenter, innskudd i banker og finansinstitusjoner. Motparter ved finansplasseringer er begrenset til finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Med mindre det foreligger konkrete indikasjoner mht fare for verdifall på utlån til kunder gjennomføres tapsvurderinger kvartalsvis. Alle kunder med låneengasjement over 3. som har ubetalte terminer eldre enn 51 dager og tilsvarende for låneengasjement under 3. og ubetalte terminer eldre enn 9 dager gjennomgås. Alle rapporterte engasje ment er gjenstand for vurdering hvorvidt det foreligger indikasjoner på manglende betalingsevne og verdifall som følge av svekket kredittverdighet. I tillegg gjøres en kvartalsvis vurdering av engasjement på separat observa sjonsliste. Kvantitativ informasjon om maksimal kreditt eksponering, forfalte og nedskrevne lån finnes i note 6, 7 og 8. Retningslinjene for investeringer i sertifikater og obligasjoner inneholder rammer for porteføljens samlede durasjon, krav til likviditet, størrelse på eksponering pr motpart i forhold til bankens egenkapital, størrelse på eksponering pr motpart i forhold til motpartens samlede balanse/forvaltningskapital og krav til (uoffisiell) rating foretatt av andre større banker eventuelt meglerforetak. Det er fastsatt rammer som bygger på Kredittilsynets modul for evaluering av risiko som bla inneholder kvantifisering av maksimalt tapspotensiale. Styret mottar månedlige og kvartalsvise rapporter mht investeringer i verdipapirer. (b) Markedsrisiko (i) Flytende rente- og fastrenterisiko Landkreditt Banks renterisiko oppstår hovedsakelig som følge av posisjon/ beholdning av fastrenteutlån og fast renteinnskudd til/ fra kunder, investeringer i obligasjoner, obligasjonsgjeld og gjeld til andre finansinstitusjoner med rentebinding. Det er beregnet at et parallellskift på 1 % økning i det generelle rentenivået vil øke Landkreditt Banks resultat etter skatt med 4,3 millioner kroner i 27 (1,9 millioner i 26). For ytterligere informasjon om renterisiko og reprisings tidspunkt se note

99 (c) Likviditetsrisiko Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider og omsettelige verdipapirer, å ha finansieringsmuligheter i form av et tilstrekkelig antall sikre trekkrettigheter og evne til å lukke markedsposisjoner. Det er etablert rammer, som bygger på Kredittilsynets modul for likviditetsrisiko mht evaluering av styring og kontroll, for styringen av likviditetsrisikoen som legger til grunn et minimumsnivå for likviditet og hvordan denne skal fordeles på forskjellige instrumenter og motparter for å sikre god spredning. Banken har kun innskudd og trekkrettigheter i andre større banker som også har tilgang til likviditet fra markeder utenfor Norge. Spesifikasjon av kontantstrøm fra gjeldsposter fordelt etter forfallstidspunkt finnes i note Vurdering av virkelig verdi Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder (slik som verdipapirer som er tilgjengelige for salg eller holdt for handelsformål) er basert på omsetningskurs på balansedagen. Omsetningskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende salgskurs. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked (for eksempel enkelte OTC derivater) bestemmes ved å bruke verdsettelsesteknikker. Landkreditt Bank bruker ulike metoder og gjør forutsetninger basert på markedsforholdene som eksisterer på hver balansedag. For langsiktige forpliktelser benyttes omsetningskurs for det aktuelle instrument eller for et lignende instrument. Andre teknikker, slik som diskontert verdi på fremtidige kontantstrømmer benyttes for å fastsette virkelig verdi for øvrige finansielle instrumenter. Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på utlån og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser estimeres ved å diskontere fremtidige kontraktsfestede kontantstrømmer med Landkreditt Banks alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter. Der det på balansetidspunktet er lenge siden siste omsetning av en obligasjon estimeres virkelig verdi ved å legge et spreadtillegg til markedsrenten på balansetidspunktet. Tillegget i spreaden er ihht markedets oppfatning av risikoen på balansetidspunktet. Alle input til modellen er markedsbaserte. Pr benyttes likningskurser for illikvide obligasjoner. Note 4 Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. 4.1 Viktige regnskapsestimater og antakelser/forutsetninger Landkreditt Bank utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Beregningen av pensjonskostnad og nedskrivning av utlån er til en viss grad preget av skjønn. De viktigste forutsetningene er beskrevet i note 2 og 3.1 (a). 98

100 Avstemming av balansen Note 5 Overgangseffekt IFRS Eiendeler NGAAP IFRS effekt IFRS Kontanter og fordringer på sentralbanker Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital NGAAP IFRS effekt IFRS Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetning for forpliktelser Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum gjeld og egenkapital Avstemming av resultatet NGAAP IFRS effekt 26 IFRS Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Gebyrer og provisjonsinntekter Gebyrer og provisjonskostnader Netto inntekt på investeringer vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn, m.v. og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Tap på utlån Resultat før skatt Skattekostnad Årsoverskudd

101 Avstemming av balansen Eiendeler NGAAP IFRS effekt IFRS Kontanter og fordringer på sentralbanker Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital NGAAP IFRS effekt IFRS Innskudd fra og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetning for forpliktelser Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum gjeld og egenkapital Ved overgangen til IFRS er ny åpningsbalanse pr 1. januar 26 utarbeidet for Landkreditt Bank AS. Det nye regnskapsregelverket påvirker Landkreditt Bank AS i første rekke ved verdsettelse av finansielle gjeldsposter og immaterielle eiendeler. Innlån Ifølge IFRS skal amortisert kost benyttes til å verdsette de finansielle gjeldsposter. Det er imidlertid unntak for finansielle gjeldsposter som kan vurderes til virkelig verdi. Landkreditt Bank AS benytter denne muligheten. Immaterielle eiendeler IFRS stiller andre krav til vurdering av levetid og benyttet avskrivningshorisont på immaterielle eiendeler. Landkreditt Bank har lisenser som blir påvirket av dette. Endring egenkapital som følge av overgang til IFRS pr 1. januar 26: 1 Endring avskrivning lisenser Sum endringer egenkapital 5 939

102 Misligholdte lån: Note 6 Mislighold og forfalte lån Totalt: Brutto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Nedskrivninger på individuelle utlån Netto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Netto mislighold i % av brutto utlån , , , ,76 Personmarked: Brutto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Nedskrivninger på individuelle utlån Netto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Netto mislighold i % av brutto utlån , , , ,47 Næringslivmarked: Brutto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Nedskrivninger på individuelle utlån Netto misligholdte utlån eldre enn 9 dager Netto mislighold i % av brutto utlån , , , ,12 Sum engasjement på alle kunder med lån med forfalte terminer eldre enn 9 dager eller kreditter med overtrekk over 9 dager. 27 Lån med forfalte terminer 1-3 dgr 1-3 mnd 3-12 mnd >12 mnd Personmarked Næringslivmarked Totalt Lån med forfalte terminer 1-3 dgr 1-3 mnd 3-12 mnd >12 mnd Personmarked Næringslivmarked Totalt Sum saldo på lånekonti med forfalte terminer. Lån som har forfalt i verdi: Nedskrevne lån Brutto utlån 27 Virkelig verdi av sikkerheter Brutto utlån 26 Virkelig verdi av sikkerheter Personmarked Næringslivmarked Totalt Alle nedskrevne lån er lån uten sikkerhet.

103 Note 7 Nedskrivninger på utlån Endring i individuelle nedskrivninger: Nedskrivninger på individuelle utlån Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger + Økning i individuelle nedskrivninger i perioden + Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden + Periodens amortisering = Individuelle nedskrivninger Endring i nedskrivning på grupper av utlån: Gruppenedskrivning /- Periodens endringer i nedskrivninger = Gruppenedskrivning Tap på utlån: Periodens endring i individuelle nedskrivninger + Periodens endring i nedskrivning på grupper av utlån + Konstaterte tap i perioden med tidligere individuelle nedskrivninger + Konstaterte tap i perioden uten tidligere individuelle nedskrivninger - Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger + Periodens amortisering Tap på utlån i perioden Note 8 Utlån til kunder fordelt på risikoklasser Utlånene i Landkreditt Bank klassifiseres innen følgende grupper: Lån med sikkerhet innenfor 6 % av forsvarlig takst Lån med sikkerhet mellom 6 % og 8 % av forsvarlig takst Lån med sikkerhet utover 8 % av forsvarlig takst Lån uten sikkerhet Sikkerheter består i hovedsak bygninger og boliger. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Ved vurdering av sikkerhetens verdi inngår en forutsetning om fortsatt drift. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerheten, som for eksempel konsesjonsbetingelser. 12 Gjennom medlemskapet i Finansnæringens Hovedorganisasjon har Landkreditt Bank en avtale som dekker varemottakers garantiansvar i Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket. Ordningen går i korte trekk ut på at innvilget kreditt til landbruket sikres gjennom notifisering av fremtidige produsentoppgjør fra medlemsbedrifter av samvirkeordningen fra 1967 og privatordningen fra Størrelse på limit (kreditten på landbrukskonto) innvilges i forhold til størrelsen på leveransene til ovennevnte bedrifter pr. år. Hovedregel er at limit maksimeres til 4 % av netto overført beløp til bank, inkl. mva. Kredittenes størrelse gjennomgås årlig. Medlemsbedriftenes kausjonsansvar er å anse som en simpel kausjon og begrenses til 5 % av bankens beviselige tap på driftskreditten. Driftskreditter er vurdert til å være gitt innenfor 8 % av forsvarlig takst.

104 Spesifikasjon innen risikogrupper pr : Engasjement % Brutto utlån Potensiell eksponering Individuelle nedskrivn. Maksimal eksponering Næringslivkunder: Utlån innenfor 6 % av forsvarlig takst Utlån innenfor 8 % av forsvarlig takst Utlån utover 8 % av forsvarlig takst Utlån uten sikkerhet Sum næringslivkunder , 42,6 1,8 1,5 1, Personkunder: Utlån innenfor 6 % av forsvarlig takst Utlån innenfor 8 % av forsvarlig takst Utlån utover 8 % av forsvarlig takst Lån uten sikkerhet Sum personkunder ,4 18,5 1, 4,1 1, Potensiell eksponering er ikke utnyttede trekkrettigheter. Note 9 Utlån fordelt på de viktigste geografiske områder % % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Utland Sum ,46 24,9 19,35 6,2 5,1 5,33 7,48 1,77 1,63 1,12 4,47 3,7,35 2,84 3,53 1,74 1,78 1,84,51,33 1, ,4 28,19 25,79 4,24 2,84 5,82 5,78 1,64,77 1,4 3,31 3,6,25 2,54 2,94 1,36 1,57 1,67,5,66 1, 13

105 Note 1 Utlån fordelt på de viktigste næringer og personmarked Pr : Brutto utlån Potensiell eksponering Misligholdte engasjement Individuelle nedskrivn. Tapsutsatte engasjement Personkunder Næringslivkunder Sum Landbruk Industri Bygg og anlegg, kraft, vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Eiendomsdrift Tjenesteytende næringer Sum næringslivkunder Pr : Personkunder Næringslivkunder Sum Landbruk Industri Bygg og anlegg, kraft, vannforsyning Varehandel, hotell- og restaurantdrift Eiendomsdrift Tjenesteytende næringer Sum næringslivkunder Banken definerer sine hovedmarkedssegmenter til å være landbruk og personmarked. Innen landbruk er hovedvekten av lånene gitt på eiendommer i sentrale områder hovedsakelig sikret innenfor 6 % av godkjent verdigrunnlag. Økt vekt på bostedsverdier medfører positiv verdiutvilking særlig for de eiendommer som ligger i sentrale områder. Det forventes ingen negative endringer i tapsutsiktene for dette markedssegmentet. Se for øvrig egen omtale om Oppgjørs- og driftskredittordningen (note 8). Det har siden ordningen ble etablert vært marginale tap, og det foreligger ikke informasjon som tyder på at risikobildet er endret. Innen personmarkedet vurderes kvaliteten på utlånsporteføljen til å være høy. Hovedvekten av utlånene er gitt på basis av sikkerhet i eiendommer som ligger i sentrale strøk der det i vurdering av betjeningsevnen er tatt høyde for en betydelig renteøkning og der de fleste lån er gitt innenfor 6 % og godkjent verdigrunnlag. Bevilgningskriteriene for usikrede lån og kreditter ble strammet noe inn i løpet av 26. Dette forventes å ha positiv betydning for fremtidig tapsutvikling. 14

106 Note 11 Nærstående parter Nærstående parter består av konsernselskapene Landkreditt, Landkreditt Invest, Landkredittgården, Landkreditt Forvaltning og Landkreditt Finans. Mellomværende og transaksjoner med konsernselskap Renteinntekter Rentekostnader Gebyrer og provisjonsinntekter Andre driftsinntekter Administrasjonskostnader Andre driftskostnader Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kunder Note 12 Kapitaldekning Spesifikasjon av risikovektet balanse: Eiendeler utenom handelsporteføljen: Fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Andre eiendeler Sum eiendeler utenom handelsporteføljen % % % % % % Risikovektet Risikovektet balanse balanse 15 % Ikke balanseførte poster Kapitaldekning: Egenkapital Tilleggskapital Fradragsposter Sum ansvarlig kapital Risikovektet balanse Operasjonell risiko Nedskrivninger Beregningsgrunnlag Kapitaldekning , ,61 15

107 Note 13 Resultat pr. aksje Årets resultat Gjennomsn. antall aksjer, fullt utvannet Resultat pr. aksje ,26 218, ,32 222,67 Note 14 Endring i bankens egenkapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Balanse Kapitalutvidelser Årets resultat Balanse Innskutt egenkapital består av 9. aksjer a kr 1. som er 5 % eiet av Landkreditt Invest AS og 5 % av Landkreditt. Note 15 Opplysninger om ansatte og tillitsmenn Antall ansatte, eks. vikarer Antall årsverk Godtgjørelse til medlemmer av kontrollkomiteen Godtgjørelse til medlemmer av representantskapet - herav godtgjørelse til representantskapets leder Godtgjørelse til medlemmer av styret 55 43, , Se for øvrig eget vedlegg til styrets beretning. Revisors godtgjørelse i 27 utgjør 227 (ink. mva.) i revisjonhonorar og (ink. mva.) i honorar for andre tjenester utenfor revisjonen. I 26 utgjorde dette hhv 133 (ink. mva.) og 56 (ink. mva.). De ansattes styremedlemmer har utlånsbetingelser som for ansatte generelt. Øvrige styremedlemmer har lån til ordinære utlånsbetingelser og er ikke omfattet av personallåneordningen. Styregodtgjørelse fastsettes av ordinært representantskapsmøte for ett år. 16 Pantesikret utlån til ansatte ytet av Landkreditt og Landkreditt Bank pr 31. desember 27 utgjør Øvrige utlån utgjør 758. Rentefordel knyttet til rentesubsidiering av lån til ansatte i Landkreditt Bank utgjør 33.

108 Note 16 Sertifikater og obligasjoner vurdert til virkelig verdi Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Pengemarkedsfond Sum sertifikater og obligasjoner vurdert til virkelig verdi Pr er effektiv rente på investeringer i rentebærende verdipapirer 6,1 % (3,94 % pr ). Effektiv rente er beregnet ved å ta nominell rente på plasseringene korrigert for periodisering av over/-underkurs. Obligasjoner utstedt/garantert av finansforetak Risikokategori Anskaffelseskost Bokført verdi Andel børsnotert Virkelig verdi 2 % % Obligasjoner som ikke er børsnotert er verdsatt ved å bruke likningskurser. Note 17 Eierinteresser i konsernselskaper Pr har Landkreditt Bank AS følgende datterselskaper: Inngående balanse Kapitalutvidelse Anskaffelseskost Landkreditt Finans AS (56 %) Landkreditt Finans AS har hovedkontor i Ålesund Note 18 Varige driftsmidler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Tilgang dette år Anskaffelseskost Akkumulerte ordinære avskrivninger Årets avskrivninger Akkumulerte ordinære avskrivninger Bokført verdi Avskrivningssatser: 1-33 % -2 % 17

109 Note 19 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Alle utestående sertifikat- og obligasjonslån pr er innfridd. Det er ikke tatt opp nye innlån i 27. Note 2 Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS 6a Pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden behandles pensjonsordningen som en ytelsesplan. Selskapet har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i livsforsikringsselskap. Denne omfatter i alt 46 aktive, og ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av opptjeningsår, lønnsnivå og størrelsen på ytelsen fra Folketrygden. Ved beregning av størrelse på opptjent pensjon er lineært prinsipp benyttet. I tillegg har Landkreditt Bank usikrede ikke fondsbaserte forpliktelser: AFP fra 62 år med en uttakstilbøyelighet på 5 % inklusive gavepensjon som dekker inntil 66 % av pensjonsgrunnlaget. I forbindelse med omorganisering i konsernet 1. april 22 ble 24 ansatte overflyttet fra Landkreditt til Landkreditt Bank. Som kompensasjon for pensjonsforpliktelser knyttet til disse ansatte fikk Landkreditt Bank en fordring på Landkreditt på 3.59, basert på aktuarmessige beregninger. Netto periodisert pensjonskostnad 27: Forsikret ordning AFP 62 år Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsene Forventet avkastning på pensjonsmidlene Resultatførte estimatendringer og avvik Netto pensjonskostnad Avstemming av pensjonsordningens finansierte status mot beløp i balansen: Forsikret ordning AFP ordning Forsikret ordning AFP ordning Pensjonsforpliktelser (brutto) Pensjonsmidler (markedsverdi) Ikke res.førte estimatendringer og avvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse

110 Forsikret ordning Økonomiske forutsetninger pr 1.1. AFP ,35 % 4,5 % 1,6 % 4,25 % 5,5 % 14,1 % 4,7 % 4,5 % 2, % 4,25 % 5,75 % 14,1 % Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Regulering av pensjoner under utbetaling Regulering av Folketrygdens grunnbeløp Forventet avkastning på fondsmidler Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift 4,7 % 4,5 % 2, % 14,1 % 4,35 % 4,5 % 1,6 % 14,1 % Landkreditt Bank har plikt til å etablere en pensjonsordning. Dette er etablert og i samsvar med kravene i loven. Note 21 Skattekostnad Årets skattekostnad: Resultat før skattekostnad Permanente resultatforskjeller Endring midlertidige forskjeller anleggsmidler Endring midlertidige forskjeller rentepapirer Endring i midlertidige forskjeller knyttet til etabl. gebyr Endring i andre midlertidige forskjeller Endring midlertidige forskjeller pensjoner Årets skattegrunnlag av ordinær drift Benyttelse av fremførbart underskudd Betalbar skatt av årets skattegrunnlag Netto endring utsatt skatt Årets skattekostnad Beregning av utsatt skatt: Midlertidige forskjeller knyttet til: Fremførbart underskudd Pensjonsforpliktelser Sertifikater og obligasjoner Etableringsgebyr Anleggsmidler Diverse midlertidige forskjeller Netto negative midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel (28%)

111 Note 22 Likviditetsrisiko og renterisiko Spesifikasjon av kontantstrøm fra gjeldsposter fordelt etter forfallstidspunkt: Inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 12 mnd 1 5 år Mer enn 5 år Uten forfall Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld/forpliktelser Sum gjeld I gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld til kunder er ikke fremtidige renteutbetalinger tatt med. Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder er uten bindingstid og derfor plassert i intervallet «intil 1 måned». Spesifikasjon av hovedposter i balansen gruppert etter reprisingstidspunkt: Inntil 1 mnd 1 3 mnd 3 12 mnd 1 5 år Mer enn 5 år Uten forfall Totalt Fordringer på sentralbanker Utlån/fordringer på kredittinstitusjoner Utlån/fordringer på kunder Varige driftsmidler Sertifikater og obligasjoner Eierint. i konsernselskaper Andre eiendeler Forskuddsbet.opptjente i. mott. inntekter Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Annen gjeld/forpliktelser Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Ikke balanseførte finansielle derivater Netto renteeksponering Netto eksponering i % av forvaltn.kapital % % % % % % Renterisiko oppstår når det er forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva og passivaposter. Banken vil ikke kunne gjennomføre renteendringer parallelt for alle balanseposter. Basert på bankens balanse pr gir et parallelt skift i rentekurven på ett prosentpoeng en total renterisiko på ca 6 mill. kr. (2,6 mill. kr.). Egenkapitaleffekten blir 4,32 mill. kr. (1,87 mill. kr.). Markedsverdien på porteføljen av sertifikater og obligasjoner vil ved tilsvarende endring bli endret med ca 2,3 mill. kr. før skatt. En negativ utvikling av markedsverdien på denne porteføljen vil gi en umiddelbar effekt regnskapsmessig. 11 Landkreditt Banks portefølje av rentebærende obligasjoner har alle flytende rente og relativt lav renterisiko, men spreadutgangen etter uroen i pengemarkedet har påvirket markedsverdiene negativt. Uroen startet i september og har forsterket seg utover året. Porteføljen er vurdert til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Virkelig verdi for børsnoterte investeringer er basert på gjeldende kurs på balansetidspunktet. For unoterte verdipapirer er det benyttet verdsettelsesteknikker som bygger på siste emisjonskurs, omsetningsverdier Landkreditt Bank har kunnskap om i selskaper det er investert i eller sammenlignbare selskaper og diskonterte kontantstrømmer. Spreadutgangen er således inkludert i markedsverdiene. Pr er ligningskurser benyttet som virkelig verdi. Spreadutgangen har resultert i et realisert og urealisert kurstap på ca 1,6 mill. kr. før skatt.

112 Note 23 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Av selskapets bankinnskudd er (1.67 i 26) bundne midler. Note 24 Gjennomsnittlig rente gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld 3,25 4,41 2,5 2,68 3,64 3,82 Effektiv rente på sertifikat- og obligasjonsgjeld er beregnet ved å omgjøre hvert innlån til årlig effektiv rente og deretter vekte hvert innlån med størrelsen på innlånet og beregne gjennomsnittet. Innskudd fra kunder renteberegnes med utgangspunkt i daglig valuteringsmessig saldo på konto. Renten beregnes etterskuddsvis og legges til kapitalen ved årets slutt. Renten beregnes for faktisk antall dager dividert med 365. Note 25 Forvaltnings- og administrasjonstjenester Landkreditt Bank har som sine viktigste forretningsområder å forvalte og drive mersalg på låneporteføljen til Landkreditt, samt distribusjon og salg av spareprodukter for Landkreditt Forvaltning AS. Videre kjøper Landkreditt Bank tjenester innen finans, økonomi og personal av Landkreditt. Landkreditt Bank leier kontorlokaler av Landkreditt. Alle transaksjoner gjennomføres på grunnlag av forretningsmessige avtaler selskapene imellom. Se også note 11. Note 26 Fordeling av garantiansvar Betalingsgarantier Andre garantier Sum garantiansvar

113 112

114 113

115 114

116 Speiler våre verdier Målbevisst, langsiktig, jordnær og moderne. Olaf Tufte står for de samme verdier som Landkreditt Bank. Nå har banken utvidet sitt samarbeid med OLmesteren og Norges Roforbund. Av Håvard Simonsen Den regjerende OL-mesteren i singlesculler fra Athen 24 er et av Norges fremste gullhåp også i Bejing. - Jeg er svært glad for den nye avtalen med Landkreditt Bank, og at den er utvidet til også å omfatte Norges Roforbund. Avtalen sikrer en hel treningssamling, og midlene for 28 vil i hovedsak gå til høydetrening i Belmeken i Bulgaria. Det er der vi skal finpusse formen foran OL, sier Tufte. Bonden... «Alle» kjenner toppidrettsutøveren Tufte. Men han markerer seg også som bonde, brannmann og familiefar. Tufte har allerede et par år hatt en personlig sponsoravtale med Landkreditt Bank, der han har kunnet nyte godt av bankens finansielle tjenester. Olaf Tufte skal forsvare OL-gullet i singlesculler i Bejing. Hans målbevissthet, langsiktige satsing og profilering som moderne bonde passer godt til Landkreditt Banks verdigrunnlag. Foto: Håvard Simonsen På hjemgården utenfor Horten er det økologisk kornproduksjon som gjelder. Foto: Sveinung Bråthen - Som ung bonde har jeg hatt god nytte av Landkreditt Bank. De har hjulpet meg i forbindelse med overtakelse av gården og bidratt med finansiell rådgivning generelt. Er det noe jeg lurer på, kan jeg bare ringe ekspertisen i banken, forteller Tufte. Han legger ikke skjul på at han krever det lille ekstra fra sine samarbeidspartnere, og er svært fornøyd med oppfølgingen i Landkreditt Bank. Når du skal gjennom 12 beinharde treningstimer og reise dager i året, har stor oppmerksomhet fra media og nylig er blitt far, er det godt å ha noen til å ta seg av «pengesakene». På gården i Nykirke utenfor Horten driver Tufte med økologisk kornproduksjon. I tillegg satser han på events. Mest kjent er Tufte Farmer Challenge, der han inviterer idrettskolleger til kappestrid i alt fra låvebruløp med kornsekker til sykkelløp med hyttelafting. Landkreditt Bank er sponsor for arrangementet.... banken - Olaf Tufte har akkurat de egenskaper vi ønsker å assosiere oss med, sier markedssjef Arne Martin Koppen som forklaring på hvorfor banken sponser «råtassen» fra Vestfold. - For Landkreditt Bank er det ikke noe poeng å bare «kjøpe seg» en kjendis. Men Tufte er vår mann på alle måter. I tillegg til den målbevisste idrettsutøveren, framstår han som en moderne bonde og familiefar. Alt dette stemmer godt med bankens grunnlag og verdier. Vi er verdens - mestere i landbruksfinansiering - i alle fall i Norge. Men vi er også en moderne bank for alle, sier Koppen.... og Kina At Tufte konkurrerer om OL-medaljer nettopp i Bejing, er spesielt interessant for Landkreditt. Det passer godt til Landkreditts egen satsing på Kinas sterke vekstøkonomi. Aksjefondet Landkreditt Kina har vist «OL-takter» med sine plasseringer og ble kåret til Norges beste aksjefond i 26. Også i 27 var Landkreditt Kina blant fondene som ga aller best avkastning blir et spennende «kinesisk år» for både Olaf og oss i Landkreditt. Vi har begge svært ambisiøse mål for hva vi ønsker å oppnå i Kina. Fra Landkreditt Bank ønsker vi Olaf lykke til og håper han lykkes med sin målbevisste satsing, sier markedssjef Arne Martin Koppen. 115

117 Tidlig ute med privat kraftverk Da Tore Eide kjøpte gård i Suldal i 1997, fikk han ideen om å bygge småkraftverk. Private kraftverk var lite vanlig den gangen, men takket være rause lån fra Landkreditt Bank ble drømmen realisert. I dag planlegger han kraftverk nummer to. Av Synnøve Aspelund 116 Tore Eide har tjent gode penger på småkraftverket (foto: Hanna Maria van Zijp Nilsen) Eide hadde jobbet mange år som entreprenør i Stavangerområdet da han og kona kjøpte gården på Helganes i Suldal, innerst i Ryfylke, etter konas onkel. - Jeg var ikke så interessert i gårdsdrift, men så at det rant to elver i utkanten av eiendommen. Dermed begynte ideen om å bygge et lite kraftverk å ta form, forteller Tore Eide. Men strømprisene var langt lavere enn de er i dag, og interessen for privat produksjon av strøm var liten. Eide strevde med å finne noen som var villig til å låne han penger til prosjektet. - Jeg spurte først i lokalmiljøet, men ingen av bankene var lystne på å gå inn i dette. Interessen var rett og slett laber, og det var ikke lett i begynnelsen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men så fikk jeg et tips av noen om at Landkreditt Bank kunne være en mulighet, sier han. Han tok en telefon til banken, og møtte en kunderådgiveren som var positiv til planene hans. Faktisk var småkraftverk et satsingsområde for banken. Eide sendte inn nødvendige papirer og tre ukers tid senere var pengene på plass. - Jeg er fortsatt lettere sjokkert over at det gikk så glatt. Det dreide seg tross alt ikke om småpenger, men om 1-15 millioner kroner. Jeg husker at jeg spurte kunderådgiveren om beløpet skremte henne, men hun svarte nei, ikke i det hele tatt. Det var flott å møte et positivt menneske, som ikke var skeptisk, sier rogalendingen. Men var du ikke litt skremt selv? - Nei, jeg hadde stor tro på dette og var ikke redd. Tjent penger fra starten Det kostet 15 millioner kroner å bygge kraftverket. Eide fikk god hjelp av en konsulent i planleggingen, men sto selv for mye av utbyggingen. Det var første gangen han bygde et kraftverk, men som entreprenør har han lang erfaring fra ulike byggeprosjekter.

118 - Bygging av kraftverk dreier seg mye om rørlegging, sier han. Helganes Kraftverk, som han og kona driver som privat selskap, startet driften i mai 23. Anlegget har to generatorer og produserer mellom 1 og 14 millioner kilowatt-timer. Kraften selges til Lyse, som er den største strømleverandøren i Stavangerregionen, og det er innbyggerne i Suldal kommune som får strøm fra Helganes. Hvordan har det gått siden oppstarten? - Veldig bra. Strømprisen har steget mye, og vi har tjent penger fra dag én. Fordi vi var såpass tidlig ute ble det et nokså rimelig anlegg. Vi har rett og slett vært utrolig heldige med alt. For å illustrere det vellykkede prosjektet forteller Eide at de i 26 betalte rundt en million kroner i skatt. I 27 ble strømprisene nesten halvert, men likevel lå de høyere enn det Eide hadde budsjettert med. Nye planer I dag krever kraftverket rundt en halv stilling og Eide, som har passert 6 år, driver fortsatt litt som entreprenør ved siden av kraftverket. Men han tilbringer mer tid i Suldal enn på kontoret i Stavanger. - Det gjelder å følge med på vannførsel, flom og den slags. Det er store forandringer i været, og vannet kommer litt annerledes nå enn før; regnet kommer i kortere perioder og er mer konsentrert enn tidligere. Vi må ta større høyde for flomskader og nå må jeg for eksempel bytte ut en bro, sier Tore Eide. Onkelen til kona, som bodde på gården tidligere, hadde opplevd en rekordhøy vannstand én gang i løpet av 8 år. Han mente Tore aldri ville se vannet flomme til et så høyt punkt, men Tore forteller at han har sett vann på dette punktet hele fem ganger i løpet av ti år. At vannet kommer raskere og i større mengder er en utfordring. To kraftige turbiner forvandler vann til strøm (foto: Tore Andre Eide) Landkreditt og småkraftverk Landkreditt Bank finansierer bønder og grunneiere som ønsker å bygge ut småkraftverk som en tilleggsnæring til landbruket, alt fra mikro - kraft verk opp til litt større småkraftverk: Mikrokraftverk - mindre enn 1 kwh (,1 mwh) Minikraftverk - fra 1 til 1 kwh (,1-1, mwh) Småkraftverk - fra 1 til 1 kwh (1-1 mwh) NVE har kartlagt potensialet for utbygging av små kraftverk under 1 MW med investeringer under tre kroner per KWh. Totalt er potensialet 25 TWh. De fleste utbyggingsprosjektene er på Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) og i Nordland. (Kilde: NVE Rapport 19-24). Utbygging av småkraftverk er konsesjonspliktig. I 25 var det ventetid på inntil 5 år hos NVE for behandling av konsesjonssøknader (Kilde: Dagens Næringsliv, januar 26). NVE har nå fått større kapasitet og ventetiden på å få en søknad behandlet forventes å være på ca. 1,5 år. Landkreditt Bank regner med å kunne behandle rundt 5 saker i 28. Men ikke større enn at planleggingen av et kraftverk nummer to er i gang nå. Eide venter på godkjenning fra NVE, og håper den er på plass i mars. Da vil han på ny kontakte Landkreditt Bank for å få hjelp med finansieringen. - Når byggetillatelsen er klar, vil jeg søke om lån. Jeg regner vel med at det går like raskt som sist gang, sier han, og antyder at det kan dreie seg om 2-3 millioner kroner denne gangen. Hvordan har kontakten mellom deg og banken vært i løpet av disse årene? - Kontakten er jo stort sett knyttet til lånet, men det går så greit at det ikke er behov for så mye kontakt. Pengene kommer og går som de skal, humrer Eide. Da han fikk tipset om Landkreditt Bank for noen år siden, hadde han aldri hørt om banken. Nå vurderer han å bli totalkunde, selv om han har et langt og godt forhold til en lokal bank. Eide tror framtiden for dem som driver private kraftverk er god. Og han satser på at kraftverkene på Helganes vil forbli i familien. - Jeg har tre barn, som alle synes det er kjekt med kraftverket. En av dem vil nok ta utfordringen med å overta! 117

119 Landkreditt Forvaltning AS Årsberetning Forvaltningsselskapet Landkreditt Forvaltning AS er ansvarlig forvalter og forretningsfører for verdipapirfondene Landkreditt Aksje Global, Landkreditt Kina, Landkreditt Norge og Landkreditt Høyrente. Selskapet er lokalisert i Karl Johans gate 45 i Oslo. Fokus Bank er depotmottaker. I konkurranse med 19 norske forvaltningsselskaper som totalt forvalter flere hundre verdipapirfond, oppnådde Landkreditt Forvaltning topplasseringer for to av fire fond i 27, Landkreditt Kina og Landkreditt Høyrente. De sterke resultatene, som er oppnådd gjennom markedsriktig fokusering og god hverdagsforvaltning, danner et solid grunnlag for positiv utvikling for våre andelseiere også i 28. Landkreditt Høyrente oppnådde gjennom året en akkumulert nettoavkastning på 4,94 prosent og plasserte seg dermed som nummer en blant samtlige norske pengemarkedsfond i 27. Landkreditt Kina oppnådde i 27 en avkastning på 44,6 prosent og oppnådde dermed nest høyest avkastning blant samtlige norskforvaltede aksjefond, uavhengig av bransjer og regioner. Året før inntok fondet førsteplassen med en avkastning på 53,4 prosent. Landkreditt Norge oppnådde gjennom året en avkastning på 14,8 prosent og plasserte seg dermed som nummer 14 blant totalt 58 norske aksjefond. Landkreditt Aksje Global, som følger utviklingen til verdensindeksen omregnet til norske kroner, viste et netto verdifall på 6, prosent i 27. Landkreditt Forvaltning AS hadde et årsresultat på kroner i 27 og totale driftsinntekter på kroner. Forvaltet kapital i fond forvaltet av selskapet økte fra 426,3 millioner kroner ved inngangen til år 27 til 1.55,5 millioner ved utgangen av året. Det er særlig positivt at antallet andelseiere også har økt sterkt fra til ved utgangen av året. Ved årsskiftet hadde selskapet bankinnskudd på kroner. I tillegg kommer kortsiktige fordringer på 92.9 kroner samt immaterielle eiendeler på kroner. Den kortsiktige gjelden er på kroner. Selskapet har i løpet av 27 blitt tilført fire millioner kroner i ny egenkapital. Landkreditt Forvaltning har en investeringsmetodikk med fokusert og kontrollert risikotaking som står i forhold til de mandater som gjelder for det enkelte verdipapirfond. I alle fond, foruten Landkreditt Aksje Global, søker forvalteren å finne enkeltinvesteringer som kan bidra til en positiv risikojustert avkastning. Verdipapirfondene skal i denne sammenheng innfri de investeringsmål som er definert i fondets vedtekter, 3, og er til enhver tid underlagt de spredningskrav som er nedfelt i verdipapirfondlovens 4-8. Dette overvåkes kontinuerlig som et ledd i den interne kontroll. Det har ikke vært ekstraordinære store innløsninger i noen av fondene. Selskapets internkontroll er en kontinuerlig prosess som omfatter alle enheter og prosesser i selskapet. Internkontrollen blir årlig gjennomgått av internrevisor, og rapporten fremlegges for styret i Landkreditt Forvaltning AS. Dette er i henhold til internkontrollforskriften fastsatt av Kredittilsynet. Den finansielle risiko i Landkreditt Forvaltning er særlig knyttet til verdiutviklingen i de markedene fondene investerer og netto tegning i fondene som selskapet forvalter. Landkreditt Forvaltning er opptatt av å legge til rette for utvikling av medarbeidere uansett kjønn, og praktiserer likestilling gjennom å gi kvinner og menn like karriere muligheter og avlønning. Av fem faste styremedlemmer er to kvinner. Det har ikke forekommet arbeidsuhell som har resultert i materielle skader eller personskader i løpet av året. Antall ansatte per 31. desember var fire heltids - ansatte. Arbeidsmiljøet vurderes som godt, og selskapet antas ikke å forurense det ytre miljø. Sykefraværet i Landkreditt Forvaltning var 1,7 % av total arbeidstid i 27.

120 I henhold til regnskapsloven 3-3 skal årsberetningen inneholde opplysninger om forutsetningen for fortsatt drift. Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av selskapets regnskap. Resultat disponering Styret foreslår følgende disponering av årsunderskuddet: Overført fra annen egenkapital Det har ellers etter regnskapsårets utløp ikke inntrådt forhold som er av betydning for bedømmelsen av selskapets stilling. Styret mener at resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og verdipapirfondenes stilling ved årsskiftet. Styret takker andelseierne for den tillit de har vist selskapet gjennom 27. Bak fra venstre: Unn B. Arntzen, Dagfinn Hopsdal, Knut Hoff, Bjørn O. Bratz jr. og Tom O. Collett. Foran: Jon Martin Østby, Petter Qvam, Per Bjarne Kvande og Unni Johnsen. Oslo, 31. desember februar 28 Jon Martin Østby Styreleder Knut Hoff Styremedlem Per Bjarne Kvande Varamedlem Unn B. Arntzen Styremedlem Tom O. Collett Styremedlem Dagfinn Hopsdal Varamedlem Unni Johnsen Styremedlem Bjørn O. Bratz jr Varamedlem Petter Qvam Adm. direktør 119

121 Resultatregnskap (Alle tall i hele kroner) Landkreditt Forvaltning AS Note Forvaltningshonorar Provisjonsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsm. og immatr. eiendeler Annen driftskostnad Sum driftskostnader 3,12 5 2,6, Driftsresultat Annen finansinntekt Annen finanskostnad Resultat før skatt Skattekostnad Årsresultat Overføringer Annen egenkapital Sum overføringer

122 Balanse (Alle tall i hele kroner) Landkreditt Forvaltning AS Note Anleggsmidler: Immaterielle eiendeler: Konsesjoner,patenter, lisenser, varemerker o.l Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Eiendeler Omløpsmidler: Fordring på fond Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. 6, SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld EGENKAPITAL Aksjekapital (13.5 aksjer a kr 1.,-) Overkursfond Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital GJELD Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Oslo 31. desember februar 28 Styret i Landkreditt Forvaltning AS Jon Martin Østby Styreleder Unn B. Arntzen Styremedlem Unni Johnsen Styremedlem 121 Tom O. Collett Styremedlem Knut Hoff Styremedlem Petter Qvam Adm. direktør

123 Noter Alle tall i kroner. Note 1 Generelle regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med Regnskapsloven 1998 og norsk god regnskapsskikk. Landkreditt Forvaltning AS inngår i Landkreditt konsernet. Morselskapet har forretningsadresse Karl Johans gate 45, 162 Oslo Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. Inntekter Inntektsføring av forvaltningshonorar og provisjonsinntekter skjer ved opptjeningstidspunktet. Pensjoner Selskapet har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Årets innskudd til pensjonsordningen utgjør periodens pensjonskostnad. Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld vurderes til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Fordringer Fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringer. Fordringer på foretak i samme konsern er ført opp til pålydende. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom det har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr 15.. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Immaterielle eiendeler balanseføres og avskrives over eiendelens levetid. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Note 2 Revisjonshonorar Revisjonshonorar er kostnadsført med 77.5 kroner (ink. mva.) og kroner i (ink.mva.) i andre honorarer. Andre honorarer inkluderer kroner i andre attestajonstjenester samt kroner i andre tjenester utenfor revisjonen. Revisjonshonorar fordeler seg på 37.5 (ink.mva) for Landkreditt Forvaltning og 4. (ink.mva) for fondene. 122

124 Note 3 Lønn og pensjoner Lønnskostnad Arbeidsgiveravgift Pensjoner Andre ytelser Sum Antall årsverk i regnskapsåret var 5, Selskapet har innskudsbasert pensjonsordning for sine ansatte. I løpet av 27 er det innbetalt og kostnadsført Ytelser til ledende personer: Godtgjørelse til medlemmer av styret Lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør Det er ikke gjort avtaler om bonusordning eller kompensasjon ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet for adm.dir. Midlertidige forskjeller knyttet til: Note 4 Skattekostnad Utsatt skatt: Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret: Anleggsmidler Omløpsmidler Fremførbart underskudd Sum midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel, 28 % Beregning av skattekostnad Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endringer i midlertidige resultatforskjeller Fremførbart underskudd Årets skattegrunnlag Betalbar skatt, 28 % Netto endring utsatt skattefordel Årets skattekostnad

125 Note 5 Anleggsmidler Anskaffelseskost Tilgang dette år - Avgang dette år Anskaffelseskost Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Akkumulerte ordinære avskrivninger Årets avskrivninger Akkumulerte ordinære avskrivninger Bokført verdi Avskrivningssatser: 2 % % Note 6 Konserninterne transaksjoner og mellomv. Mellomværender og transaksjoner med konsernselskap: Renteinntekter ol inntekter Renteutgifter Annen driftskostnad Bankinnskudd Annen kortsiktig gjeld Note 7 Egenkapital Innskutt egenkapital Overkurs fond Annen egenkapital Sum egenkapital Balanse Kapitalforhøyelse Årets resultat Balanse Aksjekapitalen består av av 13.5 aksjer á kroner 1.. I løpet av 27 ble 2,5 millioner kroner innbetalt til aksjekapital og 1,5 millioner kroner til overkursfond. Aksjonærene i Landkreditt Forvaltning AS pr er: Landkreditt Kierulf Fond AS Sum Aksjer Eierandel 97,13 % 2,87 % 1, %

126 Note 8 Bundne midler Bundne midler er skattetrekk på kroner Note 9 Fordring på fond Forvaltningshonorar desember Provisjoner desember Sum Note 1 Forvaltningshonorar og provisjonsinntekter Brutto forvaltningshonorar Differensiert forvaltningshonorar Netto forvaltningshonorar Brutto tegnings- og innløsningsprovisjoner Salgsprovisjon (annen driftskostnad) Netto provisjonsinntekter Note 11 Kapitaldekning Beregning av kjernekapital (1. kr): Aksjekapital Annen egenkapital Goodwill, utsatt skatt og andre immaterielle aktiva Sum Kjernekapital Beregningsgrunnlag (fjorårets kostnader, 26): Sum inntekter Negativt resultat før skatt Sum fjorårets kostnader -Andre variable kostnader Fjorårets faste kostnader Krav til ansvarlig kapital, 25 % av fjorårets faste kostnader Note 12 Pensjoner Landkreditt Forvaltning har plikt til å etablere en pensjonsordning. Dette er etablert og i samsvar med kravene i loven. 125

127 126

128 Landkreditt Invest AS Styrets beretning for 27 Virksomheten i Landkreditt Holding har i 27 vært begrenset til å utøve sine eierrettigheter i Landkreditt Bank. I samsvar med myndighetenes endring av Finansieringsvirksomhetsloven og Landkreditts beslutning om omorganisering av konsernet, har Landkreditt Holding gjennom generalforsamlingsvedtak besluttet salg av selskapets aksjer i Landkreditt Bank AS til Landkreditt, omdanning av selskapet fra finansforetak til vanlig aksjeselskap, nedsettelse av aksjekapitalen og nye vedtekter. Disse endringene effektueres pr 1. januar 28 og selskapets nye navn er Landkreditt Invest AS. Pr 31. desember 27 utgjorde selskapets aksjekapital NOK 45 mill og eierandelen i Landkreditt Bank AS var redusert til 5 %. Gjennom tilbakeføring til morselskapet Landkreditt i januar 28, er Landkreditt Invest sin aksjekapital redusert til NOK 15 mill. Styret legger til grunn at selskapet har gode forutsetninger for videre drift. Landkreditt Holding har i 27 ikke hatt egne ansatte og det er ikke utbetalt lønn eller honorar av noen art til administrerende direktør. I forbindelse med den forpliktelse landbrukets samvirkeforetak har påtatt seg om minimumsrepresentasjon på 4 % av begge kjønn i styrende organer, stiller holdingselskapet seg positiv til å oppnå en sammensetning i tråd med dette. For opplysninger om honorarer og andre ytelser til styremedlemmer og ledende ansatte vises til eget vedlegg. Finansiering og egenkapital Virksomheten i selskapet er fullt ut finansiert med egenkapital. Aksjekapitalen er i løpet av året utvidet med 15 millioner kroner til 45 millioner kroner gjennom en rettet emisjon til Landkreditt. Selskapet har 1,9 millioner kroner i fri egenkapital og likvide midler utgjør 1,9 millioner kroner hvorav 9,1 millioner kroner er plassert i rentefond. Risiko knyttet til plasseringene er vurdert som forsvarlig i forhold til mål om langsiktig risikojustert avkastning. Resultat og balanse Det er styrets vurdering at grunnlaget for videre drift er meget godt, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Virksomhetens drift har vært å være mellomliggende holdingselskap i konsernet Landkreditt. Formålet med selskapet er endret fra og med 28. Regnskapet viser netto renteinntekter og lignende på kr ,- (kr ,- ). Resultat av eierinteresser i datterselskaper er i samsvar med IFRS ikke innarbeidet i selskapsregnskapet. Holdingselskapets driftskostnader er på kr ,- (kr ,-) og det gir totalt et resultat før skatt på kr ,- ( kr 88.82,-). Skattekostnaden er beregnet til kr ,- (kr ). Årets resultat, kr (kr ,-) foreslås tillagt egenkapitalen som etter det utgjør kr ,- (kr ,-) Virksomheten er lokalisert i Oslo og forurenser ikke det ytre miljø. Oslo, den 31. desember februar 28 Styret i Landkreditt Invest AS Aase Lømo Styreleder Maj-Britt Kelle Nils Kr. Wiig Ola Jordhøy Anders Sigstad 127

129 Resultatregnskap (Alle tall i hele kroner) Landkreditt Invest AS Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av rentebærende verdipapirer SUM RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Andre rentekostnader og lignende kostnader SUM RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Netto verdiendringer og gevinst/-tap på rentebærende papirer SUM NETTO VERDIENDRINGER, GEVINST/-TAP VERDIPAPIRER Lønn m.v. Sosiale kostnader Administrasjonskostnader SUM LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Andre driftskostnader ANDRE DRIFTSKOSTNADER RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad PERIODENS RESULTAT

130 Landkreditt Invest AS Balanse (Alle tall i hele kroner) Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstusjoner uten avtalt løpetid eller oppsig.frist SUM NETTO UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Investeringer i rentefond SUM RENTEFOND OG OBLIGASJONER Eierinteresser i kredittinstitusjoner SUM EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER Utsatt skattefordel SUM IMMATERIELLE AKTIVA Opptjente ikke mottatte inntekter SUM FORSKUDDSBETALTE IKKE PÅL. KOST. OG OPPTJENTE IKKE MOTTATTE INNT. SUM EIENDELER Betalbar skatt Annen gjeld SUM ANNEN GJELD Selskapskapital SUM INNSKUTT EGENKAPITAL Annen egenkapital SUM OPPTJENT EGENKAPITAL SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld og egenkapital Oslo 31. desember februar 28 Styret i Landkreditt Invest AS Aase Lømo Nils Kr. Wiig Ola Jordhøy Styreleder Maj-Britt Kelle Anders Sigstad Oddvar M Nordnes Konsernsjef 129

131 Landkreditt Finans AS Årsberetning 27 Virksomheten Landkreditt Finans AS ble stiftet 4. oktober 27. Selskapet driver sin virksomhet fra Ålesund. Virksomheten vil være objektsfinansiering (leasing- og lånefinansiering). Ordinær drift vil komme i gang i løpet av 1. kvartal 28. Virksomheten er konsesjonspliktig og konsesjonssøknad er sendt til Kredittilsynet. Styret forventer at konsesjon vil foreligge i løpet av februar 28. Fortsatt drift Selskapets egenkapital pr 31. desember 27 var positiv med 99,9 mill. Landkreditt Finans AS har ikke vært i ordinær drift i 27. Innbetalt aksjekapital (kr 1..) står derfor stort sett intakt på høgrentekonto i bank. I samsvar med regnskapslovens paragraf 3.3, bekrefter styret at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger det rapporterte resultat og balanse, forretningsstrategi, finansielle stilling og foreliggende budsjetter for selskapet. Arbeidsmiljø Daglig leder, Arne Petter Oseberg har vært eneste ansatte i selskapet i 27. Det har ikke vært registrert noe syke - fravær, og arbeidsmiljøet anses som godt. Selskapet har ingen kvinnelige styremedlem. Både styret og selskapets ledelse er imidlertid bevisst de samfunns - messige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomhet og styre. På sikt er det derfor styrets målset - ting å innfri samfunnets forventninger på dette område. Ytre miljø Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. Finansiell risiko Ordinær drift i et leasingselskap vil innebære forskjellige former for finansiell risiko. Dette kan være markedsrisiko (spredning av virksomheten på forskjellige bransjer, samt utviklingen av rentenivået), kredittrisiko (kredittvurdering av nye og eksisterende kunder) og likviditetsrisiko (til - gjengelig likviditet til oppfyllelse av avtaler og forplikt - elser). Når selskapet er i ordinær drift vil det innføres rutiner og intern kontroll for å minimere alle typer risiko. Pr 31. desember 27 er soliditeten i Landkreditt Finans AS god. Som nevnt er det vesentligste av aksjekapitalen plassert på høgrentekonto i bank. Egenkapitalandelen i selskapet er dermed 99,8 % ved utgangen av regnskapsåret. Utfra dette anses finansiell risiko knyttet til 27-regnskapet som liten. Rettvisende oversikt/redegjørelse for årsregnskapet Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet med noter en rettvisende oversikt over utvikling, resultat og stilling for virksomheten pr årsskifte. Konsernforhold Aksjonærene i Landkreditt Finans AS er som følger: Landkreditt Bank AS 56, % Felleskjøpet Agri BA 34, % Arella AS 1, % Landkreditt Finans AS er et datterselskap av Landkreditt Bank AS. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets underskudd, kr , overføres til udekket tap. Landkreditt Finans AS har ikke fri egenkapital pr 31. desember 27. Oslo, 31. desember januar Oddvar M Nordnes Styrets leder Terje Johansen Styremedlem Jon Martin Østby Styremedlem Audun Ødegaard Styremedlem Arne Petter Oseberg Daglig leder

132 Resultatregnskap (Alle tall i hele kroner) Landkreditt Finans AS DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Renteinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnskostnader m.m Annen driftskostnad SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annen rentekostnad 1 RESULTAT AV FINANSPOSTER -1 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSUNDERSKUDD OVERFØRINGER Overført til udelkket tap Sum overføringer

133 Landkreditt Finans AS Balanse (Alle tall i hele kroner) Eiendeler 27 ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 1 39 SUM IMMATERIELLE EIENDELER 1 39 VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre, inventar og annet utstyr SUM VARIGE DRIFTSMIDLER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER FORDRINGER Andre fordringer SUM FORDRINGER INVESTERINGER Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld INNSKUTT EGENKAPITAL Aksjekapital 1 á 1 1 SUM INNSKUTT EGENKAPITAL 1 OPPTJENT EGENKAPITAL Udekket tap Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Oslo, 31. desember januar Oddvar M Nordnes Styrets leder Terje Johansen Styremedlem Jon Martin Østby Styremedlem Audun Ødegaard Styremedlem Arne Petter Oseberg Daglig leder

134 AS Landkredittgården Årsberetning for 27 AS Landkredittgården er stiftet i 1984 som et heleid datterselskap i finanskonsernet Landkreditt. Formålet med selskapet er eiendomsdrift og annen forretningsvirksomhet. Selskapet eier bygningen Karl Johans gt 45, Oslo, oppåført i Hele bygningen er utleid til kontor-, butikk- og restaurantvirksomhet. Det er styrets vurdering at grunnlaget for videre drift er meget godt, og årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Eiendommen er delvis finansiert med lån i Landkreditt. Dette lånet er i løpet av året nedbetalt med 7 mill kr. Av konsernbidraget for 26 ble 8 mill. kr. konvertert til langsiktig gjeld i 1. kvartal 27. Regnskapet viser sum driftsinntekter kr (kr ). Driftskostnadene er knyttet til løpende drift og større eller mindre vedlikeholds- eller utbedringsarbeider Sum driftskostnader er kr (kr ). Resultat av finansposter viser en netto kostnad på kr (kr ). Skattekostnaden er beregnet til kr (kr ). Årsresultatet etter skatt utgjør kr mot kr året før. Egenkapitalen, etter avsatt konsernbidrag, er kr Styret i AS Landkredittgården er oppnevnt av styret i Landkreditt som representerer aksjene, og har bestått av Ola Jordhøy, Ola Bergsaker og Oddvar M Nordnes, som også er adm. direktør for selskapet. Da styret i Landkredittgården består av styreleder og nestleder i Landkreditt samt konsernsjef er det ikke iverksatt særskilte tiltak for å sikre likestilling mellom kjønnene ut over det som gjelder for valg av styremedlemmer i Landkreditt. Landkredittgården har ikke egne ansatte og det er ikke utbetalt lønn eller honorar av noen art til adm. direktør. Til de øvrige styremedlemmene er utbetalt til sammen kr 2. i honorar. Selskapet forurenser ikke det ytre miljø. Det har etter regnskapsavslutningen ikke oppstått forhold som er av betydning for vurderingen av selskapets stilling. Det foreslås at årets overskudd - stort kr disponeres som følger: Konsernbidrag til Landkreditt kr ,- Overført til annen egenkapital kr ,- Oslo, den 31. desember januar 28 AS Landkredittgården Ola Jordhøy Styreleder Ola Bergsaker Oddvar M Nordnes Konsernsjef 133

135 Resultatregnskap (Alle tall i hele kroner) AS Landkredittgården DRIFTSINNTEKTER Husleieinntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Drift og vedlikehold Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Renteinntekter Rentekostnader til konsernselskap Andre finanskostnader RESULTAT AV FINANSPOSTER RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad PERIODENS RESULTAT DISPONERINGER OG OVERFØRINGER Konsernbidrag til Landkreditt Overført til annen egenkapital Sum disponeringer og overføringer

136 Balanse (Alle tall i hele kroner) AS Landkredittgården Eiendeler Utsatt skattefordel Fast eiendom Inventar Aksjer Byfolk Oslo Sentrum SUM ANLEGGSMIDLER Andre fordringer Bankinnskudd (herav bundet kr ) SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER Gjeld og egenkapital Selskapskapital 1 1 SUM INNSKUTT EGENKAPITAL 1 1 OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital SUM OPPTJENT EGENKAPITAL SUM EGENKAPITAL Langsiktig gjeld til konsernselskap SUM LANGSIKTIG GJELD Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Avsatt konsernbidrag Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL Oslo, 31. desember januar 28 Styret i AS Landkredittgården Ola Jordhøy Styreleder Oddvar M Nordnes Konsernsjef Ola Bergsaker 135

137 136 Karl Johans gt. 45, Oslo, kjent som «Landkredittgården» siden Foto: Sveinung Bråthen