NORUT - FOKUS PÅ NORDOMRÅDENE:

Transkript

1 NORUT AS Rapport nr 14/2007 NORUT - FOKUS PÅ NORDOMRÅDENE: HELSESAMARBEID I NORD Femte seminar i programmet Tillit og samarbeid i nordområdet Tromsø 11. oktober 2007

2 Prosjektnavn SIP V Tillit som betingelse for samarbeid og utvikling i nord Oppdragsgiver(e) Norges Forskningsråd Prosjektnr 4521 Dokumentnr Dokumenttype Status 14/2007 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider Oppdragsgivers ref Prosjektleder Signatur Dato Ann Therese Lotherington 11. oktober 2007 Forfatter (e) Inger Marie Holm (red.) Tittel Helsesamarbeid i nord Resyme Rapporten presenterer fire innledninger fra det femte seminaret i serien Norutfokus på nordområdene. Seminaret har fått tittelen Helsesamarbeid i nord, og tar for seg generelt helsesamarbeid og telemedisinsk samarbeid med Russland. Følgende innlegg er gjengitt i rapporten: May-Britt Ellingsen: Tillit i helsesamarbeid. Arnt Uchermann: Historisk perspektiv på helsesamarbeid i Barentsregionen. Erik Eik Anda: Working on Kola. Svetlana Manakova Bye: Historisk perspektiv på telemedisinsk samarbeid med Russland. Magne Johnsen: Det virtuelle Barentssykehuset. Emneord Helse, helsesamarbeid, telemedisinsk samarbeid, Barentsregionen, Russland, Det virtuelle Barentssykehuset Noter Postadresse: NORUT AS Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post: admin@samf.norut.no 2

3 INNHOLD norut - fokus på nordområdene:... 1 HELSESAMARBEID I NORD... 1 Innhold... 3 PROGRAM... 5 HELSESAMARBEID I NORDOMRÅDENE... 6 May-Britt Ellingsen, Norut samfunnsforskning... 6 Bakgrunn... 6 Tillit... 7 Prekontraktuell tillit... 7 Relasjonell tillit... 8 Strukturell tillit... 9 Tillit og samarbeid i helsesektoren... 9 Tillit og telemedisin HISTORISK PERSPEKTIV PÅ HELSESAMARBEID I BARENTSREGIONEN Arnt Uchermann, Helse Nord, kontor for Barentssamarbeid, Kirkenes Innledning De første kontakter De første helseavtalene og kontakt Finnmark Troms på 1990-tallet Barentsregionen Barentssamarbeidet Helsedepartementet Barents helseprogram Task force Northern Dimension Partenership Noen linjer i utviklingen og avslutning WORKING ON KOLA Erik Eik Anda, PhD-sitpendiat, Institutt for samfunnsmedisin Outline Historie Demografi Murmansk fylkes fødselsregister (MCBR) Why did we create the MCBR? Samarbeid HISTORISK PERSPEKTIV PÅ TELEMEDISINSK SAMARBEID MED RUSSLAND Svetlana Manankova Bye, spesialkonsulent, Nasjonalt senter for telemedisin Historisk perspektiv Telemedisin I Nordvest-Russland Samarbeid innen helse - utfordringer Samarbeid innen telemedisin ekstrautfordringer Prosjektets resultater Telemedisin i Russland Telemedisin i Russlang da og nå Norsk-russisk samarbeid innen telemedisin muligheter i dag... 51

4 DET VIRTUELLE BARENTSSYKEHUSET Magne Johnsen, sjef medisinske sørvisavdelinger, Universitetssykehuset Nord- Norge HF Samarbeidssturkturer Spesialisthelsetjenesten i Helse Nord UNN Primærhelsetjenester Prioriterte oppgaver Strukturelle endringer Trender Spesialisthelsetjenesten klager på primærhelsetjenester Primærhelsetjenesten klager på spesialisthelsetjenesten Elektronisk samhandling Nettverk Tjenester Organisering Framtid Mål for pleie & omsorgssektoren Mål for sykehus og legekontor Pakkeløsning for legekontor Telemedisinske tjenester Status for samarbeid over landegrenser Barentssamarbeid

5 PROGRAM Tillit i helsesamarbeid Seniorforsker May-Britt Ellingsen, Norut Samfunnsforskning Historisk perspektiv på helsesamarbeid i Barentsregionen Barentsrådgiver Arnt Uchermann, Helse Nord, kontor for Barentssamarbeid, Kirkenes Spørsmål og kommentarer Working on Kola PhD stipendiat Erik Eik Anda, Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin Spørsmål og kommentarer Pause m/kaffe, te og frukt Historisk perspektiv på telemedisinsk samarbeid med Russland Spesialkonsulent Svetlana Manakova Bye, Nasjonalt senter for telemedisin Spørsmål og kommentarer Det virtuelle Barentssykehuset Magne Johnsen, Universitetssykehuset Nord-Norge Spørsmål, kommentarer og oppsummering 5

6 HELSESAMARBEID I NORDOMRÅDENE May-Britt Ellingsen, Norut samfunnsforskning Bakgrunn Vi har følgende målsettinger for seminarrekken Norut-fokus på nordområdene: Vi ønsker å skape en møteplass mellom forskning, forvaltning og samfunn for å dele nordområderelevant kunnskap Vi ønsker å synliggjøre regional, nasjonal og internasjonal kunnskap om og erfaring med tillitsbygging og samarbeid i nordområdene Vi ønsker å formidle og videreutvikle både teoretisk og praktisk kunnskap om samarbeid og tillitsutvikling i nordområdene Nordområdene er ressursrike. En økende global energiknapphet gjør disse områdene svært interessante. Uavklarte grenselinjer, russiske stormaktsambisjoner og uforutsigelig russisk vilje til internasjonalt samarbeid skaper et utfordrende samarbeidsklima. God forvaltning av fisk, energi og menneskelig ressurser krever samarbeid og samarbeid må forankres i tillit. Kunnskap om tillit og hvordan den bygges og hvorfor den svekkes, er viktig for å kunne legge til rette for gode tillitsprosesser både i hverdagslivet, business og i internasjonal politikk. Seminarets tema er: Helsesamarbeid i nordområdene. Dette betyr at jeg først gir en introduksjon om tillit og deretter diskuterer tillitens rolle i helsesamarbeid generelt. Deretter presenterer jeg noen refleksjoner om telemedisin og samarbeid på tvers av kulturer. 6

7 Tillit Tillit er en forutsetning for samarbeid og utvikling både på kort og lang sikt, og bekreftes gjennom gode samhandlingsprosesser. Tillit skaper handlingsrom, man trenger ikke sjekke ut alt og sikre seg på alle bauger og kanter dersom man stoler på hverandre. Sist, men ikke minst; Tillit bidrar til å redusere sosial risiko det vil si den risikoen som ligger i andres mulighet til å opptre uforutsigbart. Samarbeid på tvers av kulturer og nasjonale grenser innebærer at mye er uforutsigbart, i alle fall i en tidlig fase av samarbeidet. Og ikke bare det, samarbeid utover det kjente fellesskapet eller under endrede rammebetingelser kan også være en utfordring, slik som for eksempel samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet, omorganiseringer eller introduksjon av ny teknologi slik som for eksempel telemedisin. Selv om tillit er et sentralt element i samarbeid, er det viktig å understreke at tillit ikke nødvendigvis innebærer full enighet, men respekt for hverandre, aksept av uenighet og fravær av tvang. Tillit er forankret i gjensidig forståelse og forpliktelse, i forutsigbarhet og bekreftelse. Den kan deles inn i tre former: Prekontraktuell, relasjonell og strukturell. Gjennom å studere disse tillitsformene og samspillet mellom dem, kan vi få økt innsikt i tillitsprosesser og samarbeid. Prekontraktuell tillit Prekontraktuell tillit er basert på at man kan ta for gitt en rekke forutsetninger for samhandling og samarbeid og at andre deler disse. Prekontraktuell tillit bygges over tid, og er forankret i et kulturelt felleskap - dvs at man har lært et felles sett sosiale koder og handlingsregler. Vi er medlemmer av en rekke kulturelle kontekster eller sammenhenger som dels overlapper hverandre. Et hvert fellesskap av noe varighet utvikler et sett av felles koder og referanser. Det er for eksempel den vestlige kulturkretsen, nasjonen, sosiale grupper, arbeidsplassen og vennegjengen. Sosial samhandling slik som et legebesøk, å være pasient, å samarbeide på jobben, sjekking på byen og å være kjærester, er dypt forankret i en rekke vanemessige, tatt for 7

8 gitte forutsetninger om hvordan dette skal forløpe. Vi har en viss tillit til at andre også vil handle å tråd med grunnleggende sosiale koder i den konteksten vi er innafor. Det er dette prekontraktuell tillit handler om. Tenker vi noen gang over hva som kan være det prekontraktuelle tillitsgrunnlaget vårt når vi samhandler på tvers av kulturer, enten det er arbeidskulturer eller nasjonale kulturer? Hva tar vi for gitt om de andre? Hvilke uuttalte og underforståtte forventinger tar de for gitt om oss? Har vi, eller klarer vi å utvikle en tilstrekkelig grad av felles forståelse av det vi skal samhandle om? Respekterer vi forskjellighet? Hvordan kan vi utvikle prekontraktuell tillit på tvers av nasjonale, kulturelle og faglige grenser? Disse spørsmålene tar oss til de neste tillitsformene. Relasjonell tillit Tillit er ikke statisk, men en dynamisk sosial kvalitet. Særlig viktig i så måte er den relasjonelle tilliten. Denne tillitsformen er bygd på nærhet i en eller annen form. Dette kan være nærhet forankret i samhandling ansikt-til-ansikt, i familie, vennskaps- og kjennskaps relasjoner. Relasjonell tillit er dynamisk og utvikles gjennom samhandling, dialog og bekreftelse prosesser som bygger broer mellom mennesker. I samarbeid på tvers av kulturer er bygging av relasjonell tillit helt vitalt, enten det dreier seg om nasjonale eller organisatoriske kulturer. Gjennom dialog og samhandling får man bekreftet, avkreftet og justert virkelighetsoppfatninger og forventninger. Samarbeid handler om å overskride grensene mellom oss og de andre. I gode prosesser skjer en skrittvis utvikling av gjensidig relasjonell tillit. Det dreier seg om å etablere felles forståelsesrammer og erfare at disse gjøres gjeldende og bekreftes i samhandling. Dersom det motsatte skjer; at premisser brytes og den annen part oppleves som uforutsigbar, vil tilliten svekkes og etter hvert kunne gå over i mistillit. Den annen tolkes som vanskelig å stole på og å samarbeide med. Man ønsker derfor å trekke seg unna, vil ikke inngå langsiktige muntlige avtaler eller andre forpliktelser, 8

9 men sikre seg med kontrakter, regler og formelle rutiner. Dette leder oss til den tredje formen for tillit; strukturell tillit. Strukturell tillit Strukturell tillit er basert på formelle strukturer slik som lover, regler, standarder og kontrakter. Ved å forankre tillit i legitime formelle strukturer kan tillit overføres til fremmede strukturen skal sikre tillit. På denne måten kan vi ta risikoen på å inngå langsiktige avtaler, på å samhandle over distanse og med fremmede. Strukturell tillit er basert på at vi har et lovverk og legitimt maktapparat som kan initiere sanksjoner for å sikre at forpliktelser ivaretas. Strukturell tillit henger nært sammen med samfunnets organisering, og denne tillitformens utbredelse og samfunnsmessige betydning varierer med statens legitimitet. I Norge er for eksempel tilliten til stat og lovverk høy, i andre land kan den være mer eller mindre fraværende, kanskje fordi staten driver vilkårlig maktmisbruk og terror mot sine innbyggere. I slike tilfeller vil den strukturelle tilliten være lav; mistillit til staten og dens maktutøvere vil være en tatt for gitt forutsetning for sosial samhandling en prekontraktuell forutsetning svært forskjellig fra det norske utgangspunktet. Tillit og samarbeid i helsesektoren Hvordan kan vi utvikle tillit og samarbeid? Gjennom å samhandle og snakke med hverandre. Dette høres irriterende trivielt ut, men i mange situasjoner kan det være vanskelig nok. Samarbeid i helsesektoren er forankret i en rekke tatt for gitte normer, regler og rutiner, man har til dels et eget språk. I denne sektoren skjer samarbeid både innafor og på tvers av sterke profesjoner. En profesjon har et felles prekontraktuelt tillitsgrunnlag. Det å gjennomføre en profesjonsutdanning og bli en del av en profesjon dreier seg både om å tilegne seg en formell kunnskap innafor et felt, men også å få under huden en rekke tause, uformelle og etter hvert tatt for gitte koder, standarder og vurderinger. Dette er basisen for profesjonsfellesskapet i tillegg til den faglige kunnskapen. Å tilhøre en profesjon vil si at en har en tatt for gitt tillit til at man deler 9

10 fundamental kunnskap i forhold til det arbeidet som skal utøves, og at man er sertifisert fagperson på feltet. Legetittelen sier for eksempel noe om profesjonstilhørighet, men er også en strukturell tillit mekanisme. Vår tillit til legene er i første instans knyttet til deres tittel, den er en formell struktur som bekrefter ovenfor fremmede så vel som innafor legefellesskapet at denne personen har en bestemt kunnskap. Det at legetittelen er basis for tillit til både legen og helsevesenet innebærer at utenlandske leger ikke automatisk får godkjent sin tittel, deres utdanning må sertifiseres i forhold til norske krav. Dette er selvsagt ikke noe som er typisk norsk. I de fleste land er det slik at yrkestitler som innebærer en spesifikk kompetansesertifisering ikke tildeles med mindre utdanningen kan godkjennes i forhold til de nasjonale standardkravene. Dette er nødvendig for å opprettholde tilliten til tittelen i de enkelte land. Profesjonstilhørighet kan også innebære at man har tilegnet seg skepsis til bestemte andre profesjoner, og til for eksempel det man oppfatter som konkurrerende kunnskap. Å ha en sterk tillit innad i en gruppe kan også medføre en sterk skepsis til de andre, de som ikke deler ens innsikt. Dette kan være en bremse på samarbeid og/eller en kilde til maktkamp. På den annen side jobber profesjonene i helsevesenet i samme bransje, de har et felles mål; å bidra til helse. Samarbeid er nødvendig for å oppnå dette. Gjennom å samhandle og snakke sammen utvikles kjennskapen til den annen. Det utvikles relasjonell tillit. Dette vil si at en gjennom samhandling oppnår bedre kjennskap til hverandre, man deler kunnskap, normer, regler og begrunnelser. Dette er prosesser som også kan innebære uenighet og misforståelser, men det å arbeide sammen over tid forutsetter at en klarer å bygge bro over uenighet, enten ved å komme til enighet eller akseptere at det er visse ting man er uenige om. Klarer man det, vil det etter hvert utvikles tillit og flere felles koder, man får et felles prekontraktuelt samhandlingsgrunnlag. Det er noe som kan tas for gitt, og man har utviklet en ny felles plattform. 10

11 Tillit og telemedisin Evalueringer av telemedisinske prosjekter viser at tillit uten sammenligning er den viktigste faktoren for suksessfylt implementering av ny teknologi. Det å kommunisere gjennom ny teknologi krever tillit til de teknologiske løsningene, at de er sikre og gir minst like gode - og helst bedre tjenester enn tidligere løsninger. Det kreves også tillit til egen mestring av den nye teknologien, til egen fagkompetanse og sist men ikke minst kreves det tillit til de man kommuniserer gjennom de nye teknologiske løsningene. Introduksjon av ny teknologi og nye handlemåter endrer de tatt for gitte handlingsmønstre. Dette innebærer ofte at nye relasjoner må bygges og at det prekontraktuelle tillitsgrunnlaget må reformuleres og defineres på nytt for at det skal kunne utvikles nye felles plattformer. Dette er ikke minst viktig hvis telemedisinsk teknologi skal brukes på tvers av nasjonale kulturer. Organisering er en viktig premiss for å få til dette, det handler om å etablere formelle nye strukturer som sikrer tillit til de nye systemene og å etablere strukturer som sikrer arenaer for bygging av relasjonell tillit. Betydningen av dette må ikke undervurderes sagt med andre ord samtaler og møtesteder er uhyre viktige byggesteiner for å få til suksessfull introduksjon av ny teknolog. For å avrunde; de tre tillitsformene prekontraktuell, relasjonell og strukturell tillit er ikke gjensidig utelukkende, men samspiller. Endringer som for eksempel nye teknologiske og organisatoriske løsninger, eller samarbeid på tvers av kulturer forandrer grunnlaget for tillit. Suksessfulle endringsprosesser viser seg å ivareta bygging av tillit på en god måte, det må gis tid for dialog og samspill. Kanskje dette virker trivielt, men tillitsbygging er en usynlig prosess, den lar seg ikke måle på kort sikt og er heller ikke en umiddelbar inntektspost. I en hverdag preget av effektivitetsjag og stram økonomistyring viser det seg ofte at det ikke er tid til dialog og tillitsbygging noe som er kostbart både på kort og lang sikt. 11

12 HISTORISK PERSPEKTIV PÅ HELSESAMARBEID I BARENTSREGIONEN Arnt Uchermann, Helse Nord, kontor for Barentssamarbeid, Kirkenes The Norwegian Barents Secretariat in Kirkenes A region of opportunities Norway s port to Russia < inhabitants COUNTY OF NORDLAND inhabitants inhabitants COUNTY OF TROMS BODO COUNTY OF NORRBOTTEN LULEA COUNTY OF VASTERBOTTE UMEA N COUNTY OFKirkenes FINNMARK TROMSO MURMANSK Monchegorsk REGION OF LAPLAND ROVANIEMI OULU REGION OF OULU REGION OF KAINUU Apatity Kostomuksha KAJAANI REPUBLIC OF KARELIA PETROZAVODSK COUNTY OF MURMANSK Severomorsk Severodvinsk ARKHANGELSK COUNTY OF ARKHANGELSK NENETS AUTONOMOUS AREA Novodvinsk Kotlas NARYAN-MAR ARCTIC CIRCLE REPUBLIK OF KOMI Ukhta SYKTYVKAR Vorkuta > inhabitants 9 Innledning Jeg vil i mitt innlegg berøre følgende punkter: Litt fra tiden før i tiden Finnmarks befatning slagside Troms befatning Barentsregionen Barents helseprogram Task Force og finansieringskilder Forsøksvis konklusjoner Jeg har bodd i Øst-Finnmark, nærmere bestemt Kirkenes i mesteparten av mitt voksne liv fra 1974 da jeg var 29 år. Sovjetunionen eksisterte, men de fleste av oss hadde 12

13 ingen kontakt over grensen. Alle var vi tilvendt situasjonen det var bare sånn, og de fleste av oss hadde ikke noe bevisst følt savn etter denne kontakten, selv om vi vel var litt nysgjerrige av og til. Om grensen nå igjen skulle bli stengt på samme måte som den var fram til slutten av 1980-tallet ville det være en svært traumatisk hendelse for svært mange, og særlig for oss som bor i et område som har utviklet seg fra å være et typisk ensidig industristed til en grenseby med svært mye av sin aktivitet og oppmerksomhet rettet mot Russland. Jeg jobbet som sykehuslege i Øst-Finnmark frem til 1989 glasnost var på topp. Jeg hadde ansvar på Kirkenes sykehus. Ingen av de tilsatte der var bekymret for helsetilstanden i Sovjetunionen, og lite visste vi. Vi visste vel ingen ting, og ikke trodde vi det var viktig heller. De første kontakter På slutten av 80-tallet tiltok etter hvert kontakten med Sovjetunionen - selvfølgelig som en konsekvens av Sovjetunionenes endrede linjer, men også sterkt hjulpet av raskt utviklende nedgangstider i Finnmark. Behovet for nyorientering var sterkt, også rettet mot Sovjetunionen. På fylkesnivå i Finnmark var det fylkesmannen, kanskje mye i kraft av daværende Anders Aunes personlige engasjement, som var starten. Sør- Varanger kommune, privat og offentlig sektor, var også svært engasjerte etter at Stortinget i 1986 fattet vedtak om at hjørnesteinsbedriften i Kirkenes, A/S Sydvaranger skulle nedlegges. I hersket det kompetansestrid mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen om å få være den som ledet an i russlandssamarbeidet som man håpet skulle komme. Det kan ha vært stimulerende for mange. Aune mente at utenrikspolitikk var et statlig anliggende, og det hadde han vel for så vidt rett i. Hva som er mindre kjent, og mer destruktivt, var at mange i Oslo av utenrikspolitiske grunner var imot den sterke iver etter kontakter og samarbeidsområder i Finnmark. Dette var selvsagt ikke entydig. Mer om dette senere i 13

14 forbindelse med oppstarten av den Euro Arktiske Barents Region i 1993, en internasjonal samarbeidsorganisasjon som daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg fortjent har fått mesteparten av den politiske æren for. Det skjedde imidlertid en god del allerede før dannelsen av Barentsregionsamarbeidet, men til å begynne med hadde det lite direkte innflytelse på helsesamarbeidet. To avtaler som grenser opp til Helsesamarbeid ble undertegnet på statsministernivå i 1988: Den første Norsk Sovjetiske Miljøvernavtale Avtale om Redningssamarbeid til sjøs Denne miljøsamarbeidsavtalen består av den Norsk-Sovjetiske miljøkommisjon senere den Norsk-Russiske miljøkommisjon. Således en avtale med varig virkning, selv om mange i dag vil hevde at den er av liten praktisk betydning. Avtalen om redningssamarbeid til sjøs har gitt anledning til felles sjøredningsøvelser mellom Russland og Norge. Noen grupper har hele tiden senere interessert seg for redningssamarbeid til lands. Etter denne Sjøavtalen planla Finnmark fylkeskommune og daværende leder av helsekomiteen i Murmansk oblast i 1994 en felles landbasert redningsøvelse. Den ble det aldri noe av. Det er nå utarbeidet en Agreement on Cooperation within the Field of emergency - Barents Euro-arcric Region, men den er ikke endelig vedtatt i Barentsrådet (Utenriksministrene i barentsregionen). Det var et visst håp om å få til dette nå i høst, men det er igjen dessverre utsatt. Når/ hvis denne avtalen blir vedtatt, ligger det klart et utkast til avtale om lokalt samarbeid ved ulykker i grensenære strøk, Agreement Regarding Emergency and Planned Medical Transportation in the Border Adjoining Areas. Dette er en tydelig foregripelse av begivenhetenes gang, men ment som en illustrasjon på at dette ikke alltid er like lett. 14

15 Ting Tar Tid, og enhver som har hatt en viss befatning med Russland understreker at tålmodighet er en nødvendighet, dette gjelder nok i flere internasjonale relasjoner. Russerne kan ha, og har ofte, andre prioriteringer enn oss. Det er også helt klart at Moskvas interesse for Russlands nordvestre hjørne ikke er større enn Oslos interesse for nord og nordøst i vårt land. Den første samarbeidsavtale mellom Finnmark Fylkeskommune og Murmansk oblast ble underskrevet i 1988, men først i 1990 ble det mer fart i sakene. Helseetaten i Finnmark fylkeskommune startet også sin kontakt med helsemyndighetene i Murmansk i De første helseavtalene og kontakt Finnmark Utfordringene: Hvem skal du snakke med og gjennom hvilket medium? Telefon uaktuelt Post var uaktuelt Telefaks hadde russerne ikke (E-post var fremtid for alle) Vi hadde ingen russisktalende og bare får snakket engelsk hos dem Telex var middelet noen få av oss husker kanskje hvordan fungerte. 15

16 teleks, telex (av eng. teleprinter og exchange), betegnelse på en telekommunikasjonstjeneste hvor abonnentene utstyres med fjernskrivere knyttet til sentraler, slik at de kan utveksle skriftlige meldinger. Det første teleksnettet ble etablert i Tyskland i I Norge fikk teleks først nevneverdig betydning etter I 1988 var det i Norge over teleksabonnenter, mens det på verdensbasis var mer enn 1,5 mill. abonnenter fordelt på nesten 200 land. Teleks har de siste årene fått mindre betydning fordi andre datakommunikasjonsløsninger, særlig over Internett, har overtatt. Telenor avviklet den ordinære telekstjenesten i Norge 1. juli I 1990 reiste jeg som fylkeshelsesjef sammen med den første større fylkeskommunale delegasjon til Murmansk. Det var stor stas å være med en slik delegasjon ledet av fylkesordføreren og å møte guvernøren i Murmansk. Vi var jo ikke vant med statsbesøkaktig mottakelse på tjenestereiser, og heller ikke vant til Russiske skikker og gjestfrihet. Begeistringen var stor. På den tiden var det for øvrig hurtigbåt sommerstid frem og tilbake mellom Kirkenes og Murmansk da. De oppfølgende møtene med helsekomiteen i Murmansk hadde et sterkt sosialt preg. Og det var neppe bare på vårt område altså helse. Det var jo for så vidt hyggelig nok, og kanskje også nødvendig en stund, men det var etter hvert en viss ubalanse mellom hyggen og det konkrete. Russernes ønske til oss var følgende: Telematikk - linjer og utstyr Utstyr Tilbud om at nordmenn kunne komme til Murmansk for å la seg behandle Vårt tilbud var: Hospitering 16

17 Kursing Beredskap og som tidligere nevnt redningssamarbeid Begrenset utstyr Høydepunktet i optimismen nådde vi på høsten i Fylkeshelsesjefen i Finnmark hadde da en konferanse med Helsekomitéen i Murmansk, men også: Miljøvernkommisjonen Televerket (Telenor) Vi hadde ambisjoner om at helse skulle bli en del av Miljøvernkommisjonens arbeid. Televerket i Vadsø var den gang en kreativ pådriver i samarbeidet med Russland. Tidlig var Televerkets logo å se i Murmansk (fra 1995 Telenor). En stund kunne vi ringe en del sentrale kontorer i Murmansk uten utenlandsprefiks med Øst-Finnmarks daværende retningsnummer 085 og til lokalsamtaletakst. Helsemyndighetene i Murmansk var umåtelig interessert i Telematikk, og ville nok ha Televerket og FFK til å betale både linjer og utstyr. Med nedleggelsen av Televerkets kontor i Vadsø, ble Televerkets interesse for en ikke kommersiell bistand til oppbygging av telekommunikasjonsnettet i Russland borte. At Telenor senere har fått store kommersielle interesser er noe annet. Med Televerket som alliert med Fylkeskommunen kunne det blitt spenst i et slikt samarbeid. Men det var hinsides enhver praksis i den tid at fylkeskommunale penger skulle gå til slikt. Miljøvernkommisjonens representant og vi var skjønt enige om at helse burde få en mer fremtredende plass i kommisjonens arbeid. Telemedisintenkningen var visjonær. Det samme var tanken om deltakelse i Miljøvernkommisjonen. På toppen av dette hadde vi også det tidligere nevnte redningssamarbeidet som en høyt flygende idé. Her spente vi buen høyt og inviterte foruten russere også helsedepartementet, helsedirektoratet, forsvaret, politiet (som er lokal redningstjeneste), grensekommisæren (det er bare en grensekommissær i Norge. 17

18 Han er leder av grenseoppsynet mellom Norge og Sovjetunionen, senere Russland. Stillingen ble opprettet i 1950) og sivilforsvaret til en større konferanse med landets beste simultantolk til Vadsø. Dette var høsten Våren 1994 ble dette fulgt opp med et dagsmøte i Zapolarny, tre mil øst for Nikel. Igjen med politimester og grensekommissær på laget. Det ble besluttet å gjennomføre en felles redningsøvelse i løpet av høsten samme året. Dette innledet imidlertid begynnelsen til om ikke akkurat slutten så i hvert fall en betydelig reduksjon i aktiviteten på vårt nivå. Følgende skjedde: Vi fikk ikke noen tilbakemeldinger fra russiske redningsmyndigheter om avtalen om felles øvelse. I møte på fylkeshelsesjefnivå høsten 1994 opplevde jeg for første gang å bli uhøflig avspist/avbitt om at dette ikke var aktuelt for dem å være med på da jeg tok opp saken. Engasjementet i forhold til Miljøvernkommisjonen ble nok sett på som fullstendig urealistisk (her hadde ikke russisk side vært mye involvert). Televerkets tidligere så kraftige engasjement var borte. Vi greide ikke å tilfredsstille de krav og forventninger russerne hadde til oss på den materielle siden. Kirkenes sykehus hadde imidlertid en engasjert direktør i årene som kom, slik at kontakten likevel ble opprettholdt og videreutviklet. Hilde Gade etablerte årlige faglige møter fra søndag til torsdag, Kirkeneskonferansen, med russiske gynekologer hver gang. Det har vært en viktig kanal. I 1998 hadde Finnmark Fylkeskommune et Helse- og sosialstyremøte i Murmansk. Politikerne ønsket nytt liv på bredere front. Vi var imidlertid i besittelse av mer vilje enn midler, og hadde i tillegg få pådrivere i motsetning til hva de hadde i Tromsø. For fullstendighetens skyld må nevnes at alle de tre nordnorske fylkeskommunene deltok i en Working group on health i regi av Barentsregionen i noen år, dette sammen med oblastene og lenene i Sverige og Finland. Gruppen fungerte dårlig på midten av 1990-tallet, og ble derfor 18

19 nedlagt. Etter at det fra og med 1999 ble bevilget årlige midler har det samlede engasjement fra Finnmark tatt seg opp. Samtidig ble det også blåst nytt liv i Working group on Health. Troms på 1990-tallet Troms startet mer sporadisk med å sende fagfolk til Arkhangelsk. Den første helseavtalen ble inngått tidlig i Mange har ønsket seg æren for pionerarbeidet i Troms, men av prosjekter som senere har fått liten publisitet men som virkelig var pionerer, tror jeg finn Forsdals fertilitetsprosjekt kan trekkes frem. Dette med en viss fare for å gjøre andre urett. Etter hvert utviklet også samarbeidet med Arkhangelsk seg med RST seg RiTø og fylkeskommunen innen en rekke felt. Det ble en naturlig deling: Troms samarbeidet hovedsakelig med Arkhangelsk, Finnmark hovedsakelig med Murmansk. Universitet i Arkhangelsk bidro naturligvis sterkt til at dette ble naturlig. Troms-avtalenes hovedpunkter har gjennom årene vært varianter av disse: Telemedisin Hjertekirurgi Kompetanseutvikling sykepleie Smittevern Faglitteratur Utveksling av studenter og fagpersonell (Utstyrsforsendelser) (Tatt fra Avtale Mellom Troms FK og Arkhangelsk fylke ) Før jeg går over til det etablerte Barentssamarbeidet vil jeg påpeke at Universitetet i Oslo, Rikshospitalet, har samarbeidet med Moskva. Det har hovedsakelig dreid seg om forskning, men også seminarer og liknende. Etter hvert har også et par andre steder kommet til blant annet Karelia, og de siste årene St. Petersburg. Deres virksomhet ligger geografisk og prioriteringsmessig noe på siden av Barentsregionen, og de har bare i liten grad spist av den kaka som har vært til disposisjon fra HOD etter De 19

20 har imidlertid hatt betydelige midler til disposisjon, og har et egent velordnet kontor på Rikshospitalet. Dette kontoret er bedre staffet enn noe annet tilsvarende kontor i Norge som jeg vet om. Kontakten mellom Universitetet i Tromsø og Universitet i Oslo når det gjelder helsesamarbeid med Russland har til nå i praksis vært fraværende. Barentsregionen Barentssamarbeidet I 1993 ble Den Euro-Arktiske Barentsregionen etablert - BEAR. Russerne var under forberedelsene litt nølende til dette prosjektet. Som tidligere nevnt var mange i toneangivende kretser i sentral norsk politikk også skeptiske, men stiftelsesmøtet ble avholdt 11. januar Alle de berørte lands utenriksministere samt EU kommisjonen var til stede for å skrive under på den såkalte Kirkeneserklæringen. Dette samarbeidet har med sine organisasjonsmessige forgreininger vært meget viktig som diskusjons- og samarbeidsforum, samt som politisk premisslegger i de etterfølgende årene. Fra starten har man hatt rullerende Barentsprogram. I det første Barentsprogrammet ble imidlertid miljø og helse bare nevnt i en setning, til tross for at dette alltid var et tema ved de fleste festlige anledninger. Dette er ikke ulikt dagens situasjon: Det er fortsatt næringsliv, olje og gass de fleste brenner mest intenst for. Det siste Barentsprogrammet gikk ut i Dette er foreløpig ikke fornyet, og jeg er usikker på hva man skal legge i det. Fra starten av har dette samarbeidet fra norsk siden hatt som bevisst strategi at det skulle ha både en sentral og en regional forankring. Det er utenriksministermøtet hvert annet år som er den øverste myndighet. Dette møtet sikrer deltakelse fra Moskva, hvilket er helt nødvendig. Det sikrer også støtte fra regjeringen i Norge, og hindrer at russlandssamarbeid på det folkelige plan som dette er blir en ren lokal sak eller nærmest et distriktstiltak. De første årene var det penger i systemet. De ble uten alt for mye dikkedarer utbetalt etter søknad og/eller overbevisende delegasjonsbesøk i UD. Det var til å begynne med ingen faste retningslinjer for bruk av midlene, og denne situasjonen var Tromsø og 20

21 Kirkenes flinke til å benytte seg av. Man manglet en politisk prioritering for bruk av midlene, og det ble ikke opprettet en systematisk oversikt over hvorledes midlene ble benyttet. Dette har UD vedgått når jeg har bedt om å få en oversikt over hva slags helseprosjekter som det ble bevilget penger til på 1990-tallet. En slik oversikt kan de ikke gi, det vil kreve en arkivgjennomgang fra A-Å. Kunnskapsnivået om Russland og hvilke utfordringer og muligheter som eksisterte var lavt, både sentralt i Norge og her i de sentrale strøk for Barentssamarbeidet. Prøve og feilemetoden var kanskje derfor nødvendig en periode. Dette er dessuten måten å gjøre det på hvis man vil at det skal svinge litt. Og det ville man jo. Helsedepartementet Barents helseprogram I 1999 fikk vi det første Barents helseprogram, og Helsedepartementet fikk penger til fordeling. Oppstarten og de 4 første årene av dette ble fra norsk side i stor grad preget av en ekspedisjonssjef i Helsedepartementet ved navn Alfred Kvalheim. Dette var i slutten av hans karriere - i 2003 gikk han av, 70 år gammel. Kvalheim jobbet intenst med saken, reiste til Russland, og beskriver denne siste perioden av sitt yrkesaktive liv som noe av det mest givende han fikk være med på i sin lange karriere. Sommeren 1998 (da jeg var ekspedisjonssjef og ansvarlig for koordinering av internasjonale saker i Sosial- og helsedepartementet) kom UDs barentsrådgiver Arnt Rindal på besøk. Han fortalte at Norge som formannskapsland for Barentssamarbeidet gjerne ville starte opp et 4-årsprogram for helsesamarbeid. UD ville ha vår hjelp til å utarbeide forslag til et slikt program. Det var forutsatt at Norge ville satse 15 mill. kroner pr. år på programmet (5 mill. kroner i 1999). Det ble laget og politisk vedtatt - et eget program for hvordan disse midlene skulle prioriteres: Smittsomme sykdommer Mor - barnrelaterte problemstillinger Primærhelsetjeneste Urfolks problemer 21

22 Kvalitetsforbedring av medisinsk sørvis Dette var mens det fortsatt var svært vanskelige tider for mange i Russland, og bare året etter det store krakket i Vi i Internasjonal seksjon utarbeidet et forslag med bla hovedprioriteringer som helseforebygging, smittsomme sykdommer, mor/barn og urfolk. UD var tilfreds og kalte inn til et møte med deltakerland og observatørland. På møtet fikk jeg positive tilbakemeldinger til forslaget jeg presenterte. Representantene for den russiske ambassaden kom likevel med så ulne uttalelser at vi ikke følte oss sikre på deres fulle støtte. Derfor fikk vi avtalt et møte med departementsråden i det russiske helsedepartementet, og Rindal og jeg dro til Moskva. På dette møtet fikk vi et tilfredsstillende grønt lys. Programmet ble deretter drøftet med helsemyndigheter i Barentsområdet på møter i Arkhangelsk og Kirkenes. Barentsrådet vedtok helseprogrammet første halvdel av 1999, og jeg skulle lede ei referansegruppe for programmet. På norsk side etablerte vi ei ordning der institusjoner/organisasjoner kunne søke om støttemidler fra budsjettposten som UD stilte til rådighet. Hovedrunden var om høsten, men det var også åpning for søknader om våren. Søknadene ble sendt ut på høring i relevante fagmiljø. Viktigst var likevel ei rådgivende gruppe som ga innstilling om prioriteringer til oss i SHD. Budsjettramma gjorde at ca halvparten av samlet søknadsbeløp måtte skjæres bort. Tromsømiljøet var svært lite begeistret for denne omleggingen. Man ville her ha en rund pott og en saksbehandlerstilling til arbeidet. Kvalheim har privat orientert om at han og en medarbeider fra departementet ble invitert til Tromsø i sakens anledning. Aldri har han i sitt liv som statstjenestemann fått så mye kjeft som da. Tromsø klaget også til Stortinget uten at det førte fram. Disse midlene fra UD ble også benyttet til å lage en database som skulle inneholde en oversikt over hvordan midler ble benyttet, og også sørge for at arbeidet som ble gjort var tilgjengelig for alle. 22

23 Sverige, Finland og Russland forpliktet seg tilsynelatende til dette, men fra norsk side ble dette fulgt dårlig opp. I Norge var det Barentssekretariatet som sto for det praktiske arbeidet, mens jeg selv fikk en purrerolle fra departementet og Barentssekretariatet i Fra 1999 tom 2006 er det formidlet mellom 80 og 90 millioner til prosjekter gjennom Barents helseprogram. Task force I tillegg til disse midlene har den norske stat også bidratt med midler gjennom det såkalte Task force til bekjempelse av smittsomme sykdommer. Task force ble opprettet av Østersjørådet CBSS (Council of Baltic Sea States) i Dette var et initiativ på bakgrunn av utviklingen av en del smittsomme sykdommer i Russland, Baltikum og Polen, og var ment å skulle bekjempe smittsomme sykdommer i disse områdene, dvs Barentsregionområdet, St. Petersburg, Leningrad, Kaliningrad og Pskov, samt Baltikum og Polen. Prosjektet varte frem til 1. juni 2004, og mottok 20 millioner kroner årlig fra UD fram til avviklingen. Midlene ble selvsagt i stor grad benyttet også utenfor den Barentsregionen jeg beskriver her. Anslagsvis gikk ca 4,5 mill kr til tolv prosjekter i den egentlige Barentsregionen. 1. mai 2004, en måned før Task forces nedleggelse, ble Polen og de baltiske stater medlem av EU. Dette førte til at St. Petersburg, Leningrad, Kaliningrad og Pskov ble hengende litt i løse luften. De hadde vært en del av Task forceområdet, nå var de verken EU eller Barentsregion. Northern Dimension Partenership I 2003 opprettet EU Northern Dimension Partnership in Public Health and social Wellbeeing Denne organisasjonens målsetting er å jevne ut de store forskjellene mellom EU og tilliggende områder i nord. På et storslått stiftelsesmøte i Oslo i oktober 2003 var 16 land representert med til dels høyt politisk eller administrativt nivå, i tillegg en rekke internasjonale organer som EU og WHO (Høybråten og Bondevik). 23

24 Dessuten var alle landets prosjektledere for Barents helsemidler invitert, og dette skapte forventninger. Den Nordlige Dimensjon tar mål av seg til å koordinere idéer og tilgjengelige fond til helseprosjekter i Nordlige Dimensjonsområdet. Norge ved HOD, har vært svært positive til dette initiativet. Det er årsaken til at søknadsskjemaet til Barents helsemidler de siste årene har endret forside, og at det nå også er mulig å søke penger til prosjekter i St. Petersburg og de andre nevnte områdene. Det må vel være lov å si at den Nordlige Dimensjon så langt ikke har fungert etter hensikten eller det mange håpet var hensikten. Man skal merke seg at prioriteringene til Barents helseprogram for 2004 til 2007 ble justert helt i tråd med prioriteringene for den Nordlige dimensjon. Helseprogrammets nye prioriteringer ble: Smittsomme sykdommer Livsstilsrelaterte sykdommer Primærhelsetjeneste Dette er prioriteringer som er foreslått dypt i EU-systemet og som ikke uten videre kan snues på hodet om man ikke liker dem. Punkter som påfallende har falt ut fra det første programmet er Kvalitetsforbedring av helsesørvis og Urfolk. Av fond det er mulig å søke midler fra må også nevnes Barentssekretariatets helsefond som har eksistert siden Dette fondet er lite og har et maks søknadsbeløp på kr søknader er likevel innvilget i løpet av de to første årene. Disse midlene går i vesentlig grad til møtevirksomhet, studieturer og reiser før oppstart av større prosjekter. Midlene bevilges også til småprosjekter som ikke er så kapitalkrevende. Selvsagt har det også eksistert prosjekter som er finansiert uten at de her nevnte kilder har vært forespurt om midler, men disse er i fåtall. Helse Nords ulike underbruk og Universitet i Tromsø er eksempler på dette. I oktober 2007 vil the Working group on 24

25 Health I Barentsregionen vedta et nytt program: Programe on Health and related social Issues Helse Nord avsluttet i 2006 en utredning om sitt Nordområdearbeid. Den konkluderte med tre hovedsatsingsområder: Folkehelse Helsetjenester Infrastruktur Det er en svakhet ved denne utredningen at det ikke følger penger med den, og at den i realiteten i stor grad må finansiere sine mål med midler fra annet hold. Og da særlig HOD Barents helsemidler. Den har helt tatt opp i seg hvordan den egentlig forholder seg til det etablerte Barentssamarbeid. Noen linjer i utviklingen og avslutning Tilbake til de tre sett av hovedprioriteringer som jeg har vist, fra 1999, 2004 og 2007: Nødhjelpsaspektet er borte Urbefolkninger er borte Det er ingen direkte formuleringer som har sykehussamarbeid som mål (Qualty improvement) Det er mer livsstil og sosiale problemer samt ungdom som får oppmerksomhet Folkehelseordet er kommet inn Smittsomme sykdommer og Primærhelsetjeneste (PHC) lever i beste velgående politisk uutryddelig Det har vært utført to eksterne evalueringer av helsesamarbeidet som har vært gjennomført med midlene fra Barents helseprogram. 25

26 Den første ble utført av Fridtjof Nansens institutt i 2002, den siste av NIBR, og ble avsluttet i juni Begge er i sine konkusjoner i all hovedsak positive, og med den siste evalueringen i hånden vil vi i fremtiden fortsatt kunne forvente positiv omtale av helsesamarbeidet. Hva er vellykket, og hva skal vi gjøre fremover? I begynnelsen hersket det stor forvirring. I dag er prosjektene mer strukturerte, og utøvere og tildelingsmyndighet har etter hvert fått større kompetanse. Man kan ande enda en endringstendens, nemlig den at prosjektene spres over færre nye hender. Både fordi noen aktører har fått befestet et solid rykte og vist at man har utviklet kompetanse, samt har stayerevner. Det andre er at kilden for interessenter kanskje er i ferd med å gå tom. Økte muligheter for forskningsmidler gjennom dette programmet er et ønske som er ytret fra UiT, dette for å motvirke denne uttørkingen. NIBR understreker at det å måle resultater er vanskelig også for dem, og hva er et resultat? En ting er en vellykket gjennomføring, noe annet er hva man oppnår på sikt. De som har gjennomført et prosjekt har jo som regel stort sett positive meddeleser om hva man har oppnådd, og kan si noe om hva man fikk gjort eller ikke gjort, og hva som ble annerledes. Hvis man derimot ønsker resultater i form av målbar bedring av folkehelsen eller redusert dødelighet tar det lengre tid, og man får sannsynligvis aldri svaret på hvem som har æren for en eventuell suksess. Norske myndigheter har de siste årene vært veldig klare på at vårt samarbeid med Russland ikke er bistand, og at Russland absolutt ikke er noe u-land. Russiske myndigheter er som regel (ikke alltid) like klare på at de ikke ønsker nødhjelpssendinger. Dette har fra tid til annen falt noen norske organisasjoner tungt for brystet. Videre styrkes kravet om gjensidighet, og at også norsk side skal være mottakere av impulser. En hovedinnsikt ved alt russlandssamarbeid er at personlige kontakter skapes, styrkes og utvikles. Nettverket utvides, vi lærer hverandre å kjenne slik at den samlede kontakt blir så utbredt og så god som mulig, og kommer opp på det nivå som naboland naturlig bør ha. Med dette som siktemål vil jeg i hvert fall være med på å underskrive at helsesamarbeidet har vært vellykket også det som tilsynelatende skar seg i begynnelsen. Så får vi ta som bonus at russiske helseledere 26

27 føler at de er i forkant når de nå mottar nye direktiver fra Moskva det takket være samarbeidet med Norge. 27

28 WORKING ON KOLA Erik Eik Anda, PhD-sitpendiat, Institutt for samfunnsmedisin Outline History and general information The Murmansk County Birth Registry Cooperation with Russia The Kola Peninsula 28

29 Historie Niklelstudien (1994) Odland, Nieboer and Lund Monchegorska fødselsregister (2001) Vaktskjold, Nieboer and Odland Murmansk fylkes fødselsregister (2004) Anda, Nieboer and Odland Demografi innbyggere (2006) Største befolkning nord for polarsirkelen Over 95% bor i byer De fleste byer tilknyttet forurensende industri Nord Europas største villmark Befolkningsutvikling (total) Total population Year 29

30 Befolkningsutvikling (barn) ,2 160,7 148,7 139,3 137,4 47, ,7 45,5 43, Year 0-14 years years Fødsler Year Number of newborn 30

31 Fødsel/dødsrater Birth rate Death rate Difference Murmansk fylkes fødselsregister (MCBR) University of Tromsø (Erik Anda, Evert Nieboer, and Jon Øyvind Odland) Murmansk County Health Department (A. V. Voitov, L. F. Kovalenko and Igor Kovalov) Registry Office (E. Voitova, A. Kovalenko and Y. Lapina) 31

32 Delivery Departments (15) (One or two midwifes or doctors from each department) Initiated on January Includes an arctic population of about All (15) delivery clinics in the region are involved Information for the registry is collected from medical journals as well as from the mothers themselves An extensive quality control was performed in 2006 in order to assess the validity of the registry 1. Название роддома 2. Роды вне роддома Дома Другое место Во время перевозки 3. Год (0000) и номер медицинского файла 4. Год рождения последнего живого ребенка (0000) 4.1 Нет даты, так как: Ранее не было живого ребенка 4.2 Год последнего аборта (0000) 4.3 Нет даты, так как: Ранее не было абортов A Персональные данные матери и отца B О беременности и здоровье матери Если дата не введена клетка 4.1 Нет информации 5. Дата рождения матери (день/месяц/год, ) 8. Менялся ли официальный адрес матери во время беременности? Нет Да (если «Да», то откуда ->) Если дата не введена клетка Этническая принадлежность Саами Русская Азербайджанка Другая (уточните) 7. Место жительства (Район) Нет информации 7.1 Город/поселок/село 8.1 Область/Район 8.2 Город/поселок/село 9. Семейное положение Замужем: Да Гражданский брак Нет Другое 10.Образование, закончен. Никакого Начальное (1-9 класс) Среднее (10-11 класс) Среднее специальное Высшее Информация об отце 13. Профессия отца Место работы отца 12. Возраст отца 15. Срок бер-ти при первой явке в связи с этими родами (неделя, 00) 19.1 Срок родов, прогнозир. ультразвуком д. м. г. 21. Предыдущие беременности матери (исключая этого ребенка) Только целые недели 21.4 Медицинские аборты (по собственному желанию) =< 12 недель была ли это мед причина? нет да Прием витаминов перед беременностью Поливитамины нет да Таблетки фолиевой к-ты нет да 26. Болезни до беремен-ности Ничего особенного Астма 27. Болезни во время беременсти (включая несчастные случаи) Ничего особенного 11. Профессия матери 11.1 Место работы матери 11.2 Цех, где она работает 16. Рост (в см) 17. Веc (при первой явке) (в кг) 18. Последняя менструация, первый день кровотечения (д/м/г) уверена не уверена 19.2 Патология, обнаруженная УЗИ у матери или ребенка Нет Да (уточните в клетке В1) 21.1 Рождение живого ребенка Мертворождения >= 22 недель Рожден живым, умер в течение 7 дней 21.5 Медицинские аборты с (заполните 21.6) 13 недель 22.2 Во время беременности Поливитамины нет да Таблетки фолиевой к-ты нет да Хронич.инфекция мочеполового тракта Хронич. инфекц. заболевание почек Кровотечение< 13 нед. Кровотечение13-28нед. Кровотечение> 28 нед. Диабет беременной Тромбоз Легкая преэклампсия 21.2 Преждевременные роды (22-29 недель) Преждевременные роды (30-36 недель ) Кесарево сечение во время предыдущих родов 21.6 Хроническая гипертония Ревматоидный артрит Сердеч. забол. Социальные причины Медицинские причины 23. Курение до беременности Нет Да, сколько сигарет в день Тяжелая преэклампсия эклампсия беременной НЕLLP- синдром (гемолитич..) Легкая анемия Умеренная анемия 13.2 Цех, где он работает 19. Когда проведено первое ультразвуковое обследование 14. Этнич. принадлежность Саами Русский Азербайджанец Другая (уточните) B1. МКБ-10 код(ы) ни разу не проводилось 20. Патология, выявленная у ребенка,э с помощью амниоцентеза, B2. МКБ-10 код(ы) кордоцентеза, хорионбиопсии Нет Да ( уточните в клетке B2) 21.3 Спонтанные аборты Эпилепсия Диабет, тип 1 Диабет, тип 2 Гепатит B Гепатит С другое (уточните в B4) Тяжелая анем. Hb > 135 г/л Угроза прерывания (О20.0 ) инфекции (B5) другое (B5) лекарства (B6) недель =< 12 недель 22 Витамины/алкоголь/ наркотики 23.1 Курение во время беременности Нет Да, сколько сигарет в день B4. Уточните МКБ-10 код (ы) B5. Уточните МКБ-10 код (ы) B3.Уточните МКБ-10 коды по мед. показаниям: Признаки злоупотребления алкоголем Нет Да 25. Признаки употребления наркотиков Нет Да B6. Фармацевтическое название препарата 1.Название С даты (д/м) 2. Название С даты (д/м) 3. Название С даты (д/м) 32

33 C О родах 28. Платила ли мать за улучшение условий содержания в родильном отделении? Нет Да 29. Предлежание плода затылочное/ нормальное Ягодичное Поперечное Головное аномальное Другое 30. Тип родов Спонтанные Провоцир. Кесарево сечение 33. Осложнения во время родов Никаких 34. Анестезия Никакой 36. Пуповина Нормальная Отхож. вод за часов Отхож. вод за >24 часов Клиническое несоответст. Дистоция плечиков Предлежание плаценты Отслойка плаценты Закись азота Эпидуральн. Спинномозг. Промедол Наркоз Не наркотический анальгетик Вуалеобразное прикрепление Периферическое прикр. Сосудистые аномалии Разрыв промежности (1-2 ст.) Разрыв сфинктера (3-4 ст.) Кровотечение мл Кровотечение мл Другое, запишите в C3 31. Кесарево сечение Было ли оно запланировано до родов? Нет Да Кровотечение > 1500 мл Эклампсия в родах Угроза внутриутробной асфиксии 35. Плацента Нормальная Вес (граммы) Пуповина вокруг шеи Другие петли Истинный пуповинный узел 32. Показания для хирургического вмешательства и/или провоцирования Осложнения, описанные ниже ВПР плода Переношенная беременность Другое, уточните в C1 Выпадение C1. МКБ-10 код (ы) пуповины 1-я слаб-ть род.деят. 2-я слаб-ть род.деят. Маточная гипотон. C2. МКБ-10 код (ы) Дискоорд.род.деят Другое, уточните в C2 Инфаркт плаценты C3. Препарат Ретроплац.гематома Инфекция Фетоплац. недостаточ. Другое, запишите в C Длина пуповины (в cм) C4. МКБ-10 код (ы) 37. Околоплодные воды Нормальные Полигидрамнион Олигогидрамнион Грязные воды Наличие крови Инфекционные 38. Осложнения у матери после родов Ничего особенного Температура > 38.5 C Сепсис Тромбоз Эклампсия послеродовая Интенсивная терапия Другое, запишите в C5 Переведена Мать переведена в (название больницы) C5. МКБ-10 код (ы) 39. Дата родов (д/м/г) 40. Время родов (час, мин.) 41. Многоплодные роды Если многоплодные: No. ребенка из (общее количество) детей 42. Пол Мужской Женский Неизвестно 43. Вес ребенка (в граммах) 44. Рост (в см) 45. Окружность головы (в см) 46. По шкале Апгар 1 мин. 5 мин. D- О новорожденном 47. Ребенок родился: живым мертвым (47.1) Выкидыш Подтвердите причину смерти в D1 51. Диагноз новорожденного Ничего особенного Перелом ключицы Перелом конечностей Лицевой парез Повреждение сплетения Другое, включая травмы (D4) 53. Врожденные дефекты 47.1 Для мертворожденного: Смерть до начала родов Смерть во время родов Время смерти неизвестно 48. Родился живым, но умер в течение 24 часов Время смерти (Час, мин.): 49. Ребенок умер позднее: Число (день/мес.) Время(час, мин.) 50. Ребенок умер в больнице? Да Нет Гипогликемия <50 мг/дл) Аспирационный синдром Неонат. судороги Врожд. анемия(hb<13.5) Интракраниальное кровотеч. Инфекция пупка/кожи Дисплазия тазобед.сустава Церебральное раздражение Перинат.инфекции, уточ- Транзиторн.частое дыхание Церебральная депрессия ните в D3 Дыхат. дистресс-синдром Абстиненция Другие инфекции ( D2) Конъюнктивиты Другое, уточните в (D3) 52. Виды лечений: Леченная желтуха: Причина: Сист.антибиотики УФ светолечение Несовместимость по системе ABO ИВЛ Переливание крови Резус-иммунизация Физиологическая Глазные капли Описание повреждений, неонатального диагноза и врожденных дефектов МКБ-10 код Другое: D1. МКБ-10 код (ы) D2. МКБ-10 код (ы) D3. МКБ-10 код (ы) D4. МКБ-10 код (ы) Да Нет МКБ-10 код 54. Даты выписки Мать выписана Ребенок выписан / переведен Номер истории болезни Переведен в 33