(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B01D 3/26 (06.01) F04D 29/70 (06.01) F2B 2/00 (06.01) F2B 49/02 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet , BE, (84) Utpekte stater AL AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO RS SE SI SK SM TR (73) Innehaver Atlas Copco Airpower, Naamloze Vennootschap, Boomsesteenweg 97, 26 Wilrijk, BE-Belgia (72) Oppfinner BALTUS, Frits Cornelis, A., Oude Schans 2, B-2627 Schelle, BE-Belgia DE HERDT, Johan Hendrik, R., Volkerenlaan 23/, B-26 Antwerpen, BE-Belgia ROELANTS, Frank Jacques, E., Pieter Breughellaan, B-2840 Rumst, BE-Belgia (74) Fullmektig Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge (4) Benevnelse Anordning og fremgangsmåte for kjøletørking (6) Anførte publikasjoner DE-A EP-A US-A US-B WO-A1-07/ WO-A1-08/0322

2 1 Beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en anordning for kjøletørking av gass. Mer konkret gjelder oppfinnelsen en anordning som består av en varmeveksler, hvor den primære delen er fordamperen i en kjølekrets og der en gass, som skal tørkes, strømmer gjennom den sekundære delen av denne, hvilken kjølekrets fylles opp med et kjølemiddel og videre inneholder en kompressor og en kondensator og første ekspansjonsmidler mellom kondensatorutløpet og innløpet på den ovennevnte fordamperen, hvormed det er minst ett bypassrør som forbinder utslippssiden av kompressoren med inntakssiden av kompressoren, hvormed et andre ekspansjonsmiddel tilveiebringes i dette bypassrøret, og en reguleringsventil som styres av en reguleringsenhet som en funksjon av signaler som tas imot av ett eller flere måleelementer. 1 Som det er kjent, er kjøletørking basert på prinsippet om at, ved å redusere gasstemperaturen, vil fuktigheten i gassen kondensere, hvoretter det kondenserte vannet skilles ut i en væskeseparator og hvoretter gassen igjen blir varmet opp slik at den ikke lenger vil være mettet. Komprimert luft, som f.eks. blir levert av en kompressor, vil generelt være mettet med vanndamp, eller med andre ord ha en relativ fuktighet på 0 %. Dette betyr at det vil bli en kondensasjon dersom det skulle bli et temperaturfall til under det såkalte duggpunktet. Som en følge av det kondenserte vannet, vil korrosjon forekomme i rør og utstyr, og anlegget vil kunne få en for tidlig slitasje. Av denne grunn blir komprimert luft tørket, som kan gjøres på den ovennevnte måten ved kjøletørking. Luft, annet enn komprimert luft eller andre gasser, kan også tørkes på denne måten. 2 Når komprimert luft skal tørkes, må luften i varmeveksleren ikke kjøles ned for mye siden kondensatoren da vil kunne fryse. Typisk vil den tørkede komprimerte luften ha en temperatur på to til tre grader over null eller grader Celsius under omgivelsestemperatur. Temperaturen på kjølemidlet i fordamperen holdes mellom 1 C og - C for dette formålet. 30 Tradisjonelt holdes temperaturen på kjølemidlet under kontroll ved å utstyre an- ordningen med minst ett bypassrør over kompressoren. En reguleringsventil i et

3 2 ovennevnt bypassrør gjør det mulig at en bestemt (ekstra) mengde av kjølemiddel avledes fra kjølekretsen for deretter å bli ført gjennom det ovennevnte bypassrøret over kompressoren. Reguleringsventilen blir herved styrt av en reguleringsenhet, også kalt en regulator, som på kjent måte er koblet til ett eller flere måleelementer. En anordning er allerede kjent, hvor ett eller flere måleelementer tilveiebringes på utsiden av varmeveksleren, for å måle den laveste gasstemperaturen, også kalt LAT. LAT er den lavest forekommende temperaturen på gassen som skal tørkes, og som blir ført gjennom den sekundære delen av den ovennevnte varmeveksleren. Følgelig må LAT måles med måleelementer som plasseres der hvor temperaturen forventes å være lik den for gassen når kjøletørkingsanordningen er i drift. 1 Når de ovennevnte måleelementene registrerer en laveste gasstemperatur (LAT), hvormed frysing av kondensatoren kan skje, vil reguleringsenheten sende et signal til reguleringsventilen for å åpne den. På denne måten blir en bestemt mengde av kjølemiddel eller en ekstra mengde av kjølemiddel ført over kompressoren via et ovennevnt bypassrør, slik at kjølekapasiteten for kjølekretsen avtar. Dersom den laveste gasstemperaturen (LAT) er mer enn to til tre grader over null, blir reguleringsventilen lukket, slik at hele kapasiteten for kjølekretsen benyttes til å kunne kjøle ned den gassen som skal tørkes, tilstrekkelig. 2 Tester har vist at det ikke er lett å posisjonere måleelementene på varmeveksleren, for å måle den laveste gasstemperaturen (LAT). Videre, har det med noen varmevekslere vist seg å være umulig å måle den laveste gasstemperaturen (LAT) på ovennevnte måte. Det er klart at i slike tilfeller kan ikke reguleringsventilen bli styrt med grunnlag i en temperatur som tilsvarer den laveste gasstemperaturen (LAT). En annen ulempe er at det er en viss tidsforsinkelse mellom den målte temperaturen og den virkelige forekomsten av den laveste gasstemperaturen (LAT) i den andre delen av varmeveksleren ved et bestemt tidspunkt. Dette medfører at reguleringen også utføres med en viss tidsforsinkelse.

4 3 En ytterligere ulempe er at, ved både en høy og en lav belastning av anordningen, vil den målte laveste gasstemperaturen (LAT) avvike fra duggpunktet for gassen, slik at frysing av kondensatoren ikke desto mindre vil kunne skje. WO 07/ beskriver en anordning som er utstyrt med en reguleringsenhet, til hvilken et første måleelement er koblet for å måle kjølemiddeltemperaturen, og et andre måleelement for å måle den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet. I en driftsmodus for denne anordningen, blir kjølekretsen slått av og på med grunnlag i målingen av den laveste gasstemperaturen. Dersom det skulle være en nullbelastning, eller en liten delbelastning, blir kjølekretsen slått av ved hjelp av et andre måleelement i form av en strømningssensor. Den målte verdien på kjølemiddelets temperatur benyttes til å styre reguleringsventilen i bypassrøret på kjølekretsen. 1 En ulempe med en anordning ifølge WO 07/ består i anvendelsen av en strømningssensor, slik at kostnaden øker og anordningen blir noe mer utsatt for feil, og vil spesielt avhenge av god drift for den ovennevnte strømningssensoren, for å kunne være i stand til å tilpasse seg selv for forhold med full belastning eller med ingen belastning. En ytterligere ulempe med en slik anordning består i at det måleelementet som skal måle den laveste gasstemperaturen (LAT) også i dette tilfellet blir plassert utenfor varmeveksleren. 2 EP beskriver en anordning som er utstyrt med to måleelementer for å måle fordampertemperaturen og fordampertrykket, hvilke måleelementer kobles til en reguleringsenhet for å styre rotasjonshastigheten for kompressoren i kjølekretsen, og for å styre reguleringsventilen i bypassrøret. Det er ikke gjort noe rede for den laveste gasstemperaturen (LAT). 30 Ifølge en annen utførelsesform av anordningen ifølge EP 13296, kan de ovennevnte måleelementene, for å måle fordampertemperaturen og fordampertrykket, erstattes med et måleelement for å bestemme den laveste gasstemperaturen (LAT), men i et slikt tilfelle tas det ikke hensyn til temperaturen på kjølemidlet i kjølekretsen.

5 4 De ulempene slike utførelsesformer har, som bare styrer reguleringsventilen med grunnlag i et signal fra et måleelement som måler den laveste gasstemperaturen (LAT), er allerede blitt omtalt ovenfor. Dersom reguleringen kun er basert på den målte temperaturen for kjølemidlet, vil reguleringen ikke bli optimal, siden den målte temperaturverdien da ikke vil tilsvare duggpunktet Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en løsning på én eller flere av ovennevnte og/eller andre ulemper, ved å tilveiebringe en anordning for kjøletørking av gass, hvilken anordning omfatter en varmeveksler, hvorav den primære delen er fordamperen i en kjølekrets, og der den gassen som skal tørkes blir ført gjennom den sekundære delen av varmeveksleren for å kjøle ned gassen og for å kondensere vanndamp ut av gassen, og der kjølekretsen blir fylt opp med et kjølemiddel, og videre omfatter en kompressor og en kondensator og et første ekspansjonsmiddel mellom utløpet på kondensatoren og innløpet på den ovennevnte fordamperen, hvormed minst ett bypassrør blir tilveiebrakt for å koble utslippssiden på kompressoren til innløpssiden av kompressoren, og hvormed andre ekspansjonsmiddel tilveiebringes i dette bypassrøret, så vel som en reguleringsventil som styres av en reguleringsenhet som en funksjon av signaler tatt imot fra ett eller flere måleelementer, hvormed, ifølge den spesifikke karakteristikken ved oppfinnelsen, minst ett måleelement er et måleelement for måling av den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet på gassen i den sekundære delen av varmeveksleren, hvormed dette måleelementet er posisjonert direkte inne i den sekundære delen av varmeveksleren, hvormed minst ett ytterligere måleelement er et måleelement for å måle temperaturen på kjølemidlet i fordamperen, hvormed den ovennevnte reguleringsenheten tilveiebringes med en algoritme som bestemmer hvorvidt anordningen driftes ved en null-last eller full-last, basert på signalet fra måleelementet for å måle kjølemiddeltemperaturen, og i tilfellet av en null-last, styrer reguleringsventilen kun med basis i signalet fra måleelementet for å måle kjølemiddeltemperaturen, og i tilfellet av en full-last kun styrer reguleringsventilen med basis i signalet fra måleelementet som måler den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen i den sekundære delen av varmeveksleren. En fordel med en anordning ifølge oppfinnelsen er at den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen kan måles nøyaktig. Faktisk blir det ovennevnte måleelementet for å måle den laveste gasstemperaturen eller duggpunktet plassert helt eller delvis i gasstrømmen gjennom den sekun-

6 dære delen av varmeveksleren, slik at temperaturen eller duggpunktet for denne gassen blir målt direkte. En annen fordel er at den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet i varmeveksleren kan registreres uten en tidsforsinkelse, slik at reguleringsventilen kan styres uten en tidsforsinkelse. Anordningen blir minimalt belastet eller ikke belastet når strømmen av gassen som skal tørkes gjennom den sekundære delen av varmeveksleren er minimal eller går fullstendig mot null. Ved å måle kjølemiddeltemperaturen kan det bestemmes hvorvidt det er en tilstand av null-last. Faktisk, i tilfellet av null-last, vil temperaturen på kjølemidlet avta. Dersom f.eks. kjølemiddeltemperaturen er mindre enn en bestemt karakteristisk verdi, typisk - C, blir reguleringsventilen styrt på en passende måte og plassert i åpen tilstand, slik at kapasiteten for kjølekretsen avtar. En fordel her er at anordningen blir beskyttet mot frysing. 1 Fortrinnsvis blir den ovennevnte reguleringsenheten tilveiebrakt med en algoritme for å bestemme en del-last tilstand for anordningen, basert på det målte signalet fra måleelementet for å måle kjølemiddeltemperaturen, og for å styre reguleringsventilen, enten ifølge en første subalgoritme som er en funksjon av signalet fra måleelementet for å måle den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen i den andre delen av varmeveksleren, eller ifølge en andre subalgoritme som er en funksjon av signalet fra måleelementet for å måle kjølemiddeltemperaturen, hvormed valget mellom den første og den andre subalgoritmen gjøres med basis i den målte kjølemiddeltemperaturen. 2 En fordel med dette er at anordningen automatisk justerer seg selv for en varierende last. 30 Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for kjøletørking av gass, hvormed denne gassen avkjøles, ved å føre den gjennom den sekundære delen av varmeveksleren for å kondensere vanndamp ut av gassen, hvormed den primære delen av varmeveksleren er fordamperen på en kjølekrets, hvilken kjølekrets omfatter et kjølemiddel, og hvormed denne kjølekretsen videre er utstyrt med en kompressor,

7 6 en kondensator og første ekspansjonsmidler mellom utløpet på kondensatoren og innløpet på fordamperen, og hvormed minst ett bypassrør er tilveiebrakt, som forbinder utslippssiden av kompressoren med innløpssiden av kompressoren, hvormed andre ekspansjonsmidler tilveiebringes i dette bypassrøret, så vel som en reguleringsventil som styres av en reguleringsenhet som en funksjon av signaler tatt i mot fra ett eller flere måleelementer, hvormed, ifølge oppfinnelsen, reguleringsenheten bestemmer hvorvidt anordningen driftes ved null-last eller full-last med grunnlag i kjølemiddeltemperaturen, og ved en full-last styrer reguleringsventilen med basis i den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet målt av minst ett måleelement inne i den andre delen av varmeveksleren, og ved null-last styrer reguleringsventilen med basis i kjølemiddeltemperaturen målt ved minst ett ytterligere måleelement plassert i fordamperen. Fordelene med de ovennevnte fremgangsmåtene er tilsvarende de fordelene som er forbundet med en anordning ifølge oppfinnelsen. 1 Fortrinnsvis vil fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatte trinnene å sammenligne den målte kjølemiddeltemperaturen med en maksimumsterskelverdi, og når den målte kjølemiddeltemperaturen befinner seg over denne maksimumsterskelverdien, vil anordningen anses for å være ved full-last. Den ovennevnte maksimumsterskelverdien er, ifølge en foretrukket karakteristikk ved oppfinnelsen, en konstant verdi, f.eks. lik eller tilnærmet lik 2 C. En fordel med å anvende en slik algoritme for å bestemme lasttilstanden, er at den er svært enkel, og at den ikke krever tilstedeværelse av en strømningssensor for å forhindre frysing, slik at man kan spare på kostnadene og anordningen vil være mindre utsatt for defekter Disse fordelene kan enda bedre oppnås når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter trinnene å sammenligne den målte kjølemiddeltemperaturen med en minimumsterskelverdi, og når den målte kjølemiddeltemperaturen befinner seg under denne minimumsterskelverdien anses anordningen for å være ved null-last. Den ovennevnte minimumsterskelverdien er, ifølge en foretrukket karakteristikk ved oppfinnelsen, en konstant verdi, f.eks. lik eller tilnærmet lik - C. Med den hensikt av å bedre vise særtrekkene ved oppfinnelsen, vil en foretrukket utførelsesform bli beskrevet heretter ved hjelp av et eksempel, uten å ha noen be-

8 7 grensende natur, på en anordning ifølge oppfinnelsen, med henvisning til de vedføyde tegningene hvor: Figur 1 viser et blokkdiagram av en anordning ifølge oppfinnelsen for kjøletørking av gass. Figur 2 viser en variant ifølge Figur 1. Anordningen 1 for kjøletørking, som er skjematisk vist i Figur 1, inneholder en varmeveksler 2 hvis primære del danner fordamperen 3 i en kjølekrets 4, i hvilken det er suksessivt en kompressor, en kondensator 6, og et første ekspansjonsmiddel 7, i dette tilfellet i form av en ekspansjonsventil. Kjølekretsen 4 fylles opp med et kjølemiddel, f.eks. R404a, hvor strømningsret- ningen er indikert med pil A. Etter varmeveksleren 2 er en væskeseparator 9 tilveiebrakt i røret 8. 1 En del av dette røret 8 vil, før den når frem til varmeveksleren 2, kunne strekke seg gjennom en forkjøler eller varmegjenvinningsveksler og deretter, etter væskeseparatoren 9, igjen strekke seg gjennom varmegjenvinningsveksleren i motstrøm med hensyn til den ovennevnte delen. I dette tilfellet er kompressoren avlastet med ett bypassrør 11, eller forbiføring som kobler utslippssiden av kompressoren til innløpssiden av kompressoren, hvormed denne innløpssiden befinner seg i kjølekretsen 4 mellom utløpet på fordamperen 3 og innløpet på kompressoren. Bypassrøret 11 er utstyrt med en reguleringsventil 12 for avleding av kjølemiddel fra kjølekretsen 4. Nedstrøms for den ovennevnte reguleringsventilen 12 er det tilveiebrakt et andre ekspansjonsmiddel 13, som i dette eksemplet er laget i form av en varmgass-forbiføring. 2 Reguleringsventilen 12 er koblet til en reguleringsenhet 14, hvor også måleelemen- ter 1-16 er koblet til. I dette tilfellet tar måleelementene form av temperatursensorer. Et første måleelement 1 vil herved være posisjonert direkte inne i den sekundære delen av varmeveksleren 2 for å måle den laveste gasstemperaturen (LAT). Et

9 8 andre målelement 16 er plassert i fordamperen 3 for å måle kjølemiddeltemperaturen. Drift av anordningen 1 er svært enkel og er som følger. Gassen eller blandingen av gasser som skal tørkes, i dette tilfellet komprimert luft, tas gjennom røret 8 og således gjennom varmeveksleren 2 i den motsatte strømningsretningen av strømmen for kjølefluidet i fordamperen 3 i kjølekretsen 4. I denne varmeveksleren 2 blir den fuktige luften avkjølt slik at kondensat dannes, som skilles ut i væskeseparatoren 9. Den kalde luften, som inneholder mindre fuktighet etter væskeseparatoren 9, men fortsatt har en relativ fuktighet på 0 %, varmes opp i varmegjenvinningsveksleren, slik at den relative fuktigheten faller til et maksimum på 0 %, mens den tilførte luften som skal tørkes i denne varmeveksleren blir delvis avkjølt før den blir tilført til varmeveksleren 2. Luften ved utløpet av varmeveksleren blir således tørrere enn ved innløpet av varmeveksleren. 1 For å forhindre at fordamperen 3 fryser, vil luften i varmeveksleren 2 ikke bli av- kjølt til under LAT, hvor LAT typisk er 2 til 3 C eller C under omgivelsestemperaturen. Dersom LAT er for høy, blir luften ikke tilstrekkelig avkjølt, og således vil ikke nok fuktighet bli kondensert for å kunne tørke luften tilstrekkelig. De ovennevnte LAT-betingelsene blir tilfredsstilt av reguleringsenheten 14 som styrer reguleringsventilen 12 på en passende måte, slik at en bestemt mengde av kjølemiddel blir ført gjennom bypassrøret 11 over kompressoren. På denne måten kan kjølekapasiteten for kjølekretsen 4 varieres og justeres. 2 Reguleringsenheten 14 styrer reguleringsventilen 12 med grunnlag i den målte laveste gasstemperaturen LAT og, fortrinnsvis som vist i tegningen, dessuten med grunnlag i kjølemiddeltemperaturen. Således brukes den laveste gasstemperaturen LAT for å styre reguleringsventilen 12 når strømmen av tilført luft som skal tørkes er ved maksimum, med andre ord ved full-last for anordningen. Ved del-last blir reguleringsventilen 12 styrt med

10 9 grunnlag i den laveste gasstemperaturen (LAT) og kjølemiddeltemperatur. For å forebygge at fordamperen 3 fryser ved null-last, brukes temperaturen på kjølemidlet for å styre reguleringsventilen 12. Faktisk vil kjøletemperaturen bli for lav ved null-last, typisk mindre enn - C, hvoretter reguleringsventilen 12 settes i åpen tilstand. Det foregående gjør det klart at kjølemiddeltemperaturen brukes til å bestemme når anordningen 1 er ikke-lastet eller ved en minimumslast og at, i tilfellet av nulllast, blir reguleringsventilen 12 styrt med grunnlag i kjølemiddeltemperaturen. Karakteristisk for oppfinnelsen er at temperatursensoren 1 befinner seg inne i den sekundære delen av varmeveksleren 2, slik at, på den ene siden, kan den laveste gasstemperaturen (LAT) måles nøyaktig og, på den annen side, kan reguleringsventilen, og således den laveste gasstemperaturen (LAT) for luften som skal tørkes, styres nøyaktig, effektivt og uten tidsforsinkelse. 1 For å måle den laveste gasstemperaturen (LAT) vil temperatursensoren 1 fortrinnsvis være plassert umiddelbart etter varmeveksleren med kjølemidlet til varmeveksleren 2. Kjølemiddeltemperaturen vil fortrinnsvis bli målt ved innløpet på fordamperen 3, siden kjølemidlet, når det går inn i fordamperen 3, når frem til dets laveste mulige temperatur i syklusen. I dette tilfellet vil kompressoren være en frekvensregulert maskin, hvorav følgelig kompressorhastigheten er justerbar, men utførelsesformen som er vist i Figur 1 kan også bygges med en kompressor som opererer ved en konstant eller hovedsakelig konstant rotasjonshastighet. 2 Figur 2 viser en annen variant av en utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen, hvormed den eneste forskjellen fra anordningen 1, som vist i Figur 1, består av at det har blitt tilveiebrakt et andre bypassrør 17, hvor det er tilveiebrakt et tredje ekspansjonsmiddel 18. Det andre bypassrøret 17 sikrer at trykket ved utløpet av fordamperen 3 ikke faller under en bestemt minimumsverdi, slik at frysing forhindres.

11 I dette tilfellet vil det ovennevnte tredje ekspansjonsmidlet 18 ta form av en varmgass-forbiføring. Utførelsesformen, slik som vist i Figur 2, gjør bruk av en kompressor som opererer ved en konstant eller hovedsakelig konstant hastighet. Dette gjør det unødvendig med en kompleks regulering av kompressoren. Selv om de er vist som separate komponenter i tegningene, kan varmevekslerne 2 og, røret 8 og væskeseparatoren 9, også være innlemmet i en enkel komponent 19, slik som i tegningene er vist som en stiplet linje, og hvor måleelementene 1 og 16 er plassert. Rørdelen 8 mellom varmeveksleren 2 og væskeseparatoren 9 er egentlig ikke nødvendig i et slikt tilfelle, siden væskeseparatoren 9 kan integreres inn i varmeveksleren 2.

12 11 P a t e n t k r a v Anordning for kjøletørking av gass, hvilken anordning omfatter en varmeveksler (2) hvis primære del er fordamperen (3) på en kjølekrets (4) og gassen som skal tørkes blir ledet gjennom den sekundære delen av varmeveksleren (2) for å kjøle ned gassen og for å kondensere vanndamp ut av gassen, hvilken kjølekrets (4) fylles opp med et kjølemiddel, og videre omfatter en kompressor () og en kondensator (6) og første ekspansjonsmiddel (7) mellom utløpet på kondensatoren (6) og innløpet på den ovennevnte fordamperen (3), hvormed minst ett bypassrør (11) tilveiebringes og kobler utslippssiden for kompressoren () til innløpssiden for kompressoren (), og hvormed et andre ekspansjonsmiddel (13) tilveiebringes i dette bypassrøret (11), så vel som en reguleringsventil (12) som styres av en reguleringsenhet (14) som en funksjon av signaler tatt imot fra ett eller flere måleelementer, karakterisert ved at minst ett måleelement er et måleelement (1) for måling av den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen i den sekundære delen av varmeveksleren (2), hvormed dette måleelementet (1) er posisjonert direkte inne i den andre delen av varmeveksleren (2); ved at minst ett ytterligere måleelement er et måleelement (16) for å måle temperaturen på kjølemidlet i fordamperen (3); ved at den ovennevnte reguleringsenheten (14) tilveiebringes med en algoritme som bestemmer hvorvidt anordningen (1) opererer ved null-last eller full-last, basert på signalet fra måleelementet (16) for å måle kjølemiddeltemperaturen, og i tilfellet av null-last, styrer reguleringsventilen (12) bare med grunnlag i signalet fra måleelementet (16) for å måle kjølemiddeltemperaturen, og i tilfellet av full-last styrer reguleringsventilen bare basert på signalet fra måleelementet (1) for å måle den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen i den sekundære delen av varmeveksleren (2) Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den ovennevnte reguleringsenheten (14) tilveiebringes med en algoritme for å bestemme en del-last tilstand for anordningen (1), basert på det målte signalet fra måleelementet (16) for å måle kjølemiddeltemperaturen, og for å styre reguleringsventilen (12), enten ifølge en første subalgoritme som er en funksjon av signalet fra måleelementet (1) for å måle den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen i den sekundære delen av varmeveksleren (2), eller ifølge en andre subalgoritme som er en funksjon av signalet fra måleelementet (16) for å måle kjølemiddeltemperaturen, hvormed valget mellom den første og den andre subalgoritmen gjøres med grunnlag i den målte kjølemiddeltemperaturen.

13 12 3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at måleelementet (1) for å måle den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen befinner seg umiddelbart etter varmevekslingsdelen med kjølemidlet i den sekundære delen av varmeveksleren (2). 4. Anordning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at måleele- mentet (16) for å måle kjølemiddeltemperaturen i fordamperen befinner seg ved innløpet til fordamperen (3).. Anordning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at kompressoren () er en kompressor med en konstant eller hovedsakelig konstant rotasjonshastighet. 6. Anordning ifølge krav, karakterisert ved at et andre bypassrør (17) tilveiebringes, som forbinder utslippssiden av kompressoren () til innløpssiden av kompressoren () og hvormed tredje ekspansjonsmidler (18) tilveiebringes i dette andre bypassrøret (17) Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at det ovennevnte tredje eks- pansjonsmidler (18) realiseres i form av en varmgass-bypass Fremgangsmåte for kjøletørking av gass, hvormed denne gassen avkjøles ved å føre den gjennom den sekundære delen av en varmeveksler (2) for å kondensere vanndamp ut fra gassen, hvormed den primære delen av varmeveksleren (2) er fordamperen (3) i en kjølekrets (4), hvilken kjølekrets (4) omfatter et kjølemiddel, og hvormed denne kjølekretsen (4) videre blir utstyrt med en kompressor (), en kondensator (6) og første ekspansjonsmidler (7) mellom utløpet på kondensatoren og innløpet på fordamperen (3), og hvormed minst ett bypassrør (11) tilveiebringes, som forbinder utslippssiden av kompressoren () til innløpssiden av kompressoren (), hvormed andre ekspansjonsmidler (13) tilveiebringes i dette bypassrøret, så vel som en reguleringsventil 812) som styres av en reguleringsenhet (14) som en funksjon av signaler tatt imot fra ett eller flere måleelementer, karakterisert ved at reguleringsenheten (14) bestemmer hvorvidt anordningen (1) opererer ved null-last eller full-last med grunnlag i kjølemiddeltemperaturen, og ved full-last styrer reguleringsventilen (12) med grunnlag i den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet målt ved minst ett måleelement (1) som er inne i den sekundære delen av varmeveksleren (2), og ved null-last styrer regulerings-

14 13 ventilen med grunnlag i kjølemiddeltemperaturen målt ved minst ett ytterligere måleelement (16) som befinner seg i fordamperen (3). 9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den omfatter trinnene å sammenligne den målte kjølemiddeltemperaturen med en maksimumsterskelverdi, og når den målte kjølemiddeltemperaturen befinner seg over denne maksimumsterskelverdien, anses anordningen (1) for å være ved full-last.. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at den ovennevnte maksimumsterskelverdien er en konstant verdi. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den omfatter trinnene å sammenligne den målte kjølemiddeltemperaturen med en minimumsterskelverdi, og når den målte kjølemiddeltemperaturen går under denne minimumsterskelverdien, vil anordningen (1) anses for å være ved null-last. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at den ovennevnte minimumsterskelverdien er en konstant verdi Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 12, karakterisert ved at ved del-last av anordningen (1) styres reguleringsventilen (12), enten som en funksjon av signalet fra måleelementet (1) som måler den laveste gasstemperaturen (LAT) eller duggpunktet for gassen i den sekundære delen av varmeveksleren (2), eller som en funksjon av signalet fra måleelementet (16) som måler kjølemiddeltemperaturen, hvormed valget mellom de to styringene gjøres med grunnlag i den målte kjølemiddeltemperaturen. 14. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 8 til 13, karakterisert ved at kompressoren () kjører ved en tilnærmet konstant hastighet Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at det er et andre bypassrør (17) som forbinder utslippssiden av kompressoren () til innløpssiden av kompressoren () og hvormed det er tredje ekspansjonsmidler (18) i dette andre bypassrøret (17).

15

16