KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN
|
|
- Oda Jenssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN KVINNHERAD KOMMUNE Ephorte 2012/
2 Innhaldsliste Side 1.0 Innleiing Strategidokument Vidareutdanning i statleg regi Etterutdanning i statleg regi Kompetansekrav Kompetansebehov Knytt til læringsresultat Knytt til fag og fagområde Kartlegging av kompetansebehov Kartlegging - vidareutdanning Kartlegging - etterutdanning Innleiing
3 Kompetanseutvikling er eit lokalt ansvar som må vere forankra i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skule og hos den enkelte lærar. Krav til kunnskap endrar seg over tid, så difor er kvalifisering av lærarar ein kontinuerleg prosess. Skuleeigar har hovudansvaret for å gi sine tilsette nødvendig kompetanse. Oppl.lova 10-8 Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I forslag til innskjerping av kompetansekrav (pkt.2.3) er intensjonen at læraren skal ha utdanning i alle fag han underviser i. Dei nye lærarutdanningane tar i større grad høgde for dette enn før, men på skular med få lærarar vil dette ikkje vere muleg. Målet for Kvinnherad kommune er at flest muleg lærarar skal ha utdanning/fordjupning i faga dei underviser i. Kvinnherad kommune er ein del av FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) i lag med 5 andre kommunar i Sunnhordland. Ei av dei viktigaste oppgåvene til dette regionale nettverket er felles kompetanseutvikling. Både innanfor etter- og vidareutdanning er FOS ein sentral aktør, som tilpassar tilbod etter lokale behov i samarbeidskommunane. Læraren er den viktigaste faktoren for at læring skjer på skulen. Forskingsresultat viser til tre viktige område for vidareutvikling av læraren; fagleg kompetanse evne til å inngå sosiale relasjonar klasseleiing. Kompetanseplanen har vore drøfta med Utdanningsforbundet undervegs. 2.0 Strategidokument Kompetanse for kvalitet Strategi for etter-og vidareutdanning I utarbeiding og gjennomføring av strategien Kompetanse for kvalitet har det vært et nasjonalt samarbeid mellom KS, arbeidstakarorganisasjonene, lærerutdanningene og statlige utdanningsmyndigheter. Norske lærere har i høy grad utdanning som lærere. Samtidig er det en utfordring at mange av dagens lærere i grunnskolen ikke har noen faglig fordypning med studiepoeng i fagene de underviser i. Lav grad av formell kompetanse er en nasjonal utfordring.
4 Kompetanseutvikling er et kommunalt skoleeieransvar (Oppl.l 10-8), som må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune, på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Satsingen har tre hovedelementer, der videreutdanning er strategiens hovedområde. Videreutdanning Etterutdanning rektorutdanning Delmål for satsingen er å bedre elevenes resultater i prioriterte fag ved å øke antall lærere som har faglig og fagdidaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng. Kommunen sitt ansvar i følgje Strategidokumentet: Kommunen skal : * forankre strategien for etter-og videreutdanning i egen organisasjon * kartlegge behov for kompetanseutvikling * utarbeide en plan for kompetanseutvikling i samarbeid med organisasjonene * delta i satsingen på videreutdanning ved å legge til rette for deltakelse og bidra økonomisk * samarbeide med organisasjonene og lærerutdanningsinstitusjonene * evaluere gjennomføring av planene i samarbeid med partene Kommunen søker staten om midlar til etter-og vidareutdanning, og rapporterer på bruken til Fylkesmannen i etterkant. 2.1 Vidareutdanning Lærarane søker sjølv på nettet og søknaden skal godkjennast av rektor. Skuleeigar prioriterer utifrå økonomiske rammer. Til vanleg gir vi studiestøtte til 30 stp, og studiet går over 2 semester. For å vere godkjent søkar må lærarane vere fast tilsett. Prioriterte fag og område for videreutdanning * videreutdanning i norsk, samisk, matematikk og engelsk * leseopplæring og rådgiving * andrespråkspedagogikk
5 Bildet kan ikke Finansieringa av den statlege vidareutdanninga er endra: En tar utgangspunkt i at arbeidet som legges ned for å ta 60 studiepoeng, tilsvarer et arbeidsår. Statlige utdanningsmyndigheter dekker 50%, kommunen 25% og læreren 25% av vikarkostnadene. (Utdrag Strategidokumentet) Døme på avtale etter dei nye statlege retningslinjene: vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne Kvinnherad kommune bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må Avtale om vidareutdanning i matematikk Denne avtalen gjeld vidareutdanning i matematikk (30 studiepoeng) ved Høgskulen i Bergen, med oppstart hausten Utdanninga går over to semester. Kommunen og staten deler på utgiftene til vikar i studietida. Når du har 100 prosent stilling får du fri med vikar i 37,5 prosent og må arbeide 62,5 prosent. Utgifter til reise, opphald og studiemateriell betalar skulen når du leverer kvitteringar til skulen på utgiftene dine. Sjølve utdanninga er gratis. Mottakar av studiestøtte forpliktar seg til frammøte og oppfølging av studiet, og det er ein føresetnad for støtta at mottakar fullfører vidareutdanninga. Økonomisk støtte er gitt for å gi verksemda og kommunen auka kompetanse i åra som kjem, og bindingstida er 1år etter endt utdanning. Dato: Kvinnherad kommune Mottakar av studiestøtte
6 2.2 Etterutdanning Etterutdanning er all planlagt og systematisk kompetanseutvikling som ikke gir studiepoeng. (def. Strategidokument) Statlige prioriteringer : * regne- og leseopplæring * klasseledelse * vurdering for læring * spesialpedagogikk * andrespråkspedagogikk 2.3. Kompetansekrav 14-2 b) Tilsetjing i undervisningsstilling på ungdomstrinnet i grunnskolen (Forskrift) Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. ( ) Dette gjeld berre ved tilsetting av nye lærarar på ungdomstrinnet. Mange av dei lærarane som i dag har vore lenge i ungdomsskulen, har lang erfaring og god fagleg realkompetanse. I St.m.22 føreslår departementet og skjerpe kompetansekravet ved å knyte den formelle kompetansen til undervisninga og ikkje tilsettinga. Dei føreslår i tillegg at lærarane må ha 30 stp i resten av faga dei underviser i. Hausten 2014 er dei første lærarane uteksaminert frå den nye lærarutdanninga, og det nye kompetansekravet er knytt til nytilsettingar. Dette er eit forslag som mindre ungdomsskular vil få problem med å innfri. Departementet skriv då også i St.m.22 : For å gjøre kravene realistiske å kunne gjennomføre i praksis ble det foreslått enkelte unntak, særlig beregnet på skoler med få elever på ungdomstrinnet og få lærere. I St. melding 22 Motivasjon Mestring Muligheter 9.1 Hva kreves av læreren? For ungdomstrinnet er det varslet at kravene til kompetanse for å undervise vil bli foreslått å være 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk, og 30 relevante studiepoeng for å undervise i andre fag. De nye kravene skal eventuelt tre i kraft fra og med høsten Skuleåret har 4 lærarar gjennomført vidareutdanning i statleg regi: Rådgiving 60 stp Tysk 30 stp Norsk med vekt på lesing 30 stp Matematikk 15 stp
7 9.1.2 Faglig og didaktisk kompetanse Kartlegging av lærerkompetanse har vist at mange lærarar på ungdomstrinnet mangler fordypning i fagene de underviser i. Omtrent 25 prosent av lærerne som underviser i engelsk på ungdomstrinnet, har ikke noen studiepoeng i engelsk. Studier frå klasserommene har vist at mange lærere mangler kunnskap om sentrale områder innenfor pedagogikk og og didaktikk. Studien viser blant annet at lærerne er svakt skolert i lesestrategier og mangler kunnskap om tilgjengelige hjelpemidler for å utvikle elevenes leseforståelse og lesestrategier. På barnetrinnet blir elevane kjent med t.d. lærings- og lesestrategiar, bruk av mappervurdering og PALS, som dei ved overgang til ungdomsskulen ikkje møter i same grad. 4 barneskular og 1 ungdomsskule er med i satsinga Vurdering for læring. Det er viktig å sjå heile utdanningsløpet under eitt frå elevsida, og fagleg og pedagogisk samarbeider ein føresetnad. Siste året har ein ungdomsskule i sine planar fokusert på lesekompetanse og læringsstrategiar og det er det behov for. 4.0 Kompetansebehov 4.1 Knytt til læringsresultat St.m 22, Kompetanseutvikling for lærerne Med blant annet i resultatene frå PISA 2009, ser departementet at det fortsatt er en del nasjonale utfordringer i lesing på ungdomstrinnet. Gutter har svakere leseferdighet enn jenter, og det er svært få elever på de høyeste nivåene. Elever i Norge gjør det særlig svakt i tall og tallregning. Nasjonale prøver 2011 Lesing 5.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 1,9 2, % 1 25% Nivå 2 49 Nivå I søknad om statlege etterutdanningsmidlar oppgir vi resultat på nasjonale prøver. Resultata på nasjonale prøver 5.trinn i Kvinnherad viser at vi framleis ligg lågare enn det nasjonale snittet i lesing. Vi har fleire elevar på nivå 1 og flest gutar på nivå 1. Vi har òg færre gode lesarar enn landssnittet. Resultata viser at vi fortsatt må prioritere auka lesekompetanse på barnetrinnet.
8 Lesing 8.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 3,1 3,1 1 8 % 1 8 % Nivå 2 21 Nivå Resultata på 8.trinn er svært lik nasjonalt snitt, medan leseresultata for 9.trinn viser ein nedgang i resultata frå desse elevane gjekk i 8. Resultata på nivå 1 er også klart lågare enn for landet elles. Elevane på 9.trinn tar same prøva 2 år på rad. Her er det truleg andre forhold enn det faglege som er utslagsgivande; manglande motivasjon er truleg årsaken. 4 skular i Kvinnherad er med i den statlege satsinga Vurdering for læring, og vi har tru på at betre vurderingspraksis vil vere eitt element som kan bidra til å motivere elevane for læring. Lesing 9.trinn Kvinnherad kommune Hele landet 3,4 3, % 1 5 % Nivå 2 11 Nivå Kompetansebehov knytt til fag og fagområde Spesialundervisning/alternative opplæringsarenaer Med 168 elevar med vedtak om spesialundervisning skuleåret , og fleire elevar med behov for alternative opplæringsarenaer, ser vi behovet for fleire spesialpedagogar. FOS planlegg eit lokalt tilbod i spesialpedagogikk, med oppstart skuleåret Per i dag har vi 8 assistentar tilsett i skulen som er i gang med vidareutdanning i spesialpedagogikk. Leiarutdanning Ved utlysing av leiarstillingar til grunnskulen har vi dei siste åra hatt få søkarar og mest ingen utanfrå kommunen. Hausten 2011 hadde 15 tilsette fullført leiarutdanning 30 stp i regi av FOS, og nokre av dei allereie tilsett som nye leiarar. Vi håpar at dette skal sikre rekrutteringa i åra som kjem.
9 Valfag St.m.22, Utvikling av valgfagstilbud Innføre tverrfaglige valfag på ungdomstrinnet basert på læreplanene i fag. Det skal innføres valgfag for 8.trinn fra høsten 2012, og for 9. og 10 trinn fra høsten 2013 og Et ferdig utviklet tilbud skal i gjennomsnitt utgjøre en og en halv time valgfag i uka per trinn. Oversikt over valfag Kor stort kompetansebehovet hos lærarane vil bli ved innføring av valfag er noko usikkert. Spesialkompetanse i td. valfaget Produksjon for sal og scene, må skulane gjerne leige inn/tilsette i små stillingsbrøkar eller kjøpe tenester av Kulturskulen. TERS (Teknologi-og realfagsamarbeid skule-næringsliv) er interessert i å bidra med utstyr og kompetanse til valfaga Forsking i praksis og Teknologi i praksis. St.m.22, De praktiske og estetiske fagene Teaching Artists er en amerikansk modell for samarbeid mellom kunst og skole. Kunstnere og lærere samarbeider, og kunstnere er ofte tilsatt i deltidsstillinger i skolen. Arbeidslivsfag St.m Arbeidslivfaget Høsten 2009 startet forsøk med arbeidslivsfaget, som et alternativ til fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning. Faget har en forsøkslæreplan, elevene skal vurderes med karakter, og karakteren skal telle med ved innntak til videregående opplæring. Arbeidslivsfaget skal ta utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses til ungdomstrinnet. Departementet vil opne for at de kommunene som ønsker det, kan innføre arbeidslivsfaget som en forsøksordning frå høsten Dersom ungdomsskulane i kommunen vil starte opp med arbeidslivsfag, er det usikkert kor stort kompetansebehovet hos lærarane vil bli. Det er ein ungdomsskule i kommunen som vil starte opp med faget hausten Utdanningsval Faget utdanningsvalg blei obligatorisk på ungdomstrinnet hausten I formålet for faget står det: opplæringen skal gi elevene erfaringer med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående opplæring. 60 prosent av de 113 timene skal brukes til utprøving av minst to ulike utdanningsprogram fra videregående opplæring. Det er kontaktlærarane som er tiltenkt å ha faget. Mange lærarar har vegra seg for å gå inn i dette nye faget, også på våre skular. Dersom faget utdanningsval skal fungere etter intensjonane, kan det vere behov for etterutdanning av lærarane. Eit slikt tilbod har vore tilbudt FOS-regi, utan at responsen har vore særleg god. I St.m. 22 : Det er et gjennomgående inntrykk at skolens rådgiveroppgaver er blitt en del av faget, og at skolens utdannings- og yrkesrådgiver er ansvarlig for faget.
10 Rettleiing av nyutdanna St.m 22, Veiledning av nyutdannede lærere..de fleste europeiske land har ulike opplegg for hvordan de nyutdannede lærerne skal veiledes og støttes i det første året i yrket. Rekruttering av lærere er et økende problem og noen av de små utkantkommunene merker dette best. Departementet vil arbeide målrettet for at veiledning til nyutdannede lærere skal bli et ordinært tilbod i alle kommuner. Skuleåret 2011/2012 hadde vi 10 nytilsette lærarar. Skulane har rutinar for informasjon og oppfølging av dei nytilsette, medan rettleiinga i mindre grad har vore sett i system. I regi av HSH har det i vore eit tilbod for nyutdanna, rektorar og skuleeigarar, med samlingar i Rosendal. Kommunen arbeider med ein retningsgivande plan for rettleiing av nyutdanna, som inneber at vi treng fleire rettleiarar med relevant kompetanse. Våren 2011 var ein lærar ferdig med vidareutdanning i Rettleiing. Norsk som andrespråk I NOU 2010:7 Mangfold og mestring er det foreslått at kompetanse i norsk som andrespråk, flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse skal inngå i førskole- og lærerutdanningene. Andrespråkspedagogikk er ett av de prioriterte områdene i det nye strategidokumentet. I Kvinnherad kommune har vi to innføringsklassar for minoritetsspråklege elevar som treng særskild norskopplæring: Undarheim skule og Husnes ungdomsskule. Det er viktig å sikre god kompetanse hos dei lærarane som jobber med dette. Ein lærar har i våren 2011 avslutta vidareutdanninga: " Norge som innvandringsland". IKT I Kvinnherad har vi fleire ulike digitale system/verktøy: Itslearning digital opplæringsplattform (LMS Learning Management System) SkoleArena som handterer fråvære og vurdering Diverse pedagogisk programvare Extens administrativt verktøy for elevlister mm. Ephorte elektronisk arkiv Maskinparken er oppgradert på alle skular med nye leasingmaskinar og ny rådgivar for IKT knytt til barnehage og skule vart tilsett hausten Ny teknologi fører til endring av praksis, og tilsette på skulane treng å få påfyll av kompetanse og oppfølging. Dette blir gjort ved lokale kurs/workshop og interne kurs på skulen. Dei tilsette er flinke til å nytta datamaskina som verktøy i sitt eige planarbeid /administrativt arbeid og LMS vert nytta som intern infokanal på skulane. Målet er at IKT i større grad blir tatt i bruk i undervisninga i klasserommet, og at vi utnytter potensiale i digitale verktøy i større grad enn i dag.
11 3.0 Kartlegging av kompetansebehov Rektor har ansvar for å ha oversikt over kompetansen til sine tilsette. Med utgangspunkt i denne kunnskapen lagar verksemda ein kompetanseplan med oversikt over dei behov verksemda har på kort og lang sikt. Planen må evt. endrast dersom nokon sluttar/nye kjem til/ved forventa avgang. Oversikt over læringsresultat kan òg føre til endringar i kompetansebehovet. Kompetanseplanlegging er eit kontinuerleg arbeid. Rektor må vurdere om skulen skal søke etter nye folk med ønska kompetanse/vidareutdanne eigne tilsette. Utdrag frå den kommunale Kompetanseplan : Verksemdsleiarane skal ut i frå denne kartlegginga laga ein prioritert plan for si verksemd. Kompetanseplanen skal syne kva område det trengst auka eller ny kompetanse på. Verksemdsleiarane skal også, i samarbeid med sentralt nivå, sjå til at eksterne tilskotsordningar vert søkt på og brukt. 5.1 Kartlegging av kompetansebehov vidareutdanning Oversikta er basert på innsendt informasjon frå skulane: Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Religion, livssyn og Kunst&handverk Musikk Kroppsøving Mat & helse Lesing Spesialpedagogikk Klasseleiing Migrasjonspedagogikk IKT Vurdering for læring Teiknspråk Leiing Rettlei Tysk Arbl.fag Nye valfag Tal skular Dei skriftlege faga i tillegg til naturfag, spesialpedagogikk og leiing ligg høgast.
12 5.2 Kartlegging kompetansebehov etterutdanning Oversikta er basert på innsendt informasjon frå skulane: Design, data Film, redig Åtferdsvan Audit.skann Downs Autisme skulejus Leiing Læringsstra Leksehjelp Rettl.nye Engelsk SFO Kor arti IKT RLE K&H Naturfag Fysisk akt TPO Rekneark Klasseleiing Lesing Mat&helse VFL Spesped Tal skular Spesialpedagogikk, vurdering og klasseleiing ligg høgast. Elles omfattar behovet mange ulike område/smale felt som det er vanskeleg å arrangere kurs i lokalt.
13
Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune
2017-2021 Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Mål for kompetanseplan... 2 1.3 Målgruppen... 2 2. Kompetansebehov... 3 2.1 Eksisterende
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING
PLAN FOR KOMPETANSE- UTVIKLING 2012-2015 VED SKULANE I NORDDAL KOMMUNE Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og vidareutdanning i grunnskulen i Norddal kommune 2012-2015 Kompetanse for betre resultat
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN
KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKULEN 2016-2018 Ephorte 2015/831 Innhald Side 1.0 Innleiing 3 2.0 Grunnlagsdokument 4 3.0 Vidareutdanning 12 4.0 Etterutdanning 13 5.0 Konsekvensar av lovendringa 13 6.0 Kompetansebehov
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerPRIORITERINGAR OG RETNINGSLINJER FOR VIDAREUTDANNING I GRUNNSKULEN I KVINNHERAD KOMMUNE
Side 1 KOMPETANSE FOR KVALITET PRIORITERINGAR OG RETNINGSLINJER FOR VIDAREUTDANNING I GRUNNSKULEN I KVINNHERAD KOMMUNE 2017-2018 Ephorte 2016/4509-9 Side 2 Statleg vidareutdanninga 2017/2018 Systemet for
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerHøyring - Forskriftsendringar. Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.
Vår dato Dykkar dato Vår referanse Vår sakshandsamar 12.09.2013 14.06.2013 13/00911-28 Einar Ove Standal Avdeling Dykkar referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 2013/4032 62 24142058
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
Detaljerkompetanseplan Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune
Kompetanseplan for skulane i Hareid kommune 2013-2016 Utarbeidd av Sektor for oppvekst og Utdanningsforbundet Hareid Dato Februar 2013 Godkjent av Dato 2 Innhald Innleiing s.4 Lovgrunnlag s.5 Opplæringslova
DetaljerPlan for kompetanseutvikling i skolene
Plan for kompetanseutvikling i skolene Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2019-2022 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse og kompetente
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerBalsfjordskolen kvalitet for framtida
BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag UDIR: Oppdragsbrev Desentralisert ordning for kompetanseutvikling og oppfølgingsordninga
UDIR: Oppdragsbrev 04-17 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling og oppfølgingsordninga Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Meld. St. 21 2016-2017 Meld. St. 21-2017 Lærelyst i tidleg innsats
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerForfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.
Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Komite for oppvekst, kultur, idrett Møtedato 17.04.2012 Møtestad Hatlestrand oppvekstsenter Møtetid 11:00 - Plan for dagen: 07:45 Ferje frå Årsnes for skuleveggruppa
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerLÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.
LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og
DetaljerHøring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.
SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 14. september 2013 Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til
DetaljerFORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND HANDLINGSPLAN 2012-2013. Ryvarden fyr, Sveio
FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND FOS HANDLINSPLAN 2012-2013 Ryvarden fyr, Sveio Ajouført 13.09.2012 HANDLINSPLAN SKULEÅRET 2012/2013 ORANISASJON STYRINSRUPPA : Samarbeida om oppgåver som vert løyste betre
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk
DetaljerHandlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes
Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerKompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2014/15
Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2014/15 Innhald 1:Innleiing... 3 2:Vidareutdanning... 4 2.1Kompetanse for kvalitet... 4 Etter- og vidareutdanning i PPT... 4 2.2Regionalt
DetaljerSatsingar for 2015 for barnhage og opplæring -
Satsingar for 2015 for barnhage og opplæring - Barnehage Tilsette i barnehagane «utdanningsprofil» Styrke kompetansen for personalet Fleire pedagogar rekruttering Styrke etter- og vidareutdanninga Leiarutdanning
DetaljerTil: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur
DetaljerPlan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen
Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER
DetaljerProsjekt Betre Læringsresultat (BLR)
Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til
DetaljerDato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,
DetaljerKompetansekrav for lærerstillinger. Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013
Kompetansekrav for lærerstillinger Seniorrådgiver Per Arne Sæther Utdanningsforbundet Oppland - Hafjell 30. januar 2013 Rettsgrunnlag 1 Opplæringslova 10-1; Kompetansekrav for undervisningspersonell Opplæringslova
DetaljerStrategi for kompetanseutvikling 2014-2018
Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerVår ref. 2013/ Dokumentasjon i samband med tilsyn - retten til særskild språkopplæring for grunnskuleelevar frå språklege minoritetar
Rådmannen Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Hordaland Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no
DetaljerBARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui KOMPETANSEPLAN opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerMØTEINNKALLING SAKSLISTE DØNNA KOMMUNE. Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALG Møtested: Dønnamann Møtedato: Tid: 08:00
DØNNA KOMMUNE Utvalg: ADMINISTRASJONSUTVALG Møtested: Dønnamann Møtedato: 09.06.2017 Tid: 08:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer
DetaljerInnhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte
0 Innhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte vidareutdanningstilbod... 3 3:Etterutdanning for lærar... 4 3.1Prioritering
DetaljerNasjonal dugnad. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring
Nasjonal dugnad Alle gode krefter lokalt og nasjonalt dreg i same retning for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet
DetaljerKrav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.
Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven
DetaljerKompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.
Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013
DetaljerKompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane. Skuleåret 2015/2016
Kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane Skuleåret 2015/2016 1 Innhald 1:Innleiing... 3 2.1 Den statlege ordninga - Kompetanse for kvalitet... 4 2.2 Etterutdanning:... 4 3:Vidareutdanning...
DetaljerMeld. St. 18 og 22 (2010-2011)
Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerFORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND HANDLINGSPLAN 2014-2015. Prinsippet om vasshjul og sagbruk blir utprøvd i Sveio barnehage
FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND FOS HANDLINGSPLAN 2014-2015 Prinsippet om vasshjul og sagbruk blir utprøvd i Sveio barnehage Oppdatert 18.09.2014 HANDLINGSPLAN 2015/2015 ORGANISASJON STYRINGSGRUPPA :
DetaljerNy skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen
Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen 2009: Faresignal høg andel spesialundervisning, stigande tendens lite spesialundervisning i dei yngste klassane, mykje i ungdomsskolen høgt fråfall i
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Antall deltakere og bruk av midler Etterutdanning 222 510 deltakere Videreutdanning 5016 deltakere Rapportert 742 mill kroner 356 mill. 56 mill. 333 mill. Etterutdanning til lærere og rådgivere Etterutdanning
DetaljerRådmannsutvalet 26.3.13 Førde
Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe
DetaljerKOMPETANSE I BARNEHAGEN
Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerForeldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.
Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerByrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159
Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven
DetaljerNasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe
Nasjonal dugnad Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe -gjennomføring i vidaregåande skule Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet-Gjennomføringsbarometeret Prosjektleiar
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a ( )
Tiltaksplan 2017 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæring a (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringa (2015-2019) Tett
DetaljerFagdag, minoritetsspråklege
Regelverk og tilsyn Fagdag, minoritetsspråklege Med minoritetsspråklege elevar i grunnopplæringa forstår vi barn, unge og vaksne som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk. I denne samanhengen blir
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerI dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet.
Valfag på ungdomstrinnet Udir-7-2012 I dette rundskrivet finn du informasjon om innføring av valfag på ungdomstrinnet. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 14.08.2012 Innhold 1. Innleiing 2. Bakgrunn for endringane
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerStatistikk om grunnskolen for Telemark
Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen 2016 2017
Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerMål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag
Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerForsøk med nytt fag i ungdomsskolen
Forsøk med nytt fag i ungdomsskolen 2009-2013 ARBEIDSLIVSFAGET Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Grong 6.oktober 2011 St.meld.44 Utdanningslinja (2008-09) her ble arbeidslivsfaget
DetaljerPRIVATSKOLESAMLING
PRIVATSKOLESAMLING 07.03.2013 1 5-1 Styret Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter. 2 5-2 Styret
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerMasfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005
Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)
DetaljerNorskopplæring til asylsøkjarar i Flora kommune. Førde 17. desember 2015
Norskopplæring til asylsøkjarar i Flora kommune Førde 17. desember 2015 Flora kommune Flora kommune 11 862 innbyggarar 1.1.2015 1503 innvandrarar - 12,7% Busetting av flyktningar siden 1987 Kommunalt asylmottak
Detaljer10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen
Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerFramlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014
Framlegg til statsbudsjett og andre satsingar i 2014 Mål: Samordning FM skal stimulere til samarbeid og samordning på tvers av etatar og fagområde slik at det også skjer på lokalt nivå Samanheng i opplæringsløpet
DetaljerHøring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,
Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.
FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG 12.03.13 VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM. Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive
Detaljer52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning
52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012
Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerHer finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.
Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen
DetaljerFylkesmannen i Sogn og Fjordane. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Rammeplan for barnehagen Utdannings og oppvekstmøte 31. mai 1. juni 2017 Rammeplanen som styringsdokument Rammeplan for barnehagens
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/4014-1 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Skolenes årstimer 2016/2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerKOMPETANSE FOR KVALITET. Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen i Aure kommune fram mot 2025
KOMPETANSE FOR KVALITET Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen i Aure kommune fram mot 2025 Handlingsplan for 2018-2019 Forord Opplæringsloven 10-8 pålegger skoleeier å ha riktig og nødvendig kompetanse
DetaljerFelles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø
Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide
DetaljerVELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET
VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET 14.05.18 Rektor Morten Sesseng Ass. rektor Rune Byre Gåsemyr Undervisningsinspektør Kristine Mørk Rådgiver/sos.lærer Lene Sandsdalen Tema for møtet Hva
DetaljerRettleiing i forkant av FNT
Rettleiing i forkant av FNT 2014-2017 Utbytte av opplæringa forvaltningskompetanse skulebasert vurdering 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Inneber ei
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE DELPLAN: KOMPETANSEUTVIKLING 2012 STRATEGISK PLAN 2012-2015 Innhald 1 LOVGRUNNLAG, RAMMER OG MEDVERKNAD... 3 1.1 Grunnlagsdokument... 3
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerVELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE
VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 470 elevar 2014-2015 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut, rådgjevar og sosiallærar Utvida
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet
Detaljer