Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Planprogram

Transkript

1 Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Planprogram Vedtatt av kommunestyret

2

3

4

5 Innhold 1 Innledning Presentasjon av Nussir ASA Bakgrunn for prosjektet Formålet med planprogrammet Krav om konsekvensutredning Innholdet i rapporten Reguleringsplanens innhold Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og størrelse Kvalsund Planens avgrensning Landskap og naturforhold Landområder Repparfjorden Repparfjordelva og Kvalsundelva Nasjonal laksefjord og laksevassdrag Biologisk mangfold Grunnforhold Natur- og kulturminner Lokalklima Historie Eksisterende bruk og bebyggelse Folldal verk Ulveryggen dagbrudd Øvrig eksisterende bebyggelse Reindrift Øvrige samiske interesser Friluftsliv Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) Eiendomsforhold Veier og kommunikasjon Veier Flyplasser Kollektivtrafikk / fergetrafikk Teknisk infrastruktur utenom vei Vann og avløp Strøm Overordnede planer og retningslinjer Rikspolitiske føringer... 22

6 4.1.1 Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonale miljømål Verneplan for vassdrag Inngrepsfrie naturområder: Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier Retningslinje for behandling av støy i arealplaner Sametingets retningslinje for endret bruk av meahcci (utmark) Fylkesplan Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Øvrige relevante arealplaner Andre planer, vedtekter, utredninger med mer som er relevant Hovedplan for avløp Hovedplan vann Kystsoneplanen Resipientundersøkelse/grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden Kulturminnefaglig rapport Kart over skuterløyper i Kvalsund Konsekvensutredning av kraftledning Balsfjord-Hammerfest Driftsplan for Repparfjordelva Kvalsund vindkraftverk Fred. Olsen Renewables Beskrivelse av tiltaket Forslagsstillers formål med planen Forekomstene Type gruvevirksomhet Påhugg Oppredning Deponering Mulige deponeringsalternativer Bygninger, funksjoner og arealbehov Utslipp og støy Videre undersøkelses- og mulige fremtidige uttaksområder Behov for arbeidskraft og tilknyttende servicefunksjoner Økonomi og gjennomføring Behov for videre tillatelser/godkjenninger Økonomiske forutsetninger Oppstartsfasen Drift Aktuelle konsekvenser utredningsbehov Grunnlagsundersøkelser marint miljø Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden Strøm, hydrografi og modellering Bunnsedimenter... 44

7 6.1.4 Bunnfauna Fjæreundersøkelser Vannkjemi Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster Fysisk/kjemiske undersøkelser Biologiske undersøkelser Øvrige grunnlagsundersøkelser Kartgrunnlag Marin atferd hos laksefisk Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Teknisk oppbygning av landdeponi og sjødeponi Kartlegging av avrenning etter tidligere gruvedrift Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang Konsekvenser for anadrom laksefisk Konsekvenser for marin fisk Konsekvenser for reindrift Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for biologisk mangfold Konsekvenser tilknyttet trafikk, støy og støv Konsekvenser for kulturminner på land Konsekvenser for kulturminner i sjø Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder Konsekvenser for samfunn Konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir Sammenstilling av konsekvensutredningens delutredninger Forhold som ikke behøves utredet nærmere Alternative lokaliseringer av påhugg Alternative lokaliseringer i sjø mht. deponering Alternative løsninger mht. ventilasjon Øvrige forhold som skal redegjøres for Planprosess og medvirkning Forespeilet fremdrift for planprosessen Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Planprosessen frem til i dag Videre prosess Innspill fra offentlige myndigheter og berørte parter Offentlige instanser og sektormyndigheter Foreninger, lag, organisasjoner og andre instanser Hjemmelshavere og privatpersoner Referanser

8

9 1 Innledning 1.1 Presentasjon av Nussir ASA Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten som ble funnet på fjellet Nussir i Kvalsund kommune på slutten av tallet. Nussir ASA ble et allmennaksjeselskap 1. november Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Kobberforekomsten ved Nussir ble først oppdaget på 1970-tallet. Sporadiske boringer ble gjennomført i 1980 og 1990-tallet. Nussir ASA overtok rettighetene til forekomsten ved Nussir i Nye prøveboringer ble gjennomført høsten 2006 og resultatene viste seg å være i tråd med tidligere antagelser. Senere boringer høsten 2007 og sommer/høst 2008 har avdekket en drivverdig kobberforekomst. Nussir ASA er nå i ferd med å overta de rettighetene selskapet Metallica Mining har mht. kobberforekomstene på Ulveryggen. Dette vil medføre at Nussir ASA sitter på rettighetene til de påviste kobberforekomstene både på Nussir og Ulveryggen. 1.3 Formålet med planprogrammet Den nye plan- og bygningsloven stiller i kapitel krav om utarbeidelse av planprogram som grunnlag for blant annet reguleringsplanarbeid som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og planprosessen med opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet skal: Avklare rammer og premisser for planarbeidet. Redegjøre for overordnede planer og retningslinjer. Beskrive utbyggingsalternativer som vil bli vurdert. Redegjøre for de utredninger det er behov for i videre planarbeid med tanke på å synliggjøre hvilke konsekvenser tiltaket medfører. Beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. 7

10 1.4 Krav om konsekvensutredning Det planlagte tiltaket er vurdert med tanke på krav om konsekvensutredning i henhold til planog bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft Tiltaket omfatter uttak av malmer for utvinning av kobber, etablering av industriområde og deponering av avgangsmasser. Direktoratet for mineralforvaltning har godkjent undersøkelsesområder som omfatter i alt tre delområder på henholdsvis om lag dekar, dekar og dekar. Et område på i overkant av dekar er godkjent som utvinningsområde av Direktoratet for mineralforvaltning. Påvist forekomst har en utstrekning på 10 km, men avgrensningen er ikke funnet. Et foreløpig estimat viser en uttaksmengde på 25 mill. tonn malm for Nussir pluss Ulveryggen. Anslått behov for deponivolum for den påviste malmen er i størrelsesorden 20 til 25 mill. m 3. Tilknyttende industrivirksomhet vil bestå av malmforedlingsverk. Mulige uttaksområder og mulig landdeponeringsareal befinner seg i et naturområde og er innenfor reinbeiteområde. Mulig område for sjødeponi befinner seg i en nasjonal laksefjord. Med bakgrunn i dette er tiltaket vurdert å være av en slik karakter at det faller inn under forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, bokstav f, punkt 3, i vedlegg I. I tillegg faller tiltaket inn under 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4, bokstavene b, punkt 10 og 12 i vedlegg II, og d. 2 bokstav: f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, Vedlegg I punkt: 3. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. 3 bokstav: b) reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II, d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, Vedlegg II punkt: 10. Utvinningsindustri, herunder masseuttak. 12. Større deponier for masse på land og i sjø. Videre er tiltaket vurdert å falle inn under 4 bokstavene b, c, e, f og j. 4 bokstav: b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til 8

11 utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, Kommunen er ansvarlig myndighet etter 2, bokstav f og 3 bokstav b og d. Konklusjon: Tiltaket skal konsekvensutredes iht. forskrift om konsekvensutredning trådd i kraft 1. juli Kommunen er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 1.5 Innholdet i rapporten Kapittel 1-5 gir nødvendig bakgrunnsstoff for prosjektet for å kunne gi et helhetlig bilde av hva som planlegges, hva som er kjent og hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredningen. Kapittel 6 og 7 tar for seg relevante problemstillinger og utredningstemaer og sier noe om hvordan disse skal utredes i det videre planarbeidet. Kapittel 8 tar for seg tenkt fremdrift i planarbeidet i grove trekk og hvilken medvirkningsprosess det legges opp til. Til slutt inneholder kapittel 9 en oppsummering av alle innspillene som kom inn i forbindelse med varselet om oppstart av planarbeidet og høring av planprogrammet. Innspillene er kommentert av forslagsstiller. 2 Reguleringsplanens innhold Planforslaget vil bestå av et plankart med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Disse vil utarbeides i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer. Det skal som del av reguleringsplanen utarbeides en konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I tillegg til konsekvensutredningen utarbeides det en planbeskrivelse som vil gi en nærmere beskrivelse av det planlagte tiltaket iht. kapittel 6. Planavgrensing vises på side 11. 9

12 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Beliggenhet og størrelse Den planlagte gruve- og industrivirksomheten ligger i Kvalsund kommune vest i Finnmark fylke. Nærmere bestemt ligger utvinningsområdet ca 12 km i luftlinje øst/sørøst for tettstedet Kvalsund og ca 9 km vest for Skaidi. Figur 3-1 Oversiktskart som viser planområdets lokalisering 10

13 3.1.1 Kvalsund Kvalsund kommune grenser til kommunene Måsøy i nord, Porsanger i øst, Alta i sør og i vest, samt Hammerfest i vest. Tettstedet Kvalsund er hovedsenteret i kommunen. Avstanden til Hammerfest er ca 32 km, mens både til Alta og Lakselv er avstanden ca 112 km. I tettstedet Kvalsund finner man kommuneadministrasjonen, butikker, kultur- og miljøbygg, barne- og ungdomsskole, barnehage, kirke, helsesenter, sykehjem, idrettshall, småbåthavn med mer. Andre tettsteder i kommunen er Neverfjord, Kokelv og Skaidi. Øvrig bosetting i kommunen består hovedsakelig av spredt boligbebyggelse hovedsakelig langs nord og sørsiden av Repparfjorden. Befolkning: Den 1. januar 2010 hadde kommunen 1026 innbyggere. Folketallet har vært i tilbakegang siden rundt I 1980 målte folketallet i kommunen rundt 1700 innbyggere, men folketallet sank til rundt 1100 i Fra 1998 til 2007 holdt folketallet seg forholdsvis stabilt. De to seneste årene har folketallet gått ned med hhv. hele 57 og 18 personer. I 2009 var Kvalsund den kommunen i landet med størst folketap i forhold til folketallet (SSB 2009). En av årsakene til befolkningsnedgangen er den kraftige nedgangen i sysselsetting innen fiskeriene. Om man ser på kjønnsfordelingen hadde kommunen per 2008 et underskudd på menn i forhold til kvinner. Kun ca 93 menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20 til 39 år. Sysselsetting: Kvalsund kommune har en høy andel ansatte i offentlig sektor i forhold til både fylke og landet. Nær halvparten av alle ansatte jobber i offentlig sektor. Hvis man ser på sysselsatte i forhold til næring ser man at 77 prosent arbeider innenfor tertiærnæringen, 13 prosent innenfor sekundær, og 8,7 prosent arbeider innenfor primærnæringen (SSB 2009). Relativt sett har kommunen en betydelig andel innenfor primærnæringen og da hovedsakelig pga. stor fiskevirksomhet. I tillegg til fiske er landbruk og reindrift viktige primærnæringer. For utenom primærnæringene drives en del virksomhet i tilknytning til reiseliv, spesielt på Skaidi hvor det også er et betydelig antall hytter. 37 % av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Hammerfest. (SNL 2009) Planens avgrensning Planområdet utgjør et areal på totalt dekar. Herunder utgjør landarealet dekar. De resterende dekarene utgjør sjøareal, nærmere bestemt del av Repparfjorden innenfor aksen fra Tappen til Storklubben. Repparfjorden er i sin helhet er tatt med i planområdet hovedsakelig for å synliggjøre at lokalisering av evt. sjødeponi ikke er avklart og at hele fjorden skal inngå i aktuelle utredninger i konsekvensutredningen. Etter at lokaliseringen av eventuelt sjødeponi er avklart kan endelig planavgrensning evt. justeres. Landområdene som er tatt med i planområdet omfatter fjellpartiet Ulveryggen og sørsiden av Svartfjellet/Nussir og Svartfjellet, samt dalsiden ned mot Repparfjorden som vist på figur 2-2 over. Området avgrenses av rv. 94 fra Fægfjord øst til Markopp hvor grensen er trukket helt ned mot sjøen. Fra og med Markopp til like øst for Arisberget øst for Folldal verk er områdene helt ned til sjøen også tatt med. 11

14 X X X X X X X X X X X X X X Forvarsling Reguleringsplan for planlagt gruvedrift X Nussir / Ulveryggen, Kvalsund kommune Utskrift Prosjektnr: AWA Dato Koordinatsystem Målestokk Euref89, sone 35 1:60000 X ALTA Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Y Skippertorget 2 Tlf Fax

15 3.2 Landskap og naturforhold Landområder Figur 3-2 Ortofoto viser fjellområdene rundt kobberlokaliteten sett fra øst mot vest. (Ortofoto fra norgei3d.no) Nussir og Ulveryggen: Fjellområdene som inngår i planområdet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg sørover mot Sennalandet. De planlagte gruveområdene strekker seg langs sørsiden av fjellene Nussir og Svartfjellet, samt over store deler av fjellområdet Ulveryggen. Nussirs høyeste punkt ligger på 592 moh. Like øst for Nussir ligger Svartfjellet med høyeste punkt 520 moh. Ulveryggen er navnet på den østre delen av fjellryggen som strekker seg opp fra Folldal verk. Høyeste punkt er på 528 moh, mens lenger vest, og utenfor planområdet strekker fjellryggen seg opp til 648 moh. Vegetasjon på fjellet er sparsom og hoveddelen av områdene fremstår som goldt. I dalføret mellom de to fjellryggene renner bekken Ásavággi. Fra vannet Ásajávri går Dypelva/Ciekŋalisjohka videre ut i Repparfjorden. Langs vannføret, samt langs åsryggen til Nussir (Steinfjellet) og Ulveryggen (Gumppenjunni) ligger en rekke små og mellomstore vann. Blant dem Saltvannet/Nussir-Suolojávri, Langvatnet/Hoallojávri, Rundvatnet/Hoalloluoppal, Ásajávri, Svartfjellvatnet og Fiskevatna. Ca 750 meter sørøst for Dypelva/ Ciekŋalisjohka renner Geresjohka ned fra småvannene på Ulveryggen og har sitt utløp ved Øyen like vest for Folldal verk. 13

16 Repparfjorddalen: Fra innerste del av fjorden til Dypelva lenger nord stiger terrenget bratt opp fra sjøen til snaufjellet. Området for industriområdet Folldal verk ligger på et av få avgrensete slakere parti i den indre delen av Repparfjorden. Nord for Dypelva ligger Nussir som en forlengelse ut i fjorden som danner Markoppneset. Her er dalsiden mer kupert, med enkelte slakere partier. Store deler av dalsiden opp mot Ulveryggen, er kledd med skog. Skogen står tett der hvor terrenget ikke er for bratt eller hvor menneskelige inngrep forhindrer vegetasjon. Figur 3-3 Viser Ásajávri til venstre og Svartfjellet/Nussir til høyre. (Bildet er hentet fra NIKU rapport 227/200.) Repparfjorden Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert innenfor Kvaløya. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km. Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv som beskrevet i kapittelet under. Den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva har de siste årene vært på mellom 6 10 tonn noe som gjør Repparfjordelva til en av de ti viktigste lakseelvene i Norge. Figur 3-4 Registrerte lakseplasser 2009 (fra Finnmarkseiendommen/Fylkesmannen i Finnmark) 14

17 3.2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva Repparfjordelva har sitt utspring på Sennalandet, et flatt vidde- og myrområde mellom Altafjorden og Porsangerfjorden. Den munner ut i sjøen i bunnen av Repparfjorden. E6 fra Alta følger vassdraget over Sennalandet og ned til Skaidi. Herfra går rv. 94 til Hammerfest langs elva ned til munningsområdet innerst i Repparfjorden. (VJFF 2010). Repparfjordelva forpaktes av Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening (VJFF). Repparfjordelva har status som nasjonalt laksevassdrag og har en meget god laksebestand samt noe sjøørret og sjørøye. I henhold til ny forskrift for laksefiske ( ) er sjørøya i Repparfjordelva totalfredet. Repparfjordelva er i henhold til den offisielle laksestatistikken blant de viktigste lakseelvene i Norge de senere årene med en fangst på mellom 6,7 9,7 tonn i perioden 2005 til 2009 (SSB). I nedslagsfeltet til Repparfjordelva ligger det nesten 200 innsjøer med størrelse over 1 hektar. To tredjedeler av vannarealet ligger på moh. Elva får tilløp fra mange elver og bekker. De som kommer til nedenfor Naddjetjåkka faller bratt ned dalsidene. VJFF tar hvert år vannprøver fra Repparfjordelva. Disse blir analysert av næringsmiddeltilsynet. Prøver tatt i 2009 viser en ph på 7,2, en liten nedgang fra tidligere år og en konduktivitet på 4,8 5,6 ms/m likt tidligere år. Konduktiviteten sier noe om mengden oppløste salter og gir dermed indikasjon på næringsinnholdet (VJFF 2010). I tillegg munner Kvalsundelva med bestander av laks, sjøørret og sjørøye ut i den ytre delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted). Sjøørret og sjørøye benytter trolig Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde. Det påpekes at sjørøye som art er fredet Nasjonal laksefjord og laksevassdrag St. prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er en videreføring av Miljøverndepartementets St.prp. nr. 79 ( ) om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Repparfjordelva er en av i alt 37 vedtatte nasjonale laksevassdrag, mens Repparfjorden er en av 21 vedtatte nasjonale laksefjorder. Miljøverndepartementet har foreslått ytterligere 15 nye laksevassdrag og 8 nye laksefjorder. Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. Tiltak i laksefjorder med risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen er en av flere typer tiltak som ikke tillates. Repparfjordelva er rangert blant de fem beste lakseelvene i Finnmark og blant de tjue beste i landet basert på fangsutbytte. Elva har sitt utløp ca 1,5 km fra planlagt industriområde Biologisk mangfold Landområdene: I 2009 ble naturtyper i deler av antatt gruveområde kartlagt av Miljøfaglig utredning AS. Arbeidet tok hovedsakelig for seg Kvalsunddalen samt fjellpartiet på østsiden av dalen, dvs. inkludert vestsiden av Nussir. Ved feltarbeidet ble det blant annet funnet enkelte rødlistede arter og/eller regionalt nokså sjeldne fjellplanter. Jaktende jaktfalk ble også oppservert. Ellers 15

18 har man mangelfull kjennskap til det biologiske mangfoldet ved fjellene Nussir og Ulveryggen. Fiskebestanden i nærliggende ferskvann er heller ikke kartlagt. Repparfjorden og nærliggende sjøområder: Det er i forbindelse med etablering av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall i indre del av Repparfjorden gjennomført resipientundersøkelse/grunnundersøkelse i Repparfjorden. Sediment på fire stasjoner ble undersøkt for innhold av metaller, organiske miljøgifter, oljehydrokarbonater og bunndyr (Akvaplan niva 2008). Videre er det et sjøfugl- og våtmarksområde i Repparfjordbotn som er beskrevet som et område med høy verneverdi, der sårbarheten er knyttet til at området er både et hekke- og rasteområde for ender, terner og vadere. Ut over dette har forslagsstiller ikke kjennskap til undersøkelser av biologisk mangfold i Repparfjorden Grunnforhold Vi har vært i kontakt med Edvard Einarsen i Statens vegvesen i tilknytning til den igangsatte planprosessen. I følge han finnes det leireforekomster langs rv. 94 gjennom planområdet Ellers har forslagsstiller ingen kjennskap til vanskelige grunnforhold innenfor planområdet Natur- og kulturminner Askeladden kulturminnedatabase viser i alt 6 automatisk fredete arkeologiske minner innenfor planområdet. Fem av de seks ligger på Markoppneset, mens den siste ligger like ved Gorahatjávri. Det er ingen fredete naturminner innenfor planområdet. Repparfjord naturminne er et mindre område på nordsiden av fjorden, som er vernet på grunn av geologiske formasjoner, men disse er ikke i umiddelbar tilknytning til sjøen. Tabell over automatisk fredete kulturminner innenfor og i umiddelbar nærhet av planområdet, alle av arkeologisk art (Askeladden kulturminnedatabase 2010): Nr.: Art: Beskrivelse: Eiendom: Innenfor planområdet: Bosetning aktivitetsområde Hustuft 7/ Gravminne Gravrøys (urgrav) 7/ Bosetning aktivitetsområde Husruin/gammeltuft 7/ Røysfelt Steinsetting 7/ Røysfelt Steinsetting/røys 7/ Bosetning aktivitetsområde 2-3 árran/teltboplasser 7/39 I umiddelbar nærhet til planområdet: Bosetning aktivitetsområde Eldre steinalders aktivitetsområde/ mulig råstoffkilde 7/42 I forbindelse med Nussir ASAs planlagte kobberutvinning har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) utarbeidet en kulturminnefaglig rapport for deler av områdene som kan komme til å berøres av det planlagte tiltaket. Rapporten omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Det ble registrert i alt 16 objekter hvorav 16

19 de aller fleste var knyttet til sjøsamisk virksomhet eller reindrift. Videre ble potensial for funn av hittil ukjente kulturminner vurdert for områdene ved de fire vannene Gorodat, Demningsvannet, Fiskevannene og Àsajàvri. Rapporten viser blant annet at potensialet for funn av kulturminner rundt Fiskevannene anses som stort og rundt Ásajávri anses sannsynligheten for funn til middels sør for vannet og middels til stort nord for vannet. Rundt Gorodat og områdene ned mot Repparfjorden fra vannet er sannsynligheten for funn ansett som middels til stort (NIKU 2009). For de øvrige områdene som inngår i planområdet finnes det foreløpig ingen undersøkelser av natur- og kulturminner. Forslagsstiller er i ferd med å inngå en avtale med Fylkeskommunen og Sametinget om at kulturminnemyndigheten skal utføre ytterligere undersøkelse av disse områdene iht. undersøkelsesplikten i 9 i kulturminneloven. 3.3 Lokalklima Kvalsund kommune er preget av relativt beskjedne nedbørsmengder fordelt rimelig jevnt over hele året. Normaltemperaturene fra 1960 til 1990 gikk fra -6 C i januar til 11,6 C i juli. Vinteren er forholdsvis mild, men lang med normaltemperaturer under frysepunktet fra november til april (Metrologisk institutt 2010). Dominerende vindretninger i Repparfjorden er inn (nordvestlig retning) eller ut (sydøstlig retning). 3.4 Historie Kobberkisforekomstene i Repparfjorden ble funnet så tidlig som omkring Det ble drevet kobberutvinning frem til Folldal Verk AS overtok i 1970 rettighetene til utvinning og de gjenopptok driften av Repparfjord kobbergruver i Forekomstene ble anslått til 10 mill. tonn med 0,72 % kobber. Sviktende kobberpriser førte til nedleggelse i Eksisterende bruk og bebyggelse Hoveddelen av planområdet med unntak av sjøareal består av fjellområder. Områdene langs fjorden er spredt utbygd med innslag av eneboliger, fritidsboliger, eldre småbruk som hovedsakelig benyttes som fritidsboliger, samt enkelte næringsbygg herunder Folldal verk. Deler av rv. 94 mellom Skaidi, Kvalsund og Hammerfest inngår i planområdet. Direktoratet for naturforvaltnings kart over inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) viser at deler av planområdet er over 5 km fra større inngrep Folldal verk I dag er det nytt liv i gruva, men det er steinmasser og ikke kobber som nå tas ut. Her knuses berg til pukk for bruk som seng for gassledningene mellom Snøhvitfeltet og Melkøya. Det er Halsvik Aggregates AS som driver virksomheten. Videre har Polar Gjenvinning AS etablert et mottaks- og behandlingsanlegg for offshoreavfall i de gamle produksjonslokalene. Selve aktiviteten foregår delvis i produksjonslokalene og delvis i det nedlagte dagbruddet oppe på Ulveryggen. Gjennom sin virksomhet har Polar gjenvinning AS tillatelse til å behandle oljebasert borevæske, oljekontaminert borekaks fra oljeboring, oljekontaminert grus fra gassproduksjon, kompletteringsvæsker, slop og vaskevann. Det 17

20 rensede prosessvannet slippes ut inne i Repparfjorden, og dette prosessvannet vil inneholde spor av hydrokarboner, metaller og andre kjemikalier. Renset tørrstoff vil bli anbrakt i det gamle deponiet på Ulveryggen, mens en del væsker og vann lagres i de gamle produksjonslokalene. Transport til og fra anlegget skjer med båt og bil. Av eksisterende bebyggelse finnes oppredningsverk med knuserhall, silo, kontor, messe og boligrigg. Fra fjellet og ned til siloen ved oppredningsverket går det en malm- og gråbergssjakt under bakken. Det er igangsatt arbeid med tilstandsanalyse av eksisterende anlegg. Per i dag er det usikkert i hvilken grad eksisterende anlegg kan tas i bruk. Selve steinknuseranlegget anses som brukbart, men nærmere undersøkelser kreves. Tilknyttet gruveverket finnes også en eksisterende dypvannskai. Kaien er vedlikeholdsmessig i god stand, og samtidig godt egnet for de typer båter som vil benyttes for frakt av utvinnet kobber. Figur 3-5 Folldal Verksett sett mot øst, med boligrigger i forkant. (Foto: Nussir ASA) Ulveryggen dagbrudd På sørsiden av Ulveryggen ligger et tidligere utsprengt dagbrudd. Et større og enkelte mindre åpne uttaksområder ligger igjen som forsenkninger i terrenget. Se for øvrig kapittel vedrørende planer for området. Det er opparbeidet en snaut 6 km lang kjørevei fra Folldal verk industriområde frem til dagbruddet. Veien er privat og avstengt med bom. Det står et par mindre bygg, herunder en verkstedbygning langs veien. 18

21 3.5.3 Øvrig eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet Boligbebyggelse: Totalt ligger det 6 eneboliger/våningshus innenfor planområdet. Dette gjelder 2 boliger i østre del av Fægfjord, sør for rv. 94 og 4 boliger på Markopp, på begge sider av Rv. 94. Fritidsbebyggelse: Antallet fritidsboliger innenfor planområdet, inklusive eneboliger og småbruk som nå benyttes som fritidsboliger, er ligger ved østre del av Fægfjord, sør for Rv. 94, 4 på Markopp, 6 ved Gorohat og 5 ved Dypelvbukta. Øvrig næringsbebyggelse: Med unntak av Folldal Verk finnes en biloppsamlingsplass/verksted ved gnr. 7, bnr. 21/36. Det ligger også tre beredskapsbygninger sør for Rv. 94 ved Markopp. Ellers er det ingen eksisterende ervervsbebyggelse innenfor planområdet. Kvalsund næringspark har overtatt gnr. 7, bnr. 26 på Markoppneset, med hensikt å tilrettelegge eiendommen for næringsetablering. Se for øvrig kapittel vedrørende reguleringsplan for Markoppnes. Nærliggende bebyggelse Nord for planområdet, mellom Fægfjord og Markopp: Like nord for planområdet, nærmere bestemt øst for Fægfjord, nord for rv. 94 ligger i alt 9 fritidsboliger. Lenger øst mot Markoppneset ligger ytterligere 6 fritidsboliger, samt 1 enebolig. Fægfjord: I Fægfjord like nordvest for planområdet finnes ytterligere 9 eneboliger og 13 fritidsboliger. I tillegg er det også her et par eldre småbruk. Elvesletta: Ved Elvesletta like øst for planområdet finnes 4 boliger, 8 fritidsboliger, samt et par eldre småbruk. Øvrig bebyggelse ved Repparfjorden: Se kapittel om Kvalsund Reindrift Fjellområdene Nussir og Ulveryggen, hvor fremtidig gruvedrift planlegges, benyttes av hhv. reinbeitedistrikt 20 og 22. Reinbeitedistrikt 20 benytter områdene som trekkområder ved vårog høsttrekk. Reinbeitedistrikt 22 benytter områdene til vår-, sommer- og høstbeite. Om våren er området en del av et større kalvingsområde hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. Områdene på og ved Nussir benyttes også som oppsamlingsområde. To merkegjerder er satt opp på nordsiden av Ulveryggen og ved Ásavággi like vest for vannet Ásajávri. Like i nærheten av merkegjerdene ligger også mye brukte teltplasser (Reindriftsforvaltningen 2010). 19

22 3.5.5 Øvrige samiske interesser I tillegg til reindriftsinteressene er det også sjøsamiske interesser knyttet til fiske i fjorden. Ut over dette har forslagstiller liten kjennskap til sjøsamiske interesser i området. Forslagsstiller har kontaktet Bivdi som er en sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon som har som hovedmål å fremme og ivareta sjøsamenes interesser og rettigheter, til og i sjøen Friluftsliv Store deler av planområdet består av frilufts- og naturområder og områdene fremstår mer eller mindre uberørt. I forbindelse med planleggingsarbeidet knyttet til Statnetts planlagte kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest ble det blant annet utredet konsekvenser for friluftsliv. I utredningen ble verdien av dalområdet mellom Nussir og Ulveryggen med tanke på friluftsliv vurdert til å ha liten verdi som friluftslivsområde. Selve Nussir og Ulveryggen er her vurdert som områder uten vesentlig verdi for friluftsliv. Skuterløype nr. 8 går fra Fægfjord opp dalføret mellom Nussir og Ulveryggen retning Saltvatnan. Kommunestyret i Kvalsund påpeker at friluftslivsområdene som nevnes ovenfor har verdi som friluftslivsområde i form av jakt- og fiske, bærplukking og turområde. Dette har også vært påpekt av flere representanter i ressursgruppa Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) Fra gammelt av har Repparfjorden vært en viktig fiskefjord. Fram til 60-tallet var det store mengder sild i fjorden og det ble drevet en betydelig fiskevirksomhet. I følge lokale fiskere gikk sildebestanden kraftig ned etter dette (Fiskeri- og kystdepartementet 2008), men har nå i følge lokale fiskere tatt seg opp igjen, og det er i dag store menger sild i fjorden (Kvalsund kommune - innspill). Omfanget av kommersiell fiske i dag er ukjent. Det er kjent at det drives fritidsfiske etter blant annet laks og torsk i fjorden, men omfanget er ikke godt nok kjent. Det vises for øvrig til kapittel og vedrørende Repparfjorden. 3.6 Eiendomsforhold Finnmarkseiendommen er den desidert største grunneieren innenfor planområdet. Finnmarkseiendommen eier totalt dekar av de dekarene som utgjør landdelen av reguleringsplanområdet. Dette tilsvarer over 90 prosent av hele arealet. I tillegg til Finnmarkseiendommen er det også betydelige private grunnarealer innenfor planområdet. Totalt er det om lag 30 private hjemmelshavere/festere som eier/fester grunn som omfattes av planen. Dette gjelder en rekke eldre jordbrukseiendommer langs fjorden som har parsellert ut bolig- og/eller fritidseiendommer fra hovedeiendommen. Finnmarkseiendommen eier hovedsakelig fjellområdene og ubebygde områder av dalsiden ned mot Repparfjorden. Tabell og kart som viser hvilke eiendommer som omfattes av planen er vedlagt som hhv vedlegg 1 og 2. 20

23 3.7 Veier og kommunikasjon Veier Industriområdet knyttet til den planlagte nye gruvevirksomheten vil knyttes til rv. 94 som går fra Skaidi til Kvalsund og videre til Hammerfest. Fra Skaidi går Ev 6 videre til Alta mot sørvest og Lakselv mot sørøst. Fra Folldal verk til Kvalsund er avstanden ca 14,5 km, mens til Skaidi er avstanden ca 10 km. Rv. 94 går i dag like ved industriområdet ved Folldal Verk med oppredningsverket på oversiden av veien og kaianlegget på nedersiden. Avkjørslene til både Folldal Verk og kaianlegget fra rv. 94 er noe utflytende og anleggstrafikk krysser veien. Det er derfor behov for en separering av trafikkareal og industriareal Flyplasser Nærmeste nasjonale flyplass fra Folldal verk er Hammerfest lufthavn som ligger ca km 50 unna. Øvrige flyplasser er Alta lufthavn og Lakselv lufthavn, som begge ligger henholdsvis 92 og 99 km fra Folldal verk. Videre planlegges en ny flyplass på Grøtnes, som er lokalisert på Kvaløya helt opp mot kommunegrensen til Hammerfest. Eksisterende flyplass i Hammerfest har sterke restriksjoner på grunn av sin ugunstige beliggenhet. På bakgrunn av dette opprettet Hammerfest og Kvalsund kommune et flyplassutvalg i 2006 som skulle vurdere alternativ lokalisering av flyplass for Hammerfest og Kvalsund. Utvalget har utpekt Grøtnes som lokalisering for fremtidig flyplass (Hammerfest kommune 2009). Etter planen skal reguleringsarbeidet tilknyttet framtidig flyplass på Grøtnes starte våren Kollektivtrafikk / fergetrafikk Av kollektivtrafikk i Kvalsund finnes langrutebusser som tar deg daglig til og fra blant annet Hammerfest, Alta og Porsanger. Langrutebussene stopper per i dag kun ved Skaidi. Det finnes ingen lokalbusser i Kvalsund. Av fergetrafikk finnes hurtigbåt mellom Kvalsund sentrum, Revneshamn og Hammerfest. Både fergene og langrutebussene drives av Veolia transport. 3.8 Teknisk infrastruktur utenom vei Vann og avløp Det er ikke utbygd kommunale vann- eller avløpsledninger innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet Strøm Eksisterende høyspentledning går langs Repparfjorden på sørsiden av Rv. 94. Tilkobling til eksisterende nett og tilgangen på elektrisk kraft anses som uproblematisk. 21

24 4 Overordnede planer og retningslinjer Kapittelet gir en oversikt over aktuelle planer og retningslinjer som gir føringer for videre planarbeid for Nussir. Planene og retningslinjene som nevnes her skal legges til grunn for vurderinger som gjøres i konsekvensutredningen. 4.1 Rikspolitiske føringer Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 trådde i kraft august 1993, og har blant annet som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv resursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger og god trafikksikkerhet Nasjonale miljømål St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand tar for seg miljøpolitiske hovedutfordringer og de nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv med mer. Stortingsmeldingen gir også viktige føringer for arealpolitikken vedrørende miljøutfordringer. Viktige arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 ( ) som anses særlig relevant: Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Reindriftens arealgrunnlag skal sikres og avklares i forhold til andre bruks- og verneinteresser gjennom kommunale og regionale planprosesser. Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser Verneplan for vassdrag Stortinget har varig verna Repparfjordelva gjennom verneplan III for vassdrag og Skaidielva gjennom verneplan II for vassdrag mot vassdragsutbygging. Begrunnelsen for vernet er at nedbørsfeltet utgjør et meget verdifullt område for vilt-, fiske- og friluftsinteresser. Dette betyr at man skal legge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag til grunn for planlegging og tiltak. Disse sier blant annet: 22

25 Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Sikre referanseverdien i de mest uberørte vassdragene. Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har en betydning for vassdragets verneverdi. Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene er en del av grunnlaget for vernevedtaket Inngrepsfrie naturområder: Iht. DNs kartlegging av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er store deler av planområdet lenger enn 1 km fra tyngre inngrep. Lengst sydvest i planområdet er avstanden til tyngre inngrep over 5 km. I St.meld. nr. 29 ( ) om Regional planlegging og arealpolitikk er det fokusert sterkt på at de resterende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Kommunene skal så langt som mulig unngå inngrep i områder som er fri for tyngre tekniske inngrep. Det samme målet om å bevare inngrepsfrie naturområder er også uttrykt i St.meld. nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk og bærekraftig utvikling Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser Retningslinjen for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20. September Retningslinjen skal bidra til å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Det settes bl.a. krav til gode oppvekstforhold i nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier etter plan- og bygningsloven T av er en retningslinje som skal gi større mulighet for en sammenhengende fremstilling av hvordan veiplanlegging bør skje innenfor plan- og bygningslovens system. Store deler av innholdet i retningslinjen er en gjengivelse av det som allerede fremgår av loven og lovforarbeidene Retningslinje for behandling av støy i arealplaner Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 vedtatt gir føringer for planlegging av arealbruk i støyutsatte områder, samt områder hvor det legges til rette for støyende virksomheter. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Statelige myndigheter kan imidlertid gi innsigelse dersom det gjøres vesentlige avvik Sametingets retningslinje for endret bruk av meahcci (utmark) Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcchi (utmark) gir føringer for hvordan hensynet til samiske interesser skal ivaretas gjennom planarbeidet. 23

26 4.2 Fylkesplan Gjeldende Fylkesplan for Finnmark ble vedtatt i Fylkestinget i juni 2005 og gjelder for perioden Fylkesplanen er en overordnet plan som skal legge føringer for fylkeskommunen, staten og kommunene sine handlinger og bruk av virkemidler i fylke. Fylkesplanen for Finnmark gir også retningslinjer for arealbruk og stedsutvikling i fylket. Kapittel 4.3 omhandler mål for langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap: 4.3 Langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap. Fylket har store mineralforekomster som har vært utnyttet og utnyttes i dag. Gjennom tidligere kartlegginger er det påvist mange interessante malm-, mineral- og natursteinsforekomster, som kan gi sysselsetting knyttet til bryting/uttak og foredling, spesielt i Indre Finnmark. En uavklart rettighetssituasjon har resultert i at mange aktører ennå ikke har ønsket å satse på utvinning. Opprettelse av Finmarkseiendommen og en ny minerallov vil være avklarende i planperioden. Det er videre gitt følgende utviklingstrategier for bruk av Finnmarks natur: Vi i Finnmark tar ansvar for å motvirke spredt bygge- og anleggsvirksomhet i utmark. Vi i Finnmark vil samlokalisere ny utbygging med etablert infrastruktur. Vi i Finnmark vil strebe etter å finne frem til gode løsninger og helhetsvurderinger når det oppstår interessekonflikter i forhold til arealdisponering i forbindelse med utbyggingstiltak. Vi i Finnmark vil stille krav til både letevirksomhet og eventuell utvinning av malmer og mineraler. Vi i Finnmark gir alle mineralsaker en konkret vurdering og vil sikre en dialog mellom Finnmarkseiendommen og aktuelle interessenter. 4.3 Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel for Kvalsund kommune ble vedtatt i kommunestyret og gjelder for perioden Samfunnsdelen tar for seg blant annet innbyggere og utviklingstrekk og den kommunale organisasjonen. Samfunnsdelen beskriver også arealdisponeringen og infrastrukturbehov i kommunen samt viktige målsetninger for kommunen innen næringsutvikling, bo- og levekår og barn og unges oppvekstvilkår. Som kommunens hovedmål for næringsutvikling heter det: I Kvalsund kommune skal det utvikles et balansert og lønnsomt næringsliv. Primærnæringer, utnyttelse av naturlige fortrinn samt regionale muligheter skal være de bærende elementer Videre omhandler delmål 1 kommunens næringsutviklingsplan og gir retningslinjer for planlegging: Kommunens næringsutviklingsplan skal i hovedsak rettes mot grunnlagsinvesteringer og infrastruktur 24

27 Retningslinjer for planlegging: Tilrettelegg for å styrke primærnæringer (fiske, jordbruk, og oppdrett). Arbeide for å utnytte digital infrastruktur til næringsutvikling Lokalisering av flyplass til Kvalsund. Arbeide for å oppnå positive ringvirkninger i forbindelse med Snøhvit. Tilrettelegge for nye næringsarealer. Bidra til å iverksette virksomhet som er basert på kommunens stein-, grus og malmforekomster Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Gjeldende arealplaner for området er kommuneplanens arealdel vedtatt , reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi vedtatt , reguleringsplan for Repparfjord Industri I vedtatt og II vedtatt , samt reguleringsplan Markoppneset vedtatt Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Kvalsund kommune gjelder for perioden 2004 til Kommuneplanen la til rette for om lag 160 nye boliger, hvorav 130 er knyttet reguleringsplankrav til. Disse ligger hhv. i Kvalsund sentrum, Neverfjord, Skaidi, Klubbukt og Stallogargo. Etterspørselen etter fritidsboliger har vært større enn tomtetilgangen og det ble derfor tilrettelagt for et betydelig antall nye fritidsboliger. Landareal: Hoveddelen av landarealet som inngår i varslet planområde er i arealdelen avsatt til LNFområde uten bestemmelser om spredt bebyggelse etter PBL , 1. ledd nr. 2. LNFområdene utgjør for det meste høydeplatået ( vidda ) som ligger på fra ca. 200 moh og oppover, samt øvre deler av skråningen ned mot Repparfjorden. Her tillates kun bygge- og anleggstiltak som tilknyttet stedbunden næring/tradisjonell landbruksvirksomhet, samt reparasjon og mindre utbygging av eksisterende bebyggelse. 25

28 4-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Kvalsund kommune I tillegg til LNF er et område på drøyt dekar sør for Folldal verk, mellom Ulveryggen og Raudfjell/Ruksesbávtterášša avsatt til område for råstoffutvinning, fremtidig masseuttak stein, grus og kopper. Reguleringsplan for Avfallsdeponi Ulveryggen omfatter deler av dette området. Områdene langs Rv. 94 og ned til sjøen, fra og med Fægfjord til og med Markoppneset, er avsatt som nåværende LNF med bestemmelser om spredt bebyggelse. Her tillates spredt bolig- og ervervsbebyggelse, samt spredt fritidsbebyggelse. Antallet nye boliger, fritidsboliger og ervervstiltak som er tillatt i perioden er hhv. 3, 10 og 3. Markoppneset er avsatt til næringsområde, hvor mesteparten av avsatt næringsareal inngår i reguleringsplan for Markoppneset. Et næringsareal på om lag 115 dekar vest for Markoppneset, er fortsatt uregulert. Mellom Markoppneset og Folldal verk ligger ytterligere to byggeområder. Et område på ca 75 dekar for fritidsbebyggelse mellom Gorahatvannet og sjøen, samt et boligområde på ca 50 dekar langs rv. 94 mellom Folldal verk og Dypelva. 26

29 Områdene ved Folldal verk er avsatt til næring, samt område for allmenn friområde. Arealene inngår nesten i sin helhet i reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II. Sjøareal: Varslet planområde omfatter også hele Repparfjorden innenfor aksen Tappen - Klubbukt. Mulig område for sjødeponering skal vurderes nærmere i forbindelse med plan- og utredningsarbeidet. For sjøområdene gjelder at hensynet til ferdsel, friluftsliv, vilt og biologisk mangfold alltid skal klargjøres og vurderes. Det skal videre legges stor vekt på tradisjonelle fiskeinteresser. Repparfjorden er oppdrettsfri sone innenfor en linje som går fra Tappen til Klubbuktnesset. Hoveddelen av Repparfjorden er avsatt til Særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag; Gyte/Fiskeområde etter PBL , nr.5. Disse områdene er forbeholdt fiske etter de reglene som fiskerimyndighetene fastslår. Andre aktiviteter kan skje fritt så lenge det ikke kommer i vegen for planformålet. Repparfjorden er nasjonal laksefjord og det er dermed ikke tillatt med tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. Områdene langs land er med noen få unntaksområder avsatt til Allmenn flerbruk i sjø FFNFA jfr. PBL , 1. ledd nr. 5. Områdene nær Repparfjordelvas utløp er båndlagt etter naturvernloven. Det er avsatt skipsled fra eksisterende kaianlegg ved Fægfjord og Folldal verk. Reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II Reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II omfatter et samlet areal på ca 413 dekar, hvorav ca 90 dekar er sjøareal. Repparfjord industri I omfatter eksisterende industriområdet kjent som Folldal verk (Repparfjord gruver). Planen tilrettelegger for masselager/industriområde, lagerareal for produksjonsanlegg for asfalt, samt mottak, lager og utskipning av oljebeholdig avfall fra oljevirksomhet til havs. Repparfjord eiendom har ytret ønske om å utvide planområdet for Repparfjord I. Repparfjord industri II omfatter et nytt næringsareal på 45 dekar pluss atkomstvei og friområde på ca 112 dekar. Planen tilrettelegger for masseuttak av fjell- og løsmasser og tilrettelegging for senere utbygging av industri-/lagerområde. 27

30 Figur 4-2 Reguleringsplan for Repparfjord Industriområde II Figur 4-3 Reguleringsplan for Repparfjord Industriområde I Reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi Figur 4-4 Reguleringsplan for Avfallsdeponi Ulveryggen Reguleringsplanen for Ulveryggen avfallsdeponi omfatter et areal på ca 655 dekar. Området regulert til avfallsdeponi er på ca 410 dekar, mens de resterende er 245 dekarene er regulert til steinbrudd og masseuttak, samt atkomstvei. Reguleringsplanen tilrettelegger for deponering av avfall i tidligere utsprengte dagbrudd, med sikte på gjenfylling av disse og miljøopprydding på Ulveryggen. 28

31 Reguleringsplan for Markoppneset Reguleringsplan for Markoppneset har som formål å tilrettelegge for etablering av et industriområde på Markoppneset. Planen omfatter et areal på ca 672 dekar regulert til industri/næring, kombinert bolig/industri/forretning og frittliggende småhusbebyggelse, samt grøntområder. Det er også tilrettelagt for to nye private kaier knyttet til industriarealet. Samlet industriareal utgjør totalt ca 225 dekar. Før utbygging tillates er det stilt krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan for det aktuelle området. De tre delområdene nær sjøen er tilrettelagt kun for industri som har tilknytning til, og er avhengige av kaianlegget, herunder hovedsakelig lagervirksomhet. Kombinert bolig/industri/foretning omfatter eksisterende bygninger og utgjør i underkant av 50 dekar. Frittliggende småhusbebyggelse omfatter fire eksisterende boliger. Figur 4-5 Reguleringsplan for Markoppneset Øvrige relevante arealplaner Følgende arealplan anses for øvrig som relevant for videre planarbeid. Planarbeid for opprusting av rv. 94 fra Skaidi til Hammerfest Statens vegvesen har signalisert mulig oppstart av kommunedelplan for rv. 94 fra Skaidi til Hammerfest. Vegvesenets planarbeid kan få innvirkning på planene for Nussir og er dermed relevant. 4.4 Andre planer, vedtekter, utredninger med mer som er relevant Hovedplan for avløp Hovedplan for avløp er et redskap for å styre investeringer og drift innenfor avløpssektoren. Planen setter opp mål og tiltak for bedring av avløpshåndtering i Kvalsund. 29

32 4.4.2 Hovedplan vann Hovedplan vann er Kvalsund kommunes redskap for overordnet styring på sektoren. Planen er blant annet relevant hva gjelder område S43 i kommuneplanens arealdel som omfatter nedslagsfelt for drikkevann Kystsoneplanen Den vedtok kommunestyret i Kvalsund en kystsoneplan. Kystsoneplanen er nå koblet sammen med kommuneplanens arealdel og føringer for bruk av sjøarealene er gitt i retningslinjene til arealdelen Resipientundersøkelse/grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden 2008 I mai 2008 utførte Akvaplan-niva AS, som jobber med rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur, miljøundersøkelser i Repparfjorden. Rapporten som ble utarbeidet på bakgrunn av undersøkelsene er datert og arbeidet er relevant for utredningen av konsekvenser for mulig sjødeponi. Se kapittel 6.2 vedrørende eksisterende undersøkelser av marint miljø Kulturminnefaglig rapport 2009 Kulturminnefaglig rapport Kobberutvinning i Riehpovuotna/Repparfjord, Kvalsund kommune fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), tar for seg områder som kan komme til å bli berørt av det planlagte tiltaket. Rapporten omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre Kart over skuterløyper i Kvalsund Kart over skuterløyper i Kvalsund kommune finnes på kommunens hjemmeside. Skuterløypenettet er blant annet aktuelt for utredning av konsekvenser for friluftsliv Konsekvensutredning av kraftledning Balsfjord-Hammerfest I forbindelse med Statnetts planer om ny 420 kv kraftledning fra Balsfjord til Hammerfest er det utarbeidet en konsekvensutredning med konsekvenser for blant annet biologisk mangfold og friluftsliv. Disse utredningene anses som relevante i det videre utredningsarbeidet Driftsplan for Repparfjordelva Driftsplan for Repparfjordelva er utarbeidet av Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening (VJFF) og er datert Driftsplanen er blant annet ment for å sikre naturlige bestander av fisk og andre organismer og deres leveområder, og vil være aktuell som bakgrunnsmateriale for den videre konsekvensutredningen Kvalsund vindkraftverk Fred. Olsen Renewables Fred. Olsen Renewables planlegger et vindkraftverk i Kvalsund og Alta kommuner. Områdets totale størrelse er ca 48 km 2 og grunneier er Finnmarkseiendommen. Prosjektet er i en tidlig fase og det er enda ikke bestemt type turbiner eller plassering av disse. Områdene ved Nussir og Ulveryggen er to av fire aktuelle områder. Dersom man går videre med en av eller begge 30

33 disse områdene vil en samkjøring av de to prosjektene vurderes. Berørt reinbeitedistrikt, grunneier, netteier og kommunen er orientert om prosjektet. 5 Beskrivelse av tiltaket 5.1 Forslagsstillers formål med planen Forslagsstillers formål med planarbeidet er å legge til rette for framtidig utvinning av kobber fra forekomstene ved Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Viktige momenter i reguleringsplanen er: Lokalisering av påhugg Plassering av oppredningsverk Nødvendig infrastruktur mellom påhugg og oppredningsverk Evt. lokalisering av landdeponi Arealbruk i sjø evt. sjødeponi Riggområde Adkomst/trafikkavvikling Rv Forekomstene Kobberforekomstene ved Nussir er funnet i Repparfjord-Komagfjord vinduet. Kobberet ligger i dolomitt og skifer med svært lave nivåer av både sulfider og tungmetaller. Forekomsten som til nå er oppdaget ved Nussir er estimert til 25 mill. tonn og har en utstrekning på ca 10 km. Avgrensingen av forekomsten er ikke funnet. Malmkroppen er åpen både mot øst og vest, samt nedover i bakken. Oppredningstester utført av SINTEF har vist gode resultater hva gjelder konsentrater av kobber-, sølv- og gullmineraler, samt mulige drivverdige forekomster av platinagruppen i enkelte områder. Andelen av kobber, sølv og gull er hhv 1,2 % Cu, 18 g/t Ag og 0,2 g/t Au. Forekomsten ved Ulveryggen er den samme som Folldal Verk i sin tid drev gruvedrift på. Forekomsten ligger i det underliggende konglomeratet. Her foregår det per i dag videre undersøkelser, men opprinnelig ressursoverslag viser at bare om lag en tredel av den kjente forekomsten er tatt ut. Andelen av kobber i Ulveryggen-feltet er 0,7 % Cu, mens andelen sølv og gull er ukjent. Nøkkeltallene for Nussir og Ulveryggen er ellers sammenlignbare, noe som gjør det mulig å samle malmen fra de to feltene i ett oppredningsverk. 31

34 5.3 Type gruvevirksomhet Figur 5-1 Kartet viser godkjente utvinnings- og undersøkelsesområder. Normal gruvedrift drives enten som dagbrudd eller som underjordisk drift. Nussirfeltet anses som meget godt egnet for underjordisk drift og dagbrudd er derfor ikke aktuelt. For Ulveryggenfeltet planlegges det også for underjordisk drift. På et senere stadium kan dagbrudd ikke utelukkes fullstendig, men per i dag planlegges det kun for underjordisk drift. Et eventuelt senere dagbrudd i vil i så fall skje innenfor området avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Driftsmetode under jord Øverste figur på neste side viser snitt gjennom skissert driftsmodell av underjordsgruve. Figuren under viser prinsippene for skivepallbrytning som er aktuell brytningsmetode her. Hovedprinsippene for driftsformen er som følger: 1. Klargjøring Her inngår driving av tunneler (boreort, grunnstoll, rampe, sjakter) som lager adkomst til brytningsområdene. Det er om lag 50m mellom hvert nivå i dette tilfellet. Oppfaring vil foregå både i malm og gråberg. 2. Malmbrytning Etter oppfaring er det adkomst til 50m tykke skiver, over og under. Det bores da 25m oppover og 25m nedover i bestemt rekkefølge slik at dette foregår sikkert. Denne drifta foregår retarderende ved at man trekker seg tilbake. Strosserommene vil øke i 32

35 størrelse etter hvert som drifta skrider fram. Lasting foregår fra bunnen av strosserommene med hjullaster. Drifta vil avsluttes med en kronepillar på toppen. Figur 5-2 Driftsmetode under jord. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) 33

36 5.4 Påhugg Nøyaktig lokalisering av påhugg for forekomsten Nussir er ikke endelig avklart. Påhugget for Nussirfeltet bør være relativt nær området hvor begynnelsen av forekomsten er funnet i dalsiden sør for Markopp. Etter dialog med berørte naboer er det mest sannsynlig at påhugget legges nær Dypelva. Figur 5-3 Prinsippskisse av alternative påhugg. Lokaliseringene av påhugg, landdeponi og sjødeponi er kun et utsnitt av flere mulige lokaliseringsalternativer. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) For forekomsten Ulveryggen vil eksisterende påhugg og tunnelanlegg fra Folldal Verk sin drift benyttes. 5.5 Oppredning Fra gruvene transporteres malmen til en sjakt over oppredningsverket. I bunnen av sjakten hvor malmen tippes er det en overgang til en knuserhall. Herfra fraktes massene til en råmalmsilo hvor de oppbevares før de går inn til selve oppredningsverket. I oppredningsverket blir malmen knust, malt og renset/skillet ut ved flotasjon og filtrering/tørking. Etter oppredningsprosessen står man igjen med konsentrater av kobber-, sølv-, gullmineraler og eventuelt platinagruppen. Kornstørrelser for oppredning og dermed også for avgangen vil ligge i området % mindre enn 45 µ. Videre studier på oppredningen er planlagt. Oppredningen vil foregå etter hovedsakelig samme prinsipp som ved eksisterende oppredningsverk ved Folldal verk. Det kan være aktuelt å benytte det eksisterende oppredningsverket dersom det er i tilstrekkelig egnet stand. 34

37 Lokalisering av oppredningsverk er ikke endelig avklart. En lokalisering ved Folldal Verk sitt eksisterende anlegg anses som mest sannsynlig. En lokalisering på Markoppneset eller ved påhugget er likevel vurdert som en aktuell lokalisering og er ikke utelukket. 5.6 Deponering Mulige deponeringsalternativer Overskuddsmassene fra uttaket planlegges deponert enten som landdeponi eller sjødeponi eller som en kombinasjon av både land- og sjødeponi. Landdeponi Flere mulige plasseringer av landdeponi er allerede vurdert. En utfordring er å få til et deponi uten for høye kapital- og driftskostnader og med tilstrekkelig kapasitet. Samtidig skal deponiet være sikkert og miljøvennlig i drift og etter avslutning. Figur 5-4 Idéskisse for et tenkt landdeponi. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) Plassering av deponidammen vil være området rett vest for Geresjokha til Langvatnet i ca 200 meters høyde over havet. Et deponi med øvre deponeringshøyde på kote 260, altså med en dam opp til 60 meter høy, og en damlengde på ca 2200 meter anses som en mulig løsning. Et grovt deponivolum er beregnet til 20 til 25 millioner m 3. Med en gruveproduksjon på tonn per år vil det skisserte deponiet ha en levetid på rundt 50 år. Geresjohka kan enten bli ledet i en tunnel forbi deponiet eller bli ført i en grøft gjennom deponiet. 35

38 Nussir ASA vil gjøre en vurdering av indre- og ytre Ariselv på lik linje med vurderingene som er gjort i området fra rett vest for Geresjohka til Langvatnet. Det er i hovedsak to forskjellige prinsipper for deponering av avgangsmasser på land. Det ene er deponering under vann i naturlig innsjø eller i en for formålet oppdemmet innsjø. Det andre er deponering på tørr strand bak en dam med gitte filteregenskaper. Begge alternativene vurderes. Frakt av overskuddsmassene vil skje via rør fra oppredningsverket hvor en pumpestasjon pumper avgangsmassene opp til deponiet. Under vises en tenkt prinsippskisse for landdeponi. Figur 5-5 Prinsippskisse for et tenkt landdeponi. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) 1) Startdam. Steinfyllingsdam med asfaltkjerne. 5) Pumperør for avgangsmasser til deponiet. 2) Steinbrudd for stein til dammen. 6) Planlagt høyeste deponinivå på kote ) Omløpstunnel for Geresjohka. 7) Lagvis påbygning av dammen. 4) Pumpeflåte og rørledning for returvann. 8) Deponi. Sjødeponi Lokalisering av eventuelt sjødeponiområdet er heller ikke avklart. Videreføring av deponiområdet fra tidligere Folldal verk sin drift er en av flere aktuelle deponiområder. Frakt av avgangsmasser vil skje via rør langs sjøbunn fra oppredningsverket ut til deponiet. Både ressursgruppa og Havforskningsinstituttet har i møter signalisert at evt. sjødeponi ikke bør lokaliseres i den indre terskelen i Repparfjorden. Tilbakefylling og eventuell kombinasjon av land- og sjødeponi: Siden Ulveryggen-feltet forventes å ha en betydelig kortere uttaksperiode enn Nussirfeltet, kan det være aktuelt å deponere avgangsmasser fra Nussirfeltet tilbake til de uttømte gruvene i Ulveryggen-feltet. Dette vil ikke være mulig før Ulveryggen-feltet er uttømt og det vil derfor i uttaksperioden være behov for annen deponiløsning. 5.7 Bygninger, funksjoner og arealbehov Behovet for arealer til ulike formål er ikke bestemt, men vil kunne sammenlignes med dagens gruveanlegg ved Folldal Verk. Det er derfor tatt utgangspunkt i eksisterende anlegg. Råmalmsilo, oppredningsverk og fortykker: Før massene går inn i oppredningsverket vil de lagres i en råmalmsilo. Siloen ved Folldal Verk er om lag 40 meter høy og 15 meter i diameter. 36

39 Selve oppredningsverket består av en møllehall hvor malmen males før den går inn i flotasjonshallen hvor malmen blir renset/skillet ut. Etter dette går avgangsmassene til avgang og de utvinnede massene til en fortykker bearbeider flotasjonsvannet før det tilbakeføres til renseprosessen. Fortykkeren vil bestå av et betongbygg som vil etableres i tilknytning til selve oppredningsverket. Bygningen vil bli om lag meter i diameter og 6-10 meter høy. Etter fortykningsprosessen tørkes massene før konsentratet lagres i siloer enten inne i oppredningsverket eller i tilknytning til verket. Størrelsen på et eventuelt nytt oppredningsverk vil tilsvare Folldal Verk sitt eksisterende anlegg. Oppredningsverket ved Folldal Verk har en grunnflate på ca 2000 m 2 og er meter høy. Øvrige bygg og anlegg I tilknytning til oppredningsverket vil det være behov for et administrasjonsbygg, samt verksteder og reservedelslager. Det vil også være behov for nye elektriske installasjoner som blant annet transformatorstasjoner. For ventilasjon av gruvetuneller er det behov for å etablere flere luftesjakter med ventilasjonshetter i form av mindre overbygg. Øvrige bygg vil bestå av lagertanker og pumper for vann, lager for drivstoff og lager for eksplosiver. Administrasjonsbygget ved Folldal Verk har en grunnflate på om lag 1000 m 2. Transport, lager og utskipning Malmen/gråsteinen skal fraktes fra gruven til sjakten over oppredningsverket. Frakten vil mest sannsynlig skje med dumpere i en første fase av gruvedriften, men på sikt kan beltetransport bli aktuelt. Det vil derfor være behov for opparbeiding av vei fra påhugg til sjaktåpning. Ferdig konsentrat av kobber lagres i siloer inne i eller i direkte tilknytning til oppredningsverket. Frakt av kobber vil skje med båt fra eksisterende kaianlegg. Anslagsvis vil det være behov for 2-3 båtanløp i året avhengig av størrelsen på båtene. Vannforsyning: Vannforsyningen til prosessen tenkes løst gjennom å benytte vannverket som tidligere er brukt av Folldal verk. Dette vannverket ligger ved det sørligste av Fiskevatna, og nås fra eksisterende anleggsveg som går til vannverket. Dette vannverket håndterte greit vannforsyningen til aktiviteten ved gamle Folldal Verk, og da uten noen slags form for gjenbruk. Tilstanden skal også være akseptabel. Men som en del av forprosjektet tilknyttet planlagt gruvedrift, skal kapasiteten til vannverket vurderes ved bruk av hydrologiske metoder og skalering av vannføringer fra nærliggende vannmerker. Både tilstand og kildekapasitet vil bli vurdert. Alle vannuttak av en viss størrelse krever tillatelse iht. vannressursloven. For eldre vannverk mangler ofte disse formalitetene. Det vil bli undersøkt hva som er status for dette vannverket og hva som må gjøres for å få vannverket formelt godkjent. Ressursdatabasen til NVE viser at det kan være mulig å produsere 3.5 GWh kraft fra vannkilden som vannverket til Folldal verk kommer fra. Dette er noe som kan bli vurdert i den videre prosessen. 37

40 Vann til gruvedrift: Ved tunnel og gruvedrift benyttes det vann som kjølemiddel ved fjellboring. Det er også, avhengig av geologiske forhold, sannsynlig at det vil forekomme vannlekkasjer i bergrommene under jord. Alt vann som renner eller pumpes ut fanges opp og behandles i en renseprosess som omfatter settling i et basseng som er dimensjonert slik at de forventede vannmengder får nødvendig oppholdstid, samt at alt vann går gjennom en oljeutskiller. Renseanlegget er ved anleggsdrift mobilt og containerbasert. Ved permanent drift og større vannmengder bygges det gjerne klaringsdammer. Utslipp av vann fra tunnel og gruvedrift er avhengig av utslippstillatelse. Ved de aktuelle gruvene Nussir og Ulveryggen vil det stort sett være en tunnelborerigg og en eller to pallboremaskiner i drift. Vannforbruket vil være lavt. Begrensninger i lokale vannressurser kan gjøre det nødvendig å bruke bor- og lekkasjevannet i oppredningsprosessen, og dermed unngå utslipp. Kraftbehov: Oppredningsverket samt ventilasjonsbehov ved underjordisk drift har et vesentlig kraftbehov. Underjordisk drift krever mer kraft til ventilasjon enn ved dagbrudd, mens transportbehovet er mindre ettersom dagbrudd medfører større uttaksmengder av gråberg. Kraftbehovet tenkes løst ved tilkobling til eksisterende strømnett. Aggregater vil benyttes kun som nødstrømsaggregater. 5.8 Utslipp og støy Gruvedrift medfører utslipp og støy. Med unntak av deponering av avgangsmasser vil de vesentligste forurensningskildene fra gruvevirksomheten være utslipp i form av avrenning fra gruver som beskrevet ovenfor, samt støv og støy. Støv knyttes hovedsakelig til knusing og nedmaling av bergarter og i forbindelse med sprenging. I tillegg vil endringer av trafikksituasjonen, derunder transport til og fra området, føre til endring av støybildet/støyutbredelsen. Det samme gjelder støy. Et eventuelt landdeponi vil også kunne medføre støv. 5.9 Videre undersøkelses- og mulige fremtidige uttaksområder Siden den totale utstrekningen av kobberforekomsten ved Nussir og Ulveryggen ikke er avgrenset vil det utføres videre borreundersøkelser parallelt med gruvevirksomheten. Kartet på side 31 viser godkjente undersøkelsesområder (lys beige) hvor det er mulig at det kan finnes drivverdige kobberforekomster Behov for arbeidskraft og tilknyttende servicefunksjoner Et foreløpig grovt anslag basert på liknende virksomheter i Norden viser at det kan bli ca. 150 årsverk tilknyttet driften. Gruvevirksomhet har normalt behov for en rekke servicefunksjoner som for eksempel elektroingeniører, entreprenørtjenester, og ulike servicetjenester. 38

41 5.11 Økonomi og gjennomføring Behov for videre tillatelser/godkjenninger I tillegg til politisk vedtatt reguleringsplan med konsekvensutredning kreves det en driftskonsesjon fra direktoratet for mineralforvaltning og utslippstillatelse fra Klima og forurensingsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn - SFT) før gruvevirksomheten kan igangsettes Økonomiske forutsetninger I tillegg til aksept for gruveåpning, etablering av industri og deponi må finansieringen være i orden før Nussir kan realisere den planlagte gruvevirksomheten. Antatt minste kobberpris ( break even ) er ca $/t Cu. Prisen på kobber per i dag er på ca $/t Cu og verdens kobberbehov er beregnet til å stige kraftig de neste 20 årene Oppstartsfasen Antatt tidligste mulig oppstart av gruvevirksomheten er i løpet av 2013 dersom hele prosessen går uten noen form for forsinkelser Drift Man antar at man kan ta ut inntil 1 mill tonn malm i året totalt fra Nussir og Ulveryggen samlet. Uttak fra de to områdene vil etter planen foregå parallelt. Ut i fra dagens funn kan man regne med i alle fall 30 års drift for Nussirfeltet, men dette kan bli forlenget i og med at videre prøveundersøkelser viser mulige drivverdige forekomster. Ulveryggenfeltet har noe mer begrenset driftstid. Ut i fra foreløpig anslag vil dette feltet ha en levetid på ca 6-10 år. Videre undersøkelser kan endre driftsperioden også her. 39

42 6 Aktuelle konsekvenser utredningsbehov Det planlagte tiltaket skal som nevnt under punkt 1.4 konsekvensutredes. Hovedformålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning i hele planprosessen. Ved å synliggjøre på en god måte hvilke konsekvenser som følger av et tiltak, bistår man til en bredere og mer opplyst debatt, og et bedre beslutningsgrunnlag for de myndigheter som avgjør om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Det er særdeles viktig å fokusere på de problemstillinger som er beslutningsrelevante for det aktuelle tiltaket og som det virkelig er behov for å utrede nærmere. Konsekvensutredningen består grovt av følgende deler: Del 1 består av å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Del 2 består av å beskrive og vurdere type og konsekvensens av omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Del 3 består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen (se konsekvensviften nedenfor). Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Figur 6-1 Karakteristikker og fargekoder for konsekvens 40

43 Nedenfor gis en oversikt over hvilke tema som skal utredes og konsekvensutredningens oppbygning. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av hvordan de enkelte temaene skal utredes. Konsekvensutredningens oppbygning Grunnlagsundersøkelser marint miljø o Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden o Strøm, hydrografi og modellering o Bunnsediment o Bunnfauna o Fjæreundersøkelser o Vannkjemi Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster o Fysisk/kjemiske undersøkelser o Biologiske undersøkelser Øvrige grunnlagsundersøkelser o Kartgrunnlag o Marin atferd hos laksefisk o Flotasjonskjemikalier o Teknisk oppbygning av land- og sjødeponi ROS-analyse Aktuelle delutredninger o Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang o Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang o Konsekvenser for anadrom laksefisk o Konsekvenser for marin fisk o Konsekvenser for reindrift o Konsekvenser for friluftsliv o Konsekvenser for biologisk mangfold o Konsekvenser for trafikk, støy og støv o Konsekvenser for kulturminner på land o Konsekvenser for kulturminner i sjø o Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder o Konsekvenser for samfunn o Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir Sammenstilling KU Ved vurdering av om tillatelser skal gis, skal også naturmangfoldlovens forvaltningsmål og miljørettsprinsipper inngå som en integrert del av vurderingen. Konsekvensutredningen skal derfor gi et grunnlag for at myndighetene skal kunne foreta vurderinger også etter naturmangfoldloven. Dette må derfor trekkes inn i grunnlagsundersøkelser og delutredninger som også kan knyttes opp mot naturmangfoldloven. 41

44 6.1 Grunnlagsundersøkelser marint miljø Aktuelle problemstilinger Endelig plassering av et eventuelt sjødeponi er enda ikke avgjort og alternativene sjødeponi kontra landdeponi vil ha ulike potensielle effekter på det marine miljøet. Et sjødeponi for avgangsmasser med en anslagsvis størrelse på 25 mill. m 3 vil føre til betydelig tilførsel av materiale som vil spres ut i det marine miljøet i Repparfjorden. Et alternativt landdeponi vil blant annet kunne føre til økt tilførsel av metaller til det marine miljøet. Eksisterende undersøkelser Akvaplan-niva har de siste årene gjennomført flere undersøkelser i marint miljø i Repparfjorden. Blant annet i forkant av mulig etablering av et behandlingsanlegg for oljeboringsavfall i indre del av fjorden ble det i mai 2008 utført miljøundersøkelser som nevnt i kapittel I denne undersøkelsen ble det gjennomført kartlegging av bunnfauna på 4 stasjoner i den indre delen av Repparfjorden. Undersøkelsen hadde som mål å beskrive eksisterende miljøforhold i den marine resipienten i nærområdet for behandlingsanlegget. I 2008 gjennomført Akvaplan-niva også prosjektet Smolt av anadrom laksefisk - en sårbar ressurs ved et kystnært oljesøl? for NOFO Fond. Hovedmålet med prosjektet var å gjennomføre en undersøkelse der man vurderte sårbarheten til smolt av anadrom laksefisk ved et eventuelt kystnært oljeutslipp. Som en del av prosjektet ble utvandringstidspunktet for smolt, samt hvor lenge smolten oppholdt seg i fjorden før den vandrer ut i havet kartlagt. Videre ble overflatestrømmen til Repparfjorden kartlagt ved hjelp av feltmålinger og simuleringer fra en oseanografisk modell. Modellen ble også brukt til å simulere utslipp oljedrift fra et tenkt utslipp i Repparfjorden. Gjennom disse undersøkelsene har man fått en del verdifull informasjon om fjorden og Repparfjordelva. Behov for utredning For å få kunnskap om status før ny gruvedrift med potensielle utslipp av avgangsmasser til marint miljø skal det gjennomføres følgende grunnlagsundersøkelser: - Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden - Strøm, hydrografi og modellering - Bunnsediment - Bunnfauna - Fjæreundersøkelser - Vannkjemi Metoder for utredningene: Alle undersøkelsene skal utføres etter metoder i Norsk Standard eller ISO standarder samt relevante veiledere utviklet av SFT (nå Klif) samt føringer i Vanndirektivet under gjennomføring av undersøkelsen (sedimentprøvetaking, opparbeiding og analyse av biologiprøver samt fortolking av resultatene og vurdering): 42

45 ISO 16665:2005 Water Quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna (tidligere standard NS 9423 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø ISO :2004 Water Quality Sampling Part 19: Guidance on sampling of marine sediments (tidligere standard NS 9422 Vannundersøkelse Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder). ISO : Water quality - Guidance on marine biological surveys of hardsubstrate communities. SFT Veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT Veiledning 2229: Veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden Det finnes i dag relativt detaljerte dybdedata fra deler av Repparfjorden. Det er likevel mangelfulle dybdedata fra viktige deler av fjorden (dypområdene aktuelle deponiområder). En detaljert kartlegging av dybdeforholdene i fjorden er viktig for å få informasjon om bunntopografien i hele Repparfjorden. Bearbeiding av de innsamlede data vil gi muligheter til å lage et dybdekart med en nøyaktighet på 1 meters kotehøyde. En slik detaljert informasjon vil være svært nyttig for å kunne gjennomføre strøm og spredningsmodelleringer samt volumberegninger av deponiene og design av utslippsarrangement for avgang. Disse dataene er også nødvendig for marinarkeologene for å kunne se etter mulige interessante strukturer på bunnen av Repparfjorden. Metoder for undersøkelsene: Kartlegging av dybdeforholdene i fjorden skal utføres ved bruk av Olex kartleggingsutstyr Strøm, hydrografi og modellering Akvaplan-niva gjennomførte I 2008 en kartlegging av overflatestrømmen i Repparfjorden. Hensikten med denne undersøkelsen var å modellere overflatestrømmen i vår/sommerperioden for å se på hvordan et eventuelt oljesøl midt i fjorden ville fordele seg. For å kunne gjøre nødvendige modelleringer av strømningsforholdene vil det være viktig å supplere de eksisterende data. Akvaplan-niva vurderer at det er behov for ytterligere 2 nye runder med strømmålinger. Det er viktig å innhente informasjon om egenskapene til vannmassene gjennom ulike perioder av sesongen da dette vil være nødvendig for senere modelleringer. Videre vil det være særs viktig å gjennomføre hydrografiske målinger i fjorden i perioden mai til oktober i forhold til laksefisk. Blant annet for å validere den informasjonen man får fra fiskemerkene. Modellering av strømforholdene i Repparfjorden vil si noe om strømmene i fjorden, vannutskiftning, osv. Dette er viktig å avklare i forbindelse med etablering av et stort dypvannsutslipp av partikler. Strømmålingene skal være til hjelp i beslutningen om hvor utslippet skal legges (lokalitet og dyp), og for å best mulig avklare risikoen for spredning av partikler (hvor langt og i hvilken retning). Dette skal senere konsekvensutredes. Målingene av sjiktingsforholdene i fjorden er viktig for å predikere om avgangspartiklene kan transporteres vertikalt i vannmassen og kanskje komme til overflaten hvor laksen går. 43

46 Metoder for undersøkelsene: Det vil bli gjennomført hydrografiske vertikalprofiler med CTDO-sonde som gir informasjon om temperatur, salinitet og oksygennivåene i hele vannprofilen (Bunn til overflate). Videre skal det gjennomføres 3D-modelleringer av strømningsforholdene i Repparfjorden basert på eksisterende og nye data innhentet med strømmålere, hydrografi og den nye bunnkartleggingen Bunnsedimenter Akvaplan-niva har tidligere gjennomført kartlegging av sedimentkjemi i den indre delen av Repparfjorden. Resultatene fra kartleggingen viste at sedimentet på de undersøkte stasjonene var meget finkornet, men hadde ingen organisk belastning. Undersøkelsen viste at det kun var kobber som hadde forhøyede nivåer. Dette skyldes trolig utslipp av kobberholdige avgangsmasser fra tidligere gruvedrift. Det har i følge Akvaplan-niva trolig ikke skjedd noen tilførsel av miljøgifter i denne delen av Repparfjorden i de seinere år noe som betyr at undersøkelsen fra 2008 kan benyttes som en grunnlagsundersøkelse i forhold til den kommende konsekvensutredningen. Metoder for undersøkelsene: På bakgrunn av resultatene fra 2008 skal det tas nye analyser av metallnivåene i sedimenter på de områder som ikke er kartlagt og som vil kunne bli påvirket av marin deponering av avgangsmassene. Ut fra resultatene fra 2008 anses det ikke nødvendig å analysere prøver for miljøgifter som PAH, PCB og TBT. TOC/korn (full)/metaller i overflatesediment skal analyseres på 5 nye stasjoner (supplement til tidligere) iht. ISO Avgangen skal slippes ut slik at den sedimenterer i det dypeste partiet (>100 m). De nye stasjonene vil i mest mulig grad plasseres i deposisjonsområdet. Videre skal det iht. anbefaling av Akvaplan-niva gjennomføres datering av sedimentkjerner fra henholdsvis indre og ytre del av Repparfjorden. Dette vil gi informasjon om hvordan sedimentasjonshastigheten er i dag og hvordan den var for en tid tilbake. Dette vil være viktig informasjon i forhold til konsekvensutredningen for å kunne si noe om hvor lang tid det tar fra den dagen man avslutter gruveaktiviteten til man kan forvente å oppnå en normal tilstand for bunndyrssamfunnene. Ved et dypvannsutslipp av avgang vil det groveste materialet sedimentere nærmest utslippet og det finere lenger ut. Det vil derfor være en gradient både i kornstørrelse og metallinnhold. Målingene vil kunne gi kunnskap om kornstørrelse og Cu-innhold i sedimentet Bunnfauna Deponering av gruveavgang vil føre til nedslamming av bunndyrsfaunaen i det marine miljøet der de groveste partiklene vil sedimentere nærmest utslippet, mens de finere partiklene vil potensielt kunne spres over et større område. Endringer i bunndyrssamfunnene er gode indikasjoner på uønskede belastninger. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Kvantitative bunndyrsanalyser vil vise hvor mye pålagring av avgang bunndyrssamfunnet tåler før det blir negativt påvirket, vist ved redusert artsmangfold. Resultatene fra miljøundersøkelsen som Akvaplan-niva gjennomførte i 2008 (Dahl-Hansen og Velvin 2008) viser at diversiteten i bunndyrssamfunnet var høyest på den ytterste referansestasjonen og på den innerste stasjonen. På de to midtre stasjonene var diversiteten 44

47 noe lavere, men likevel naturlig. Det vil være nødvendig å supplere disse stasjonene med nye stasjoner i den midtre og ytre delen av fjorden da dette er de områder som vil bli påvirket av marin deponering av avgangsmassene. Nøyaktig plassering av sedimentstasjonene (kjemi og bunndyr) vil bli gjort etter at den detaljerte bunnkartleggingen er gjennomført og eventuell ny informasjon i forhold til lokalisering av de marine deponialternativene. Det er spesielt viktig å ta prøver i det dypeste bassenget hvor man forventer at mesteparten av avgangen avsettes. Metoder for undersøkelsene: Feltinnsamlinger for bunndyr skal gjennomføres i henhold til Norsk Standard NS 9423 og ISO Bunndyrene innsamles ved hjelp av en van Veen grabb, som tar ut 0,1 m 2 uforstyrret sedimentoverflate. På hver stasjon tas det 4 parallelle prøver (replikater), som siktes. Dyrene som holdes igjen i sikten grovsorteres til dyregrupper, før dyrene artsbestemmes og telles av taksonomer. Artslistene danner grunnlaget for statistiske analyser. Resultatene tilstandsklassifiseres i henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al. 1997) og Veileder 01:2009, som er et nytt foreløpig klassifiseringssystem for vann (inkl. kystvann) iht. vannforskriften (EUs rammedirektiv for vann) Fjæreundersøkelser Sammensetning av fauna og flora i fjæresonen kan gi en god indikasjon på miljøforandringer som følge av forurensning (miljøgifter og partikler). Det skal gjennomføres en semikvantitativ undersøkelse av strandsamfunnet på 4 stasjoner, som verste fall kan antas å bli påvirket av deponeringen i Repparfjorden. Metoder for undersøkelsene: Semikvanititative registreringer foretas langs et ca. 8 m bredt transekt. Vertikalutstrekning av de enkelte vegetasjonssonene måles ut fra et referansepunkt øverst i littoralsonen. I tillegg blir alle fastsittende alger, samt fastsittende eller lite mobile dyr registrert over hele transektets bredde. Registreringene foretas i henhold til EN ISO (akkreditering foreligger). I tillegg skal metallnivåer i tang måles. Det er ikke tidligere målt metallnivåer i tang fra Repparfjorden. Grisetang vil bli innsamlet på 4-6 stasjoner. Minst 100 skudd/tangspisser vil bli samlet inn på hver stasjon (foretrukket grisetang, alternativt blæretang). Det vil bli tatt maksimalt 5 skudd fra hver alge, slik at tangskuddene på hver stasjon er fra minst 20 ulike alger Vannkjemi Fjorden overflatelag er en blandingssone mellom ferskvann og sjøvann. Inne i fjorden vil det, basert på Akvaplan-nivas undersøkelser i 2008, i perioder være dybdegradienter med ulik salinitet. Hvilket vann fisken utsettes for i fjorden vil avhenge av hvor den beveger seg i vannsøylen. Bakgrunnsdokumentasjon er nødvendig for å kunne kvantifisere hvilken betydning et eventuelt land- eller sjødeponi har på vannkvaliteten i fjorden. Bakgrunnsdata vil også være verdifulle for utredning av hvilke metallkonsentrasjoner livet i fjorden tåler. Som i ferskvann har ionestyrke og konsentrasjonen av naturlig organisk materiale stor betydning for giftigheten til metaller. Modeller som kan forutsi betydningen av vannkjemi for metallgiftighet er allerede etablert som kostnadseffektive og pålitelige verktøy til risikovurdering og fastsetting av stedsspesifikke vannkvalitetskriterier i ferskvann. 45

48 Metoder for utredningene: Det skal tas vannprøver ved to utvalgte stasjoner hvorav en i den indre delen og en i den ytre/midtre delen av fjorden. Vannprøvene skal innhentes fra ulike dyp samtidig med at man foretar CTDO-profilering. Analyseprogrammet skal inneholde ph, salinitet, alkalinitet, DOC, turbiditet og konsentrasjoner av nøkkelmetaller som jern, mangan, kobber og sink slik at resultatene i framtiden skal kunne benyttes i tålegrensevurderinger. 6.2 Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster Aktuelle problemstillinger Det er behov for mer kunnskap om miljøtilstanden i berørte ferskvannsforekomster for å få et bedre beslutningsgrunnlag for valg av vannkilder og fremtidige resipienter, og i forbindelse med valg av løsninger for avgangsdeponering og lokalisering av gråbergtipper og et eventuelt avgangsdeponi på land. Forundersøkelsene vil også gi et godt grunnlag for utformingen av eventuelle overvåknings- og kontrollprogram. Behov for utredning For å få et tilstrekkelig grunnlag for den videre konsekvensutredningen er det behov for å gjennomføre miljøundersøkelser i form av fysisk/kjemiske- og biologiske undersøkelser, for å dokumentere miljøtilstanden før gruvedriften starter. Undersøkelsene skal gi et bilde av type påvirkning, dens utbredelse og størrelse i berørt vassdrag Fysisk/kjemiske undersøkelser Vannkvaliteten i de lokale vassdrag med innsjøer som blir berørt av utbyggingen skal undersøkes ved fysisk/kjemiske undersøkelser. Av lokale vassdrag nevnes Fægfjordelva og Repparfjordelva som referansevassdrag, Dypelva, Geresjohka og Ytre Ariselv. I tillegg vil en undersøke drensvann i de områdene der det er pågått gruvedrift tidligere. Sistnevnte undersøkelser vil gi viktig informasjon om hvilke egenskaper malmforekomstene har med hensyn til forvitringsegenskaper og frigjøring av metaller. Det skal forsøkes å måle vannføringen i vassdraget som mottar avrenning fra det nedlagte gruveområdet slik at en kan beregne metalltransporten. For innsjøene i området skal det tas sedimentprøve ved største dyp i den største innsjøen, Ásajávri der en også skal ta et prøvesnitt ved flere dyp. Sedimentprøven deles i segmenter for analyse av tungmetaller. Videre skal det tas undersøkelser av vannkvalitet ved utløper av noen av de mindre innsjøene i det berørte området. Vannprøvene skal undersøkes med bruk av et kjemisk analyseprogram hvor det skal legges vekt på tungmetallanalyser, men også ta parametre som beskriver den generelle vannkvaliteten og vannets bufferevne, dvs. evnen til å nøytralisere sure tilførsler Biologiske undersøkelser Biologiske undersøkelser skal bestå av bunnfaunaundersøkelser, fiskeundersøkelser og registrering av vannvegetasjon. 46

49 Bunnfaunaundersøkelser: Det skal samles inn et materiale som beskriver bunndyrssamfunnenes oppbygning og funksjonelle utforming fra lokaliteter i elver og bekker. Tilsvarende skal det fra aktuelle innsjøer bli hentet inn et materiale som beskriver bunnfaunaen i littorasolen og ned mot største dyp. Metodene for prøvetaking skal følge norsk standard og materialet vurderes etter kjente metoder for miljøklassifisering. Det skal tas prøver fra følgende lokaliteter: Fægfjordelva, Dypelva, Geresjohka og Ytre Ariselv. I tillegg skal en undersøke resipienter med drensvann fra de områdene der det har pågått gruvedrift tidligere. Endelig plassering av stasjoner og antall fastlegges ved første befaring til området. Fiskeundersøkelser: Kartlegging av fiskestatus i vassdrag som tenkes å bli påvirket av fremtidig gruvedrift skal gjennomføres som del av de biologiske undersøkelsene. For innsjøer skal det gjennomføres ved bruk av standard prøvefiske for å få data som dokumenterer fiskebestandenes status. Det vil også tas ut et representativt materiale fra ulike størrelsesgrupper for å se på innhold av tungmetaller i fiskekjøttet. Dataene som hentes inn om fiskestatusen i innsjøene skal sammen med informasjon om avkastning og fiskeinteresser lokalt gi opplysninger gi opplysninger som kan benyttes i senere sammenheng for eksempel med hensyn til kompensasjon for et eventuelt redusert fiske. For elver vil det gjennomføres fiskeundersøkelser som skal beskrive før- situasjon med hensyn til fiskestatus og lokalitetenes betydning for rekruttering av både anadrome fiskeslag og stedegne bestander. Disse undersøkelsene gjøres i henhold til norske standarder for prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat. Kartlegging av vannvegetasjon: I tillegg til biologiske parametere som bunndyr og fisk skal behovet for registrering for å ha en dokumentasjon av vannvegetasjon i vassdrag som kan bli berørt av fremtidig gruveaktivitet vurderes. Det er først og fremst innsjøer og strandnære våtmarksområder dette gjelder. 6.3 Øvrige grunnlagsundersøkelser Kartgrunnlag Statens Kartverk skal foreta flyfotograferinger / laserscanninger i deler av fylket til sommeren, bl.a. i Repparfjorddalen. I og med at kartgrunnlaget for deler av planområdet er noe mangelfullt i forhold til Nussir ASAs behov, er det bestilt flyfotograferinger / laserscanninger også for dette området. Med bakgrunn i flygningene vil Statens kartverk utarbeide nytt og forbedret kartgrunnlag for hele planområdet på land Marin atferd hos laksefisk Aktuelle problemstilinger Sårbarheten til laksefisk i forhold til planlagt sjødeponi er ikke tilstrekkelig kjent. 47

50 Behov for utredninger Marin atferd hos laksefisk fra Repparfjordelva skal kartlegges for sårbarhetsanalyser i forhold til planlagt sjødeponi av gruveavgang. Kartleggingen og sårbarhetsanalysen skal: - Etablere kunnskap om vandringer hos smolt av laks i elve- og fjordsystemet sammenhengende i 5 måneder. - Etablere kunnskap om vandringer av smolt av sjøaure og -røye i elve- og fjordsystemet sammenhengende i 7 måneder. - Etablere kunnskap om vandringer hos voksen aure og sjørøye i elve- og fjordsystemet sammenhengende i 7 (18) måneder. - Dokumentere bakgrunnstilstand av elve- og fjordvann. Metoder for utredningene: Kartleggings- og sårbarhetsanalysearbeidet deles i fem deler: 1) Utplassering og drift av passive lyttebøyer Det vil li plassert ut passive loggere i ulike deler av Repparfjordelva og i fjord- og kystområdet. Lyttestasjonene skal plasseres slik at man etablerer lyttegardiner på strategiske punkter. Lyttestasjonene vil da kunne indikere hvilke deler av elve- og fjordsystemet fisken oppholder seg i til enhver tid i løpet av perioden. Det skal videre plasseres ut lyttebøyer i utløpet av elva slik at man, ved å studere tidspunkt for registrering av ID-koder, kan skille mellom fisk som går inn og fisk som går ut av vassdraget. Videre skal vertikalprofiler (CTD) (salitet, temperatur og dyp) i Repparfjorden kartlegges med 14 dagers mellomrom i perioden mai til september ved aktuelle lyttestasjoner. 2) Innsamling og merking av fisk Ved implantering av fiskemerkene skal det benyttes veldokumentert protokoll for anestesi og sedasjon, der innhentingstid etter kirurgi for fysiologiske stressparametere og homeostase er beskrevet for Atlantisk laks. Metoden har vist seg gi særs lite merketap. Alt personell som skal foreta merking skal ha godkjent forsøksdyrkurs fra forsøksdyrutvalget. Ved merking av smolt skal det merkes et tilstrekkelig antall presmolt av laks og individer av hhv aure og røye som antas å være 1. gangs utvandrere i Repparfjordelva for å sikre et representativt utvalg av fisk for robuste estimater. Merking av voksen sjøaure og røye skal utføres ved hjelp av vanlig sportsfiskeutstyr i samarbeid med Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening (VJFF). Det skal som for smolt merkes et tilstrekkelig antall fisk fra 0,3 kg og oppover av hver art. Det skal benyttes spesialutviklet fiskemerke av typen ADTST-MP-13 fra Thelma BioTel AS. Merket måler 13x40 mm, veier 6,9 g i vann, og har en estimert levetid på over 18 måneder. De akustiske signalene skal ha en rekkevidde på over 800 meter under normale akustiske forhold. Merket er videre programmert til å sende ut en statistisk analyse av dybde- og temperaturdata over et glidende tidsvindu på 7 til 12 dager og vil dermed reflektere sentrale parametere i atferdshistorikken til fisken over denne perioden. 48

51 3) Vannkvalitet Vannkvaliteten i ferskvannsmiljøet er av stor betydning for fiskens følsomhet for metalleksponering, normal smoltutvikling og generell robusthet. De tre faktorene som i størst grad påvirker metallenes giftighet i ferskvann er ph og konsentrasjon av kalsium og humus. Vannkvaliteten i gyte- og oppvekstområdet i Repparfjordelva skal dokumenteres ved månedlige vannprøver over 6 måneder. Det skal innhentes vannprøver fra tre dyp samtidig med CTD-profilering. Analyseprogrammet skal inneholde ph, salinitet, alkalinitet, DOC, turbiditet og konsentrasjoner av nøkkelmetaller som jern, mangan, kobber, og sink. Resultatene kan dermed i tålegrensevurderinger. 4) Databearbeiding Applikasjon son dekoder mottatte data fra merkete voksne sjøørreter og sjørøyer til lesbart format. Bearbeiding av vertikalprofiler på salinitet og temperatur skal skje ved at stasjonene først blir interpolert til gitte dybder ved hjelp av standard interpolasjon og deretter benyttes en konturmetode / isolinjer. 5) Rapportering Kartleggings- og analysearbeidet sammenstilles i en sluttrapport Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Aktuelle problemstilinger Som følge av planlagte gruvedrift, vil det bli betydelige avgangsmasser som må deponeres. Sammensetningen av avgangen som skal deponeres blir en sentral del av konsekvensutredningen, og resultatene vil ha betydning for øvrige delutredninger. For å skille ut kobberet (inkl. sølv og gull), planlegges det å benytte flotasjonskjemikalier. NTNU undersøker for tiden hvorvidt det vil være mulig å skille ut også platina gjennom en tilleggsprosess i forhold til den som skiller ut kobber, sølv og gull. Behov for utredninger Det skal dokumenteres hva slags kjemikalier som benyttes for å ta ut kobberet (inkl. gull og sølv) evt. også platina. Det skal presiseres klart hva kjemikaliene inneholder, og hva slags egenskaper disse har. Videre skal selve flotasjonsprosessen beskrives, og det skal kvantitativt dokumenteres hvor stor andel av flotasjonskjemikaliene som følger kobberkonsentratet og hvor stor del som går ut i avgangen. Selve avgangens kjemiske og fysiske sammensetning skal analyseres. Miljøeffekter og nedbryting av eventuelle giftige kjemikalier som benyttes i flotasjonsprosessen skal beskrives. Videre skal det gjøres sedimentasjonsforsøk på avgangen gjennom kontrollerte sedimentasjonsforsøk og modellering av sedimentasjon. For å oppnå optimale forhold for å hindre partikkelspredning, vil ferskvann bli erstattet med sjøvann før pumping til evt. sjødeponi. Gjenbruk av ferskvann i prosessen ved bruk av flokkuleringsmidler eller fortykning skal utredes og dokumenteres. 49

52 Det skal redegjøres for hvorfor det må benyttes flotasjonskjemikalier i prosessen for denne typen forekomst Teknisk oppbygning av landdeponi og sjødeponi Den tekniske oppbygningen av landdeponiet, herunder blant annet valg av deponi under vann eller på tørr strand og mer detaljert oppbygning av startdam/steinfyllingsdam, steinbrudd for stein til dammen, evt. omløpstunnel for vassdrag, pumpeflate og rørledning for returvann, pumperør for avgangsmasser til deponiet og planlagte kotehøyde for høyeste deponinivå, er en del av forprosjektet. Den tekniske oppbygningen av sjødeponiet, herunder også selve pumpeledningen er, på lik linje som teknisk oppbygning av landdeponi, en del av forprosjektet. Likevel er disse delprosjektene så relevant for de forskjellige delutredninger at de nevnes som en del av grunnlagsundersøkelsene. Det vil videre bli gjort en utredning på om et landfast og tett sjødeponi kan etableres mellom Markoppneset og Fægfjordholmen. Det legges opp til at miljøekspertene som gjennomfører delutredninger tilknyttet land- og sjødeponering av avgang også er i dialog med ingeniørene som står for den tekniske prosjekteringen. Videre skal det i denne fasen gjøres rede for hvor langt det rent teknisk vurderes som forsvarlig å føre avgangen fra oppredningsverk til evt. sjødeponi Kartlegging av avrenning etter tidligere gruvedrift Dagens avrenningssituasjon i gruveområdet skal kartlegges, inkludert tidligere avgangsdeponi og eventuelle restmasser fra tidligere drift (malm, gråberg). Kartleggingen skal ta for seg kobber og andre relevante metaller fra gruveområdet som følger av tidligere drift og vise hvor stor påvirkningen er i dag. Kartleggingen bør gjennomføres gjennom ett år og dataene skal vurderes opp mot forventet avrenning fra nytt gruveområde som følge av en eventuell nyetablering for å vise hvordan/om situasjonen antas å endre seg. 6.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (Jf. pbl 4-3). En ROS-analyse bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. Alle planer og tiltak skal i utgangspunktet alltid vurderes i forhold til ulykkesrisiko. ROSanalysen i tilknytning til konsekvensutredningen fungerer som dokumentasjon på hvordan en evt. risiko skal håndteres. Risiko kan uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. For å kunne si noe om risiko, må det settes et mål på både sannsynligheten og konsekvensen for uønskede hendelser. 50

53 For hvert risikoområde beskrives/ vurderes: - planområdet i forhold til det gitte risikoområdet - konsekvensvurderingen i forhold til sannsynligheten - evt. skadebegrensende tiltak (og om disse kan ivaretas gjennom planen) - evt. behov for ytterligere utredning. I en konsekvensutredning skal evt. utredninger være foretatt. Det legges opp til å gjennomføre ROS-analysen på et tidlig stadium i prosessen. Dette for å sikre at evt. uønskede hendelser som avdekkes kobles opp mot aktuelle delutredninger. ROSanalysen skal kartlegge evt. behov for videre utredninger, og derfor er intensjonen at slike behov fanges opp så tidlig som mulig og utredes innenfor planlagt framdrift. Behov for utredning Det skal utarbeides en ROS-analyse som en del av konsekvensutredningen. Analysen skal foretas etter Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen vil bli koblet opp mot andre delutredninger når det gjelder evt. krav til ytterligere utredninger og avbøtende tiltak. Derfor vil arbeidet med ROS-analysen igangsettes tidlig i prosessen. ROS-analysen skal bl.a. fokusere på varig trygg ferdsel over underjordsgruvene, og da spesielt mht. risiko for sprekkdannelser eller sammenbrudd tilknyttet underjordsgruvene. ROS-analysen skal også fokusere på hvorvidt underjordsgruvene kan senke vannstand i vann og vassdrag i områdene rundt gruvene, deriblant Saltvannene, Gorahatjavri og Kvalsundvassdraget, samt hvorvidt drikkevannskilder tilknyttet hyttene innenfor planområdet kan bli påvirket av planlagt gruvedrift. 6.5 Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang Aktuelle problemstilinger Etablering av et landdeponi tilknyttet deponering av avgangen fra gruvevirksomheten er et aktuelt alternativ som skal konsekvensutredes. Lokalisering av evt. landdeponiområde er ikke avklart. Videre presiseres det at det kan være aktuelt med en kombinasjon av både land- og sjødeponi, men da helst gjennom at landdeponidelen vil være basert på tilbakeføring av avgang i gruver. Behov for utredninger Basert på grunnlagsundersøkelsene skal konsekvenser tilknyttet evt. landdeponering av avgang utredes. Utredningen ses også opp mot teknisk oppbygning av evt. landdeponi. Det skal dokumenteres / sannsynliggjøres hvorvidt deponering på land av gruveavgangen er en miljøakseptabel løsning både med hensyn til fysiske inngrep og evt. forurensning. 51

54 Det skal utredes hvor mye avgang som kan tilbakefylles i eksisterende dagbrudd på Ulveryggen Det henvises videre til spesifikke utredninger som fokuserer på konsekvenser tilknyttet landdeponering av avgang mht. eksempelvis reindrifta, friluftsliv, kulturminner, akvatisk miljø, hydrologi og biologisk mangfold. 6.6 Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang Aktuelle problemstilinger Etablering av et sjødeponi tilknyttet deponering av avgangen til gruvevirksomheten er et aktuelt alternativ som skal konsekvensutredes. Lokalisering av evt. sjødeponiområde er ikke avklart. Som kjent hadde Folldal verk et sjødeponi i indre del av Repparfjorden i tilknytning til sin aktivitet i tidsrommet Mulige effekter på miljø som følge av dette deponiet vil bli påvist i grunnlagsundersøkelsene. Det presiseres videre at selve grunnlagsundersøkelsene vil gi en status på tilstanden i Repparfjorden i dag. En kombinasjon av både land- og sjødeponi kan også være aktuelt. Behov for utredninger Basert på grunnlagsundersøkelsene og delutredning tilknyttet kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen skal konsekvenser tilknyttet sjødeponering av avgang utredes. Utredningen ses også opp mot teknisk oppbygning av evt. sjødeponi herunder pumpeledning. Det skal dokumenteres / sannsynliggjøres hvorvidt sjødeponering av gruveavgangen er en miljøakseptabel løsning. Utredningene skal fokusere spesielt på: Alternative utslippslokaliteter og dyp (egnethet). Bunnareal som berøres (influensområde). Sedimentasjon og spredning av finstoff. Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen. Effekter av nedslamming på økosystemet (biologisk mangfold) både i dypområdene og i gruntområdene (fjæresonen). Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann. Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter Det henvises videre til spesifikke utredninger som fokuserer på konsekvenser for eksempelvis anadrom laksefisk og marin fisk. Disse må også ses opp mot øvrige konsekvenser tilknyttet sjødeponering av avgang. 52

55 6.7 Konsekvenser for anadrom laksefisk Aktuelle problemstilinger Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord, jf. St.prp. nr. 32 ( ). Stortinget har vedtatt at tiltak med risiko for alvorlig forurensning ikke kan tillates i nasjonale laksefjorder. Repparfjordelva har i tillegg status som nasjonalt laksevassdrag. Behov for utredninger Basert på grunnlagsundersøkelsene fra Repparfjorden skal konsekvenser for laks, sjørøye og sjøørret i fjorden utredes. Konsekvensene skal utredes for å kartlegge evt. negative konsekvenser som følge av etablering av sjødeponi i Repparfjorden samt som følge av evt. avrenning fra landdeponi. Det vil bli tatt prøver av mageinnhold hos sjøørret og sjørøye, og det skal utredes hvorvidt det er relevant at sjøørret/sjørøye i Repparfjorden kan ta opp kobber gjennom næringskjeden. Det presiseres at konsekvensene for viktige grupper av næringsorganismer for fisk med særlig vekt på virvelløse dyr inngår som en del av utredningen. Vurderinger av evt. skadeeffekter dersom det skulle forekomme uhell med utslipp av avgangsmasser i overflatelaget fra evt. sjødeponi skal inkluderes i utredningen. Konsekvenser for marin fisk 6.8 Konsekvenser for marin fisk Aktuelle problemstilinger I tillegg til å være nasjonal laksefjord er Repparfjorden også oppvekst- og gyteområde for ulike arter av marin fisk. Repparfjorden utnyttes i dag både til kommersielt fiske samt til husholdningsfiske. Flere i ressursgruppa har påpekt at deres inntrykk er at det gamle sjødeponiet fra Folldal verk på 1970-tallet hadde langt større negative konsekvenser for marin fisk enn for laks. Behov for utredninger De marine fiskeressursene i Repparfjorden skal kartlegges gjennom informasjon fra lokale fiskarlag, Fiskeridirektoratet og andre informasjonskilder (tidligere undersøkelser). Viktig informasjon som skal innhentes vil være hvilke arter det drives kommersielt fiske og eventuelt husholdningsfiske etter. Videre skal artsmangfoldet og eventuelle viktige gyte- og oppvekstområder i Repparfjorden utredes. Basert på grunnlagsundersøkelsene fra Repparfjorden skal evt. negative konsekvenser for marin fisk som følge av etablering av sjødeponi i Repparfjorden samt som følge av evt. avrenning fra landdeponi utredes. Det presiseres at konsekvensene for viktige grupper av næringsorganismer for fisk med særlig vekt på virvelløse dyr inngår som en del av utredningen. 53

56 6.9 Konsekvenser for reindrift Aktuelle problemstilinger Eventuell framtidig gruvedrift ved Nussir og Ulveryggen planlegges i områder som benyttes av hhv. reinbeitedistrikt 20 (vår- og høsttrekk) og reinbeitedistrikt 22 (vår, sommer- og høstbeite). Behov for utredninger Konsekvensene for reindrift med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Utredningen vil bygge på eksisterende kunnskap om effekter av inngrep på rein, med spesiell vekt på forskning fra andre sammenliknbare gruveområder (eksempelvis i Finland og Canada) der dette er tilgjengelig. Reineierne i distrikt 20 og 22 vil bli intervjuet om bruken av området, og delta på befaringer i kalvingstiden og på barmark. Også representant fra Kvalsund kommune vil bli spurt om bruken av området etter kommunens oppfatning. Reineierne skal også ha anledning til å kvalitetssikre beskrivelsen av områdebruken før utredningen publiseres. Eksisterende reindriftskart vil bli oppdatert der dette er nødvendig, og kart vil også bli brukt til å visualisere unnvikelsessoner og/eller barriereeffekter dersom dette viser seg å være sannsynlige effekter. Delutredningen for reindrift skal gi en beskrivelse av arealbruken i reinbeitedistrikt 20 og 22 med spesiell vekt på det berørte området og tilgrensende områder, herunder beitetyper, gjeting, beiterotasjon, forhold til nabosiidaers områder, anlegg, flytting med mer. Eksisterende inngrep og eventuelle endringer i arealbruk de siste tiårene skal også beskrives. Det vil fokuseres på hvorvidt planlagt gruvedrift kan medføre stenging/flytting av flytteveier, samt at konsekvenser av evt. stenging/flytting skal gjøres rede for. Videre beskrives aktiviteten og fysiske spor etter prøveboring/letevirksomhet, og anslåtte effekter av dette for begge distrikt, inkludert direkte tap av beiteland og eventuelle unnvikelseseffekter og barriereeffekter, samt effekter inn mot tilgrensende områder og nabosiidaer. Utredningen skal videre beskrive anslått aktivitet og fysiske spor ved gruvedrift i området, og effekter av dette for begge distrikt, inkludert direkte tap av beiteland og eventuelle unnvikelseseffekter og barriereeffekter, samt effekter inn mot tilgrensende områder og nabosiidaer. Nussir ASA/Sweco vil bistå med opplysninger om hvor stor drift man kan forvente i området, og hvordan denne mest sannsynlig vil være utformet. Utredningen vil diskutere fordeler og ulemper ved dagbrudd kontra underjordsdrift, og landdeponi kontra sjødeponi. Vurderingen av landdeponi vil også inkludere en vurdering av eventuelle effekter av sprengning av støv i terrenget, basert på eksisterende forskningskunnskap. Til slutt skal utredningen drøfte avbøtende tiltak ved letevirksomhet og gruvedrift, både i anleggstiden og ved daglig drift samt ved flere utbyggingsprosjekt i området, herunder fortetting og plassering i terrenget Konsekvenser for friluftsliv Aktuelle problemstilinger Store deler av planområdet på land består av friluftsområder. Flere ferskvann med potensielle bestander av innlandsfisk vil kunne bli berørt av tiltaket. Videre er området interessant for 54

57 rypejegere. Eksisterende skuterløype går sentralt i gruveområdet. Ellers er friluftsliv innenfor influensområdet ikke tilstrekkelig kjent. Behov for utredninger Utredningen skal basere seg på Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr 25, Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Verdien av friluftslivsområdene innenfor influensområdet skal kartlegges og hvilke konsekvenser tiltaket får for friluftsliv i området skal vurderes. Influensområdet omfatter alle friluftslivsområder som antas å bli berørt av tiltaket. Friluftslivet som undersøkes skal omfatte alle typer friluftsliv som bedrives i området, inklusive fritidsfiske på sjø og i ferskvann. Innhenting av bakgrunnsinformasjon om denne bruken skjer primært fra kommunen, men også fra lokalkjente. Elementer av interesse er hytter, stier, solgte jakt- og fiskekort m.v. Det skal utføres befaring av friluftsområdene. Det gjøres en vurdering av områdets verdi for friluftsliv og som innfartsåre til fjellområdene både sommer- og vinterstid. Områdets egnethet og dagens bruk av området legges til grunn. Flere ulike brukergrupper vurderes. Potensialet som fremtidig friluftsområde omtales kort. Utredningen skal ses i sammenheng med delutredning for landskap og inngrepsfrie naturområder, samt trafikk, støy og støv Konsekvenser for biologisk mangfold Aktuelle problemstilinger Eksisterende kunnskap om biologisk mangfold innenfor planområdet er noe mangelfull. Det planlagte tiltaket kan komme til å få negative konsekvenser for verdifulle flora, fauna og naturtyper. Ved vurdering av om tillatelser skal gis, skal også naturmangfoldlovens forvaltningsmål og miljørettsprinsipper inngå som en integrert del av vurderingen. Behov for utredninger Konsekvensutredningen skal også gi et grunnlag for at myndighetene skal kunne foreta vurderinger etter naturmangfoldloven. Det presiseres derfor at delutredning biologisk mangfold også skal knyttes opp mot naturmangfoldloven. Ferskvann: Konsekvensene tiltaket medfører for biologisk mangfold i ferskvann, med bunnfauna, vannvegetasjon og anadrom- og stedegen fisk i vann og i vassdrag, utredes med bakgrunn i grunnlagsundersøkelsene for ferskvann beskrevet i kapittel 7.2. Det presiseres at konsekvensene for viktige grupper av næringsorganismer for fisk med særlig vekt på virvelløse dyr inngår som en del av utredningen. Anadrom laksefisk utredes særskilt og inngår ikke i delutredningen. Eventuelle erfaringer/ vurderinger av konsekvenser for biologisk mangfold fra tilsvarende prosjekter trekkes inn i vurderingen. Det legges størst vekt på deponiområdet, men også andre områder som berøres 55

58 av fysiske inngrep kommenteres. Potensialet for liv i gruvedammen etter anleggsslutt vurderes. Sjøområder: Det henvises til utredning for konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang beskrevet under kapittel 6.6. Naturtyper og flora: Influensområdet fastsettes på bakgrunn av faglig skjønn. Berggrunnskart og annen relevant bakgrunnsinformasjon skal inngå som grunnlag for vurderingene, sammen med tidligere kartlegging av naturtyper innenfor deler av antatt gruveområde (Miljøfaglig utredning 2009). Det skal foretas befaring av de mest relevante områdene. Kartlegging av prioriterte naturtyper skal gjøres i tråd med Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 13 (2007) og gjeldende Nasjonal Rødliste for Norge, samt Truete Vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Eventuelle kjente, eksisterende undersøkelser om influensområdet skal vurderes, sammen med egen befaring. Alle steder som berøres av fysiske arealinngrep skal vurderes. Fauna: Området skal vurderes i tråd med Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 11 (2000). Viltforekomstene skal beskrives i forhold til forekomst, men ikke bestandestimeres. Intervju av lokalkjente vil være en viktig kunnskapskilde. Ved befaring skal man vurdere muligheten for hekkelokaliteter for rødlistet rovfugl innen et influensområde på 500 meter frisikt fra tiltaket. Befaringen bør derfor foretas i starten av juni av hensyn til hekkeaktivitet, og vurdering av evt. viktige områder for trekkende fugl Konsekvenser tilknyttet trafikk, støy og støv Aktuelle problemstilinger Trafikk: Tiltaket kan medføre endringer i trafikkmengden til/fra og gjennom området. Videre er det i Nasjonal transportplan signalisert at opprusting av eksisterende Rv. 94 mellom Skaidi og Hammerfest vil få oppstart i perioden Planarbeidet knyttet til riksveien er ikke igangsatt og vil tidligst starte opp høsten Om og når det vil bli igangsatt planarbeid for Rv. 94 forbi Folldal Verk er heller ikke avklart. Støy: Gruvedrift kan medføre støy knyttet til knusing og nedmaling av bergarter og i forbindelse med sprengning. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel naturområder i fjellet, er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. I tillegg til konsekvenser for friluftsliv kan støy påvirke nærliggende bebyggelse og reindrifta. 56

59 Støv: Gruvedrift kan medføre støv knyttet til knusing og nedmaling av bergarter, i forbindelse med sprengning samt i forbindelse med transport fra påhugg til oppredningsverk. I tilknytning til planlagt gruvedrift ved Nussir / Ulveryggen er det primært transport mellom påhugg og oppredningsverk som kan medføre støvproblemer. Dette gjelder både støvdrift fra selve trafikken som vil kunne skje på grus/anleggsveg, og støvdrift tilknyttet lasten av grovknust masse. Videre vil etablering av et evt. landdeponi kunne medføre utfordringer mht. støvdrift. Sprenging/knusing planlegges gjennomført i tunneler / oppredningsverk, og ventes ikke å medføre støvproblemer. Behov for utredninger Konsekvenser tilknyttet trafikk: Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en utredning av trafikkforhold som tar for seg: Redegjørelse av konsekvenser for trafikksikkerhet spesielt i forhold til avkjørsler, kryssutforming, behovet for planskilt krysning av Rv. 94, samt forholdene til myke trafikkanter langs riksveien. Vurdering av behovet for nye busslommer langs Rv. 94. Overordnede føringer for kunde- varetransportløsning. Redegjørelse av tiltakets parkeringsbehov. Endelig avklaring av innhold/nivå skal avklares nærmere med Kvalsund kommune og Statens vegvesen. Konsekvenser tilknyttet støy: Det skal dokumenteres hva slags støykilder som finnes i tilknytning til planlagt gruvedrift i det aktuelle området. I hvilken grad nye støykilder og endret trafikksituasjon tilknyttet den planlagte virksomheten vil berøre natur- og friluftsområder, viktige reindriftsområder, samt nærliggende boliger og fritidsboliger skal utredes. Herunder skal det utarbeides støysonekart for det aktuelle influensområdet og synliggjøres hvor stor del av tiden/hvor ofte berørte områder blir utsatt for støynivå over den anbefalte grensen, samt når den støyende virksomheten pågår. Utredningen skal legges til grunn for videre utredning av konsekvenser for friluftsliv og reindrift. Støybelastningen må vurderes opp mot hvilken karakter områdene har og bruken av områdene. Herunder verdien av områdene med tanke på friluftsliv og reindrift. Støysoner skal innarbeides i plankartet. Eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 vedtatt skal legges til grunn i arbeidet. 57

60 Konsekvenser tilknyttet støv: Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en utredning som dokumenterer i hvilken grad støv vil være en ulempe for fastboende/hytteeiere og vegetasjonen i influensområdet. Utredningen vil også kobles opp mot delutredningene reindrift og friluftsliv. Eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen Konsekvenser for kulturminner på land Aktuelle problemstilinger Både Askeladden kulturminnedatabase og kulturminnefaglig rapport utarbeidet av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) avdekker kulturminner innenfor og i nærheten av planområdet. Videre vurderes det i NIKU-rapporten som sannsynlig at det kan være flere kulturminner i området. Behov for utredninger Askeladden kulturminnedatabase og kulturminnefaglig rapport utarbeidet av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) vil bli benyttet som grunnlag for videre undersøkelser i området. Finnmark fylkeskommune og Sametinget skal selv gjøre nødvendige undersøkelser og dokumentasjoner slik at undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 oppfylles. Kjente automatisk fredede kulturminner (både norske og samiske), vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi innenfor anleggene/traseene skal klart og oversiktlig beskrives og vises på kart. Kulturminnene skal analyseres og verdien skal vurderes. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner skal beskrives og vises på kart. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes for både anleggs- og driftfase. Kulturlandskapet skal beskrives. Vurdering av tiltaket skal skje i henhold til Retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark 7 andre ledd. Det skal redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger, herunder avbøtende tiltak og miljøovervåking. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås. Fylkeskommunen og Sametinget skal kontaktes. For områder eller strekninger hvor gjennomgang av dokumentasjonen og kontakten med myndigheter eller lokalkjente viser at potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner er stort, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer i felt i barmarksperioden samt intervjuundersøkelser. I utredningsarbeidet er det viktig at utreder benytter seg av en institusjon/konsulent med nødvendig faglig og kulturell kompetanse hva gjelder kjennskap til samisk kultur og samiske 58

61 kulturminner. Om en slik kompetanse ikke benyttes, og Sametinget avdekker at utredningsprogrammet ikke er fulgt opp på vesentlige punkter, vil Sametinget nøye vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger før utredningsplikten kan sies å være oppfylt Konsekvenser for kulturminner i sjø Aktuelle problemstilinger Det er Tromsø Museum som er kulturminnemyndighet for kulturminner i sjø og vassdrag, og forslagsstiller har hatt eget møte med dem i tilknytning til prosessen rundt evt. uttak av kobber fra Nussir/Ulveryggen. Det er aldri gjennomført marinarkeologisk befaring i Repparfjorden, og myndighetene har derfor ikke oversikt på mulige forekomster av kulturminner under vann i dette området. Det er heller ikke oversikt over evt. kulturminner under vann i de innsjøer som avgrenses av planområdet. Her vurderes Langvannet som mest aktuelt av Tromsø Museum, i og med at denne innsjøen er innenfor området som kan bli meget sterkt berørt av et evt. landdeponi. Behov for utredninger Som del av konsekvensutredningen skal Repparfjorden undersøkes opp mot kulturminner i sjø gjennom bruk av marinakustiske metoder. Videre vil det bli gjennomført undersøkelser av Langvannet gjennom dykking for å kartlegge evt. kulturminner i selve innsjøen. Dykkerbasert undersøkelse skal gjennomføres av Tromsø Museum. Marinakustisk kartlegging av evt. framtidig sjødeponiområde planlegges og utføres av Tromsø Museum i samarbeid med tiltakshaver Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder Aktuelle problemstilinger Det vil være aktuelt å se på hvilke konsekvenser tiltaket får med tanke på endringer i landskapsbildet samt i forhold til inngrepsfrie naturområder. Både byggeskikkmessige og estetiske konsekvenser av tiltaket er av betydning. Det presiseres dog at dersom eksisterende oppredningsverk ved Folldal verk benyttes, er store deler av de estetiske konsekvenser gitt på forhånd. Det legges opp til underjordsdrift tilknyttet kobberforekomstene både ved Nussir og Ulveryggen. Derfor vurderes ikke landskapsmessige konsekvenser av et evt. dagbrudd som tema i delutredning landskap. Utredning og visualisering knyttes opp mot eksisterende og evt. planlagte bygg- og anlegg, samt oppbygging av nødvendig infrastruktur (spesielt mellom påhugg og oppredningsverk). Videre blir landskapsmessige konsekvenser av et evt. landdeponi sentral i utredningen. 59

62 Behov for utredninger Landskap: Det skal gis en beskrivelse av landskapet i planområdet og tilgrensende områder som vil bli visuelt påvirket av tiltaket. Landskapet skal kartlegges etter metodikk som følger Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap med omtale av landskapstype, landskapskarakter og vurdering av landskapets verdi. Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren skal visualiseres, beskrives og vurderes for de ulike landskapsområdene. Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra planområdet og tilgrensende områder. I tillegg skal fjernvirkninger dokumenteres for områder opp til ca 10 km fra viktige anleggsdeler. Det skal utarbeides fotorealistiske visualiseringer fra et tilstrekkelig antall fotostandpunkt for å gi en realistisk og representativt fremstilling av tiltaket med tilhørende infrastruktur. Fotostandpunktene skal velges ut i samråd med kommunen og regionale myndigheter. Det samlede omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. Inngrepsfrie naturområder: Tiltakets konsekvenser for inngrepsfrie naturområder skal synliggjøres. Dagens situasjon skal vises, herunder med beregnede areal i forhold til sone 1 sone 2 og villmarkspregede områder. Man skal i tillegg vise utstrekning av inngrepsfrie naturområder i Kvalsund kommune og i Troms fylke. Fagtemaet skal ikke verdivurderes, men eventuelle konsekvenser skal synliggjøres som faktisk bortfall illustrert på kart og arealberegnet i forhold til de ulike kategoriene Konsekvenser for samfunn Aktuelle problemstilinger Store bergverksprosjekter har betydelig innvirkning på små lokalsamfunn både i positiv og negativ retning. I prosjekter som dette blir det naturlig nok stor fokus på evt. miljømessige konsekvenser. Denne delutredningen vil fokusere på øvrige samfunnsmessige konsekvenser mht. arbeidsplasser, kommunal økonomi, endret bruk av fjordområdene etc. Behov for utredninger Det skal gis en kort omtale av behovet for diverse arbeidskraft i anleggs- og driftsfase. Det skal utarbeides en detaljert oversikt over hvilke kompetansebehov gruvedriften vil medføre, samt hvilke fagområder som må dekkes i den daglige driften. De økonomiske konsekvensene for lokalsamfunn og region skal utredes. Dette omfatter anslag av inntekter til kommunen i form av skatter og avgifter. Næringsliv/sysselsetting: Næringsliv og sysselsettingseffekter av planlagt virksomhet skal vurderes basert på erfaringer fra liknende anlegg. Det skal gis en kort omtale av behovet for diverse arbeidskraft både i en 60

63 anleggs- og driftsfase. Det skal videre gjøres en kortfattet vurdering av nye markeder som vil kunne oppstå lokalt og i regionen for å kunne støtte opp om aktiviteten i gruveanlegget. Endret bruk i Kvalsund kommune: Det skal gjøres en kortfattet vurdering av behov for nye boligområder, barnehager, næringsarealer etc. som følge av nye arbeidsplasser og evt. nyetableringer som følge av planlagt aktivitet i gruveanlegget. Kommunal økonomi: Det gjøres grove vurderinger av anleggets bidrag til lokal og regional økonomi. Dette baseres på Mineralloven og kommunens eksisterende skattesystemer. Sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer: Dagens sjøsamiske bruk av fjorden og sjønære arealer skal kartlegges. I den forbindelse skal Bivdi, som er en sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, kontaktes. Både dagens bruk og evt. endret bruk av fjorden og sjønære arealer skal utredes og vurderes opp mot Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcchi (utmark) Konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir Aktuelle problemstilinger Framtidig drift i Repparfjorden vil medføre et potensial når det gjelder utnyttelse og produksjon av rest- og biprodukter til samfunnsnyttige formål. Med rest- og biprodukter menes her primært dolomitt som er en kalkholdig bergart som kan benyttes til jordforbedringstiltak, samt gråberg som i form av pukk potensielt vil kunne benyttes til en rekke andre utbyggingsprosjekter i området. En best mulig anvendelse av rest- og biprodukter vil kunne gi miljømessige fordeler som følge av redusert mengde deponert materiale i form av gråberg og avgang. Det presiseres likevel at det her vil være såpass store mengder rest- og biprodukter, at det ikke kan unngås å avsette store arealer på land og/eller i fjorden til deponering av avgang. Behov for utredninger Det skal beskrives hva slags rest- og biprodukter som oppstår som følge av gruvedrift ved Nussir / Ulveryggen. Videre skal det redegjøres for i hvilken fase av prosessen disse produktene oppstår. Aktuelle bruksområder for rest- og biprodukter skal beskrives. Videre skal aktuelle samarbeidsparter beskrives i utredningen. 61

64 6.18 Sammenstilling av konsekvensutredningens delutredninger Konsekvensutredningen omfatter flere omfattende delutredninger som delvis henger sammen med hverandre. Koordinering og samkjøring av de enkelte delutredningene vil derfor utgjøre en viktig del av den samlede konsekvensutredningen Forhold som ikke behøves utredet nærmere Alternative lokaliseringer av påhugg Det har vært vurdert hvorvidt det kan være aktuelt med alternative påhugg og avganger fra forekomsten ved Nussir. Det er i den sammenheng vurdert om Nussir kan angripes inne på fjellet, og om avgangen kan deponeres i fjorden på vestsiden, altså mellom Neverfjorden og Kvalsund tettsted. Figur 6-2 Viser alternative påhugg for forekomsten Nussir. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) Det har vært sett på to alternative muligheter: Atkomsttunnel drives på omtrent sjønivå (5) inn i Nussirforekomsten under Kroktjern (2). Evt. forlengelse av forekomsten fra Kroktjern og vestover er per i dag ikke påvist eller undersøkt. Alternativt til påhugg ved sjøen er påhugg i Kvalsunddalen, sannsynligvis ca. 50 moh.(6) I prinsippet blir prosessen den samme enten påhugget blir ved sjøen eller oppe i dalen. Et påhugg inne på fjellet vurderes som problematisk, både av hensyn til konsekvenser for omgivelsene og av økonomiske årsaker. Ved skivepallbryting er det viktig å ha mest mulig malm over det sentrale transportnivået i gruva for å få rimelige transportkostnader. Det vil ikke være tilfelle ved et påhugg oppe på fjellet. Videre vil værforholdene om vinteren bli en utfordring mht. å sikre nødvendig infrastruktur for kontinuerlig drift. Ved påhugg oppe i dalen må avgangen gå i PEH-ledning langs Kvalsundelva og ut i fjorden. Sommerstid vil aktiviteten på fjellet bli en betydelig ulempe for reindrifta, da det vil bli mer inngrep gjennom nytt industriområde og anlegg av veier oppe på fjellet. Riktignok kan det være mulig å legge 62

65 knuseri og oppredningsverk i fjellet (bergrom), evt. gjennom knusing og maling i fjell med rørtransport ned til et oppredningsverk ved fjorden. Påhugg ved sjøen betyr at det må drives en 8 km lang adkomsttunnel inn til et punkt ca 1,5 km vest for Kroktjern. Dersom det er miljømessig akseptabelt kan adkomsttunnelen drives fra Kvalsundelva, og lengden blir ca. 5 km. Tiltakshavers vurdering er at alternative påhugg vil gi en rekke negative konsekvenser, uavhengig av lokalisering på fjellet eller ved sjøen mellom Neverfjorden og Kvalsund tettsted. Begge alternativer vil medføre at eksisterende bygningsmasse og anlegg ved Folldal verk ikke fullt ut kan benyttes. Alternativt vil Folldal Verk kunne benyttes til å drifte Ulveryggen, mens det må bygges et eget oppredningsverk for forekomsten Nussir. Dette blir en svært dyr løsning, da evt. bruk av Folldal verk vil medføre betydelige kostnader for å rehabilitere eksisterende bygningsmasse samt rehabilitere evt. skifte ut eksisterende knuseverk. Det vil ikke være mulig å drive økonomisk ved å benytte to oppredningsverk, og i praksis vil dette medføre at videre drift ved Ulveryggen må skrinlegges. Begge alternativer medfører behov for ny bygningsmasse og ny infrastruktur, noe som vil være en betydelig utfordring for reindrifta. Det vurderes videre som sannsynlig at både friluftsinteresser og øvrige miljøinteresser på land blir betydelig berørt, men det presiseres at dette ikke er utredet. Total kostnad for et alternativt gruveanlegg er så langt ikke beregnet. men adkomsttunnelen alene koster kroner pr. meter, så det er innlysende at dette vil bli dyrt for tiltakshaver. Alternative påhugg har vært presentert for ressursgruppa i møte den , og gruppas umiddelbare reaksjon var at de presenterte alternative løsningene var uheldige. Nussir ASA ønsker ikke å utrede alternative påhugg og avganger videre i den igangsatte prosessen Alternative lokaliseringer i sjø mht. deponering Som nevnt tidligere i planprogrammet planlegges overskuddsmassene fra uttaket deponert enten som landdeponi eller sjødeponi eller som en kombinasjon av både land- og sjødeponi. Mulige lokaliseringer er beskrevet, men det er samtidig presisert at dette må utredes nærmere. Det har i flere sammenhenger vært spurt om avgangsmassene, for eksempel ved bruk av lekter, kan fraktes vekk fra Repparfjorden og dumpes på store havdyp. Dette er alternativer som vurderes som uheldige både mht. miljømessige og økonomiske forhold. Det at avgangsmassene dumpes fra en lekter medfører at de slippes i de øvre vannlag, og spres med havstrømmene over et stort område. Dermed vil finstoff og partikler være i de øvre vannmasser i perioder for så å bli spredd over et stort område på havbunnen. Det vurderes som sannsynlig at dette vil kunne ha store negative miljømessige konsekvenser, samtidig som det blir meget utfordrende å utrede aktuelle konsekvenser. Samtidig vil selve transporten gi uheldige miljøkonsekvenser gjennom økte utslipp. Transporten vil samtidig være et svært fordyrende element for Nussir ASA. Samlet vurderes ovennevnte forhold som såpass uheldig at det ikke legges opp til videre vurderinger i konsekvensutredningen. 63

66 Alternative løsninger mht. ventilasjon Det har i løpet av prosessen vært drøftet hvorvidt Nussir ASA kan belage seg på å få luftesjakter innover i terrenget langs forekomsten, eller om det er tenkelig / hensiktsmessig med ventilering nærmere Repparfjorden. På forespørsel fra Nussir ASA er dette forholdet vurdert av Tom Myran ved NTNU. Myran er professor i helse, miljø og sikkerhet ved institutt for bergteknikk. I norske gruver (og også tunneler) transporteres mer luft i tonn pr år enn malm og stein. Dette er en utfordring som må tas alvorlig under planlegging av en gruve, slik at man ikke kommer i den situasjonen at man dimensjonerer luftveier og ventilasjonssjakter for små, noe som kan medføre at lufthastighetene blir høye. Dette er økonomisk ugunstig, og høye lufthastigheter vil også kunne føre til ubehag for arbeidstakerne i form av trekk, avkjøling og frysing. I tillegg må det også tas høyde for at stadig skjerpinger av krav til luftkvalitet og krav til grenseverdier og administrative normer lett vil kunne gi uforutsigbare rammevilkår, ikke minst for planlegging av HMS-tiltak, inklusive ventilasjon. Med bakgrunn i ovennevnte vil valg av ventilasjonsløsning for Nussir ASA baseres på friskluftinntak for eksempel inn adkomststoll fra dagen samt et returluftsystem etter behov gjennom egne ventilasjonssjakter til dagen høyere oppe i forekomsten. 7 Øvrige forhold som skal redegjøres for I tillegg til selve konsekvensutredningen skal planforslaget også inneholde en planbeskrivelse. Planbeskrivelsen skal innholde en mer detaljert beskrivelse av selve tiltaket som planlegges i seg selv, samt hvordan følgende forhold er ivaretatt i planforslaget: 1) Hensynet til barn og unges interesser skal vurderes iht. rikspolitisk retningslinje for barn og unges interesser. 2) Hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt i planforslaget skal redegjøres for. 3) Hvordan tiltaket hensyntar byggeskikk og estetikk, herunder lysbruk, skal beskrives. 4) Energiforsyning skal redegjøres for. 5) Vann og avløpsløsning skal beskrives. 6) Hvordan plantiltaket er tenkt gjennomføring skal beskrives, herunder viktige milepeler i byggeprosessen. Sprenging vil ofte kunne medføre ulemper både i form av støy og evt. rystelser. Det legges her opp til underjordsdrift, noe som minimaliserer slike utfordringer mht. omgivelsene, og det legges ikke opp til en egen delutredning knyttet til konsekvenser for sprenging. Derimot skal det gjøres en kartfattet beskrivelse av forholdet. Videre blir sprenging vurdert i delutredning støy. 64

67 8 Planprosess og medvirkning 8.1 Forespeilet fremdrift for planprosessen Det gis her en oversikt over tenkt fremdrift for planprosessen: Oppstart reguleringsplanarbeid / høring planprogram (6 uker): Ultimo mars 2010 medio mai Endelig forslag til planprogram overleveres kommunen: mai Planprogram vedtatt: mai/juni Oppstart konsekvensutredningsarbeid: mai Ferdig forslag til konsekvensutredning sendes kommunen: September Høring konsekvensutredning (6 uker): September 2011 Vedtak konsekvensutredning / innlevering reguleringsplanforslag: November Ferdigstillelse og vedtak av reguleringsplan: Februar Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Planprosessen frem til i dag Det er omfattende utredninger som må gjennomføres i en konsekvensutredning i tilnytning til uttak av kobbermalm i området Nussir/Ulveryggen. Aktuelle utfordringer er eksempelvis sjødeponi / landdeponi og dagbrudd / gruvedrift knyttet opp mot reindrift, laks (Nasjonal laksefjord) og marin fisk. Derfor har vi allerede i en svært tidlig planprogramfase gått i dialog sentrale regionale og statlige beslutningsmyndigheter. Målsetningen med dette har vært å skape en felles forståelse av hva som må konsekvensutredes og hvordan utredningen skal foregå (aktuell metodikk). Det har vært stor fokus på å kjøre en god og bred prosess, og at lokalbefolkningen skal tas på alvor. Derfor er det allerede etablert en egen ressursgruppe som allerede i en innledende fase trekkes aktivt inn i arbeidet med å utforme et planprogram. I ressursgruppa er bl.a. representanter fra fjordfiskerne (Kystfiskarlaget), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening, Kvalsund Jeger- og Fiskerforening og Hammerfest & Omegn Turlag. Det er også flere representanter fra befolkningen i en slik gruppe. Kvalsund kommune har vært involvert i arbeidet med å trekke inn lokale ressurspersoner. Både Naturvernforbundet og Finnmarkseiendommen er invitert med i denne gruppa, og Naturvernforbundet v/lokallaget i Alta har deltatt i et møte. Intensjonen er at ressursgruppa gir sine innspill og anbefalinger bl.a. på følgende spørsmål: Hva slags naturkvaliteter er viktigst i området (både på land og i/ved sjøen evt. Repparfjordelva)? Hva bør utredes, og hva er de viktigste utredningene? Hva er smerteterskelen for å gå i gang med drift? 65

68 Hvilke andre samfunnsmessige konsekvenser bør utredes (arbeidsplasser, ringvirkninger for Kvalsund kommune)? Ressursgruppas anbefalinger trekkes inn i prosessen, og det må vurderes hva som skal inn i selve planprogrammet og senere konsekvensutredning. Aktuelle milepæler i prosessen hittil : Folkemøte i Kvalsund : Møte med sametinget : Møte med reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og distrikt : Møte ressursgruppa (hovedtema: land- og sjødeponi) : Møte ressursgruppa (hovedtema: Nasjonal laksefjord) : Møte med reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og Distrikt : Planforum i Vadsø samt eget møte med Fylkesmannen i Finnmark og Fiskeridirektoratet Region Finnmark : Møte med Tromsø Museum vedr. kulturminner i sjø : Møte med Bellona : Møte med KLIF (Klima- og forurensingsdirektoratet) : Møte med Havforskingsinstituttet : Møte ressursgruppa : Møte med reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark samt Distrikt 20 og : Møte ressursgruppa : Folkemøte i Kvalsund Videre prosess Planprogrammet skal inneholde "en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt." I samråd med Kvalsund kommune er følgende fremgangsmåte besluttet: Sweco Norge AS sender ut varsel om igangsatt planarbeid til berørte parter og myndigheter samtidig som forslaget til planprogram sendes ut på høring. Sweco mottar merknader og høringsuttalelser og bearbeider planprogrammet i samråd med Kvalsund kommune, ressursgruppa og lokale/statlige myndigheter som har innspill som medfører at det vil være naturlig med videre dialog før vedtatt planprogram. Deretter oversendes forslaget til kommunen for fastsetting av endelig planprogram. Plan- og utredningsarbeidet vil bli gjennomført etter plan- og bygningslovens bestemmelser om samråd, offentlighet og informasjon. Både gjennom høringen av planprogrammet og i egne møter er berørte parter gitt anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes. 66

69 9 Innspill fra offentlige myndigheter og berørte parter Oppstart av planarbeid ble varslet samtidig som planprogrammet ble sendt på høring jfr. planog bygningslovens Varselbrev med vedlagt planprogram ble sendt ut den og kunngjort i Finnmark Dagblad lørdag Frist for tilbakemelding ble satt til I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram har det kommet inn totalt 27 innspill. 14 av innspillene har kommet fra offentlige instanser og sektormyndigheter, hhv. Miljøverndepartementet, Kvalsund kommune kommunestyret, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark (inkl. egen uttalelse fra Rbd 22), Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Havforskingsinstituttet, Klima- og forurensingsdirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning, Universitetet i Tromsø og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 8 av innspillene har kommet fra foreninger/lag og andre berørte organisasjoner og instanser, hhv Repparfjord grunneierlag, Kvalsund kystfiskarlag, Naturvernforbundet i Finnmark, Samenes Folkeforbund, Vest-Finnmark jeger og fiskeforening (VJFF), Klubben og Omegn Bygdelag, Forum for natur og friluftsliv Finnmark (FFN) og NJFF Finnmark. De resterende 5 innspillene er kommet fra hjemmelshavere og private parter, hhv. Lars Haugen m/familie, Oluf Holmgren, Jonny Olsen, felles brev fra 6 berørte naboer og Jørgen Kleivan med underskriftkampanje. Referater av uttalelsene følger nedenfor med våre kommentarer. 9.1 Offentlige instanser og sektormyndigheter Miljøverndepartementet (MD): Planprogrammet er forelagt Miljøverndepartementet (MD) etter forskrift om konsekvensutredninger fordi Fylkesmannen i Finnmark mener forslaget kan komme i konflikt med viktige regionale og nasjonale hensyn. Konflikten knytter seg blant annet til mulig deponering av avgangsmasse fra gruvedriften i Repparfjorden som er nasjonal laksefjord og mulig konflikt med Repparfjordelva som er nasjonalt laksevassdrag. Generelle merknader MD viser til at naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli En viktig målsetting med loven er at konsekvensene for naturmangfoldet av ulike typer tiltak skulle analyseres og vurderes av sektorene. For å legge til rette for dette er det fastsatt forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven 4-5. Det er også innført miljørettslige prinsipper for bærekraftig bruk av natur i 8-12 som skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking av og på sektorene. Her er 8 om kunnskapsgrunnlaget av særlig betydning. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, jf. 8 første ledd. Den vurdering som gjøres etter 8-12 skal fremgå av beslutningen, jf 7. 67

70 Ved vurdering av om tillatelser skal gis, skal naturmangfoldlovens forvaltningsmål og miljørettsprinsippene inngå som en integrert del av vurderingen. For å sikre muligheten til å vurdere om naturmangfoldlovens krav til saksbehandling er overholdt, ber MD om at det tas inn på egnet sted i planprogrammet at utredningen må ta sikte på å gi et grunnlag for å kunne foreta vurderinger etter naturmangfoldloven som beskrevet over. MD viser til merkeforsøkene som er beskrevet i kap 6.3.2, underpunkt 2. Særlig i forhold til sjøørret og sjørøye vil det være behov for kunnskap om adferd og vandring gjennom hele sjøfasen, fordi disse artene i stor grad oppholder seg i fjorden gjennom sommeren. Vi ber om at det vurderes om varigheten av forsøkene bør utvides. Konkrete merknader Departementet presiserer at det forventes spesielt grundig utredning av mulige konsekvenser på Repparfjorden som nasjonal laksefjord og Repparfjordelva som nasjonalt laksevassdrag. I denne sammenheng viser vi til at mulige påvirkninger på næringsorganismer for fisk vil kunne ha konsekvenser for aktuelle fiskebestander. Vi ber om at kapittel 6. 7, 6.8 og 6.11 presiserer at konsekvensene for viktige grupper av næringsorganismer for fisk med særlig vekt på virvelløse dyr skal inngå i utredningene. MD ber om at det tas inn et nytt punkt der man veier dagens situasjon med avrenning etter den gamle gruvedriften opp mot situasjonen ved en eventuell ny gruvedrift. Forslag til tekst nytt punkt 6.3.5: Kartlegging av avrenning etter tidligere gruvedrift: Dagens avrenningssituasjon i gruveområdet skal kartlegges, inkludert tidligere avgangsdeponi og eventuelle restmasser fra tidligere drift (malm, gråberg). Kartleggingen skal ta for seg kobber og andre relevante metaller fra gruveområdet som følger av tidligere drift og vise hvor stor påvirkningen er i dag. Kartleggingen bør gjennomføres gjennom ett år og dataene skal vurderes opp mot forventet avrenning fra nytt gruveområde som følge av en eventuell nyetablering for å vise hvordan/om situasjonen antas å endre seg. Forslagsstillers kommentar: Planprogrammet har fått et nytt kapittel slik MD ber om. Videre er det gjort justeringer i kapittel 6. I innledningen framkommer viktigheten av at utredningene også rettes mot naturmangfoldloven. Videre er det gjort presiseringer i kapittel 6.7, 6.8 og 6.11 slik MD ber om Avslutningsvis presiseres det at vi er i dialog med fagfolkene som gjør nødvendige grunnlagsundersøkelser for å kvalitetssikre at detaljeringsgraden i undersøkelsene er i tråd med MDs ønsker jf. de generelle merknadene til MD. Kvalsund kommune, kommunestyret: Forslagsstillers kommentar: Uttalelsen er omfattende. Derfor er konkrete innspill her listet opp med våre kommentarer etter hvert punkt. Kommunen nevner i uttalelsen noen faktaopplysninger tilknyttet arealplaner (stadfestelsesdato) og navn, som er ivaretatt gjennom at planprogrammet er justert. Dette nevnes ikke mer i denne sammenhengen. Kommunestyret i Kvalsund kommune har behandlet høringsforslaget til planprogram og har vedtatt følgende tilbakemelding: 68

71 3.1.2 Planens avgrensing: Planområdet bør ikke omfatte nedre del av Repparfjordelva og elvedeltaet. Forslagsstillers kommentar: I varsel om planoppstart er hele Repparfjorden medtatt i varslingen dette for å være sikre på å ha med alle områder som blir/kan bli berørt av planlagte tiltak. Det som er inkludert i planområdet er sjøarealer som i kartbasen N50 er definert som havflate (Ftema 3001). Nedre del av Repparfjordelva er i denne sammenhengen definert som havflate. Nedre del av Repparfjordelva vil ikke bli medtatt i privat forslag til reguleringsplan. Videre er det lite sannsynlig at elvedeltaet vil bli inkludert i reguleringsforslaget, men grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredninger omfatter hele Repparfjorden. Derfor mener vi det var riktig å inkludere hele Repparfjorden i det området som varsel om planoppstart omfatter Repparfjordelva og Kvalsundelva: Beite og oppvekstområder for sjøørret og sjørøye må kartlegges. Det understrekes at sjørøye som art er fredet. Forslagsstillers kommentar: Gjennom grunnlagsundersøkelsene om marin adferd hos laksefisk skal det etableres kunnskap om vandringer av sjøørret og -røye i elve- og fjordsystemet sammenhengende i 7 måneder. Dette omfatter både smolt og voksen fisk. Gjennom grunnlagsundersøkelsene og konsekvensutredningen vi beite- og oppvekstområdene for sjøørret og sjørøye kartlegges. Til slutt en presisering: Sjørøya er i seg selv ikke fredet som art i og med at det fortsatt kan fiskes etter den i en rekke vassdrag, samt i sjøen. Men vi er kjent med at Fylkesmannen i Finnmark har fredet sjørøya i Repparfjordelva gjennom egen forskrift Reindrift: Kommunen ber om at trekk- og beitemønsteret i det aktuelle området blir utredet. Forslagsstillers kommentar: Innspillet er ivaretatt da dette er en del av delutredning reindrift Friluftsliv Kommunestyret påpeker at områdene har verdi som friluftsområde, som jakt og fiske, bærplukking og turområde. Forslagsstillers kommentar: Kommentarene er tatt inn i kapittel som kommunestyret ber om. Forøvrig er dette forhold som blir utredet i delutredning friluftsliv. 69

72 3.5.7 Bruk av sjøområdene (Repparfjorden): I følge lokale fiskere enda er store mengder sild i fjorden. Det vises videre til nettsiden for Mareano som viser kartlegging av dybde, bunnforhold, artsmangfold, naturtyper og forurensning i norske havområder. I følge oversikt fra Mareano finnes det oppvekst og gyteområder for norsk vårgytende sild (oppvekstområde 0-3 år), lodde (gyteområde), nordøstarktisk torsk og nordøstarktisk sei (begge oppvekst- og beiteområde). Det bes om at gyte- og oppvekstområder for viktige marine arter må kartlegges og tas hensyn til i forbindelse med lokalisering av et eventuelt sjødeponi og at konsekvenser for artsmangfoldet med tilhørende gyte- og oppvekstområder utredes. Forslagsstillers kommentar: Bl.a. kommunen og ressursgruppa har bestridt setningen i dag er det lite sild igjen i fjorden (Fiskeri- og kystdepartementet 2008). Som nevnt i møter er dette opplysninger som vi har funnet på Internett. Kap er nå justert i planprogrammet. Det som her er viktig er grunnlagsundersøkelsene og konsekvensutredningen om marin fisk. Gjennom den vil status og konsekvenser bli kartlagt og dokumentert Strøm: Kraftbehovet for gruve- og prosessanlegg må utredes jfr. forløpende lokal energiutredning i kommunen. Forslagsstillers kommentar: Dette vil bli vurdert i forprosjektet, dvs. i de tekniske vurderinger som gjøres i den videre prosessen. Kommunen vil bli orientert om resultatet. 5.3 Type gruvevirksomhet: Kommunen ønsker følgende setninger som tillegg til kap. 5.3: For å sikre varig trygg ferdsel over underjordsgruvene må det utredes hvilke krav som må stilles til gjenværende fjell mellom tak i gruve opp til bakkenivå. Kravene må sørge for å fjerne risiko for sprekker eller sammenbrudd. Det må også inngå i konsekvensutredningen hvilke krav som må stilles for å sikre at underjordsgruvene ikke senker vannstand i vann og vassdrag i områdene rundt gruvene, deriblant Saltvannene, Kvalsundvassdraget med flere. Forslagsstillers kommentar: Det kommunen her tar opp er selvsagt relevant, men vi kan ikke se at det hører inn under kapittel 5 som omhandler beskrivelse av tiltaket. I den grad dette skal inn i selve planprogrammet bør det inn under kapittel 6 Aktuelle konsekvenser utredningsbehov, i og med at det er her krav til utredninger og dokumentasjon skal legges inn. For øvrig er dette viktige momenter i selve konsesjonssøknaden, hvor forsvarlig drift og nødvendig sikkerhet skal dokumenteres. Vi mener denne type dokumentasjon og utredninger hører hjemme i forprosjektet og driftskonsesjonssøknaden. Samtidig er dette momenter som trekkes inn i ROS-analysen. Derfor skal sannsynlighet og konsekvenser tilknyttet ovennevnte utfordringer vurderes i ROS-analysen. Kapittel 6.4 i planprogrammet er derfor justert. 70

73 5.6.1 Mulige deponeringsalternativer: Deponering vil være den største utfordringen i planen. Kommunen krever at følgende utredes: - Hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i gruvene. - Forutsatt underjordisk drift på Ulveryggen: hvor mye av avgangen kan tilbakefylles i eksisterende dagbrudd. - Hvorvidt noe av dolomitten i avgangen benyttes til produksjon av kalk, sement eventuelt andre produkter. - Hvorvidt det kan være interessant for nabokommuner å ta imot noe av avgangen. - Alternative lokaliseringer av landdeponi må utredes og Kvalsund kommune har vurdert dalførene til indre- og ytre Ariselv som interessante. - Vedrørende sjødeponi: kommunen er enig i at evt. sjødeponi ikke bør lokaliseres i den indre terskelen i Repparfjorden. Det må utredes hvorvidt det er mulig å deponere på dypt vann, eventuelt også utenfor grensen for Nasjonal Laksefjord. Her finnes dybder på over 100 meter. Et nytt oppredningsverk på Markoppneset (og evt. andre plasser lenger ut i fjorden) må i den sammenheng også utredes/vurderes. I tillegg bør det utredes om et landfast og tett sjødeponi kan etableres mellom Markoppneset og Fægfjordholmen. Forslagsstillers kommentar: Utfordringer tilknyttet hvor og hvor mye av avgangen som kan tilbakefylles i gruvene vil bli utredet i konsekvensutredningen under konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang. Videre gjøres det en tilføyelse tilknyttet delutredningen med følgende ordlyd: Det skal utredes hvor mye avgang som kan tilbakefylles i eksisterende dagbrudd på Ulveryggen. Hvorvidt noe av dolomitten i avgangen benyttes til produksjon av kalk, sement eventuelt andre produkter vil bli utredet i delutredningen konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir. Nussir ASA er i dialog med Flyplassgruppa mht. om noe av avgangen kan benyttes i forbindelse med planlagt flyplass på Grøtnes. Utover dette blir det ikke vurdert hvorvidt nabokommuner kan ta imot noe av avgangen. Dette på grunn av for store transportavstander samt at en slik ordning vil kreve et stort apparat av nabokommuner mht. mottak av masser. Kapittel i planprogrammet er justert gjennom at setning om at endelig plassering (dersom landdeponi blir valgt) synes mer eller mindre avklart er tatt ut. Forøvrig vil Nussir ASA også gjøre en vurdering av indre- og ytre Ariselv på lik linje med vurderingene som er gjort i området fra rett vest for Geresjohka til Langvatnet, jf. egen rapport om landdeponier utarbeidet av Nussir ASA. Også dette framkommer nå av kap I tillegg til en generell skepsis mot sjødeponi har vi mottatt flere signaler på at evt. sjødeponi ikke bør lokaliseres i den indre terskelen i Repparfjorden. Dette synes derfor lite sannsynlig. De omfattende grunnlagsundersøkelser og utredninger vil gi endelig svar på egnet lokalisering av evt. sjødeponi, herunder egnet dyp. 71

74 Evt. oppredningsverk på Markoppneset er allerede et av tre alternativer (sammen med Folldal verk og ved påhugg). Nussir ASA har i en tidlig fase også vurdert alternativer lengre ut i fjorden, men dette vurderes ikke som aktuelt på grunn av at avstanden til fastboende og hyttefolk blir for liten. Dessuten vil transportavstanden bli en utfordring sett opp mot eksisterende infrastruktur ved Ulveryggen. Det vil videre bli gjort en utredning på om et landfast og tett sjødeponi kan etableres mellom Markoppneset og Fægfjordholmen. Dette er lagt inn i planprogrammet i kap Utslipp og støy: Her bes det om at fysiske og kjemiske egenskaper for gruveavfall/slam som planlegges deponert i sjøen må utredes. Det må også vurderes å rense/gjenbruke avløpsvann som fjernes før tilsetting av saltvann i forbindelse med sjødeponering. Forslagsstillers kommentar: Dette innspillet er allerede ivaretatt, da dette er sentrale elementer i tilknytning til undersøkelser om kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen samt konsekvenser tilknyttet hhv. landdeponering og sjødeponering avgang. Avløpsvannet vil bli gjenbrukt Behov for arbeidskraft og tilknyttede servicefunksjoner Vedrørende behov for arbeidskraft og tilknyttede servicefunksjoner ønsker kommunen en mer detaljert oversikt over hvilke kompetansebehov gruvedriften vil medføre- og hvilke yrkesgrupper som vil inngå i den daglige driften. Kommunen ønsker en mest mulig permanent etablering av personell som vil arbeide hos Nussir ASA. Forslagsstillers kommentar: Innledningsvis påpekes det at Nussir ASA sine ønsker og intensjoner er helt i tråd med det kommunen her tar opp. Vi viser til delutredningen konsekvenser for samfunn, som vi mener er mest relevant i forhold til kommunens innspill. Det er lagt inn følgende tillegg i dette kapittelet i justert planprogram.: Det skal utarbeides en detaljert oversikt over hvilke kompetansebehov gruvedriften vil medføre, samt hvilke fagområder som må dekkes i den daglige driften. 6 Aktuelle konsekvenser utredningsbehov: I tilknytning til grunnlagsundersøkelser marint miljø, ønsker kommunen følgende oppført som tilleggspunkter: - Konsekvenser for artsmangfold med tilhørende gyte- og oppvekstområder. - Konsekvenser for matfiskanlegg i nærheten av Repparfjorden (Toknebuktnes og senere Enkenes) må utredes i tilfelle sjødeponi. Forslagsstillers kommentar: Vi mener at konsekvenser for artsmangfold med tilhørende gyte- og oppvekst områder inngår i kap. 6.8 Konsekvenser for marin fisk, men har likevel gjort en mindre justering med følgende ordlyd: Videre skal artsmangfoldet og eventuelle viktige gyte- og oppvekstområder i Repparfjorden utredes. 72

75 Grunnlagsundersøkelsene for hhv. marin adferd hos laksefisk og marint miljø samt konsekvensutredningene tilknyttet hhv. anadrom fisk og marin fisk vil gi tilstrekkelige svar mht. hvorvidt matfiskanlegg i nærheten av Repparfjorden kan bli berørt Kjemiske og fysiske karakteriseringer av gruveavgangen: Miljøeffekter og nedbryting for eventuelle giftige kjemikalier som benyttes i flotasjonsprosessen må beskrives. Forslagsstillers kommentar: Vi mener dette allerede er en del av det som skal utredes, men spesifiserer dette med følgende tillegg: Miljøeffekter og nedbryting av eventuelle giftige kjemikalier som benyttes i flotasjonsprosessen skal beskrives. 6.9 Konsekvenser for reindrift Kommunen ber om at trekk- og beitemønsteret utredes. Kommunen er imot at Rv. 94 skal benyttes som trekkvei, slik det fungerer i dag. Det må tas hensyn til drikkevannskildene i Kvalsund og Fægfjord. Reineierne i distrikt 20 og 22, samt representant fra Kvalsund kommune vil bli intervjuet om bruken av området, og delta på befaringer i kalvingstiden og på barmark. Forslagsstillers kommentar: Trekk- og beitemønsteret er en del av delutredning reindrift. Representant fra Kvalsund kommune vil også bli spurt om bruken av området, og planprogrammet er nå justert på dette området. Videre vil vi ta opp med delutreder reindrift (Norut Alta) at kommunen ønsker å ha med en representant på befaring. Fylkesmannen i Finnmark: Miljøvernavdelingen har koordinert fylkesmannens uttalelse. Fylkesmannen viser til at de så langt i prosessen har hatt en god dialog med Sweco, og at planprogrammet er bra. Fylkesmannen påpeker at de kun har få merknader til planprogrammet. I forhold til kapittel 6.11 om konsekvenser for biologisk mangfold bes det om at kartlagte områder for biologisk mangfold gjøres tilgjengelig for innlegging i offentlige registreringssystemer ved å sendes til fylkesmannen. I kapittel om vurdering av bunnfauna er det nevnt at veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann skal benyttes. Fylkesmannen ber om at det benyttes kvalitetselementer og indikatorer /parametere fra veilederen i alle grunnlagsundersøkelsene som skal gjennomføres iht. kapitlene 6.1 om marint miljø og 6.2 om ferskvannsforekomster. Det bes videre om at også disse dataene oversendes fylkesmannen. Til slutt bemerkes at planlagt gruvedrift må fremlegges Miljøverndepartementet før programmet fastsettes, jfr. 8 i forskrift om konsekvensutredninger, siden planlagt gruvedrift kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn i forbindelse med Repparfjorden som nasjonal laksefjord. 73

76 Forslagsstillers kommentar: Kartlagte områder for biologisk mangfold, samt klassifisering av miljøtilstandsdata skal oversendes fylkesmannen. Videre skal kvalitetsparametere/indikatorer fra veileder 01:2009 benyttes så langt det er egnet for alle grunnundersøkelsene iht. kapitlene 6.1 og 6.2. Også disse dataene skal oversendes Fylkesmannen. Til slutt har vi orientert Kvalsund kommune om at planprogrammet skal forelegges både Miljøverndepartementet og Direktoratet for mineralforvaltning før fastsettelse. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark: Forslagstillers kommentar: Uttalelsen er omfattende, og inkluderer uttalelsene fra distriktene. Derfor kommenteres uttalelsene fra distriktene etter at disse er lagt ved. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark viser innledningsvis til uttalelse fra distriktene: Uttalelse fra Rbd 22 Fiettar: (uttalelsen er også sendt Sweco) Allerede igangsatt mutingsvirksomhet i Ásávággi- og Nussirområdet har vist at mutingen er til vesentlig skade og ulempe for reindrifta. Det skjer og legges opp til betydelige inngrep med skadevirkninger for sentrale, uberørte leve- og kalvingsområder for rein. Nussir ASA har søkt om mutingstillatelser i samme område som Metallica Mining A/S hadde søkt om utmål. Søknad fra Metallica Mining A/S ble av reinbeitedistrikt 22 påklaget til Nærings- og handelsdepartementet. Departementet har avsluttet behandlingen av denne saken da Metallica Mining A/S ikke har opprettholdt søknaden sin. Nussir ASA har utover dette fått mutingstillatelser over et stort område. Området som Nussir ASA har mutingsrettigheter til strekker seg fra Asavàggi og vestover mot Porsa. Dersom søknaden fra Nussir A/S innvilges, nærmer mutingsinngrepene seg flere hundre områder. Mutingsområdet dekker eller avskjærer det meste av de sjøvendte daler og høyder som er en umistelig del av reinens tilpasnings- og overlevelsesmulighet i det avgrensede området som er Fiettar-orohat (rbd.22). Viser ellers til tidligere uttalelser fra rbd 22 om muting i samme området. Dersom søknaden fra Metallica Mining innvilges, vil dette forsterke den eksisterende skaden. En innvilgelse er videre i strid med reindriftsloven 63 1.ledd som sier at eiendom i reinbeiteområde ikke må utnyttes på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse. 74

77 Tiltak som er til skade eller ulempe for reindrifta skal konsekvensutredes, jfr. plan- og bygningsloven 33-2 og tilhørende forskrift 4 pkt. e. Vi understreker at muting er et tiltak i plan- og bygningslovens forstand. Vi understreker videre at plan- og bygningslovens kapittel om konsekvensutredning inneholder regler Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen, og som går foran saksbehandlingsreglene i bergverksloven, jfr. EØS-loven 2. Å behandle søknaden fra Metallica Mining A/S uten at det foreligger konsekvensutredning vil være i strid med gjeldende regler for saksbehandling. Rbd. 22 Fiettar har gjennom mange år vært utsatt for store inngrep, særlig når man ser inngrepene i sammenheng. Her kan nevnes i korthet massedeponi fra Snøhvitfeltet, planlagte vindmøller, 420 kv-linje, mutingssøknad fra Metallica Mining A/S og planlagte utmål fra søker. Alle nevnte forhold har Gumppenjunni som et utgangspunkt. Det innebærer at den terskelen som folkeretten oppstiller er overskredet, slik at ytterligere inngrep vil være i strid med folkerettens urbefolkningsvern. Konsekvensen av at folkerettens terskel for inngrep er nådd, er at vi ikke aksepterer ytterligere inngrep bl.a. i form av motorferdsel fra Nussir A/S, i første omgang til konsekvensutredning foreligger. Nord-Troms herredsretts kjennelse av 15.april 1997 innebærer at det kan nedlegges forbud mot motorisert ferdsel fra reindriftas side, når denne medfører vesentlige skadevirkninger. I og med at folkerettens terskel for inngrep er nådd, vil enhver motorisert ferdsel innebære vesentlige skadevirkninger. Det vises for øvrig til vedlagte dokument. I nevnte dokument redegjør rbd 22 reindriftas arealog beitebruk i aktuelle område. Særlig oppmerksomhet bør også vies rbd 22`s brev til NHD den 26.januar 2009 om tiltakhavers plikt til å utrede konsekvenser for reindrifta allerede på mutingsstadiet. Rbd 22 fremmer innsigelse mot etablering av aktivitet i omsøkte område. Rbd 22 krever videre at søknad om gruvedrift fra Nussir A/S ikke kan vurderes før konsekvensene er utredet. Saken er behandlet etter fullmakt gitt til leder av styret i rbd 22. Forslagstillers kommentar: Det henvises her til kommentarer etter reindriftsagronomens uttalelse. For øvrig omhandler planprogrammet ikke godkjente og omsøkte undersøkelsesområder kun områder hvor Nussir ASA har utvinningsrett. En evt. framtidig gruvedrift i dagens undersøkelsesområder vil kreve grundige utredninger før evt. tillatelse foreligger (på lik linje med det som gjøres nå). For øvrig er Nussir ASA i god dialog med Rbd 22 Fiettar, og de momenter som tas opp i uttalelsen har vært, og vil bli drøftet videre mellom Nussir ASA og Rbd 22 Fiettar. Uttalelse fra Rbd 20 Fala: (uttalelsen er også sendt Sweco) Planene for gruvedrift i Nussir og Ulveryggen er innenfor sommerbeite til distrikt 22, og således vil dette ikke direkte berøre vårt sommerbeite som er på Kvaløya. 75

78 Derimot vil utbyggingen berøre vår reindrift under vår og høstoppholdet, da vi har gjennomflytting over distrikt 22. Området fra Neverfjord i vest til Folldal/Repparfjord i øst er oppholdsområde for vår hjord på våren og høsten. Innenfor dette området har distriktet diverse gjerdeanlegg som benyttes i forbindelse med svømming, merking og slakting. Utover det har vi oppsamlingsgjerder og ledergjerder som benyttes i forbindelse med høstsamlingen. På våren flytter vi hjorden ned fra Saharassa til Saltvannet og Jalgesvarri ved Kvalsund. Oppholdet her er ca 1 uke, og varierer noe i påvente av forhold rundt svømming/pramming. Tidsperioden månedsskifte april/mai. Vårflyttingen vurderer vi kan foregå uten nevneverdig påvirkning fra en eventuell gruvedrift, slik planen så langt foreligger. Høstoppholdet i området varer noe lenge, normalt i fra begynnelsen av september til slutten av oktober. Flyttingen fra Nussir forekommer mellom Asavaggi og Fægfjord over Dypelva og Gieresjohka nedenfor Gumpenjunni forbi Aresjolika i sør. Av naturlige årsaker smaler flytteleien seg kraftig til når flyttingen nærmer seg Gieresjohka, og utarter seg til det smaleste under Gumpenjunni. Av flytteleien gjennom distrikt 22, er passering av Gumpenjunni som den mest utfordrende i dag. På grunn av trang og ulent terreng, kombinert med vei med store veiskjæringer og byggverk utgjør dette store utfordringer. I tillegg har vær og vind mye å si i forhold til vellykket flytting, noe som kan være utfordrende på denne årstiden. Slik planbeskrivelse tilsier, er det positivt at det planlegges underjordisk drift framfor dagbrudd, dette vil være mer mye skånsom for reindriften. Uavhengig av dette krever gruvedrift betydelige arealer for nødvendig infrastruktur, påhugg, oppredningsverk, riggområde, og deponiløsninger som vil gi utfordringer for vårt vedkommende. For reindriften vil det åpenbart være stor fordel med valg av sjødeponi framfor landdeponi. Ut i fra planene er landdeponiet ved Gieresjohka plasseres mitt i flytteleie for rein forbi Folldal. Det som her kommer til uttrykk er at flytteleien kan bli totalt stengt for gjennomflytting. Dette vil være dramatisk med de muligheter man har for flytting med rein i området. Om valget for deponiløsning blir i sjøen vil utfordringene under Gumpenjunni fortsatt gjelde, da med tanke av påhugg og oppredningsverk for utvinning av verdiene i Ulveryggen. Mye virker uavklart overfor Ulveryggen i planverket så langt, her må det oppfattes at ting kan endres og tilpasses her for det videre. Ved valg av løsning for påhugg med utvinning av Nussir er Dypelva det alternativet som virker best for vårt vedkommende. Distriktet registrerer at det gjennom planprogrammet legges opp til ett omfattende utredningsarbeid som angår reindriften, hvor både distrikt 20 og 22 blir omtalt som berørt part. Det meste som bør utredes er nevnt her, bortsett fra veldig konkret hvordan en eventuell gruvedrift vil påvirke flytteleien under Gumpenjunni Her ønsker og mener vi at planprogrammet tydelig bør gi i uttrykk/oppgave å utrede nettopp denne problemstillingen. 76

79 Gjennom en slik vurdering vil en kunne belyse, hvilke konsekvenser og muligheter som gjelder for flytting med rein gjennom område for framtiden. Med denne tilførselen i hva som bør utredes er vi tilfreds med plan/utredningsprogrammet. Dette er distriktets foreløpige uttalelse, og vi tar forbehold om ytterligere uttalelser for det videre. Forslagstillers kommentar: Innledningsvis bemerkes det at vi ikke har mottatt uttalelsen fra Rbd 20 Fala, slik det påpekes i innspillet. For øvrig tas innspillet til Rbd 20 til følge, gjennom at det poengteres i planprogrammet at det skal utredes hvorvidt en evt. gruvedrift vil få konsekvenser for flytteleien under Gumpenjunni. Programmet vil spesifisere hensynet til flyttleier generelt. Reindriftsagronomens gjennomgang av varsel om oppstart av planarbeid, samt høring av planprogram: Reindriftsagronomen vil iht. plan og bygningsloven 4-1 varsle om at det igangsatte planarbeidet knyttet til gruvedrift ved Nussir/Ulveryggen, vil få store konsekvenser for berørte reinbeitedistrikt. Først og fremst vil dette gjelde for distrikt 22 Fiettar som er i området under hele barmarksperioden. Virksomheten vil også berøre distrikt 20 Kvaløy knyttet til gjennomflytting og opphold i området om våren og høsten. Det må derfor påregnes at det fra Områdestyrets side vil bli fremmet innsigelse til planlagt gruvedrift, og reguleringsplanen knyttet til dette. Om innsigelsen vil gjelde for både landdeponi alternativet og sjødeponi alternativet, er det ikke tatt standpunkt til. Fra reindriftsagronomens side må det poengteres at en eventuell gruvedrift i Nussir/Ulveryggen området, vil føre til store endringer og omstillinger for reindrifta, ikke minst vil det gjelde i forhold til den bruken av området som reindrifta har hatt av området i flere generasjoner. Dersom det i tillegg blir en løsning med landdeponi, vil konsekvensene bli dramatiske. Reindriftsagronomen er tilfreds med at dette prosjektet har spilt med åpne kort fra dag 1. Nussir ASA har gjennomført en rekke møteserier hvor reindriftas bruk av området har vært hovedtema, og hvor det har vært drøftet en rekke løsninger knyttet til en framtidig gruvevirksomhet i omsøkt område. Nussir ASA har da også tatt det innover seg at dersom det blir gruvedrift i Nussir/Ulveryggen, vil det ha konsekvenser for reindriftas utnyttelse av området. På møtene med reindrifta har distrikt 22 Fiettar reist krav om at det må igangsettes en helhetlig konsekvensutredning som tar for seg alle inngrepene som over tid er blitt realisert innenfor distrikt 22, sammen med gruveplanene som nu foreligger. Distrikt 22 har sterkt hevdet at dersom det skal være en tålegrense for hvor mye reindrifta skal tåle av inngrep, så er den overskredet i distriktet, og vil helt sikkert bli overskredet med gruveplanene som nu foreligger. Ledelsen i Nussir ASA har i møte med distriktet lovt å gå videre med distriktets ønske, bl.a. til Kvalsund kommune. I forhold til planprogrammet, og utredningsbehovet for å belyse konsekvensene for reindrifta, legges det opp til at både distrikt 22 Fiettar og distrikt 20 Fala/Kvaløy skal ta del i arbeidet med 77

80 å belyse reindriftas bruk av området. Reindriftsagronomen er tilfreds med denne framgangsmåten, noe som vil bidra til at kvaliteten på utredningen sikres, og at momenter som ikke er med i planprogrammet ikke blir utelatt. Dette vil også bidra til å sikre at de beste løsningene velges hva gjelder lokalisering av påhugg, plassering av nødvendig infrastruktur/riggområde, avklare arealbruk m.m., og det vil sikre at avbøtende tiltak blir gjenstand for diskusjon. Reindriftsagronomen vil til slutt nevne stenging/flytting av flytteveier, dette er et forhold som må med i konsekvensutredningen. Jf. reindriftsloven 22 reguleres dette forholdet av Landbruks- og matdepartementet. Dersom stenging/flytting av flytteveier blir aktuelt i denne saken, er dette et forhold som må avklares med LMD, før reguleringsplanen vedtas. I motsatt fall vil det være et ugyldig vedtak. Uttalelsen er gitt i medhold av områdestyrets delegasjon sak 62/2009. Forslagsstillers kommentar: Vi er selvsagt kjent med at planlagt gruvedrift vil kunne få negative konsekvenser for reindrifta. Vi registrerer at det varsles at det må påregnes at det fra Områdestyrets side vil bli fremmet innsigelse til planlagt gruvedrift, og reguleringsplanen knyttet til dette. Om innsigelsen vil gjelde for både landdeponialternativet og sjødeponialternativet, er det ikke tatt standpunkt til. Vår oppgave er å utrede konsekvensene av planlagt gruvedrift med de alternativer som foreligger, herunder land- og sjødeponi. Det vil være naturlig at svarene fra konsekvensutredningen, med de valg som tas i den forbindelse, vil avgjøre hvorvidt en innsigelse faktisk vil komme. Nussir ASA er positive til å delta i en samordna utredning, noe som har vært drøftet både med Kvalsund kommune, Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og Sametinget. Vi har også vært i dialog med Fred. Olsen Renewables. Men Nussir ASA kan ikke alene ta på seg en samlet utredning. En slik utredning bør initieres av kommunen evt. statlig/regional myndighet (Sametinget, Fylkesmannen, Finnmark fylkeskommune eller Reindriftsforvaltningen / Reindriftsadministrasjonen). Nussir ASA er beredt til å ta sin del av ansvaret. Dette er et moment vi regner med blir drøftet videre i denne prosessen. Det er nå spesifisert i planprogrammet Kap. 6.9 at det skal utredes hvorvidt planlagt gruvedrift kan medføre stenging/flytting av flytteveier, samt at konsekvenser av stenging/flytting skal gjøres rede for. Finnmark fylkeskommune: Har ingen spesielle kommentarer, heller ikke mht. tema kulturminner. Punktene for utredning av kulturminner under kap er tilfredsstillende. Forslagsstillers kommentar: Forslagstiller har gjort presiseringer vedrørende behovet for utredninger av konsekvenser knyttet til trafikkforhold i kapittel Merknadene til Statens vegvesen anses som ivaretatt. 78

81 Sametinget: Som fremgår av forslaget til planprogram er det fra før av registrert flere kulturminnelokaliteter i eller i nærheten av planområdet. Sametinget vil imidlertid gjøre oppmerksom på at ID ble arkeologisk utgravde i forbindelse med det tidligere reguleringsplanarbeidet på Markoppneset. Dette med hjemmel i kulturminneloven 8 fjerde ledd. Når det gjelder oversikt over kjente kulturminner ellers, vises det til Kulturminnefaglig rapport 227/2009 utarbeidet av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Denne rapporten danner et godt grunnlag for det videre utredningsarbeidet hva gjelder kulturminner og kulturmiljø, herunder samiske kulturminner. Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er nemlig automatisk fredet i følge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn, tro og tradisjoner til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Som nevnt i planprogrammet skal Sametinget sammen med Finnmark fylkeskommune foreta undersøkelser i henhold til 9 i kulturminneloven. Vi er blitt enig med tiltakshaver om et opplegg for undersøkelsene og disse vil gjennomføres i samsvar med dette. Vår endelige uttalelse vil bli avgitt når 9-undersøkelsene er avsluttet. Sametinget gjør til sist også oppmerksom på at dersom det skulle det gjøres funn av automatisk fredete samiske kulturminner som blir direkte berørt av tiltaket, og tiltaket ikke kan endres i forhold til dette, vil planen også måtte behandles i henhold til kulturminneloven 8 fjerde ledd, dvs. det vil bli aktuelt med en dispensasjonsbehandling etter bestemmelsene i kulturminneloven. Sametinget har ellers ingen spesielle merknader eller kommentarer til planprogrammets punkt om kulturminner og kulturmiljø. Planarbeidets forhold til samiske interesser for øvrig: Et viktig hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter den nye plan- og bygningslovens plandel er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv (jf. 3-1). Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf for plansystemet spesielt. Bestemmelsen er derfor også av betydning ved tolking av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget er i loven pålagt plikten å bistå i planleggingen når den berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv (jf. 3-2). Sametingets plikt til å delta i planleggingen innebærer også en rett etter loven til å kunne reise innsigelse til arealplaner og å bringe regionale planer inn for departementet dersom saker av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse ikke er tilstrekkelig ivaretatt (jf. 5-4 og 8-4). Disse bestemmelsene i loven gjør det nødvendig at Sametinget klargjør grunnlaget for sin deltaking i planarbeidet. For at Sametinget skal kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver på en forutsigbar måte overfor planmyndighetene har Sametinget utarbeidet forslag til en planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv (vedlagt). Planveilederen begrunner og konkretiserer hensyn som bør og må tas i planleggingen for å sikre det samiske naturgrunnlaget. Den vil være spesielt relevant i 79

82 forbindelse med den her typen av planarbeid. Når det gjelder planveilederens forhold til Sametingets retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark, jf. finnmarksloven 4, se særskilt pkt. 8 med utdypende kommentarer. Planveilederen har i løpet av vinteren 2010 vært ute til høring med høringsfrist 26. mars. Se Sametingets hjemmeside for mer informasjon: Sametinget er fornøyde med at Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark blir lagt til grunn for planarbeidet, jf. pkt i forslaget til planprogram. Når det gjelder planprogrammets punkt om reindrift (pkt. 6.9) vil vi særskilt påpeke behovet av at de samlede effektene av eksisterende og planlagte tiltak i berørte og tilgrensende områder beskrives og vurderes, jf. pkt. 4 bokstav c i Sametingets forslag til planveileder. Sametinget er kjent med at det, i tillegg til nevnte gruvedrift, finnes planer om vindkraftutbygging, annen kraftutbygging samt bygging av ny 420 kv kraftlinje innenfor det berørte reinbeitedistriktet. I tillegg tilkommer andre inngrep som for eks. planlagt hyttebygging. Alt dette må ses i sammenheng med tanke på det fortsatte næringsgrunnlaget i distriktet. Se utdypende kommentarer om dette punktet i vedlagt høringsnotat av Dette gjelder for så vidt ikke bare reindrift, uten også annen samisk ressursutnyttelse. Det blir derfor også aktuelt i forbindelse med tiltakets konsekvenser for sjøsamisk bruk av Repparfjorden med sjønære arealer, jf. planprogrammets pkt Dette blir også aktualisert i forbindelse med valg av deponering av avgangsmasser på land eller i sjø, dvs. hvordan en deponering i sjø vil påvirke den sjøsamiske bruken av Repparfjorden. Videre er i følge rapport av kostnadsforskjellen mellom sjø- og landdeponi meget stor, med investeringskostnader for landdeponi på ca 1,3 milliarder kr og for sjødeponi ca 7 millioner kr. Dette gjør at planmyndigheten bør ta stilling til om landdeponi i det hele tatt er relevant å utrede. Sametinget har ellers ingen spesielle merknader eller kommentarer til planprogrammet. Forslagsstillers kommentar: Mht. samlede effekter av eksisterende og planlagte tiltak vises det til våre kommentarer tilknyttet innspillet fra Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark. Ellers vises det til kap (Konsekvenser for samfunn) i planprogrammet hvor det framkommer at sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer er en del av konsekvensutredningen. Statens vegvesen: Vegvesenet påpeker de utilfredsstillende forholdene ved Folldal Verk med tanke på utflytende avkjørsler og anleggstrafikk som krysser riksveien. Det bes om at planen sikrer at industriareal og trafikkareal på Rv. 94 separeres. Videre bes det om at forholdene knyttet til avkjørsler, kryssutforming, behovet for etablering av planskilt kryssing av Rv. 94 samt forholdene til myke trafikkanter langs riksveien må vurderes spesielt i utredningsarbeidet. 80

83 Forslagsstillers kommentar: Forslagstiller har gjort presiseringer vedrørende behovet for utredninger av konsekvenser knyttet til trafikkforhold i kapittel Merknadene til Statens vegvesen anses som ivaretatt. Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF): I forslaget til planprogram er vannforskriften nevnt spesielt under 6.1 Grunnlagsundersøkelser marint miljø. KLIF understreker at vannforskriften også omfatter ferskvannsforekomster og må tas hensyn til også ved undersøkelser av disse forekomstene. KLIF har ellers ingen merknader. Forslagsstillers kommentar: Vi er kjent med at vannforskriften også omfatter ferskvannsforekomster. Innspillet vurderes derfor som ivaretatt. Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet påpeker at planprogrammet slik det foreligger, synes å inneholde tilfredsstillende planer om videre undersøkelser og KU av de områder som tilligger Fiskeridirektoratets forvaltningsområde. Fiskeridirektoratet er dog generelt skeptisk til deponi for større mengder avgangsmasser fra gruvedrift i sjøen. Skepsisen gjelder spesielt dersom deponering skal skje i områder med oppvekst- og gyteområder for marin fisk, og hvor det også utøves fiskeriaktivitet. Det påpekes at inngrep av en slik størrelse vil ha en signifikant negativ innvirkning på det marine miljøet i området. Region Finnmark er spesielt negativt innstilt overfor planene ettersom deponiet planlegges etablert innenfor en nasjonal laksefjord siden dette vil måtte komme i direkte konflikt med formålet med etableringen av nasjonale laksefjorder om vern av laksebestanden. Det påpekes videre at det anses som lite gunstig at Repparfjorden er relativt smal og grunn. Forslagsstillers kommentar: Hvilke konsekvenser et evt. sjødeponi medfører for laksebestanden og marin fisk, herunder oppvekst- og gyteområder, er ikke tilstrekkelig kjent. Dette skal derfor utredes nærmere i konsekvensutredningsarbeidet. Direktoratet for mineralforvaltning: Direktoratet for mineralforvaltning savner omtale av mottaksanlegget for håndtering av boreslam fra offshorevirksomheten som drives av Polar Gjenvinning AS og hvilke konsekvenser Nussir/Ulveryggen-prosjektet vil ha på denne virksomheten dersom det velges dagbruddsdrift for bryting av malm på Ulveryggen. Direktoratet for mineralforvaltning savner også en redegjørelse for hvordan gråbergmassene fra Nussirforekomsten skal håndteres og deponeres. 81

84 For øvrig vurderer Direktoratet den bergfaglige delen å være rimelig godt belyst i planprogrammet. Forslagsstillers kommentar: Opplysninger om Polar Gjenvinning AS er nå lagt inn i planprogrammets kap Folldal verk. Det legges ikke opp til dagbruddsdrift for bryting av malm på Ulveryggen også her legges det opp til underjordsdrift. Når det gjelder gråberg, så har Nussir ASA fått innspill om at pukkaktørene i området ønsker avtale om enerett på å omsette denne i markedet. Evt. masser som fortsatt skulle bli til overs vil kunne nyttes til å forbedre/forskjønne industriområdet, i og med at dette i dag har en noe mangelfull og tilfeldig utforming. Etter hvert som de første strossene er tømt på Nussir eller Ulveryggen, vil gråberg også kunne deponeres inne i de åpne rommene. På Ulveryggen vil mengde gråberg bli mye mindre enn på Nussir pga eksisterende tunneler og annen geometri. Videre påpeker kap i planprogrammet hvordan konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter (herunder gråberg) skal utredes. Havforskingsinstituttet (HI): Generelt sett ser planprogrammet ut til å dekke de viktigste relevante problemstillinger angående fjorddeponi av gruveavgang, kjemikalier og avrenning fra land. Det er imidlertid meget viktig at utredningsmetoden, bruk av kjemikalier og ferskvann blir bestemt i detalj slik at dette kan danne en realistisk bakgrunn for konsekvensanalysene. HI synes det er positivt at både landdeponi og sjødeponi utredes inkludert en kombinasjon. Ved en kombinasjon kan miljøeffektene kanskje reduseres siden påvirkningen enten blir mindre i omfang per tidsenhet eller varer kortere tid. Repparfjordelva og Repparfjorden er henholdsvis nasjonal lakseelv og nasjonal laksefjord. Dette gjør det spesielt viktig med en grundig gjennomgang og konsekvensutredning. 6.1 Grunnlagsundersøkelser marint miljø: Det er bare tenkt at bunndyrene skal undersøkes (utenom fisk). HI mener man bør inkludere planktonforekomstene og se disse i sammenheng med hydrografi og utbredelsen av de forskjellige smolttyper og sjøørret i fjorden. Sjøørret oppholder seg antakelig en stor del av tiden i fjorden når den ikke er i elvene og vil spise plankton og småfisk. Mht. strøm og hydrografi er det viktig at det blir tatt tilstrekkelig med prøver. Dette avhenger bl.a. av topografi etc. Er topografien kompleks må det tas flere prøver. Modellering er ikke brukbart som metode hvis det blir tatt for få prøver til å beskrive strømmønsteret i fjorden. En god beskrivelse av strømforhold, miksedyp, brakkvannslag etc. er essensielt for å kunne vurdere spredning av avgang Marin adferd hos laksefisk Smolt spiser dyreplankton dette bør også inngå i undersøkelsen. Sjøørret blir sannsynligvis påvirket. Den kan potensielt bruke fjorden hele året og det er viktig å påvise hvilke 82

85 vannmasser sjøørreten oppholder seg i. Hvis det blir tungmetallproblematikk angående sjødeponiet blir det viktig å sjekke om ørreten tar kopper opp gjennom næringskjeden. 6.8 Konsekvenser for marin fisk Siden fjorden fra gammelt av regnes for å være en god fiskefjord og at kanskje den forrige gruvedumpingen påvirket marin fisk mer enn laks bør det gjøres et skikkelig arbeid med å dokumentere gyteplasser og forskjellige fiskearters bruk av fjorden Konsekvenser for biologisk mangfold Det henvises til 7.6 for utredning av konsekvenser for biologisk mangfold knyttet til sjødeponi. 7.6 må være en trykkfeil, men uansett hvor temaet behandles er dette et viktig punkt. Det bør utføres en grundig kartlegging av det biologiske mangfold der hvor hoveddeponiet antas å komme pluss i en påvirkingssone rundt dette. HI er enig i at alternative lokaliseringer av sjødeponeringer som for eksempel over store havdyp med utslipp fra overflaten ikke er aktuelt (6.19.2). Forslagstillers kommentar: Jan Helge Fosså i HI har kommet med meget konstruktive innspill også i møte med HI den Der poengterte han bl.a. at vi burde se på en kombinasjon mellom sjødeponi og landbasert tilbakefylling i gruvene. Dette er nå tatt inn som en sentral del av konsekvensutredningen. HI bemerker at ved evt. tungmetallutlekking fra sjødeponiet blir det viktig å sjekke om ørreten tar opp kobber opp gjennom næringskjeden. Dette vil bli vurdert i konsekvensutredningen og videre overvåkinger. I tilknytning til grunnlagsundersøkelsen vil mageinnholdet på sjøørret/sjørøye bli undersøkt, både med tanke på hva de spiser (f.eks. plankton, småfisk) og ikke minst for å sjekke hvorvidt denne fisken i dag tar opp kobber eller andre miljøgifter gjennom næringskjeden. Kap. 6.7 Konsekvenser for anadrom laksefisk er justert i planprogrammet i denne sammenhengen. Det er NIVA / Akvaplan niva som skal gjennomføre aktuelle grunnlagsundersøkelser tilknyttet marin fisk og anadrom laksefisk. Det legges opp til en dialog mellom dem og HI tilknyttet grunnlagsundersøkelsene sett opp mot innspillet fra HI. Utfra vår vurdering inngår de øvrige momenter HI påpeker i forslag til planprogram. Som HI bemerker er vår henvisning til kap. 7.6 for utredning av konsekvenser for biologisk mangfold knyttet til sjødeponi en trykkfeil. Det korrekte er en henvisning til 6.6, noe som blir rettet opp i planprogrammet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE skal som høringspart bidra til at hensynet til vassdrag, skredfare og energianlegg blir vurdert. NVE viser til egne retningslinjer for hvordan flom- og skredfare bør utredes i planprosessen. Den generelle natur og friluftsverdien ved elveos og i randsoner påpekes da planområdet 83

86 berører en del mindre vassdrag. Det er ønskelig at bekker holdes åpne og at vassdragene reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag, jfr. pbl nr. 6 med angitt bredde for bevaring av kantsonen langs vassdraget, jfr. pbl nr. 9. Det vises til pbl. 4-3 hvor det fremgår at det skal gjennomføres ROS-analyse for alle planer for utbygging. Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser som kan medføre fare dersom det ikke tas hensyn til ved planlegging og utbygging, og bør inngå som tema i ROS-analysen. Området er ikke registrert som utsatt for skred iht. Forslagstillers kommentar: Utarbeidelse av ROS-analyse er et eget kapittel i konsekvensutredningen, og de momenter NVE nevner vil bli vurdert i ROS-arbeidet. Tromsø museum: Tromsø museum mener planprogrammet er tilfredsstillende og dekker behovet for kartlegging av kulturminner under vann. Forslagsstillers kommentar: Ingen kommentar. Kystverket: Kystverket har det faglige ansvaret for sikkerhet og framkommelighet i norske farvann og havner. Kystverket har noen generelle merknader til planforslaget: Kystverket gjør oppmerksom på at retningslinjer/informasjon ikke er juridisk bindende bestemmelser iht. Plan- og bygningsloven. Det gjøres også oppmerksom på at alle tiltak/bygg/etableringer i sjø krever egen tillatelse etter havne- og farvannslovens bestemmelser. Det er viktig at det legges opp til at all framtidig arealdisponering tar høyde for at hoved- og bileder forbeholdes sjøverts ferdsel. Transport og ferdsel til sjøs må ikke hindres av for eksempel plassering av fortøyninger, lektere, prammer, oppdrettsanlegg m.m. Kystverket har ansvaret for farledene på sjø og installasjonene som knyttes til disse. Kystverket har flere fyrlykter i Repparfjord, og det må ikke føres opp bygg og lignende som kan komme til å skjerme for lyset fra lyktene. Videre må det ikke etableres noen bygg, installasjoner, oppdrettsanlegg, fortøyninger m.m. innenfor hvit lyktesektor. I Repparfjord er klubbukt statlig fiskerihavn. Statens intensjon med bygging av fiskerihavner er å sikre fiskeriinteressene og trygge liggeforholdene for yrkesfiskere. Ved evt. interessekonflikter vil fiskeriinteressene prioriteres. Bruk av ROS-analyse i planleggingen vil være viktig mht. transport langs kysten med forurenset last og oljeprodukter, ivaretakelse av sikkerheten på kysten og sårbarhet ovenfor næringsinteresser. 84

87 Avslutningsvis opplyser Kystverket nye utbyggingstiltak sett opp mot fiskerihavnkrav, samt at Kystverket har tinglyste rettigheter til arealer i og rundt arealer i og rundt sine havner. Forslagsstillers kommentar: Innspillene tas til orientering. Det utarbeides egen ROS-analyse i tilknytning til konsekvensutredningen. For øvrig er det intet i innspillene som medfører endringer i selve planprogrammet. 9.2 Foreninger, lag, organisasjoner og andre instanser Repparfjord grunneierlag: Repparfjord grunneierlag har avholdt et medlemsmøte hvor saken om gruvedrift har vært drøftet. Grunnerlaget kommer med uttalelser vedrørende lokalisering av påhugg og oppredningsverk, deponering av overskuddsmasser, vanntilførsel og forurensning. Ad. påhugg: Påhugg som bygges og lokaliseres nært opp til private boliger/fritidsboliger og eiendommer, må gjøres i samråd med grunneieren. Ulemper og eventuell bruk av privat grunn må erstattes økonomisk på vanlig måte. Ad. oppredningsverk: Støy og støv fra oppredningsverket må begrenses i størst mulig grad. For øvrig gjelder de samme momenter som er beskrevet under påhugg. Ad. deponering: Deponering av overskuddsmassene vil etter vårt skjønn være det mest omstridte tema. Foreslått toppdeponi på land vil gjøre et stort inngrep i naturen i dette området. Det forutsettes at konsekvensutredningen beskriver omfanget av forurensning og miljøskader ved eventuell bruk av landdeponi. Repparfjorden har som kjent status som nasjonal laksefjord. Deponering i fjorden for såpass store mengder overskuddsmasse som angitt, er en risiko for at både fauna og fisk blir negativt påvirket. En konsekvensutredning for sjødeponi må beskrive grundig hvilke innvirkninger dette får på fisk og fauna. Utredningen bør også eksplisitt beskrive hvordan laksens vandringsmønster kan bli påvirket, og hvordan garnfisket vil bli påvirket like ved og innenfor deponiområdet. Ad. infrastruktur: I planprogrammet er det beskrevet at vann skal hentes fra vannverket ved Nedre Fiskevann. Vi har erfart at i perioder med lite nedbør, og vinterstid uten nedbør, så synker vannstanden i dette vannet til under akseptabelt nivå når vannforbruket på Folldal er stort. Vi ber om at også dette blir et punkt som beskrives nærmere i konsekvensutredningen. Ad. utslipp og støy: 85

88 Utslipp i form av avrenning fra gruvene må begrenses i størst mulig grad. Det er en forutsetning at tiltak mot forurensning av grunnvann fra gruvedriften blir godt beskrevet i konsekvensutredningen. Vi mener til slutt at det bør foreligge en plan for opprydding før gruvedriften eventuelt igangsettes. For å sikre at det er midler til stede ved avslutning av gruvedriften, foreslås det at Nussir ASA skal sette av et visst beløp pr. driftsår som øremerkes oppryddingsarbeidet. Oppfølgingen av dette bør gjøres av FeFo eller Kvalsund kommune. Forslagsstillers kommentar: Det legges opp til god dialog med alle berørte parter både når det gjelder påhugg og mht. de andre utfordringer som finnes i denne saken. Alle de momenter som grunneierlaget nevner, inngår som en del av konsekvensutredningen. Videre vil tekniske forhold knyttet opp mot vannverket bli vurdert grundig i selve forprosjektet. Til slutt kan det nevnes at det i lovverket er krav til at Nussir ASA setter av midler til opprydding, slik at dette forholdet blir ivaretatt. Klubben og Omegn Bygdelag: Klubben og Omegn Bygdelag er ikke imot industriutvikling i Repparfjord. Bygdelaget har registrert at Nussir ASA har planer om store utslipp til fjorden eller i et landdeponi. Men de har dårlig erfaring fra tidligere gruvedrift med utslipp i fjorden. Da var det ikke mulig å fiske i fjorden fordi redskapene ble fulle av slam fra utslippet og fisken ikke var spiselig. Repparfjorden er en nasjonal laksefjord og gyteområde for torsk, og oppvekstområde for sild og bunnfisk. Klubben og Omegn Bygdelag finner det derfor helt uakseptabelt med utslipp i Repparfjorden Forslagsstillers kommentar: Både evt. sjødeponi og evt. landdeponi vil bli utredet som en del av konsekvensutredningen, noe alle sektormyndigheter uttrykker tilfredshet med. Samtidig påpekes det at det nå både er andre miljøkrav og en annen teknologi som legges til grunn for et evt. sjødeponi enn det var på 1970-tallet. Kvalsund Kystfiskarlag: Punkt Øvrige samiske interesser: Kystfiskarlaget foreslår at Samenes Folkeforbund (SFF) som har et lokallag, Vestfinnmark sjøsameforening bør inkluderes i den videre prosessen da de har en lokalkunnskap om Repparfjorden som Bivdi umulig kan sitte inne med. Det er også vårt ønske at SFF inviteres til deltakelse i ressursgruppa enten v\ leder Bjørn Pedersen eller kasserer Halldor V-Hansen. Punkt Bruk av sjøområdene: 86

89 Kystfiskarlaget stiller seg undrende til utsagnet om at det i dag er lite sild igjen i fjorden, da sannheten er at det er mere sild i fjorden nå de siste år enn det har vært på lang tid. Fjorden har forøvrig blitt brukt av sjøsamisk befolkning helt siden folk bosatte seg ved fjorden. Repparfjorden blir både brukt til næringsfiske etter torsk, sei og hyse, samt at store deler av befolkninga bruker fjorden til å fiske til eget bruk. Det drives også noe sjølaksefiske i fjorden. Fjorden er gyte- og oppvekstområde for mange fiskeslag, deriblant den truede kysttorsken, og fjorden er i tillegg en viktig oppvekstfjord for sild og hyse. Punkt Mulige deponeringsalternativer sjødeponi: Kystfiskarlaget kan ikke under noen omstendigheter godta at avgangsmassene skal deponeres i sjøen. Vi har erfaringene fra forrige gruvedrift friskt i minne, og ønsker ikke at fjorden skal brukes som avfallsdeponi nok en gang. Kystfiskarlaget mener at dersom forekomsten er så stor og verdifull som det blir fremstilt, må det være mulig å finne andre løsninger. Deponiproblemene bør avklares før man kommer altfor langt i den videre prosessen. Vi samtykker videre i vedtak gjort i Norges Fiskarlag gjort 10/ om at det må være et overordnet prinsipp at sjøen ikke skal brukes som avfallsplass for dumping av masser og metaller. Forslagsstillers kommentar: Samenes Folkeforbund (SFF) vil bli inkludert i den videre prosessen. Det er flere instanser som har bemerket innholdet i kap mht. sildebestanden, og det er derfor gjort endringer i planprogrammet i dette kapittelet. Videre vil de marine grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredningen for marin fisk gi viktige svar i denne sammenhengen. Som tidligere nevnt vil både konsekvenser tilknyttet land- og sjødeponi bli utredet i det videre arbeidet. Naturvernforbundet i Finnmark: Forslagsstillers kommentar: Uttalelsen er omfattende. Derfor er konkrete innspill her listet opp med våre kommentarer etter hvert punkt. Innledning: Tittelen Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune er noe misvisende, da dette ikke er sjølve konsekvensutredninga, men mer en teknisk plan med påpeking av hvilke saker som må utredes nærmere. Naturvernforbundet i Finnmark er fornøyde med å ha fått uttale seg på et tidlig tidspunkt, samt å ha blitt invitert i ressursgruppa. Videre beklager de at de ikke har hatt kapasitet til å delta fullt ut. Planprogrammet gir en relativt god oversikt over den planlagte gruvevirksomheten og over hva som videre må utredes. 87

90 Forslagsstillers kommentar: Det dreier seg her om reguleringsplan med konsekvensutredning, og planprogrammet skal bl.a. fastslå hva som skal utredes videre. I en omfattende prosess som denne vil det bli vist til både tekniske valg og de konsekvenser dette måtte medføre. Forslagsstiller er ikke enig i at tittelen er misvisende. Overordna prinsipper: Finnmark er et fylke rikt på ressurser, både på land, i vassdraga, i og under havet. Utnyttinga av disse ressursene må skje på en måte som i minst mulig grad ødelegger andre ressurser, levebrødet til de som lever av dem, og naturen for framtidige generasjoner. Det er i dag store planer for anleggsvirksomhet i Finnmark, særlig i forbindelse med gruvedrift og kraftutbygging. Dersom mesteparten av disse planene blir gjennomført, vil det bety en kraftig svekking av naturen i Finnmark, som ennå er et av områdene i Europa som har bevart mest natur uten større tekniske inngrep. Det vil også innebære mange vansker for primærnæringene i fylket, i første rekke reindrift og fjordfiske. Naturvernforbundets syn er at utnytting av de fornybare ressursene skal prioriteres. I den grad man velger å utnytte ikke-fornybare ressurser som olje, gass og mineraler, må det skje på en mest mulig skånsom måte og bare når man kan sikre at det gir varige og stabile arbeidsplasser i fylket. Forslagsstillers kommentar: I motsetning til for eksempel olje og gass kan ikke mineraler uten videre erstattes av fornybare ressurser. Det er et stadig voksende behov for metaller i markedet. Dette gjelder ikke minst kobber. Erfaringer og rester fra tidligere gruvedrift: I diskusjonen om ny gruvedrift savnes en oppsummering av de erfaringene som ble gjort tilknyttet tidligere driftsperioder. Fra den siste driftsperioden i Repparfjorden vet Naturvernforbundet, at trass i løfter om varige arbeidsplasser varte drifta bare i 6 år, og resultatet for kommuneøkonomien var trolig mer negativt enn positivt. På tross av at det ikke var så store mengder malm som blei tatt ut på denne tida, førte drifta til stygge sår i naturen og utslipp til fjorden som førte til redusert fiske og til forurensing av grunnen. Det vises til Miljøjournalen som på grunnlag av Statens forurensingstilsyns liste over forurensa områder skriver: "Folldal verk, forurenset grunn, Kvalsund (Cu, Zn, Cr, Ni, Alifatiske hydrokarboner, Pyren)". Det er også behov for å analysere forholda i det området der det på 1970-tallet blei deponert masse i sjøen. Har livet her kommet tilbake, og er det endra i forhold til det som var før? Ut fra dette vil naturvernforbundet kreve at man før evt. tillatelse til ny gruvedrift blir gitt gjennomfører ei evaluering av resultata av tidligere gruvedrift i kommunen, både i forhold til de forurensinger og naturskader denne førte til og de økonomiske og sosiale virkningene for kommunen og innbyggerne. I planprogrammet er det et svært kort kapittel 3.4. Historie, der det bl.a. står: "Sviktende kobberhalter førte til nedleggelse i 1978." Gruveselskapet Nussirs internettside har en annen forklaring: "a small copper mine was operated nearby during the 1970 ies before low metal prices forced it to close down. Dette bør avklares, da det har betydning for vurderinga av om man kan stole mer på løftene om langsiktig drift i dag. 88

91 Forslagsstillers kommentar: Det vil bli tatt utgangspunkt i de rapporter som er tilgjengelige i forbindelse med tidligere drift, bl.a. en rapport fra Akvaplan niva tilknyttet fjordbunnsundersøkelser fra Videre vil grunnlagsundersøkelsene gi status i fjorden før evt. gruvedrift nå starter, og de vil naturlig nok da gi en status også 22 år etter at forrige driftsperiode ble avsluttet. Forøvrig er ikke Nussir ASA kjent med at resultatet av forrige driftsperiode trolig var mer negativt enn positivt for kommuneøkonomien i Kvalsund. Dersom Naturvernforbundet sitter på slike fakta, er Nussir ASA interessert i å få se dem. Som Naturvernforbundet poengterer, er det ikke samsvar mellom planprogrammet og Nussir ASA sin internettside når det gjelder begrunnelsen for at driften ved Folldal verk opphørte i Det korrekte skal være at sviktende kobberpriser førte til nedleggelsen. Vi beklager feilen, og har rettet dette opp i planprogrammets kap Behandlinga av saka hittil: Gruveselskapene Nussir og Metallica Mining har allerede i flere år drevet leitevirksomhet i området. Denne virksomheten har allerede ført til store sår i naturen og til konflikter med reindrifta i området. De negative konsekvensene av ei utbygging kan være så store at det ikke må tillates å sette i gang uten at konsekvensene for alle berørte parter er grundig utreda og vurdert. Vi er i den forbindelse skremt av en del politikere som har ønska å sette i gang nærmest for en hver pris og for et par år siden reagerte svært negativt da Sametinget og reindrifta stilte krav om konsekvensanalyser. Etter hvert synes det å ha blitt en større forståelse for nødvendigheten av grundige utredninger, og vi ser positivt på at ledelsen i Nussir nå påpeker at virksomheten vil ha store konsekvenser for naturen. Forslagsstillers kommentar: Konsekvensutredningen vil vise hvorvidt konsekvensene av evt. framtidig drift vil være akseptable. Videre er det god og nær dialog mellom Nussir ASA og reindrifta i området, hvor gjensidig respekt og hensynstaking til reindrifta er sentrale momenter. Det har vært uheldige episoder tidligere, noe Nussir ASA har beklaget, og det er enighet med distrikt 22 at dette er et tilbakelagt kapittel. Områdeavgrensing: Ulveryggen: Planprogrammet har (s. 11) ei avgrensing av dette området, men på kart over godkjente undersøkelsesområder (s. 30) strekker dette seg langt videre innover fjellet. Nussir: Dette er et område der det tidligere ikke har vært drevet gruvedrift. Gruvefirmaet Nussir opplyser på sine egne internettsider at det er snakk om to felt, Nussir 1 og Nussir 2. Om man sammenligner karta i planprogrammet med dette, går det fram at planprogrammet bare utreder Nussir 1 (s. 11). Begrepet Nussir 2 er i det hele tatt ikke omtalt, men av kart (s.30) går det fram at godkjente undersøkelsesområder strekker seg langt videre, nesten over mot Vargsundet ved Porsa. I kapittel gjøres det klart at det vil bli gjort videre boreundersøkinger parallelt med gruvevirksomheten. Det vil si at det kan bli aktuelt med utvidelse til langt større område, med 89

92 større naturinngrep som følge, både i forbindelse med uttak og deponering. Dette er ikke drøfta under punkt Planens avgrensing. Forslagsstillers kommentar: Det vises til våre kommentarer tilknyttet uttalelse fra Rbd 22 Fiettar som omhandler samme momenter som dette. Dessuten er Nussir 2 ikke noe formelt begrep, men knyttes opp mot områder med undersøkelsesrett, og hvor evt. forekomster ikke er kartlagt. Deponeringsalternativ: Naturvernforbundet vil spesielt peke på at det har vært store skadevirkninger av lignende utslipp andre steder og at Havforskingsinstituttet nå advarer mot deponering av gruvemasse i fjorder. Det synes å være gjort lite for å vurdere andre alternativer enn de to nevnte. Under pkt nevner man til slutt kort tilbakefylling til Ulveryggenfeltet, når dette er uttømt. Dette er et interessant alternativ som burde vært utreda nærmere, bl.a. i forhold til mengde og tidsperspektiv. Det er vel her snakk om både oppfylling av tidligere dagbrudd og de planlagte underjordsgruvene. Vi har ikke nok teknisk informasjon til å si i hvilken grad det er mulig, men vi savner også ei vurdering av om det er mulig etter hvert å stenge av deler av underjordsgruva i Nussirfeltet og så fylle denne opp med deponeringsmasse. Det siste vi savner er ei vurdering om det er mulig å bruke noe av massen som råstoff til bygningsmateriale, og på det viset redusere behovet for deponering. Forslagsstillers kommentar: Alle de momenter som her påpekes skal utredes som en del av konsekvensutredningen. Dette gjelder også tilbakefylling i gruvene og hvorvidt avgangen kan benyttes til samfunnsnyttige formål. For øvrig er ikke Nussir ASA kjent med at det i Norge har vært dokumentert store skadevirkninger tilknyttet sjødeponier i Norge, og de vil gjerne ha mulighet til å få innsyn i den type dokumentasjon. Kartlegging av naturverdier: Det går klart fram av rapporten at det i dag er svært mangelfull kjennskap til naturverdiene i området, som det skrives på s. 15: ".. har man mangelfull kjennskap til det biologiske mangfoldet ved fjellene Nussir og Ulveryggen. Fiskebestanden i nærliggende ferskvann er heller ikke kartlagt." Dette viser at dette må vektlegges i det videre arbeidet med konsekvensvurdering. Forslagsstillers kommentar: Det er korrekt at det er mangelfull kjennskap til naturverdiene i området. Derfor legger forslag til planprogram opp til omfattende grunnlagsundersøkelser og utredninger for å få avklart disse forholdene. Biologisk mangfold er en egen, foreslått delutredning. Dette framkommer også av planprogrammet. Eiendomsinteresser og øvrige rettigheter: 90

93 Rettigheter til land og vann har vært juridisk og politisk omstridd i lengre tid, og er bare delvis avklart gjennom Finnmarksloven. Planforslaget tar ikke dette opp prinsipielt, om det i området kan foreligge rettigheter som forutsetter samtykke av alle rettighetshavere før store inngrep som gruvedrift kan settes i gang. Under kapittel 3.5. om eksisterende bruk er reindriftas bruk av området kort beskrevet, og der går klart fram at det aktuelle utvinningsområdet er sentralt for reindrifta i distriktet. Her er også et kort kapittel om "Øvrige samiske interesser". Her innrømmes det at man har "liten kjennskap til sjøsamiske interesser i området". Det går også fram at man ikke har gjort undersøkelser om omfanget av "gjenværende kommersielt fiske" i området. Kap behandler eiendomsforhold i området, der det blir slått fast at 90 % tilhører Finnmarkseiendommen og resten er privat. Øvrige rettighetshavere må også tas med her. En må også avklare spørsmålet om man kan gjøre slike store inngrep før eiendoms- og rettighetsforholda i området er tilstrekkelig klarlagt. Forslagsstillers kommentar: Den nye mineralloven er nå vedtatt, og den gir Nussir ASA utvinningsrett i det aktuelle området. Grunneier har ikke rettigheter i så måte. Det vises her til mineralloven. Nussir ASA er ikke kjent med uklarheter rundt eiendoms- og rettighetsforhold i Repparfjorden som under noen omstendighet kan så tvil om Nussir ASA sine rettigheter mht. utvinning. Det har heller aldri blitt nevnt i noen av de møter som har vært avholdt i prosessen. Helhetlig plan: Området mellom Repparfjorden og Vargsundet har vært og er utsatt for mange planer om naturinngrep (kraftverk, vindkraftverk og kraftledningen Balsfjord Hammerfest ). Dersom alle de aktuelle planene blir gjennomført, vil det trolig bety slutten for reinbeitedistrikt 22 Fiettar, mens distrikt 20 Kvaløya vil få store problemer med flyttinga. Både sett fra reindrifta og for naturverdiene i dette området er det derfor nødvendig med en helhetlig plan, som ser disse inngrepa i en sammenheng. Ut fra den store mengden forskjellige planlagte inngrep bør dette området bli et prøveprosjekt i samordna utredning og planlegging. Forslagsstillers kommentar: Vi er i god dialog med både Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og berørte reinbeitedistrikter mht. konsekvenser for reindrifta, og Norut Alta er engasjert til å utrede konsekvenser for reindrift. Videre er Nussir ASA innstilt på å kunne delta i en samordna utredning, noe som har vært drøftet både med Kvalsund kommune, reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og Sametinget. Vi har også vært i dialog med Fred. Olsen Renewables og Finnmark Kraft.. Men Nussir ASA kan ikke alene ta på seg en samlet utredning. En slik utredning bør initieres av kommunen evt. statlig/regional myndighet (Sametinget, Fylkesmannen, Finnmark fylkeskommune eller Reindriftsforvaltningen / Reindriftsadministrasjonen). Nussir ASA er beredt til å ta sin del av ansvaret. Stedsnavn: Kvalsund kommune er et gammelt samisk bosettingsområde, der flertallet var samisktalende til godt ut på 1900-tallet. I det aktuelle området er det overalt samiske stedsnavn, mens norske eller fornorska stedsnavn (som f.eks. Markopp - Márregohppi) bare finnes langs kysten og for 91

94 noen lokaliteter som er mye brukt av den norsktalende befolkninga eller i forbindelse med gruvedrift. Mange steder har derfor dobbeltnavn, mens andre bare har samiske navn. Planen inneholder en rekke stedsnavn i området, men navnebruken er prega av dårlig lokalkunnskap og språkkunnskap når det gjelder samiske stedsnavn. Som eksempel kan nevnes at en bekk er kalt Ásavággi (s. 12) (vággi betyr dal, ikke bekk), og at et sted er kalt Stallegro (skal trolig være Stállogárggu). De samiske stedsnavna er svært ofte skrevet feil og skrivemåten er inkonsekvent (jåkka - johka). Stedsnavnbruken er ikke problematisert i planen, og det er ikke nevnt at noen terrengformasjoner har dobbelt navn. Dette kan til sammen gjøre det vanskelig å orientere seg i planen i forhold til kart som har en annen navnebruk eller til navn som brukes lokalt. Forslagsstillers kommentar: Dette skal vi se på i den videre prosessen. Tidsperspektivet. I avisene har det vært spekulert i drift i en 100 års periode. I kap står det at ut fra dagens funn kan man regne med i alle fall 30 års drift. Det kan virke lenge, men om vi ser bakover ville gruvene allerede vært nedlagt i dag sjøl om drifta hadde vært videreført på 70- tallet etter dagens planer. De positive virkningene i en forholdsvis kort periode må derfor vurderes opp mot de langsiktige og uopprettelige skadevirkningene. Forslagsstillers kommentar: Den kartlagte forekomsten medfører ca. 30 års drift. Antydninger om 100 års drift baserer seg på antakelser utfra hva man kan forvente å finne av drivverdige forekomster i videre undersøkelser. I den videre prosessen skal negative konsekvenser vurderes opp mot positive, samfunnsmessige konsekvenser. Det er dette som til syvende og sist vil avgjøre om det blir gruvedrift eller ikke. For øvrig presiseres det at det i gruvedrifta er helt normalt å lete etter nye forekomster parallell med at drift pågår. Samenes Folkeforbund (SFF): SFF undrer på hvorfor de ikke er med som høringsinstans og ønsker å bli tatt med i den videre prosessen. Samenes Folkeforbund SFF er en samisk landsomfattende hovedorganisasjon og har tett innpå 800 medlemmer. I Kvalsund har SFF et lokallag, Vest Finnmark sjøsameforening SFF, dette lokallaget alene har 120 medlemmer. SFF regner seg derfor for å være en representativ representant for hele befolkningen som bor i området. SFF konstaterer at de i utgangspunktet er for gruvedrift, men ikke for en hver pris. Slik SFF ser det kan dette prosjektet komme til å rasere hele Repparfjord og Repparfjordelva. Dersom gruvedriften vil medføre ubotelige, ikke reversible skader på Repparfjorden og/eller Repparfjordelva vil SFF ikke støtte gruvedrift. Etter SFF sin vurdering er landdeponi eneste mulige alternativ som ikke medfører slike skader. Det påpekes til slutt at SFF støtter uttalelsene til fra Kvalsund kystfiskarlag og bygdelaget i Fægfjord og Markop. 92

95 Forslagsstillers kommentar: Forslagsstiller beklager at SFF ikke var tatt med som høringsinstans. Dette vil bli endret på i den videre prosessen. Videre vil både evt. sjødeponi og evt. landdeponi bli utredet som en del av konsekvensutredningen, noe alle sektormyndigheter uttrykker tilfredshet med. Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening (VJFF): VJFF har følgende kommentarer til planprogrammet : Det påpekes at området mellom Nussir og Ulveryggen benyttes mye både til turgåing og rypejakt. I følge lokal oppfatning er området derfor ikke av liten verdi som friluftsområde. 6.5: VJFF er spesielt opptatt av de erfaringer man har vedrørende forurensing fra avgangs/overskudd masser i landdeponi i andre områder av landet, f.eks. Trøndelag. Det er betenkelig at forurensing fra slike deponi har langtidseffekter som strekker seg over 100 år. Erfaring viser også at forurensingen er problematisk å handtere i ettertid og kan således betraktes som mer eller mindre irreversibel og at føre var prinsippet må brukes i vurderingen. VJFF frykter at utvaskede giftige metaller m.m. tilføres fjorden via naturlig avsig av ferskvann. Dette gjelder både åpne bekker og grunnvannkilder som munner ut i fjorden. Foreslått landdeponi i plan, med avrenning til indre del av fjorden, er ikke akseptabelt etter VJFF sin mening. VJFF har en klar formening om at et evt. landdeponi ikke må lokaliseres slik at avrenning fra deponiet tilføres Repparfjorden innenfor grensen for laksefjord. Vedrørende et evt. sjødeponi påpeker VJFF at fangsstatistikk gir en indikasjon om at tidligere sjødeponi fra Folldal verk sin drift hadde negative effekter på laksebestanden i Repparfjordvassdraget. Skjellprøver viser at oppholdstiden i sjø for Repparfjordlaksen varierer fra 1-5 år. Den forurensing som Folldal genererte var i fjordsystemet og skade på laksebestanden har etter all sannsynlighet oppstått på utvandrende smolt. Effekter av dødelighet på smolt vil således komme til syne 1-5 år senere gjennom redusert tilbakekomst av laks. I 1982, 4 år etter endt drift i Folldalverket, var laksebestanden redusert til et katastrofalt nivå og det ble fanget knapt 300 laks sammenlignet med nærmere 4000 rekordåret Forurensingen fra gruvedriften fra gruvedriften var størst de siste årene av driften da utslippsledningen ikke fungerte og store mengder avgangsmasser kom i de øvre vannlag. Torsken i fjorden var grå i gjellene og ikke spiselig. Med bakgrunn i dette mener VJFF at et sjødeponi innen angitte grenser for laksefjord ikke er akseptabelt og at det må arbeides for andre løsninger. Vedrørende kjemikalier bør evt. flokkuleringsmidler spesifiseres og utredes i forhold til effekt på vannlevende organismer og mulig akkumulering i næringskjeden. VJFF savner en vurdering av fiskeforsterkende tiltak som føre var tiltak ved oppstart av gruvedrift. Eksempler på tiltak kan være klekkeri/utsett eller annet. Oppfølgende forskning og 93

96 kontroller krever at man etablerer et miljø og klekkeri/teststasjon kan være et senter for et kompetansemiljø med rot i nærområdet og i samarbeide med sentrale tyngre miljø. VJFF savner også en vurdering av uttak av malm uten oppredning i nærområdet som en alternativ driftsstruktur. Ellers synes VJFF at planprogrammet er oversiktelig og gjennomtenkt og innehar de elementer/konsekvenser som er vesentlige for en evt. drift. Forslagsstillers kommentar: Konsekvensene av både land- og sjødeponering av avgangsmasser, samt utslipp fra oppredningsverket med mer vil utredes i konekvensutredningsarbeidet. Både konsekvenser for marin fisk og anadrom fisk er sentrale i denne sammenhengen. Uttak av malm uten oppredning i nærområdet er kommentert i tilknytning til innspillet fra Kvalsund kommune. For øvrig vil det legges opp til en aktiv dialog med VJFF i det videre arbeidet, også når det gjelder vurdering av fiskeforsterkende tiltak. På et såpass tidlig stadium i prosessen som dette mener Nussir ASA at det er litt for tidlig å komme inn på dette. Forum for natur og friluftsliv Finnmark (FNF): FNF er et samarbeidsnettverk for de fylkesvise natur- og friluftslivsorganisasjonene i Finnmark og har kontaktnett ut til ca 80 lag og foreninger i fylket. FNF er svært fornøyd med at lokale natur- og friluftsorganisasjoner er invitert tidlig inn i planprosessene ved både direkte kontakt, infomøte og ressursgruppemøter. Dette er en arbeidsmåte som sikrer god informasjon og dialog slik at det er mulig å komme tidlig inn med innspill som kan være nyttig for alle parter. Vi er positive til det forarbeidet som alt er gjort med innhenting av relevante faginstanser og andre aktører allerede i denne fasen for på den måte sikre gode prosesser. Forslaget til planprogram belyser viktige tema og har gode forslag til utredninger. Det vises allerede her til den store miljøutfordringen som knytter seg til deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien. Det er viktig at utfordringene knyttet til tap av biologisk mangfold, arealtap og konsekvenser for friluftsliv, reindrifta og andre næringer, (herunder også lokale ringvirkningene av friluftslivet/fritidsfiske), samt mulig effekter på lokalt høstet mat blir tilstrekkelig synliggjort. Videre at alternative løsninger og mulige avbøtende tiltak blir vurdert nøye. Utfordringer ved deponi: Vi ser at deponering av avgangsmasser er svært konfliktfylt i forhold til laks og annen villfisk, både ved risikoen for forurenset sigvann ut i Repparfjorden fra landdeponi og ved direkte deponering av avgangsmasser i sjøen. Det må her tillegges avgjørende vekt at Repparfjordelva og Repparfjorden er nasjonalt vernet som laksevassdrag og laksefjord. Kartlegging av sårbarhet for villaks er et viktig moment i planforslaget. Alternativer i forhold deponering i fjorden må utarbeides nærmere. Mulighetene for dypvannsdeponi med ulike plasseringer og konsekvenser må grundig utredes. Spredning og arealeffekter av avgang i sjø må beregnes og visualiseres. 94

97 Effekter av giftige kjemikalier: Kjemikalier som tenkes brukt i utvinningsprosessene og som kan følge avgangsmassene, må utredes både i forhold til giftighet med hensyn på det biologiske mangfold, og i forhold til fisk og villaks spesielt. I tillegg må mulige langtidseffekter knyttet til høstbare arter og mulig akkumulering av gift i næringskjeden nøye utredes. Her vil også effekter på og av kongekrabben kunne være en framtidig utfordring i det den siler bunnsedimentene ved sitt næringssøk og virvler opp de øverste sedimentlagene. Avbøtende tiltak: Foruten fokus på alternative metoder for drift og deponiløsninger, vil det være aktuelt å se på avbøtende tiltak som kan sikre lokale villaksstammer innenfor influensområdet ved f. eks genbank og klekkeri. Avbøtende tiltak i forhold til friluftsliv vil også kunne være aktuelt der tilgjengelighet reduseres og kan erstattes ved alternativ tilrettelegging. Oppsummering: Vi forventer at utfordringene knyttet til natur- og friluftsliv og villaksen spesielt, utredes grundig. Vi tror det framlagte planprogrammet med de nevnte kommentarer over, vil kunne danne et godt grunnlag for vurderinger videre. Forslagsstillers kommentar: De momenter FNF er inne på i sitt innspill, ligger inne i planprogrammet mht. hva som skal konsekvensutredes. Kongekrabben er en uønsket art i Repparfjorden, dvs. at det er vedtak på at kongekrabben ikke skal være så langt vest i Finnmark. Dette ble også spesifisert av Havforskingsinstituttet i møte med dem den Derfor blir det ingen spesiell fokus på kongekrabben i konsekvensutredningen. Til slutt påpekes det at avbøtende tiltak må vurderes i alle delutredninger. NJFF Finnmark: Noregs jeger- og fiskerforbund i Finnmark, NJFF Finnmark, har merket seg at deres lokale forening, Kvalsund JFF, er invitert inn i planprosessene og har fått anledning til å komme med innspill i tidlig i arbeidet. NJFF Finnmark setter pris på det, og tror det er bra for å kvalitetssikre utredningene at det her søkes samarbeid med de lokale friluftsinteressene i området, herunder også Vest-Finnmark JFF som en viktig lokal aktør. I den videre behandling ønsker også NJFF Finnmark som fylkeslag å bidra med sine kommentarer og ønsker å få tilsendt videre høringer knyttet til denne saken. NJFF Finnmark ser at mulig forurensing fra den planlagte gruvedriften kan bli en stor trussel for villaksen i den nasjonale laksefjorden Repparfjord. Kartlegging av sårbarhet for villaks er et viktig moment i planforslaget. Det er sentralt at planprogrammets forslag om utredninger knyttet til dette følges nøye opp. Videre hvordan tiltaket vil innvirke på annet fiske i fjord og vann, samt allmenn jakt- og fiske i området som blir påvirket av gruvedriften. I tillegg ønsker de belyst mulige effekter på fisk som mat i forhold til mulige giftvirkninger oppover i næringskjeden. 95

98 I forhold til deponi mener NJFF Finnmark at landdeponi ikke må lokaliseres slik at avrenning kan forekomme innenfor grensene for nasjonal laksefjord, og et sjødeponi innenfor de samme grenser er fullstendig uakseptabelt. Videre ønsker NJFF Finnmark at alternative løsninger og mulige avbøtende tiltak blir vurdert nøye. Tiltak for bevaring av villaksen må fokuseres. Under forutsetning av at disse kommentarene vektlegges i planprogrammet, gir det framlagte forslaget et godt utredningsgrunnlag. Forslagsstillers kommentar: De momenter NJFF Finnmark er inne på i sitt innspill, ligger inne i planprogrammet mht. hva som skal konsekvensutredes. Det påpekes videre at avbøtende tiltak må vurderes i alle delutredninger. 9.3 Hjemmelshavere og privatpersoner Lars Haugen m/familie: Viser innledningsvis til at Nussirs planer skjer veldig nært familiens hytte, og de er en av naboene som blir mest berørt av tiltaket. Haugen eier hytta ved Gorahatjavri (Gnr. 7/1/7), og hytta har vært i familiens eie siden Hytta ligger helt avskjermet fra naboer og støy, og Haugen påpeker at man kan gå naken uten å sjenere andre. Hytta ligger idyllisk til med et godt ørretvann, og på fjellet ovenfor hytta er det flere gode fiskevann. Det er godt rypeterreng i området. Videre er det mulighet for å fiske kokfisk i Repparfjorden. Påhugg: Haugen viser til alternativene som er lansert mht. påhugg, og påpeker at alternativ 2 vil være helt ødeleggende for hytta. Alternativ 1 anses som langt mindre belastende for hytta, og Haugen viser til møte med Øystein Rushfeldt hvor det er sagt at Nussir ASA vil gå for alternativ 1. Forslagsstillers kommentar: Det er korrekt at Øystein Rushfeldt har sagt at Nussir ASA vil gå for alternativ 1. Samtidig er dette en omfattende prosess med mange berørte parter, noe som medfølger at planprogrammet må kunne åpne for alternativer. Det vil legges opp til en god dialog med alle berørte parter for å finne best egnet sted for lokalisering av påhugg, men per i dag ser fortsatt alternativ 1 ut som det beste alternativet. Fare for drenering og tømming av Gorahatjavri: Malmåren går rett forbi sørsiden av vannet. Vider er malmårens utstrening ikke kjent, og kan gå under vannet. Avhengig av hvor påhugget settes inn og hvor tunnelene drives, er det en fare for at man ved sprenginger eller boringer i vannførende forkastninger kan forårsake en delvis eller hel drenering av vannet. Malmen er orientert i grunnen i et skråttliggende lag, ca. 200 m tykt, som går helt opp i overflaten. Utfra planprogrammet har Haugen oppfattet at det drives malm fra bunnen og oppover mot overflaten. Denne drivemetoden øker sjansene for at vannet dreneres dersom man utvider malmutvinningen i nærheten eller under vannet. Den 96

99 mest kjente tømming av vann i nyere tid, er tømming av Lutvannet ved tunneldriving i forbindelse med bygging av Romeriksporten utenfor Oslo. Midt i vannet kommer det opp underjordiske kilder. Dette er erfart ved at man svømmer over vannet, er det veldig kaldt ut på midten. Om vinteren er det luftbobler midt på isen, noe som indikerer oppkomme. Dette kan tyde på at det er en del forkastninger i terrenget som vannet følger. Fare for bortfall av drikkevannskilde: Det er en unik vannkilde med klart kildevann ved siden av hytta. Ved driving av tunneler i nærheten kan underjordiske kilder forandre lø og oppkommet i bekken kan forsvinne. Fare for forurensing av Gorahatjavri og drikkevannskilde: Tunneldrift gjør ofte bruk av vann og forurensende injiseringsstoffer. Utslipp av disse i vannførende forkastninger kan forurense vann så vel som drikkevannskilde. Tiltak for å motvirke ovennevnte punkter: Det bør foretas undersøkelser av fagfolk som for eksempel hydrogeologer for å få avgrenset en sikkerhetssone rundt vannet. Dette ved å undersøke forkastninger. Det henvises til forurensings- og drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften angir klart grenseverdier for metaller og stoffer i drikkevann og allerede nå bør det innsamles råvannsdata fra bekkekilde og Gorahatjavri. Sistnevnte fordi vannet brukes som drikkevannskilde til hytter nedenfor vannet, enten i form av overflatevann eller brønner. Brønner kan forurense ved at de har sitt influensområde av vann fra Gorahatjavri eller andre kilder som kan bli forurenset av gruvevirksomhet. Det vises til drikkevannsforskriftens 4, om forbud mot forurensing av vannforsyningssystem: Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. Forslagsstillers kommentar: Også Kvalsund kommune har vært inne på flere av de problemstillingene som her tas opp, og det er relevante problemstillinger. For øvrig er dette viktige momenter i selve driftkonsesjonssøknaden, hvor forsvarlig drift og nødvendig sikkerhet skal dokumenteres. Vi mener denne type dokumentasjon og utredninger hører hjemme i forprosjektet og driftskonsesjonssøknaden. Samtidig er dette momenter som trekkes inn i ROS-analysen, og kap. 6.4 i planprogrammet er derfor justert. ROS-analysen skal bl.a. fokusere på hvorvidt underjordsgruvene kan senke vannstand i vann og vassdrag i områdene rundt gruvene, deriblant Gorahatjavri, samt hvorvidt drikkevannskilder tilknyttet hyttene innenfor planområdet kan bli påvirket av planlagt gruvedrift. Når dette er nevnt, har ikke Nussir ASA planer om å drive gruver under Gorahatjavri i overskuelig framtid. Landdeponi og forurensing: Det foreslåtte landdeponiet virker svært uheldig plassert mht. forurensing av vann og drikkevannskilder. Langvannet, som for øvrig et godt fiskevann, ligger høyere oppe i terrenget 97

100 enn demningsvannet som ligger på nordsiden av dette. Av den grunn er det mulig gjennom bekker og underjordiske forkastninger at forurensinger når vann og drikkevannskilder. Uttalelsen går her primært ut på at også landdeponiet ses på som en mulig forurensingskilde til drikkevannet, og han spør bl.a. om det legges tett duk i bunnen av et evt. landdeponi. Han bemerker også at selv om man asfalterer hele grunnen, vil det ikke endre risikoen for forurensing av området. Dette fordi muligheten for lekkasjer er betydelig innenfor et så stort område. Ellers bemerkes det at fyllingen tilknyttet et landdeponi vil være å karakterisere som en demning med risiko for brudd, og at det ved brudd vil være fare for liv. Haugen m/ familie foreslår at det ikke anlegges et landdeponi i området og heller satses på alternativet som er sjødeponi. Forslagsstillers kommentar: Det poengteres at det stilles strenge krav mht. prosjektering av bygging av et landdeponi, og at sikkerheten vil bli ivaretatt i. Dette blir sentralt i de tekniske utredningene i en senere fase. For øvrig vises det til kap og 6.5 i planprogrammet. Sjødeponi og forslag til løsning: Det er knyttet mange miljøutfordringer til sjødeponi, både med hensyn til laksen i Repparfjordelva og fisket i fjorden. For øvrig viser Haugen til planprogrammets kap forhold som ikke behøves utredet nærmere, og da nærmere bestemt underkapittel alternative lokaliseringer i sjø mht. deponering. Haugen mener dette spørsmålet om deponering er bortforklart på en lettvint måte. Haugen går ikke inn på økonomien tilknyttet kap , men mener at denne metoden vil medføre mindre miljøbelastninger enn løsningen med å føre avfallet på de samme plasser som Folldal verk i sin tid førte slammet. Haugen forutsettes da at det brukes nedføringsrør, og viser til et eksempel ved Oslo Havn. Ut i fra kostnadene for landdeponi mener Haugen at sjødeponi bør vurderes. Han mener at det for denne summen kan gjøres mye dersom man tar påhugg i Neverfjorden og deponerer massene med rør fra lekter ut på dypet der. Forslagsstillers kommentar: Gjennom Kap i planprogrammet har vi uttrykt vår skepsis til å føre avgangen ut på store havdyp gjennom utslipp fra overflaten med lekte, og slått fast at dette ikke blir utredet videre i konsekvensutredningen. Dette mener vi fortsatt er en uheldig metode, noe Havforskingsinstituttet samtykker til i sin høringsuttalelse. Haugen beskriver en annen metode gjennom å føre massene med rør fra lekter ut på dypet med utgangspunkt fra et påhugg i Neverfjorden. Et påhugg fra Neverfjorden vurderes ikke som aktuelt av flere årsaker. Forekomsten er ikke kjent i området, og eksisterende infrastruktur tilknyttet gamle Folldal verk og Ulveryggen vil ikke kunne benyttes. Forslaget vil medføre at utvinning fra Ulveryggen ikke lengre blir aktuelt, og da forsvinner også muligheten mht. tilbakeføring av avgang til disse gruvene. 98

101 Videre legger både grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredning opp til å vurdere et større område enn det som Folldal verk i sin tid benyttet. Det vurderes også hvor vidt det er teknisk forsvarlig å pumpe avgangen lengre ut i Repparfjorden enn det som tidligere har vært antydet. Støv: Ved påhugg i Dypelva anser Haugen muligheter for støvplager som liten i den perioden påhugget pågår. Men trusselen vurderes som større ved et evt. landdeponi, som ikke er aktuelt ut i fra tidligere beskrivelse. Kulturminner i området: Det vises til kulturminnefaglig rapport om mulige samiske funn av ildsteder rundt vannet. Det er en hustuft som feltundersøkelsen muligens har oversett. Denne tuften var på plass allerede før hytta ble bygd i Haugen lurer på om tuften kan være en sjøsamisk sommerfjøs. Forslagsstillers kommentar: Haugens innspill mht. kulturminner blir videreformidlet til Sametinget og Finnmark fylkeskommune gjennom kopi av stadfestet planprogram og senere dialog når de skal gjøre sine befaringer. Det er disse som skal gjøre videre undersøkelser i området. Det vises her til kap i planprogrammet. For øvrig framkommer det av planprogrammet at også støv skal utredes i selve konsekvensutredningen. Oluf Holmgren: Holmgren har bakgrunn som bl.a. kommuneingeniør/teknisk sjef i Kvalsund kommune. Rein i området: Før krigen og mange år etter evakueringa kan Holmgren ikke erindre at det var beitende rein i nærheten av bebyggelsen, men under arbeide med brenntorvproduksjon ca. 2,5 km ovenfor bebyggelsen kunne de av og til iaktta beitende rein. Holmgren antar at dette skyldes at reintallet da var passende og at et meget omfattende småskalajordbruk beslagla beitekapasiteten nærmere bebyggelsen. Også omtrent hele Kvalsunddalen var beiteområde for bufe, i tillegg til at store arealer ble nyttet som markeslått for produksjon av vinterfôr. For mange år siden gjorde Holmgren en beregning av denne økte beitekapasiteten for reindriften gjennom å innhente informasjon fra Finnmark Landbruksselskap, og kom da fram til ca dekar. Siden da er småskalajordbruket omentrent utradert, og økt beitekapasitet for reindriften kan trykt økes til dekar. Og dette er produktive arealer, ikke fjell og ur. Holmgren påpeker de seneste årenes økte reintall og utvidete beiteareal i nærheten av bebyggelse på bekostning av småskala jordbruk. Han mener reindriften ikke skal ha krav på erstatning for arealbruk til andre forhold med bakgrunn i at reindriften har tilegnet seg for store arealer og at dette har gått for langt. Høyspentlinjer og reinbeiting: Også her er Holmgrens erfaring at reinen fort blir fortrolig med å beite langs linjetraseene når anleggsperioden er over. Særlig i skogsterreng blir beitekapasitet/-kvalitet faktisk økt fordi større trær fjernes og nye busker og kratt og andre vekster gir økt beitekapasitet/kvalitet. Når 99

102 reinen tom. forserer trapper til fristende planter på boligterassene, er det ikke mye av menneskelig aktivitet som forstyrrer dens matvett hvis det ikke er mer fristende beite i nærheten. Lokalisering av avgangsdeponi: Videre mener Holmgren at utslipp av produksjonsslam i sjøen må unngås for enhver pris. Dette med bakgrunn i at han og andre med han mener at Repparfjorden ble nesten totalt ødelagt som fiskeplass for blant annet torsk, sei og sild på grunn av slamutslippene ved forrige driftsperiode. Hvis det ikke er mulig å finne eksisterende arealer for landdeponi, ser Holmgren for seg at Repparfjordelva blir ledet langs nordsiden av fjorden, enten ved graving eller ved hjelp av molo/spuntvegg, som forbindes med en avgreining mot sydsiden så langt ut at nødvendig deponiareal innvinnes. De mindre elver/bekker som kommer innenfor, må vel da ledes gjennom arealet, enkeltvis eler samlet. Til slutt påpeker Holmgren ønske om at all administrasjon knyttet til gruvedriften legges til Kvalsund kommune og ikke vekstkommunene Alta og Hammerfest. Forslagsstillers kommentar: Mht. reindrift blir konsekvensene utredet som en egen delutredning. Videre blir, som tidligere nevnt, både land- og sjødeponi utredet i den videre konsekvensutredningen. Samtidig påpekes det at Repparfjordelva er nasjonalt laksevassdrag, og at det synes helt usannsynlig at elvefaret legges om for å gi plass til deponi. Jonny Olsen: Forslag til planprogram virker godt gjennomarbeidet og bør være et godt grunnlag å bygge videre på i de kommende planprosesser. Det er meget positivt at utbygger ønsker å involvere berørte parter slik at alle forhold rundt en evt. gruvedrift kan ivaretas på beste måte for alle parter Nasjonal Laksefjord og laksevassdrag I følge opplysninger fra Nussir ASA ble det tatt ut ca. 3 mill. tonn med kobbermalm i perioden Det er nå planlagt å ta ut 25 mill. kobbermalm som et minimum, og mengden miljøfarlig gruveavfall vil også øke betraktelig etter hvert som nye ukjente kobberforekomster kan bli kartlagt. Olsen var selv aktiv fjordfisker i Repparfjorden med sin far i perioden 1974 til Olsen har hatt majoriteten av sine ferier ved Goradak hvert år, og har i den perioden benyttet fjorden aktivt, og har hatt gleden av å høste av fjorden og registrere utviklingen under og etter Folldaltiden. Før Folldaltiden : - Gytetorsken kom helt inn i fjorden (forbi Øyenkaia) medio februar for å gyte, og torsken var inne i fjorden et par måneder før den forsvant ut i havet igjen. - Det var betydelige mengder flyndre og steinbit fra Goradak-nesset og innover i fjorden. 100

103 Under Folldaltiden : - Olsen fisket laks i sjøen fra 1974 og til begynnelsen av 1980-tallet. Mengden fanget laks var hele tiden dalende og til slutt var de uker hvor de ikke fikk laks. - Tidligere var det godt med flyndreplasser inne i fjorden, men under Folldaltiden forsvant flyndra lengre og lengre ut i fjorden. - Steinbiten forsvant også gradvis. Etter Folldaltiden : - Det var betydelige mengder med steinkobber å se i jan/feb måned inne på isen innerst i Repparfjorden. - Mengden av fisk på vandring etter åte kommer inn på sommeren og forsvinner ut igjen urovekkende raskt. - Torsken gyter og snur igjen omgående før den ankommer Fægfjordholmen. - Steinbiten er helt borte. - Det er kun sporadiske forekomster med steinkobbe å se inn i fjorden. Det er vanskelig å tro at det er naturlige variasjoner som har forårsaket dette. Registreringene er sammenfallende med de konsekvenser som utslippene fra Folldal Verk hadde på den tiden. Nå legges det opp til et kontinuerlig utslipp 3-4 ganger større enn det som ble sluppet ut på 1970-tallet, samt et totalvolum som er 8 ganger større. Det er også stor risiko for at produksjonen vil intensiveres og at den kontinuerlige mengden miljøfarlig gruveavfall vil øke betraktelig. Å deponere miljøfarlig gruveavfall i Repparfjorden vil medføre tildekking av bunnen, bunnvegetasjon kveles ytterligere, bortfall av åte, fisk, fugler, hval og sel og andre dyr vil forverres betraktelig. Konsekvenser for fastboende og fritidseiendommer vil være negative. 5.6 Deponering: Planprogrammet beskriver kun to alternativer til deponering, fangdam på land eller utslipp i sjøen. Forslag til deponering på land er ikke godt nok gjennomarbeidet det er foreslått deponi med fyllingsdam opp mot 60 m. Deponiet vil bli skjemmende og virker urimelig dyrt. Det bør vurderes flere alternativer til deponering/rensing. Forslag kan være: - Benytte eksisterende gruveganger i kombinasjon med andre deponier. - Gjenfylling i gruveganger etter uttak i kombinasjon med andre deponier. - Se på mulighet for å rense, splitte evt. nøytralisere gruveavfallet. 101

104 - For mellomdeponi og senere permanent deponi er det områder over Folldal og inne på fjellet som sannsynligvis vil egne seg bedre kostnadsmessig og være mindre skjemmende. Forslagsstillers kommentar: Vår klare intensjon er at konsekvensutredningen og etterfølgende reguleringsplanprosess skal gi et klart svar på disse spørsmålene. For øvrig påpekes det at gjenfylling/bruk av eksisterende gruveganger til deponering blir vurdert i den videre konsekvensutredningen. Felles brev fra 6 berørte naboer: Brevet er undertegnet av Gunnar M. Normann, Jan Planting, Bjørnar Nilsen, Ole Henrik Dalvik, Rigmor Brataas og Kai Rune Isaksen. Hvilke konsekvenser vil en evt. oppstart av gruvedrift få for boliger, fritidshus og hytter innenfor planområdet i forhold til - Støy - Støv - Forringelse av verdi på eiendom/bolig - Forringelse av brukskvalitet på eiendommene? Samtlige berørte parter er flittige brukere av disse eiendommene. Hvordan vil disse planene påvirke våre fritidsopplevelser i området? Vil vår livskvalitet forringes? Området som er merket på oversiktskart7forvarsling benyttes som friluftsområde til jakt og fiske, både sommer og vinter. Vil vi fortsatt kunne benytte dette området ved en evt. oppstart? Forslagsstillers kommentar: Vår klare intensjon er at konsekvensutredningen og etterfølgende reguleringsplanprosess skal gi et klart svar på disse spørsmålene. Når det er sagt er det Nussir ASA sin klare intensjon at evt. gruvedrift i området totalt sett skal ses på som en berikelse og ikke som en belastning for lokalbefolkningen. Samtidig har Nussir ASA hele tiden vært ærlige på at en gruvedrift vil ha konsekvenser. Det er disse konsekvensene som nå skal utredes. Jørgen Kleivan med underskriftskampanje: Jørgen Kleivan har i forbindelse med sitt innspill tatt initiativ til en underskriftskampanje mot dumping av gruveslagg i Repparfjorden. Kleiven påpeker i brevet at gruveslagget består av knust stein, vann og miljøfarlige kjemikalier som ved utslipp til sjøen vil forstyrre og over tid gradvis ødelegge økobalansen. 102

105 Underskriftskampanjen er knyttet opp mot følgende ordlyd: Vi er ikke i mot gruvedrift, men valg av alternativ skal gjenspeile en best mulig løsning også for fastboende, eiere av fritidseiendommer og tilreisende. Alle skal kunne benytte de muligheter som i dag eksisterer i nærmiljøet, hånd i hånd med den framtidige gruvedriften. Kleivan understreker at listene ble gjort tilgjengelige for publikum lørdag 8. mai og søndag 9. mai, og at de uten noen form for annonsering eller markedsføring ga 221 underskrifter. Kleiven tror antall underskrifter hadde vært større dersom listene hadde vært tilgjengelig mer enn to dager en konfirmasjonshelg. Kleiven presiserer at de ikke er imot gruvedriften og ønsker disse arbeidsplassene velkommen. De ser også positivt på at dette vil gi ringvirkninger for Kvalsund kommune og regionen for øvrig. Men slik de ser det vil deponering i Repparfjorden komme til å virke negativt på hele økosystemet i og rundt fjorden. De kan ikke være med på å gjøre ubotelig skade på området, en skade det ikke vil være mulig å reversere. Derfor ser de det slik at et landdeponi er den eneste og beste løsningen. De ber om at det ses videre på alternative løsninger på land det kan finnes flere løsninger eller en kombinasjon av disse. Forslagsstillers kommentar: Vi ser positivt på et stort lokalt engasjement, og det beste med underskriftskampanjen er at lokalbefolkningen engasjeres på et så vidt tidlig stadium i prosessen. Innspillene er velfunderte og metoden er konstruktiv. I neste omgang håper vi at engasjementet vil føre til at flere engasjerer seg i ressursgruppa, i det politiske arbeidet, på folkemøter og i den allmenne debatten. Nussir har et stort ansvar i å lytte og i å bringe fram så mye balanserte fakta som mulig til lokalbefolkningen og lokale politikere. Som tidligere nevnt, blir både evt. sjødeponi og evt. landdeponi utredet som en del av konsekvensutredningen, noe alle sektormyndigheter uttrykker tilfredshet med. Samtidig påpekes det igjen at det nå både er andre miljøkrav og en annen teknologi som legges til grunn for et evt. sjødeponi enn det var i forbindelse med sjødeponeringen på 1970-tallet. Nussir ASA er ikke kjent med at det benyttes miljøfarlige kjemikalier i flotasjonsprosessen, men påpeker samtidig at det legges opp til både fysiske/kjemiske undersøkelser samt en egen delutredning tilknyttet kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen. Konsekvensutredningen vil gi svar på hvilket alternativ som totalt sett vil være å anbefale; sjøeller landdeponi evt. en kombinasjon av disse. 103

106 10 Referanser Skriftlige kilder: Hammerfest kommune 2009: Fiskeri- og kystdepartementet 2008: Akvaplan niva 2008: VJFF 2010: NIKU 2009: Forslag til planbeskrivelse tilknyttet rullering av kommuneplanens arealdel 2009 (høringsutkast). NOU 2008: 5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark Resipientundersøkelse/grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden 2008 Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening, Revidert driftsplan for Repparfjordelva Kulturminnefaglig rapport Kobberutvinning i Riehpovuotna/Repparfjord, Kvalsund kommune fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning Internettadresser: SSB 2009: SNL 2010: Kvalsund kommune 2008: Askeladden kulturminnedatabase 2010: Metrologisk institutt 2010: Reindriftsforvaltningen 2010: Tabell over de ti kommunene med størst og minst folkevekst i Absolutte tall og promille. Store norske leksikon om repparfjorden og Folldal Verk Om Kvalsund kommune Kulturminnedatabase, sjekket dato Værdata fra Kvalsund, Reindriftskart, 104

107 Vedlegg 1 Eiendommer som inngår i planområdet Eiendom (gnr/bnr/fnr) Eiendommens totale areal (nærmeste dekar) Areal som inngår i planen (nærmeste dekar) Eier/fester 7/1 ca ca Finnmarkseiendommen 7/1/3? hele Privat 7/1/7? hele Privat 7/1/9 18 hele Kvalsund Auto AS 7/1/11? hele Privat 7/1/15? hele Halsvik Aggregates AS 7/1/16? hele Privat 7/2 18 hele Repparfjord Eiendom AS 7/2/1? hele Privat 7/2/2? hele Privat 7/3 83 hele Privat 7/3/1? hele Privat 7/4 283 hele Privat 7/ hele Privat 7/22? hele Privat 7/26 69 hele Kvalsund Næringspark AS 7/ hele Privat 7/36 87 hele Privat 7/39 79 hele Privat 7/40 57 hele Privat 7/44 99 hele Privat 7/45 25 hele Privat 7/49 5 hele Privat 7/56 18 hele Privat 7/59 64 hele Privat 7/71 1 hele Privat 7/76 11 hele Privat 7/84 3 hele Privat 7/89 1 hele Privat 7/91? hele Privat 7/92? hele Privat 7/100 2 hele Privat 7/106? hele Privat 7/113 1 hele Privat 7/117 2 hele Privat 7/123 1 hele Privat 7/126 1 hele Privat 7/128 1 hele Privat 7/129 1 hele Privat 7/ hele Privat 8/1 ca ca 280 Finnmarkseiendommen 8/1/8 4 hele Privat 8/1/23? hele Privat 105

108 Vedlegg 2 106