Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet
|
|
- Lilly Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Bedre individuell oppfølging er en forutsetning for å gjøre det enda bedre (student 2. studieår) Lars Skjold Wilhelmsen Prosjekt Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding Sluttrapport Mai 2010 Designed by TEG
2 Innhold: Side 1. Sammendrag 2 2. Innledning 3 3. Prosjektets andre del 3 4. Prosjektets tredje del 4 5. Prosjektets fjerde del Arbeidsgruppelederne 5.2 Studentene 5.3 Svarprosenter 6. Tilbakemeldinger fra arbeidsgruppelederne Gruppelederne 1.studieår 6.2 Gruppelederne 2.studieår 7. Data fra spørreundersøkelsen Forhåndsinformasjon om og utbytte av samtaletimen 7.2 Samtaletimens påvirkning av læringsmiljøet 7.3 Vurdering av egne ferdigheter etter samtaletimen 7.4 Gruppelederrollen 8. Noen kjønnsmessige forskjeller? Kan studentene tenke seg flere samtaletimer? Hva var årsaken til at studenter ikke tok i mot tilbudet om samtaletime? Kostnad 11 Vedlegg: 1. Kan du begrunne svaret ditt i forrige spørsmål (om du kunne tenke deg 12 flere slike samtaletimer)? 1.studieår 2. Kan du begrunne svaret ditt i forrige spørsmål (om du kunne tenke deg 22 flere slike samtaletimer)? 2.studieår 3. Hvorfor tok du ikke imot tilbudet? 1.studieår Hvorfor tok du ikke imot tilbudet? 2.studieår 33 1
3 1. Sammendrag Et stort antall studenter vurderer at samtaletimen (30 minutter) har medført forbedringer av deres egne ferdigheter i bruk av juridisk metode, egen skriving og bruk av språket i skrivingen, tidsbruk i selvstudiesituasjonen og medstudenters kommentering av deres oppgavebesvarelser. Prosentandelen av de som mener at de er blitt bedre på de nevnte forhold, er størst på 1.studieår, men også betydelig på 2.studieår. På noen forhold er det en større andel kvinnelige studenter enn mannlige studenter som mener de er blitt bedre Samtaletimen rapporteres å ha påvirket læringsmiljøet i arbeidsgruppa, og bidratt til økt aktivitet i samlingene. Majoriteten av studentene, både på 1. og 2.studieår, er fornøyd med gruppeledernes opplegg av gruppesamlingene og de kommentarene de får fra gruppeleder på sine oppgavebesvarelser. Av 722 studenter benyttet 637 studenter tilbudet om individuell samtale med arbeidsgruppelederen. Av de 637 studenter som besvarte spørreundersøkelsen er det 76% av 1.års studentene og 63% av 2.års studentene, som kan tenke seg flere slike samtaletimer (jf vedlegg 1 og 2). Selv om tidsrammen for samtalen bare er på 30 minutter, viser den å ha effekt både på læringsmiljøet og studentenes egne ferdigheter. Både det sosiale og det individuelle aspektet bør være rammen for samtalen, dog med en vurdering om det på 1. og 2.studieår skal brukes ulik tidsdel på de to aspektene. På 1.studieår bør gjennomføringen av samtaletimen flyttes mot slutten av JUS111 Forvaltningsrett I slik at studentene har fått skrevet flere oppgavebesvarelser før den individuelle samtalen gjennomføres. 2
4 2. Innledning Målgruppe for prosjektet var alle studenter på 1. og 2. studieår i 2009/2010, med henholdsvis 340 og 382 studenter. Til sammen 722 studenter. Prosjektet var delt i fire deler: Første del: en kartlegging av studiemiljø gjennom spørreskjema til studenter på 1. og 2.studieår. (Kartleggingen ble utvidet til å oppfatte også 3. og 4.studieår). Kartleggingen ble gjennomført i vårsemesteret 2009 og resultatet publisert i oktober Rammen for prosjektet er gitt i kartleggingsrapporten. Andre del: en opplæring som omfattet arbeidsgruppelederne og studieveilederne med utgangspunkt i studiemiljøundersøkelsen. Diskusjon av tema av betydning for gjennomføring av del tre i prosjektet. Tredje del: en gjennomføring av samtaletimen mellom arbeidsgruppeleder og den enkelte student i gruppa, og med studieveilederne som støttespillere for den enkelte gruppeleder i form av 2.linje tjeneste. Fjerde del: en evaluering av opplegget gjennom rapporter fra gruppelederne og spørreundersøkelse på nettet til studentene. Denne rapporten omhandler tredje til fjerde del av prosjektet. Første delen var ferdigstilt i en egen rapport Kartlegging av studiemiljøet våren 2009, datert 7.oktober (Se under overskriften Evalueringsrapporter) 3. Prosjektets andre del: Det ble holdt separate samlinger for gruppelederne på 1. og 2.studieår. Dette fordi rollen som gruppeleder er noe forskjellig på de to studieårene. Mens man på 2.studieår kan legge større vekt på det faglige, må gruppelederne på 1.studieår også være bevisst den rollen de har for å legge lista for studentenes studieatferd. Rammen for samlingene var på 2 timer, med gjennomgang av data fra kartleggingen av studiemiljøet med vekt på det som var spesielt for det aktuelle studieåret. Hensikten var å gi gruppelederne et studiemiljømessige bakteppe som klangbunn for samtalen med utgangspunkt i den enkelte students skriftlige besvarelser på gruppeoppgaver. Dette ble fulgt opp av diskusjon om rammen for samtalen de skulle ha med den enkelte student i arbeidsgruppa, tidsintervallet for gjennomføringen, informasjon som skulle sendes studentene, og praktiske detaljer angående møterom for samtalene. Videre ble begrensningen i gruppeleders rolle ut over de faglige forhold, nøye drøftet og i lys av studieveileders rolle når samtalene med studentene eventuelt kom inn på typer av personlige og/eller sosiale forhold. Det ble også enighet om at studenter som ikke kom til den timen de selv hadde skrevet seg opp på, ikke skulle få et nytt tilbud. Gruppelederne på 2.studieår hadde sin gjennomgang 30.september, og med enighet om å gjennomføre samtalene primo november for til sammen 30 arbeidsgrupper. Tilsvarende samling for gruppelederne på 1.studieår var 11.november med enighet om gjennomføring av samtalene i ukene for 33 arbeidsgrupper. I noen få tilfeller måtte gruppelederne flytte enkelte samtaletimer til januar 2010 pga sykdom. Hver av studieveielederne fikk ansvar for oppfølgingen av fire til fem gruppeledere, og gruppelederne hadde liste som viste hvem som var deres kontaktperson. I gjennomgangen med studieveilederne ble også rollefordelingen mellom dem og gruppelederne diskutert og ikke minst i forhold til støtteapparatet gjennom Studentsamskipnadens psykiske helsetjeneste. 3
5 I diskusjonen med gruppelederne, bl.a. på grunnlag av studiemiljøundersøkelsen, ble man enig om en del knagger som i tillegg til de rent faglige momentene, kunne være tema i samtalen: - Hva med gruppeklimaet? - Hva med din rolle i denne sammenheng (studentens rolle) - Hvordan føler du det faglige fungerer - i gruppa? - i din skriving? - i din kommentering og i mottatte kommentarer fra medstudenter? - Hva mener du jeg bør vektlegge bedre faglig når vi har gruppesamlingen? - Hvordan vurderer du kvaliteten av de skriftlige tilbakemeldingene du får fra meg? Spørsmålet om gruppelederne skulle spørre om trivsel i studiesammenhengen, ble av flere gruppeledere avvist fordi man var redd dette vil åpne mer for personlige/sosiale problemstillinger, mens andre mente det ville være naturlig å spørre om det. Konklusjonen ble at den enkelte gruppeleder selv, ut fra sitt kjennskap til studentene i gruppa, fikk vurdere om spørsmål angående trivsel skulle stilles. Det var også enighet om at hvis gruppelederen følte at en student burde snakke med studieveileder, skulle gruppeleder ha studentens samtykke for å formidle studentens ønske om en slik kontakt. Hvis studenten avviste et slikt forslag skulle studenten gjøres oppmerksom på hvordan man ellers kunne få samtaletime med en studieveileder. Alle gruppelederne skulle sende e.post til studentene i sin gruppe, forklare hensikten med opplegget, hva man ville snakke om, og hvordan de skulle gjøre avtale om sin time. Det skulle overfor studentene klargjøres at tilbudet var frivillig, at tidsrammen for samtalen var 30 minutter, og at det derfor ville være en fordel at den enkelte student forberedte seg til samtalen. I studieopplegget sammensettes arbeidsgruppene tilfeldig, men med et forsøk om tilnærmet lik fordeling mellom kvinnelige og mannlige studenter i gruppene. Gruppene beholder sin sammensetning gjennom hele studieåret. På første studieår er det andre gruppesammensetninger i forbindelse med Exphil og Exfac enn den som beskrives her. Først når studentene begynner på kurset Forvaltningsrett I er det at de blir delt i arbeidsgruppergrupper med en eldre student som gruppeleder. Før de begynner på gruppesamlinger med oppgaver, har hver gruppe to timer til å bli kjent, sette normen for arbeidet i gruppa og samtale litt rundt dette å studere juss. Ved overgangen til andre studieår endres sammensetningene av gruppene. Da har de ikke en egen bli kjent samling, men gruppeleder kan brukes en time av den første ordinære gruppesamlingen i Erstatningsrettkurset til dette formålet.. 4. Prosjektets tredje del Gjennomføringen av samtalene i gruppene på de to studieårene forgikk hovedsakelig i ukene 45, 46 og 48-51, med noen få etterslep inn i januar Studieveielederne bare tre henvisninger fra gruppelederne, men i tillegg fikk de noen spørsmål direkte fra gruppeledere om hvordan de burde takle enkelte problemer i sin gruppe, og da hovedsakelig knyttet til samarbeidsklimaet. 4
6 5. Prosjektets fjerde del Evalueringen består av to deler Gruppelderne: Gruppelederne ble bedt om å gi en tilbakemelding på følgende momenter når alle samtalene i gruppa var gjennomført: 1) Kopi av den mailen som ble sendt sendte til medlemmene av de respektive arbeidsgruppene for å orientere om hensikten med samtaletimen. 2) I tillegg et kort sammendrag av det inntrykket dere sitter igjen med: - Hvilke typer problemstillinger var det studentene helst ville snakke om? (Faglige, læringsmessige osv.) - Kom noen med innspill i forhold til samarbeidsmiljøet i gruppa? - Hvilke tilbakemeldinger fikk du på din jobb som gruppeleder? Dere må også informere om følgende: - Har du anbefalt noen å ta kontakt med studieveileder? - Hvor mange var det i din gruppe som ikke ville delta i samtaletimen? - Hva kan vi gjøre for å forbedre opplegget (hvis du mener det bør fortsette) 5.2.Studentene: For studentene ble et spørreskjema lagt inn i Kark. Systemet virker slik at hver gang studenten gikk inn i Kark for å skrive en besvarelse eller kommentere en medstudent, kom det opp informasjon om at det lå en ubesvart spørreundersøkelse og ventet på vedkommende. Denne meldingen forsvant ikke før studenten hadde besvart undersøkelsen eller tidsrammen for besvarelsen av undersøkelsen var utgått. Denne informasjonen hindret ikke studentene fra å bruke skrivefunksjonen i Kark, de kunne ignorere at de burde svare på spørreundersøkelsen. Rene nettbaserte spørreundersøkelser er rapportert å ha lave svarprosenter, ofte på omkring 30%, men siden vår undersøkelse var koblet med annen bruk av nettstedet, var forventningen om høyere svarprosent stor. For første studieår var spørreskjemaet lagt ut i Kark i forbindelse med Forvaltningsrett I (uke 46/2009 uke 3/2010), og for andre studieår i forbindelse med kurset Nasjonale og internasjonale rettslige institusjoner (uke 50/2009 uke 11/2010). Spørreskjemaet hadde følgende 22 spørsmål: *Kjønn *Tok du i mot tilbudet om samtaletime? * Ga informasjonen du fikk fra gruppeleder om samtaletimen godt nok grunnlag for din forberedelse til samtalen? * Forberedte du deg til samtalen? * Svarte den informasjonen du fikk på forhånd til dine forventninger med samtaletimen? * Fikk du anledning til å ta opp i samtalen hvordan du oppfatter læringsmiljøet i arbeidsgruppa? * Fikk du anledning til å ta opp spørsmål/problemer/etc som opptar deg mest i din læring? * Føler du at du gjennom samtalen fikk den hjelpen du forventet ut fra forhåndsinformasjonen? * Fikk du gitt uttrykk for din oppfatning av kvaliteten på det arbeidet arbeidsgruppelederen gjør? * Hvordan vil du karakterisere ditt utbytte av samtaletimen? * Etter samtaletimen er mine medstudenters kommentering av mine oppgavebesvarelser * Miljøet i arbeidsgruppa er etter samtaletimen * Har samtaletimen hatt innflytelse på hvor aktive dere er i arbeidsgruppa? * Etter samtaletimen er min bruk av juridisk metode * Etter samtaletimen er min egen skriving av besvarelser 5
7 * Etter samtaletimen er gruppeleders kommentering av mine skriftlige besvarelser * Etter samtaletimen er gruppeleders opplegg av gruppesamlingene * Etter samtaletimen er min tidsbruk i selvstudiesituasjonene * Etter samtaletimen er min bruk av språket i min skriving * Kunne du tenke deg flere slike samtaletimer? * Kan du begrunne svaret ditt i forrige spørsmål (om du kunne tenke deg flere slike samtaletimer)? *Hvis du ikke tok i mot tilbudet om samtaletime, vil du si hvorfor? (Hvis du tok i mot tilbudet om samtaletime, svarer du "Nei") Svaralternativene var enten ja/nei, flerdelt skala eller fritekstsvar. 5.3 Svarprosenter: Antallet studenter er på 1.studieår 340, og på 2.studieår 382. På 1.studieår oppgir gruppelederne at til sammen 24 studenter ikke deltok i samtaletime. Svarprosenten på spørreundersøkelsen burde for 1.studieår derfor vært 93%. Det høyeste antall studenter som klikket seg inn på undersøkelsen på 1.studieår var 284 hvilket er 90% av de som tok i mot tilbudet. Svarprosenten synker utover i spørreundersøkelsen helt ned til 37% på et enkelt spørsmål, selv om den på flertallet av spørsmål ligger på omkring 79%. På 2.studieår oppgir gruppelederne at 61 studenter ikke deltok i samtaletime. Svarprosenten på spørreundersøkelsen burde for 2.studieår derfor vært 84 %. Det høyeste antall studenter som klikket seg inn på undersøkelsen på 2.studieår var 314 hvilket er 82% av de som tok i mot tilbudet. Svarprosenten synker utover i spørreundersøkelsen helt ned til 65% på et enkelt spørsmål, selv om den på flertallet av spørsmål ligger på omkring 72%. Svarprosenten på de fleste spørsmål er derfor så høy i forhold til det antall som benyttet tilbudet om samtaletime, at det kan trekkes generelle konklusjoner, både for 1. og 2. studieår. 6. Tilbakemeldinger fra gruppelederne: 6.1 Gruppelederne 1.studieår: Hvilke typer problemstillinger studentene helst ville snakke om: Majoriteten av gruppelederne oppgir faglige problemstillinger inklusive juridisk metode. I tillegg kommer ønsket fra studentene om å få vite hvor de står rent faglig. Gruppedynamiske og læringsmessige problemstillinger nevnes, og kanskje spesielt dette med studievaner/studieteknikk, samt de store forskjeller i overgangen fra videregående skole til universitetet. Usikkerhet om kommentering av medstudenter nevnes. Eksamen har vært et tema i flere av samtalene. Opprydding i gale forestillinger om mønsteroppgaver og andre myter, er også tatt opp. Noen studenter har berørt tidsklemme problemer med familie, arbeid og studieaktiviteter. Studenter som har studert andre fag, også jus i Oslo, før de begynte jusstudiet i Bergen, har framhevet både studiemiljøet og at det faglige var bedre enn forventet. Samarbeidsmiljøet i gruppa: Flertallet uttaler at samarbeidsmiljøet i arbeidsgruppa er godt, at de får mye læringsmessig ut av gruppesamlingene. Noen mener at kommenteringen fra enkelte medstudenter kan bli bedre. Det er et ønske hos noen om flere sosiale samlinger innen gruppa for å bli bedre kjent. To gruppeledere rapporterer om positive holdningsendringer i gruppene deres etter samtalen med studentene. Fornøydhet med gruppeleder: Alle gruppelederne rapporterer i sin egenvurdering at studentene stort sett er fornøyd med den jobben de gjør. I tillegg rapporteres fra enkelte at studentene opplever gruppesamlingene som 6
8 lærerike, utbytte av gitte kommentarer på skriftlige besvarelser er store, at gruppeleders grundige forberedelse prissettes, men at noen ganger kan gruppeleders presentasjoner i gruppa gå litt vel fort. Henvisning til studieveileder: Det rapporteres om at gruppeledere i 5 tilfeller har oppfordret studenter til å ta kontakt med studieveileder og gitt dem både e.postadresse og telefonnummer til den aktuelle veileder. I to tilfelle søkte gruppeleder råd hos veileder i forhold til oppfølging av forhold som var kommet frem i samtalene. Antallet som ikke deltok i samtaletilbudet: Til sammen på 1.studieår rapporteres det at 24 studenter ikke tok i mot eller ikke møtte frem til avtalt tidspunkt for samtalen. Tidspunkt for gjennomføringen av samtalen, var det flere av gruppelederne som hadde nevnt. De som tok det opp mente at de to første oppgavene studentene skriver i Forvaltningsrett I er basert på mye famling og prøving, og at man ville få et bedre faglig grunnlag for samtalen og veiledningen knyttet til faglige forhold hvis studentene hadde skrevet litt flere besvarelser. 6.2 Gruppelederne 2.studieår: Hvilke typer problemstillinger studentene helst ville snakke om: Faglige spørsmål er hyppigst rapportert inklusive metode, skriving, språk og oppgavetekniske problemstillinger. Egen faglig utvikling med læringsmessige og studietekniske spørsmål ble også tatt opp. Kvalitet på medstudenters kommentering, og hva som er krav til godkjent kommentering, ble også berørt. Arbeidsmengden knyttet til økt omfang på oppgaver fra 1. til 2.studieår ble nevnt. Studentene har i flere tilfeller uttrykt tilfredsheten med å få en samtale med gruppeleder på tomanns hånd fordi det åpner for å stille spørsmål som det føles vanskelig å stille i gruppesammenheng. Samarbeidsmiljøet i gruppa: Flertallet rapporterer om et godt miljø. Men noen mener at deres gruppe har et potensial til forbedring i form av mindre passivitet, økt engasjement ved deltakelse i diskusjonene, og kvaliteten på medstudenters kommentering. Ønsket om flere sosiale arrangement innen gruppa ble også nevnt, selv om dette ikke er gruppeleders ansvar å ta initiativ til. Bak dette ønsket ligger uttrykk for at det tar tid til å bli kjent med medstudentene i gruppa, og at det i noen tilfeller legger en demper på samarbeidsmiljøet i gruppa. Fornøydhet med gruppeleder: Gjennomgående positiv oppfatning. Noen gruppeleder rapporterer også om konstruktive innspill til forbedringer i gjennomføringen av samlingene. Det å bli bedre kjent med den enkelte student i gruppa ble framhevet som positivt av noen gruppeledere. Henvisning til studieveileder: Gruppelederne oppgir at de i 5 tilfeller har anbefalt kontakt med studieveileder og at i ett tilfelle medførte dette til kontakt med SiB sin veiledningstjeneste. En gruppeleder anbefalte en av sine studenter å ta direkte kontakt med veiledningstjenesten hos SiB. I begge tilfellene rapporterer gruppelederne om positive tilbakemeldinger fra studentene om disse kontaktene. Antallet som ikke deltok i samtaletilbudet: 7
9 Det rapporteres om at 61 studenter enten ikke tok i mot tilbudet eller ikke møtte opp til avtalt tidspunkt. Forslag til forbedring av tilbudet: Med en ramme på ½ time til samtale med den enkelte student må fakultetet ta stilling til om fokus på samtalen skal være på arbeidsmiljø og sosiale forhold i gruppa eller på individuelle faglige problemstillinger. Tidsrammen gir dårlig rom for begge deler. Majoriteten av gruppelederne mener samtaletimen må beholdes. Tre av gruppelederne setter spørsmål ved den økonomiske rammen og at anvendelsen burde vurderes i forhold til andre tiltak som for eksempel lengre eksamenstid. 7. Data fra spørreundersøkelsen I alle tabellene er det satt inn det antall studenter som på det enkelte studieår har besvart spørsmålet. Antallet svar må ses mot maksimalt mulige svar som for 1.studieår er 316 og for 2.studieår Forhåndsinformasjon om og utbytte av samtaletimen Føler du at du gjennom samtalen fikk den hjelp du forventet ut fra forhåndsinformasjon? N = I høy grad I liten grad 1.studieår 45% 36% 13% 8% 1% studieår 30% 40% 20% 8% 2% 236 Hvordan vil du karakterisere ditt utbytte av samtaletimen? Meget stort Stort Lite Meget lite N = 1.studieår 20% 71% 9% 0% studieår 10% 57% 32% 0.5% 229 Henholdsvis 81% på 1.studieår og 70% på 2.studieår kan sies å ha fått den hjelpen gjennom samtalen som de forventet ut fra forhånds informasjonen fra gruppeleder, og at utbyttet har vært meget stort/stort for henholdsvis 91% og 67%. Når prosenten av tilfredshet synker fra 1. til 2.studieår kan muligens henge sammen med, som enkelte gruppeledere på 2.studieår påpeker, at man på 2.studieår kanskje bør redusere fokus i samtalen fra gruppemiljøet og øke oppmerksomheten mer mot individuelle faglige problemstillinger. En vurdering av en dreining av fokus fra gruppemiljøet mer mot individuelle faglige problemstillinger, må ses mot hvordan studentene har vurdert samtalens påvirkning av læringsmiljøet. 8
10 7.2 Samtaletimens påvirkning av læringsmiljøet Miljøet i arbeidsgruppa etter samtaletimen Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 16% 82% 2% studieår 19% 73% 8% 226 Har samtaletimen hatt innflytelse på hvor aktive dere er i arbeidsgruppa? Aktiviteten er Like aktive Like lite aktive N = blitt større som før som før 1.studieår 30% 59% 11% studieår 28% 47% 24% 225 Selv om læringsmiljøet i gruppene uttrykkes å ha blitt forbedret, eller fortsatt er like godt som før, så er nok aktivitetsnivået i gruppene, og da spesielt på 2.studieår, noe som gruppelederne må arbeides litt mer med. Som det fremgår av egenvurderingene fra gruppelederne på 2. studieår, ble dette med flere sosiale arrangementer innen gruppa tatt opp. Dette fordi man ikke ennå kjente hverandre godt nok til å være trygge i gruppa, og at dette medførte tilbakeholdenhet i diskusjonene. 7.3 Vurdering av egne ferdigheter etter samtaletimen Etter samtaletimen er min bruk av språket i min skriving Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 38% 59% 3% studieår 16% 76% 7% 217 Etter samtaletimen er min bruk av juridisk metode Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 73% 23% 5% studieår 31% 55% 15% 220 Etter samtaletimen er min egen skriving av besvarelser Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 63% 34% 3% studieår 27% 64% 9% 211 9
11 Etter samtaletimen er mine medstudenters kommentering av mine oppgavebesvarelser Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 19% 72% 8% studieår 22% 62% 16% 219 Etter samtaletimen er min tidsbruk i selvstudiesituasjonene Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 24% 65% 12% studieår 17% 71% 14% 210 Samtaletimen har hatt effekter på egne ferdigheter for et betydelig antall studenter. Men fortsatt er det muligheter for en del forbedringer. Det er en utfordring å øke forståelsen av det læringsmessige utbytte ved å kommentere medstudenters besvarelser på en skikkelig måte, og den overføringsverdi det har til fremtidig yrkesfunksjon. 7.4 Gruppelederrollen Etter samtaletimen er gruppeleders kommentering av mine skriftlige besvarelser Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 8% 92% 0% studieår 7% 88% 5% 217 Etter samtaletimen er gruppeleders opplegg av gruppesamlingene Blitt bedre Like god som Like dårlig som N = før før 1.studieår 11% 89% 0% studieår 16% 78% 6% 218 Dette viser at samtaletimen også har hatt en læringsmessig verdi for gruppelederne. 8. Noen kjønnsmessige forskjeller? Likheten i oppfatninger innen gruppene kvinnelige og mannlige studenter er for de fleste spørsmål i prosentandeler utrolig like. Men på noen spørsmål er skilnaden over 5%. På 1.studieår mener 21% av de mannlige studentene at miljøet i arbeidsgruppa er blitt bedre etter samtaletimene, mens 13% av de kvinnelige studentene mener det samme. Når det gjelder gruppeleders opplegg av gruppesamlingene er det 15% av de kvinnelige studentene som mener at opplegget er blitt bedre. Et syn som bare deles av 5% av de mannlige studentene. På 2.studieår er det blitt bedre -forskjeller på oppfatningen av bruk av juridisk metode, egen skriving av besvarelser og medstudenters kommentering av ens besvarelser. 10
12 Blitt bedre Kvinnelige Mannlige studenter studenter Min bruk av juridisk metode 33% 27% Min egen skriving av besvarelser 30% 19% Medstudenters kommentering 32% 20% 9. Kan studentene tenke seg flere samtaletimer? På dette åpne spørsmålet var det henholdsvis 148 studenter på 1.studieår og 143 på andre studieår som svarte. Det overveiende antall svar fra studenter på begge studieår er knyttet til dette å få tilbakemelding på sin studieprogresjon. Læring er en kontinuerlig prosess. Tar noe tid før tilbakemeldingene blir bearbeidet og inkorporert i studievaner. Etter hvert som forståelsen har modnet, så øker refleksjonsnivået over problemstillingene, men også nye spørsmål kan lett oppstå som bør avklares så tidlig som mulig i studiet (student 1.studieår) Bedre individuell oppfølging er en forutsetning for å gjøre det enda bedre (student 2.studieår) Andre kategorier som svar kan plasseres i er læring, gruppen, undervisningsopplegget og gruppeleder. Et forhold skal trekkes frem og det er at mange fremhever dette med muligheten til å snakke med gruppeleder alene, og at man derfor kan ta opp spørsmål som man ikke ville ta opp i gruppesituasjonen. Fordi jeg føler det er mulighet til å ta opp ting, som kanskje ikkefordi jeg føler det er mulighet til å ta opp ting, som kanskje ikke er like lett å ta opp på storgruppe. Å ha en slik samtaletime, gjør at du føler deg sett, på et universitet med 350 studenter på 1. trinnet. Det ble også tatt opp miljøet på arbeidsgruppen, som inntil da hadde vært noe dårlig. Jeg fikk komme med forslag til å forbedre det, og neste time var det enkelt å merke forskjellen! Videre fikk jeg tilbakemeldinger på juridisk metode, og oppgaveskrivingen. Jeg følte jeg fikk stort utbytte av samtalen (student 1.studieår) Svarene på det åpne spørsmålet er gjengitt i vedlegg 1 og 2. Det anbefales å lese svarene. 10. Hva var årsaken til at studenter ikke tok i mot tilbudet om samtaletime? Som nevnt var det 24 studenter på 1.studieår og 61 på 2.studieår som ikke tok i mot tilbudet. Av disse er det henholdsvis 14 og 36 som har svart hvorfor de ikke tok i mot tilbudet. Svarene viser at noen hevder å ikke å ha hørt om tilbudet; hadde ikke noe å spørre om; glemte avtalen; ikke sjekket studentmail eller prioriterte andre oppgaver. Svarene er gjengitt i vedlegg 3 og Kostnad Kostnaden på gjennomføringen er kr 192,15 pr student basert på at gruppeleder får betalt for en time (151,30 + sosiale utgifter), en halv time til forberedelse og en halv time til selve samtalen. Total utgift for 637 studenter var kr , 11
13 Vedlegg 1 Kan du begrunne svaret ditt i forrige spørsmål (om du kunne tenke deg flere slike samtaletimer)? 1.studieår Motiverende å få tilbakemelding og selv få gitt tilbakemelding. Fint å så svar på spørsmål jeg lurte på:) Etter kvart trur eg vi vil kunne ha større utbytte av ein slik time, då vi no ikkje har gått so lenge og har kanskje ikkje gjort oss opp så mange meiningar enda Læring er en kontinuerlig prosess. Tar noe tid før tilbakemeldingene blir bearbeidet og inkorporert i studievaner. Etter hvert som forsåelsen har modnet, så øker refeksjonsnivået over problemstillingene, men også nye spørsmål kan lett oppstå som bør avklares så tidlig som mulig i studiet. Mulighet for å spørre om faglige problemstillinger Spørsmålene man tar opp på en slik time vil endre seg med studieprogresjonen. Til å begynne med vet man ikke engang helt hva det er lurt å spørre om. Derfor ville evt. senere samtaler kunne bidra til større fremgang. Kvaliteten på våre evt. spørsmål ville sikkert bli bedre over tid. Vår mulighet til å dra nytte av svarene tror jeg også kan bli større, etterhvert som bakgrunnskunnskapen blir større. Nyttig, åpner dialog for hvordan en lærer best og ønsker at arbeidsgruppene skal fungere. bra! Du får konstruktiv kritikk på oppgaver du har skrevet. Det er lettere å bli oppmerksom på hva du gjør feil, men også hva som er bra Jeg syns det var fint å gå gjennom oppgavene litt nøyere med gruppelederen, og kunne gjerne tenkt å gjort dette flere ganger. Jeg synes samtaletimen var nyttig for min læring i faget, og det kan være nødvendig med flere etterhvert som vi møter på nye utfordringer og spørsmål innenfor faget. Det er nyttig. Spesielt hvis det er særlig fokus på juridisk metode. Forløpende evaluering i hvert emne for å vite hvordan man ligger an, og om det er noe progresjon i læringen. Fordi jeg synes det er nyttig å få vite hvordan jeg ligger an faglig og å kunne gi tilbakemeldinger på hvordan jeg synes gruppene fungerer. Det er en god måte å lære fra en mer erfaren juss-student. Får bedre innsikt i hva man kan forbedre. 12
14 Jeg synes ikke det er nødvendig med flere samtaletimer i dette kurset, det holder med denne ene. Men i kommende kurs ønsker jeg ny samtaletime for å igjen kunne få utbytte av gruppeleders mening og vurderinger av min presentasjon i de videre kursene. En samtale per kurs i forvei av eksamen er lurt. Hadde gjerne vært greit med en til samtaletime slik at vi kunne fått en evaluering om tekstene og bruk av juridisk metode blir bedre. Med flere samtaletimer hadde det vært enda lettere å få påpekt eventuell fremgang i oppgaveskriving. Bra med kontinuerlig oppfølging Fordi gruppeleder får sjangs til å påpeke forbedringsområder, samt at en kan stille spørsmål og få et skikkelig godt svar. Personlig fikk jeg mye ut av mitt møte med gruppeleder. Vi hadde en samtale om hvordan mitt arbeid er og hva jeg bør forbedre, samt mine sterke sider. Det var en åpen samtale hvor jeg kunne komme med innspill der jeg ønsket og også fortelle fritt det jeg ville. Jeg stiller med derfro svært positiv til flere samtaletimer. Vi har ikke enda hatt faglig, konkret tilbakemelding i form av karakterer enda, og det er greit med vurdering fra studenter med erfareing om hvordan arbeidet du legger ned ville blitt vurdert i en sensormessig sammenheng. Det fikk meg til å kunne få avklart ting jeg var usikker på. I tillegg fikk jeg en motivasjon til å jobbe videre fordi jeg fikk et innblikk i hva jeg var flink til også. Synes det var veldig fint å kunne ta opp spørsmål som kommer litt utenfor formatet på seminargruppene(også faglig sett), samt å få individuell oppfølging av oppgavene og ikke bare på kark (selv om de også er gode). På et universitetsstudium er mye mer alene enn i de studiesituasjonene en har vært i før. Det er derfor svært ønskelig å få anledning til å samtale en til en og ikke bare stille spm på forelesinger og grupper og å få kommentarer på oppg. Fordi du får snakke med noen som har vært gjennom akkurat det samme, og får gode råd fra studenten om alt fra metode til hvordan strukturere eksamenslesing. Jeg syntes det var veldig nyttig! Jeg fikk mye faglig kunnskap ut av denne samtaletimen, og regner med at jeg kan få mye ut av en til;-) Jeg synes jeg fikk godt utbytte,da jeg kunne stille de spørsmålene jeg ville uten at det tok opp andre tid i arbeidsgruppe Fikk personlig tatt opp ting jeg lurte på og svar som var rettet mot meg. likte også at vi gikk igjennom en oppgave og man fikk stilt sprøsmål om kommentarene. Hyggelig og nyttig. Personlig og direkte tilbakemelding, bedre kjent med gruppeleder. 13
15 Jeg føler jeg får mye ut av personlige tilbakemelding, samtidig som jeg får anledning til å komme med innspill til arbeidsgruppeleder. Greit å vite hvor man står i det aktuelle faget, hva som trengs å jobbe mer med og hva som er bra. Fin måte å evaluere eventuelle gruppeproblemer på. Med jevne mellomrom er det bra med samtaletime. Fint med en halvtime med kun DINE spørsmål Synes det var veldig nyttig og fikk mye informasjon man gjerne ikke får i en stor gruppe. Synes det kanskje var litt liten tid. Etter mitt syn var samtaletimen med gruppeleder svært nyttig. Jeg fikk anledning til både å stille praktiske sprøsmål knyttet til eksamen, men også spørsmål om den juridiske medtoden. Dette er med på å gjøre meg bedre forberedt til eksamen. Hvis spørsmålet mener flere samtaletimer innenfor JUS111 er svaret nei. med tanke på hvor kort tid det er til eksamen så vil jeg prioritere lesing og diskutering med medelever. Hadde vært fint med en slik samtale i løpet av hvert fag hvor man får sagt litt hvordan det går, samt gå gjennom en av oppgavene med gruppeleder slik at man kan spørre hvis man lurer på noe. Blir mer en toveis kommunikasjon når man kan spørre med en gang hva han/hun mener med kommentaren istedenfor å bare lese den på egenhånd. Synes det var nyttig å få litt individuell oppfølging, hvor man kunne spørre om ting som en gjerne ikke spør om i gruppesammenhenger. Flere samtaletimer åpner for en bedre dialog mellom studenter. Jeg tror at flere slike samtaler også kommer til å heve innsatsen i timene, slik at både arbeidsmiljøet og nivået blant studentene vil stige. Gruppeleder har mange gode tips for metode i oppgaveløsning. Gruppeleder gir konstruktive tilbakemeldinger Jeg vil vite hva jeg kan gjøre bedre. Viktig for faglig utvikling mtp konkrete tilbakemeldninger på alle oppgaveinnleveringer. Hadde samtale idag, vanskelig å svare på spm om ting har bedret seg etter samtalen. Fikk godt utbytte av samtalen, veldig bra med personlig oppfølging. Vil være nyttig å få tilbakemelding på om han har forbedret seg på områder som var til diskusjon Ønsker å vite på et senere stadie i læringsprosessen om jeg har forbedret meg ytterligere, eller om jeg står "på stedet hvil". 14
16 Det kan være greit å ha en samtaletime i vår en gang. Da har vi skrevet en del oppgaver, og gruppelederen kan peke på feil som går igjen, og ting som kan utvikles slik at tekstene blir bedre. Fordi det var lærerikt og godt å vite hvordan man ligger an Det gir god mulighet til å få en faglig dialog om det en er usikker på, med en som vet hva som vet hva studiene forventer. Gjør meg bevisst på hva som forventes av meg. Og kan hjelpe meg med de ting jeg sliter med. Det er fint å vite hvordan man ligger an i forhold til andre og i forhold til hva som forventes. Det er alltid bra å få tid på tomanns hold og kunne stille spørsmål til ting man lurer på Veldig nyttig i forhold til å finne ut litt mer om hva hver enkelt i gruppa kan gjøre anderledes. Etterhvert som en lærer forsvinner de mest basic manglene i ens juridiske metode. Da kan nye timer gi meg kommentarer til å forbedre de mer subtile sidene ved min juridisk metode. Jeg fikk ikke så mye ut av det, men det er helst fordi jeg ikke hadde noe å spørre om. Senere tror jeg det vil være nyttig å få svar på spørsmål man lurer på. Det kan være nyttig å få tilbakemelding på arb.gruppeleders oppfatning av hvordan jeg deltar, har forbedret/forverret meg etc. Visste ikke hva jeg skulle spørre om eller bruke den til. Hadde ingen spørsmål. Jeg synes det var veldig fint å kunne gå igjennom en av mine oppgaver med gruppeleder og få svar på de spørsmålene jeg hadde, samt god begrunnelse for de kommentarene hun hadde på oppgaven min. Det hjalp meg å forstå metode bedre. Jeg lærte mye om juridisk metode fordi gruppeleder kunne vise meg hvor i oppgaven jeg hadde gjort noe riktig og hvor jeg kunne gjort ting bedre. Jeg fikk mye utbytte av veiledningstimen og kunne godt tenkt meg flere for oppfølging :) Jeg vil gjerne prøve å få litt større faglig utbytte, ved å se på oppg gruppeleder ikke har kommentert f.eks. Det er veldig greit å få tilbakemelding av en person som er på et høyere nivå. Det er i tillegg nyttig å kunne få anledning til å spørre og ting man lurer på faglig. Det var mange spørsmål som ble besvart. Ved muntlig tilbakemelding, er det lettere å stille spørsmål enn ved skriftlig. Fordi jeg fikk stort utbytte av samtalen, den gav meg motivasjon. Det gir stort læringsutbytte å sette seg ned med arbeidsgruppeleder på enmannshånd for å få en grundig og individuell tilbakemelding. Jeg lærte mye om metode på samtaletimen. Det er jo også veldig bra at vi får kommentering på oppgavene våre på Kark, men jeg fikk mer ut av å snakke om oppgaven. Lettere å stille 15
17 spørsmål om man lurer på noe. Jeg tror at mange vil lære metodelære bedre ved å ha samtaletimer. Det er positivt å ha slike individuelle samtaler undervegs i studieåret. Det bidrar til at eg får jevnlig tilbakemelding på korleis eg gjer det reint faglig. For å få en oppdatering på hvor man er hen, og hva man må fokusere mere på. Det er viktig med oppfølging og å få en konkret tilbakemelding. På denne måten kan en vite hvordan en ligger an. I tillegg kan en spørre om ting som er usikkert og få svar på direkten. Kjempe flott tiltak. Det er lettere å kunne ta opp ting bare med arbeidsgruppeleder, og ikke i timen med alle andre. dessuten får man muligheten til å forberede seg, og arbeidsgruppelederen har bare deg å forholde seg til. man får gode svar på ting man lurer på, som kan hjelpe en videre For då vil ein få vite litt om den utvikling ein har og ein vil bli betre forbrett til eksamen og får vite kva ein må jobbe meir med Det er greit å få en vurdering av hvordan man ligger an i forhold til de andre, i forhold til hvor man burde ligge an og lignende. Dette er noe som gruppelederen ikke burde skrive i oppgavekommentarene som alle kan lese. Gruppelederkommentarene vi får på oppgavene våre er veldig gode, men det føltes nyttig å gå gjennom en oppgave sammen, slik at man kunne diskutere og spørre dersom det var noe man lurte på. Jeg fikk svært godt utbytte av samtaletimen, og det er ofte lettere å unngå misforståelser når man snakker sammen enn når man får skriftlige kommentarer. Det var også en unik mulighet til å stille spørsmål jeg hadde angående det materielle eller det faglige. Det ga meg et bedre grunnlag for å evaluere min egen ytelse i faget og i gruppen. Synes det var bra med en slik samtaletime, for å få rede på hva man gjør bra/dårlig slik at man kan forbedre seg. Man får en grundigere veiledning ifht hva den enkelte student bør jobbe mer med. Er også en god mulighet til å lufte andre spm ifht emnet eller arbeidsgruppe/storgruppe. Greit å ha mulighet til å snakke med arbeidsgruppeleder alene, i tilfelle det skulle være noe. Bra med individuell tilbakemelding som også er muntlig. Gjør det lettere for begge parter å ta opp ting, og man kan være mer konkret. Fikk godt utbytte av samtalen. Gruppelederen hadde forberedt seg godt og lest igjennom alle mine oppgaver. Samtaletimar er ein konstruktiv og fin måte å få og gi tilbakemeldingar på, undervegs i kurset. Fordi ytterligere tilbakemelding vil være til hjelp i forhold til oppgaveskriving 16
18 Det hadde vært bra med en samtale i byrjinga av kurset der en kunne fått tips til hvordan en kan utvikle seg på en best mulig måte. Deretter hadde det vært bra med en samtale litt lenger ut i kurset der en kunne gått gjennom innleveringene og eventuelt avdekket mangler som kunne blitt utbedret til eksamen. Jeg føler det er viktig å ha slike samtaler med gruppeleder da vi får tettere diskutert min egen læring og eventuell progresjon utenom arbeidsgruppen. Min arb.grp.leder er flink og jeg er svært fornøyd med henne, derfor ønsker jeg flere samtaletimer. Vi hadde samtaletime helt i begynnelsen, så man hadde ikke helt innsikt i hva problemene driede seg om, problemene var ikke veldig helhetsorienterte, men mer rettet mot "startproblmer" fra min side. Jeg fikk rettet opp misoppfatninger knyttet til oppgaveløsning og juridisk språk. Det var fint å få grundig tilbakemelding på hvordan jeg ligger an i faget. Veldig greit å få tilbakemelding på det arbeidet du gjør. Du får vite hvordan du ligger an i faget, og får tips til hva du kan endre for å gjøre det bedre neste gang. Kjempe bra! Jeg kunne tenke meg en slik time til hvert fag. Kunne tenkt meg flere, eller lengre samtala, fordi man da kan fremme flere spørsmål. Man kan også få mer utfyllende svar! Jeg kan tenke meg en slik samtale igjen, forutsatt at jeg vet mer om hva vi skal ta opp. Da spesielt med tanke på de oppgavene jeg har skrevet som gruppeleder gjennomgikk. Hadde jeg visst at hovedfokus skulle ligge på en slik gjennomgang ville jeg ha forberedt meg bedre ved å lese de oppgavene. Dette fordi jeg ikke husket mine eldre oppgaver så godt, og hva jeg tenkte da jeg skrev de. Fint å få direkte tilbakemeldinger og individuell oppfølging, samt gode råd fra en erfaren student som er tilpasset min læringssituasjon. Kunne gjerne vært to slike, men det kan sikkert bli mye for veileder også. En halv time ble for kort. Det var tilstrekkelig til å gi uttrykk for hva man synes om arbeidsgruppen og om gruppeleders opplegg og andre praktiske ting, men det hadde vært fint å hatt mer tid til en gjennomgang av den juridiske metoden. Man trenger rettledning på ulike stadier. Nå i starten er det ofte det helt essensielle som vektlegges, senere vil nok andre behov virke sterkere. Det hjelper å kunne ha en liten intim samtale, om fremgangsmåte, tolkning eller forståelse av ulike momenter som fremkommer underveis. Fikk mange gode tips nå, og føler det mest nyttig å jobbe med disse fremover, fremfor å ha flere samtaletimer. Tror det vil gi en bedre oppfølging av studentene, slik at det vil være en mulighet til å ta opp ulike spørsmål om selve faget og evt. oppgaveskriving. Det vil også være en fordel om gruppeleder kan gå gjennom en oppgave som den enkelte har skrevet slik at man kan forbedre oppgaveskrivingen. 17
19 Hadde ikke noe spesielt å ta opp i denne timen siden jeg ikke har opplevd noen problemer, men ville gjerne ha muligheten til å ta opp slike problemer direkte med arb. gruppelederen dersom de forekommer Syns det var fint med grundige personlige tilbakemeldinger på oppgaveskrivingen i tillegg til den vanlige kommenteringen. Fint å kunne stille mer dyptgående spørsmål utenfor arbeidsgruppen. Det er en nødvendighet å få vite hvor en ligger faglig sett og i forhold til den juridiske metoden Arbeidsgruppelederen hadde mye fornuftig og si, og kunne svare på spørsmå- nyttig veiledning. Derfor gikk 30 minutter alt for fort. Kunne tenkt meg en time for hver lov vi gjennomgår. Det vil si at neste time kunne kommet i februar da vi har begynt med nytt emne. Det er alltid godt med veiledning Greit å pate litt om ting som ikke er så lett å ta opp i en gruppe. Fordi jeg føler at det gav en pekepinn på hva jeg gjør bra og hva som må jobbes mer med! Fordi det er en nyttig innsikt i seg selv som man gjerne ikke får andre steder Det er nyttig å få gruppeleder på egen hånd og stille konkrete spørsmål angående metode iforhold til egne oppgaver. Det foreligger også mulighet for å komme med innspill iforhold til hvordan gruppesamlingene kan bli bedre. Eg kunne tenkje meg fleire samtaletimar, då eg opplever at aktiviteten i arbeidsgruppa er merkbart forbetra i etterkant av samtaletimane. Eg er av den oppfatning at studentane vert tryggare på seg sjølv når dei har ei viss oppfatning av korleis dei "ligg an" i faget. Veldig nyttig å få snakket med gruppeleder og sett på hver enkelt besvarelse, da man får konkret vurdering og veiledning. Det er lettere å forstå hva som menes med kommentarene når man har mulighet til å prate med gruppeleder. Det var en veldig oppklarende og hyggelig samtale. Ja, det er fint med slike møter iblant for å få individuell oppfølging og tips, og for å kunne ytre sin mening. Hjelper med hensyn til tilbakemeldinger på vårt arbeid, samt vurderinger underveis som hjelper for å ivareta våre kvaliteter på en best mulig måte. Ser for meg fleire og nye problemstillingar lenger ut i studiet. Også godt utbytte av samtaletimane. Tenker kanskje det kan være greit å ha en samtaletime i begynnelsen av hvert kurs med tanke på at kursene er ulike og du møter sikkert svært forskjellige problemer under de ulike emnene. 18
20 Viktig med oppfølging, og mulighet til å få anledning til å ta opp ting som ikke nødvendigvis er lett å ta opp på samlingene. Det er en fin ramme med en slik samtale som åpner for å kunne ta opp ting som trengs å tas opp. Følte jeg hadde godt utbytte av denne samtalen, og vil sannsynligvis få flere spørsmål ettersom vi kommer lenger ut i faget. Det er alltid nyttig å kunne få gode råd fra studenter på øvre år. Flere samtaler som var faglig fundert hadde vært fint, for bedre læring. Da de tidsmessige ressursene rundt arbeidsgruppen er knappe, var samtaletimen et pustehull hvor man kunne spørre om hva man lurte på. Dette uten å måtte bekymre seg over om spørsmålene var like relevante for andre i gruppen. En eller to slike samtaler pr emne er sikkert dekkende. Jeg føler meg relativt mye sikrere i min utforminga av juridiske tekster i etterkant av denne timen. Jeg føler meg også tryggere på hva jeg har å bidra med til gruppen etter denne timen. Fordi jeg føler det er mulighet til å ta opp ting, som kanskje ikke er like lett å ta opp på storgruppe. Å ha en slik samtaletime, gjør at du føler deg sett, på et universitet med 350 studenter på 1. trinnet. Det ble også tatt opp miljøet på arbeidsgruppen, som inntil da hadde vært noe dårlig. Jeg fikk komme med forslag til å forbedre det, og neste time var det enkelt å merke forskjellen! Videre fikk jeg tilbakemeldinger på juridisk metode, og oppgaveskrivingen. Jeg følte jeg fikk stort utbytte av samtalen. Jeg synes det kan være grei med en samtaletime gjevnlig. Dersom folk faller litt av, eller henger litt etter på noe de synes er vanskelig, så kan samtaletime være med på å få alle på likt nivå.. Det er alltid godt med tilbakemelding på hvordan en ligger an, og på hva en kan gjøre bedre! Det er en god mulighet for å få informasjon om hva som er bra med arbeidet ditt, og hva som kan forbedres. Det er også en god mulighet for å få svar på spørsmål som dukker opp. Tilbakemeldingene kan egentlig bare gjøre mitt arbeid bedre Mulighet for personlig rådgiving er bra. Men trenger nok ikke mer samtale før senere kurs Jeg syns det var veldig greit å kunne snakke med gruppeleder alene. For å hjelpe gruppeleder til å få et bedre bilde av hvordan studentene oppfatter arbeidsgruppen og undervisningen. Vil veldig gjerne ha mer veiledning når jeg har mer kunnskap rundt metode. Fordi det er nyttig angående læring. Man får konkret svar på hva man gjør bra og hva man må rette på. Som student er man jo ganske overlatt til seg selv angående læring, da er det stor nytte å få litt input fra andre som har vært gjennom det samme. Burde hatt flere timer. Fordi det er en god pekepinn på hva man bør fokusere på for å utvikle seg. 19
21 Fordi man får personlig muntlig tilbakemelding på bruk av juridisk metode, med forbedringer osv Eg synest det var ein fin mogleik til å konstruktiv kritikk og kome med spørsmål der eg kanskje synest det var uklåre moment. Med flere samtaler vil vi få grundigere oppfølging og hjelp til å forbedre oss i faget. Gjerne en samtale like før eksamen slik at man får mulighet til å gå gjennom metode osv Samtaletimene gir en mulighet til å ta opp spørsmål som man ikke har tid til på gruppesamlingene. Fikk godt faglig utbytte. Jeg føler at utbyttet av en slik samtale med arbeidsgruppeleder er svært stort. En får en svært god individuell tilbakemelding, og det er lettere å ta opp enkelte tema direkte med arbeidsgruppeleder, enn i gruppen ellers. Fordi du får svar på spørsmål fagrelaterte spørsmål. Jeg fikk mye ut av samtaletimen. Spesielt i forhold til hvordan jeg kan bli bedre til å skrive oppgaver og et veldig fint oppsett som gruppeleder hadde satt sammen med gode tips! Samtaler under 4 auge er naturligvis meir direkte retta mot meg, og det eg lurer på/treng tips om. Oppfølginga ville blitt bedre ivaretatt med fleire slike samtalar. På den andre sida vil det vere tidkrevjande for arbeidsgruppeleiar.. Jeg følte jeg fikk mer "personlig" tilbakemelding på samtaletimen enn hva jeg får på oppgavene mine. Dette har ingenting med arbeidsgruppelederen å gjøre, for hun kommenterer veldig godt på oppgavene. Likevel føltes det veldig fint at hun hadde satt seg inn i hvordan jeg skriver oppgaver, og hadde gode og konstruktive tilbakemeldinger å komme med. Det gir motivasjon og en veiviser til hva som er viktigst å arbeide videre med. Man trenger å få pratet munntlig om fremgangen sin med andre som er eldre og mer erfaren som kan gi en konstruktiv kritikk og en pekepinn på hav som skal til. i tilegg kan man få tid til å spørre om andre ting ved studiet som man ellers ikkje har anledning til eller vil spørre om i arbeidsgruppene. Samtaletimene gir en mulighet til å stille spørsmål samtidig som vi får kommentarer av veileder. dette er positivt fordi en muntlig forklaring ofte er bedre og vi kan spørre, med en gang, og det er noe vi fortsatt ikke forstår. Synes tiden på samtalen ble litt kort i forhold til egne spørsmål osv. Kunne gjerne gått nærmere inn på flere tekster som jeg selv har skrevet, for synes jeg får veldig bra utbytte av at noen kommenterer disse. Generelt gir det stor læringsutbytte for meg og høre tips, og lignende fra studieveileder. Det holder med en, den var bra, men forstår ikke hvorfor man skulle hatt en til. 20
22 Så tidlig i studiet virker det som om jeg nettopp har kommet i gang. Det er nyttig med en tidlig samtaletime, men det kjennes som at såpass mye fremdeles er "diffust" til at det blir mer enn generell veiledning. Jeg ser for meg at jeg etterhvert får bedre tak på metode og skriveteknikk, og at det da vil være ytterligere nyttig med en samtale - for å ta opp konkrete problemstillinger. En mulighet til å få personlig oppfølging og veiledning videre. Får personlig veiledning og mulighet til å få svaret underveis men mi gikk gjennom en av mine oppgaver. veldig utbytterikt God hjelp å få tips og veiledning for videre arbeid på tomannshånd Siden miljøet i arbeidsgruppa va fokous ved første samtaletime, hadde det vært fint med en til hvor det var mer fokus på ting jeg ønsker å ta opp ang. min egen læring, og respons på hva jeg bør gjøre bedre. Som student blir man utfordret til å reflektere over studiehverdagen. Det er et nyttig redskap for å sette ord på forhold ved ens egen studiesituasjon, og slik identifisere både faglige og andre utfordringer. Jeg har av erfaring stor sans for det britiske systemet, hvor alle studenter på alle nivåer har en veileder blant foreleserne, med en obligatorisk samtale i halvåret, nettopp av denne grunn. Ikke nødvendig med mange sånne når det tar veldig mye tid for gruppeleder. Synes det er fint å kunne spørrre underveis i gruppa og gr.leder er god på å svare der. Jeg synes det var fint at gruppelederen hadde tatt med seg flere av mine tidligere oppgaver og at vi gikk gjennom dem sammen, der jeg fikk tips om hvordan jeg kan gjøre ting bedre. Det kunne jeg godt tenke meg å få muligheten til igjen! Det kan være viktig å ta opp hvordan arbeidsgruppen fungerer, og om noe kan gjøres annerledes. Kjekt å få vite hvordan man ligger an og forbedring. 21
AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet
AVSLUTNING: PROSJEKT I PROGRAM FOR EVALUERING OG KVALITETSUTVIKLING 2010: Økt trivsel gjennom faglig tilbakemelding, Det juridiske fakultet Bakgrunn Det juridisk fakultets studieordning er basert på gruppeundervisning
DetaljerEvaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår
Evaluering av arbeidsgrupper på 1. og 2. studieår I uke 9 og 10 2014 ble alle studenter på 1. og 2. studieår oppfordret til å svare på en spørreundersøkelse om arbeidsgrupper. Hovedmålet med undersøkelsen
DetaljerPeriodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)
Periodisk emneevaluering av SGO 3090 - Bacheloroppgave (våren 0) Kristian Stokke 3. september 0 SGO 3090 er en obligatorisk del av bachelorgraden i samfunnsgeografi. Emnet gir studentene anledning til
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerEvaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019
Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både
DetaljerUtført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.
EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger
DetaljerEvalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»
Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan
DetaljerPilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.
Pilotprosjekt MAT1100 høst 2016 - Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017. Høstsemesteret 2016 gjennomførte Matematisk institutt (MI) ved UiO, som en del av et pilotprosjekt
DetaljerEvaluering av PBL-veiledere i 8. semester
28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester
DetaljerEvalueringsrapport SPED102 høsten 2017
Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet
DetaljerEvaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår
Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår Resultat av spørreundersøkelse april 2014 Bakgrunn for undersøkelsen I april 2014 ble en spørreundersøkelse om undervisningsopplegget sendt ut til alle
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerSpørreskjema Bokmål
Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.
DetaljerEvaluering av Jenter og teknologi våren 2017
Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår
DetaljerUtført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.
SLUTTEVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger
DetaljerForvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014
Forvaltningspolitikk medvirkning, styring og autonomi Høst 2014 Evalueringsrapport 1 Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultat for kullet som gjennomførte emnet «Forvaltningspolitikk medvirkning,
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
INF102 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor
DetaljerEmneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016
Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016 3. september 2016 Det var totalt 130 studenter som svarte på undersøkelsen, derav 81 menn og 46 kvinner. Over 80% av studentene har bakgrunn fra R2. Organisering
Detaljerog hva forventer vi av deg?
Studieveiledning ved NTNU Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? Vi som jobber med veiledning
DetaljerTranskripsjon studentintervju fra uke 16 og 17
Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003
DetaljerVelkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.
Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet
DetaljerEvalueringsrapport Aorg105 våren 2010.
Evalueringsrapport Aorg105 våren 2010. Denne evalueringen baserer seg på evalueringsskjema som ble utdelt på siste forelesning i Aorg105 onsdag 14.04. Det ble samlet inn 16 besvarelser av totalt 50 oppmeldte,
DetaljerStudieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid
Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon
Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %
DetaljerEvaluering av Aorg210 våren 2010
Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til
DetaljerGEOV260. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor
GEOV260 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet Postbachelor Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper
DetaljerPeriodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra
DetaljerMidtveisevaluering SPED4400
Midtveisevaluering SPED4400 Høst 2018/vår 2019 Evalueringen er foretatt med Nettskjema, 21ble invitert, 10 har svart. Evalueringen ble gjennomført januar 2019. Fritekstkommentarer er noen steder sammenfattet,
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerHvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
MNF130 Er du? Er du? - Annet PPU deltid Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon
Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerOppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010
Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen
DetaljerEVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014
EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og
DetaljerStudentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO
Studentevaluering UVEXPAED03 Kull H10 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Innhold Innledning... 3 Kort informasjon om oppbyggingen av studiet... 3 Studentkullet H09:...
DetaljerSluttrapport NAT2000 va ren 2014
Sluttrapport NAT2000 va ren 2014 Endringer: Hvilke endringer var planlagt fra forrige gang? Nye lærere i biologi Resultat: Utskiftning av deler av biologipensum. Samarbeidet mellom lærerne har vært meget
DetaljerOLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport
OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)
DetaljerSamlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.
Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med
DetaljerRapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Informasjon og kontakt med studenter * 8,1 % 8,1 % 16,2 % 54,1 % 16,2 % 5,4 % 8,1 % 16,2 % 64,9 % 10,8 %
Rapport fra «Evaluering SPED1200 V19» Innhentede svar pr. 29. mai 2019 14:21 Leverte svar: 37 Påbegynte svar: 0 Antall invitasjoner sendt: 0 Med fritekstsvar Det er lett å finne den informasjonen jeg trenger
DetaljerFagevaluering FYS Kvantemekanikk
Fagevaluering FYS3110 - Kvantemekanikk høst 07 Foreleser: Carsten A. Lütken Fysisk Fagutvalg 31. januar 2008 Generell informasjon Spørreundersøkelsen foretatt under en forelesning i faget høsten 2007.
DetaljerKONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING
KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15
Detaljer09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder
Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total
Detaljer-.-7:+,..;.k.--A':- ...'.
For lærergruppen Egenvurdering av regelverksetterlevelse :' ' `+:,,,:, Sikrer opplæringens rektor ivaretar opplæringen, grunnlaget * in NA s irti 7:+,;kA': _, 1 innhold til at undervisningspersonalet elevens
DetaljerDAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.
DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 37% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerEmneevaluering MAT1110
Emneevaluering MAT1110 29. august 2017 Det var 163 svar på emneevalueringen, hvorav 65.6% var menn, 32.5% var kvinner og 1.8% svarte blankt. 94.4% av respondentene tok kurset for første gang, og 90.8%
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%
Fakultetsrapport Antall besvarelser: 541 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i lopedi (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema via e-post,
DetaljerNettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon
Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten
DetaljerEndringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):
STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 29% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)
ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet
DetaljerJUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016
JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 2. 1.1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet JUROFF1500 (strafferett
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 65% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerRapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016
Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%
Fakultetsrapport Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%
Institusjonsrapport Antall besvarelser: 177 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 194 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 23% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 54% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 17 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 68% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 50 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 31% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerHvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?
INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper
DetaljerStudentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115.
Studentenes erfaring med veiledning. Semesteroppgaver for bedring av sluttkarakterer i MNF 115. Thorolf Magnesen, Senter for miljø og ressursstudier, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet E-post:
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%
Institusjonsrapport Antall besvarelser: 1 804 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerEvalueringsrapport BIO101 vår 2016
Evalueringsrapport BIO101 vår 2016 Antall oppmeldt i BIO101: 127 stk (+ BIF101: 19 stk) Antall tatt eksamen: 111 stk (+ BIF101:19 stk) Karakterfordeling (Fig. 1) viser at gjennomsnittskarakteren var C
DetaljerLærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen
Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før
DetaljerOppsummering av studentevaluering av SOS105 våren 2010
Oppsummering av studentevaluering av SOS105 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (26.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen
DetaljerOverordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)
Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i
DetaljerEvaluering av SOS4020
Evaluering av SOS4020 Vurdering av forelesningene: 1.Hvordan vil du bedømme forelesningsserien under ett? Svaralternativene ganske dårlig og svært dårlig har utgått fra tabellen, da ingen har krysset av
DetaljerSOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen
SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...
DetaljerSpørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12
Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser
DetaljerRapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012
Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant
DetaljerEvaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010
Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen
DetaljerRapport spørreundersøkelse arbeidstakere på VTA 2016:
Rapport spørreundersøkelse arbeidstakere på VTA 2016: Gjennomføring av spørreundersøkelse av arbeidstakere på vta: Vi har i uke 49, år 2016, gjennomført en spørreundersøkelse blant våre arbeidstakere på
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerEVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 91%
Norges idrettshøgskole Antall besvarelser: 39 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 91% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerEVALUERINGSRAPPORT DIDASAK2 VÅR2015
EVALUERINGSRAPPORT DIDASAK2 VÅR2015 STUDENTMASSEN Semester N Av eksamensmeldte Andel kvinner Andel menn Snittalder Vår 2015 16 100% 75% 25% 26 4,1 år Studieerfaring UTBYTTE Snittvurderinger der 1 er lavest
DetaljerEVALUERING AV BACHELORPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013
EVALUERING AV BACHELORPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 17 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot den lave svarprosenten på 17,5. Besvarelsene er anonymisert
DetaljerEmneevaluering MAT1060
Emneevaluering MAT1060 30 august 2019 Det var 6 studenter som svarte pa nettskjemaet. 50% av respondentene var menn. De fleste studentene gikk bachelor i kjemi og biokjemi. De fleste studentene oppgir
DetaljerKartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter
Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerDELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE
DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,
DetaljerNoen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerEvaluering av PBL-veiledere i 8. semester
Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester høsten 2007. Evalueringen er basert på en elektronisk spørreundersøkelse som ble
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%
Norges idrettshøgskole Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 3 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
Detaljer- Vi blir flinkere til å oppfordre våre forelesere til å legge ut Power-point og notater i forkant av forelesningene.
Bachelor i spesialpedagogikk, 3. år SPED3000 Oppsummering av midtveisevaluering høst 2012 Av 113 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 40 svar i perioden 10-17. januar 2013. Studentene fikk invitasjon
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
Detaljer