Tilleggssak for Hovedutvalget for kultur og oppvekst. Saksliste

Transkript

1 SKIPTVET KOMMUNE Møtedato: Møtested: Kommunehuset Møtetid: 18:30 Tilleggssak for Hovedutvalget for kultur og oppvekst Forfall meldes til Servicekontoret, telefon Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 15/026 Søknad fra Nes Lenseteater 15/027 Tilbakeføring av andel av mindreforbruk 2013 til virksomhetene 15/028 Økonomiplan og handlingsprogam

2 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Per-Morten Bergseth 15/700 Søknad fra Nes Lenseteater Saksnr Utvalg Type Dato 15/026 Hovedutvalget for kultur og oppvekst Forslag til vedtak: Skiptvet kommune gir en tilleggsbevilgning pålydende kroner til Nes lenseteater. Midlene blir gitt i form av kjøp av billetter til forestillingen, annonsering og annet til en verdi av til sammen Saksopplysninger: Nes Lenseteater (NL) søker Skiptvet kommune om kr til teaterproduksjon DET ANDRE LANDET. Stykket skal ha premiere 27. august på Nes lensemuseum og spilles deretter med to forestillinger pr dag fram til 30. august. Seks av forestillingene er åpne for et betalende publikum på 200. Den syvende er skoleforestilling for de øverste klassene på Kirkelund skole. Bakgrunn Østfold fylkeskommune bevilger kr i prosjektmidler for Forutsetningen for prosjektmidler er at det bevilges tilsvarende lokalt. (NL mottok også i 2014 tilsvarende beløp fra fylket. Den gang bevilget Skiptvet kommune som ble fordelt utbetalt i 2014 og utbetalt i 2015, Eidsberg å møte fylkesbevilgningen med). Denne gangen ser Eidsberg det ikke mulig å bevilge penger som ikke brukes innenfor kommunen. Derfor søker NL nå Skiptvet om full oppdekning.

3 Spesielt for egen kommune Skiptvet kommune får mer tilbake fra teatret enn vi kan yte noen andre: - I tradisjon fra tidligere NL-praksis, gir teatret en forestilling gratis til skolen. Dette er ikke vanlig praksis for lokale historiske spill: Mange spill har en viktig inntektskilde nettopp i skoleforestillingene, da de betales av skolesekken. - Det er hit til kommunen publikum kommer, mange utenfra. Vi håper at forestillingene våre vil bidra til kommunens omdømme. Ad budsjettet Produksjonsbudsjettet går over 2 år, inn-postene er svar på søknader fra både 2014 og Budsjettet til DET ANDRE LANDET er større enn NLs tidligere budsjett, da vi denne gangen satser på flere profesjonelle. Vi tenker at det er med på å utvikle staben vår. Budsjettet vårt har fremdeles en underbalanse. Årsak: Forventet tilskudd fra Norsk Teaterråd uteble for NL så vel som fra mange andre lokalhistoriske spill i 2015: Tildelingsmyndigheten ble i år overført fra Norsk Teaterråd til Norsk kulturråd uten at opplysninger om kriterier ble kunngjort. Dette rammet hardt i spel-verdenen. I Østfold fikk verken NL, Brottet på Hvaler eller Sootspillet på Ørje midler. Til opplysning: NL mottok fra Teaterrådet kr i 2010, kr i 2012 (begge ganger fordelt på postene: Historiske spel, Frifond Teater og Scenetekstfondet.) NL fikk kr fra Scenetekstfondet også denne gang før Kulturrådet overtok. Vi søkte om i prosjekt/frifondmidler, grunnet større satsing på profesjonell deltakelse enn tidligere. Slaget rammet overraskende, ikke minst fordi Teaterrådet har lagt merke til oss, og invitert oss til å stille med representant i det nasjonale styret for nettverket Historiske spel. Budsjettet for DET ANDRE LANDET har pr i dag underbalanse på nettopp Klarer NL det ikke på annen måte, må de redusere utgifter for å få produksjonsbudsjettet i balanse. Det vil gå ut over bufferen vi har bygd opp gjennom de to foregående forestillingene.

4 Gladmelding 1 fra budsjettet: For annen gang støttes NL av Fritt Ord en heder til arbeidet vårt. Gladmelding 2: Daughters and Sons of Norway i USA tilbyr en liten støtte, selv om vi ikke har søkt (postert under ubesvarte søknader ). Vedlegg: NL Budsjett Søknad s

5 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Ove Liborg 15/711 Tilbakeføring av andel av mindreforbruk 2013 til virksomhetene Saksnr Utvalg Type Dato Hovedutvalg for helse- og samhandling Hovedutvalg for plan, landbruk og teknikk 15/027 Hovedutvalget for kultur og oppvekst Formannskap Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kr bevilges fra disposisjonsfondet og fordeles på den enkelte virksomhet som oversikten viser. 2. Rådmannen får fullmakt til å justere budsjettet i tråd med dette. Saksopplysninger: I forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2013 og bruk av mindreforbruket, ble det avsatt kr som skulle tilbakeføres til virksomhetene. I saksforberedelsen er midlene fordelt på den enkelte virksomhet etter gammel organsisasjonsstruktur. Det er tatt utgangspunkt i andel av nto driftsramme i regnskapet. Fordelingen av midlene blir da som følger: Virksomhet Nto ramme Andel i Andel i kr % Sentraladministrasjon Kirkelund skole Vestgård skole Barnehager Pleie- og omsorg Sosial Næring og teknikk

6 Virksomhetene er bedt om å komme med forslag til hva de ønsker å bruke midlene til. Sentraladministrasjonen: *Biblioteket ønsker midler til flere arrangement på biblioteket. Kr *Kultur ønsker midler til arrangement. Kr *Servicekontoret ønsker kompetanseheving og midler til nye hjemmeside. Kr *Ansatte i kommunehuset ønsker forbedring av inneklima (varmepumpe) og datautstyr. Kr Kirkelund skole ønsker smartboardtavler og elevpc er. Vestgård skole ønsker pc er og smartboardtavler Barnehagene ønsker Ipader, vikarmidler og ute-/friluftsutstyr (lekehus, lavo, bålpanne) Pleie- og omsorg ønsker teknisk utstyr som; 3 nye oppvaskmaskiner på avdelingene, utstyr på Borgund, 2 takheiser på Sollia m.m. og innkjøp av 1 elbil. Hjemmesykepleien har behov for 1 bil til. NAV ønsker seg midler til kompetansehevende tiltak og noe kontorutstyr. Næring og teknikk ønsker seg midler til å engasjere skoleungdom i sommer til malejobb, ny gressklipper Sollia og utskifting av kjellervinduer på Kirkelund. Vurdering Tilbakeføring av en del av mindreforbruket er ment som en stimulering for virksomhetene. De har en stram budsjettdisiplin og har bidratt til at kommunen har et overskudd som kan disponeres. Ved at de får disponere en del av overskuddet så gir det en positiv effekt ute i virksomheten og som gjør det mulig å gjennomføre tiltak som det ikke har vært funnet plass til i budsjettet. Alle de foreslåtte tiltakene går til å forbedre tjenesteproduksjonen og kvaliteten på tjenestene. Rådmannen mener at det derfor er viktig å støtte forslagene ovenfor som er levert av virksomhetene, siden dette vil bidra til ny motivasjon og energi for å fortsatt skape positive resultater. Mange av tiltakene er dessuten av en slik karakter at de på et eller annet tidspunkt allikevel må innarbeides i budsjettet. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å justere budsjettet i tråd med den fordelingen som vedtas.

7 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Ove Liborg 15/709 Økonomiplan og handlingsprogam Saksnr Utvalg Type Dato Hovedutvalg for helse- og samhandling Hovedutvalg for plan, landbruk og teknikk 15/028 Hovedutvalget for kultur og oppvekst Formannskap Kommunestyret Forslag til vedtak: Vedlagte økonomiplan med handlingsprogram for perioden legges til grunn for budsjettarbeidet for Saksopplysninger: Bakgrunn Økonomiplanen er bygd opp på samme mal som tidligere år. Den tar utgangspunkt i vedtatt budsjett for inneværende år som justeres for nye vedtak, effekt av tiltak som ikke har helårseffekt og tiltak som utgår. Dette gir et konsekvensjustert budsjett som er utgangspunktet før det legges inn nye drifts- og investeringstiltak. Saksutredning Utgangspunktet for økonomiplanen er et meget stramt budsjett for Med de kjente utgiftsøkningene som har kommet så langt i år lå det an til store omstillinger for å finne inndekning for disse. Situasjonen ble imidlertid noe endret da KLP gav beskjed at pensjonsutgiftene for kommune vil bli vesentlig lavere i år og de nærmeste årene. Dette skyldes at KLP tok inn for stor reguleringspremie i 2014 (lønnsoppgjøret ble noe rimeligere enn forutsatt) og KLP fikk også bedre avkastning på sine plasseringer enn forventet slik at dette overskuddet kanaliseres tilbake til kommunene i form av lavere pensjonsregninger. Men den viktigste årsaken til lavere utgifter er at kommunen har 1 års amortisering på premieavviket. Vi slipper da å føre som utgift regninger som er betalt for flere år tilbake. KLP sier videre at de forventer en noe lavere pensjonspremie de nærmeste årene. Dette er lagt til grunn i økonomiplanen og forbedrer situasjonen med over 4 millioner kr per år. Med dette utgangspunktet så har kommunen økonomi til dagens drift med de salderingsbehov som

8 har oppstått i løpet av våren. Jfr hovedoversikt konsekvensjustert budsjett. På tross av mindre utgifter til pensjon er det ikke økonomi til å gjennomføre mange nye driftstiltak eller investeringstiltak. Rådmannen vil fortsette med kontinuerlig effektivisering av kommunens virksomhet og signaliserer at dette vil være et tema som innarbeides i kommende økonomiplaner. Det er derfor også sett på effektiviseringstiltak i eksisterende drift for å finne plass til prioriterte områder. Det er foreslått å redusere renhold med til sammen 1,1 årsverk samt at en gjennomgang av barnevernet vil gi en forventet effektiviseringsgevinst på fra kr. økende til 2,2 mil. kr. i løpet av perioden. Budsjettet for 2015 er redusert kraftig på flere områder og det foreslås i økonomiplanen å styrke noen av disse områdene igjen med innsats til forebyggende arbeid, spesielt innen oppvekst og pleieog omsorg. Oppvekst styrkes også som følge av konklusjonene som er gjort i Skiptvet Innen pleie- og omsorg er det vedtatt en gjennomgang av virksomheten med en ekstern konsulent. Denne gjennomgangen er ikke utført ennå og bør kombineres med en revisjon av virksomhetsplanen og være klar slik at konklusjoner kan tas inn i budsjettet for Innen oppvekst er det foreslått å prioritere tidlig innsats for å unngå at det utvikler seg behov for større innsats på et senere tidspunkt med de menneskelige og økonomiske konsekvenser det har. På investeringsbudsjettet er det foreslått flere tiltak som har vært påtenkt i flere år. Det største tiltaket er å bygge en ny fløy på Kirkelund skole. Tiltaket er anslått til 35 mill. kr. Det er også foreslått oppgradering av kommunehuset, utvidelse av kirkegården, bygging av 2 sykehjemsplasser ved Sollia (skjermet enhet) samt utbedring av vannledningsnettet for å nevne de største investeringene. Alle investeringene foreslås finansiert med låneopptak. Lånegjelden vil øke med 53 mill kr. og utgiftene til renter og avdrag vil øke med 3,9 mill. kr. i løpet av perioden. Med de inntektsrammene kommunen har er det vanskelig å gjennomføre disse investeringene uten at det innføres eiendomsskatt på boliger. Det er derfor lagt opp til at det innføres eiendomsskatt fra 2017 som vil gi en anslått inntekt på 5 mill. kr. per år. Selve arbeidet med taksering og innkjøp av programvare er anslått til 1 mill. kr. Økonomiplanen beskriver noen forhold som skaper usikkerhet i planperioden. På denne bakgrunn er det satt av midler til disposisjonsfond som ikke er foreslått disponert for å arbeide mot å tilfredsstille det overordnede økonomiske målet på 3% netto driftsmargin. Driftsmarginen i planperioden tilsvarer den årlige fondsavsetningen og utgjør i %, i ,6%, i ,9% og i %. Slik sett innfrir ikke denne økonomiplanen det langsiktige målet på 3% driftsmargin. Imidlertid legger vi langt nærmere den reviderte anbefalingen som sentrale myndigheter ser ut til å lande på, bla pga antatt varig lavere rentenivå, en driftsmargin på 1,7%. Om en eller flere av de beskrevne usikkerhetsmomenter skulle slå til, vil det fort utgjøre flere millioner kr. som det da må finnes driftsmessige innsparinger for. Ved å ha noe midler på fond har kommunen noe bedre tid på å gjennomføre slike tiltak. Kommunen arbeider med to større prosjekter som ikke er tatt inn i økonomiplanen; bygging av gangog sykkelvei langs fv 115 og opparbeidelse av nye boligtomter. Begge disse prosjektene er omtalt under investeringsdelen i planen, men er ikke tatt inn med tall. Bakgrunnen for dette er at det gjenstår en del arbeid for å avklare kostnader og framdrift. Rådmannens vurdering Vedliggende forslag til økonomiplan et meget ekspensivt sett i forhold til den økonomiske situasjonen kommunen har vært i denne våren. Når rammene nå er bedre, er det allikevel en streng

9 prioritering som ligger til grunn for de tiltak som er foreslått. Det er også sett på effektiviseringstiltak i eksisterende drift for å omprioritere midler i budsjettet og det krever en grundig gjennomgang av driften på disse områdene for å kunne ta ut en effekt slik det er beskrevet. Når det foreslås innføring av eiendomsskatt er det for å få plass til sårt tiltrengte investeringer. All eiendomsskatt blir ikke brukt til rente- og avdragsbelastning, men det settes av midler på fond som i tillegg til å være en reserve i utforutsette situasjoner, også kan brukes til senere investeringer, jfr bla gang- og sykkelvei.