Årgang 2, nummer FELLESTJENESTENE I ROGALAND. inneværende år. Av disse er kroner øremerket oppstart av en fel-

Transkript

1 Årgang 2, nummer FELLESTJENESTENE I ROGALAND God sommer! Nyhetsbrevet denne gang inneholder en kort oppsummering av vårens aktiviteter i tillegg til artikkelen En reise på første klasse av Jeanne Dalbu. Vi vil rose museene for god tilrettelegging og for vel gjennomførte prosjekter i 2015, og samtidig takke Rogaland fylke for å ha økt støtten til fellestjenestene med kr inneværende år. Av disse er kroner øremerket oppstart av en fel- les bygningsvernstilling ved Ryfylkemuseet. Foto: Bak fra venstre; Eirik Aarebrot og Per Inge Bøe. Foran; Madli Hjermann, Belen Navazo og Jeanne Dalbu SPECTRUM - den nye standarden Kulturrådet anbefaler SPECTRUM som standard for samlingsforvaltning og vil oversette og implementere denne i museumssektoren allerede inneværende år. SPECTRUM er britisk men brukes ikke bare i Storbritannia den allerede lisensiert for bruk i over 40 land. SPECTRUM beskriver retningslinjer for vanlige arbeidsoppgaver i museene og skal sikre en faglig og mer konsistent praksis, både i de enkelte museene og på tvers av institusjonene. Fellestjenestene synes det er viktig å kunne delta i dette arbeidet og vil sette av tid til opplæring og håper museene i Rogaland inviterer oss med i fremtidige SPECTRUM-prosjekter.

2 Side 2 Til nå har teamet registrert over 8000 poster i primus mot totalt i fjor. Vi er i rute! SamRog - prosjektarbeid våren 2015 A rbeidet i 2015 har gått etter planen. I flere perioder har vi delt teamet og arbeidet med parallelle prosjekter. Erfaringene til nå viser at det har vært vellykket. Vi arbeider mer effektivt, og museene kan enklere booke teamet til Oljemuseet - Caps and Cups Svend Søndervik reiste til sjøs som 15 åring, og fortsatte senere i oljevirksomheten innen boring. Han endte opp som boresjef, og har vært tilknyttet mange forskjellige selskap. mindre prosjekter. I vår har teamet registrert/revidert ca poster i Primus, mot ca i hele fjor. Vi er i rute! I løpet av sin yrkesaktive karriere samlet han en imponerende mengde gjenstander, og i 2010 tok han kontakt med NOM om å overta disse. Ved prosjektstart ble alle gjenstandene fraktet fra magasinet på Storhaug til Oljemuseet. har i dette prosjektet bidratt med oppgaver innen lettere rengjøring, merking, nyregistrering, fotografering, pakking og magasinering. Samlingen har i etterkant blitt magasinert på Åmøy. Tilsammen ble det opprettet 1279 poster i Primus. Noen av disse er tilgjengelige på digitaltmuseum.no

3 ÅRGANG 2, NUMMER Side 3 Jærmuseet - byhistoriske utstillinger Utstillingsrommet på Vitenfabrikken bygges om. I den forbindelse skulle alle gjenstandene i utstillingene registreres, fotograferes, pakkes ned og magasineres. Gjenstandene som ble registrert i dette prosjektet var for det meste knyttet opp mot nærings og byutviklingen i Sandnes. I etterkant ble det foretatt en kvalitetssikring av arbeidet. Vi har registrert over 1100 poster i primus. MUST Skolemuseet I dette prosjektet bidro samlingsteamet med oppgaver innen skanning, fotografering og registrering av skoleplansjer og fotosamling. Alt tilhørende skolemuseet. Mette og Hege fra MUST klargjorde gjenstandene før de ble registrert. Her ble identifikasjonsnummer påført og historisk informasjon hentet frem. Til sammen ble 1311 poster opprettet i Primus.

4 Side 4 I 1998 ble Jan Groths samling og arkiver etablert på Stavanger kunstmuseum. MUST - Stavanger kunstmuseum I dette prosjektet jobbet teamet med nyregistrering og revidering av J. Groth/ S. Laursens samlinger. Samlingen inneholder verk av kjente kunstnere verden over, samt etnografisk materiale. Til sammen ble det opprettet 303 poster i Primus. Jærmuseet. Tre og metallmagasinet Fra et hav med gjenstander er Jærmuseet snart ferdig med prosjektet på tre- og metallmagasinet. Dette var vår tredje prosjektrunde og hele samlingsteamet har bidratt. Malerier og fotografier ble prioritert. Disse ble rengjort, registrert, tilstandsvurdert, fotografert og magasinert.

5 ÅRGANG 2, NUMMER Side 5 Haugalandmuseene - revisjon av steintøy og porselen Her bisto samlingsteamet med en katalogisering og fotodokumentasjon av gjenstander, blant annet fra Margit Tjøsvolds dødsbo. Revisjon og flytting av steintøy i kjellermagasin rengjøring, revisjon i primus, fotografering, pakking og flytting over i nye hyller. I dette prosjektet har gjenstandskonservator Mari Grønlund bidratt spesielt med lettere konservering og tilstandsvurdering av gjenstandene. Det ble revidert totalt 805 poster i Primus. MUST - Breidablikk Registrering av innredningen på Breidablikk var teamets neste prosjekt. Her var varierende oppgaver. Det ble utført en registrering, merking og fotografering av gjenstander. I tillegg har det blitt gjort enkle forebyggende tiltak i interiør og eksteriør. Blant annet har Eirik, i samarbeid Michael Heng, vasket vegger og tak utvendig. I alt ble det registrert 1206 gjenstander. Alle tilhørende dagligstuen på Breidablikk.

6 Side 6 Samlingsarbeidet i Rogaland legges merke til! I bladet Museumsnytt kan man lese: Store etterslep kan føre til søvnløshet. Nå sørger et spesialteam for at samlingsforvaltere i Rogaland kan sove bedre om natten. Sitatet viser at SamRog-prosjektet ikke bare er av regional interesse men vekker oppsikt også nasjonalt. I januar fikk vi besøk av en journalist på oppdrag fra fagbladet Museumsnytt. En hel ettermiddag fulgte hun oss på Oljemuseet. Det ble gjort intervjuer av Per Inge og Jeanne, og tatt bilder av arbeidet vårt. Som tidligere nevnt (Nyhetsbrev 2014:1,2) har 2014 vært et opplæringsår for oss i samlingsteamet. Å finne en god arbeidsmetode som ivaretar alle sidene ved en arbeidsprosess og som samtidig sikrer kontroll over gjenstandsmassen har vært viktig. Samlebåndkonseptet har vist seg å være nyttig og fleksibelt. Metoden er nærmere beskrevet i artikkelen En reise på første klasse. Når en prosjektperiode er over har gjenstandene blitt merket, registrert, fotografert og magasinert som rene gjenstander. Grunnsteinene er lagt og det er nå etterarbeidet starter. Etterarbeidet etter en registreringsperiode er viet mer oppmerksomhet nå enn tidligere. Erfaringene viser at registrerings- og katalogiseringspraksisen varierer fra person til person, og fra museum til museum. Den største utfordringen er bruken av betegnelse og emneord. Dette er felter som påvirker søkeinngangen til samlingene. Å sikre en mer konsis katalogiseringspraksis er derfor viktig. Jærmuseet er i gang med etterarbeidet av Tre og metallprosjektet og vil følge opp disse utfordringene. Det vil bli spennende å se resultantene.

7 ÅRGANG 2, NUMMER Side 7 Er reise på første klasse Av: Jeanne Dalbu Fram til nå har samlingsteamet brukt mye tid på å finne gode registreringsog katalogiseringsrutiner. Et hovedmål for oss er hvordan vi kan få fullført mest mulig arbeid på kortest mulig tid? Samlebånd er et konsept som på arbeidsprosess. Det vil si at det opprettes forskjellige stasjoner som skal tilrettelegge og utføre de ulike arbeidsoppgavene som trenges i et prosjekt. Antall stasjoner varierer fra prosjekt til prosjekt, men vanligvis ser de slik ut: mange måter ivaretar alle sidene ved en 1. stasjon: Lettere konservering/rengjøring En stasjon for lettere konservering, som ofte innebærer lettere rengjøring av gjenstander. Hovedregelen er å fjerne støv og skitt ved bruk av tørr klut eller svamp. På stabile og robuste gjenstander kan støvsugeren benyttes. Deretter går gjenstanden videre til neste stasjon som inkluderer merking og registrering. 2. stasjon: Merking og registrering Alle gjenstandene blir merket med ett identifikasjonsnummer. Merkingen skal være minst mulig synlig for publikum. Merking av gjenstander foregår som oftest ved å påføre et tynt lag med paraloid, for så å skrive identifikasjons- nummeret. Deretter påføres ett nytt lag med paraloid. På tekstiler blir identifikasjonsnummer sydd på. Fortsetter neste side...

8 Side 8 Foto: Venstre: Per Inge merker gjenstandene. Dalane Folkemuseum Høyre: Eirik syr på identifikasjonsmerker. Dalane Folkemuseum Når gjenstanden er merket er den klar for registrering. I Primus blir det lagt vekt på identifisere og beskrive gjenstanden. I samråd med museets ansatte diskuteres det hva som skal registreres av historisk informasjon. Foto: Registreringsstasjon på Grafisk Museum. I tillegg til identifisering og beskrivelse av gjenstanden blir det også gjort tilstandsvurdering. Foto: Eirik vurderer et fotoapparat på Grafisk Museum

9 ÅRGANG 2, NUMMER Side 9 3. stasjon: Fotografering og bilderedigering Hensikten en med fotograferingen er å ta bilder med tanke på dokumentasjon. Noen ganger er gjenstandene så tunge og vanskelige å håndtere at man må finne andre løsninger. Foto: Her har Per Inge og Eirik valgt å fotografere på stedet. Hummermuseet på Kvitsøy. 4 stasjon: Magasinering Alle gjenstandene blir pakket inn i syrefrie eller syrenøytrale esker og silkepapir. Store gjenstander blir pakket inn med bobleplast, men da med et lag silkepapir som beskyttelse mellom gjenstanden og bobleplasten. Små gjenstander pakkes ned i esker eller kasser med kolli.nr. Fortsetter neste side... Foto: Belen har spesialkonstruert en eske for kulltegninger. Fra Dalane Folkemuseum.

10 Side 10 Deretter går gjenstanden mot slutten av reisen Det siste som blir gjort er å registrere fast plassering. Foto: Per Inge og Målfrid planlegger hvordan magasinplassen skal utnyttes best mulig Foto: Tre og metallmagasinet på Kvia/Jærmuseet. Målet med samlebåndprinsippet er at gjenstandene raskt og effektivt skal igjennom alle arbeidsstasjonene. Prosessen minner om en produksjonslinje, der gjenstanden går fra den ene stasjonen til den neste. På mange måter kan samlebåndprinsippet beskrives som en første klasse reise, da alle gjenstandene får lik behandling av høy kvalitet. Selv om målet er å få til mest mulig på kortest mulig tid er det en ressurskrevende prosess. Noen ganger hoper det seg opp med gjenstander på en stasjon ofte kalt flaskehalsen og da trengs det areal for avlastning. Det kan også fører til at man sitter og venter på at de andre skal bli ferdig. Andre ganger oppstår det utfordringer som stopper hele «produksjonslinjen». Fordelen med samlebåndprinsippet er at det er en fleksibel arbeidsmetode som kan tilpasses etter de ulike prosjektene, men det er en metode som fremdeles trengs noen justeringer for å sikre bedre kontroll og flyt av gjenstandsmassen. Av Jeanne Dalbu Museolog

11 Side 11 Fotoarkivarens vår K alenderen viser at det nærmer seg sommerferie, og jeg benytter anledningen til en liten oppdatering på hva som har skjedd i løpet av årets første halvår. Fotoarbeidet har gått sin vante gang med et hovedfokus på arbeid for hvert enkelt museum. Hittil i år har nesten 4700 bilder vært igjennom hendene mine. Et fellesprosjekt for regionmuseene er så godt som avsluttet og et nytt er startet opp. Nå gjenstår bare arbeid for Norsk Oljemuseum før jeg starter på en ny runde til museene til høsten. Ryfylkemuseet Hittil i år har Først ut i år var Ry- fjellturer, båtliv og bildene for at kopie- nesten 4700 bilder vært igjennom hendene mine fylkemuseet. Der ventet negativsamlingen fra Finn Johannessen på vide- byliv i regionen fra første halvdel av 1900-tallet. Mange av negativene har ne skal være tilgjengelige etter en planlagt nedfrysing. Ca. 800 bilder ble - Madli Hjerrmann re arbeid. Samling- dårlig tilstand. Vi har skannet i år. en viser motiver fra nå startet å skanne Foto: Selvportrett på Madlandshei eller Litle Gloppedalen, sommeren Fotograf Finn Johannessen. Ryfylkemuseet, RFF Fotoarkivaren

12 ÅRGANG 2, NUMMER Side 12 Haugalandmuseene Foto: Avisartikkel (Haugesunds avis) om tilgjengeliggjøringen av bildene fra Monclair. Fredrik Thomas Krogh Monclair virket som fotograf i Haugesund fra 1919 til Karmsund folkemuseum har fotoarkivet hans, som rommer i hovedsak atelierbilder med protokoller og personregister. I år startet museet arbeidet med å publisere bildene. Dette innebar skanning av glassplatene før jeg registrerte det vi visste og publiserte de nesten 300 bildene på Digitalt Museum. Vi håper bildene vil være av interesse lokalt, blant annet for å finne slektninger. Museum Stavanger På 1970-tallet registrerte det som nå er Stavanger Maritime Museum båter som er bygget i Rogaland. Jeg skannet dias fra registreringene, og museet har nå lagt dem ut på Digitalt Museum til glede for allmennheten. Jeg skannet også en del visitkort fra familien Kielland for Stavanger museums kulturhistoriske avdeling. Nesten 800 dias og visittkort fikk en digital kopi i denne prosessen. Fotoarkivaren

13 Side 13 Foto: Noen av båtene fra Stavanger Maritime museums registreringsprosje kt som er publisert på Digitalt Museum. Dalane folkemuseum F otografene Arne K. Feyling og Osvald Nielsen tok bilder fra tiden rett før, under og rett etter andre verdenskrig i Egersund med omegn. Bildene viser mange viktige historiske begivenheter, som frigjøringen og landssvikoppgjøret, og det er forventet at de vil ha stor interesse for mange. Jeg skannet nesten 500 bilder for å muliggjøre bruk. Foto: Britiske soldater kjører forbi Dressmagasinet i Egersund sentrum i frigjøringsdagene i mai Fotograf Arne K. Feyling. Dalane folkemuseum, DFF-AKF0099. Fotoarkivaren

14 ÅRGANG 2, NUMMER Side 14 Jærmuseet Jæren har vært et foregangssted for utvikling av nyere jordbruksredskaper. Underhaugs Fabrikk var en av de viktigste produsentene av disse produktene. Jærmuseet har overtatt fotoarkivet fra fabrikken. Ved hjelp av skjemaet for prioritering i fotosamlinger har Jærmuseet gått igjennom hva samlingen består i, hvordan museet kan bruke samlingen og hva som trengs å gjøre med samlingen. For å bedre mulighetene for søk og gjenfinning i samlingen, har jeg registrert lysbildeserier av produktene i Primus. Dette gav 156 serier med til sammen ca bilder. I samme prosess ble lysbildene nummerert og pakket i holdbar emballasje. Foto: Jærmuseets lysbilder i gamle og nye esker, og på lysbord. Prioritering i fotosamlinger den er sendt ut for en siste revisjon og de siste små endringene er i ferd med å føres inn. Jeg tror det har vært en lærerik prosess for alle som har vært med på utviklingen av metoden. Nå er I løpet av høsten 2014 ble metoden med skjema for vurdering av fotosamlinger utviklet og forbedret i flere omganger. I år har museene prøvd ut metoden på en fotosamling hver. Metohåpet at prosjektet vil bidra til at museene bruker metoden til å få bedre oversikt over deres fotosamlingers innhold og betydning, samt å gjøre prioriteringer i arbeidet med fotosamlingene. Fotoarkivaren

15 Side 15 Det er positivt at arbeidet vårt blir lagt merke til Emneordliste for foto E mneordlista for foto for regionmuseene i Rogaland ble lagt ut på KulturNav i I år har tre museer lagt inn abonnement på lista i Primus. Dette betyr at emneordlista blir tilgjengelig i feltet for emneord ved registrering av foto i Primus. I vår presenterte jeg våre erfaringer med å bruke KulturNav til emneordlista under lanseringen av KulturNav. Til høsten skal jeg presentere arbeidet med emneordlista og bruken av KulturNav under seminaret «Det relevante museum». Det er positivt at arbeidet vårt blir lagt merke til. Digitalt fødte foto problemstillinger og mulige strategier for innsamling -Fotoarkivaren- I forbindelse med prosjektet vil vi stu- skjedd med den di- sluttføringen av prio- dere de endrede gitale revolusjonen, riteringsprosjektet forholdene museene og hvordan muse- ble vi i referanse- står ovenfor ved ene kan fortsette å gruppa enige om å mottak av nyere tids samle inn fotografier starte opp et nytt digitalt fødte foto- som dokumenterer fellesprosjekt til nyt- grafier. Prosjektet vil det moderne sam- te for museene i Ro- kartlegge de end- funnet galand. I det nye ringene som har Høsten Arbeidet for musee- som vil ha relevans kes på områder som ne vil gå som vanlig for samlingenes til- tilstandsvurderinger, Redaktør Per Inge Bøe til høsten. Det vil si at museene får inntil gjengelighet og bærekraftige utvikling. råd og veiledning om pakking og ma- pib@jaermuseet. no 2 ukesverk arbeidsinnsats hver. Tiden Min kompetanse innen bevaring og gasinering, katalogisering, ompakking kan brukes til arbeid forvaltning kan bru- av skadet materiale m.m. Fotoarkivaren