Regattareglementsforslag (Sak 8, del 2)

Transkript

1 Regattareglementsforslag (Sak 8, del 2) REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 1 Forslagstiller: Forbundsstyret ved oppnevnt arbeidsgruppe Regattareglementsforslag 1: Ny 36 Reglement for Norgesmesterskap Ny 36 Reglement for Norgesmesterskapene skal lyde: 1. Norgesmesterskapene for senior og junior skal arrangeres samtidig og efter nedenstående løpsoppsett. Ingen løp skal legges inn mellom mesterskapsløpene. Løpene arrangeres med 10 minutters mellomrom, efter løp utskrevet for Pararoere 20 minutters mellomrom. Løpsrekkefølgen endres ikke. I tilfelle utsettelse på grunn av uforutsette hendelser, skal de innbyrdes tidsintervallene mellom løpene beholdes. Annullering av løp skal ikke endre starttidspunktene for de øvrige løp. 2. Er kun ett lag påmeldt til et mesterskapsløp, må laget ro over banen i regattatempo for å bli kåret til mester. I et Mesterskapsløp deles Norges Roforbunds Mesterskapsmedalje ut i gull til det vinnende lag, i sølv til det lag som kom på annen plass og i bronse til laget på tredje plass; uansett antall deltagende lag. Det vinnende lag tildeles også Norges Roforbunds Diplom. 3. Norgesmesterskapene arrangeres over 2 dager. Eventuelle forsøksløp kan imidlertid arrangeres om eftermiddagen dagen før finalene. Forsøksløp avvikles efter et særskilt system fastsatt av Norges Roforbund. 4. Løpsrekkefølge: Dag 1 Løp 1 AS Damer single sculler AS D 1X Løp 2 Damer senior single sculler DS 1X Løp 3 Herrer junior singelsculler HJA 1X Løp 4 Damer junior single sculler DJA 1X Løp 5 Herrer senior dobbeltfirer HS 4X Løp 6 Damer senior firer DS 4- Løp 7 Herrer junior åtter HJA 8+ Løp 8 Damer junior dobbeltfirer DJA 4X Løp 9 Herrer senior toer HS 2- Løp 10 Damer senior lettvekt single sculler DS Lv 1X

2 Løp 11 Herrer senior lettvekt dobbeltsculler HS Lv 2X Løp 12 Herrer junior firer HJA 4- Løp 13 Herrer senior single sculler HS 1X Løp 14 LTA Mix dobbeltsculler LTA Mix 2X Løp 15 Damer senior åtter DS 8+ Dag 2 Løp 16 AS Herrer single sculler AS H 1X Løp 17 Damer senior lettvekt dobbeltsculler DS Lv 2X Løp 18 Herrer junior toer HJA 2- Løp 19 Herrer senior lettvekt single sculler HS Lv 1X Løp 20 Herrer senior firer HS 4- Løp 21 Damer senior toer DS 2- Løp 22 Herrer junior dobbeltfirer HJA 4X Løp 23 Damer junior åtter DJA 8+ Løp 24 Herrer senior dobbeltsculler HS 2X Løp 25 Damer senior dobbeltsculler DS 2X Løp 26 Herrer senior lettvekt firer HS Lv 4- Løp 27 Herrer junior dobbeltsculler HJA 2X Løp 28 Damer junior dobbeltsculler DJA 2X Løp 29 Damer senior dobbeltfirer DS 4X Løp 30 TA Mix dobbeltsculler TA Mix 2X Løp 31 Herrer senior åtter HS Hvis det i tre efterfølgende Norgesmesterskap har deltatt tre eller færre lag i en båtklasse, vil denne klassen bli fjernet fra mesterskaps-programmet. 6. Studentmesterskap i damer åtter og herrer åtter kan arrangeres efter nærmere avtale med Norges Studentidrettsforbund (NSI) Setningen «For forsøksløp, se Vedlegg 5.» i Forskriftene til 36 byttes ut med følgende tekst: I Norgesmesterskapene anvendes følgende system for forsøksløp: 7 til 12 lag To forsøksløp, de to beste i hvert heat går direkte til finalen. De to øvrige deltagende lag med best tid i forsøksløpene går også til finalen. 13 til 18 lag Tre forsøksløp og to semifinaler. De to beste i hvert forsøksløp går direkte til semifinalene. De seks øvrige deltagende lag med best tid i forsøksløpene går også til semifinalene. De tre beste i hver semifinale går til finalen. Forslag Del 2 - Side 2

3 19 til 24 lag Fire forsøksløp og to semifinaler. De to beste i hvert forsøksløp går direkte til semifinalene. De fire øvrige deltagende lag med best tid i forsøksløpene går også til semifinalene. De tre beste i hver semifinale går til finalen. 25 til 30 lag Fem forsøksløp, fire kvartfinaler og to semifinaler. De fire beste i hvert forsøksløp går direkte til kvartfinalene. De fire øvrige deltagende lag med best tid i forsøksløpene går også til kvartfinalene. De tre beste i kvartfinalene går til semifinalene. De tre beste i hver semifinale går til finalen. 30 til 36 lag Seks forsøksløp, fire kvartfinaler og to semifinaler. De tre beste i hvert forsøksløp går direkte til kvartfinalene. De seks øvrige deltagende lag med best tid i forsøksløpene går også til kvartfinalene. De tre beste i kvartfinalene går til semifinalene. De tre beste i hver semifinale går til finalen. 37 eller flere lag Time trial, fire kvartfinaler og to semifinaler. De 24 beste lag fra Time trials går til kvartfinalene. De tre beste i kvartfinalene går til semifinalene. De tre beste i hver semifinale går til finalen. Ved utarbeidelse av forslaget til endring av Norgesmesterskapene har arbeidsgruppen i tillegg til egne vurderinger tatt hensyn til innkommende høringsuttalelsene. Målet med NM må være et rettferdig mesterskap for roerne, at sikkerheten er ivaretatt, mest mulig publikumsvennlig, til inspirasjon for roerne og klubbene og en sosial møteplass for ro- Norge. 1. En helg: NM er og skal være et stort arrangement og et samlingsted for hele ro- Norge. Det har stor verdi for yngre roere å være med på et NM-arrangement og det er også praktisk for langveisfarende at flest mulig kan delta på samme regatta. 2. Antall båter: Allerede i dag er det enkelte båtklasser hvor det er få (3 eller færre) deltakende båter etterfølgende år. Nivået i båtklassene vil ofte være lavt og kan betraktes som «lettkjøpte» medaljer i disse klassene. 3. Reglement: De aller beste kvalifiserer seg til finale/semifinale og for de nest beste vil tidtaking bli en rettferdig kvalifisering til finale/semifinale. NM-arrangementet kan spare 3-4 timer totalt og færre kvalifiseringsløp for roerne som kan gi bedre kvalitet på finalene. Ved å utelate oppsamling blir NM mere komprimert og hvert løp blir mere interessant for de fleste. Dette medfører også full fokus på tidtaking for arrangørene på alle NM-heat. Denne metoden er brukt i andre idretter (som f.eks. ski og friidrett). 4. Pararoing: Ved å ha pararoing som en del av NM-arrangementet blir pararoing likestilt med vanlig konkurranseroing. Pararoing vil få hevet sin status enda mere og forhåpentligvis øke interessen og aktiviteten for denne idrettsgrenen. Forslag Del 2 - Side 3

4 Forbundsstyrets kommentar: Se forslagstillers begrunnelse. Dommerutvalgets kommentar: Forslaget er uortodokst og forskjellig fra vanlige FISAuttakssystemer, men gjennomførlig. Det bryter også med det etablerte prinsippet om at tid ikke skal benyttes til å etablere rekkefølge. Dersom det blir vedtatt, må det etableres regler for å håndtere situasjoner hvor man ikke får tatt tid i ett av uttaksløpene. Man bør også vurdere å påby fast start i NM-løp, samt vurdere å innføre en Fairness Committee etter mønster av FISA. Dommerutvalget støtter forslaget med tillegg som nevnt. Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen har ingen kommentarer. Lovkomiteen anbefaler at Regattareglementsforslag nr. 1 fra forbundsstyret og Regattareglementsforslag nr. 28 fra Horten Roklubb behandles samlet. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 2 Regattareglementsforslag 2: Endring av Regattareglementets 1 Nytt tredje avsnitt i Regattareglementets 1 skal lyde: «For forhold og/eller situasjoner under roregattaer som ikke er dekket i dette Reglement, henvises til de relevante bestemmelser i FISAs Rules of Racing.» FISA har et reglement, Rules of Racing, som er mere omfattende enn det norske Regattareglementet. I internasjonale regattaer og mesterskap spiller både penger og prestisje en større rolle enn i våre hjemlige regattaer, og mulighetene for ødeleggende konflikter er store. Kulturelle forskjeller mellom landene spiller også inn. Det internasjonale reglementet må derfor på en helt annen måte enn det norske dekke alle tenkelige situasjoner. Det er lang tradisjon for at vi ser til FISAs Rules of Racing hvis det dukker opp situasjoner i norske regattaer som ikke er dekket i vårt Regattareglement. Det norske regattareglementet bygger i hovedsak på de internasjonale reglene. Tenkemåten om hva som utgjør en rettferdig konkurranse er den samme i både de norske og i de internasjonale reglene. Dommerutvalget mener at det er en fordel at henvisningen til det internasjonale Forslag Del 2 - Side 4

5 reglementet kommer tydelig frem i Regattareglementet. Dette vil gjøre det klart for alle hvordan regattajuryen skal forholde seg hvis det dukker opp situasjoner som ikke er beskrevet i de norske reglene. Utvalget mener at det beste er å innføre et nytt, tredje avsnitt i Regattareglementets 1. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget.. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 3 Regattareglementsforslag 3: Endre Regattareglementets 5 Kjønn Nytt punkt 4 i Regattareglementets 5 skal lyde: «Kun menn kan delta i løp utskrevet for mannlige lag, og kun kvinner kan delta i løp utskrevet for kvinnelige lag.» FISA vedtok under den ekstraordinære Kongress i København i februar 2013 å innføre en bestemmelse om at kun menn kan starte i løp innbudt for mannlige lag og kun kvinner i løp innbudt for kvinnelige lag. For at både menn og kvinner skal kunne sitte i samme båt, eller at kvinnelige lag skal kunne konkurrere mot mannlige lag, må dette fremgå klart av innbydelsen til regattaen. Dommerutvalget ønsker å innføre den samme bestemmelsen i norske regattaer. I mange sammenhenger er det ønskelig med blandede lag, men dette må fremgå av innbydelsen. Alle deltagende klubber og lag skal på forhånd vite hva de går til når de melder på og deltar i et løp. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter ikke forslaget og fremmer følgende motforslag: Nytt punkt 4 i Regattareglementets 5 skal lyde: «Kvinner kan delta i løp utskrevet for menn. Menn kan ikke delta i løp utskrevet for kvinner.» Begrunnelse: Forbundsstyret er kjent med at en rekke idretter uproblematisk har åpning for at kvinner kan delta i klasser for menn, også i NM. Dette vil kunne gi klubbene fleksibilitet og støtte opp om deltagelsen i store lagbåter. Det vil også kunne bidra til å utvikle våre Forslag Del 2 - Side 5

6 beste jenter ved at disse får mulighet for tøffere matcing og erfaring i raskere lagbåter. De fysiske forutsetningene for å ro fort er såpass ulik, i favør av menn, at forbundsstyret vanskelig ser at en slik åpning vil medføre et renn av kvinner i løp for menn. Likevel ser vi store fordeler ved å holde muligheten åpen. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 4 Regattareglementsforslag 4: Endring av Regattareglementes 5 Utenlandske Regattaer Regattareglementets 5 nytt punkt 5 skal lyde: «Påmelding til regatta i et annet land krever skriftlig godkjenning fra Norges Roforbund. Norges Roforbund fastsetter egne regler for slik godkjenning.» Dagens punkt 4 blir punkt 6. Dagens punkt 5 blir punkt 7. FISA krever at lag som skal delta i regattaer i et annet land enn hjemlandet må ha skriftlig godkjenning fra sitt nasjonale forbund for å få lov til å starte (Rule 52). Det hender at norske roklubber melder på lag i internasjonale regattaer direkte, uten å sende påmeldingen gjennom Norges Roforbund. Dette har ved enkelte anledninger skapt problemer. Derfor er det ønskelig å ta inn en bestemmelse om dette i det norske Regattareglementet. Det er trolig mest praktisk å sette en slik bestemmelse inn som et nytt punkt i 5. Det er imidlertid tradisjon for at klubber i de nordiske landene deltar i hverandres regattaer, på lik linje med klubber fra arrangerende land. Mange norske roklubber deltar for eksempel hvert år i Sorø-regattaen, og det er ikke ønskelig å lage ekstra formaliteter rundt denne deltagelsen. Det er enighet blant de nordiske landene om at denne praksisisen er til det beste for nordisk rosport. Derfor må en bestemmelse om godkjenning av påmeldinger inneholde en mulighet for Forbundsstyret til å bestemme unntaksregler. Slike unntaksregler vil komme i forskriften til den aktuelle paragrafen, se forslag nr 14. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Forslag Del 2 - Side 6

7 Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 5 Regattareglementsforslag 5: Endring av Regattareglementets 7 U21 Regattareglementets 7 punkt 2 strekpunkt 3 (U21) fjernes. På Norges Roforbunds Ting i 2009 ble det vedtatt å innføre en egen klasse for de to første årene en roer er senior. Klassen ble betegnet Senior under 21 (U21). Hensikten var å gjøre overgangen fra junior til senior litt lettere. Junior er delt inn slik at to årskull ror i samme klasse, og tankegangen var at dette systemet skulle videreføres i innledningen til roernes senior-karriere. På første store nasjonale regatta året efter at klassen ble innført tok daværende sportssjef i Norges Roforbund ordet på lagledermøtet og anmodet om at løpene i den nye U21-klassen ble kjørt sammen med de ordinære seniorløpene. Han begrunnet dette med at det ble vanskelig å sammenligne prestasjonene med sikte på uttak til internasjonal representasjon når utøverne rodde i forskjellige løp. Alle rosjefer og trenere tok signalet fra landslagsledelsen, og sluttet umiddelbart å melde på roere i klassen U21. Denne klassen har derfor aldri fungert efter hensikten, og arrangørene har i de fleste tilfeller sluttet å invitere til disse løpene. Dommerutvalget anser det som lite trolig at Toppidrettsutvalget og landslagsledelsen i fremtiden entusiastisk vil omfavne klassen U21, og legge resultater fra rene U21-løp til grunn for uttak til f.eks. Nordisk Mesterskap. Det har ingen hensikt å beholde en klasse i Regattareglementet som ikke brukes. Dommerutvalget anbefaler derfor at denne klassen fjernes. I tillegg til endringene i selv paragrafen vil dette også medføre at all tekst i Forskriften til paragrafen som omhandler U21 fjernes. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Forslag Del 2 - Side 7

8 Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 6 Regattareglementsforslag 6: Endring av Regattareglementets 9 Masters Regattareglementets 9 punkt 2 føyes til: «K. Gjennomsnittsalder 85 år.» FISA innførte under den ekstraordinære Kongress i København i februar 2013 en ny klasse for Masters: K. Gjennomsnittsalder 85 år. Siden også norske roere ser ut til å holde seg uforskammet spreke til de er langt opp i årene foreslår Dommerutvalget at den nye klassen innføres i det norske Regattareglementet. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 7 Regattareglementsforslag 7: Innføring av ny 10 i Regattareglementet om Pararoere Det innføres en ny paragraf om Pararoing i Regattareglementet, som får nummer 10. Dagens 10 og efterfølgende paragrafer forskyves tilsvarende. Den nye 10 skal lyde: «En roer kan delta i løp utskrevet for Pararoere hvis roeren tilfredsstiller kravene beskrevet i FISAs regler for klassifisering. Løp for Para-roere gjennomføres i henhold til FISAs Para-Rowing Regulations. Norges Roforbund kan fastsette tillegg og/eller unntak fra disse bestemmelsene.» FISA endret under den ekstraordinære Kongress i København i februar 2013 betegnelsen fra Forslag Del 2 - Side 8

9 «Adaptive Rowing» til «Para-Rowing». Det ble samtidig innført nye båtklasser for disse roerne. FISA har i de senere årene arbeidet meget for å inkludere Pararoing i de ordinære roregattaer, løp i disse klassene er bl.a. inkludert i Verdensmesterskapene for senior på lik linje med øvrige løp. FISA har utarbeidet egne regler for løp i Pararoing, og har laget regler for klassifisering basert på reglene fra International Paralympic Committee. FISAs regler omhandler båter, annet utstyr, sammensetning av lag, gjennomføring av løp mm. Dommerutvalget anbefaler at vi bruker FISAs regler på dette området. FISA har betydelig større ekspertise og erfaring på dette området enn det vi har. Vi trenger imidlertid en hjemmel i vårt Regattareglement for å bruke FISA-reglene i hjemlige regattaer. Dommerutvalget foreslår å innføre en egen paragraf, 10, som dekker Pararoing. Dagens 10 og efterfølgende paragrafer vil forskyves tilsvarende. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 8 Regattareglementsforslag 8: Endring av Regattareglementets 12 og 13 Coastal Rowing Regattareglementets 12 punkt 1 skal lyde: «Utriggede båter og båter for Coastal Rowing er underlagt FISAs bestemmelser om byggemåte (form, vekt, byggemateriale etc.).» Regattareglementets 13, nytt punkt 5 skal lyde: «Regattabaner for Coastal Rowingkonkurranser skal følge FISAs bestemmelser. Norges Roforbund kan fastsette tillegg og/eller unntak fra disse bestemmelsene.» Coastal Rowing blir stadig mere populært, noe som tydelig kom frem da Sverige arrangerte Verdensmesterskapet i denne ro-grenen i Helsingborg i august Dette er konkurranser på baner som er utsatt for sterk vind og høy sjø, i båter som er spesialbygd for formålet. Konkurransebanen og den tekniske gjennomføringen av løpene foregår på en måte som har mer til felles med seiling enn med tradisjonell, flatt-vann roing. Lagene skal runde to eller flere bøyer, og det er ingen tradisjonell banemerking. Forslag Del 2 - Side 9

10 FISA har utviklet egne konkurranseregler for Coastal Rowing, og disse reglene har vært prøvd ut gjennom flere år. Nordisk Roforbund har laget et felles nordisk tillegg til FISAs regler, hvor det tas høyde for at klima og værforhold kan være litt barskere i Norden enn det er i sydligere land. Dommerutvalget håper at også vi i Norge kan arrangere egne Coastal Rowing-konkurranser. Dette krever imidlertid at vi har en formell hjemmel for regler og prosedyrer for denne typen løp. Dommerutvalget foreslår å legge til de bestemmelser som må ligge i selve Regattareglementet i 12 (båter) og 13 (baner). Øvrige bestemmelser kan ligge i Forskriftene til de relevante paragrafene, se forslag nr 17 og 18. I 12 (eksisterende nummerering av paragrafer) foreslår vi å henvise til FISAs regler for byggemåte. I 13 foreslår vi å ta inn en henvisning til FISAs regler for baner. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 9 Regattareglementsforslag 9: Endre Regattareglementets 12 Regattareglementets 12 punkt 2 skal lyde: «For andre robåter, herunder delvis utriggede båter, kan Norges Roforbund fastsette krav til byggemåte (form, vekt, byggemateriale etc.).» Punkt 2 i 12 er utformet først og fremst med tanke på plastscullere. Men kravet om plastsculler i bestemte typer løp er fjernet fra våre reglementer. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at det kan dukke opp nye båttyper som ønskes brukt i våre roregattaer. Derfor er det hensiktsmessig at Norges Roforbund har en hjemmel til å regulere utforming av slike båttyper, slik at man oppnår en rettferdig konkurranse. Dommerutvalget foreslår en endret formulering av punkt 2, for å gi bestemmelsen en mer generell anvendelse. Forslag Del 2 - Side 10

11 FISA har i de senere årene strammet inn reglene for nytt utstyr. Nye oppfinnelser og forbedringer av omfattende karakter må begrunnes godt for å bli tillatt brukt i regattaer. Hensikten er å sikre at roing skal være en konkurranse mellom utøvere, ikke mellom utstyrsfabrikanter. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 10 Regattareglementsforslag 10: Endring av Regattareglementets 17 Regattareglementets 17 nytt punkt 7 skal lyde: «For regattaer eller løp som ikke foregår over standard baner eller standard distanser, ref. 13, skal arrangøren fastsette regler for lagenes adferd under løpet. Reglene må omhandle alle omstendigheter som er særskilte for den aktuelle banen, med spesiell vekt på forhold av betydning for å oppnå en rettferdig konkurranse. Reglene skal tydelig tilkjennegi hvilke sanksjoner som vil bli anvendt ved brudd på disse reglene. Norges Roforbund kan fastsette spesielle regler for denne typen løp, og kan kreve å godkjenne arrangørens regler før regattaen starter.» Det arrangeres hver sesong regattaer hvor løpene ikke går på adskilte baner over meter. Ofte er dette langdistanseregattaer, hvor oppdeling i baner ikke er mulig, eller kun er mulig i deler av løpet. Erfaringen hittil har vært at roerne tilpasser seg forholdene, det er sjelden at vi hører klager på lags adferd under slike regattaer. Dommerutvalget mener imidlertid at det er en fordel om vi får en klar hjemmel i Regattareglementet for å lage spesielle regler for denne typen løp hvis det skulle vise seg nødvendig. Spesielt er det viktig å ha en hjemmel for å kunne reagere ved brudd på reglene. Dommerutvalget antar at en slik hjemmel best hører hjemme i Regattareglementets 17. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Forslag Del 2 - Side 11

12 Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 11 Regattareglementsforslag 11: Endre Regattareglementets 20 Materialbrudd Punkt 2 i Regattareglementets 20 oppheves. FISA vedtok under den ekstraordinære Kongress i København i februar 2013 å fjerne bestemmelsen om materialbrudd i startsonen. Moderne materiell er så solid at bestemmelsen er overflødig. FISAs regelendring trådde i kraft umiddelbart, og norske roere møtte den nye virkeligheten fra første internasjonale regatta. Forbundsstyret fattet derfor i møte 26. februar 2013 følgende vedtak: Punkt 2 i Regattareglementets 20 oppheves. Likeledes oppheves paragrafens Forskrift. Endringen trer i kraft umiddelbart. Det er lang tradisjon innen norsk rosport for at Forbundsstyret har myndighet til å fatte et slikt vedtak når FISA endrer sine regler. Forbundsstyrets vedtak gjelder imidlertid kun frem til første Ting, Tinget må bekrefte reglementsendringen for at det skal gjelde videre. FISA har beholdt regelen om materialbrudd i startsonen for Masters. Grunnen er at Masters ofte leier båter når de deltar i World Rowing Masters Regatta, og derfor ikke kjenner båtens tilstand. I norske regattaer kan vi normalt regne med at Mastersroere bruker båter som tilhører egen klubb, de vil konkurrere i de samme båtene som de trener i til daglig. Da er det ingen grunn til å opprettholde en bestemmelse for masters som fjernes for alle andre roere i Norge. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Vedtak: Forslag Del 2 - Side 12

13 REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 12 Regattareglementsforslag 12: Endre Regattareglementets 35 Forføyninger Regattareglementets 35 punkt 1 underpunkt b) skal lyde: «gult kort (en advarsel).» FISA vedtok under den ekstraordinære Kongress i København i februar 2013 å endre formuleringene for forføyningene «Yellow Card» og «Red Card». Det er en fordel om formuleringene i det norske Regattareglementet er i samsvar med de internasjonale reglene. Derfor foreslår Dommerutvalget å innføre et tillegg til formuleringen om Gult Kort i 35. Forslaget vil ikke endre på de reelle forhold. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 13 Regattareglementsforslag 13: Tillegg til Regattareglementets 37 Andre Mesterskap I 37 føyes Coastal Rowing-mesterskapet til listen over mesterskap. Som omtalt i forslag nr. 8 er Coastal Rowing en konkurranseform som stadig blir mere populær. Det bør derfor innføres et norsk Mesterskap for denne typen båter. Dette krever imidlertid en formell hjemmel i Regattareglementet, ved at Coastal Rowing føyes til i 37. Se også forslag nr 24. Dommerutvalget forutsetter at Pararoing inkluderes i de ordinære Norgesmesterskapene, slik Pararoing er inkludert som en normal del av Verdensmesterskapene. Hvis man i stedet mener det er mest hensiktsmessig med et separat mesterskap i Pararoing, må Pararoing også føyes til listen over mesterskap i 37. Forslag Del 2 - Side 13

14 Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 14 Regattareglementsforslag 14: Endring av Forskrift til Regattareglementets 5 Roere 1. Innføre et nytt punkt 2 i Forskriftene til Regattareglementets 5 som skal lyde: «2. Søknad om dispensasjon fra kravet om statsborgerskap i Norgesmesterskapene, ref. punkt 2 siste avsnitt, avgjøres av Dommerutvalget. Søknaden må være utvalget i hende senest på samme tidspunkt som påmeldingsfristen til regattaen.» 2. Nytt punkt i Forskriftene til 5: «Søknad om påmelding til regatta utenfor Norges grenser må være Norges Roforbund i hende 5 arbeidsdager før påmeldingsfristen. Påmeldinger til ordinære nasjonale regattaer, inkludert Åpent Nordisk Mesterskap, i de øvrige nordiske land, til regattaer kun for Masters og konkurranser i Innendørsroing trenger imidlertid ikke godkjenning av Norges Roforbund.» 3. Forskriften som regulerer overgang mellom klubber skal lyde: a. Utøvere som har representert en roklubb i minst en ordinær regatta i en konkurransesesong, og som ønsker å representere en annen roklubb i andre regattaer senere samme sesong, skal melde overgangen til Norges Roforbund på fastsatt skjema (se NRs hjemmesider). Overgangen til ny klubb har først gyldighet 30 kalenderdager efter at skjemaet er mottatt av Norges Roforbund. Skjemaet skal sendes pr. E-post, og Norges Roforbund er forpliktet til umiddelbart å bekrefte mottak av skjemaet på første arbeidsdag efter at skjemaet er mottatt. 30 dagers fristen løper fra utøveren har mottatt bekreftelsen fra Roforbundet. b. I 30 dagers-perioden representerer utøveren sin gamle roklubb i roregattaer. Meldt overgang kan trekkes tilbake i 30 dagers-perioden, ved å sende en E- post til Norges Roforbund. Norges Roforbund skal umiddelbart bekrefte mottak av en slik melding. c. I samme konkurransesesong kan en utøver representere inntil to forskjellige roklubber. 4. Forskriften som inneholder de særskilte reglene for studentidrettslag tas ut av punkt 3 og blir et eget, separat punkt. Følgende setning til dagens tekst tilføyes: «Bortsett Forslag Del 2 - Side 14

15 fra denne særregel for studentidretten kan ingen roer starte for én klubb i Norge og for en annen klubb i et annet land.» 5. Setningen om at en tillitsvalgt ikke kan representere to lag (roklubber) strykes. 6. Forskriftene til 5 får følgende nummerering: Dagens punkt 1 beholder sitt nummer. Nr. 2 blir regelen om påmelding til utenlandske regattaer. Nr. 3 blir regelen om statsborgerskap i NM. Nr. 4 blir dagens nr. 2. Nr. 5 blir Forskriften om overganger. Nr. 6 blir Forskriften om studenter og studentidrettslag. Nr. 7 blir dagens nr. 4, nr. 8 blir dagens nr. 5 og nr. 9 blir dagens nr Siste avsnitt i Regattareglementets 5 punkt 2 omhandler krav til statsborgerskap for å kunne delta i Norgesmesterskapene. Det har i de senere årene dukket opp enkelte søknader fra klubber om å kunne bruke utenlandske statsborgere i NM som har blitt medlem av den aktuelle klubben senere enn 31. desember foregående år. Norsk rosport har tradisjonelt sett på Norgesmesterskapene først og fremst som en konkurranse mellom norske roklubber, heller enn mellom norske roere. Når klubber har søkt om dispensasjon fra regelen om innmeldingstidspunkt har Dommerutvalget lagt vekt på om den aktuelle roeren har blitt en normal del av klubbens treningsmiljø i god tid før tidspunktet for NM. Dommerutvalget ønsker klare prosedyrer for behandling av slike søknader. 2. Det vises til Forslag nr. 4, som medfører at det må utarbeides et nytt punkt i Forskriftene til 5. Dommerutvalget antar at den foreslåtte formuleringen vil ivareta alle relevante hensyn. 3. Dagens Forskrift nummer 3 til Regattareglementets 5 omhandler utøvere som ønsker å skifte klubb midt i en konkurransesesong. Teksten i dagens forskrift ble i stor grad hentet fra andre idretter, og innføringen av forskriften foregikk i stort tempo. Det har derfor sneket seg inn feil som har skapt enkelte misforståelser. Punkt 2 i 5 fastsetter at en utøver i samme kalenderår i samme konkurransesesong ikke kan starte for flere enn én klubb. Hvilken klubb roeren startet for foregående sesong er uinteressant. Dette er den overordnede bestemmelsen, forskriftene er kun en praktisk veiledning i hvordan bestemmelsene skal håndheves. Underpunkt C til Forskrift nr. 3 er i strid med paragrafens overordnede bestemmelser, og må derfor fjernes. Forskrift nummer 3 inneholder også andre bestemmelser som er foreldet eller kan føre til misforståelser. Dommerutvalget mener derfor at det er best å vedta en helt ny tekst til denne Forskriften. 4. Det har oppstått situasjoner hvor en utøver har representert en norsk klubb i norske regattaer og f.eks. en svensk klubb i svenske regattaer. Dette er ikke tillatt i noen av landene. Forslaget er fremmet for å klargjøre situasjonen. 5. Setningen om at en tillitsvalgt ikke kan representere to lag (roklubber) er trolig kommet med i Forskrift 3 ved en misforståelse. Slik roidretten er organisert er dette Forslag Del 2 - Side 15

16 irrelevant i Regattareglementet. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 15 Regattareglementsforslag 15: Endring av Forskrift til Regattareglementets 10 Legge til ny setning til slutt i første avsnitt i Forskriften til 10: «Hvis det ved kontroll oppdages at dødvekten mangler i båten, skal laget diskvalifiseres.» Hindre mulige misforståelser Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 16 Regattareglementsforslag 16: Endring av Forskrift til 12 Tekniske krav til båter 1. Endring i Forskriftene til 12: Punkt 1: Henvisningen til FISAs Rules of Racing endres til Rule 40. Forslag Del 2 - Side 16

17 Punkt 4: Ny siste setning: «Sko som lukkes med lisser, borrelås eller lignende må kunne åpnes med ett, raskt grep i en lett tilgjengelig bøyle eller bånd ved bruk av kun én hånd.» Punkt 5: Ny siste setning: «Denne regel gjelder ikke i konkurranser for Pararoere og i Coastal Rowing.» 2. Legge til ny setning i Forskrift nr. 13 til 12: «I Norgesmesterskapene skal en klubb kun bruke årer malt i klubbens godkjente farver, ref. forskriftene til 5, bortsett fra i de tilfeller hvor Styret i Norges Roforbund har gitt skriftlig tillatelse til å bruke årer malt i andre farver.» 1. FISA har endret kravene til materiellet i sine regler. Dommerutvalget anbefaler at disse endrede kravene også tas inn i de norske, nasjonale reglene. 2. I Norgesmesterskapene kan det kun stille rene klubblag, kombinasjonslag er forbudt. Derfor er det også et krav at alle lag ror med åreblad malt i klubbens farver lagene skal tydelig vise hvilken klubb de kommer fra. Enkelte ganger kan det imidlertid oppstå situasjoner hvor vi må akseptere at et lag ror med årer i en annen klubbs farver. Et eksempel er de tilfellene hvor en roklubb som ikke eier en åtter ønsker å stille lag i denne klassen, og låner en båt av en annen klubb. I slike tilfeller er det naturlig at roerne ønsker å bruke de årene som er tilpasset båten, og vi kan ikke kreve at årene males i den lånende klubbs farver kun for én regatta. En klubb som må låne en båt til NM vil vite dette allerede når de melder på lagene. Derfor har det i alle år vært at krav at en klubb som ønsker å stille i et løp med årene malt i en annen klubbs farver må søke om dette i god tid før regattaen. For å gjøre dette klart for alle ønsker Dommerutvalget å innføre en ny setning i Forskrift nr. 13 til 12. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 17 Regattareglementsforslag 17: Endring av Forskrift til Regattareglementets 13 Baner Forslag Del 2 - Side 17

18 Regattareglementets Første setning i siste avsnitt skal lyde: «Det vil normalt bli invitert til løp over meter for Pararoere, Senior II og Masters.» 2. Nytt siste avsnitt skal lyde: «Baner og distanser for Coastal Rowing følger FISAs regler for Coastal Rowing-konkurranser.» 3. Annet avsnitt, underpunkt c) i forskriften til 13 fjernes. Det vises til Forslag nr. 7 om Pararoing og Forslag nr. 8 om Coastal Rowing. Distansene som brukes i disse klassene må tas inn i Forskriftene til Regattareglementets 13. I tillegg er regelen om Materialbrudd i startsonen foreslått fjernet, se Forslag nr. 11. Som en konsekvens av dette foreslår Dommerutvalget at annet avsnitt, underpunkt c) i forskriften til 13 fjernes. Underpunktet er ikke lengre nødvendig, og bør derfor fjernes for å unngå misforståelser. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 18 Regattareglementsforslag 18: Endring av Forskrift til 22 Regattaorganisasjon Nytt punkt 1 i Forskriftene til 22: «Løp for Pararoere skal arrangeres i henhold til FISAs Para-Rowing Competition Regulations. Coastal Rowing-konkurranser skal arrangeres i henhold til FISAs Coastal Rowing Competition Regulations. Norges Roforbund kan gi utfyllende bestemmelser, inkludert bestemmelser fastsatt av Nordisk Roforbund, og slike bestemmelser må umiddelbart distribueres til roklubber, regattaarrangører og dommere.» Dagens Forskrift blir punkt 2. Det vises til Forslag nr. 7 og 8. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Forslag Del 2 - Side 18

19 Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 19 Regattareglementsforslag 19: Endring av Forskrift til Regattareglementets 25 Forsøksløp 1. FISAs forenklede forsøkssystem skal betegnes som Forsøksordning II i Forskriftene til 25, og brukes i norske regattaer i de tilfeller hvor man ønsker å bruke FISAs forsøkssystem. Forsøkssystemet er beskrevet i Appendiks 11 til FISAs Rules of Racing. Teksten i Forskriftene til 25 oppdateres i henhold til dette. 2. Siste setning i Forskrift nr. 3 til 25 skal lyde: «Dersom et lag trekker seg før første forsøksløp, kan Juryen eller Starteren i samråd med Juryens formann foreta omtrekning.» 1. Det komplette forsøkssystemet som FISA bruker under Verdensmesterskapene har blitt stadig mer komplisert og tidkrevende. Derfor har FISA selv fastsatt en litt forenklet versjon som først og fremst brukes under World Cup-regattaer. 2. Regattajuryen kan bestemme at det skal foretas omtrekning i et løp hvis ett eller flere lag trekker seg. Hensikten er å forhindre taktiske trekninger fra en klubb for å forbedre chansene for et antatt bedre lag. Det hender imidlertid at lag ikke blir avmeldt på korrekt vis, men bare unnlater å møte opp til start. I slike tilfeller bør starteren ha mulighet til å omfordele lagene mellom forsøksheatene. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: Forslag Del 2 - Side 19

20 REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 20 Regattareglementsforslag 20: Endring av Forskrift til Regattareglementets 29 dommere Nytt fjerde avsnitt i Forskriftene til 29 skal lyde: «Erfarne dommere som har fylt 65 år kan av Dommerutvalget inviteres til å fungere som dommer for ett år av gangen også efter det kalenderår vedkommende har fylt 65, ref. punkt 2, siste setning. Ingen kan inviteres til å fungere som dommer efter fylte 70 år.» Vi har i alle år hatt for få dommere i Norge til å kunne utføre dommervirksomheten slik vi ønsker at den skal fungere. Problemet har blitt verre i de senere årene, og vi har, for å få regattaene til å fungere, måttet bruke dommere som egentlig er blitt for gamle. Erfaringer fra mange land gjør at vi ikke ønsker å heve den generelle aldersgrensen for dommere, 65 år er grensen i alle land det er naturlig å sammenligne oss med. I Danmark har de i mange år løst dette ved at dommere som har passert aldersgrensen kan bli invitert til å fortsette i ett og ett år av gangen. De har imidlertid 70 år som en absolutt grense, ingen dommer kan bli invitert til å fungere efter at vedkommende har fylt 70 år. Dommerutvalget mener at den danske modellen er god, og ønsker å innføre den også i Norge. Med en slik ordning får vi ordnede forhold rundt bruk av pensjonerte dommere. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 21 Regattareglementsforslag 21: Endring av Forskrift til Regattareglementets 33 Mål Siste setning i siste avsnitt i Forskriftene til 33 skal lyde: «Det må aldri offentliggjøres noe Forslag Del 2 - Side 20

21 resultat før banedommeren har vist sitt hvite flagg og måldommeren har godkjent resultatlisten.» Dommerutvalget opplever enkelte ganger at arrangementskomiteene misforstår de forskjellige dommernes funksjoner og ansvar under regattaer. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 22 Regattareglementsforslag 22: Endring av Forskrift til Regattareglementets 35 forføyninger Følgende bøtesatser skal gjelde(dagens satser står i parentes): 1. Manglende registrering av roere kr. 300 (kr. 250) 2. Manglende klubbrepresentant kr. 600 (kr. 500) 3. Ikke meldt lagendring kr. 250 (kr. 150) 4. Ukorrekt roantrekk kr. 200 (kr. 150) 5. Ikke avmeldt til forsøksløp kr (kr. 750) 6. Ikke avmeldt til løp uten forsøk kr. 300 (kr. 250) 7. Ikke levert vandrepremie kr. 300 (kr. 250) 1. gjelder pr. roer. 2. gjelder pr. klubb gjelder pr. lag. 7. gjelder pr. premie. «Prislisten» for bøter under regattaer har vært uendret siden Den generelle prisutviklingen i samfunnet har medført at bøtene ikke er like avskrekkende i dag som de var da de ble innført. Dommerutvalget ønsker derfor en generell justering av bøtesatsene. Det er spesielt bøtesatsen for ikke å møte til forsøksløp som må ligge på et nivå som virker avskrekkende. Det er ikke noe som er så frustrerende som å ro opp til start i et forsøksløp, og oppleve at forsøksløpet blir avlyst på grunn av manglende oppmøte fra ett eller flere lag. Forslag Del 2 - Side 21

22 Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 23 Regattareglementsforslag 23: Endring av Forskrift til 36 Norgesmesterskapene Første avsnitt i Forskriftene til 36 skal lyde: «Efteranmeldinger er normalt ikke tillatt i Norgesmesterskapene. I særskilte tilfeller kan imidlertid Dommerutvalget godta efteranmeldinger, i henhold til 23, mot at det betales ti (10) ganger normal startkontingent. Efteranmeldinger kan aldri godtas efter at regattaens første lagledermøte har startet. Hvis efteranmeldinger kommer fra arrangerende roklubb tilfaller de ekstra startkontingenter Norges Roforbund.» Efteranmeldinger er normalt ikke tillatt i Norgesmesterskapene. Det finnes dog en unntaksbestemmelse, hvor Dommerutvalget i særskilte tilfeller kan godta en slik påmelding. Det forutsettes imidlertid at søknader om efteranmelding er sendt Dommerutvalget i god tid før regattaen starter. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 24 Forslag Del 2 - Side 22

23 Regattareglementsforslag 24: Endring av Forskrift til 37 Andre mesterskap Nytt siste punkt i Forskriftene til 37 skal lyde: «Det kan arrangeres et Mesterskap i Coastal Rowing. Mesterskapet følger FISAs regler for Coastal Rowing-konkurranser, med tillegg og/eller unntak fastsatt av Norges Roforbund. Norges Roforbund fastsetter tid og arrangør.» Det vises til Forslag nr. 13. Forbundsstyrets kommentar: Forskriftene til Regattareglementet fastsettes av styret. Styret er selvfølgelig lydhøre for råd fra Dommerutvalget og Tingforsamlingen. Anbefaling: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 25 Forslagstiller: NTNUI Roing Regattareglementsforslag 25: Innføre definisjon av studentroere i regattareglementet Studentroere skal defineres i regattareglementet som: «For å være studentroer må man være fulltidsstudent ved universitet eller høgskole eller siste året før konkurransen ha avlagt en ferdig eksamen (og være mellom 17 og 28 år)» Dette er kravene for å delta i Student-EM. Alderskravet ble fraveket under årets student-em og er derfor satt i parentes. Dersom en studentroer er definert i regattareglementet kan NR også arrangere regattaer med studentklasse. Dette er gunstig i forbindelse med uttak til internasjonale studentregattaer. Dette vil kunne gjøre det lettere å starte og utvikle studentklubber, ettersom studentroere vil kunne få flere konkurranser dersom man ror studentløp i ordinære regattaer. Per i dag er det kun 1 studentregatta i Norge. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Forslag Del 2 - Side 23

24 Dommerutvalgets kommentar: Dommerutvalget støtter forslaget og at parantesen sløyfes. Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen legger til grunn at en "fulltidsstudent" tolkes slik at det er student som avlegger eksamener i løpet av ett år som gir minst 60 studiepoeng (som er normen). Det forhold at vedkommende har inntektsgivende arbeid ved siden av studiet, vil ikke frata vedkommende status som fulltidsstudent. Dersom det skulle vise seg å dukke opp tolkningsspørsmål knyttet til dette, kan det om nødvendig avklares av forbundsstyret i forskriftene til Regattareglementet. Når en studentroer skal anses for å ha avlagt "ferdig eksamen" er imidlertid litt uklart. En eksamen på bachelorgradsnivå vil kunne anses som en ferdig eksamen, selv om vedkommende velger å gå videre for å avlegge eksamen på mastergradsnivå. Det kan også være en studentroer som har tatt en mastergrad og som ønsker å ta også en annen mastergrad. Lovkomiteen legger til grunn at hensikten med forslaget er å legge til rette for at et lag som har trent sammen skal kunne fullføre sesongen, selv om en eller flere av roerne avslutter sine studier. Lovkomiteen mener det bør vurderes nøye om det er hensiktsmessig eller riktig å innføre en aldersbegrensning i Regattareglementet. Det vises til at det er flere og flere som utsetter eller midlertidig avbryter studiene. En mastergradsstudent kan derfor lett tenkes å være over 28 år. Dersom en regattaarrangør av en eller annen grunn skulle ønske en aldersbegrensning for studentlag, kan dette bestemmes og gjøres klart i invitasjonen. En bestemmelse som definerer studentroer bør eventuelt tas inn i Regattareglementet 5 som et nytt punkt 4, med forskyvning av de etterfølgende nummere. Blant annet basert på ovennevnte kommentarer, foreslår Lovkomiteen i så fall følgende ordlyd: "5. Som studentroer regnes fulltidsstudent ved universitet eller høgskole og den som har avsluttet et fulltidsstudium i løpet av siste år før konkurransen." Se også lovkomiteens kommentar til Regattareglementsforslag nr. 26 Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 26 Forslagstiller: NTNUI Roing Regattareglementsforslag 26: Endre forskrift til 5, pkt 3D Dobbeltrepresentasjon Forskrift til 5, pkt 3D Dobbeltrepresentasjon skal lyde: «En roer som starter som en del av Forslag Del 2 - Side 24

25 et studentlag kan også starte i ordinære, terminfestede regattaer for annen norsk roklubb. En roer som ønsker å representerende studentidrettslag og representerende ordinær roklubb i terminfestede regattaer, skal umiddelbart melde dette til Norges Roforbund. Et studentlag er et lag bestående kun av studentroere, som starter for en studentklubb. En studentklubb er en klubb tatt opp i Norges Studenttsforbund (NSI).» 3 i NSIs lover sier: Et studentidrettslag kan opptas i NSI når minst 75% av medlemmene studerer ved norsk universitet, høgskole eller likeverdig lærested og laget er medlem av Norges Idrettsforbund. Mange klubber ønsker ikke å gi slipp på roerne sine, noe som er et problem for studentroklubber. Dersom dobbelrepresentasjon blir mulig vil det være vesentlig lettere å bygge opp gode lag i rene studentklubber ettersom man ikke mister de som kan ro fra før til hjemklubben. Studenttilværelsen er midlertidig, og en bedring av studentroklubbene vil bidra til å minske frafallet fra rosporten, samt å øke rekrutteringen av seniorer. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget. Dommerutvalgets kommentar: Vi viser til Reglementsforslag nr. 14, hvor vi foreslår at reglene for studentroing blir en separat Forskrift til 5. Dommerutvalget støtter tanken bak NTNUIs forslag, om at det bør bli lettere for en student å delta på rene studentlag samtidig som vedkommende fortsatt kan representere sin opprinnelige roklubb i ordinære regattaer. Roing som studentidrett bør være en viktig del av norsk rosports fremtid. Vi tror imidlertid at forslaget, slik teksten er utformet, kan føre til misforståelser og praktiske problemer. Dommerutvalget mener at det er kun i de tilfeller hvor roerne deltar i løp utskrevet for rene studentlag, jevnfør den definisjonen NTNUI foreslår i Regattareglementsforslag nr. 25, at de også skal kunne delta i løp på vegne av en ordinær roklubb. Vektleggingen av ordet «studentklubb» og medlemskap i NSI kan være tvetydig, vi minner om at f.eks. Norske Studenters Roklub er medlem av NSI (en av NSIs stiftere!). Dommerutvalget anbefaler derfor at reglene for studentroing og dobbeltrepresentasjon legger vekt på om et løp er utskrevet for studentlag og på den definisjonen av studentroere som NTNUI selv foreslår i forslag nr. 25. Lovkomiteens kommentar: Lovkomiteen forstår forslaget slik at det ønskes åpnet for at en Forslag Del 2 - Side 25

26 utøver som er student skal kunne representere både studentidrettslaget og «hjemmeklubben». Lovkomiteen har ingen kommentarer til dette prinsippet. For lovkomiteen er det imidlertid ikke klart i hvilke tilfeller slik dobbeltrepresentasjon skal kunne skje. Det kan tenkes tre ulike tolkninger: a. Bare en klargjøring av at dobbeltrepresentasjon skal kunne skje. b. At en roer kan starte i løp utskrevet spesielt for studentidrettslag når slike løp er en del av programmet i ordinære terminfestede regattaer og at studentlagroerne kan representere hjemklubben i andre løp i samme regatta. c. At en roer kan representere et studentlag i løp som ikke er ut utskrevet spesielt for studentlag og representere hjemklubben i andre løp i samme regatta. I og med at situasjon a. og b. følger av Regattareglementet slik det nå er, (se forskrift til 5 bokstav D), antar lovkomiteen at det er situasjon c. som ønskes vedtatt. Dette bør klargjøres av forslagsstiller. Dersom det er dette som er ment, og det vedtak av tinget mener lovkomiteen at bestemmelsen bør inn i forskriften til 5 nr. 3 under det som gjelder for "Dobbelrepresentasjon (særskilte bestemmelser vedrørende studentidrettslag). Ordlyden bestemmes av forbundsstyret. Dette forslaget inneholder også en definisjon av hva som er et studentlag, jf. de to siste setningene i forslaget. Dersom tinget vedtar en slik definisjon mener lovkomiteen at den heller bør tas inn i Regattareglementet 5 sammen med det som er forslag til nytt punkt 5, (se Regattareglementsforslag nr. 25), dersom sistnevnte vedtas. Vedtak: REGATTAREGLEMENTSFORSLAG NR 27 Forslagstiller: Horten Roklubb Regattareglementsforslag 27: Gi Innendørsmesterskapets NM-status Innendørsmesterskapet gis status som offisielt Norgesmesterskap Både FISA og Nordisk Roforbund har gitt romaskinmesterskapene, henholdsvis VM på romaskin og Nordisk mesterskap på romaskin, status som offisielle mesterskap. Det er nå på tide at Norges Roforbunds Ting i tråd med de internasjonale forbund også gir innendørsmesterskapet offisiell status som Norgesmesterskap på romaskin. Vi mener at en offisiell status som norgesmesterskap vil øke mesterskapets anseelse og vil Forslag Del 2 - Side 26

27 gi større oppmerksomhet til norsk rosport. Og at et norgesmesterskap på romaskin vil medføre økt deltakelse og økt rekruttering til rosporten. Forbundsstyrets kommentar: Forbundsstyret støtter forslaget, under forutsetning av at det blir et krav at man deltar for et idrettslag som er medlem av NIF (dvs kan også være andre idrettsklubber enn roklubber) og at det nordiske regelverket følges. Dommerutvalgets kommentar: Roing som idrett dreier seg om å ro en båt fortere enn konkurrentene. Roerne driver med mange andre konkurranser i tillegg, og i mange av disse beveger vi oss på samme måte som når vi ror en båt over vår standard konkurransedistanse mange ganger sitter vi til og med i en båt. Men kjernen i vår virksomhet, det som alt annet er utledet fra, er at vi skal ro en båt på en rett bane over en distanse på meter. Derfor er det de roerne som er best i vår kjerneaktivitet som bør hedres med tittelen Norgesmester. Kun disse. Vi kan godt bruke tittelen Mester også på vinnerne i andre konkurranser, det gjør vi allerede i dag. Men Norgesmestere, beste roere i Norge, er de som vinner i båt over meter. Dommerutvalget støtter derfor IKKE forslaget fra Horten Roklubb. Dagens Innendørsmesterskap er et av Norges Roforbunds formelle mesterskap. Det er, med andre ord, et viktig og høytidelig arrangement. Vinnerne kan smykke seg med tittelen Mester. Men de er ikke Norgesmestere, det skal være reservert for de som har rodd fortest i båt. Den organiserte rosporten har internasjonalt problemer med å kontrollere konkurransene på ro-ergometer. Kommersielle og/eller private interesser har i mange sammenhenger blitt dominerende. For at Norges Roforbund skal beholde kontrollen over disse konkurransene er det viktig at også utøvere med basis i treningssentra ol kan delta. Roergometer har blitt en foretrukket treningsform for mange som ikke er interessert i tradisjonelt organisert idrett, men som godt kan tenke seg å delta i konkurranser. For disse personene er det uinteressant hvem som organiserer konkurransene. Det er mange formelle problemer knyttet til å la utøvere fra organisasjoner utenfor NIF delta i våre konkurranser. Men faren er at vi, ved å reservere våre konkurranser for utøvere som er medlemmer av idrettslag tilknyttet NIF, mister kontrollen over en viktig del av vår egen idrett. Hvis vi skal bruke betegnelsen Norgesmester om vinnerne på roergometer kommer vi trolig ikke unna et krav om medlemskap i idrettslag tilknyttet NIF. Vi står friere hvis vi nøyer oss med tittelen Mester. Lovkomiteens kommentar: Dersom tinget vedtar forslaget mener lovkomiteen at endringen bør synliggjøres i Regattareglementet 36 som omhandler Norgesmesterskap. Dette kan gjøre ved at dagens overskrift endres som følger: "Reglement for Forslag Del 2 - Side 27