Planprogram for revisjon av Kommuneplanens Arealdel med gjennomgang av kommunedelplanene

Transkript

1 Planprogram for revisjon av Kommuneplanens Arealdel med gjennomgang av kommunedelplanene Revidert: Vedtatt av Planutvalget Saknr. XX/2014. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 1

2 Forord Gausdal kommune har utarbeidet planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel Det skal utarbeides en felles arealdel for hele kommunen som også omfatter en gjennomgang av områdene med kommunedelplan der det er behov for endringer. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 22. mai Det forutsettes at arealdelen følger opp de overordna målene i samfunnsdelen. Etter vedtak i planutvalget , saknr. 60/13, har forslag til planprogram vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt aktuelle instanser og berørte parter på høring. Etter høringsfristens utløp er merknadene/innspillene sammenfattet og lagt til grunn for noen endringer i planprogrammet som skal vedtas av planutvalget. Gausdal Rannveig Mogren Rådmann Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 2

3 Innholdsfortegnelse Side Innledning... 4 Planarbeidets formål... 4 Bakgrunn og forutsetninger for planarbeidet Plan og bygningsloven Nasjonale forventninger og føringer Regionale forventninger og føringer Kommunal planstrategi Kommuneplan Planprogram Kommuneplanens arealdel Kommunale planprosesser... 7 Arealplanfaglige tema og aktuelle problemstillinger/utredningsbehov sammenhengen mellom samfunnsdelen og arealdelen Hensyn og restriksjoner i arealdisponeringen Vurdering av utredningsbehov - konsekvensutredninger Temaer som skal vurderes Planprosess og opplegg for medvirkning Politisk Kunngjøring av oppstart, høring av planprogram - innspill Regionalt planforum Offentlig ettersyn og høring av arealdelen Framdrift Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 3

4 INNLEDNING Kommuneplanen er kommunens overordnete styringsdokument, med visjon, mål og strategier for ønsket samfunns-, areal- og tjenesteutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 22.mai Det forutsettes at arealdelen følger opp de overordna målene i samfunnsdelen. I samsvar med vedtatt kommunal planstrategi har kommunen startet arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel. Hovedformålet med planarbeidet er å utarbeide en oppdatert arealdel for perioden som angir hovedtrekkene for hvordan arealene i kommunen skal brukes og vernes. Oppstart av arbeidet med revisjon av arealdelen er tidligere varslet, jfr. pbl 11-12, og et forslag til planprogram ble samtidig lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring i tidsrommet jfr. pbl Planprogrammet beskriver formålet med planarbeidet, viktige problemstillinger, planprosessen med frister og deltakere og opplegg for medvirkning. Planprogrammet fastsettes endelig av planutvalget og vil være styrende for planprosessen. I høringsperioden ønsket kommunen innspill i forhold til innhold i planprogrammet, spesielt med hensyn til prioriterte fokus-/satsingsområder, hvordan planprosessen legges opp og hvordan medvirkning best ivaretas. PLANARBEIDETS FORMÅL Hovedformålet med planarbeidet er å revidere kommuneplanens arealdel for perioden for å videreutvikle kommunen. Planen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene i kommunen skal brukes og vernes. Arealdelen skal være utformet i et langsiktig perspektiv, den må være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. Planen bør derfor holdes på et relativt overordnet nivå og ikke ta for seg detaljer. Arealdelen omfatter arealplankart, bestemmelser, planbeskrivelse med konsekvensutredning og eventuelt temakart etter behov. Kommunens målsetting med revisjonen av arealdelen er at planen skal bli et godt retningsgivende verktøy i forbindelse med detaljplanlegging av alle former for naturinngrep og tiltak som skal gjennomføres. BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET Plan- og bygningsloven I plan- og bygningslovens formålsparagraf (1-1) heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Videre heter det: Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 4

5 «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvillkår og estetisk utforming av omgivelsene.» Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov (pbl 3-1): Sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene skal løses. Sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer. Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling. Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljø og gode oppvekstog levekår. Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Nasjonale forventninger og føringer Nasjonale forventninger til kommunalt planarbeid er beskrevet i planstrategien, og skal også prege revisjonsarbeidet. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at kommunene fokuserer på i planleggingen for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk, og fokuserer på følgende seks tema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regionale forventninger og føringer Regional planstrategi for Oppland ble vedtatt av Fylkestinget , og har som visjon: «Mulighetenes Oppland» På bakgrunn av visjonen har den regionale planstrategien fokus på tre satsingsområder: Nærings- og stedsutvikling Kompetanse Samferdsel Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 5

6 Kommunal planstrategi Kommunestyret vedtok planstrategi for Gausdal Plan- og bygningsloven sier at kommuneplanen skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien (pbl 11-1). Vedtatt planstrategi skal derfor i sin helhet legges til grunn i revisjonsarbeidet. Planperioden for gjeldende arealdel er snart utløpt, slik at det er stort behov for en ny revisjon. Kommuneplan Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressurser. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven, og ved fornying av loven i 2009 blir det understreket at kommuneplanen omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Videre skal kommuneplanen ta utgangspunkt i det planbehovet som er pekt på i den kommunale planstrategien. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. I Gausdal kommune er det strategiplan med økonomiplan og årsbudsjett som utgjør kommuneplanens handlingsdel. Planprogram Plan- og bygningsloven av 2009 stiller krav om utarbeidelse av planprogram for alle kommuneplaner. Planprogrammet er første del av denne planprosessen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Planprogrammet skal videre redegjøre for hvilke alternativer som skal inngå i planarbeidet, og aktuelle utredninger som anses nødvendig for et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Det er planutvalget som endelig fastsetter planprogrammet som skal legges til grunn for planarbeidet, jfr. 4.2 i delegasjonsreglementet. I arbeidet med planrevisjonen er det viktig at både politikere og administrasjon føler ansvar for og eierskap til planen. Da vil planen kunne bli det styringsverktøyet vi ønsker for arealdisponeringen og utviklingen i kommunen. Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Videre kan det utarbeides arealplaner for deler av kommunens områder. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Arealdelen kan suppleres med temakart etter behov. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 6

7 Kommuneplanens arealdel ble sist vedtatt i kommunestyret For tettstedsområdene er det vedtatt egne kommunedelplaner, Follebu (2002), Segalstad bru (2009), Forset (2006) og Svingvoll (2006). Kommunedelplaner er også vedtatt for områdene Skei (2010), Veslesetra (2004) og Nyseterkjølen/Kjølen i Svatsum 2011). Arbeidet med revisjon av kommunedelplanen for Veslesetra er allerede igangsatt. Det foruttsettes at revisjonen omfatter en gjennomgang av de nevnte delplanområdene. Kommunens målsetting med revisjonen er at arealplanen skal bli et godt styringsverktøy i forbindelse med detaljplanlegging av alle former for naturinngrep og tiltak som skal gjennomføres. Utsnitt av gjeldende kommunedelplan for Segalstad bru ( 2009) Kommunale planprosesser For fullstendig oversikt over vedtatte kommunedel- og reguleringsplaner vises til Planstatus 2013 matrise over gjeldende planer som eget vedlegg til planstrategien. Denne blir årlig rullert ved behandling av strategiplanen. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 7

8 AREALPLANFAGLIGE TEMA OG AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER/UTREDNINGSBEHOV SAMMENHENGEN MELLOM SAMFUNNSDELEN OG AREALDELEN 1. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal være gjenstand for en fullstendig revisjon med fokus på å oppdatere arealplankart og bestemmelser i henhold til ny Plan- og bygningslov 2009, samt i henhold til regionale planer og strategier. En viktig drøfting/utredning i arbeidet er hvordan vi skal tilrettelegge for å nå målene som er fastlagt i samfunnsdelen. Samfunnsdelen legger føringer for revisjon av arealdelen. Følgende tema nevnes som spesielt viktige: o Fjellområdene innenfor og i tilknytning til verneområdene for å få samsvar mellom verneplan og kommuneplan, samt vurdere behov og muligheter for bruk og verdiskaping i disse områdene. Inngrepsfrie soner: Vi må vurdere varige grenser for utbygging mot disse områdene. o Kommuneplanens samfunnsdels kapittel om Segalstad Bru, herunder kommunedelplan Segalstad Bru for gjennomføring av strategiene i kommuneplanens samfunnsdel. o Kommunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye områder for fritidsbebyggelse, ny vegforbindelse og planlagt skistadion. o Det utvikles ikke nye områder for spredt boligbygging. o Naturmangfoldloven som grunnlag for planlegging som berører biologisk mangfold. o Hensynet til prioriterte arter og utvalgte naturtyper biologisk mangfold. o Høy utnytting av eksisterende bygge- og næringsområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark. o Bo- og oppvekstmiljøet: Vi videreutvikler og etablerer boområder med god kvalitet, der barn og unges oppvekstmiljø vektlegges. o Sikkerhet og beredskap, herunder at arealer som er utsatt for særlige farer blir vist som hensynssoner med bestemmelser/retningslinjer. o Næringsutvikling og verdiskaping, herunder det regionale perspektivet fra arbeidet med regional næringsplan og regional landbruksplan. o Energi og klima; folkehelseperspektiv, nærfriluftsliv, kollektivtransport, tettstedsutvikling og jordvern er gode klimatiltak. Vi synliggjør sammenhengene i arealplanprosessen. o Se på behov for føringer for det nasjonalt viktige kulturlandskapsområdet Follebu-Rudsbygd, - i samarbeid med Lillehammer kommune. o Vurdere boligpolitikk og krav til utbyggere i forhold til universell utforming og tilgjengelighet. o Framtidsrettede retningslinjer for byggeskikk for hus og hytter. Folkehelse er et gjennomgående tema i kommuneplanen. Det er tverrfaglig og sektorovergripende, og foregår i godt samarbeid med lokalt næringsliv og frivillig sektor. Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 8

9 2. Struktur og utbyggingsmønster Langsiktig arealbehov for ulike formål: o Boligbygging, - Boligbygging i tettstedene, spesielt Segalstad bru - Type boligbebyggelse, tilrettelegging for mer moderne arkitektonisk utforming. Planreserver og utbyggingsbehov I gjennomsnitt er det bygd 19 boligenheter pr. år de siste 10 år. Etterspørselen etter tomter er størst i Follebu og ved Segalstad bru. Tomtereserven er størst i Follebu der ca. 2/3 av Heggen-feltet ikke er utbygd. Regulerte områder til mer konsentrert boligbygging i sentrum (Byparken/Sevaldsen) er heller ikke utbygd. I tillegg er det avsatt et område på Kolbotn som ikke er regulert eller tatt i bruk. Ved Segalstad Bru er stort sett regulert boligareal utbygd. Det er imidlertid avsatt to mindre områder til framtidig boligbygging i tilknytning til Fjerdrumsenga og Steinshagen boligfelt men områdene er ikke detaljregulert. I forbindelse med oppstarten av planarbeidet har det kommet innspill på et område «Vikne» som framtidig boligfelt. I Forset ligger det tomtereserver i gjeldende planverk. Det pågår nå omregulering av Veisten til boligutbygging. Videre er det avsatte men ikke regulerte områder ved Prestgarden, Svendsrud og Hole. Planreserven i Svingvoll dekker behovet i forhold til etterspørselen etter tomter. Det forutsettes imidlertid at utbyggingsbehovet i tettstedene blir nærmere analysert og utredet i det videre planarbeidet. o Fritidsbebyggelse - Fortetting/nye områder - Landskapshensyn, herunder, terrengbearbeiding - bygging i bratt terreng - Type fritidsbebyggelse, størrelse, tilrettelegging for mer moderne arkitektonisk utforming mv. - Gjerdeproblematikk Planreserver og utbyggingsbehov Byggeaktiviteten de siste 10 årene viser at behovet for hyttetomter i kommunen ligger på ca. 60 tomter pr. år i gjennomsnitt. Tomtebehovet og planreserven er størst i Skei-/ Vesleseterområdet og det forutsettes videre satsing i dette området. Med full utbygging av Vesleseterområdet antas at behovet for nye utbyggingsområder vil være dekket i overskuelig framtid. I vestre er planreserven størst innenfor delplanområdet Nyseterkjølen - Kjølen i Svatsum. Avsatte utbyggingsområder her antas å dekke tomtebehovet i planperioden. Det forutsettes at innspill på nye områder eller utvidelse/fortetting i tilknytning til områdene Roaseter Finntjernmarka blir vurdert i planprosessen. o Næringsutvikling - Tilrettelegging for nye næringstomter/industritomter - Tilrettelegging for råstoffutvinning (massetak, fjelltak) Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 9

10 Planreserver og utbyggingsbehov I Follebu er det avsatt et område på Volden til industri-/ næringsvirksomhet, men arealet er ikke detaljregulert eller tatt i bruk til formålet. Ved Segalstad bru er det igjen noe tomtereserve på Steinsmoen og Bjørndalsvollen som ikke er tatt i bruk. For Forset og Svingvoll vil det neppe være behov for arealer utover allerede avsatte områder i gjeldende delplaner. Det forutsettes imidlertid at behovet for arealer til industri- og næringsvirksomhet blir nærmere analysert og utredet i det videre planarbeidet. o Offentlige arealer o Landbruk - Landbruksområder landbruksressurser - Jordvern landskap og sikring av jordressurser - Beitebruk - Kulturlandskap - Fjellområdene - Teknisk infrastruktur o Universell utforming o Estetikk/materialbruk o Utbyggingsavtaler 3. Samferdsel transport, trafikk og gatebruk O Samordnet areal- og transportplanlegging o Offentlig og privat kommunikasjon o Sykkel/fotgjengere 4. Oppvekst og levekår O Overordnet struktur på grøntområder/friluftsområder o Møteplasser o Bomiljøer med gode nærområder for friluftsliv o Infrastruktur og kommunikasjon 5. Kulturminner og kulturmiljø o Kulturminner foreløpig avklaring av nye byggeområder i forhold til automatisk fredete kulturminner o Kulturmiljø o Bygningsvern 6. Samfunnssikkerhet og beredskap (ROS) o Risiko og sårbarhet - ROS o Støy, forurensing, luftkvalitet, radon (skytebaner) o Drikkevann o Klimaendringer (ras/skred, flom/overvann) o Beredskap og sikkerhet - BIS o Våtmarksområder som en konsekvens av flommen. Hensyn og restriksjoner i arealdisponeringen Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 10

11 Iht. pbl skal kommuneplanens arealdel i nødvendig utstrekning også vise hensyn og restriksjoner som kan ha betydning for bruken av arealene. Hensyn og forhold som inngår i pbl a til f, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Dette kan for eksempel være: a) områder som er utsatt for skred, ras og flom, støysoner, sone for sikring av vannforsyning, soner for å hindre miljøulempe eller forurensning. (ROS) b) områder med særlig krav om infrastruktur, eks. vann og avløp, energi-, transport- eller vegløsninger. c) områder hvor det skal ta særlig hensyn til landbruk, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø (Naturmangfold) d) soner for båndlegging e) områder med krav om felles planlegging f) områder/soner der gjeldende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde Vurdering av utredningsbehov - konsekvensutredninger Bestemmelsene om konsekvensutredning av juni 2009 innebærer at konsekvensutredningen skal integreres i arealplanleggingen for saker som avgjøres gjennom plan. Krav til konsekvensutredning for arealplaner skal fastlegges gjennom innledende behandling av forslag til planprogram. Forskrift om Konsekvensutredning pålegger kommunene å vurdere konsekvenser for miljø og samfunnsinteresser. I henhold til forskrift om konsekvensutredning 2 skal kommuneplanens arealdel alltid behandles etter forskriften. Virkninger av endret arealbruk skal utredes for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Krav om konsekvensutredning gjelder for de delene/områdene i planen som fastsetter rammer for fremtidig utvikling/utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. Det kan omfatte nye områder til utbygging eller områder som har en vesentlig endret arealbruk i forhold til eksisterende formål. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatt konfliktgrad. Temaer som skal vurderes Nedenfor er det gitt en oppstilling av hvilke deltema innenfor miljø og samfunn som det er aktuelt å ta med i en konsekvensutredning og vurdering av planforslaget. Miljøforhold og naturressurser: Energi miljø Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold, naturverdier og biologisk mangfold, Landbruksressurser Jordvern Klima Landskap Samfunnsforhold: Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 11

12 Barn og unge Arealbruk/ transportsystemer Utbyggingsmønster Næringsliv og sysselsetting Forurensning Friluftsliv og rekreasjon Beredskap, ROS Risiko- og sårbarhetsanalyse Universell utforming PLANPROSESS OG OPPLEGG FOR MEDVIRKNING Arealdelen er i stor grad et politisk dokument, derfor er det avgjørende at det politiske nivået deltar aktivt i prosessen. For å skape en best mulig planprosess og grunnlag for måloppnåelse i ettertid, er forankring og eierskap bredt i en og Gausdalsamfunnet viktig. Det er derfor viktig å finne arenaer i Gausdalsamfunnet hvor befolkning og interessenter kan bidra med innspill. Organisering Planarbeidet prosjektorganiseres, med kommunestyret som prosjekteier, planutvalget som styringsgruppe, samt en administrativ arbeidsgruppe der de forskjellige fagområder er representert. Politisk Kommunestyret er eiere av planen, og skal forestå den formelle sluttbehandlingen. Det forutsettes politisk forankring både gjennom arbeidsmøter og deltakelse i planutvalget. Planutvalget vil som styringsgruppe være et viktig forum for politiske drøftinger og avklaringer undervegs. Kunngjøring av oppstart, høring av planprogram - innspill Planprosessen skal være åpen og det skal legges til rette for aktiv deltakelse fra innbyggere, blant annet ved å arrangere åpne møter. Arbeidet med ulike tema legges opp på en slik måte at ulike aktører gis reell mulighet for medvirkning. Videre vil det bli lagt til rette for fortløpende medvirkning gjennom bruk av sosiale media. Innspill til revisjon av arealdelen kan både sendes inn ved varsling av oppstart og høring av planprogram. Det vil også være mulighet ved offentlig ettersyn/høring. Regionalt planforum Planprosessen forankres i regionalt planforum for nødvendige avklaringer før et endelig planforslag legges ut til offentlig ettersyn og høring. Offentlig ettersyn og høring av arealdelen Planforslaget vil bli lagt ut til offentlig høring på kommunens servicetorg, i tråd med Plan- og bygningsloven. I tillegg vil dokumentene være tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Dokumentene blir også sendt spesielt til regionale planmyndigheter og nabokommuner. Etter anbefaling fra regionale myndigheter legges det opp til to høringsrunder på 8 uker. Framdrift Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 12

13 Å gjennomføre revisjon av arealdelen er en omfattende prosess. Planprosessen foreslås gjennomført som en åpen og inkluderende prosess, i samsvar med intensjonene i plan- og bygningsloven. Ulike faser i planprosessen legges opp etter følgende reviderte framdriftsplan: Fase Handling Tidsrom Planprogram Rammer og utarbeidelse okt. nov Kunngjøring av oppstart/offentlig ettersyn /høring des feb Fastsetting, vedtak i planutvalget okt Arealdelen, koneskvensutredning Utarbeidelse av første forslag til plan og nov april konsekvensutredning 2015 Medvirkning Drøftinger i politiske og adm. fora nov feb.2015 Grendemøter for lag, organisasjoner og særskilte grupper februar mars 2015 Regionalt planforum april 2015 Behandling Første gangs behandling i planutvalget mai 2015 Offentlig ettersyn/høring juni aug Andre gangs behandling i planutvalget sept 2015 Nytt offentlig ettersyn/høring okt. nov 2015 Tredje gangs behandling i planutvalget desember 2015 Vedtak av kommuneplanens arealdel kommunestyret januar 2016 Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel side 13