TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET

Transkript

1 TEKNOLOGI EROBRER HAVROMMET 2014

2 Innhold Forord... 3 Maritim Rolls-Royce utvikler toppmoderne offshorefartøy... 4 Simulator for fritt-fall livbåter... 5 Energieffektive skipsoperasjoner... 6 Olje/gass Bedre planlegging gir store verdier... 7 Test av nødlandinger med helikopter... 8 Ny testrigg for offshorekabler... 9 Havenergi Utvikling av Dudgeon vindturbinfelt Arktis SARiNOR jobber for bedre sikkerhet Sjømat System for taredyrking Ocean Space Centre Skipsmodelltanken 75 år Organisasjon Finansielle hovedtall Et internasjonalt selskap Styrets beretning (utdrag)

3 Forord For MARINTEK ble 2014 et nytt spennende år. Vi har bistått næringene knyttet til havrommet med å løse faglig krevende og utfordrende oppgaver og gjennom vårt arbeid gitt viktige bidrag til innovasjon og teknologisk utvikling. Samtidig har vi lykkes med å styrke vår posisjon for videre utvikling i årene som kommer. I 2014 fikk vi et gjennombrudd når det gjelder vår deltagelse i Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) tildelt av Norges forskningsråd. MARINTEK er forskningspartner i hele tre nye SFI er. Vi er vertsinstitusjon for ett av sentrene; SFI Smart Maritime. I tillegg deltar vi i henholdsvis SFI Marine Operations og SFI Exposed Aquaculture. Disse tre sentrene vil sammen med Senter for fremragende forskning AMOS gjøre fagmiljøet på Tyholt godt rustet til å drive forskning og utvikling i mange år framover innenfor fagområder av stor strategisk betydning for nasjonen. De tematiske satsningsområdene innenfor disse sentrene harmonerer også godt med de planlagte satsningsområdene i Ocean Space Centre det fremtidige kunnskapssenteret for havromsteknologi. Regjeringen Solberg la i oktober 2014 fram Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Dette er regjeringens styringsdokument innen FoU i årene som kommer. Vi er svært tilfreds med at Ocean Space Centre fremheves i denne planen som ett av to sentre som skal gis særlig prioritet i årene som kommer. Konkret heter det: I langtidsplanen prioriterer regjeringen særlig to byggeprosjekter som vurderes som de viktigste for å nå målene i planen. Disse prosjektene er bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo og oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim (Ocean Space Centre) for MARINTEK og NTNU. Dette anser vi som en meget viktig milepæl, kanskje den viktigste så langt, i arbeidet for realisering av fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Vi har bistått næringene knyttet til havrommet med å løse faglig krevende og utfordrende oppgaver Som et ledd i arbeidet med å implementere utarbeidet gevinstrealiseringsplan for Ocean Space Centre, påbegynte vi i 2014 arbeidet med en omfattende organisasjonsendringsprosess. Stikkord for den nye organisasjonen er markedsorientering og evne til på best mulig måte å møte fremtidens markedsmessige utfordringer på en faglig relevant måte til samfunnets beste. Et høydepunkt i 2014 var helt klart markeringen i forbindelse med Skipsmodelltankens 75-årsjubileum 1. september, der vi sammen med gode samarbeidspartnere fikk belyst viktigheten av FoU-infrastruktur knyttet til havrommet. Vi har også i 2014 samarbeidet nært og godt med SINTEF og NTNU, spesielt NTNU Institutt for marin teknikk. Vi er tilfreds med at begge institusjoner i løpet av året har løftet fram havrommet i sine strategier. SINTEF har utpekt havromsteknologi som ett av fem satsingsområder i sin nye hovedstrategi, mens havromsvitenskap og -teknologi er ett av NTNUs fire tematiske satsingsområder. Denne rapporten presenterer et tverrsnitt av vårt bidrag til erobringen av havrommet i Oddvar Eide, administrerende direktør i MARINTEK 3

4 MARITIM Rolls-Royce utvikler toppmoderne offshorefartøy Rolls-Royce har vunnet en konkurranse hvor de skal ti lby design og produksjon av skipsutstyr ti l et innovati vt fartøy for norske Island Off shore. Skipet er hele 169 meter langt og 28 meter bredt. Det nye fartøyet er designet for å gjennomføre mange ulike oppgaver under vann, inkludert topphullsboring, undervannskonstruksjon og inspeksjon, samt arbeid med vedlikehold og reparasjoner på dype farvann. Fartøyet kan også ti lpasses enkle brønnoperasjoner. MARINTEK har gjennomført omfatt ende modelltester for å kvalitetssikre fartøyets design på oppdrag for Rolls-Royce. Fartøyets egenskaper ble testet i sti lle vann, i bølger, samt manøveregenskaper. Skipsmodellen hadde avansert utstyr for å kunne dokumentere blant annet tre moonpooler, rulledempingstank og tre roterende dyse-thrustere. Det innovati ve skipet vil bli bygget i Japan av Kawasaki Heavy Industries og er planlagt levert i Kontakt: Seniorforsker Bjørn Ola Berge bjornola.berge@marintek.sintef.no 4

5 Simulator for fritt-fall livbåter MARITIM MARINTEK har utviklet et komplett verktøy for simulering av livbåtstup og livbåtens egenskaper i åpne farvann. Forskerne har gjennom mange år utviklet programmet VARUNA for simulering av livbåtstup, og VeSim for simulering av fartøyets framdrift, manøvrering og bevegelser i bølger, vind og strøm. I 2014 ble disse to programmene koblet sammen og fikk navnet VARUNA-VeSim. Sjøsetting av en livbåt i fritt fall fra en sliske (sklibane) består av en rekke forskjellige faser, som stiller store krav til simuleringsverktøyet: Livbåten frigjøres, sklir på slisken og begynner å rotere. Dersom den er installert på et skip, må man simulere sliskens bevegelser under sjøsettingen. Dette fordi slisken vil påvirke livbåtens utgangshastigheter og den effektive stuphøyden. Båten forlater slisken og faller gjennom luften. Kraftig vind vil påvirke bevegelsene betydelig, og vindfeltet vil være sterkt påvirket av vertsinstallasjonen. Båten treffer bølgene. Store krefter fra vannet vil bremse og rotere båten. Båten forsvinner under vannflaten, som lukkes over båten. Bak/over båten dannes en luftlomme, som til slutt kollapser. Dette genererer store lokale impulskrefter. Båten når sin dypeste posisjon, stiger opp og trenger gjennom vannflaten. Propellen kobles inn, og båten skal manøvreres bort fra installasjonen. Store krefter fra bølger, vind og strøm vil påvirke denne fasen. Krefter fra propell og ror/dyse må simuleres nøyaktig og interaksjon med skroget må tas hensyn til. Simulatoren VARUNA-VeSim håndterer alle disse fasene. For livbåter som er installert på skip/flytere brukes f.eks. SIMO for å simulere flyterens bevegelser. En viktig egenskap ved VARUNA-VeSim er at programmet regner raskt. Kommersielle CFD-programmer kan gjøre lignende simuleringer, men tidsforbruket vil være flere tusen ganger større. For å ta hensyn til skiftende vind- og bølgeforhold må tusenvis av simuleringer utføres, og da er ikke CFD et realistisk alternativ. MARINTEK jobber kontinuerlig med videreutvikling av VARUNA-VeSim. Validering av fasene fra båten forsvinner under vannflaten til den er tilbake på overflaten vil ha høy prioritet i Kontakt: Seniorforsker Ole Hermundstad ole.hermundstad@marintek.sintef.no 5

6 MARITIM Energieffektive skipsoperasjoner MARINTEK er en del av et stort EU-konsortium, som undersøker integrert skipsdesign og operasjonelle forhold for å sikre trygg og miljøvennlig skipsfart. Konsortiet består av klasseselskaper, skipsverft, designere, redere og forskningsinstitutter. Bakgrunnen for forskningssamarbeidet er innføringen av Energy Efficiency Design Index (EEDI). Den ble innført av IMO (International Maritime Organization) i januar 2013 og setter strenge miljø- og utslippskrav til alle nybygde skip. Den enkleste måten å oppfylle disse kravene på, er å installere en mindre skipsmotor. Denne løsningen kan derimot gå utover sikkerheten til enkelte skip på grunn av at manøvreringsegenskapene i ugunstige forhold ikke blir gode nok. MARINTEK leder et omfattende modelltestingsprogram i dette prosjektet, med mer enn 1300 tester for tre skipstyper med helt ulike hydrodynamiske egenskaper (RoPax-, container- og tankskip). MARINTEK deler på arbeidet med CEHIPAR, Flanders Hydraulic Research og TU Berlin. Mange forskjellige tester ble utført for å sjekke manøvrerings- og sjøegenskaper i bølger, for å verifisere avanserte programvarer og metoder utviklet spesielt for dette prosjektet. Alle disse faktorene gjorde det mulig å gjennomføre en helhetlig vurdering av skipets egenskaper og komme fram til et minimumskrav til motorstørrelse som sikrer trygge operasjoner i utfordrende farvann og værforhold. Målet med prosjektet var å balansere krav til effektivitet, sikkerhet og økonomi. Kontakt: Forsker Florian Bernhard Sprenger florian.sprenger@marintek.sintef.no 6

7 OLJE OG GASS Bedre planlegging gir store verdier MARINTEK har vært deltaker i SFI-senteret Integrerte Operasjoner med sentrale partnere innen olje- og gassindustrien. Forskningsarbeidet har pågått i sju år og er nå i sluttf asen. Arbeidet har bidratt ti l kunnskap og metoder som er nytti g innen komplekse operasjoner hvor integrert planlegging er spesielt vikti g. For eksempel har Total Norge anvendt resultatene fra forskningsarbeidet ved utvikling av integrert planlegging for Marti n Linge-feltet. Målet med integrert planlegging er kostnadseff ekti ve og sikre operasjoner. Det er vikti g å ha et helhetlig bilde av alle operasjoner gjennom eff ekti v samhandling på tvers av fag, organisasjoner og lokasjon. For bedrift er innebærer innføringen av integrert planlegging å utvikle organisasjonen og ta i bruk nye teknologiske verktøy. Et av resultatene fra forskningsarbeidet er utviklingen av en webbasert ebook. Den presenterer ulike metoder, verktøy og fremgangsmåter for innføring av integrert planlegging. ebooken vil være nytti g for de som jobber innenfor operasjonell virksomhet og leverandører innen olje- og gassindustrien. Foto: Harald Pettersen - Statoil Forskerne har hatt et tett samarbeid med Petrobras, Statoil og Total, samt Aker Soluti ons som underleverandør innen vedlikehold og modifi kasjon. Insti tutt for energiteknikk (IFE), NTNU, UC Berkeley og SINTEF Teknologi og samfunn har vært forskningspartnere i IO-senteret. Les mer: Kontakt: Seniorforsker Lone Sletbakk Ramstad lone.sletbakk.ramstad@marintek.sintef.no 7

8 OLJE OG GASS Test av nødlandinger med helikopter AgustaWestland har gjennomført modelltester i MARINTEKs skipsmodelltank for å undersøke nødlandinger og påfølgende sjødyktighet for et helikopter. Det er svært få testfasiliteter som gjennomfører slike tester i verden i dag. Mange tester i tøffe værforhold ble gjennomført, hvor vekt, tyngdepunkt, treghet og flyteegenskaper var viktige parametere. Målet med sjødyktighetstesten var å validere helikopterets evne til å motstå vind og bølger i tøffe værforhold. Nødlandingstesten ble gjennomført for å undersøke belastningen på helikopteret, i tillegg til hvordan helikopteret lander under vanskelige forhold. I disse testene var helikopteret utstyrt med avanserte måleinstrumenter for blant annet å måle trykk og løft på rotor. Her klargjøres helikoptermodellen til sjødyktighetstest i MARINTEKs skips modelltank. Modellen nødlander i store bølger i MARINTEKs skipsmodelltank. Kontakt: Seniorforsker Bjørn Ola Berge bjornola.berge@marintek.sintef.no 8

9 OLJE OG GASS Ny testrigg for offshorekabler MARINTEK fullførte i 2014 byggingen av en fullskala testrigg for offshorekabler. Riggen er designet slik at kabelen kan påføres både kompresjon og bøyning dynamisk, tilsvarende det en kabel opplever under installasjon og drift. Kompresjon i kabler oppstår på nesten alle nye utbygginger. Vanlig praksis er å tillate noe kompresjon. Tilbakemeldingen fra industrien er imidlertid entydig; Dagens metoder er ikke gode nok. Problemstillingen krever derfor forskning og utvikling av nye metoder og prosedyrer. Tilgang på kabler som er kvalifisert for kompresjon vil redusere kostnader og risiko for feil betydelig. Som en respons til dette har MARINTEK fokusert på utvikling av numeriske- og analytiske metoder, samt test og kvalifikasjon av kabler utsatt for kompresjon. Avansert måleutstyr er installert i testriggen for å finne eventuelle feil eller ustabiliteter i kabelen. Flere tester er allerede gjennomført både for å verifisere metodene som utvikles, samt kvalifikasjon av kommersielle kabler. Kabler blir vanligvis installert med lavt strekk. De kan derfor bli utsatt for kompresjon under installasjon og drift på grunn av fartøyets eller plattformens bevegelser i bølger og havstrømmer. Selv små verdier av kompresjon i kabelen, kan medføre overbelastning av lokale komponenter og generell ustabilitet på grunn av torsjon. Dagens regelverk gir ingen konkret veiledning med hensyn til respons, konsekvenser eller akseptable nivåer for kompresjon. MARINTEK viderefører forskningen på offshorekabler i Kontakt: Seniorforsker Frank Klæbo frank.klaebo@marintek.sintef.no 9

10 HAVENERGI Utvikling av Dudgeon vindturbinfelt MARINTEK har vært sterkt involvert i både pre-design og designfasen av Dudgeon vindturbinfelt like øst for England. På slutten av 2013 ble det besluttet at feltet, som Statoil og Statkraft eier henholdsvis 75- og 25 prosent hver av, skulle utbygges. Omlag 65 vindturbiner på 6,3MW skal installeres. Produksjonen av strøm til land vil starte innen utgangen av MARINTEKs leveranse i første del av prosjektet var en viktig del av be slut ningsunderlaget. I løpet av høsten 2013 ble det utført modelltester og CFD-beregninger (Computational Fluid Dynamics) av bølgekrefter, samt integrerte strukturanalyser av vindturbinen. Bølgekreftene på 20 meters vanndybde er generelt vanskelig å beregne, pga at bølgene er veldig krappe og dermed betydelig ikkelineære. For å redusere usikkerheten i de integrerte struktur analysene, ble resultatene fra modelltestene og CFD-analysene vurdert oppimot hverandre og brukt som validering av de beregnede bølgekreftene i strukturanalysen. Både utmatting og ekstremkondisjoner (bølgehendelser med 50 års returperiode) ble undersøkt. I løpet av 2014 og 2015 er det blitt utført tre videre faser i prosjektet hvor ekstremkondisjonene (50-års bølgene) ble adressert: Først modellforsøk for å undersøke run-up på monopælene, deretter en teoretisk tilnærm ing for bedret teoretisk forståelse av ekstrembølgelastene, og til slutt nye modellforsøk for verifisering av de beregnede bølgelaster som ble brukt i design av vindturbinene i Dudgeon vindturbinfelt. Kontakt: Forskningsleder Trygve Kristiansen trygve.kristiansen@marintek.sintef.no 10

11 ARKTIS SARiNOR jobber for bedre sikkerhet SARiNOR har satt sikkerhet på agendaen i nordområdene. Prosjektet, som er eid av Mariti m Forum Nord, jobber strategisk med å kartlegge dagens situasjon, samt se framover mot smarte og innovati ve løsninger som kan forbedre sikkerheten. For de som har sitt daglige arbeid i næringen, må sikkerheten komme først. Redningstjeneste i nord er i dag utf ordrende, på grunn av store avstander og sparsomt med infrastruktur. SARiNOR har studert hvordan nødalarmer blir utløst og formidlet.. I 2013 var det over 8000 alarmer registrert inn ti l Hovedredningssentralen på nasjonalt nivå. Av disse var over 1700 karakterisert som nødmeldinger, hvor hele 95 prosent var falske. Det betyr at fem prosent var reelle og bør behandles derett er. Alle alarmer må tas seriøst helt ti l de kan kvitt eres ut. Målsetti ngen er at Norge skal være verdensledende i planlegging og gjennomføring av redningsaksjoner. For å klare dett e bør både teknologien og alarmeringsutstyret utvikles og forbedres, samt ruti nene og prosedyrer fornyes ytt erligere. Et av behovene er å kunne sende posisjonsmeldinger fra lokalt utstyr, som fra en sender på en overlevingsdrakt. Dett e forenkler søk ett er folk i havet. Det er i ti llegg vikti g med gode fartøy og helikoptre, som kan plukke personer opp fra havet. På mangellisten står også god nok kommunikasjon i de nordlige farvann. De fl este satellitt er som kan benytt es ti l å overføre data, er plassert rundt ekvator. Plasseringen gjør at jorden skygger for signalenes vei mot de nordlige breddegrader. Signalene får dermed en vanskeligere vei ti l de som skal benytt e dem. Selve satellitt ene som benytt es ti l å utløse en nødmelding, COSPAS-SARSAT, har god dekning, men når behovet er mer enn å sende en nødmelding, blir problemet større. SARiNOR bidrar ti l at forskningen på sikkerhet styrkes innen det mariti me området. Personell ti l sjøs fortjener gode og sikre løsninger dersom uhellet først er ute. MARINTEK vektlegger dett e arbeidet og forsker på teknologiene som skal benytt es, så vel som de kommunikasjonsmessige, organisatoriske og prosedyremessige utf ordringene. Foto: Ruben Molnes Kontakt: Seniorforsker Kay Endre Fjørtoft kay.fjortoft@marintek.sintef.no 11

12 SJØMAT System for taredyrking MARINTEK deltar i det tverrfaglige europeiske forskningsprosjektet At~Sea, som har som mål å utvikle avanserte teksti ler for dyrking av tare. Prosjektet vil også vise at taredyrking på havet er teknisk- og økonomisk mulig. Taren kan benytt es som ingrediens i mat, dyrefor, produksjon av biodrivstoff eller ti l biokjemi. MARINTEK sin rolle er å dimensjonere forankringen, gjennom å beregne hvordan kreft ene fra havet påvirker taredyrkingssystemet. I dett e prosjektet er det utviklet teksti ler og prosesser slik at tare kan bli dyrket på horisontal duk under vann, noe som gir økt tareproduksjon og lett ere høsti ng i forhold ti l tradisjonelle metoder. Et slikt system vil bli utsatt for store kreft er fra havet. For å analysere kreft ene, har MARINTEK gjennomført simuleringer i analyseprogrammet RIFLEX-SIMO. Forankringen ble dimensjonert ut ifra analyseresultatene. Flere forskjellige versjoner av systemet er blitt analysert. MARINTEK har også gjennomført modellforsøk for å studere hvordan en duk for tareproduksjon oppfører seg i strøm og bølger. Mer informasjon om prosjektet fi nnes på htt p:// Kontakt: Sivilingeniør Sigrid Ringdalen Vatne sigrid.ringdalen.vatne@marintek.sintef.no 12

13 Ocean Space Centre Arbeidet med å realisere fremti dens kunnskapssenter Ocean Space Centre fortsatt e i 2014, et år som på mange måter kan beskrives som et gjennombrudd for prosjektet. Bakgrunnen er at regjeringen Solberg løft et fram Ocean Space Centre (OSC) som ett av to FoU-infrastrukturprosjekter som skal prioriteres i sin Langti dsplan for forskning og høyere utdanning i perioden Det ble i 2014 gjennomført en lang rekke forankringsti ltak, og svært mange sentrale politi kere fra de fl este parti er gjestet MARINTEK i løpet av året. Det har også vært en betydelig utredningsakti vitet i prosjektet. Arbeidet har fokusert på å implementere strategien i Gevinstrealiseringsplanen for OSC og på å avklare statens planlagte investering i senteret i henhold ti l statsstøtte regelverket. Gevinstrealiseringsplanen inneholder blant annet en strategi for hvordan man skal maksimere samfunnsnytt en av investeringen. OSC skal bygges i området i og rundt Marinteknisk senter på Tyholt i Trondheim, og er planlagt ferdig i Nærings- og fi skeridepartementet (NFD) har i 2014 arbeidet med å etablere en egnet organisasjon for den videre tekniske utredningen av OSC. Prosjektet ligger nå under Forsknings- og innovasjonsavdelingen i NFD. Det er bestemt at Statsbygg skal lede forprosjekteringen av utbyggingskonseptet for OSC fram mot neste kvalitetssikringspunkt (KS2) som er planlagt i slutt en av MARINTEK og NTNU vil arbeide tett sammen med Statsbygg. Alt i alt har 2014 vært et utf ordrende, spennende og positi vt år for dett e vikti ge prosjektet. Kontakt: Prosjektleder for OSC, Atle Minsaas atle.minsaas@marintek.sintef.no 13

14 Skipsmodelltanken 75 år Den 1. september 2014 var det 75 år siden den offisielle åpningen av Skipsmodelltanken på Tyholt. I den forbindelse markerte MARINTEK og NTNU jubileet med en rekke aktiviteter. Det tok 26 år fra ideen om byggingen av Skipsmodelltanken ble født (i 1913) til den stod ferdig i Slik sett ble jubileet en påminnelse om viktigheten av langsiktighet og utholdenhet for å få realisert FoU-infrastruktur knyttet til havrommet også i fremtiden. På dag en deltok hundre inviterte gjester fra hele verden på et jubileumsseminar. Blant deltakerne var mange fremtredende fagfolk tilknyttet ITTC (International Towing Tank Conference), gode kunder, politiske beslutningstakere og kontakter i FoUmiljøer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Samtlige ansatte i MARINTEK og eksterne gjester ble samme kveld invitert til orgelkonsert i Nidarosdomen, som var en gave fra Trondheim kommune. Kvelden ble toppet med en festmiddag for deltakerne på jubileumsseminaret. På dag to fant den årlige MARINTEK-dagen sted på Scandic Lerkendal. Blant høydepunktene var en historisk gjennomgang av Knut J. Minsaas og Sverre Steen. En ny film om MARINTEKs historie ble også vist for første gang. Filmen har fått tittelen Teknologi erobrer havrommet, og setter infrastrukturen fra 1939 inn i en større sammenheng og peker fram mot realiseringen av Ocean Space Centre. Etterpå deltok alle MARINTEKs ansatte på en festmiddag, der artisten Charlotte Audestad underholdt. På dag tre, selve 75-årsdagen, ble alle ansatte i MARINTEK og NTNU IMT invitert til lunsj i Skipsmodelltanken. Dette avsluttet feiringen som varte i tre dager. Alt i alt ble 75-årsmarkeringen av Skipsmodelltanken verdig og fin, med god deltakelse fra mange sentrale miljøer. Kontakt: Kommunikasjonssjef Jo Stein Moen jostein.moen@marintek.sintef.no 14

15 15

16 s Organisasjon Eierstruktur Ansatte Faglig sammensetning 10% Adm 4% 4% 1% 12% Ingeniører 34% Øvrig vitenskapelig 9% 16% Teknisk 26% 56% 28% Dr.ing/PhD Et sertifisert institutt MARINTEK og MARINTEK (USA), Inc. er sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO Vi arbeider systematisk med å forbedre våre arbeidsprosesser for å sikre kundefokus, høy kvalitet og presisjon i våre leveranser. MARINTEK er akkreditert etter standarden ISO/IEC for utførelse av avgassmålinger på gassturbiner og forbrenningsmotorer. MARINTEK arbeider i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi har høyeste fokus på personsikkerhet, og vårt mål er alltid null skader på mennesker, ytre miljø og materiell. I 2014 nådde vi målet om null fraværsskader. MARINTEK er Godkjent lærebedrift og såkalt IA-bedrift. Styret Unni Steinsmo (Styreleder) SINTEF Hanna Lee Behrens Norges Rederiforbund Liv Hovem DNV GL John Malvin Økland Sjøfartsdirektoratet Terje Hjalmar Michelsen Grieg Star Torgeir Moan NTNU Kjetil Berget MARINTEK Beate Kvamstad-Lervold MARINTEK Chittiappa Muthanna MARINTEK Ledelsen Oddvar Eide Administrerende direktør Birger Åldstedt Viseadministrerende direktør Hege Margrethe Sand HR-sjef Jo Stein Moen Kommunikasjonssjef Kirsten Solås Kvalitetsleder Tone Lyse HMS-leder Per Magne Einang Forskningssjef Egil Giertsen Forskningssjef Øyvind Hellan Forskningssjef Kourosh Koushan Forskningssjef Ørnulf Rødseth Forskningssjef 16

17 Finansielle hovedtall - konsern (NOK 1000) Resultat Brutto driftsinntekter Netto driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Sum egenkapital og gjeld Lønnsomhet Driftsmargin % 5,0 4,1 4,3 4,8 7,4 Totalrentabiliteten % 3,7 1,4 1,6 1,8 2,7 Egenkapitalrentabilitet % 6,7 3,1 3,4 3,1 3,9 Likviditet Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Likviditetsgrad 1 1,9 1,9 2,0 1,9 2,1 Soliditet Egenkapital i % 61,0 60,7 62,4 62,7 64,6 Operativ arbeidskapital Omsetning (Mill. NOK) Resultatregnskap 2014 (i hele tusen) DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Brutto driftsinntekter Direkte prosjektkostnader Netto driftsinntekter Lønn, folketrygd og sosiale kostnader Andre driftskostnader Driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER ÅRSRESULTAT før skatt Balanse (tall i hele tusen) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Andre omløpsmidler Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld EGENKAPITAL OG GJELD Revisor Deloitte Oppdragsforskning Kompetanseprosjekter - Norges Forskningsråd Basis-/grunnbevilgning fra det offentlige 17

18 Et internasjonalt selskap Totalt 204 ansatte fra 26 land Utenlandsomsetning 27% utenlandsandel Datterselskap MARINTEK (USA)s aktivitet er rettet inn i mot sektoren olje og gass og har sitt hovedsete i Houston, Texas. Basert på forskning og komplekse analyser og i et samspill mellom hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk og innenfor fagområdene hver for seg, bidrar vi til å løse våre kunders utfordringer. Kundene er de store forskningsavdelingene til oljeselskapene i Houston-området, samt engineeringselskapene. Videre er det etablert relasjoner med sentrale universiteter i USA. Denne relasjonen er viktig inn i mot den sterkt ekspanderende havenergi-industrien der effektivisering av installasjoner og marine operasjoner er viktige tema. Basert på disse initiativene og samspill med morselskapet i Norge gir dette et godt grunnlag for videre ekspansjon. MARINTEK (USA), Inc Augusta Suite 200, Houston, Texas 77057, USA Tlf: Kontakt: President Oddvar Eide Oddvar.eide@marintek.sintef.no 18

19 Styrets beretning (utdrag) Norges forskningsråd innvilget i 2014 støtte til 17 nye sentre for forsknings drevet innovasjon (SFI) med en planlagt prosjektperiode på 8 år. MARINTEK er deltager i tre av de nye sentrene og er senterleder for ett: SFI Smart Maritime : Senteret fokuserer på forbedret energieffektivitet og reduserte utslipp fra maritim sektor, blant annet gjennom utvikling av et systemorientert analyseverktøy som analyserer effekten av energieffektiviserende løsninger og tiltak for skrog og propell, kraftsystemer og drivstoff under realistiske fullskalaforhold. (Vertsinstitusjon MARINTEK) Exposed Aquaculture Operations : Senterets hovedmål er å utvikle løsninger for å kunne drive havbruk i åpne og eksponerte farvann med stor bølgehøyde og kraftig vind og strøm. Senteret vil legge til rette for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen gjennom å kombinere kunnskap og erfaringer fra marin-, maritim- og offshore sektoren. (Vertsinstitusjon SINTEF Fiskeri og havbruk) Marine Operations Center : Senterets mål er å utvikle nye verktøy og prototyper og drive opplæring for trygg og effektiv installasjon av havromskonstruksjoner, og vedlikehold av disse, i ekstreme farvann. Eksempler på dette kan være operasjoner på dypt vann, installasjon av offshore vindturbiner og operasjoner i Arktis. (Vertsinstitusjon Høgskolen i Ålesund) Disse SFI ene er svært viktige for MARINTEKs strategiske utvikling, og de vil bidra vesentlig til utviklingen av de strategiske satsingsområdene i framtidens kunnskapssenter for havromsteknologi, Ocean Space Centre. Vår deltakelse i de nylig etablerte SFI ene vil også være svært viktig for den faglige utviklingen i MARINTEK framover. SFI ene vil således opplagt bidra til å styrke MARINTEKs markedsposisjon innenfor områdene. Andre halvår 2014 var preget av et dramatisk fall i oljeprisen (...) Oljeselskapenes kutt i budsjetter forventes å føre til et strammere oppdragsmarked for MARINTEKs tjenester som retter seg mot nye feltutviklinger. Dette gjelder så vel det rene offshoremarkedet som skipsmarkedet rettet mot offshore servicemarkedet. Vi vurderer fortløpende tiltak for å kunne møte negative konsekvenser av en slik utvikling. Til tross for at det nå er mye usikkerhet knyttet til offshoremarkedet må vi imidlertid forvente at markedet på noe sikt vil ta seg opp igjen. Innen skipsfart er det fortsatt et stort investeringsbehov for utvikling av ny og kostnadseffektiv teknologi for økt energieffektivisering, og for å tilfredsstille nye miljø- og utslippskrav fra bl.a. International Maritime Organization (IMO) og EU. Sammen med kompetansemiljøer skal vi utvikle verdifull kunnskap som vil bidra til å kunne gjennomføre ulike former for skipsfart og skipsoperasjoner i sårbare arktiske strøk. MARINTEK har en økende portefølje innenfor fornybar havenergi, og vi ser dette som et spennende marked med positiv utvikling grunnet stort politisk trykk spesielt i EU. Havenergi er fortsatt et umodent område som vil kreve stor forskningsinnsats framover for å utvikle konkurransedyktige løsninger med andre energiformer. Norsk maritim industri, herunder olje og gass, har unik kompetanse som gir gode forutsetninger for å kunne innta en sentral posisjon innen utvikling av offshore vind og fornybar havenergi generelt. Utvikling av krevende havromskonstruksjoner for havbruk i eksponerte strøk seiler opp som et stadig viktigere satsingsområde for MARINTEK. Dette er krevende konstruksjoner hvor testing i havlaboratoriet er nødvendig for å studere og kunne utvikle komplette og rømningssikre systemer. MARINTEK ser fortsatt deltakelse i EUs forskningsprogrammer (Horizon 2020) som viktig. Foruten deltakelse innen en rekke maritimrelaterte prosjekter er vi sentral forskningspartner i flere forskningsprosjekter innenfor offshore vind. Styret takker våre ansatte og ledelsen for god innsats i Vi takker også NTNUs medarbeidere som er engasjert i MARINTEKs virksomhet, samt våre kunder for et godt samarbeid. Trondheim, 31. desember 2014 Unni Steinsmo, Styreleder i MARINTEK 19

20 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS DYP INNSIKT HØYE AMBISJONER Besøksadresse: Marinteknisk Senter Otto Nielsens veg 10, 7052 Trondheim Tlf