Vedlegg 1. Nærmere om hovedforskriftenes innhold

Transkript

1 Vedlegg 1 Nærmere om hovedforskriftenes innhold Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskriften omfatter bestemmelser som regulerer forhold som arbeidsgiver, og i en viss grad byggherrer og enmannsbedrifter, må ta stilling til før en aktivitet iverksettes. Eksempelvis stilles det krav til kartlegging, vurdering og gjennomføring av tiltak for håndtering av risiko, informasjon og medvirkning samt krav til hvordan arbeidet skal organiseres og gjennomføres. Forskriften består av ti deler. Forskriften er omfattende og favner over et bredt spekter. For å lette tilgjengeligheten er forskriften delt opp i to seksjoner. Seksjon I inneholder gjennomgående krav til organisering, ledelse og medvirkning og vil komme til anvendelse for alle virksomheter. Seksjon II inneholder såkalte særskilte krav for visse områder av arbeidslivet. Dersom man ikke finner relevante områder for sin virksomhet i forskriftens seksjon II, kan man nøye seg med de gjennomgående kravene som finnes i del I. Motsatt, så vil man måtte supplere Seksjon II med de gjennomgående bestemmelsene for organisering, ledelse og medvirkning i seksjon I, som kommer til anvendelse for alle virksomheter. For å lettere finne frem til hvilke regler som gjelder, er innholdsfortegnelsen for både Seksjon I og Seksjon II inkludert i begge seksjonene. Dette fører til større volum, men antas å lette arbeidet med å finne de relevante bestemmelsene. Enda mer detaljert innholdsfortegnelse vil kunne tas med ved publisering av regelverket, selv om dette ikke er en del av forskriften. Seksjon I Seksjon 1 angir de overordnede og mest grunnleggende prinsippene for organisering og ledelse av HMS-arbeidet. Forskriftens første del inneholder innledende bestemmelser om formål, virkeområde, pliktsubjekter, definisjoner og dispensasjoner. Forskriftens andre del inneholder overordnede og gjennomgående bestemmelser om organisering og ledelse av HMS-arbeidet, herunder risikovurderinger, krav til opplæring, krav til planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift. Her finnes også de gjennomgående prinsipper for kartlegging, måling, målemetoder og tiltak i forbindelse med forurensninger på arbeidsplassen, herunder støy og vibrasjoner, krav om arbeidsinstruks og krav om informasjon til arbeidstakerne. Reglene om risikovurdering vil gjelde parallelt med og utdyper reglene om dette i internkontrollforskriften, slik de også gjør i dag. Forslaget innebærer likevel en sanering av krav i og med at utdypende krav til risikovurdering samles ett sted og ikke som i dag spredt i en rekke forskrifter. Andre del omfatter også arbeidsgivers plikt til å tilknytte seg bedriftshelsetjeneste. Merk at bestemmelsen om hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste er tatt inn i forskriften om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område. Forskriftene om bedriftshelsetjeneste er under revisjon og nye regler vil, når de er vedtatt, inngå i den nye forskriftsstrukturen. Tredje del gir regler om risikovurderinger ved ulike arbeidssituasjoner og når personer under 18 år skal nyttes i arbeidet. Reglene er en videreføring av dagens regler og angir 1

2 hvilke forhold som skal vektlegges i risikovurderingen. Dette omfatter blant annet manuelt arbeid, når det er helsefare grunnet støy og vibrasjonseksponering, bruk og håndtering av kjemikalier eller biologiske faktorer, ved fare for forplantningsskader, ved varmt arbeid, skredfare med mer Fjerde del inneholder regler om medvirkning av arbeidstakere, bedriftshelsetjenesten samt verneombud, arbeidsmiljøutvalg, regionale verneombud for bygge- og anleggsbransjen og lokale verneombud/arbeidsmiljøutvalg for laste og lossearbeidere. Vi peker spesielt på at innholdet i opplæringen av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg er utdypet noe i forhold til gjeldende krav. For øvrig er reglene i all hovedsak en videreføring av gjeldende forskrifter. Merk for øvrig at reglene om regionale verneombuds myndighet og oppgaver mv. er plassert her, mens de administrative kravene vedrørende oppnevning, antall verneombud, fondsstyre m.v. er tatt inn i forskriften om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område. Femte del inneholder regler om opplæring og kvalifikasjoner for utførelse av ulike typer arbeid. Her finner vi mer detaljerte bestemmelser om hvilke opplærings- og kvalifikasjonskrav som stilles. Denne delen angir krav til dokumentert sikkerhetsopplæring i bl.a. bruk av maskiner, krav til opplæring for håndtering av asbest, bygging av stillaser, yrkesdykking og ved arbeid i tanker. Femte del omhandler også krav til opplæring for andre arbeidssituasjoner, som ergonomisk belastende arbeid, vedlikehold av arbeidsutstyr, arbeid med farlige kjemikalier, biologiske faktorer, eksponering for støy eller vibrasjoner, bergarbeid, høytrykksspyling, sikkerhetsskilting og signalgivning, samt opplæring ved varmt arbeid. Sjette del inneholder krav om bruk av personlig verneutstyr. Delen omhandler dels organisatoriske krav til valg av nødvendig verneutstyr, dels krav til oppbevaring, vedlikehold og kontroll av verneutstyret. Sjuende del inneholder samlet oversikt over krav til helseovervåkning og førstehjelpsutstyr. Her er også inkludert arbeidsgivers plikter i forhold til oppfølging av helseundersøkelser og eventuelt omplassering. Registerbestemmelsene er tatt inn i denne delen. Seksjon II Seksjon II i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning inneholder de særskilte kravene som i visse tilfeller supplerer de gjennomgående krav i forskriftens Seksjon I. Seksjon II består av tre deler. Åttende del tar for seg anlegg og utstyr. Delen omhandler organisatoriske krav til bruken av utstyret samt planlegging, valg, kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyret. Niende del regulerer organisatoriske krav til spesielle arbeidssituasjoner. Dette er den mest omfattende delen av Seksjon II, og regulerer kartlegging, planlegging, forebygging og tiltak for ulike typer av spesielle arbeidssituasjoner. Siden denne delen regulerer ulike situasjoner eller risikoer, er detaljeringsnivået høyere enn i forskriften for øvrig. Kravene er utdypet i forhold til de gjennomgående kravene i Seksjon I. Niende del regulerer organisatoriske krav til spesielle arbeidssituasjoner som kan medføre eksponering for blant annet kjemikalier, varme, biologiske faktorer, stråling, mekaniske vibrasjoner og støy. Delen omhandler også arbeid som kan gi forplantningsskader, arbeid i høyden, berg- 2

3 og gravearbeid, arbeid ved avløpsanlegg, i kontrollrom, dykkearbeid, arbeid i tanker eller på tankfartøy med CO2 anlegg og havnearbeid. Merk spesielt at byggherreforskriften er tatt inn i denne delen som kapittel 30 om prosjektering og gjennomføring av bygge- og anleggsarbeid slik den gjelder per dags dato. Kravene er tatt inn i seksjon II fordi forskriftsbestemmelsene gjelder for spesifikke næringsgrupper og er relativt detaljerte. Forskriften er for tiden under revisjon og nye bestemmelser vil bli tatt inn når de vedtas. Det siste kapittelet i niende del omhandler krav til sikkerhetsskilting og signalgivning. Tiende del inneholder overgangsbestemmelser og bestemmelse om ikrafttredelse. Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler Forskriften omfatter fysiske og bygningsrelaterte krav til arbeidsplassens innretning og utforming, bygningsrelaterte krav til arbeidslokaler, utendørs arbeidsplasser, ferdsels- og atkomstveier, oppbevaringssteder og personalrom. Forskriften består av fire deler. Første del inneholder innledende bestemmelser om formål, virkeområde, pliktsubjekter, definisjoner og dispensasjoner. I 1-3 om pliktsubjekt er det foretatt noen endringer i forhold til gjeldende rett: Endringer som gjelder virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier (bestillingsnr. 566) og forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bestillingsnr. 550) er i dag gjort gjeldende for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Noen bestemmelser med like eller nær beslektede bestemmelser i andre forskrifter, er i forslaget også gjort gjeldende for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Begrunnelsen er at det gir dårlig sammenheng at bare noen av disse er gjort gjeldende for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Dette gjelder tredje del i forslaget og bestemmelsene 4-2 Rømnings og redningsutstyr, 4-3 Brannforebygging, eksplosjonsforebygging og brannslokkingsutstyr, kapittel 5 Skilting og merking, kapittel 7 Kjemikalier og forurensning i arbeidsatmosfæren og 8-2 Inneslutningstiltak i avløpsanlegg. De praktiske og økonomiske konsekvensene av dette anses som små. Noen bestemmelser i forskriften om bruk av arbeidsutstyr (bestillingsnr. 555); 12, 24, 30 og 43 samt forskriften om høytrykkssprøyteutstyr (bestillingsnr. 515) 23 gjelder i dag for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Disse bestemmelsene gjenfinnes i forslagets andre del som ikke gjøres gjeldende for slike virksomheter. Vår vurdering er at dette ikke får konsekvenser for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet fordi kravene dels dekkes av arbeidsmiljøloven 2-2 og av 27-2 i forskrift om organisering ledelse og medvirkning, og dels har kravene ikke praktisk relevans for enmannsvirksomheter. Endringer som gjelder utleiere av arbeidslokaler og kaianlegg Ved siden av arbeidsgiver har også utleier plikter etter forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (bestillingsnr. 529) og forskrift om havnearbeid (bestillingsnr. 527). Forslagets andre del gjøres gjeldende for utleiere av arbeidslokaler og kaianlegg i sin helhet, i tillegg også 4-2 Rømnings- og redningsutstyr 2., 4. og 5. ledd og 4-3 Brannforebygging, eksplosjonsforebygging og brannslokkingsutstyr 1. ledd, samt 8-1 Arbeidsplasser med biologisk helserisiko. Dette innebærer at noen bestemmelser i andre forskrifter enn 529 og 527 nå blir gjort gjeldende for utleiere. Bestemmelsene som har fått 3

4 utvidet virkeområde fremgår av referansene til gjeldende forskrifter i hver av de aktuelle paragrafene. Begrunnelsen for utvidelse av enkelte av kravene til å gjelde utleier er nettopp at utleier vil være nærmest til å oppfylle kravene. Etter Arbeidstilsynets praksis skal imidlertid krav primært rettes mot arbeidsgiver når forholdene er slik at arbeidsgiver har mulighet til selv å iverksette nødvendige tiltak. Andre del i forslaget til forskrift inneholder overordnede og gjennomgående krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler (kap. 2), og krav til personalrom, redskapsrom, førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr (kap. 3). Endringer til gjennomgående bestemmelser I kap. 2 er enkelte bestemmelser som i dag er knyttet til spesifikke arbeidsforhold gitt utvidet anvendelsesområde. Bestemmelsene utdyper og samler dels gjeldende bestemmelser og har dels fått nye tekster ut fra beslektede bestemmelser i flere av de gjeldende forskriftene. Endringene fører til mindre tekstomfang, mens kravenes materielle innhold videreføres på samme nivå. Enkelte bestemmelser er foreslått endret til gjennomgående krav, i hovedsak fordi bestemmelsene i de spesifikke forskrifter utdyper krav som også inngår i bestillingsnr. 529 og som omfatter alle virksomheter. Dette gjelder: 2-1 hvor ergonomiske funksjonskrav fra forskriften om arbeid ved dataskjerm er tatt inn (fra bestillingsnr. 528), 2-2 hvor krav til arbeidsstol er tatt inn fra bestillingsnr. 528, 2-3 hvor krav til arbeidsbord er tatt inn fra bestillingsnr. 528, 2-5 hvor spesifikke bestemmelser fra forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak (bestillingsnr. 500), forskrift om arbeid ved avløpsanlegg (bestillingsnr. 542) og forskrift om bergarbeid (bestillingsnr. 547) er tatt inn, 2-6 hvor hensynet til bruk av transportinnretninger fra forskrift om havnearbeid (bestillingsnr. 527) er spesifisert, 2-12 hvor hensyn til arbeidstakerens syn er tatt inn fra bestillingsnr utforming av rekkverk som i stor grad er basert på bestillingsnr. 500, og 2-23 utforming av leidere fra bestillingsnr. 527 og bestillingsnr 547. I kap. 3 er 3-10 formulert med utgangspunkt i bestemmelser hentet fra flere gjeldende forskrifter. Dette medfører at bestemmelsen kan ha fått utvidet anvendelsesområde, og at enkelte spesifikke krav kan få betydning for flere virksomheter enn i dag. Denne sammenslåingen begrunnes med at de gjeldende bestemmelsene omhandler risikoforhold og tiltak som kan være like aktuelle for andre virksomheter som for de som omfattes av gjeldende forskrifter. Dette gjelder tiltak som vi antar i stor grad allerede er ivaretatt av de aller fleste virksomheter. Tredje del inneholder særskilte krav som i visse tilfeller supplerer de gjenomgående kravene i forskriftens første del. Tredje del stiller særskilte krav til innretning og utforming av arbeidsplasser og arbeidslokaler hvor det er spesifikke risikoforhold, herunder særskilte krav til sikkerhetsutrusting (kap. 4), skilting og merking (kap. 5), sikring av farlige arbeidsplasser og områder (kap. 6), kjemikalier og forurensning i arbeidsatmosfæren (kap. 7) og arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer (kap. 8). Bestemmelsene i kap. 4 sikkerhetsutrustning, kap. 6 sikring av farlige arbeidsplasser og områder og kap. 7 kjemikalier og forurensning i arbeidsatmosfæren er formulert med 4

5 utgangspunkt i flere gjeldende forskrifter. Dette medfører at enkelte bestemmelser kan ha fått utvidet anvendelsesområde, og at enkelte spesifikke krav kan få betydning for flere virksomheter enn i dag. Denne sammenslåingen begrunnes med at de gjeldende bestemmelsene omhandler risikoforhold og tiltak som kan være like aktuelle for andre virksomheter som for de som omfattes av gjeldende forskrifter. Fjerde del inneholder avsluttende bestemmelser, herunder kapittel om gebyr ved byggesaksbehandling (kap. 9), straff (kap.10) og ikrafttredelse (kap.11). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av utstyr og tilhørende tekniske krav Forskriften oppstiller krav som knytter seg til selve gjennomføringen av aktiviteten, bruken av utstyret samt de tekniske krav til utstyret som brukes i aktiviteten. Forskriften retter seg mot arbeidsgivere og virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere. Forskriften er delt inn i fire deler. Første del omhandler formål, virkeområde, hvem forskriften retter seg mot, definisjoner og dispensasjon. Forskriftens andre del omhandler gjennomgående krav til arbeidsutstyret og bruken av det, herunder alminnelige plikter for arbeidsgiver ved bruk av arbeidsutstyr. I denne delen er det en egen bestemmelse om krav til bruk av datautstyr. Bestemmelsen er gjort gjennomgående ettersom arbeidslivet i dag i vid utstrekning benytter seg av datautstyr som verktøy i forbindelse med arbeidet. Øvrige bestemmelser om datautstyr finnes som gjennomgående krav i forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Forskriftens tredje del omhandler særskilte krav ved ulike typer arbeidsoperasjoner. Dette gjelder arbeid med kjemikalier - herunder asbest, arbeid ved avløpsanlegg, arbeid med boltpistol, arbeid med mobilt arbeidsutstyr, arbeid i høyden, m.m. Eksempelvis stilles det krav til bruk av egnet verneutstyr og merking av arbeidsutstyret, og særskilte foranstaltninger som må ivaretas før og under ulike typer arbeidsoperasjoner. Dagens dykkerforskrift (bestillingsnr. 441) er i hovedsak tatt inn tredje del, kap.14. Produktkravene, som retter seg mot produsenten, er tatt inn i forskriften om konstruksjon og produksjon. Bestemmelsene er under revisjon og de nye bestemmelsene vil etter vedtakelse bli tatt inn i forskriftene. Arbeid i tanker (kap.15) og arbeid på tankfartøy beskyttet med nøytralgass i lastetankene (kap.16), er også tatt inn i forskriftens tredje del som de gjelder i dag. Bestemmelsene er planlagt revidert. Det er kun foretatt noen mindre endringer i de kravene som er tatt inn i denne forskriften. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at forskrift om førervern på gamle traktorer (bestillingsnummer 525), 8, tredje ledd, ikke er videreført. Tredje ledd fastslår at bruk av traktor med avmontert eller nedfelt førervern er bare tillatt der traktoren av plasshensyn ikke kan nyttes med vernet i normal stilling. Ettersom denne regelen nå er fjernet, må det i henhold til 1-5 i forskrift om utførelse av arbeid, søkes Arbeidstilsynet om dispensasjon dersom førervernet skal avmonteres eller nedfelles. Når det gjelder 19 i stillasforskriften (bestillingsnr. 500) om dimensjoneringsgrunnlag og toleranser for stillas, er bestemmelsen noe endret (ny bestemmelse i 11-9). Kravene er 5

6 nå gjort til funksjonskrav uten å vise til standarder som tidligere. Dette er fordi eventuelle endringer i standardene, eller at en standard erstattes av en ny, kan medføre at forskriften endres uten at prosedyrene for forskriftsendring er fulgt. I forskriften 12-8 som omhandler krav til forankring av stillaser, er betegnelsen kn (0,8) endret til kg (80). Endringen er foretatt for å bedre brukervennligheten, til tross for at dette strengt matematisk ikke er helt korrekt. kn betegner kraft, mens kg er betegnelse for masse. I denne sammenhengen er dette likevel av mindre betydning, og kg er valgt fordi dette er et begrep flere er kjent med. Fjerde del omfatter bestemmelser om straff og ikrafttredelse. Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer Forskriften gir anvisninger på hva som anses å være akseptable nivåer for påvirkning fra kjemikalier, støy, vibrasjoner, støv og stråling. I tillegg regulerer forskriften klassifisering av biologiske faktorer. Selve kravene til tiltak er lagt inn i andre forskrifter. Når det gjelder administrative normer for kjemikalier, er disse tatt inn i forskriften som tiltaksverdier. Normene er også spesielt regulert i dagens kjemikalieforskrift hvor det heter i 17 at dersom en administrativ norm overskrides, skal arbeidsgiveren straks søke etter årsaken til overskridelsen og umiddelbart iverksette tiltak for å bedre situasjonen. Normene har dermed en rettslig status som medføre en forpliktelse for arbeidsgiver til å iverksette tiltak hvis normene overskrides. Ved å innta de administrative normene i forskriften vil det i realiteten først og fremst bli en formell avklaring av status, og ikke gi nevneverdige konsekvenser for virksomhetene. Vi har lagt særlig vekt på forpliktelsen til å iverksette tiltak når vi har valgt å gå bort fra benevnelsen administrative normer og i stedet foreslår å bruke betegnelsen tiltaksverdier. Dette harmonerer også med begrepsbruken ellers og spesielt med tanke på bruken av tiltaksverdier og grenseverdier for støy og vibrasjoner i forskriften. Begrepsbruken vil dermed bli konsekvent gjennom forskriften. Det har ikke vært nødvendig eller hensiktsmessig å dele forskriften i deler. Forskriften består av 8 kapitler og to vedlegg. Vi har valgt å innta listen over tiltaksverdier og takverdier for forurensning i arbeidsatmosfæren og listen over klassifiserte biologiske faktorer som vedlegg til forskriften. Ved henvisninger i forskriften er vedleggene gjort til del av forskriften og har dermed forskriftsstatus. Forskriften har på vanlig måte innledende bestemmelser om formål, virkeområde, hvem forskriften retter seg mot, definisjoner og dispensasjon i kapittel 1. I kapittel 2 viderefører bestemmelsene om støy de gjeldende bestemmelser om tiltaksverdier og grenseverdier i dagens støyforskrift (bestillingsnr, 398). I kapittel 3 viderefører bestemmelsene om vibrasjoner de gjeldende bestemmelser om tiltaksverdier og grenseverdier (bestillingsnr. 582). Kapittel 4 inneholder bestemmelser om stråling. Arbeidsmiljølovens 4-4 krever at stråling skal ligge innenfor det som er fullt forsvarlig og forsvarlighetsvurderingen kommer til uttrykk i internasjonale konvensjoner som setter grenser for eksponeringen 6

7 for stråling. Grenseverdiene for ioniserende stråling er inntatt i strålevernforskriften som hører under Statens strålevern. Bestemmelsen er tatt med for å gi opplysning om grensene for stråledoser og for at Arbeidstilsynet om nødvendig skal kunne kreve tiltak for å redusere strålefaren. Bestemmelsen vil bli praktisert i samarbeid med Statens strålevern. Kapittel 5 om kjemikalier vil også omfatte de normene som er fastsatt administrativt og utgitt i veiledningen om administrative normer (bestillingsnr. 361). Prosedyrene for fastsetting av normer har vært mer omfattende enn det som kreves for å fastsette forskrifter, se forvaltningsloven 37. Dette har blant annet ført til at det har hersket tvil om normenes status. Begrepet tiltaksverdier vil bli knyttet til forurensninger i arbeidsatmosfæren. For andre forhold vil vi fortsette å bruke grenseverdier. Grenseverdibegrepet vil bli brukt om forhold som krever at arbeidet stanses eller at arbeidstaker må tas ut av arbeidet inntil forholdene igjen er forsvarlige og under grensen som er satt. Dette gjelder for eksempel grenseverdien for bly blodet, grenseverdien for bruk av sement som inneholder løselig seksverdi krom osv. I tillegg til tiltaksverdiene for forurensninger i arbeidsatmosfæren, vil det bli satt takverdier for enkelte stoffer. Takverdiene er maksimalkonsentrasjoner som ikke på noe tidspunkt må overskrides. Overskridelse av takverdiene vil derfor medføre en plikt til øyeblikkelig å stanse arbeidet eller fjerne arbeidstakerne fra eksponeringen. I listen over tiltaksverdier og takverdier er takverdiene markert med en T. Vi gjør også oppmerksom på at enkelte stoffer er markert med bokstaven G. Disse stoffene er klassifisert i EU med verdier fastlagt i EF-direktiver som maksimum grenseverdier. Når det gjelder de prosedyrer som er valgt for fastsetting av normer, er det ikke noe i veien for at disse i all hovedsak videreføres, men at den formelle høringen synliggjøres. Det er nå lagt opp til at tiltaksverdiene skal utarbeides på grunnlag av innhentede eksponeringsdata og toksikologiske data som er sammenstilt i et grunnlagsdokument. På dette grunnlag foreslår Arbeidstilsynet en tiltaksverdi som sammen med grunnlagsdokumentene blir gjenstand for drøftinger i en trepartsgruppe. Med utgangspunkt i grunnlagsdokumentene og drøftingsresultatene utarbeider så Arbeidstilsynet et høringsutkast som sendes på alminnelig høring. Dersom høringsrunden viser vesentlig uenighet vil det være hensiktsmessig med et drøftingsmøte før endelig fastsettelse. Prosedyrene avklares etter en egen prosess med partene. Bestemmelser om biologiske faktorer er tatt inn i kapittel 6. Listen over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) er en videreføring av gjeldende liste i forskriften om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bestillingsnr. 550). Forskriften har på vanlig måte avsluttende bestemmelser om straff og ikrafttredelse samt en overgangsbestemmelse for vibrasjoner i kapitlene 7 og 8. Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område Forskriften omfatter krav til myndighetene og andre som skal utføre kontroll, tilsyn o.l. Felles for kravene er at de ikke retter seg direkte mot forholdene på arbeidsplassen, men 7

8 regulerer hvordan ordninger skal drives og finansieres, osv. Forskriften regulerer fullmakter, registreringer, krav til søknader og tillatelser mm. Forskriften er ikke inndelt i deler, da dette ikke synes nødvendig eller naturlig. Forskriften består av 15 kapitler. Nedenfor nevnes innholdet i enkelte av disse. I kapittel 2 finnes krav til hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste. Bestemmelsen er tatt inn i denne forskriften fordi det er Arbeidstilsynet som skal avgjøre hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste etter gjeldende forskrift. Opplistingen av hvilke næringsgrupper og næringsområder hvor virksomhetene har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (bestillingsnr. 501) er tatt inn uendret fra gjeldende forskrift. Forskriften er imidlertid under revisjon. I kapittel 3 finnes de administrative reglene knyttet til ordningen med regionale verneombud. Forskriften omhandler i kapittel 6 utpeking av sertifiseringsorgan for sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr, og utpeking av sertifiseringsorgan som skal sertifisere sakkyndig virksomhet. Kapittel 7 oppstiller krav til opplæringsvirksomheter og krav til sakkyndig virksomhet for at de skal kunne kontrollere arbeidsutstyr. Dette er en videreføring av reglene som i dag finnes i forskriften om bruk av arbeidsutstyr (bestillingsnr.555). I kapittel 13 finner vi beregning av gebyr ved byggesaksbehandling, samt avgift for regionale verneombud. Her plasseres også gjeldende krav til samtykke ved byggesaksbehandling etter aml Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av enkelte typer arbeidsutstyr Forskriften omfatter krav som retter seg mot produsenter, importører, leverandører, selgere, utleiere og utlånere. Kravene gjelder produktene som sådanne. Forskriften innholder gjennomgående krav og krav til spesielle maskiner og arbeidsutstyr. Forskriften omfatter ikke krav i EØS-regelverket og som omfattes av fellesforskrifter med andre myndigheter. Dette medfører at blant annet forskriften om maskiner og forskriften om personlig verneutstyr ikke er tatt inn her og at de vil bestå som egne forskrifter. Kravene til virksomhet som driver uavhengig tredjepartskontroll o.l., som for eksempel kravene til sakkyndig virksomhet som foretar kontroll av arbeidsutstyr, er tatt med i forskriften om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område. Forskriften består av fire deler. Første del inneholder innledende bestemmelser om formål, virkeområde, pliktsubjekter, definisjoner og dispensasjoner. Andre del inneholder overordnede og gjennomgående bestemmelser om krav til arbeidsutstyr. Bestemmelsene i andre del viderefører de av bestemmelsene i gjeldende forskrift om tekniske innretninger som stiller krav til de tekniske innretningenes utforming og produksjon. Gjeldende forskrift stiller krav til teknisk innretning og ikke til arbeidsutstyr slik det her forslås. Begrepet teknisk innretning er omfattet av begrepet arbeidsutstyr, og begrepsendringen får derfor ingen materiell betydning. Forskrift om tekniske innretninger 34 omhandler granskningsuttalelse. Bestemmelsen videreføres ikke da den i praksis ikke brukes. Av mer prinsipielle grunner vil dessuten 8

9 Arbeidstilsynet vegre seg mot å avgi denne type uttalelse da den kan forveksles med en godkjenning av arbeidsutstyret. Tredje del inneholder særskilte krav som i visse tilfeller supplerer de gjennomgående kravene i forskriftens første del. Tredje del inneholder særskilte krav til traktorer (kap. 3), førervern på gamle traktorer (kap. 4), boltpistoler (kap. 5), stillaser og stiger (kap. 6), dykking (kap. 7), enkle trykkbeholdere (kap. 8) og løselig seksverdig krom i sement (kap. 9). Fjerde del inneholder avsluttende bestemmelser, herunder straff (kap. 10) og ikrafttredelse (kap. 11). 9