Foto: Pål Arne Winsnes. Diakoni. tema nr 15. Av Pål Arne Winsnes

Transkript

1 OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Pål Arne Winsnes tema nr 15 Diakoni Av Pål Arne Winsnes 1

2 Et hefte om diakoniens rolle i trosopplæringen Kan diakoniens utgangspunkt og tankesett bidra til å gi trosopplæringen et nytt potensiale og faktisk bidra til en endret forståelse for den tradisjonelle lærer/elev - rollen? Dette spørsmålet og noen flere, vil jeg forsøke å gi svar på i dette heftet. Jeg håper heftet kan være med på å synliggjøre og tydeliggjøre den rolle diakonien kan spille i trosopplæringen i landets menigheter, og at trosopplæringen kan bli beriket med ny kraft og energi ved at diakonien finner sin naturlige rolle. På den måten kan trosopplæringen få nye og spennende perspektiver. Lykke til! Foto: Pål Arne Winsnes Diakoni og trosopplæring - en innledning I bladet Diakonos skrev Paul Erik Wirgenes, tidligere prosjektleder for trosopplæringsreformen, en artikkel i 2004 som heter «Diakoni og trosopplæring». (15) Han viser i artikkelen til den forståelse av læringsbegrepet som ligger i grunnlagsdokumentene for trosopplæringa, som forutsetter en nærhet til den diakonale tjenesten og de diakonale fagmiljøene: I Stortingsmelding nr 7 ( ) heter det: Dåpsopplæringa skal utvikle «deira evne til å tolke, meistre og leve sitt liv. Dåpsopplæringa skal gi dei unge livshåp, utvikle deira evne til å møte gode og vonde dagar og til å tru på framtida og eigne ressursar. Opplæringa skal byggje ein trygg identitet hos den døypte, stimulere til refleksjon over eigne haldningar og utvikle toleranse og respekt i møte med dei som har ei anna tru eller eit anna livssyn.»(9) Wirgenes hevder at i en systematisk og sammenhengende trosopplæring, skal kunnskap om diakoni være et viktig element. Kristen tro og vårt ansvar i en såret verden henger nøye sammen. Kristi kjærlighet kan aldri isoleres til tankens og ordenes virkelighet. Kristi kjærlighet søker forpliktende handling. Det er umulig å skille Jesu undervisning fra hans helbredende tjeneste. Hans

3 forkynnelse hører sammen med hans omsorg og hans unike evne til å formidle verdighet og oppreisning. Det nytestamentlige læringsbegrepet har klare diakonale elementer. (15) Trosopplæringen skal som kjent være for alle døpte, og den er åpen for alle uansett funksjonsnivå. Det er da viktig at trosopplæringen tilbys og tilrettelegges på en slik måte at barns og unges særskilte behov tas hensyn til, slik at alle kan ta del i denne opplæringen. - Behovet for en integrert diakonal faglighet i møte med barn og unges livsvirkelighet er stort, påpeker Wirgenes.(15) Plan for diakoni Plan for diakoni i Den norske kirke fra 2010 gir et godt grunnlag for å forstå Kirkens diakoni. Visjonen for Den norske kirkes diakonale tjeneste er i planen uttrykt slik (5): Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste Diakonien har et spesielt ansvar der få eller ingen bryr seg. Dette er den retning som Kirken ønsker at menighetene skal velge, i sitt lokale planarbeid. De konkrete, lokale planer må bygges på disse momentene og lages med utgangspunkt i lokale behov, ressurser og samarbeidsmuligheter samt sees i sammenheng med menighetenes samlede strategiarbeid. Bispedømmene kan i tillegg bestemme at menighetene skal ha fokus på spesielle grupper. Eksempelvis har Sør-Hålogaland bispedømme i sitt strategidokument sagt at det skal legges særskilt vekt på barn og unge i utformingen av lokale diakoniplaner og trosopplæringsplaner. Erfaringer så langt viser at trosopplæringen i menighetene også må ha diakonalt innhold for å lykkes. (4) Diakoniens utgangspunkt Her er diakoni definert slik: «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom: nestekjærlighet inkluderende fellesskap Diakonien har to utgangpunkt. Det ene er Bibelens fortelling om at hvert eneste menneske er skapt i Guds bilde, er unikt og har uendelig verdi. Vi har som mennesker ansvar for hverandre og skaperverket. Vi er skapt til å være i relasjoner, som mennesker med og for hverandre. Den danske filosofen og teologen K.E.Løstrup sier at vi holder litt av livet til de vi møter, i våre hender. vern om skaperverket kamp for rettferdighet» 3

4 Det andre utgangspunktet er Jesus selv. Han gjorde vel mot mennesker som hadde det vanskelig og stilte det spørsmålet som er diakoniens kjernespørsmål: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?». Jesus sa : Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange. (Mt 20:28) Dette utfordrer oss til tjeneste for andre. (2) Diakoni er det samme som nestekjærlighet sett ut fra en kristen forståelse. Det kan være å stille seg til disposisjon, ha omsorg for andre for eksempel ved å sørge for rettferdig fordeling av goder. Diakoni tar sitt utgangspunkt i Jesu omsorg for syke og utstøtte, slik det gjenspeiler seg i fortellingen om Den barmhjertige samaritan. Det betyr at de nestekjærlige handlinger som skjer med dette utgangspunkt, kan bidra til å synliggjøre Guds kjærlighet til mennesker. (1) Hva er en diakon? En diakon er leder av kirkens omsorgsarbeid og har det faglige ansvaret for dette arbeidet. Diakonen har sin identitet i kirken og arbeider for menneskers beste i lokalmiljøet. Ofte i samarbeid med offentlige og frivillige instanser. Diakoni kommer av det greske ordet diakoneo som betyr blant annet å «være til tjeneste» og «ha omsorg for». Underforstått å tjene andre. Ordet diakon kommer av det greske ordet diakonos som på norsk gjerne oversettes til tjener. (3) Diakoniens arbeidsområder Diakoner kan ha ulike arbeidsoppgaver og profil ut fra lokale behov og variasjoner i spesialkompetanse. Men for alle diakoner gjelder følgende (Det norske Diakonforbund) (3): Diakonen arbeider i forhold til mennesker i vanskelige livssituasjoner. Diakonen møter mennesker i sårbare situasjoner, uavhengig av den enkeltes livssyn og kulturbakgrunn. Vern om skaperverket er også vern om menneskets livsmiljø, og er derfor en del av diakonens oppgaver. Diakoner arbeider med alle aldersgrupper, men kan ha fokus på enkelte grupper. Diakoner arbeider med frivillige gjennom rekruttering, opplæring og tilrettelegging. Diakoner arbeider tverrfaglig og kan fange opp personer som «faller mellom ulike stoler». Diakonen har en bred kompetanse som gir god mulighet til samarbeid med ulike instanser innen kommunen og med frivillige organisasjoner. Diakonen er ofte et viktig bindeledd mellom kirke og lokalsamfunn. Diakonen har en klart definert kirkelig stilling med kirkelig identitet og har et utadrettet arbeid mot mennesker. Diakoner har som regel en treårig Bachelorgrad innen helse-, sosialfag eller pedagogikk, og Master i diakoni som inneholder en teoretisk og en praktisk-kirkelig del. Diakonen vigsles til tjeneste i kirken av biskopen. Biskopen har faglig tilsyn med diakonen. En diakon kan være ansatt i kirken, lokalt i en menighet eller i et prosti, i institusjoner eller diakonale organisasjoner. (3) Foto: istock

5 Diakonen er underlagt regler om taushetsplikt. Diakonforbundet har vedtatt egne etiske retningslinjer for diakoner. (3) Det er de lokale menighetsrådene som har ansvar for å innarbeide og utvikle diakonien i sognet, jf. Kirkeloven 9. Med andre ord er det det samme menighetsrådet som behandler og vedtar både plan for diakoni og plan for trosopplæring. Kirkelig Fellesråd har som regel arbeidsgiveransvaret for alle som jobber med trosopplæring, og fordeler og forvalter ressursene på de ulike faggruppene. Iflg Kirkeloven 14 har Fellesrådet søkelys på diakonien i kirken gjennom overordnede mål og planer. Endelig er det bispedømmerådet som er ansvarlig for at diakonien blir innarbeidet i menighetene, i samsvar med de nasjonale strategiene. Bispedømmerådet fordeler dessuten statlige tilskudd til diakonstillinger. Plan for trosopplæring Plan for trosopplæring i Den norske kirke, GUD GIR - VI DELER, har som formål å bidra til en systematisk og sammenhengende trosopplæring som: Vekker og styrker kristen tro. Gir kjennskap til den treenige Gud. Bidrar til kristen livstolkning og livsmestring. Utfordrer til engasjement og deltagelse i kirke og samfunnsliv for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne. (11) Trosopplæringen skal være inkluderende og tilrettelagt slik at alle kan delta. På den måten kan alle som deltar bli et tallrikt og mangfoldig fellesskap. Med barn og unge i ulik alder, ulike interesser, funksjonsevne, kjønn, legning, etnisitet, sosioøkonomisk bakgrunn og kultur - som har det til felles at de alle er døpt og dermed tilhører Kirken - har alle menighetene mulighet til å fremstå som mangfoldige læringsmiljøer. I følge GUD GIR VI DELER er følgende de sentrale anliggender for en fornyet trosopplæring: (11) Trosopplæring skjer i møter mellom mennesker og i menneskers møter med den treenige Gud. Å legge til rette for at tro kan praktiseres, er en viktig oppgave i trosopplæringen. Vi lærer gjennom ord og samtaler og ved ulike språk og uttrykksformer. Vi lærer gjennom opplevelser og fullverdig deltagelse. Kirken er både læringsarena og innhold i trosopplæringen. Barn og ungdom som hører til i kirken, utgjør et stort og rikt mangfold. Trosopplæringen skal være tilrettelagt for alle, uavhengig av funksjonsevne og forutsetninger. Hvem som er «elev» og hvem som er «lærer», varierer i samspillet mellom dem som er delaktige i læringsprosessen. 5

6 Grunnlaget for trosopplæringen beskrives ut fra overskriften VI DELER: VI DELER tro og undring VI DELER kristne tradisjoner og verdier VI DELER opplevelser og fellesskap VI DELER håp og kjærlighet Dette kan vi kalle den pedagogiske plattformen og læringssynet for trosopplæringsreformen. Med de muligheter og rammer som ligger i den. Opplæringen vil bære preg av totalformidling, der kunnskap og opplevelser i menighet og hjem, gir læring i og av fellesskapet. Vi ser her at trosopplæringen gir stort rom for å erfare, under læringsprosessen. Nettopp derfor er det viktig at man i tverrfaglige møter, kommer fram til måter å lære og praktisere de ulike momentene i de lokale trosopplæringsplanene på. Visjonen for trosopplæringen i Den norske kirke er: (11) En raus og tydelig kirke der barn og unge lever livet i tro, håp og kjærlighet. Lokale trosopplæringsplaner Alle menigheter skal utvikle lokale trosopplæringsplaner som bygger på den nasjonale Plan for trosopplæring, som er vedtatt av Kirkerådet.Det er viktig at den enkelte menighet bruker god tid på å utvikle den lokale planen. Flittig bruk av mentor i arbeidet anbefales. Her er det viktig å hente inn idéer og synspunkter fra både de ulike målgruppene og foreldrene, samt innspill fra ulike stedlige foreninger og frivillige organisasjoner. Diakoni er i den nasjonale planen satt opp som én av 11 sentrale dimensjoner i en helhetlig trosopplæring. Alle lokale planer som utarbeides, må inneholde strategier for hvordan disse 11 dimensjonene inkluderes i menighetenes trosopplæring. I flg Plan for trosopplæring heter det følgende om diakoni som sentral dimensjon: (11) «En diakonal trosopplæring vil ha livshjelp og handlende kjærlighet som en integrert del av sitt læringsbegrep. Kirken kan ikke bare lære om kjærlighet. Kirkens tro og bekjennelse må erfares og praktiseres. Diakonien er en tjeneste for medmennesker, skaperverket, og en tjeneste for Gud. Denne helhetstenkingen har konsekvenser også for gudstjenestelivet og for opplæring i kristen tro. Diakonien er uløselig knyttet til trosopplæringens mål om å bidra til livstolkning og livsmestring. Trosopplæringen skal gi rom for å utvikle et trygt selvbilde, etablere relasjoner, utfordre til tjeneste, og til livsutfoldelse for hele mennesket med bruk av ulike sanser, evner og uttrykksmåter. Alle har behov for å bli møtt med nestekjærlighet og omsorg i glede og sorg. Alle barn og unge skal bli møtt og tatt vare på som de er. Det må være naturlig og selvfølgelig å dele livets sårbarhet med hverandre og samtale om livsspørsmål og de utfordringer og kriser livet gir. For å uttrykke sorg og vonde følelser til eksempel, kan språk, symbolhandlinger og sjelesorg være måter å medvirke til hjelp og støtte på. En diakonal trosopplæring vil se, tolke og handle i forhold til barns, unges og familiers livserfaringer. Når menigheten er i kontakt med et stort antall barn og unge, vil noen ha erfaringer med belastninger, krenkelser og overgrep. Det innebærer at menigheten må fange opp og forebygge dette, og ha en beredskap for å ivareta og inkludere barn og unge med slike erfaringer. Det anbefales å benytte utarbeidet kurs- og ressursmateriell som tar opp tema som for eksempel grenseoverskridende atferd og maktforhold.

7 Diakoni er en dimensjon ved all trosopplæring og må konkretiseres i handling. Den diakonale handling kommer blant annet til syne i de relasjonene vi lever i og hvordan vi forvalter jordas ressurser. Gode fellesskap preges av gjensidig omsorg, respekt og ansvar for hverandre. Barn og unge bør få erfare og medvirke til åpne, trygge og inkluderende fellesskap som består av et mangfold av mennesker med forskjellig kulturell og etnisk tilhørighet, ulik alder, seksuell legning, funksjonsevne, sosial og økonomisk status, familie- og livssituasjon. Skjev fordeling av ressurser, klimaendringer og overforbruk gir store konsekvenser for hele skaperverket. Naturen og menneskers livsvilkår trues av miljøødeleggelser og urettferdighet. Solidaritet handler om gjensidig samhørighet, ansvar og handling, lokalt og globalt. Trosopplæringen må på ulike måter stimulere til og utfordre barn og unge og deres familier til tjeneste og samfunnsengasjement. Ved å ta del i menighetens internasjonale engasjement og solidaritet med mennesker som lider, vil barn og ungdom få erfare at de tilhører et verdensvidt fellesskap med ansvar for hverandre. Trosopplæringen må være med på å rette fokus på utfordringer og muligheter til forandring når det gjelder forbruk, miljø og rettferd. Kirken må stå sammen med grupper i samfunnet som arbeider for å fremme menneskeverdet og en mer rettferdig verden, og som viser alternativer for en bærekraftig forvaltning av skaperverket.» Her er fire sentrale spørsmål som kan stilles om diakoni som en sentral dimensjon i arbeidet med den lokale trosopplæringsplanen: Hvordan kan diakoniforståelsen innarbeides som en naturlig del for de ulike aldersgrupper i menighetens trosopplæring? Hvordan kan vi legge til rette for at barn og unge og deres foreldre/foresatte opplever seg inkludert i fellesskapet? Hvordan kan barn og unge delta i tjeneste og engasjement lokalt og globalt for omsorg, solidaritet, global rettferdighet og vern om skaperverket? Hvordan kan kirkens trosopplæring bidra til at barn og unge og deres familier blir sett og får hjelp når liver et vanskelig? (11) Foto: Pål Arne Winsnes Lokale diakoniplaner Utfordringen med hensyn til å se diakoniens rolle i trosopplæringen, blir å finne krysningspunktet mellom de lokale trosopplæringsplanene og diakoniplanene, og at målene og tiltakene kan legges inn i begge. Dette åpner for at diakoniplanen i større grad enn tidligere, vil få en rekke tiltak for aldersgruppen 0 18 år. Det kan medføre en spennende dreining på det diakonale feltet, som tradisjonelt har hatt stort fokus på de voksne og eldre. Plan for diakoni i Den norske kirke gir retningslinjer for hvordan en lokal diakoniplan kan utformes. Følgende tverrgående perspektiv må prege lokalt planarbeid: (5) Menneskeverd og menneskerettigheter Kjønn og likestilling Kulturelt mangfold og urfolks rettigheter Kontakt og samarbeid med andre kirker Tilrettelegging for, og inkludering av mennesker med fysiske funksjonshemninger og mennesker med utviklingshemninger Rekruttering og frivillighet 7

8 I det lokale planarbeidet skal de diakonale utfordringer i nærmiljøet beskrives. Disse utfordringene er: Nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. (5) Når det gjelder utfordringen Nestekjærlighet bør de lokale menighetene ha mål om at menigheten har et omsorgsarbeid rettet mot lokale utfordringer. At kirke og menighet inspirerer til et liv i nestekjærlighet. Når det gjelder utfordringen Inkluderende fellesskap bør den lokale menighet ha satt seg mål om at menighetens fellesskap er åpne og inkluderende. Samt at menigheten skal delta aktivt med å styrke fellesskap og nettverk generelt i lokalsamfunnet. Når det gjelder utfordringen Vern om skaperverket bør menighetene sette seg mål om at kirke og menighet arbeider med den bibelske forståelsen av Guds skaperverk og mennesket som en del av det. Samt at menigheten og den enkelte bidrar aktivt og konkret til en positiv livsstil som fremmer balanse og helhet. Når det gjelder den siste utfordringen Kamp for rettferdighet, bør det også her settes mål i den lokale planen. Da handler det om kirke og menighet engasjerer seg i rettferdig fordeling av verdens ressurser, og om kirke og menighet står opp for mennesker som får sitt menneskeverd krenket. Målene skal deretter følges opp med konkrete tiltak innenfor hver av disse hovedutfordringene. I den nasjonale planen er det laget forslag til matriser som synliggjør tiltak innenfor hver av områdene, sett opp mot andre virksomhetsområder i menigheten, som f eks trosopplæring og barne- og ungdomsarbeid, og de ulike målgrupper fordelt på alder. Dette viser at Plan for diakoni åpner opp for å se muligheten for at god koordinering og utvikling av de lokale planene, kan gi gode synergieffekter og tverrfaglige innfallsvinkler - til beste for bl. a. trosopplæringen i menigheten. Les mer: Plan for diakoni: her finner du gode idéer til trosopplæringsarbeidet! Livstolkning og livsmestring Disse to begrepene kjenner vi igjen fra trosopplæringens hovedmål: - Vi skal utvikle en systematisk trosopplæring som fremmer kristen tro, i kjennskap til den treenige Gud og gir hjelp til livstolkning og livsmestring for alle døpte i alderen 0-18 år, uansett funksjonsnivå. (11) Diakonene Inga Harsem og Kari Jordheim har skrevet en rapport nr 7/2011 fra Diakonhjemmets høgskole med tittel: Livstolkning og Livsmestring et hefte til inspirasjon i trosopplæringsarbeidet. Dette heftet belyser disse to begrepene på en grundig måte. (8) De tar utgangspunkt i begrepet livskompetanse som brukes i NOU 2000:26 Til et åpent liv i tro og tillit: (13) «Barn og unge trenger oppdragelse og opplæring som gir livskompetanse også til å møte de vanskelige dagene. Livskompetanse inneholder blant annet mot og optimisme, tro på egne ressurser og tro på fremtiden. Til nødvendig livskompetanse hører også håpet, særlig i situasjoner hvor alt håp kan synes knust.» (NOU 2000:26:47) Harsem og Jordheim skriver at livskompetanse er noe barn og ungdom må få mulighet og anledning til å lære og utvikle. Fordi de vil trenge det i møtet med livets mange utfordringer alene og i fellesskap med andre. Barn og unge må utfordres på gode måter gjennom en kombinasjon av undervisning, praktiske oppgaver, samtale, lek og til selv å være aktive medmennesker i læringsfellesskapet. (8) De spør om vi like godt kan snakke om trospraksis som trosopplæring. Dette er helt i tråd med en diakonal tankegang troen i handling. (8)

9 Harsem og Jordheim fokuserer på flere pedagogiske metoder som de anbefaler brukt i trosopplærinsgarbeidet. Den ene er dialogpedagogikk. Det er en pedagogisk retning som baserer seg på at begge parter er like viktige i en læringssituasjon. Her blir læreprosessen en aktiv prosess der barnet ikke blir objektet som skal påføres kunnskap fra læreren, men at kunnskapen deles gjennom dialog. Sentrale begreper i dialogpedagogikken er anerkjennelse, respekt og håp. Læringsprosessen knyttes opp mot livsprosessen. I et diakonalt perspektiv mener de at dialogpedagogikken handler om medvandring, ikke minst når livet kan være vanskelig. En medvandrer ser, bekrefter og aksepterer barnet eller den unge. (8) De skriver: «For mange barn er kanskje det anerkjennende samværet med den voksne det viktigste, å være sammen i det rommet hvor man kjenner seg akseptert og godtatt bare som den man er.» (8) Medvandring gir også muligheten for modelllæring, ved at barn og unge observerer andre personer og erverver holdninger og væremåter, kunnskap og ferdigheter på godt og vondt. Ledere blir på denne måten viktige rollemodeller. Derfor er det viktig at lederne er tydelige og gode modeller, som står for verdier som bekrefter det kristne menneskesynet. Et læringsfellesskap der barn, unge og voksne kan lære av hverandre og delta i arbeidsfellesskapet. Et omsorgsfellesskap der det er mulig å bli sett og båret når livet butter; når motgang kommer, når relasjoner oppløses, når overgrep har funnet sted, når håpet er knust Et inkluderende fellesskap der det legges til rette slik at alle kan delta, og som gir mulighet for at barn og unge kan få hjelp til sin livstolkning og livsmestring. I menigheter der den lokale diakoniplan og trosopplæringsplan utfyller hverandre, vil barn og unge kunne utfordres til selv å bidra gjennom tjeneste og samfunnsengasjement. Vise solidaritet, delta i internasjonalt engasjement, bry seg om nærmiljøet, dele med mennesker som lider, ta vare på miljøet og jorda vår, ta ansvar for hverandre og fellesskapet og være inkluderende overfor andre mennesker. Barn og ungdom er viktige ressurser i det praktiske trosopplæringsarbeidet. Gjennom medvirkning, aktivitet, engasjement, dialog og ansvar. Barn og unge må settes i stand til å kunne erfare hvordan de best kan både tolke og mestre livets utfordringer. Den siste pedagogiske retningen som Harsem og Jordheim omtaler, er relasjonspedagogikken som består av metoder som deltagelse, involvering, ansvarliggjøring, samarbeid og dialog. Læringen skjer ikke først og fremst gjennom innlæring av kunnskap, men gjennom refleksjon i forhold til livets utfordringer, gjennom varige endringer av holdninger og atferd. Læringsfellesskapet blir da et sted å høre til. Et sted man kan delta, men også bli vist omsorg. For en diakonal trosopplæring som har som mål å gi hjelp til livsmestring og gjøre barn og unge til myndigjorte deltagere, er en slik pedagogisk innfallsvinkel svært viktig. (8) Harsem og Jordheim tegner tre fellesskap som menighetene utfordres til å være: (8) Foto: Pål Arne Winsnes 9

10 Diakonal trosopplæring Flere av arbeidsmetodene som benyttes i trosopplæringen, er såkalte diakonale verktøy som diakon og prest Mari Wirgenes skriver om i sin artikkel i Diakoninytt 2/2004. Her omtaler hun gruppe, nettverksarbeid, møtesteder, måltid, samtale, liturgier og bønner som typiske diakonale verktøy. (12) Diakonene Anne Marie Sverdrup og Kari Jordheim skriver i rapport 12/2011: Diakoni i trosopplæringen fra Diakonhjemmets høgskole (7), at det ikke er diakoni i alt som gjøres i kirken, men det kan være diakoni i alt som gjøres. Med det menes at det sjelden er aktiviteten i seg selv som er diakonal, men måten den blir utført på. Hvem den omfatter og sammenhengen den skjer i. «Hva gjør eksempelvis leksehjelp eller ungdomskafé eller naturklubb - eller et annet tiltak - til god diakoni?... Diakonien er kreativ, og dens historie forteller om radikal nyskaping - etter Jesu forbilde. Alle kan delta, alle kan gi, alle kan motta. Og diakonien er mangfoldig.» (7) Flere menigheter har i sine trosopplæringsplaner skrevet at de ønsker at tiltakene skal være diakonale. Et eksempel er et prestegjeld i Nidaros bispedømme: (7) «Selv om vi ikke har ansatt diakon i noen av våre menigheter, betyr ikke det at vi ikke har diakonalt arbeid. All trosformidling og opplæring må ha et element av diakoni i seg.» Hva gjør et tiltak diakonalt? Sverdrup og Jordheim skriver i sin rapport at en indikator på hvor diakonalt et tiltak er, kan kanskje være i hvilken grad det omfatter og inkluderer dem med særskilte behov. Enten det er i babysang, andre grupper for barn eller arrangement for ungdom. Det diakonale blikket vil se etter de barna som mest trenger å bli sett, og som kan komme til å falle utenfor. Diakonal trosopplæring vil favne de som er spesielt sårbare og lever i livssituasjoner der de har store bekymringer eller er utsatt for risiko. Utsatte barn som blir sett og opplever at de ikke er helt overlatt til seg selv, kan gjennomleve en strevsom barndom og likevel bevare sitt livsmot, hevder Sverdrup og Jordheim. Et inkluderende, diakonalt fellesskap har plass for mangfold og sørger for at ingen faller utenfor. Det baserer seg på gjensidighet, likeverd og respekt. (Kirkerådet 2008:10) Det diakonale perspektivet innebærer å kjempe for andres rett til deltakelse, og dermed påvirke omgivelsene til blant annet universell utforming. Den som trenger tilrettelegging for å kunne være med på trosopplæring, skal ikke oppleve å være til bry, avslutter Sverdrup og Jordheim. Særlig ved fastsetting av mål for de ulike tiltakene, kan det diakonale perspektivet være styrende for utformingen av tiltaket. Et eksempel på diakonale mål for et tiltak kan være: (7) - de skal bli kjent med kirken og hverandre, eller - å hjelpe foreldre og barn til å finne sin plass i menighetene og danne nettverk der og i lokalsamfunnet. Eksempler på diakonale trosopplæringstiltak: Her er tre eksempler: Å vandre eit stykke saman på ferda - Ledertrening for ungdom der målet med tiltaket er blant annet å bygge menighet og kristent fellesskap, og nettverk med andre kristne. Gud gir vi deler med absolutt alle - Tilrettelagt trosopplæring for de som har behov for spesiell tilrettelegging. Barnekor på sykehjem - kor fra menighetens trosopplæringsarbeid synger på ulike sykehjem og institusjoner til glede for både barna og beboere.

11 Det er bare egen kreativitet som setter begrensninger i å utvikle diakonale trosopplæringstiltak. Tiltak som innbefatter både nærmiljø, naboer, venner, familie, eldre, syke, funksjonshemmede, minoriteter og mangfold, kan trygt komme under denne kategorien. Det samme kan tiltak som retter seg mot vern av skaperverket, miljøvern, samfunnsengasjement, omsorg for andre mennesker, u-hjelp og fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp. Jak. 1:27, Diakonal gudstjeneste Jes. 58:2-8, En rett faste Joh 13:34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Joh 15:12-13 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Oppsummering Foto: Kirkens Nødhjelp Bibelhenvisninger om diakoni Når lokal trosopplæringsplan skal utarbeides, stiller ofte bispekontoret krav om at det skal være bibelhenvisninger og også gjerne bibelfortellinger på de ulike tiltakene. For dimensjonen diakoni gjengis her noen bibelhenvisninger som kan være til hjelp: Lukas 18:35-43, Jesus møter et menneske, tar seg tid og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? 1.Joh 3:16, Slik som Kristus gav seg selv for oss, skal vi gi vårt liv til andre. Luk 6:31-36, Vær barmhjertige, slik som deres Far er barmhjertig. Gal. 5:6, Hos det mennesket som tror på Kristus, vil troen være virksom i kjærlighet. Vi har sett at trosopplæring og diakoni hører sammen. De er gjensidig avhengige av hverandre. En trosopplæringsaktivitet er ikke i seg selv diakonal. Det som avgjør om vi snakker om diakonal trosopplæring, er hvordan aktiviteten blir utført, hvem den omfatter og sammenhengen den skjer i. Da er det viktig å bryte opp de tradisjonelle lærer/elev-rollene og se på trosopplæringsaktiviteter som trospraksis. Der eleven og læreren både i dialog og prosess kan gjøre erfaringer - ikke bare kunnskap og teori, men evangeliet og troen i handling. Gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Om Pål Arne Winsnes: Utdannet fra Diakonhjemmets høgskole med mastergrad i diakoni Jobber som diakon i Den norske kirke Mentor for trosopplæringsreformen siden 2004 Kursholder for medarbeidere i trosopplæringsreformen om prosjektarbeid og prosjektledelse Kursholder for menighetsråd og staber om utvikling av lokale trosopplæringsplaner Vært med på å utvikle innføringskursene om trosopplæringen Rom. 6:13, Stille oss til tjeneste for Gud som et våpen for det som er rett. Matt. 25:35-40, Oppsøke marginaliserte, syke sultne, tørste og isolerte. Referanser: 1. Diakonhjemmets sykehus, 8. Livstolkning og livsmestring, Et hefte til inspirasjon i trosopplæringsarbeidet, Inga Harsem og Kari Jordheim, 2. Haraldsplass Høgskole, Diakonhjemmets høgskole, Rapport 7/20, Diakonhjemmet Høgskole, Rapport 7/ Det norske Diakonforbund, 9. St.meld. nr. 7( )Trusopplæring i ei ny tid. Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja 4. Strategidokumentet til Sør-Hålogaland bispedømme 10. Håndtrykk et håndgripelig verktøy for menighetsrådene, utgitt i 2012 av Agder og Telemark bispedømme 5. Plan for diakoni i Den norske Kirke, 2010, Kirkerådet 11. Plan for trosoplæring i Den norske kirke, Gud Gir Vi deler, Kirkerådet 6. Diakoni og trosopplæring, Paul Erik Wirgenes, artikkel i Diakonos, 2004, Det norske diakonforbund 12. Noen diakonale perspektiver på trosopplæring i Diakoninytt 2/2004, Mari Wirgenes, Diakoni i trosopplæringen med studieopplegg, Anne Marie Sverdrup og Kari Jordheim, Den norske kirke, 13. NOU 2000:26 Til et åpent liv i tro og tillit 2011, Diakonhjemmets høgskole, Rapport 12/

12 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Å bevare sitt hjerte OM Barnet og Gud OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Medvirkning OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Filosofiske samtaler OM Det utsatte barnet OM Inkludering OM Å komme i gang OM Verdier OM Frivillige KPF Kristent Pedagogisk Forum