NyGIV i Møre og Romsdal- orientering om arbeidet så langt og om vidare satsing

Transkript

1 Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet NyGIV i Møre og Romsdal- orientering om arbeidet så langt og om vidare satsing Bakgrunn Invitasjonar frå Kunnskapsdepartementet Ny GIV vart sett i verk som eit treårig prosjekt hausten 2010 med bakgrunn i invitasjonsbrev frå Kunnskapsdepartementet, som eitt av fleire tiltak for å auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Av andre tiltak kan nemnast : Samfunnskontrakt for læreplassar, strategien Kompetanse for kvalitet med etterutdanningstilbod i fag og yrkesopplæring, forsøk med arbeidslivsfaget i ungdomstrinnet, hospiteringsordningar for lærarar og instruktørar i lærebedrifter, forsøk med praksisbrev og vekslingsmodellar på yrkesfag. Ny GIV prosjektet bestod først av Overgangsprosjektet, Oppfølgingsprosjektet og Gjennomføringsbarometeret. Hausten 2011 vart FYR prosjektet (Yrkesretting og relevans i fellesfag) etablert som eit underprosjekt/ delprosjekt til Overgangsprosjektet. Prosjekta skulle avsluttast i desember 2013, men i skriv frå Kunnskapsdepartementet datert vart fylkeskommunane inviterte til å vidareføre Ny GIV ut Bakgrunnen for at departementet ønskte å halde fram med Ny GIV, var mellom anna den særs positive vurderinga av lærarskoleringa, den gunstige utviklinga i oppfølgingstenesta og utviklinga av mange og nye og gode læringsressursar gjennom FYR. Samstundes meinte departementet det er for tidleg å fastslå effekten av dei ulike tiltaka i Ny GIV; Gjennomføringsbarometeret syner at det er særs krevjande å nå målsettinga som fylkeskommunane sjølv har sett i høve gjennomføringa i vidaregåande opplæring, og at innsatsen for å auke gjennomføringa av den grunn må forsterkast. Overgangsprosjektet Prosjektet har som mål å auke elevane sin motivasjon for og evne til å gjennomføre vidaregåande opplæring, mellom anna ved å ta konsekvensen av den nære samanhengen det er mellom faglege prestasjonar på ungdomsskolen og sannsynlegheita for å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Intensivopplæring Dei svakast presterande elevane til jul i 10.trinn vart difor inviterte til å vere med på ein ekstra innsats det siste halve året på grunnskolen for å betre sine lese -, skrive- og rekneferdigheiter. Tiltaket skulle vidareførast i vidaregåande opplæring ved behov. Alle NyGIV-elevane og foreldra deira skreiv under ein forpliktande avtale før intensivopplæringa. I Møre og Romsdal starta satsinga i Molde, Kristiansund og Ålesund, og i løpet av våren 2012 var alle kommunane med. Sommaren 2013 vart alle kommunane inviterte til å fortsette intensivopplæringa utover prosjektperioden. Alle kommunane var positive til dette, og vel halvparten ( 21 av 36 ) har søkt om vidare

2 forsøk med intensivopplæring for elevar i Ny GIV Overgangsprosjektet. Resten av kommunane har sett for seg å gjere dette utan å søke om vidare forsøk, og da mest gjennom å nytte Ny GIV metodikken i ordinær undervisning. Intensivundervisninga vart i starten gjennomført med å ta elevane ut i eigne grupper. Etter kvart som dei mindre kommunane vart med, blei metodikken i større grad brukt som ein del av ordinær undervisning. Dette er i samsvar med intensjonane i tiltaket. Oppfølging i vgs Kunnskapsdepartementet ga fylkeskommunane stor fridom til å utforme oppfølgingstilboda i vidaregåande opplæring overfor svakt presterande elevar. I Møre og Romsdal har elevar som har vore Ny GIV elevar i grunnskolen blitt følgt opp i skolen dei har kome inn på. Dette har skjedd gjennom midlar som skolane har fått tildelt, øyremerkt Ny GIV og svakt presterande elevar, som har fått tilbod om Ny GIV etter resultatvurdering av kartleggingsprøver i matematikk og norsk på hausten. Ved dei vidaregåande skolane har midlane blitt nytta mellom anna til å danne undervisningsgrupper med få elevar, tolærarsystem eller ein har gitt Ny GIV elevane tilbod om eiga gruppe innan faga matematikk og norsk. Prosjektleiarane har prioritert å følgje tett opp dei vidaregåande skolane ang. planar for oppfølging av dei svakt presterande elevane i matematikk og norsk. Dette har skjedd på hausten. Etter første termin, i februar / mars og utover våren, har ein følgt opp med etterspurnad i høve tiltak inn mot elevar som har prestert svakt etter første termin, spesielt om forbetringspotensiale fram mot eksamen. Samarbeid kommune fylkeskommune Gjennom NyGIV-prosjektet har kommunane og fylkeskommunen i samarbeid fått satt det 13. årige skoleløpet høgare på prioriteringslista. Departementet har understreka at vidareføring av Ny GIV forutset samarbeid mellom kommunane og fylkeskommunen. I regi av Ny GIV har ein hos oss mellom anna starta dialogmøte mellom utdanningsavdelinga og kommunane om karakterutvikling for elevane i vgo frå aktuelle grunnskolar. IKO modellen I Møre og Romsdal har ein som eit Ny GIV tiltak innført IKO modellen i alle dei vidaregåande skolane, og har fått med alle kommunane i dette viktige arbeidet. Målgruppa er elevar som allereie i ungdomsskolen har høgt fråvær eller svake karakterar eller ein kombinasjon av desse. Gjennom IKO modellen blir enkeltelevar følgt tett opp i Fokusgrupper der ein fokuserer og arbeider med fagleg framgang, trivsel og fråvær. Modellen er forskingsbasert og har gode resultat å vise til, mellom anna i forhold til fråfallsproblematikken. Sommaraktivitetar Det har vore gjennomført både forskole for Ny GIV elevar som har hatt intensivopplæring i lesing, skriving og rekning i slutten av 10.klasse, og ein eksamensretta sommarskole for Vg1 elevar som fekk karakteren 1 i matematikk og/eller naturfag. Tanken med forskolen har vore å halde fast på elevane gjennom sommaren og om mogleg gi dei eit forsprang til vgo. I tillegg har 2 folkehøgskular gitt NyGIV-elevane eit tilbod om ein minifolkehøgskule over 2 veker. Om lag 35 elevar har nytta seg av tilbodet sommaren Tilbakemeldinga frå desse har vore positive.

3 Lærarskolering Skolering av lærarar har stått sentralt i Ny GIV prosjektet. Den nasjonale lærarskoleringa har hatt som mål å ruste lærarane til å gjennomføre ei meir målretta undervisning både motivasjonsmessig og ut frå den enkelte elev sine faglege føresetnader. Dei nasjonale sentera for matematikk, lesing og skriving har vore ansvarleg for det faglege innhaldet i skoleringa i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, med mål å forbetre dei grunnleggjande ferdigheitene til svakt presterande elevar. Fram til sommaren 2013 blei skoleringa gitt til ein norsklærar og ein matematikklærar frå både ungdomstrinnet og vidaregåande skolar frå heile landet. I alt har om lag 5000 lærarar fått NyGIV-skolering. Frå hausten 2013 var tilbodet berre retta mot lærarar i vidaregåande opplæring med fokus på påbygg. Den felles lærarskoleringa har bestått av til saman tre samlingar -totalt seks dagar. Den sjette dagen blei halde lokalt i kvart fylke. I Møre og Romsdal har vel 200 lærarar deltatt i skoleringa retta mot grunnskole og vidaregåande, og 32 lærarar i skolering retta mot påbyggingselevar. Med bakgrunn i dei særs gode tilbakemeldingane på kursa, gjennomførte Ny GIV i Møre og Romsdal eit eige kurs for både grunnskolelærarar og lærarar i vgs, etter same faglege opplegg som dei sentrale kursa. Totalt deltok 170 lærarar. FYR Auka yrkesretting og opplevd relevans i fellesfaga på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er viktig for å auke elevane sin motivasjon og faglege ferdigheiter. Dette var bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet starta FYR prosjektet hausten 2011 som eit underprosjekt av Overgangsprosjektet, og som blei avgjort vidareført ut FYR starta med faga matematikk, norsk og engelsk, men noko seinare blei og naturfag trekt inn i arbeidet. Borgund vgs har vore knutepunktskole i Møre og Romsdal, og har mellom anna gjennom workshops på skolane og regionale samlingar for skolane danna eit godt fundament for det vidare arbeidet innan yrkesrettinga av fellesfaga. Fire lærarar har vore frikjøpt i 25 % stilling kvar, og har vore sentrale i utarbeiding og produksjon av læringsressursar til bruk i dette arbeidet. Alle skolane med yrkesfaglege programområde er med i FYR med ein kontaktperson i kvart av FYR faga. Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet skal styrke samarbeidet mellom skolar, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringa og NAV. Målgruppa er ungdom mellom år som står utanfor opplæring og arbeid. Målet er at ungdom som har falt ut av utdanningssystemet skal motiverast tilbake til vidaregåande opplæring eller hjelpast til ordinært arbeid. Nasjonalt innsatsområde 1: Utprøving av opplæringsmodellar som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål Oppfølgingstenesta (OT) skal legge til rette for tiltak som praksisnær opplæring og/eller arbeidspraksis, i samarbeid med vidaregåande skular og NAV. Den mest risikoutsatte delen av målgruppa, dei som har vore utanfor skule og arbeid i eit år eller meir, skal gjevast høgst prioritet. a) I UNG er ein pilot på dette området. Viser til eiga sak om dette i Utdanningsutvalet (UA 15/14).

4 b) Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har utarbeidd jobbprofilar der basiskompetansane til dei enkelte yrka er beskrive. Dette er eit verkty som er lett å bruke i samarbeid med praksis, desse hevar praksisplassane ute i bedriftene nokre hakk og er ein god måte å realitetsorientere ungdommar til å bestemme veien dei vil gå. OT og NAV nyttar desse i realitetsorientering saman med ungdommen. c) Praksisbrevforsøk; praksisbrev er ei grunnkompetanseopplæring med fire dagar ute i bedrift og ein dag i skule der fellesfaga matematikk, norsk og samfunnsfag blir gjennomført over to år (vg1 timetal i faget over to år). To vidaregåande skular i Møre og Romsdal fylkeskommune tilbyr dette. d) Samarbeidsavtale om lærekandidatar og bruk av arbeidspraksis er etablert med felles innsats kring enkelte ungdommar som har eit omfattande behov for støtte. Nasjonalt innsatsområde 2: Styrking av samarbeidsrelasjonar tidleg inn med oppfølging Nav og Fylkeskommunen har i denne perioden betra samhandlinga om målgruppa. Årshjul med faste innlagte fylkesomfattande møtedagar er etablert. Fornying av den fylkesvise samarbeidsavtalen og NAV /OT-tenesta og utarbeiding av lokale samarbeidsavtalar på operatørnivå er døme på dette. a) Samarbeidsrelasjonar mellom skular, OT og NAV skal vidareutviklast som permanente og bærekraftige strukturar for avklaring, veiledning, tiltaksutprøving og oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid. Skulane skal legge til rette for tidleg involvering av OT ved at det blir halde avklaringsmøte, og at det underteiknast oppfølgingsplan i samarbeid med OT og andre instansar, før eleven formelt blir utskriven av skulen. OT skal oppnå kontakt med og følgje opp heile målgruppa, men likevel på ein slik måte at den mest risikoutsette delen av målgruppa gis høgast prioritet. Eit døme er NAV miljøarbeidarar som er med på eit forsøk på Herøy vidaregåande skule, der miljøarbeidarane er inkludert i ressursteamet på skulen. b) Avklaringsmøte og Oppfølgingsplan; rutinar etablert i alle vidaregåande skular. Rutinar for heving av lærekontraktar er etablert mellom Opplæringskontor, bedrifter og fagopplæring. c) Ein modell for oppfølging av ungdom som OT ikkje klarar å etablere kontakt med, etter å ha forsøkt alle dei vanlege henvendelsane, er innført. Eit kort blir sendt ut til ungdommen om at OT vil komme på besøkt om dei ikkje svarar på henvendelse. Nasjonalt innsatsområde 3: Kompetanseheving for tilsette i OT a) I Møre og Romsdal fylkeskommune har vi hatt 3 OT rådgivarar på vidareutdanning. I Nav har ingen prioritert å være med. Den nasjonale kompetansehevinga i Svolvær og i Trondheim var godt motteken frå Møre og Romsdal fylkeskommune og OT-rådgivarane. Gjennomføringsbarometeret Gjennomføringsbarometeret er statistikkprosjektet i Ny GIV og skal utvikle og legge til rette eit felles nasjonalt statistikkgrunnlag og indikatorar for vurdering av om måla i prosjekta blir nådd.

5 Utdanningsdirektoratet leier arbeidet i Gjennomføringsbarometeret. Statistikk og indikatorer vert publisert i Skoleporten og i ein eigen indikatorrapport for Ny GIV Gjennomføringsbarometeret. Vurdering Forsking Den forskningsbaserte evalueringa av Ny GIV består av fire delprosjekt med følgjande tema: 1) Kartlegging og analyse av deltaking, organisering og opplevd utbytte av intensivopplæringa. (Sletten, Bakken og Haakestad frå NOVA 2011 og 2013) 2) Den kausale effekten av deltaking i intensivopplæringa for motivasjon for opplæring, grunnleggjanda lese -, skrive- og rekneferdigheiter og gjennomføring av vidaregåande opplæring. ( Eilsen, Kirkebøen, Leuven, Rønning og Raaum frå SSB 2013) 3) Korleis intensivopplæringa faktisk er blitt gjennomført og ei analyse av undervisningskvaliteten. (Rønning, Hodgson og Tomlinson frå Nordlandsforsking 2013) 4) Om implementering av intensivopplæring på ungdomstrinnet og tiltak for målgruppa i overgangen til og i starten av vidaregåande opplæring. (Helgøy og Homme frå UNI Rokkansenteret 2013) Følgande sentrale funn er gjort så langt, gjengitt frå «Prosjektrapport Ny GIV » frå Kunnskapdepartementet : *Skoleledere, lærere og elever gir i stor grad en positiv vurdering av både prinsippene bak intensivopplæringen og det subjektive utbyttet av opplæringen. *84% av elevene var veldig fornøyd med timene, 75% mente det de lærte var nyttig og interessant og 85% ville anbefale andre elever å delta i intensivopplæringen. *65 % av elevene mente lærerne krevde at de jobbet hardere sammenlignet med andre timer på skolen og mer enn 85 % av elevene svarte at lærerne i Ny GIV hadde større tro på dem. Nesten 80 % syntes disse lærerne var flinkere til å forklare enn andre lærere, rundt 70 % svarte at de oftere spurte om hjelp og 77 % svarte at det var lettere å konsentrere seg i intensivopplæringen enn i de vanlige timene. *Et stort flertall av ungdomsskolelederne og skoleeierne mener at intensivopplæringen bør starte tidligere enn i dag. En tredel mener intensivopplæringen bør starte på 8.trinn i ungdomsskolen. *Henholdsvis 85 % og 76 % av lærerne mener at elevene er mer motiverte for opplæring og presterer bedre i ferdighetene de får opplæring i. Nesten 60 % mente at det stemte godt eller svært godt at elevene også presterer bedre i andre fag. Lærerne er mer optimistiske mht ferdigheter motivasjon enn i *99 % av lærerne svarer de er svært eller ganske fornøyd med innholdet i skoleringen. Over 90 % av lærerne er svært eller ganske fornøyd med informasjon om skoleringen i forkant, tilgjengelige læremidler og tidspunktet for gjennomføringen. *Nesten 98 % av lærerne sier de hadde fått brukt mye av innholdet i skoleringen i intensivopplæringen og 96% mente det stemte ganske godt eller svært godt at de benyttet det de hadde lært i andre timer enn i intensivopplæringen.

6 *Evalueringen viser at en vesentlig gruppe elever som rekrutteres er utenfor målgruppen for tiltaket. I 2011 hadde 40 % av elevene et karaktersnitt som tilsvarte de 10 % svakest presterende, mens 48 % av elevene lå innenfor karaktersnittet i 2012 og bare 28 % i * NIFU har gjennomført analyser av karakterframgangen til intensivelevene. Analysene kan ikke fortolkes som kausale effekter av deltakelse, men gir en beskrivelse av utviklingen i karakterer for ulike elevgrupper. Konklusjonen er at karakterutviklingen har vært gunstig bare for elever med dårligst utgangspunkt.intensivelever med de svakeste karakterene etter første termin hadde gjennomgående en positiv karakterutvikling. Den positive utviklingen ble redusert ved karakteren 2, og ved karakteren 3 har intensivelevene en negativ karakterutvikling i de fleste fag. For eksamenskarakteren i matematikk hadde elevene en negativ karakterutvikling allerede ved karakteren 2. NIFU konkluderer videre med at elever med bedre karakter enn 2 ikke bør delta i intensivopplæringen, slik den har vært utformet så langt. *SSBs hovedkonklusjon er at intensivopplæringen for kullet ikke har noen tydelige effekter på relevante resultatmål, samtidig som de ikke kan utelukke moderate effekter med det metodiske opplegget som er anvendt i studien. Forskjellene i fagkarakterer fra grunnskolen og gjennomstrømning i videregående mellom deltakere i intensivopplæringen og andre elever / skoler er ikke klart forskjellig fra 0 ( i statistisk forstand ). Det kan spores tegn til bedre motivasjon for opplæring, men funnet er ikke spesielt robust for hvordan effekten estimeres. Studien finner også en viss positiv effekt på progresjon til Vg2 og elevenes vurdering av lærer, men igjen er effektestimatene ikke spesielt robuste. *Hovedkonklusjonen til Uni Rokkansenteret er at Overgangsprosjektet i begrenset grad har satt varige organisatoriske spor i den ordinære virksomheten til skolene og skoleeierne som er undersøkt i studien. Det er imidlertid vesentlige forskjeller mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Rokkan fremhever videre at det er en risiko for at Ny GIV ikke har bærekraft på lengre sikt, ettersom Ny GIV har mindre betydning som fellesprosjekt for skoleeierne på de to forvaltningsnivåene. *I videregående opplæring har fylkene implementert en rekke ulike type av tiltak for målgruppen. I videregående opplæring har fylkene i liten grad implementert et felles tiltak, slik tilfellet i større grad er på skolene på ungdomstrinnet. Fylkeskommunene ble også gitt stort lokalt handlingsrom til å utforme relevante tiltak. Det vanligste er sannsynligvis at intensivelevene innfases i ordinære strukturer, og at det er mer fokus på sosialpedagogiske tiltak enn grunnleggende ferdigheter. * Nordlandsforskning har vurdert kvaliteten på intensivopplæringen. Hovedkonklusjonen i i studien er at gjenomføringen av intensivopplæringen i for liten grad tilpasser opplæringen til elevenes behov, og at lærerne viderefører sin ordinære undervisningspraksis, men innenfor langt lavere gruppestørrelse. Fylkeskommunen si vurdering av eigen måloppnåing etter 3 år med NyGIV Samarbeid med kommunane Fylkeskommunen har etablert ein kontakt med alle kommunane gjennom NyGIVsatsinga. Alle kommunane vart sommaren 2013 invitert til å fortsette intensivopplæringa ut over prosjektperioden. Alle kommunane er positive til dette,

7 og vel halvparten (21 av 36) har søkt om vidare forsøk med intensivopplæring for elevar i Ny GIV Overgangsprosjektet. Resten av kommunane ser for seg å gjere dette utan å søke om vidare forsøk, og då mest gjennom å bruke metodikken i ordinær undervisning. Prosjektleiar i Overgangsprosjektet har vore fylkeskommunen sin representant i Fylkesmannens samarbeidsfora med kommunane. Regionale skolefaglege møte og regionvise møte vil og framover bli kontaktpunkt. Arbeidet med å finne gode måtar å melde til kommunane om korleis det går med elevane deira i vidaregåande opplæring ser og ut til å vere nyttig. Til no har det vore slike møter i over 20 kommunar. NyGIV-elevane Til saman 604 elevar har i prosjektperioden fått intensivopplæring. 292 elevar har gjennomført vg1 eller vg1 og vg2. 74,32 % av desse har fullført og bestått. 12,67 % har stryk i eit eller fleire fag, 5, 82 % manglar vurdering og 6, 16 % har slutta og er i OT sitt register. A: Alternativt opplæring (Elever med t.d. individuell opplæringsplan) B: Fullført og bestått H: Held på (Tek eit skoleår over 2 år) I: Ikkje bestått (Har karakteren 1 i eitt eller fleire fag) M: Manglar karakter eitt eller fleire fag S: Slutta

8 Overgangar Slik ser tala ut for Møre og Romsdal, ordinær progresjon. Tala er henta frå Gjennomføringsbarometeret og ligg noko over dei nasjonale tala, men trendane i Møre og Romsdal er dei same som dei nasjonale. Tala ovanfor syner at det er særs krevjande å nå målsettinga som fylkeskommunen sjølv har sett i høve gjennomføringa i vidaregåande opplæring, og at innsatsen difor må fortsette. Handtering av den utvida elevgruppa NyGiv-elevane er manuelt merka i VIGO slik at dei vidaregåande skulane veit kven desse elevane er når dei startar om hausten. Saman med elevar som kjem under kritisk grense på kartleggingsprøver utgjer desse den utvida elevgruppa skulen må sette inn tiltak for. Den utvida elevgruppa vart ei stor utfordring for prosjektet. Gruppa omfatta etter kvart mange elevar, og dei merka NyGIV-elevane frå intensivopplæringa vart nokre av mange som skulle ha tettare oppfølging. Nokre NyGIV-elevar opplevde nok at dei ikkje fekk den oppfølginga dei var lova då dei starta på intensivopplæringa.

9 Lærarskuleringa Vi har stort sett fylt opp plassane våre i den sentrale skuleringa for lærarar. Tilbakemeldingane er svært gode. FYR, nettverk og undervisningsressursar Arbeidet å finne fram, samle og spreie gode undervisningsopplegg har vore vellykka. Undervisningsopplegga vert publisert på NDLA-plattforma. Dei siste tala frå april 2014 viser at 467 lærarar frå Møre og Romsdal har vore å søkt på NDLA sine FYR-sider etter undervisningsopplegg. Dette er ei auke frå 162 i april Alle skulane med yrkesfaglege programområde er no med i FYR og interessa frå lærarane har auka jamt i prosjektperioden. Vidareføring av nygiv-satsinga Hausten 2013 inviterte kunnskapsdepartementet fylkeskommunane til å vidareføre Ny GIV ut Grunngjevinga for vidareføringa er skissert heilt i starten av rapporten. Søknaden frå Møre og Romsdal fylkeskommune datert vart godkjent. Hovudmoment i søknaden frå fylkeskommunen: Overgangsprosjektet: Ressursane vil bli brukt til prosjektleiing og vidareutvikling av prosjektet sitt mål om auka gjennomføring. Oppgåvene i prosjektet blir mellom anna: Legge til rette for og gjennomføre kompetansetiltak for lærarar Legge til rette for kompetent klasseleiing og vurderingspraksis Legge til rette for god rådgiving og karriererettleiing Legge til rette for samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring gjennom å vidareutvikle den innførte IKO modellen og samhandle med kommunane med dialog om elevresultat og legge til rette for tiltak for auka gjennomføringa Oppfølging av skolane sitt arbeid inn mot fagleg svakt presterande elevar. Utvikle gode modellar for eksamensførebuande kurs og intensivkurs spesielt i høve grunnleggande ferdigheiter Sørge for betre kunnskapsdeling av gode tiltak mellom skulane for dei svakt presterande elevane Oppfølgingsprosjektet: Ressursane vil bli brukt til prosjektleiing og vidareutvikling av prosjektet sitt mål om auka gjennomføring. Oppgåvene i prosjektet blir mellom anna: Vidareutvikle OT si organisering og ressursutnytting. Medverke i OT sitt samfunnsoppdrag jfr. Opplæringslova med forskrifter med oppgåver som registrering, rapportering og oppfølging. Vidareutvikle innsatsen for å førebygge avbrot, inkludert oppfølging av rutinane ved fare for avbrot i vgo. Samarbeide med fylkesmannen om NyGIV jf. felles embedsoppdrag frå fleire departement mellom anna Helse og Omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Utvikle og etablere konkrete samarbeidsavtalar med kommunane om oppfølging av utsette elevar i vidaregåande opplæring og ungdom utanfor arbeid og opplæring, herunder tiltak knytt til levekårsvanskar av betydning for fråfall. Vidareutvikle praksisnære og kvalifiserande tiltak, blant anna i samarbeid med Nav

10 Etablere tiltak for OT- ungdom i samarbeid med arbeidsmarknadsbedrift, kommunar og NAV. Vi har etablert eit tiltak i ein region (haust 2013) og planlegg etablering i dei tre andre regionane i fylket hausten 2014, jf. Sak i Utdanningsutvalet (UA 15/14). Vidareutvikle tiltak for OT- ungdom i praksisplass via NAV, med bruk av VOX jobbprofilar. Utvikle nye praksisnære modellar i samarbeid med NAV, næringsliv og andre aktørar. Utvikle og få på plass eit bærekraftig system for samarbeid om rettsungdom som ikkje er klar for ordinær vidaregåande opplæring. FYR-prosjektet: Ressursane vil bli brukt til prosjektleiing og vidareutvikling av prosjektet sitt mål om auka gjennomføring. Oppgåvene i prosjektet blir mellom anna: Koordinere FYR-arbeidet ved knutepunktskolen Ivareta, utvikle, publisere og spreie læringsressursar i samarbeid med knutepunktskolen og fagforum. Koordinere arbeidet mellom fellesfaglærarar og yrkesfaglærarar der fellesfaga blir yrkesretta og programfaga i større grad vektlegg dei grunnleggjande ferdigheitene. I samarbeid med knutepunktskolen halde fram og intensivere spreiingsarbeidet til dei andre skolane i tråd med departementet si prioritering Koordinere FYR- og hospiteringsprosjektet Gjennom vidare deltaking vil ein saman med andre fylke betre kunne innrette tiltak og gjennomføre dei ved erfaring- og kunnskapsdeling. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef