Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Lisbeth Ramsdal Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Godkjennelse

Transkript

1 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ( ) Saksdokumenter med vedlegg Dato: Tid: 12:00 Sted: Aust-Agder fylkeshus, møterom Vegår Styremedlemmer innkalles med dette til møtet. Varamedlemmer innkalles etter nærmere beskjed. Eventuelle forfall bes snarest meldes til e-post:

2 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Lisbeth Ramsdal Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 3. februar FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak Protokoll fra forrige styremøte 3. februar 2017 godkjennes. Vedlegg Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond pdf Dokumentnr.: 16/ side 1 av 1

3 Møteprotokoll Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Dato: Tid Sted: :15 Fylkeshuset møterom Vegår Møtende medlemmer: Navn Morten Kraft Terje Stalleland Irene Henriksen Aune Signe Sollien Haugå Marianne Landaas Oddvar Espegren Tormod Vågsnes Funksjon Leder i utvalg Nestleder i utvalg Utvalgsmedlem Utvalgsmedlem Utvalgsmedlem Utvalgsmedlem Varamedlem Fra administrasjonen møtte: Navn John G. Bergh Dag Ole Teigen Tine Mette Falck Lisbeth Ramsdal Stilling Daglig leder Rådgiver Rådgiver Konsulent Vara for Kjetil Glimsdal side 1 av 19

4 Arendal, 3. februar 2017 Morten Kraft Styreleder Terje Stalleland Irene H. Aune Marianne Landaas Signe S. Haugå Oddvar Espegren Tormod Vågsnes John G. Bergh Daglig leder side 2 av 19

5 SAKSLISTE Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Styresaker 17/1 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 25. november /2 Oppfølging av tildelte tilskudd januar /3 Avkastning på fondets kapital i /4 Vedtak om endring av vedtekter 6 17/5 Høringsuttalelse fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedr. stiftelsesloven 6 17/6 Sluttrapport fra Universitetet i Agder vedr. prosjektet GRID 7 17/7 Sluttrapport fra Teknova AS om prosjektet «Test av høytemperaturmåleteknikker i Saint Gobains pilotovn» 7 17/8 Utsettelse av tilsagnsgyldighet vedr. Glamsland sulfiddeponi 7 17/9 Ang. Agderprosjektet: Status, fremdrift og videreføring 8 17/10 Søknader fra universitetet i Agder - Videreføring av tilskudd 8 17/11 Søknad fra USUS AS - Digitalt Innovasjons program for USUS-bedrifter Videreføring 9 17/12 Søknad fra Egde Consulting AS - Continua test- og sertifiseringssenter Videreføring /13 Søknad Envirotec Solution - Dataheat - Videreføring 11 17/14 Søknad fra Centre for Integrated Emergency Management: KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering 12 17/15 Søknad fra Agderforskning AS: SAMBA-SKOLE - Samhandling mot barnefattigdom - Bedre og mer effektive mål 13 17/16 Søknad fra Refugee AS: Refugee Home - bedre levekår gjennom raskere integrering 14 17/17 Søknad fra Agderforskning til prosjekt "Aktiv på dagtid - økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid?" 14 17/18 Søknad fra Oxford Research til prosjekt "Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon" 15 17/19 Søknad fra Oxford Research til prosjekt "Integrering og stabil tilknytning" 16 side 3 av 19

6 17/20 Søknad fra KS Agder 17 17/21 Søknad fra Agderforskning til forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv i Aust-Agder 18 17/22 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2016/ /23 Eventuelt til 3. februar side 4 av 19

7 Styresaker 17/1 Godkjennelse av protokoll fra forrige styremøte 25. november 2016 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra forrige styremøte 25. november 2016 godkjennes. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/2 Oppfølging av tildelte tilskudd januar 2017 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/3 Avkastning på fondets kapital i 2016 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. side 5 av 19

8 Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/4 Vedtak om endring av vedtekter Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Brevet fra stiftelsestilsynet tas til etterretning. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/5 Høringsuttalelse fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedr. stiftelsesloven Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond gir sin tilslutning til stiftelseslovutvalgets forslag til ny stiftelseslov. 2. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ser det som særlig positivt at forslaget legger opp til en forenkling i stiftelsenes arbeid bl.a. ved at myndigheten til å endre stiftelsens vedtekter som hovedregel skal ligge hos styret. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. side 6 av 19

9 17/6 Sluttrapport fra Universitetet i Agder vedr. prosjektet GRID Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar til etterretning sluttrapporten fra Universitetet i Agder vedr. prosjektet «GRID fremtidens læringsformer». Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/7 Sluttrapport fra Teknova AS om prosjektet «Test av høytemperaturmåleteknikker i Saint Gobains pilotovn» Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar til etterretning sluttrapporten fra Teknova AS om prosjektet «Test av høytemperaturmåleteknikker i Saint-Gobains pilotovn». Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/8 Utsettelse av tilsagnsgyldighet vedr. Glamsland sulfiddeponi Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond innvilger søknaden fra Nils Cato Glamsland AS om utsettelse til side 7 av 19

10 2. Det forutsettes at prosjektet gjennomføres i henhold til opprinnelig søknad. For øvrig vises det til styrets vedtak i sak 6/2014 og 6/2016. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/9 Ang. Agderprosjektet: Status, fremdrift og videreføring Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Styret tar tilbakemeldingen om Agderprosjektets status og fremdrift til etterretning. 2. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger 1,6 mill. kroner til Agderprosjektet i Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/10 Søknader fra universitetet i Agder - Videreføring av tilskudd Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjektet Stipendiatstilling i innovasjon. a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder, et tilskudd på kr ,- for 2017 til prosjektet Stipendiatstilling i innovasjon. b. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr kroner for Ved avkorting av prosjektets kostnader i forhold til kostnadsoverslaget, blir tilskuddet tilsvarende avkortet. side 8 av 19

11 c. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. d. Tilsagnet er gyldig til Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. e. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre tilskudd for våren 2018 gitt at programmet har en tilfredsstillende framdrift. 2. Prosjektet «Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer». a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Senter for omsorgsforskning Sør, Universitetet i Agder, et tilskudd på kroner for 2017 til prosjektet Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer» b. Tilskuddet er bevilget ut fra et kostnadsoverslag på kr ,- i perioden For 2017 er kostnadsoverslaget kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader for 2017 i forhold til kostnadsoverslaget, blir tilskuddet tilsvarende avkortet.. c. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. d. Tilsagnet er gyldig til Nærmere vilkår for tilsagnet framgår av utbetalingsvilkår i tilsagnsbrevet. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/11 Søknad fra USUS AS - Digitalt Innovasjons program for USUSbedrifter - Videreføring Styreleder fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger USUS AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Digitalt Innovasjons program for USUS-bedrifter». side 9 av 19

12 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 2 mill. kroner for perioden For 2017 er kostnadsoverslaget 1 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Styreleders forslag ble enstemmig vedtatt. 17/12 Søknad fra Egde Consulting AS - Continua test- og sertifiseringssenter - Videreføring. Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Egde Consulting AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Continua test- og sertifiseringssenter» 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 3,4 mill. kroner for Ved avkorting av prosjektets totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. side 10 av 19

13 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet i 2018 og 2019 gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/13 Søknad Envirotec Solution - Dataheat - Videreføring Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Envirotech Solutions AS et tilskudd på kroner til prosjektet DataHeat for Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 3,3 mill. kroner i Ved avkorting av prosjektets kostnader i forhold til kostnadsoverslaget blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. side 11 av 19

14 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet i 2018, gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift og at bevilgningen er lovlig i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. 17/14 Søknad fra Centre for Integrated Emergency Management: KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Centre for Integrated Emergency Management et tilskudd på kroner til prosjektet «KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar side 12 av 19

15 17/15 Søknad fra Agderforskning AS: SAMBA-SKOLE Samhandling mot barnefattigdom - Bedre og mer effektive mål Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning AS et tilskudd på kroner til prosjektet «SAMBA-SKOLE Samhandling mot barnefattigdom». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,2 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 7. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til behandling i styremøte 17. februar side 13 av 19

16 17/16 Søknad fra Refugee AS: Refugee Home - bedre levekår gjennom raskere integrering Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Refugee+ AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Refugee Home bedre levekår gjennom raskere integrering». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på om lag 1,5 mill. kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar /17 Søknad fra Agderforskning til prosjekt "Aktiv på dagtid - økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid?" side 14 av 19

17 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning et tilskudd på kroner til prosjektet «Aktiv på dagtid økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid?». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar /18 Søknad fra Oxford Research til prosjekt "Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon" Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research et tilskudd på kroner til prosjektet «Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. side 15 av 19

18 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 7. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sørlandets Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar /19 Søknad fra Oxford Research til prosjekt "Integrering og stabil tilknytning" Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research et tilskudd på kroner til prosjektet «Integrering og stabil tilknytning». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. side 16 av 19

19 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 7. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar /20 Søknad fra KS Agder Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger KS Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunenes rekrutteringsbehov?». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. side 17 av 19

20 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sørlandets Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar /21 Søknad fra Agderforskning til forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv i Aust-Agder Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning et tilskudd på kroner til prosjektet «Forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv i AustAgder». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. side 18 av 19

21 Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar /22 Diverse søknader til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond 2016/17 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Sharebox et system for smart deling, søknad fra Sharebox AS, avslås. 2. «Arbeidsparken fase 2» - APF2, søknad fra Lisand AS, avslås. 3. Optimal tilrettelegging av aktivitetshus for mennesker med demens, søknad fra Øygardens Institutt, avslås. 4. Utvikling av miljøteknologi for gjenvinning og rensing av pulvere i industrielle avfallsstrømmer, søknad fra ReSiTec AS, avslås. 5. Presisjonsjordbruk i Aust-Agder, søknad fra Teknova AS, avslås. 6. Kartlegging av utløsende analytisk kjemi- og spektroskopikompetanse for regionen, søknad fra Teknova AS, avslås. 7. Dronenæring på Sørlandet, søknad fra Teknova AS, avslås. 8. «Alle mann på nett Agder», søknad fra Tingtun AS, avslås. 9. Desentralisert helsesøsterutdanning Lindesnes Lister Setesdal, søknad fra Setesdal regionråd, avslås. Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Saken kommer til endelig behandling i styremøte 17. februar /23 Eventuelt til 3. februar 2017 Møtebehandling i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond : Ingen saker på Eventuelt. side 19 av 19

22 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Lisbeth Ramsdal Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Oppfølging av tildelte tilskudd februar FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 2

23 2. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående del- eller sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. Tilsagn gitt i 2011 Delutbetaling til Lindum Sør AS til prosjektet «Glamsland sulfid deponi» med kr Tilsagn nr.2011/17 Tilsagn gitt i 2012 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2013 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2015 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Tilsagn gitt i 2016 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i Vedlegg Regneark - tilsagn 2011; oversikt over utbetalinger.xls Regneark - tilsagn 2012; oversikt over utbetalinger.xls Regneark - tilsagn 2013; oversikt over utbetalinger.xls Regneark - tilsagn 2015; oversikt over utbetalinger.xls Regneark - tilsagn 2016; oversikt over utbetalinger.xls Dokumentnr.: 16/ side 2 av 2

24 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn gitt i 2011 Arkivert i arkivmappe: 2011/242 Tilsagnsnr Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling (beløp) max % utløper kroner Delutbetaling dato kroner Sluttutbetaling dato kroner Inndratt Merknad Rest dato 2011/1 Agderforskning Program for levekår /2 KULNÆR - program for kultur og næring /3 Agderforskning AS som utfører Agderforskning prosjektet VRI Agder på vegne av prosjekteier Aust-Agder og VestAgder fylkeskommune VRI Agder /4 Evjeklinikken AS Evaluering av Evjemodellen, Langtidsstudien Ringte Sendte mail samme tidspunkt Universitetet i Agder SmartRescue - Smarttelefoner for umiddelbar samordnet trusselkartlegging og evakueringsplanlegging i akutte krisesituasjoner Ringt og sendt mail De skulle følge opp med en statusrapport etc Snakket med Dag Olav Andresen Han skulle sjekke opp om de ikke har fått utbetalt. Stipendiaten ble ansatt i / /05 Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet Flødevigen 2011/07 Universitetet i Agder, Institutt for arbeidsliv og innovasjon 2011/08 Samarbeid om marin forskning og faglig utvikling i Agder Sørlandet sykehus HF Stipendiatstilling i innovasjon Utviklingsplan for avdelingsvis forskningsgruppe basert på fagnivå-vurdering som Gruppe 1avdelingsfunksjoner, fler-områdefunksjoner og annet ved Sørlandet sykehus HF i 5 års periode /9 2011/ / /11 Axnes Aviation AS Cardialarm AS Digin Flumill AS Kompetanse prosjekt for Polycon NG (Ny Generasjon) Cardialarm UiA Certification Centre Kompetanseutvikling om tidevannsenergi / /13 Høst verdien i avfall Lillesand Vekst Utvikling av en erstatning for strukturkomponenter anvendt i kompostering Regional satsning på Sosialt entreprenørskap /17 211/14 Nils Cato Glamsland A/S Stine Sofies Stiftelse Glamsland sulfiddeponi Stine Sofie Senteret /15 Øyestad IF Arendal håndball elite SMO (samhandlende måloppnåelseskompetanse med overføringsverdi) Sum totalt På faktura Trukket Sluttrapport mottatt jan 2014 Trukket, bevilget nytt beløp 2013 Inndratt ref sak 14/5 Utsettelse innvilget til , ref. adm. utsettelse gitt og sak 16/6

25 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn gitt i 2012 Arkivert i arkivmappe: 2012/115 Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn Tilsagn Tilsagn Tilsagnet Delutbetaling (beløp) max % utløper kroner Delutbetaling dato kroner Sluttutbetaling dato kroner Inndratt Rest Merknad dato 2012/35 Agderforskning AS Program for levekårsforskning Utb påført etter gjennomgang med Fylkeskassa, Agresso og 0 Tore Heidenreich i Agderforskning. 2012/35 Agderforskning AS Program for kultur og næring (KULNÆR) /35 Agderforskning AS VRI Agder /36 UIA/Havforskninst Flødeviken Samarbeid om marin forskning og faglig utvikl. 2012/ / /38 UIA Evjeklinikken AS Flumill AS Smartrescue Evaluering av Evjemodellen, langtidsstudien Kompetanseutvikling innen tidevannsenergi 2012/ /40 ØIF Håndball Elite Sørlandet sykehus HF S M O (Samhandlende måloppnåelseskompetanse..) Forskningsaktiviteter 2012/41 Senter for omsorgsforskn Sør Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer 2012/ /43 UIA Senter for ehelse og omsorgstekn Etablering av ehelse testsenter Evjeklinikken AS Evjeklinikken Interaktiv 2012/44 Arena Helse - Forskning og Innovasjon Mobilisering innovasjon velferdsteknologi Agderforskning Hva kjennetegner god kommunal innovasjonspraksis 2012/45 Sum totalt Trukket, bevilget nytt beløp Utb påført etter gjennomgang med Fylkeskassa og Agresso

26 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 2013 Arkivert i arkivmappe: 2013/3148 Saksnr: Søker/organisasjon 2013/54 UIA - videreføring UIA - videreføring Prosjektnavn Smart forskning Rescue og faglig utvikl i Marin Agder UIA/Senter for omsorgsforskn - Regionale tilpasninger til nasjonale videref utfordringer UIA/Senter for ehelse og omsorgstekn Etablering av ehelse testsenter Sørlandet sykehus 2013/55 videreføring Forskningsaktiviteter 2013/56 Agderforskning - videreføring VRI Samhandling Mobilisering innovasjon 2013/57 Arena Helse - videreføring velferdsteknologi Kompetanseutvikling om 2013/58 Flumill AS - videreføring tidevannsenergi 2013/59 UIA GRID - fremtidens læringsformer 2013/60 Atletica Trening, yrke og helse Ingeniørstudium innenfor fornybar 2013/61 Setesdal Regionråd energi 2013/62 Knutepunkt Sørlandet 2013/63 Risør kommune 2013/64 Agderforskning Agderforskning Agderforskning Sum totalt Næringsnær barnehage og skole Masterkurs i design og entreprenørskap Kompetanse og rekruttering Ung i Aust-Agder Barn som strever Tilsagn Tilsagn (beløp) max % Tilsagnet Delutbetaling utløper kroner dato Delutbetaling kroner dato Sluttutbetaling Inndratt kroner dato Rest Merknad

27 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 2015 Arkivert i arkivmappe: 2013/3937 Saksnr: Søker/organisasjon Prosjektnavn 2015/1 2015/2 UIA - videreføring UIA - videreføring 2015/3 UIA - videreføring Sørlandsporten næringshage viderføring 2015/4 Devoteam AS SunSense AS Eyde-nettverket Bioforsk Øst, Landvik Contentio Team Tec AS/IMS 2015/10 Group AS 2015/5 2015/6 2015/7 2015/8 2015/9 2015/11 Cardialarm AS 2015/12 AS Nymo VRI Agder c/o 2015/13 Agderforskning 2015/14 Teknova AS UIS/Sørlandets 2015/15 Kompetansefond Sum totalt Etablering av ehelse testsenter Stipendiatstilling i innovasjon Regionale tilpasninger til nasjonale utfordringer Masterkurs i design og entreprenørskap e-helse: Continua Test- og sertifiseringssenter SunSense UV-sensor Eyde - Zero waste Kompetanse og infrastruktur oppbygging Contentio predikativ analyse prosjekt TeamIMS 2019 Uttesting og videreutvikling av Cardialarm sensor og system Analyse av fabrikasjonsprosesser og utvikling av ny maskinlinje VRI 3 - Nye stier på Agder Test av høytemperaturmåleteknikker i Saint Gobains pilotovn Agderprosjektet - En god start for alle Tilsagn Tilsagn (beløp) max % Tilsagnet Delutbetaling utløper kroner dato Delutbetaling kroner dato Delutbetaling kroner dato Sluttutbetaling kroner Inndratt Kr inndratt jmf mail og Thom Simonstø, fylkeskassa Merknad Rest dato Betalt på faktura.

28 AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Oversikt over tilsagn og utbetalinger, for tilsagn nye og videreføringer gitt i 2016 Arkivert i arkivmappe: 2015/2206 Saksnr: 2016/8 Søker/organisasjon NIBIO (Bioforsk Øst) videreføring Agderforskning - videreføring Teamtec AS/IMS Group AS 2016/11 videreføring 2016/9 Prosjektnavn Kompetanse og infrastruktur oppbygging innen resirkulerte systemer for samproduksjon av fisk VRI 3, Nye stier på Agder Team IMS 2019 UIS/Sørlandets 2016/12 Kompetansefond - videreføring Agderprosjektet - En god start for alle 2016/49 Devoteam - videreføring 2016/21 UiA - videreføring 2016/21 UiA - videreføring 2016/34 Visit Sørlandet Continua test- og sertifiseringssenter Stipendiatstilling i innovasjon Regionale tilpasninger Lokal fundamentering av et SFF for marin forskning i Agder Effektivitet i verdiskapning med fokus på kostnadseffektiv prosjektgjennomføring Digitalt innovasjonsprogram for USUS bedrifter 2016/35 CDF Marine AS Anvendelse av CFD for bygg og eiendom 2016/32 UiA 2016/33 Nymo AS 2016/36 MacGregor Pusnes AS 2016/37 Panterra AS 2016/38 Envirotech Solutions AS 2016/40 SynSel Skandinavia 2016/41 GCE Node 2016/44 Skild AS Sørlandsporten 2016/44 Næringshage/Beyond Risør Sum totalt MacGregor Pusnes offshore wind Hvordan ivareta konkurransefortrinn ved kraftig vekst og organisatoriske endringer DataHeat Forstudie og konsekvensutredning for Jordøya SFI Mechatronics PhDs Kompetanseløft for teknologiindustrien på Sørlandet Multi access tool Innovation through design and entrepreneurship Tilsagn (beløp) Tilsagn max % Tilsagnet utløper Delutbetaling kroner dato Delutbetaling kroner dato Sluttutbetaling kroner Inndratt Rest dato Merknad

29 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Bent Sørensen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Avkastning på fondets kapital pr FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak Styret tar saken til etterretning. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 4

30 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 2017 hadde Aust-Agder utviklings og kompetansefond (AAUKF) en markedsverdi på 424,4 mill. kroner. AAUKF hadde ved utgangen av januar 2017 en markedsverdi på 423,8 mill. kroner. Markedsverdien av aktivaklassene per , kjøp og salg av andeler, verdiendringer og markedsverdi av aktivaklassene per har vært slik: Tabellen viser markedsverdi av porteføljen per , kjøp og salg siden , verdiendring siden og markedsverdi per Beløp i mill. kroner. Markedsverdi Kjøp/ salg Verdiendring Markedsverdi Norske aksjer 28,5 0,0 0,4 28,9 Globale aksjer 54,1 13,7-1,7 66,1 Globale aksjer valutasikret 56,9 5,9 0,6 63,4 Aksjer framvoksende markeder 13,1 0,0 0,0 13,1 Eiendom* 44,5 0,0 0,1 44,6 2,9 46,6 0,0 49,5 Norske obligasjoner 118,1-66,2 0,5 52,4 Globale obligasjoner 106,3 0,0-0,6 105,8 Sum 424,4-0,1-0,5 423,8 Bank. Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen er nå sammensatt etter strategi for 2017, med unntak av en reinvestering i DNB Obligasjon III som ble gjort i starten av februar. Rebalansering skal foretas månedlig. Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mere enn 4 prosentpoeng fra strategivektene skal porteføljene rebalanseres tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den samlede allokeringen til aksjer og/eller obligasjoner avviker med mer enn 4 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Det skal ut fra ovenstående ikke foretas rebalansering per Dokumentnr.: 16/ side 2 av 4

31 Styret vedtok kapitalforvaltningsstrategi for 2017 i styremøte Aktivaklasse Andel Fond Norske obligasjoner Globale obligasjoner 25 % 24 % Norske aksjer 6% Globale aksjer 31 % Aksjer framvoksende markeder Eiendom Bank 3% Aberdeen Global Emerging Markets 3,0 % 10 % 1% DNB Scand Prop Fund 3 og 6 KS Sparebanken Sør DNB Obligasjon III Pimco Global IG Credit Bond Fund Templeton Global Bond Fund BlueBay IG Euro Agg Bond Fund Danske Invest Norske Aksjer Inst. II Solsten Norwegian Equities Fund Landsdowne Dev. Markets Long Only SRI Ardevora Global Equity Fund Andel av portefølje 25,0 % 8,0 % 8,0 % 8,0 % 3,0 % 3,0 % 15,5 % 15,5 % 3,0 % 10 % 1% Tilpassingen til ny strategi ble som tidligere beskrevet foretatt i månedsskiftet jan./feb. På grunn av dette er det et betydelig beløp på bankkonto fordi en transaksjon ikke var fullført. 46,5 mill. kroner ble reinvestert i DNB Obligasjon III i starten av februar. Økningen med 2,5 % i Landsdowne kunne dessverre ikke gjennomføres i månedsskiftet jan./febr. og må pga. spesielle forhold knyttet til Landsdowne gjennomføres månedsskiftet febr. /mars. En beholder derfor aksjer i KLP tilsvarende 2,5 % til månedsskiftet febr. /mars. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Følgende tabell viser at det er en samlet verdiendring på -0,5 mill. kroner i januar måned. Videre er det en gjennomsnittlig avkastning for fondet i januar på -0,1%. Referanseindeksen viser en gjennomsnittlig avkastning i januar på -0,1 %. Dette gir en avkastning lik indeks. For hver enkelt aktivaklasse fordeler det seg slik: Tabell viser avkastning i millioner kroner, gjennomsnittlig avkastning i prosent for porteføljen, gjennomsnittlig avkastning for indeks i prosent og meravkastning for porteføljen i forhold til indeks for januar måned. Avkastning (MNOK Avkastning (%) Indeks (%) Meravkastning (%) Norske aksjer 0,4 1,5 1,4 0,1 Globale aksjer -1,7-3,1-2,3-0,8 Globale aksjer valutasikret 0,6 1,1 1,3-0,2 Aksjer framvoksende øk. 0,0 0,1 0,7-0,5 Eiendom 0,1 0,3 0,3 0,0 Pengemarked 0,0 0,0 0,1 0,0 Norske obligasjoner 0,5 0,5 0,1 0,4 Globale obligasjoner -0,6-0,5-0,4-0,1 Sum -0,5-0,1-0,1 0,0 Dokumentnr.: 16/ side 3 av 4

32 Totalporteføljen har siden oppstart av forvaltningen i mai 2004 og frem til og med januar 2017 en årlig avkastning på 6,2 % og en årlig meravkastning på 1,0 %. 4. KONKLUSJON Det er stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen i Det er vanskelig å si noe om avkastningen i 2017 på bakgrunn av utviklingen den første måneden i året. Januar har en samlet avkastning på -0,5 mill. kroner eller -0,1 %. Det er variasjoner i avkastning mellom de ulike aktivaklassene fra -0,8 % til 0,4 %. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 4

33 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Dag Ole Teigen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra Centre for Integrated Emergency Management: KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Centre for Integrated Emergency Management et tilskudd på kroner til prosjektet «KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 6

34 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader vedr. nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Søkeren bak KriseSIM-prosjektet er CIEM Lab, «ryggraden» ved Center for Integrated Emergency Management (CIEM), som igjen er et prioritert forskningsområde ved Universitetet i Agder (UiA). Gjennom prosjektet ønsker CIEM å utvikle et realistisk, innovativt og interaktivt virtuelt treningsverktøy (VTT) for tidskritisk beslutningstaking i et operasjonssenter med tilgang til «big data» (ustrukturert informasjon publisert online). Treningsverktøyet/operasjonssentralen vil plasseres i Mechatronics Innovation Lab (MIL) som er under bygging ved UiA Campus Grimstad. Prosjektet er utviklet av CIEM Lab i samarbeid med Agder politidistrikt, Fylkesmannen i Austog Vest-Agder, Grimstad kommune, Kristiansand kommune, Grimstad brann- og feiertjeneste, Grimstad Røde Kors, Sørlandet Sykehus HF og konsulentselskapet NCSpectrum. Prosjektet er også understøttet av interne samarbeider ved Universitetet i Agder, herunder samarbeid mellom Institutt for IKT i Grimstad og Institutt for informasjonssystemer i Kristiansand og samarbeid mellom CIEM og Senter for ehelse og omsorgsteknologi. 3.2 Søknaden I forbindelse med krisehåndtering med knapphet på tid har man per i dag bare i mindre grad anledning til å gjøre nytte av store datamengder («big data»). Informasjonsinnhentingen begrenser seg dermed til tradisjonelle informasjonskilder. Dersom man har anledning til å Dokumentnr.: 16/ side 2 av 6

35 også å ta «big data» i betraktning, kan beslutningstakere få bedre oversikt over situasjonen og dermed basere sine avgjørelser på flere og samlet sett bedre kilder. I prosjektet skal man utvikle et realistisk, innovativt og interaktivt virtuelt treningsverktøy for beslutningstaking i et operasjonssenter med tilgang til «big data». Gjennom prosjektet vil man analysere samspillet mellom teknologi, oppgavene som utføres og menneskene som utfører oppgavene. Videre vil man etablere en metode for å evaluere samspillet mellom mennesker og IKT i operasjonssenteret, med hensyn til bl.a. systemenes brukervennlighet, og man vil undersøke betingelsene for et realistisk eksperimentelt operasjonssenter. En simuleringsmotor som blir designet og bygget i prosjektet vil generere en strøm av «big data» fra værmelding, Nødnett og Twitter. For CIEMs operasjonssenter er det flere fordeler med det treningsverktøyet, bl.a. at dette vil bidra til å styrke samhandlingen mellom forskere og aktuelle yrkesutøvere. De tre hovedaktivitetene i prosjektet er 3D-modellering, utvikling av en «Big data»-simulator og brukertesting. 3.3 Organisering Dr. Jaziar Radianti leder ved CIEM blir prosjektleder. Interne akademiske partnere ved UiA vil bistå i arbeidet med teknologiutvikling og testing. Eksterne partnere innen offentlig sektor og private organisasjoner (NGO-er) vil betraktes som mål- og referansegrupper, og inkluderer representanter fra Grimstad og Kristiansand kommuner, Sørlandet sykehus HF, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Agder politidistrikt. Videre vil Grimstad Røde Kors bidra med kunnskap om krisehåndtering, mens konsulentselskapet NC Spectrum vil bidra med råd og erfaringsutveksling knyttet til fysisk utvikling og design av driftssentralen, med å koble relevante partnere til CIEM Lab, og informere om det potensielle markedet for treningsverktøyet. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Dokumentnr.: 16/ side 3 av 6

36 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til økt kompetanse i Aust-Agder, gode levekår og å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Prosjektet faller etter sekretariatets vurdering innenfor kompetansefondets overordnede målsettinger og årets utlysningstekst. Etter sekretariatets vurdering kan prosjektet i mindre grad forventes å bidra direkte til økt deltagelse i arbeidslivet. Samtidig legger sekretariatet til grunn at prosjektet kan bidra til å forbedre håndteringen av kriser og slik bidra til økt trygghet. Dette er igjen en viktig forutsetning for gode levekår. At prosjektet er utviklet i samarbeid med politi, helseforetak og kommuner bidrar til å illustrere dette. Sekretariatet understreker fondets vedtektsfestede forpliktelse til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder, og strategiens mål om å vektlegge samarbeid mellom kompetansemiljøer i regionen og styrking av forskning og forskningsinstitusjoner i AustAgder. Krisehåndtering er et prioritert forskningsområde ved UiA, Center for Integrated Emergency Management er et forskningssenter ved UiA som spenner over flere fagdisipliner, og prosjektet er utviklet i samarbeid med en rekke sentrale kompetansemiljøer i regionen, bl.a. politidistriktet, helseforetaket og Fylkesmannen. Dessuten vil treningsverktøyet/operasjonssentralen plasseres i Mechatronics Innovation Lab (MIL) som er under bygging ved UiA Campus Grimstad. I sum taler dette for at kompetansefondet etter sekretariatets vurdering bør bidra med økonomisk støtte til prosjektet. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at universitetet ikke opererer som et «foretak» i den aktuelle betydningen av begrepet. Søknaden berøres dermed ikke av regelverket i denne sammenheng. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 6

37 Av en total kostnad på kroner i 2017 søker CIEM om kroner i støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I henhold til kompetansefondets strategi kan man maksimalt søke om 50 prosent støtte fra fondet. Etter en helhetsvurdering foreslår sekretariatet at prosjektet tildeles en økonomisk støtte på kroner. Sekretariatet har vært i dialog med prosjektleder som bekrefter at prosjektet med noe nedskalering kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte innenfor en slik økonomisk ramme: Nedskaleringen får bl.a. konsekvenser for ansettelsestidspunktet for prosjektets tekniske utvikler. Prosjektleder beskriver endringene i et eget notat som er vedlagt saken. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 20. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette i egen sak. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet på en overbevisende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Centre for Integrated Emergency Management et tilskudd på kroner til prosjektet «KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på kroner, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er Dokumentnr.: 16/ side 5 av 6

38 gjennomført. Videre foreslår sekretariatet at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Vedlegg Søknad fra Centre for Integrated Emergency Management (CIEM).pdf krisesim-budsjett-og-finansieringsplan-innfylt.pdf Changes in KriseSIM proposal.pdf Dokumentnr.: 16/ side 6 av 6

39 From: Sent: To: Subject: Attachments: Kontaktskjema 17. oktober :50 Postmottak AAFK; Teigen, Dag Ole 2015/2206 Søknad fra Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) Institutt for IKT, Universitetet i Agder Grimstad krisesim-budsjett-og-finansieringsplan-innfylt.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) Institutt for IKT, Universitetet i Agder Grimstad Kontaktperson Dr. Jaziar Radianti Adresse Jon Lilletuns Vei 9 Postnummer/sted 4879 E-post (obligatorisk) jaziar.radianti@uia.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra

40 innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger. 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn KriseSIM, Virtuelt treningsverktøy for krisehåndtering Søknadsbeløp første år 529,500 NOK Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) 1,618,500 NOK Prosjektets totalkostnad 2,214,500 NOK Prosjektperiode April March 2019 (24 months) 3. Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. The KriseSIM project will develop a realistic, innovative and interactive virtual training tool (VTT) for time-critical decision making in an operations centre, where big data plays a role. The project is developed by CIEMlab in close cooperation with Agder politidistrikt, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Grimstad kommune, Kristiansand kommune, Grimstad brann- og feiertjeneste, Grimstad Røde Kors, Sørlandet Sykehus and the company NC-Spectrum. The project is also supported by internal cooperation among different study programs and research units at University of Agder. In this project, ICT and media studies in Dept. of ICT Grimstad cooperate with Dept. of Information Systems in Kristiansand, in addition to collaboration between CIEM and the Centre for e-health and Care Technology. At present, crisis management to a limited degree makes use of the large volume of data available, and is dealt with by only using traditional information sources. Taking big data into account in a crisis allows decision makers to exploit data sources, and getting better situational overview of the crisis. In this project, we will analyze the interplay between the technology, the tasks to be executed in an emergency and the persons performing the tasks. In addition, the project will also establish a method for evaluating human-computer interactions in an operations centre, in terms of personnel s awareness, the usability of the virtual training tool, that will be tailored to the proposed virtual training context.

41 In the KriseSIM project, the requirements for a realistic experimental operations centre will be collected. A prototype of a simulation engine generating a flow of big data inputs will be designed and built. Big data is a collective term for all unstructured information published online. During major crises, this additional information can help the decision makers to get a broader overview, especially with regard to situational awareness. This information can come from several different channels. In this period we wish to include simulations of weather data, Nødnett and a Twitter-stream to interact with the VTT. The big data simulator will interact with the VTT in the operations centre through a layer of intelligent data processing techniques. To some extent the data will influence the development of the virtual crisis, for example, the real-time weather data. This element represents today s challenge of interpreting big data in the operations centre. To ensure that the virtual training is realistic and accurate, the VTT requirement, scenario and evaluation points will be developed in close collaboration with crisis management practitioners, particularly in the design stage. The user performance and usability of the VTT will be evaluated by using audio-video recording, questionnaires, interviews and logging methods. This evaluation will be conducted at the testing stage. The KriseSIM project is proposed by CIEMlab. The lab is a backbone for the Centre for Integrated Emergency Management (CIEM), one of the prioritized research areas at the University of Agder (UiA). The CIEMlab will host ongoing research and innovation activities, providing accumulated gained competence in the field of crisis management. The CIEMlab experimental operations centre will be located in the Mechatronics Innovation Lab (MIL) which is currently under construction at UiA Campus Grimstad. The benefits of the VTT links to CIEM s experimental operations centre are threefold: 1. It can be used as a tool and venue for scenario testing and training. A solid experimental operations centre will eventually contribute to enhance competence building in the crisis management field, locally and regionally. 2. This project is beneficial for practitioners as a way to identify and bridge the gap between ideal and actual collaboration and decision making in the operations centre, between the field and the operations centre, and across sectors, in the experimental setting. 3. The project will also strengthen the cooperation between researchers and practitioners. Note that we also attach the PDF version of the KriseSIM application via Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Background 1): Emergency Management Training Issues In a crisis response, a major part of the operational environment will be characterized by the condition of uncertainty, such as information being unavailable, incorrect, or even intentionally misleading. One of the most difficult parts of responding to a crisis is to understand exactly when each actor should start taking action in every stage of the crisis development, and to follow the standard procedure of crisis response. Sometimes, improvisation is needed in the initial phase of a crisis due to unknown threats ahead, before the first responders can follow the plan. Field

42 training involving multi-stakeholders as well as collaboration between personnel in control-room and in crisis scene is often conducted as a method to rehearse crisis response. However, even though these field drills are important and contribute to comprehend timely actions needed in a crisis, at the same time drills as field exercises are time-consuming in terms of preparation, resource-intensive in terms of recruitment of the all the players and logistics, and also financially expensive. In addition, the opportunity to change the roles to train inexperienced staff to become more experienced decision makers in different roles is very limited in a field drill. One way to train responders and decision makers is through simulation tools where the responders learn how to deal with the crisis and make decisions through a realistic, simulated environment using a game or gamification approach. Training through a simulated, virtual crisis tool will be a more affordable way of conducting drill, as a supplement to the real field drills. Prior to the final KriseSIM proposal, we conducted a workshop with crisis management stakeholders who support this project idea. This confirmed that virtual training is not yet common in Norway, and in fact has not been applied so far in the Agder region. Virtual training is considered by the stakeholders as an opportunity and alternative to the existing table-top exercises. This approach will offer a new way of implementing crisis management training, where the local responders and municipalities can benefit from a realistic VTT. The operations centre has been a part of today s crisis management practices, as the physical meeting point to respond quickly to emergencies and to make an executable plan. The operations centre is increasingly fed with a huge amount of data from sensors, wearable devices and other big data sources. How to transform the data entering the operations centre into useful information is still not fully solved, and there is a need for further research on how to collaborate, coordinate and act without ignoring the inflow of big data sources in the operations centre. Existing rooms and technologies need to be enhanced to support the operators in handling the increasing volume of real-time data. Even though advanced technologies are in place, personnel and decision makers in the operations centre still need training to make timely decisions and efficient resource allocations, based on the massive, uncertain information sources. Background 2): Current State-of-the-Art of Virtual Training Tools Indeed, training in a learning environment is not a new idea, especially in the military domain. Nowadays, we also can find various commercial training tools and services in the market dedicated to crisis management, security and safety training, for example: 1) XVR On Scene ( is a commercial 3D simulation tool that provides a massive learning environment where the user can move freely in an interactive 3D environment. The user can enter buildings, vehicles and experience a change in conditions, for example smoke, fire, snow, flood. The tool can be used to build an incident scenario, provide instant feedback and challenge users with questions through the exercise. The decisions made by the users can generate events in the virtual environment. In addition the tool can assess the risks and danger of an incident. To add realism, real life disturbance such as noise, limited visibility and confusion is taken into account in the XVR tool. 2) Virtual Crisis CRISE ( delivers 3D simulation platforms aimed at teaching, training, and qualifying response units for increased preparedness for risk and emergency handling. CRISE simulators are designed to address the training needs for individuals or teams, from first responders, operators to strategic command personnel. 3) RescueSIM ( has almost similar capability as

43 XVR. A simulation platform that allows incident command training in an immersive 3D virtual environment. RescueSIM provides a realistic, safe and cost-effective enhancement of live practical training for safety and security professionals. 4) MASA SWORD and MASA SYNERGY( are two commercial solutions developed for military training and crisis response. SWORD is an aggregated and automated constructive simulation with several use cases for both armies and defense industry. MASA SYNERGY is a decision support system used by public and private organizations to prepare and train their senior staff and officials for the management of planned and unplanned crisis and disaster response situations. These tools above are only a few examples of available commercial off-the-shelf (COTS) software for 3D virtual training. Some tools provide a toolbox which can be used by experienced instructors to build incident scenarios and control the events during the exercise. Some features of these example tools will also be a part of the KriseSIM tool, for instance, interactive role playing functionality that allows participants to experience the incidents and use equipment, tool and people in the simulation setting during the virtual training. Despite these few similarities in the planned KriseSIM tool, there would be limitations for directly using these COTS software. For example, COTS typically cannot fulfill every need. Some tools come with very general features that all customers will need, but cannot fulfill costumers needs that are unique (e.g. because of standard procedures) and very specific. Besides, the COTS software is often inflexible, especially when it comes to the need for customizing or modifying its functionality in a significant way. It may be difficult to add or subtract built-in features, leading to either too many or too few functions. Moreover, for CIEM as a universitybased non-profit research institution, it is of great interest to be able to support the competency building among our students and academic staff, particularly in the area of ICT and multimedia applied to crisis management. Likewise, we notice that the current state-of-the-art of virtual training is lacking some features such as: The involvement of multiuser decision-makers where each role is reflected in the virtual tool. Putting the virtual training in the operations centre setting, where decision makers and operators are trained to monitor the crisis development, taking decisions, and see the consequeces of their decisions. Incorporation of visualization of simulated or real time big data inputs, processed using artificial intelligence techniques. Incorporation of real time data that affect the development of the virtual crisis. The KriseSIM VTT tries to fill this gap, and especially to include big data into the tool design as an additional way to learn how to make decisions and take big data into account. Further explanation on big data and VTT can be found in Section 5.5. In addition to these commercial tools, we also found examples of relevant research projects, i.e. Ensayo. It is a collaborative Virtual Emergency Operations Center (veoc) project ( The project designed, developed, deployed and evaluated a virtual Emergency Operations Center) for research, training, and education. The veoc is a web-based tool that enables research on dynamic decision-making, individual and

44 group problem solving, organizational learning, communication, coordination, and knowledge management in the context of roles and organizational structures to enable cross-institutional management of disasters (Nicolai, 2014). The result is a solid solution, however the tool is mainly used for research purposes and using Miami Dade as a use case. Background 3): Current Practice of Virtual Emergencies in Norway In the Norwegian environment, particularly in the health area, virtual emergencies are not entirely new. Medical emergencies have many of the same characteristics as disaster situations such as uncertainty, time constraints, and insufficient information, and in fact, since 2004 (Bolle, et. al, 2013), the so-called VEMI or Video-based system for emergency medical interaction has been introduced. A real-time video of the patient situation is transmitted remotely to a virtual team of specialists in different geographical locations for professional consultations, especially in a case of a complicated medical emergency situation. Furthermore, Gilbert and Bolle (2013) claim that virtual crisis management has successfully been applied in the health area and is a promising option if Norwegian crisis management will migrate into a single public emergency number with joint operation centers among three response services: police, fire, and medical services. The VEMI system is considered as an alternative tool for interactive, dynamic crisis situations involving mass injuries and disasters, and as a virtual emergency response center. However, there are some differences between the existing virtual emergency response center and VEMI tool and our proposed KriseSIM Virtual Training tool: 1) VEMI is intended to be used in a real emergency situation and not for training. VEMI s testing as reported by Gilbert and Bolle (2013) is more related to the demonstration of the applicability and usefulness of the tool in a real crisis. 2) The term virtual in the VEMI context is rather about how to connect a team of experts in a virtual collaboration space, mediated by computer networks through audio and video transmission. In the KriseSIM project, the virtual term refers to a computer technique by which a person can have experience of being in an environment created by the computer, and of interacting with and causing changes in it. The term also means using computers to simulate realistic environments, objects or activity. Background 4): Planned CIEMlab Operations centre in the Mechatronics Innovation Lab at UiA The motivation for creating the KriseSIM project is also triggered by the on going physical building of the Mechatronics Innovation Lab or MIL (previously known as Sørlandslab) in the UiA Campus Grimstad ( The CIEMlab is allocated a part of the building to be used as an experimental operations centre. The space size is 8.8 meter X 4.6 meter and will imitate a real operations centre design. On the front part of the room, a set of wide screens will be set up and serve as public displays. Equipped with a console with a set of personal monitors mounted on the table heading the public displays, 2-3 operators can work simultaneously. Moreover, enhanced by a digital media distribution solution, distributing content between public and private displays will be enabled. In addition, a meeting table intended for decision makers who discuss and monitor the crisis through the public displays and take decisions, will complement the overall operations centre components. Benefits of KriseSIM Virtual Training Tool

45 The issues described above motivate us to create the KriseSIM virtual training tool, which is uniquely produced as a collaboration between practitioners, developers, and researchers. The benefits of using the proposed game and simulation-based virtual training tool are as follows: Less costly alternative for training activities that can complement field training. Will allow intended end users (decision makers) to train more frequently than they otherwise would be able to do in field-based exercises Can replicate conditions on a greater variety in the scenarios, and is not hampered by resources (time, personnel, extensive logistics, and materials). Will allow organizations to record the exercises and logging the actions for later review, debriefing or repetition, which can also be useful for research purposes. Will offer the possibility to learn a new skill in a less risky environment or train new personnel without exposing them to risk. Will allow developers to design an instant feedback system embedded in the tool for the users. In the field training there is often significant delay before one can get feedback after participating in an exercise, which can be improved through a virtual training. Does not have real consequences to the organizations and environments. Further explanation of the proposed tool is provided in the next section (Section 5). 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester The main product of the KriseSIM project is a realistic, innovative and interactive Virtual Training Tool (VTT) for time-critical decision making in the operations centre, where big data plays a role. The technology, human factors, and the tasks performed in the operations centre during the emergency situation will be taken into account. In addition, the project will also employ methods for evaluating human-computer interactions in the operations centre, in terms of personnel s awareness and usability of the virtual training tool, and will be tailored to the proposed virtual training context. In the KriseSIM project, the requirements for a realistic experimental operations centre will be collected. A prototype of a simulation engine generating a flow of big data inputs will be designed and built. The engine will interact with the operations centre through a layer with intelligent data processing techniques linked into the VTT, addressing today s challenge of interpreting big data in the operations centre. To ensure that the virtual training is realistic and accurate, the VTT requirement, scenario and evaluation points will be developed in close collaboration with crisis management practitioners, particularly in the design stage. Audio-video recording, questionnaire, interview and logging methods will be used to evaluate human performance and usability of VTT. This evaluation will be conducted at the testing stage. In short, three main activities will be implemented during the project. 1) 3D modelling requirement and development 2) Big data simulator development 3) User Testing.

46 Within the three main activities there are interconnected steps covering several methods, which will be explained in the following. 1. 3D game front end design 1.1 VTT User Interface The main user interface consists of three elements, i.e. the main crisis scene, the map and the dashboard visualization showing the summary of inflow of big data. The virtual crisis can be deployed in three different possibilities: 1) On the large screens of public displays in the operations centre. 2) On the personal monitors of the operators. The public and personal displays are intended for players who act as operators. They will have separate logins, can provide alerts but cannot influence the virtual crisis. 3) On the personal computers of players who have roles as decision makers. They can log in to the same system, but have interactive buttons that can influence the development of the crisis and the consequences of their decisions (e.g. victims saved). The virtual crisis will show the evolution of the crisis scene from time to time, and from different scene angles. The dashboard will visualize information of the number of causalities, locations, and summary of the big data flow such as visualization of the processed real-time weather data and prediction on how the weather can affect the spread of e.g. a fire disaster. 1.2 VTT Technical Development The VTT development will be conducted through the Virtual 3D modeling. The software technology to use in this VTT development is Unity ( The choice of the technology is justified by the fact that there are more games made with Unity than with any other game technologies, and more players play games made with Unity. There are 1.5 million active monthly Unity users and 1.7 billion mobile devices running Unity-made games (Unity, 2016). We consider employing UiA multimedia master student(s) who has training in Virtual 3D modeling using Unity. In addition, UiA owns a perpetual Unity Pro-license (Unity Pro 5.x, Team License 5.x, ios Pro 5.x, Android Pro 5.x), making the technology choice even more relevant. This license allows the users to combine the 3D modeling with scripting capability, using Javascript and C# programming language. The access for scripting in this software enables the interactions between the big data simulator engine (see point 2) and the VTT as a single integrated solution. Prior to the technical development process, a set of requirements will be setup based on an elicitation process involving all stakeholders in this project. See also point 1.4, VTT Scenario and elements. 1.3 VTT Game Design Approach There are recent trends to extend the purpose of games beyond entertainment. Learning and training-oriented game approaches have been applied in many domains including crisis management (Radianti et al., 2015, Seaborn and Fels, 2015). The term gamification denotes the use of game design elements in non-game contexts, to create an interactive system and environment. The aim is to motivate and engage end-users through the use of game elements and mechanics. In essence, gamification should trigger an immersive, engaging, and fun game(ful) experience (Hamari et al., 2014, Werbach, 2014). Another related term is serious games denoting the use of games for non-entertainment purposes (Metello et al., 2008), such as education (Linehan et al., 2009), and policy design (van Daalen et. al, 2014).

47 We aim at creating a serious game with a gamification approach. These two elements have been extensively used for emergency response and disaster prevention where interactivity between one or more elements plays a role, such as technology and simulations (Cremers et al., 2014). Components such as objects that mimic real life environment, executing real/serious tasks in a realistic setting are among the characteristics of the serious game. Interactivity, cooperation, human-technology interaction, gamefulness, playfulness, will all be taken into account in the KriseSIM development. In the game design approach we need to pay attention to the following aspects (van Daalen et al., 2014): 1. Purpose: e.g. understanding, planning 2. Insights 3. Plot: the context of the game situation 4. Players: e.g. stakeholders 5. Roles: self, other roles, mixed 6. Incentive: high score, cooperative behavior, creativity 7. Rules: rules for action, rules for interactions 8. Representation of physical system: realistic vs. fictitious, computer vs. physical, or mixed 9. Representation of inter-actor environment: realistic vs. fictitious, open, limited or not present. We also intend to make sure that players understand the objective of the game (e.g. learning) and the objective in the game (e.g. the amount of saved victims). 1.4 VTT Scenario and elements The project activities will include the scenario development, crisis scene, identifying actors and agents involved in the game, and eliciting actor interactions and information flow between the actors. Police, Fire Brigade, Health Service, Red-Cross, and municipality players will interact and make decisions or take actions from time to time in the game. These interactions originate from real practice, and are manifested in the timeline of events and storyboard of the game scenario. A proposed approach to capture the interaction between crisis management elements and the internal process in the tool is the BPMN (Business Process Modeling Notation). This approach is used by Nunavath and Prinz (2015) to elicit information flows and decision making among different emergency services, using fire in a crowded music festival as a case. This approach will be combined with a traditional paper-pen based approach, and the creation of storyboards (dreiebok) that contain a set of events, presented as a table that includes all necessary interactive components of the VTT. The elicitation of the game scenario and elements will be done through two workshops together with our partners. The first workshop (March or April 2017) will be dedicated to elicit the scenario, game elements, interactions, crisis timeline, actors and information flow. A combination of an interactive focus group discussion, mind mapping and brainstorming methods will be used. The second workshop on August 2017 will be dedicated for validating the final scenario and the game design. In the pre-project workshop as cited in Section 4 of this proposal, we conducted an interactive mind mapping session. We explored some keywords that are considered important for VTT development. The components mentioned in this mind-mapping and brainstorming session are as follows:

48 Static and moving objects: The flow of people, goods, money, information, services and energy Situation in the game: Extreme weather, passengers trapped in a ship fire, flood, loss of power and telecommunications infrastructure, PLIVO Scenario (Pågående livstruende vold- On going life threatening violence), Dilemma situation, landslide/avalanche Roles in the game: Municipal crisis management, health, exercise staff and rescue management, Red Cross Search and Rescue, crowd of people, children and old people needing help, gestures (eyes, hand, brain) Feedback: Information that concerns Red Cross, controller, how the crisis management actors conduct: responsibility, closeness, equality and cooperation (ansvar, nærhet, likhet, samvirke); actionable information, consequences of a choice, best practice feedback in the game on an unknown situation, alert in various languages Game purpose: to train cooperation, understanding of information flow, understanding of the role, decision makers, information, to establish correct situation picture, coordination, take care of personnel Game setting: extreme weather, the use of weather data (yr.no) Game incentive: Identify measurable factors (what does it mean to be good?), people saved, learning output In addition, there are some situations that are suggested to be taken into account as the crisis develops over time 1) Resource situation: Resources from other units for the rescue efforts (police, firemen and health service) will be peaked quickly in the acute phase of the crisis. The municipality resources will peak after the acute phase, and other units resources are demobilized. 2) Information vs. Opportunity: In the crisis, the opportunity space will shrink when the information level increases. From the elements identified in the pre-project workshop, we notice the stakeholders concern on extreme weather and its impacts. The stakeholders also indicate the preference of a big scenario where each emergency unit can take part and make decision in the game. However, the fixed VTT scenario will be stabilized in the planned first workshop on the game design, in March/April All requirements will then be organized as priority requirements and nice to have requirements in the implementation stage. 2. Big data simulator engine This element will be an additional back-end component that will interact with the VTT in two ways: first, to some extent, the data that comes through the simulator engine will affect the development of the game. For example, we will use the real-time weather data source. In the case of strong wind, the fire will develop faster. Second, the data will interact through a dashboard and then be visualized. Big data is a collective term for all unstructured information published online. During major crises, this additional information can help the decision makers to get a broader overview, especially with regard to situational awareness. This information can come from several different channels. In this period we wish to include simulations of weather data, Nødnett and a Twitterstream to interact with the VTT: 2.1) Simulated weather data: The weather in the area will in many situations be crucial when making decisions. Whether it be natural disasters or a major fire, this information will be essential.

49 2.2) Nødnett: In VTT, we wish to include a simulation of messages from Nødnett. Nødnett is a new digital communication platform for police, fire, health and other important social functions. This is the main channel used for communication between the emergency services and has replaced the police radio. 2.3) Simulation feed from Twitter : Several organizations and the media have adopted social media to inform the public and other participants. Important information is often published on social media in a short form before the information is published and elaborated further in newspapers and webpages etc. However, to make use of these messages it is necessary with a good tool for extracting and screening for relevant information. Examples of Twitter accounts from distributors who can give extra information during a disaster: Emergency services: Police-, Fire-, Emergency- departments and Hovedredningssentralen. NGOs: For example Red Cross and Norske redningshunder as these often collaborate in the rescue operations Others: Utenriksdepartementet, Sivilforsvaret, Kriseinfo, Agder Energy and Norges vassdrag og energidirektorat (NVE) are examples of accounts from organizations that could be involved or give important information to decision makers. Private Individuals: Private Individuals often publish images and texts if they are in a disaster area, this may be of help to situational awareness, mapping, organizing and could contribute important information that may otherwise be difficult to access. Media: Different TV-, radio- and newspaper accounts. 2. 4) Simulated news into the operations centre: The various news agencies often seek disastrous areas and are quick to publish updated information. This may show other aspects of the disaster that may not have reached the operations centre. Here too it is important with a good tool for extracting and screening for relevant information from the data. 2.5) Emergency calls: In crisis situations, both public and organizations that are not connected to the Nødnett will use the telephone. Simulated phone calls could also contribute to make the training more realistic and is a big part of the work in case of emergencies. 3. Testing and usability Human-computer interaction (HCI) is about understanding the interaction between technology, people, and society. This knowledge is essential for developing and evaluating the virtual training tool that is planned in the project, in interaction with decision makers and other practitioners in an operations centre. Usability testing is a widely used method to detect weaknesses in the usability of a virtual training tool. User testing involves observing users while they use the training tool. Here, the test subjects will be asked to perform tasks related to the most important functionality, and based on this, developers can evaluate how good the usability is and make changes to improve it. An experimental design is in its simplest form, an experiment to predict the outcome by introducing a change (a new variable). This change will affect other variables until this change worked as intended. Testing this will make the virtual training tool more flexible and usable. In

50 the KriseSIM project we want to test new forms of interaction between people and technology. Here we will also look at the graphical user interface. In the virtual training tool it may be appropriate to look at the interaction between users and the computer via devices such as keyboard, mouse, multi-touch surfaces and embedded systems with motion control (sensors). Methods and tools for testing There are several appropriate methods that are available for this type of work, among other "Eye tracking", audio and video recordings and questionnaires before and after testing. "Eye tracking" is the measurement of the eye's activity. Where do we focus? What do we ignore? When do we blink? How do participants react to various stimuli? Eye tracking data is collected using either an external tool, or some kind of spectacles ("Eye tracker") which is connected to a computer. They usually consist of two components, a light source and a camera, which is directed towards the eye. The camera tracks the reflection from the light source on for example the pupil. This information is used to derive rotation of the eye and thereby the direction of the gaze. Additional information such as blink frequency and changes to the pupil diameter can also be detected by the eye tracker. The collected data is written to a file that is compatible with Eyetracking analysis programs (EyeTracking Inc, 2015). Audio and video recordings can be used to observe how subjects interact in the physical operations centre. Then we can analyze movement patterns, communication and interaction between the subjects afterward. Questionnaire before and after testing will provide subjective data from participants who would not otherwise be caught by other test tools. Prior to testing a questionnaire will provide developers and researchers insight into previous knowledge, expectations and users' attitude toward the test. After testing, the participants get the opportunity to both evaluate the program and their behavior inside the operations centre. 4. Technology Readiness Level (TRL) of KriseSIM outputs Based on the EU H2020 criteria there are nine TRLs for the research projects: TRL 1: Basic Principles Observed; TRL 2: Technology concept formulated; TRL 3: Experimental proof of concept; TRL 4: Technology validation in lab; TRL 5: Technology validation in relevant environment. TRL 6: Demonstration in a Relevant environment. TRL 7: Demonstration in an operational environment. TRL 8: System complete and qualified. TRL 9: Successful mission operations. The minimum output of this project, i.e. the VTT tool, will lie between TRL 3 or TRL Ethics, Security and Privacy Issues Materials obtained from the discussion with the user/reference group that indirectly contain restricted internal security and safety information will not appear in the KriseSIM publications. To avoid the misuse of information that has been transformed or manifested in KriseSIM, the tool circulation will be restricted. On the use of questionnaires, KriseSIM will respect privacy by deidentification of the respondents from the research data. Concerning the privacy issues that may arise from KriseSIM products: The operations centre, virtual training, and user testing: there is no privacy concern for the creation of the Virtual Training Tool. However, on the user testing part, we may evaluate and

51 conduct interview/questionnaire or do video recordings for documentation. In this case, we will ask for consent from the participants, and submit our questionnaires to obtain approval from Personvernombudet ( KriseSIM follows scientific ethic guidelines such as «Etiske retningslinjer» published by NESH (Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora) for activities that may collect human data. We also abide by the guidelines for research in science and technology published by Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). In publications, we will respect the Vancouver Convention, and avoid honorary authorships Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder og Mechatronics Innovation Lab (MIL) 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? The KriseSIM project will contribute to research-based innovation, knowledge development, and increasing the innovation capability in the county through the project ideas that have been explained in Section 5, especially in the area of future crisis technology. The KriseSIM project will strengthen the competence of the University of Agder in the area of the multidisciplinary approach to crisis management. The cooperation with the Centre for ehealth and Care Technology which is also another prioritized research area in UiA, will open up a way toward disaster e-health as a new research area. While the cooperation with the Multimedia study will open for a potential new application area of the multimedia skills and competence. Overall, this effort will benefit and strengthen internal research cooperation. The KriseSIM project has a potential to make the Aust-Agder and Agder region in general an attractive area for learning, research and creating innovation in the area of crisis management. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. The main goal of the KriseSIM project is to develop a virtual training tool in a realistic operations centre setting as a venue for experimentation and training in the crisis management area. Secondary Objectives: To collect user requirements and validate the concept of the virtual training tool in the context of an experimental operations centre for crisis management training. To develop an interactive tool that can be used for virtual training and support time-critical decision making in the operations centre, considering various inflow of information sources. To test the developed tool and build a method for evaluating the user performance, user awareness, and usability of the virtual training tool in the exercise context.

52 These secondary objectives will be elaborated further in Section 8.2, as a set of tasks, milestones, and deliverables. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Decision makers from different stakeholders in the area of crisis management who have needs for training their organizations and personnel: police, fire service, and health service as the first responders, municipalities that provide services in crisis situations, and operators in the operation center. Students who are learning crisis management, operators in the operations centre, or local and international PhD students who want to have experience in making decision under pressure in the operations centre. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? 1) For public authorities at municipal and county level, NGO and the first responders in Agder: a simulation-based decision making through the development of the crisis management modules in the operations centre is a way to learn how to improve action and preparedness, possible response actions, and the impacts of crises depending on both the external factors driving the crisis development and the various actions of the crisis management team. The KriseSIM project is also an opportunity for the local actors to cooperate with and contribute further to UiA in building new capacity through CIEMlab and shaping the Lab so that it is in line with the real world practice. 2) For ICT companies and other business entities: the project may be attractive to evaluate the limitations and advantage of the technologies based on the testing with the researchers and users, or other possibilities that can turn the CIEMlab facilities/competencies into economic opportunity. 3) For UiA: opens possibility of new capacity of the university and CIEM as a virtual training provider in cooperation with local responders, possibility of new study or subjects and new specialization in the area of future crisis management technologies, improved research and development capacities in the field of integrated emergency management, and increased competencies accumulated in the MIL. 4) For the general public: for better visibility of CIEMlab, a combination of an operations centre and virtual training tool can be a perfect demonstration for raising awareness on the importance of crisis preparedness among young generations in the Agder region. It can be done, for example, by promoting field visit events to CIEM operations centre to schools, or by participating in public events such as Forskningsdagene. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: The organization of the KriseSIM project will consist of a project leader, internal academic partners from UiA who will work on the technical development and testing, external partners representing public authority and Non-Governmental Organization (NGO) who will be considered as target groups and reference group, and business partner who will share the knowledge regarding the operations centre requirements and functions. Even though some partners are not physically located in Aust-Agder, most of the implementation and deployment of

53 the project results will be located at UiA Grimstad. Besides, the competence and expertise shared through this project will be accumulated in this region, and benefit UiA to increased competence of the Aust-Agder region in general. The detailed personnel description and role of each participant in the project are as follows: 1. Project Leader The project leader, Dr. Jaziar Radianti (JR), is a head of the CIEMlab. She received her Ph.D. from the University of Bergen (2010) in cooperation with the University of Agder. Currently, she is one of the CIEM researchers of the EU-H2020 funded project Smart Mature Resilience, and responsible for further development of CIEMlab operations centre. She had experience to lead day-to-day SmartRescue Project ( ), co-funded by AAUKF. Previously ( ), JR was a principal researcher in Tingtun AS (Lillesand), where she was involved in egovernment Monitoring (egovmon) project co-funded by NFR, and the eship pilot project development, cofunded by Sørlandetskompetansefond. JR actively participated as an observer in local drills, e.g. brannøvelse i Risør (2012), mobile-sensing experiment in Terrorøvelse Mandal (2013), taking part in ISCRAM summer school emergency drill in Campus Vesta-Belgium to test SmartRescue App (2014), led UiA Fire Drill (2014) to test SmartRescue app in cooperation with Grimstad firefighters. Her research interests include the simulation approaches, mobile sensing, and artificial intelligence for crisis management. She is also interested in scenario development for serious game training. She has published approximately 50 refereed journals-and conference publications and serves as a reviewer for various international conferences and scientific journals. In KriseSIM project, JR will be the main responsible of the overall project implementation and coordination with external partners and ensure that all project milestones are achieved. 2. Academic Partners from UiA Prof. Ole-Christoffer Granmo is an expert of Artificial Intelligence from Department of ICT Faculty of Engineering and Science, UiA, and the head of CIEM. He will contribute on providing advice and feedback with respect to the game design, some technical architecture of the game, and big data simulator. He also will contribute on the quality control of the VTT design. -Prof. Bjørn Erik Munkvold from Department of Information Systems, Faculty of Economics and Social Sciences UiA will contribute on providing advice and feedback with respect to the interface between user groups and technology, and how the VTT can be used in the emergency management training, especially in the design and testing phases. Dr. Santiago Martinez Gil is an associate professor in ehealth Centre, Faculty of Health and Sport Sciences. He has strong background in the area of Human-Computer interaction, human factor, gamification and gaming in the area of e-health. He will provide expertise and experience in the area of gaming and gamification at VTT design stage and usability testing based on eyetracker tool and audio-video approach. Morgan Konnestad is a study coordinator for the bachelor and master programs in multimedia studies, Department of ICT, Faculty of Engineering and Science, UiA, He is highly competent in this area, where 3D modeling is the part of the courses in multimedia studies. Morgan provides advice and feedback at the design stage of VTT and connects CIEM with multimedia students.

54 Note that strengthening internal cooperation between research entities in UiA is one of current UiA development strategies. This project lays down a path for realizing a cooperation among internal research entities. In our case, KriseSIM project tailors two priority research centers in UiA, i.e. CIEM and Centre for e-health, and three different studies: ICT studies, Multimedia studies, Information Systems. Besides, we will recruit two persons as a technical developer and a scientific researcher. The technical developer is a 100% position for 12 months. The main task will be a developer of the VTT and the big data engine. We will employ a researcher who has skill on the developing 3D model/virtual environment and video game, basic knowledge on game design and gamification, programming skill in C# and Javascript, and real time data analysis. The main task of the technical developer is to develop virtual training modules for interactive crisis simulations. This virtual training will be linked to the overall operations centre design. The scientific researcher is a 100% position for 6 months. 3. External Project Partners 1. Kommune/Public Authority participants Tore Olsen (Brannsjef, Grimstad brann- og feiertjeneste) Sigurd Paulsen (Beredskapssjef, Kristiansand kommune) Ivar Lyngstad (Beredskapssjef, Grimstad kommune) Rune Nesdal Jonassen (Informasjonssjef, Sørlandets Sykehus) Yngve Årøy (Beredskapssjef, Fylkesmann i Aust- og Vest-Agder) Dag Auby Hagen (Ass.fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder) Jon Kvitne (Leder av operasjonssentralen/ass. Stabssjef Felles operativ enhet, Agder politidistrikt) Public authority participants are intended end users of the proposed project. They will be the reference group in the project where we will consult with them regarding to the game design from the perspective of practitioners, especially in the scenario choice, element of the game, learning points, decision points, development of the crisis, and interaction between stakeholders to be represented in the VTT. 2.Business/Industry participant Eva Brekka (NC Spectrum, Kviteseid NC-Spectrum is a consulting company with focus on project management, establishment, operations, security audit and monitoring of hardware infrastructure in a broadband-network. The company operates a solid NOC (Network Operation Center), and SOC (Security Operation Center) control room as a company s backbone for delivering robust, secure services for monitoring various critical infrastructure. The company is located in Kviteseid, Telemark. The participation and the role from the NC-Spectrum are as follow: To provide advice and experience sharing related to the physical development and design of the operations centre. To explore the opportunities and to connect the relevant partners in the industries to the CIEMlab, and inform CIEMlab regarding the potential market for the VTT.

55 3. NGO participant Tore Helleland Næss (Nestleder, Grimstad Røde Kors) As non-governmental organization (NGO) the Red Cross has a long and strong tradition of responding rapidly to various crises and disasters where there is need for health care. In this project, Red Cross also will be a reference group, together with other public authority participants. The participation of the external partners are as follow: Two workshops in April and August 2017 to define the storyboard, requirements and design and validation of the requirements One workshop in September or October 2018 to inform project update and progress of the first version of the VTT One workshop in March or April 2019 for user testing The partners may expect to answer some questions via s especially during the scenario design development and user testing. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. The KriseSIM project links its research with the partners that could be the user groups as well such as Beredskapssjef, Agder politidistrikt, Fylkesmann i Aust- og Vest-Agder, Grimstad Brannstasjon, Grimstad Kommune, Grimstad Røde Kors, Sørlandet Sykehus, and Kristiansand Kommune. If KriseSIM project is funded, we will have an open policy that in the first two months, new entities/organizations can join as user-group member. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs Project Timeline The project is anticipated to commence on April 1, 2017, and last for 24 months. The progress plan will be organized per phase. The identified milestones are organized around the sub-goals, research questions and tasks defined in section ) Phase 1 Spring 2017 (April-July, 4M) : VTT Requirement and Design 2) Phase 2 Autumn 2017 (August-December, 5M) : 3D Model Development 3) Phase 3 Spring 2018 (January-July, 7M) : Big Data Simulator Development 4) Phase 4 Autumn 2018 (August-December, 6M) : User Testing Design and Sustainability Plan 5) Phase 5 Spring 2019 (January-March, 3M) : Real Testing in Operations Centre 8.2. Tasks (T), Milestones (M), and Deliverables (D) In line with the main goal of the KriseSIM project to create virtual training tool, we divided the project timeline into milestones, where we address the main research question: How can we develop a realistic, innovative and interactive virtual training tool (VTT) for time critical decision making in the operations centre? Phase 1- Objective: VTT Requirement and Design Tasks T1.1 to gather the requirement and design of the VTT from the reference group s perspective

56 T1.2 to create the story board, interactivity between actors and scenario development T1.3 to gather the requirement and elements from perspective game design and gamification T1.4 to gather the requirement from technical perspective virtual 3D modeling T1.5 to create big data simulator requirement and plan to integrate with virtual 3D model T1.6 to gather user interface requirement Milestones M1.1 Workshop on requirements (April 2017) M1.2 Draft of requirement document (July 2017) Deliverables D1.1. Draft of detailed, executable requirement document which is ready for validation (July 2017) Phase 2- Objective (O2): 3D model development Tasks T2.1 to mature and validate the overall VTT design formulated in Phase-1 T2.2 to implement the technical design and architecture of the virtual training tool T2.3 to implement the design of the virtual scene, actors, and sequences of the scenario technically as a 3D virtual environment T2.4 to implement the interactivity features that are relevant for different actors T2.5 to implement the design of incentive, scoring systems and logging activities for players evaluation T2.6 to implement the design of the link between the tool and overall CIEMlab control-room architecture Milestones M2.1 Validation of VTT requirement document in a workshop (August 2017) M2.2 A first version of VTT that has been linked into the display systems or the operations centre (December 2017) Deliverables D2.1 Validated VTT requirement D2.2 A scientific paper on the VTT design D2.3 A first proof-of-concept and executable VTT Phase 3 Objective (O3): Big Data Simulator Development Tasks T3.1 to implement the big simulator development, taking several real or simulated data sources into account T3.2 to implement an intelligent data processing layer and visualize them in a dashboard T3.3 to integrate the simulator and the visual dashboard into the main VTT tool Milestones M3.1 A first VTT integrated with a big data simulator that has been linked into the display systems or the operations centre (August 2018)

57 Deliverable D3.1 A first rough and executable VTT integrated with big data simulator D3.2 Guidelines on how to use VTT Phase 4: User Testing Design and Sustainability Plan Tasks T4.1 to design the usability and performance testing of the VTT with the use of eye-tracking tool, audio, video and questionnaire. T4.2 to design the experiment for the testing T4.3 to explore ideas to bring further the VTT into next technology readiness level and make a sustainability plan Milestones M4.1 Testing design ready to implement (December 2018) Deliverables D4.1 A report on testing design D4.2 A sustainability plan of VTT Tool Phase 5: User Testing and Evaluation Tasks T5.1 to create a plan to engage relevant stakeholders in the testing process T5.2 to prepare the opening of CIEMlab T5.3 to implement the user testing and usability evaluation Milestones M5.1 Maturing the plan and Testing Preparation (February 2019) M5.2 Testing implementation (March 2019) Deliverables D5.1 A report on testing implementation D5.2 A scientific paper on VTT testing and evaluation D5.3 A VTT prototype with minimum Technology Readiness Level 3 or 4 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig

58 støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver 1) Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ( ): SmartRescue Project, 2) Sørlandets Kompetansefond ( ) 3) Regionalt forskningsfond Agder: CIEMCoE (CIEM for Centre of Excellence) Støttebeløp 1) AAUKF: NOK 2,683,000; 2) SKF: NOK 1,800; 3) NOK 4, , Type støtte 1) AAUKF: post.doc.-stilling, reise og utstyr; 2) SKF: gjesteprof., post.doc., ½ PhD-stilling; 3) gjesteprofessorater, forskningstid for professorer/førsteamanuenser, vitenskapelig programmerer, workshops, reisekostnader Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Nei

59 9.2. Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Personal og indirekte kostnader Utstyr Andre driftskostnader Sum Første år Andre år Tredje år Senere Sum Finansieringsplan Kilde Universitetet i Agder AAUKF Sum Første år Andre år Tredje år Senere Sum Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

60 Notes on the changes of the KriseSIM proposal 1. Budget Universitetet i Agder AAUKF Initial Year 1 Total Costs % Year 1 32,07 67, % The changes Total Cost Year 1 26,91 73, Total costs % Year 1 % Total Costs 50,60 49, The reduction in the budget As requested, we have reduced the budget in year 1 from NOK 529,500 to NOK 370 Total requested budget from AAUKF is NOK 1,042,000 or 50% of Total Costs, i.e. NOK 2,084,000 Reduced equipment expenses from NOK 50 to NOK 25, Consequences: The project start will be a bit later (May or June as kick-off meeting and November or December for the second workshop) The hiring process of the technical developer will be shifted from August 2017 to September or October A planned field visit (Halden Virtual Reality Center) will be postponed from Spring 2017 to Spring 2018 In the new budget, we propose 12 PM for technical developers which have been reduced from 18 PMs as in the initial proposal. The project ambitions will be reduced. Initially, each part will be implemented within the timeframe of 6 months, see the figure below. In Stage 2, the variation of simulated data in the KriseSIM will be reduced, and will only focus on weather data and social media data processing which will be interacted with the KriseSIM. Other items mentioned in the proposal such as Nødnett, emergency calls, media will be added whenever time allows us to integrate these information sources. In Stage 3, the user testing part, the complexities of user testing part will be reduced, such as not include the interview and audio-video analysis that will be time-consuming. In other words, stage 2 and 3 will be organized within the timeframe of 6 months

61 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Dag Ole Teigen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra Agderforskning AS: SAMBA-SKOLE - Samhandling mot barnefattigdom - Bedre og mer effektive mål 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning AS et tilskudd på kroner til prosjektet «SAMBA-SKOLE Samhandling mot barnefattigdom». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,2 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 7. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 5

62 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader vedr. nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «SAMBA-SKOLE Samhandling mot barnefattigdom». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Prosjektet er en videreutvikling av et forprosjekt som har mottatt kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskingsfond, Agder (RFF Agder). Initiativet til prosjektet kommer fra Åmli kommune som har etablert et samarbeid med åtte andre kommuner i Aust-Agder: Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Gjerstad. I tillegg deltar både Agderforskning og Universitetet i Agder. De deltagende kommunene opplever at det finnes et «uutforsket rom» knyttet til hvordan man effektivt kan arbeide med levekårsutfordringer på systemnivå. Det er relativt nytt å undersøke systemnivået og å forske på hvordan tjenestene jobber sammen med levekårsutsatte familier. Hovedmålet med prosjektet er å effektivisere lokalforvaltningens tiltak for å begrense de negative konsekvensene av barnefattigdom både på kort og lang sikt. Det unike i prosjektet er at det involverer et samarbeid på tvers av 9 kommuner, i tillegg til å kombinere ulike forskningstradisjoner og faglige bakgrunner. Agderforskning AS søker Aust-Agder utviklingsog kompetansefond om støtte til å videreutvikle og komplementere arbeidet som er påbegynt gjennom et forprosjekt som har fått innvilget kvalifiseringsstøtte fra RFF Agder. Søkeren fremhever bl.a. at dette også vil legge til rette for å kunne søke midler fra nasjonale, evt. også internasjonale, forskningsråd. I RFF-prosjektet ser man særlig på tjenestereisene for barn fra levekårsutsatte familier i flere sammenhenger, både fritid og skole. Dette prosjektet er en videreutvikling hvor man spesielt Dokumentnr.: 16/ side 2 av 5

63 ønsker å se på skole og utfordringene knyttet til dette for samme målgruppe. Dette vil kunne gi anledning til å gå i dybden av et sentralt område for den aktuelle problematikken. Skolegang er et viktig verktøy for sosial mobilitet og en vei ut av fattigdom som på lang sikt kan gi økt arbeidsdeltakelse for prosjektets målgruppe. 3.2 Søknaden Fattigdom kan gå i arv. Prosjektet vil særlig konsentrere seg om barnefattigdom og utfordringer knyttet til skolegang, med kommuner i Aust-Agder som case. Vellykket skolegang er nøkkelen til sosial mobilitet og en veg ut av fattigdom. Gjennom prosjektet ønsker man både å kartlegge dagens tjenester og å foreslå nye og forbedrede tjenester basert på brukernes opplevelser. Det er sentralt i prosjektet å undersøke hvordan man vet at tjenestene virker hvordan man kan designe/utforme tjenestene slik at vi sikrer effekt om man kjenner alle interessentene, deres situasjon og deres behov godt nok hvordan man øker opplevd kvalitet og reduserer samfunnskostnadene hvordan man måler effekter hvordan man realiserer gevinster av effektene I søknaden vises det til at Aust-Agder er et av fylkene med flest barn og ungdommer under EUs fattigdomsgrense. Vegårshei og Åmli har spesielt høy andel fattige barn, over 17 prosent, mens andelen i landet sett under ett er 9,4 prosent. Med bakgrunn i dette har kommunene Åmli, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Gjerstad kommet sammen for å utvikle et prosjekt med bakgrunn i barnefattigdomsproblematikken kommunene står overfor. 3.3 Organisering Prosjektleder er seniorforsker Niels Frederik Garmann-Johnsen fra Agderforskning. Agderforskning vil bistå med samfunnsforskning knyttet til arbeidsprosesser og tjenesteinnovasjon i kommunene. Åmli kommune med Anne Marit Eppeland Bilstad (prosjektleder i kommunen) vil ha en sentral rolle med hensyn til koordinering av kommunene. I tillegg er seniorforsker Eirin Mølland ved Agderforskning, Anne Brita Thorød ved UiA og Karin Gustavsen ved Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS) ressurspersoner i prosjektet. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Dokumentnr.: 16/ side 3 av 5

64 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse i Aust-Agder, gode levekår og å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Prosjektet harmonerer etter sekretariatets vurdering også med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Prosjektet legger opp til å være et «praksisnært forskningsprosjekt» med formål om å undersøke grunnleggende sammenhenger mellom tjenester, brukere, fattigdom og virkemidler. Man ønsker å utforske et «uutforsket rom» knyttet til hvordan man effektivt kan arbeide med levekårsutfordringer på systemnivå. Videre ønsker man å foreslå nye og forbedrede tjenester basert på brukernes opplevelser. Kompetansen fra «SAMBA-skole»-prosjektet kan bidra til redusert barnefattigdom, bedre levekår og økt deltagelse i arbeidslivet. Prosjektet har meget tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan, i tillegg til å ha regional relevans og betydning både for Aust-Agder som region og utover de enkelte kommunene som deltar. I tillegg innebærer prosjektet et positivt samarbeid mellom en rekke kompetansemiljøer i regionen, herunder Agderforskning, Universitetet i Agder og 9 av 15 kommuner i Aust-Agder. Prosjektet bygger dessuten videre på et forprosjekt som tidligere har mottatt kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskingsfond, Agder (RFF Agder). Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet kan regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Det samlede søknadsbeløpet for 2017 og 2018 overstiger ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. En legger imidlertid også til grunn at bevilgningen også faller inn under begrepet «industriell forskning», som tillater bevilgninger på inntil 20 millioner euro per foretak per prosjekt med en støtteintensitet på inntil 50 prosent. For små og mellomstore bedrifter kan støtteintensiteten økes ytterligere utover dette. Etter sekretariatets vurdering er det mest Dokumentnr.: 16/ side 4 av 5

65 hensiktsmessig å tildele støtten under gruppeunntaket, ettersom dette enklest kan kombineres med andre eventuelle støtteformer. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 20. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette i egen sak. Oppsummert harmonerer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfyller kravene til prosjektkvalitet på en overbevisende måte. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at kompetansefondet tildeler støtte til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning AS et tilskudd på kroner til prosjektet «SAMBA-SKOLE Samhandling mot barnefattigdom». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på 1,2 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet er gyldig til 1. januar 2020, og nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Videre foreslår sekretariatet at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at det har en tilfredsstillende fremdrift, og at styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Vedlegg Søknad fra Agderforskning AS.pdf samba-skole-budsjett-og-finansieringsplan _1_1.pdf Dokumentnr.: 16/ side 5 av 5

66 From: Sent: To: Subject: Attachments: Kontaktskjema 17. oktober :58 Postmottak AAFK; Teigen, Dag Ole 2015/2206 Søknad fra Agderforskning AS (Org.nr: ) samba-skole-budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Agderforskning AS (Org.nr: ) Kontaktperson Niels F. Garmann-Johnsen Adresse Gimlemoen 19 Postnummer/sted N-4630 Kristiansand E-post (obligatorisk) Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger.

67 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Prosjektnavn: SAMBA-SKOLE Samhandling mot barnefattigdom Bedre og mer effektive målrettede tjenester for levekårsutsatte familier; med spesielt fokus på tjenester og tiltak i skolen Søknadsbeløp første år NOK Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) NOK Prosjektets totalkostnad NOK Prosjektperiode Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Fattigdom kan gå i arv. I dette prosjektet vil vi særlig fokusere på barnefattigdom og utfordringer knyttet til skolegang, med kommuner i Aust-Agder som case. Vellykket skolegang er nøkkelen til sosial mobilitet og en vei ut av fattigdom. Vi ønsker å kartlegge dagens tjenester og vil foreslå nye og forbedrede tjenestereiser basert på brukernes opplevelser. Det offentlige bruker store ressurser på tjenester; aktiviteter og tiltak til forebygging og reparasjon Hvordan vet vi at tjenestene virker? Hvordan designer/utformer vi tjenestene, slik at vi sikrer effekt? Kjenner vi alle interessentene, deres situasjon og deres behov godt nok? Hvordan øker vi opplevd kvalitet og reduserer samfunnskostnader samtidig (verdiinnovasjon)? herunder; o Hvordan måler vi effekter o Hvordan realiserer vi gevinster av effektene Vi ønsker også å utvikle et tjenestekvalitets og målstyringssystem for tiltak/tjenestereiser som har barn fra levekårsutsatte familier som målgruppe. Et første steg i dette er en grundig kartlegging av målgruppen, deres opplevde problemer og behov. Dette tilsvarer Empatisere -fasen i Design Thinking -metodikken, som er nærmere beskrevet under bakgrunn og prosjektbeskrivelse.

68 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Dette prosjektet er en videreutvikling av et forprosjekt som har mottatt kvalifiseringsstøtte fra Regionalt forskingsfond, Agder (RFF Agder). Prosjektet er initiativ fra Åmli kommune som har etablert et samarbeid med 8 andre kommuner i Aust-Agder: Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Gjerstad. På forskersiden deltar Agderforskning og Universitet i Agder. Kommunene som er samarbeidspartnere i RFF Agder-prosjektet opplever at det er et kunnskapshull knyttet til hvordan man kan jobbe effektivt med levekårsutfordringer på systemnivå. Det er relativt nytt å forske på systemnivået og å forske på hvordan tjenestene jobber sammen med levekårsutsatte familier. Dette fordrer en helhetlig tenkning, noe som særlig gjelder på det kommunale forvaltningsnivået ettersom kommunene har et helhetsansvar for sine innbyggeres liv og velferd, jfr. også NAV-reformen og Samhandlingsreformen. I RFF Agderprosjektet fokuserer vi på tjenestereisene for barn fra levekårsutsatte familier i flere sammenhenger, både fritid og skole. Dette prosjektet er en videreutvikling hvor vi spesielt fokuserer på skole og utfordringene knyttet til dette for samme målgruppe. RFF-prosjektet er begrenset i størrelse, og vi søker AAUFK om midler for å kunne gå i dybden på et av de mest sentrale områdene for denne problematikken. Skolegang er et viktig verktøy for sosial mobilitet og en vei ut av fattigdom som på langsikt kan gi økt arbeidsmarkedsdeltakelse og det å unngå «utenforskap» for prosjektets målgruppe. I denne sammenhengen vil vi se nærmere på brukernes opplevelse av tiltak for å rette opp eventuelle skjevheter i skolen; for eksempel bruk av Pedagogisk-psykologisk tjenesten (PP-tjenesten). Introduksjon: Problemområdet: Selv i et land som Norge, som har gode velferdsordninger, høy deltakelse i barnehage og gratis skolegang, har familiebakgrunn og ulikheter mye å si for barns utvikling muligheter (Se blant annet Dahl, Bergsli, og van der Wel (2014) for en kunnskapsoversikt). Blant annet viser forsking at er det høy korrelasjons mellom foreldrenes og barnas utdannelsesnivå (Black, Devereux, og Salvanes, 2005). Dette betyr ikke at økt utdannelse hos foreldrene medfører at barna også får høyere utdannelse, men at det er en sterk sammenheng mellom barns skoleresultater og utdanningsnivå, og foreldrenes sosio-økonomisk bakgrunn/utdanningsnivå. I følge Kristoffersen og Clausen (2008) overføres fattigdom fra generasjoner til generasjoner. Dette er en ond sirkel og for mange er den vanskelig å bryte. Blant barn som vokser opp i familier der familien trenger økonomisk sosialhjelp og oppfølging fra barnevernstjenesten, er det 75 prosent som mottar økonomisk sosialhjelp når de selv blir voksne. I perioden ble det i Norge gjennomført en større studie kalt «Barns levekår betydning av familiens inntekt», av bl. a. forskere ved NOVA. Anne Brita Thorød ved UiA som er med i dette prosjektet, var en del av forskergruppen. Denne studien viser at de fleste barn og unge trives på skolen og har godt forhold til lærerne, men at det er forskjeller mellom barn i lavinntektsfamiliene og kontrollutvalget i forhold til karakterer og skoleresultater. Barn i lavinntektsfamiliene får litt dårligere karakterer, skulker skolen oftere og dropper oftere ut av

69 videregående skole. I tillegg har denne gruppen oftere spesialundervisning på skolen (Sandbæk, 2008). Funn fra undersøkelsen «Ung i Norge» viser at; «Svakest karakterer oppnår ungdom med ufaglærte foreldre, hvor det skiller tre kvart karakterpoeng til den øverste sosialklassen i de tre fagene norsk, engelsk og matematikk (samlemål for karakterer i disse fagene). I følge hans[bakkens] analyser og fortolkninger kan dette stort sett forklares med at privilegerte elevgrupper utstyres med faglige kunnskaper og får slik hjelp hjemmefra som gir god avkastning i skolen. Sekundært mener Bakken at slike forskjeller holdes oppe ved at skolen på ulike måter diskriminerer og forskjellsbehandler elever med mindre privilegert klassetilhørighet. Motivasjonsforskjeller kan ikke forklare funnene, for ulikheter i tidsbruk til lekser går stort sett innen og ikke mellom klassene. Det er heller ikke etter Bakkens funn noen tydelige forskjeller i omfanget av utagerende og læringshemmende problematferd» (Bakken 2007 i følge (Sandbæk, 2008, p. 134) ). I litteraturen generelt fremheves behovet for å gripe inn tidlig. En teori er at læring er en prosess, hvor tidlig læring fostrer mer læring (Heckman, 2006). Dette betyr at den læringen man har gått glipp av i grunnskoleutdanningen er vanskelig å ta igjen når man har nådd ungdomsalderen. Effekten av tiltak for å øke læring og redusere sosiale forskjeller vil derfor være større jo tidligere man setter inn tiltakene. Carnerio og Heckman (2003) argumenterer for at investering i tidlig læring rettet mot spesielt svakt stilte barn har positiv effekt. FAFO konkluderte i 2014 med at det er få nordiske tiltak som kan karakteriseres som helhetlige tiltak mot barnefattigdom. Det er heller ingen norske tiltak som har vært gjenstand for evaluering og det er ikke mulig å peke ut bestemte tiltaksdesigner som har vært vellykket (Fløtten og Skevik Grødem, 2014). Vårt prosjekt vil bidra med mer kunnskap på dette området. Vi mener at det man må søke å få til er bedre samhandling på tvers av organisasjoner og instanser med sikte på å levere sammenhengende og helhetlige tjenester til brukerne, de som problemet angår. Basert på tidligere forskingslitteratur mener vi at man trenger en felles eller delt tjenestedesign og arkitektur for å lykkes med det (Garmann-Johnsen & Eikebrokk, 2014). Det gjelder både generelt, og som her, i skolensektoren. Hvorfor er dette spesielt relevant for kommuner i Aust-Agder: Aust-Agder er et av fylkene i Norge med flest barn og ungdommer under EUs fattigdomsgrense. Hele 10,5 prosent av spebarn, barn og ungdommer bor i familier med lavinntekt. Flere kommuner sliter med høye tall i forhold til fattigdomsproblematikken. Vegårshei og Åmli har spesielt høy andel fattige barn; over 17 prosent. I landet for øvrig er andelen 9,4 prosent. (Kilde: SSB, 2014). Med bakgrunn i dette har de ni kommunene: Åmli, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Gjerstad, i Aust-Agder kommet sammen for å utvikle et prosjekt som tar tak i barnefattigdomsproblematikken kommunene står overfor. Innovasjonen og regional relevans; forbedret kunnskap om samhandling på dette og andre områder: Levekårsutsatte familier har sammensatte behov som våre kommuner ønsker å håndtere på en bedre måte. Dette krever innovasjoner i måten tiltak bygges opp, og hvordan arbeidet organiseres og gjennomføres på tvers av enheter og organisasjoner. Utfordringene er store og påvirker alle våre kommuner. Det er derfor viktig, spesielt for små og mellomstore kommuner, å kunne jobbe

70 sammen på tvers for å finne gode løsninger for tiltak og lokal samhandling for levekårsutsatte familier. I dette prosjektet vil vi innenfor sektoren skolen se på sammenhengen mellom tjenestene, den bakenforliggende organiseringen og strukturen og målgruppens (barn fra levekårsutsatte familier) opplevelse av tjenesten (tjenestereisen). Fagfeltet: Koordinering av offentlige tjenester som de her omtalte, kan sees på som en instans av et nytt forskningsfelt som kalles «collaborative (Business) Process Management» (Garmann-Johnsen og Eikebrokk, 2014); hvordan dirigerer og koordinere man de ulike tjenestene som sammen skal løse et samfunnsproblem? Det forskes her også på generelle tjenesteutviklingsmetoder; «(Service) Design Thinking», som kan informere hvordan vi kan jobbe med dette spesielle problemet (Schneider og Stickdorn, 2011). Design Thinking er en metodikk med opphav i Stanford University som har spredt seg raskt i både industri og etterhvert offentlige tjenester over hele verden. Det er en samling med metoder som brukes i (produkt-) og tjenesteutvikling som kjennetegnes ved at den er; Tverrfaglig benytter mange fagdisipliner; psykologi, kommunikasjon, ledelse, i tillegg til den faglige kompetansen rundt problemer som barnefattigdom Helhetlig, man søker å se problemene og mulige løsninger i en større sammenheng, noe som ofte krever samarbeid på tvers av organisasjoner Bruker-sentrert; man søker å involvere og engasjere brukere mest mulig direkte i detaljutforming av nye tjenester ( Co-creation eller samskaping ) Opptatt av å visualisere og dermed kunne kommunisere prosesser og tjenester med alle, slik at man i fellesskap kan se forbedringsområder; f.eks. brukere, første linje tjenester og ledelse kan samarbeide om å indentifisere hull og forbedringsområder, alt fra små til store utfordringer. herunder; o I et ønske om å effektivisere tjenester, vil man særlig lete etter små tiltak som har stor effekt. Særlig har man fokus på de punktene hvor tjenester og brukere møter hverandre, og hvordan dette fremstår for brukerne (unngå «hemmelige tjenester») Man benytter seg av verktøy og lerreter, slik som; Bruker- eller tjenestereisen («Customer journey»), en beskrivelse og illustrasjon av brukerens opplevelse før under og etter tjenesten, med bakgrunn i scenarie-bygging-metoder som En dag i livet til (en beskrivelse av situasjonen til en typisk bruker), med mange flere. Man oppsummerer gjerne funn av dagens situasjon og en evt. forbedret tjeneste, i en Tjenestearkitektur/strukturbeskrivelse ( Service blueprint ), som både gir et helhetlig bilde av de ressursene som benyttes både i brukertjenestene og i hjelpetjenestene. Denne tjenestearkitekturen/-utformingen kan brukes som utgangspunkt for videre forbedringsarbeid. Gjennom å arbeide med dette med barnefattigdom som case, vil deltakerne også erverve kunnskap om bruk av en generell tjenesteutforming/innovasjonsmetodikk som kan gjenbrukes i andre sammenhenger og som samtidig har en generell interesse for samfunnet; for å løse samfunnsutfordringer (gradientutfordringer) innen f.eks. folkehelse. Problemfelter som

71 folkehelse har i likhet med barnefattigdom det trekket at det strekker seg over flere organisasjoner og sektorer. Metodikken må tilpasses hver gang, til den konkrete sammenhengen. Man må, sammen med brukerne, gå inn i detaljer ( skjønnheten er i detaljene ) og isolere de ulike problematiske situasjonene, og potensielle løsninger, slik at man lettere kan se effektene av løsninger. (referanse-liste, se nederst punkt 8.) 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Innledning: Prosjektet: «Samhandling mot barnefattigdom bedre og mer effektive målrettede tjenester for levekårsutsatte familier er et samarbeidsprosjekt med 9 kommuner i Aust-Agder (Åmli, Iveland, Birkenes, Grimstad, Froland, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Gjerstad) og forskere fra Agderforskning og UiA. Det er et brukerstyrtprosjekt i den forstand at brukerne er sterkt involvert i prosjektet fra dag en. Hovedmålet med prosjektet er å effektivisere lokalforvaltningens tiltak for å begrense de negative konsekvensene av barnefattigdom både på kort og langsikt. Det unike i dette prosjektet er at det involverer et samarbeid på tvers av 9 kommuner, i tillegg kombinerer det ulike forskningstradisjoner og faglige bakgrunner. Prosjektet har fått innvilget kvalifiseringsstøtte fra regionalt forskingsfond Agder, og forprosjektet har startet opp. Vi søker Aust-Agder kompetansefond om støtte til å videreutvikle og komplementere det arbeidet som her har startet opp. Dette vil også bidra til å sette oss i posisjon til å søke midler fra nasjonale, eventuelt også internasjonale forskningsråd. Dette prosjektet skal bidra til å lage nye og/eller forbedrede tjenestereiser i skolen, for målgruppen (barn fra levekårsutsatte familier). I tillegg skal prosjektet bidra til å utvikle et målstyringssystem for styring og oppfølgning av tjenestekvalitet og samfunnsnytte. I denne prosessen vil vi systematisere erfaringer og taus kunnskap og kombinere dette med informasjon fra brukerne slik at vi oppnår ny kunnskap om brukerne. Slik sikrer vi at de nye tjenestereisene er basert på systematisk kunnskap og dermed blir mindre personavhengige. Mål: Hovedmålet for denne delen av prosjektet som vi nå søker støtte til, er å undersøke effekten av tjenester rettet mot barn i skolen fra levekårsutsatte familier i kommuner i Aust-Agder. Både på grunn av de store levekårsutfordringer som vi finner i akkurat denne regionen, og i tillegg fordi det her er snakk om små kommuner med begrensede ressurser. Desto viktigere er det å sikre at tjenester og tiltak som settes inn, har god effekt. Det overordnede målet er å utjevne forskjeller og sikre at alle barn får realisert sine potensialer, også de som kommer fra familier med levekårsutfordringer.

72 Utfra dette kan hovedmålet for prosjektet operasjonaliseres i tre delmål: M1: Kartlegge hva er fremmere og hemmere for vellykket skolegang for denne målgruppen (Barn fra levekårsutsatte familier) M2: Kartlegge lærernes og barnas erfaringer med ulike tjenester og tiltak; «tjenestereisen», før, under og etter møtene med tjenester som tar sikte på å sikre vellykket skolegang for alle. Ut i fra dette vil vi foreslå nye og/eller forbedrede tjenester. M3: Identifisere strategiske mål, indikatorer, taktiske mål og tiltak (hovedelementer i et effekt/målstyringssystem/tjenestekvalitetssystem eller metode) Metode og løsningsforslag: En aktuell metodikk for å fylle noen av disse kunnskapshullene, er de metodene vi forbinder med «Design Thinking» (DT) (Brenner et al, 2014, Meinel & Leifer, 2010). DT er en metodikk (samling av metoder) som øker sjansene for at man skal nå sine mål. Metodikken preget av at den er: Brukersentrisk: Brukerne samskaper det nye produktet med leverandøren Preget av samarbeid i tverrfaglige team Sekvensiell og visuell: Nye tjenester brytes ned i faser jf. bruker/tjenestereisen, og hver fase visualiseres Bevisførsel-sentrisk, tjenestene manifesterer seg som sansbare produkter, f eks brukergrensesnitt; detaljfokus (Sannheten og "Skjønnheten" er i detaljene) En helhetlig tilnærming til sammensatte problemområder Man må skille mellom hva man tror og hva man faktisk har av kunnskap om brukerne. Erfaringer fra en tjeneste kan ikke uten videre overføres til en ny. Ofte må det et forskningsprosjekt til for å avdekke brukernes virkelige behov, der man tester ut og etterprøver hypoteser. Den mentale innstillingen bør være at man ikke kjenner til brukernes eksakte behov i nye tjenester, men at man avdekker disse gjennom en prosess (som DT). Når vi på denne måten har empatisert med brukersiden i dette problemfeltet, må vi også se på tjeneste-leverandør-siden. Felles for alle delproblemområdene vil også gjelde lokalforvaltningens mål om effektivisering og målstyring; a. at man lykkes i å måle effekten av tiltak; man må etablere en metode og en prosess for systematisk monitorering av disse delproblemområdene b. at man derigjennom får en metode slik at man bedre kan prioritere mellom ulike sett av tiltak og ressursbruk Vi ser på problemene på to måter. Først kvalitativt; hvor vi visualiserer brukerhistoriene og tjenestereisene både med sluttbrukerne og de som står i første linje i tjenestene. På den måten blir det lettere å se forbedringspotensialer. Dernest re-designer vi tjenester og bygger opp et nytt målstyringssystem. I den forbindelse må vi også måle kvantitativt hva som er utgangspunktet i dag slik at vi i løpet av prosjektet kan teste ut små og store forbedringer og foreta nye målinger. Det er ulike måter å gjøre dette på; både gjennom såkalte kontrollerte forsøk (RCT) eller naturlige eksperimenter (Angrist og Pischke, 2008, 2014). Kortsiktig vil dette arbeidet umiddelbart gi positive effekter for tjenestene og brukerne. På lang sikt vil dette prosjektet i tillegg tilføre kommunene kunnskap om hvordan man jobber effektivt med offentlig tjenesteinnovasjon

73 Oversikt over arbeidspakker: Nedenfor gir vi en oversikt over arbeidspakkene i prosjektet. Alle arbeidspakkene er knyttet til delmålene beskrevet ovenfor. Arbeidspakke 1: Empatisere med brukerne. Vi vil her ha fokus på skole for å få en dypere forståelse av situasjonen om hvordan brukerne opplever skolene og hjelpetjenester relatert til skolen, eksempelvis PP-tjenesten. Her er målet blant annet å forstå helheten; identifisere de viktigste fremmere og hemmere for vellykket skolegang. Arbeidspakke 2: Utvikle et målstyringssystem/metode basert på identifiserte fremmere og hemmere (jf Arbeidspakke 1). Strategiske mål, indikatorer, taktiske mål og tiltak for forbedring av tjenestereisen(-e) knyttet til tjenester og tiltak som settes inn for å sikre vellykket skolegang for denne målgruppen. Når det gjelder hemmere går vi ikke inn på årsaker eller rutiner for håndtering av alvorlige avvik, slik som mobbing, overgrep, psykiske helseproblemer, rus hos barn og unge, i dette prosjektet. Men i et designforskningsprosjekt Agderforskning har sammen med Kristainsandsbedriften Minos AS, vil vi se nærmere på slike aspekter ved skolegang og hvordan vi registrerer slike hendelser. Arbeidspakke 3: Formålet med arbeidspakke 3 er å utvikle en praktisk metodisk tilnærming (Instrument-utvikling) for effektmåling av tiltak. Hvordan kan vi måle effekt av tiltak? Hva bør vi måle og hvem skal vi spørre? i forbindelse med det siste; o Det er vitenskapstekniske utfordringer å lage datainnsamlingssystemer som ikke belaster informanter i unødig grad. Selve designet blir dermed kritisk. Målet er å skape og pilot-teste et spørreundersøkelses instrument/skjema for systematisk undersøkelse av indikatorer (basert på arbeidspakke 2) som påvirker vellykket skolegang. Hva kommunene bidrar med: Kommunene må bidra med: 1. Gi tilganger for forskere til mulige intervju-objekter (etter felles oppsatte, semi-strukturerte intervju-guider, til 1a. Brukere 1b. Tjenesteytere i kommunene knyttet til skolen 2. Kommunene bidrar med innsikt og kompetanse for å lage modeller og hypoteser som vi kan teste i intervjuform; rundt hvilke faktorer som har betydning for sluttbrukerne. 3. Kommunene bidrar til å kvalitetssikre funnene, de tjenestereisene vi beskriver, når det gjelder ordbruk og relevans for praksis. (Aksjonsforskning med kommunene som med-forskere) Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder?

74 Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette prosjektet søker å bedre levekår for særlig fattige barn i Aust-Agder. Forskning har vist at tidlig innsats er av særlig betydning for å lykkes med en vellykket skolegang. På langsikt kan dette få betydning også i forhold til sosial mobilitet, næringsutvikling og arbeidsdeltakelse. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Å effektivisere lokalforvaltningens tiltak for å begrense de negative konsekvensene av barnefattigdom både på kort og lang sikt, her særlig med vekt på skolen. Det overordnede målet for dette prosjektet er å effektivisere lokalforvaltningens tiltak for å begrense de negative konsekvensene av barnefattigdom både på kort og lang sikt. Vi tror at dette kan oppnås gjennom økt prosessorientering (se arbeidsprosesser i ulike etater i en større sammenheng), og forbedret målstyring. For å lykkes med dette trengs bedre informasjonssystemer for å oppdage problemer tidlig og kunne sette inn tiltak, og bedre systemer for å måle effekten av tiltak over tid. Dette vil gi kommunene og deres ansatte en beredskap med evner og ressurser til å nærme seg målet for dette prosjektet. De konseptene for prosessorientering og målstyring som kommer ut av dette, vil kunne gjenbrukes både nasjonalt og internasjonalt, og vil potensielt kunne bli dokumentert i samfunnsvitenskapelig litteratur. Leveranser fra prosjektet vil være en kartlegging av reisen som barna i målgruppen opplever gjennom de relevante tjenestene, som innspill til forbedret tjenestedesign og et målstyringssystem for dette problemområdet. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Prosjektet vil bidra til innovasjon i offentlig sektor, og bidra til at ulike sektorer innad i kommunene øker sitt samarbeid, men også at samarbeid på tvers av kommunene øker. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Kommunene som samarbeider med Agderforskning og UiA vil kunne ta dette kvalitets- og målstyringssystemet i bruk i sitt kontinuerlige tjenesteforbedrings- og innovasjonsarbeid. I tillegg vil dette systemet/metoden kunne bli gjort tilgjengelig for kommuner over hele landet. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Åmli kommune med Anne Marit Eppeland Bilstad (prosjektleier, levekår, i kommunen) har en

75 sentral rolle i forprosjektet med koordinering mot kommune, denne rollen vil hun også ta i den delen av prosjektet vi nå søker om støtte fra AAUK for. Agderforskning har spesielt kompetanse på samfunnsforskning. De vil bistå med å forske på arbeidsprosesser og tjenesteinnovasjon i kommunene. Prosjektleder er seniorforsker Niels Frederik Garmann-Johnsen fra Agderforskning. Garmann-Johnsens har tidligere arbeidet med informasjonssystemer og prosessinnovasjon i helse- og sosialsektoren. I tillegg har seniorforsker Eirin Mølland ved Agderforskning en sentral rolle i prosjektet, hun har særlig erfaring fra forsking med bruk av registerdata og kvantitative metoder og har en PhD. i samfunnsøkonomi fra Norges Handelshøyskole. Dessuten har prosjektet knyttet til seg UiA ved Anne Brita Thorød, samt Samfunnslaboratorium ved Karin Gustavsen som ressurs personer i prosjektet. CV for disse forskerne kan lastes ned fra hjemmesidene til Agderforskning og UiA: Se og Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. (Hovedaktiviteter og milepæler ; Fra år, kvartal; Til år, kvartal): 1 Dokumentstudie case, og litteraturanalyse; 2017, 1; 2017, 2 2 Intervjuguide; 2017, 1; 2017, 2 3 Intervju familier; 2017, 2; 2017, 3 4 Intervju skoler; 2017, 2; 2017, 3 5 Intervju kommuner; 2017, 4; 2018, 1 6 Validering-workshop; 2018, 1; 2018, 1 7 Rapportering inkl presentasjon; 2018, 2; 2018, 3 8 Publisering; 2018, 3; 2018, 4 I en valideringsworkshop går representanter fra kommunene og informantene gjennom brukerhistoriene som er samlet inn, og forslag til analyse, funn og konklusjoner/nye løsninger, sammen med forskerne. Sammen retter partene opp misforståelser og feil i ordbruk og liknende, slik at funnene kan presenteres og anvendes på en måte som er praktisk og relevant for alle interessenter (jf også kommunenes bidrag). Referanseliste, jf alle punktene over: Angrist, J. D., & Pischke, J.-S. (2008). Mostly harmless econometrics: An empiricist's companion: Princeton university press. Angrist, J. D., & Pischke, J.-S. (2014). Mastering'metrics: the path from cause to effect: Princeton University Press. Black, S. E., Devereux, P. J., & Salvanes, K. G. (2005). Why the Apple Doesn t Fall Far: Understanding Intergenerational Transmission of Human Capital. THE AMERICAN

76 ECONOMIC REVIEW. Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Fløtten, T., & Skevik Grødem, A. (2014). Helhetlige tiltak mot barnefattigdom: En kunnskapsoppsummering: Fafo-rapport. Garmann-Johnsen, N. F., & Eikebrokk, T. R. (2014). Critical Success Factors for InterOrganizational Process Collaboration in Ehealth. etelemed 2014 proceedings. Heckman, J. J. (2006). Skill formation and the economics of investing in disadvantaged children. Science, 312(5782), Sandbæk, M. (2008). Barns levekår Familiens inntekt og barns levekår over tid. NOVA Rapport 7/2008. Schneider, J., & Stickdorn, M. (2011). This is service design thinking: basics, tools, cases: Wiley. 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Forprosjektet har mottatt regionale kvalifiseringsstøtte på fra Regionalt forskingsfond, Agder, men dette dekker ikke det arbeidet det her søkes om støtte til. Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

77 Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner SUM Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Sum Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

78 Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) FoU-tjenester Agderforskning Egeninnsats Familier Egeninnsats skoler Egeninnsats kommuneledelse/prosjektledelse Sum Første år; 2017 Andre år; 2018 Tredje år Senere - Sum Finansieringsplan Kilde Egne midler/egeninnsats Søkes av AAUKF Sum Første år; 2017 Andre år; 2018 Tredje år Senere - Sum Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

79 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Dag Ole Teigen Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra Refugee AS: Refugee Home - bedre levekår gjennom raskere integrering 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Refugee+ AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Refugee Home bedre levekår gjennom raskere integrering». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på om lag 1,5 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at terskelverdien i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 5

80 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader vedr. nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet «Refugee Home bedre levekår gjennom raskere integrering». 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet kan sammenfattes i følgende punkter: Kommunenes utfordringer med hensyn til tilgang på boliger i bosettings- og integreringsarbeidet. Flyktninger er overrepresenterte blant vanskeligstilte på boligmarkedet. Bosetting er en kritisk faktor i integreringsarbeidet. Det private utleiemarkedets evne til å bosette flyktninger er større enn antatt. Søkeren viser her til at prosjektet tilfluktshjem.no synliggjorde at mange utleiere foretrekker å leie til flyktninger fordi man gjennom dette kan gi et personlig bidrag til bedre integrering. Dette er et uttrykk for medborgerskap og innbyggerinitiativ som ikke har funnet sin rette plass i strategier for bosetting av flyktninger. Teknologiske muligheter til å integrere innbyggerinitiativ og medborgerskap med offentlig tjenesteyting («delingsøkonomi»). Stiftelsen bidra.no ble etablert i Stiftelsen driver i dag nettstedet bidra.no som er Norges største arena for crowdfunding («folkefinansiering») og crowdsourcing («digital dugnad»). Ut fra bidra.no kom ideen om en folkedrevet arena for integrering og bosetting av flyktninger Refugee Home. Stiftelsens initiativtaker har etablert selskapet Refugee+ AS i Risør, og ønsker å bruke Aust-Agder som en arenabygger for enklere og raskere integrering av flyktninger basert på grasrotengasjement og en ny type samspill og partnerskap mellom stat, kommune, næringsliv og sivilsamfunn. 3.2 Søknaden Dokumentnr.: 16/ side 2 av 5

81 Refugee+ AS ønsker å gi flyktninger større råderett over egen integrering gjennom et digitalt økosystem som inneholder koblinger mellom bosetting, arbeid og utdanning via Prosjektets mål er å øke brukermedvirkning og demokratisering som middel for å bidra til gode levekår for flyktninger. Videre ønsker man å bidra til at Aust-Agder blir Norges fremste kunnskapsregion innenfor nye tjenester basert på medborgerskap. Ved å samle lokale bosettingsstrategier på en felles nasjonal plattform ligger det også nye muligheter både for kartlegging av flyktningers kompetanse og for erfaringsutveksling mellom kommuner i hvordan disse planlegger og gjennomfører arbeidet med å skaffe botilbud og arbeid til flyktninger. Den digitale plattformen refugeehome.no legger til rette for at flyktninger og utleiere kan opprette en egen profil slik man bruker utleietjenesten airbnb og koble bosettingsklare flyktninger direkte med huseiere. Hensikten med plattformen er å få et møtepunkt mellom aktuelle huseiere og flyktninger som gis medbestemmelsesrett og mulighet til å påvirke egen bosituasjon. En utvidet registrering av arbeidserfaring og kompetanse kobler også bosettingsklare flyktninger med potensielle arbeidsgivere. Slik ønsker Refugee+ AS å gi kompetente flyktninger anledning til å velge bosted basert på dokumentert behov for arbeidskraft i kommunen. I søknaden fremholder man at denne dynamikken der bosetting og sysselsetting sees i sammenheng er unik internasjonalt. Utgangspunktet er flyktningers særpreg som meget mobile ressurser. 3.3 Organisering Selskapet Refugee+ AS er opprettet i Risør og skal utvikles og drives derfra. Daglig leder/prosjekteier er Jan Olav Ryfetten. Sørlandsporten Næringshage, bidra.no, boligveileder i Oppegård Kommune, UDI, IMDi, representanter fra Faglig Forum for kommunalt flyktningarbeid, IT-selskapene SourceIT og Void AS, KS og kommuner i Østre Agder er blant samarbeidspartnerne i prosjektet. Det vil etableres en arbeidsgruppe for prosjektet. Arbeidsgruppen skal i hovedsak bestå av representanter fra prosjektets samarbeidspartnere. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Dokumentnr.: 16/ side 3 av 5

82 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder, til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår. Prosjektets mål om å «koble» bosettingsklare flyktninger med aktuelle boligeiere og arbeidsgivere gjennom en digital plattform harmonerer etter sekretariatets vurdering på en positiv måte med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. Refugee+ AS er tilknyttet en rekke relevante samarbeidspartnere som vil bidra i prosjektet. Sekretariatet viser også til at stiftelsen fikk tildelt kroner gjennom statsbudsjettet for Om en legger til grunn dagens vekslingskurs mellom euro og norske kroner faller tilskuddet fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond inn under beløpsgrensen for bagatellmessig støtte, også kumulert med annen oppgitt offentlig støtte. En eventuell tildeling av midler til Refugee+ AS kan dermed gjøres i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 1407/2013 (bagatellmessig støtte). Av en total kostnad på 1,52 mill. kroner søker Refugee+ AS om kroner i støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I henhold til kompetansefondets strategi kan man maksimalt søke om 50 prosent støtte fra fondet. Etter en helhetsvurdering foreslår sekretariatet at prosjektet tildeles en økonomisk støtte på kroner. I denne forbindelse har sekretariatet vært i dialog med daglig leder, som bekrefter at prosjektet kan gjennomføres dersom kompetansefondet bevilger støtte i en slik størrelsesorden. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 20. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette i egen sak. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 5

83 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Refugee+ AS et tilskudd på kroner til prosjektet «Refugee Home bedre levekår gjennom raskere integrering». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i et kostnadsoverslag på om lag 1,5 mill. kroner. Ved avkorting av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS-avtalens regler om statsstøtte, og kommisjonsforordningen om bagatellmessig støtte. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Vedlegg Søknad fra Refugee AS.pdf budsjett-og-finansieringsplan-refuge-home.pdf Dokumentnr.: 16/ side 5 av 5

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94 Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Prosjektledelse Eksterne ressurser/partnere (herunder konsulent/rådgivere) Workshops, 3 stk Test/utvikling av ide og løsning Reiseutgifter Møteutgifter Norske kroner SUM Finansieringsplan Kilde Egeninnsats for de mest sentrale partnerne Egeninnsats Refugee+ AS Støtte over statsbudsjettet Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond Merknad Sum Norske kroner Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.)

95 Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Sum Tredje år Senere Sum Finansieringsplan Kilde Sum Første år Andre år Tredje år Senere Sum Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

96 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Tine Mette Falck Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra Agderforskning til prosjekt "Aktiv på dagtid - økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid?" 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning et tilskudd på kroner til prosjektet «Aktiv på dagtid økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid?». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 5

97 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader til nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Agderforskning søker om midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond til prosjektet «Aktiv på dagtid økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid?». Sekretariatet tilrår at AustAgder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Tall fra SSB viser at i overkant av 15 prosent av befolkningen mellom 15 og 66 år mottar velferdsytelser og er uten jobb. Uføretrygd og andre former for utenforskap i arbeidslivet er spesielt store utfordringer i Agderfylkene. Denne situasjonen har vedvart over tid. Mange av de som er rammet ser den passive utenfortilværelsen som uønsket og knytter sosiale og personlige verdier til det å delta i arbeidslivet. Myndighetene har prioritert bistand til prosesser som kan hjelpe personer på veien tilbake til utdanning eller arbeidslivet. Det rettes et særskilt fokus på frivillige organisasjoners rolle og samarbeidsområder mellom det offentlige og disse organisasjonene. Tilbudet «Aktiv på dagtid» tilbyr aktiviteter for personer som mottar trygdeytelser fra NAV. Deltakernes trivsel med tilbudet «Aktiv på dagtid» er undersøkt både i Oslo og i Aust-Agder. Resultatene viste at deltakerne anså tilbudet som en viktig faktor i hverdagslivet og som et middel for å nå sine målsetninger for hverdags- og arbeidslivet. Med tverrsnittsmetoden, som ble valgt i begge undersøkelsene, var det begrenset mulighet til å si noe om den reelle effekten for å komme tilbake til arbeidslivet eller om å øke mestring av tilværelsen generelt. Studier av effekter av natur og naturomgivelser og intervensjoner med dyr i tilknytning til gårdsbruk (Grønn omsorg) har vist reduserte symptomer på angst og depresjon. I tillegg gir det økt mestringstiltro og stressmestring for mennesker med ulike psykiske lidelser. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 5

98 3.2 Søknad I prosjektet ønsker Agderforskning å måle effekter av tilbudet «Aktiv på dagtid» i form av livskvalitet og arbeidsdeltakelse hos personer som står utenfor eller delvis utenfor arbeidslivet. Studien baseres på mestringsprinsipper. Prosjektet skal ha en salutogen tilnærming og utvide med aktiviteter i tilknytning til natur og dyr. Salutogenese er en teori om fysisk og psykisk helse som fokuserer på hva som fremmer god helse og gir individer økt mestring og velvære. Teorien definerer grader av helse og vektlegger årsaker til sykdom. I prosjektet skal det undersøkes hvordan folkehelseprosjekter og frivillige organisasjoner kan levere aktivitetstilbud basert på salutogen metode. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke om deltakelse i «Aktiv på dagtid» vil bidra til å styrke egen tro på at man bedre mestrer livets utfordringer generelt og øker sjansen for å komme tilbake til ordinært arbeidsliv. I tillegg skal de sosiale aspektene undersøkes; bidrar deltakelse i «Aktiv på dagtid» til større deltakelse i utdanning eller frivillige aktiviteter/samfunnsengasjement? Kunnskapen som utvikles gjennom prosjektet vil først og fremst ha umiddelbar nytte og relevans for kommuner hvor tiltaket «Aktiv på dagtid» allerede gjennomføres eller er i ferd med å etableres, både i Aust-Agder (Arendal, Grimstad, Lillesand) og i andre fylker. 3.3 Organisering Prosjektet ledes og gjennomføres av Agderforskning. Prosjektleder er seniorforsker / dr. med. Migle Helmersen. Aust-Agder Idrettskrets og Med hjerte for Arendal vil også bidra inn i prosjektet. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett og finansieringsplan fremkommer av tabellene under. Tabell 1: Budsjett Tabell 2: Finansieringsplan Dokumentnr.: 16/ side 3 av 5

99 4. VURDERINGER Prosjektet fremstår som gjennomarbeidet og godt forankret i tidligere studier. Prosjektet har tydelige mål og en bearbeidet prosjektplan. Det vurderes som positivt at prosjektet både tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap og studier på feltet samt søker å utvikle ny kunnskap og på den måten skape økt læring. Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til å bidra til økt kompetanse i Aust-Agder samt gode levekår for befolkningen. Prosjektet harmonerer med innretningen på årets utlysningstekst. Optimalisering av den teoretiske modellen som ligger til grunn for prosjektet og tiltaket «Aktiv på dagtid» kan gi resultater i form av bedre levekår, utvikler mestring og en gradvis tilbakekomst til arbeidsmarkedet. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet kan regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Det samlede søknadsbeløpet for 2017 og 2018 overstiger ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. En legger imidlertid også til grunn at bevilgningen også faller inn under begrepet «industriell forskning», som tillater bevilgninger på inntil 20 millioner euro per foretak per prosjekt med en støtteintensitet på inntil 50 prosent. For små og mellomstore bedrifter kan støtteintensiteten økes ytterligere utover dette. Etter sekretariatets vurdering er det mest hensiktsmessig å tildele støtten under gruppeunntaket, ettersom dette enklest kan kombineres med andre eventuelle støtteformer. Av en total kostnad på kroner søker Agderforskning om kroner i støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I henhold til kompetansefondets strategi kan en maksimalt søke om 50 prosent finansiering fra fondet. Ettersom at støtten til prosjektet tildeles under gruppeunntaket for forskning utvikling og innovasjon legger også dette begrensninger på støtteintensiteten. Sekretariatet foreslås prosjektet tildelt kroner, noe som utgjør omtrent halvparten av prosjektets finansieringsbehov. I denne forbindelse har sekretariatet vært i dialog med prosjektleder, som bekrefter at prosjektet kan gjennomføres dersom kompetansefondet bevilger støtte i en slik størrelsesorden. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 20. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette i egen sak. Oppsummert samsvarer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler midler til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning et tilskudd på kroner til prosjektet «Aktiv på dagtid økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid?». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet Dokumentnr.: 16/ side 4 av 5

100 oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Vedlegg søknad.pdf Budsjett og finansieringsplan.pdf Dokumentnr.: 16/ side 5 av 5

101 From: Sent: To: Subject: Attachments: Kontaktskjema 17. oktober :23 Postmottak AAFK; Teigen, Dag Ole 2015/2206 Søknad fra Agderforskning AS Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Agderforskning AS Kontaktperson Seniorforsker / Dr. Med. Migle Helmersen Adresse Gimlemoen 19 Postnummer/sted 4630 Kristiansand E-post (obligatorisk) migle.helmersen@agderforskning.no Telefon , (sentralbord Agderforskning) Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger.

102 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn «Aktiv På Dagtid» økt livskvalitet og veien tilbake til arbeid? Søknadsbeløp første år Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) , (eksl.mva) Prosjektets totalkostnad , (eksl. mva) Prosjektperiode April 2017 April Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Tall fra SSB antyder at i overkant av 15 prosent av befolkningen (15-66 år) mottar velferdsytelser og er uten jobb. Uføretrygding og andre former for utenforskap i arbeidslivet er spesielt store utfordringer i Agderfylkene. De som selv er rammet av disse problemene ser den passive utenfortilværelsen som uønsket og knytter sterke sosiale og personlige verdier til det å delta i arbeidslivet. Det rettes et særskilt fokus på frivillige organisasjoners rolle og samarbeidsområder mellom det offentlige og organisasjonene. Aktiv på Dagtid tilbyr aktiviteter for personer som mottar trygdeytelser fra NAV. I dette prosjektet ønsker vi å måle effekter av dette tilbudet i form av livskvalitet og arbeidsdeltakelse hos personer som står utenfor eller delvis utenfor arbeidslivet og undersøke hvordan folkehelseprosjekter og frivillige organisasjoner kan levere aktivitetstilbud basert på salutogen metode. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet En betydelig andel av befolkningen står utenfor arbeidslivet, noe som kan gi omfattende sosiale konsekvenser for den enkelte og store omkostninger for samfunnet (St.16, ). Tall fra SSB antyder at i overkant av 15 prosent av befolkningen (15-66 år) mottar velferdsytelser og er uten jobb (Horgen, 2014). Den såkalte NEET (Not in Employment, Education or Training) problematikken har satt søkelyset på personer som er utenfor både arbeidsliv og skole i en europeisk sammenheng (Strand, 2015). Uføretrygding og andre former for utenforskap i

103 arbeidslivet er spesielt store utfordringer i Agderfylkene (T. S. Olsen, Jentoft, N., 2013; T. S. Olsen, Jentoft, N., Jensen, H.C., 2009) og utfordringene har også holdt seg konstant over tid. De som selv er rammet av disse problemene ser den passive utenfortilværelsen som uønsket og knytter sterke sosiale og personlige verdier til det å delta i arbeidslivet (T. S. Olsen, Kvåle, G., Jentoft, N., 2005). Disse forholdene har bidratt til at myndighetene har prioritert bistand til prosesser som kan hjelpe personer på veien tilbake til utdanning eller arbeidslivet. I en rekke sentrale dokumenter og strategier fra myndighetene (e.g. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen; Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen; NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg; St. Meld nr. 39 ( ) Frivillighet for alle; Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk; Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse) slås det fast at oppgaver som bekjemping av utenforskap, inkludering, folkehelsearbeid, velferd og omsorg ikke er et ansvar for det offentlige alene men hele samfunnet må bidra. Det rettes et særskilt fokus på frivillige organisasjoners rolle og samarbeidsområder mellom det offentlige og organisasjonene. Frivillige organisasjoner kan blant annet nå frem til personer som er utenfor arbeidslivet, og har et potensiale til å inkludere og motivere de som står utenfor (Meld. St. 16 ( )). Salutogenese Livet går opp og ned. Det skjer. Å vende oppmerksomheten mot det som skaper helse, og som gjør at vi velger effektive strategier i gitte utfordrende livssituasjoner som kommer i livet er å tenke salutogenisk. Den salutogene forståelsen ser på utfordringer eller kriser som potensielt helsefremmende under forutsetning av at det er en balanse mellom stressorer og hva vi har av tilgjengelig ressurser (Sævareid, 2008). For mennesket må utfordringene være begripelig, håndterbare og meningsfylte for at vi skal oppleve suksessen av mestring. Salutogenese representerer et forholdsvis nytt syn på helse og sykdom. Det fokuserer på menneskets evne til tilpasning for å øke mestring, helse og velvære og det som bidrar til at vi opprettholder god helse selv om vi utsettes for sykdomsfremkallende faktorer. Begrepet salutogenese (saluto av helse, genese tilblivelse) er av den israelske sosiologen Aaron Antonovsky (Antonovsky, 1987, 1996). I følge Antonovsky kan helse forstås som et kontinum på en akse mellom absolutt sykdom (dis-ease) og fullstendig sunnhet (ease). Teorien om salutogenese gir en grunnleggende beskrivelse av hvordan mestring (definert som «sence of coherence») kan skapes (Lindstrom & Eriksson, 2005; Noack, 2005). Denne kapasiteten er en kombinasjon av folks mulighet til å oppnå en forståelse av den situasjonen man er i, og det å finne en mening i å bevege seg i en helsefremmende retning(k. Batt-Rawden & Tellnes, 2011; K. B. Batt-Rawden & Tellnes, 2005; Tellnes, 2009). Når vi har gode opplevelser i hverdagen, øker dette vår trivsel, det gir oss indre glede og styrker vår helse. Dette kan være en god samtale med naboen eller familien, eller et velsmakende måltid, gjerne servert i godt selskap med nære venner. Frisk luft der vi bor, mulighet for stillhet og vakker musikk i passende stunder er andre eksempler på helsefremmende opplevelser. Det samme gjelde kunst- og naturopplevelser (Tellnes, 2009). Dette er salutogene faktorer i våre liv. Også turer i skog og mark, hagearbeid og kontakt med dyr kan regnes som salutogene og helsefremmende. På 1980-tallet tok Europakontoret i Verdens Helseorganisasjon (WHO) initiativ til å utvikle en ny forståelse for begrepet helsefremmende arbeid, dvs. «health promotion» (Meland, Maeland, & Laerum, 1999). Det nye helsefremmende arbeidet bygde blant annet på prinsippene om at det: 1) må rette seg mot helsepåvirkninger i folks hverdagsliv og ikke spesielt mot høyrisikogrupper, 2) skal bidra til å redusere ulikhetene i helse mellom folk, 3) må kombinere forskjellige tilnærminger og metoder, og 4) må stimulere til aktiv deltakelse fra befolkningens side.

104 Mosjon, kultur og natur som salutogenese Nyere forskning har dokumentert betydningen av en salutogen tilnærming i behandling av psykiske helseproblemer (Langeland, Wahl, Kristoffersen, & Hanestad, 2007; Langeland, Wahl, Kristoffersen, Nortvedt, & Hanestad, 2007b). Ved å utforske hva som er helsefremmende faktorer for den enkelte, skapes muligheter for bevisstgjøring og utvikling av en sterkere identitet (Langeland, Wahl, Kristoffersen, Nortvedt, & Hanestad, 2007a). Tilrettelagte turtilbud i naturnære omgivelser for mennesker med kroniske lidelser er et eksempel på en salutogen tilnærming som har gitt positive resultater (Grut, 2005). Moderat fysisk aktivitet i naturen bidro til bedre søvn, dempet muskelspenninger og har lettet depresjoner. Flere studier viser positive effekter av fysisk aktivitet på psykiske helse og læringskapasitet (Sørensen 1994). Som psykologiske, «indirekte», forklaringsmuligheter for en sammenheng mellom fysisk aktivitet og kognitiv læring, nevnes det 1) motivasjon og følelsesmessige forhold, 2) kommunikasjon og sosial kompetanse, 3) visse kognitive prosesser som indre dialog, handlingsplanlegging og konsentrasjon og 4) selvbildet og mestring. Alle disse forklaringsmulighetene utelukker ikke hverandre. Studier av effekter av natur og naturomgivelser, terapeutisk hagebruk og intervensjoner med landbruksdyr i tilknytning til gårdsbruk (Grønn omsorg) har vist reduserte symptomer på angst og depresjon og økt mestringstiltro og stressmestring for mennesker med ulike psykiske lidelser (Berget & Braastad, 2011; Berget, Ekeberg, & Braastad, 2008; Gonzalez, Hartig, Patil, Martinsen, & Kirkevold, 2010, 2011; Pedersen, Nordaunet, Martinsen, Berget, & Braastad, 2011). Andre studier har vist at personer med ulike psykiske belastninger henter seg bedre inn i omgivelser med stort innslag av natur (Grahn et al, 2010). Effektene er særlig knyttet til ro, økt trygghetsfølelse og rom for ettertanke og refleksjon og mer optimisme for fremtiden (Berget et al., 2008). Med bakgrunn i livsvilkår og livssituasjoner har vi ulike holdninger til om nye situasjoner er påvirkelige, forutsigbare og overkommelige. At det er fokus på dette kan bl.a. eksemplifiseres med Frisklivssentraler som er opprettet over hele landet, NaKuHel (NaturKulturHelse), det nye nasjonale kompetansesentret «Kultur, helse og omsorg» og etableringen av lokale folkehelseprosjekter som Aktiv på Dagtid. Deltakernes trivsel med tilbudet på Aktiv på Dagtid er undersøkt både i Oslo og i Aust Agder (Johansen, 2015; Strandbu, 2011). Resultatene viste at deltakerne anså tilbudet som en viktig faktor i hverdagslivet og som et middel for å nå sine målsetninger for hverdags- og arbeidslivet, og at de anså det som en viktig møteplass. Med tverrsnittsmetoden, som ble valgt i begge undersøkelsene, var det begrenset muligheten til å si noe om den reelle effekten for å komme tilbake til arbeidslivet eller om å øke mestring av tilværelsen generelt. I vårt prosjekt ønsker vi derfor å utforme en studie med metoder som kan måle effekter av Aktiv på dagtid og som er basert på mestringsprinsipper. Vi ønsker å basere prosjektet på en salutogen tilnærming og utvide med aktiviteter i tilknytning til natur, inklusive intervensjoner med dyr etc. slik at den salutogene metoden blir helhetlig ivaretatt og at deltakerne skal ha muligheten til å velge det som gir dem mest utbytte i form av økt livskvalitet. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvordan folkehelseprosjekter og frivillige organisasjoner

105 kan levere aktivitetstilbud basert på salutogen metode og som kan bidra til å øke livskvalitet og arbeidsdeltakelse hos personer som står utenfor eller delvis utenfor arbeidslivet. Mer spesifikt vil vi fokusere på Aust Agder Idrettskrets sitt tilbud Aktiv på dagtid, som i dag er etablert i flere kommuner i fylket. Prosjektet begynte som en oppfølging av Arendal kommunes ønske om å gi et komplementært lavterskeltilbud til personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Man opplevde at brukere ofte gikk i «loop» og tviholdt på tilbud som Frisklivssentralen. Ved siden av et omfattende mosjonstilbud legger Aktiv på dagtid til rette for et sosialt miljø blant deltakerne. Gjennom lavterskelaktiviteter kan deltakerne oppleve mestring, knytte sosiale relasjoner og bidra til motivasjon som kan gjøre veien tilbake til arbeidslivet kortere. Blant annet har prosjektet vært en viktig praksisarena ved at representanter for målgruppen (deltakerne selv) også har blitt ansatt i prosjektet. Aktiv på Dagtid startet opp i september 2013 og er underlagt Aust-Agder idrettskrets sitt styre. Styringsgruppe består av deltagerkommunenes nøkkelpersoner: folkehelsekoordinator, representant fra frisklivssentral og tiltaksansvarlig i NAV. Arendal og Grimstad kommune er aktive nå og Lillesand starter opp i løpet av Aktiv på dagtid har også etterhvert blitt en del av Med hjerte for Arendal, som gir nye muligheter til å koble deltakerne opp mot aktiviteter i frivillige organisasjoner, og til å rekruttere nye deltakere. Med hjerte for Arendal (MHFA) er en samarbeidsplattform mellom kommunen og etter hvert rundt 100 frivillige organisasjoner, lag og foreninger. MHFA har vært gjenstand for stor nasjonal oppmerksomhet og er blant annet omtalt i Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg, i Kommunal- og moderniserings-departementets Inspirasjonshefte om Samarbeid mellom frivillige og kommuner og i Rapport fra KS nettverksprosjekt Innovative frivillighetskommuner i Samarbeidet med de frivillige organisasjonene var også en av juryens begrunnelser for tildelingen av KMDs Innovasjonspris til Arendal kommune i 2014 (Guribye, 2016). Metode For å kunne belyse problemstillingene velger vi å gjennomføre en oppfølgingsstudie av deltakere i Aktiv på Dagtid i de tre kommunene (Lillesand, Arendal og Grimstad). Dette prosjektet kombinerer bruk av kvalitative og kvantitative metoder. Vårt valg av en kombinasjon av metodene reflekterer at hverdagen for deltakere i prosjektet er en heterogen gruppe med sammensatte og krevende helsemessige utfordringer, noe som fordrer både bredde og dybde i undersøkelsesfokuset. I tillegg skal vi undersøke helseeffekter (mentale og fysiske), mestringsstrategier og hvor stor andel som «tilbakeføres» til arbeidslivet i tillegg til økning i livskvalitet, noe som fordrer både kvantitativ og kvalitativ tilnærming. En kvantitativ del av prosjektet blir organisert med to spørreskjemaundersøkelser med 6 måneders mellomrom. Standardiserte spørreskjemaene skal brukes for å måle fysisk og mental helse, arbeidsevne, mestring, holdninger og sosial støtte (livskvalitet) (HSCL-8, Arbeidsevne Indeks, Self- efficacy inventory). Demografiske variabler skal gi mulighet til å kunne si noe om tiltaks effekt på forskjellige demografiske grupper. En kvalitativ del av prosjektet skal bestå av intervjuer med både deltakere, organisatorer, kommunen og tiltaksaktører. Intervjuene blir gjennomført før og etter tiltak for en utvalgt gruppe av deltakerne. På den måten skal bidra til at deltakere og tiltaksutviklere skal ha anledning til å bli hørt og til å bearbeide sine erfaringer. I prosjektets første fase blir det gjennomført ca. 10 dybdeintervjuer med nøkkelinformanter. Resultatene av denne delen av kartleggingen skal inngå i arbeidet med å utforme spørreskjema samt å lage en treffende intervjuguide.

106 Resultatene skal presenteres i form av en forskningsrapport i Agderforsknings rapportserie. Erfaringene og de generaliserbare funnene i prosjektet siktes publisert i internasjonale journaler og som kronikker i lokalavisene for å skape debatt om tematikken. Anvendelse av prosjektets resultater Dette prosjektet er i hovedsak lagt opp som en oppfølgingsstudie, men søker likevel å ivareta behovet for læring, styrket samarbeid mellom organisasjoner og kunnskapsspredning mellom relevante aktører på feltet gjennom det arbeid som skal foregå i de ulike faser av prosjektet. Prosjektet vil også danne utgangspunkt for en kunnskapsbasert satsning på å utvikle ulike arena for brukere og tiltaksarrangører. Hvilke eventuelle utviklingstiltak som skal settes i gang på de forskjellige sentrene i etterkant av denne studien, vil avhenge av funn. Litteraturliste kan tilsendes ved behov 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet Indirekte bidrar prosjektet også til målsetningen Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Passer godt teorimodellen som ligger til bakgrunn kan gi resultater i form av økt levekår, utvikler mestring og gradvis tilbakekomst til arbeidsmarkedet eller utdanning. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmål Å undersøke om deltakelse i Aktiv på Dagtid vil bidra til å styrke egen tro på at man bedre mestrer livets utfordringer generelt og øker sjansen for å komme tilbake til ordinært arbeidsliv. I tillegg ønsker vi å undersøke de sosiale aspektene; om deltakelse i Aktiv på Dagtid bidrar til å øke engasjementet i fremtiden for større deltakelse i utdanning eller frivillige aktiviteter / samfunnsengasjement. Problemstillinger for forskningsundersøkelsen er: På hvilke måter og i hvilket omfang bidrar Aktiv på Dagtid til å øke livskvalitet, inklusive psykisk og fysisk helse, og deltakelse i arbeidslivet? Hvordan bidrar prosjektets deltakelse i Med hjerte for Arendal til å fasilitere samhandling med kommunen og andre frivillige organisasjoner? På hvilken måte kan øvrige salutogene tiltak i

107 samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner og næringsaktører (for eksempel med DNT og aktuelle gårdsbruk) bidra som lavterskeltilbud for å øke deltakernes livskvalitet og muligheter for å komme tilbake til arbeid eller utdanning? Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kunnskapen som utvikles gjennom prosjektet vil først og fremst ha umiddelbar nytte og relevans for kommuner hvor prosjektet allerede gjennomføres eller er i ferd med å etableres, både i AustAgder (e.g. Arendal, Grimstad, Lillesand) og i andre fylker. Problemstillingene vil i tillegg kunne ha generell relevans for NAV, siden NAV- brukere (sykmeldte, AAP, uføretrygdet, jobbsøkere) er deltakerne i prosjektet. Erfaringer fra prosjektet vil dermed også ha nasjonal overføringsverdi. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet skal generere kunnskap som har relevans for andre kommuner både regionalt og nasjonalt. Kunnskap fra prosjektet kan også kaste lys på integrasjons utfordringer av andre samfunnsgrupper (unge, unge med helseproblemer, innvandrere). 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Seniorforsker / dr. Med Migle Helmersen (tidl Gamperiene)- prosjektleder Seniorforsker / phd Bente Berget Seniorforsker / phd Eugene Guribye CV`ene kan tilsendes ved behov. Eventuelt kan lastes på Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Se under Økonomi (opplastet dokument) 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i

108 tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Agderforskning er ett forskningsinstitutt som utfører oppdrag og deltar i forskningsprogrammer som er finansiert fra både private og offentlige oppdragsgivere. Av offentlige oppdragsgivere kan nevnes Norges Forskningsråd, Regionalt forskingsfond, Kompetansefond, Norges Bank, departement og kommuner/fylkeskommuner. Dette er midler som vi utfører spesifikke forstingstjenester for. Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

109 Budsjett Finansieringsplan Tidsplan og milepæler

110 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Tine Mette Falck Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra Oxford Research til prosjekt "Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon" 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research et tilskudd på kroner til prosjektet «Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 7. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sørlandets Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 6

111 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader til nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Oxford Research søker om midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond til prosjektet «Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon». Sekretariatet tilrår at AustAgder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn De siste årene viser stor migrasjon av ulike befolkningsgrupper. En utfordring med dette er å få integrert dem arbeidslivet. Statistikk viser at både innvandrere og norskfødte av foreldre med innvandrerbakgrunn har mindre stabil tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig. Denne situasjonen har vedvart over en lang periode. I denne sammenheng er det viktig å ta i betraktning at innvandrerne er en svært sammensatt gruppe. Det finnes tre hovedkategorier; arbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente. Innenfor hver av disse hovedgruppene varierer yrkesdeltagelsen ut fra en rekke individuelle og strukturelle variabler. Både innvandrere og norskfødte av foreldre med innvandrerbakgrunn har mindre stabil tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig. Det har over lengre tid vært et fokus på hvordan mangfold (kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, innvandrere) kan bidra til verdiskaping og innovasjon. I det siste har en særlig vært opptatt av hva en kan oppnå gjennom å integrere og dra nytte av kompetansen til innvandrere. Dette er både motivert ut fra at det vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, men også ut fra at kan være gunstig for utviklingen til bedrifter og organisasjoner i offentlig sektor. Det er store vekstmuligheter dersom man lykkes med en bedre integrering på arbeidslivsfeltet, men også dersom man evner å utnytte innvandreres ressurser for å styrke bedrifters og offentlige aktørers innovasjonsevne. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 6

112 3.2 Søknad I dette prosjektet vil Oxford Research undersøke hvordan innvandrere bidrar til verdiskaping og innovasjon i privat og offentlig sektor. Videre vil en identifisere og utvikle tiltak blant innvandrere som kan bidra til å øke verdiskapingen og innovasjonsevnen. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke hvordan flere innvandrere kan bidra til økt verdiskaping og innovasjon i privat og offentlig sektor. Prosjektet har følgende delmål: - Å undersøke hvordan innvandrere bidrar til verdiskaping og innovasjon i privat og offentlig sektor - Å indentifisere og utvikle tiltak blant innvandrere som kan bidra til å øke verdiskapingen og innovasjonsevnen - Å skape bedre levekår gjennom styrket arbeidslivstilknytning blant innvandrere. Prosjektet er delt inn i tre faser, der hver av fasene har en varighet på et år. Fase 1 Kunnskapsgrunnlaget Mål for fase 1 er å utarbeide en kunnskapsstatus, foreløpige anbefalinger og særlig interessante tiltak som er tilpasset ulike grupper innvandrere. Kunnskapsstatusen skal videre benyttes til å genere spørsmål og hypoteser en vil undersøke videre med samt skape en oversikt over mulige integreringstiltak. I første prosjektår vil det gjennomføres dokumentstudier, studie av registerdata, fokusgruppeintervjuer og to workshoper. Fase 2 Forbindelseslinjen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Målet for fase 2 er å studere mangfoldet av integreringstiltak iverksatt av arbeidsgivere samt undersøke hvordan arbeidsgiverne har lykkes, eller eventuelt mislykkes, med sine tiltak. I andre prosjektår skal det gjennomføres et dypdykk i de ulike arketypene som framkommer i første fase for å studere mangfold og innovasjonstiltak blant arbeidsgivere. Arbeidet i vil i hovedsak bestå av dybdeintervjuer av bedrifter og innvandrere. Fase 3 Fra læring til iverksetting Målet med fase 3 er å jobbe frem et handlingsprogram for iverksetting av tiltak og virkemidler som bidrar til økt verdiskapning og innovasjon gjennom styrket arbeidstilknytning for innvandrere. Bidraget fra prosjektets fase 1 og 2 vil knyttes sammen i en diskusjon om forslag til tiltak og virkemidler som bidrar til økt verdiskapning og innovasjon gjennom styrket arbeidstilknytning blant innvandrere. Fase 3 avsluttes med en rapport. Denne skal oppsummere rapportene fra fase 1 og 2 samt presentere forslag til tiltak. 3.3 Organisering Prosjektet vil gjennomføres av et team bestående av medarbeidere fra Oxford Research, ledet av senioranalytiker Elisabet Hauge. Ved gjennomføring av prosjektet er det ønskelig å etablere en referansegruppe bestående av representanter fra ulike interesseorganisasjoner, NAV og kommuner. Dokumentnr.: 16/ side 3 av 6

113 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett og finansieringsplan fremkommer av tabellene nedenfor. Tabell 1: Budsjett Tabell 2: Finansieringsplan Som det fremkommer av finansieringsplanen søker Oxford Research også finansiering fra Sørlandets Kompetansefond til prosjektet. 4. VURDERINGER Prosjektet har tydelige mål og delmål. Prosjektplanen fremstår som gjennomarbeidet og de ulike fasene og aktivitetene i prosjektet er godt beskrevet i søknaden. Prosjektet har regional relevans og nytteverdi blant annet for aktører innen offentlig sektor, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til å bidra til økt kompetanse i Aust-Agder samt gode levekår for befolkningen. Prosjektet harmonerer også godt med innretningen på årets utlysningstekst, særlig knyttet til økt deltakelse i arbeidslivet. Integrering av innvandrere i arbeidslivet vil kunne legge til rette for bedre levekår gjennom styrket arbeidslivstilknytning samt stimulere til økt innovasjon og verdiskaping. Etter sekretariatets vurdering representerer dette prosjektet en spennende vinkel på arbeidsintegrering blant innvandrere, hvor en fokuserer på å synliggjøre mulige gevinster ved å ansette personer med innvandrerbakgrunn. Oxford Research og KS Agder i samarbeid med Agderforskning og UiA, har søkt Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets Kompetansefond om midler til henholdsvis prosjektene «Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon» og «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunens rekrutteringsbehov?». Søknadene har felles tematikk og kompetansefondene har dermed bedt Oxford Research og KS Agder se på mulige felles interesser i arbeidet. Med bakgrunn i denne oppfordringen ble det i januar gjennomført et møte mellom Oxford Research og KS Agder for å se på muligheter for samarbeid eller synergieffekter i de to omsøkte prosjektene. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 6

114 Det kom frem i møtet at det er komplementære temaer som berøres i de to prosjektene. Begge prosjektene ønsker å jobbe med varig integrering av innvandrere i arbeidslivet. Begge prosjektene ønsker også å jobbe kunnskapsbasert og å utvikle ny kunnskap i en tidlig fase av prosjektene for å være treffsikre i prosjektutforming og tiltak. Det er imidlertid et klart skille mellom prosjektene gjennom Oxford Researchs fokus på næringslivet og KS Agders fokus på kommunesektoren. I tillegg har de to prosjektene ulik metodologisk innretning. Oxford Research og KS Agder ser at det kan imidlertid være fruktbart å ha samarbeidsmøter mellom prosjektene for å dele erfaringer underveis i arbeidet. Det forventes at et slikt samarbeid også kan gi viktige synergieffekter mellom prosjektene. Sekretariatet støtter seg til Oxford Research og KS Agder sin konklusjon om at prosjektene bør gjennomføres som separate prosjekter, men med jevnlige samarbeidsmøter og erfaringsutveksling. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet kan regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Det samlede søknadsbeløpet for 2017 og 2018 overstiger ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. En legger imidlertid også til grunn at bevilgningen også faller inn under begrepet «industriell forskning», som tillater bevilgninger på inntil 20 millioner euro per foretak per prosjekt med en støtteintensitet på inntil 50 prosent. For små og mellomstore bedrifter kan støtteintensiteten økes ytterligere utover dette. Etter sekretariatets vurdering er det mest hensiktsmessig å tildele støtten under gruppeunntaket, ettersom dette enklest kan kombineres med andre eventuelle støtteformer. Sekretariatet er kjent med at sekretariatene i Sørlandets Kompetansefond og i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i tre like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sørlandets Kompetansefond har styremøte 17. februar og Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 20. februar. Dersom endelig vedtak i Sørlandets Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette i egen sak. Oppsummert samsvarer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler midler til prosjektet. Tilsagnet forutsetter at prosjektet har nedslagsfelt i Aust-Agder. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research et tilskudd på kroner til prosjektet «Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Videre foreslår sekretariatet at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at det har en tilfredsstillende fremdrift. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sørlandets Dokumentnr.: 16/ side 5 av 6

115 Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Vedlegg Søknad.pdf Budsjett og finansieringsplan.pdf Dokumentnr.: 16/ side 6 av 6

116 From: Sent: To: Subject: Attachments: Kontaktskjema 17. oktober :52 Postmottak AAFK; Teigen, Dag Ole 2015/2206 Søknad fra Oxford Research budsjett-og-finansieringsplan.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Oxford Research Kontaktperson Elisabet Sørfjorddal Hauge Adresse Østre Strandgate 1 Postnummer/sted 4610/Kristiansand E-post (obligatorisk) esh@oxford.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger.

117 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon Søknadsbeløp første år kr Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) kr Prosjektets totalkostnad kr Prosjektperiode Januar 2017-desember Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Det har over lengre tid vært et fokus på hvordan mangfold (kjønn, alder, nedsatt funksjonsevne, innvandrere) kan bidra til verdiskaping og innovasjon, men i det siste har en særlig vært opptatt av hva en kan oppnå gjennom å integrere og dra nytte av kompetansen til innvandrere. Dette er både motivert ut fra at det vil gi samfunnsøkonomiske gevinster, men også ut fra at kan være gunstig for utviklingen til bedrifter og organisasjoner i offentlig sektor. Dette prosjektet tar utgangspunkt i det sistnevnte. Prosjektet har fokus på hvordan integrering av innvandrere kan bidra til økt verdiskaping og innovasjon i privat og offentlig sektor. Dette innebærer at vi tar utgangspunkt i et nedenfra og opp perspektiv. De siste årene viser at migrasjon av ulike befolkningsgrupper er stor. En utfordring med dette er å få integrert de som kommer i arbeidslivet. Statistikk viser at både innvandrere og norskfødte av foreldre med innvandrerbakgrunn har mindre stabil tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig, og denne statistikken har vedvart over en svært lang periode. I denne sammenhengen er det viktig å ta i betraktning at innvandrerne er en svært sammensatt gruppe. Det finnes tre hovedkategorier; arbeidsinnvandrere, flyktninger og familiegjenforente. Innenfor hver av disse hovedgruppene varierer yrkesdeltagelsen ut fra variabler som kjønn, alder, botid og ikke minst landbakgrunn. Det er også store forskjeller i strukturelle faktorer som utdanningsnivå, arbeidserfaring, samt andre faktorer som språk- og landbakgrunn. Der er store vekstmuligheter dersom man lykkes med en bedre integrering på arbeidslivsfeltet, men også dersom man evner å utnytte innvandreres ressurser for å styrke bedrifters og offentlige

118 aktørers innovasjonsevne. Gjennom dette prosjektet vil vi først undersøke hvordan innvandrere bidrar til verdiskaping og innovasjon i privat og offentlig sektor. Deretter vil vi identifisere og utvikle tiltak blant innvandrere som kan bidra til å øke verdiskapingen og innovasjonsevnen. Hva må til i ulike sektorer i arbeidslivet og for forskjellige innvandrergrupper? 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet De siste årene viser at migrasjon av ulike befolkningsgrupper er stor. En utfordring med dette er å få integrert de som kommer i arbeidslivet. Statistikk viser at både innvandrere og norskfødte av foreldre med innvandrerbakgrunn har mindre stabil tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen for øvrig, og denne statistikken har vedvart over en svært lang periode. Gruppen innvandrere fra EU/ EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand har høyere sysselsetting enn befolkningen for øvrig, mens innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Australia, og Europa utenom EU/ EFTA har markant lavere sysselsetting.dette understreker at innvandrere er en sammensatt og kompleks gruppe som har ulike forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Mens arbeidsinnvandrere er godt integrerte i Norge gjennom sterk arbeidstilknytning, har flyktninger og familiegjenforente større utfordringer. Deres utfordringer er ofte relatert til språk, formalkompetanse, botid, helse (traumer), nettverk og kultur, og som resultat av dette, løsere arbeidstilknytning. Flyktninger møter i større grad forskjellsbehandling i arbeidslivet, eller får andre negative erfaringer som bidrar til at arbeidslivet blir avlagt en midlertidig visitt snarere enn en stabil tilknytning. Familiegjenforente har gjerne ofte også omsorgsoppgaver som legger bånd på kapasiteten til mulige arbeidstakere. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Vi har delt det treårige prosjektet inn i tre faser, der hver av fasene varer i et år. En slik inndeling forutsetter at milepæler og leveranse for det planlagte året innfris, før vi kan søke om andre og tredje års finansiering av prosjektet. Fase 1 Kunnskapsgrunnlaget Mål for fase 1 er å utarbeide en kunnskapsstatus, foreløpige anbefalinger og særlig interessante tiltak som er tilpasset ulike grupper. Kunnskapsstatusen skal videre benyttes til å genere interessante spørsmål og hypoteser vi vil gå videre med samt skape en oversikt over mulige integreringstiltak. I første prosjektår vil vi gjennomføre dokumentstudier, studie av registerdata, og fokusgruppeintervjuer. For å sørge for tidlig forankring av prosjektet blant ulike interessenter vil vi arrangere to workshoper i fase 1; en relativt tidlig og en på slutten i fase 1. Målgruppen for workshopene er; NAV, fylkeskommuner, kommuner, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, bedrifter og selvsagt innvandrere fra hver av de tre hovedgruppene. Dokumentstudiet skal være utgangspunktet for en kartlegging av arbeidsgiveres,

119 arbeidstakerorganisasjoners og bedriftsorganisasjoners innsats og motivasjon for å bidra til økt mangfold gjennom økt integrering av innvandrere, samt en studie om hva dette har å si for bedriftenes innovasjonskapasitet. Data fra kartleggingen vil bli brukt til en diskusjon av kategorisering av arketyper av bedrifters holdning og metoder for økt mangfold for å stimulere til verdiskapning. Studien av registerdata vil i hovedsak være basert på statistikk fra SSB (AA-registret, FD-trygd), Oxford Research sin regnskaps- og foretaksdatabase, og Bedrifts- og foretaksregisteret (BOF). Her vil vi jobbe frem en statistisk oversikt over hvordan ser bildet ut når det gjelder arbeidslivstilknytning, ordninger som finnes for å kompensere for lavere produktivitet (samt andre virkemidler), bedrifts og foretaksinformasjon. Hensikten med fokusgruppeintervjuer er å få bred innsikt over flere gruppers perspektiver og forståelse for hvordan integrering av innvandrere gjennom styrket arbeidstilknytning bidrar til økt verdiskapning og innovasjon i et i) aktørperspektiv, ii) samfunnsøkonomisk perspektiv og i et iii) bedriftsperspektiv. I denne fasen finner vi det mest hensiktsmessig å gjennomføre intervjuene i fokusgrupper. Gjennom en slik tilnærming vil vi møte flere aktører innen hver av gruppene. Vi foreslår å gjennomføre fokusgruppeintervjuer av følgende grupper; arbeidsinnvandrere, flyktninger, familiegjenforente, arbeidsgivere, arbeidstakeres- og arbeidsgiveres interesseorganisasjoner (eks NHO, LO), representanter fra det offentlige nettverket rundt innvandrere (NAV, fylkeskommune, kommune, NOAS, IMDI). Hver fokusgruppe vil bestå av fem til seks informanter. Intervjuene vil følge en semi-strukturert spørreguide, og være dialogbaserte med formål om å la informantene dele kunnskap og erfaringer seg mellom. Når flere personer fra hver av aktørgruppene blir intervjuet samlet, gir det rom for at deltakerne også får respondere på med-informanters svar og refleksjoner på ulike spørsmål og temaer om bidrag om økt verdiskapning og innovasjon. Fase 1 avsluttes med en rapport som oppsummer analyser av funn fra FoU-innsatsen første år. Rapporten vil presentere ulike arketyper av innvandrere og deres arbeidstilknytning. Videre vil det bli redegjort for arketypenes potensial til økt verdiskapning og innovasjon. Her vil vi skille på arbeidsstatus: ikke prøvd, prøver, prøver og er med på tiltak, akkurat ansatt, veletablert i arbeidslivet. Kunnskapsgrunnlaget vil være utgangspunktet for diskusjoner om anbefalinger for strategier som øker verdiskapning og innovasjon gjennom bedre integrering av innvandrere gjennom styrket arbeidstilknytning. Rapporten vil også være utgangspunktet for spissing av FoUfokuset i fase 2 og 3 av prosjektet. Fase 2 Forbindelseslinjen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Målet for fase 2 er å studere mangfoldet av integreringstiltak iverksatt av arbeidsgivere, og hvordan arbeidsgiverne lykkes (eller eventuelt hvorfor de ikke lykkes) med sine tiltak. Her vil vi få fram hva som er arbeidsgivernes opplevelse av effekter slike tiltak har for deres bedrifter/ foretak. Andre år skal vi gjøre et dypdykk i de ulike arketypene som framkommer i første fase for å studere mangfold og innovasjonstiltak blant arbeidsgivere. Hva kjennetegner de bedriftene som lykkes, de bedriftene som ikke lykkes. Hvordan bidrar mangfold til ulike former for innovasjon (vare, tjeneste, prosess, marked, organisatorisk). Her vil vi også kunne trekke på erfaringer fra

120 virkemidler og tiltak som er gjort i våre naboland. Til dette arbeidet vil vi få hjelp av Oxford Group sine søsterbedrifter i Danmark, Sverige og Finland. Vi vil følge samme kategorisering gjennom å skille mellom de tre hovedgruppene innvandrere og underkategorien av disse for arbeidsstatus; ikke prøvd, prøver, prøver og er med på tiltak, akkurat ansatt, veletablert i arbeidslivet. Arbeidet i fase 2 vil bestå av dybdeintervjuer av bedrifter og innvandrere. Intervjuene vil være personlige og følge en semi-strukturert spørreguide. Kvalitative intervjuer av bedrifter vil ha fokus på en gruppe av bedrifter som jobber strategisk med å rekruttere innvandrere som arbeidstakere. Sentrale spørsmål her er; hvorfor anser disse bedriftene innvandrere som attraktiv arbeidskraft, og hvordan opplever bedriftene at deres innovasjonspotensial og rutiner for FoU-orientering blir styrket (og eventuelt svekket) gjennom arbeidskraft rekruttert blant innvandrere. Den andre gruppen bedrifter som vi vil følge er bedrifter som ikke har en strategi for rekruttering innvandrere. Sentrale spørsmål her er; hvorfor rekrutterer ikke bedrifter arbeidskraft med innvandrerbakgrunn, og hvilke barrierer opplever bedriftene de har for å utnytte det innovasjonspotensialet som ligger i arbeidskraft med innvandrerbakgrunn? Kvalitative intervjuer av innvandrere vil være orientert mot å utdype de tre hovedkategorienes innflytelse i arbeidslivet gjennom deres arbeidstilknytning. Sentrale spørsmål vil her være; hvordan opplever de tre gruppene egen innflytelse i arbeidslivet, hvordan er de med på å forme aktiviteten på de arbeidsplassene de eventuelt er i, hvordan opplever de at deres ressurser og kompetanse blir brukt i deres bidrag for økt verdiskapning og innovasjon i Agder? Leveransen for fase 2 vil i hovedsak bestå av en rapport med en beskrivelse av ulike forbindelseslinjer mellom ulike typer arbeidstakere av utenlandsk opprinnelse og arbeidsgivere. Rapporten vil bli presentert på ulike fora med tema integrering. Leveransen er utgangspunktet for prosjektets fase 3. Fase 3 Fra læring til iverksetting Målet med fase 3 er å jobbe frem en tiltakspakke for iverksetting av tiltak og virkemidler som bidrar til økt verdiskapning og innovasjon gjennom styrket arbeidstilknytning for innvandrere. Bidraget fra prosjektets fase 1 og 2 vil fase tre knyttes sammen i en diskusjon om forslag til tiltak og virkemidler som bidrar til økt verdiskapning og innovasjon gjennom styrket arbeidstilknytning blant innvandrere. Sentrale spørsmål vil være hvordan iverksette tiltak for innvandrere som bidrar til å øke verdiskapingen og innovasjonsevnen. Hva må til i ulike sektorer i arbeidslivet og for forskjellige innvandrergrupper for at man skal øke ulike arketypers bidrag til økt verdiskapning og innovasjon gjennom styrket arbeidstilknytning? I tilknytning til dette arbeidet vil gjennomføre et læringsverksted der funn fra prosjektet åpner opp for diskusjoner og kunnskapsutveksling mellom de ulike aktørgruppene. Målgruppen for læringsverksted er ulike aktører i offentlig sektor (NAV, IMDI, kommuner, fylkeskommuner), arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidsgivere og innvandrere selv. Fase 3 avsluttes med en rapport. denne skal oppsummere rapportene fra fase 1 og 2, samt presentere forslag til tiltak for 5.2. Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger?

121 Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet er midt i kjernen av årets utlysning og fondets målsetninger for øvrig. Gjennom prosjektet vil vi både legge til rette for å skape bedre levekår gjennom styrket arbeidslivstilknytning blant innvandrere samt å utvikle tiltak blant innvandrere som kan bidra til å øke verdiskapingen og innovasjonsevnen i privat og offentlig sektor. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke hvordan flere innvandrere kan bidra til økt verdiskaping og innovasjon i privat og offentlig sektor. Prosjektet har følgende delmål: Å undersøke hvordan innvandrere bidrar til verdiskaping og innovasjon i privat og offentlig sektor Å identifisere og utvikle tiltak blant innvandrere som kan bidra til å øke verdiskapingen og innovasjonsevnen. Å skape bedre levekår gjennom styrket arbeidslivstilknytning blant innvandrere Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Kunden/markedet for prosjektet vil først og fremst være aktører som jobber med integrering av innvandrere i arbeidslivet. Dette er både ulike aktører i offentlig sektor (NAV, IMDI, kommuner, fylkeskommuner), arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Prosjektet vil ha nytteverdi for flere ulike grupper: For innvandrere gjennom at det kan bidra til inkludering i arbeidslivet eller karriereutvikling For bedrifter gjennom at det vil kunne bidra til økt verdiskaping og innovasjon For offentlige aktører gjennom at det vil legge til rette for innovasjon/tjenesteutvikling For det offentlige virkemiddelapparatet gjennom at det vil gi innspill til utvikling av eksisterende og nye tiltak og virkemidler 7. Organisering

122 Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Oxford Research har gjennomført en rekke analyser og evalueringer på både regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå innen feltene næringsutvikling og innovasjon, integrering og mangfold samt arbeidsmarked og kompetanse. Det gjør at vi har svært gode forutsetninger for å gjennomføre det skisserte prosjektet på en fyllestgjørende måte. På vår hjemmeside ( gis det en nærmere beskrivelse av bedriften og hvilke oppdrag vi har utført. Prosjektet vil gjennomføres av et team bestående av medarbeidere fra Oxford Research. Samlet sett har teammedlemmene omfattende kompetanse og erfaring på alle de områdene som er skissert i avsnittet over. Teamet vil ledes av senioranalytiker Elisabet Hauge. Hun har doktorgrad innen entreprenørskap, men har også jobbet flere prosjekter som handler om kompetanse og integrering. Før øvrig vil prosjektteamet bestå av senioranalytiker Tor Egil Viblemo, senioranalytiker Bjørn Brastad og analytiker Marte Tobro. Oxford Research har meget god leveringsevne, og betrakter leveranse innen avtalte tidsfrister som en selvsagt og integrert del av et utredningsoppdrag. I tillegg opplever vi å ha fornøyde kunder og evne til å levere prosjekter av god kvalitet innen de fastsatte tids- og økonomiske rammer. Vi vil understreke vår vilje til også å justere innhold og rammer for oppdraget underveis dersom oppdragsgiver ønsker dette, slik at oppdragsgiver får et så nyttig prosjekt som mulig. Dersom det blir behov for utskiftning av personer i prosjektteamet, vil dette skje i samråd med og etter godkjennelse fra oppdragsgiver. Oxford Research har mange andre medarbeidere med høy kompetanse som også kan steppe inn i prosjektteamet (se Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Ved gjennomføringen av prosjektet ønsker vi å opprette en referansegruppe. Vi ser for oss at referansegruppen vil bestå av sentrale aktører på feltet. Det innebærer at den vil inkludere representanter fra innvandrerorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, NAV og kommuner. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Prosjektet er planlagt startet opp i januar 2017 og avsluttet desember Som det framgår av prosjektbeskrivelsen vil hvert prosjektår/fase i prosjektet avsluttes med en leveranse i form av en skritlig rapport. Hvilke øvrige aktiviterer som inngår i hver prosjektfase omtales nærmere i prosjektbeskrivelsen (se kap. 5.1). 9. Økonomi Se vedlegg.

123 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

124 Prosjektbudsjett Kostnadsart (Hovedposter) Litteraturstudie Innkjøp av registerdata Intervjuer, fokusgrupper og workshoper Dataanalyse Rapportskriving Reiser Sum Første år 2017 Andre år 2018 Tredje år 2019 Sum Finansieringsplan Kostnadsart (Hovedposter) Sørlandets kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Egenkapital Sum Status Har søkt Har søkt Innvilget Første år 2017 Andre år 2018 Tredje år 2019Sum

125 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Tine Mette Falck Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra Oxford Research til prosjekt "Integrering og stabil tilknytning" 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research et tilskudd på kroner til prosjektet «Integrering og stabil tilknytning». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 7. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 5

126 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader til nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Oxford Research søker om midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond til prosjektet «Integrering og stabil tilknytning». Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn I følge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har kommuner i Aust-Agder vedtak om å bosette over flyktninger i 2016 og Dette er nesten en dobling fra 2014 og 2015, da omlag 600 flytninger ble bosatt i Aust-Agder. Kommunenes introduksjonsprogram for flyktninger ses på som det fremste virkemiddelet for integrering og tilknytning til arbeidslivet. Målet med innføringen av introduksjonsordningen var at det offentlige skulle bidra til at innvandrere ble aktive borgere, i motsetning til passive mottakere, samt at integreringstiltakene rettet mot flyktninger i kommunene skulle bli mer likeverdige. De senere årene har det både blitt gjennomført en større kunnskapsoppsummering av erfaringene gjennom 10 år med denne loven (FAFO), samt en rekke andre evalueringer og studier. En av utfordringene i tidligere studier er at det er stor variasjon i resultat mellom ulike grupper av flyktninger og mellom ulike kommuner. Disse utfordringene og kunnskapshullene nødvendiggjør dybdestudier snarere enn generelle studier på tvers av et stort antall kommuner. En mangler spesielt dybdekunnskap om: a) Hva slags type organisering og hva slags innhold i introduksjonsprogrammet som fremmer de beste resultatene for brukerne. b) Hvordan og i hvilken grad lokale forhold i arbeidsmarkedet påvirker. Dette gir et godt utgangspunkt for videre analyser. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 5

127 3.2 Søknaden Oxford Research vil i dette prosjektet undersøke introduksjonsprogrammets bidrag til overgangen til arbeidsliv i fire kommuner i Aust Agder. Prosjektet bygger på fire casestudier av kommunene Grimstad, Arendal, Lillesand og Risør. Casestudiene skal supplere på kunnskapshull som foreligger etter tidligere evalueringer relatert til introduksjonsordningen for flyktninger. Prosjektet er derfor å anse som en videre analyse av faktorer som bidrar til suksess i introduksjonsprogrammet med spesiell vekt på flyktningers overgang til arbeid. Prosjektet vil fremskaffe dybdekunnskap på tre overlappende hovedtemaer på tvers av de fire kommunene: - Forvaltning: kommuners organisering av introduksjonsprogrammet - Individ: brukermedvirkning og skreddersøm i introduksjonsprogrammene - Arbeidsmarked: flyktningers overgang til det lokale arbeidsmarkedet Hovedmålet med prosjektet er å skape bedre levekår for personer med flyktningebakgrunn gjennom bedre integrering og stabil tilknytning til arbeidslivet. Prosjektet har følgende delmål: - Identifisere hvilke forvaltningskonstellasjoner som best underbygger introduksjonsordningen - Undersøke hvordan brukermedvirkning kan øke skreddersømmen på tilbudet i introduksjonsprogrammet - Identifisere faktorer som forklarer hvorfor noen får arbeid etter endt introduksjonskurs, mens andre ikke gjør det. 3.3 Organisering Oxford Research er prosjektansvarlig. Prosjektet gjennomføres samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet (NIBR). Prosjektleder er Kristian R. Boysen, senioranalytiker ved Oxford Research. Prosjektgruppen består av Kristian Rose Tronstad, seniorforsker ved Byog regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA) og Tor Egil Viblemo, senioranalytiker i Oxford Research. 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett og finansieringsplan fremkommer av tabellene under: Tabell 1: Budsjett Dokumentnr.: 16/ side 3 av 5

128 Tabell 2: Finansieringsplan 4. VURDERINGER Etter sekretariatets vurdering vil prosjektet bidra til å understøtte kompetansefondets formål med hensyn til bl.a. økt kompetanse i Aust-Agder samt gode levekår. Prosjektet fremstår som godt gjennomarbeidet og forankret i tidligere studier på feltet. Prosjektkvaliteten fremstår som god. Det vurderes som positivt at Oxford Research samarbeider med forskningsmiljøet NIBR i prosjektet. Videre vurderes det som positivt at prosjektet både tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap samt søker å utvikle ny kunnskap og dekke eksisterende kunnskapshull. I årets utlysning søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond etter prosjekter som kan bidra til gode levekår ved å øke og anvende kompetansen om levekår, særlig knyttet til økt deltakelse i arbeidslivet. Dette prosjektet omhandler både levekår samt tilknytning til arbeidslivet for personer med flyktnings bakgrunn. Prosjektet vurderes således å harmonere godt med tematikken på årets utlysning. Med hensyn til EØS-avtalens statsstøtteregler legger sekretariatet til grunn at bevilgningene til prosjektet kan regnes som statsstøtte (offentlig støtte) i EØS-sammenheng. Det samlede søknadsbeløpet for 2017 og 2018 overstiger ikke beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. En legger imidlertid også til grunn at bevilgningen også faller inn under begrepet «industriell forskning», som tillater bevilgninger på inntil 20 millioner euro per foretak per prosjekt med en støtteintensitet på inntil 50 prosent. For små og mellomstore bedrifter kan støtteintensiteten økes ytterligere utover dette. Etter sekretariatets vurdering er det mest hensiktsmessig å tildele støtten under gruppeunntaket, ettersom dette enklest kan kombineres med andre eventuelle støtteformer. Av en total kostnad på kroner søker Oxford Research om kroner i støtte fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I henhold til kompetansefondets strategi kan en maksimalt søke om 50 prosent finansiering fra fondet. Ettersom at støtten til prosjektet tildeles under gruppeunntaket forskning, utvikling og innovasjon legger også dette begrensninger på støtteintensiteten. Sekretariatet foreslår at det tildeles kroner til prosjektet, noe som utgjør omtrent halvparten av prosjektets finansieringsbehov første året. I den forbindelse har sekretariatet vært i dialog med prosjektleder, som bekrefter at prosjektet kan gjennomføres dersom kompetansefondet bevilger støtte i en slik størrelsesorden. Sekretariatet er kjent med at sekretariatet i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i to like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 20. februar. Dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette i egen sak. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 5

129 Oppsummert samsvarer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler midler til prosjektet. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Oxford Research et tilskudd på kroner til prosjektet «Integrering og stabil tilknytning». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner, og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Tildelingen foreslås gitt i henhold til EØSavtalens statsstøtteregler og gruppeunntaket for forskning, utvikling og innovasjon. Videre foreslår sekretariatet at styret stiller seg positive til videre oppfølging av prosjektet gitt at det har en tilfredsstillende fremdrift. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Vedlegg søknad.pdf Budsjett og finansieringsplan.pdf Dokumentnr.: 16/ side 5 av 5

130 From: Sent: To: Subject: Attachments: Kontaktskjema 17. oktober :08 Postmottak AAFK; Teigen, Dag Ole 2015/2206 Søknad fra Oxford Research AS budsjett-og-finansieringsplan-integrering-og-tilknytning.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) Oxford Research AS Kontaktperson Rune Stiberg-Jamt Adresse Østre strandgate 1 Postnummer/sted 4601 Kristiansand E-post (obligatorisk) rune@oxford.no Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger.

131 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn Integrering og stabil tilknytning Søknadsbeløp første år ,Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) ,Prosjektets totalkostnad ,Prosjektperiode Februar 2017 ± mai Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. I følge tall fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har kommuner i Aust-Agder vedtak om å bosette mer enn 1000 flyktninger i 2016 og Det er nesten en dobling bare siden 2014 og 2015, da mer en 600 flytninger ble bosatt i kommuner i Aust.Agder. I samme periode som tilstrømningen av flyktninger øker markant, har arbeidsledigheten på Sørlandet økt betydelig de to siste årene. Denne utviklingen bekymrer og engasjerer. Hvordan skal kommuner i Agder lykkes med at flyktningene som kommer blir netto bidragsytere i det norske samfunnet og ikke passive klienter? Kommunenes introduksjonsprogram for flyktninger ses på som det fremste virkemiddelet for integrering og tilknytning til arbeidslivet. Tidligere studier på feltet peker på flere kunnskapsbehov. En av utfordringene er at det er stor variasjon i resultat mellom ulike grupper av flyktninger, men også mellom ulike kommuner. En annen utfordring med flyktningarbeidet er at det er betydelige samordningsproblemer. Disse utfordringene knytter seg til samordning mellom ulike kommunale enheter, sånn som det kommunale flyktningekontor, NAV i kommunen og Voksenopplæring. Disse utfordringene og kunnskapshullene nødvendiggjør dybdestudier snarere enn generelle studier på tvers av et stort antall kommuner. Dette prosjektet vil undersøke introduksjonsprogrammets bidrag til overgangen til arbeidsliv i fire kommuner i Aust Agder. Tre overlappende tematikker er sentrale. Først vil prosjektet identifisere hvilke forvaltningskonstellasjoner som best underbygger introduksjonsordningen. For det andre vil prosjektet se på hvordan brukermedvirkning kan øke skreddersømmen på tilbudet i introduksjonsprogrammet. Til sist vil prosjektet identifisere faktorer som forklarer hvorfor noen får arbeid etter endt introduksjonskurs, mens andre ikke gjør det. Denne kunnskapen vil gi en mer presis forståelse av introduksjonsprogrammet, og berede

132 grunnen for bedre ressursutnyttelse og resultater i forvaltningen. Prosjektet har et videre samfunnsøkonomisk bidrag i at det vil nyttiggjøre flyktningers tilknytning til arbeidslivet i AustAgder. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Kommunene spiller en avgjørende rolle i iverksetting av integreringspolitikk, ikke bare i Norge, men også i andre europeisk land. Inntil tusenårsskifte var integreringsinnsatsen overfor flyktninger i Norge preget av stor lokal variasjon i innhold, omfang og kvalitet, og det var ingen statlige krav til kommunenes integreringsarbeid. Innføringen av Introduksjonsloven i 2004 markerte et skifte og innebar at staten påla kommunene som bosatte flyktninger å tilby et toårig heldags introduksjonsprogram som skulle gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet eller videre utdanning. Målet med innføringen av introduksjonsordningen var at det offentlige skulle bidra til at innvandrere ble aktive borgere, i motsetning til passive mottakere, samt at integreringstiltakene rettet mot flyktninger i kommunene skulle bli mer likeverdige. Loven om introduksjonsordning med norskopplæring for nyankomne innvandrere trådte i kraft i De senere årene har det både blitt gjort en større kunnskapsoppsummering av erfaringene gjennom 10 år med denne loven (FAFO), samt flere andre evalueringer og studier. Felles for studiene er at man analyserer resultater i et stort antall kommuner i ulike deler av landet. Summen av studier, og spesielt FAFOs kunnskapsoppsummering gir et godt overblikk over flere eksisterende kunnskapshull. Det er eksempelvis usikkert hvilke faktorer som bidrar til de ulike resultatene. I stor grad skyldes dette horisontale og vertikal samordningsproblemer og kompleksiteten på kommunenivå. Man mangler spesielt dybdekunnskap om a) Hva slags type organisering og hva slags innhold i introduksjonsprogrammet som fremmer de beste resultatene for brukerne b) ) hvordan og i hvilken grad lokale forhold i arbeidsmarkedet påvirker. Dette gir samlet et godt utgangspunkt for videre analyser. Dette prosjektet tar sikte på en mer inngående studie av virkningskjeden mellom introduksjonsordning og arbeidsliv i Aust Agder. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester Dette prosjektet skal gjøre fire casestudier av kommuner i Aust-Agder. Casestudiene skal bøte på kunnskapshull som foreligger i kjølvannet av en rekke evalueringer relatert til introduksjonsordningen for flyktninger. Prosjektet er derfor å anse som en videre analyse av faktorer som bidrar til suksess i introduksjonsprogrammet med spesiell vekt på flyktningers overgang til arbeid. Prosjektet vil fremskaffe dybdekunnskap på tre overlappende hovedtemaer på tvers av fire NRPPXQHU )RUYDOWQLQJ.RPPXQHUV RUJDQLVHULQJ DY LQWURGXNVMRQVRUGQLQJHQ,QGLYLG %UXNHUPHGYLUNQLQJ RJ VNUHGGHUV Pª L LQWURGXNVMRQVSURJUDPPHQH $UEHLGVPDUNHG Flyktningers overgang til det lokale arbeidsmarkedet. Vi har valgt fire kommuner basert på data fra NIBRs studie «Bosetting og integrering av flyktninger i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder». Studien viser blant annet

133 KYLONH NRPPXQHU VRP L VW UUH HOOHU PLQGUH JUDG KDU Y UW YLOOLJH WLO n ERVHWWH IO\NWQLQJHU HWWHU DQPRGQLQJ VDPW KYLONH NRPPXQHU VRP L VW UUH HOOHU PLQGUH JUDG KDU O\NNHV PHG IO\NWQLQJHUV overgang til arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram. Vi har valgt ut kommunene Grimstad, Arendal, Lillesand og Risør som casestudier. De representerer hver for seg kategorier som har skåret henholdsvis høyt og lavt på bosetting, og dernest overgang til arbeid og utdanning etter endt introduksjonskurs. De er også kommunene i Agder som bosetter flest flyktninger. Det er verdt å merke seg at NIBRs studie fra 2013 ikke er helt nytt og det mulig at noen av kommunene som har forbedret eller forverret sine resultater i løpet av de siste to årene. Dette prosjektet vil derfor utnytte mer oppdaterte tall for å se hvordan utviklingen mht til bosetting og integrering har gått og hva disse endringene eventuelt kan skyldes. Vi viser her en forenklet fremstilling av de utvalgte kommunene: Kommune Bosetting av flyktninger etter anmodning Overgang til arbeid / utdanning etter endt introduksjonsprogram Grimstad Høy Høy Arendal Lav Lav Lillesand Lav Høy Risør Høy Lav Tidligere evalueringer finner ingen systematiske forskjeller langs by-land dimensjonen når det gjelder resultater av introduksjonsprogrammene. Vi har derfor funnet spredningen i resultater mer interessant for dette utvalget, og ser spredningen mellom disse fire kommunene som et godt og interessant utgangspunkt. Idet videre går vi kortfattet gjennom prosjektets tre hovedtemaer. Forvaltning: De forvaltningsmessige grensedragningene for kommuners implementering av introduksjonsordningen er svært varierende. Etter introduksjonslovens innføring har det vært mange år med samarbeidsavtaler og forhandlinger. Utfordringene har ofte ligget i skjæringspunktet mellom sektorprinsippet og det lokale selvstyret. Tidligere studier sannsynliggjør at ulike måter å organisere introduksjonsordningen på påvirker resultatene. Det eksisterer eksempelvis mange ulike konstellasjoner mellom NAV, Voksenopplæringen, kommunalt flyktningkontor. Tidligere studier har i stor grad nøyd seg med en oppsummering av disse konstellasjonene. Vi vil her kartlegge likheter og ulikheter på tvers av de fire kommunene, og fremskaffe dybdekunnskap om hvilke sider ved kommunenes aktører som sannsynlig gir seg utslag på resultatsiden av introduksjonsprogrammet. Hva skyldes organisatoriske forskjeller mellom kommunene? Hva kan være gode resultatindikatorer for kommunene i arbeidet? Det sentrale målet er her å finne ut hvilken organisering som best underbygger introduksjonsordningen. Brukermedvirkning: Utbyttet for den enkelte deltaker i introduksjonsordningen varierer sterkt. Flyktningene er en sterkt heterogen gruppe. Deres forutsetninger for å lykkes blir påvirket av faktorer som landbakgrunn, utdanningsnivå, alder, kjønnstradisjonelle holdninger til arbeid, samt fysisk og mental helse. En undersøkelse blant programrådgivere (IMDi) viser at flyktningers motivasjon og innsats var det som i størst grad ble ansett som mest resultatfremmende i introduksjonsprogrammet. Dernest var kvaliteten i kursene, og kompetansen hos ansatte to faktorer som fikk høy oppslutning. Flyktningene som heterogen gruppe fordrer en sterk grad av skreddersøm på aktivitetene og kursene som tilbys i introduksjonsprogrammene. Noen vil eksempelvis lære mer norsk i arbeidspraksis, mens andre har bedre forutsetninger for å lære i en tradisjonell undervisningssammenheng. Ulike arbeidsmetoder fungerer i varierende grad på tvers av individer. Gjennom sine erfaringer danner deltakerne seg oppfatninger om egne muligheter i løpet av introduksjonsprogrammet. Det legger i seg selv et grunnlag ± godt eller manglende ± for stabil tilknytning til arbeidslivet senere. Ideelt sett bør man derfor ha et systematisk grep om hvilke faktorer som påvirker deltakernes forutsetninger og motivasjon, samt hvilke arbeidsmetoder som fungerer for hvem. Her er brukermedvirkning et sentralt anliggende.

134 Deltakernes erfaringer har i liten grad vært i fokus i tidligere studier. Vi vil her se på tidligere og nåværende deltakere i introduksjonsprogrammer, og deres erfaringer på tvers av de fire kommunene. Arbeidsmarkedet: SSBs monitor for introduksjonsordningen følger spesielt overgangen til lønnet arbeid for ulike grupper. IMDis undersøkelse blant programrådegivere i introduksjonsordningen viser at majoriteten av dem anså «dårlig lokalt arbeidsmarked» som en stor hindring for god måloppnåelse. Det er eksempelvis viktig hvilke inkluderende insentivordninger som fungerer visa-vis næringsliv, og i hvilken grad kommunene har tilstrekkelig arbeidspraksisplasser. Ambisjonen med introduksjonsordningen blant annet å gi en varig tilknytning til arbeidslivet. Som FAFOs kunnskapsoppsummering noterer seg er det imidlertid usikkert om «overgangen til lønnet arbeid er en midlertidig visitt innom arbeidslivet før det bærer tilbake til ulike tiltak og offentlige overføringer». Det er også lite kunnskap om hva som skjer med dem som ikke går over i lønnet arbeid eller utdanningsløp etter introduksjonsprogrammet Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet 5.3. Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Prosjektet adresserer konkret de formål fondet har satt knyttet til øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Prosjektet omhandler effekten som opplæring og utdanning (introduksjonsprogrammet)har på integrering og tilknytning til arbeidslivet, overfor en befolkningsgruppe som tradisjonelt har hopningstendenser hva gjelder levekårsproblemer. Samlet sett fremstår prosjektet som særs adekvat med hensyn til innretningen på årets utlysning. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Å skape bedre levekår for personer med flyktningebakgrunn gjennom bedre integrering og stabil tilknytning til arbeidslivet. DelmåleQH HU c LGHQWLILVHUH KYLONH IRUYDOWQLQJVNRQVWHOODVMRQHU VRP EHVW XQGHUE\JJHU LQWURGXNVMRQVRUGQLQJHQ c XQGHUV NH KYRUGDQ EUXNHUPHGYLUNQLQJ NDQ NH VNUHGGHUV PPHQ Sn WLOEXGHW L LQWURGXNVMRQVSURJUDPPHW c LGHQWLILVHUH IDNWRUHU VRP IRUNODUHU KYRUIRU QRen får arbeid etter endt introduksjonskurs, mens andre ikke gjør det Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Sluttbrukeren er personer med flyktningebakgrunn som gjennom prosjektet på sikt vil få bedre bedre integrering og stabil tilknytning til arbeidslivet. Aktørene innbefatter imidlertid også kommunene, NAV, Voksenopplæringen, kommunalt flyktningkontor og Imdi.

135 Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere?? Prosjektet har et samfunnsøkonomisk bidrag i form av å: *M UH VDPDUEHLGHW PHOORP RIIHQWOLJH HWDWHU RJ DNW UHU EHGUH RJ GHUPHG RJVn HQ PHU RSWLPDO UHVVXUVEUXN %HGUH XWIRUPLQJHQ DY LQWURGXNVMRQVSURJUDPPHW WLOSDVVHW EUXNHUQH *L NXQQVNDS VRP IUHPPHU LQQVOXVLQJHQ WLO arbeidsmarkedet Kunnskapen som frembringens vil således ha høy relevans for arbeidslivets ulike parter. De vil alle på ulike vis kunne ta lærdom fra prosjektet og tilpasse tiltak for å øke integrering og tilknytning til arbeidslivet. Prosjektet vil også kunne fungere som en nasjonal pilot hvor kommuner, NAV-kontor, voksenopplæringskontor og kommunale flyktningkontor fra andre deler av landet vil kunne se til Aust-Agder for å hente inspirasjon. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Oxford Research vil gjennomføre prosjektet med et team bestående av kompetente og erfarne fagpersoner. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet (NIBR). Oxford Research er prosjektansvarlig, mens NIBR er underleverandør. Spesifisering av oppgavefordeling mellom Oxford Research og NIBR vil konkretiseres i samarbeid med oppdragsgiver. Teamet ledes av senioranalytiker Kristian R. Boysen. Boysen har mellomfag i Sammenliknende Politikk fra Universitetet i Bergen, og studerte arabisk ved det Amerikanske Universitetet i Kairo. Han er Fulbright alumni med mastergrad fra Center for Contemporary Arab Studies, Georgetown University i Washington DC hvor han ble uteksaminert med distinction. Han jobbet flere år i Midtøsten, blant annet som utsending fra FN i Syria. I fem år arbeidet Kristian ved hovedkontoret til Flyktninghjelpen (NRC) ± sist som Regionalrådgiver for Midtøsten. I Oxford Research har han jobbet mye med forskningspolitikk og styringssystemer. For tiden driver han blant annet evalueringen av Kunnskapsdepartementets spesialutsendinger tilknyttet utenrikstjenesten. Han har også jobbet på flere evalueringer for Forskningsrådet, blant annet India programmet. Kristian har jobbet bredt internasjonalt og har dyp innsikt i programteori, bistandsprosjekter, humanitært arbeid og integrering. Han snakker arabisk og har særskilt gode egenskaper i intervjuteknikk og kulturforståelse. Kristian Rose Tronstad er statsviter og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Tronstad har mer 15 års arbeids- og forskningserfaring på feltet innvandring og integrering. Han jobber for tiden med et stort prosjekt om integrering av innvandrere i norske disktrikskommuner finansiert av Norges forskningsråd. Tronstad har også gjennomført en rekke analyser på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå om organisering av introduksjonsprogram for flyktningerog flyktningenes overgang til arbeid og utdanning. Senioranalytiker Tor Egil Viblemo vil også inngå i teamet. Tor Egil Viblemo er utdannet jurist og statsviter fra Universitetet i Bergen (UiB). Han arbeider med prosjekter innenfor et bredt spekter av tema, særlig i skjæringspunktet mellom juss og forvaltning. Viblemo har videre meget god innsikt i utlendingsforvaltningen, saksflyt i asylsaker, ID-forvaltning samt rettssikkerhet for asylsøkere. Han har særlig gjennomført mange rettssikkerhetsstudier der utsatte grupper og deres

136 rettsstilling har vært i fokus. Viblemo har en sterk kompetanse innenfor evaluering av lover og forståelse av lovverket. Han har evaluert flere lover, blant annet den norske offentlighetsloven. Summen av Viblemos kompetanse gir en viktig tverrfaglig tilgang der juss, og samfunnsvitenskap er integrerte deler i prosjektene. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. > Prosjektet har et estimert forløp fra februar 2017 til mai Følgende hovedfaser inngår i prosjektet. Disse er forenelig med postene i budsjettet. Etablering av prosjektet og inkludering av kommunene (Forankring)- Start februar 2017 Innhente forventningsbeskrivelser, etablere prosjektmandat, koordinering mot evt. øvrige prosjekt og forankring hos sentrale aktører Eksplorativ fase (Situasjon og kontekst) ± Start april 2017 Gjennomføre en forstudie og statuskartlegging for de fire kommuner som inkluderes på hovedområdene Kommuners organisering av introduksjonsordningen, Brukermedvirkning og «skreddersøm» i introduksjonsprogrammene og Flyktningers overgang til det lokale arbeidsmarkedet. Utviklende fase (Verktøy for datafangst) ± Start august 2017 Basert på forstudien utvikle datainnsamlingverktøy for datainnsamling. Implementerende fase (Datainnsamling) ± Start oktober 2017 Bruk av ulike metodiske verktøy for datainnsamling i de fire kommunene. Analyserende fase (Forstå og fortolke informasjon til kunnskap) ± Start november 2017 Fortolkning og forståelse av den informasjonen vi samler inn. Relatere informasjonen til øvrig kunnskap på feltet. Spredningsfase (Spre og bruke ny kunnskap)- Start desember 2017 Informasjon og kommunikasjon av funn underveis for å gi en formativt tilsnitt til prosjektet. slik vil det gi nyttig informasjon til deltagerne underveis, gjennom presentasjoner og underveisnotater. Avsluttes med en kortfattet rapport, og en aktørorientert oppsummering av følgene av våre funn. Prosjektslutt mai Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis.

137 Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver Støttebeløp Type støtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke.

138 Økonomi 9.1. Budsjett og finansieringsplan for ettårige prosjekter. For flerårige prosjekter, gå videre til 9.2. Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Norske kroner SUM Finansieringsplan Kilde Merknad Norske kroner Sum Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter (fylles ikke ut for ettårige prosjekter, se punkt 9.1.) Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Etablering av prosjektet og inkludering av kommunene (Forankring) Eksplorativ fase (Situasjon og kontekst) Utviklende fase (Verktøy for datafangst) Implementerende fase (Datainnsamling) Analyserende fase (Forstå og fortolke informasjon til kunnskap) Spredningsfase (Spre og bruke ny kunnskap) Sum Første år Andre år Tredje år Senere Sum Finansieringsplan Kilde Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond Egeninnsats* Sum Første år Andre år Tredje år Senere - Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder. Sum

139 * Oxford Research har årlige strategiske satsinger på tematiske områder. Tildigere har Evaluering og Juridiske elementer i forvaltning vært satsinger med egne budsjettposter internt. For 2017 er budsjettforslaget at integrering er vår strategiske satsingsområde.

140 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Tine Mette Falck Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra KS Agder 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger KS Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunenes rekrutteringsbehov?». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sørlandets Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 6

141 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader til nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. KS Agder søker om midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond til prosjektet «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunenes rekrutteringsbehov?». Sekretariatet tilrår at Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Gode levekår for alle innbyggere krever blant annet et velfungerende velferdssystem med kompetent arbeidskraft i de kommunale tjenestene. I løpet av de neste åtte årene vil det være behov for nærmere flere ansatte i omsorgssektoren i kommunene på Agder. Dette utgjør en økning på 23,4 prosent. I utdannings og barnehagesektoren vil det være behov for mer enn 800 flere personer enn det er i dag. Dette forutsetter at en løser oppgaver på samme måte som en gjør i dag. I tillegg kommer alle som må erstattes hvert år fordi de av ulike grunner slutter i jobben (pensjon, flytting, endret jobb osv.), med i omsorgssektoren, 300 i barnehagene og 700 i skolene. (kilde: demografiske framskrivinger fra SSB). Samtidig er det noen grupper i befolkningen hvor arbeidsdeltagelsen er spesielt lav. En gruppe er innvandrere. Minoritetsspråklige har større utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet enn personer med norsk som førstespråk. En annen gruppe med lav arbeidsdeltagelse er unge menn som står i fare for, eller har stått i fare for, å falle ut av skolesystemet. Det trengs mer kunnskap for å løse disse utfordringene på en god måte Dokumentnr.: 16/ side 2 av 6

142 3.2 Søknaden KS Agder søker om midler til prosjektet «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunenes rekrutteringsbehov?». Prosjektperioden er fra Hovedmålet i prosjektet er at kommunene har tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse innen helse, skole og barnehagesektoren i møte med det økte rekrutteringsbehovet de vil ha i nær fremtid. De fire delmålene skal bidra til å oppnå hovedmålet. Delmål: 1) Flere innvandrere på Agder har formell kompetanse innen helse og utdanningssektoren i 2025 enn i ) Det er en høyere andel innvandrere i jobb i kommunene på Agder innen helse- og utdanningssektoren i 2025 enn i ) Flere unge menn på Agder har formell kompetanse innen helse- og utdanningssektoren i 2025 enn i ) Det er en høyere andel unge menn i jobb i kommunene på Agder innen helse- og utdanningssektoren i 2025 enn i Prosjektet har en rekke aktiviteter knyttet til å oppnå de fire delmålene. Prosjektet vil starte med en forstudie i samarbeid med UiA og Agderforskning. Gjennom forstudien skal det identifiseres hindre og muligheter for arbeidsgiverne å rekrutterer både innvandrere, og unge menn i faste stillinger i helsesektoren, utdanningssektoren og barnehagesektoren i kommunene. På bakgrunn av forstudien vil KS Agder skalere arbeidet med de andre aktivitetene i prosjektet. Planlagte aktiviteter er; 1) Mobilisering av begge målgruppene gjennom et samarbeid med et kommunikasjonsbyrå. 2) Samarbeid med utvalgte utdanningsinstitusjoner for god oppfølging med mål om god gjennomføring hos studenter i de to målgruppene. 3) Tilpasse konseptet Menn i helse til å imøtekomme innvandrergruppen som helhet og gjennomføre et fireårig utdanningsløp for innvandrere i helsefagarbeid med bruk av metoden. 4) Identifisere eventuelle barrierer for å ansette innvandrere og unge menn. Prosjektet innebærer også følgeforskning av de ulike aktivitetene for å dokumentere eventuelle effekter. 3.3 Organisering Prosjektets arbeidsgruppe ledes av KS Agder ved Dorrit Svenning. I tillegg til personer fra KS Agder består arbeidsgruppen av to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og to fra kommunene. Arbeidsgruppen rådfører seg med referansegruppen som består av representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og utvalgte kommuner. Det er KS Agder Fylkesstyret som vil fungere som styringsgruppe for prosjektet. Dokumentnr.: 16/ side 3 av 6

143 3.4 Budsjett og finansieringsplan Prosjektets budsjett- og finansieringsplan fremgår av følgende tabeller: Tabell 1: Budsjett Tabell 2: Finansieringsplan KS Agder søker også Sørlandets Kompetansefond om midler til prosjektet. Etter dialog med søker har sekretariatet fått opplyst at det søknadsbeløpet som står oppført til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond i finansieringsplanen er et totale søknadsbeløpet fra begge kompetansefondene 4. VURDERINGER Prosjektet fremstår som godt gjennomarbeidet med tydelige mål og delmål. Etter sekretariatets vurdering fremstår prosjektskvaliteten som meget god. Prosjektet støtter opp under Aust-Agder utviklings- og kompetansfonds hovedmålsettinger om økt kompetanse, gode levekår samt styrking og videreutvikling av UiA. Det vurderes som Dokumentnr.: 16/ side 4 av 6

144 positivt at KS Agder samarbeider med UiA og Agderforskning som er to regionale forskningsmiljøer. Samarbeid med forskningsmiljøer vil både kunne styrke prosjektet gjennom å fremskaffe relevant kunnskap, gi prosjektet en forskningsrettet tilnærming samt forskningsresultater basert på følgeforskning. Videre vil det også kunne styrke den regionale kompetansen om levekår og arbeidslivsdeltakelse hos Agderforskning og UiA som kan resultere i videre forskning og utvikling på et felt som er viktig for landsdelen. I årets utlysning søker Aust-Agder utviklings- og kompetansefond etter prosjekter som kan bidra til gode levekår ved å øke og anvende kompetansen om levekår, særlig knyttet til økt deltakelse i arbeidslivet. Sekretariatet vurderer prosjektet til å score høyt i forhold til å belyse de problemstillingene som utlysningsteksten legger. Varig integrering i arbeidslivet vil både øke levekårene i de involverte målgruppene, og imøtekomme behov for kompetent arbeidskraft hos arbeidsgivere. Videre vurderes det som positivt at prosjektet både tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap på feltet samt søker å utvikle ny kunnskap. Sekretariatet har vært i kontakt med søker i forhold til å avklare eventuelle samarbeidspartnere i prosjektet som eksempelvis NAV. KS Agder opplyser at dersom søknaden får støtte skal aktuelle samarbeidspartnerne kontaktes, inkludert NAV. Et samarbeid med NAV vil etter sekretariatets vurdering kunne øke kvaliteten på prosjektet ytterligere, men fremstår ikke som en nødvendighet. Oxford Research og KS Agder i samarbeid med Agderforskning og UiA, har søkt Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets Kompetansefond om midler til henholdsvis prosjektene «Integrering som virkemiddel for verdiskaping og innovasjon» og «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunens rekrutteringsbehov?». Søknadene har felles tematikk og kompetansefondene har dermed bedt Oxford Research og KS Agder se på mulige felles interesser i arbeidet. Med bakgrunn i denne oppfordringen ble det i januar gjennomført et møte mellom Oxford Research og KS Agder for å se på muligheter for samarbeid eller synergieffekter i de to omsøkte prosjektene. Det kom frem i møtet at det er komplementære temaer som berøres i de to prosjektene. Begge prosjektene ønsker å jobbe med varig integrering av innvandrere i arbeidslivet. Begge prosjektene ønsker også å jobbe kunnskapsbasert og å utvikle ny kunnskap i en tidlig fase av prosjektene for å være treffsikre i prosjektutforming og tiltak. Det er imidlertid et klart skille mellom prosjektene gjennom Oxford Researchs fokus på næringslivet og KS Agders fokus på kommunesektoren. I tillegg har de to prosjektene ulik metodisk innretning. Oxford Research og KS Agder ser at det kan imidlertid være fruktbart å ha samarbeidsmøter mellom prosjektene for å dele erfaringer underveis i arbeidet. Det forventes at et slikt samarbeid også kan gi viktige synergieffekter mellom prosjektene. Sekretariatet støtter seg til Oxford Research og KS Agder sin konklusjon om at prosjektene bør gjennomføres som separate prosjekter, men med jevnlige samarbeidsmøter og erfaringsutveksling. Sekretariatet er kjent med at sekretariatene i Sørlandets Kompetansefond og i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør også innstiller på å tildele midler til prosjektet. Etter dialog mellom sekretariatene foreslås det at tilsagnet deles i tre like deler, slik at prosjektet tildeles til sammen kroner i støtte, fordelt med kroner fra hver av stiftelsene. Sørlandets Kompetansefond har styremøte 17. februar og Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har styremøte 20 februar. Dersom endelig vedtak i Sørlandets Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra dette, vil sekretariatet komme tilbake til dette i egen sak. Dokumentnr.: 16/ side 5 av 6

145 Oppsummert samsvarer prosjektet, etter sekretariatets vurdering, med kompetansefondets overordnede målsettinger og med årets utlysningstekst. I tillegg oppfylles kravene til prosjektkvalitet. Med bakgrunn i dette tilrår sekretariatet at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tildeler midler til prosjektet. Tilsagnet forutsetter at prosjektet har nedslagsfelt i Aust-Agder. 5. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger KS Agder et tilskudd på kroner til prosjektet «I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunenes rekrutteringsbehov?». Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag på kroner og forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond er positive til videre oppfølgning av prosjektet gitt at prosjektet har en tilfredsstillende fremdrift. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sørlandets Kompetansefond og/eller Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Vedlegg Søknad.pdf Budjett og finansieringsplan.pdf Dokumentnr.: 16/ side 6 av 6

146 From: Sent: To: Subject: Attachments: Kontaktskjema 17. oktober :45 Postmottak AAFK; Teigen, Dag Ole 2015/2206 Søknad fra KS Agder budsjett-og-finansieringsplan-ks-agder-17-okt-2016.xlsx 1. Søker Organisasjon/foretak/institusjon (obligatorisk) KS Agder Kontaktperson Jan Inge Tungesvik Adresse Postboks 788 Stoa Postnummer/sted 4809 Arendal E-post (obligatorisk) Telefon Det gjøres oppmerksom på at det er særlige kriterier for tildeling av midler til oppretterne/kommunene i Aust-Agder. Se eget notat med særlige kriterier dersom dette er relevant. Ønskes søknaden unntatt offentligheten? NB Sammendraget i søknadens punkt 3 må utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. Begrunnelse Dersom hele eller deler av søknaden ønskes unntatt offentligheten må dette begrunnes. Det kreves særskilt hjemmel i lov eller forskrift for å unnta saksdokumenter fra offentligheten, offl. 3 (Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd av 19. mai 2006 nr. 16). Unntak fra innsynsretten kan f.eks gis jmf. 13 Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold, eller 26 Unntak fra eksamensdokument, forskningsopplysninger.

147 2. Prosjektnavn og søknadsbeløp Prosjektnavn I jobb i Agder kommunene innvandrere og unge menn en del av løsningen for kommunenes rekrutteringsbehov? Søknadsbeløp første år ,Totalt søknadsbeløp (hvis prosjektet løper over flere år) ,Prosjektets totalkostnad ,Prosjektperiode januar desember Sammendrag Sammendraget er en kortfattet beskrivelse av prosjektet. Sammendraget skal kunne gis/sendes videre ved forespørsel om innsyn fra ulike medier. Sammendraget vil i tillegg kunne publiseres på Aust-Agder utviklings- og kompetansefond sine hjemmesider Sammendraget må derfor utformes slik at dette ikke behøver å unntas fra offentligheten. I dette prosjektet vil vi utforske, og prøve ut, om to grupper som vanligvis faller utenfor arbeidslivet, nemlig innvandrere og unge menn som står i fare for å droppe ut av utdanning, kan være en del av løsningen for kommunene som trenger mye mer arbeidskraft i årene som kommer. Presset på kommunale tjenester innen helse er spesielt relatert til eldrebølgen, og økt behov for grunnskkolelærere og barnehagelærere er spesielt knytta til at mange blir pensjonister og at rekrutteringen slik den er i dag ikke vil være nok for å fylle behovet man har noen år frem i tid. KS Agder Fylkesstyret ønsker at KS Agder skal jobbe med kommunene i forkant av at denne rekrutteringsutfordringen blir stor. Ved å legge til rette for at disse to gruppene (innvandrere og unge menn som står i fare for å droppe ut av utdanning) som vi ofte har sett faller utenfor arbeidslivet, blir godt kvalifisert for arbeid i kommunene innen helse, utdanning og barnehage, håper vi å kunne løse to samfunnsutfordringer samtidig nettopp ved å se dem i sammenheng. På den ene siden vil deler av etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft fra arbeidsgiversiden dekkes opp, og på den andre siden vil marginaliserte mennesker som opplever at det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet få en smidigere vei for å kvalifisere seg til å delta i arbeidslivet og til å få en stabil og forutsigbar jobb. På den måten vil levekårene deres øke. På lengre sikt er det trolig at trygdekostnadene vil kunne reduseres når flere av dem som står utenfor arbeidslivet i dag kommer i jobb. Like viktig er det at levekårene til deres barn og familie vil bli bedre.

148 Vi anser prosjektet for å være et viktig bidrag for å bedre levekårene på Agder på sikt, hvor noen av dem som i dag er mottakere i velferdssystemet, kan gå over til å bli tjenesteytere, samtidig som at kommunene får tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft i en tid hvor presset på kommunale tjenester øker. Det omsøkte prosjektet er en del av en større satsing på rekruttering i kommunene på Agder. Som medspillere er de store arbeidstakerorganisasjonene, det politiske styret for KS og kommunene. 4. Bakgrunn Bakgrunnen for igangsettelse av prosjektet Gode levekår for alle innbyggere krever blant annet et velfungerende velferdssystem med kompetent arbeidskraft i de kommunale tjenestene. I løpet av de neste 8 årene vil det være behov for nærmere flere hjerner og hender i omsorgssektoren i kommunene på Agder. Dette utgjør faktisk en økning på 23,4 %. I utdannings og barnehagesektoren vil det være behov for mer enn 800 flere personer enn det er i dag. Dette forutsetter at vi løser oppgaver på samme måte som vi gjør i dag. I tillegg kommer alle som må erstattes hvert år fordi de av ulike grunner slutter i jobben (pensjon, flytting, endret jobb osv), med i omsorgssektoren, 300 i barnehagene og 700 i skolene. (kilde: demografiske fremskrivinger fra SSB og fra KS) Samtidig er det noen grupper i befolkningen hvor arbeidsdeltagelsen er spesielt lav. En gruppe er innvandrere. Minoritetsspråklige har større utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet enn personer med norsk som førstespråk. Levekårsutfordringer er også større blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. En annen gruppe med lav arbeidsdeltagelse er unge menn som står i fare for, eller har stått i fare for, å falle ut av skolesystemet. KS Agder har fått i oppdrag å øke attraktiviteten på arbeidsplasser i kommunene og å formidle at dette er spennende arbeidsplasser med fokus på kompetanse og kompetanseutvikling. Målet med det er å imøtekomme behovet for økt arbeidskraft i fremtiden. De store arbeidstakerorganisasjonene og kommunene på Agder er med i arbeidet. Det har allerede vært et par samlinger knyttet til hele rekrutteringsprosjektet. Det er etablert en arbeidsgruppe og en referansegruppe for arbeidet. Disse vil også gå inn i og være medspillere i det omsøkte prosjekt. Som et delprosjekt i denne satsingen ser vi potensialet for kommunene å rekruttere fra både innvandrere og fra gruppen av unge menn som har, eller har stått i fare for å, falle ut av skolesystemet. En forutsetning er at aktuelle arbeidstakere er godt kvalifisert for arbeidet og at arbeidsgivere ønsker å rekruttere fra disse to gruppene. Begge disse to forutsetningene vil vi først studere nærmere i samarbeid med forskningsmiljøer og deretter jobbe med i prosjektet. Det å komme i fast jobb øker levekårene både gjennom økt velvære og gjennom stabil og forutsigbar inntekt. Når kommunene har behov for økt kvalifisert arbeidskraft kort frem i tid, og

149 vi samtidig har en pool av potensiell arbeidskraft tilgjengelig, ønsker vi å være i forkant og jobbe strategisk for at to samfunnsutfordringer kan løses ved å sees i sammenheng. Vi trenger mer kunnskap for å løse utfordringen på en god måte. Derfor vil vi inngå i et tett partnerskap med regionale FoU-miljøer for å besvare en del spørsmål innledningsvis. Minst like viktig er det imidlertid å ha følgeforskning med i hele prosjektprosessen, slik at aktiviteter kan justeres og suppleres underveis. I følgeforskning er forskningens rolle til syvende og sist å bidra til at et prosjekt lykkes. Den innledende studien vil bidra til å finne svar på følgende spørsmål: 1) Hva hemmer og fremmer innvandreres vei inn i den kommunale helse-, utdannings- og barnehagesektoren, sett fra ståstedet til innvandrere som er i gang med relevante utdanninger eller allerede er i jobb i disse sektorene? 2) Hva hemmer og fremmer innvandreres vei inn i helsesektoren, utdannings- og barnehagesektoren, sett fra ståstedet til kommunalsjefer og andre personalledere? 3) Hva hemmer og fremmer unge menns vei inn i den kommunale helse-, utdannings- og barnehagesektoren, sett fra ståstedet til unge menn som skal velge utdanningsretning, eller står i fare for å falle ut av utdanningsløpet? 4) Hva hemmer og fremmer unge menns vei inn i helsesektoren, utdannings- og barnehagesektoren, sett fra ståstedet til kommunalsjefer og andre personalledere? 5) Kan erfaringer fra Menn i Helse overføres direkte til andre grupper? Hva må eventuelt tilpasses? Resultatene fra denne forstudien vil legge grunnlaget for en ny måte for arbeidsgivere å rekruttere fra søkergrupper de rekrutterer forholdsvis lite fra i dag. Forbedringer og innovasjoner fra prosjektet vil iverksettes underveis i prosjektperioden. Innovasjonen består i at vi jobber på nye måter med den nyervervede kunnskapen med mål om at innvandrergrupper og unge menn får jobb i kommunene fortrinnsvis innen helse, utdanning og barnehagesektoren. 5. Prosjektbeskrivelse 5.1. Lag en beskrivelse av prosjekt og produkt/tjenester I prosjektet er hovedmålet at kommunene har tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse innen helse, skole og barnehagesektoren i møte med det økte rekrutteringsbehovet de vil ha i nær fremtid. De fire delmålene skal bidra til å oppnå hovedmålet, to i samarbeid med arbeidstakerne og to i samarbeid med arbeidsgiverne. To av delmålene er knytta til innvandrer gruppen og to av målene er knytta til unge menn som står i fare for, eller har stått i fare for å falle ut av utdanningsløpet. Vi har skissert en rekke aktiviteter i prosjektet. Det er viktig å presisere at det er en skisse, vi ønsker å justere prosjektet underveis i henhold til forskningsresultatene, både fra forstudien og fra følgeforskningen. Vi vil starte med en forstudie i samarbeid med to regionale forskningsmiljø; UiA og Agderforskning. På bakgrunn av forstudien vil skalere arbeidet med aktiviteter knytta til mobilisering av begge målgruppene (aktivitet 2), samarbeide med utvalgte utdanningsinstitusjoner for god oppfølging med mål om god gjennomføring hos studenter i disse to målgruppene (aktivitet 3), tilpasse konseptet Menn i helse til å imøtekomme innvandrergruppen som helhet og gjennomføre et fireårig utdanningsløp for innvandrere i helsefagarbeid med bruk av metoden.

150 Gjennom forstudien har vi identifisert hindre og muligheter for arbeidsgiverne i å rekrutterer både innvandrere, og unge menn, i faste stillinger i helsesektoren, utdanningssektoren og barnehagesektoren i kommunene. Når vi har fått denne kunnskapen vil vi samarbeide med et kommunikasjonsbyrå og bruke den nye kunnskapen i arbeidet med å mobilisere arbeidsgiver til å endre ansettelsespraksis for å være i forkant av rekrutteringsmangelen som vil komme i løpet av de neste 8 årene og for å bidra til bedre levekår i befolkningen på Agder Hvordan bidrar prosjektet i forhold til kompetansefondets overordnede målsettinger? Økt kompetanse og nyskaping i Aust-Agder? Sikring og etablering av arbeidsplasser i Aust-Agder? Gode levekår for befolkningen i Aust-Agder? Utvikle ny kompetanse og styrke forskning i Aust-Agder Annet I tillegg til punktene ovenfor vil resultatene kunne ha en nytteeffekt for samarbeid mellom kommune og frivillige aktører som driver prosjekter knytta til dropouts og skole og arbeidsliv og prosjekter knytta til innvandrere og arbeidsliv. Prosjektet bidrar til alle fire punktene ovenfor: Gjennom forskningssamarbeidet med UiA og Agderforskning vil vi få økt kompetanse på feltet innvandrere og unge menn som deltar i prosjektet vil også ha økt kompetanse. Prosjektet vil i seg selv ikke etablere nye arbeidsplasser, men vil bidra til å dyktiggjøre sårbare grupper til å tre inn i arbeidsplasser i kommunesektoren som det vil være behov for i fremtiden. Prosjektet vil bidra til at både brukere av kommunale tjenester som er avhengig av dyktige ansatte, og de ansatte selv som statistisk sett står i fare for å falle utenfor arbeidslivet, vil få bedre levekår. Gjennom forskningssamarbeidet utvikles det ny og nødvendig kompetanse på feltet og forskning vil styrkes. Prosjektet treffer både Regionplan Agder og LIM planen for regionen godt. I Regionplan Agder vil prosjektet bidra til målet om: Det gode livet Agder for alle, spesielt knyttet til ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, færre unge på utføretrygd, lavere arbeidsledighet, en befolkning med høyere utdanning og øke andel yrkesaktive kvinner. LIM-planen omhandler også arbeidsledigheten blant innvandrere som i flere år har vært omtrent tre ganger høyere enn i befolkningen ellers. Det vises i planen til undersøkelsen «Innvandrerandeler i virksomheter» SSB, fra 2012 der Vest-Agder kommer dårligst ut, mens Aust-Agder ligger litt bedre an Hvordan passer prosjektet i forhold til innretningen på årets utlysning? Dette prosjektet passer svært godt til årets utlysning av midler i Aust-Agder utviklings og kompetansefond fordi vi vil bygge opp et prosjekt hvor marginaliserte grupper i arbeidslivet får bedre muligheter til å komme inn på arbeidsmarkedet og vil kunne få bedre levekår gjennom mulighet for fast arbeid. Styrken i prosjektet er at vi jobber med både holdninger til rekruttering av disse gruppene hos arbeidsgiversiden og kompetanseoppbygging hos disse gruppene på arbeidstakersiden. Prosjektet omhandler tilgang til utdanning, arbeid og arbeidsinkludering, knyttet opp mot levekår. Samtidig får vi økt kompetanse om muligheter og hinder for

151 yrkesdeltagelse hos de to marginaliserte gruppene og tilsvarende om muligheter og hinder for rekruttering av de to marginaliserte gruppene, gjennom forstudie og følgeforskning. 6. Prosjektmål og målgruppe Formuler målet så klart som mulig. Overordnet mål: I møte med økt rekrutteringsbehov i nær fremtid har kommunene på Agder økt tilgang på arbeidskraft med rett kompetanse innen helse, skole og barnehage sektoren. Delmål: 1) Flere innvandrere på Agder har formell kompetanse innen helse og utdanningssektoren i 2025 enn i ) Det er en høyere andel innvandrere i jobb i kommunene på Agder innen helse og utdanningssektoren i 2025 enn i ) Flere unge menn på Agder har formell kompetanse innen helse og utdanningssektoren i 2025 enn i ) Det er en høyere andel unge menn i jobb i kommunene på Agder innen helse og utdanningssektoren i 2025 enn i Aktiviteter: Følgende aktiviteter er knytta til delmål 1 og 3. 1) KS Agder skal i samarbeid med UiA og Agderforskning identifisere hindringer og muligheter for innvandrere og for unge menn for å få jobb innen helse, utdanning, og barnehagesektoren. 2) KS Agder skal i samarbeid med et kommunikasjonsbyrå utvikle kommunikasjonsverktøy for å fortelle de gode historiene fra kommunesektoren for både å mobilisere innvandrere og unge menn til å investere i egen utdanning og for å mobilisere personalledere til å rekruttere mennesker fra disse to gruppene. UiA og Agderforskning følgeforsker bruken av kommunikasjonsverktøyet og dette endres underveis i tråd med følgeforskningen. 3) Et utvalg utdanningsretninger ved utdanningsinstitusjoner på Agder skal få økt kompetanse og iverksette tiltak som kan bidra til bedre gjennomføring av utdanningene for innvandrere og for unge menn. (eksempler kan være: kulturbasert praksisopplæring, praktisk utdanningsveiledning underveis i studiet, målrettet karriereveiledning). Tiltakene følgeforskes og endres underveis i henhold til følgeforskningen. 4) Konseptene fra Menn i Helse (hvor menn utenfor arbeidslivet rekrutteres inn i helsefagarbeid) skal benyttes for å rekruttere innvandrere og unge menn til helse, skole og barnehagesektoren. KS Agder tilpasser konseptet til ny brukergruppe. Konseptet iverksettes og videreutvikles underveis i henhold til følgeforskning. Følgende aktiviteter er knytta til delmål 2 og 4.

152 5) KS Agder skal i samarbeid med UiA og Agderforskning identifisere eventuelle barrierer for å ansette innvandrere og unge menn hos et representativt utvalg personalledere. 6) KS Agder skal i samarbeid med UiA identifisere, samordne og utvikle verktøy som bidrar til at kommunene overkommer barrierene for å ansette innvandrere og unge menn i fast jobb i kommunene innen helse og utdanningssektoren. (herunder ligger trolig økt kompetanse hos arbeidsgiver). Prosessen følgeforskes og endres i tråd med følgeforskningen underveis i prosjektet. Hvem er kunden eller markedet for prosjektet? Direkte brukere av prosjektet: Kommunene som arbeidsgivere, og som følger opp arbeidstakerne Innvandrere som arbeidstakere, og som nye medlemmer i arbeidsmiljøet Unge menn som arbeidstakere, og som overvinner dropouteffekten Indirekte brukere av prosjektet: Brukere av helsetjenester i kommunene Elever i skolene Barnehagebarn Her vil brukerne møte utfordringer knytta til å forholde seg til andre kulturer enn de veletablerte arbeidsmiljøene i kommunene. Det vil også være et tema i forstudien. Hvilken nytteverdi har prosjektet for aktører utover deltakende prosjektpartnere? Kommunene i Agder vil ha god nytte av prosjektet gjennom utviklingen av løsninger på rekrutteringsbehovet for kompetent arbeidskraft i fremtiden. Innvandrergrupper og unge menn som tidligere har hatt utfordringer med å komme inn i det lokale arbeidsmarkedet vil ha mulighet for å utvikle egen karrierevei inn mot forutsigbart arbeid i kommunen. Levekårene til innvandrerne og de unge mennene som velger en karrierevei i kommunen og får fast jobb vil bedres. Det samme vil levekårene til deres familier. 7. Organisering Prosjektleder, kompetanse, eventuelle samarbeidspartnere og utgangspunkt for å kunne gjennomføre prosjektet som planlagt: Prosjektet har en arbeidsgruppe. Denne drives og ledes av KS Agder, ved Dorrit Svenning. Dorrit Svenning er seniorrådgiver med 10 års erfaring fra KS med hovedvekt på arbeidsgiverpolitikk. I tillegg ca 20 år innen ledelse og arbeidsgiverutvikling, i hovedsak i kommune men også fra attføringsbransjen. Christiane Marie Ødegård, rådgiver i KS Agder vil bidra inn i arbeidet. Hun er samfunnsøkonom og pedagog med erfaring fra prosjektoppbygging som kompetansemegler (RFF Agder og KS Agder) og fra Kirkens Nødhjelp, har også erfaring fra Kunnskapsdepartementet og UiO.

153 Arbeidsgruppa for prosjektet har vært retningsgivende for utviklingen av prosjektet. I tillegg til personal fra KS Agder består av to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og to fra personal i kommunene. Vi har også en referansegruppe, som består av ca 8 personer fra begge disse partene. Vi har inngått et tett samarbeid med UiA og Agderforskning. May-Linda Magnussen er kontaktperson i forskningssamarbeidet. Hun har doktorgrad i sosiologi fra UiO og erfaring blant annet med forskningsprosjekter knytta til innvandrerkvinner og arbeidsliv, flyktningkvinner og arbeidsliv, æreskultur på Agder og kjønnsballanse ved UiA. Eventuell styringsgruppe, referansegruppe mv. Prosjektet er initiert av KS Agder Fylkesstyre. Som et ledd i sitt engasjement for gode levekår på Agder ønsker de å være forutseende med hensyn til rekruttering av kompetent arbeidskraft i regionen. Sektorene som ligger i søknaden har utpekt seg som de mest sårbare i fremtiden. Arbeidsgruppa rådfører seg løpende med referansegruppa (se avsnittet ovenfor) og rapporterer jevnlig til KS styret. 8. Tidsplan og milepæler Fremdriftsplan, planlagt oppstart- og sluttdato, eventuelle aktiviteter undervegs. Planlagt oppstart er når vi får tildelt midler første kvartal Noen av aktivitetene går over fire år og planlagt sluttdato er fjerde kvartal Planlagte aktiviteter er beskrevet under punkt 6 og budsjettet viser tydelig hvilke aktiviteter som går over ett år og hvilke som går over flere år. Aktivitet 1: start første kvartal 2017 slutt tredje kvartal 2017 Aktivitet 2: start første kvartal 2017 slutt fjerde kvartal 2017 Aktivitet 3: start første kvartal 2017 slutt fjerde kvartal 2018 Aktivitet 4: start første kvartal 2017 slutt fjerde kvartal 2020 (her vil vi ha følgeforskning i 2017 for å justere aktiviteten, og i 2020 for å vurdere effekten og justere for evnt videreføring) Aktivitet 5: start første kvartal 2017 slutt fjerde kvartal 2017 Aktivitet 6: start andre kvartal 2017 slutt fjerde kvartal 2020 (her vil vi ha følgeforskning for å justere aktiviteten i 2017 og for å se på effekten og gjøre videre justeringer i 2019) 9. Økonomi Se vedlegg. 10. Offentlig støtte I henhold til regelverket om offentlig støtte, må kompetansefondet innhente informasjon om eventuell annen offentlig støtte søkerne har mottatt i de to forutgående regnskapsår, samt

154 inneværende budsjettår. Vi ber om at eventuelle offentlige støttegivere og støttebeløp oppgis i tekstboksen under. Dersom støtten er gitt med konkrete referanser til regelverket om offentlig støtte (for eksempel bagatellmessig støtte, ESA-godkjente gruppeunntak eller lignende), ber vi om at dette oppgis. Fyll ut evt. støttegiver, støttebeløp, evt. type støtte i tekstboksene under. Støttegiver KS OU-midler Støttebeløp ,Type støtte Prosjektstøtte Er noen av støttebeløpene tildelt til samme støtteformål som det søkes om i denne søknaden? Hvis ja, redegjør for hvilke. Ja, beløpet er tildelt samme støtte formål og ligger inne i budsjettet under finansieringsplanen.

155 Økonomi 9.2. Budsjett og finansieringsplan for flerårige prosjekter Budsjett Kostnadsart (Hovedposter) Første år Andre år Aktivitet 1) Forskning - muligheter og hindere for innvandrere og unge menn til å få jobb i helse, udanning og barnehagesektoren Aktivitet 2) Kommunikasjonsverktøy - mobiliserer innvandrere og unge menn til utdanning i helse, skole og bhg. Og mobilisere personalledere til å ansette innvandrere og unge menn i disse yrkene. Følgeforskning av aktivtitet 2. Aktivietet 3) Tiltak i utdanningsinstitusjonene bedre gjennomføring av utdanningene for innvandrere og unge menn. - justeres iht følgeforskning. Følgeforskning av aktivitet 3. Aktivitet 4) Konseptene fra "Menn i Helse" tilpasses til disse to gruppene: innvandrere og unge menn. Iverksettelse av det videreutviklede konseptet fra "Menn i Helse". Følgeforskning av aktivitet 4. Aktivitet 5) Forskning - muligheter og hinder for personalledere for å ansette innvandrere og unge menn + utvikling av verktøy for å overkomme hindere. Aktivitet 6) Implementering av verktøy som bidrar til ansettelse av innvandrere og unge menn i henhold til forskningen i aktivitet 5. Følgeforskning av aktivitet 6 Sum Tredje år Fjerde år Sum

156 Finansieringsplan Kilde Første år Andre år Tredje år Fjerde år Sum Aust-Agder Utviklings og Kompetansefond KS (egne midler) (OU midler)** KS Agder (egeninnsats i tidsbruk) KS Agder egne midler UiA (egeninnsats) Agderforskning (egeninnsats) Sum *Søkes midler fra KS - avklares i november 2016 ** Egeninnsatsen i første år er høyere enn 50% fordi den er tilsvarende lavere i andre, tredje og fjerde år. Egeninnsatsen på hele prosjektet (4år) er på 50%. Vær tydelig på om kilden til finansiering er i form av egeninnsats (tidsbruk). Legg også inn eventuell merknad/status for andre finansieringskilder.

157 Saksframlegg Arkivsak-dok. Saksbehandler 16/ Tine Mette Falck Utvalg Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtedato Søknad fra Agderforskning til forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv i Aust-Agder 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond bevilger Agderforskning et tilskudd på kroner til prosjektet «Forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv i AustAgder». 2. Tilskuddet er bevilget med bakgrunn i kostnadsoverslag kroner. Ved avkortning av prosjektets endelige totalkostnader i forhold til totalrammen blir tilskuddet tilsvarende avkortet. 3. Tilsagnet forutsetter at en vurdering av resultat og nytteverdi av prosjektet oversendes Aust-Agder utviklings- og kompetansefond når prosjektet er gjennomført. 4. Tilsagnet er gyldig til 1. januar Nærmere vilkår for tilsagnet fremgår av utbetalingsvilkårene i tilsagnsbrevet. 5. Beløpet tildeles i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler og Kommisjonsforordning (EU) nr. 651/2014 (gruppeunntak for offentlig støtte). Styret forutsetter at de innsendte opplysningene om tidligere tildelt offentlig støtte er fullstendige, og legger til grunn at støttemottaker kan motta det aktuelle støttebeløpet uten at de aktuelle terskelverdiene i forordningen overstiges. Ytterligere informasjon om dette gis i tildelingsbrevet. 6. Styret ber sekretariatet om å legge frem en ny sak dersom endelig vedtak i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør skulle avvike fra det som er beskrevet i saken. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 5

158 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2016 å lyse ut midler til prosjekter som kan bidra til gode levekår, ved å øke og anvende kompetansen om levekår, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidslivet. Kompetansefondets formål er å bidra til økt kompetanse og nyskapingsevne i Aust-Agder og til sikring og etablering av arbeidsplasser og gode levekår, herunder bidra til å styrke og videreutvikle Universitetet i Agder. Sekretariatet har vurdert søknadene med bakgrunn i fondets vedtekter og strategi. Kompetansefondets strategi redegjør for fondets overordnede målsettinger og satsingsområder, kriterier for prioritering av midler og formelle tildelingskriterier. I tillegg er søknadene vurdert med bakgrunn i den gjeldende utlysningsteksten. Kompetansefondet har mottatt til sammen 23 søknader, fordelt med 17 søknader til nye prosjekter og 6 søknader om videreføring av allerede igangsatte prosjekter. Samlet søknadssum er om lag 36 mill. kroner, hvorav om lag 15 mill. kroner i I henhold til styrets vedtak er det grunnlag for utdeling av inntil 10 mill. kroner vinteren Ettersom om lag 4 mill. kroner av dette skal avsettes til oppfølging av igangsatte prosjekter, disponerer en om lag 6 mill. kroner til nye prosjekter. Agderforskning søker om midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond til prosjektet «Forprosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv i Aust-Agder». Sekretariatet tilrår at AustAgder utviklings- og kompetansefond bevilger støtte til prosjektet. 3. OM PROSJEKTET 3.1 Bakgrunn Stortingsmelding nr «Fra arbeid til mottak en effektiv Integreringspolitikk» vektlegger at flyktninger, og særlig flyktningkvinner, må sysselsettes raskere og mer stabilt enn i dag. Dette gjelder særlig for Agder. Agder er den landsdelen i Norge som i lavest grad sysselsetter innvandrerbefolkningen. Verken fra et menneskelig eller et samfunnsøkonomisk perspektiv bør en akseptere at innvandrerbefolkningen er lite integrert i det regionale arbeidslivet. En går glipp av verdiskaping og innovasjon og bidrar til dårlige levekår, dårlig livskvalitet og barnefattigdom. Dårlig arbeidslivsintegrering kan også være en indikasjon på at innvandrerbefolkningen er lite integrert i sivilsamfunnet. Skal integreringen av flyktninger forbedres er det avgjørende å studere lokalt integreringsarbeid, fortrinnsvis ut fra et brukerperspektiv. Selv om der generelt sett er et stort fokus på at inkrementelle endringer og nytenkning i velferdsapparatets arbeid må inkludere brukererfaringer, så er den norske integreringspolitikken i svært liten grad studert fra ståstedet til de som faktisk skal integreres. 3.2 Søknad Det søkes om midler fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond som skal anvendes til å utvide et nylig finansiert FoU-prosjekt om innvandrerkvinner og arbeidsliv i Kristiansand med en modul fra Arendal. Det er ønskelig å inkludere en modul fra Arendal fordi det gir en Dokumentnr.: 16/ side 2 av 5

159 mulighet til å sammenligne to regionale case. I første omgang skal modulen fra Arendal kun inkluderes som et forprosjekt. I det omsøkte forprosjektet skal det undersøkes hva som hemmer og fremmer yrkesdeltakelse til innvandrerkvinner. Dette skal gjøres sett fra ståstedet til utvalgte innvandrerkvinner selv og til representanter fra offentlige, private eller frivillige organisasjoner som har bidratt/bidrar positivt til at kvinnene har kommet i jobb eller opplever at de er på riktig spor. Prosjektet er et samarbeid mellom Agderforskning, Universitetet i Agder og Høgskolen i Oslo og Akershus. Det overordnede målet med prosjektet er å øke sysselsettingen blant innvandrerkvinner i Aust-Agder. Dette gjøres ved å produsere en viss type kunnskap samt planlegge utviklingsog innovasjonsaktiviteter. I neste fase vil disse aktivitetene gjennomføres. Denne fasen vil det eventuelt søkes om midler til høsten Forprosjektet skal gjennomføres våren Parallelt med prosjektgjennomføringen etableres en ressursgruppe. Denne ressursgruppen skal bestå av både forskere og praktikere, og skal: 1. Bidra til utforming og gjennomføring av forprosjektet 2. Bidra til å identifisere eventuelle andre kunnskapsbehov som vi vil kunne søke finansiering til å studere nærmere høsten Utforme et opplegg for hvordan kunnskapen fra forprosjektet og andre prosjekter fra Agderforskning og Universitetet i Agder skal benyttes inn i konkret utviklings- og innovasjonsarbeid våren Budsjett og finansierignsplan Prosjektets budsjett og finansieringsplan fremkommer av tabellene nedenfor. Tabell 1: Budsjett Tabell 2: Finansieringsplan Dokumentnr.: 16/ side 3 av 5