Resultatsammendrag. 2. Oppnådde resultater sammenholdt med målsetting for prosjektet
|
|
- Gunnar Hoff
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Resultatsammendrag 1. Målsetting og bakgrunn for prosjektet Prosjektet tar sikte på å studere aldring og i særlig grad hvordan aldring formes av erfaringer og lokal kontekst. Studien skal utvide kunnskap om betingelser for livskvalitet i eldre år og gi informasjon av relevans for politikk og planlegging. Et viktig mål er å styrke kompetanse i aldersforskning. Prosjektet bygger på data fra studien NorLAG (Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon) som er finansiert av Norges forskningsråd gjennom tidligere bevilgninger. Utvalget består av ca 5600 personer år fra 30 kommuner og bydeler. Data ble samlet inn i av Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er konsentrert rundt fire hovedtema: (1) Arbeid og pensjonering, (2) Familier og forholdet mellom generasjoner, (3) Mestring, mental helse og livskvalitet og (4) Omsorg og omsorgsystemer. 2. Oppnådde resultater sammenholdt med målsetting for prosjektet Styrke rekruttering til og kompetansen i aldersforskning. Prosjektet har i betydelig grad bidratt til å styrke norsk aldersforskning ved at mange unge forskere er rekruttert til aldersforskning gjennom prosjektet. Forskningsgruppa har gjennom perioden bestått av medarbeidere (de fleste bare delfinansiert av prosjektet). Ved avslutning av prosjektet er vi åtte unge forskere, fem seniorforskere og to professorer i forsker II-stilling, i tillegg til masterstudenter. I alt har 10 studenter skrevet masteroppgaver på prosjektet, fem av dem siden 2005 og ytterligere to studenter leverer masteroppgave denne høsten. To doktorgrader, en fullfinansiert og en delfinansiert av denne studien, er levert inn for vurdering og en tredje er på vei. En fjerde doktorgrad, ikke finansiert under dette prosjektet, men med data, tilrettelegging av data og samarbeid fra dette prosjektet, er under arbeid ved høgskolen i Gjøvik. Rekruttering til aldersforskning var tidligere vanskelig, nå er den rikholdige databasen i NorLAG og forskermiljøet rundt studien blitt attraktivt og etterspurt blant kompetente unge forskere. Prosjektet har blitt utgangspunkt for en rekke nye søknader og prosjekter og for samarbeid med andre prosjekter. Dette igjen har resultert i betydelig internasjonal interesse og deltagelse i blant annet to EU prosjekter. Foruten å bidra til rekruttering og kompetanse innen aldersforskning, har det gjennom seminarer og samarbeid vært arbeidet aktivt for å styrke den metodiske kompetansen, særlig blant yngre forskere. I dag har vi således også en godt metodisk skolert forskergruppe. Gjøre data tilgjengelig for forskersamfunnet og samarbeide med andre forskningsgrupper Data er tilrettelagt, indekser og skalaer konstruert og dokumentert, og gjort tilgjengelig både på norsk og engelsk. Det er opprettet en webside som jevnlig oppdateres. Data er blant annet brukt av forskere og studenter ved høgskolene i Oslo, Gjøvik, Molde, Universitetet i Agder, Universitet i Oslo og Deutsches Zentrum für Altersfragen. Med videreføringen av NorLAGstudien i andre prosjekter vil data nå også bli brukt av en rekke samarbeidspartnere både nasjonalt og i EU. Vi har samarbeidet med alle disse institusjonene, om enn i ulik grad. Forskere finansiert gjennom dette programmet har også holdt en rekke foredrag om studien; på universiteter og høgskoler og på nasjonale og internasjonal konferanser. Gi kunnskap av nytte for politikk og praksis Studiens tematikk er bred, og det har vært stor interesse for resultater fra denne. Blant annet har vi gitt innspill til departementer i forbindelse med stortingsmeldinger, hatt heldagsseminar 1
2 for Statens seniorråd, Psykologforeningen, Senter for seniorpolitikk og Institutt for sykepleievitenskap. Resultater fra studien har vært formidlet og sitert hundrevis av ganger i aviser, radio og TV. Utvikle kunnskap og teori for bedre å forstå aldring. Det er publisert en rekke artikler på prosjektets ulike områder, i alt 28 i tidsskrifter med review. Innen rammen av resultatsammendraget gir vi et popularisert sammendrag av et lite utvalg artikkel fra ulike av NorLAGs temaområder Læring på jobben styrker seniorenes arbeidsevne Høy alder og dårlig helse øker opplevelsen av at arbeidsevnen svekkes med alderen. Effekten av alder kommer i tillegg til helsesvekkelse. NorLAG-undersøkelsen viser at det å gi læringsmuligheter til eldre, selv når de nærmer seg tid da det er mulig å pensjoneres, kan bidra til at eldre opplever å beholde arbeidsevnen. Kompetanse man skaffer seg gjennom læring kan også gi direkte positive effekter på arbeidsprestasjonene. Opplevelse av at arbeidsevnen svekkes kan også motvirkes av at man har varierte arbeidsoppgaver, opplever noe jag og mas (ikke for mye og ikke for lite), verdsettes av ledelsen og at kolleger spør en om råd. Gjennom samtidig kontroll for flere faktorer er det særlig det å få muligheter til å lære nye ting som motvirker at arbeidsevnen svekkes, slik eldre selv opplever det. Sammenhengen kan gå begge veier, dels ved at gode læringsmuligheter motvirker svekkelse av arbeidsevne, men også slik at de som beholder arbeidsevnen i større grad får tilbud om opplæring. I det siste tilfellet kan man komme til å forsterke en ond sirkel for dem som opplever at arbeidsevnen svekkes, ved at mindre læring svekker arbeidsevnen ytterligere Solem, P.E. (2008) Age changes in subjective work ability. International Journal of Ageing and Later Life, 3(2): Skilsmisse som trussel mot generasjonssolidaritet Familien er i endring, nye familieformer vokser fram (samboere, særboere), skilsmisser og gjengifte har blitt vanligere og migranter bidrar ytterligere til et større mangfold av familierelasjoner. Vi ser med andre ord en økt pluralitet av familieformer og risikobilder, men vet foreløpig lite om hva dette betyr for familien som ressurs i eldre år. Skilsmisser har vist en stigende tendens siden og 1970-årene. Hvorvidt skilte foreldre har svakere relasjoner til barna er i NorLAG-studien belyst ved å sammenlikne hvordan forholdet til voksne barn er for skilte sammenliknet med gifte og enker/enkemenn. Analysene viser at skilte foreldre har et mindre solidarisk forhold til barna slik det lar seg måle ved sosial kontakt, emosjonell nærhet og utveksling av hjelp. Utslaget er sterkere for menn (fedre) enn for kvinner (mødre). Konkret betyr dette at skilte foreldre, og især skilte fedre, jevnt over har sjeldnere kontakt med barna enn gifte og enker/enkemenn, de har også et mindre nært forhold til barna, og de mottar mindre hjelp fra dem, det siste gjelder bare for fedre. Derimot er det ingen forskjell mellom skilte, gifte og etterlatte hva normativ (ideell) solidaritet angår, det vil si hvor nært man synes at forholdet burde være. Resultatene peker i retning av at det i de stigende skilsmisseratene ligger en risiko for familien som en omsorgsinstitusjon, enten ved at barna kan være mindre tilbøyelige til å hjelpe skilte foreldre, og især skilte fedre, eller ved at skilte foreldre føler det mindre naturlig å skulle be om hjelp fra barna. Hvorvidt årsaken ligger i selve bruddet, eller i konfliktene som har ledet fram til det, er vanskeligere å avgjøre. Resultatene tyder på at det blir stigende ulikheter i tilgangen til familieomsorg i årene som kommer. Daatland, S.O. (2007). Marital history and intergenerational solidarity: The impact of divorce and unmarried cohabitation. Journal of Social Issues, 63, 4,
3 Besteforeldre er viktige støttespillere i småbarnsfamiliers liv. Myten om at norske besteforeldre nyter sol og vin ved middelhavet slår sprekker i lys av resultater fra NorLAG. De er ikke fulltids barnepassere slik en del besteforeldre i sør-europa er, men de utgjør en reservetropp som er klar til å stille opp dersom det er nødvendig. To tredjedeler av besteforeldre med barnebarn under 12 år oppgir at de tar seg av barnebarn minst en gang i måneden. Og dersom vi spør mødre og fedre med barn i alderen 0-10 år, svarer omlag halvparten at de får hjelp av egne foreldre til barnepass. Det er dessuten en klar enighet om at besteforeldre bør gjøre ting sammen med barnebarna og at de bør støtte sine egne barn i rollen som foreldre. Det er først og fremst bestemødre som hjelper med barnepass i småbarnsfamilier. De nevnes dobbelt så ofte som bestefedre. Tendensen er at bestefar hjelper dersom bestemor gjør det, mens bestemor stiller opp uavhengig av hva bestefedrene gjør. Når det gjelder skilsmisse finner vi ulike resultater etter hvilken generasjon som er skilt. Ser vi på skilsmisse blant småbarnsforeldrene, finner vi at flere skilte kvinner med små barn får hjelp av egne foreldre sammenlignet med de som er gift. Når det gjelder småbarnsfedre, finner vi ingen signifikant effekt. Skilsmisse i besteforeldergenerasjon derimot, slår negativt ut. Det er færre blant småbarnsforeldre med skilte foreldre som oppgir at de får hjelp til barnepass av egne foreldre enn blant de som har foreldre som fortsatt holder sammen. Dette gjelder både hjelp fra småbarnsforeldrenes mødre (dvs. barnas bestemødre) og fra fedre (barnas bestefedre). Hagestad, G.O. (2006). Transfers between grandparents and grandchildren: The importance of taking a three-generation perspective. Zeitschrift für Familienforschung, 18, 3, Eldres fornøydhet med økonomien et tilfredshetsparadoks eller et resultat av formue? Tidligere forskning viser at objektive økonomiske levekår spiller liten rolle for subjektiv tilfredshet med økonomien. Denne samme litteraturen viser at eldre personer, tross betydelig mindre inntekt, er langt mer fornøyde med egen økonomi enn yngre. Denne litteraturen har imidlertid kun sett på inntekt, ikke andre økonomiske ressurser som gjeld og formue. Hovedgrunnen er mangel på denne type informasjon. NorLAG har pålitelige opplysninger om inntekt, formue og gjeld fra offentlige register. Resultatene bekrefter langt på vei våre antakelser om at objektive økonomiske betingelser, når vi tar med formue og gjeld i tillegg til inntekt, har langt større betydning for subjektiv økonomi enn antatt tidligere. Vi finner også at eldres fornøydhet med egen økonomi i hovedsak ikke er et tilfredshetsparadoks (høy tilfredshet med dårlige levekår), men er et resultat av relativt lite gjeld og mye formue sammenlignet med de yngre. Vi finner imidlertid et tilfredshetsparadoks blant eldre med lite inntekt. Denne gruppen har også lite formue, men tenderer likevel å være over middels fornøyd med sin økonomi. Yngre med lite ressurser, derimot, er langt mindre fornøyd med økonomien. Resultatene kan tyde på at morgendagens eldre vil bli mer kravstore og mer misfornøyde med egen økonomi enn dagens eldre. Hansen, T., Slagsvold, B., & Moum, T. (2008). Financial satisfaction in old age: A satisfaction paradox or a result of accumulated wealth? Social Indicators Research, 89(2), Utdanning er viktig for opplevelse av kontroll Å ha høy opplevelse av kontroll er knyttet til fordeler på mange områder i livet, og er derfor et viktig fenomen å forstå bedre. Man vet at opplevelse av kontroll er høyere blant menn enn blant kvinner og høyere blant yngre enn blant eldre. Man vet mindre om hvorfor det er slik. I denne artikkelen spør vi om kjønns- og aldersforskjeller er knyttet til forskjeller i utdanning, direkte eller indirekte. Med data fra NorLAG finner vi, som i enkelte studier fra USA, en økende kjønnsforskjell i opplevelse av kontroll med alder, og i Norge forklares denne økende 3
4 kjønnsforskjellen helt av utdanningsforskjeller. I Norge er det med andre ord ingen accumulation of disadvantage over livet for kvinner når det gjelder opplevelse av kontroll, kjønnsforskjellen gjenspeiler kohortforskjeller i utdanning. Vi finner også at utdanning forklarer noe av alders og kjønnsforskjeller i opplevelse av kontroll, men den direkte sammenhengen er relativt beskjeden. Derimot finner vi at mer håndfaste ressurser, som kan være påvirket av utdanning, som yrkesaktivitet, ledererfaring og helse, forklarer hele kjønnsforskjellen i opplevelse av kontroll, men ikke hele aldersforskjellen. I artikkelen spør vi også om hva som kan forklare at utdanning påvirker opplevelse av kontroll. Foruten å bidra til håndfaste ressurser kan utdanning påvirke individer gjennom sosialiserende mekanismer. Ser vi det å ha et selvbilde som pågående og handlekraftig som et forhold som utdanning bidrar til, forklares hele sammenhengen mellom utdanning og opplevelse av kontroll. Slagsvold, B., & Sørensen, A. (2008). Age, education, and the gender gap in the sense of control. International Journal of Aging & Human Development, 67(1), Vurdering av prosjektgjennomføring og ressursbruk I gjennomføring av prosjektet er det lagt vekt på å utvikle et team, og en lag-ånd der unge forskere motiveres og sosialiseres til aldersforskning gjennom samarbeid med seniorforskere. Gjennom ukentlige møter, regelmessige intern-seminarer, deltagelse på kongresser og ikke minst vekt på samforfatterskap har det lykkes å skape en entusiastisk og engasjert forskergruppe. I fordeling av midler har vi langt på vei prioritert unge forskere fremfor seniorene innen aldersforskning. To tidkrevende arbeidsoppgaver hadde vi ikke tatt tilstrekkelig hensyn til i budsjettering, nemlig tilrettelegging av data og prosjektledelse av en så stor gruppe med mange nyrekrutterte unge forskere. Til dette har NOVA styrket prosjektet med egne midler underveis. Nytteverdi Forskning formidlet fra prosjektet har blitt brukt av departementer, kommuner, media, og andre som arbeider med spørsmål knyttet til eldrepolitikk. Med NorLAGs brede tematikk har prosjektet stor interesse for offentligheten, praktikere og offentlig byråkrati. Når det gjelder bidrag til forskningsfeltet er det publisert i alt 28 artikler i tidsskrifter, 32 artikler i nasjonale eller nordiske tidsskrifter, og 55 bidrag i bøker eller rapporter. NorLAGs data har også vært brukt i undervisning i metode ved flere institutter ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder. Oppfølging av resultater Prosjektet Ageing and senior life, videreføres i flere andre prosjekter, som til dels er konsentrert om mer avgrensede problemstillinger: LOGG/NorLAG: Ageing and senior life.. var utgangspunkt for et samarbeid med SSB som resulterte i studien LOGG. Den andre runde av innsamlingen av NorLAG data inngår her sammen med den internasjonale studien Generations and Gender Study. EU-prosjektene Multilinks og GGP_ Infrastructure : der NOVA leder en arbeidspakke i hvert prosjekt. NorPan. NorPan finansieres av forskningsrådet og analyserer paneldata på et utvalg av områder. Fremtidige prosjekter hvor det er søkt finansiering: Vi har per i dag inne to søknader om prosjekter som følger opp tema fra Ageing and senior life. Fortsatt vitenskapelig publisering: Fortsatt er flere artikler fra Ageing and senior life.. under vurdering. En doktorgrad, finansiert av dette prosjektet, skal avsluttes 4
5 først i 2012 på grunn av svangerskapspermisjon. Denne doktorgraden vil også bidra med flere internasjonale publikasjoner. 5
Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA
Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA As times goes by Aldring, generasjon og velferd V. Norske kongress i aldersforskning Voksenåsen, 1.-2. desember 2011
DetaljerDen norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG
Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere
DetaljerCURRICULUM VITAE BRITT SLAGSVOLD Dr. Philos (Psychology) University of Oslo, Norway
NOVA - Norwegian Social Research P.O box: 4 St. Olavs plass NO-0130 Oslo, Norway Visiting address: Stensberggata 26, 0170 Oslo www.hioa.no/nova CURRICULUM VITAE BRITT SLAGSVOLD Born: 1949 Citizenship:
DetaljerForutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG
Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år Resultater fra NorLAG Skadeforebyggende forum 27. November Oslo Marijke Veenstra NOVA, HiOA Seksjon for Aldersforskning og boligstudier Antall personer
DetaljerEndres alkoholvanene i siste halvdel av
Endres alkoholvanene i siste halvdel av livet? Britt Slagsvold & Gøril Løset NOVA- HiOA. NSHs nasjonale konferanse om helsetjenester til eldre Oslo 25. september 2014 Hva sier data? NorLAG den norske studien
DetaljerIngen risiko å bli gammel uten barn
Ingen risiko å bli gammel uten barn Det er godt dokumentert at barn ikke øker lykkefølelsen blant yngre voksne. Selv om barn gir mange gleder, så har ansvaret en rekke kostnader for ekteskapet, karriere
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerNy stor undersøkelse om familie, arbeid og helse i Norge
Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) Ny stor undersøkelse om familie, arbeid og helse i Norge Demografiske trender og sosiale forandringer endrer befolkningens sammensetning raskt. Aldersstrukturen i samfunnet
DetaljerEducation at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning
Education at a Glance 2019: Utvalgte hovedfunn om høyere utdanning Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med
DetaljerDårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe?
Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig helse er en viktig grunn til ikke å være i arbeid. Dette viser analyser av aldersgruppen 40-79 år i LOGG-undersøkelsen. I høy alder betyr helse enda
DetaljerHvor mange barnebarn og når?
Hvor mange barnebarn og når? 76 prosent av mennene og 85 prosent av kvinnene født i årene 9-944 har så langt fått barnebarn. Halvparten av mennene var blitt besteforeldre da de rundet 60 år, og halvparten
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerHvor langt strekker familiens ansvar seg?
Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerAlderdommen bedre enn sitt rykte?
Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
DetaljerFamilieForSK vil spørre deg igjen!
02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som
Detaljer1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt
1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),
DetaljerStatus i høgskoleforskningen
Status i høgskoleforskningen Ingvild Marheim Larsen Foredrag på konferansen Forskning ved de statlige høyskolene - mulighetenes kunst? Universitets- og høgskolerådet/norges forskningsråd 21. juni 2007
DetaljerDe fleste bor nær foreldre og voksne barn
De fleste bor nær foreldre og voksne barn Noen av oss har foreldre og barn boende svært langt unna, men de aller fleste har foreldre og/eller barn i en rimelig avstand, under 30 kilometer, fra der vi selv
DetaljerEvaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling
Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center
DetaljerEn spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave
En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler Liv Inger Lamøy en masteroppgave Jeg har forsøkt å finne ut noe om: utbytte og verdi av lesing av vitenskapelige artikler bibliotekets rolle i
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerLANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT
LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under
DetaljerLivskvalitet og lykke
Livskvalitet og lykke Er livskvalitet og lykke det samme? Bruker norske samfunnsforskere de to ordene på samme måte? TEKST Siri Næss PUBLISERT 1. april 2006 For noen definisjoner av «livskvalitet» og for
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerAldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer
Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015 Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst,
DetaljerForskning om familiegenerasjoner
ra p p o rt n r 2 /1 6 Omslag-Rapport-2-16-A.indd 1 gjøres på mange måter, med store variasjoner med hensyn til hvem og hva som kjennetegner familien, hvilke rettigheter og plikter som knytter seg til
DetaljerSeminaret Aldri ferdig utdannet. 20. juni Tove Midtsundstad
Seminaret Aldri ferdig utdannet 20. juni 2019 Tove Midtsundstad 2 Driverne: Befolkningen eldes > flere må jobbe lenger -> pensjonsreform, arbeidsmarkedspolitikk (IA-avtale og seniorpolitikk), kompetansepolitikk
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerDelmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk
Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk NAV Arbeidslivssenter i Østfold Rådgiver, Mili Dzabic Rådgiver, Gro Momrak Rådgiver, Aud I.Måleng IA, 21.11.2014 Side
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerDobbeltarbeidende seniorer
Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,
DetaljerFolkehelsemelding 2015
Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens
DetaljerLikestilling hjemme. Tre innlegg
Likestilling hjemme. Tre innlegg 1. Deling av husarbeid og omsorgsoppgaver for barn Ragnhild Steen Jensen, ISF, og Ivar Lima, NOVA 2. Holdninger til likestilling, Tale Hellevik, NOVA 3. Deling av husholdsoppgaver
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerMGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk - 2012-2013
MGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk - 2012-2013 Emnekode: MGE4021 Emnenavn: Sosial aldring og eldrepolitikk Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Varighet (fritekst): ett semester
DetaljerBARN OG MEDIER 2018 FORELDRE OG MEDIER 2018
BARN OG MEDIER 2018 Norske 9 18-åringer Funn om: Passord og persovern s. 4 Deling av bilder og video s. 8 Aldersgrenser på kino, tv, sosiale medier og spill s. 11 FORELDRE OG MEDIER 2018 Foreldre til norske
DetaljerHope I die before I get old
Hope I die before I get old Ensomhet og livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, forsker (PhD) Seksjon for aldersforskning og boligstudier, NOVA/OsloMet Både yngre og eldre antar av lykken
Detaljer9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter
9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.
DetaljerBarn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av
Barn eller ikke barn har det betydning for livskvalitet i siste halvdel av livet? Det å ha barn ses på som en velsignelse og som en sentral kilde til mening, kjærlighet og tilhørighet, og til støtte og
DetaljerNett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål
Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig
DetaljerVaskehjelp vanligst i høystatusgrupper
Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av
DetaljerMyten om spreke nordmenn står for fall
Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa
DetaljerHøringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler
Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler
DetaljerMidtveisevaluering av Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi: Kandidatskjema
1 Midtveisevaluering av Prosjekt Dobbelkompetanse i psykologi: 2009. Kandidatskjema Angi en identifikasjon som skal være de to siste tallene i din mors fødselsdato og første og siste bokstav i din mors
DetaljerUiO: Open Access - status
Håvard Kolle Riis, UB UiO: Open Access - status 22.09.2017 2 UiO: Open Access Kartlegging og analyse Nordic Open Access Rector Symposium 2017 Nasjonale mål og retningslinjer Publiseringsfond 22.09.2017
DetaljerBlir vi lykkeligere av et høyt forbruk?
Blir vi lykkeligere av et høyt forbruk? Koblingen mellom økonomi og lykke Innlegg på seminaret Lost in the supermarket... på Litteraturhuset 12. Mai 2011 Ottar Hellevik Universitetet i Oslo og Synovate
DetaljerSå levde de lykkelig alle sine dager.
Så levde de lykkelig alle sine dager. Forelesing M44 4.92.2016 Stig Heskestad Hva sa romerne? «Alle ønsker å bli gamle, men klager når de blir det» (Cicero, 106 43 f.kr.) Hva sier svigermor? Hvordan det
DetaljerStrategiplan 2016 2019
Strategiplan 2016 2019 Senter for seniorpolitikk, Akersgt. 32, 0180 Oslo Arbeidslivets nasjonale kompetansesenter seniorpolitikk.no org.nr. 955 895 916 Tlf sentralbord: 23 15 65 50 - ssp@seniorpolitikk.no
DetaljerSammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?
Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet
DetaljerBrukerundersøkelsen ssb.no 2017
Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Planer og meldinger Plans and reports 2018/4 Planer og meldinger 2018/4 Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway
DetaljerÅRSRAPPORT 2009 SENTER FOR ENTREPRENØRSKAP
ÅRSRAPPORT 2009 SENTER FOR ENTREPRENØRSKAP Sammenfattende evaluering av kvaliteten på instituttets utdanningstilbud 1.1. Oppsummering og kommentarer til kvantitative gjennomføringsdata Det var ingen stryk
DetaljerDet gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.
Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS Prosjektet Livskvalitet i familien Hva er det med familien? Krise? Oppløsning? Unødvendig?
DetaljerEr det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet
Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerHvem er mest fornøyd med samlivet?
Hvem er mest fornøyd med samlivet? Norge og Sverige er land der samboerskap har en lang historie, og der denne samlivsformen er mest utbredt. I dag er et av fire samliv her til lands samboerskap. Men også
DetaljerHøsten SAMPOL 212: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties. Evalueringsrapport
UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for Sammenliknende Politikk Høsten 9 SAMPOL 1: Political Mobilization: Social Movements, Organizations, and Political Parties Evalueringsrapport 1 Om faget SAMPOL 1: Social
DetaljerInnvandrere og integrering i bygd og by
Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen
DetaljerÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den
Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 09.02.2009 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II FORSKNING...
Detaljer«Er det noe annet enn pensjonssysystemet som kan få folk til å jobbe lenger?»
«Er det noe annet enn pensjonssysystemet som kan få folk til å jobbe lenger?» Nordisk Sosialforsikringsmøte 9. juni 2016 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk SSP er Et nasjonalt kompetansesenter som
DetaljerEt situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene. Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost:
Et situasjonsbilde fra profesjonsutdanningene Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Epost: Jens-Christian.Smeby@hioa.no «Tilstanden» for profesjonsutdanningene Rekruttering: antall søkere og
DetaljerForskning for fremtiden - en fremtid for forskningen
Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil
DetaljerBakteppet: Eldre og frivillighet
Bakteppet: Eldre og frivillighet Dag Wollebæk UNI Rokkansenteret Frivillig arbeid: Like mange årsverk, men færre deltar 1997 29 Fulltidsårsverk (1) 115 1 15 Andel av økonomisk aktiv befolkning b 4,5% 4,1%
Detaljer5. Lesevaner i endring
5. Lesing er en tradisjonell del av fritida. Nesten hvor vi snur og vender oss er det en tekst som retter seg mot oss og får oss til å lese. Også fjernsynsseing er i stor grad lesing, på samme måte som
DetaljerRFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar
RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats
DetaljerForskningsprosjekter og internasjonalisering
Forskningsprosjekter og internasjonalisering Innledning på prosjektledersamling PraksisFoU 20. mars 2009 v/geir Skeie Innhold og sammenheng Generelle erfaringer Problemer og muligheter Hva er internasjonalisering?
DetaljerHensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:
Hovedoppgaven i medisinstudiet Retningslinjer Sist revidert 11.12.2017 1. Målsetting Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære: å bruke en vitenskapelig tenke- og
DetaljerErfaringsbasert master i funksjonshemming og deltakelse. Navn studieprogram/retning: Vurderingskriterier
Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerArbeidsinkludering for personer med utviklingshemming
Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming InnArbeid-konferansen 22-23.mai 2019 Kristiansand Hege Gjertsen, UiT Norges Arktiske Universitet Om forskningsprosjektet Forskningsrådet lyste via
DetaljerHva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet?
Sveinung Skule Hva vet vi om rekrutteringsbehov, forskerrekruttering og forskerattraktivitet? Kampen om talentene. Forskningspolitisk seminar 14. november 2017 Hovedtemaer Behovet for forskerutdannede
DetaljerHandlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen
Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerSammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015
RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved
DetaljerBruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester
Bruker- og pårørendeundersøkelse Hjemmebaserte tjenester Offentlig utgave Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Bruker- og pårørendeundersøkelse - Hjemmebaserte tjenester Innhold. Innledning....
DetaljerDelprosjekt 3b Tove Midtsundstad & Roy A. Nielsen
Delprosjekt 3b Tove Midtsundstad & Roy A. Nielsen Aldersgrense for stillingsvern Øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven (AML) 70 år fram til 1.7.2015 (kan videreføres fram til 1.7.2016 for dem som innførte
DetaljerBrukerundersøkelser ssb.no 2016
Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk
DetaljerÅ rsplan for Økonomisk institutt
Å rsplan for Økonomisk institutt 2017-2019 Vedtatt i instituttstyret 31.01.17 Planen tar utgangspunkt i Økonomisk institutts strategi, og viser tiltak som instituttet vil gjennomføre for å nå målene i
DetaljerForskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015
Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka
DetaljerHva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid?
Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid? Frokostseminar Vox, 29. september 2016 Anna Hagen Tønder Kompetanse som virkemiddel for å holde folk
Detaljer11. Deltaking i arbeidslivet
Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerAktiv aldring kunne, ville, måtte. Om betingelser for og motivasjon til aktiv deltagelse i eldre år.
1 Aktiv aldring kunne, ville, måtte. Om betingelser for og motivasjon til aktiv deltagelse i eldre år. Foredrag på VAM konferansen 2015: Arbeid for livet Det i kursiv er kandidater for stryking. Fordraget
DetaljerInnhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15
Aldring_2utg_BOOK.book Page 7 Tuesday, July 26, 2011 11:17 AM Innhold Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Kapittel 1 Alderens mange ansikter... 17 Alder til besvær... 17 Hva er
Detaljer5 Utdanning i SUF-området
5 Utdanning i SUF-området Yngve Johansen, prosjektleder Samisk høgskole Sammendrag Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for bevilging av tilskudd) viser
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerSammendrag av studentevalueringen våren 2009
Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av
DetaljerSOSIALE MEDIER TRACKER
SOSIALE MEDIER TRACKER APRIL JUNI 2017 FACFACEBOOK E B O O K I I NORGE 3 448 000 HAR PROFIL (83,5 %) 3 443 000 ER BRUKERE (83,4 %) 45 % 55 % Drøyt 3,4 millioner nordmenn har Facebook-profil. 81% 84% 83%
DetaljerRapportering på indikatorer
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer
DetaljerDet odontologiske fakultet Universitetet i Oslo
Det odontologiske fakultet Universitetet i Oslo Handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold Det odontologiske fakultet 2018-2020 Formålet med Tiltaksplanen er å fremme likestilling mellom
Detaljer