Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 08:30 Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. For oppkobling telefonmøte: 1. Ring Etter informasjon - tast koden: og avslutte med # Viser til sakliste. Det er ei sak som må ettersendes, beklager forsinkelsen! Mvh Kari Sveen Sakene 15 og 16 ettersendt. AU tar stilling til om de skal med på sakskartet, pga kort tid til forberedelse.

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 10/2013 ST 11/2013 ST 12/2013 ST 13/2013 ST 14/2013 ST 15/2013 ST 16/2013 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling Referatsaker Platting ved Rondvassbu 2013/4243 Rondane og Dovre nasjonalparker - Dispensasjon - Motorferdsel Lavtflyving i forbindelse med kalvetelling av villrein - NINA Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Transport av materialer til Øvre Ruphuset - Tom Karlsen Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Motorferdsel i forbindelse med filmopptak - Filmprosjekt Wanderstudent v/ Björn Griebel Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Biltransport til Peer Gynthytta - Knut Ole Hjelvik Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Merking av turrute Tollevshaugen- Nygruva - Dovre og Folldal kommuner og Folldal Turlag 2013/ / / / /3552

3 ST 11/2013 Referatsaker Platting ved Rondvassbu 2013/4243

4 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 12/ Rondane og Dovre nasjonalparker - Dispensasjon - Motorferdsel Lavtflyving i forbindelse med kalvetelling av villrein - NINA Nasjonalparkforvalters innstilling Norsk Institutt for Naturforskning får med hjemmel i verneforskrifter og naturmangfoldlova 48 dispensasjon frå lavtflygingsforbudet i forbindelse med telling av villrein i verneområdene i Rondane Dovre for perioden Telling skjer i samarbeid med villreinutvalgene. Det gis tillatelse til flyging med bruk av småfly lavere enn 300 meter over bakken i medhold av følgende verneforskrifter: Forskrift for Dovre nasjonalpark 3 punkt 6.3 e Forskrift for Rondane nasjonalpark 3 punkt 6.3 e Naturmangfoldlova 48, jfr den generelle dispensasjonsadgangen i medhold av verneforskriftene: - Forskrift for Grimsdalen landskapsvernområde 4 - Forskrift for Dørålen landskapsvernområde 4 - Forskrift for Frydalen landskapsvernområde 4 - Forskrift for Mesætermyre naturreservat 7 - Forskrift for Flakkstjønna naturreservat 7 - Forskrift for Hemmeldalen naturreservat 6 Det settes følgende vilkår for tillatelsen: Bruk av fly over verneområdene skal begrenses til det aller nødvendigste, spesielt når det gjelder naturreservatene der fuglelivet er en vesentlig del av verneformålet. All flyging skal skje på en hensynsfull måte for å unngå unødig forstyrrelse av dyrelivet. Statens naturoppsyn v/ Finn Bjormyr (tlf ) skal varsles om valgt dato i forkant av tellingene hvert år. Nasjonalparkstyret v/ forvalter og Statens naturoppsyn skal årlig har tilsendt resultatene fra tellingene.

5 Dokumenter i saken 1. Søknad av frå Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) 2. Tidligere tillatelser for samme formål frå Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Hedmark. Siste registrerte tillatelser gjelder ut Saksopplysninger Om søknaden Søknaden har følgende ordlyd: «NINA utfører årlig kalvetelling av villrein som et ledd i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt - villreindelen. Overvåkingsprogrammet utføres på oppdrag fra DN og har pågått siden NINA har fått fornyet kontrakt på dette arbeidet for perioden Kalvetellingen foregår i perioden 15. juni til den 1. august (væravhengig) og uføres ved at fostringsflokker lokaliseres og fotograferes fra småfly. Rondane villreinområde inngår blant de seks faste overvåkingsområdene for villrein. Utvalget bistår under denne tellingen. I forbindelse med gjennomføringen av kalvetellingene er det nødvendig å kunne fly ned til 150m over terrenget (som er minste tillatt flyhøyde i forbindelse med luftfart generelt). Innenfor nasjonalparken er minste tillatt flyhøyde 300. Det er derfor nødvendig å søke forvaltningsmyndighetene for nasjonalparkene om dispensasjon til å fly under denne grensen. Under normale forhold er det kun behov for 1 tur årlig, men dersom denne tellingen er mislykket kan det være nødvendig med flere forsøk. Det søkes derfor om inntil 3 turer årlig. Dette er en oppgave som utføres årlig og NINA vil med dette søke om en flerårig dispensasjon for perioden f.o.m t.o.m Dette er sammenfallende med nåværende kontraktsperiode med DN.» Verneforskrift Motorisert ferdsel med motorkjøretøy til lands og til vanns er forbudt, herunder bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken. For Veslehjerkinntjønnin er det i verneforskriften kap IV pkt 4 fastsatt forbud mot lavtflyging under 800 fot over reservatet, herunder gjelder også bruk av modellbåter og modellfly. Kattuglehøi og Grimsdalsmyrene naturreservater, som nå ligger inne i hhv Dovre nasjonalpark og i Grimsdalen landskapsvernområde har ikke bestemmelser om lavtflyging, da verneformålene i de sistnevnte først og fremst er knytta til vegetasjon/naturtype. I Vesle Hjerkinn landskapsvernområde reguleres motorferdsel etter bestemmelser i lov om motorferdsel. Ved ferdsel skal det legges vekt på å unngå terrengskade og forstyrrelse av vilt. Forvaltningsplan Forvaltningsplanen kap. 4 om motorferdsel har følgende føringer for Forskning og overvåkning: «Det foregår noen forskningsprosjekt i området uten at det foreligger noen helhetlig oversikt over dette. Overvåkning av jerv og villrein og forskning knyttet til villrein medfører bruk av skuter. Flyving med helikopter og småfly under 300 m over bakken, benyttes også i spesielle perioder. Lokalt er denne aktiviteten noe omdiskutert, særlig når det har vært snakk om motorferdsel i forbindelse med villreinforskning, i sårbare perioder og områder.

6 Forvaltningsmyndigheten mener imidlertid det er et behov for både overvåkning og forskning knyttet til ulike arter også for å løse ulike forvaltningsmessig oppgaver. Utfordringen for oppsynet og forskerne/feltarbeiderne blir derfor å begrense den motoriserte ferdselen i størst mulig grad. Forvaltningsmyndighetene bør på sin side gjøre grundige avveininger mellom hva som er nødvendig forskning og overvåkning og sette nødvendige vilkår for aktiviteten i sårbare områder/perioder.» Vurdering Formålet med opprettelsen av de store verneområdene i Rondane Dovre er blant annet å ta vare på et stort høyfjellsøkosystem med en del av den siste gjenværende bestanden av Nord- Europas ville fjellrein, samt et rikt dyre- og planteliv ellers. Det er vedtatt verneforskrifter med nærmere formål og bestemmelser for de enkelte verneområdene. Nasjonalparkene I nasjonalparkene er motorisert ferdsel, inkludert bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter over bakken, forbudt (verneforskriftenes 3 punkt 6.1.) med noen få unntak (punkt 6.2.). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til flyging lavere enn 300 meter i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger ( 3 punkt 6.3. e) og tillatelse til bruk av annen motorisert ferdsel når formålet med vernet krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser m.m. ( 4). Landskapsvernområdene I landskapsvernområdene i Grimsdalen, Dørålen og Frydalen er motorisert ferdsel, inkludert bruk av luftfartøy lavere enn 300 meter, også forbudt (verneforskriftenes 3 punkt 5.1.) med noen unntak (punkt 5.2.). Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjoner fra vernebestemmelsene, for blant annet vitenskapelige undersøkelser m.m. ( 4). Bestemmelsene for Vesle Hjerkinn landskapsvernområde viser i denne sammenheng til lov om motorferdsel i utmark ( 3 punkt 5.1). Naturreservatene De tre reservatene Myldingi, Mesætermyrene og Flakkstjønna har et rikt fugleliv, og av den grunn er lavtflyging forbudt ( 3 punkt 4.). Imidlertid kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser m.m. ( 7). Også Hemmeldalen naturreservat har forbud mot lavtflyging under 300 m, med mulighet for unntak i medhold av 6. Rondane Nord Villreinområde dekker alle verneområdene i Rondane/Dovre, dvs. begge nasjonalparkene Rondane og Dovre, fire landskapsvernområder, og 7 naturreservater. I Vesle Hjerkinn landskapsvernområde gjelder kun motorferdselloven når det gjelder søknader om bruk av småfly og snøskuter. Dispensasjoner etter denne loven behandles av kommunen. I tillegg til de ovennevnte finnes det ytterligere tre naturreservat i området. De eksisterte før Verneplanen for Rondane ble vedtatt. Det gjelder Veslehjerkinntjønnin og Kattuglehøi naturreservater, som nå ligger inne i Dovre nasjonalpark, og Grimsdalsmyrene naturreservat i Grimsdalen landskapsvernområde. De to sistnevnte har ikke bestemmelser om lavtflyging. Arbeidet NINA gjør i samarbeid med villreinutvalgene er viktig som et ledd i arbeidet med å bygge opp kunnskap om villreinen i Rondane Dovre. Resultatene vil inngå som del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av villreinen i området. Det er en fordel at det brukes flyger og fotograf som har erfaring med slike oppdrag og som har innsikt i hva som kreves i forhold til å ta hensyn til dyrelivet. NINA i samarbeid med villreinutvalget må sørge for at nødvendig kunnskap om sårbarhet for dyrelivet formidles på en god måte. Tiltaket må i tillegg vurderes etter de miljørettslige prinsippene nedfelt i naturmangfoldlovens 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder).

7 Søknaden vurderes slik i forhold til disse prinsippene: 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt, jf dokumentasjon i forbindelse med verneprosesser og kunnskapsinnhenting under arbeidet med regional plan for Rondane. Omfanget er begrensa, og er knytta til kunnskapsbasert forvaltning av verneverdiene i området. Tiltaket vil ikke bidra til å skape uheldig presedens for mange andre saker, og er ikke i strid med Føre-var-prinsippet nedfelt i 9 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Den omsøkte aktiviteten vil ikke gi merkbare konsekvenser for økosystem og verneverdier under forutsetning av at det vises tilstrekkelig hensyn til dyrelivet. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dette prinsippet blir ikke vurdert som relevant for denne saka. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Telling forutsetter bruk av fly, og det er ingen tilfredsstillende alternativer. Konklusjon Registreringene vil være et viktig bidrag i forvaltning av villreinstammen og kunnskapsbasert forvaltning av verneområdene, og anses ikke å være i strid med verneformålet. Ved ferdsel skal det legges vekt på å unngå unødig forstyrrelse av dyrelivet.

8 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 13/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Transport av materialer til Øvre Ruphuset - Tom Karlsen Nasjonalparkforvalters innstilling Med hjemmel i naturmangfoldlovas 48 får Tom Karlsen dispensasjon fra motorferdselforbudet for transport av materialer til reparasjon og restaurering av tak på Øvre Ruphuset. Tillatelsen blir gitt på følgende vilkår: Transporten skjer etter bilvegen fram til elva rett sør for Peer Gynt hytta, og materialene bæres siste strekning fram til hytta. Kjøring i terrenget utenom bilvegen er ikke tillatt. Tillatelsen gjelder for en tur i løpet av juli/august Så langt det er mulig bør transporten samordnes med transport til Peer Gynt hytta. Statens naturoppsyn v/ Finn Bjormyr (tlf ) skal varsles om valgt dato i forkant av transportoppdraget. Dokumenter i saken 1. Søknad av om dispensasjon for frakt av materialer til reparasjon av Øvre Ruphuset. 2. Tidligere tillatelser knytta til restaurering av Ruphuset. Saksopplysninger Om søknaden Tom Karlsen søker om løyve til transport av materialer til Ruphuset, for reparasjon av utett tak: «Denne søknaden gjelder tillatelse til å kjøre en tur i midten av juli med motorisert kjøretøy inn i Rondane nasjonalpark fra bommen ved Grønlibekken til elva rett sør for Peer Gynt hytta.

9 Vi er nå ferdige med restaurereringen av det Nedre Ruphuset som ligger ca 1 km sør for Peer Gynt hytta i Rondane. Denne hytta ble bygd av min familie (Havn) ca år Restaureringen av Nedre Ruphus er gjort på samme måte og med samme type materialer som for over 100 år siden. Vi har tørrmurt med doble kistemurer. Vi har bla. annet vært på Hjerleid håndverkssenter i tre dager for å lære å legge nevertak med torv og skifer. Innvendig er ca 1/3 av huset innredet med den gamle panelen fra (vi tok vare på den gamle panelen som ikke var ødelagt). Restaurerte vinduer og dør er montert. Denne forespørselen gjelder det Øvre Ruphuset. Taket har begynt å lekke og det må repareres. Det ble lagt på nytt i Det ble dessverre brukt takpapp og ikke never på dette taket så det holdt kun i 65 år. Vi hadde håpet på at det skulle holde i noen år til slik at dugnadsgjengen fikk litt pause til å nyte utsikten i Rondane. Vår plan er å ta av stein og takpapp i år og legge på en midlertidig tetting av taket. Neste år tar vi av takbord og legger på nye. Deretter 3 lag never, morenesand, torv, stein og torvhaldstokk i høytvoksende malmfuru. Vi har nå både kunnskapen og intensjon om å gjøre dette på tradisjonelt vis. Det er en stor fordel å få kjørt opp materialene i år fordi da kan vi begynne å jobbe tidlig på sommeren neste år. Vi frakter da materialer til midlertidig tetting og endelig tak på samme turen. I denne forbindelse søker jeg om å få kjøre en tur med motorisert kjøretøy inn i Rondane nasjonalpark fra bommen ved Grønlibekken til elva rett sør for Peer Gynt hytta. Vi vil kun kjøre på allerede opparbeidet vei og gjøre vårt ytterste for ikke å sette merker i naturen. Vi bærer materialer på stien langs elva de siste 700 meterne sørover til Ruphuset. Knut Olstad i Peer Gynt hytta disponerer et kjøretøy som han bruker til å frakte varer inn med. Han pleier å være behjelpelig med å frakte materialer for oss når vi tidligere har fått tillatelse til dette. Fint om datoen kan være fleksibel fra juli da vi bla er avhengig av leveranse av 400 kg never og malmfuru stokker fra materialbanken på Røros.» Bildet under, som var vedlagt søknaden, viser Øvre Ruphuset med presenning på taket. I bakgrunnen Nedre Ruphuset, som ble restaurert i fjor, før innsetting av vinduer og dør

10 Ruphuset, foto fra 1922: Verneforskrift Området ligger innen Rondane nasjonalpark. Verneforskriften 2 angir som formål: «Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, - ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, - sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, - bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, - ta vare på verdifulle kulturminner.» Verneforskrift for Rondane nasjonalpark setter i utgangspunktet forbud mot motorisert ferdsel. I medhold av 3 pkt kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til: a) Øvelseskjøring på vinterføre til formål nevnt i pkt. 6.2 a. b) Preparering av skiløyper i enkelte randsoner av nasjonalparken i henhold til forvaltningsplanen. c) Nødvendig transport av brensel, materialer mv. til buer og hytter på snødekt mark langs etablerte traseer eller ved lufttransport. d) Utkjøring av saltsteiner på snødekt mark. e) Flyging lavere enn 300 meter over bakken i forbindelse med beitedyrleting og dyretellinger.

11 f) Uttransport av felt elg med beltegående elgtrekk. g) Motorisert ferdsel sommerstid på eksisterende traseer til Rondvassbu og Peer Gynt-hytta i forbindelse med drift av turisthyttene. h) Motorisert ferdsel med båt på Rondvatnet Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. Denne bestemmelsen er nå erstattet av Naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan Retningslinjer for motorferdsel i forvaltningsplanen som anses relevante for dette er (sitater): «Valg av transportform og årstid Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt. Der det er bilvei skal transporten skje etter denne når veien er åpen. Det gis begrenset adgang til vintertransport i disse tilfellene. Der det er kjørespor (tillatelse kreves) og disse er nevnt spesielt i forskriften, skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. For hytter langs kjørespor som ikke er nevnt i forskriften, vil tillatelse til transport på barmark bare gis unntaksvis og ved spesielle behov.» Vurdering Transporten vil skje etter opparbeidet veg mot Per Gynt hytta. Materialene bæres de siste 700 meter som er uten veg. Transporten følger bilvegen som benyttes av Peer Gynt-hytta, men forskriftas 3 pkt. 6.3 g) omhandler bare drift av turisthyttene, slik at transport til private buer etter vegen ikke inngår i definerte formål blant unntaksbestemmelsene. Søknaden må derfor behandles etter den generelle unntaksbestemmelsen i forskriftens 4: 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. Denne bestemmelsen er nå erstattet av Naturmangfoldloven 48. Med bakgrunn i buas karakter som kulturminne, og tidligere vedtak knyttet til restaurering av Nedre Ruphuset, blir reparasjon av utett tak på Øvre Ruphuset vurdert å være i tråd med etablert forvaltningspraksis, og er dermed ei sak som AU kan behandle for å gi søker mulighet for å gjennomføre transporten i år. Det blir i dette tilfellet vurdert å foreligge et spesielt behov som ikke vil danne presedens for kommende saker. Transporten skjer kun etter bilveg, og Ruphuset er ansett som et kulturminne av så stor verdi at det tidligere er gitt tillatelse til restaurering av Nedre Ruphuset. Denne søknaden er knyttet til fullføring av påbegynt restaureringsarbeid. Naturmangfoldlovens 48 åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig Istandsetting av kulturminner som Øvre og Nedre Ruphuset vil være styrking av verneverdiene, da disse buene viser en viktig dokumentasjon på tidligere tiders bruk av området. Tiltaket må i tillegg vurderes etter de miljørettslige prinsippene nedfelt i naturmangfoldlovens 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Søknaden vurderes slik i forhold til disse prinsippene:

12 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Det er innen Rondane villreinområde, men en enkeltstående kjøretur etter eksisterende veg mot Peer Gynt hytta vil ikke innebære merkbar merbelastning på naturverdiene. Tillatelsen er knyttet til et enkeltstående behov i forbindelse med istandsetting av taket på et bygg med kulturhistoriske verneverdier, slik at det ikke kan påregnes at tiltaket vil skape uheldig presedens for mange andre saker. Det er således ikke i strid med Førevar-prinsippet nedfelt i 9 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Den omsøkte aktiviteten med transport etter eksisterende bilveg innen driftssesongen for Peer Gynt-hytta vil neppe gi merkbare konsekvenser for økosystem og verneverdier. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dette prinsippet blir ikke vurdert som relevant for denne saka. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Barmarkstransport etter eksisterende bilveg vil være den minst belastende transportformen, og om mulig vil kjøringa samordnes med transportbehovet til Peer Gynt-hytta. Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener på bakgrunn av dette at den generelle unntaksbestemmelsens vilkår om at tiltaket ikke må påvirke verneverdiene nevneverdig og at det ikke strider mot vernevedtakets formål er oppfylt, og at det er tatt hensyn til de miljørettslige prinsippene. Derfor blir søknaden anbefalt innvilget.

13 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 14/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon Motorferdsel i forbindelse med filmopptak - Filmprosjekt Wanderstudent v/ Björn Griebel Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre avslår søknad fra Filmprosjekt Wanderstudent v/ Björn Griebel om tillatelse til bruk av bil inn mot Rondvatnet, da tiltaket kan skape uheldig presedens og være i strid med naturmangfoldlovas 10 om samlet belastning. Det er et mål å holde motorferdselen innen verneområdet på et minimum, og vegen inn mot Rondvassbu er også gang- og sykkeltrase for fritidsbrukere av området. Innen verneområdet er det ønskelig å opprettholde muligheten for å oppleve stillhet og fred, og bare tiltak av vesentlig verdi for næringsliv, naturformidling og kunnskapsinnhenting kan vurderes tillatt i medhold av naturmangfoldlova 48. Det er også mulighet for å komme inn i noen av verneområdene via veger som sommerstid er åpne for allmenn ferdsel, så oppdraget til Filmprosjekt Wanderstudent kan løses uten å kunne kjøre inn i selve nasjonalparken. Det vises bl.a. til vegen inn til Dørålseter, Grimsdalsvegen og Haverdalsvegen, der alle kan kjøre i perioden 15. juni 1. desember. Nasjonalparkstyret ønsker studentgruppa Wanderstudent velkomne til fots i nasjonalparken, mens kjøringa må begrenses til de åpne vegene i landskapsvernområdene. Dokumenter i saken 1. Søknad fra Filmprosjekt Wanderstudent v/ Björn Griebel, oversendt ved mail av fra DN, om tillatelse til motorisert transport av filmutstyr m.m. i forbindelse med ønske om filmopptak i verneområdene Rondane, Dørålen

14 Saksopplysninger Om søknaden Ei gruppe studenter fra Humboldt-Universitetet i Berlin, Tyskland, som vil lage et filmdokumentarprosjekt om Olavsleden og religiøse synkretismer, søker om dispensasjon for bruk av bil innen verneområdene for frakt av filmutstyr. Studentene skal vandre «Olavsveien» (pilgrimsleden?) og ønsker å filme naturen og fjelltoppene. Følgende behov er oppgitt i søknaden: «Bilbruken, som trenges for vår dokumentar filmarbeider som støtte for filmteknologi, utstyr og næring, omfatter kun en bil (VW Golf) med kort tilhænger (3 meter) og kun for noen få timer hver dag ved spesielle steder. Første sted er Metjønna, de andre stedene er Rondsvatn og Dørålseter. Tidsromet forspørselen gjelder er fra Bilen trenger bare tilgang til disse plassene på den korteste veien og skal ikke dra videre.» Verneforskrift Rondvatnet ligger innen Rondane nasjonalpark, og vegen inn til Rondvassbu er stengt for allmenn ferdsel ved Spranget. Verneforskrift for Rondane nasjonalpark setter i utgangspunktet forbud mot motorisert ferdsel i verneområdet. I medhold av 3 pkt kan forvaltningsmyndigheten likevel gi tillatelse til «Motorisert ferdsel sommerstid på eksisterende traseer til Rondvassbu og Peer Gynt-hytta i forbindelse med drift av turisthyttene» samt andre nærmere definerte formål. I tillegg finnes en uspesifisert unntaksbestemmelse som kan brukes i særlige tilfeller: 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene når formålet med vernet krever det, for vitenskapelige undersøkelser, for arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning, eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med vernet. Denne bestemmelsen er nå erstattet av Naturmangfoldloven 48. Vegen inn til Dæørålseter går gjennom Dørålen landskapsvernområde. Det generelle forbudet mot motorferdsel i verneforskriften 3 pkt 5.1 er ikke til hinder for: b) Motorferdsel på bilvegen til Dørålsæter i perioden 15. juni 1. desember. Forvaltningsplan Forvaltningsplanen har ingen spesielle føringer for denne typen oppdrag, men har et overordna mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Vurdering Dørålsæter Vegen inn til Dørålsæter er åpen for allmenn ferdsel i perioden 15.-juni - 1. desember, så det er ikke behov for noen tillatelse for kjøring august innen Dørålen landskapsvernområde. Rondvatnet Motorisert transport innover vegen mot Rondvassbu og Rondvatnet er akseptert for nyttetransport knytta til drifta av turisthytta, men det er et mål å holde motorferdselen her på så lavt nivå som mulig. Tiltaket det søkes om her er hovedsakelig av privat karakter, for ei gruppe studenter som vil lage dokumentarfilm om vandring etter pilgrimsleden fra Oslo til Trondheim og om religion/tradisjon/tro/naturmystikk/myter med naturen og fjella som bakteppe. Prosjektet beskrives slik på nettsida : Seit Frühjahr 2012 stecken wir in den Vorbereitung für unser großes Vorhaben das Laufen des circa 670 km langen Pilgerwegs vom Oslofjord nach Trondheim und das Drehen eines Dokumentarfilms über heidnische Symbole, Figuren und Traditionen und ihre Bedeutung für die heutige Identität Norwegens.

15 Dersom en skal åpne for filming som krever motorisert inntransport av utstyr, bør det begrenses til oppdrag som har direkte tilknytning til verneområdet og som bygger opp under og viser verneformål og bruken av nasjonalparken. Dette tiltaket har ikke slik tilknytning, og innebærer heller ikke elementer av markedsføring som kan bidra til positive ringvirkninger for næringsdrivende i området formålet. Formålet med å komme inn i nasjonalparken er mer for å få attraktive bakgrunnskulisser for sin egen historieformidling. Filmen kan muligens gi omtale som til en viss grad kan bidra til profilering av området, men en liberal dispensasjonspraksis for slike formål kan medføre uheldig presedens ved at det skapes forventninger hos tilsvarende aktører som ønsker å filme innen verneområdet. Samla belastning på verneområdet kan derfor bli betydelig, da det kan være mange lignende opplegg for filmopptak og blogging av mer privat karakter som kan ha ønske om filming i et storslått naturlandskap. Konklusjon Det er også mulighet for å komme inn i noen av verneområdene via veger som sommerstid er åpne for allmenn ferdsel, så oppdraget til Filmprosjekt Wanderstudent kan løses uten å kunne kjøre inn i selve nasjonalparken. Fjellkulissene er synlige og storslåtte også fra ståsteder utenom vegene som krever særskilt tillatelse.

16 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 15/ Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Biltransport til Peer Gynt-hytta - Knut Ole Hjelvik Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre avslår søknad fra Knut Ole Hjelvik om tillatelse til biltransport inn til Peer Gynt hytta, jf verneforskrift og forvaltningsplan som ikke åpner for transport av gjester. Persontransport er utenom de definerte formål i verneforskriftens 3 pkt 6.3 som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til, og tiltaket blir ikke vurdert å være av så stor samfunnsmessig betydning at vilkårene for bruk av naturmangfoldlovas 48 er til stede. En åpning for persontransport inn i nasjonalparken kan skape presedens for senere saker, og blir vurdert å være i strid med vernevedtakets formål, da det i sum kan påvirke verneverdiene i et langsiktig perspektiv jf naturmangfoldlova 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Når det gjelder transport av varer/utstyr vil ikke arbeidsutvalget ha innvendinger, under forutsetning av at dette er fullt ut samordnet med ordinær transport til drift av Peer Gynt-hytta slik at det ikke utløser behov for ekstra turer verken 2. eller 4. august. Dokumenter i saken Søknad av om tillatelse til biltransport inn til Peer Gynt hytta

17 Saksopplysninger Om søknaden Knut Ole Hjelvik har sendt følgende søknad om biltransport innen Rondane Nasjonalpark (RNP): «Jeg har en hytte som ligger like ved Peer Gynt hytta i RNP. For 20 år siden ble min kone og jeg viet der oppe, med etterfølgende sammenkomst og fest på Peer Gynt hytta. Dette var så vellykket at vi - i år 20 år etter har lyst til å feire dette og å invitere gjester til sammenkomst og feiring på Peer Gynt hytta.. Vi vil invitere ca 25 gjester som delvis vil overnatter på vår hytte, i telt og i overnattingshytter som Knut Olstad på Peer Gynt stiller til disposisjon. I den anledning har vi behov for transport fra Kampen til P.G. fredag 2. august 2013 og retur søndag 4 august. Transporten vil dreie seg om div. varer og utstyr samt bagasje for noen av gjestene. Etter avtale med Knut Olstad vil dette skje i samband med hans transport til eget bruk. I tillegg er 3-4 gjester som var med på bryllupet for 20 år siden blitt så gamle at de har behov for transport. Jeg søker derfor om dispensasjon fra regelen om privat persontransport i RNP for disse gjestene. Knut Olstad har sagt seg villig til å ta de med i forbindelse med varetransporten hvis søknaden innvilges.» Verneforskrift Forvaltningsmyndigheten kan i medhold av 3 pkt g) gi tillatelse til: «Motorisert ferdsel sommerstid på eksisterende traseer til Rondvassbu og Peer Gynt-hytta i forbindelse med drift av turisthyttene.» Den generelle dispensasjonsbestemmelsen er erstattet av naturmangfoldlova første ledd setter rammer for unntak som kan vurderes: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, - ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, - sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, - bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, - ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Det må vurderes om tiltaket er i strid med overordna mål for verneområdet eller mot verneformålet samla sett. Forvaltningsplan «Både Rondvassbu, Peer-Gynt hytta og Bjørnhollia vil få tillatelse til kjøring på eksisterende veger/kjørespor for drift av hyttene. Kjøringen må begrense seg til det som er høyst nødvendig av varetransport og transport av utstyr og personell. Transport av gjester til/fra hyttene er ikke tillatt (med unntak av syketransport).»

18 Vurdering Når det gjelder persontransport er det ført svært streng praksis, og bare gitt tillatelse i særlige tilfeller. Det vises til forvaltningsplanen som sier at «Transport av gjester til/fra hyttene er ikke tillatt». Det er i forvaltningsplanen bare gjort en lokal tilpasning for beboere på institusjoner i Sel, der det åpnet for en årlig tillatelse for å få komme inn til Rondvassbu med buss. Unntaksvis har det blitt gitt tillatelse til å transportere personer med særlig tilknytning til området, og da hovedsakelig transport som har gått inn i et ordinært transportoppdrag ved drift av turisthyttene der det har vært ledig kapasitet. En åpning for persontransport vil lett skape presedens og økende press for at flere skal få biltransport inn i verneområdene. Mange har positive opplevelser fra Rondane, og det er dermed en potensielt stor gruppe privatpersoner som kan tenkes å søke om transport for å gjenoppleve gamle minner herfra. Stadig økende motorisert ferdsel vil på sikt undergrave formålet med vernet, som er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde som er leveområde for bl.a. villrein. Transport av varer/utstyr, bagasjetransport, pluss persontransport av 3-4 gjester i tillegg, kan muligens utløse behov for kjøring ut over den ordinære transporten til Peer Gynt hytta. Det går ikke fram av søknaden om det foregår ordinær transport inn på Peer Gynt hytta fredag 2. august og ut søndag 4. august. En eventuell ekstratur inn og ut vil i seg selv neppe gi merkbar påvirkning på verneverdiene i området, men tillatelse her kan skape presedens og medføre at det ut fra prinsippet om lik behandling også forventes at senere søknader av lignende karakter innvilges. Summen av påvirkning dersom en åpner for transport av gjester, kan samlet medføre økt grad av forstyrrelse som er uheldig på sikt jf naturmangfoldlova 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Området rundt Peer Gynt-hytta er vist som trekk-korridor ca på vedlegg 13 til forvaltningsplanen Temakart villrein vår/sommer, jf. 8 om kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldlova. Det er i forvaltningsplanen tydelig signalisert et behov for å begrense transporten inn i området til et minimum, og at dette innebærer en streng praksis i forhold til andre formål enn drift av turisthytta. Når det gjelder transport av varer/utstyr kan en vurdere eventuell ledig kapasitet på ordinær transport til drift av Peer Gynt-hytta. Dvs at søkers transportbehov må være fullt ut samordnet med driftstransporten, slik at det ikke utløser behov for ekstra turer på dager som ellers ikke ville hatt transport inn til turisthytta. Konklusjon Terskelen for bruk av 48 i naturmangfoldlova skal være høy. En tillatelse som kan gi presedens for eventuelle senere søknader blir vurdert å være i strid med vernevedtakets formål, da det i sum kan påvirke verneverdiene i et langsiktig perspektiv. Vilkårene for bruk av 48 for persontransport blir vurdert å ikke være til stede.

19 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kari Sveen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 16/ Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Merking av turrute Tollevshaugen-Nygruva - Dovre og Folldal kommuner og Folldal Turlag Nasjonalparkforvalters innstilling Under forutsetning av villreinnemnda ikke har innvendinger, gir arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre dispensasjon fra verneforskrift for enkel merking av stien fra Tollevshaugen i Dovre kommune til Nygruva i Folldal. - Dispensasjon blir gitt i medhold av verneforskriften 3 pkt 1.3. k) - Merking skal skje som beskrevet i søknaden, med ca 20 cm høge pinner påført rødt merke på toppen, som markører i stideler og der stien er lite synlig i terrenget - Det vil være behov for et retningsskilt i begge ender. Vedtaket er i forhold til verneforskrift for landskapsvernområdet. Dokumenter i saken - Søknad/e-post av fra Arne Lohn, leder i Folldal Turlag - Høring/spørsmål om merknader fra fjellstyrer, Statskog, villreinnemnda Saksopplysninger Om søknaden Arne Lohn, leder i Folldal Turlag, har sendt følgende forespørsel til nasjonalparkstyret: «Dovre kommune, Folldal kommune og Folldal Turlag vil herved spørre om det er mulighet til å få lov å foreta en diskret merking av stien som starter på Tollevshaugen i Dovre kommune. Den passerer like sør for Streittjønne videre like nord for lite tjern mellom Streite og Streitkampen til Nygruva. Tollevshaugen har som kjent et enkelt overnattingstilbud og på Nygruva finnes ei

20 åpen bu. Vi tenker da at dette vil bli en fin familietur i lettgått terreng ca seks km. hver vei. Det vil være behov for et retningsskilt i begge ender. Ellers er stien godt synlig i terrenget slik at vi bare i stideler og der stien kan være diffus markerer med en brun pinne i bakken. Denne kappes slik at den stikker bare tjue cm opp og får et rødt merke på toppen.» Kartutsnitt over det aktuelle området, der eksisterende stier i området er vist med stipla linjer: Verneforskrift Vestre del av traseen ligger i Grimsdalen landskapsvernområde, med følgende formålsparagraf: «2. Formål Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å: - ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, - ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, - sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen, - ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Forvaltningsmyndigheten kan i medhold av 3 pkt 1.3. k) gi tillatelse til: k) Opparbeiding og merking av nye turstier og løyper. Forvaltningsplan Kap. 4.5 omhandler Friluftsliv og ferdsel, og følgende utdrag er relevante for nye stier eller løyper: «Verneforskriften åpner for at allmennheten som ønsker å utøve tradisjonelt friluftsliv skal få oppleve de store verneområdene i Rondane, for friluftslivet er en del av formålet med vernet. Såfremt

21 verneverdiene er ivaretatt skal allmennheten, i nasjonalparkene og landskapsvernområdene, fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging. Teknisk tilrettelegging som bruk av merking, klopplegging, bruer, gjerder, brygger eller lignende skal benyttes ved behov. Aktiviteter som ikke er å betrakte som det tradisjonelle friluftslivet inngår egentlig ikke i det friluftslivet som er en del av formålet med opprettelsen av verneområdene, men vil kunne tillates så lenge det ikke kommer i konflikt med verneverdiene, i tillegg til det tradisjonelle friluftslivet. For å kunne forene målet om å ivareta verneverdiene og samtidig sikre allmenn ferdsel er kanaliseringstiltak et viktig verktøy for mest mulig å unngå konflikt mellom ferdsel og villrein.» «Rondane-Dovre skal forvaltes etter følgende prinsipper for ferdsel: én hovedferdselsåre i Dovre-Rondane som følger nord-sør retning redusere antallet merka stier/skiløyper, blant annet ved bare å tillate én merka sti/trase mellom to turmål/turisthytter sommersti og vinterløype skal som hovedregel følge samme korridor stimulere de besøkende til å følge merkete stier og løyper ferdsel skal fortrinnsvis kanaliseres til utkanten av verneområdene, eller til randsonen utenfor Av hensynet til naturmiljøet eller kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper Merking av stier som ikke er en del av DNT sitt stinett, kan merkes med rødt. Merkingen skal være diskré og ikke ha større omfang enn føringer gitt i DNTs norm. Det finnes et flertall stier i området som ikke er godkjente i forvatningsplanen og derfor ikke tillatt vanlige turkart. Ved eventuelle søknader om organiserte opplegg i regi av lokale bedrifter er det mulig for forvaltningsmyndigheten å gi tillatelse til ferdsel langs disse stiene, som egentlig da regnes som ferdsel utenfor merket sti i forvaltningsplanen. Søknader vil vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.» Vedlegg 17 har en oversikt over turstiene i verneområdene, og kartet viser at området er preget av en del veger og stier i utgangspunktet: Utsnitt av vedlegg 13 Temakart villrein vår/sommer

22 Vurdering Det er etablerte stier i terrenget som er planlagt merket, og det er lagt opp til diskret markering ved stideler og på mindre synlige partier. Tiltaket vil være i tråd med formålet om at «Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Siden det går på etablerte stier vil det ikke ha negativ innvirkning på vegetasjon, men forholdet til dyrelivet må vurderes, og da særlig villreinen. Traseen ligger i dels utenfor verneområdet, men innen villreinens leveområde. Vedlegg 13 Temakart villrein/sommer har ikke markering av mye brukte villreinområde innen den aktuelle traseen. En spørreundersøkelse (Vorkinn, 2003) om ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør (fra Mysuseter- Ringsakerfjellet) viser at skiløyper og stier har en kanaliserende effekt. Foreslått merking kan antas å få en kanaliserende effekt på ferdsel som allerede foregår i området, men kan nok også bidra til at noen flere bruker de aktuelle stiene og kommer inn i utkanten av villrein- og verneområdet. Konklusjon Under forutsetning av at villreinnemnda og villreinutvalget ikke har innvendinger, kan det anbefales dispensasjon fra verneforskrift som åpner for enkel merking av stien.