Overlevingsstrategiar for landbruket i utkantane På tide å tenkje nytt? Kva er framtida til denne grenda? Solveig Svardal
|
|
- Ansgar Bakke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Overlevingsstrategiar for landbruket i utkantane På tide å tenkje nytt? Innlegg på Aksjon Bygde-Noreg si temasamling 27. januar 2007 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Kva er framtida til denne grenda? 1
2 Stortingsmelding nr 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon > Produsere helsemessig trygg mat av høg kvalitet med bakgrunn i forbrukarane sine preferansar > Produsere andre varer og tenester med utgangspunkt i næringas samla ressursar > Produsere fellesgode som livskraftige bygder, eit breit spekter av miljø- og kulturgode og sikre langsiktig matforsyning Stortingsmelding nr 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon > Ingen klare mål, men oppgåvebeskrivelse > For at landbruket skal fylle oppgåvene er det knytt mål til >Forbrukarretting, marknadsorientering >Miljø >Busetting >Matsikkerheit >Landbrukets rolle som kulturbærar Vi vil ha eit (småskala)-landbruk i heile landet landbrukseigedomar støtteverdige lever av det 200? profesjonelle 2
3 Vi vil ha eit (småskala)-landbruk i heile landet Då må vi betale for det Det er nødvendig å jamne ut skilnader Produksjonar Distrikt Produksjonsmåtar Styring og utjamning > Den nasjonale politikken skal sikre eit landbruk over heile landet ved å jamne ut skilnader > Men verkemidla er knytt til produksjon: > Skilnadene mellom ulike distrikt og produksjonar aukar > Skilnadene mellom periferi og sentrum aukar > Taparane rår ikkje over verkemiddel som kan styrke dei i konkurransen mot vinnarane Nokre sentrale utviklingstrekk > Dårlegare økonomi i råvareproduksjon > Strukturrasjonalisering > Produksjon av fellesgode forsvarar landbruket og bygdene > Aukande etterspurnad etter oppleving, mangfald, kvalitet > Survival of the fattest? > Survival of the fittest? > 2-deling eller samla strategi? 3
4 Avtaleprisar prisar ein kan ta ut ved marknadsballanse Muligheit for styring Budsjettstøtte Produksjonsavhengige verkemiddel Grunntilskot, distriktstilskot Produksjonsuavhengige verkemiddel AK-tilskot, dyretilskot, driftstillegg Tiltak utan direkte inntektsverknad velferdsordn, investeringsstøtte, FoU... Inntekt og inntektsfordeling Matvareberedskap Busetting og distriktsutvikling Kulturlandskap Stadig færre Tal bruk Totalt (mill) Per bruk Utbetalt produksjonstilskot etter bruksstorleik % 31 % 19 % av bruka Snitt % av bruka Snitt % 27 % av bruka Snitt dekar " " 200 og meir 41 % 33 % av bruka Snitt 82 4
5 Utbetalt produksjonstilskot etter bruksstorleik % av bruka Snitt % 34 % av bruka Snitt % 8 % 21 % av bruka Snitt % 33 % av bruka Snitt dekar " " 200 og meir Produksjonstilskot etter distrikt Endring Sentrale Austland Agder og Telemark Resten av Austlandet Rogaland Vestlandet Trændelag Nord-Noreg Landet Utbetaling til ulike produksjonar Endring Mjølk Mjølk / svin Mjølk / sau Korn Korn / svin Korn / egg Korn / mjølk Sau Geit Ikkje spesifisert
6 Humankapital Landbrukseigedomane (180 ) Dei støtteverdige (50 ) Dei som lever av det (8?) Dei profesjonelle (200?) Pengar Mange bekkar små.. > Statleg finansiert nybygging verkar konkurransevridande > 188 ferdige lausdriftfjøs, finansiert av IN > 49 båsplassar i snitt (Snitt for landet: 17 kyr / bruk) > Aukande tal samdrifter > 100 i 1992, 1500 i 2006 > Kvotestorleik > Gjennomsnittskvote samdrift: kg > Andre: kg > Konsesjonsgrenser Omfordeling av verkemiddel > Fjerning av tak areal > Heving tak husdyr > Svakare strukturprofil > Sau til ku > Små til større > Periferi til sentrum 6
7 Landbruket står sterkt > 3 av 4 støttar eit landbruk på dagens nivå > Stabil støtte over lang tid > Støtta er i aukande grad knytt til landbrukets produksjon av fellesgode > Kulturlandskap > Bygdeutvikling (MMI sine årlege målingar) Landbruket treng legitimitet > WTO > Tollsatsar, gul, blå, grønn støtte > EU og CAP > Frikopling > Landbrukslandskapet er meir enn jordbruk > 2 av 3 landbrukseigedomar fell utanfor jordbruksavtalen Det kulturøkonomiske perspektivet: > Identifikasjon av viktige lokale / regionale kjerneverdiar og symbol > Utløyser engasjement, nyskaping, løysinger til beste for fellesskapet > Legg grunnlag for ny utvikling som ikkje kan kopierast av andre 7
8 Globalisering Opplevingsøkonomien Individualisering Vi må skape lengslar etter og rom for draumane Kva skal landbruksstøtta vere betaling for? > Produksjon av mat > Produksjonsavhengig > Produksjonsuavhengig > Matvaresikkerheit > Produksjon av landskap, levande bygder > Private gode > Fellesgode Verkemiddel på ulike forvaltingsnivå Direkte tilskot Pristilskot Markn.- reg BU Miljø Velferd Utvikl.- tiltak Stat Storregion Regional stat Kulturregion N-G.dal, Valdres Kommune 8
9 Dagens ordning + Marknadsregulering og produksjonsfordeling + Matvaresikkerheit og produksjon i heile landet + Systemet kan jamne ut skilnader (avhengig av politisk vilje) og sikre jordbruk over heile landet - Liten muligheit til strategiar basert på lokale særpreg - Stor makt til sentrale aktørar (organisasjonar og dep) - Stort byrårati på mange nivå - Liten muligheit til å betale for produksjon av fellesgode, svekker landbrukets legitimitet Flytting av verkemiddel til kulturregion Direkte tilskot Pristilskot Markn.- reg BU Miljø Velferd Utvikl.- tiltak Stat Storregion Regional stat Kulturregion Kommune Miljøkrav Velferd Kulturregion + Stor muligheit til strategiar basert på lokale særpreg + Større engasjement, meir verdiskaping, meir bulyst + Mindre byråkrati + Betre legitimitet Krev regional tilpassing av lovverk (plan) - Marknadsregulering - Klarare 2-deling - Matvaresikkerheit, produksjon i heile landet - Look to Telemark... 9
10 Private gode (marknaden betalar) Lokal foredling Mjølk, ost, smør... Kjøt og foredla kjøt Skinn, Lokale produkt skapar lokal identitet og stoltheit Biologisk mangfald Miljøvenleg produksjonsmåte Etisk dyrehald Fellesgode (fellesskapet betalar) Marknadsverdi = produkt + historie (historie er formidla verdi av fellesgoda) Formidling Sosialt liv Landskapet Telemark og historia om Telemark Regionalt (kjerne)symbol Kulturarv Folkekultur og folkeliv Realkompetanse og personlege røynsler Telemarkskua: fellesgode med marknadspotensiale Kan ikkje kopierast av andre Telemarksforsking-Bø 2005 Regionalisering vil kunne løyse ut radikale endringar? > Jordbruksforhandlingane > Forenkling av verkemidla Jordbruksforhandlingane Norsk Bonde- og Småbrukarlag Jordbruket Norges Bondelag Avtale Staten Stortinget 10
11 Jordbruksforhandlingane > Det er Stortinget som har ansvaret for landbrukspolitikken og for å sørge for at måla blir nådd > Jordbruksforhandlingane lever sitt eige liv utan vesentleg innblanding frå Stortinget > Jordbruksforhandlingane minner lite om andre tariffoppgjer, svært ujamn maktballanse > Stortinget aksepterer framforhandla avtale > Oppsiktsvekkande at Stortinget er så passive til eit så stort politikkområde (11 mrd) > Stortingets manglande innblanding og styring svekker legitimiteten til landbrukspolitikken Radikale forenklingar > Støtte per bruk for produksjon av fellesgode >Krav om produksjon og produksjonsmåte >Velferdsordningar blir bondens ansvar > Differensiering knytt til kultur-, miljø og landskapsproduksjon > Bygdeutvikling >Utviklingstiltak knytt til strategiar i kulturregionar >Samling av landbrukets verkemiddel med andre >Mindre til investeringar, meir til utviklingstiltak > Statlege utviklingstiltak og marknadstiltak >Forsking, overvåkingsprogram, >RÅK, Oppsummering: Særpreg vil vinne over standardisering > Flytting av verkemiddel frå stat nærmast mogleg kommune kan gi muligheiter for vitalisering av landbruket > La Stortinget få ansvaret for landbrukspolitikken att > Avvikling av jordbruksforhandlingane > Rammer til kulturelle regionar basert på regionale utviklingsstrategiar > La fellesskapet betale for fellesgode > La marknaden betale for private gode 11
12 Oppsummering: Særpreg vil vinne over standardisering > Radikale forenklingar av verkemidla bør utprøvast > Støtte per bruk, med krav knytt til produksjon av fellesgode > Differensiering knytt til kultur-, miljø og landskapsproduksjon > Bygdeutvikling > Avvikling av pristilskot > Statlege oppgåver knytt til overvåking av miljø, marknad, smittevern > Føringar for overføringar til regionane Oppsummering: Særpreg vil vinne over standardisering > Nye modellar for lokal deltaking (kulturregionnivå) > Landbruks-, forbrukar- og miljøinteresser må få innverknad på definisjon av fellesgode og dermed på korleis dei regionale tilskota per bruk skal differensierast / fordelast Frå landbrukspolitikk til landskapspolitikk > Jordbruksavtalens verkemiddel undergravar kollektiv legitimitet > Meir pengar til færre, utan at det har gitt betre lønsemd > Pengane renn ut av distrikta og inn til sentrale strok > Ille for dei som fell ut, men verst er sumeffekten: > Attgroing utfordrar legitimiteten > Identitet og lokalsamfunnsutvikling > Turisme > Svekka busetting > Familiebruket er ein myte, vi er eit land av kombinasjonsbrukarar > VI MANGLAR VERKEMIDDEL som kan endre landbruket i ei retning som gir auka legitimitet 12
13 Frå landbrukspolitikk til landskapspolitikk > Vi treng ei radikal omlegging frå volumproduksjon til marknaden til betaling for produksjon av fellesgode Private gode (marknaden betalar) Lokal foredling Mat Overnatting Handverk Kulturelle uttrykk Opplevingsprodukt Marknadsverdi = produkt + historie (historie er formidla verdi av fellesgoda) Formidling Lokale produkt skapar lokal identitet og stoltheit Regionalt (kjerne)symbol Biologisk mangfald Kan ikkje kopierast av andre Sosialt liv Fellesgode (fellesskapet betalar) Landskapet og historia om landskapet Kulturarv Folkekultur og folkeliv Realkompetanse og personlege røynsler Landskapspolitikk: fellesgode med marknadspotensiale Telemarksforsking-Bø 2005 senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Deltakande forsking for utvikling 13
14 Husdyrkonsesjonsgrensene aukar Dyreslag Konsesjonsgrense Slaktekylling Kalkun Høner innsette omsette/slakta dyr omsette/slakta dyr innsette dyr Avlspurker innsette dyr Slaktegris Svin, kombinert SE omsette/slakta dyr 950 SE SE = slaktegriseining 14
Få agrarøkonomi til opplevingsøkonomi. Regionalisering av landbrukspolitikken. Solveig Svardal. Individualisering. Globalisering Opplevingsøkonomien
Regionalisering av landbrukspolitikken Innlegg på workshop 6. september 2006 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Globalisering Opplevingsøkonomien Individualisering
DetaljerProblemstilling. Landbruksbygg og kulturlandskap. Solveig Svardal
Landbruksbygg og kulturlandskap Innlegg på seminar 19. september 2006 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Problemstilling > Må dei nye store landbruksbygga
DetaljerLandskap for entreprenørar
Det verdiskapande landskapet Eit aksjonsorientert kurs i natur- og kulturbasert nyskaping telemarksforsking.no Landskap for entreprenørar Solveig Svardal telemarksforsking.no 1 Kva er ein entreprenør?
DetaljerPå veg inn i opplevingssamfunnet Kva for rolle kan landbruket ha?
www.telemarksforsking.no På veg inn i opplevingssamfunnet Kva for rolle kan landbruket ha? Fylkessamling for landbruksforvaltninga i Rogaland Sandnes, 14. mars 2006 Solveig Svardal Globalisering Opplevingsøkonomien
DetaljerDet er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.
Låvande ressursar: Ny bruk av landbruksbygningar og tun Foredrag Fehn-symposiet Hamar, 11. mai 2007 Solveig Svardal Det er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten
DetaljerDet er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.
Låvande ressursar: Muligheiter og utfordringar for ledige landbruksbygningar Foredrag for prosjektet Den raude låven Heddal, 9. januar 2008 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ
DetaljerSær eller interessant? Regional merkevarebygging i eit kulturøkonomisk perspektiv
www.telemarksforsking.no Sær eller interessant? Regional merkevarebygging i eit kulturøkonomisk perspektiv Nordsjøkonferansen 21. april 2006 Solveig Svardal Der er fjell og snebreer som i Sveits, men det
DetaljerDet er to sider ved en bygning; bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden.
Låvande ressursar: Ny bruk av ledige bygningar Foredrag Edderkoppen Hamar, 20. september 2007 Solveig Svardal senter for natur- og kulturbasert nyskaping TELEMARKSFORSKING-BØ Det er to sider ved en bygning;
DetaljerVerdiskapande landskap Betalingsmodellar for fellesgodeproduksjon
Det kulturøkonomiske perspektivet Verdiskapande landskap Betalingsmodellar for fellesgodeproduksjon Forelesing for Forvalting av kulturlandskap i endring Utstein Kloster Hotell, 27. mai 2008 Solveig Svardal
DetaljerDet verdiskapande landskapet
02-11- 10 Det verdiskapande landskapet Solveig Svardal Fagleg introduksjon Lampeland, 2. november 2010 Landskap som arena for natur - og kulturbasert nyskaping Natur- og kulturøkonomi Kva er det spesielle
DetaljerDiagnose Ryfylke Kva meiner nordmenn busett utanfor Ryfylke? Kva meiner ryfylkingane? Kulturøkonomiske satsingsområde
www.telemarksforsking.no Diagnose Ryfylke Kva meiner nordmenn busett utanfor Ryfylke? Kva meiner ryfylkingane? Kulturøkonomiske satsingsområde Ryfylkekonferansen, 11. mai 2006 Solveig Svardal, Telemarksforsking-Bø
DetaljerSær eller interessant? Regional merkevarebygging i eit kulturøkonomisk perspektiv
www.telemarksforsking.no Sær eller interessant? Regional merkevarebygging i eit kulturøkonomisk perspektiv Telemarksforsking-Bø, rådsforsamling 01. juni 2006 Solveig Svardal Der er fjell og snebreer som
DetaljerTelemarksforsking-Bø. Det kulturøkonomiske perspektivet
Natur- og kulturbasert nyskaping: Det kulturøkonomiske perspektivet Forelesing På skattejakt i Bygde-Noreg Stavanger, 20. april 2007 Solveig Svardal Telemarksforsking Det kulturøkonomiske perspektivet
DetaljerStatus og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland Statens hus Bergen 5. mars 2014 Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Status og utviklingstrekk I økonomien Basert på resultat på Vestlandet
DetaljerPolitikk for vekst i landbruket, kva betyr det for bonden på Vestlandet?
Politikk for vekst i landbruket, kva betyr det for bonden på Vestlandet? Kristin Orlund 14. februar 2017 Flere stortingsmeldinger og strategier - grunnlaget for Regjeringens landbrukspolitikk Meld. St.
DetaljerMobilisering og utviklingsarbeid. Professor Dag Jørund Lønning
Mobilisering og utviklingsarbeid Professor Dag Jørund Lønning Kva utløyser dei skapande kreftene i mennesket? Den buande og om det å stå midt i verda Zarathustra og kampen mot erkefienden, Tyngden Å verdiskapa
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerMATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde
MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde VESTLANDSJORDBRUKET Dei minste mjølkekvotane Dei minste areala pr. driftseining Mest areal ute av drift på Vestlandet og Nord-Norge
DetaljerTilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus
Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerAttraktivitet og særpreg
Attraktivitet og særpreg Solveig Svardal Snåsa, 26.01.2010 Det verdiskapande landskapet Eit aksjonsorientert kurs i natur- og kulturbasert nyskaping Attraktivitet? Særpreg? attraktivitet m1 det å vere
DetaljerLandbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.
DetaljerLivsstilsbrukarane Kven er dei, og kva kan dei tilføre bygdesamfunna?
www.telemarksforsking.no Livsstilsbrukarane Kven er dei, og kva kan dei tilføre bygdesamfunna? Nordre Land, 27. april 2006 Solveig Svardal Globalisering > Vi vert meir og meir like på tvers av landegrenser
DetaljerSmåbruk som ressurs i stadutviklinga Ny politikk for framtidsbygda. Det kulturøkonomiske perspektivet: Det kulturøkonomiske perspektivet:
På veg inn i opplevingssamfunnet: Småbruk som ressurs i stadutviklinga Ny politikk for framtidsbygda Innlegg på seminaret ØKT BOSETTING, ØKOLOGISK STEDSUTVIKLING Oslo, 16. mars 2007 Solveig Svardal Det
DetaljerLandbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv
Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim
DetaljerSamling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014
Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd
DetaljerEntreprenørskap og planlegging
Plankonferansen i Hordaland 2011 Entreprenørskap og planlegging Solveig Svardal Berekraftig stad- og næringsutvikling Strategisk landskapsplanlegging Landskap som entreprenøriell ressurs 1 Kva er ein entreprenør?
DetaljerMøte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane. Tema: Jordbruksmeldinga. Stortingsbenken Chr Rekkedal 1
Møte med stortingsbenken for Sogn og Fjordane Tema: Jordbruksmeldinga Stortingsbenken 3.02.2017 - Chr Rekkedal 1 Målstruktur i meldinga, (med delmål frå statsbudsjettet) Hovedmål: Matsikkerheit Landbruk
DetaljerMelding til Stortinget nr. 11 Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon
Melding til Stortinget nr. 11 Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Nils Øyvind Bergset 8. februar 2017 Prosess Starten: merknad i jordbruksoppgjøret 2014 Arbeidsgrupper Oppstart høsten
DetaljerEntreprenørskap og planlegging
Plankonferansen i Hordaland 2011 Entreprenørskap og planlegging Solveig Svardal telemarksforsking.no Berekraftig stad- og næringsutvikling Strategisk landskapsplanlegging Landskap som entreprenøriell ressurs
DetaljerKorleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?
Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet? Fylkesplanseminar juni 2012 Synnøve Valle Disposisjon Landbruket i Møre og Romsdal Landbruksmeldinga for MR Landbruket
DetaljerKorleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet?
Sauherad ein anleis kommune. Sær eller interessant? Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauheraddagane 2007 Gvarv, 14. mars 2007 Solveig Svardal Der er fjell og snebreer som i Sveits,
DetaljerDriftsgranskingar 2010
Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerGjennomgang av årets jordbruksavtale
Gjennomgang av årets jordbruksavtale Prosess 26. april: Faglaga legg fram sitt samla krav med ramme på 1 450 mill. kr 5. mai: Staten overleverer sitt tilbod. Ramme på 410 mill. kr 9. mai: Jordbrukets forhandlingsutval
DetaljerVeivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien
Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk
DetaljerHELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL
HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL Landbrukets Utredningskontor EU-seminar 13.02.2009 Alf Vederhus avdelingsdirektør i LMD Skriv inn tema HELSESJEKKEN FASE 4 I REFORM I
DetaljerVerkar dei landbrukspolitiske verkemidla i distriktspolitisk samanheng. Agnar Hegrenes Workshop Forskningsrådet
Verkar dei landbrukspolitiske verkemidla i distriktspolitisk samanheng Agnar Hegrenes Workshop Forskningsrådet 23.02.2012 Disposisjon Landbrukspoltiske mål Landbrukspolitiske verkemiddel Regional differensiering
DetaljerLandbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus
Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt
Detaljer10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Noreg eit rikt land BNP bruttonasjonalproduktet: Samla verdi av ferdige varer og tenester som blir produserte i eit land gjennom eit år. Målestokk for den økonomiske
DetaljerHØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT
TYSVÆR KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Dato: 15.12.2014 Saksnr.: 2014/1893 Løpenr.: 35062/2014 Arkiv: V00 Sakshandsamar: Anne Berit Hauge HØYRING OM OPPHEVING AV KONSESJONSLOVA OG BUPLIKT Saksnr Utval Møtedato 6/15
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerVerdiskaping med utgangspunkt i kulturarven
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE
VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) I VANYLVEN KOMMUNE 2013-2016 Postadresse:
DetaljerRegionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:
Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no
DetaljerSogn og Fjordane Bondelag
Utarbeidet av Merete Støfring Til Anja Fyksen Lillehaug, Næringspolitisk Fråsegn Kopi til Lausdriftskravet 2024 svar på intern høyring Styret i Sogn og Fjordane Bondelag ser på denne saka som den viktigaste
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerRegionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling
Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010
DetaljerOppstartsamling for. Instedalen krins og Nye Bremanger
FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Oppstartsamling for Instedalen krins og Nye Bremanger Instedalen 29.09.2011 Christian Rekkedal FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Mål for distriktspolitikken Likeverdige levekår
Detaljerbilleg mat har ein høg pris
billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerJordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale. Agnar Hegrenes NILF-seminar
Jordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale Agnar Hegrenes NILF-seminar 25.10.2012 Jordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale Seminarserien har tre hovudtema: Importvern Jordbruksavtale
DetaljerRegjeringens politikk for den nye fjellbonden
Regjeringens politikk for den nye fjellbonden Den nye fjellbonden forbanna men blid Geilo 12.-13.juni 2003 Statssekretær Leif Helge Kongshaug Landbruksdepartementet LDs distriktssatsing Landbruk Pluss
DetaljerLandbrukskonferansen 13. mars Kva rolle har Fylkesmannen som statleg sektormynde på landbruks og matområdet? v/ fylkesmannen Harald Thune
Landbrukskonferansen 13. mars 2012 Kva rolle har Fylkesmannen som statleg sektormynde på landbruks og matområdet? v/ fylkesmannen Harald Thune 1 FYLKESMANNEN I ROGALAND ORGANISASJONSPLAN fylkesmann Harald
DetaljerOppsummering 2014 FOR JORDBRUKET TOKKE
TOKKE KOMMUNE Landbruksforvaltninga Oppsummering 2014 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke held seg om lag på same nivå i areal og antall. Det er positivt. Det er høyprodusentane som fell
DetaljerGarden som ressurs marknaden som mål
Landbruks- og matdepartementet Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar Siri Lothe, Oslo, 6. desember 2017 Landbruks- og matdepartementet Bakteppe Det finst
DetaljerSTRAND KOMMUNE. Deres ref. Vår ref. JournalpostID: Arkivkode Dato 13/ /
STRAND KOMMUNE Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. JournalpostID: Arkivkode Dato 13/4456-16 16/19582 025 16.09.2016 Høyringsuttale - Framlegg om lovendring av
DetaljerHusdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet
Husdyrtal i Aust-Agder siste ti år Kjelde: Produksjonstilskot, Landbruksdirektoratet Grovfôrbasert dyrehald Tal husdyr og tal jordbruksbedrifter med husdyrslaget i Aust-Agder. Tal frå produksjonstilskotsøknader
DetaljerHva kan vi forvente oss framover?
Hva kan vi forvente oss framover? Trøndersk jordbruk i utvikling.. henger vi med? 15.03.2016. Kirsten Indgjerd Værdal 1 Sponheimutvalg Deler av mandatet Arbeidsgruppa skal gjennomgå jordbruksavtalens virkemidler
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerVerdiskaping basert på natur- og kulturressursar Fellesmøte i Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet v/roar Werner Vangsnes -
Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar Fellesmøte i Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 08.11.17 v/roar Werner Vangsnes - Distriktssenteret Kompetansesenter for Distriktsutvikling Sogndal
DetaljerUTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009
SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,
DetaljerStrukturendringer i landbruket Program
Strukturendringer i landbruket Program 10.00-11.30 Faglig formidling fra Structures Strukturendring: Ulike definisjoner ulike resultat? Introduksjon til prosjektet Hilde Bjørkhaug, Norsk senter for bygdeforskning
DetaljerKultur i samfunnsplanlegginga Trivsel; ein føresetnad for eit godt samfunn. Tor Arne Gangsø Molde,
Kultur i samfunnsplanlegginga Trivsel; ein føresetnad for eit godt samfunn Tor Arne Gangsø Molde, 13.10.2011 Tor Arne Gangsø Rådmann i Vågå kommune Direktør i næringslivet Generalsektretær i LNU Politisk
DetaljerLesja kommune Forvaltning og utvikling
Lesja kommune Forvaltning og utvikling Landbruks- og matdepartementet Vår ref Dykkar ref: Sakshandsamar Dato 2014/833/3/V13 61244111 04.11.2014 Høyringsuttale - Forslag til ny forskrift om produksjonstilskot
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560
DetaljerFjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter. Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken
Fjellandbruk og arktisk landbrukfelles utfordringar og moglegheiter Ragnar Eltun Bioforsk Aust Løken Presentasjon Fjellbygder geografisk definisjon Bioforsk Aust Løken Fjellbygdene sitt særpreg, utfordringar
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerNy Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?
Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat? Professor Per Ingvar Olsen, Senter for samvirkeforskning, Handelshøyskolen BI Velferdssamfunnets
DetaljerOppsummering 2013 FOR JORDBRUKET TOKKE
TOKKE KOMMUNE Landbrukskontoret Oppsummering 2013 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke slit slik som i andre delar av landet. Nedgangen i antall bruk i drift har på landsbasis gått frå
DetaljerRogaland landets største beitefylke
Rogaland landets største beitefylke Husdyra viktig for å ta vare på landskapet og det biologiske mangfaldet Feil bruk av husdyrgjødsel kan påverke biologisk mangfold DN samling kartlegging og bruk av biomangfolddata,
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerNorsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad
Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger
DetaljerInnspill til jordbruksoppgjøret 2018
Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/138-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 30.01.2018 Innspill til jordbruksoppgjøret 2018 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt
Detaljer1_4111tål?'E'1e. 7k_ HØRING OM ENDRING I ODELSLOVEN, KONSESJONSLOVEN OG JORDLOVEN
INDERØY 7670 INDERØY KOMMUNE Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 dep. 0030 OSLO 1_4111tål?'E'1e 7k_, Sg j t,-, ArK. : ar dat : 28.04.2008 Deres r f.: Emnekode: 640 Saksnr. 08/00219-004 Saksbehandler:
DetaljerOppsummering 2015 FOR JORDBRUKET TOKKE
TOKKE KOMMUNE Landbruksforvaltninga Oppsummering 2015 FOR JORDBRUKET I TOKKE 1 Generelt. Landbruket i Tokke held seg om lag på same nivå i areal og antall. Det er positivt. Det er høyprodusentane som fell
Detaljer87/2014 Formannskap /2014 Kommunestyret Uttale til høring av forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Miljø, Teknisk, Næring Arkivsak: 2014/781-2 Arkiv: Saksbehandlar: Silke Hansen Dato: 06.10.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/2014 Formannskap 13.10.2014 63/2014 Kommunestyret 16.10.2014 Uttale
DetaljerEU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv
EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?
Detaljer1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.
Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid
DetaljerFrå Fylkesårsmøte i Senterpartiet i Sogn og Fjordane. Til Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget
Samferdsledepartementet v/statsråden Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget Prioriter samferdsle i distrikta no! Samferdsle er ein føresetnad for busetnad og verdiskaping. I Sogn og Fjordane
DetaljerFylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag
Fylkesårsmøter Våren 2015 Trine Hasvang Vaag Mat og foredling Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - overføringer 38 mrd kr - omsetning
DetaljerJordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2
Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd
DetaljerBustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver
Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar
DetaljerNæringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne
Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og
Detaljerfor arktisk landbruk
Forskningsutfordringer for arktisk landbruk Bjørn Mathisen Nordnorsk Landbruksråd Utviklingstrender Klimaendringer Tørke Flom Matproduksjonspotensialet forskyves Markedsutviklinga Melk Kjøtt Underskudd
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerVERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen
VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen NIBIO fra 1.7. 2015 Fusjon mellom Bioforsk Skog og landskap NILF Kommunesamling i Loen 4.11.2015
DetaljerJordbruksavtalen. Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus
Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. februar 2019 Anders J. Huus Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp Matsikkerhet og beredskap Sikre forbrukerne trygg mat Økt matvareberedskap Landbruk
DetaljerVerdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no?
Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap kva no? Verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap Geirangerfjordområdet Nærøyfjordområdet Kom på UNESCO si liste over verdsarvområde i 2005 Frå grunngjevinga «..mellom
DetaljerFysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.
PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek
DetaljerJordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd
Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd
DetaljerMill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter
Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1
DetaljerKreative næringer og kulturarv. Hva kan vi få til i aktivitets og opplevingsfylket? Harald Bentz Høgseth Arkeolog/ Rådgiver Kulturavdelinga
Kreative næringer og kulturarv. Hva kan vi få til i aktivitets og opplevingsfylket? Harald Bentz Høgseth Arkeolog/ Rådgiver Kulturavdelinga Endres i topp-/bunntekst 13.03.2014 2 Telemarksforskning har
DetaljerKultur for alle. Er kultur viktig? - Feil spørsmål
Er kultur viktig? - Feil spørsmål Kultur er heilt nødvendig for eit samfunn som legg vekt på demokrati, fellesskap, ytringsfridom og utvikling. Spørsmålet er: Korleis best legge til rette for korpsguten,
DetaljerVerdiskaping basert på naturog kulturressursar. korleis lukkast i lag?
Verdiskaping basert på naturog kulturressursar korleis lukkast i lag? Litt bakgrunn Natur- og kulturressursar representerer eit stort potensiale for verdiskaping i mange kommunar og regionar Tildelingsbrevet
DetaljerSMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE
SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018 2020 Godkjent av Sande kommunestyre, i møte den 19.06.2018, sak K-30/18. 1 SMIL - STRATEGI FOR SANDE KOMMUNE 2018-2020 Innhald
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
Detaljer