Begrenset Fortrolig. Rolf H. Hinderaker

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med Snorre A - selskapets oppfølging og overvåking Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T1 Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Johnny Gundersen, Jorunn E. Tharaldsen, Rolf H. Hinderaker Oppgaveleder Rolf H. Hinderaker Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i perioden tilsyn med Statoil Utvikling og produksjon Norge (UPN) Drift Sør/Snorre sin oppfølging og overvåking. Tilsynsaktiviteten ble utført med møter, intervjuer, verifikasjon og dokumentgjennomgang etter følgende plan: Åpningsmøte Intervju og dokumentgjennomgang med utvalgt personell i Drift Sør og Snorre/SnorreA sine landorganisasjoner 13.6 og Intervjuer med to prosesseiere i Statoil Teknologi, prosjekter og boring (TPD) Intervju, verifikasjon og dokumentgjennomgang på innretningen Snorre A (SNA) Her gjennomførte vi intervjuer med grupper av fagarbeidere i Statoil og hos boreentreprenør, ledere på alle nivå, offshore-ledere hos bore- og vedlikeholdsentreprenører og vernetjenesten. Oppsummeringsmøte Bakgrunn Tilsynsaktiviteten er knyttet til vår hovedprioritering om Ledelse og storulykkesrisiko hvor vi i 2012 blant annet retter særskilt oppmerksomhet mot selskapenes egen oppfølging og selskapenes oversikt over egen virksomhet. Vi har tidligere gjennomført selvstendige tilsynsaktiviteter med selskapets egen oppfølging i 2007 og med selskapets oppfølging og overvåking i Disse aktivitetene var med selskapets landorganisasjoner. Aktiviteten i 2012 bygger blant annet på erfaringer fra disse to aktivitetene. Statoil-boken er en del av selskapets styringssystem. Her beskriver selskapet blant annet begrepet monitorering som utføres for å sikre at selskapet håndterer risiko og oppnår best mulig resultater og læring. Selskapets interne monitorering består av tre hovedkategorier som selskapet kaller revisjon, verifikasjon og oppfølging. I følge Statoil-boken skal revisjon og

2 2 verifikasjon gjennomføres som strukturerte og formaliserte prosesser. Oppfølging skal være fleksibel og uformell. I tilsynsaktiviteten tok vi utgangspunkt i Statoil-bokens kapittel om monitorering, fordi vi anser denne å være selskapets operasjonalisering av oppfølging slik regelverket definerer dette. 3 Mål Målet med tilsynsaktiviteten er å følge opp at Statoil UPNs planlegging, gjennomføring og forbedring av oppfølgingsaktiviteter er i henhold til myndighetenes krav. I tilsynsaktiviteten har vi sett på selskapets prosesser for å identifisere risiko og monitoreringsbehov, samkjøring av monitoreringsaktiviteter mellom og innen forretningsområder, praktisk gjennomføring av monitoreringsaktiviteter, bruk av resultater og læring, erfaringsoverføring, selskapets vurdering av effekt av monitorering og kapasitet til å ivareta nevnte prosesser. Vi har adressert de delene av organisasjonen som har fastsatte oppgaver i forbindelse med selskapets ulike monitoreringsaktiviteter. Vi fulgte særlig selskapets monitorering av arbeidsprosessene for Drift og vedlikehold (D&V) og Boring og brønn (B&B) og har særlig hatt oppmerksomhet på de aktiviteter som inngår i det som Statoil-boken kaller oppfølging. 4 Resultat SNA er en eldre innretning som i alder har passert 20 år. Opprinnelig design levetid er 30 år. Statoil vurderer levetidsforlengelse fram til I tilsynsaktiviteten har vi fått beskrevet at SNA står overfor et betydelig behov for oppgraderinger. Organisasjonen har til rådighet økonomiske midler til å utføre de oppgraderinger man har identifisert behov for, men har samtidig utfordringer med å få alle disse gjennomført på grunn av begrenset tilgang til blant annet sengeplasser og leverandørkapasitet. Ptil har gjennom tilsynsaktiviteten fått inntrykk av en åpen og inkluderende organisasjon, både med hensyn til hvordan tilsynet ble tilrettelagt, og hvordan de intervjuede karakteriserte egen organisasjon, inkludert entreprenører. Gjennom intervjuene vi har gjennomført på land og i havet, har vi inntrykk av at begrepet monitorering, slik det er definert i Statoil-boken, er godt kjent på ulike ledernivå i landorganisasjonen, men er mer ukjent på operativt nivå (på innretningen). Intensjonen i begrepet monitorering, håndtere risiko og oppnå resultater og læring 1, er så langt vi kan vurdere, ivaretatt og forstått på alle nivå i organisasjonen, inkludert entreprenører. Ptil har gjennomført større tilsynsaktiviteter rettet mot Statoils oppfølging/monitorering også tidligere (bl.a. i 2007 og 2010). Vi ser en positiv utvikling i Statoils arbeid med å få monitorering innarbeidet på en systematisk og standardisert måte på et hvert nivå i organisasjonen. 1 Fra Statoil-boken

3 3 Utarbeidelse av monitoreringsplaner i Statoil fremstår for oss som en kontinuerlig og risikobasert prosess, som involverer både linje, stab og prosesseiere. Samtidig uttaler enkelte av de intervjuede at selskapet har et forbedringspotensial til bedre koordinering av monitorering mellom TPD og UPN. Vi har i tilsynsaktiviteten fått inntrykk av at de ulike monitoreringsaktiviteter blir godt dokumentert, også oppfølgingsaktiviteter i det daglige, så langt dette er praktisk mulig. I intervjuer og verifikasjoner har vi fått demonstrert hvordan ulike typer standardiserte systemer (for eksempel SAMS, A2A, MIS, Synergi, rapporter etter ledelsesinspeksjoner og PIV, erfaringslogger osv) ble benyttet for blant annet å tilrettelegge for læring, forbedring og erfaringsoverføring fra monitoreringsaktiviteter. I tilsynsaktiviteten framkommer det at Statoil har utfordringer med kapasitet til å ivareta og følge opp resultater etter enkelte monitoreringsaktiviteter. Disse er knyttet både til å håndtere behovet for oppgraderinger/forbedringer, men også tilgang til kompetanse og sengeplasser på innretningen. Vi har påvist et avvik knyttet til Statoils vurdering av egen monitoreringsprosess. Vi har videre avdekket to forhold med potensial for forbedring. Disse omhandler vurdering av risiko knyttet til total mengde M1-forslag og kapasitet til å utføre planlagt oppfølging. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik Selskapets vurdering av egen monitoreringsprosess Avvik: Mangler ved selskapets vurdering av egen monitoreringsprosess Begrunnelse: a) Det framkom i intervjuer at det i UPN, Drift Sør og Snorre A ikke var gjennomført en samlet vurdering av resultater og effekt av gjennomførte monitoreringsaktiviteter for 2011, utover (1) en kortfattet oppsummering på UPN-nivå som i hovedsak dekker gjennomføringsgrad og hovedfunn fra revisjoner og verifikasjoner, og (2) den evaluering som ligger i å etablere neste års monitoreringsplan. b) I Statoils interne krav Function requirement 20 (FR20) Management system 2 fremkommer det at det årlig skal gjennomføres an evaluation of the monitoring plan process, the implementation of the plan and the benefit of the monitoring activities and subsequent corrective actions. Need for improvement of the internal monitoring activities shall be 2 Final ver.5, gyldig fra

4 4 documented. Statoil kunne ikke vise til en slik vurdering, ut over det som er nevnt i pkt. a). Krav: Rammeforskriften 19 om verifikasjoner Styringsforskriften 21 om oppfølging Styringsforskriften 23 om kontinuerlig forbedring 5.2 Forbedringspunkter Vurdering av samlet risiko av total mengde M1-forslag Forbedringspunkt: Mangelfull vurdering av risiko knyttet til total mengde M1-forslag Begrunnelse: a) Det ble i intervju og presentasjoner redegjort for prosess og saksgang for M1- notifikasjoner. Vi fikk opplyst at det var 332 M1-forslag under vurdering. Enkeltvis blir disse vurdert med hensyn på risiko. I intervjuene kunne ikke relevant personell redegjøre for hvordan man vurderer og håndterer den risiko som den totale mengden M1-forslag utgjør. b) I intervjuer ble det uttrykt at det var uklart hvor ansvaret ligger for å vurdere betydningen av den samlede mengden av M1-forslag. Krav: Styringsforskriften kapittel II om styring av risiko Kapasitet til å utføre planlagt oppfølging Forbedringspunkt: Mangelfull kapasitet til å utføre planlagt oppfølging Begrunnelse: I intervjuer framkom det at stillingen som leder offshore planvedlikehold (PV-leder) er belastet med et så stort kontrollspenn (antall personer og oppgaver, inkl. entreprenører) at denne derfor ikke kan drive oppfølging, inkl oppfølging av entreprenører, i det omfanget stillingsbeskrivelsen krever. Organisasjonen har opplyst om at de har etterspurt ressurser for å styrke PV-leder rollen. Krav Styringsforskriften 14 Bemanning og kompetanse 6 Andre kommentarer 6.1 Koordinering av monitorering I intervjuer ble det uttalt/bekreftet at UPN koordinerer monitoreringsplanen med B&B sin monitoreringsplan, og at det eksempelvis ble lagt inn lenker til monitorering fra B&B i UPN sin monitoreringsplan. Intervjuene ga ikke Ptil svar på om monitoreringsplanen for B&B (TPD) hadde tilsvarende koblinger til monitoreringsaktiviteter i UPN. I enkelte intervju ble det uttalt at selskapet har et forbedringspotensial til bedre koordinering av monitorering mellom TPD og UPN.

5 5 6.2 Monitoreringskoordinators rolle Monitoreringskoordinators rolle og ansvar lå tidligere beskrevet i FR20. I gjeldende versjon av FR20 3 var denne beskrivelsen tatt ut. En formell rollebeskrivelse for denne stillingen framstod i tilsynsaktiviteten som mangelfullt beskrevet i styrende dokumenter. 6.3 Ressurser til å gjennomføre M1-forslag Gjennom tilsynsaktiviteten har vi sett at organisasjonen har utfordringer knyttet til en stor mengde M1- forslag som ønskes utført. Eksempler på dette som ble diskutert i tilsynsaktiviteten var miksebu/malingscontainer (BIS) og container for ROV-operasjoner. I intervjuer framkom at organisasjonen har tilstrekkelig økonomisk spillerom til å gjennomføre ønskede M1-forslag. Det framkom videre at utfordringen med en høy mengde M1-forslag heller er knyttet til blant annet: a. begrenset kapasitet hos anleggsintegritet (AI) til å forberede tiltak b. utilstrekkelig kapasitet mht sengeplasser på Snorre A c. manglende tilgang til leverandører 7 Deltakere fra Petroleumstilsynet Johnny Gundersen, Boring og brønnteknologi Gunnar Dybvig, HMS-styring Jorunn E. Tharaldsen, Arbeidsmiljø Rolf H. Hinderaker, Konstruksjonssikkerhet (oppgaveleder) 8 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av aktiviteten: 1. Statoils presentasjon i åpningsmøte med Ptil Snorre A Oppfølging og overvåking. Tilsyn Ptil, juni Presentasjon på Snorre A v/plattformsjef 3. Organisasjonskart Statoil 4. Utvikling og produksjon Norge (UPN) - Organisasjon, ledelse og kontroll. OMC 01, Final Ver. 2, UPN Drift Organisasjon, ledelse og kontroll. OMC 01, Final Ver. 2, UPN Drift Sør Snorre Organisasjon, ledelse og kontroll tillegg til UPN Drift. OMC 01, Final Ver. 3, Technology, projects and drilling (TPD) Organisation, management and control. OMC , Rev no 1.0, 18 May, WR0002 Internal monitoring and external supervision. Ver. 8, FR20 Management system. Fin. version 5, FR20 Management system. Revision 1.1, 31 May DPN Monitoring Plan Evaluation of DPN monitoring plan DPN Monitoring Plan Revision no. 1.1

6 6 14. DPN OS Monitoreringsplan 2012 Verifikasjoner D&W 15. Monitoreringsplan 2012 Drift Sør 16. HMS inspeksjonsplan 2012 SNA 17. PIV plan Snorre A Plan for monitoreringsaktiviteter for Snorre Audit Report Corporate Audit Internal audit Risk Management within Statoil. Final, Risk management process. WR2404, Final Ver. 1.06, Liste over M1- forslag Snorre A og Vigdis subsea 22. Statoil-boken, versjon 3.0 Vedlegg A Oversikt over intervjuet personell.