FORENKLET ROS-ANALYSE

Transkript

1 FORENKLET ROS-ANALYSE Planens navn Detaljregulering for Bakketun Arkivsak Planid Vedtatt Forslag ved: X Offentlig ettersyn, dato: Sluttbehandling, dato: Utarbeidet av Norgeshus Dato:

2 Forenklet ROS-analyse 3.1 Naturbasert sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko Merknad 2 Ja Nei Ekstremvær Sterk vind Store nedbørsmengder Ved store nedbørsmengder kan dette føre til flom i Gaula (se pkt. flom i elver/bekker). Kraftig nedbør har også ført til kjelleroversvømmelser. Planlagt tiltak er dog tenkt oppført uten kjeller, og terrenget er tenkt hevet. Store snømengder Flomfare Flom i elver/bekker NVEs flomsonekart viser at det innenfor planområdet ligger såkalte lavpunkt. Avbøtende tiltak må ikke forverre forholdene på nabotomtene. Bekken som renner forbi planområdet kan også forventes som flombekk. Utdrag fra NVEs rapport «Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus» (8 2012)»: «Ved Haga bru har vannstandsmålinger de siste ett hundre år vist at Gaula er et typisk vårflomvassdrag. De fleste store flommene inntreffer i vårmånedene, på grunn av snøsmelting, gjerne i kombinasjon med regn. De største skadeflommene i Gaula har likevel hendt på sensommeren som følge av kraftig regn. Den største flommen vi kjenner til var forårsaket av kraftig nedbør, i august Episoder med isgang har også ført til oversvømmelser. Tidligere flommer i Gaula har ført til skader i hele vassdraget, fra Singsås i sør til Udduvoll ved utløpet i nord. Gaula har mange sidevassdrag som drenerer til dels store felt, og som fører til økt vannstand.» Springflo «Gaula påvirkes av tidevann opp til Gimse bru og Melhus sentrum, men stormflo vil stort sett ikke føre til skade i området, med mindre det sammenfaller med en stor flom i Gaulavassdraget. Dette er imidlertid vurdert som en ekstremhendelse som ikke vil være statistisk sammenfallende. Dersom havnivået stiger betydelig kan det være behov for å vurdere innvirkningen av tidevann på nytt.» (Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus, , NVE) Gaula vil altså kun påvirkes av tidevann opp til Melhus sentrum, dermed vil

3 ikke dette være en aktuell problemstilling for Støren. Historisk flomnivå 3 Utdrag fra NVEs rapport «Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus» (8 2012): «Gauldalen har gjennom historien hatt mange alvorlige episoder med flom, og flom i kombinasjon med skred. Mange av flommene har kommet brått og uten forvarsel.» De største registrerte flommene i Gaula har vært i 1918, 1934, 1935, 1940, 1944 og Den største flommen var i 1940 med en vannføring på 3060 m 3 /s ved Haga bru den 26. august. De siste 50 årene har det vært få flommer (de største i 1995, 2010 og 2011). Overvannsflom kan forekomme som følge av endring i avrenningsmønsteret ved økt bruk av tette flater, som parkering, asfalterte veger, tak, o.l. Ved utbygging og oppfylling av terreng må det sikres at avrenning av overvann ikke får konsekvenser for nabobebyggelse. Overvannshåndtering og flomsikring bør sees i sammenheng. Strålefare Radon I NGUs radonkart er aktsomhetsgraden vurdert til å være moderat til lav. Alle tiltak skal ifølge teknisk forskrift ha radonsperre mot grunnen. Skredfare Jord- og leirskred Planområdet berøres ikke av aktsomhetsområder for jord- og flomskred i NVEs kart. Kvikkleireskred Utdrag fra NVEs rapport «Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus» (8 2012): «Gauldalen nedenfor Hovin er spesielt utsatt for kvikkleireskred, og det er pr 2010 kartlagt 33 kvikkleiresoner i Melhus kommune. Mange av kvikkleireforekomstene ligger i umiddelbar nærhet til hovedelva eller sidevassdragene. Når vannstanden og vannhastigheten er høy er det fare for erosjon langs elvebreddene. Dersom kvikkleireforekomster blir avdekket, kan det føre til utglidninger og kvikkleireskred, som kan være mer truende for liv og helse enn en flom. Langs Gaula har NVE gitt bistand til omtrent 115 sikringstiltak mot erosjon og annen type skade, og i tillegg har Statens vegvesen og Jernbaneverket utført egne sikringstiltak.» Siden planområdet ligger sør for Hovin, og det ikke er registrert kvikkleiresoner i Midtre Gauldal, er det lite trolig at det kan finnes kvikkleirelommer i grunnen her. Siden området ligger under marin grense, kan det likevel ikke utelukkes helt. GeoMidt AS har derfor utført en geoteknisk vurdering. Denne konkluderer med at det ikke er noen geotekniske problemer med tiltaket.

4 Løsmasseskred Planområdet berøres ikke av aktsomhetsområder for jord- og flomskred i NVEs kartdatabase. Løsmassene i området er hovedsakelig elveavsetninger, hvor sand og grus dominerer og materialet er sortert og rundet. Mektigheten varierer fra 0,5 til mer enn 10 m. Helt nord på tomta er det registrert forvitringsmateriale, et usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Snø- og isskred Planområdet berøres av utløpsområde for snøskred i NVEs kartdatabase. Dette er kun potensielle områder for skred og tar ikke hensyn til bebyggelse, skog, infrastruktur o.l. Lia som er markert som utløsningsområde og delvis utløpsområde er bevokst med relativt tett skog. NVEs kartdatabase viser ingen registrerte snøskred i området. Steinras, steinsprang Planområdet berøres ikke av utløps- eller utløsningsområder for steinsprang i NVEs kartdatabase, men ligger i nærheten av utløpsområde for steinsprang. Skred som forekommer svært sjelden kan nå utenfor det angitte utløpsområdet. Historisk rasfare? 4 Det er ingen kjente skredhendelser i eller i nærheten av planområdet (jf. kart NVE). Nærmeste løsmasseskred og steinsprang registrert meter nordvest for tomta. Mindre sannsynlig at jordskred, steinsprang og snøskred vil forekomme, men pga. klimaendringer må det påregnes en økende frekvens. Dårlig byggegrunn Setninger Løsmassene på tomta er hovedsakelig elveavsetninger dominert av sand og grus. Tomta skal fylles opp (og stabiliseres) før utbygging. GeoMidt AS konkluderte i sin undersøkelse at grunnforholdene består av 1,2-3,8 m tykt lag av siltlig, fin sand over antatt fjell. Utglidninger Planområdet ligger ikke i eller i nærheten av områder med erosjonsrisiko i Skog og landskaps kartdatabase. Må likevel tas hensyn til at planområdet ligger nært elva Gaula, som ved stor vannføring kan kunne grave seg inn i omkringliggende masser. Skadedyr? Annet 2 I merknadsfeltet redegjøres bl.a. for hvordan risikoen er håndtert i planen, eventuelt med referanse til aktuell planbestemmelse

5 3 Kjenner man til at det har vært flom i området tidligere? Sjekk eksempelvis med lokalkjente 4 Kjenner man til at det har gått ras i området tidligere? Sjekk eksempelvis med lokalkjente 3.2 Virksomhetsbasert sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko Merknad Ja Nei Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Forurenset vann Drikkevannskilde Planområdet ligger i nærheten av Frøset vannbehandlingsanlegg og område for grunnvannsforsyning. Vannverket forsyner ca personer samt en del gårdsbruk, kommunesenter, skoler, eldresenter, fjærkreslakteri og noe annen industri. Aktiviteter/arealbruk som kan utgjøre en trussel for vannforekomsten er bl.a. jernbanen, kommunale veier og bebyggelse øst og sørøst for brønnområdet, stor vannføring i Gaulavassdraget. Badevann, fiskevann, elver oa Planområdet ligger nært Gaula. Nedbørsfelt I Gaulas nedbørfelt ligger det noen virksomheter og objekter som kan utgjøre fare for forurensing. Det er da snakk om mindre avløpsrenseanlegg, bensinstasjoner, olje- og dieseltanker og små bedrifter som har utstyr og lager av miljøfarlig type. Faren for store utslipp er likevel liten, da det er få av disse anleggene som ligger i flomsonen. (Flomrisikoplan for Gaula ved Melhus, , NVE) Grunnvannsnivået Flere grunnvannsborehull i nærområdet. Forurensning grunn 5 Kjemikalieutslipp Planområdet ligger midt i et eksisterende boligområde, og det er derfor liten grunn til å tro at det skal være forurensning i grunnen her. Det er heller ingen lokaliteter med grunnforurensning eller utslipp fra konsesjonsbelagte bedrifter i, eller i nærheten av planområdet (jf. Miljødirektoratets kartdatabase). Eventuell forurensning fra jernbanevirksomhet. Forurensning - luft Støy 6 Planområdet ligger drøyt 0,5 km fra et område for råstoffutvinning (granittbrudd). Støv/partikler/røyk Lukt

6 Lagringsplass farlige stoffer 7? Skytefelt (militært/sivilt) Støy Annen fare Smittefare? Strålefare/elektromagnetisk felt Høyspentlinje Trafo Andre installasjoner? Fare i fht tidligere bruk Gruver, åpne sjakter, tipper? Militære anlegg 8 Tidligere avfallsdeponi 5 Nåværende/tidligere virksomhet på og ved området som kan ha forurenset grunnen. Vibrasjoner i grunnen? 6 T-1442-Støy i arealplanlegging 7 Eksempelvis avfallsdeponi, industrianlegg, havner, bensinstasjoner, lagring av radioaktivt materiale 8 Eksempelvis fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. 3.3 Sårbarhet pga. infrastruktur Uønsket hendelse/forhold Potensiell risiko Merknad Ja Nei Forurensning Støy Området ligger like ved fylkesveg 632 og jernbanen. Lyd som forplanter seg gjennom lufta fra tog til mottaker, kalles luftlyd, også etter den har passert gjennom en husfasade. Luftlyden kan merkes over store avstander, men forårsaker sjelden vesentlige ulemper på avstander over ca. 200 m med norske trafikkforhold. I det toget passerer vil det også overføres vibrasjoner fra banefundament gjennom mark til nærliggende bygninger. Dersom både bane og bygning står på løsmasser, vil lavfrekvente vibrasjoner kunne merkes som rystelser inne i bygningene. Vibrasjoner med noe høyere frekvens forplantes lettere gjennom fjellgrunn, til bygninger både ved siden av sporet og over tunneler. Disse vibrasjonene forårsaker lydavstråling inne i bygningene. Bidraget kalles strukturlyd og kan i noen tilfeller være godt hørbar og forårsake sjenanse. Den

7 viktigste innvirkningen av strukturlyd og vibrasjoner begrenser seg gjerne til m fra sporet. For bebyggelse over tunneler kan strukturlyd være mer avgjørende for støynivået enn luftoverført lyd, men ellers dominerer gjerne luftlyden. (Kilde: Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)). Støyvurderinger utført av SWECO viser at planområdet bare blir berørt av vegstøy i svært begrenset omfang i nord, og utenfor angitte byggegrenser. I sør blir planområdet uberørt av støy fra jernbane. Støv/partikler Fylkesveg 632 ligger like ved området, og vil således kunne generere en del vegstøv. Da ÅDT er såpass liten og fartsgrensen lav (40 km/t), vurderes det at spesielle tiltak trolig ikke vil være nødvendig. Lukt Trafikkfare Trafikkulykker på vei Fylkesveg 632 har en ÅDT på 150 kjøretøy per døgn (2014-tall), og fartsgrensen 40 km/t. Andelen lange kjøretøy er 0 %. Det er registrert et par trafikkulykker langs Fv632 i nærheten av planområdet (jf. Statens vegvesens vegkart). I disse ulykkene er det kun registrert lettere personskader. Det forutsettes at det er sikret tilstrekkelig sikt ved utkjøring til fylkesvegen. Ulykker på nærliggende transportåre 9 Vann/sjø Luft Vei Langs fylkesveg 632 er det registrert noen få ulykker med lettere personskader. I og med at planområdet grenser til denne vegen er det en teoretisk mulighet for at biler kan havne inn på tomta. (Planlagt uteoppholdsareal/lekeareal er dog tenkt plassert lenger inn på tomta (ca. 30 m), og vil være skjermet av garasjebygg/parkeringsplasser.) Ved en eventuell ulykke vest for planområdet, er det gode evakueringsmuligheter østover, og omvendt. Damanlegg Bru Planområdet ligger like jernbanen, og vil således kunne være sårbart for ulykker/avsporinger her. Byggegrensen er imidlertid satt til 30 meter fra spormidte. Strategiske sårbare enheter 10 Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon

8 Skole/barnehage Flyplass Viktig vei Bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning Sykehus/helseinstitusjon 3.4 Annet Uønsket hendelse/forhold Kriminalitet Fare for kriminalitet Frykt for kriminalitet Potensiell risiko Ja Nei Merknad 2 9 Vil utilsiktet/ukontrollert ulykke på nærliggende transportåre/infrastruktur utgjøre risiko for området? Eksempelvis i fht transport av farlig gods? Ulykker i innflygingstrase, brudd på vannledning? ol 10 Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering