MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Likestilling- og mangfoldsutvalget Møtested: Møllo 4.etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Likestilling- og mangfoldsutvalget Møtested: Møllo 4.etg., Rådhuset Dato: Tidspunkt: 08:30 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vigleik Tellnes Leder Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 1/14 PS 2/14 PS 3/14 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL Valg av medlemmer til medvirkningsgruppe Kommuneplanens samfunnsdel 2013/9702 PS 4/14 Likestilling -og mangfoldspris 2014/1777 Side3

4 PS1/14GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS2/14GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 VALG AV MEDLEMMER TIL MEDVIRKNINGSGRUPPE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 9/ Flerkulturelt råd 5/ Likestilling- og mangfoldsutvalget 3/ Råd for funksjonshemmede Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2013/ Møtebehandling i Flerkulturelt råd , sak 5/14: Vedtak: Følgende person velges ut til å delta i medvirkningsgruppen til Kommuneplanens samfunnsdel fra Flerkulturelt råd: Mukadas Satarova. Behandling: Forslag fra flerkulturelt råd: Følgende person velges ut til å delta i medvirkningsgruppen til Kommuneplanens samfunnsdel fra Flerkulturelt råd: Mukadas Satarova. Avstemming: Enstemmig. Side5

6 Møtebehandling i Eldrerådet Vedtak: Følgende personer velges ut til å delta i medvirkningsgruppen til Kommuneplanens samfunnsdel fra Eldrerådet: 1. Øystein Holmelid Rådet etterlyser punkter i samfunnsplanen hvor eldre er tatt med i satsningsområdene i den kommunale planleggingen. Eldrerådet ønsker også større fokus på eldre i utarbeidelsen av andre kommunale planer. Behandling: Planlegger Seksjon plan og utvikling, Synne Guldberg orienterte. Eldrerådet fremmet rådmannens innstilling med følgende tilleggspunkt: Følgende personer velges ut til å delta i medvirkningsgruppen til Kommuneplanens samfunnsdel fra Eldrerådet: 1. Øystein Holmelid Rådet etterlyser punkter i samfunnsplanen hvor eldre er tatt med i satsningsområdene i den kommunale planleggingen. Eldrerådet ønsker også større fokus på eldre i utarbeidelsen av andre kommunale planer. Avstemming: Eldrerådets forslag: Enstemmig. RÅDMANNENS INNSTILLING: Følgende personer velges ut til å delta i medvirkningsgruppen til Kommuneplanens samfunnsdel fra : SAMMENDRAG Askøy kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med å rullere kommuneplanens samfunnsdel. I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanen er det ønskelig med bred medvirkning og engasjement fra både organisasjoner, politiske utvalg og innbyggere. Som en del av medvirkningen skal det settes ned medvirkningsgrupper bestående av representanter fra råd, utvalg og organisasjoner. Medvirkningsgruppene skal bidra til planen gjennom prosesser underveis i utarbeidelsen av planen. Vi ber om at det velges ut en eller to deltakere som kan stille på møtene. Avgjøres av: Side6

7 Behandles i følgende utvalg: Videre saksgang: Saksopplysninger: Askøy kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med å rullere kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan som skal gi grunnlag for kommunens øvrige planlegging og sektorenes virksomhet. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn i perioden mars juni I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanen er det ønskelig med bred medvirkning og engasjement fra både organisasjoner, politiske utvalg og innbyggere. Som en del av medvirkningen skal det settes ned medvirkningsgrupper bestående av representanter fra råd, utvalg og organisasjoner. Medvirkningsgruppene skal bidra til planen gjennom prosesser underveis i utarbeidelsen av planen. Følgende råd, utvalg og organisasjoner er invitert til å delta i medvirkningsgruppene: Barn- og unges representant Eldrerådet Flerkulturelt råd Likestillings- og mangfoldsutvalget Vilt- og innlandsfiskenemda Råd for funksjonshemmede UKS Idrettsrådet Sang- og Musikksamskipnad Kommunalt Foreldreutvalg Foreldreutvalg for barnehager Naturvernforbundet Askøy Næringslivsforening Askøy Kvinne og familielag Det planlegges tre møter. Det første møtet vil avholdes når planprogrammet er på høring. Det andre møtet vil avholdes mens planen er under utarbeidelse høsten 2014, og det tredje møtet når selve planutkastet er på høring våren Vi ber om at det velges ut en eller to deltakere som kan stille på møtene. Det første møtet vil avholdes i kommunestyresalen mandag 7. april klokken Vurdering: Folkehelseperspektiv: Side7

8 Vedlegg: 1 Forslag til planprogram 2 Invitasjon til medvirkningsgrupper Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Side8

9 Kommuneplanens samfunnsdel Tett på utviklingen - tett på menneskene Forslag til planprogram Datert Side9

10

11 Forslag til planprogram, Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet Formålet med planarbeidet Viktige forutsetninger for planarbeidet Plan- og bygningsloven Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Samfunnsdelens satsingsområder Satsingsområde: Folkehelse Satsingsområde: Barn- og unge Satsingsområde: Tilhørighet og levende lokalsamfunn Satsingsområde: Næringsutvikling og verdiskaping Arealstrategi Organisering og medvirkning Organisering Fremdrift Medvirkning Viktige spørsmål i planarbeidet Side11

12 Forslag til planprogram, Bakgrunn for planarbeidet Kommuneplanlegging Kommuneplanen er kommunens viktigste verktøy for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling, arealforvaltning og tjenesteproduksjon. En samlet kommuneplan består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Gjennom kommunal planstrategi , vedtatt , har Kommunestyret vedtatt å starte opp revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, som skal gi grunnlag for kommunens øvrige planlegging og sektorenes virksomhet. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder. Samfunnsdelen er i tillegg med på å definere og formidle kommunens identitet og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Planprogram For alle kommuneplaner skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet er en plan for planarbeidet og skal gjøre rede for formålet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hva planen skal omhandle og behov for utredninger. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til offentlige høringsinstanser og andre interesserte. I høringsperioden er det mulig å komme med merknader og innspill til planarbeidet. Med bakgrunn i merknader og innspill vil Kommunestyret vedta endelig planprogram. 2. Formålet med planarbeidet Kommunestyret har i K-sak 29/13, vedtatt ny visjon for Askøy kommune som skal legges til grunn for kommuneplanarbeidet: «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hovedmålet med planarbeidet er å utarbeide Kommuneplanens samfunnsdel for perioden Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og strategier for den langsiktige og bærekraftige samfunnsutviklingen av Askøy kommune. For at planen skal bli et godt styringsverktøy har Formannskapet vedtatt at det settes følgende målsettinger for planarbeidet: Samfunnsdelen skal: - Være overordnet og tverrfaglig. - Forankre og synliggjøre kommunens nye visjon: «Tett på utviklingen tett på menneskene». - Vedta mål for befolkningsveksten. - Vedta tydelige satsingsområder som skal gis særlig oppmerksomhet i planperioden. For hvert satsingsområde skal det utarbeides mål (slik vil vi ha det) og strategier (slik gjør vi det). - Inneholde en arealstrategi som skal gi føringer for kommuneplanens arealdel. 2 Side12

13 Forslag til planprogram, Planprosessen skal: - Bidra til positiv omdømmebygging. - Være åpen og inkluderende og legge til rette for aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. - Forankre planarbeidet godt i kommunen både politisk og administrativt. - Videreutvikle og klargjøre forbindelsen mellom kommuneplanen og handlingsdel med økonomiplan, som skal rulleres årlig. 3. Viktige forutsetninger for planarbeidet Det er et viktig prinsipp at kommunene i sin planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. 3.1 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven legger de ytre rammene for hvordan kommunen skal drive sin planlegging. I lovens formålsparagraf 1-1 heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Videre skal planlegging etter loven bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern. Planleggingen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Loven fremhever prinsippet om universell utforming og hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Plan- og bygningslovens 3-1 ramser opp viktige oppgaver og hensyn som planer etter loven skal ivareta. Denne paragrafen tydeliggjør imidlertid også at planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger og ikke være mer omfattende enn nødvendig. 3.2 Nasjonale føringer Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Nasjonale forventinger vedtatt i 2011, fokuserer på følgende hovedtema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 3.3 Regionale føringer Regional planstrategi beskriver utviklingstrekk, utviklingsmuligheter og utfordringer for Hordaland i denne perioden. Dette er utfordringer som i stor grad er sammenfallende med de utfordringer Askøy peker på i sin planstrategi. 3 Side13

14 Forslag til planprogram, Den regionale planstrategien gir også en oversikt over gjeldende regionale planer som skal legges til grunn for kommunal planlegging. Det er i tillegg igangsatt en rekke planer som har betydning for Askøys egen planlegging. Særlig viktig for arbeidet med samfunnsdelen er følgende planarbeid: Regionale plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Regional næringsplan Regional plan for folkehelsearbeid 3.4 Kommunale føringer Planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Planstrategien skal drøfte kommunens utfordringer, og på bakgrunn av det ta stilling til kommunens totale planbehov. Planstrategi for Askøy kommune ble vedtatt av kommunestyret Planstrategien peker på følgende utfordringer for Askøysamfunnet i valgperioden: Askøys rolle i regionen Befolkningsvekst Bomiljø, lokalsamfunn og sentrumsområder Næring Natur, landskap og friluftsliv Samferdsel Samfunnssikkerhet, klima og miljø Helse og levekår Plansystem og kommunedelplaner Gjennom planstrategien har Kommunestyret også vedtatt et nytt plansystem for Askøy kommune. Vedtatt plansystem følger arbeidsdelingen i plan- og bygningsloven, der kommuneplanen fastsetter kommunens visjon og peker ut satsingsområder, tematiske kommunedelplaner utdyper ulike tema, og temaplaner konkretiserer og foreslår tiltak. Kommunens nye plansystem legger opp til at det skal utarbeides faste tematiske kommunedelplaner for følgende tema: Kommunedelplan Kultur og idrett Kommunedelplan Helse og levekår Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Næringsutvikling og verdiskaping Kommunedelplan Natur og landskap Kommunedelplan Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø Kommunedelplan Organisasjon 4 Side14

15 Forslag til planprogram, Samfunnsdelens satsingsområder Samfunnsdelen er en overordnet plan som ikke tar for seg alle kommunens utfordringer, men peker ut de viktigste satsingsområdene i planperioden. Valg av satsingsområder for dette planarbeidet er gjort med bakgrunn i Kommunal planstrategi og forarbeidet til denne. Til arbeidet med planstrategien ble det utarbeidet et grunnlagsdokument som resultat av en bred prosess i organisasjonen. Tverrfaglige arbeidsgrupper gjennomførte SWOT-analyser for følgende tema: Helse og omsorg Livskvalitet og oppvekstmiljø Verdiskaping og næringsutvikling Samfunnssikkerhet, klima og miljø Sentrums- og bygdeutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Samferdsel og infrastruktur I tillegg gjennomførte alle arbeidsgruppene forenklede SWOT-analyser med tema folkehelse og barn- og unge. SWOT-analysene ble gjennomført høsten 2011, og peker på viktige utfordringer og muligheter for Askøy som organisasjon og som samfunn, ut fra administrasjonens ståsted. Grunnlagsdokumentet inneholder også utvalgte statistikker som gir et mer utfyllende og nyansert bilde av de hovedtrekk som fremkommer i SWOTanalysene. Grunnlagsdokumentet var bakgrunn for vedtak av Kommunal planstrategi som gir føringer for hvilke tema som skal vektlegges i samfunnsdelen. Formannskapet har i sak 137/13, vedtatt at Kommuneplanens samfunnsdel skal ha følgende satsingsområder: Barn og unge Folkehelse Næringsutvikling og verdiskaping Tilhørighet og levende lokalsamfunn Videre har Formannskapet vedtatt at forholdet til miljø, klima og sikkerhet skal tas med i vurderingen i arbeidet med samfunnsdelen. Under presenteres de ulike satsingsområdene, med status, utfordringer og muligheter. Dette skal brukes som et utgangspunkt for det videre arbeidet med samfunnsdelen. Til hvert satsingsområde er det utarbeidet viktige spørsmål til hjelp i medvirkningsprosessen. Disse finner en i kap Side15

16 Forslag til planprogram, Satsingsområde: Folkehelse Status Askøy har mange og gode naturgitte friluftslivs- rekreasjons- og naturområder. 90,5 prosent av alle barn mellom ett og to år går i barnehage. Andelen øker til 94,7 prosent for barn mellom tre og fem år. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående skole eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt på Askøy er lavere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet. Hjerte- og karsykdom og sykdommer/plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt på Askøy enn i landet som helhet. Vi har en relativt ensartet boligstruktur, med stor overvekt av eneboliger. I forhold til antall kilometer med gang- og sykkelveg med kommunalt driftsansvar, er Askøy på sisteplass om vi sammenligner oss med de andre kommunene i vest. Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen (15-74 år) er på 1,4 prosent for Askøy (Norge = 1,7 prosent). Utfordringer Langsiktig, tverrfaglig og systematisk folkehelsearbeid. Utjevning av sosiale forskjeller i helse blant våre innbyggere. Ivareta en bærekraftig utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners behov. Skape oppvekstmiljø og sosiale møteplasser som møter befolkningsstruktur og -vekst. Tilrettelegging for mer gange og økt bruk av sykkel for å øke den daglige fysiske aktiviteten. Forebygging og helsefremming gjennom hele livsløpet. Få egen organisasjon til å tenke folkehelse i alt vi gjør. Sikre et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Muligheter Enda mer og bedre samhandling om det helsefremmende og forebyggende arbeidet mellom kommune, det private næringsliv og frivillige lag og organisasjoner på Askøy. Fokus på forebygging fremfor behandling. Mer fokus og styrking av det lokale folkehelsearbeidet gjennom kommunens planlegging og planprosesser. Oppgradere og videreutvikle aktivitetsarealene på skoler og barnehager for å sikre barn og unge mulighet til mer fysisk aktivitet i hverdagen (skole- og fritid). Økt fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet i barnehage og skole. Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud til alle barn og unge. Videreutvikle frisklivssatsingen i Askøy kommune. 6 Side16

17 Forslag til planprogram, Satsingsområde: Barn- og unge Status Kommunen skiller seg ut som en kommune med høy andel barn. 27 % av innbyggerne er mellom 0 og 17 år. Tilflytting og den høye andel barn og unge gir press på tjenester til denne målgruppen. Fysiske rammer for tjenestetilbudet til barn og unge er under press. Barn og unge i Askøy har generelt gode oppvekstsvilkår med nærhet til barnehager, skoler, utdanningsinstitusjoner, natur og fritidstilbud. 9 av 10 barn mellom 1 og 2 år går i barnehage. Andelen øker med 5 prosent for barn mellom 3 og 5 år. Andelen med videregående skole eller høyere utdanning er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen 10. klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Psykiske vansker og sykdom fremstår som en særlig utfordring blant kommunens barn og unge. Kommunen har etablerte lavterskeltjenester til barn og unge som er med å bidra til tidlig innsats for familier i risiko. Askøy kommune har mange frivillige lag og organisasjoner for barn og unge Utfordringer Tjenestene til barn og unge er utfordret på kapasitet på grunn av befolkningsvekst og presset økonomi. Realisere satsinger som forebygging og tidlig innsats i tjenester med begrenset kapasitet. Utvikle gode fysiske rammer for tjenestene til barn og unge, både i forhold til skolebyggene og barnehagene sin kapasitet, lokalisering av hjelpetjenester samt behovet for lokaler til fritidsaktiviteter og organisasjoner. Helhetlig planlegging og strategiske satsinger på tvers av tjenester rettet mot barn og unge. Dårlig utbygd kollektivtilbud samt lite utbygd gang- og sykkelvegnett begrenser bevegelsesfriheten til barn og unge. Skape sammenhengende og helhetlige oppfølgingskjeder for barn og familier med behov for ekstra oppfølging er et område med vedvarende forbedringspotensial. Bygge opp tjenestetilbudet i takt med overføringen av oppgaver og ansvar fra stat til kommune. Møte behovet for et bredt og variert spekter av fritids- og kulturtilbud til barn og unge Muligheter Bevare og utvikle de gode oppvekstsvilkår, slik at alle barn og unge i Askøy har tilgang på: - Trygge voksne - Kvalitativt gode og helsefremmende barnehager og skoler - Natur-, kultur- og fritidsarenaer - Sammenhengende og meningsfull hjelp og oppfølging ved behov Øke innsatsen for barn og unge ved å ta utgangspunkt i behovet til den enkelte og sette sammen tjenestetilbudet deretter. Fortsette å rette fokus og øke kompetansen mot forebygging og tidlig innsats på de arenaer barn og ungdom ferdes. 7 Side17

18 Forslag til planprogram, Videreutvikle levende lokalsamfunn med møteplasser, aktiviteter og fritidstilbud til barn og unge som viktige bærebjelker. Forbedre helhetlige oppfølgingskjeder for barn og familier med behov for ekstra oppfølging. Styrke barn og unges deltakelse og muligheter til å drive med varierte aktiviteter ved blant annet å videreutvikle samarbeidet med frivilligheten. Sikre at barn og ungdom har god tilgang på informasjon og muligheter for medvirkning. 4.3 Satsingsområde: Tilhørighet og levende lokalsamfunn Status Attraktiv kommune med stor befolkningsvekst og boligutbygging. Askøy har en ung befolkning med høyere andel barn og lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Ensidig boligstruktur der enebolig er den dominerende boligtypen. Biltrafikk står for størstedelen av klimagassutslippene på Askøy. Mangel på uformelle fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Askøy har mange gode friluftsområder og sammenhengende grøntdrag fra nord til sør. Nærhet og tilgang til sjøen er en viktig kvalitet ved bygdene. Askøy har mange lokale grendahus, velforeninger og frivillige organisasjoner som styrker tilhørigheten til lokalsamfunnet og gir en sterk bygdeidentitet. Utfordringer Press på infrastruktur og tjenestetilbud som blant annet gang og sykkelveg, skole, barnehage og helse. Skape en felles og tydelig Askøy-identitet Redusere biltrafikken Mangel på helhetlig og langsiktig planlegging. Få boenheter tilpasset ulike livsfaser. Lite ressurser til utbygging av tjenester og infrastruktur. Nærhet til Bergen gjør det vanskelig å etablere kulturelle og sosiale tilbud. Ivareta «blå-grønne verdier» i arealplanleggingen. Muligheter Sikre og tilrettelegge friluftsområder og verdifull strandsone (Siglingavatnet, Askøy på langs, markaområder, Herdla). Legge til rette for trygge uteområder og uformelle møteplasser som oppfordrer til sosial kontakt. Helhetlig og langsiktig planlegging gjennom gode planprosesser (plansystemet). Bedre kollektivtilbudet og sikre sammenhengende gang- og sykkelveger. Satse på interkommunalt samarbeid. Askøy som foregangskommune på tilrettelegging av friluftsområder. Kunne tilby innbyggerne bolig i alle livsfaser. Felles identitet og tettere samarbeid mellom bygdene 8 Side18

19 Forslag til planprogram, Satsingsområde: Næringsutvikling og verdiskaping Status Askøy har rundt bedrifter. Sju av ti askøyværinger mellom 15 og 75 år er sysselsatt. Askøy har flest arbeidsplasser innen helse og sosial (29 %). Deretter kommer tjenester (18 %) og varehandel (15 %). Over halvparten av de sysselsatte arbeider utenfor kommunen. Maritime næringer er i sterk vekst med etableringer av flere verdensledende bedrifter de siste årene. Askøy kommune er en av landets største gründerkommuner. Handelslekkasjen er på 640 millioner kroner i året. Utfordringer Stor utpendling. Stor etterspørsel etter kompetanse, særlig fagarbeidere, ingeniører og helsearbeidere. Stor handelslekkasje. Dårlige veier, særlig fylkesveien mellom Kleppestø og Herdla. Mangel på helhetlige næringskjeder. En stram offentlig økonomi som begrenser muligheten for å drive næringsutvikling. Svak/utydelig næringsprofil. Køkjøring. Manglende arealstrategi. Økende press på LNF-områder (landbruk, natur og friluft) Mangel på en helhetlig estetisk plan for næringsområder. Muligheter Bidra til at næringslivet på Askøy blir mer synlig for hverandre og andre. Kartlegge næringslivets kompetansebehov i årene framover. Styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv. Legge til rette for økt trivsel blant arbeidsinnvandrere. Være en pådriver for en ytre ringvei mellom Nordhordland, Askøy og Sotra. Sikre en attraktiv næringsutvikling i Kleppestø sentrum. Gjøre Askøy til et populært reisemål for turister. Legge til rette for flere kulturnæringer. Sikre en miljø- og klimavennlig næringsutvikling. Få flere askøyværinger til å handle i butikker på Askøy. 9 Side19

20 Forslag til planprogram, Arealstrategi Det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsutviklingen som behandles i samfunnsdelen vil beskrive behov som må følges opp i arealdelen. En overordnet og helhetlig arealstrategi skal angi hovedprinsipper for arealdisponeringen og er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen. Arealstrategien skal innarbeides i samfunnsdelen som et eget kapittel. Gjennom arealstrategien ønsker kommunen å gi tydelige signaler om hovedretning for utviklingen og behov for utbyggingsareal. Arealstrategien skal legges til grunn ved neste rullering av kommuneplanens arealdel, og vil legge premissene for håndtering av innspill til arealdelen. Det er gjennom kommuneplanens arealdel at arealbruken vil konkretiseres og fastsettes med juridisk bindende virkning. Det er viktig med en politisk involvering ved utarbeidelse av arealstrategien. Det vil bli utarbeidet et eget drøftingsnotat som skal belyse utfordringer og muligheter knyttet til ulike arealstrategier og Rådmannens anbefalinger til fremtidig arealdisponering. Notatet vil ta utgangspunkt i arealformålene i plan- og bygningsloven. Drøftingsnotatet vil bli lagt frem for politisk drøfting i Utvalg for teknikk og miljø og Formannskapet høsten Organisering og medvirkning 6.1 Organisering Planarbeidet er organisert som et prosjekt med Rådmannens ledergruppe som administrativ styringsgruppe. Prosjektledelse er lagt til Areal og samfunn. Det er opprettet en egen prosjektgruppe som har ansvar for fremdriften i arbeidet, og det vil bli opprettet nødvendige administrative arbeidsgrupper. Formannskapet er delegert myndighet til å behandle forslag til kommuneplan og vil fungere som politisk styringsgruppe for planarbeidet. 10 Side20

21 Forslag til planprogram, Fremdrift 6.3 Medvirkning I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke offentlige utrednings og beslutningsprosesser. Det betyr at befolkningen i et samfunn er med på å planlegge sin egen fremtid. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming. I prosessen med utarbeidelsen av planen, er det viktig å legge til rette for informasjon for å skape både engasjement og deltakelse. Askøys politikere og innbyggere vil få anledning til å delta aktivt i planprosessen. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, blant annet barn og unge. Forslag til planprogram sendes på høring til statlige og regionale myndigheter. Planprogrammet skal også drøftes i regionalt planforum. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i Askøy kommunes kundesenter, på Rådhuset og på kommunens internettsider All informasjon om planprosessen vil finnes på nettsidene hvor det opprettes en egen fane «kommuneplanens samfunnsdel». Her vil det opprettes et eget skjema hvor man kan levere innspill. Samtidig er det ønskelig med publisitet i lokalavisen og oppslag/informasjon på båt og buss. For å engasjere og skape eierskap både til plan og prosess skal Kommunestyret og Ungdommens kommunestyre utføre en prosess som fokuserer på spørsmålene i planprogrammet som omhandler hvert satsingsområde. Det skal opprettes to medvirkningsgrupper bestående av representanter fra politiske råd, lag og organisasjoner, representanter fra næringslivet og barn og unges representant. Prosjektgruppen skal arrangere tre møter med disse i planprosessen. Et i høringsperioden til planprogrammet, et under utarbeidelse av planen og et når planen er på høring. Det å bringe representanter fra ulike grupper sammen gjør det mulig at nye ideer og læring om hverandre og premissene i planen utvikles. For å sikre medvirkning fra barn og unge skal to skoleklasser på Askøy utføre et «fremtidsverksted» der de får si noe om hvordan de ser for seg Askøy i 11 Side21

22 Forslag til planprogram, og hva som er spesielt viktig for barn og unge. For å representere ulike steder og problemstillinger på øyen skal det velges ut en klasse i nord og en klasse i sør. Prosjektgruppen ønsker å nå innbyggere, lag og organisasjoner der de bor og der de er. Målet er å reise rundt til bygder og lokalsamfunn. Dette skal annonseres i forkant og lag og organisasjoner vil tilskrives. Prosjektgruppen vil være tilgjengelig for informasjon og man kan komme med innspill til planen. Det vil være anledning for å gi innspill blant annet via pc og videopptak. Åpenhet og tidlig medvirkning er viktig for at alle skal kunne bevare sine interesser på en best mulig måte. Derfor vil hovedtyngden av medvirkning skje når planprogrammet er på høring, men medvirkningsgrupper, politikere og administrasjon vil involveres undervegs i prosessen frem mot en ferdig plan. 6.4 Viktige spørsmål i planarbeidet Spørsmålene under er utarbeidet til bruk i medvirkningsprosessen. Spørsmålene kan være til hjelp for innbyggerne når de skal komme med innspill til planen. De vil også bli brukt som utgangspunkt for den politiske medvirkningen og i dialogen med medvirkningsgrupper. Folkehelse Hva skaper god folkehelse? Hva fremmer god og rettferdig fordeling av helse? Hva er vi flinke på i dag i det forebyggende og helsefremmende arbeidet? Hva bør vi spesielt fokusere på i det forebyggende og helsefremmende arbeidet? Hva er viktigst for å fremme god helse? Hva er de største risikofaktorer for dårlig helse? Hva må vi gjøre for å sikre et tverrfaglig samarbeid om det lokale forebyggende og helsefremmende arbeidet? Hva er viktigst i samarbeidet med frivillig sektor i det lokale folkehelsearbeidet? Barn og unge Hva skal til for å skape gode oppvekstmiljø? Hva er det beste med å være barn/ungdom på Askøy? Hva er det viktigste å forbedre for barn og unge på Askøy? Hvilke fritids- og kulturtilbud mangler på Askøy? Hva skal til for at unge skal ønske å bli værende på Askøy som voksne? Tilhørighet og levende lokalsamfunn Hva er et levende lokalsamfunn? Hva skaper gode bomiljø? Hva bør et lokalsenter inneholde? Hva er bra med Askøy? Hva er du stolt over på Askøy? Hva er mindre bra med Askøy? Hva er en god møteplass? Hva skaper aktivitet og engasjement i lokalsamfunnet? 12 Side22

23 Forslag til planprogram, Næringsutvikling og verdiskaping Hva vil det si å være en næringsvennlig kommune? Hvilken type kompetanse trenger vi på Askøy? Hvorfor er det stor handelslekkasje på Askøy? Hvilke type næringer er godt egnet på Askøy? Hvorfor skal turister besøke Askøy? Hva legger du i begrepet inkluderende arbeidsliv? 13 Side23

24 Side24

25 Areal og samfunn Eldrerådet Flerkulturelt råd Likestillings- og mangfoldsutvalget Råd for funksjonshemmede Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/ Synne Guldberg/ «REF» Invitasjon til medvirkning - Kommuneplanens samfunnsdel Askøy kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med å rullere kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan som skal gi grunnlag for kommunens øvrige planlegging og sektorenes virksomhet. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn i perioden mars juni I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanen er det ønskelig med bred medvirkning og engasjement fra både organisasjoner, politiske utvalg og innbyggere. Som en del av medvirkningen skal det settes ned medvirkningsgrupper bestående av representanter fra råd, utvalg og organisasjoner. Medvirkningsgruppene skal bidra til planen gjennom prosesser underveis i utarbeidelsen av planen. Det planlegges tre møter. Det første møtet vil avholdes når planprogrammet er på høring. Det andre møtet vil avholdes mens planen er under utarbeidelse høsten 2014, og det tredje møtet når selve planutkastet er på høring våren Det er viktig at deres organisasjon/råd/ utvalg representeres i disse prosessene. Vi ber om at dere velger ut en eller to deltakere som kan stille på møtene. Det første møtet vil avholdes i kommunestyresalen mandag 7. april klokken Det vil serveres kaffe og kaffemat. Vi ber om tilbakemelding på hvem og om dere kan delta innen fredag 21. mars Tilbakemelding gis til synne.guldberg@askoy.kommune.no. Vedlagt finner dere forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Ta gjerne kontakt ved spørsmål. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side25

26 Med hilsen Eva A. H. Herdlevær seksjonsleder Synne Guldberg planlegger Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Side 2 av 2 Side26

27 LIKESTILLING -OG MANGFOLDSPRIS Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling- og mangfoldsutvalget 4/ Saksbehandler: Kari Skeide Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram for likestilling og mangfoldsutvalget SAMMENDRAG Likestilling og mangfoldspris blir delt ut årlig. Prisen kan tildeles offentlige etater/ institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner som har gjort særlig innsats for likestillings og mangfoldsarbeidet i Askøy kommune. Avgjøres av: Likestilling- og mangfoldsutvalget. Saksopplysninger: Statuttene for liketilling- og mangfoldsprisen: (Revidert i K-sak 21/08 i møte Endring av navn på prisen, sak 2/10 i møte ) Formålet med likestilling- og mangfoldsprisen er å stimulere til øk innsats for å fremme likestilling mellom individene uten hensyn til kjønn, etnisk tilhørighet, religionstilknytning eller seksuell legning. Prisen kan tildeles offentlige etater/ institusjoner, organisasjoner, bedrifter eller enkeltpersoner som har gjort særlig innsats for likestilling- og mangfoldsarbeidet i Askøy kommune. Oversikt over tidligere vinnere av likestilling- og mangfoldspris: Side27

28 Likestillingsprisen ordfører Kari Manger. Likestillingsprisen Laila Dåvøy ingen kandidat til likestillingspris. Likestillingsprisen Træet barnehage. Likestillingsprisen Internasjonal kvinnekafe på askøy ingen kandidat til likestillingsprisen Likestillingsprisen Strusshamn kvinne- og familielag. Likestillingsprisen Askøy Røde Kors. Likestillingsprisen Per Bårdsnes, engasjement i Askøy Helsesprotlag. Likestilling- og mangfoldsprisen Tore Andreas Bremmnes. Likestilling- og mangfoldsprisen Askøy Folkebibliotek. Likestilling- og mangfoldsprisen 2011 gis til Jan Kåre Stura. Likestilling- og mangfoldsprisen Trond Egil Moe. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef Side28