Kåre Hagen. I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer. Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt

Transkript

1 Kåre Hagen I globaliseringens jerngrep? Velferdsstatens utfordringer Partnerforums vårkonferanse, 26.mars 2008 Introduksjon til paneldebatt

2 Den konvensjonelle innsikt (anno 1990) Den politisk styrte, omfordelende offentlige sektoren er gjort mulig av nasjonalstatens territorielle grensevern. Når grensevernet bygges ned, eller ikke lar seg opprettholde, utløses desentrale krefter som uthuler politikkens effektivitet, Slik at velferdsstaten ikke lar seg opprettholde som en skattefinansiert, kollektiv forsikring for nasjonens egne innbyggere, hvor demokratiske beslutninger ikke lenger kan bestemme betalingsbyrdenes og godenes fordeling mellom borgerne.. I fraværet av en overnasjonal offentlig sektor, vil inkongruensen mellom økonomiens de-territorialisering og politikkens ineffektivitet stimulere ustoppelige, undergravende prosesser som:

3 De varslede effekter Kapitalmobilitet og regimeshopping : Verken lønnstakerne, eller nasjonalstaten får fatt i verdiskapningen Arbeidsmobilitet og sosial dumping Verken en undergraving av arbeidsstandarder, eller en utnyttelse av universelle trygderettigheter, lar seg hindre Velferdsstaten tvinges til endring, fra to kanter En mobil skattebase gjør at finansieringen svekkes, Rettighetsforankringen går fra medborgerskap til markedsposisjon En dual modell vil vokse fram: statlig selektivitet og privat forsikring Mest tydelig vil dette observeres i de nordiske landene Fordi her er rettighetsforankringen mest generøs og skattebyrden størst, Økonomien er mest åpen og politikkens intervensjon sterkest.

4 Hva observerer vi etter 25 år? Hvor er det best å bo? 1 Island ,0 2 Norge ,5 3 Australia ,0 4 Canada ,3 5 Irland ,4 6 Sverige ,1 11 Finland ,8 14 Danmark ,0 20 Italia ,9 Arbeidsløshet Global Konkurransekraft Sysselsettingsnivå Kilder: UNDP 2007, World Economic Forum 2007, OECD 2006

5 Norden sett fra utlandet.. Some countries have been remarkably successful in combining economic growth with high levels of social protection and equality especially the Nordic countries. Let s see what the rest of Europe can learn from them. U. Beck & A. Giddens, The Guardian, October 4, 2006

6 Kartet og terrenget 1. Det er først nå det begynner Samfunnsvitere mister interessen når ting virkelig tar av.. Vi bare ser det ikke på toppen av et konjunkturblaff 2. Nasjonalstatens grensevern er i praksis sterkt nok.. Produksjonsfaktorene er ikke så mobile når det kommer til stykket Økonomisk nasjonalisme kan utøves med andre midler 3. Velferdsstaten trenger ikke statens grensevern Så lenge nasjonalstaten sikrer attraktive lokaliseringsbetingelser For den type virksomhet som kan klare global konkurranse 4. At velferdsstaten tvert om styrkes som forsikringsselskap Fordi globalisering innebærer usikkerheter, - og det forsikrer man seg mot Og demokratiske politikk blir kampen om systemets beste forsvar 5. At globaliseringseffektene er andre steder enn der vi ser.. Vietnamesernes marijuanadyrking eller Fredriksens skatteflukt? Sosialdemokratiets svekkelse eller Fremskrittspartiets styrking?

7 Frem fra glemselen? Katzenstein (1986): Small States in World Markets Sentralisert lønnsdannelse fremmer en vellykket næringsøkonomisk tilpasning til ytre økonomiske omgivelser ( flexicurity-argumentet) Milward (1992): The European Rescue of the Nation State Så lenge de internasjonale, institusjonelle spillereglene er forutsigbare har statene gode forutsetninger for rasjonell tilpasning. Når det går bra for EU går det bra for medlemslandenes vekst- og fordelingspolitikk. Rodrik (1991): Has Globalization Gone Too Far? Globalisering er (historisk velkjente) usikre omgivelser, jo mer et land eksponeres for usikkerhet, jo mer vil det søke å sikre seg: Høy risiko gir lav skade fordi land (med høy sosial kapital?) vil tilpasse seg fornuftig. Nød lærer naken kvinne å spinne (eller det de som kan spinne som ikke fryser i hjel, - og som derfor reproduserer seg?) Har 1930-talls-økonomene rett likevel? At rettferdighet er produktivt Og mer så jo mer kunnskapsintensiv produksjonen er?

8 Går sammenhengen motsatt vei? Er det velferdsstatens utforming som bestemmer om et land vinner eller taper på globalisering? At den nordiske modell er så bra fordi vi har frikoblet sosial trygghet fra jobbtrygghet vi tåler mer risiko i markedet? I så fall er utfordringen å vinne kunnskap om hvilke elementer som har positiv virkning (fx. sentralisert lønnsdannelse + stor sosial trygghet?) Vil en tilbakeføring av lønnsdannelse og rettighetsforankring til marked gjøre oss bedre i stand til å møte globaliseringen? Vil velmente strategier som Inkluderende Arbeidsliv og bedrifters sosiale ansvar gjøre vondt verre fordi fleksibiliteten i arbeidsmarkedet svekkes? Vi det fler-etniske samfunnet undergrave den sosiale kapitalen som den sosialpolitiske universalismen hviler på?

9 Er effektene andre enn vi tror? Er velgernes rop etter sivil og sosial trygghet en respons på globalisering, - som styrker nasjonalstaten? Fordi med globalisering kommer utrygghet, og med det etterspørselen etter forsikring, - som nasjonalstaten kan tilby mer troverdig enn noe marked, familie eller frivillig sektor? I så fall kan den nasjonale politikkens legitimitet øke, Så vel som betalingsviljen for en fortsatt stor offentlig sektor.. Er det arbeidskraftsbehovet framover, heller enn innvandring, som egentlig bør bekymre mest? Er vi et attraktivt innvandringsland for dem vi ønsker å få inn? Kan verdens ledige hender utnyttes på akseptable måter?

10 Tre konstruktive bekymringer.. Må samfunnsvitenskapen utvikle en ny agenda? Heller enn å forklare hvorfor kriser kommer, Gjelder det å identifisere betingelser for vellykket tilpasning Kan nasjonalstaten bli for sterk? Skygger opptattheten av dens svekkelse for faktorer som styrker? At velferdsstatens ansvar blir for stort, at assimileringspresset blir for sterkt? Kan frykten for ESA bli for sterk? At vår historisk godt utviklede evne til pragmatisk tilpasning til ytre farer Erstattes av en naiv tilslutning til internasjonale avtaler alle andre bryter?