Hva skjedde? 2002 Utredning.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva skjedde? 2002 Utredning."

Transkript

1 2002 Utredning. Hva skjedde? Utfordringene i norsk helsevesen er store. Nye finansieringsmodeller for helsetjenesten er under utvikling. Den lokale beslutningsmyndigheten blir større, samtidig som beslutningene avpolitiseres. De offentlige budsjettene settes under press. Krav til lønnsomhet fokuseres sterkere. Kommunene oppfordres til stadig mer konkurranseutsetting og sykehusene skal drives etter bedriftsøkonomisk tankegang. Presset på den enkelte ansatte, arbeidstiden og de kollektive avtalene øker. Fortsatt er det lite samsvar mellom helsepolitiske mål og lønns- og personalpolitiske virkemidler for å nå målene. Sykehusovertakelse med komplikasjoner Fra 1. januar 2002 overtok staten sykehusene, og det er tegnet et nytt kart over norsk helsevesen. NSF støttet statlig overtakelse av sykehusene, men forutsatte at sykehusene fortsatt skulle organiseres innenfor forvaltningen, ikke minst for å sikre klare ansvarslinjer. Slik gikk det ikke. Isteden samlet flertallet i Stortinget seg bak foretaksmodellen, og vedtok å opprette fem regionale helseforetak, med underliggende datterforetak. Likevel fikk NSF gjennomslag for en rekke av våre krav. Blant annet klarte vi å sikre at pensjonsordningen for sykepleiere blir videreført. I tillegg fikk vi inn representanter fra NSF i de regionale styrene og i helseforetakstyrene. Vi krevde tidlig én felles arbeidsgivertilknytning for samtlige sykehus, og Arbeidsgiverforeningen NAVO ble valgt som arbeidsgiverorganisasjon. Etter kraftig påtrykk fra NSF, ble et forslag som åpnet for privatisering av sykehustjenester endret. Vår bekymring var rettet mot at økonomisk resultat raskt kunne fått mer fokus enn det å gi befolkningen et likeverdig helsetilbud og lik tilgjengelighet på helsetjenester. Heldigvis ble sykehusenes mulighet for å skille ut deler av kjernevirksomheten i private selskaper lukket. Skal sykepleierne betale sykehusreformen? Det koster penger å omorganisere. Norges største reform koster også penger. NSF krevde tidlig én felles arbeidsgivertilknytning for samtlige sykehus, og at rammebetingelsene for lønns- og arbeidsvilkår måtte avklares raskt. Mens det tilsynelatende ikke var problem for staten å dekke omstillingskostnadene knyttet til administrasjon, ble det ikke tatt høyde for hva det kostet å harmonisere tariffavtaler og lønnsnivå. Tre tariffavtaler fra Staten, KS og Oslo skulle bli èn, med de utfordringene det innebar. Lønnsgapet mellom ansatte på sykehus i KS-området og ansatte i statlige sykehus var på nærmere kroner i gjennomsnitt for spesialsykepleiere, og for sykepleiere. Gapet måtte tettes. Derfor krevde NSF å få opprettet en sentral tariffavtale med ett felles avtaleverk, ryddige og ordnede lønns- og arbeidsvilkår og ett felles minimums lønnsnivå godt nok til å rekruttere og beholde sykepleierne i sykehusene. NAVO nektet å forhandle om én felles overordnet tariffavtale med like lønns- og arbeidsvilkår for de sykepleiere i de statseide sykehusene. Nok er nok! Tente varsellamper over hele landet Den 3. januar samlet 3000 sykepleiere seg landet rundt for å markere kravet om tariffavtale. Over hele landet ble gule varsellamper tent, lamper som skulle brenne til tariffavtalen var på

2 2 plass. Nok er nok, ropte sykepleierne både utenfor Sykepleiernes Hus i Oslo og i alle landets fylker. Fakkeltog, bålbrenning og stands var å finne fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Samtidig varslet NSF streik. For første gang i nyere tid måtte NSF gå til streik for å få tariffavtale i en offentlig virksomhet. NAVO hadde muligheten til å framstå som en seriøs og offensiv arbeidsgiver for den største yrkesgruppen i sykehusene. Den muligheten grep de ikke, og sendte isteden sykepleierne ut i streik fra 22. januar. Det er vår tur! Streikeviljen på topp Streik er tøft for alle, både de som er tatt ut, og de som er igjen i vanlig arbeid. Likevel var streikeviljen på topp i hele organisasjonen. Den strålende og kreative innsats alle sykepleierne gjorde i forbindelse med streiken var imponerende. Flere tusen sykepleiere gikk i fakkeltog landet rundt, tariffavtaler ble brent på bål, streikecafèer og stor medieoppmerksomhet understreket stå-på-vilje og engasjement! Samtidig var motkreftene mange, både fra arbeidsgiversiden og dessverre også fra enkelte andre organisasjoner. Stor støtte i befolkningen Heldigvis var flere med oss, enn mot oss. Praktisk talt hele befolkningen sto bak NSF gjennom streiken. Hele 87 prosent av det norske folket støttet sykepleiernes krav viste en landsdekkende undersøkelse fra Norsk Gallup. 93 prosent mente Staten burde gi oss en tariffavtale, og 84 prosent mente det var sykepleiernes tur å få et vesentlig lønnsløft! Daglig strømmet det inn støtteerklæringer, pengegaver og oppmuntrende ord til streikekontor og sekretariat. Både enkeltpersoner, politiske partier og andre organisasjoner i inn- og utland støttet kampen for én tariffavtale for de sykehusansatte sykepleiere. NSFs utgangspunkt for streiken var selvsagt å ramme arbeidsgiver mest mulig, og pasientene minst mulig. Likevel er det dessverre slik at en streik i helsesektoren alltid går ut over pasientene. Derfor varmet det spesielt med den støtte, sympati og positive tilbakemeldinger vi fikk fra tålmodige pasienter som allerede hadde ventet alt for lenge på helsehjelp. Rekordlang streik store konsekvenser Streiken varte i hele seks uker. Den store mangelen på sykepleiere begrenset NSFs mulighet til å ta mange ut i streik uten at det gikk alvorlig ut over liv og helse. På det meste var ca sykepleiere fordelt på 28 sykehus i streik. Planlagt behandling og innleggelser, poliklinisk virksomhet, kontrolltimer, røntgen og dagkirurgisk tilbud til pasientene ble redusert, dessverre fikk mer enn pasienter utsatt operasjon eller konsultasjon. Samtidig tapte helseforetakene mange titalls millioner kroner. Tvungen lønnsnemnd uten grunn Etter seks uker varslet kommunalministeren tvungen lønnsnemnd mot sykepleierstreiken. Mot SVs stemmer vedtok Stortinget å støtte forslaget om tvungen voldgift. Underveis i streiken hadde kommunalministeren bedt partene prøve å komme til en forhandlingsløsning. Mens NSF foreslo veier å gå for å få til en avtale, sto NAVO fortsatt på stedet hvil, og konflikten var like fastlåst som da streiken startet.

3 3 Det at vi holdt en streik gående i seks uker før vi ble stanset, viser at vi hadde god kontroll over streikeuttaket og rutinene for dispensasjon. Det var heller ikke fare for liv og helse da vi ble stanset, det er derfor absolutt grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget for tvungen lønnsnemnd. Likevel bekreftet arbeidsgivers dokumentasjon under streiken sykepleiernes nøkkelrolle ved sykehusene. Regjeringen oppfattet situasjonen som kritisk selv om kun fire prosent av sykepleierne ved sykehusene var ute i streik. Dette bekrefter at grunnbemanningen er marginal. Prinsippseier i Rikslønnsnemnda Rikslønnsnemndas kjennelse ga ikke penger til de sinte og skuffede sykepleierne. Likevel gav nemnda NSF medhold i viktige prinsipper som at det skulle etableres én sentral tariffavtale med et felles minstelønnsnivå. Det ble slått fast at NAVO Helse er et eget tariffområde, og vår selvstendige streikerett og partsforhold ble bekreftet. Disse viktige prinsippene la avgjørende føringer inn mot tariffoppgjøret. Store utfordringer i tariffoppgjøret I tillegg til kompensasjon for harmoniseringskostnader mellom tariffområdene i forbindelse med helsereformen, forventet NSF og de andre UHO-organisasjonene et vesentlig lønnsløft for sine medlemmer. Et stort etterslep i forhold til utdanningsgrupper i privat sektor gjorde det også nødvendig med en lønnsmessig snuoperasjon i alle tariffområder. Nye runder hos meklingsmannen Partene kom ikke til enighet gjennom vanlige forhandlingsrunder, og oppgjøret havnet på Riksmeklingsmannens bord. Igjen sto sykepleiere og andre høgskolegrupper klare til å gå ut i streik, men etter mekling på overtid ble det lagt frem forslag til tariffavtale som både arbeidsgiver og arbeidstakere kunne akseptere. Press mot opparbeidede rettigheter Det er likevel ingen grunn til å legge skjul på at oppgjøret var vanskelig. Aldri tidligere har vi opplevd et så stort press fra arbeidsgiver på å svekke tidligere opparbeidede rettigheter, som blant annet tjenestepensjon og arbeidstidsordninger. Vi sloss knallhardt for å sikre at dette ikke ble rasert, og vi klarte det! Likevel er det bekymringsfullt at vi må bruke så mye tid og ressurser på å sørge for at vi ikke blir fratatt ordninger vi har opparbeidet oss og betalt gjennom mange år! Nødvendige lønnsløft for sykepleierne Selv om det fortsatt er en vei å gå før vi kan juble over sykepleiernes lønnsnivå, er det ikke tvil om at tariffoppgjøret 2002 førte oss et betydelig skritt videre. Vi fikk gjennomslag for kravet om at ingen sykepleiere i sykehus eller kommuner skal tjene mindre enn , og spesialsykepleiere med lang fartstid får fra 2003 en minimumslønn på fra i kommunene, og i sykehusene. Dermed er minimums begynnerlønn for sykepleierne økt med nesten kroner. Det betyr at tidligere minimum topplønn nå har blitt minimum begynnerlønn. I sykehusene fikk spesialsykepleierne gjennomsnittlig over kroner, og helsesøstre i kommunene i snitt en lønnsøkning på nesten Det ble også avsatt betydelige midler til lokale forhandlinger i perioden.

4 4 Nytt lønnssystem Det sentrale minstelønnssystemet har ikke lenger en stige som tidligere. Sentralt er minste begynnerlønn og minimumslønn etter 10 års ansiennitet fastsatt, og så er det opp til partene lokalt å bli enige om lønnsprogresjonen. Vant kampen om èn tariffavtale for sykehusene NSF vant til slutt kampen om èn felles overordnet tariffavtale som videreførte opparbeidede rettigheter for alle de statlig eide sykehusene. Dette gjaldt blant annet tjenestepensjon, ferieordninger og arbeidstidsordninger. Det ble også inngått en produktivitetsavtale for sykepleierne i sykehus for å redusere ventelister og øke produksjonen. Lønnsmisnøyen avtok Det er ingen tvil om at lønnsløftet for sykepleierne hadde effekt. Sykepleiernes lønnsmisnøye sank betraktelig. Før lønnstilleggene etter tariffoppgjøret ble utbetalt, var nesten 80 prosent av sykepleieren misfornøyd med lønnen. Etter tariffoppgjøret var tallet redusert til ca. 60 prosent. Den økte verdsettingen har også gjort at andelen som angrer på at de ble sykepleiere er redusert med 4 prosent. I mai oppga 45 prosent lønn som den viktigste årsaken til å ha angret på yrkesvalget. I september var dette redusert til 31 prosent. Sykepleiermangelen fortsatt stor Til tross for at enkelte arbeidsgivere forsøkte seg på tallmagi for å bagatellisere sykepleiermangelen, konstaterer vi at mangelen på sykepleiere fortsatt er stor. Lav grunnbemanning, ubesatte sykepleierstillinger, og for mange deltidsstillinger er blant de største truslene mot kvaliteten i helsevesenet. I en undersøkelse foretatt av Norsk Gallup sier hele 3 av 5 sykepleiere at det er ledige stillinger der de jobber. På sykehjemmene er problemene størst. 80% av de sykehjemsansatte arbeider på et sted der sykepleierstillingene ikke er besatt. Det er ikke tvil om at det går ut over tilbudet til pasientene. Samtidig konstaterer arbeidsforskningsinstituttet at nesten alle sykehus har ferdigbehandlede pasienter innlagt, og mer enn en tredjedel må stenge eller redusere driften på grunn av sykepleiermangel. Da er det bekymringsfullt at 40% av sykepleierne mener den neste jobben de skal søke verken er i sykehus eller i kommunehelsetjenesten. Dersom de gjør alvor av dette, står helsevesenet overfor større kompetanseutfordringer enn noe sinne. Flere vil til utleiebyrå Lønnsdannelse for sykepleiere skjer ikke lenger bare i offentlig regi gjennom tradisjonelle tariffoppgjør. Flere private aktører og vikarbyrå skaper større konkurranse om sykepleierne. På litt over et år er det etablert i alt 30 vikarbyråer for medisinsk personell, og sykepleierne har blitt mer bevisst på å kreve lønn. Våren 2002 sier ca , eller nesten halvparten av de utdannede sykepleierne at de kan tenke seg å jobbe i vikarbyrå. Det er 10 prosent flere enn i For 90% er det god lønn som gjør vikarbyråene attraktive.

5 5 Som et ledd i å sikre medlemmenes interesser, har Norsk Sykepleierforbund forhandlet fram tariffavtaler med en rekke utleiebyrå. NSFs medlemmer oppfordres kun til å ta arbeid i de utleiebyråene NSF har tariffavtale med. I tillegg til at rettigheter som pensjon og arbeidstid sikres, ligger lønnsnivået kroner (sjekk tallet) over offentlig sektor. Det paradoksale er imidlertid at arbeidsgivere velger å bruke enorme beløp på å leie inn sykepleiere fra vikarbyrå. Isteden kan de sikre seg varig tilgang på sykepleiere ved å øke lønnsnivået generelt. Dersom det offentlige helsevesenet ikke lykkes i å rekruttere de nyutdannede studentene, vil den fast ansatte staben sakte men sikkert vannes ut. Det borger ikke for kvalitet på tilbudet til pasientene. Det er en vanlig feilslutning å tro at en sykepleier kan erstattes av en hvilken som helst annen sykepleier. Erfaring og kompetanse er viktig for effektiv drift. Derfor trenger helseinstitusjonene alle de nyutdannede sykepleierne de kan få - i faste stillinger. Bunnen nådd i søkningen til sykepleierutdanningen? Antallet søkere til sykepleierutdanningen har sunket de siste årene. Fra 1996 er nedgangen på ca. 45 prosent. Antall søkere med formell studiekompetanse gikk ned med 11 prosent fra 2000 til Søkertallet i 2002 er imidlertid på samme nivå som i Dermed er det håp om at den negative utviklingen vi har sett de siste årene er i ferd med å snu. Færre realkompetansesøkere Åpning for søkere med realkompetanse, medførte rundt 20% flere søkere til sykepleierutdanningen i 2001 sammenlignet med Samtidig var over halvparten av disse ikke kvalifisert etter at kompetansen deres var vurdert på individuelt grunnlag. I 2002 er det som forventet en nedgang i antall realkompetansesøkere. Hele 300 færre enn i 2001 søkte opptak på bakgrunn av realkompetanse Sykepleiernes kompetanse må matche helsevesenets behov Utdanning og autorisasjon er garantistempel for god kvalitet. Reformer i utdanningssystemet og helsetjenesten samt ny helselovgivning stiller nye krav til sykepleiere. Pasientrettighetene er styrket og forsvarlighetskravet til yrkesutøvelsen er skjerpet. Derfor har NSFs fokus vært å sikre at sykepleierne får en kompetanse som svarer til helsevesenets og samfunnets behov. Nyutdannede er fulle av kunnskaper, men møtet med hverdagen som sykepleier er brutalt for mange. Grunnbemanningen er mange steder for lav og introduksjon og opplæring blir ofte salderingspost. Nyutdannede behandles som erfarne og blir kastet inn i alt for krevende oppgaver. Kravene som stilles og ansvaret som legges på den enkelte er ofte for stort. Det gjelder særlig i kommunehelsetjenesten hvor det er små og sårbare fagmiljøer og stor kompleksitet. Praksisstudier og praksisveiledning God kvalitet på praksisdelen er avgjørende for å sikre velkvalifiserte sykepleiere. Den lave bemanningen i helsevesenet, stramme arbeidsvilkår for lærerne og økt antall studenter har gjort tilgangen på praksisplasser dårligere. Kvaliteten på oppfølging av studentene forringes. Derfor har vi arbeidet intensivt for at det gis honorar til sykepleiere som veileder sykepleierstudenter i praksis, at sykehusene får øremerkede midler for praksisdelen av sykepleierutdanningen og at budsjettrammen til høgskolene økes for å dekke de meromkostningene en tettere praksisoppfølging, flere studenter og lengre praksisperiode innebærer. Disse tiltakene vil bidra til å bedre vilkårene for sykepleierutdanningen. Det er

6 6 viktig, ikke minst for at kvalitetsreformen skal gi ønsket effekt og innføringen av internasjonal gradsstruktur lykkes. Seier for jordmorutdanningen! Jordmorutdanningen ble for alvor satt på dagsorden i Til slutt ble det klart at utdanningen blir en toårig videreutdanning på høgskolenivå, opptakskriteriene er at man har sykepleierutdanning og turnusordningen for jordmorkandidater bortfaller. Dermed kan vi innkassere en viktig seier! Norsk Sykepleierforbund har lenge arbeidet aktivt for nettopp en slik modell. Sikrer god kvalitet på jordmødrene Et toårig løp etter fullført grunnutdanning i sykepleie er et viktig bidrag for å sikre god kvalitet på utdannede jordmødre. Jordmødre er tiltenkt en selvstendig rolle i fremtidens helsevesen. De har allerede fått nye arbeidsoppgaver innen svangerskapsomsorgen i kommunehelsetjenesten og i forhold til jordmorstyrte fødestuer. Da er det avgjørende at utdanningen setter dem i stand til å fylle de forventede funksjonene. Matcher europeiske krav En annen viktig konsekvens av den nye modellen, er at jordmødre utdannet i Norge nå vil tilfredsstille vilkårene for godkjenning som jordmor i andre EØS land. I et samfunn der flere beveger seg på tvers av landegrenser, er det på høy tid at den norske jordmorutdanningen får et innhold og en lengde som gjør den sammenlignbar med resten av EØS-området. Nødvendig å bygge på sykepleiekompetanse At sykepleierutdanning fortsatt skal være opptakskravet til den toårige jordmorutdanningen er avgjørende. Sykepleierkompetansen styrker jordmødrenes mulighet for å fylle flere funksjoner, både overfor friske gravide og overfor mer utsatte grupper innen fødselomsorgen. Selv om de fleste svangerskap og fødsler er normale prosesser, er ikke alle gravide og fødende nødvendigvis friske. For eksempel er hjerte- og karlidelser, diabetes og astma ikke uvanlige lidelser i befolkningen, og heller ikke hos gravide. Enkelte har sosiale eller psykiske problemer, og noen opplever endring i livssituasjon under svangerskapet. Det kan kreve ekstra oppfølging, veiledning og innsats. Derfor er det påkrevd at jordmoren ikke bare har omfattende kunnskap om svangerskap, fødsel og barsel, men også innehar den breddekompetansen som er tilført gjennom sykepleierutdanningen. Uforståelig rasering av arbeidstidsbestemmelsene Den sterke og ofte ensidige fokuseringene på økt fleksibilitet må ofte betales av arbeidstakerne. Mot slutten av 2002 ble det klart at det var flertall i Stortinget for å myke opp overtidsreglene. Til tross for stor motstand fra arbeidstakerorganisasjoner og arbeidstilsyn, risikerer nå den enkelte arbeidstaker opp til 80-timers arbeidsuke. Det er et stort paradoks med tanke på at arbeidsmiljølovens formål er å beskytte arbeidstakerne mot arbeid som går ut over helse og trivsel! Rovdrift på sykepleierne Nå skal verken tillitsvalgte eller arbeidstilsynet koples inn for å godkjenne utstrakt bruk av overtid. Den enkelte arbeidstaker står dermed alene mot arbeidsgiver dersom man ikke ønsker å jobbe overtid. Mangelen på sykepleierkompetanse gjør at dette lett kan føre til rovdrift på NSFs medlemmer. Til syvende og sist kan det gå på sikkerheten løs. Sykepleiere foretar

7 7 kontinuerlig observasjoner og vurderinger som krever årvåkenhet. Da er det vanskelig å se at helsevesenet er tjent med at sykepleierne kan pålegges enda mer overtid. Mer overtidsarbeid strider mot et inkluderende arbeidsliv Vi tror også lovendringen vil medføre at sykefraværet går opp. Det er et overordnet politisk mål å få ned sykefraværet, og det satses på et mer inkluderende arbeidsliv. Da er det underlig at bestemmelsene som skal verne arbeidstakerne nå blir svekket. Forandring i hurtigtogfart At denne saken ble kjørt gjennom i hurtigtogfart, er også et unødig inngrep i Arbeidslivslovutvalgets arbeid, som nettopp har som mandat å vurdere alle sider ved dagens arbeidsmiljølov for blant annet å fremme effektivitet og fleksibilitet. NSF mener at lover og regler som regulerer arbeidslivet bør behandles i et helhetlig perspektiv, og ikke gjennom enkeltstående lovendringer. Kamp for pensjon! Pensjonsordningene til offentlig ansatte er under sterkt press fra flere hold. KLP foreslås omdannet til aksjeselskap, noe som kan få konsekvenser for pensjonene. Pensjonskommisjonen vil ha fleksible ordninger som belønner de som klarer å jobbe lenger. For Norsk Sykepleierforbund blir det avgjørende å sikre at sykepleierne beholder de rettighetene de har betalt for og opparbeidet seg gjennom årene. Hele 80 prosent av medlemmene mener pensjonsalderen bør være 62 år eller lavere. Det er ikke ubegrunnet. Slitsom arbeidssituasjon, psykiske og psykiske belastninger, harde vaktordninger og mangelfull tilrettelegging for eldre arbeidstakere gjør det allerede nå umulig for mange å fortsette i yrket helt til pensjonsalder. Det sier sitt, når over 30 prosent mener de kunne arbeidet lenger dersom de skiftet yrke. Derfor er gode og hensiktsmessige pensjonsordninger viktig for rekrutteringen til sykepleieryrket og for å beholde sykepleierne i yrkeslivet lengst mulig. Ny offensiv for skift/turnus Sammen med Likestillingsombudet og Norsk Helse- og Sosialforbund satte NSF igjen likestilling av skift/turnus på dagsorden. At ansatte i tredelt turnus arbeider over to uker mer i løpet av ett år enn de som jobber helkontinuerlig skift er kritikkverdig! Dessuten er det erklært i strid med likestillingsloven. Mulighet for likestilling Til tross for støtte i forskning, ulike utredninger, høringer og politiske løfter er nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven fortsatt ikke gjennomført. Den politiske motstanden mot å ta dette viktige likestillingsgrepet har vært for stor, og en urimelig og tradisjonell forskjellsbehandling av mannsdominerte og kvinnedominerte yrkesgrupper er dermed opprettholdt. Nå er inkluderende arbeidsliv er et viktig innsatsområde for regjeringen. Det er behov for å finne tiltak som kan øke tilgangen på arbeidskraft og motvirke avgangen fra arbeidslivet. Vi mener likestilling av arbeidstiden for turnusarbeidere og skiftarbeidere vil fremme inkludering og forebygge utstøting fra arbeidslivet.

8 8 Det er også gledelig at LO, som hittil har vært motstander av å likestille turnus- og skiftarbeid, har snudd. Det var på høy tid at den største hovedorganisasjonen i Norge nå ser verdien av å fjerne kjønnbaserte skiller i norsk arbeidsliv! Vi forventer derfor at Arbeidslivslovutvalget som er i full gang med revisjon av arbeidsmiljøloven tar til ordet for likestilling av skift- og turnusarbeid. Rett til heltid, mulighet for deltid Likestilling av skift/turnus er også avgjørende for at arbeidskraftreserven som finnes blant deltidsansatte sykepleiere skal komme pasienten til gode. Rett til heltid, og mulighet for deltid må bli en realitet. I dag tvinges mange til ufrivillig deltidsarbeid, fordi arbeidsgiver deler opp stillingen i lave brøker. Samtidig vet vi at deltidsansatte vil jobbe mer. Hele 40 prosent, eller , av de deltidsansatte sykepleierne sier de kan tenke seg å arbeide mer dersom den ukentlige arbeidstiden blir redusert med 1,9 timer. Dersom disse arbeider èn dag mer i uken, får vi totalt sårt tiltrengte årsverk. Bekymringsfulle forhold i eldreomsorgen Hittil har eldresatsingen i stor grad blitt en boligreform som ikke løser de eldres helse- og behandlingsmessige utfordringer. Det har NSF påpekt i en rekke sammenhenger over lang tid. Derfor har vi store forventninger til regjeringen varslede kursendring i eldreomsorgen. Nå ser vi endelig et begynnende resultat av vår innsats. Gjennom stortingsmeldingen om avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen, varslet sosialministeren at de eldre ikke bare skal få tak over hodet, men at også kvaliteten og innholdet i pleie-, omsorgs-, og helsetilbudet bedres. Kamp for mer bemanning med kompetanse Kvalitet i eldreomsorgen avhenger av kompetansen til de som jobber der. Derfor er det avgjørende å sikre tilstrekkelig antall ansatte med riktig kompetanse. Regjeringen varslet riktignok en ny handlingsplan for rekruttering av helse- og sosialpersonell, med spesiell vekt på sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Likevel er det utdanning og rekruttering av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og opplæring av ufaglærte som får størst fokus. Det er vel og bra, men tydeligere tiltak for å sikre tilgangen på sykepleiere må på plass! Det er forskjell på friske eldre som trenger hjelp til praktiske gjøremål, og syke eldre som har behov for omfattende sykepleie og en avansert helsetjeneste hele døgnet. Derfor holder det ikke bare å ha hender som kan utføre oppgavene, man må ha også ha høyt kompetent personell for at tilbudet skal få god kvalitet. Det trengs med andre ord flere sykepleiere. Sykepleierne har den kompetanse som er nødvendig for å gjøre faglige vurderinger og iverksette riktige tiltak overfor hver enkelt pasient. Innen eldreomsorgen er bemanningen for dårlig, og andelen personell med høy utdanning og kompetanse er for lav. Det går ut over pasientene. Vi har råd til god eldreomsorg! Som et av verdens rikeste land, har vi råd til å sikre oss nok kompetent personell som kan tilby en verdig eldreomsorg av høy kvalitet. Derfor kommer vi nøye til å følge regjeringens videre arbeid, når handlingsplan for eldreomsorg i 2003 avløses av såkalt kvalitetssatsing. Vi kommer ikke til å godta at tiltak for å bedre kompetanse og rekruttering, kvalitetsforskrift og internkontroll, organisering og ledelse bare blir fagre løfter og gode intensjoner! Nå vil vi ha handling!

9 9 Rusreform og helsebuss I forbindelse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten, arbeidet NSF for at også rusomsorgen burde omfattes. Rusmiddelmisbrukeres helsetilstand er ofte dårlig. Sår, smerter, tannproblemer, underernæring, infeksjoner og psykiske lidelser er bare noen av helseplagene mange rusmiddelmisbrukere sliter med. Flere har et komplisert sykdomsbilde, derfor mente NSF det var nødvendig med en helhetlig nasjonal rusomsorg med klare ansvarsforhold, mål og prioriteringer. Dette ble fulgt opp ved at sosialministeren i 2002 foreslo å flytte ansvaret for syke rusmiddel misbrukere til helsetjenesten. Det vil sikre at rusmiddelmisbrukere, på lik linje med alle andre, får en reell rett til nødvendig behandling og helsehjelp. Kompetanse og personell avgjørende For at reformen skal lykkes og kvaliteten bedres, må det tilføres midler til kompetanseutviklende tiltak for helsepersonell. Både sykepleiere og andre aktører i helsevesenet må settes bedre i stand til å gi rusmiddelmisbrukere det helsetilbudet de har krav på. Dette koster! Derfor er det beklagelig at denne kostnaden ikke kommer tydelig frem i sosialministerens regnestykke. Forebygging viktigst! For å få bukt med rusproblematikken generelt, er forebyggende arbeid det viktigste. Likevel er forebygging et nedprioritert tema i debatten om rusmisbruk. Sykepleiernes funksjon er sentral, men undervurdert i det tverrfaglige og forebyggende arbeidet. Helsesøstre og jordmødre følger barna fra fødselen av og kan tidlig fange opp barn og familier i risikosonen. Ressursene til slikt forebyggende arbeid økes betraktelig. Derfor rettet NSF mye innsats mot å sikre skolehelsetjenesten økonomi og bemanning som gjør det mulig å følge opp! Helsebuss i Oslo sentrum Rusmiddelmisbrukere har ofte svært komplekse og alvorlige helseproblemer. Samtidig finner de det vanskelig å benytte det etablerte helse- og sosialvesen. Derfor tok NSF initiativ til å samle ulike typer helsetjenester spesielt tilpasset rusmiddelmisbrukere i en helsebuss. Målet med helsebussen er å redusere skadevirkningene, forebygge komplikasjoner, tilleggslidelser og smitte. Næringsliv og organisasjoner i Oslo sentrum ble utfordret til å bidra med finansiering. Ved utgangen av 2002 var det ennå ikke samlet inn de ca. 5 millioner kronene som årlig trengs for å drive bussen. Forebyggende helsearbeid i fokus Barn og unge i dag er i en utsatt situasjon % av ungdom utrykker problemer som er så vanskelige at det går utover deres daglige funksjonsevne. Stadig flere møter utfordringer knyttet til bruk av rusmidler og tobakk, selvmord- og selvmordsforsøk, incest, omsorgssvikt, psykiske lidelser, stress og spiseforstyrrelser. I tillegg ser vi i økende grad kulturelt betingede vanskeligheter som kjønnlemlestelse og tvangsekteskap. Forebygging er lønnsom butikk Det gjør satsingen på forebyggende helsearbeid stadig viktigere. Mye kan fanges opp før problemer og sykdom oppstår. Mange tiltak kan settes ut i live for å unngå at sosiale

10 10 problemer utvikler seg og helseproblemer blir en realitet. Det sparer ikke bare samfunnet for store kostnader - det sparer også enkeltmennesket for unødig lidelse. Derfor er det beklagelig at forebyggende arbeid ofte blir salderingspost i stramme kommunebudsjetter. NSF har arbeidet intensivt for å bedre vilkårene for helsestasjon og skolehelsetjenesten. Øremerking av midler, flere årsverk, økt utdanningskapasitet for helsesøstre ved høgskolene og stipendordning som stimuleringstiltak for å unngå fremtidig mangel er blant tiltakene vi har spilt inn, blant annet i statsbudsjettsammenheng. Skal sykepleiernes samvittighet styre? Den norske velferdsstaten har store ambisjoner. Alle skal sikres tilgang på blant annet skole og helsetjenester. Intensjonene er gode, men kapasitetsproblemene vokser. Velferdsstaten har store utfordringer med å levere det produktet befolkningen har krav på, forventer og etterspør. Dette forklares ofte med manglende styring, ineffektivitet og feil organisering. Misforhold mellom tilbud og etterspørsel Regjeringens egen makt- og demokratiutredning gav i 2002 ut rapporten Maktens Samvittighet. Her understrekes det vi lenge har sagt er hovedproblemet i velferdsstaten: Det er ikke samsvar mellom forventningene om hva som skal tilbys og ressursene som stilles til rådighet. De ansvarlige for velferdsordningene, nemlig politikerne, har store og gode forsetter for hva velferdsstaten skal tilby. Samtidig følger det ikke nok penger med planene. Dermed er det velferdsstatens fotsoldater, deriblant sykepleierne, som daglig utsettes for dilemmaer rundt stadig vanskeligere prioriteringer. Velferdsstatens sovepute Velferdsstatens sovepute er at den har arbeidskraft som er villig til å strekke seg ekstra langt, ofte alt for langt, for å få endene til å møtes. I helsevesenet har sykepleiere, hjelpepleiere og andre som arbeider nær pasienten, ikke samvittighet til å begrense innsatsen sin. Som forskerne beskriver det: De utgjør velferdsstatens mer eller mindre usynlige og ikke altfor godt betalte omsorgsreservoar, som trår til når budsjetter skjæres ned, ansvar fraskrives og dilemmaer desentraliseres. Foten skal settes ned! NSF har lagt stor vekt på å starte en prosess for å få sykepleiere til å stille krav om rammebetingelser og sette grenser for egen yrkesutøvelse slik at pasientene skal få et godt tilbud av høy kvalitet! Det er ikke den enkelte sykepleiers ansvar å rekke over alt når rammebetingelsene er for dårlige, når det er for få sykepleiere på jobb og når grunnbemanningen er for lav. Det er ikke sykepleiernes ansvar å ivareta velferdsstatens og helsevesenets oppgaver på fritiden, i lunsjpausen og på dårlig betalt overtid! NSF 90 år! NSF feiret 90-års dagen med en storstilet jubileumsfeiring i Oslo Spektrum i forbindelse med Sykepleierkongressen Nærmere sykepleiere deltok da vi feiret en organisasjon som i 90 år har vært premissleverandør, pådriver og sentral bidragsyter for et helsevesen der pasientens behov blir det styrende. Ett år før kvinnene fikk stemmerett i Norge, samlet 44 sykepleiere seg til møte i Oslo for å stifte Norsk Sykepleierforbud. De var innkalt av Bergljot Larsson, NSFs grunnlegger og leder i 23 år. Ulike mennesker har fylt posisjonene i organisasjonen. Trender har endret seg. Pendelen har svinget. Likevel har NSFs fundament stått støtt helt siden starten i 1912: Det

11 11 flerfoldige formålet med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring utgjør selve bærebjelkene i vår politikk. Et godt pasienttilbud, utdanning, fag og lønn er fanesakene. Nå, 90 år etter oppstarten, er NSF sterkere og mer velprofilert enn noen gang. Med snart sykepleiere, jordmødre, helsesøstre og sykepleierstudenter i medlemsstokken er vi er en tydelig, modig, stolt og slagkraftig organisasjon! Internasjonalt engasjement Utfordringene i det norsk helsevesenet er mange. Men som sykepleiere kan vi ikke lukke øynene for helsesituasjonen i andre deler av verden. Engasjementet må også rekke utover våre egne grenser. Derfor har NSF siden 1988 tatt ansvar for å gjennomføre prosjekter i utviklingsland, med økonomisk støtte fra NORAD. Aidsepidemiens alarmerende fremvekst har gjort at de fleste av våre prosjekter er gjennomført i Sørøst-Afrika. Barn og unge i Tanzania I de siste årene har innsatsen vært rettet mot et omfattende program for forebygging av HIV og Aids blant barn og ungdom i Tangaregionen i Tanzania. I samarbeid med regionale myndigheter har vi nådd barn og ungdom i et forebyggende arbeid som gir gode resultater. Antallet tenåringsgraviditeter er redusert, barn og ungdom er engasjert i positive fritidsaktiviteter og det generelle faglige prestasjonsnivå blant skolebarn i Tanga er dokumentert. Innsats for sykepleiere i Zambia I Zambia er ca. 20% av alle innbyggere mellom 15 og 49 år HIV-smittet, og gjennomsnittlig levealder etter man er smittet er ca. 8 år. En stor del av den yrkesaktive del av befolkningen vil derfor gå tapt. Dette gjelder også våre kolleger. Det er grunn til å tro at andelen hivsmittede er like stor blant zambiske sykepleiere som i befolkningen for øvrig. Denne situasjonen rammer hardt i et land der helsetjenesten står overfor enorme utfordringer. I tillegg er andelen sykepleiere i forhold til landets befolkning bare er en tiendedel av tilsvarende andel i Norge. Derfor har vi i år startet et nytt prosjekt sammen med vår søsterorganisasjon, for å forebygge smitte blant zambiske sykepleiere. Samtidig iverksettes tiltak for de som allerede er smittet, slik at de kan være yrkesaktive og leve et meningsfullt liv så lenge som mulig. I omfang og økonomisk størrelse er dette det største prosjektet NSF hittil har påtatt seg. Det er også et unikt prosjekt. Så vidt vi vet er det hittil ikke iverksatt tilsvarende aktiviteter for å beskytte yrkesgruppen i noe annet utviklingsland i verden. Solidaritetsfond I tillegg til bistandsprosjekter, deler NSF årlig ut om lag kroner via vårt solidaritetsfond. I 2002 fikk blant andre Kirkens Bymisjon, Norsk Folkehjelp, TV-aksjonen og sykepleierorganisasjonene i Zambia og Latvia penger gjennom fondet. Kronerulling for palestinsk helsepersonell Som politisk uavhengig organisasjon tok Norsk Sykepleierforbund selvfølgelig ikke stilling eller parti i konflikten mellom partene i Midtøsten. Likevel reagerte forbundsstyret kraftig på at Israelske soldaters angrep på palestinske ambulanser, helseinstitusjoner, ambulansepersonell, leger, sykepleiere og annet rednings- og innsatspersonell. Forbundsstyret

12 12 vedtok derfor å gi 1 krone pr. medlem (totalt kr ,-) til Norsk Folkehjelp for å hjelpe skadet palestinsk helsepersonell. Blant organisasjonene som sluttet seg til kronerullingen var Norsk Helse- og Sosialforbund og Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere Forskning og fagutvikling på dagsorden NSF driver kontinuerlig arbeid for fagutvikling, særlig gjennom arbeidet i faggruppene. Årlig deles det i tillegg ut stipender og forskningsmidler for å bidra til utvikling av sykepleierfaget. Totalt ble det utdelt ca 4 millioner kroner til forskning og fagutvikling i I tillegg finansierer NSF deler av en professor II-stilling for klinisk studieretning ved Institutt for sykepleiervitenskap. Gjennom Akribe forlag som NSF eier, satses det sterkt på fagutvikling og kompetanseoppbygging for helsepersonell. Akribe Forlag utgir faglitteratur, og har et elektronisk prosedyreprosjekt under utvikling. Det satses sterkt på nettbasert undervisningsog opplæringsopplegg. Et viktig mål for forlaget er å etablere faglige miljøer på tvers av landegrensene for å møte det globaliserte samfunnets behov for samarbeid innen utdanning og oppbygging av helsekompetanse. Utvikling og kvalitet gir styrke Utvikling og kvalitet gir styrke var tema for den 6. Sykepleierkongressen som ble arrangert i Oslo Spektrum i september. I tillegg til markering av NSFs 90-års jubileum med tilbakeblikk på noen av de viktigste hendelsene i forbundets historie, var fokus rettet mot de utfordringene vi står overfor i dag og i fremtiden. Ca deltakere deltok på arrangementet.

13 13 Kliniske data. Norsk Sykepleierforbund er den eneste landsomfattende fagorganisasjon for autoriserte sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre, helsesøstre. I tillegg kan alle sykepleierstudenter ved norsk utdanningsinstitusjon og studenter med tilhørighet til Norge og som tar sykepleierutdanning i utlandet bli med i studentmedlemskapet, NSF-Student. Sykepleiere og jordmødre med utdanning fra andre land kan dessuten få ekstraordinært medlemskap for den perioden de venter på, eller kvalifiserer seg for, norsk autorisasjon. Også studenter som tar sykepleierutdanningen på deltid være medlem og bli ivaretatt i arbeidsforhold de har innen helse- og sosialsektoren ved siden av studiene. Norsk Sykepleierforbund er partipolitisk uavhengig og har ved utgangen av 2002 ca medlemmer. Vårt hovedkontor ligger i Oslo i Sykepleiernes Hus, og vi er etablert med fylkeskontorer i alle landets fylker. Vi har ca tillitsvalgte som er i jevnlig dialog med arbeidsgivere og politikere. Det sikrer medbestemmelse og innflytelse og påvirker rammebetingelser for sykepleien og helsetjenesten. Hos oss er hvert eneste medlem med på å styrke vårt fag, vårt fellesskap, vårt arbeid og ikke minst vår innflytelse hos politiske myndigheter og arbeidsgivere. Faggrupper Hele 28 ulike faggrupper er integrert i organisasjonen. De utgjør en sterk ressurs i det kontinuerlige arbeidet NSF driver for fagutvikling i helsetjenesten. Faggruppene er viktige premissleverandører og bidragsytere i NSFs arbeid for faglig kvalitet i sykepleietjenesten. I tillegg er faggruppene solide fellesskap for NSFs medlemmer som har ulike interesser innen forskjellige deler av sykepleiefaget. NSF Student De siste årene har også sykepleierstudentene blitt en aktiv og voksende del av NSF. Ca sykepleierstudenter har meldt seg inn i organisasjonen. NSF Student drives av studentene selv. I hvert fylke velges det en fylkesrepresentant som representerer studentene i NSF Students Landsråd. Landsrådet består av de 19 fylkesrepresentanter samt en valgt leder og nestleder. Lederen av NSF Student inngår også i NSFs forbundsstyre. Likeledes inngår de 19 fylkesrepresentantene i fylkesstyrene rundt i landet og de har samme rettigheter som ordinære medlemmer i styrene. Dette sikrer studentene innflytelse og medbestemmelse i organisasjonen. Medlemskap i andre organisasjoner Sammen med Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Det Norske Diakonforbund, er NSF med i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO). Sammen er vi en sterk og tydelig allianse på nær medlemmer.

14 14 NSF er også medlem i blant annet International Council of Nurses (ICN), Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN) og Internasjonalen for Stats- og Kommuneansatte (ISKA). Deltakelse i andre organisasjoner styrker vår innflytelse, påvirkningsmulighet og er et godt redskap for å nå faglige, samfunnspolitiske og interessepolitiske mål. Omfattende medlemstilbud I tillegg til å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, tilbyr NSF blant annet gunstige forsikringsordninger og andre medlemsfordeler. NSF arrangerer kurs og konferanser og er aktiv pådriver for sykepleiefagets utvikling og plass i helsevesenet. Organisasjonen utgir tidsskriftene Sykepleien. NSF deler dessuten ut ca. 1,4 millioner kroner årlig gjennom ulike stipendordninger. Stipender gir medlemmene mulighet for å søke om støtte til utdanning, forskning og studiereiser. Hva arbeider NSF med? NSF tilbyr et sykepleierfellesskap som setter faget, dets utvikling og plass i utdanningssystemet og helsevesenet på dagsorden. NSF arbeider aktivt for et helsevesen som tilbyr pasientene sykepleie av faglig høy kvalitet. Det innebærer en kontinuerlig og målrettet innsats mot politikere og myndigheter for å sikre høy kvalitet på sykepleierutdanningen og gode rammebetingelser for de ulike delene av helsetjenesten. NSF ivaretar også medlemmenes interesser og rettigheter knyttet til blant annet ansettelse, lønn, permisjoner, arbeidstid og eventuelle yrkesskader. NSF forhandler frem tariffavtaler der bl.a. lønn, arbeidstid og pensjon er en viktig del. Samtidig ivaretas medlemmene i de lokale forhandlingene, der uorganiserte ikke har noen tariffestet rett til å fremme krav eller forhandle. Innsatsområder For perioden har landsmøtet vedtatt følgende innsatsområder: Arbeidstid og arbeidsmiljø Bemanning, kompetansesammensetning og kvalitet i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten Finansiering, organisering og ledelse i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Et arbeidsliv for alle Lønn Medlemssatsning Sykepleierutdanning og fagutvikling Holdninger og handlinger i et flerkulturelt Norge Hvordan arbeider NSF? På de fleste arbeidsplasser møter du et godt skolert tillitsvalgtapparat som danner et viktig bindeledd mellom medlemmene og arbeidsgiver. De lokale tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte velges av og blant medlemmene, og er NSFs lokale representanter. De har ansvar for å føre drøftinger/forhandlinger med arbeidsgiver og informere medlemmene om aktuelle saker. Gjennom ordningen med tillitsvalgte er medlemmene representert i ulike råd og utvalg på arbeidsplassen. Fylkesstyret har ansvar for å iverksette og koordinere NSFs politikk i fylket. Fylkesstyret ledes av en valgt fylkesleder som er lønnet på heltid av NSF. Fylkesleder er også daglig leder av NSFs fylkeskontor. Fylkeskontorets ansatte gir de tillitsvalgte råd, veiledning og profesjonell bistand i arbeidet for medlemmene.

15 15 Forbundsstyret er NSFs øverste myndighet mellom landsmøtene. Forbundsstyret gjennomfører landsmøtets vedtak og tar initiativ i saker av betydning for sykepleierfaget og sykepleiernes interesser. Forbundsleder er leder for forbundsstyret og NSFs daglige politiske leder og ansikt utad. Forbundsleder, nestleder og 2. nestleder er fulltidsverv som lønnes av organisasjonen. NSFs politiske ledelse har base på hovedkontoret. Hovedkontorets ansatte arbeider i hovedsak med saker for forbundsledelsen og organisasjonen som helhet. Landsmøtet finner sted hvert tredje år, og er NSFs høyeste myndighet. Landsmøtet er sammensatt av valgte delegater fra hvert fylke. På landsmøtet behandles innsatsområder, budsjettrammer og prinsipielle saker for NSFs virksomhet. Illustrasjon: Forbundsstyret 2002 Valgt på NSFs landsmøte i Tromsø i november 2001 Forbundsleder Bente G. H. Slaatten Nestleder Erik Bårdseng 2. Nestleder Åse Jakobsen Forbundsstyremedlemmer Dagfinn Hokstad Ellen Beccer Brandvold Asbjørg Tåtøy Ragnhild Brå Vardehaug Kirsti Henriksen Aud Jorunn Hovland 1. varamedlem til forbundsstyret (møter fast) Eva Try Illustrasjon: NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk forankring. Samfunnspolitisk skal NSF: påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse påvirke utviklingen av helsetjenesten slik at den til enhver tid er rettet mot å forebygge og løse befolkningens helseproblemer påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet fremme internasjonal forståelse og solidaritet og kjempe for et samfunn bygget på flerkulturell forståelse og likeverd Fagpolitisk skal NSF: påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse. videreutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standard blant sykepleiere. Interessepolitisk skal NSF:

16 16 ivareta sykepleiernes organisatoriske, faglige, lønns- og arbeidssosiale interesser. Illustrasjon Fellesskapets styrke medlemsutvikling over tid Mens andre fagorganisasjoner sliter med medlemssvikt er situasjonen en helt annen for NSF. Bare fra 2000 til 2001 har medlemsveksten vært på 6%. Norsk Sykepleierforbund har nå rundt medlemmer. Medlemsutvikling Antall medlemmer Norsk Sykepleierforbunds årsregnskap for 2002 RESULTATREGNSKAP Kontingentinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader Netto finansposter Ordinært resultat Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader Sum ekstraordinære poster Årsresultat BALANSE PR Eiendeler: Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre anleggsmidler Sum anleggsmidler

17 17 Omløpsmidler Varebeholdning Fordringer Investeringer 0 Kontanter, bank og postgiro Sum omløpsmidler Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Egenkapital Fondskapital Annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelse 0 Bundne fonds- og legatmidler Sum avsetninger og forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk og offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Diagnose. Diagnosen er klar: Kvaliteten på det offentlig helsetilbudet er truet. Misforholdet mellom ambisjoner og tilgjengelige ressurser er stort. Knapphet på tid, personell og kompetanse gjør at den enkelte sykepleier ofte blir stilt overfor umulige prioriteringsoppgaver. Konsekvensen er ikke bare at pleie- og omsorgstilbudet drives på akkord faglig sett, i mange tilfeller er det direkte uforsvarlig! Vi vil ha et helsevesen av høy kvalitet: Tilstrekkelig tid, bemanning og kompetanse er avgjørende faktorer.

18 18 Videre behandling. Sykepleierkompetansen er avgjørende for å sikre god kvalitet på tilbudet til pasientene. Derfor må politikere og arbeidsgivere sørge for at økt grunnbemanning og nok personell med riktig og tilstrekkelig kompetanse kommer på plass. Bedre lønns- og arbeidsvilkår, kreative og utviklingsvillige fagmiljøer og rammevilkår som gjør det mulig å utøve yrket faglig forsvarlig er forutsetninger for å rekruttere og stabilisere sykepleierne der de trengs mest nær pasienten! Pasientenes behov må styre! Pasientenes behov og tilstand må styre bemannings- og kompetansesammensetning i helsevesenet. Nå er det i alt for stor grad trange budsjettrammer og mangel på kvalifisert personell som legger premissene for kvaliteten på tilbudet til pasientene. Nærhet til pasientene og kontinuerlig oppfølging og ivaretakelse av ansvar umuliggjøres. Derfor må rammebetingelsene endres slik at det er mulig å drive tjenesten faglig forsvarlig. Mangelen på kvalitet i eldreomsorgen har gjort at diskusjonen om minstenormer for bemanning igjen aktualiseres! Sykepleien er i forandring. Nye lover, informasjonsmuligheter, teknologi og behandlingsformer gir også nye muligheter. Pasientene forventer et helsevesen som tar i bruk alle nye muligheter, og sykepleierne forventer å få mulighet til å gi pasienten det beste tilbudet. Det kan innebære endringer i den tradisjonelle måten å organisere helsevesenet på. Sykepleierens breddekompetanse er attraktiv for pasienten. Derfor må sykepleierne få bli en sterkere premissleverandør for utvikling av egen rolle. Som de fremste bærere av kontinuitet, som de fagfolkene som er hos pasienten i alle livsfaser, fra vugge til grav, 24 timer i døgnet, må sykepleierne gis mulighet til å realisere et helsevesen hvor pasienten først er en selvfølge. Det innebærer at vi må ha mulighet til å jobbe selvstendig, tverrfaglig og pasientnært alt etter pasientens behov. Viktigst er det at kvaliteten på tilbudet til pasientene bedres. Økt lønnsnivå er nødvendig! En lønnspolitikk som sikrer tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte sykepleiere nå og i fremtiden er god samfunnsøkonomi! Det koster å ha et godt helsevesen med kompetent personell. For at det offentlige helsevesenet skal være med i kampen om sykepleierkompetansen i fremtiden, må lønnsnivået heves. Økt lønn gir bedre bemanning. Det er en forutsetning for økt kvalitet og mulighet for å løse de helsepolitiske oppgavene Våren 2002 sier ca , eller nesten halvparten av de utdannede sykepleierne at de kan tenke seg å jobbe i vikarbyrå. Det er 10 prosent flere enn i For 90% er det god lønn som gjør vikarbyråene attraktive. Lønn virker også i helsevesenet! Tariffoppgjøret i 2002 var et stort skritt i riktig retning, og gav sykepleierne en uttelling som gjorde at lønnsmisnøyen sank betraktelig. Dette må videreføres for å rekruttere og stabilisere sykepleierkompetansen!

19 19 En enkel resept. Økt grunnbemanning og mer personell med nok kompetanse er forutsetninger for god kvalitet på tilbudet til pasientene. Bedre lønns- og arbeidsvilkår, kreative og utviklingsvillige fagmiljøer og rammevilkår som gjør det mulig å utøve yrket faglig forsvarlig er avgjørende for å beholde og rekruttere sykepleiere til det offentlige helsevesenet. Tekst til baksiden - nederst: Norsk Sykepleierforbund, Postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo. Besøksadresse: Tollbugt. 22, Oslo Telefon: , Telefax: , E-post: norsk.sykepleierforbund@sykepleierforbundet.no Internett: Tekst-tv: NRK1 side 692

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,

Detaljer

Hva skjedde? 2001 Utredning.

Hva skjedde? 2001 Utredning. 2001 Utredning. Hva skjedde? Beslutninger fattes fortere, den teknologiske utviklingen går lynraskt, befolkningen forventer økt kvalitet på helsetilbudet og god tilgjengelighet til nye behandlingsmetoder.

Detaljer

Snart sykepleier? Kjekt å vite om møtet med arbeidslivet

Snart sykepleier? Kjekt å vite om møtet med arbeidslivet Snart sykepleier? Kjekt å vite om møtet med arbeidslivet Tema Faglig forsvarlighet, jus og etikk Hvordan er det å jobbe i turnus? Sykepleiernes lønnsog arbeidsmarked Jobbsøking Hvorfor være organisert?

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR PERIODEN

STRATEGIPLAN FOR PERIODEN STRATEGIPLAN FOR PERIODEN 2009-2012 ydelig Tydelig Tydelig Tydelig Modig Modig Tydelig Modig Modig Stolt Tydelig Stolt deligstolt Modig deligmodig odig Stolt dig Stolt Tydelig tolt Tydelig olt Tydelig

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Side 1 av 8 Skriv ut Lukk vindu Debattnotat: Er lønn viktig for deg? NSF, 01.06.2015 Til NSF-medlemmer i helseforetakene: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte mars 2019

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte mars 2019 Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 28.-29. mars 2019 NSF Østfolds fylkesstyre til 31. mars 2020 Vi jobber på NSF Østfolds fylkeskontor; fra venstre Siw Sedolfsen, Kjell-Ivar Løkken, Eva Zimmermann og

Detaljer

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund Kommunevalget 2011 til partiene fra Norsk Sykepleierforbund Kort om Norsk Sykepleierforbund (NSF) Er den landsomfattende fag/profesjonsorganisasjonen for sykepleiere og jordmødre med norsk autorisasjon.

Detaljer

2000. Utredning. I:\Forbundsledelse\Info-enheten\årsrapporter\årsrapport 2000.doc

2000. Utredning. I:\Forbundsledelse\Info-enheten\årsrapporter\årsrapport 2000.doc 2000. Utredning. Hva skjedde? Et nytt millenium, en ny fremtid, nye muligheter og nye utfordringer. For helsevesenet er det viktigste å få tilgang på kompetent personell. Bare slik kan oppgavene løses.

Detaljer

Hovedtillitsvalgtkonferanse Med helsepolitisk debatt

Hovedtillitsvalgtkonferanse Med helsepolitisk debatt Hovedtillitsvalgtkonferanse Med helsepolitisk debatt Kjekt å vite om sykepleierne i Rogaland 8586 av NSFs 111 000 medlemmer er i Rogaland Vi jobber her: Stavanger Universitetssykehus (2211) Haugesund sjukehus

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081

Handlingsplan Fagforbundet Helse Bergen. avd 081 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Bergen avd 081 Vedtatt på årsmøtet den 26.01.2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode. Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsplan Oslo 2017

Handlingsplan Oslo 2017 Handlingsplan Oslo 2017 Det som er skrevet med rødt er «oppdrag» til fylkene, vedtatt av forbundsstyret. På overordnet nivå har vi de seks strategiske kampene, noen hovedmål som dreier seg om «Kontinuerlig

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren

Detaljer

Handlingsplan Faggruppe: Barnesykepleierforbundet NSF

Handlingsplan Faggruppe: Barnesykepleierforbundet NSF Handlingsplan 2015-2016 Faggruppe: Barnesykepleierforbundet NSF INNSATSOMRÅDE: Prioritering og organisering av helsetjenesten Hovedmål 1: En sammenhengende og helhetlig helsetjeneste med fokus på kvalitet

Detaljer

Til Norsk Sykepleieforbund v/ Sigrunn Øygarden Gundersen Fylkesleder NSF Telemark

Til Norsk Sykepleieforbund v/ Sigrunn Øygarden Gundersen Fylkesleder NSF Telemark Til v/ Sigrunn Øygarden Gundersen Fylkesleder NSF Telemark Notodden Arbeiderparti viser til brevet fra Norsk sykepleieforbund, mottatt 27. juni 2011. Partiet ønsker å takke for deres spørsmål vedrørende

Detaljer

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 11. desember 2013

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 11. desember 2013 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 11. desember 2013 1 1 Navn Organisasjonens navn er Unio. 2 Hovedmål Unio er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon med følgende hovedmål: å bedre medlemmenes

Detaljer

Tiltaksområde: Strategiske kamper på fylkesnivå (SF)

Tiltaksområde: Strategiske kamper på fylkesnivå (SF) HANDLINGSPLAN 2019 Oslo fylkeskontor Tiltaksområde: Strategiske kamper på fylkesnivå (SF) ANSVARLIG ENHET: OSLO Kamp 1: Et lønnsløft for sykepleiere som gir et lønnsnivå tilpasset kompetansen - Oslo 2019:

Detaljer

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 29. november 2018

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 29. november 2018 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 29. november 2018 1 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 29. november 2018 1 Navn Organisasjonens navn er Unio. 2 Formål Unio skal være den hovedorganisasjonen

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015! Velkommen til NSF Østfolds fylkesmøte 25.-26. mars 2015! Vi jobber på NSF Østfolds fylkeskontor Kjell-Ivar Løkken, Cecilie Agnalt, Karen Brasetvik og Eva Zimmermann Viktige hendelser for NSF Østfold i

Detaljer

FRAGMENTERT ARBEIDSMARKED FOR SYKEPLEIERE KONKURRANSEVRIDNING OG UNDERGRAVING AV LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR

FRAGMENTERT ARBEIDSMARKED FOR SYKEPLEIERE KONKURRANSEVRIDNING OG UNDERGRAVING AV LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Sak til Landsmøtet Nr: 3 c) Saksbehandler: Forhandlingsavdelingen Dato: 27.05.2015 Dokumentnr DM: 705276 2015_00551 FRAGMENTERT ARBEIDSMARKED FOR SYKEPLEIERE KONKURRANSEVRIDNING OG UNDERGRAVING AV LØNNS-

Detaljer

MØTE MED ARBEIDSLIVET SOM NYUTDANNET SYKEPLEIER

MØTE MED ARBEIDSLIVET SOM NYUTDANNET SYKEPLEIER MØTE MED ARBEIDSLIVET SOM NYUTDANNET SYKEPLEIER 3.april 2017 Siw Sedolfsen- rådgiver Kjell-Ivar Løkken rådgiver Norsk Sykepleierforbund Østfold Hvorfor være organisert? Hvilke fordeler er det ved å være

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 27. november 2018

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 27. november 2018 Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 27. november 2018 Dagens tema: «En pasientvennlig helsetjeneste og god arbeidsplass» Fra venstre Karen Brasetvik, Siw Sedolfsen, Eva Zimmermann og Kjell-Ivar Løkken Litt

Detaljer

Handlingsplan 2012. Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal:

Handlingsplan 2012. Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal: Handlingsplan 2012 Telemark De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice Fylkesstyret i Telemark har valgt å tolke den angitte malen

Detaljer

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 7. desember 2015

Unios vedtekter. vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 1 2 Unios vedtekter vedtatt av representantskapet 7. desember 2015 1 Navn Organisasjonens navn er Unio. 2 Formål Unio skal være den hovedorganisasjonen

Detaljer

Østfolds sykepleiere - utfordringer og muligheter. Medlemsmøte for NSF Østfolds pensjonistforum 16. April 2018

Østfolds sykepleiere - utfordringer og muligheter. Medlemsmøte for NSF Østfolds pensjonistforum 16. April 2018 Østfolds sykepleiere - utfordringer og muligheter Medlemsmøte for NSF Østfolds pensjonistforum 16. April 2018 Pensjonistforumets flotte styre Dagens tema Sykepleiermangel, bemanning og kompetanse Heltid

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Erfaringskonferanse Hordaland Heltidskultur i KS

Erfaringskonferanse Hordaland Heltidskultur i KS Erfaringskonferanse Hordaland Heltidskultur i KS Torsdag 30. Mars 2017 Fylkesleder Mette Mikkelsen Norsk Sykepleierforbund Det store heltidsvalget 2013 og 2015 Det store heltidsvalget 2017 En heltidskultur

Detaljer

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012

NYHETSBREV 7 / DAGER IGJEN TIL 24. SEPTEMBER 2012 INNHOLD NYHETSBREV: Fra historien: Kamp om pasientsaker og arbeidsforhold ssen 25. - 26. se Sykepleierkongressen: På tide å melde seg på! Vinner av jubileumsquiz kåret og fortsatt nye muligheter! Nyhetsbrevene

Detaljer

KAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid

KAP 4 HELTID OG DELTID. Heltid og deltid 34 KAP 4 HELTID OG DELTID Heltid og deltid I kommunesektoren jobber halvparten av de ansatte deltid, og det er innen helse- og omsorgssektoren i kommunene at omfanget av deltidsarbeid er størst. Mye deltid

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 18/721

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 18/721 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 411 Arkivsaksnr.: 18/721 REKRUTTERINGSTILTAK FOR SYKEPLEIERE Rådmannens innstilling: Dønna kommune vedtar følgende tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere

Detaljer

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015

Presentasjon av KIA. Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Presentasjon av KIA Econas tillitsvalgtkurs 11. februar 2015 Torger Kyrrestad Strøm. Leder av Econa Troms og Finnmark, styremedlem KIA, Tillitsvalgt Tromsø kommune 1 Beslutningsstruktur Lokalavde linger

Detaljer

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund

Kommunevalget 2011. Spørsmål til partiene fra Norsk Sykepleierforbund NSF Telemark Til politikere i Telemark Lundegt 4C 3724 Skien Tlf.: 35 53 27 70 Mobil: 91 71 19 97 E-post: telemark@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 2680 05 03697 Fakturaadresse: postboks 1535, 7435 Trondheim

Detaljer

Statusrapport Denne statusrapporten tar for seg viktige hendelser og innsats fra året som gikk, men ser også fremover..

Statusrapport Denne statusrapporten tar for seg viktige hendelser og innsats fra året som gikk, men ser også fremover.. Statusrapport 2003 På vei videre Norsk Sykepleierforbund er en profilert, sterk og verdidrevet profesjonsorganisasjon som virker innenfor et flerfoldig formål; samfunnspolitisk, fagpolitisk og interessepolitisk.

Detaljer

- LØNNSPOLITISK PLAN -

- LØNNSPOLITISK PLAN - RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi

Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi Forskerforbundet: Lønnspolitisk strategi 2013 2016 Vedtatt av Forskerforbundets Hovedstyre 13.12.2012 1. FORSKERFORBUNDETS LØNNSPOLITISKE STRATEGI (LPS) Hovedfokus for Forskerforbundet fram mot 2016 er

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK I STRAND KOMMUNE

ARBEIDSGIVERPOLITIKK I STRAND KOMMUNE STRAND KOMMUNE ArkivsakID: JournalpostID: Arkivkode: Dato: 06/2099-9 11/7635 410 05.04.2011 ARBEIDSGIVERPOLITIKK I STRAND KOMMUNE SAMMEN OM TRIVSEL! Generell del Mål Arbeidsgiverpolitikk Medbestemmelse

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Organisasjonens verdier skal sammen med visjonen og hovedmålene være førende for våre prioriteringer, beslutninger og våre handlinger.

Organisasjonens verdier skal sammen med visjonen og hovedmålene være førende for våre prioriteringer, beslutninger og våre handlinger. Visjon, verdier og hovedmål 2017-2019 Hovedlandsmøtet 2016 vedtok visjon, hovedmål og verdier for perioden 2017-2019. Hovedmålene er forankret i NFFs formål, disse er nedfelt i NFFs lover, paragraf 2.

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente.

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem.

Detaljer

Rogaland Arbeiderparti. Årsmøte Særskilte uttalelser

Rogaland Arbeiderparti. Årsmøte Særskilte uttalelser Rogaland Arbeiderparti Årsmøte 2018 Rogaland Arbeiderparti Særskilte uttalelser Innholdsfortegnelse Investere i våre felles sykehus og en helsetjeneste for alle 1 Leksefri heldagsskole 2 Til kamp mot sosial

Detaljer

Døgnet har mange timer. Året har mange dage

Døgnet har mange timer. Året har mange dage FELLESORGANISASJONEN Døgnet har mange timer. Året har mange dage Arbeidstidsordninger i helse og omsorgssektoren. Kan Brukernes behov, arbeidstakernes rettigheter og arbeidsgivers krav forenes? Bergen

Detaljer

Eli Gunhild By forbundsleder Norsk Sykepleierforbund. #migrasjonshelse

Eli Gunhild By forbundsleder Norsk Sykepleierforbund. #migrasjonshelse #migrasjonshelse Eli Gunhild By forbundsleder Norsk Sykepleierforbund #migrasjonshelse Velkommen til NSFs aller første nasjonale konferanse om migrasjonshelse! Det er en stor glede å se mer enn 200 deltakere

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkveld 14. mai 2018! Fra venstre Siw Sedolfsen, Kjell-Ivar Løkken, Eva Zimmermann og Karen Brasetvik

Velkommen til NSF Østfolds fagkveld 14. mai 2018! Fra venstre Siw Sedolfsen, Kjell-Ivar Løkken, Eva Zimmermann og Karen Brasetvik Velkommen til NSF Østfolds fagkveld 14. mai 2018! Fra venstre Siw Sedolfsen, Kjell-Ivar Løkken, Eva Zimmermann og Karen Brasetvik Kveldens program Kl. 18.00 18.30: kaffe/te og besøke stand Kl. 18.30 19.00:

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får

Detaljer

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 Innledning For å oppfylle kravene stilt til våre tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse.

Detaljer

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211

Handlingsplan Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211 Handlingsplan 2017 Fagforbundet Helse Stavanger HF avd 211 Vedtatt på årsmøtet den 25. januar 2017 Innledning Fagforeningens handlingsplan er årsmøtets oppdrag til fagforeningsstyret for kommende periode.

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.01.2008 Ref. nr.: 07/16055 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 57/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Fagforbundets vernepleierkonferanse

Fagforbundets vernepleierkonferanse Fagforbundets vernepleierkonferanse 24. September 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Sissel M. Skoghaug Prosjektleder / SHS-sentralt Hvorfor viktig at mange står sammen? - Fagbevegelsen har bl.a. kjempet

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Fafo-frokost 27. september 2011

Fafo-frokost 27. september 2011 Fafo-frokost 27. september 2011 År Arbeidstakerpart Arbeidsgiverpart Sektor/område I tariffområdet Første uttak % Uttak Varighet dgr Lønnsnemnd 1 1965 KFL Trondheim kommune Sympati: Sentralsykehuset m.m.

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av barnehagene Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.12.2008 Ref. nr.: 08/10436-08/30983 Saksbehandler: Arvid Magnar Sunde VEDTAK NR 49/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

SAK 7. Forslag til LHLs strategi LHLs 24.ordinære landsmøte, oktober - 2.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

SAK 7. Forslag til LHLs strategi LHLs 24.ordinære landsmøte, oktober - 2.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen SAK 7 Forslag til LHLs strategi 2015-2017 LHLs 24.ordinære landsmøte, 2014 31.oktober - 2.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 2 Bakgrunn og forslag til vedtak Det vises til LHLs strategi

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Brannkonferansen Herdis Schärer, nestleder ved forhandlingsenheten

Brannkonferansen Herdis Schärer, nestleder ved forhandlingsenheten Brannkonferansen 2019 Herdis Schärer, nestleder ved forhandlingsenheten Dette skal vi snakke om Punkt 1 Status, - SFS 2404 Punkt 2 Punkt 3 Hoved tariffoppgjøret 2018, - kvelds- og helgetillegget Særaldersgrenser

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund naturlig førstevalg i over 90 år.

Norsk Sykepleierforbund naturlig førstevalg i over 90 år. Norsk Sykepleierforbund naturlig førstevalg i over 90 år. Helt siden 1912 har Norsk Sykepleierforbund vært sykepleiernes naturlige førstevalg. I dag er forbundet med sine 77.000 medlemmer landets fjerde

Detaljer

Hvordan skape en heltidskultur?

Hvordan skape en heltidskultur? Hvordan skape en heltidskultur? Refleksjoner med basis i FAFO-rapporten: Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger? Anne K Grimsrud,ressursgruppa Hanne Børrestuen. KS Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016

Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO. Juni 2016 Kurs for arbeidsplasstillitsvagte i VGO Juni 2016 Kort informasjon fra hovedtillitsvalgte: 4.a.4 forhandlinger. Rektor skal informere om resultat. Hva mener dere kan gjøres med russefeiringen, mener dere

Detaljer

Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss

Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss Gratulerer med dagen! Tydelige Modig Stolt Om Sykehuset i Vestfold HF (SiV)

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016

HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016 HANDLINSPLAN OG BUDSJETT FOR REGION I NFF 2016 Innhold Forord... 2 BESKRIVELSE AV REGIONEN... 2 PRIORITERING AV AKTIVITETER 2016... 4 1 Forord Forslag til regionens handlingsplan 2016 med økonomiske rammer

Detaljer

Handlingsplan 2017 og 2018

Handlingsplan 2017 og 2018 Handlingsplan 2017 og 2018 INNSATSOMRÅDE 1: Organisering av Lungesykepleie Hovedmål: At det er høy kvalitet på Lungesykepleie på alle lungemedisinske avdelinger i landet. Delmål: Tiltak: Hovedaktiviteter:

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Handlingsplan NSF landsgruppe av operasjonssykepleiere

Handlingsplan NSF landsgruppe av operasjonssykepleiere Handlingsplan 2015 NSF landsgruppe av operasjonssykepleiere 2 For 2014 legger forbundsstyret følgende organisasjonspolitiske prioriteringer til grunn: INNSATSOMRÅDE 1: Prioritering og organisering av helsetjenesten

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

VEDTAK NR 52/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 15. september 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

VEDTAK NR 52/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 15. september 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.09.2010 Ref. nr.: 10/14754 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 52/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Et verdig psykisk helsevern

Et verdig psykisk helsevern Psykisk helsehjelp når DU trenger det! Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske forening i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.02.2007 Ref. nr.: 06/14781 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr. 27/2006 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

Innspill til politikere og beslutningstakere i forbindelse med KS strategikonferansene fra NSF Oppland

Innspill til politikere og beslutningstakere i forbindelse med KS strategikonferansene fra NSF Oppland Innspill til politikere og beslutningstakere i forbindelse med KS strategikonferansene fra NSF Oppland Sykepleiermangel Norge mangler 5900 sykepleiere og spesialsykepleiere. Det er en kraftig økning fra

Detaljer

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Handlingsplan. NSFs faggruppe av sykepleiere i stomiomsorg 2015-2017

Handlingsplan. NSFs faggruppe av sykepleiere i stomiomsorg 2015-2017 Handlingsplan NSFs faggruppe av sykepleiere i stomiomsorg 2015-2017 INNSATSOMRÅDE: Medlemmer og organisasjonen Mål: Medlemmene er informerte, aktive og engasjerte og er bevisste på betydningen av å stå

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet helseplan2019@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: 201801583 Oslo, 10. januar 2019 Innspill til ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 I forbindelse med at det er varslet

Detaljer