Ulik kulturbakgrunn- Ulik oppdragertradisjon?
|
|
- Margrethe Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 M a r i a n n e F j e t l a n d Ulik kulturbakgrunn- Ulik oppdragertradisjon? Marianne Fjetland 2013
2 En ekstra hilsen til deltakere på seminar B Sender her presentasjonen fra konferansen. I og med at foredraget mitt ikke ble helt som planlagt på grunn av mindre tid til rådighet, har jeg utvidet presentasjonen jeg nå sender, slik at den taler litt mer for seg selv enn i utgangspunktet. Håper dette kan gi dere litt mer informasjon i forhold til den flerkulturelle biten. Med vennlig hilsen Marianne
3 Sangam Sangam Et møte mellom to elver Ganges og Jamuna, to elver med sin særegenhet, en egen identitet og sin egen verdi. To elver som møtes og blir ett med havet
4 Sangam Sangam Loveleen Rhiel Brenna Et møte mellom to kulturer, den norske og den foreldrene mine har lært meg, to kulturer med sin særegenhet, sine egne kjennetegn og sitt eget mangfold. To kulturer som møtes og blir ett i mitt indre
5 Sangam Sangam Lovleen Rhiel Brenna Et møte mellom mennesker. Meg og deg, to mennesker med hver vår annerledeshet, hver vår identitet og hver våre erfaringer. To ulike personer som blir to mennesker med mange likheter. Sangam et møte mellom meg og deg.
6 Møter mellom mennesker Det er mennesker som møtes og ikke kulturer (Dahl 2000) Folk er forskjellige men like som mennesker (Dahl 2000) Marianne Fjetland 2013
7 Møter mellom mennesker i likhetens tegn Dersom vi møtes i likhetens tegn; med utgangspunkt i at vi alle er mennesker av natur, med like rettigheter Blir det lettere å akseptere hverandres ulikheter som er der og skal være der Mangfold er i utgangspunktet en styrke og ikke et problem
8 Erfarings og kunnskapsbasert Snakker ut fra egne erfaringer med veiledning til foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk Som leder for ICDP i Stavanger kommune Som ICDP trener utdanner veiledere som skal jobbe med foreldrene Som styreleder for ICDP i Norge Erfaring med undervisning/kompetanseheving av ulike yrkesgrupper innen for områder flerkulturell forståelse og relasjons/samspillskompetanse Faglig fordypning i flerkulturell forståelse og flerkulturell pedagogikk
9 Det moderne industrialiserte samfunn Stiller mange krav til oss som mennesker Vi skal lykkes på så mange områder; samliv, jobb karriere, videreutdanning trening, kosthold, det skrives mye om hvordan den perfekte foreldrerollen skal være I tillegg flytter mange, både innad i land og mellom land Mange skal oppdra barn uten særlig nettverk rundt seg
10 ICDP- forelderveiledningsprogram Foreldre er eksperter på sine egne barn. Likevel spør mange etter mer kunnskap rundt det åoppdra barn og mange ønsker råd og veiledning. Foreldreveiledning kan gi både mer innsikt og mer trygghet i foreldrerollen noe som i neste omgang vil bidra til å fremme barns helhetlige utvikling-både psykososial og kognitivt utvikling. Marianne Fjetland 2013
11 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Program for foreldreveiledning Veiledningsprogrammet har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Foreldreveiledningen bygger på -programmet utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. Marianne Fjetland 2013
12 Program for foreldreveiledning Initiert av Barne- og familiedepartementet i 1995, Revitalisert i 2005 Barne-familie og likestillingsdepartementet i samarbeide med kunnskapsdepartementet fortsetter sin landsomfattende satsning på foreldreveiledning Satsningen er ment å være et helsefremmende tilbud til alle foreldre med barn i alderen 0-18 år Barne,- ungdoms og familiedirektoratet er ansvarlig for implementeringen av Program for foreldereveiledning. i tett samarbeide med ICDP- Norge. Basis for satsningen er ICDP programmet Marianne Fjetland 2013
13 Varianter av ICDP-foreldreveiledningsprogrammet utviklet i forhold til særskilte grupper: Familier med minoritetsspråklig bakgrunn Familier som mottar hjelp fra barnevernet Familier med minoritetsspråklig bakgrunn som mottar hjelp fra barnevernet. Foreldre som er i fengsel Familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Familier i asylmottak Marianne Fjetland 2013
14 For foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn Foreldre med minoritetsbakgrunn støter ofte på enda større utfordringer i oppdragerrollen, da deres opprinnelige omsorgskart ofte ikke lenger stemmer med terrenget For disse blir foreldre- veiledningsgruppene, i tillegg, en kulturell møteplass der det bygges broer mellom deres tradisjonelle omsorgsverdier og praksis, og de nye verdier og rettigheter som de møter i det norske samfunnet. Marianne Fjetland 2013
15 Hvorfor et eget tilbud til foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn? Lage et møtested hvor de kan uttrykke tanker, følelser og handlinger knyttet til foreldrerollen på eget morsmål. Lite deltakelse på etnisk norske foreldres møtesteder Skape kulturelle møteplasser - etniske minoriteter har ofte lite kontakt med etnisk norske Får ofte informasjon om Norge og norske forhold og oppdragerpraksis gjennom media og presse For best mulig motivasjon må foreldreveiledning være et reelt tilbud i tråd med foreldrenes egne erfaringer og kulturelle bakgrunnmarianne Fjetland 2013
16 Målsetting med satsningen: er å bevisstgjøre foreldre på den viktige rolle de har i samspillet med barnet sitt legge grunnlag for barnets emosjonelle, kognitive og psykososiale utvikling gjennom dette bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barnet samt å hente fram foreldrenes tause kunnskap og gjennom det styrke deres tro på egen omsorgskompetanse Marianne Fjetland 2013
17 Gjennom dette oppnår en å: Forebygge psykososiale problemer blant barn og unge Gjennom det universelle tilbudet fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer støtte, veiledning og oppfølging Side 17 Marianne Fjetland 2013
18 Foreldreveiledning i relasjon til andre tiltak Behandlingstiltak Særskilte tiltak for risikogrupper: PMTO,Webster-Stratton,MST, Marte Meo, ICDP tilpasset særskilte målgrupper Foreldreveiledning (ICDP-metodikk) Marianne Fjetland 2013
19 Ulike bruksområder i Norge Helsestasjon Barnehage Skole Introduksjonsordninger Barnevern (forebyggende og i trening av fosterforeldre / adoptivforeldre) Sykehus Institusjoner I arbeid med integrering av familier med minoritetsspråklig bakgrunn Fengsel Marianne Fjetland 2013 Asylmottak
20 ICDP-programmet ICDP står for: International Child Development Program Programmet er utviklet av professor Karsten Hundeide og professor emeritus Henning Rye, og deres medarbeidere ved Universitetet i Oslo Programmet er implementert og brukes av blant andre WHO og UNICEF i omkring 30 land.
21 Opprinnelsen til ICDPprogrammet Utviklet seg gjennom praktisk utprøving over flere år i forskjellige land En lette etter en enkel metode for å kunne reaktivere de positive omsorgsidealer og ferdigheter som allerede eksisterer i de familier og samfunn der barn skal vokse opp og tilpasse seg Marianne Fjetland 2013
22 Stiftelsen ICDP Ble opprettet i 1992 etter et norsk initiativ av et tverrfaglig internasjonalt team. I mai 2012 ble ICDP stiftelsen delt i 2 og består nå av: Foreningen ICDP Norge Stiftelsen ICDP Internasjonal Marianne Fjetland 2013
23 Hva er ICDP-programmet? Et enkelt, humanistisk, samfunnsorientert (communitybased) program Helsefremmende vs. Terapeutisk Ressursorientert vs. Problemorientert Sensitivisering vs. Instruksjon Universelt -Sensitivt for lokale verdier og tradisjoner i barneoppdragelse ICDP er ikke et kulturelt pådyttet program Understøtter etniske omsorgsgiveres omsorgsevne og selvtillit ved å ta opp noen sentrale og universelle temaer i all omsorg Bevisst gjør omsorgsgivere om positive sider ved deres egen omsorgspraksis Marianne Fjetland 2013
24 Grunntanken i ICDP-programmet = Fokus på godt samspill Forskning viser at godt samspill mellom omsorgsgiver og barn er avgjørende for barnets helhetlige utvikling Både den emosjonelle, kognitive og psykososiale utvikling Barns utvikling er avhengig av «Gradert støtte» (Wood 1998) fra barnets omsorgsgivere. Det barn i dag klarer ved hjelp av andre kan det i morgen klare alene. Marianne Fjetland 2013
25 Skal vi nå tilegne oss enda en ny metode? ICDP setter allerede kjent kunnskap om barns utvikling og barneoppdragelse i system. ICDP bevisst gjør en på viktigheten av godt samspill Gir videre omsorgsgiver konkrete handlingsredskap i forhold til best mulig samspill med barnet Sideeffekt av programmet: ICDP bevisst gjør en på hvordan en selv opptrer i samspill med andre mennesker, det være seg voksne eller barn Marianne Fjetland 2013
26 ICDP fagspråk på samspill De 8 tema for godt samspill differensierer begrepet samspill Gir oss et fagspråk på relasjonskompetanse Dette letter kommunikasjon rundt dette tema mellom ulike faginstanser
27 ICDP- har utviklet et enkelt program med fokus på godt samspill basert på nyere forskning innen: Utviklingspsykologi, særlig innen tidlig kommunikasjon (Trevarten 1992, Bråten 1999, Smith og Ulvund 1999) Deltakende mediasjon eller formidling (Klein 1990) Kulturell utviklingspsykologi (Rogoff 1990) Forsking rundt betydningen av samspill og assistert læring. (Vygotsky 1978, Wertsch 1985, Sroufe 1985 Rogoff 1990, Carew 1990, Klein 1992,, Schaffer 1998, Ramey og Ramey 1998, Salsjø 2000, Tetzchner 2001) Marianne Fjetland 2013
28 Praksis vs. teori Forskningen ligger trygt forankret i bunn for programmet Hovedfokuset til programmet er imidlertid hvordan disse oppfatningene blir omsatt til praksis. Mange kan mye teori i dag. Men fra teori til praksis har de fleste av oss mye å lære. Konfusius Fortell meg og jeg glemmer Vis meg og jeg husker La meg gjøre det og jeg lærer Marianne Fjetland 2013
29 Vei fra hjerne til hjerte Er bare 40 cm Men allikevel en svært lang vei å gå.
30 ICDP`s 8 temaer for godt samspill ICDP har utviklet: 3 dialoger og 8 tema for godt samspill som enkle handlingsredskap på veien mot en bedre praksis. Mot et mer bevisst og dermed bedre samspill mellom omsorgsgivere og barn. Disse temaene sammenfatter på en enkel måte de kvaliteter i samspill som en antar vil være avgjørende for barnets helhetlige utvikling. Marianne Fjetland 2013
31 ICDP- programmets 3 bruksmåter 1. Som tradisjonell foreldreveiledning i grupper 2. Som kollegaveiledning i virksomheter 3. Som grunnleggende arbeidsmetode i virksomheter Marianne Fjetland 2013
32 Kort innføring i prinsippene i ICDP- programmet: Marianne Fjetland 2013
33 Fem hovedkomponenter i ICDP programmet International Child Development Programmes 1) Oppfatningen av barnet 2) 8 tema for godt samspill 3) 7 prinsipp for sensitivisering av omsorgsgivere Barn Omsorgsgiver Veileder 4. Prinsippene for implementering 5. Praktisk opplegg (agendaer) for gjennomføring opplegg for spesielle målgrupper Marianne Fjetland 2013
34 Omsorgsgiver Omsorgsgiverbegrepet står sentralt i ICDPprogrammet Begrepet innbefatter de personene som har nær og daglig omsorg for barn Foreldre er barnets nærmeste omsorgsgivere Andre viktige omsorgsgivere for barn er førskolepedagoger, pedagoger i skole, personale på SFO, helsesøstre m. m Marianne Fjetland 2013
35 1. Omsorgsgivers oppfatningen av barnet nøkkelen til god omsorg Forutsetning for god omsorg å se barnet som person og medmenneske med følelser, tanker og intensjoner Empatisk identifikasjon Side 35 Fagteam Stavanger / Marianne Fjetland 2013
36 Tre dialoger og 8 tema for godt samspill Den emosjonelt ekspressive dialog Den menings skapende og utvidende dialog Den regulerende dialog Vise kjærlige følelser Justere seg til barnet Intim dialog Gi anerkjennelse Fokusere felles Gi mening Utvide med forklaringer Planlegge, forutse Steg for steg Positiv grensesetting Marianne Fjetland 2013
37 Marianne Fjetland 2013
38 Den emosjonelt ekspressive dialog Det er den emosjonelt nære, gledesfylte og kjærlige dialog mellom barn og omsorgsgiver (bildene viser ulike måte å vise nær omsorg på) Der omsorgsgiver justerer seg til barnet Gir bekreftelse og anerkjennelse og viser at det er glad i barnet Side 38 Marianne Fjetland 2013
39 Den meningsskapende og utvidende dialog Denne dialogen hjelper barnet å fokusere sin oppmerksomhet Gir navn på ting og viser hvordan ting fungerer Utvider og gir forklaringer,forteller historier Side 39 Marianne Fjetland 2013
40 Den regulerende dialog Denne dialogen hjelper barnet å utvikle selvkontroll Planlegge steg-for-steg og forutse konsekvensene av sine handlinger Positiv grensesetting med forklaring Side 40 Marianne Fjetland 2013
41 Ja, vil mange kanskje si: Dette gjør vi jo hele tiden når vi er sammen med barn Det er kanskje ikke så mye nytt her, men det er likevel nøkkelen til all god omsorg Det er ting satt i system Tenkt som en påminnelse og et utgangspunkt for å aktivere de erfaringer som de fleste foreldre allerede har, men som kan komme i bakgrunnen i livets stress. Marianne Fjetland 2013
42 I gode og mindre gode dager Hun er et faktum 24 timer i døgnet. Krever mat og kontakt og vennlighet, bleieskift og sterke bein som går kilometervis i trang stue med skrikerbarn på armen, påmagen og i vogna. Barnet på bleiepakka har rosenhud, nystrøken skjorte på med blondekant og holdes av to velpleide, myke morshender. Ungen min har nuppehud, gulpestriper på skjorta og lysegul rennende bæsjebukse. Mora på bildet smører inn den riktigste kremen i bløt og vakker barnerumpe, velfrisert og delikat i småblomstret kjole. Jeg er trøtt og svett, har vondt i ryggen og melkeskvetter på blå bomullsgenser. Liv Holmen Marianne Fjetland 2013
43 Ulik kultur bakgrunnulikoppdrager praksis?
44 Møter mellom mennesker Det er mennesker som møtes og ikke kulturer (Dahl 2000) Folk er forskjellige men like som mennesker (Dahl 2000) Marianne Fjetland 2013
45 Kultur som koder i bakhodet (Dahl 2000) Vi har alle våre koder i bakhodet som gjør at vi handler og reagerer slik som vi gjør. Marianne Fjetland 2013
46 Kulturforskjeller blir da Mer og mindre systematisk forskjellig med hensyn til hva mennesker har lært Hva og hvor mye som har blitt overført oss fra tidligere generasjoner Hvor vi står i spenningsfeltet mellom fortid og fremtid Hvor vi står i feltet mellom individualitet og gruppefellesskap Hvor vi står i forhold til det moderne og tradisjonelle samfunn Marianne Fjetland 2013
47 Kulturforskjeller Viktig å være klar over at kulturforskjeller ikke nødvendigvis er forbundet med etniske forskjeller I Norge kan det også være dype kulturforskjeller mellom: Sosial klasse Kjønnsnivå Religiøs tilhørighet Geografisk nivå, nord/sør Marianne Fjetland 2013
48 Påstand Etter mange års arbeide med ICDP programmet Og veiledning gitt til både til etnisk norske foreldre og foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk; blir jeg bare mer og mer overbevist om at det ikke finnes to mennesker med helt lik kultur kulturbakgrunn. Jeg våger meg på påstanden om at vi alle har mer og mindre ulik kulturbakgrunn som preger vår væremåte og videre vår oppdragertradisjon Desto større sprik mellom egne erfaringer og egen oppvekst, og den oppdragertradisjon en møter i et nytt oppvekstmiljø, desto større utfordringer fører det til
49 Forskning Det er gjort en mengde forskning omkring foreldres oppfatning av sine barn Denne viser stor variasjon både mellom foreldre og mellom forskjellige sosiale og kulturelle grupper når det gjelder oppfatningen av det ideelle barn, mål for barneoppdragelsen og hvordan barneoppdragelse bær gjennomføres (Goodnow 1990, Harkness 1992, Kagiticibasi 1996, Hwang Lamb og Sigel 1996, Hoffman 1998, og Greenfield og Cooking 1994.)
50 Bildet av barn varierer Vi bærer ubevisst med oss oppfatninger av: Hvordan det «ideelle» barn bør være Hvordan vi ønsker at vårt barn skal bli Hvilke egenskaper barnet bør ha Hvordan god barneoppdragelse bør gjennomføres
51 Summespørsmål: Hvordan ønsker du å oppdra barnet ditt? Hvilke egenskaper vil du like å se hos barnet? Hvilke egenskaper vil du at barnet ikke skal ha?
52 Synet på barnet Hvordan barnet oppfattes av sine omsorgsgivere- Påvirker i tillegg den omsorgen omsorgsgiveren gir barnet
53 Liten gut fortel Jan Magnus Bruheim Eg fekk det ordet eg var tverr, og lei og vrang og sky og skjerr. Eg ikkje anna høyra fekk, Og sturen var en kor eg gjekk. Visst er eg vrang og vond og sur, men eg må vera slik dei trur.
54 Så hende det ein vakker dag, at alle ting fekk et anna lag. Igjennom veggen høyrde eg at nokon tala godt om meg Eg ville ikkje lyde på, men stilte meg så lett på tå- Og høyrde før eg smeit meg ut: Han er så grei og gild ein gut
55 Eg kvakk litt til men vart så glad, da eg fekk høyre kva dei sa. Eg gøymde meg og stod og gret, men alt ikring vart ljost og let. Og midt i gråten tenkte eg, at når dei trur så godt om meg, Då skal eg jammen visa dei at eg kan vera god og grei. Dei godord gjorde gjorde dagen bjart. Ådu kor hjartevarm eg vart! Marianne Fjetland 2009
56 Karsten Hundeide Studier av kulturelle forskjeller og likheter i forhold til omsorg for barn Hundeide tar for seg en del områder hvor det er funnet kulturelle forskjeller i omsorgs- og samspillspraksis. Han har i tillegg til egneg undersøkelser benyttet seg av andre forskere; LeVine(1988), Ochs etnografi(ochs og Shieffelin 1987), Greenfield(1994) og Kagiticibacis(1996) og særlig Barbara Rogoffs(2003) forskning og teoretisering. Marianne Fjetland 2013
57 Hundeides undesøkelse Han sammenliknet indonesiske slummødres og norske middelklassemødres oppfatninger av barneoppdragelse Kan du fortelle meg hva som er det aller viktigste foreldre må huske på når de skal oppdra sine barn? Marianne Fjetland 2013
58 Svar på Hundeides undesøkelse Indonesiske svar: Lære dem(barna) respekt og lydighet overfor foreldrene Lære dem høflighet og god oppførsel forskjell på rett og galt Lære barna å arbeide Gi barna opplæring/utdanning Marianne Fjetland 2013
59 Svar på Hundeides undesøkelse Norske svar:.. at foreldrene må respektere barna og forstå at de bare er barn vise åpenhet og ærlighet overfor barn lytte til barnas signaler og justere seg deretter lære dem selvstendighet Marianne Fjetland 2013
60 Hvordan skal en oppdra barn best mulig? Mor i Kina: «En må være streng, ikke skjemme bort barnet» Mor i Norge: «Barn trenger kjærlighet og foreldre må respektere barnets egenart og følelser..»
61 Hvordan vil du at barnet ditt skal bli når det vokser opp? Mor i Indonesia: «Jeg vil at det skal bli lydig og ha respekt for sine foreldre» Mor i USA: «Jeg vil at barnet mitt skal bli selvstendig, stå på egne ben og at det skal kunne hevde seg blant andre»
62 Generelle kulturelle oppfatninger av barn Har variert både historisk og mellom samfunn (Le Vine Rogoff 2003) I det tradisjonelle samfunn: Der Jordbruk er dominerende aktivitet Klanen sentral Der framheves egenskaper som: lydighet, respekt arbeidsomhet, lojalitet overfor familie og slekt Barn har en økonomisk funksjon i å være viktig arbeidskraft Barn utgjør trygghet for foreldrene i alderdommen
63 Afrikansk ordspråk «Ta vare på alle barn Selv om de ikke er dine egne, for i fremtiden vil de ta vare på deg.»
64 Kulturelt syn på barn forts. I det tradisjonelle samfunn: Kollektivet-felleskapet står sterkt Viktigere enn den enkeltes selvhevdelse Synet på barnet blir da at det bør være et sosialt ansvarlig vesen «umuntu umuntu ngantu» «En person er bare en person med andre mennesker» Nsamenang 2004
65 I det moderne konkurranse orienterte samfunn Omsorgsfunksjoner som tidligere tilhørte familien nå mer og mer overtatt av det offentlige-stat og kommune Det legges vekt på: Selvstendighet Selvhevdelse Være seg selv Realisere seg selv Individualitet og individuelle rettigheter Hver mann sin egen lykkes smed
66 Den som snakker intelligent snakker lite Amerikansk samfunn-legger stor vekt på verbale evner: Barn skal utmerke seg ved å snakke høyt hevde sine meninger for eksempel i klassen Indianer og inuittsamfunn- er taushet, beskjedenhet og selvbeherskelse gull
67 Viktig å være klar over ulike oppdrager tradisjoner I kollisjon mellom moderne og tradisjonelle verdier Kan barn som avviker fra majoritetsnormene bli vurdert som sviktende og noen ganger tilbakestående Viktig åvære klar over disse forskjeller fordi vi lever i et mer og mer multikulturelt samfunn der en ikke kan gå ut fra at alle borgere har samme universelle oppfatning av hva som er målet for barns oppdragelse og omsorg
68 Også barneoppdragelse varierer Ulik foreldrerolle Når målene for barneoppdragelse varierer vil metodene og barneoppdragelsen i praksis varierer Foreldre med tradisjonelle verdier har forskjellige roller og praksiser som står i sterk konflikt med moderne verdier som likestilling mellom kjønnene og lik fordeling av oppgaver der begge ofte arbeider også utenfor hjemmet Hos foreldre med tradisjonelle verdier har mor og far har ofte svært avgrensede roller i barneoppdragelsen
69 Forskjeller i barneoppdragelse Moderne industriell Tradisjonell kollektiv 18 år 18 år 0 år 0 år Marianne Fjetland 2013
70 Hva synes omsorgsgivere med innvandrer bakgrunn at er vanskelig når de skal oppdra barn i Norge «Barna blir ulydige» frihet og rettigheter-lydighet og respekt Vanskelig å akseptere at gutter og jenter oppdras likt og har de samme rettigheter og likeverd. Særlig vanskelig når barna kommer i puberteten Vanskelig å lære språk-misforståelser-mindreverdighet og isolasjon Foreldre og deres verdier- blir nedvurdert av barnabarna lærer språk raskere og er bedre informert om det norske samfunn-kan føre til at barn truer foreldre for å få det som de vil
71 Hva synes omsorgsgivere med innvandrer bakgrunn at er vanskelig når de skal oppdra barn i Norge forts. Tap av status og respekt i forhold til tidligere liv i hjemlandet. Må ta jobber som ligger under deres standarder, kompetanse og verdighet Savnet av storfamilien-her står de alene og må klare oppdragelsen selv I hjemlandet grep klanen inn om noe går galt i forhold til barna-her griper myndigheter og barnevern inn Savn,isolasjon hjemlengsel - savner religiøse høytider og fester. Mat og luktene hjemmefra Savner solen og varmen, det kalde klimaet begrenser muligheten til å tilbringe tid ute og treffe andre mennesker
72 Hundeides undersøkelser Hundeide har tatt for seg en del områder hvor det er funnet kulturelle forskjeller i omsorgs- og samspillspraksis. Han har blant annet benyttet seg av andre forskeres, forskning og teoretisering. LeVine(1988), Ochs etnografi(ochs og Shieffelin 1987), Greenfield(1994) og Kagiticibacis(1996) og særlig Barbara Rogoffs(2003) Hovedpunktene er sammenfattet i tabellen nedenfor: Marianne Fjetland 2013
73 Marianne Fjetland 2013
74 Moderne individualistiske-tradisjonelle kollektivistiske omsorgsverdier Dette er typiske omsorgs ulikheter som beskrives i litteraturen (se også Hundeide 2003,Johannessen 2007) En skal være oppmerksom på at de fleste land faller mellom 2 poler En skal også være klar over at dette ikke er statiske forskjeller men graden av den ene eller andre endrer seg hele tiden
75 Stort spenn rundt oppdragerverdier innad i samme land Mange land har et stort spenn mellom oppdrager tradisjoner i de store moderne industrialiserte byene og det tradisjonelle kollektivistiske livet på landsbygda Dette gjelder og i Norge. Tilbake i tid, et par generasjoner hadde en i Norge langt mer framtredende tradisjonelle kollektivistiske praksiser. (Thuen 2008) Slike praksiser kan fortsatt være gjeldende i forskjellige deler av Norge
76 Ulike meninger / ulik forståelse Behøver ikke være negativt men kan derimot åpne for ny forståelse Den andres annerledes het er en utfordring, en verdi det gjelder å hegne om, den skal ikke være en hindring. Fokus må være at mangfold og tilstedeværelse av forskjell er en berikelse Marianne Fjetland 2013
77 Felles erfaringsområde Felles erfaringsområde kan utvides ved læring A B Marianne Fjetland 2013
78 Hva er felles omsorgsverdier på tvers av kulturforskjeller? At barn ses på som medmennesker- som personer med samme behov som andre mennesker -behov for mat, klær, hus/hjem, behandling ved sykdom, behov for kjærlighet og omsorg At kjærlighet og tilknytning mellom foreldre/ omsorgsgivere og barna er viktig uansett kultur At barn trenger veiledning og støtte for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter og for å bli deltakere i samfunnet- i hjem og skole-barns utvikling er en assistert prosess som forutsetter engasjerte voksne som veileder på veien
79 Hva er felles omsorgsverdier på tvers av kulturforskjeller? Forts. At barn trenger grenser og regulering for å kunne tilpasse seg samfunnet og samfunnets moral Identitet. Barn trenger å utvikle forståelse for hvem de er og hvor de tilhører-særlig viktig tema i forbindelse med tilpasning til nye omgivelser- særlig sentralt i ungdomsalder (Brooker& Woodhead 2008)
80 ICDP`s tre dialoger og 8 tema for godt samspill Den emosjonelt ekspressive dialog Den menings skapende og utvidende dialog Den regulerende dialog Vise kjærlige følelser Justere seg til barnet Intim dialog Gi anerkjennelse Fokusere felles Gi mening Utvide med forklaringer Planlegge, forutse Steg for steg Positiv grensesetting Marianne Fjetland 2013
81 Problematiske temaer i forbindelse med kulturforskjeller Fysisk avstraffelse av barn Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse
82 Fysisk avstraffelse Denne formen for avstraffelse var tidligere en vanlig straffe metode også i Norge.(Thuen 2008) I Norge der dette nå forbudt, også den mildere formen «klaps». Denne formen for avstraffelse er også i strid med FNs barnevernkonvensjon ledd 19. Til tross for dette er dette en meget utbredt praksis som fortsatt er tillatt i hjem og skole i mange land (Pinheiro 2006)
83 Problematiske temaer i forbindelse med kulturforskjeller Ikke alle kulturelle praksiser er nødvendigvis av det gode, særlig ikke når den flyttes til en annen kultur I Tanzania fant undersøkelser at fysisk avstraffelse var svært utbredt Avstraffelse ble delt inn i forskjellige kategorier alt etter alvorlighetsgrad: 1.) «Å slå barnet med kjærlighet»-kjærlig atmosfære-markere og kontrollere hva som er galt 2.) «Slå barnet som en slange» atmosfære av aggresjon og barnet blir slått hardt «Ydmykende slag», foran andre, ble i tillegg ofte brukt i skolen
84 Forskning omkring virkningene av fysisk avstraffelse Meta analyse av over 88 studier av psykologen Elisabeth Thompsen Gershoff 2002: 2 funn skilte seg ut: 1. Fysisk avstraffelse av barn effektiv måte å få barna til å adlyde umiddelbart 2.Skapte i tillegg mer aggresjon hos barn og volden hadde en tendens til å øke. «Vold avler vold» Jo hardere barnet blir slått, desto mer sannsynlig er det at barnet vil bli mer aggressivt og siden utvikle mentale helseproblemer
85 Hvordan ta opp tema fysisk avstraffelse med foreldre Bygge tillit til foreldrene Spørre foreldrene hvilken regulerings praksis som er vanlig i deres hjemland Forklare at ikke alt som har blitt gjort av tidligere generasjoner er nødvendigvis bra Vi har et valg til å velge bort det vi ikke ønsker å ta med oss videre Viktig med informasjon om ny forskning på området, og at det er på bakgrunn av nyere kunnskap om at fysisk avstraffelse er skadelig for barn, vi i Norge har en lov mot denne typen avstraffelse Viktig å gi kunnskap om alternative reguleringsmetoder
86 Psykisk avstraffelse Kanskje like alvorlig som fysisk avstraffelse (Thompson og Kapland 1996) I tillegg mindre synlig og vanskeligere å identifisere og forske på. Også denne brudd på FNs barnekonvensjon Skremsler om monstre og spøkelser Trusler om fysiske overgrep Tilbaketrekking av kjærlighet Tap av det en har kjært Skapet angst hos barnet berører den dypeste tilknytningskjærlighet og følelse av trygghet Har over tid svært negativ effekt på barnets psykologiske utvikling (Bowlby 1999)
87 Som profesjonelle omsorgsgiver må vi i møter med mennesker med ulik kulturbakgrunn ta i bruk mellommenneskelig kompetanse sammen med flerkulturellkompetanse for å løse utfordringer slik type kompetanse gjør at vi blir tryggere i våre avgjørelser Vi våger å være tydelige i møte med andre, og våger å stå på de beslutninger som er nødvendige i ulike sammenhenger Uten å være redde for å bli oppfattet som rasister
88 Summeoppgave Hva legger du i begrepet flerkulturell kompetanse? Hvordan vil du si at din kompetanse i forhold til flerkulturell forståelse er? Er du denne forståelse bevisst i møte med mennesker?
89 Empatisk identifikasjon Empatisk identifikasjon blir et nøkkelord Vi må møte hverandre med genuin interesse for hverandre og hverandres ståsted Dersom man ikke klarer å leve seg inn i den andres kultur vil kommunikasjonen ha et dårlig utgangspunkt. Marianne Fjetland 2013
90 Åpent sinn? Møter jeg andre mennesker med et åpent, nysgjerrig og interessert sinn? Eller blokkere følelsene / holdninger mine for åkunne empatisk identifisere meg med vedkommende? For så videre å kunne skape en tillitsfull allianse som basis for videre veiledning og kontakt? Viktig å la den andre definere seg selv før jeg definerer ham/henne! Marianne Fjetland 2013
91 Kunnskap Det blir svært viktig å inneha kunnskap om kultur og de prosesser som trer i kraft når mennesker med ulik kulturbakgrunn møtes
92 Flerkulturell kunnskap Erfaring viser at innsikt i språk, i verbale og non verbale tegn ikke er nok Heller ikke innsikt i de ulike lands «kulturer» det være seg tradisjoner, mat Jo mer vi kommuniserer desto mer vil vi forså at vi trenger å vite noe mer om kommunikasjonens kontekst Marianne Fjetland 2013
93 Referanserammer / kulturelle faktorer er viktige Kjennskap til et utvalg av komponenter av disse faktorene er viktig for å kunne samhandle: Verdensbildet (religion, verdier, normer,tid m.m) Sosiale faktorer (status, familie,alder,kjønnsroller, jobb m.m) Individuelle faktorer ( erfaring, tenkemåte, beslutningsmåter,følelser,m.m.) Viktig å danne seg et bilde av hvor brukeren befinner seg i forhold til disse komponentene. Marianne Fjetland 2013
94 Migrasjonskunnskap Viktig å vite noe om hvor foreldrene er i migrasjonsfasene Er de i det hele tatt i stand til å ta til seg ny informasjon? Eller har de nok med å orientere seg i et nytt land?
95 U-kurven Marianne Fjetland 2013
96 U-kurven 1. Turistfasen-alt oppleves som nytt og spennende 2. Sjokkfasen-det går oppfor en at en er nødt til å leve i det nye systemet på dets kulturs premisser 3. Reaksjons- og bearbeidingsfasen-begynner åmestre språket, bli kjent med noe lokale, kunne spøke - på vei opp av den mørkeste dalen 4. Nyarbeidingsfasen-Har tatt konsekvensen av flyttingen og prøver å gjøre det beste ut av det Marianne Fjetland 2013
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre
DetaljerSTYRKET BARNEHAGETILBUD
STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer
DetaljerProgram for foreldreveiledning
Program for foreldreveiledning INFORMASJONSBROSJYRE Q-1096 Ved å styrke samspillet mellom Nyere forskning viser at foreldre og barn kan en barnets samspill med sine forebygge utvikling av nærmeste omsorgsgivere
DetaljerICDP Program for foreldreveiledning
Program for foreldreveiledning ICDP International Child Development Programme Hvordan kan vi ved hjelp av ICDP programmet styrke integreringen av flyktninger og innvandrere? v/selwa E. Shamoun Innhold
DetaljerTrygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.
Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. april 2016 UTFORDRINGER I FORELDREROLLEN FORELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN
DetaljerInternational child Development
I N T E R N AT I O N A L C H I L D D E V E L O P M E N T P R O G R A M M E - ICDP International child Development V E I L E D E R O P P L Æ R I N G 1. S A M L I N G programme - ICDP Bufdir Barne-, ungdoms-
DetaljerKonferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!
Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016 Støtte til asylsøkere og flyktninger i foreldrerollen gjennom bruk av International Child Development Programme (ICDP) l TEMA: Hva er ICDP? Bruk av ICDP i arbeid
DetaljerProgram for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre
Program for foreldreveiledning - ICDP ICDP Informasjonsbrosjyre Forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgsgivere er avgjørende for dets utvikling. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne
DetaljerKOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS».
KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». Liten gutt fortel Eg fekk det ordet eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr Eg ikkje anna høyra fekk, og
DetaljerTrygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP)
Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Ålesund, 15. november 2017 Grete Flakk, seniorrådgiver Utfordringer i foreldrerollen foreldre med innvandrerbakgrunn
DetaljerProgram for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre
Program for foreldreveiledning Informasjonsbrosjyre Nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgs givere er avgjørende for dets utvikling. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerICDP - erfaringer med minoritetsversjonen i Trondheim kommune
Foto: Carl Erik Eriksson Anette Syvertsen-Wiig - ICDP koordinator ICDP - erfaringer med minoritetsversjonen i Trondheim kommune Bilde hentet fra icdp.no International Child Development Programme Program
DetaljerForeldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP
Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP Bufdir, 19. februar 2016 l Hva er International Child Development Programme - ICDP? Enkelt, samfunnsorientert program Helsefremmende / primærforebyggende
DetaljerLokalt kompetanseprogram mot mobbing
Lokalt kompetanseprogram mot mobbing Onsdag 15.februar 2017 Erfaringsutveksling: Avdekking og intervensjon Rustne saker: Type I og type II skoler Reflekterende team: Mobbing uten mobbere? Habilitet Erfaringsutveksling
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
Detaljer8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerVeiledning til foreldre
International Child Development Programme, ICDP: Dialog med og mellom foreldre med en flyktning bakgrunn Chiku Ali, spesialkonsulent, RVTS Vest ahmed.chiku.mkalu@helse-bergen.no Hiam Al-falah, tverrfaglig
DetaljerTILPASNING OG UTPRØVING AV INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME (ICDP) TIL BRUK I ASYLMOTTAK
TILPASNING OG UTPRØVING AV INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME (ICDP) TIL BRUK I ASYLMOTTAK Prosjektperiode 2015 2016 v/ seniorrådgiver Grete Flakk, Bufdir Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerOPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE
OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE Denne gjennomføringsplanen for Tromsø kommune omfatter fagledere i barnehager,
DetaljerAktivitetsplan våren 2018
Aktivitetsplan våren 2018 Gausel Sfo Liten gut fortel. Eg fekk det ordet eg var tverr Og lei og vrang og sky og skjerr. Eg ikkje anna høyra fekk, Og sturen var eg kvar eg gjekk. Visst er eg vrang og vond
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerÅtte temaer for godt samspill Q-0923
Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Foreldreveiledning Symbolet for foreldreveiledningen er stilisert etter en gammel helleristning fra boken «Helleristningene i Alta» av Knut Helskog. Program for foreldreveiledning
Detaljer8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00114 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13 18 år program for foreldrerettleiing Dette heftet inngår i en serie av materiell
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerOPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2015 OG VÅR 2016 TROMSØ KOMMUNE
OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2015 OG VÅR 2016 TROMSØ KOMMUNE Denne gjennomføringsplanen for Tromsø kommune omfatter fagledere i barnehager,
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLikestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter
Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerNy rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT
Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige
DetaljerHvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1
Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerTelemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»
Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
DetaljerØke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.
PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerOPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerFamiliers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d
Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d Plan Bakgrunn Frykt for barnevernet Mangelposisjonen foreldres aktørskap Kompetanse i barnevernet Hva vet vi? Overrepresentasjon Profesjonelles
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSkrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011
Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerÅtte temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME BOKMÅL Åtte temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne Hvordan ser du barnet ditt? Foto: Tine Poppe Lars Pettersen/Tinagent Glenn
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerIdealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen
Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerProgresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerHva skjer på Borgen september-november 2015
Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
Detaljer